Tysvær kommune

MULIGHETSSTUDIE GARHAUG, GRINDE OG AKSDAL ØST

Dato: 04.11.2019 Versjon: 03

www.asplanviak.no

Dokumentinformasjon

Oppdragsgiver: Tysvær kommune Tittel på rapport: Mulighetsstudie for Garhaug, Grinde og Aksdal øst Oppdragsnavn: Mulighetsstudie for Garhaug, Grinde og Aksdal Øst Oppdragsnummer: 616550-15 Utarbeidet av: Siri J. Sæverud, Bergljot Anda Oppdragsleder: Bergljot Anda Tilgjengelighet: Åpen

Sammendrag

Mulighetsstudien for området Aksdal øst – Grinde – Garhaug vurderer framtidig arealbruk og overordnet infrastruktur som grunnlag for lokalisering av ny barneskole og framtidig utvikling av idrettsanlegget på Grinde. Hensikten er å finne egnete arealer for lokalisering av ny barneskole med mulighet for utvidelse til 4-parallellers barneskole.

Tre alternativer til arealscenarier er vurdert opp mot kriterier og mål i kommuneplanen og regional plan for Haugalandet. Alternativ 1 er kommuneplanens arealdel, alternativ 2 er utviklingsakse Aksdal øst-Garhaug (tett utvikling) og alternativ 3 er utviklingsakse Førland (spredt utvikling).

Det er vurdert fem alternative lokaliseringer til skoletomt i tillegg til eksisterende plassering. Alternativene er S0 dagens skoletomt, S1 Aksdal, S2 Urasvingen, S3 Grinde sør, S4 Garhaug sør/Longhaugen og S5 Grinde øst (felt B28 i kommuneplanen). Lokaliseringene er vurdert opp mot kriterier og mål i kommuneplanen og Regionalplan for Haugalandet.

En ny vegforbindelse over Fuglavatnet i alternativ 2 - Utviklingsakse Aksdal øst er etter en grov vurdering kostnadsberegnet til 40-50 millioner kr. Gang- og sykkelforbindelse i samme trasé uten kjøreveg vil ligge på ca. 20-25 millioner kr. En ny vegforbindelse i alternativ 3 - Utviklingsakse Førland er etter en grov vurdering kostnadsberegnet til ca. 35 millioner kr.

Synergieffekter av endret arealbruk og lokalisering av ny skole er vurdert. De største synergiene av endret arealbruk og nye vegforbindelser kommer som følge av nye vegforbindelser i alternativ 2 med utviklingsakse Aksdal øst - Garhaug og alternativ 3 med utviklingsakse Førland. Nye vegforbindelser påvirker hvilke arealer som får økt utviklingspress, og nye vegforbindelser kan svekke eller styrke Aksdal som sentrum. Lokalisering av skole vil ha betydning for hvilke arealer som blir mer attraktive, særlig for barnefamilier. Lokalisering av skole andre steder enn på Grinde vil svekke bygda og fjerner muligheten for sambruk med idrettsanlegget. Lokalisering av skole i Aksdal kan bidra til økt funksjonsblanding og endret alderssammensetning i Aksdal sentrum og økt byliv sammen med sambruk/flerbruk av arealer.

Både alternativ 1 – Kommuneplan og alternativ 2 - Utviklingsakse Aksdal øst - Garhaug – tett utvikling er i tråd med de fleste målene. Alternativ 2 oppnår mest kompakt arealutvikling og bedre muligheter for miljøvennlige reiser og bygger dermed opp om Aksdal som kommunesenter og Grinde som bygd. Siden alternativ 2 vil føre til vesentlig avgang av jordbruksareal, stort investeringsbehov og store økonomiske forpliktelser for Tysvær kommune, vurderes dette alternativet som lite realistisk og gjennomførbart, og anbefales derfor ikke videreført. Alternativ 3 – spredt utvikling vil føre til en bilbasert utvikling og frarådes. Alternativ 1 – Kommuneplanen anbefales videreført, men høy måloppnåelse krever restriktiv prioritering av rekkefølge på utbyggingsområder.

Det anbefales at S0 dagens skoletomt, S1 Aksdal, S2 Urasvingen og S3 Grinde sør tas med i videre vurderinger. Disse er i tråd med målet om sentrumsutvikling og levende bygder med kompakt utbyggingsmønster. S4 frarådes ut fra lav måloppnåelse. S5 utgår pga. størrelse og plassering.

side 2 av 49

Forord

Asplan Viak har vært engasjert av Tysvær kommune for å utarbeide en mulighetsstudie av området Aksdal øst – Grinde – Garhaug. Temaer som vurderes er fremtidig arealbruk, overordnet infrastruktur, lokalisering av framtidig barneskole og idrettsanlegg.

Oppdragsgivers kontaktperson for oppdraget har vært John-Fredrik Rognsvaag.

Hos Asplan Viak har Bergljot Anda vært oppdragsleder for utredningen. Siri J. Sæverud og Monica Reinertsen har bidratt i arbeidet. Kristoffer Dørheim har vært fagansvarlig for veg og kostnader.

Stavanger, 04.11.2019

Bergljot Anda Monica Reinertsen Oppdragsleder Kvalitetssikrer

03 04.11.19 Endelig rapport SJS BA

02 11.10.19 Oppdatert rapport etter innspill fra a-møte 230919 SJS, BA

01 13.09.19 Nytt dokument BA, SJS, MR MR

VERSJON DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KS

side 3 av 49

Innhold

1. INNLEDNING .............................................................................................................. 4

1.1. Oppdraget ............................................................................................................................4

1.2. Dagens situasjon ..................................................................................................................4

2. AREALSCENARIER OG FRAMTIDIG INFRASTRUKTUR ................................................... 10

2.1. Mål .................................................................................................................................... 10

2.2. Kriterier ............................................................................................................................. 11

2.3. Framtidige arealscenarier og transporttilbud................................................................... 13

2.3.1. Alternativ 1 Kommuneplanens arealbruk ......................................................................... 13

2.3.2. Alternativ 2 Utviklingsakse Aksdal øst – Garhaug (tett utvikling)..................................... 14

2.3.3. Alternativ 3 Utviklingsakse Førland (spredt utvikling) ...................................................... 15

2.4. Kostnadsoverslag nye vegforbindelser ............................................................................. 16

2.4.1. Dimensjoneringsgrunnlag ................................................................................................. 16

2.4.2. Alternativ 1 – Urasvingen – Garhaug ................................................................................ 16

2.4.3. Alternativ 2 – Garhaug sør – Førland ................................................................................ 17

2.5. Vurdering - arealscenarier ................................................................................................ 18

2.5.1. Forutsetninger og rammer................................................................................................ 18

2.5.2. Forhold som gjelder alle arealscenariene ......................................................................... 20

2.5.3. Alternativ 1 Kommuneplanens arealbruk ......................................................................... 24

2.5.4. Alternativ 2 Utviklingsakse Aksdal øst – Garhaug «tett utvikling» ................................... 24

2.5.5. Alternativ 3 Utviklingsakse Førland «spredt utvikling» .................................................... 26

2.6. Oppsummering ................................................................................................................. 27

3. LOKALISERING AV NY BARNESKOLE FOR AKSDAL ØST, GRINDE, GARHAUG OG FØRLAND ......................................................................................................................... 28

3.1. Dimensjoneringskriterier .................................................................................................. 28

3.2. Mål og kriterier for lokalisering av barneskole ................................................................. 30

3.3. Vurdering – lokalisering av skole ...................................................................................... 32

3.3.1. S0 – Dagens skoletomt ...................................................................................................... 34

3.3.2. S1 - Aksdal ......................................................................................................................... 36

3.3.3. S2 - Urasvingen ................................................................................................................. 38

3.3.4. S3 – Grinde sør .................................................................................................................. 40

3.3.5. S4 – Garhaug sør/Longhaugen .......................................................................................... 42

3.4. Behov for utvidelse av Skjold ILs idrettsanlegg ut fra framtidig arealbruk ....................... 43

3.5. Oppsummering ................................................................................................................. 43

4. SYNERGIEFFEKTER AV ENDRET AREALBRUK OG LOKALISERING AV SKOLE .................. 46

4.1. Synergier av endret arealbruk og nye vegforbindelser .................................................... 46

4.1.1. Alternativ 1 – Kommuneplan ............................................................................................ 46

4.1.2. Alternativ 2 – Tett utvikling .............................................................................................. 46

4.1.3. Alternativ 3 – Spredt utvikling .......................................................................................... 46

4.2. Synergier av skolelokalisering ........................................................................................... 46

4.3. Gjennomføring av nye vegforbindelser ............................................................................ 47

5. ANBEFALING ............................................................................................................. 48

5.1. Framtidig arealbruk .......................................................................................................... 48

5.2. Lokalisering av skole ......................................................................................................... 48

side 4 av 49

1. INNLEDNING

1.1. Oppdraget

Tysvær kommune har bedt Asplan Viak utarbeide en mulighetsstudie av området Aksdal øst – Grinde – Garhaug for å vurdere framtidig arealbruk og overordnet infrastruktur som grunnlag for lokalisering av ny barneskole og framtidig utvikling av idrettsanlegget på Grinde. Hensikten er å finne egnete arealer for lokalisering av ny barneskole med mulighet for utvidelse til 4-parallellers barneskole. Vurderingene vil bli holdt på et overordnet nivå.

Mulighetsstudien vil være grunnlag for kommende rullering av kommuneplanen og skolebruksplanen.

1.2. Dagens situasjon

Tilgjengelighet

Aksdal er kommunesenteret i Tysvær kommune. Aksdal og Garhaug er en del av skolekretsen til Grinde barneskole. Fra Aksdal til Grinde barneskole er det ca. 2 km. Skjoldhallen og Skjold idrettslag holder til rett ved siden av Grinde barneskole. Klubbens nedslagsfelt er bygdene Aksdal, Grinde og Skjoldastraumen. Fra Aksdal til Garhaug er det ca. 3-4 km avhengig av hvor på Garhaug du skal. Frakkagjerd ungdomsskole ligger ca. 4 km fra Aksdal. Førland ligger ca. 5 km sør for Aksdal.

Figur 1-1. Oversiktskart.

side 5 av 49

Hele Aksdal sentrum ligger innenfor 10 minutters gangavstand fra valgt punkt i Figur 1-2. Det er derimot få andre målpunkt som nås med 10-20 minutters gange fra Aksdal sentrum. Grinde barneskole og Skjoldhallen er innenfor 30 minutters gange fra Aksdal. Grinde, Garhaug og Frakkagjerd er tilgjengelig innenfor 10-15 minutters sykkelavstand til Aksdal sentrum. Rekkevidden til Førland barneskole er ikke vist i Figur 1-3. Avstanden fra Aksdal til Førland barneskole er ca. 5 km som tilsvarer ca. 15-20 minutter med sykkel. For strekningene mellom Aksdal - Førland og Aksdal -Frakkagjerd er det ikke tilfredsstillende tilbud for gående og syklende.

Kollektivtilbudet langs E134 og E39 har relativt lav frekvens. Bussenes kjøretid fra Frakkagjerd til Aksdal er under 5 minutter, men de reisende må tilpasse seg at det er lang tid mellom bussene. Reisetidsmessig kommer derfor sykkel bedre ut enn buss når frekvensen er så lav på lokale reiser til/fra Aksdal.

Figur 1-2. Tilgjengelighet til fots i minutter.

side 6 av 49

Figur 1-3. Tilgjengelighet med sykkel i minutter.

En kan nå store deler av regionen innenfor 30 min kjøretid med bil fra/til Aksdal sentrum. På grunn av lav frekvens på kollektivtilbudet konkurrerer det dårlig mot bil for de aller fleste reiserelasjoner.

Dagens reisevaner

Transportbruken på Haugalandet og i Tysvær er dominert av bil, også på korte turer er bilen mest brukt. Tysvær har størst bilandel i regionen med 71 %, men den har gått noe ned sammenlignet med tall fra 2011 (RVU Haugalandet 2011/2017). Andelen på sykkel og til fots er lavere i Tysvær enn på Haugalandet samlet. I 2017 var det kun 1,7 % som syklet i Tysvær.

side 7 av 49

Figur 1-4. Hovedreisemåte blant befolkningen over 13 år i Tysvær kommune og Haugalandet samlet («totalt»), over sammenlignbare perioder i 2011 og 2017, mandag-lørdag, RVU Haugalandet 2017.

Andelen turer til fots på Haugalandet er desidert høyest for turer under 1 km (34 %). 20 % for turer mellom 1-2,9 km og 11 % for turer mellom 3-4,9 km. Sykkelandelen utgjør rundt 7 % for turer under 1 km, 9 % for turer mellom 1-2,9 km og 6 % av alle turer mellom 3-4,9 km. Over 5 km utgjør sykkel en marginal andel (kilde: RVU Haugalandet 2017). Andelen gående og syklende i Tysvær kommune er samlet 12 % og 20 % for Haugalandet samlet. Vi må derfor anta at andelen som går og sykler på korte turer i Tysvær kommune er lavere enn i fordelingen i Figur 1-5 som er for hele Haugalandet.

Det er dermed en høy andel bilreiser på korte reiser i Tysvær og stort potensial for å få flere til å gå og sykle på korte reiser.

Figur 1-5. Transportmiddelfordeling etter turlengde for hverdager på Haugalandet 2017.

Aksdal som sentrum og Grinde som levende bygd Tysvær kommune har 11 032 innbyggere (SSB, 01.01.2019). Innenfor skolekretsen til Grinde er det høyest befolkningstetthet i Aksdal og på Garhaug, se Figur 1-6.

side 8 av 49

Figur 1-6. Befolkningstetthet i skolekretsen til Grinde barneskole. Folk bor tettest i de oransje og røde områdene.

Aksdal er et regiondelssenter og kommunesenter og ivaretar kommunedekkende tilbud og funksjoner og er sentrum for handel i Tysvær kommune. Det er flere publikumsrettede funksjoner der, for eksempel bibliotek, kino, kulturhus, badeanlegg, tannlege, legesenter, kjøpesenter med mer. Aksdal har også en konsentrasjon av offentlige tjenester og administrasjon som sykehjem, kommune-administrasjonen, NAV, barnehage, barnevern, hjemmesykepleien med mer. Aksdal er knutepunkt for kollektivtransport med blant annet av- og påstigning på Kystbussen. Tysvær kommune ønsker å utvikle Aksdal sentrum med flere boliger, tjenester, handelstilbud og arbeidsplasser. Aksdal skal styrke sin attraktivitet som bosted, kommunesenter og regiondelsenter.

Grinde er i dag en levende bygd som er viktig for nærområdet. I Grinde er det idrettslaget Skjold og barneskolen Grinde som har en sentral rolle for lokalsamfunnet på Grinde, Garhaug og Aksdal. Andre funksjoner i Grinde er Tysvær Husflidslag og Stemnestaden leirsted. Stemnestaden leirsted er et populært sted for leirer, stevner, bryllup, selskap, kurs og konferanser. Det eies og drives av Normisjon Rogaland. Tysvær kommune ønsker å videreutvikle Grinde som en bygd.

Øvrige områder innenfor mulighetsstudien er offentlige formål, bolig- eller næringsområder.

side 9 av 49

Aksdal har en mer blandet boligtypologi enn Garhaug og Grinde. Garhaug og Grinde består i hovedsak av eneboliger. Meglere i Tysvær kommune erfarer at unge fortsatt ønsker enebolig og at det er vanskelig å omsette enebolig i rekke.

Figur 1-7. Boligtypologi innenfor skolekretsen til Grinde barneskole.

Skole Grinde skole er en barneskole med 221 elever fordelt på 7 trinn og 13 elevgrupper. Grinde er barneskole for Aksdal, Grinde og Garhaug. Skolen er sentralt lokalisert i forhold til boligenes tyngdepunkt i skolekretsen. I dag er det sambruk mellom Grinde barneskole og idrettsanlegget til Skjold IL/Skjoldhallen.

Førland er en egen skolekrets og har 82 elever i skoleåret 2019-2020.

Frakkagjerd ungdomsskole er den største og eneste rene ungdomsskolen i Tysvær kommune og dekker hele kommunen med unntak av Førland, Nedstrand og Tysværvåg der det finnes 1.-10. skole. Skoleåret 18/19 hadde Frakkagjerd ungdomsskole 13 klasser med totalt 330 elever.

side 10 av 49

2. AREALSCENARIER OG FRAMTIDIG INFRASTRUKTUR

2.1. Mål

Mål og strategier i Regionalplan for areal og transport på Haugalandet og kommuneplanen 2015-2027 Tysvær kommune er gått gjennom. Mål og strategier listet opp under vurderes som de mest sentrale for oppgaven med arealscenarier og lokalisering av ny barneskole.

Regional plan for areal og transport på Haugalandet

• Kompakt utbyggingsmønster med tettstedssentrene som tydelige tyngdepunkt. • Effektiv, enkel, forutsigbar og miljøvennlig transport. Gåing, sykling og kollektivtransport

utgjør hovedtyngden av korte reiser innenfor tettstedene. • Gode bo- og nærmiljøkvaliteter og god tilgjengelighet. • Strategi: Prioritering av boligbygging «innenfra og ut». Utvikle sammenhengende

infrastruktur med høy kvalitet for gange og sykkel i tettstedene.

Figur 2-1. I boligbyggingen prioriteres områder som bygger opp om sentrene, gir kort avstand til daglige behov, og godt grunnlag for gange og sykling.

Kommuneplanen 2015-2027 Tysvær kommune

• Tysvær skal ha sentrumsutvikling og levende bygder. • Utvikle Aksdal som regiondelssenter og kommunesenter. • Opprettholde eksisterende lokalsentra og bygdesentra på Førre, Grinde, Førland,

Skjoldastraumen og Hervik. • Legge til rette for å ta miljøvennlige valg slik at det i framtiden blir benyttet mindre energi og

ressurser til oppvarming og transport. • Legge til rette for god folkehelse og en aktiv livsstil. • Strategi: Bruk av rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler. Fortetting og utnytting av eksisterende

kapasitet på infrastruktur og kommunale tjenester.

side 11 av 49

2.2. Kriterier

AREALUTVIKLING

Tysvær kommune ønsker å satse på sentrumsutvikling i Aksdal sentrum og skape levende bygder ellers i kommunen. Det innebærer at Aksdal sentrum skal utvikles som et attraktivt sted å bosette seg, besøke og arbeide. Utviklingen skal bygge opp under Aksdal som kommune- og regiondelssenter med et bredt spekter av funksjoner som kan bidra til å skape økt byliv og et levende sentrum.

En attraktiv by og et levende bysentrum krever funksjonsblanding og nok folk (Erling Dokk Holm, 2017). Aksdal sentrum har store utbyggingsarealer som gir gode muligheter for å etablere flere funksjoner og flere folk. Det er viktig å vektlegge kvalitet, nærhet og tilgjengelighet i utformingen (Kilde: Distriktssenteret). Ved å bygge opp under en kompakt utbyggingsstrategi med utvikling «innenfra og ut», bygger man opp under nærhetsprinsippet.

Tysvær kommune har også som målsetting å opprettholde bosetting i alle deler av kommunen. Grinde er et bygdesenter og et viktig samlingssted for innbyggerne i Grinde, Garhaug og deler av Aksdal.

Lokalisering av ulike funksjoner i kommunen er en viktig strategisk beslutning som kan påvirke attraktiviteten til ulike steder. En ny plassering av barneskolen i Aksdal/Grinde/Garhaug er derfor en beslutning som må vurderes opp mot ønsket arealutvikling. Barneskole vil øke bostedsattraktiviteten for barnefamilier til arealene i nærheten av skolen.

Forhold som vurderes

• Bygger alternativet opp under

kompakt utbyggingsmønster

og en «innenfra og ut»

strategi?

• Bidrar alternativet til

sentrumsutvikling og økt

attraktivitet i Aksdal sentrum?

• Bidrar alternativet til å bygge

opp under en levende bygd i

Grinde?

INFRASTRUKTUR

Infrastruktur kan deles inn i teknisk og sosial infrastruktur. Her er teknisk infrastruktur avgrenset til tilbud for gående, syklende og kjørende. Sosial infrastruktur er avgrenset til skole, idrettsanlegg og andre offentlige funksjoner.

Forhold som vurderes

• Benyttes eksisterende teknisk

eller sosial infrastruktur?

• Behov for ny teknisk eller

sosial infrastruktur?

• Sambruk av infrastruktur?

TRANSPORT

Det er et mål at gåing, sykling og kollektivtransport utgjør hovedtyngden av korte reiser innenfor tettstedene. For at flere skal velge å gå og sykle må det etableres et tilbud som er trafikksikkert og trivelig. Det må oppleves som attraktivt og effektivt å benytte gang- og sykkeltilbudet. Gode forhold for gående gir også bedre forbindelser til kollektivtilbudet.

I regionalplanen beskrives et prinsipp for framtidig kollektivtransport hvor Aksdal er knyttet til forstadsruter mellom Åkrahamn-Haugesund-Aksdal. Flere bosatte rundt Aksdal gir et bedre kundegrunnlag for kollektivtilbud med mulighet for flere reisende og økt frekvens. Flere bosatte på Grinde/Garhaugområdet kan gi nok kundegrunnlag for en forlengelse av kollektivaksen mot Garhaug /Grinde.

Forhold som vurderes

• Bidrar ny infrastruktur til å

korte ned avstander for

gående og syklende?

• Bidrar alternativet til trygg,

sikker og attraktiv infrastruktur

for gående og syklende?

• Gir alternativet bedre

kundegrunnlag for

kollektivtilbudet («bynære

hovedakser»)?

side 12 av 49

GRØNNSTRUKTUR OG LANDBRUK

God tilgang til grønnstruktur og friluftsområder legger til rette for god folkehelse og en aktiv livsstil.

Regional plan for Haugalandet skal bidra til å ivareta landbruksområder og gi grunnlag for framtidsrettet landbruksproduksjon. Kjerneområder landbruk i regional plan skal vises som hensynssoner i kommuneplanen. Spredt utbygging i kjerneområdene til formål utenfor landbruksnæringen tillates ikke.

Forhold som vurderes

• Tilgang til grønnstruktur og

friluftsområder (kommuneplan

og reguleringsplaner).

• Forhold til

landbruk/kjerneområde

landbruk

GJENNOMFØRING

I utviklingen av arealer kan det ligge flere ulike typer begrensninger eller usikkerhet som gir en risiko for gjennomføring. Endret arealbruk kan for eksempel være utfordrende i forhold til landbruksområder og kan føre til innsigelser. Grunnforhold kan være dårlige. Det kan være behov for å avklare andre tiltak før et område kan tas i bruk, for eksempel båndlegging av arealer til E39. Kostnader kan også være en usikkerhet for gjennomføring.

Forhold som vurderes

• Endret arealbruk

• Innsigelse

• Grunnforhold

• Båndlegging, avklaring rundt

E39

• Risiko og kostnader

side 13 av 49

2.3. Framtidige arealscenarier og transporttilbud

Framtidig utvikling skjer i de første årene gjennom fortetting innenfor områder satt av til utbygging i gjeldende kommuneplan. Utviklingen skjer gjennom en kompakt utbygging med Aksdal sentrum som tyngdepunkt.

2.3.1. Alternativ 1 Kommuneplanens arealbruk Det legges ikke inn noen nye arealer. Dagens vegsystem ligger fast som transporttilbud, men eventuelt med ny E39 og tilkoblinger til denne.

Utviklingsetapper

1. Aksdal sentrum, Aksdal terrasse, og ubebygde areal på Grinde. Moderat utvikling av Garhaug/Longhaugen.

2. Urasvingen når båndleggingen opphører. 3. Longhaugen.

Figur 2-2. Langsiktige hovedgrep i kommuneplanens arealbruk.

side 14 av 49

2.3.2. Alternativ 2 Utviklingsakse Aksdal øst – Garhaug (tett utvikling) På lang sikt etableres ny forbindelse for gående, syklende og kjørende over Fuglavatnet for å knytte eksisterende utbyggingsarealer tettere på Aksdal sentrum og for å etablere ny vegadkomst til eksisterende og nye utbyggingsarealer på Longhaugen. Det legges inn nytt utbyggingsområde sør for idrettsanlegget på Grinde, og nye utbyggingsområder nord og sør for ny forbindelse over Fuglavatnet. Det forutsettes at nye utbyggingsområder erstatter eksisterende områder som ligger mer perifert (innenfor kommunen). Nye utbyggingsområder vil kunne ha høyere utnyttelse og dermed flere bosatte innenfor samme mengde utbyggingsareal som i gjeldende kommuneplan.

Utviklingsetapper

1. Aksdal sentrum, Aksdal terrasse, og ubebygde areal på Grinde. Moderat utvikling av Garhaug/Longhaugen.

2. Urasvingen og nytt utbyggingsområde sør for idrettsområde når båndleggingen opphører. 3. Bro og nye utbyggingsområder.

Figur 2-3. Langsiktige hovedgrep i alternativet 2 med tett utvikling.

side 15 av 49

2.3.3. Alternativ 3 Utviklingsakse Førland (spredt utvikling) På lang sikt etableres ny vegforbindelse mellom Garhaug og Førland, og det legges til rette for nye utbyggingsområder i kommuneplanen sør for Longhaugen. Nye utbyggingsområder vil ha lav utnyttelse. Det forutsettes ikke at disse utbyggingsområder vil erstatte godkjente områder i gjeldende kommuneplan.

Utviklingsetapper

1. Aksdal sentrum, Aksdal terrasse og ubebygde areal på Grinde. Moderat utvikling av Garhaug/Longhaugen.

2. Urasvingen når båndleggingen opphører. 3. Ny veg til Førland og nye utbyggingsområder sør for Longhaugen.

Figur 2-4. Langsiktige hovedgrep i alternativet 3 med spredt utvikling.

side 16 av 49

2.4. Kostnadsoverslag nye vegforbindelser

2.4.1. Dimensjoneringsgrunnlag Det er utført grove kostnadsoverslag for to nye vegforbindelser inkl. gang- og sykkelveg. Kostnadsoverslagene er basert på løpemeterpriser. Tverrsnittet som er lagt til grunn er vist i figuren under.

Figur 2-5: Tverrsnittet som ligger til grunn for kostnadsvurderingene.

I tillegg er det vurdert kostnaden med kun bro for gående og syklende for det ene alternativet.

2.4.2. Alternativ 1 – Urasvingen – Garhaug Her vurderes en forbindelse mellom E134 og Garhaug. Total lengde er om lag 750 m, hvorav ca. 150 m bro. Vegen vil ligge i krevende terreng. Det er lagt til rette for tilfredsstillende stigningsforhold for gående og syklende, noe som legger føringer for brolengden og -høyden. Forbindelsen vil knytte områdene øst for Fuglavatnet tettere sammen med Aksdal sentrum.

Det er forekomst av rødlistearter i Fuglavatnet og kulturminner (sefrakbygninger) i bebyggelsen øst for vatnet og nord for broa. Disse vil ikke komme i direkte konflikt med traséen.

Det er lagt til grunn en forutsetning for grunnforhold med fjell med tynt dekke over i kostnadsoverslaget.

Vegforbindelsen inkl. g/s-tilbud er stipulert til 40 - 50 mill.kr. Gang- og sykkelforbindelse i samme trasé uten kjøreveg vil ligge på om lag 20-25 mill. kr. Usikkerheten utgjør +/- 25 %. Tilkoblingen mellom Urasvingen og E134 inngår ikke i overslaget.

Figur 2-6: Vegforbindelse mellom E134 og Garhaug.

side 17 av 49

Figur 2-7: Tverrsnittet av vurdert vegforbindelse mellom E134 og Garhaug.

2.4.3. Alternativ 2 – Garhaug sør – Førland Her vurderes en forbindelse mellom Garhaug sør/Longhaug og Førland. Total lengde er om lag 2850 m, hvorav ca. 2200 m ny veg med g/s-tilbud og 650 m opprustning av Krabbatveitvegen. Forbindelsen vil knytte Førland tettere sammen med Garhaug, men påvirker ikke tilgjengeligheten til Aksdal sentrum.

Vegen vil ligge i småkupert terreng. Det er forekomst av rødlistearter i Fuglavatnet, sør for Kvithaugen og øst for Vassmyr og kulturminner ved Kvithaugen og sørøst for Fuglavatnet. Disse kommer ikke i direkte konflikt med traséen.

Det er forutsatt fjell med stedvis tynn morene over i overslaget.

Vegforbindelsen inkl. g/s-tilbud er stipulert til 35 mill.kr. Usikkerheten utgjør +/- 25 %.

Figur 2-8: Vegforbindelse mellom Garhaug og Førland.

side 18 av 49

2.5. Vurdering - arealscenarier

2.5.1. Forutsetninger og rammer For alle alternativene til arealscenarier er det flere felles forutsetninger som ligger til grunn. Kommuneplanen ligger til grunn for alle tre alternativene med tilhørende mål som beskrevet i kapittel 2.1. Utbygging innenfra og ut gjelder for alle tre arealscenariene. Her beskrives noen felles forutsetninger som prognoser og vekst, arealutvikling innenfra og ut, utbyggingsområder og eierforhold og båndlegging av arealer i kommuneplanen.

I vurderingene av alternativene er det ferdig utbygget situasjon som vurderes.

Prognoser og vekst I kommunens økonomiplan legges det til grunn en årlig befolkningsvekst på 1,6 % i Tysvær. De siste årene har det vært liten vekst i kommunen. I Aksdal var veksten negativ i 2014 og 2015, men har nå hatt en vekst på 1,5-1,8 % de siste tre årene.

Tabell 1. Befolkningsutvikling i Aksdal.

Norconsult har på vegne av kommunen utarbeidet prognoser som viser at kommunen vil få ca. 12.600 innbyggere i 2033 som tilsvarer ca. 1500 nye innbyggere. Prognosene er fra 2018.

Tabell 2. Befolkningsprognoser utarbeidet av Norconsult i 2018.

I perioden fra 2013-2017 er det ført opp 89 boliger i gjennomsnitt per år i Tysvær kommune. Boligbyggingsprogrammet legger til grunn at det skal bygges 90 boliger per år i kommunen frem til 2033. Dette potensialet tar utgangspunkt i godkjente reguleringsplaner. Det vil da være 1440 nye boliger i 2033 hvor 78 % (ca. 1120 boliger) skal bygges i aksen Grinde-Frakkagjerd-Førre (skolekretser). En befolkningsvekst på ca. 1500 nye innbyggere i kommunen og utbygging av 1440 nye boliger tilsvarer om lag 1 bosatt per ny bolig. I reisevaneundersøkelsen for Haugalandet 2017 er snittet 2,85 personer per husholdning. Det viser at det ikke er samsvar mellom befolkningsprognosen og boligbyggingsprogrammet.

Samtidig er det slik at boligbygging i seg selv ikke nødvendigvis gir vekst. Det bygges nye boliger i alle kommuner, men mange av disse har likevel nedgang i folketallet, blant annet som følge av et negativt fødselsoverskudd. De fleste som flytter inn i nye boliger er også gjerne allerede bosatte i kommunen. Aldersstrukturen i befolkningen har mye å si for boligbehov, sammen med inn- og

side 19 av 49

utflytting i en kommune. Deler av boligmassen går også ut av porteføljen og blir revet eller omgjort til ferieboliger etc.

I skolekretsen Grinde, planlegges det for 504 boliger (35 %) av boligbyggingen i kommunen frem til 2033. Det vil dermed ta lang tid å fortette innenfra og ut, og realisere nye utbyggingsområder. Bare i «Den italienske landsby» er det planlagt 265 boliger. 32 av boligene er lagt ut for salg.

I gjeldende kommuneplan er det store arealreserver. Med den veksten som er forutsatt i prognosene vil det ta lang tid, også ut over kommuneplanens tidsperspektiv, før arealene er utbygd.

Figur 2-9. Boligbyggingsprogrammet.

Boligbehov innenfor skolekretsen Grinde dersom befolkningsvekst på 0,5 % Per 01.01.2019 var det 2199 bosatte innenfor skolekretsen Grinde (SSB, 01.01.2019). Med en befolkningsvekst på 0,5 % hvert år, vil det i 2033 være 2370 bosatte i skolekretsen Grinde. Dette gir en befolkningsvekst på ca. 160 personer innenfor skolekretsen. Med 2,85 bosatte per husholdning (RVU Haugalandet 2017), vil behovet for antall nye boliger for nye innbyggere være i underkant av 60 boenheter for hele perioden. Behovet vil ligge mellom 60 og 160 boliger (1 bosatt per husholdning). I boligbyggingsprogrammet er det lagt inn 504 boliger i skolekretsen Grinde frem til 2033. Prognosesenteret har estimert et totalt boligbehov på Haugalandet de neste årene til å være ca. 400 boliger totalt. Da blir Tysvær sin andel liten.

Figur 2-10. Befolkningsprognose i skolekretsen Grinde dersom jevn befolkningsvekst på 0,5 % per år.

Arealutvikling innenfra og ut Fortetting innenfra sentrum og utover med kompakt utbyggingsmønster er en forutsetning for alle alternativene og er i tråd med målene i regionalplan og kommuneplan. Fortetting innenfor eksisterende tettsted skal skje før nye utbyggingsareal tas i bruk.

Utbygging innenfra og ut er i konkurranse med større utbyggingsområder utenfor tettstedet Aksdal og Grinde. Høy måloppnåelse krever restriktiv prioritering av utbyggingsområder. Alternativene utfordrer målet om utbygging innenfra og ut i ulik grad.

Ifølge Tysvær kommune skal det etableres en ny barneskole på mellomlang sikt. Når lokalisering av ny skole er avklart, bør utbyggingsfelt innenfor gangavstand til ny skoletomt prioriteres.

I dag er det en overvekt av eldre som er bosatt i Aksdal sentrum. Dersom kommunen ønsker å øke andelen barnefamilier i sentrum, kan et tiltak være å etablere en barneskole i sentrum. Kommunen ønsker også å legge til rette for et økt byliv i sentrum, hvor funksjonsblanding er nøkkelen. En barneskole kan bidra til denne funksjonsblandingen i sentrum og på denne måten bidra til økt byliv.

Befolkningsprognose for skolekretsen Grinde med 0,5 % vekst

01.jan 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033

Bosatte 2199 2210 2221 2232 2243 2255 2266 2277 2289 2300 2311 2323 2335 2346 2358

% 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 %

Årlig vekst 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 12 12 12 12 12

Sum 2210 2221 2232 2243 2255 2266 2277 2289 2300 2311 2323 2335 2346 2358 2370

side 20 av 49

Utbyggingsområder og eierforhold Kommunen er i en unik situasjon ved at de eier store arealer i Aksdal sentrum og på Garhaug. Som grunneier har kommunen stor mulighet til å styre utviklingen i ønsket retning. Det gir også rom for å løse kommunale behov i sentrum. Kommunen eier om lag 90 % av alle utbyggingsarealene i Aksdal sentrum. Her er det beregnet plass til ca. 1000 boliger. Kommunen eier 50 % av utbyggingsarealene på Longhaugen sør for Garhaug. Den private eiendomsutvikleren Berge Sag eier resten. Berge Sag eier også utbyggingsarealene i Urasvingen.

Båndlegging av arealer i kommuneplanen for omlegging av E39 Det pågår en prosess med å avklare ny trasé for E39 forbi Aksdal gjennom statlig plan. Forslag til planprogram ble sendt Samferdselsdepartementet i 2018 og vil bli lagt ut på høring. Tidspunktet er ikke avklart. Alternativet som Tysvær kommune er forelagt viser innslag til tunnel helt sør i Ura-svingen. I forbindelse med omleggingen av ny trasé for E39 er flere områder i kommuneplanen til Tysvær båndlagt (Figur 2-11). Aksdal terrasse er i områdeplan for Aksdal frigitt fra båndleggingen.

Det er behov for å avklare plassering av E39 og arealbruken i Urasvingen, tilkoblingspunkt til nye utbyggingsområder med bil og forbindelser for gående og syklende.

Figur 2-11. Aksdal terrasse, Urasvingen og område på Grinde sør for idrettsanlegget er i kommuneplanen til Tysvær båndlagt for ny E39. Aksdal terrasse har blitt frigitt.

2.5.2. Forhold som gjelder alle arealscenariene Uavhengig av arealscenario og framtidig lokalisering av skole, vil det være behov for ulike tiltak.

• Nye forbindelser og oppgradering av dagens tilbud for gående og syklende for å få et tryggere og bedre tilbud.

• Bedre tilgjengelighet til kollektivterminalen. • Ny infrastruktur i tilknytning til nye utbyggingsområder i kommuneplanen. • Ny barneskole på mellomlang sikt. Ved valgt lokalisering må det etableres ny vegadkomst og

forbindelser for gående og syklende.

side 21 av 49

Nye forbindelser og oppgradering av dagens tilbud for gående og syklende

Det må gjøres tiltak for å korte ned avstandene for gående og syklende. Følgende tiltak vurderes i

ulike arealscenarier:

• Ny forbindelse over Fuglavatnet. Dette gir ca. 1400 m kortere veg mellom valgt punkt på Garhaug og Aksdal.

• Ny forbindelse over Fuglavatnet sør for idrettsområdet på Grinde. Dette gir ca. 550 m kortere vei mellom valgt punkt på Garhaug og Aksdal.

• Ny forbindelse gjennom Aksdal terrasse. Dette korter ned avstanden mellom Garhaug/Grinde/Aksdal terrasse og Aksdal.

Figur 2-12. Forbindelser over Fuglavatnet som kan gi kortere avstand mellom Garhaug og Aksdal. En forbindelse gjennom Aksdal terrasse kan også gi kortere forbindelse. Forbindelsen over Fuglavatnet i sør mellom Aksdal og Garhaug (800 m) er bare aktuell i alternativ 2.

I kommuneplanen er det vist en framtidig turveitrasé langs Fuglavatnet og Urasvingen, se Figur 2-13. Denne bør opparbeides som en ny gangforbindelse mellom Urasvingen og idrettsanlegget på Grinde, og videre med en kobling til Aksdal sentrum uavhengig av framtidig lokalisering av skole.

side 22 av 49

Figur 2-13. Utsnitt fra gjeldende kommuneplan som viser framtidig turveitrasé langs Urasvingen og Fuglavatnet (rød stiplet strek).

Nye gangforbindelser til kollektivterminalen Kollektivterminalen blir et sentralt punkt i Aksdal sentrum som må sikre god tilgjengelighet til fra alle retninger. Det bør etableres en forbindelse fra kollektivterminalen i retning øst og nord mot Aksdalsvegen for å korte ned avstanden mot Grinde og Garhaug og for å gjøre kollektivterminalen mer tilgjengelig for boligene nordøst for kollektivterminalen.

Figur 2-14. Kollektivterminalen må sikres forbindelser for gående og syklende i alle retninger.

side 23 av 49

Trafikksikkerhet

Nye forbindelser, oppgradering av dagens tilbud for gående og syklende og tilrettelegging for henting

og levering med bil ved skole (drop-off sone) bidrar til bedre trafikksikkerhet for myke trafikanter.

Ved å gi et godt og trafikksikkert tilbud vil flere gående og syklende ta trygge valg i trafikken. Sikre

forbindelser til skole, som undergang/bro eller opphøyd gangfelt, må etableres.

Vegsystem Det må sikres adkomst til flere nye utbyggingsområder fra dagens vegnett. Mulige løsninger er beskrevet under.

Adkomst til Longhaugen og deler av Garhaug sør via Hestaberg krever utbedringer av dagens veg. Alternativt vurderes adkomst i deler av Hestaberg og videre på ny veg øst for dagens bebyggelse. Se Figur 2-15. Vegadkomst til Garhaug sør og Longhaugen er under utredning.

Det er forutsatt at adkomst til Aksdal terrasse vil være fra Skjoldkrysset. Per i dag vurderes adkomst til Urasvingen via Skjoldkrysset og så i bro over E134 som den mest aktuelle løsningen. Dette er ifølge kommunen undersøkt og skal være teknisk mulig. En eventuell nedgradering av E134 kan gi en annen løsning, men det er på lang sikt og er ikke vurdert i dette prosjektet.

Figur 2-15. Adkomst til Aksdal terrasse og Urasvingen via Skjoldkrysset. Adkomst til Garhaug sør og Longhaugen på eksisterende veg i Hestaberg eller ny veg øst for dagens bebyggelse.

side 24 av 49

2.5.3. Alternativ 1 Kommuneplanens arealbruk

Kriterier Vurdering

Arealutvikling Det er mulig å oppnå fortetting innenfra og ut og kompakt utbyggingsmønster, men det vil være i konkurranse med større utbyggingsområder som ligger utenfor Aksdal som for eksempel Longhaugen og Skeiseid. Høy måloppnåelse krever restriktiv prioritering av rekkefølge på utbyggingsområder.

Utbygging av Urasvingen og Aksdal terrasse ligger i gangavstand ca. midt mellom Aksdal sentrum og Grinde og styrker Aksdal og Grinde som tettsted og tyngdepunkt for boligvekst.

Alternativet utløser ikke omdisponering av arealer i kommuneplanen.

Infrastruktur Alternativet benytter eksisterende infrastruktur. Tiltak (infrastruktur) som gjelder for alle arealscenarier ligger til grunn (kap. 2.5.2). Det er ikke behov for ny infrastruktur ut over det.

Transport Alternativet gir ikke store endringer i forhold til dagens situasjon.

Ny forbindelse over Fuglavatnet sør for idrettsområdet og en forbindelse gjennom Aksdal terrasse og flere bosatte innenfor gangavstand til Aksdal sentrum, bidrar til at flere går, sykler eller reiser kollektivt. Flere bosatte i Aksdal og områdene i gangavstand til sentrum gir bedre kundegrunnlag for kollektivtransport og mulighet for høyere frekvens. Arealutviklingen bidrar ikke til forlengelse av «bynære hovedakser» ut over Aksdal sentrum.

Grønnstruktur Kommuneplanen er i tråd med arealer satt av til friluftsområder og grønnstruktur i regionalplan for Haugalandet. Grønnstrukturen vil bidra til attraktive boområder og bedre folkehelse. God måloppnåelse ved at en ikke legger opp til omregulering av grøntområder.

Landbruk Gjeldende kommuneplan er ikke i konflikt med kjerneområde landbruk.

Gjennomføring Utvikling iht. kommuneplanen krever lavest investeringer i infrastruktur. Det er ingen endret arealbruk og dermed liten fare for innsigelser. Det er behov for en avklaring av plassering av E39 og arealbruken i Urasvingen, tilkoblingspunkt til nye utbyggingsområder med bil og forbindelser for gående og syklende.

2.5.4. Alternativ 2 Utviklingsakse Aksdal øst – Garhaug «tett utvikling» Kriterier Vurdering

Arealutvikling Det er mulig å oppnå fortetting innenfra og ut og kompakt utbyggingsmønster, men dette er i konkurranse med større utbyggingsområder utenfor tettstedet Aksdal som for eksempel Longhaugen og Skeiseid. Høy måloppnåelse krever restriktiv prioritering av rekkefølge på utbyggingsområder.

Nye utbyggingsområder sør for idrettsanlegget og nord og sør for ny forbindelse over Fuglavatnet fremfor utbygging på Longhaugen-Garhaug og Skeiseid vil gi bedre måloppnåelse med flere til fots og på sykkel og en kompakt utvikling. Omdisponering av arealer og ny forbindelse over Fuglavatnet vil styrke Aksdal sentrum som tyngdepunkt fordi avstanden mellom Aksdal sentrum, etablerte og nye utbyggingsområder blir kortere enn i alternativ 1 med dagens kommuneplan. Alternativet knytter utbygde areal på Garhaug nærmere sammen med Urasvingen. Utbyggingen styrker og bygger opp om Grinde som bygd med gåavstand mellom bolig og bygdesentrum.

Ut ifra prognoser er det ikke behov for nye arealer innenfor kommuneplanens tidsperspektiv. Alternativet vil bare være bærekraftig dersom mindre sentrale utbyggingsområder i kommuneplanen tas ut.

side 25 av 49

Dersom broa etableres, kan det gi økt press på nye utbyggingsområder sør for Garhaug. Det er ikke behov for nye arealer innenfor kommuneplanens tidsperspektiv. Alternativet krever styring for å oppnå utbygging innenfra og ut.

Infrastruktur Tiltak (infrastruktur) som gjelder for alle arealscenarier ligger til grunn (kap. 2.5.2). Alternativet krever en stor investering i infrastruktur i ny vei mellom E39 og Garhaug som inkluderer ca. 150 m bru. Det er et krevende terreng på begge sider av Fuglavatnet. Det vil også være behov for ny infrastruktur, både sosial og teknisk, i nye utbyggingsområder nord og sør for ny vegforbindelse. Alternativet kan løse adkomst til Longhaugen.

Transport Ny forbindelse over Fuglavatnet gir betydelig kortere avstand til Aksdal sentrum fra dagens bebyggelse på Garhaug. Avstanden mellom Urasvingen og Garhaug vil også bli kortere. Forbindelse gir store endringer i forhold til dagens transportsituasjon og bygger områdene rundt Aksdal tettere sammen. Alternativet med ny forbindelse over Fuglavatnet gir flere bosatte innenfor gangavstand til Aksdal sentrum og bidrar til at flere går, sykler og reiser med kollektivtransport. Dermed blir også kundegrunnlaget for kollektivtransport bedre og mulighet for høyere frekvens.

En bro vil være mer trafikksikker enn dagens forbindelse langs E39 som ikke har gjennomgående separat tilbud for myke trafikanter. Broa kan oppleves som en barriere (utrygg) fordi det ikke vil være bebyggelse langs strekningen. Nye utbyggingsområder vil kunne ha høyere utnyttelse og dermed flere bosatte innenfor samme mengde utbyggingsareal som i gjeldende kommuneplan. Arealutviklingen, dersom det bygges tett nok, kan bidra til forlengelse av «bynære hovedakser» ved en ny forbindelse over Fuglavatnet. Dette kan påvirke dagens kollektivtilbud langs fv. 515 forbi Grinde negativt ved at rutetilbudet blir svakere enn i dag.

Grønnstruktur Alternativet foreslår utbygging på deler av arealer satt av til LNRF nord og sør for ny forbindelse over Fuglavatnet. Ny vegforbindelse krysser over friområdet langs Fuglavatnet. Ved utbygging vil det være behov for å sikre arealer til grønnstruktur og turveier.

Landbruk Alternativet er ikke i konflikt med kjerneområde landbruk i regionalplan Haugalandet. Områdene nord for ny forbindelse over Fuglavatnet er regulert til jordbruksområde i kommuneplanen til Tysvær. Arealene blir benyttet til jordbruk i dag.

Gjennomføring Utviklingen krever en del kostnader ut over det som allerede ligger i kommuneplanen. Det er forslag om endret arealbruk fra LNRF med jordbruk til utbyggingsområde for bolig, idrett og skole. Alternativet inneholder fare for innsigelse. Det er behov for en avklaring av plassering av E39 og arealbruken i Urasvingen, tilkoblingspunkt til nye byggeområder med bil og forbindelser for gående og syklende.

Det er lite realisme og vanskelig gjennomførbarhet i ny vegforbindelse over Fuglavatnet, og nye utbyggingsområder, på grunn av økonomi og omdisponering av arealer fra LNFR til utbygging.

side 26 av 49

2.5.5. Alternativ 3 Utviklingsakse Førland «spredt utvikling» Kriterier Vurdering

Arealutvikling Det er mulig å oppnå noe fortetting innenfra og ut og kompakt utbyggingsmønster, men dette er i konkurranse med større utbyggingsområder utenfor tettstedet Aksdal som for eksempel Longhaugen og Skeiseid. Høy måloppnåelse krever restriktiv prioritering av rekkefølge på utbyggingsområder

Alternativet fører til spredt arealutvikling som vil gi lav måloppnåelse på grunn av økte avstander til Aksdal sentrum og Grinde bygdesenter fra nye stor utbyggingsområder sør for dagens bebyggelse. Arealutviklingen vil svekke målet om å prioritere utviklingsaksen Frakkagjerd-Aksdal-Garhaug.

Alternativet vil i større grad legge press på videre omdisponering og er det minst arealeffektive alternativet. Ut ifra prognoser er det ikke behov for nye arealer innenfor kommuneplanens tidsperspektiv.

Infrastruktur Alternativet benytter eksisterende infrastruktur og krever etablering av ny og omfattende infrastruktur, særlig teknisk, men også sosial infrastruktur som for eksempel barnehage. Tiltak (infrastruktur) som gjelder for alle arealscenarier ligger til grunn (kap. 2.5.2).

I alternativet ligger det inne en ny vegforbindelse mellom Garhaug og Førland. Garhaug er ikke planlagt for å ta imot trafikk fra en gjennomkjøringsveg mellom Førland og Grinde. Alternativet bør inneholde en ny omkjøringsveg som går utenom boligfeltene på Garhaug.

Det vil også være behov for ny infrastruktur, både sosial og teknisk, i nye utbyggingsområder langs ny vegforbindelse.

Transport Alternativet vil føre til en arealutvikling med større avstander enn i dag og en bilbasert utvikling. Mulighetene for å nå målene om flere til fots, sykkel og kollektiv er små. Alternativet er dermed dårlig for klima og folkehelse.

Alternativet vil ikke knytte Førland noe særlig nærmere Garhaug. Den viktigste relasjonen for Førland er Aksdal sentrum med utvidet service- og handelstilbud og kommunedekkende funksjoner. Alternativet med ny veg til Garhaug vil være negativt for relasjonen til Aksdal sentrum.

Alternativet gir en mer begrenset vekst i sentrale deler i og nær Aksdal og dermed endrer ikke kundegrunnlaget for kollektivtransport seg betydelig. Mulighetene for høyere frekvens er liten. Arealutviklingen bidrar ikke til forlengelse av «bynære hovedakser» ut over Aksdal sentrum.

Etablering av ny vegforbindelse til Førland og videre utbygging sør for Garhaug kan konkurrere ut tiltak innenfor gangavstand til Aksdal sentrum.

Grønnstruktur Alternativet foreslår utbygging på arealer satt av til LNRF. Ved utbygging vil det være behov for å sikre arealer til grønnstruktur og turveier.

Landbruk Alternativet er i konflikt med arealer definert som kjerneområde landbruk i regionalplan Haugalandet. For å etablere ny vegforbindelse mellom Førland og Grinde må vegen gå gjennom kjerneområde landbruk mellom Fuglavatnet og Førland.

Gjennomføring Utviklingen krever en del kostnader ut over det som allerede ligger i kommuneplanen. Det er forslag om endret arealbruk fra LNRF til utbyggingsområde for bolig, og eventuelt idrett og skole. Vegen må gå gjennom kjerneområde for landbruk. Alternativet inneholder dermed fare for innsigelse. Det er behov for en avklaring av plassering av E39 og arealbruken i Urasvingen, tilkoblingspunkt til nye byggeområder med bil og forbindelser for gående og syklende.

Det er lite realisme og vanskelig gjennomførbarhet i ny vegforbindelse mellom Garhaug og Førland, og utvikling av nye utbyggingsområder, på grunn av økonomi og omdisponering av arealer fra LNFR til utbygging.

side 27 av 49

2.6. Oppsummering

Generelt

For å nå målet om kompakt utbyggingsmønster med Aksdal som tydelig tyngdepunkt og Grinde som levende bygd, er det behov for en styrt utbygging. Hovedvekten av utbyggingen må bygge opp under en «innenfra og ut» strategi med hovedvekt på områder i og nær Aksdal og Grinde. Veksten i Garhaug og på Longhaugen må være moderat. Dette gjelder uavhengig av valg av arealscenario.

En kompakt utbygging gir mulighet for å skape et godt gang- og sykkeltilbud, nærhet til funksjoner og bygger opp under arealeffektive løsninger. En kritisk masse av bosatte i Aksdal kan skape økt attraktivitet ved at det fører til et bedre kundegrunnlag for kollektiv, handel, tjenester og næringsetableringer.

Store utbyggingsområder i utkanten av sentrum utgjør en trussel for målet om å bygge opp om et attraktivt sentrum. Spredt utbygging reduserer også mulighetene for å nå målene om god folkehelse, en aktiv livsstil og miljøvennlige valg for å redusere energi og ressurser til oppvarming og transport.

Kommuneplanen for Tysvær har store arealreserver i området Aksdal – Grinde – Garhaug. Prognoser for befolkningsvekst og boligbyggeprogrammet viser at det ikke er behov for nye utbyggingsarealer i kommuneplanen, også ut over planens tidsperspektiv. Nye utbyggingsområder kan eventuelt gjennomføres ved omdisponering.

Alternativ 1 – Gjeldende kommuneplan er mest realiserbar og krever lavest investeringer i infrastruktur. Høy måloppnåelse krever restriktiv prioritering av områder. Alternativet gir ikke store endringer i forhold til dagens situasjon. Det er ingen endret arealbruk og dermed liten fare for innsigelser.

Alternativ 2 –Utviklingsakse Aksdal øst med tett utvikling er mest i tråd med overordnete målsettinger om tett og kompakt utvikling og flere til fots, sykkel og kollektiv. Høy måloppnåelse er under forutsetning av at hovedveksten av utbyggingen skjer i områdene nær eller i Aksdal sentrum, og en omdisponering av mindre sentrale utbyggingsareal i kommuneplanen. Alternativet forutsetter omdisponering av jordbruksareal. Ny bro over Fuglavatnet vil gi en direkte forbindelse og kortere avstand mellom Aksdal sentrum og Garhaug, men forbindelsen kan for noen oppleves som utrygg. Utbygging av bro over Fuglavatnet vil først være attraktiv som forbindelse for gående og syklende når det er anlagt bebyggelse langs strekningen.

Forslag til omdisponering av arealer og ny vegforbindelse vil knytte Garhaug nærmere sammen med Aksdal, men vil være krevende ift. avgangen av landbruksarealer og inngrep i landskapet. Alternativet forutsetter store investeringer i infrastruktur og kommunen må selv stå for hovedkostnaden. Alternativet styrker Aksdal som senter og Grinde som bygd og legger til rette for at flere går, sykler eller reiser kollektivt. Selv om dette alternativet vil ha større potensial for å nå målene om en bærekraftig utvikling, vurderes det som mindre realistisk enn alternativ 1.

Alternativ 3 - Utviklingsaksen Førland er ikke i tråd med regionale og kommunale mål for utvikling. Områdene vil konkurrere med sentrale områder og skape press på omdisponering. Det er store utbyggingsområder i kommuneplanen som ligger mer strategisk til for å få til en ønsket arealutvikling. Alternativet innebærer en stor investering i infrastruktur, store inngrep i landskapet, jordbruk og kulturminner. Ny vegforbindelse blir en parallell vei til E39. Alternativet vil føre til bilbasert utvikling og «byspredning». Ut ifra prognoser er det ikke behov for nye arealer innenfor kommuneplanens tidsperspektiv. Alternativet frarådes.

side 28 av 49

3. LOKALISERING AV NY BARNESKOLE FOR AKSDAL ØST, GRINDE, GARHAUG OG FØRLAND

Hensikten er å finne egnete arealer for lokalisering av ny skole med mulighet for utvidelse til 4-parallellers barneskole. Førland er i dag en egen skolekrets, men i denne mulighetsstudien har Førland felles barneskole med Grinde.

3.1. Dimensjoneringskriterier

Helsedirektoratets Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler – IS 2073, stiller krav til inne- og uteareal.

Skolens uteareal må være trafikksikre og by på muligheter for fysisk aktivitet, men også sosialt samvær, rekreasjon og hvile. Utformingen må fremme lek og motorisk utvikling, stimulere til egenaktivitet, men også til organiserte aktiviteter bl.a. i undervisjonen. For nye skoler med 300 eller flere elever anbefales samlet minimumsareal på 15.000 m2 med tillegg på 25 m2 for hver elev over 300.

Ved beregning av maksimale elevtall i et undervisningsrom, bør det tas hensyn til hele læringsarealet som klassen/elevgruppen disponerer. Det må også tas hensyn til rommenes utforming, innhold og ventilasjon. Læringsarealet til en klasse/elevgruppe skal legges til rette for varierte arbeidsformer og tilhørende utstyr.

Sandnes kommune sine arealnormer for areal innendørs er benyttet som grunnlag for arealbehov og antall elever ved 3 paralleller og 4 paralleller. For tre paralleller (B21) anbefales 4300 – 4900 m2 bygningsareal avhengig av om det skal etableres gymsal. For fire paralleller (B28) anbefales 5300 – 5900 m2 bygningsareal avhengig av om det skal etableres gymsal. Det forutsettes at arealene fordeles på 3 etasjer.

Tabell 3. Arealbehov ved tre og fire paralleller. Totalt arealbehov inkluderer gymsal.

B21 (3 paralleller) B28 (4 paralleller)

Antall elever 588 784

Netto bygningsareal uten gymsal

4300 m2 5300m2

Gymsal 600 m2 600 m2

Netto bygningsareal totalt 4900 m2 5900 m2

Totalt uteareal 22.200 m2 27.100 m2

Totalt arealbehov 24.200 m2 29.500 m2

Totalt arealbehov inkluderer gymsal (600 m2) og bygningsareal fordelt på tre etasjer. I videre vurderinger er det tatt utgangspunkt i et totalt behov på om lag 29.500 m2 ved fire paralleller og om lag 24.200 m2 ved tre paralleller.

I gjeldende kommunedelplan er det satt av ca. 16.000 m2 areal til tjenesteyting på dagens skoletomt på Grinde (S0). I detaljreguleringen er det regulert ca. 13.500 m2 areal til tjenesteyting. Det er ut fra krav om uteareal ikke tilstrekkelig areal til verken 3- eller 4-parallellers skole innenfor eksisterende skoletomt.

I denne utredningen brukes arealbehovet som et overordnet prinsipp for vurdering. Det er likevel viktig å nevne at dette ikke nødvendigvis er absolutte tall. Utearealet til en skole kan løses på mange måter. Et eksempel er at deler av utearealet kan plasseres på taket til skolen hvor en kan etablere

side 29 av 49

solceller som også kan brukes i undervisningssammenheng, drivhus hvor elevene kan lære om dyrking av mat eller andre typer utendørs lek/undervisning/oppholdsaktiviteter. Et annet eksempel er at deler av skolens uteareal kan legges til tilgrensende lek/idrett/friområder som kan få ny utforming til glede for skolen og stedet forøvrig. Dette kan bidra til god arealutnyttelse og sambruk.

Sambruk mellom skole og idrettsanlegg er en del av vurderingen ved lokalisering av ny skole. Ved sambruk slipper skolen å bygge en fullverdig gymsal. Det betyr redusert arealbruk og kostnader. Dersom området sør for idrettsanlegget (S3) vurderes som best egnet, må videreutvikling av idrettsanlegget og ny skolen ses under ett.

Det er ikke aktuelt å bygge to mindre skoler, som for eksempel en på dagens skoletomt og en i Aksdal.

Figur 3-1. Aktuelle lokaliseringer for ny skole som skal vurderes i forhold til dimensjoneringskriterier.

Tabell 4. Tilgjengelig areal for de ulike alternativene til lokalisering.

Alternativ tomt Tilgjengelig areal (ca. m2)

S0 – Dagens skoletomt 16.000 m2

S1 - Aksdal 30.000 m2

S2 - Urasvingen 30.000 m2

S3 – Grinde sør 30.000 m2

S4 – Garhaug sør/Longhaugen 30.000 m2

S5 – Grinde øst (felt B28) 17.000 m2

side 30 av 49

S0 Dagens skoletomt og S5 Grinde øst (felt B28) er de eneste områdene som ikke har nok tilgjengelig areal i forhold til dimensjoneringskriteriene for hverken tre eller fire paralleller. S0 har noen fordeler som at det allerede er etablert en skole her med tilhørende infrastruktur. Skoletomta ligger tett inntil Skjoldhallen og idrettsanlegget med undergang under fv. 515 Skjoldastraumsvegen. Det bør ses på muligheter for utvidelse av dagens skoletomt og bruk av idrettsområdet til skolens uteareal. Uteareal på taket kan også være en del av en løsning. S5 vil kreve større kostnader som kjøp av tomt og etablering av infrastruktur. S5 har ikke mulighet for å benytte idrettsanlegget som uteareal på grunn av avstand. S5 tas derfor ikke med i videre vurderinger.

S1, S2, S3 og S4 har nok areal til en mulig utvidelse til 4 paralleller. S3 er avhengig av at arealer omdisponeres fra LNRF med jordbruk til utbyggingsareal. S2 og S4 krever en omregulering fra bolig til offentlig formål. S1 er regulert til bebyggelse og anlegg og dermed tilrettelagt for skole.

Framtidig arealbehov vil variere noe avhengig av muligheten for sambruk av idrettshall eller om det må bygges fullverdig gymsal.

3.2. Mål og kriterier for lokalisering av barneskole

Mål for framtidig arealutvikling for Garhaug, Grinde og Aksdal øst i kapittel 2.1 gjelder også for lokalisering av skole.

I tillegg står det i kommuneplanen at Tysvær kommune vil utnytte eksisterende og planlagt skolekapasitet gjennom god bostedsplanlegging og tettstedsutvikling.

Kommuneplanen anbefaler at det utarbeides en helhetlig kommunedelplan for samlet tjenester for barn og unge. Denne bør blant annet inneholde framtidig skolestruktur, kapasitet ved skolene i forhold til framtidig befolkningsvekst. Planen bør ta utgangspunkt i kommunens boligplanlegging og planer for tettstedsutvikling.

Kriterier

TILGJENGELIGHET

Det er et mål at flest mulig barn og unge skal kunne gå og sykle til skolen. Barn har kortere rekkevidde til fots og på sykkel enn voksne. For at flere skal velge å gå eller sykle må det være flest mulig boliger nær skolen.

På Kolumbus sine hjemmesider står det at elever i grunnskolen som har lengre enn fire km avstand mellom hjem og skole har rett på fri skoleskyss. Førsteklassinger har rett på fri skoleskyss dersom de må reise lengre enn to km hver vei. Det er egne ordninger for elever som er varig funksjonshemmede eller midlertidig skadet.

Elever som har mindre enn fire (to for førsteklassinger) km lang skolevei, men som har en spesielt trafikkfarlig eller vanskelig skolevei kan søke om fri skoleskyss.

For at flere skal velge å gå og sykle må det etableres et tilbud som er trafikksikkert, effektivt og attraktivt.

Hovedtyngden av reiser er mot Haugesund om morgenen og mot Tysvær om ettermiddagen.

Forhold som vurderes

• Lokalisering i forhold til dagens

arealbruk og kommuneplan. Hvilke

områder ligger innenfor 1, 2 og 4 km

langs sentrale forbindelser til aktuelle

skoletomter?

• Hvilke områder vil ha krav på

skoleskyss?

• Bidrar lokaliseringen til at flere går og

sykler? Målt i både avstand og

omgivelser?

• Sentralitet. Hvordan blir skolen

lokalisert i forhold til reisestrømmer i

kommunen?

• Vil ny lokalisering føre til økt andel

bilreiser og -lengde?

side 31 av 49

AREALUTVIKLING

Lokalisering av funksjoner kan benyttes som et tiltak for å oppnå ønsket arealutvikling. Plassering av f.eks. barneskole kan påvirke hvor det er attraktivt for barnefamilier å etablere seg. Boligområdene nærmest (1-2 km) barneskolen vil være svært attraktive for barnefamilier. En funksjon som skole er veldig sentral i nærmiljøet og kan være et samlingssted for hele befolkningen. For å skape levende steder eller bygder er det nødvendig å ha noen samlende funksjoner på stedet.

Forhold som vurderes

• Bidrar lokaliseringen til ønsket

arealutvikling?

• Styrker lokaliseringen

bostedsattraktivitet i Aksdal sentrum?

• Opprettholder lokaliseringen

bostedsattraktivitet i bygda Grinde?

• Gir lokaliseringen mulighet for

samlokalisering eller

flerbruksmuligheter?

TRAFIKKSIKKERHET

For at flere skal velge å gå og sykle må det etableres et tilbud som er trafikksikkert og trivelig å benytte.

Dette innebærer et eget og gjennomgående tilbud for gående og syklende, trygge krysningspunkt (undergang, gangbru, opphøyd gangfelt), unngå lange omveger ved at krysningspunktene er rett plassert og løsning som sikrer både gående og syklende på en god måte. Trygg henteplass ved skolene er nødvendig.

Forhold som vurderes

• Tilgang til overordnet vegnett for bil for trafikksikker adkomst med bil.

• Muligheter for trygge adkomster for gående og syklende?

INFRASTRUKTUR

Infrastruktur kan deles inn i teknisk og sosial infrastruktur. Her er teknisk infrastruktur avgrenset til tilbud for gående, syklende og kjørende. Sosial infrastruktur er avgrenset til skole, idrettsanlegg og andre offentlige funksjoner.

Forhold som vurderes

• Benyttes eksisterende teknisk eller sosial infrastruktur? Samlokalisering og sambruk av skole og idrettsanlegg. Dette påvirker behovet for gymsal.

• Utløses behov for fullverdig eller liten gymsal, nye gang- og sykkelveier, adkomstveg for bil etc.

• Behov for transport til svømmehall, idrettsanlegg, kulturhus ol.?

GJENNOMFØRING

I utviklingen av arealer kan det ligge flere ulike typer begrensninger eller usikkerhet som gir en risiko for gjennomføring. Endret arealbruk kan for eksempel være utfordrende i forhold til landbruksområder og kan føre til innsigelser. Grunnforhold kan være dårlige. Det kan være behov for å avklare andre tiltak før et område kan tas i bruk, for eksempel båndlegging av arealer til E39. Kostnader kan også være en usikkerhet for gjennomføring.

Forhold som vurderes

• Endret arealbruk

• Innsigelse

• Grunnforhold

• Båndlegging, avklaring rundt E39

• Risiko og kostnader

• Avhengigheter som gjør det vanskelig å planlegge gjennomføring?

side 32 av 49

3.3. Vurdering – lokalisering av skole

Befolkningskonsentrasjon Figur 1-6 viser at det er litt høyere befolkningskonsentrasjon på Garhaug enn i Aksdal. Samtidig er det en større konsentrasjon av eneboliger der enn i Aksdal. Dette tyder på at det er flere familier, og dermed flere barn på Garhaug enn i Aksdal i dag.

Sambruk mellom skole og idrettsanlegg Sambruk mellom skole og Skjoldhallen er bare aktuelt for S0 og S3. For de andre alternativene må det bygges egen gymsal.

Dersom ny skole blir plassert i et område som gjør at skolen ikke benytter Skjoldhallen, vil dette føre til store økonomiske konsekvenser for Skjold IL. Tysvær kommune betaler i dag en leie for bruken av hallen. I tillegg betaler Tysvær kommune halvparten av driftsutgiftene knyttet til hallen. Mister Skjold IL disse inntektene vil det økonomiske grunnlaget for drift av hallen bli vanskelig for idrettslaget. Skjold IL bygget hallen i sin tid, med tanke på utleie til Tysvær kommune.

Konsekvenser av å flytte skolen slik at sambrukseffekten med Skjoldhallen forsvinner er at flere anlegg må driftes og det er mindre arealeffektivt.

Eksisterende skoletomt Eksisterende skoletomt (S0) er i utgangspunktet for liten, både for en tre og fire parallellers skole. I kommuneplanen er deler av veganlegget for E39 og fv. 515 Skjoldastraumsvegen vist som tjenesteyting. Arealet i detaljreguleringen (13.500 m2) tar ikke med veganlegg og er dermed mer realistisk å ta som utgangspunkt.

Skoletomten kan utvides noe i sør der det er parkeringsplass i dag. Ved å etablere parkeringsplass for ansatte i tilknytning til for eksempel idrettsanlegget, kan areal frigjøres til uteareal for barn. Areal til skoletomt er da ca. 14.500 m2. Eventuelt kan det bygges parkeringshus med utearealer for skolen på taket.

Figur 3-2. Mulig utvidelse av skoletomta på vestsiden av fv. 515 Skjoldastraumsvegen. Med arealet som er stiplet blir skoletomta ca. 14.500 m2.

side 33 av 49

Skoletomta ligger tett inntil Skjoldhallen og idrettsanlegget med undergang under fv. 515 Skjoldastraumsvegen. En mulighet er sambruk av idrettsområdet og uteareal for skolen. Fotballbanen ved Skjoldhallen kan tilrettelegges for bruk i friminutter for de eldste barna. Driftsmessig vil det da være en fordel om banen bygges om til kunstgress. En slik løsning vil ikke være optimal siden det vil være to uteområder som er adskilt fra hverandre. Idrettsområdet vil trolig kun bli benyttet i storefri og krever ekstra tilstedeværelse av voksne.

Uteareal på taket av ny skole kan også være en del av en løsning for skolens uteområde. Skolen kan også bygges med mer enn 3 etasjer for å oppnå mindre fotavtrykk og derav mer uteareal.

En utvidelse og flytting av idrettsareal mot øst eller sør kan frigi areal til utvidet skoletomt ved undergangen sør for fv. 515 Skjoldastraumsvegen. En arrondering av arealene mellom skolen og idrettsanlegget bør vurderes nærmere i en mer detaljert mulighetsstudie.

side 34 av 49

3.3.1. S0 – Dagens skoletomt

Kriterier Vurdering

Tilgjengelighet Dagens lokalisering har best tilgjengelighet for eksisterende bebyggelse og nye utbyggingsområder med dagens vegsystem. Grinde, deler av dagens Garhaug og Aksdal terrasse ligger innenfor en rekkevidde på ca. 1 km. Urasvingen, store deler av Aksdal og Longhaugen ligger innenfor 2 km. Vestlige deler av Aksdal ligger innenfor en rekkevidde på ca. 3 km. Det er dermed kun elever på Førland som vil ha krav til skoleskyss ut over førsteklassingene.

Basert på befolkningskonsentrasjon og boligtypologi er det flere barn på Garhaug enn i Aksdal. I dagens situasjon antas det at barn på Garhaug stort sett går eller sykler til skolen, mens barn fra Aksdal i større grad blir kjørt på grunn av trafikksikkerhet, avstand og lite trivelig forbindelse til Grinde langs E39.

I dette alternativet vil dagens reisemønster opprettholdes.

Ved utbygging av familieboliger i Urasvingen, Aksdal terrasse og Longhaugen vil flere barn kunne gå og sykle til skolen.

Plasseringen av skoletomten ligger godt til rette i forhold reisestrømmer i kommunen for de som bor på Garhaug. Reiseretningen om morgenen er mot Haugesund og motsatt om ettermiddagen. For beboere i Aksdal må de fleste kjøre i motsatt retning for å levere og hente enn det de skal for å komme til sin arbeidsplass. Lokaliseringen bidrar dermed til noe lenger reisevei ved henting og levering for de som bor vest for skoletomta.

Arealutvikling

Alternativet ivaretar best eksisterende miljø og sambruk med idrettsanlegget på Grinde. Grinde bygdesentra opprettholder sitt etablerte miljø rundt skolen. Skolen er et viktig samlingssted for området, også utover skoletid. Bostedsattraktiviteten på Garhaug/Grinde opprettholdes. S0 er et godt alternativ for bygda Grinde.

Aksdal sentrum får ikke styrket sin attraktivitet som bosted for barnefamilier ved denne lokaliseringen. Ved å etablere et godt og mer direkte tilbud for gående og syklende mellom skolen og Aksdal vil en likevel kunne bosette seg i Aksdal som barnefamilie. Lokaliseringen blir på denne måten med på å bygge opp under levende bygder, men ikke like fullt et levende sentrum.

side 35 av 49

Det vil kunne bli større etterspørsel etter å bygge ut arealer i Aksdal terrasse enn det er i dag. Skoletomta ligger fint til i forhold til store utbyggingsområder som Urasvingen, Aksdal terrasse og Longhaugen.

Trafikksikkerhet Skoletomta vil kunne få tilgang til overordnet vegnett uten å belaste eksisterende boligområder. Det er etablert planskilt kryssing av E39 og fv. 515 Skjoldastraumsvegen

Infrastruktur Alternativet kan benytte eksisterende infrastruktur og funksjoner på Grinde og videreføre en samlokalisering og sambruk med idrettsanlegget og Skjoldhallen. Dette sikrer Skjoldhallen et økonomisk grunnlag for videre drift.

Gjennomførbarhet Området er regulert til offentlig og privat tjenesteyting, men tomten er i utgangspunktet ikke stor nok for en tre eller fire parallellers skole. For å få nok uteareal må man finne løsninger som gjør at deler idrettsarealer kan benyttes som uteareal for skolen, og at deler av uteareal kan legge på skolens tak. En mindre reguleringsendring kan gjøre skoletomta ca. 1000 m2 større enn i dagens regulering (detaljregulering).

Dersom ny skole ønskes plassert på Grinde, finnes det flere ulike løsninger for hvordan skole og idrettsområdet kan løses gjennom ulik arrondering av arealene. Behovene for idrettsområde og skole må vurderes og løses sammen for å oppnå arealeffektivitet og minst mulig omdisponering av arealer.

side 36 av 49

3.3.2. S1 - Aksdal Kriterier Vurdering

Tilgjengelighet Aksdal sentrum og Urasvingen ligger innenfor en rekkevidde på ca. 1 km. Aksdal terrasse ligger innenfor en rekkevidde på ca. 2 km. Nytt planområde på Longhaugen ligger mer enn 4 km fra skoletomt i Aksdal og vil ha krav til skoleskyss ut over førsteklassinger. Elever på Førland vil også ha krav på skoleskyss.

Ved å etablere en ny forbindelse over Fuglavatnet, sør for idrettsanlegget eller mellom Garhaug og Urasvingen, vil flere fra Garhaug kunne gå og sykle på grunn av kortere og mer trafikksikker forbindelse enn i dag langs E39. Forbindelsen sør for idrettsanlegget gir ca. 450 m kortere avstand til skoletomta fra Longhaugen og Garhaug. Bro mellom Garhaug og Urasvingen gir ca. 1400 m kortere avstand.

Basert på befolkningskonsentrasjon og boligtypologi er det antageligvis flere barn på Garhaug enn i Aksdal i dag. I dagens situasjon antas det at barn på Garhaug stort sett går eller sykler til skolen, mens barn fra Aksdal i større grad blir kjørt på grunn av trafikksikkerhet, avstand og lite trivelig forbindelse til Grinde langs E39. Ved etablering av skole i Aksdal i stedet for Grinde antas det at flere av barna på Garhaug vil bli kjørt av foreldre, mens flere på Aksdal vil gå eller sykle sammenlignet med i dag. Det vil dermed være færre barn som går og sykler i dette alternativet enn i dagens situasjon med skole på Grinde. Ved utbygging av familieboliger i Aksdal sentrum, Urasvingen og Aksdal terrasse vil flere barn kunne gå og sykle til skolen, men dette vil ta lang tid å realisere.

Plasseringen av skoletomten ligger godt til rette i forhold reisestrømmer i kommunen. Reiseretningen om morgenen er mot Haugesund og motsatt om ettermiddagen. Lokaliseringen bidrar dermed ikke til lenger reise ved henting og levering.

Arealutvikling

Alternativet vil bidra til økt funksjonsblanding i sentrum som igjen kan bidra til økt byliv. Det vil også kunne bidra til økt bostedsattraktivitet for barnefamilier i sentrum som igjen kan stimulere til å gjøre Aksdal attraktiv på andre områder. Det vil kunne bli økt etterspørsel etter å bygge ut arealer i og nær Aksdal. Plasseringen er god i forhold til de store utbyggingsområdene på Urasvingen og Aksdal terrasse. På denne måten vil dette alternativet være i tråd med ønsket arealutvikling i Aksdal.

side 37 av 49

Skolen kan også fungere som et offentlig samlingssted med flerbrukskvaliteter utenom skoletid for ulike mennesker i alle aldre. Dette vil igjen være med på å bygge opp under økt byliv i Aksdal sentrum.

Grinde bygdesenter mister et offentlig samlingssted dersom skolen plasseres i Aksdal. I Aksdal er det i dag andre offentlige samlingssteder, mens det i Grinde er få. Grinde, som er i dag samlingssted for Grinde, Garhaug og dels Aksdal, mister i dette alternativet et av sine samlingssteder.

Nye utbyggingsområder vil kunne ha høyere utnyttelse og dermed flere bosatte innenfor samme mengde utbyggingsareal som i gjeldende kommuneplan. Avstanden til skolen vil kunne føre til at Garhaug blir mindre attraktivt som bosted for barnefamilier. Samtidig vil det trolig ikke bygges mange ordinære eneboliger i sentrum. Garhaug kan dermed fremdeles være attraktivt for noen ved at de kan tilby eneboliger.

Trafikksikkerhet Skoletomta vil få god tilgang til overordnet vegnett fra allerede regulerte forbindelser. Trafikksikkerheten i forhold til biladkomst vurderes som god fordi kjørende benytter hovedvegnettet og belaster ikke interne boligområder. Tomten ligger tett inntil E39. Det vil være behov for skjerming mot E39 både på grunn av trafikksikkerhet og støy. Trafikksikre forbindelser for gående og syklende må etableres. Det vil være behov for planskilt kryssing av E39 mot Aksdal sentrum og Urasvingen.

Infrastruktur Sambruken med funksjoner i sentrum er begrenset pga. manglende kapasitet i Tysværtunet og avstanden til Tysværtunet. S1 kan, tilsvarende som de andre skolene i kommunen, benytte Tysværtunet ved enkelte anledninger. Det vil dermed ikke være mulig med sambruk med eksisterende idrettsarealer til undervisning i gym. Det må etableres ny gymsal for skolen på tomt S1.

Skjoldhallen mister en viktig inntektskilde i drifts- og leieinntekter dersom skolen flyttes til S1.

Skoletomta knytter seg på områder som er klar for utbygging. Ny infrastruktur er knyttet til selve tomten og nødvendige forbindelser for å koble seg til området. Skolen ligger også nær større friområder som skal utvikles med badeplasser, turløyper, aktivitetsfelt osv. som kan være positivt for elevene ved skolen.

Gjennomførbarhet Utbygging av området sør for E134 er startet opp og det vil ikke være noen store avhengigheter i forhold til infrastruktur som gjør det vanskelig å planlegge gjennomføring av skoletomt her. Området er regulert til bebyggelse og anlegg og dermed tilrettelagt for skole. Kommunen er grunneier. Dette alternativet har minst hindringer ift. realisering av skole.

side 38 av 49

3.3.3. S2 - Urasvingen

Kriterier Vurdering

Tilgjengelighet Aksdal sentrum, Urasvingen og Aksdal terrasse ligger innenfor gangavstand på ca. 1 km. Grinde og deler av Garhaug nord ligger innenfor 2 km. Gangavstanden er ca. dobbelt så lang fra Garhaug til Urasvingen som fra Grinde. Longhaugen er innenfor en rekkevidde på ca. 4 km. Det er dermed kun elever på Førland som vil ha krav til skoleskyss ut over førsteklassinger.

Ved å etablere en ny forbindelse over Fuglavatnet, sør for idrettsanlegget eller mellom Garhaug og Urasvingen, vil flere fra Garhaug kunne gå og sykle på grunn av kortere og mer trafikksikker forbindelse enn i dag langs E39. Forbindelsen sør for idrettsanlegget gir ca. 450 m kortere avstand til skoletomta fra Longhaugen og Garhaug. Bro mellom Garhaug og Urasvingen gir ca. 1400 m kortere avstand til skoletomta fra Garhaug og Longhaugen.

Alternativet har best tilgjengelighet for utbyggingsområdene dersom det bygges bro over Fuglavatnet.

Basert på befolkningskonsentrasjon og boligtypologi er det antageligvis flere barn på Garhaug enn i Aksdal. I dagens situasjon antas det at barn på Garhaug stort sett går eller sykler til skolen, mens barn fra Aksdal i større grad blir kjørt på grunn av trafikksikkerhet, avstand og lite trivelig forbindelse til Grinde langs E39. Det vil dermed sannsynligvis være færre barn som går og sykler i dette alternativet med dagens situasjon.

Ved utbygging av familieboliger i Aksdal sentrum, Urasvingen og Aksdal terrasse vil flere barn kunne gå og sykle til skolen fordi de får kortere og bedre forbindelse enn i dag.

Plasseringen av skoletomten ligger godt til rette i forhold reisestrømmer i kommunen for de fleste innenfor skolekretsen. Reiseretningen om morgenen er mot Haugesund og motsatt om ettermiddagen. Lokaliseringen bidrar dermed i liten grad til lenger reise ved henting og levering.

side 39 av 49

Arealutvikling

Alternativet vil delvis bidra til ønsket arealutvikling ved at Aksdal som bosted blir mer attraktiv for barnefamilier enn i dag.

Det vil kunne bli større etterspørsel etter å bygge ut arealer i og nær Aksdal sentrum. Skoletomta ligger fint til i forhold til store utbyggingsområder som Urasvingen og Aksdal terrasse.

Grinde bygdesentra blir svekket dersom skolen flyttes til Urasvingen ved at de mister et viktig samlingssted. Bostedsattraktiviteten på Garhaug vil gå noe ned. En ny forbindelse over Fuglavatnet vil bidra til at skolen ligger innenfor gangavstand for befolkningen på Garhaug.

Trafikksikkerhet Skoletomta vil mest sannsynlig få tilgang til overordnet vegnett fra Skjoldkrysset via Aksdal terrasse, men det er ikke avklart. Trafikksikkerheten i forhold til biladkomst vil være et tema ved detaljregulering av området. Urasvingen er uten bebyggelse i dag og adkomsten til skoletomta kan etableres slik at den ikke belaster interne boligområder og bidrar til trafikksikker skoleveg.

Trafikksikre forbindelser for gående og syklende må etableres. Det vil være behov for planskilt kryssing av E39. Omlegging av E39 kan gi en annen adkomstløsning.

Infrastruktur Avstanden til Aksdal er ca. 1 km og er for langt borte til at det vil kunne gi sambrukseffekt med funksjoner i Aksdal. Ved spesielle anledninger har skolen tilgjengelig funksjoner i Aksdal som svømmehall, kulturhus og idrettsformål innen gangavstand. Det er lite ledig kapasitet i anlegget på Tysværtunet. Avstanden til idrettsanlegget på Grinde er litt over 1 km og gir dermed ingen sambrukseffekt. Ved spesielle anledninger har skolen tilgjengelig idrettsformål innen gangavstand. Det må dermed etableres ny gymsal for skolen på tomt S2.

Skjoldhallen mister en viktig inntektskilde i drifts- og leieinntekter dersom skolen flyttes til S2.

Nye forbindelser for gående og syklende er nødvendig for å knytte seg til Aksdal sentrum og området rundt. Det er behov for tilkobling til E39.

En etablering av ny forbindelse over Fuglavatnet vil være en nyttig, men kostbar investering.

Gjennomførbarhet Området er disponert til fremtidig boligbebyggelse i kommuneplanen, og adkomstforholdene er ikke avklart.

Det er behov for en avklaring av plassering av E39 og arealbruken i Urasvingen, tilkoblingspunkt til nye byggeområder med bil og forbindelser for gående og syklende. Plassering og utbygging av skoletomt er avhengig av at E39 er plassert og at området frigis til utbygging. Alternativet inneholder en usikkerhet ift. når området er klart for utbygging, krever mye ny infrastruktur og er kostbart.

side 40 av 49

3.3.4. S3 – Grinde sør

Kriterier Vurdering

Tilgjengelighet Alternativet har god tilgjengelighet for eksisterende bebyggelse og nye utbyggingsområder med dagens vegsystem. Grinde, store deler av dagens Garhaug og deler av Aksdal terrasse ligger innenfor en rekkevidde på ca. 1 km. Urasvingen, deler av Aksdal terrasse, østlige deler av Aksdal og Longhaugen ligger innenfor 2 km. Vestlige deler av Aksdal ligger innenfor en rekkevidde på ca. 3 km. Det er dermed kun elever på Førland som vil ha krav til skoleskyss ut over førsteklassingene.

Basert på befolkningskonsentrasjon og boligtypologi er det antageligvis flere barn på Garhaug enn i Aksdal. I dagens situasjon antas det at barn på Garhaug stort sett går eller sykler til skolen, mens barn fra Aksdal i større grad blir kjørt på grunn av trafikksikkerhet, avstand og lite trivelig forbindelse til Grinde langs E39.

I dette alternativet vil dagens reisemønster opprettholdes. Ved å etablere en ny forbindelse over Fuglavatnet sør for idrettsanlegget og en forbindelse over Aksdal terrasse, vil avstandene fra områdene vest for skoletomta bli kortere (ca. 450 m) enn i dag langs E39 via Grinde skole. Med nevnte tiltak vil avstandene til S3 bli tilnærmet like fra Garhaug og Aksdal.

Ved utbygging av familieboliger i Urasvingen, Aksdal terrasse og Longhaugen vil flere barn kunne gå og sykle til skolen.

Plasseringen av skoletomten ligger godt til rette i forhold reisestrømmer i kommunen for de som bor på Garhaug. Reiseretningen om morgenen er mot Haugesund og motsatt om ettermiddagen. For beboere i Aksdal må de fleste kjøre i motsatt retning for å levere og hente enn det de skal for å komme til sin arbeidsplass. Lokaliseringen bidrar dermed til noe lenger reisevei ved henting og levering for de som bor vest for skoletomta.

side 41 av 49

Arealutvikling

Alternativet ivaretar godt eksisterende miljø og sambruk med idrettsanlegget på Grinde. Grinde bygdesentra opprettholder sitt etablerte miljø rundt skolen. Skolen er et viktig samlingssted for området, også utover skoletid. Bostedsattraktiviteten på Garhaug/Grinde opprettholdes. S3 er et godt alternativ for å bygda Grinde.

Aksdal sentrum får ikke styrket sin attraktivitet som bosted for barnefamilier ved denne lokaliseringen. Ved å etablere et godt og mer direkte tilbud for gående og syklende mellom skolen og Aksdal vil en likevel kunne bosette seg i Aksdal som barnefamilie. Lokaliseringen blir på denne måten med på å bygge opp under levende bygder, men ikke like fullt et levende sentrum.

Det vil kunne bli større etterspørsel etter å bygge ut arealer i Aksdal terrasse enn det er i dag. Skoletomta ligger fint til i forhold til store utbyggingsområder som Urasvingen, Aksdal terrasse og Longhaugen.

Trafikksikkerhet Skoletomta vil kunne få tilgang til overordnet vegnett uten å belaste eksisterende boligområder. Det bør etableres en felles adkomst til skolen og idrettsanlegget. Dette gir en trafikksikker adkomst for bil.

Trafikksikre forbindelser for gående og syklende må etableres. Det vil være behov for å etablere en ny planskilt kryssing av E39 lenger sør enn dagens undergang ved Grinde skole.

Infrastruktur Alternativet kan benytte eksisterende infrastruktur og funksjoner på Grinde og videreføre en samlokalisering og sambruk med idrettsanlegget og Skjoldhallen. Dette sikrer Skjoldhallen et økonomisk grunnlag for videre drift.

Ny infrastruktur for området er nødvendig. Nye forbindelser for gående og syklende er nødvendig for å knytte seg til området rundt og gi kortest mulig forbindelser. Ny adkomstveg fra fv. 515 Skjoldastraumsvegen må etableres.

En etablering av ny forbindelse over Fuglavatnet vil være en nyttig, men kostbar investering.

Gjennomførbarhet Området er regulert til LNRF og er båndlagt i påvente av planvedtak for plassering av ny E39. Plassering av skoletomt krever omregulering av arealer til utbyggingsformål og er avhengig av at båndleggingen oppheves. Alternativet inneholder dermed fare for innsigelse og en usikkerhet for når området er klart for utbygging.

Plassering av adkomst fra fv. 515 Skjoldastraumsvegen og forbindelser for gående og syklende må avklares.

Ny skole kan eventuelt plasseres nord for Skjoldhallen, men det forutsetter flytting av fotballbane til S3. Dersom ny skole ønskes plassert på Grinde, finnes det flere ulike løsninger for hvordan skole og idrettsområdet kan løses gjennom ulik arrondering av arealene. Behovene for idrettsområde og skole må vurderes og løses sammen for å oppnå arealeffektivitet og minst mulig omdisponering av arealer.

side 42 av 49

3.3.5. S4 – Garhaug sør/Longhaugen

Kriterier Vurdering

Tilgjengelighet Garhaug og Longhaugen er innenfor en rekkevidde på ca. 1 km. Grinde ligger innenfor 2 km. Urasvingen, Aksdal terrasse og Aksdal sentrum ligger innenfor en rekkevidde på ca. 4 km. De vestlige delene av Aksdal mot Frakkagjerd vil få reisevei lenger enn 4 km og ha krav på skoleskyss. Det samme gjelder elever på Førland i tillegg til førsteklassinger.

Ved å etablere en ny forbindelse over Fuglavatnet, sør for idrettsanlegget eller mellom Garhaug og Urasvingen, vil flere fra vestsiden av Fuglavatnet kunne gå og sykle på grunn av kortere forbindelse enn i dag langs E39 via Grinde skole. Forbindelsen sør for idrettsanlegget gir ca. 450 m kortere avstand til skoletomta og bro mellom Garhaug og Urasvingen gir ca. 1400 m kortere avstand.

Elever fra Førland kan få en kortere avstand enn 4 km, med ny forbindelse mellom Førland og Longhaugen.

Basert på befolkningskonsentrasjon og boligtypologi er det antageligvis flere barn på Garhaug enn i Aksdal. I dagens situasjon antas det at barn på Garhaug stort sett går eller sykler til skolen, mens barn fra Aksdal i større grad blir kjørt på grunn av trafikksikkerhet, avstand og lite trivelig forbindelse til Grinde langs E39. Ved etablering av skole på Longhaugen antas at flere barn enn i dag vil bli kjørt av foreldre. Ved utbygging av familieboliger i planområdet Longhaugen vil flere barn kunne gå og sykle til skolen.

Plasseringen av skoletomten ligger dårlig til rette i forhold reisestrømmer i kommunen. Reiseretningen om morgenen er mot Haugesund og motsatt om ettermiddagen. For beboere i Aksdal må de fleste kjøre i motsatt retning for å levere og hente enn det de skal for å komme til sin arbeidsplass. Lokaliseringen bidrar dermed til lenger reisevei ved henting og levering.

side 43 av 49

Arealutvikling Dette alternativet oppfyller i liten grad ønsket arealutvikling. Avstanden til Aksdal blir lengre enn i dag og bostedsattraktiviteten i Aksdal går ned. Bostedsattraktiviteten på Grinde/Garhaug opprettholdes, men bygda Grinde mister et viktig samlingspunkt. Samlokaliseringen med idrettsanlegget på Grinde forsvinner. Skolen vil ikke ha andre funksjoner i nærheten enn bolig og blir liggende i utkanten av utbyggingsområdene. Dette kan igjen føre til press på utbygging av andre områder i nærheten og føre til spredt boligbygging. Dette er tomtealternativet som ligger nærmest Førland.

Trafikksikkerhet Dagens veg til skoletomta går gjennom etablerte boligområder og har ikke en standard tilpasset adkomst til en stor funksjon som skole og utbygging av boliger på Longhaugen. Lokalisering av skole i dette området vil kreve store tiltak for å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten. Det er mulig det må etableres en ny adkomstveg rundt eksisterende boligområder.

Trafikksikre forbindelser for gående og syklende må etableres.

Infrastruktur Avstanden til idrettsanlegget på Grinde er litt over 1 km og gir dermed ingen sambrukseffekt. Ved spesielle anledninger har skolen tilgjengelig idrettsformål innen gangavstand.

Det må etableres ny gymsal for skolen. Skjoldhallen mister en viktig inntektskilde i drifts- og leieinntekter dersom skolen flyttes til S4.

Ny infrastruktur for området er nødvendig, særlig biladkomst. Utbedringer og nye forbindelser for gående og syklende er nødvendig for å heve standarden.

En etablering av ny forbindelse over Fuglavatnet vil være en nyttig, men kostbar investering.

Gjennomførbarhet Plassering av skoletomt krever omregulering av arealer fra boligbebyggelse til offentlig formål. Regional plan for Haugalandet anbefaler at området relokaliseres fordi det er utenfor gang-/sykkelsone og kollektivakser. Alternativet inneholder dermed fare for innsigelse.

Området er også avhengig av større infrastrukturtiltak som biladkomst for å kunne gjennomføres.

3.4. Behov for utvidelse av Skjold ILs idrettsanlegg ut fra framtidig arealbruk

Dimensjonering av idrettsanlegg er avhengig av lokalisering av fremtidig skole. Dette påvirker også eventuelle omdisponeringer av areal. Framtidig arealbruk vil være avhengig av om skolen lokaliseres nær dagens idrettsområde. Vurdering av framtidig kapasitetsbehov og arealbruk for Skjold idrettsanlegg avventes derfor inntil lokalisering av skole er avklart. Skisse for framtidig arealbruk, trafikale utfordringer og parkeringstilbud utarbeides i etterkant av denne avklaringen.

3.5. Oppsummering

Generelt

Lokalisering av skole er et virkemiddel og skal bidra til at Tysvær når sine mål om sentrumsutvikling og levende bygder med kompakt utbyggingsmønster der tettstedene er tydelige tyngdepunkt. Lokalisering av skole skal bidra til gode bo- og nærmiljøkvaliteter, legge til rette for flere reiser til fots og på sykkel, fortetting og utnytting av eksisterende kapasitet på infrastruktur og kommunale tjenester.

Det er Aksdal og Grinde som skal utvikles som sentrum og bygd. Resten av studieområdet skal være boligområder. Lokalisering av skole kan gi målkonflikt. Flyttes skolen fra Grinde til Aksdal for å utvikle Aksdal og påvirke bostedsaktiviteten, svekkes bygda Grinde. Lokalisering av skole vil påvirke hvor det

side 44 av 49

er attraktivt for barnefamilier å bo. Arealer nær skolen vil får økt etterspørsel, mens områdene som vil ligge lenger borte fra skolen vil få redusert etterspørsel.

I Aksdal er det i dag flere offentlige samlingssteder, mens det i Grinde er få. Bygdelivet i Grinde er dermed mer sårbart enn i Aksdal. Det er i dag sambruk mellom skolen på Grinde og idrettsanlegget og Skjoldhallen, og det vil være negativt for Skjoldhallen om denne sambruken forsvinner, både av økonomiske hensyn og det sosiale livet rundt idrettsanlegget. Garhaug og Grinde kan bli mindre attraktivt som bosted for barnefamilier. Samtidig vil det trolig ikke kunne bygges mange ordinære eneboliger i sentrum. På den måten kan Garhaug fremdeles framstå som attraktiv fordi de kan tilby nye eneboliger.

Det må etableres et sammenhengende gang- og sykkeltilbud som er direkte, trygt, trafikksikkert og trivelig mellom skolen, Aksdal sentrum, Grinde og Garhaug. Dette vil bidra til flere miljøvennlige reiser, trygge skoleveier og bygge opp under ønsket arealutvikling. Uansett lokalisering av skole, vil det fortsatt bo barn og voksne innenfor analyseområdet, og alle stedene må ha tilgang på gode forbindelser.

Det er vurdert fem alternative lokaliseringer til skoletomt i tillegg til eksisterende plassering.

Det er forhold som taler for og imot for hvert tomtealternativ. Forskjellene ligger i

• Usikkerhet knyttet til når arealene blir frigitt og om de blir frigitt. • Investeringsbehov. • Planavklaring. • Fare for innsigelse. • Tidsmessig – når må skolen være klar? • Muligheten for å oppnå en dreining i arealutviklingen. • Tilgjengeligheten i dag og i framtiden.

Per område

S0 S0 og S3 er omtrent like for flere av vurderingskriteriene siden det er to alternativer i samme område. Dagens skoletomt har best tilgjengelighet for utbyggingsområdene med dagens vegsystem. Alternativet ivaretar best eksisterende miljø i Grinde og muliggjør sambruk med idrettsanlegget og Skjoldhallen. Skjoldhallen er dermed sikret et økonomisk grunnlag for videre drift. Ved å beholde skolen på Grinde vil ikke lokalisering av skole være et tiltak som bidrar til økt attraktivitet i Aksdal. Det vil fortsatt være mer attraktivt for barnefamilier å bosette seg i områdene rundt skolen, på Garhaug, Aksdal terrasse og Urasvingen enn i Aksdal sentrum. Ved å legge til rette for et godt tilbud for gående og syklende mellom skolen og Aksdal sentrum vil det likevel være attraktivt for noen å bosette seg i Aksdal med barn. Gjennomførbarheten er usikker siden området i utgangspunktet ikke er stort nok for en tre eller fire parallellers skole. For å få nok uteareal, må man finne løsninger som gjør at deler av idrettsarealet kan benyttes som uteareal for skolen, eller at deler av uteareal kan legges på skolens tak.

S1 Aksdal Skoletomt i Aksdal bidrar til ønsket arealutvikling og styrker Aksdal sin attraktivitet som bosted for barnefamilier. Skolen vil bidra til funksjonsblanding som igjen kan stimulere til økt byliv. Dette alternativet samsvarer godt med arealscenario 1 (kommuneplanens arealbruk) og 2 (utviklingsakse Aksdal øst-Garhaug, tett utvikling). Lokaliseringen vil føre til økt reisevei for de barna som i dag bor på Grinde/Garhaug og det er viktig å utvikle gode forbindelser for gående og syklende. Samtidig vil Grinde/Garhaug kunne tilby større eneboligtomter enn i sentrum og vil av den grunn fortsatt være attraktiv for barnefamilier. Utvikling av S1 vil bidra til moderat utvikling av Grinde/Garhaug i tråd med kommuneplanens mål. Det må etableres ny gymsal for skolen. Skjoldhallen mister en viktig inntektskilde i drifts- og leieinntekter dersom skolen flyttes til S1.

side 45 av 49

S2 Urasvingen Skoletomt i Urasvingen gir best tilgjengelighet for flere av de store utbyggingsområdene, og ligger geografisk best til dersom det bygges bro over Fuglavatnet. Lokaliseringen bygger best opp under arealscenario 2 (utviklingsakse Aksdal øst, tett utvikling), men kan med god styring føre til høy måloppnåelse i arealscenario 1 (kommuneplanens arealbruk). Gjennomførbarheten er usikker siden området er båndlagt pga. E39 og arealet er i privat eie. Arealet er ikke planavklart og det er høye inngangskostnader for infrastruktur. Urasvingen er et område som kan være attraktivt for barnefamilier og som ligger sentralt ift. Aksdal sentrum. Adkomstforholdene er ikke løst. Forutsetning om adkomst via skjoldkrysset og i bru over E39. Det må etableres ny gymsal for skolen. Skjoldhallen mister en viktig inntektskilde i drifts- og leieinntekter dersom skolen flyttes til S2.

S3 Grinde sør Skoletomt sør for idrettsanlegget på Grinde har god tilgjengelighet for utbyggingsområdene med dagens vegsystem. Alternativet ivaretar godt eksisterende miljø i Grinde og muliggjør sambruk med idrettsanlegget og Skjoldhallen. Skjoldhallen er dermed sikret et økonomisk grunnlag for videre drift. Lokaliseringen vil kunne bygge opp under arealscenario 2 (utviklingsakse Aksdal øst, tett utvikling) og arealscenario 1 (kommuneplanens arealbruk) dersom god styring. Ved å plassere skolen på Grinde vil ikke lokalisering av skole være et tiltak som bidrar til økt attraktivitet i Aksdal. Det vil fortsatt være attraktivt for barnefamilier å bosette seg i områdene rundt skolen, på Garhaug, Aksdal terrasse og Urasvingen enn i Aksdal sentrum. Ved å legge til rette for et godt tilbud for gående og syklende mellom skolen og Aksdal sentrum vil det likevel være attraktivt for noen å bosette seg i Aksdal med barn. Området er ikke planavklart. Gjennomførbarheten er usikker siden området er båndlagt pga. E39 og arealet er i privat eie. Området er i dag landbruksjord og det er dermed fare for innsigelse. Grunnforholdene er usikre og grunnundersøkelser må gjennomføres. En variant av S3 der skolen plasseres nord for Skjoldhallen og fotballbanen flyttes til S3 kan være enklere å gjennomføre. Dersom ny skole ønskes plassert på Grinde, finnes det flere ulike løsninger for hvordan skole og idrettsområdet kan løses gjennom ulik arrondering av arealene. Behovene for idrettsområde og skole må vurderes og løses sammen for å oppnå arealeffektivitet og minst mulig omdisponering av arealer.

S4 Garhaug sør/Longhaugen Skoletomt på Longhaugen er alternativet som er minst i tråd med ønsket arealutvikling, og bygger opp under arealscenario 3 (utviklingsakse Førland, spredt utvikling). Tomten ligger dårlig til rette for reisestrømmer, avstander fra andre områder og anbefalt arealutvikling i kapittel 2.4. Alternativet svekker ønsket utviklingen av Aksdal sentrum ved at den ikke bygger opp under nærhetsprinsippet og svekker attraktivitet til boligarealene i sentrum. Området er ikke planavklart. Trafikksikkerheten er utfordrende fordi adkomsten vil skje gjennom etablerte boligområder, eventuelt må det etableres en ny adkomstveg rundt eksisterende boligområder. Det er fare for innsigelser fra Rogaland fylkeskommune som frarår utvikling av området. Alternativet kan gi best tilgjengelighet til Førland dersom det etableres en ny forbindelse mellom Førland og Longhaugen. Det må etableres ny gymsal for skolen. Skjoldhallen mister en viktig inntektskilde i drifts- og leieinntekter dersom skolen flyttes til S4. Alternativet frarådes.

S5 Grinde øst (felt B28) Grinde øst (felt B28) er det eneste område som ikke har tilgjengelig areal i forhold til dimensjoneringskriteriene for hverken tre eller fire paralleller. S5 tas derfor ikke med i videre vurderinger.

side 46 av 49

4. SYNERGIEFFEKTER AV ENDRET AREALBRUK OG LOKALISERING AV SKOLE

Lokalisering av skole og etablering av nye vegforbindelser vil ha konsekvenser utover selve arealbruken. Her er en opplisting av en del forhold som kan skje som følge av framtidig arealbruk og ev. nye vegforbindelser. Flere av disse er omtalt tidligere.

4.1. Synergier av endret arealbruk og nye vegforbindelser

Vurderingen forutsetter restriktiv rekkefølge av utbygging, jf. kap 2.5. Det forutsettes også at flere tiltak gjennomføres uavhengig av arealscenario og framtidig lokalisering av skole, jf. kap. 2.5.2.

4.1.1. Alternativ 1 – Kommuneplan

• Ingen endret arealbruk. • Alternativet gir ikke store endringer i forhold til dagens situasjon.

4.1.2. Alternativ 2 – Tett utvikling

• Knytter områder sammen og påvirker reisemønsteret. Nye reiserelasjoner og kortere avstand mellom etablerte områder. Mer kompakt stedsutvikling med sammenhengende bebyggelse fører til mer miljøvennlige reiser ved at flere går, sykler og reiser kollektivt. Det er positivt for folkehelsa.

• Styrker Aksdal som kommunesenter fordi områdene knyttes mer sammen. • Ny vegforbindelse vil redusere trafikkbelastningen nord på Garhaug og Grinde. Den vil

erstatte behovet for ny forbindelse nordfra til Longhaugen. • Økt press på nye utbyggingsområder sør for Garhaug • Dersom det bygges tett nok, kan det bidra til forlengelse av «bynære hovedakser» med ny

forbindelse over Fuglavatnet. • Avhengig av hvilken rolle kommunen vil ta ift. finansiering og utbygging, kan det føre til

betydelig dyrere tomter, noe som vil påvirke områdenes attraktivitet.

4.1.3. Alternativ 3 – Spredt utvikling

• Alternativet vil føre til en arealutvikling med større avstander enn i dag og en bilbasert utvikling. Mulighetene for å nå målene om flere til fots, sykkel og kollektiv er små. Alternativet er dermed dårlig for klima og folkehelse.

• Arealutviklingen vil svekke målet om å prioritere utviklingsaksen Frakkagjerd-Aksdal-Garhaug.

• Alternativet vil i større grad legge press på videre omdisponering og er det minst arealeffektive alternativet.

• Avhengig av hvilken rolle kommunen vil ta ift. finansiering og utbygging, kan det føre til betydelig dyrere tomter, noe som vil påvirke områdenes attraktivitet.

4.2. Synergier av skolelokalisering

• Skole er en katalysator. Lokalisering av skole vil ha betydning for hvilke arealer som blir mer attraktive, særlig for barnefamilier. Ny skole gir et løft for et større nærområde gjennom tilrettelegging av g/s-tilbud inn mot skolen. Utvikling av arealer innenfor 0-2 km fra skolen vil bli attraktive som bosted for barnefamilier og tilsvarende kunne svekke områdene utenfor denne radiusen.

• Lokalisering av skole kan gi økt press på å frigjøre nye arealer rundt skoletomta.

side 47 av 49

• Lokalisering av skole andre steder enn på Grinde vil svekke bygda og fjerner muligheten for sambruk med idrettsanlegget og Skjoldhallen. Ved alle andre lokaliseringer er det behov for ny fullverdig gymsal og det vil bli drift av to anlegg i stedet for ett. Skjoldhallen mister en viktig inntektskilde i drifts- og leieinntekter dersom skolen flyttes fra Grinde.

• Lokalisering kan bidra til økt funksjonsblanding og endret alderssammensetning i Aksdal sentrum og bidra til økt byliv sammen med sambruk/flerbruk av arealer.

4.3. Gjennomføring av nye vegforbindelser

Ved utbygging av områder, vil en del av investeringene gå til gater, VA, lekeplasser osv. i tillegg til kostnadene for opparbeidelse av selve tomta og boligen. Vanligvis fordeles disse kostnadene på utbyggerne.

Etablering av en ny forbindelse mellom for eksempel Urasvingen og Garhaug, vil utløse store merkostnader. Nytten må ses opp mot kostnaden. Vil de positive følgene av kortere og mer direkte forbindelse kunne forsvare investeringsbehovet? Hvem skal finansiere forbindelsen? Kommunen? Er det mulig og realistisk å kreve delfinansiering?

Siden dette er en lokal forbindelse, vil kommunen være den viktigst bidragsyter. Plan og bygningsloven åpner også for at kommunen kan stille krav til at utbyggere skal være med på finansieringen. For at kommunen skal kunne kreve delfinansiering, må tiltaket være nødvendig og forholdsmessig for de som belastes. Det betyr at de framtidige brukerne må kunne ha en reell nytte av tiltaket og at nytten står i forhold til merkostnaden. Ny forbindelse mellom Garhaug og Urasvingen vil i all hovedsak være en fordel for områdene øst for Fuglavatnet både for å knytte områdene tettere sammen og bedre tilgjengeligheten til skole, uavhengig av lokalisering. Eventuelle krav må stilles i utbyggingsavtale som følge av rekkefølgekrav i reguleringsplanen eller ved refusjon. Utbyggingsområder som allerede er regulert, vil ikke kunne pålegges tilsvarende krav.

Kostnadene for en ny østvestforbindelse med kjøreveg og g/s-veg er stipulert til om lag 50 millioner kroner. Dersom det kun legges til rette for en g/s-veg, vil kostnadene utgjør om lag 25 mill. kr. Garhaug sør og Longhaugen har ifølge kommunen en kapasitet på 300-350 boliger. Med utgangspunkt i den belastningen som ble tildelt private utbyggere i områdemodell for Aksdal, vil nivået på kostnader utover feltinterne kostnader trolig ligge i størrelsesorden 250-300 kr/m2 BRA. Med gjennomsnittlig boligstørrelse på 100 m2 BRA (mindre boliger enn det som er vanlig i Tysvær kommune), vil tilskuddet ligge opp mot 10 millioner kr. Delbidraget fra disse vil ikke stå i forhold til investeringskostnadene. Det er også usikkert om det er marked for å pålegge ekstrakostnader for eneboligtomtene i Tysvær og hvordan det vil påvirke konkurranseforholdet ift. andre utbyggingsområder internt i kommunen og nabokommunene. Uansett vil kommunen måtte stå for store deler av finansieringen. Dersom det legges ut flere utbyggingsområder øst for Fuglavatnet iht. alternativ 2, vil delbidraget øke. Kommunen vil fortsatt måtte bære hoveddelen av kostnadene.

Tilsvarende forhold vil også gjelde for forbindelsen mellom Garhaug sør/Longhaugen og Førland. Delbidraget vil være mindre enn for østvestforbindelsen.

side 48 av 49

5. ANBEFALING

5.1. Framtidig arealbruk

Både alternativ 1 – Kommuneplan og alternativ 2 - Utviklingsakse Aksdal øst - Garhaug – tett utvikling er i tråd med de fleste målene. Alternativ 2 oppnår mest kompakt arealutvikling og bedre muligheter for miljøvennlige reiser og bygger dermed opp om Aksdal som kommunesenter og Grinde som bygd. Siden alternativ 2 vil føre til vesentlig avgang av jordbruksareal, stort investeringsbehov og store økonomiske forpliktelser for Tysvær kommune, vurderes dette alternativet som lite realistisk og gjennomførbart, og anbefales ikke videreført. Alternativ 3 – Utviklingsakse Førland med spredt utvikling vil føre til en bilbasert utvikling og frarådes. Alternativ 1 – Kommuneplanen anbefales videreført, men høy måloppnåelse krever restriktiv prioritering av rekkefølge på utbyggingsområder.

Måloppnåelse for alternativ 2 er med forbehold om tilbakeføring av mindre sentrale utbyggingsareal som erstatning av nye foreslåtte områder. Endringen må ev. tas opp i revisjon av kommuneplanen.

Tabell 5. Oppsummering av de viktigste vurderingene for de ulike arealscenariene.

Alternativ Kommentar

Alt. 1

Kommuneplanen

• Mest realiserbar og lavest investeringer.

• Høy måloppnåelse krever restriktiv prioritering av områder.

• Ikke store endringer i forhold til dagens situasjon.

• Lite fare for innsigelser.

Alt. 2

Utviklingsakse øst «tett utvikling»

• Mest i tråd med overordnete målsettinger under forutsetning av at utbyggingen

skjer i områdene nær eller i Aksdal sentrum og omdisponering av mindre sentrale

utbyggingsareal.

• Krever omdisponering av jordbruksareal.

• Ny forbindelse over Fuglavatnet vil knytte Garhaug nærmere sammen med Aksdal.

Kortere avstand, men oppleves det trygt?

• Kostbar infrastruktur og store inngrep i landskapet.

• Styrker Aksdal som senter og Grinde som bygd og legger til rette for at flere går,

sykler eller reiser kollektivt.

Alt. 3

Utviklingsakse Førland «spredt utvikling»

• Ikke i tråd med regionale og kommunale mål for utvikling.

• Nye områder konkurrerer med mer sentrale arealer.

• Skaper press på omdisponering mot Førland.

• Kostbar infrastruktur, store inngrep i landskapet, jordbruk og kulturminner.

• Parallell veg til E39.

• Bilbasert utvikling og «byspredning».

• Ikke behov for nye arealer innenfor kommuneplanens tidsperspektiv.

5.2. Lokalisering av skole

Det anbefales at S0, S1, S2 og S3 tas med til videre vurderinger. Disse alternativene er i tråd med målet om sentrumsutvikling og levende bygder med kompakt utbyggingsmønster. S0, S1, S2 og S3 legger bedre til rette for at flere kan gå og sykle enn S4 på Longhaugen. S4 frarådes ut fra lav måloppnåelse og S5 utgår pga. størrelsen og plassering.

side 49 av 49

Tabell 6. Oppsummering av de viktigste vurderingene for lokalisering av skole.

Lokalisering Kommentar

S0 • Har best tilgjengelighet for utbyggingsområdene med dagens vegsystem.

• Ivaretar best eksisterende miljø i Grinde og muliggjør sambruk med idrettsanlegget og

Skjoldhallen.

• Bidrar ikke til økt attraktivitet i Aksdal. Det vil fortsatt være mer attraktivt for barne-

familier å bosette seg på Garhaug, Aksdal terrasse og Urasvingen enn i Aksdal sentrum.

• Tomten er i utgangspunktet ikke stor nok for en tre eller fire parallellers skole.

• Dersom ny skole ønskes plassert på Grinde finnes det flere ulike løsninger for hvordan

skole og idrettsområdet kan løses gjennom ulik arrondering av arealene. Løsningen vil

ikke være optimal siden skoleområdet vil ligge på begge sider av fv. 515

Skjoldstraumsvegen.

S1 • Bidrar til ønsket arealutvikling og styrker Aksdal sin attraktivitet som bosted for

barnefamilier.

• Bidra til funksjonsblanding som igjen kan stimulere til økt byliv. Dette alternativet

samsvarer godt med arealscenario 1 (kommuneplanens arealbruk) og 2 (utviklingsakse

Aksdal øst, tett utvikling).

• Fører til økt reisevei for de barna som i dag bor på Grinde/Garhaug.

• Sambruk med idrettsanlegget og Skjoldhallen faller bor, og Skjoldhallen mister en viktig inntektskilde i drifts- og leieinntekter.

• Bidrar til moderat utvikling av Grinde/Garhaug i tråd med kommuneplanens mål.

S2 • Gir best tilgjengelighet for flere av de store utbyggingsområdene, og ligger geografisk

best til dersom det bygges bro over Fuglavatnet.

• Bygger best opp under arealscenario 2 (utv.akse Aksdal øst – Garhaug, tett utvikling).

• Gjennomførbarheten er usikker siden området er båndlagt til E39 og privateid. Arealet

er ikke planavklart og det er høye inngangskostnader for infrastruktur.

• Urasvingen er et område som kan være attraktivt for barnefamilier og som ligger

sentralt ift. Aksdal sentrum.

• Sambruk med idrettsanlegget og Skjoldhallen faller bort, og Skjoldhallen mister en viktig inntektskilde i drifts- og leieinntekter.

• Adkomstforholdene er ikke løst.

S3 • Har god tilgjengelighet for utbyggingsområdene med dagens vegsystem.

• Ivaretar best eksisterende miljø i Grinde og muliggjør sambruk med idrettsanlegget og

Skjoldhallen.

• Vil kunne bygge opp under arealscenario 1 og 2 dersom god styring.

• Bidrar ikke til økt attraktivitet i Aksdal. Det vil fortsatt være mer attraktivt for barne-

familier å bosette seg på Garhaug, Aksdal terrasse og Urasvingen enn i Aksdal sentrum.

• Gjennomførbarheten er usikker siden området er båndlagt til E39 og privateid. Området

er ikke planavklart. Området er i dag landbruksjord og det er dermed fare for innsigelse.

Usikre grunnforhold, grunnundersøkelser må gjennomføres.

• Dersom ny skole ønskes plassert på Grinde finnes det flere ulike løsninger for hvordan

skole og idrettsområdet kan løses gjennom ulik arrondering av arealene. Løsningen vil

ikke være optimal siden skoleområdet vil ligge på begge sider av Skjoldstraumsvegen.

Tidspunkt for når skolen må tas i bruk kan være avgjørende faktor for valg av lokalisering. Dersom

skolen må stå klar innen 7-10 år er det lite sannsynlig at det har skjedd en dreining i arealutviklingen

av betydning. Det vil også være usikkert ift. realisering av en ny forbindelse over Fuglevatnet. Ut ifra

befolkningsprognoser og boligbyggeprogrammet er det relativt få boliger som skal bygges innenfor

skolekretsen de neste 10 årene. Da vil mange får lengre skoleveg enn i dag. Tyngdepunktet for

eneboliger er på Garhaug. Dersom skolen plasseres i S1 eller S2 forventes at flere kjøres til skolen

enn i dag.