MULIGHETER

MULIGHETER

Utdanning - Jobb - Karriere

Møre og roMsdal 2012/2013For elever og studenter til bruk i fagene “Utdanningsvalg” og “Prosjekt til fordypning”, og som forberedelse til utdanningsmesser i Møre og romsdal.

innHOld

s.3 hvordan bruke boken

s.5 næringslivet i Møre og romsdal

s.7 studieforberedende/studiespesialisering

s.13 høyere utdanning

s.33 BYgg- Og anLEggstEKniKK

s.41 dEsign Og hÅndVErK

s.47 ELEKtrOFag

s.59 hELsE- Og OppVEKstFag

s.63 MEdiEr Og KOMMUniKasJOn

s.65 natUrBrUK

s.73 rEstaUrant- Og MatFag

s.77 sErViCE Og saMFErdsEL

s.79 tEKniKK Og indUstriELL prOdUKsJOn

s.101 Leve, bo og jobbe

s.107 Elevoppgaver

For at eleven/studenten skal kunne ta et godt valg, er det viktig at hver enkelt mottar tilstrekkelig med infor- masjon om de forskjellige valgmulig- hetene. Derfor ønsker vi å veilede leserne til å gjøre gode og fonuftige utdanning- og yrkesvalg, gjennom realistisk og ærlig informasjon direktefortalt av elever, studenter eller ansatte i de aller fleste bransjer.

I Muligheter kan leseren la seg inspi-rere av profi lerte bedrifter, organisa-sjoner, offentlige etater og utdan-ningsinstitusjoner som vil fortelle omsin virksomhet, hva som forventes avdeg, og hvorfor du skal ta nettoppdette valget. Vi gir et spesielt godtinnblikk i lokale utdanning- og yrkes-tilbud, men synliggjør også karriere-muligheter i resten av landet.

Boka inneholder også linker til opp-gaver, læreplanmål og kompetanse- mål laget i samarbeid med offentlige opplæringsetater, slik at hver enkelt kan jobbe med informasjonen i boka for å forberede seg best mulig før valg-ene skal tas. Bruk gjerne oppgavene i undervisning eller i samtale med rådgiver, foreldre eller venner.

Tenk riktig, tenk smart, tenk på deg selv. Lykke til!

Med vennlig hilsenRedaksjonen

”Å ta et karrierevalg for resten av livet når man er 14 - 20 år, er ikke lett!”

MULIGHETER

HUSK SØKNADSFRISTENE!

Videregående opplæring:

1. MARS 2013www.vigo.no

Høyere utdanning:

15. APRIL 2013www.samordnaopptak.no

FORL AG

Muligheter Møre og romsdal 2012/2013 er et produkt fra drivkraft Forlag. Muligheter Møre og romsdal 2012/2013 distribueres i Møre og romsdal til alle elever i 8, 9. og 10. årstrinn, videregående skoler, høgskoler og universitet, samt utvalgte karrieresentra og naV.

Muligheter Møre og romsdal 2012/2013 er fi nansiert av bedriftsprofi ler, og redaksjonelt stoff er produsert av redaksjonen på eget initiativ og for egen regning. drivkraft Forlag tar forbehold om eventuelle feil eller mangler i matriell levert av eksterne bidragsytere.

ansvarlig utgiver:drivkraft Forlagsaudagaten 2, staVangEr postadresse: saudagaten 2, 4012 staVangEr(+47) 51 50 68 00 www.drivkraft.no www.muligheter.no

design: drivkraft aswww.drivkraft.no

Markedskontakt:drivkraft Forlag

2

Som elev på ungdomskolen og i videregående skole har du rett på utdannings- og yrkesråd-giving som en del av læreplanen. Boken Muligheter Møre og Romsdal kan med fordel brukes i fagene ”Utdanningsvalg” på ungdomsskolen og i ”Prosjekt til fordypning” på videregående skole.

Muligheter Møre og Romsdal presenterer kommuner, utdanningsinstitusjoner, organisasjoner og bedrifter som er opptatt av at unge mennesker velger en utdanning som bidrar til å dekke deres behov for dyktige mennesker om akkurat dette yrket, denne utdanningen eller denne bedriften. I tillegg møter du mange som allerede har tatt et valg, og du kan lese om hvorfor og hvordan de har kommet dit de er nå.

Vi håper du lar deg inspirere og ønsker deg lykke til i ditt utdanning- og yrkesvalg.

Mange vil gi råd

men du måtenke selv!

Vi ønsker tilbakemeldinger fra rådgivere om bruk av boken og nettstedet www.muligheter.noRis og ros sendes til: tekst@muligheter.no

Ansvarlig redaktør: Leif Roger Torgersen, Drivkraft Forlag

Tekst: Kjetil Hustveit, Anne OmaDesign: Kristin T. Knutsen

Instrukser til bruk av It’s Learnings Muligheter-app:legg inn “Muligheter” som verktøy i tekstredigeringsverktøyet ved å klikke på “Sett inn”-boksen og derettervelge “Bla gjennom app-bibliotek”. Skriv inn “Muligheter” i søkefeltet og klikk “inkludér denne appen”.

du kan nå enkelt koble til muligheter.no-sider ved å velge “Muligheter” under “Sett inn”. du vil da få opp muligheter.no-nettsiden i nytt vindu, og kan surfe til du finner siden du er på jakt etter. når du har funnet den riktige siden, klikker du på ‘it’s learning’-knappen øverst og du vil få inn et plassholder-bilde der hvor du hadde markøren i tekstområdet, denne boksen kan flyttes rundt etter behov. Boksen vises som en link til den aktuelle muligheter.no-siden etter atartikkelen er lagret.

Nytt av 2012 er Muligheter© også tilgjengelig for alle elever og lærere (og foreldre) som en applikasjon hos landets læringsplattformer – www.itslearning.no og www.fronter.no

Nytt av 2012 er Muligheter© også tilgjengelig for alle elever og lærere (og foreldre) som en applikasjon hos læringsplattformenwww.itslearning.no

3

etter tilbakegang i 2009 har bedriftenes omset-ning og resultat tatt seg opp igjen i 2010. arbeids-ledigheten holdt seg lavere enn resten av norge gjennom hele året.

Møre og romsdal er et stort industrifylke med internasjo-nale bedrifter og nedgangskonjunkturen ble svært merkbarfor fl ere av våre viktigste næringer. Maritim næring med underleverandørene er en viktig motor for næringslivet og fl ere aktører ble hardt rammet som følge av fi nansuroen. nok en gang har næringslivet vist stor omstillingskraft.

Flere bedrifter har brukt nedgangsperioden på markeds-messig posisjonering og kompetanseheving internt. dette bidrar til at bedriftene står bedre styrket når tidene snur. industrien har en enestående omstillingsevne og kjenne-tegnes av innovasjon og vilje til å ta i bruk ny teknologi. det er derfor ikke tilfeldig at Møre og romsdal har norges mest innovative næringsliv når det gjelder innovasjon i eksisterende bedrifter.

Tiltakspakken fra regjeringen var svært viktig for den mari-time industrien. Tildelte ekstramidler til innovasjon norge og godt samarbeid med lokale banker, gjorde det muligå fi nansiere søknader innenfor prioriterte områder som var viktig for å holde aktiviteten oppe. det ble bevilget store

midler til omstillingstiltak og kapitalisering. Styrking av gieK og eksportfinans var viktige grep fra regjeringens side. Tiltakene bidro til å dempe virkningene av markeds-svikten i utsatte næringer.

EKSPORTVEKSTOppdrettsnæringa har hatt stor eksportvekst i 2010. Høye priser og stor etterspørsel fra utlandet bidro til svært høye eksportandeler for bedriftene i Møre og romsdal. Problemer i Chile samt generell vekst som skyldes økt fokus på fi sk som sunn mat er noen av årsakene til veksten. det erfortsatt sterk etterspørsel av norsk sjømat i mange viktige markeder og sjømat står seg sterkt hos konsumentene til tross for den økonomiske uroen som verden fortsatt opp-lever. eksport av makrell og sild har også hatt god økning i 2010. eksport av klippfi sk og saltfi sk hadde tilbakegang i 2010.

HÅP OM BEDRE TIDERMøbelindustrien har stort sett klart seg godt gjennom 2010, og eksporten av møbler økte med 5%. likevel er det stor forskjell mellom bedriftene og den vanskelige perioden er fortsatt ikke over. de store bedriftene kom raskt i gang igjen og flere er på samme nivå som 2007. Størst utfor-dring for små og mellomstore bedrifter og dette preger også underleverandørene.

deT innOvaTive

nÆRInGslIvetI mØRe OG ROmsdAl

industri ved havnen i Molde.

4

reiselivsbedriftene har ridd av stormen, men fl ere har fått merke nedturen. det er håp om bedre tider og næringa er forsiktig optimistisk for 2011.

BYGG OG ANLEGGSINDUSTRIENByggeaktiviteten i fylket er i betydelig bedring og inntryk-ket er at de fl este større entreprenørene begynner å fylle ordrebøkene igjen. Boligbygging har hatt mindre aktivitet de siste årene, men det er også bedring i dette markedet. Oppdrag for offentlige bygg og infrastruktur har hatt stabil omsetning og vært lite berørt av nedgangkonjunkturen. Oppdrag for oljenæringen og næringsbygg generelt ser uttil å øke. den største utfordringen for næringen er mangelpå fagfolk, både på ingeniørnivå og kvalifi serte håndverkere.

ØKT KJØPEKRAFTlav arbeidsledighet og lav rente har bidratt til betydelig økt kjøpekraft i norske husholdninger. dette har gitt posi-tive ringvirkninger for bedrifter som produserer for hjemme-markedet. Styret har i løpet av året hatt kontaktmøter med Møre-benken, der tiltakspakker og situasjonen for vårt konkurranseutsatte næringsliv har vært tema. i tillegg har styret diskutert utfordringene med kraftsituasjonen, samferdsel samt nye leteområder for olje og gass i møter med Mørebenken.

På vegne av styret og administrasjonen i nHO Møre og romsdal vil jeg takke medlemsbedriftene for godt og kon-struktivt samarbeid i 2010.

Terje Dyrseth,Styreleder NHO

atlanterhavsveien

ålesund by

5

Bedriftsundersøkelsen har som hovedmål åkartlegge bedriftenes etterspørsel etter arbeids-kraft. resultatene gir nav nyttig informasjon om hvilke yrker det er mangel på og hvilke nær-inger som ikke greier å rekruttere ønsket arbeids-kraft. Bedriftenes tro på fremtiden indikeres også ved at vi ser på hvilke næringer der bedriftene forventer flere eller færre ansatte. detaljene under gjelder for Møre og romsdal fylke.

HOVEDKONKLUSJONERdet viktigste resultatet i bedriftsundersøkelsen er over-sikten over hvilke yrker bedriftene har vanskeligheter med å rekruttere fra. årets undersøkelse viser at det har vært1.600 mislykkede rekrutteringer i de tre siste månedene før undersøkelsen ble besvart. i 90 prosent av tilfellene skyldes den mislykkede rekrutteringen mangel på kvalifi -serte søkere. i denne sammenheng betyr mislykket rekrut-tering at bedriften enten ikke har fått ansatt noen, eller at det har blitt ansatt personer med lav/annen kompetanse.

Størst mangel fi nner vi blant sykepleiere og grunnskole-lærere, der det i begge yrkesgruppene var over 100 mis-lykkede rekrutteringer. det er også vanskelig å rekruttere ingeniører. Bedriftenes svar tilsier over 75 mislykkede for-søk på å rekruttere vanlige ingeniører. i tillegg kommer nesten 50 mislykkede forsøk på å rekruttere sivilingeniører.

det er stor mangel på arbeidskraft innen næringene Helseog sosialtjeneste, eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting, Bygge og anleggsvirksomhet samt Undervisning, der vi har henholdsvis 350, 250, 220 og 200 mislykkede rekrutteringer. Totalt er det 19 prosent av bedriftene som har hatt mislykkede rekrutteringer. i 10 prosent av tilfellene ble det ikke ansatt noen, mens i 9 prosent av tilfellene ble det ansatt personer med lavere/annen kompetanse,

Bedriftene i Møre og romsdal er fortsatt optimistiske med tanke på utvikling av antall ansatte. 22 prosent av bedriftene venter en økning, mens drøyt 10 prosent venter en nedgang i antall ansatte. i Møre og romsdal er det blant bedriftene på ytre nordmøre vi fi nner størst andel som venter økning i antall ansatte.

det er en klar økning fra i fjor over andel av bedriftene som sier at det er aktuelt å rekruttere utenlands arbeids-kraft. Økningen er fra drøyt 14 prosent i fjor til nesten 19 prosent i år. Høyest vilje til å rekruttere fra utlandet fi nner vi blant bedriftene i næringen nærings og nytelsesmidler, der 52 prosent av bedriftene svarer at det er aktuelt å rekruttere fra utlandet.

Ønsker du hele bedriftsundersøkelsen tilsendt elektronisk, kontakt ola.gausland@nav.no

navS BedriFTSUnderSØKelSe 2012

OPtImIstIskI mØRe OG ROmsdAl

6

sTUdIeForBredeNde/sTUdIesPesIalIsereNde

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Studiespesialiserende –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Studiespesialiserende –> For lærere - Kompetansemål

sTUd

IeFor

Ber

edeN

de/ sTU

dIes

PesIa

lIser

INg

Studiespesialiseringdu som velger studiespesialisering bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. velger du programområde for formgivingsfag, bør du ha estetisk sans og kreative evner og anlegg.

Første året kan du velge å starte med bare fellesfag. andre året velger du fordypning innen ett av programområdene formgivingsfag, realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. du kan også velge å starte med fordypning i formgivingsfag allerede fra første året.

avhengig av skolens tilbud, kan du også velge programfag fra andre studie-forberedende utdanningsprogram og programfag fra andre program-områder i eget utdanningsprogram. Utdanningsprogrammet gir det bred-este grunnlaget for videre studier ved høyskoler og universiteter. alt etter hvilket programområde og hvilke programfag du velger, vil du kunne oppnå generell eller spesiell studiekompetanse.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.realfag.nowww.velgriktig.no - www.nav.no - www.nlmvgs.no - www.fivai.no

7

På nlMvgs-skolen Sygna vgS får du et hav av opplevelser du sent vil glemme.

Omgitt av fjell og fjord i vakre Balestrand kommune fi n-ner du Sygna videregående skole. Skolen er en av fl ere såkalte kristne friskoler i norge som eies og drives av norsk luthersk Misjonssamband (nlM). Og for å avkrefte myten med en gang: Her må du ikke være kristen for å eksamineres, nlMvgs-skoler er nemlig åpne for elever fra alle religioner og livssyn.

– det er opp til hver enkelt å bestemme hvor mye religions-relatert man vil delta på. Man har obligatorisk morgen-samling og kristendomsfag på vg1 og vg2, men utenom det er det valgfritt, forteller even Moss lundemo (18) fra Skarnes i Hedmark.

TRIVES GODTeven har tatt den lange veien fra Østlandet for å gå på internatskole i ”ukjente” Balestrand, et sted han tilfeldigvis kom over etter en liten økt med googling. 18-åringen er imidlertid snar med å understreke at valget med å fl ytte på seg absolutt ikke har vært noe han har angret på.

– det var et lite kultursjokk når jeg nervøs og spent trip-pet over dørkarmen i resepsjonen for å hente nøkkelen til rommet. Her var jeg midt i Balestrand, helt alene på den

andre siden av landet uten noen forbindelser. Men det snudde fort, smiler han før han utdyper. – Omtrent alle hilste og sa hei første dagen. Folk var skikkelig utadvendte og imøtekommende.

TUR TIL GRAN CANARIAeven er i avsluttende del av det andre skoleåret på Sygna. Med tung idrettsbakgrunn fra fotball og vannski og med et ønske om studere ved norges idrettshøgskole, valgte even å gå idrettsfag for å få mest mulig ballast før even-tuelle studier. det er bare å lene seg tilbake og la seg rive med når even forteller hva som skjer på dette spennende studievalget.

– Personlig er jeg skråsikker på at Sygna har den beste idrettslinja i forhold til internatskoler. ikke bare har vi fl inke lærere som er dyktige på det teoretiske, men vi har også spennende praksis. Blant annet har vi vært på galdhøpiggen og reist på én ukes treningsleir til lanzarote, hvor vi drev med alt fra tennis og vannpolo til langdistansesykling og vindsurfi ng. det er rett og slett dritkult, konkluderer han.

FÅR VENNER FOR LIVETen annen som har tatt det ”voksne” steget og søkt seg inn på internatskole, er Hanne Skarstein (19) fra Sandane i gloppen kommune.

nLM Vgs

en skOleGAnGFull Av OPPlevelseR

8

Kan du tenke deg å prøve en litt anner-ledes videregående skole? Prøv nlM-vgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes.

nlM vgs er 9 kristne internatskoler som er eid av norsk luthersk Misjons-samband (nlM). Hos oss kan du bo sammen med andre ungdommer i et trygt internatmiljø. du trenger ikke være kristen for å gå på skolene, menbåde undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne.Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studiekompetanse som tilsvarende offentlige skoler.

dette er skolene våre fra nord til sør:

• nordborg vgS

• val vgS

• vestborg vgS

• Sygna vgS

• Kongshaug musikkgymnas

• lundeneset vgS

• Kvitsund gymnas

• Tryggheim vidaregåande skule

• drottningborg vgS

www.nlmvgs.no

i motsetning til even som startet på skolen med helt blanke ark, var ikke skolen helt ny for Hanne. Hun har både slekt-ninger og bekjente med gode erfaringer fra studiestedet, og det var aldri noen tvil om hvor hun ville ta sin videre-gående utdanning. det har rett og slett blitt en familie-tradisjon å ta noen år på en nlMvgs-skole.

– Jeg synes det er helt topp å gå på internatskole. vi elever blir kjent med hverandre på en helt annen måte enn hvis man bare hadde truffet hverandre i skoletiden. dette resul-terer som oftest i at elevene blir utrolig sammensveisa og en stor andel av oss får faktisk venner for livet, forteller Hanne entusiastisk.

EN UFORGLEMMELIG OPPLEVELSEHun går siste året på studiespesialisering med formgiving som gir generell studiekompetanse etter bestått eksamen. Trivselen er høy og som russ er det enda morsommere. arrangementsfestene kommer som seg hør og bør på rekke og rad i russetiden, og dette piffer absolutt opp de siste ukene på skolen. det blir likevel vemodig å forlate denne skolen som har vært hjemmet hennes i snart tre år.

– i løpet av disse årene har jeg opplevd utrolig mye. Jeg har fått fantastiske venner som jeg forhåpentligvis kommer til å holde kontakten med i mange år fremover.

– nå blir det et stoppested i grimstad, før turen går videre til israel og Palestina på høsten for å jobbe med konfl iktlø-sing. Så kommer jeg nok på besøk igjen, avslutter hun med et smil.

Even og Hanne angrer ikke på valget av skole.

NLMVGS

Møre ogRomsdal

Studie-spesiali-

sering

9

Hvorfor skal jeg dra?Du får utfordringer faglig og sosialt. Du lærer et nytt språk og en ny kultur. Du får venner for livet. Du får internasjonalt anerkjent eksamen. Du får større perspektiver. Du får god økonomiskstøtte og store stipender. Du blir kjent med verden mens du studerer.Søknadsfrister: Frankrike 1. april • United World Colleges 1. februar

verden er liten, og flere og flere velger å studere i utlandet. det kan dere gjøre på mange tidspunkt i utdanningsløpet, men hvorfor ikke tenke på det allerede på videregående nivå? da vil dere ha glede av det dere har lært så mye lenger! dess-uten er det slik at jo tidligere dere får begynt å lære et fremmedspråk, desto større mulighet har dere til å bli virkeliggode i det nye språket.

det er mye mer enn språk dere kan lære ved å ta studieopphold i utlandet. dere lærer også fagene på en annen måte enn hjemme, og andre fag. dere blir kjent med andre folks måte å leve på, og dere vil se vår måte å organisere livet på ikke er den eneste mulige. dere vil få gode ideer dere kan ta med hjem, og kanskje vil dere kunne bidra til nytenkning hjemme!

dere blir også bedre kjent med dere selv. dere lærer å organisere deres egen hverdag, og dere får praktisk trening i toleranse og fl eksibilitet. det er verdifull kompetanse å være vant til å tilpasse seg nye

situasjoner og nye mennesker. Og dere får kompe-tanse i å reise. det er nyttig å kunne ta seg fram i verden.

det er mange muligheter for deg som vil dra uten-lands allerede på videregående nivå. det er mange erfarne utvekslingsorganisasjoner, det er fl ere videre-gående skoler som har spesielle opplegg. Fylkes-mannen i vest-agder har en spesielt hyggelig lands-dekkende oppgave. vi skal informere om og admini-strere opptak av elever til skoleplasser i Frankrike og på United World Colleges. gå inn på nettsiden vår Fivai.no og se hvilke tilbud vi har. dette er skoleplasser med god oppfølging og gode stipendordninger.

lykke til med deres utdanningsvalg!

vennlig hilsenKari SkogenSeniorrådgiverFylkesmannen i vest-agder

www.fylkesmannen.no/va

FYlKeSMannen i veST-agder

studIeR I utlAndet!

sTUd

IeFor

Ber

edeN

de/ sTU

dIes

PesIa

lIser

INg

11

HøYere UTdaNNINg

Hvorfor ta høyere utdanning ?For de fl este er det en selvfølge å lære og utvikle seg videre når videregående skole er overstått. Mange spesialiserer seg videre på jobben, men du kan også velge å utdanne deg på en høyskole eller et universitet.

Med allmenn studiekompetanse har du et solid grunnlag for å følge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller fi losofi , kunst og litteratur. Høyere utdanning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege.

Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forståelse og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bac-helorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av høyere lønn.

Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole, får du sjansen til å utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng.

Les mer på: www.utdanning.no - www.muligheter.no - www.hivolda.nowww.bi.no - www.rolls-royce.com - www.vestlandshus.no - www.hials.no www.himolde.no - www.kir.no - www.dmmh.no - www.ka.no

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Høyere utdanning –> Elevoppgaver

Hø

Yer

e UTd

aN

NIN

g

13

vil du jobbe med merkevarer, shipping eller kanskje eiendomsmegling? Ønsker du deg en karriere innen økonomi eller markedsføring, eller drømmer du om en lederstilling? Bi er anerkjent som en god skole av næringslivet, tilbyr gode muligheter for utveksling og er kjent for sitt gode studiemiljø. Bi gir deg en trygg start på karrieren.

På Bi kan du velge blant 15 bachelorstudier innenfor fagområdene økonomi, markedsføring og ledelse. Bi er en næringslivsrettet skole. du får en utdanning som er basert på næringslivets forventinger til deg som fremti-dig arbeidstaker. i praksis betyr dette at du vil møte fore-lesere som har nye og relevante erfaringer. dette gjør at undervisningen blir spennende og innholdsrik.

– våre arbeidsmarkedsundersøkelser viser at kandidater utdannet ved Handelshøyskolen Bi raskt får relevant jobb når de er ferdige, sier nils Øby, studiesjef for bachelorstudiene.

Bi har studiesteder i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og drammen. Skolene varierer i størrelser og studietilbud, men fellesnevnerne er bachelor i økonomi og administrasjon, Bachelor i markedsføring og bachelor

i internasjonal markedsføring. alle Bi-skolene har fl otte, tilrettelagte fasiliteter og ressurser for at du skal trives med studiene dine. ØKONOMI ELLER MARKEDSFØRING?Bachelor i økonomi og administrasjon er Bis største bachelorstudium. du får generell økonomisk kompetanse, samtidig som du får mulighet til å spesialisere deg i spen-nende temaer gjennom fagfordypning, valgkurs og bachelor-oppgave. Studiet gir deg god innsikt i de fl este aspekter ved næringslivet.

velger du bachelor i markedsføring lærer du å hjelpe bedriften med å analysere markedet, finne ut hva for-brukerne har behov for, og markedsføre produktet på mest mulig lønnsom måte. Som ferdig utdannet markeds-fører vil du få stor forståelse for kunder, konkurrenter og salg, og du vil få uendelige muligheter når tiden kommer for å søke jobb.

Bachelor i internasjonal markedsføring er den riktige veien å gå for deg som er nysgjerrig på andre kulturer og inter-nasjonale markeder. i tillegg til å gi deg generell kompe-tanse innen markedsføring og ledelse, fokuserer studiet på kulturforskjeller i det globale markedet. du blir bevisst på hva som er nødvendig for å arbeide i et internasjonalt miljø.

Bi

GI kARRIeRen dInen tRYGG stARt

14

det siste studieåret tilbringer man i utlandet, noe som gir deg mulighet til å bygge deg et internasjonalt nettverk. du får kunnskap og erfaring som gjør at du kan skille deg ut på arbeidsmarkedet.

LYST TIL Å DRA PÅ UTVEKSLING?Bi er anerkjent som utdanningsinstitusjon både i norge og i utlandet. Bi er stolte av å kunne kalle seg en internasjonal høyskole. det er en fordel å ha kjennskap til kulturelle for-skjeller og andre lands tankesett om man vil lykkes i den globale økonomien. Handelshøyskolen Bi samarbeider med mer enn 170 skoler i 45 land. du står altså fritt til å velge hvor du ønsker å dra på utveksling. de aller fleste av stu-dentene som drar på utveksling, kommer tilbake med et smil om munnen og en erfaring de ikke ville vært foruten.

LIVET RUNDT STUDIENEBi er kjent for sitt gode studiemiljø! Som Bi-student har du mulighet til å være med på mye som både er moro og lære-rikt. Studentforeningene rundt om i landet har tilbud som passer for alle.

Har du lyst til å gå på jakt med medstudenter? Bygge broer mellom studentene og næringslivet? være med å planlegge fadderuker? drive studentkro? eller vil du kanskje være skri-bent i en nettavis? Frivillige verv ved siden av studiene viser at du har engasjement og kapasitet. du får en fyldigere Cv, og utvider nettverket ditt.

Visste du at…

• 9 av 10 Bi-studenter er i relevant jobb innen 6 måneder etter endte studier!

• Bi er en stiftelse? det betyr at Bi ikke har noen eiere, noe som igjen betyr at overskuddet går direkte tilbake til studentene og forskning.

• Bachelor i Shipping Management ble opprettet på forespørsel fra næringslivet.

• Handelshøyskolen Bi i Oslo, som ligger i nydalen, ble tegnet av samme arkitekt som tegnet gardermoen, niels Torp?

• Bi har til sammen 6 skoler i norge? Oslo, Bergen, drammen, Kristian- sand, Stavanger og Trondheim.

• i 2011 fi kk 81,2 % av siviløkonom- studentene, 73,3% av master- studentene og 48% av bachelor- studentene på Bi jobb FØr de hadde tatt sine siste eksamener?

vil du vite mer?

• Handelshøyskolen Bi: bi.no

• Bi Bergen: bi.no/bergen

• Bi drammen: bi.no/drammen

• Bi Kristiansand: bi.no/kristiansand

• Bi Stavanger: bi.no/stavanger

• Bi Trondheim: bi.no/trondheim

facebook.com/HandelshoyskolenBi

Kontakt(+47) 810 00 500studier@bi.no

www.bi.no

Ida Eilertsen Nygård

TYNGDEN DU TRENGER

”Jeg er veldig glad for at jeg valgte BI bachelor i økonomi ogadministrasjon gir meg kompetansen jeg trenger for å nå de målene jeg vil. Utdanning er inngangsnøkkelen til arbeids-livet. Muligheten til å bestemme retning gjennom valgfaggjør meg enda mer attraktiv for arbeidsgivere. I tillegg tildette vet jeg at erfaringene og kunnskapen jeg har tatt med meg fra verv og prosjektarbeid gjennom studentforeningen vil gi meg det jeg trenger for å skille meg ut fra resten av søkermassen.” – Ida Eilertsen Nygård, nåværende student.

BI

Møre ogRomsdal

Høyereutdanning

15

læreryrket er både utfordrende og givende. du som velger å utdanne deg til lærer går inn i et av samfunnets viktigste yrker, der du hver dag kan gjøre en forskjell for barn og unge. Behovet for lærere i norsk skole vil øke sterkt i årene fremover.

Som lærer trenger du et godt hode for å kunne ditt fag, et varmt hjerte fordi du jobber med unge mennesker, og en sterk ryggrad for å være en god leder for elevene dine. gode lærere er det som betyr mest for elevenes læring. Har du det i deg?

lærerutdanningen gir deg et godt faglig grunnlag, og kunnskaper om pedagogikk og ledelse som vil gjøre deg forberedt til å møte hverdagen i klasserommet.

Hege anita Myhre Hegglund (35) jobber som idrettsfag-lærer på verdal videregående skole.

– Jeg vil at elevene skal lære å kjenne sine egne styrker slik at vi sammen kan bygge videre på de gode egenskapene. Utfordringen ligger i å anvende riktig pedagogikk fordi man må forholde seg til ulike elevtyper, sier hun.

Hege anita forteller at læreryrket er komplekst, at læreren må håndtere både det faglige og det sosiale. ingen dager er like i læreryrket.

– Hverdagen er et samarbeid. arbeidet avhenger av at du har god kjemi med dem du forholder deg til. du bør være utadvendt, by på deg selv og like å jobbe med men-nesker. du må tørre å stå for det du gjør, og samtidig lytte og være fl eksibel, sier hun.

LÆrErYrKEt

utFORdRendeOG GIvende

Hege anita Myhre Hegglund,idrettsfaglærer på verdal videregående skole.

16

For mer informasjon, gå inn på vår nettside:www.hardudetideg.no

Det er fl ere veier inn i læreryrket:

• grunnskolelærerutdanning: 4-årig bachelorutdanning, for undervisning på 1.-7. trinn eller 5.-10. trinn.

• lektorutdanning: 5-årig masterutdanning, for undervisning fra 5. trinn til og med videregående, og i voksenopplæringen.

• Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU): 1-årig studium kombinert med en tidligere fagutdanning, for undervisning fra 5.trinn.

• Faglærerutdanning: 3-årig bachelorutdanning, for undervisning i enkeltfag og for annet kulturelt arbeid med barn og unge.

• Yrkesfaglærerutdanning: 3-årig bachelorutdanning, for undervisning på yrkesfag på videregående.

Lærerutdanninger fi nnesi hele landet. Nyttige lenker:

• http://utdanning.no/ yrker/beskrivelse/laerer

• http://www.hddid.no/ nb/ utdanningen

• http://www.hddid.no/ nb/studiesteder

• http://utdanning.no/ studiebeskrivelse/laerer

www.hardudetideg.no

Hverdagen er et samarbeid. Arbeidet avhenger av at du har god kjemi med dem du forholder deg til. Du bør være utadvendt, by på deg selv og like å jobbe med mennesker. Du må tørreå stå for det du gjør, og samtidig lytte ogvære fleksibel...

”

Hege anita føler seg privilegert som lærer, det finnes så mange flotte ungdommer.

– Jeg får lov til å jobbe med fag jeg liker og får samtidig mulighet til å ta i bruk ulike sider av meg selv til å formidle kunnskap og verdier. dette tror jeg skaper engasjement hos elevene, og jeg håper at elevene legger merke til hvor godt jeg liker jobben min.

Kunnskaps-departe-mentet

Møre ogRomsdal

Høyereutdanning

17

Jakten på nye utfordringer brakte Marco Cristo-foro Camporeale fra italia til ålesund. Hos rolls-royce Marine er han del av et internasjonalt miljø, med gode utviklingsmuligheter og reiser til spennende steder som Singapore, Shanghai og Krakow.

Hva er din historie, Marco?– Jeg jobbet i italia, men ønsket meg utenlands, og lastet opp Cv’en min på en rekrutteringsnettside. Jeg ble raskt kontaktet av rolls-royce, kom på intervju i ålesund, og ble imponert over fabrikken, verktøyene og metodene de bruker her.

– Jeg startet som ingeniør i 2008, men har hatt mange stillinger siden. Jeg ble project manager, deretter team

leader, så manager for hele r&d-avdelingen, og i mai 2012 gikk jeg inn i stillingen jeg har nå.

Så hos Rolls-Royce kan du klatre raskt?– Ja, har du de rette ferdighetene og forutsetningene, og klarer å vise hva du kan, kan du komme langt på kort tid. rolls-royce gir deg muligheten til å strekke deg!

Så hvordan utvikler dere talenter?– Managerne her i rolls-royce er trente i å gjenkjenne talent og ferdigheter. vi er med på intervjuene av kandi-dater til våre graduateprogram, velger ut de beste og bestemmer hvilket team de passer best på. deretter både dytter og drar vi i våre graduates og andre ansatte slik at de får utnyttet sitt potensiale til det ytterste.

rOLLs rOYCE

InteRnAsJOnAlkOmPetAnse

18

Rolls-Royce er verdens ledende leve-randør av skipsdesign, skipsutstyr og komplette systemløsninger for de fl este typer fartøy. Circa 30 000 skip rundt om i verden seiler med utstyr fra rolls-royce.

antall ansatte: 9 000 medarbeidere over hele verden som arbeider innen rolls-royces marine virksomhet.

Veier inn: graduate programmes er en fi n vei inn i rolls-royce.

Kontakt: www.rolls-royce.com/careers

DET VAR EN GANG...i 1904 ble rolls-royce etablert i england av Henry royce og Charles rolls. rolls-royce kjøpte vickers i 1999 og etablerte seg dermed i norge. Historien i norge skriver seg imidlertid tilbake helt til 1917 da Ulstein Mek. verksted ble etablert.

www.rolls-royce.com

Fortell litt mer om graduateprogrammene.– vi har to graduateprogram, leadership programme og Professional excellence programme, som begge tar opp 40 kandidater hvert år. i leadership programme utvikler vi morgendagens ledere av rolls-royce, mens Professional excellence programme lar deg utvikle deg til en ekspert innen ditt felt.

– Begge program forutsetter at du tilbringer tid utenlands. våre graduates blir gitt de verktøy de trenger for å utvikle seg, og begynner å bidra allerede i de første ukene av programmet .

Marco Cristoforo CamporealeTittel: Head of Engineering, DMMCUtdannelse: M.Sc. Mechanical Engineering,Bari Politekniske, M.Sc. Fluid Power Hydrolics,Universitetet i Modena.

RollsRoyce

Møre ogRomsdal

Høyereutdanning

19

det bygges hus som aldri før i norge, og det virker som om markedet aldri mettes. Mye tyder derfor på at vermund Holvik Hansen, arkitekt i vestlandsHus, har valgt helt riktig yrke.

interessen for tegning har alltid vært tilstede, sågar også drømmen om å ha en ”skapende” jobb. derfor kom det ikke som en overraskelse at vermund nå jobber som arkitekt i en av landets mest respekterte hus- og hytteprodusenter. Og veien til arkitektyrket gikk langs en rute som stadig blir mer og mer populær for dagens ungdom.

– På videregående gikk jeg byggfag og tømrer, så jeg har jo grunnleggende erfaring fra bransjen. dessverre var det nedgangstider i hjemstedet mitt Måløy da jeg skulle ut i lære, så jeg valgte til slutt å dra i militæret. da jeg kom hjem igjen ble det to og et halvt år som snekker, før jeg gikk tilbake til skolebenken og gikk to år på fagskole, for-teller vermund.

Man kan trygt si at det var etter fagskoleårene ting begynte å falle på plass i livet til den sjarmerende gutten fra Måløy.

– etter fagskoleutdanningen var planen å ta mastergrad på nTnU. Jeg søkte og kom faktisk inn på forkurset. det pussige var jo at jeg samtidig ble tilbudt jobb som arkitekt

hos vestlandsHus, og for min del var valget langt fra vanskelig da. det ble selvsagt full jobb, smiler 27-åringen fornøyd.

TEGNER NYE HUS FOR KUNDERSom arkitekt er vermund sterkt delaktig i utviklingen av nyehus, hytter og garasjer for vestlandsHus. det selges på landsbasis 350 nye boliger årlig fra vestlandsHus, både typehus og helt unike, og da er det blant annet vermunds oppgave å tegne og skissere kundenes behov på en til-fredsstillende måte.

– det aller beste med jobben er når kunder gir meg en liste med ønsker til det nye huset. Si at kunden ser for seg et stort åpent kjøkken, soverom med tilhørende bad og en luftig stue. da er det min jobb å kombinere disse ønskene og tegne et praktisk, hjemmevennlig og ikke minst inn-bydende hus. Utrolig spennende, sier vermund entusias-tisk, før han understreker at han også setter pris på andre aspekter ved jobben.

– i vår ble jeg tildelt ganske stort ansvar og tegnet faktisk alle hyttene til den nye hyttekatalogen vår. noen hytter er helt nye, andre hytter har jeg tatt utgangspunkt i eldre hytter.

BEDRE ENN SKOLEGANGvermund forteller at han setter pris på det økende ansvaret han har fått hos vestlandsHus, og ikke minst lærekurven som har skutt rett i været etter han startet hos bedriften.

VEstLandshUs

skAPeR dRØmmeRFOR AndRe

Tjøme-hytta, utvikletav Vermund Holvik Hansen

20

VestlandsHus

Møre ogRomsdal

Høyereutdanning

– det er absolutt ikke noe negativt med skolegang, men du lærer helt klart mer av å jobbe. Ting fungerer helt annerledes i praksis, kan du si. Her lærer jeg noe nytt hver eneste dag, vi er en veldig fi n gjeng og kollegene mine er utrolig fl inke til å lære fra seg.

VIS ENGASJEMENTdet er ikke tvil om at vermund stortrives i jobben som arkitekt i vestlandsHus. Han er en av dem som beviser at det går an å gjøre karriere i et yrke uten mangeårig utdanning, bare man er ambisiøs, interessert og lærevillig.

– da jeg begynte, jobbet jeg frivillig flere kvelder i uka for å lære meg tegneprogrammet. du trenger ikke å være en fantastisk frihåndstegner for å lykkes i dette yrket, du må bare være interessert, dedikert og vise at dette betyr noe for deg, sier vermund og sikter til andre som muligens ser for seg en karriere som arkitekt.

Han bruker også anledningen til å fortelle litt om fremtids-planene.

– Jeg håper jo jeg blir i vestlandsHus i mange år, og de neste årene vil nok handle om å få mest mulig erfaring. Jeg vil gjerne lage fl ere hus, bli kjent med mer avanserte 3d-program og bli bedre i Photoshop. Heldigvis er jeg på rett sted for nettopp det, avslutter vermund.

Nei

Nei

Nei

(Bygningens tototale bruksareal på tomt)

VestlandsHus er en typehus-kjede som siden 1974 har bygget boligeri hele vårt langstrakte land. et vest-landsHus står støtt i det røffe kyst-klimaet – men enda viktigere: Hvert av dem har bevist sin fortreffelighet i familiehverdagen. vi er nøye med håndverk og har alltid insistert på leverandører som står for kvalitet. Med omhu har vi derfor valgt lokale samarbeidspartnere som deler våre verdier.

Kjeden styres fra hovedkontoret i ålesund, hvor vår kjernevirksomhet er arkitekt og konsulentvirksomhet for våre forhandlere, samt drift og utvikling av kjeden. våre forhandlere selger og bygger ca. 350 boenheter årlig, og du fi nner dem fra alta i nord til Fredrikstad i sør.

www.vestlandshus.no

Plantegning av Tjøme-hytta

Fasadetegninger av Tjøme-hytta

21

Har du store tanker om å starte ditt eget fi rma?eller bidra med nyskaping i et eksisterendeselskap? da kan en bachelor i innovasjons-ledelse ved Høgskolen i ålesund være de rette for deg. gjennom gode ideer, pågangsmot og kreativitet kan du være med å realisere drømmen.

gjennom bachelorprogrammet i innovasjonsledelse og entreprenørskap får du en varig og solid kunnskap innen fagområder som økonomi, ledelse, markedsføring, medie-kunnskap, produktutvikling, økonomi, administrasjon og spesifi kke innovasjonsfag.

etter endt studium skal du være i stand til å starte og drive din egen bedrift. du får kunnskap om hvordan du driver nyskaping i eksisterende virksomheter eller i helt nye. den grunnleggende kompetansen i økonomisk-administrative fag gjør deg kvalifi sert til stillinger i offent-lig og privat virksomhet.

Høgskolen i ålesund har hjulpet mange bedrifter med å komme seg på beina. innomarin aS, som ble stiftet i august i fjor, er en av disse.

– vi har et godt forhold til Høgskolen i ålesund og de har hjulpet oss med det de kan, forteller gründer og medeier Øyvind grimstad.

grimstad forteller at viktigheten av kompetansen han fikk gjennom bachelorprogrammet innovasjonsledelseog entreprenørskap hos Høgskolen i ålesund var avgjø-rende. Flere bedrifter har allerede blitt etablerte av stu-denter innenfor dette studiet og omsett for titalls mil-lioner i året hos noen av disse nyoppstartede bedriftene.

ellen Torset er rådgiver og har ansvar for blant annet rekrut-tering og informasjonsarbeid ved Høgskolen i ålesund. Hun forteller at Sunnmøre har et yrende næringsliv som er kjent for å være innovativt, og medgir at det er behov for nytenkere som kan gjøre tanker om til handling.

– ved å tilrettelegge for de som klarer å tenke nytt, kan vi på denne måte være en katalysator for innovasjon og entreprenørskap både regionalt og nasjonalt, for-teller Torset.

HØgSKOlen i åleSUnd

veIen tIleGen BedRIFt

22

Julie Skaret gulla (23) er revisorstudent fra Kristiansund. Med utvekslingsmuligheter fra Høgskolen i Molde har hun nettopp kommet hjem fra et studieopphold på dublin Business School med strategi og ledelse i bagasjen.

Hun er veldig glad for å fått muligheten til å studere uten-lands, og sier det har gitt henne fl ere ben å stå på. På Høg-skolen i Molde kan man velge om en vil reise ett eller ethalvt år til utlandet. Staten dekker alt, og en får fullt stipend.

Siden en ikke lærer om norske lover i utlandet så falt valget på strategi og ledelse. Fra Julies side var det er strategisk valg.

– Forhåpentlig vis kan jeg få meg en lederrolle i frem-tiden og da kommer valgfaget fra dublin godt med. Jeg kunne godt tenkt meg å jobbe som revisor i en av de store revisorbedriftene. en stor fordel med studiet i Molde er at høgskolen og bedriftene i området er veldig ivrige og fl inke til å videreutdanning.

GODE PÅ KUNNSKAPdet er et studie hvor man opparbeider seg en grunnleg-gende økonomisk kunnskap og blir dermed kvalifi sert til mange stillinger, men ikke bare revisorer. På Høgskolen

i Molde tilegner en seg analytiske egenskaper på revisor-utdanningen, som kan være nyttig å ta med seg.

– Jeg var egentlig ganske usikker på hva slags studieret-ning jeg skulle velge. det stod mellom jus og administra-sjon, og derfor tok jeg meg en liten pause og fant ut at revisorutdanningen kombinerte begge retningen.

Høgskolen i Molde har ganske mange studentforeninger, og hver dag i uken kan en delta på idrettsarrangementer som standup, konserter og quizer hver onsdag. det er en veldig sosial skole der studentene ofte samles i kantinen for å se fotballkamp på kveldstid. det syns Julie er kjempe koselig.

UTVEKSLING?Hun anbefaler alle til å reise som utvekslingsstudent til utlandet hvis en får muligheten. ikke bare får man en sjansetil å vokse, men en blir kjent med seg selv på en helt annen måte enn det en ville hjemme i trygge norge.

– Man begynner på en måte på nytt igjen når man reiser ut i den store verden. Her ligger ikke alt tilrettelagt slik en er vant med hjemme. du blir rett og slett mer selvstendig. På samme tid får man oppleve mange spennende nasjoner, og ulike kulturer.

hØgsKOLEn i MOLdE

vI GJØR deG klARtIl ARBeIdslIvet!

24

Julie har et tips til de som ikke vet helt hvilken studieret-ning en skal velge.

– det er viktig å tørre allerede på vgS. Tenk litt annerledes enn det alle i vennegjengen gjør. det er kjempe vanskelig, men en tøff og viktig avgjørelse som kan lede deg til noe bedre.

Forhåpentlig vis kan jeg få meg en lederrollei fremtiden og da kommer valgfaget fra Dublin godt med. Jeg kunne godt tenkt meg å jobbe som revisor i en av de store revisorbedriftene. En stor fordel med studiet i Molde er at høg-skolen og bedriftene i området er veldig ivrigeog flinke til å videreutdanning.

”

Høgskoleni Molde

Møre ogRomsdal

Høyereutdanning

Høgskolen i Molde skal være en møteplass for kunnskapsbygging, derstudenter og forskere skal kunne fåutvikle sitt talent og sine faglige inte-resser i et åpent og attraktivt miljø.

vi ønsker å være en fleksibel høg-skole som utdanner reflekterte ogendringsorienterte kandidater, som utfører forskning på anerkjent inter-nasjonalt nivå og som bidrar til å fremme regional utvikling og nyskap-ing i samarbeid med arbeids- og sam-funnsliv. vi legger vekt på et inter-nasjonalt perspektiv i undervisningog forskning og tar mål av oss til åframstå som det fremste fagmiljøet i norge innenfor logistikk.

Høgskolen i molde har over 2.000 studenter fordelt på 32 linjer.

Hovedretningene er:

• Økonomi

• informatikk

• Jus og samfunnsfag

• idrett

• logistikk

• Helse og sosial

www.himolde.no

Julie Skaret gulla, revisorstudent

25

Med en toårig fagutdannelse i billedkunst fra Kunstskolen i Stavanger, føler Sofi e Berntsen (23) seg bedre rustet til å utvikle sin karriere innen kunst.

– Kunstskolen har gitt meg et bredere kunstperspektiv. Jeg har lyst å gå videre på en høyskoleutdanning. Jeg har fått mange ideer fra skolen, og gleder meg til å begynne å jobbe. drømmen er å bli en selvstendig kunstner.

KREATIVITET KAN LÆRESKunstskolen legger et godt grunnlag for at du skal bli merkreativ. Første året får du masse input om metoder og teknikker. noen prosjekter er i samarbeid med andre stu-denter. Oppgavene er frie og du utvikler selvstendighet, det andre året er basert på dine egne valg og selvstendige arbeidsprosesser.

– det er viktig å være åpne for nye problemstillinger og å ha lyst til å jobbe med kunst. Kreativitet er noe du har fra før, men du blir mer kreativ til kunstarbeid på grunn av det du lærer på skolen og tiden du bruker på faget. du lærer å uttrykke deg.

INSPIRASJON FRA KUNSTNERElæreplanen inneholder fl ere valg mellom ulike kurs, du kan velge det som interesserer deg mest. du lærer ulike

teknikker innen maleri, tegning, skulptur, foto, video, data, grafi kk og performance. i tillegg opparbeider du god kunn-skap om kritisk teori, kunsthistorie og samtidskunst. alle lærerne er kunstnere og en gang i uken får skolen besøk av en kunstner som presenterer seg.

– vi lærer mer om hvordan kunstnere jobber, og får se bilder av kunstnerens arbeid. vi får mulighet til å reise på to studieturer hvert år, den ene er inkludert. i år reiste vi tilvenezia og new York. Slike turer er viktige. Jeg har virke-lig fått igjen mye fra de turene og har fått en oversikt over hva som er bra nok til å bli utstilt av ulike kunstnere.

ÅPNER DØRERi slutten av 1.klasse deltok studentene på en utstilling på Tou Camp ved Tou Scene. Som en billedkunstner måtte Sofi e tenke kreativt for å fi nne inspirasjon til hvilken type arbeid hun ville vise.

– Med hund, kamera og sovepose, reiste jeg noen dager på fjelltur for å fi nne ut hva jeg ville gjøre. Man får en smak av virkeligheten av å gjøre slik, dessuten er det mor-somt å jobbe selvstendig. resultatet ble et fl ott maleri, tre videoer av naturen og for første gang en tekst.

en vanlig skoledag varer frem til 15:00, men for Sofi e kan den bli lengre. Skolen er tilgjengelig hele tiden, med til-gang på nyttig utstyr.

KUnstsKOLEn i rOgaLand

kunstneRdRØmmen kAn BlI en ReAlItet

26

– vi har et eget rom hvor vi kan se fi lm på en stor skjerm. Ofte sitter jeg helt til syv-tiden. Jeg har lyst å jobbe grundig med kunsten, fordi det er gøy og sosialt. det er et valg man tar.

– innen de forskjellige fagene stiller du helt fritt til å gjør det du liker. du blir utfordret og lærer flere ulike måter å jobbe på. For eksempel innen foto, får vi lov til å jobbe somvi vil. Sofi e forteller at det er mye som har forandret seg for henne på to år. i følge henne er det Kunstskolen hun kan takke det for.

– å gå her på skole har virkelig åpnet fl ere dører for meg. du blir godt kjent med kunstmiljøet i Stavanger og har godoversikt over hva som skjer i byen og i kunstverdenen ellers.

På Kunstskolen i rogaland arbeider vi i prosjektperioder på 1 – 4 uker.Perioder med maleri, video, tegning, data, skulptur foto m.m. blir kun for-styrret av allmøte, kritiskteori og en ukentlig kunstnerpresentasjon.

Undervisningen er yrkesrettet og duvil være med å lage utstillinger, utsmy-kningskonkurranser og andre prosjekt hvor du lærer hvordan livet som billed-kunstner er. denne kunnskapen kan du bruke i mange andre yrkesroller også. i tillegg får du veiledning til å utvikle ditt eget kunstuttrykk. ikke bare la det kreative være en drøm, lev det!

Kontakt:Kunstskolen i rogalandBirkelandsgate 24012 Stavanger(+47) 51 51 00 00post@kir.no

www.kir.no

Det er viktig å være åpne for nye problem-stillinger og å ha lyst til å jobbe med kunst. Kreativitet er noe du har fra før, men du blirmer kreativ til kunstarbeid på grunn av detdu lærer på skolen og tiden du bruker påfaget. Du lærer å uttrykke deg.

”

Kunstskoleni Rogaland

Møre ogRomsdal

Høyereutdanning

27

det finnes én skole i norge med hovedfokus på førskolelærerutdanning. den ligger i Trond-heim og har rykte på seg for å være unik på flere måter. velkommen til dronning Mauds Minne Høgskole.

det er mange grunner til å velge førskolelærerutdanning, og minst like mange grunner til å studere ved akkurat denne skolen. dronning Mauds Minne Høgskole er en gammel og ærverdig utdanningsinstitusjon for førskole-lærerutdanning som ligger sentralt i Trondheim.

Over 1000 studenter studerer til enhver tid på høgskolen, og anna Kompelien (24) fra Oslo forteller gjerne hvorfor valget hennes falt på nettopp dMMH.

– etter et fi nt år på folkehøgskole skulle jeg egentlig følge skuespillerdrømmen, men begynte tilfeldigvis å jobbe i barnehage. dette var utrolig gøy samtidig som jeg følte jeg manglet den nødvendige kompetansen. da tenkte jeg ”Hvorfor ikke jobbe med barn?”.

anna begynte deretter på skolen som i hennes øyne har norges beste førskolelærerutdanning, dMMH. Subjektivt, ja, men det er nok noe i det. Hvorfor velge en høgskole eller universitet med fokus på alt fra bygg og petroleum

til juss og sykepleierstudier, når man kan velge en høgskole med hundre prosent fokus på førskolelærerfaget? Ofte er det jo slik at hvis man har fullt fokus på noe over lengre tid, opparbeider man seg også en slagkraftig kompetanse.

– åpenheten er vel det som kjennetegner denne skolen best. lærerne og forelesere er dyktige til å åpne seg for ny kunnskap og ikke minst føre dette videre til studentene. deretter får vi muligheten til å tenke selv, refl ektere og prøve oss frem. en læringsmetode jeg liker veldig godt, forteller anna.

BLANT DE BESTE I LANDETMed drøyt 80 ansatte i forskning- og undervisningsstil-linger er høgskolen faglig sett blant de aller beste i landet. Mange av foreleserne ved dMMH har selv jobbet i barne-hage og driver gjerne forskning ved siden av undervisningen. det fører til interessante og lærerike foredrag, men ikke alt handler om teori ved dMMH.

– det jobbes kontinuerlig med forholdet mellom teori og praksis, og høgskolen har etter hvert blitt anerkjent for vårt tette samarbeid med barnehagene i Trondheim og Trøndelag.

det er derimot ikke bare i Trøndelag studentene får tilbud om praksis. anna har blant annet hatt langvarig praksis i nicaragua.

Barn Trenger gOde rOlleMOdeller

BlI FØRskOlelÆReR!

28

Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning (dMMH) er den eneste skolen i landet som har utdanning av førskolelærere som hovedoppgave. dMMH ble etablert i 1947, den ligger sentralt i Trond-heim og har ca. 1000 elever og 110 ansatte, derav 80 lærere/ forskere.

FørskolelærerutdanningenBachelor førskolelærer, hovedmodell er en tverrfaglig breddemodell som omfatter ti fag: drama, forming, fysisk fostring, Krl, matematikk, musikk, naturfag med miljølære, norsk, peda-gogikk og samfunnsfag. i tillegg kom-mer den valgfrie fordypningsenheten som bygger på ett eller fl ere av fagene fra første og/eller andre studieår.

Studiene er fordelt på forelesninger, veiledet praksis, gruppearbeid og pro-sjektarbeid. Hvert studieår er bygget opp rundt et overordnet, tverrfaglig temaområde:

1. Studieår: Barn i lek og skapende aktivitet

2. Studieår: natur, kultur og samfunn

3. Studieår: Profesjonalitet og faglig fordypning

dMMH tilbyr fi re fordypningslinjer: Barnekultur og kulturarv, estetisk linje, natur- og friluftsliv, og inter-kulturell linje.

KontaktBerit gåsbakk,webredaktør(+47) 73 80 52 34bga@dmmh.no

www.dmmh.no

– Turen til nicaragua var en opplevelse. vi jobbet i barnehage hver dag og hadde ulike oppgaver vi måtte gjøre i løpet av reisen, blant annet tverrfaglig opplegg med barna. Utrolig spennende og en skikkelig øyeåpner som absolutt kan anbe-fales, skryter hun.

VIL TA MASTERGRADanna har nettopp fullført den treårige førskolelærerbachel-oren med estetisk fordypning i forming, drama og musikk. Men hun skal ikke hvile på laurbærene altfor lenge. Hun har nemlig allerede søkt opptak til en av mastergradene som tilbys ved høgskolen.

– Jeg tror jeg er litt for glad i skolen, fl irer hun.

– Men etter utdanningen er planen å jobbe i barnehage igjen. det er der jeg trives best, sier hun før hun gir noen avslut-tende tips til potensielle studenter.

– Personlig tror jeg det kan være lurt å jobbe litt med barn før man begynner på en utdanning her. da har man nød-vendig ballast og erfaring som gjør det enklere å forstå de forskjellige emnene.

Å se verden med barns øyne er en del av kjernekompetansen du fårgjennom førskolelærerutdanningen på dronning Mauds Minne høgskole.

DronningMaudsMinne

Høgskole

Møre ogRomsdal

Høyereutdanning

29

innen den norske kirke finnes det mange interessante jobber å velge mellom. det de alle har til felles, er et meningsfylt og spennende arbeid, hvor du får bruke dine egne evner i jobb-sammenheng.

litt over syv år har menighetspedagog geir eikrem (34) jobbet i den norske kirke. Han har opparbeidet seg god erfaring gjennom tre ulike stillinger i kirken.

– Jeg har alltid likt å lære bort kunnskap og arbeide med ungdom. det var derfor jeg valgte å jobbe med undervis-ning. det er meningsfullt å møte mennesker med ulike livssituasjoner. i tillegg får jeg mulighet til å jobbe med min og andres tro.

geir jobber med å innføre trosopplæringsreformen lokalt i den norske kirke. gjennom et oppbyggingsprosjekt lager de et undervisningsopplegg for personer mellom 0 til 18 år.

– Siden skolen ikke skal drive med opplæring i en bestemt tro lengre, har den norske kirke og andre tros- og livssyns-samfunn fått midler fra staten til å drive trosopplæring. Jeg jobber med at alle medlemmer i kirka og andre inter-esserte skal få et godt og relevant trosopplæringstilbud.

BRUK DINE EVNERHan legger ikke skjul på at man må ha en formidlings-kompetanse og vite hva kristen tro er. Skal du passe i et yrke i kirken presiserer han også at man må være ydmyk i forhold til andres livserfaring.

geir har også tatt utdannelse innen musikk, tysk, kristendom og pedagogikk. det kommer godt med i undervisnings-samlingene, da han får bruke interessene og evnene sine i aktiviteter og samlinger. Sport og friluft er andre aktivi-teter som han bruker i møte med barn og ungdom.

– Jeg jobber også med to band, og det blir muligens fl ere til høsten. Her veileder jeg ungdom i bandsamspill, hop-per inn på et instrumentet hvis det trengs og snakker med dem om sangtekster. Hadde jeg vært danser kunne jeg brukt det i undervisningen. i en slik jobb kan en tilpasse arbeidsmetoder etter hvilke interesser og evner en har.

MYE Å VELGE MELLOMdirektør i arbeidergiveravdelingen i Ka Kirkelig arbeids-giver- og interesseorganisasjon Marit Halvorsen Hougsnæs (52) forteller at noen yrker i den norske kirke krever lang utdanning, slik som geir har opparbeidet seg gjennom syv år. Som prest må man ta embetseksamen, og man må ha universitetsutdanning for å bli kirkemusiker og helse-arbeider.

dEn nOrsKE KirKE

menInGsFYlt OGsPennende ARBeId

© Kirkerådet www.kirken.noFoto: Sveinung Bråthen

30

– i andre yrker som kirketjener eller kirkegårdarbeider er det vanligvis ikke formelle utdanningskrav. vi har derfor utviklet egne opplæringstilbud for dem som er tilsatt i disse stillin-gene, forteller Marit.

– i kirken trenger vi dyktige personer både til utadrettede stillinger som prester, pedagoger, musikere, administra-sjon, økonomiforvaltning, data og jus. den norske kirke er lokalisert i alle landets kommuner, fortsetter Marit.

Hun forteller at det er over 8000 mennesker som jobber innen den norske Kirke, og det er plass til fl ere. Her kan man også jobbe som sosionom, pedagog, musiker, helse- og sosialarbeider (diakon) eller pedagog (kateket).

Den norske kirke er et evangelisk luthersk kirkesamfunn. de fl este nord-menn (ca. 79 %) tilhører den norske kirke, og mange uttrykker sitt religi-øse liv gjennom Kirkens ritualer og høytider. Hvert år holdes 70000 gudstjenester i 1600 kirker i de 1280 menig-hetene.

den norske kirke er delt inn i 11 bispe-dømmer, 105 prostier og 1280 sokn. Hvert bispedømme ledes av en biskop og et bispedømmeråd. På lokalplanet er det et menighetsråd for hvert sokn. Kirkelig fellesråd er lokal arbeidsgiver for de som arbeider i menighetene i en kommune. Prestene er ansatt av staten.

Ka er den sentrale arbeidsgiver-organisasjonen for lokale arbeids-givere i den norske Kirken. Ka jobber med de utfordringene som finnes i arbeidslivet generelt og i kirkelig virksomhet spesielt. de tar seg av tarifforhandlinger, rådgivning innen lønns- og personalspørsmål, drift av kirkegård, forvaltning av kirkebygg, utvikling av diakoni, undervisning og kirkemusikk.

Kontaktrådhusgt. 1-3, 0151 Oslo(+47) 23 08 14 00 (sentralbord)ka@ka.no

www.ka.no

Jeg har alltid likt å lære bort kunnskap ogarbeide med ungdom. Det var derfor jeg valgteå jobbe med undervisning. Det er meningsfulltå møte mennesker med ulike livssituasjoner.I tillegg får jeg jobbe med min og andres tro

”

Marit Halvorsen Hougsnæs, direktør i arbeidergiveravdelingen i KA.

Geir Ekrem, menighetspedagog i Den norske kirke.

KA

Møre ogRomsdal

Høyereutdanning

31

BY

gg

- og

aN

legg

sTeKN

IKK

BYgg- og aNleggsTeKNIKK

– Vil du være med å bygge Norge?Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. alt er bygget av glade håndverkere som har valgt bygg- og anleggsteknikk.

Har du praktisk sans? liker du å være nøyaktig og har du godt håndlag? er du selvstendig, men trives også med å arbeide i team?

Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.ebanett.no www.veidekke.no - www.bnl.no - www.mgf.no - www.vibyggernorge.no

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Bygg- og anleggsteknikk –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Bygg- og anleggsteknikk –> For lærere - Kompetansemål

33

nikolai og eirik er to gode eksempler at på det satses på ung arbeidskraft i veidekke – både innenfor yrkesfag og ingeniørfag.

Navn: nikolai giljarhusAlder: 24 årJobb: BetongarbeiderTid i Veidekke: Siden 2008Karrieredrøm: Bli i bransjen.Mulighetene er mange med fagbrevBeste karrieretips: Mitt beste tips er å fullføre skolen

TJENER PENGER I LÆRETIDEN – SLIPPER STUDIEGJELDnikolai giljarhus er betongarbeider i veidekke entreprenør i Oslo. Han har laget vegger og sjakter på mange av Oslos nye leilighetskomplekser, og har jobbet i veidekke i fi re år. etter tre år med studier som ikke passet ham, føler han nå at han har funnet sin plass.

24-åringen startet som lærling i veidekke i 2008, og det ga ham muligheten til å tjene penger uten å måtte ta opp lån. nå jobber han med betong på Marienfryd-prosjektet i Oslo, hvor det skal bygges fl ere hundre leiligheter. å jobbe med betong gir mange utfordringer, men nikolai ser på det som en fordel.

– Som forskalingssnekker er det ingen fasit på det vi gjør. det er mange muligheter og mange måter å gjøre jobben på, så du får definitivt brukt hodet. Samtidig får du god lønn både som lærling og i fast jobb, så du slipper å ta opp studielån, sier nikolai.

NOE NYTT, SPENNENDE OG UTFORDRENDEnikolai studerte media og kommunikasjon etter videre-gående skole, men bestemte seg for at han ville gjøre noe annet. i dag er arbeidsoppgavene hans varierte, og det at han er ute i frisk luft og stadig møter nye utfordringer gjør at han er godt fornøyd i veidekke.

– Samtidig er veidekke et stort og solid fi rma som tar vare på sine ansatte, og har god oppfølging av lærlingene. i til-legg er jobbutsiktene meget gode. det er høy etterspørsel etter leiligheter, og det vil det være lenge. Som betong-arbeider er det alltid noen som trenger deg, så jeg er sikret jobb fremover, avslutter han.

DEN VARIERTE ARBEIDSDAGEN I VEIDEKKEeirik Ohma Solberg er trainee i veidekke industri i Trondheim. Han er nyutdannet sivilingeniør, og har fått foten innen-for i veidekke-systemet. nå ser han frem mot en lærerik pro-sess hvor han får enda mer ansvar og føler seg nyttiggjort.

Navn: eirik Ohma SolbergAlder: 25 årJobb: Trainee i veidekkeUtdanning: Sivilingeniør, bygg- og miljøteknikk, nTnUFørste jobb etter utdanning: Trainee i veidekke industriBeste karrieretips: Følg interessene dineog se på mulighetene, ikke begrensningene

Trainee-ordningen i veidekke gir muligheten til å forstå flere sider ved bedriften. det gir også muligheten til å forsøke forskjellige ting for å se hva som passer for den enkelte. eirik Ohma Solberg jobber i veidekke industri

veideKKe

– vI BYGGeR FRemtIden

34

i Trondheim, og har arbeidsoppgaver som spenner fra opp-læring i teknologi til støttefunksjon ved utlegging av asfalt.

– det er variasjonen i arbeidsdagen jeg liker aller best. Jeg får opplæring i teknologiske hjelpemidler, er med som støtte-funksjon ved utlegging av asfalt, jobber i laboratoriet, evalu-erer systemer og mye annet. Jeg får et sett med arbeids-oppgaver som gjerne har en tidsfrist, men det er frihet under ansvar, så jeg velger selv når og hvordan jeg løser det, sier eirik Solberg.

GODT RYKTE OG STORE MULIGHETERdet at man som trainee får forskjellige arbeidsoppgaver videreføres også i veidekke senere. Én av årsakene til at eirik valgte veidekke var det gode ryktet, men også muligheten for å bytte stilling internt.

– Jeg har hørt mye positivt om veidekke gjennom andre. Jeg vet at mulighetene for utvikling er store og at det er muligheter for ’å skifte beite’ internt om man skulle ønske det. veidekke er en stor, solid norsk bedrift og en betydelig samfunnsaktør, og er godt synlig for studentene på nTnU.

– Bedriften har også en involverende arbeidsmetode som gjør det lettere og mer interessant. det var interessen for real-fag og teknologi som fi kk meg til å tenke på denne utdan-ningen. Og så hadde jeg et ønske om å være med å ’bygge’ landet, og det får man definitivt i veidekke, sier han.

Vil du vite mer? Gå inn på våre nettsider: www.veidekke.no

Veidekke er et av Skandinavias stør-ste entreprenørselskap med 6.100 ansatte og en omsetning på 18 mil-liarder kroner (2011). virksomheten omfatter bygge- og anleggsoppdrag, boligutvikling, asfaltvirksomhet, pukkog grus samt veivedlikehold. våre verdier er profesjonell, redelig, entu-siastisk og grensesprengende.

våre mål for helse, miljø og sikker-het, HMS, er likestilt med de økon-omiske målene. veidekke har en sterk bedriftskultur og stor grad av medarbeider involvering.

Over halvparten av de ansatte er medeiere og har til sammen drøyt 20 % av aksjene i veidekke. Selskapeter notert på Oslo Børs, og har siden starten i 1936 aldri gått med under-skudd. veidekke har både trainee-stillinger, lærlingplasser og sommer-jobber, og tar inn rekordmange unge karrieresøkende.

twitter.com/veidekke_asayoutube.com/veidekkeasa

www.veidekke.no

Veidekke

Møre ogRomsdal

Bygg oganlegg

35

Byggenæringen har spesielt stort behov for dyktigehåndverkere og fagarbeidere.I tillegg gir et fag- eller svennebrev innen bygg oganlegg mange muligheter for videre utdanning!

Hva er en maskingrossist? Medlemsmassen i MgF favner bedrifter av mange slag og stør-relser over hele landet. Fellesnevneren er at selskapene er registrert i norge, og ”omsetter maskiner eller teknisk utstyr i et slikt omfang og på en slik måte at det er naturlig å betegne fi rmaet som maskingrossist”.

en forutsetning for medlemskap i MgF er at selskapet overholder lovgivning og foreningens interne etiske regler om illojal konkurranse. MgF arbeider for å styrke og utvikle bransjen og arbeider for maskinbransjens felles interesser og rammevilkår, gjennom medlemsaktiviteter, myndighets-kontakt og medietiltak.

MGF SKAL:• være en samlende enhet for medlemsbedriftene – utvikle bransjenettverk

• arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser – faglig, politisk og sosialt

• være “aktuelle”, synlige og tydelige – vi skal synes i media, og ha et nettverk med andre bransjeforeninger og organisasjoner som gir utbytte for våre medlemmer.

På denne måten ivaretar man en sunn konkurranse, bedrer trivselen innad i bedriftene og øker sjansen for positiv bransjeutvikling.

en viktig del av MgFs virksomhet er messene ”den Tekniske Messen” og maskinmessen ”vei og anlegg”, som vi arran-gerer hvert tredje år. Begge messene har rundt 200 utstil-lere fra inn- og utland, og er den viktigste møteplass forkunder og virksomheter innen verktøymaskin- og anleggs-maskinbransjene. Her treffes bransjens aktører og vi ønsker også ungdommen hjertelig velkommen slik at dere selv kan se at dette er en spennende bransje med mange muligheter! På MgFs hjemmesider kan du se en fi lm om hvordan hverdagen til en servicetekniker kan være. Her kan du også fi nne ut hvem som er medlemmer i MgF og lese om messene våre.

Kan du fortelle litt om deg selv?– Mitt navn er espen Skarpnord og jeg er 21 år. Jeg kom-mer fra Kirkenær i Hedmark, og jobber akkurat nå som anleggsmaskinmekaniker-lærling for volvo Maskin.

Hvilken utdanningsbakgrunn har du?– Jeg gikk på Soler videregående skole – avd. våler. da gikk jeg første året på vg1 - Teknikk og industriell produksjon

MaSKingrOSSiSTerneS FOrening

JOBBeR FORFelles InteResseR

38

Maskingrossisternes Forening (MGF)er en bransjeforening og medlems-massen favner bedrifter av mange slag og størrelser. vi har medlemmer som importerer og selger maskiner innen disse bransjene: • verktøymaskiner• anleggsmaskiner• Kompressorer• Slipeverktøy• gaffeltrucker• Trebearbeidende maskiner• Kraner vi er en forening som arbeider for bransjens store og små felles inte-resser, herunder: • være en samlende enhet for medlemsbedriftene, skape bransjenettverk

• arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser, faglig, politisk og sosialt

• være “aktuelle”. vi skal synes i pressen og ha et nettverk med andre foreninger og organisa- sjoner som er aktuelle samarbeids- grupperinger som gir utbytte for våre medlemmer.

For bedriftene i MgF er det viktig at hele tiden kommer nye dyktige folk inn i bransjen. vi trenger service-innstilte, positive mennesker som er interessert i den spennende job-ben det er å være servicetekniker og mekaniker! en viktig del av MgFs virksomhet er messene; den Tekniske Messen og vei og anlegg. dette er betydelige messer innen for verktøymaskin-bransjen og for anleggsmaskiner og vi ønsker ungdommene hjertelig velkommen.

www.mgf.no

MGF

Møre ogRomsdal

Bygg oganlegg

(TiP), det andre året på vg2 - arbeidsmaskiner, før jeg valgte vg3 - anleggsmaskinmekanikerfaget. deretter ble det 1 års læretid hos volvo Maskin.

Hvorfor valgte du å utdanne deg til anleggsmaskinmekaniker?– Jeg er veldig glad i jobbe med hendene og ville bli snekker eller mekaniker av et eller annet slag. Til slutt fant jeg ut at jeg hadde mer interesse av å jobbe som mekaniker, og valgetble derfor anleggsmaskinmekaniker. Jeg angrer ikke ett sekund og gleder meg hver dag til å reise på jobb.

Hva gjør en anleggsmaskinmekaniker?– vi skrur! For det meste reparerer vi og driver vedlikehold av forskjellige anleggsmaskiner. det kan være hjullastere, gravemaskiner, dumpere og veghøvlere. ingen dag er lik og man får mer enn nok av variasjon. det er alltid noe å lære, for å si det slik.

Hvilke mennesker passer til dette yrket?– de aller fleste! vel, man bør jo ha en interesse for dette faget. Man må like å skru, like å bruke kroppen, og ikke være redd for å bruke kroppen i arbeidet. Oppfyller du disse kravene kan du glede deg til et utrolig morsomt og interessant yrke.

39

www.manger.fhs.no SMS: send “BROSJYRE” + navn og adresse til 930 01 056

Lyden av Manger

Ein liten skule med fullt fokus,

store ambisjonar og mange forventningar.

Takt, tone og ein fantastisk klang!

Musikk, bu og fritid - Linja med tryggleik og utfordringar i eit inkluderande musikkmiljø

Folkedansflørt - Folkedanslinja finn du berre på Manger

Syng ut - Første verset byrjar på Vokalinja

Lat det bli Band - Spel deg varm på Bandlinja

Bra, bra Brass - Samspel på Noregs einaste reindyrka Brassbandlinje

Musikkprodusent i magen?- Styr spakane på linja Musikkproduksjon

– Kreativitet og skaperglede!Har du meninger om hva som er fi nt eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer?

Kanskje design og håndverk er noe for ditt hjerte?

den som velger design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. er man også svært nøyaktig, har estetisk sans og liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mange egenskaper som passer inn i denne fagretningen.

Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverksmessig, materialmessig og kulturhistorisk, og det gir arbeids-muligheter i en rekke design- og håndverksyrker.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.billedkunst.no www.nil.no - www.nid.no - www.grafill.no - www.westerdals.nowww.orsta.vgs.no - www.hair-and-there.no

des

IgN

og

HÅ

Nd

Ver

K

desIgN og HÅNdVerK

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Design og håndverk –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Design og håndverk –> For lærere - Kompetansemålwww.manger.fhs.no SMS: send “BROSJYRE” + navn og adresse til 930 01 056

Lyden av Manger

Ein liten skule med fullt fokus,

store ambisjonar og mange forventningar.

Takt, tone og ein fantastisk klang!

Musikk, bu og fritid - Linja med tryggleik og utfordringar i eit inkluderande musikkmiljø

Folkedansflørt - Folkedanslinja finn du berre på Manger

Syng ut - Første verset byrjar på Vokalinja

Lat det bli Band - Spel deg varm på Bandlinja

Bra, bra Brass - Samspel på Noregs einaste reindyrka Brassbandlinje

Musikkprodusent i magen?- Styr spakane på linja Musikkproduksjon

41

Ørsta videregående skole er den eneste skoleni Møre og romsdal som tilbyr blomsterdekoratør-utdanning. Som om ikke det var nok har elevenepå også muligheten til utplassering i utlandet. vi har møtt ei jente som har sett mulighetene i blomsterbransjen, og akkurat nå er på god vei til å gjøre karriere som blomsterdekoratør.

det er litt vilt, litt vakkert, men ikke minst fargerikt som få andre yrker. du omgis konstant av naturens egne kreasjo-ner og himmelske dufter, og lager sammensetninger som er til andre menneskers glede og lykke. lite kan sammen-lignes med livet som blomsterdekoratør, noe Ørsta vgS-eleven Silje Strand (17) ikke brukte lang tid på å innse.

– i tiende klasse var jeg faktisk veldig usikker på hva jeg skulle velge, og jeg må innrømme det var ganske tilfeldig at det til slutt ble vg1 design og håndverk. På imponerende vis klarte derimot lærerne å fange min interesse, noe som la grunnlaget for der jeg er nå, forteller Silje og fortsetter.

– det første året besto utelukkende av kjekke oppgaver og mye praktisk arbeid, men aller viktigst faget Prosjekt tilfordypning. i dette faget fi kk vi en smakebit på de ulike vg2-linjene og valget mitt falt ikke overraskende på blomster-dekoratør. etter ulike oppgaver på skolen, utplassering

i blomsterbutikk og en inspirerende og engasjert lærer, var jeg ikke i tvil om at det var dette jeg vil jobbe med.

BESØKTE FLORIADEN I NEDERLANDSilje ble før sommeren ferdig med vg1 design og håndverk og er endelig i gang med det siste obligatoriske skoleåret på vg2 Blomsterdekoratør, før utdanningen avsluttes med to års lære i bedrift med tilhørende fagprøve. Selv om det nye skoleåret så vidt er påbegynt, har hun allerede rukket å oppleve ting de fl este andre kan drømme om.

– drøyt fem uker etter skolestart reiste vi til nederland hovedsakelig for å besøke Floriaden, en utrolig stor blomster-messe som kun arrangeres hvert tiende år, men også forå besøke blomsterbutikker og bli kjent med det internasjo-nale blomsterfaget.

– Hele turen var utrolig inspirerende og lærerik, rett og slett opplevelse jeg sent vil glemme, mimrer Silje begeistret og legger til at elevene også kan søke om tre ukers praksis i nederland etter jul.

GODT FORBEREDT PÅ LÆRETIDENdet er enkelt å se at jenta fra vanylven stortrives på Ørsta vgS. Hun trekker spesielt frem kunnskapen hos lærerne som en avgjørende faktor for at hun ser frem til hver eneste dag på skolen.

Ørsta Vgs

kReAtIvt OG FARGeRIkt

42

ØrstaVGS

Møre ogRomsdal

Design og håndverk

– i år har vi tre lærere med fagbrev i blomsterdekoratørfaget, flere enn noen gang. alle har lang erfaring og bare på defå månedene vi har gått vg2, har vi lært utrolig mye. Jeg ersikker på at ved slutten av året vil jeg sitte igjen med ekstremt mye kunnskap og være mer enn forberedt på læretiden, skryter Silje.

Hun understreker likevel at blomsterdekoratørfaget ikke bare handler om faglig kunnskap. Blomsterdekoratørene jobber som oftest i blomsterbutikk etter endt utdanning, og da er det vel så viktig med andre egenskaper.

– Først og fremst bør du være sosial og utadvendt. Mye av jobben dreier seg om å snakke med kunder og veilede dem, både i butikk og på telefon. det er også viktig å være kreativ og praktisk anlagt, informerer hun.

Ørsta vidaregåande skule er ein av deistørste vidaregåande skulane på SøreSunnmøre med ca. 330 elevar fordelt på 6 studieretningar, og med ca. 80 tilsette. vi er ein vidaregåande skule med lange tradisjonar med yrkes-fagleg opplæring.

Ørsta er senter og bygdeby i Ørstakommune på Søre Sunnmøre. Kom-munen har meir enn 10 000 innbyg-gjarar, og er kjend m.a. som heim-kommunen til nynorskens far; ivar aasen. Ørsta er elles kjend for eit aktivt musikkmiljø, og for vill og vakker natur.

Våre studietilbud

• Bygg- og anleggsteknikk VG1- Byggteknikk vg2

• Design og handverk VG1 - Blomsterdekoratør vg2

• Elektrofag VG1 - automatisering vg2, elenergi vg2, automatiseringsfaget vg3

• Helse- og sosialfag VG1 - Barne- og ungdomsarbeidarfag vg2, Helsearbeidarfag vg2

• Resturant- og matfag VG1 - Kokk- og servitørfag vg2

• Teknikk og industriell produksjon vg1 - arbeidsmaskinar vg2, Kjøretøy vg2, industriteknologi vg2

www.orsta.vgs.no

Silje Strand trives veldig godt i faget som blomsterdekoratør.

43

Tenk å få være med å skape et resultat som får fl ere mennesker til å føle seg vel? du får jobbe på en kreativ måte og bidrar til å gjøre hverdagen penere, og for noen lettere. Bli frisør! lær å sett håret opp i de mest fantastiske oppsettene og klipp håret til den frisyren kunden vil ha. Hos Hair & There (H&T) i Stavanger får du mulighet til å lære av de beste og bli en av dem selv.

etter frisørinstituttet i Sandnes visste Maren Bjørheim (24) at det var frisør hun ville bli. etter to år i lære, begynte hun i en vikarstilling i Haugesund, og ble tilslutt forfremmet til daglig leder. nå er hun fremdeles daglig leder og har ansvar for alle lærlingene i H&T i rogaland.

– Jeg trives veldig godt her, fordi det er en litt mindre kjede enn andre frisørsalonger. det gjør arbeidsplassen mer personlig. vi får delta på fl ere kurs og jeg synes det er mer utfordrende å jobbe i en by.

ANSVARHvis du er klar kan du fra første stund få mye ansvar ved å jobbe hos H&T. du må være fl eksibel, ha stå på vilje, godt humør og ikke minst tåle å gi og motta kritikk. du er både en frisør og et medmenneske.

– Samme dagen jeg begynte på jobb, fi kk vi en ny sjef. Hun tok godt vare på meg, og var veldig fl ink til å lære bort. Som lærling er det en perfekt arbeidsplass med tanke på at du får mulighet til å prøve deg innenfor de fl este områdene, forteller Maren

Her får du god opplæring hvor de du virkelig blir tatt godt vare på. du få frie tøyler, der du kan bestemme selv hva du ville jobbe mest med. Frisørsalongen er svært opptatt av å ta vare på lærlingene og vil at de skal få utdype seg mest mulig i yrket.

Frisørlærling emilie lien (20) har jobbet et år i H&T og deltar i det norske teamet til Hair Construction. det er et internasjonalt kjent kurskonsept som H&T har enerett på. Her samles frisører fra fl ere land som utarbeider to kolleksjoner i året, samt egen frisørbok med tilhørende dvd som viser klippe- og fargeteknikker.

etter et år i Oslo og et år i Stavanger, har emilie akkurat blitt ferdig med fagbrevet. Som lærling treffer hun andre som er på samme nivå som henne. Hun gjør alt fra klipping og farging til sminking og styling.

–Jo mer du jobber for din egen fremgang, desto flere dører åpner seg. Jeg har får mulighet til å utfolde meg innen et helt nytt område i Hair Construction.

Hair & THere

den AndRe FAmIlIen

44

– det er moro at man kan gjøre de vanlige arbeidsoppgavene og andre oppgaver som bryter med hverdagen.

GODT RYKTEvalget falt på H&T fordi emilie hadde hørt mye bra omtale om frisørsalongen. Hver onsdag er det en felles samling av alle lærlinger fra de forskjellige salongene. Her går de gjen-nom de områdene hver enkelte føler de trenger mer trening.

– Som lærling må du være villig til å vise at du vil jobbe innenfor alt. en av de viktigeste faktorene er å komme godt overens med de forskjellige kundene og være oppdaterte på nye områder, forteller emilie

Her får du muligheter til å være en veldig god frisør, og være den frisøren som kunder snakker videre om til andre. På den måten får du en egen og unik kundekrets og fl ere utviklingsmuligheter innen yrket.

www.hair-and-there.no

Hair&

There

Møre ogRomsdal

Design og håndverk

Hair & There er en frisørkjede med målsetning om å bli landsdekkende. Salongene drives i egen regi, i kom-paniskap med andre eller franchise og består pr. i dag av 19 salonger.

Kjeden har enerett på det inter-nasjonal kjente kurskonseptet Hair Construction. Hair Construction ble i 2010 kåret til årets frisør-konsern. Kjeden har som mål å bli landsdek-kende. vi tar inn ca. 25 frisørlærlinger hvert år.

Kontakt:Hair & There, hovedkontorJakob askelands vei 194314 Sandnes(+47) 51 57 81 25hilde.jelsa@hair-and-there.no

F.v: Både Emilie og Maren forteller at de trives veldig godt i Hair & There og tenker på arbeidsplassen som familie nummer to på grunn av det gode arbeidsmiljøet.

45

en utdanning innen energi, elkraft og vannkraft vil gi deg gode jobbmuligheter i årene som kommer. det er mange spennende og varierte arbeidsoppgaver i norske energibedrifter for dem som vil være med, også internasjonalt. energibransjen har gjennomgått store endringsprosesser både i teknologisk, økonomisk, regulatorisk og politisk for-stand i nyere tid. i dag diskuteres rammebetingelsene for bransjen i stor grad i et miljø- og klimaperspektiv. verden må redusere CO2 utslippene, samtidig som energibehovet øker. dette har betydning for produksjon, transport og forbruk av energi – også i norge. Store utslippsland som Kina og USa er nå tydelige på at de også vil kutte utslippene av klimagasser. Skal vi løse klimautfordringen må vi bruke energien mer effektivt og vi må bruke mindre fossil energi.

norske energiselskaper står helt sentralt i dette arbeidet. For å kutte forbruket av fossil energi, må vi bygge ut fornybare alternativer og nett for å frakte strømmen til forbrukerne. Fram til 2020 skal energibransjen investere 150 – 200 milliarder kroner.

vi trenger ny teknologiutvikling og ikke minst mange enga-sjerte og lærevillige unge medarbeidere som kan bidra til

utvikling av grønne fremtidsrettede løsninger - og nok folk til at vi kan føle oss trygge på at samfunnet til enhver tid får den kraften vi har behov for.

i årene som kommer skal bransjen ansette mange nye med-arbeidere. På fagarbeidernivå vil etterspørselen etter energi-montører og energioperatører øke. ingeniører og sivil-ingeniører innen fagområdene elkraft og vannkraft utgjør den neste største yrkesgruppen bransjen. disse fagene kan du studere ved fl ere av landets høyskoler og ved nTnU.

det er mye som må gjøres på kort tid for å møte klima-utfordringene verden står overfor. energibransjen trenger engasjerte og kunnskapsrike ungdommer som ønsker å bli en del av løsningen. vi håper at du er en av dem!

Du kan lese mer på:www.gronnboks.nowww.energiutdanning.no

Bli en del av lØSningen

JOBB med FORnYBAR eneRGI

Blåsjømagasinet . Foto: Statkraft

46

– Får ting til å virke!elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land - til lufta! Hva med å arbeide off-shore? eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? eller kanskje få tog på skinner eller biler på veien?

velger du elektrofag må du kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør være serviceorientert. logisk tenkemåte og kreativitet er også vik-tig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter. Ofte er det et krav at du har godt fargesyn. det er viktig å skille mellom gul og grønn ledning.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.energinorge.no www.statkraft.no - www.eltelnetworks.com - www.tussa.nowww.tafjordkonsern.no - www.brattvag-elektro.no

eleKTr

oFa

g

eleKTroFag

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Elektrofag –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Elektrofag –> For lærere - Kompetansemål

47

Statkraft er størst i europa innen fornybar energi. de tar samfunnsansvar på alvor, og deres prinsipper om bærekraft, miljøhensyn og ansvarlighet gjelder både konsernet som helhet og hver enkelt medarbeider.

VANNKRAFTStian Ossi næs (22) er energioperatørtrainee. Han har bak-grunn fra Odda vgS med grunnkurs elektro, og deretter ett år på el og energi. Hans første møte med Statkraft var som sommerhjelp og dette ga så mye mersmak at 22-åringen like godt tok sin to og et halvt årige lærlingtid på samme sted.

allerede før endt lærlingetid var Stian skråsikker på at Statkraft var bedriften for han og han søkte seg dermed inn som energioperatørtrainee.

– det er en variert jobb, og vi nyter mye frisk luft ute i naturen. det passer meg jo helt perfekt. i tillegg trives jeg godt med kollegene mine. Jeg kan trygt si at jobben svarte til forventningene mine, sier Stian.

– Jeg har en ganske viktig jobb. det er nødvendig at drift og vedlikehold av vannkraftstasjonene går som det skal. er det noe som skulle gå galt, er det utrykning selv om det er midt i natta, ler Stian.

EVENTYRLYSTStian vil også gjerne trekke frem andre aspekter ved jobben, og når han begynner å utdype, er det som tatt ut av en actionspekket James Bond-film. Som energi-operatør er det med andre ord bare å holde seg fast.

– Her om dagen kjørte vi helikopter opp til en bunkers i en fjellside. i tre timer gikk vi inn i en mørk tunnel med hodelykt, for å kontrollere en kabel. en annen dag kan vi være ute med snøskuter for å måle snø, forteller han.

det er ingen tvil om at Stian er veldig fornøyd med job-ben. Han ser på Statkraft som en sikker arbeidsplass og et perfekt sted å arbeide for de som trives ute i naturen, er eventyrlysten og interessert i vannkraft.

– i Statkraft er det absolutt muligheter for de som vil og kan, både som lærling og trainee. du får være med på så mye forskjellig, og du har gode muligheter for videre karriere, avslutter Stian.

VINDKRAFTStatkraft har tre vindkraftverk i norge og produserer nok strøm til rundt 37 000 husstander. i tillegg har man en rekke vindkraftprosjekter under utvikling både i norge, Sverige og Storbritannia.

STaTKraFT

skAP FRemtIdenseneRGIkIldeR

48

Statkraft er størst i europa innen fornybar energi. Konsernet produ-serer og utvikler vannkraft, vind-kraft, gasskraft og fjernvarme, og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene. Statkraft har 3300 medarbeidere i mer enn 20 land.

Statkraft har virksomhet i hele norge, fra Finnmark i nord til agder i sør. det betyr at det er jobbmuligheter i hele landet for deg som har lyst til å jobbe med energi. eller kanskje du vil jobbe verden rundt?

les mer om alle våre spennende vann- og vindkraftprosjekter i norge og i utlandet, på www.statkraft.no.

Kontakt:Postboks 200,lilleaker 0216 Oslo (+47) 24 06 70 00 info@statkraft.no

www.statkraft.no

linn rognlien (31) fra Oslo er med på denne spennende reisen. etter tre år allmenn på Fagerborg vgS i Oslo, gikk hun fem år på nTnU for å bli sivilingeniør i energi og miljø. nå er hun ”Head of wind and site” for Statkraft og har mange spennende år i møte.

– Med en teknisk utdannelse åpner du for mange mulig-heter i fremtiden, og det er fl ere forskjellige fagretninger å velge mellom.

– Jeg søkte meg inn som trainee etter endt utdanning, og på denne måten får man et innblikk i de forskjellige avde-lingene. dette er veldig positivt hvis man ikke helt vet hva man vil jobbe med.

– Som trainee var jeg blant annet med på vannkraftproduk-sjon, et sol- og vindkraft prosjekt, solgte strøm og var med på vedlikehold av diverse vannkraftverk. Til slutt valgte jeg å jobbe videre i avdelingen for vindkraft, forteller hun.

BEDRE KLIMAFor å redusere utslippene av CO2 er det viktigere enn noen gang å produsere kraft fra fornybare energikilder. vindkraft kan som del av et felles europeisk kraftmarked erstatte bruk av kullkraft og oljefyrte kraftverk.

– Jeg gleder meg til hver dag på jobben. det høres kan-skje litt klisjé ut, men jeg og kollegaene mine jobber for en bedre verden. at energien kommer fra fornybar energi og at jeg kan være med på å bidra, gjør dette til en inter-essant jobb.

– akkurat nå har vi en god del prosjekter med vindmøller i norge, men det skjer også ting i Sverige og Storbritannia, så reising blir det også, smiler hun.

– å jobbe som sivilingeniør gir deg mange muligheter i arbeidslivet. Jeg trives godt i Statkraft, og setter pris på å være med på noe nyskapende innenfor klimaspørsmålet, konkluderer linn.

Linn og Stian i Statkrafts kantine, som er først i Norge med å oppfylle Svanens krav til restauranter og kantiner.

Statkraft

Møre ogRomsdal

Elektrofag

49

elTel

3, 2, 1, ACtIOn!

Med et mål om å bli europas ledende infranet-entreprenør, har eltel en plan som krever blod og svette i fl ere år fremover. noen vil kanskje si det blir vanskelig, men etter en prat med ingeniøren richard Sherrock og lærlingen endre Sagstad kan selv den største pessimisten få troen på at det kan være hold i denne ambisiøse målsettingen.

STORT FOKUS PÅ UNGE ANSATTEMan hører alltid et snev av entusiasme i stemmen når man prater med de ansatte i eltel. et slags eget tonefall som gjør en nysgjerrig på hvorfor det er slik. i hvert fall er det slik når undertegnede prater med richard Sherrock (26) og endre Sagstad (19). de er begge relativt ferske i bedriften med drøyt halvannet års fartstid, men prater likevel med roen og erfaringen til ansatte med et tosifret antall år i jobben. Hvorfor?

– For det første har eltel et utrolig bra opplæringsprogram for nyansatte. For det andre har vi mange dyktige kolleger som vet å lære bort kunnskap. Sist, men ikke minst, eltel er kanskje den bedriften med størst fokus på en unge ansatte, noe som gjenspeiles i blant annen min historie her, forklarer richard.

26-åringen sikter naturlig nok til stegene han har tatt siden han startet i eltel. Med en ingeniørutdannelse i kommunikasjonssystemer fra Høgskolen i Bergen, ble han ansatt som planlegger i desember 2010, men har allerede nå rukket å bli forfremmet til både prosjektleder og nå sist teamleder. Og æren til hans personlige utvikling tilskrives et fremragende traineeprogram og fl inke kolleger.

– i løpet av de første seks månedene som trainee fi kk jeg oppleve alt fra å jobbe ute med montører til skjøting av kabler og systemplanlegging. Jeg fi kk erfaring innen det meste. når man i tillegg er omgitt av fl inke kolleger som alltid er behjelpelige, er det vanskelig å ikke trives, smiler han før han fortsetter.

– eltel har en unik fi losofi for de nyansatte. Man blir rett og slett kastet litt ut i det, på en positiv måte. Utfordringene kommer med en gang slik at man må prestere umiddel-bart, og på denne måten får man en bratt erfaring- og læringskurve. Helt perfekt, understreker han.

ELTEL – EN ÅPENBARINGlærlingen endre Sagstad er en annen som har en liten solskinnshistorie på lager. Med en litt annerledes bak-grunn enn richard, dog med like stor viktighet i arbeidet som gjøres, er han på vei inn i sitt siste år som lærling i telekommunikasjon. Han betegner jobben i eltel som en

50

Eltel skal bli europas ledende infranet-entreprenør. det krever strukturert arbeid og en felles arbeidsmetodikk.

Med over 400 team bestående av 20 medarbeidere spredt i 10 land ereltel en ledende aktør innen infranet-bransjen. vi skal være pioner innen teknologi og en foregangsbedrift innen effektivt arbeid.

eltel konsernet har ca 8000 med-arbeidere og en omsetning på 1011 millioner euro.

eltel i norge har ca 600 medarbeidere spredt over hele landet. i norge er jobber vi innenfor forretningsom-rådene Telekom Fastnett, Mobil Tele-kommunikasjon, Jernbane og Smart Måleravlesning.

Kontakt:Stanseveien 21,Kalbakken0975 Oslo( + 47) 815 35 835

www.eltelnetworks.com

åpenbaring etter han litt etter litt begynte å gå lei skole-gang på fulltid.

–det var egentlig veldig kjekt på elektrolinja og data-elektronikklinja, men jeg har alltid vært mer interesserti å komme meg ut i jobb. derfor fi kk jeg en helt ny motiva-sjon etter jeg begynte læretiden min her.

endre føler han blir tatt godt vare på og gleder seg spesielt til å jobbe selvstendig det siste halvåret som lærling. da kan han endelig bryne de små grå på forskjellig problemløsing, som er en god forberedelse til tiden etter fagprøven.

– Frem til nå har vi drevet vedlikehold og reparert det som har med internett og tele å gjøre. For det meste stolper og sentraler. Jeg har fått god opplæring av de mer rutinerte montørene, men akkurat nå ser jeg bare frem til å utfor-dre meg selv frem mot den store prøven, sier 19-åringen entusiastisk.

Både richard og endre er enige om at eltel er veien å gå hvis du vil ha action og ansvar på jobb fra aller første dag.

– arbeidsdagene her er alltid spennende. det er høyt tempo både på kontoret og ute i feltarbeidet, så man har sjelden tid til å kjede seg, avslutter de humoristisk.

Eltel

Møre ogRomsdal

Elektrofag

51

Moderne teknologi, stor fridomskjensle, høg trivsel og varierte dagar. i Tussa er mogleg-heitene mange, enten ein vel eit yrke inne eller ute.

Tussa er eit moderne energi- og kommunikasjonskon-sern på Sunnmøre. i dag har Tussa 350 medarbeidarar med spesialkompetanse innan kraftutbygging, linje- og kabelnett, el-installasjon, breiband, alarm, iT-drift, fi ber og enøk, i tillegg til administrative stillingar. Mangfaldet i Tussa er stort, og det er heile tida behov for ny kompe-tanse og arbeidskraft.

BLI ENERGIMONTØR!Tussa har over 70 energimontørar som syter for straum i leidningane. eit yrke som energimontør betyr spen-ning i arbeidet, moderne teknolog, stor fridomskjensle, mykje frisk luft og både fysiske og praktiske utfordringar. det blir stilt strenge krav til både utdanning og trygg-leik, samstundes som det er viktig å vere kreativ og kunne improvisere.

evna til å omstille seg, både til ny teknologi og nye opp-gåver, er også kjenneteikn ved energimontørane i Tussa. i dei komande åra har vi eit stort behov for lærlingar

innan energimontørfaget og ferdig utdanna energimon-tørar og ingeniørar.

INSTALLASJONi Tussa installasjon er det også behov for fl eire montørarog ingeniørar. installasjonsverksemda er med sine 80 tilsette av dei største på Sunnmøre, og arbeid her gir mange moglegheiter.

det er arbeid utandørs og under tak, innanfor og utan-for landet sine grenser. Fagmiljøet er stort og oppgåvene er varierte.

STORT IT-MILJØTussa er også ein betydeleg breibandsleverandør på søre Sunnmøre, og iT-miljøet i konsernet er veksande. vi dekkjer behovet for samhandling og sikker iT-drift ved hjelp av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi. vi byggjer også ut fiber, ei spennande satsing på svært framtidsretta teknologi.

For mer informasjon, gå inn på våre nettsider:www.tussa.no

TUSSa

sPennInG I ARBeIdet

52

Statkraft er størst i europa innen fornybar energi. Konsernet produ-serer og utvikler vannkraft, vind-kraft, gasskraft og fjernvarme, og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene. Statkraft har 3300 medarbeidere i mer enn 20 land.

Statkraft har virksomhet i hele norge, fra Finnmark i nord til agder i sør. det betyr at det er jobbmuligheter i hele landet for deg som har lyst til å jobbe med energi. eller kanskje du vil jobbe verden rundt? les mer om alle våre spennende vann- og vind-kraftprosjekter i norge og i utlandet, på www.statkraft.no.

Kontakt:Postboks 200,lilleaker 0216 Oslo (+47) 24 06 70 00 info@statkraft.no

www.statkraft.no

Statkraft

Nord-Norge

Elektrofag

Sørlandsliv.no.

LÆRLING I TUSSATussa tek inn lærlingar i:

• Kontorfag

• iKT-servicefag

• energimontørfag

• elektrikarfag

i dag har vi 26 lærlingar i konsernet, som er fordelte på avdelingane våre i ålesund, Ørsta, Herøy, Ulstein, vanylven og Hornindal.

Som lærling i Tussa får du fagopplæring av høg standard og mange utfor-dringar i læretida. når læretida er over vil du ha gode praktiske og teo-retiske kunnskapar innanfor faget ditt.

UTDANNINGSVEGARvi rekrutterer breitt og dette er nokre av dei utdanningane som er rele-vante for ein jobb i Tussa:

• iT, datateknikk og informatikk

• Økonomi og administrasjon

• Kommunikasjon

• Marknadsføring og sal

• realfag

• elkraft

• Maskin

• Bygg og anlegg

• automasjon

www.tussa.no

Tussa er eit leiande energikonsern på nord-vestlandet som består avmorselskapet Tussa Kraft aS og dotter-selskapa Tussa nett aS, Tussa energi aS, Tussa-24 aS, Tussa iKT aS, Tussa installasjon aS, Sunnmøre energi aS og enøk-senteret aS.

Tussa har om lag 350 medarbeidarar og ei årleg omsetjing på om lag 620 millionar kroner.

KontaktTussa, langemyra 6,6150 Ørsta(+47)70 04 62 00 (sentralbord)e-post: fi rmapost@tussa.no

Tussa

Møre ogRomsdal

Elektrofag

53

ingeniører er oftest svaret hvis man spør om fremtidens arbeidskraft. Ja visst, det trengs ingeniører, men enda mer ettertraktet er ingeni-ører med fagbrev i bakhånd. Stian Kvamme vestnes (24) fikk utdanningen finansiert av TaFJOrd – med lønn under hele studietiden!

det skulle ikke mer enn en utplassering til før Stian visste hvor han ville jobbe. Han var solgt allerede første dag på jobb.

– læreren min på videregående hadde en fortid i TaFJOrd og ordna meg utplassering. resten er historie som de sier, smiler Stian før han fortsetter.

– Jeg ble tatt godt i mot og likte meg veldig godt. derfor så jeg tidlig for meg sjansen til å tilbringe læretiden min her.

GOD ARBEIDSPLASS FOR LÆRLINGERTimingen kunne ikke vært bedre. Stian skulle ut i lære i samme tidsrom som TaFJOrd begynte å ta inn lærlinger, og fi kk oppleve alt det positive med å være involvert i et nystartet prosjekt. det skulle bevises at konsernet kunne ta vare på lærlingene og var en god arbeidsplass å få den grunnleggende kompetansen.

– Som lærling fikk jeg oppleve alt. det vil si alt som har med konsernet å gjøre. avdelinger, arbeidsoppgaver, ansatte

og så videre. det tror jeg la et godt grunnlag for min videre utvikling, forteller Stian.

det er vanskelig å ikke tro ham. etter bestått fagprøve og med tittelen ferdig utdannet energimontør, begynte Stian å tenke mer på videre utdanning innen elkraft. Til slutt for-hørte han seg med TaFJOrd og fi kk de med på laget for å fi nansiere en ingeniørutdanning via Y-veien på Høgskolen i Telemark.

– Y-veien er et ingeniørstudium for folk med yrkesfagligutdanning og fagbrev. du blir svært ettertraktet på arbeids-markedet etter fullført bachelor eller master, da du sitter med både praktisk og teoretisk kunnskap i ditt fag.

– TaFJOrd utbetalte en viss prosent av den tidligere lønna mi gjennom hele utdannelsen, mot at jeg garan-terte at jeg kom til å jobbe i bedriften i minimum tre år etter bachelor-graden. da føler du deg virkelig verdsatt.

ANSVAR FOR ELNETTETnå sitter Stian på driftssentralen og drifter elnettet til nord-vestlandets største energiselskap. Skal noe plutselig skje på Stians vakt, er det han som har ansvaret for få feilen fikset, men det er også andre oppgaver for en ingeniør i lignende stilling.

– det blir også litt utregninger, systemverktøy og Kile-beregninger (regne ut inntektsrammer ved ikke levert energi,

TaFJOrd

vIktIGe JOBBeR,stORe utFORdRInGeR

54

TAFJORD er et energi- og kommuni-kasjonskonsern på nordvestlandet. Konsernet driver virksomhet innen produksjon og salg av miljøvennlig energi i form av strøm og fjernvarme, infrastruktur for energi og telekom-munikasjon, avfallsbehandling, samt installasjonstjenester. Konsernets kraftproduksjon omfatter i tillegg til ti egne og tre deleide kraftstasjoner, også en 34 % eierandel i Svelgen KraftHolding aS, samt eierandeler i sel-skaper med omfattende utviklings-prosjekter innen vindkraft. Konsern som har hovedkontor i ålesund, har om lag 280 ansatte.

www.tafjordkonsern.no

red. anm.). Men det som er spennende er at du aldri vet hva som skjer. ene dagen er det rolig, neste dag er fullstendig bonanza. da er det viktig å huske alle sikkerhetsprosedyrer fordi du jobber tett med montører ute i felten. vi skal ordne opp i feilen sammen, men menneskeliv er det viktigste, under-streker han.

Stian har også ansvaret når han er på vakt for å selge all pro-duksjonen til høyest mulig pris for produksjonsselskapet i konsernet og kjøpe alt forbruk fra markedet som markeds-selskapet skal videreselge til sine 35.000 kunder til lavest mulig pris.

FREMTIDSRETTETTil slutt vil Stian gjerne bruke anledningen til å anbefale andre å sterkt vurdere muligheten til å jobbe i TaFJOrd.

– TaFJOrd er et stort konsern som driver med et vidt spekter innenfor kraft. det vil si at det er store muligheter til å utvikle seg innad i selskapet. i tillegg er det en stabil arbeidsplass med solid økonomi og veldig fremtidsrettet.

På spørsmål om hvilke egenskaper som etterlyses hos nyut-dannede, er ikke Stian sen med å svare.

– vær motivert, interessert og lærevillig!

TAFJORD

Møre ogRomsdal

Elektrofag

55

Brattvåg elektro har stort fokus på ung arbeids-kraft. vi har møtt to personer som er i ferd medå skape seg en karriere i den ærverdige bedriften i Møre og romsdal.

Først av alt, fortell litt om deg selv.Mitt navn er Ole Jakob giske, jeg er tjuefem år og kommer fra ålesund. akkurat nå jobber jeg som montør i den mari-time avdelingen hos Brattvåg elektro.

Hvilken utdanningsbakgrunn har du?Jeg gikk først grunnkurs elektro og så videre til vk1 elek-tronikk. deretter ble det tre års læretid og ikke to og et halvt år som er vanlig, fordi jeg kom fra vk1 elektronikk.

Hva gjør en montør?Som sagt jobber jeg i den maritime avdelingen i Brattvåg elektro, og da er vi ofte med på å installere strømnettet i nye båter, vedlikeholde dette i eldre båter eller rett og slett oppgradere installasjoner. vi jobber både nasjonalt og internasjonalt.

Du nevner at dere også jobber internasjonalt.Kan man forvente seg mye reising som montør?vi hadde nettopp et oppdrag i Tallinn som varte i seks måne-der. i disse tilfellene er man på oppdrag i alt fra noen dager

til én måned. når du har opparbeidet deg erfaring, kan det også blir oppdrag i andre verdensdeler. vi har blant annet hatt folk i Kina, så hele verden kan bli kontoret ditt etter hvert. Helt klart en bonus for reiseglade personer.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?det kommer an på. akkurat nå jobber vi med en krankabin som skal monterers på en plattform i nordsjøen. ellers blir det en del trekking av kabler, lesing av koblingsskjema, installere elektriske installasjoner i båter, koble store auto-matiserte anlegg, etc. det er rett og slett veldig variert og utrolig spennende.

Har du noen planer for fremtiden?akkurat nå tenker jeg nok ikke på noe videre utdanning. det handler mest om å skaffe seg enda mer erfaring, men med tiden håper jeg derimot på å bli formann i de større prosjektene.

Hvorfor bør andre også se påmuligheten til å jobbe for Brattvåg Elektro?vi er en veldig fi n gjeng med et godt samhold. du får gode vilkår, og som lærling får du også oppleve alt fra å bygge småting på verksted til turer ute på båt. Til slutt, arbeidsmiljøet!

BraTTvåg eleKTrO

det FORetRuknevAlGet

56

Brattvåg Elektro ble etablert i 1933 i Brattvåg, og er en av de eldste bedrift-ene i bransjen i norge. Siden den gan-gen har elektrisk installasjon og ser-vice på båter og skip utgjort hjørne-steinen av selskapets virksomhet.

i dag har Brattvåg elektro rundt 90 ansatte og er en totalleverandør innen elektro og svakstrømtjenester til private, bedrifter, offentlig maritim og offshore.

vi tilbyr:

• engineering

• el-installasjon

• Supervising

• Montering av signal- og alarmanlegg

• Topside installasjon

• automasjonsutstyr

• Termografering

• Service

• reparasjon og vedlikehold

Kontakt:HovedkontorSkjelt-Ole bakken 16270 Brattvåg (+47) 70 20 81 00(+47) 70 20 81 01 (faks)offi ce@brattvag-elektro.no

www.brattvag-elektro.no

en annen som jobber i Brattvåg elektro er den tjueårigelærlingen Ole Petter nedrevold.

Hvordan ble du lærling hos Brattvåg Elektro?etter to år på Haram videregående skole, der jeg tok elek-trofag og elenergi, skulle jeg ut i lære. Jeg fi kk faktisk lær-lingplass i siste liten, én måned etter jeg egentlig skulle begynt læretiden. det var få bedrifter som tok inn lærlinger da, men Brattvåg elektro var en av dem som søkte etter folk.

Hvordan har læretiden vært for deg?læretiden har vært veldig kjekk. Jeg har blant annet fått vært med Ole Jakob for å få erfaring innen det martime, jeg har vært innom automasjon og nå jobber jeg i sammen med en montør innen husinstallasjon. Jeg har dermed fått være med på det meste av det som Brattvåg elektro driver med.

Hva er planen din fremover?Planen min er å ta fagbrev og jobbe som montør, helst i den maritime avdelingen. Jeg har ikke noen spesielle planer utover det, men vet at jeg vil jobbe ute i felten. alle kan ikke sitte på kontoret, vet du.

Har du noen tips og råd til andre som vil gå samme vei som deg?vis interesse, vis at du er engasjert og stå på. da blir det mye lettere og alle kolleger elsker motiverte medarbeidere.

Vi er en veldig fi n gjeng med et godt samhold.Du får gode vilkår, og som lærling får du også oppleve alt fra å bygge småting på verksted til turer ute på båt. Til slutt, arbeidsmiljøet!

”

BrattvågElektro

Møre ogRomsdal

Elektrofag

57

HelSedireKTOraTeT

velG Helse-OG OPPvekstFAG!Ønsker du deg en variert og meningsfylt jobb? Jobb med barn, unge, eldre, personer med funk-sjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre somtrenger deg! Ta to år på helse- og oppvekstfag i videregående skole, to år i lære og få fagbrev som helsefagarbeider. du kan også velge mellom fl ere andre yrker etter vg1 helse- og oppvekstfag.

HVA GJØR EN HELSEFAGARBEIDER?Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med men- nesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det.

du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv.

Helsefagarbeideren jobber blant annet:

• På sykehus

• På sykehjem

• Hjemme hos mennesker som trenger hjelp

• innen psykisk helse

• i rusomsorgen

• i opptrenings- og behandlingssentre

• i skolen, med barn som trenger ekstra hjelp

HVORDAN BLIR DU HELSEFAGARBEIDER?For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekst-fag på vg1. etter vg1 velger du helsearbeiderfaget på vg2. deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (vg3).

Hva får du?

• Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. du kan få jobb i hele landet.

• lønn under opplæring: i læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 286.000 kroner (2011).

• ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene.

• Som ferdig utdannet helsefagarbeider vil du i en normal vaktordning tjene ca. 326.000 kroner i året (2011).

• gode muligheter til å videreutdanne deg.

UTDANNINGEN ER BÅDE TEORETISK OG PRAKTISKvelger du helsearbeiderfaget, får du en annerledes skole- dag enn du er vant til. deler av undervisningen er i klasse- rommet, men du kan også være mye ute blant folk.

Utdanningen gir deg en god blanding av teori og praksis. den ene dagen lærer du om kosthold på skolen. neste dag skal du hjelpe en slagpasient med frokosten. du ser sammenhengen mellom det du lærer på skolen og det du gjør på jobb.

Helsefagarbeideren lærer blant annet:

• Helsefremmende arbeid, som sykdomslære, sykepleie, kosthold og førstehjelp

• Yrkesutøvelse, som etikk, planlegging og dokumentasjon, lover og forskrifter

• Kommunikasjon og samhandling, som brukermedvirkning, observasjon og rapportering

Les mer på:www.helseogsosialfag.no

58

– Kalde hoder og varme hender!Fra livets begynnelse til slutt, kommer vi i kontakt med flinke og godt utdannede mennesker som har valgt å jobbe med helse- og oppvekstfag. Mulighetene er mange og du kan arbeide ved sykehus, offentlige institu-sjoner - internasjonalt eller i din hjemkommune. Jobber inne helse- og oppvekstfag finnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter fl ere fl inke folk. Yrkene krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du som velger helse- og oppvekstfag må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker.

du bør være fl ink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. i fl ere yrker kreves det politiattest.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunn-skaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.helsedirektoratet.nowww.farmasifag.no - www.poznan.no

Helse- og oPPVeKsTFag

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Helse- og oppvekstfag –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Helse- og oppvekstfag –> For lærere - Kompetansemål

Hels

e- og

oP

PVeK

sTFag

59

er du interessert i helse og medisin og hvordan legemidlene virker? Kan du tenke deg en jobb hvor spørsmål og informasjon om legemidler og riktig legemiddelbruk står sentralt? da er farmasistudiet noe for deg!

FARMASØYTChristina dvergsnes (26) er utdannet provisorfarmasøyt fra Universitetet i Oslo. Hun gikk allmennfaglig linje på Kristiansand Katedralskole, før hun tok en femårig master-grad i farmasi ved Universitetet i Oslo. nå lever hun drøm-men som apoteker, eller daglig leder om du vil, ved Boots apotek på Oslo S.

– På farmasistudiet lærer du blant annet om virkestoffene som brukes i legemidler, hvilken effekt de har på kroppen og hvordan man skal bruke de til å forebygge og behandle sykdom. alt dette krever gode kunnskaper i kjemiske, bio-logiske, medisinske og farmasøytiske fag, sier Christina.

Hun forteller videre at det aldri var noe tvil om hva hun ønsket å studere etter videregående.

– Jeg er veldig interessert i realfag og det var egentlig hovedgrunnen til at jeg søkte meg inn på farmasistudiet. det passet meg helt perfekt å jobbe som farmasøyt. at jeg nå er apoteker midt i Oslo sentrum er egentlig bare en bonus.

PRAKTISK OPPLÆRINGi farmasistudiet inngår laboratoriearbeid og praktisk opp-læring i fremstilling av salver, miksturer, tabletter og andre legemiddelformer. i løpet av studietiden får du også opp-gaver som gir trening i kommunikasjon og formidling. dette er ferdigheter som kommer til nytte når du som farmasøyt gir informasjon og veiledning i kontakt med pasienter, publikum og annet helsepersonell.

Christine trives i rollen som driftsansvarlig og ser frem til hver eneste dag. Utfordringene kommer rekende på rekke og rad, noe som gjør at det aldri blir kjedelige arbeidsdager for den blide Oslo-jenta.

– normalt sett består min arbeidsdag av legekontakt, kundebehandling, reseptekspedering, regnskap, admi-nistrasjon og oppfølging og ansvar i forhold til perso-nalet. det er med andre ord alltid noe å henge fingrene i, smiler hun.

– For meg er det den positive og varierte hverdagen som gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. vi har et godt arbeidsmiljø og jeg trives med å snakke med alle slags kunder. aller best er det når jeg får bruk for kunn-skapen min og hjelper kundene til et enklere liv.

Christina vil mer enn gjerne anbefale farmasistudiene til unge mennesker med en interesse for realfag. ikke bare er det et interessant og lærerikt studie, men også jobben som venter i ettertid er mer enn hun hadde forventet seg.

FarMaSi

med FOkusPå kunnskAP

60

Apotek-foreningen

Møre og Romsdal

Helse- ogoppvekstfag

– å jobbe som apoteker svarer absolutt til forventningene jeg hadde, om ikke mer. det er en lærerik bransje i konstant utvikling, så her må man være forberedt på å bruke de små grå hver eneste dag. det er alltid spennende i farmasi-bransjen, avslutter hun smilende.

FARMASIUTDANNINGENen masterutdanning i farmasi tar totalt fem år, og leder til tittelen provisorfarmasøyt. du må ha denne tittelen for å bli apoteker (daglig leder for et apotek). i norge kan du studere ved Universitetet i Oslo, Bergen eller Tromsø.

i løpet av studiet skal studentene ha til sammen seks måneders praksis på apotek. Studentene ved UiB har et obligatorisk opp-hold ved et studiested i england i 7. semester. Også UiO tilbyr utenlandsopphold/utveksling i løpet av studietiden.

i det siste studieåret skal det gjennomføres en masteropp-gave (veiledet forskningsoppgave). Studentene velger selv tema for oppgaven.

www.farmasifag.no

FarMaSi

med FOkusPå kunnskAP

Apotekforeningen er en bransjeorga-nisasjon for alle apotekene i norge. Foreningen jobber for høy kvalitet på apotektjenester og gode rammevilkår for apotekene.

gjennom farmasistudiet blir du eks-pert på legemidler. du vil lære hvilkevirkestoffer som brukes som lege-midler, hvilken effekt legemidlene har på kroppen, hvordan legemidlene brukes for å forebygge og behandle sykdom, hvordan legemidler frem-stilles og hvordan legemidler utvikles.alt dette krever gode kunnskaper i kjemiske, biologiske, medisinske og farmasøytiske fag.

du får også kunnskap om helse-vesenet, legemiddellovgivningen ogom legemiddelbruk sett i et sam-funnsperspektiv. en del av studiet er praktisk rettet, og det gis opplæring i fremstilling av salver, miksturer, tabletter mv. i tillegg får du opp-gaver som gir trening i kommunika-sjon og formidling. dette er ferdig-heter som kommer til nytte når dusenere skal jobbe som farmasøyt, oggi råd og veiledning til pasienter, publikum eller annet helsepersonell.

det fi nnes to forskjellige farmasøyt-utdanninger. du kan bli provisor-farmasøyt med et femårig studie til mastergrad ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, eller du kan bli reseptarfarmasøyt med et treårig studie til bachelorgrad ved høgskolen i Oslo eller namsos.

Kontakt:apotekforeningen(+47) 21 62 02 00apotekforeningen@apotek.no

Over: Aldri en kjedelig dag i farmasibranjsen.T.v.: Christina Dvergsnes (nr. 3 fra venstre) trives godt blant sine ansatte på Oslo S.

61

POZNAN UNIVERSITY OF MEDICAL SCIENCES, POZNANer et av Polens aller beste medisinske universiteter med mer enn 1000 internasjonale studenter. lengst erfaring med engelskspråklige studier i Polen, og fl est ulike studier:

• Fysioterapi – 3 år

• Tannlege – 5 år

• Medisin – 6 år

• Farmasi – 6 år

• Medisin – 4 år

COLLEGIUM MEDICUM, NICOLAUS COPERNICUSUNIVERSITY, BYDGOSZCZet anerkjent universitet med god oppfølging av den enkelte student. Trivelig studentmiljø med 130 skandi-naviske studenter.

• Medisin – 6 år

MEDISINSKE STUDIER I POZNANELLER BYDGOSZCZ GIR DEG:

• Utdanning av høy kvalitet

• all undervisning på engelsk

• rimelige bo- og levekostnader

• Stipend og lån fra lånekassa

• et godt studentmiljø med samhold og trivsel

• en studietid med mange spennende opplevelser

• variert praksis på universitetssykehus

• internasjonal erfaring og kulturforståelse

• grunnlag for autorisasjon i norge etter turnustjeneste/praksis.

Agder Vitenskapsakademi veileder deg fra søknad til studie-start. Søk gjerne allerede fra januar. For mer informasjon:

www.poznan.nofacebook.com/Agder.Vitenskapsakademi

Kontakt:Agder Vitenskapsakademi,Kristiansand(+47) 38 14 14 75poznan@uia.nocm-byd@uia.no

agder viTenSKaPSaKadeMi

medIsInskestudIeR I POlen

62

– Når de gode historier skal formidles!Og disse historiene kan være foto, tekst, lys, lyd , 3d, fi lm eller andre måter å uttrykke seg på. liker du å kommunisere med andre mennesker? Ser du nyheter og gode saker der andre bare ser? liker du å skrive? Ta bilder? var det du som alltid meldte deg først når gruppeoppgaven skulle presen-teres i lyd og bilder for klassen?

– Velkommen til utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon! du som velger medier og kommunikasjon bør ha kreative evner og kunne kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig. i tillegg bør du ha godt fargesyn og være interessert i iKT og digital teknologi. gode samarbeids-evner, fl eksibilitet, evne til kritisk tenkning og analyse er også viktig.

Medier og kommunikasjon forbereder eleven på yrker innen reklame- og kommunikasjonsbyråer, magasinredaksjoner, forlag, trykkerier, markeds-avdelinger, fotobedrifter, internettbedrifter, fi lmselskaper, radio og fjernsyn.

Svennebrev kan tas innen fotograffaget eller mediagrafi kerfaget etter to år videregående skole og påfølgende to års læretid i bedrift. Fagbrev kan oppnås etter fullført programområde Mediedesign.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no

MedIer og KoMMUNIKasJoN

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Medier og kommunikasjon –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Medier og kommunikasjon –> For lærere - Kompetansemål

Med

Ier o

g Ko

MM

UN

IKa

sJo

N

63

vil du ut i jobb om 1 år, 3 år eller 10 år? innen landbruket har du alle muligheter!

Kunnskap om landbruk og naturforvaltning er avgjørende når det gjelder å løse framtidas utfordringer innen miljø, klima og energi. det er behov for folk med landbruksutdan-ning for å møte framtidas behov for rådgiving, undervis-ning, forsking og forvaltning.

noen blir bønder og mange blir noe helt annet. For den som skal dyrke jord og stelle dyr er kompetanse viktig. For de som ikke skal bli bønder er det fl ere veier fram til jobb innen landbruket, både for praktikere og for de som trives godt på skolebenken.

landbrukskompetansen er internasjonal, og arbeidsmulig-hetene spenner over et vidt spekter innen privat og offent-lig sektor. Bachelor- og mastergrader i de tradisjonelle land-bruksfagene er ettertraktet hos mange arbeidsgivere både innen landbruk, privat næringsliv og offentlig forvaltning. Turisme, jakt og fi ske, lokal og regional matkultur, tjenester som snørydding, energiproduksjon og tilrettelegging av naturopplevelser er andre aktuelle arbeidsområder.

Matindustrien er norges største landbaserte industrisektor. Hver tiende bedrift er en landbruksbedrift, så landbruks-kompetanse er viktig både for matproduksjon og for å sikre at vi fortsatt kan ha en god plante- og dyrehelse. På verdens-basis må noen sørge for å skaffe mat nok til alle i framtida.

dersom du ønsker en utdannelse innen landbruk/natur-bruk, har vi videregående skole i Møre og romsdal som tilbyr utdanning innen blant annet naturbruk og agronomi. gjermundnes videregående skole : www.gjermundnes.vgs.no

Velkommen inn i landbruket.www.bondelaget.no/moreogromsdal

MØre Og rOMSdal BOndelag

skAP en kARRIeRe Innen lAndBRuk

64

– Med naturen som verdens største kontor!visste du at oppdrettsnæringen er norges nest største eksportnæring?Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at din PC eller spaden er ditt viktigste verktøy; innen naturbruksfagene er det plass til alle.

det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. du bør like å arbeide ute, under varierende natur- og klimaforhold.

Hvis du velger vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. de øvrige vg3 gir yrkeskompetanse. du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.bondelaget.no/moreogromsdal - www.marineharvest.no - www.akersea.no - www.epax.no

NaTUrBrUK

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Naturbruk –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Naturbruk –> For lærere - Kompetansemål

NaTU

rB

rU

K

65

Oppdrettsnæringen vokser stadig og er i en vold-som utvikling. i dag er fi sk norges nest største eksportartikkel etter oljen. grunnlaget for mat-fi skoppdrettet utgjøres av klekkeri og settefi sk-anleggene som aler opp yngel til det stadium hvor fi sken kan settes ut i sjøen. en av norges største og mest avanserte slike anlegg fi nnes på land i dalsfjorden på Sunnmøre.

Hos Marine Harvest aS sin avdeling i dalsfjorden fi nner man i dag en av landets største produksjonsanlegg for smolt. Her er det hundretusenvis av lakseyngel som utvi-kler seg slik at de kan settes ut som laks i oppdretts-anlegg. at fi sken smoltifi serer vil si at den venner seg til et liv i saltvann og evnen til å skille ut salter trer i funksjon. anlegget her er avansert og er bygd med resirkulerings-teknologi. det betyr at vannet gjenbrukes flere ganger og tankene med settefi sken befi nner seg innendørs.

Her treffer vi daniel viken lyngnes som er 21 år og kom-mer fra dravlaus bygda. at han havnet i denne bransjen var vel heller tilfeldig, men jobben her har han ikke angret en dag på.

– Jeg stortrives i denne bransjen som er både spennende og innovativ, smiler daniel.

Han har akkurat sjekket over foringsautomatene som sørger for jevnlig tilførsel av føde til lakseyngelen i tankene. etter å ha fullført ungdomskolen gikk daniel første året på TiP (Teknikk og industriell Produksjon).

– Jeg hadde i utgangspunktet tenkt meg på sjøen, så planen var etterhvert å ta en maritim utdannelse. Men så kom jeg etterhvert på andre tanker og begynte i stedetsom lærling hos volda Maskin der jeg var i to år. Så ble det utlyst en stilling her hos Marine Harvest som drifts-tekniker. Jeg synes det virket interessant, så jeg søkte og fi kk fast jobb, og det har jeg ikke angra et minutt på, fastslår daniel.

INNOVATIV NÆRINGOppdrettsnæringen har blitt stor i norge siden den star-tet på 70-tallet. Og på lik linje med oljesektoren har også teknologien her gjennomgått en formidabel utvikling. Stillingen til daniel omfatter ikke bare røkting av fi sk, men det inngår både sortering, vaksinasjonsprosesser, vedlike-hold av utstyr, prøvetaking av vann og mye mer. i tillegg har bruk av dataløsninger blitt en viktig del av hverdagen.

– vi bruker mye tid på å sjekke kvalitet på vann. vi sjekker PH, ammonium og ulike verdier som er viktig for miljøet til fi sken. dette er jo et smoltanlegg, og vi tar hele proses-sen fra klekking av egg til levering av smolt på rundt 100 gram, forklarer daniel.

Marine HarveST

et nORsk FIskeeventYR

66

På grunn av økende oppdragsmengde bygger de i disse dager ut anlegget og må stadig ansette flere. Men for å kunne ta denne typen stillinger må man ha kompetanse, en kompetanse man skaffer seg underveis.

– vi må ta ulike kurs hele tiden. Bare siste året har jeg selv tatt mange kurs som går på denne typen produksjon. det som gjør det spennende for min del er kombinasjonen av teknisk komptanse og fi skeri. Planen min fremover nå er å få såpass mye praksis her at jeg kan gå opp til fagbrev, da får jeg også et bevis på kompetansen min, fastslår den kom-mende fagmannen.

renslighet er også en viktig faktor på denne typen anlegg. Skal man inn her må man gjennom desinfeksjon og dette er også en viktig del av den daglige rutinen. Tankene spyles jevnlig ned og man sørger kontinuerlig for at fi skens opp-vekstvilkår er optimale. På den måten kan norge fortsette å levere den beste oppdrettslaksen i verden.

– Jeg stortrives i denne bransjen og vil også oppfordre dem som har interessen for denne typen næring å gå veien enten via fagbrev eller høgskole. dette er en bransje med positive fremtidsutsikter, avslutter daniel viken lyngnes hos Marine Harvest aS i dalsfjorden.

EN INDUSTRI I VEKSTHr-direktøren i Marine Harvest ønsker gjerne fl ere unge som daniel velkommen til oppdrettsnæringen.

– norges nest største eksportvare etter olje og gass er ørret og laks. Marine Harvest er et verdensomspennende selskap, som på årsbasis ekporterer 270 000 tonn fi sk. Og her hjemme er vi altså i verdenstoppen når det gjelder kunnskap om oppdretts-næringen. det skal vi være stolte av, sier Hr-direktør Jorunn Skjoldvor Foss.

næringen er i fi n vekst, og selskapet trenger nye folk for å øke kompetansen og utvikle næringen, forteller Foss videre.

– vi trenger mange unge, entusiastiske, rause, handlekraftige og serviceinnstilte medarbeider. Folk med fagbrev innen nærings-middel, automasjon og akuakultur, biologer, veterinærer, økono-mer, teknikere og selgere er noen av de fagområdene vi trenger folk. Og vi har kontorer og anlegg langs kysten fraSørfold i nord til Flekkefjord i sør.

– For ungdom som har lyst til å jobbe i frisk luft, ha fl eksible arbeidstidsordninger og i tillegg jobbe i en internasjonal, spen-nende næring hvor man kan reise ut og oppleve verden, så er oppdrettsnæringen den rette plassen, sier Foss.

MarineHarvest

Møre ogRomsdal

Naturbruk

www.marineharvest.com

Jorunn Skjoldvor Foss, HR-direktørJeg stortrives i denne bransjen og vil ogsåoppfordre dem som har interessen for dennetypen næring å gå veien enten via fagbreveller høgskole. Dette er en bransje med positivefremtidsutsikter...

” Jorunn Skjoldvor Foss, HR-direktør

Marine Harvest Norways hovedkontorligger i Bergen. Selskapet er en del av konsernet Marine Harvest aSa, som er notert på Oslo Børs og har rundt 6200 ansatte og aktivitet i 22 land.

Marine Harvest norway er norges største produsent av laks. vi levererrundt 200 000 tonn laks hvert år fra anlegg som strekker seg langs norske-kysten, fra Flekkefjord i sør til Sørfold nord for Bodø. det meste av laksen eksporteres til europa, USa og asia. vår virksomhet dekker hele verdi-kjeden, fra stamfi sk, rogn, smolt, mat-fi sk og prosessering, til distribusjonog salg. i hele Marine Harvest norwayer det rundt 1270 ansatte. Selska-pets virksomhet er delt inn i fire geografi ske regioner, samt en egen region for ferskvannsvirksomheten.

Kontakt:Sandviksboder 78a5035 Bergen(+47) 21 56 23 00norway@marineharvest.com

67

å jobbe om bord på tråler er både spennende og godt betalt. aker Seafoods tilbyr sikre jobber for eventyrlystne ungdommer som kan ta i ettak. vi har møtt to unge mennesker som defi ni-tivt er glad i jobben på havet.

– Hva heter du, hvor kommer du fra og hva jobber du som?– Mitt navn er Øystein åsebø og jeg er en 19 år gammel fi skerlærling fra eide på nordmøre.

– Hvilken vei har du valgt forå komme deg inn i fiskeribransjen?– Jeg gikk vg1 naturbruk og vg2 Fiske og fangst på Fræna videregående skole. nå er jeg inne i det første året som lærling.

– Hva gjorde deg interessert i en jobb på havet?– det virket som et yrke med mye variert arbeid, i tillegg til at jeg har interessert meg for havet, båter og fi ske siden jeg var liten. Har også besteforeldre som har vært fi skere og fortalt mange spennende historier om fi ske og havdrift.

– Hvilken båt jobber du på og hva er ditt arbeidsansvar?– akkurat nå er jeg om bord på M/Tr Skaidi, hvor jeg har ansvaret for blant annet produksjonen av fi sk, rykking av

frysere, hiving og avskytning av trålbruket, vedlikehold og annet dekksarbeid.

– Hvorfor skal unge mennesker velgeen karriere hos Aker Seafoods?– erfaringene jeg har gjort meg er at man får et variert arbeid, og får se og oppleve været på en annen måte. en dag er det helt stille, neste dag må du holde deg fast. det er et fysisk yrke og krever hardt arbeide, men har du først kommet deg på havet, kommer du til å fortsette i lang tid fremover.

en annen som også stortrives på havet er en ung og motivert kar fra nord-Trøndelag.

– Hva heter du, hvor kommer du fra og hva jobber du som?– Jeg heter Karl Ove nogva, er 19 år og kommer fra rørvik i vikna kommune. Jobber for tiden som fi skerlærling.

– Hvilken vei har du valgt forå komme deg inn i fi skeribransjen?– Jeg gikk to år på Ytre namdal videregående skole. Som Øystein gikk jeg vg1 naturbruk og vg2 og Fiske og fangst, for deretter gå ut i en toårig læretid.

aKer SeaFOOdS

en GAnG På HAvet,AlltId På HAvet

68

Aker Seafoods ASA er et ledende sjømatselskap og det største fangst-selskapet innen hvitfi sk i europa. Tre rederier med et mannskap på 350 kvinner og menn, 11 fryse- og ferskfi sktrålere med 29 lisenser og kvoter på 57.000 tonn. Fisket foregår i hovedsak langs kysten av nord-norge, i Barentshavet og nordsjøen.

Selskapet har behov for dyktige maski-nister, maskinsjefer, trålbaser og fi s-kere. Tilbyr lærlingplasser i maskinfag, fangst og fi ske.

Kontakt:anne Karin Ferstad(+47) 70 11 86 44anne.ferstad@akersea.no

inger Tove liland(+47) 76 05 52 28inger.liland@akersea.no

Christopher Mohn(+47) 78 40 66 13christopher.mohn@akersea.no

www.akersea.no

– Hva gjorde deg interessert i en jobb på havet?– For meg var det naturlig å velge en fremtid innen fi skeri-bransjen. Både fordi mange i min familie og mitt nærmiljø har vært fi skere, men også fordi i min hjemkommune har fi skeri alltid stått sentralt. det er faktisk den største fi skeri-kommunen i nord-Trøndelag.

– Hvilken båt jobber du på og hva er ditt arbeidsansvar?– Jeg er lærling på Båtsfjord og har vært der ca. 1 år. Mitt ansvar om bord er både givende og varierende, der jeg hovedsakelig jobber med sløying, sortering og innfrysning av fi sk. Jeg deltar også med arbeidsoppgaver på dekk, samt reparering og vedlikehold av bruk.

– Hvorfor skal unge mennesker velgeen karriere hos Aker Seafoods?

– Fiskeribransjen er en spennende og fremtidsrettet næring, samtidig som aker Seafoods er et fi rma som er kjent og har et stort omdømme. vi har mange dyktige folk og det merker jeg på hvor mye jeg lærer hver eneste dag. det er også godt arbeidsmiljø på båtene som gjør det lett å trives.

Frysetråleren MS Vesttindfi sker etter torsk, reker, sei og hyse.

Fisket langs norskekysten har skapt arbeidsplasser så lenge det har bodd

folk i Norge. Her et stemningsbildefra sensommeren i nord.

Arbeid på fi sketråler er et av landets mest lønnsommeog praktiske yrker. Her frysetråleren K. Arctander.

AkerSeafoods

Møre ogRomsdal

Naturbruk

69

ePaX i Møre og romsdal produserer konsen-trerte omega 3-produkter og selger dem tilmarkedsføringsselskaper og kapslatører i heleverden. Tidligere prosessoperatør og nåværende skiftleder espen gillesvik (38) er én blant de ansatte som er med å lager fettsyrer med rå fi skeolje fra Peru.

– vi renser, destillerer og bygger omega 3-fettsyrer til å bli en mer kraftigere fettsyre. dette skjer gjennom mange ledd i fabrikken, forteller espen.

FREMDELES I UTVIKLINGSkiftlederen begynte å jobbe i ePaX i 1991, rett etter den mekaniske yrkesskolen. det har vært store forandringer i løpet av den tid.

– På grunn av teknologien har ePaX blitt en totalt anner-ledes arbeidsplass. Før var det mye tunge løft som nå er blitt erstattet av maskiner. Bedriften har steget voldsom i utvikling siden den gang. de tyngre takene har blitt bort imot eliminert, og er nå datastyrt.

grunnen til den brusende utviklingen ligger i arbeidet til de ansatte. alt blir dokumentert og registrert at alt er gjort til hver en tid. i bedriften er det skriving og oppfølg-ing på alt i tilfelle noe kan gå galt.

– Hvis noe ikke går den rette veien, er det enkelt å gå tilbake å rette opp problemet.

espen er også tillitsvalgt blant de andre prosessopera-tørarbeiderne. dette har fungert veldig bra, og han har fått gode tilbakemeldinger. Opplæringen er noe de fl este kan si seg fornøyde med.

– Opplæringen her er veldig bra. Jeg har nettopp vært i en ansettelsefase som fungerte veldig godt. det har blitt en stor vekst i bedriften siden den gangen jeg var under opplæring.

OPP I SYSTEMET Hvis du vil jobbe i en bedrift som er trygg, og mulighet for å få enda høyere stillinger, er dette plassen. espen forteller at mange av de som har vært i bedriften lengst, har fått tildelt 30 års klokke.

– På grunn av det gode arbeidsmiljøet vi har her, er det veldig få som har sluttet i bedriften. Mange av de som har kommet rett fra videregående skole har opplevd å gått videre og kommet høyere opp i systemet hos oss.

en jobb her passer for deg som er veldig interessert og engasjert i det du gjør. det er viktig å stå på, og ta de sjan-sene som byr seg. espen trives så godt, at han vil fort-sette i samme stilling i ePaX i fremtiden. arbeidstidene er varierte, og om sommeren jobber de ansatte fi re uker på og 17 dager av. resten av året er det fem uker på og 11 dager av.

– detter noe som fungerer veldig bra fordi da har jeg fl ere dager hvor jeg kan ordne andre ting på fritiden. en uke kan jeg reise på tur, eller reise å besøke venner som bor lengre borte.

ePaX

BlI med På eventYRet!

70

På grunn av det gode arbeidsmiljøet vi harher, er det veldig få som har sluttet i bedriften.Mange av de som har kommet rett fra videre-gående skole har opplevd å gått videre ogkommet høyere opp i systemet hos oss.

”

EPAX AS er en av de fremste produ-senter i verden av marint baserte Omega-3 konsentrater til det globale kosttilskudd- og farmasimarkedet. denne posisjonen er oppnådd gjen-nom fl ere års offensiv satsning på opp-bygging av kvalitetssystemer, FoU, et moderne produksjonsapparat og innovativ markedskommunikasjon.epax leverer høykvalitets produkt-formuleringer som er vitenskapelig underbygget og skreddersydde forspesifi ke helsetilstander. epax pro-duktformuleringer er vitensskaplig underbygget av kliniske studier. våre kunde kjennetegnes ved sin høye krav- og kvalitetsprofi l. epax’ verdikjede erfullt integrert for sporbarhet og pro-duktsikkerhet fra hav til ferdig Omega-3 produkt i bulk.

langsiktige avtaler for tilgang til råvarer sikrer leveringstrygghet og framtidig vekst. epax’ eget miljø-program “ecovision” fokuserer på bærekraftig forvaltning av havets ressurser og miljøvennlig produk-sjon. epax-gruppen har hovedkontor i Oslo, samt produksjonsfasiliteter i ålesund og i Storbritannia.

epax-gruppen eies av bioteknologi-selskapet aker BioMarine og inves-teringsselskapet lindsay goldberg.

sKontakt:Jan-inge SætreHr Manager(+47) 90 51 67 15jan-inge.saetre@epax.com

www.epax.com

”espen gillesvik, Prosessoperatør.

EPAX

Møre ogRomsdal

Naturbruk

71

– Trivsel med mat og mennesker!Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. god mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit!

du som velger restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig og renslig. Og du liker å gi god service. Til kunder og kolleger.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæring og næringsmiddelindustri, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fi ske-, drikke-, bake- og matvarer. Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.matfag.nowww.umb.no - www.kjottbransjen.no - www.gastronomi.nowww.mattilsynet.no - www.lo.no - www.tine.no

resTaUraNT- og MaTFag

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Restaurant- og matfag –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Restaurant- og matfag –> For lærere - Kompetansemål

resTa

Ur

aN

T- og

MaTFa

g

73

Fremtiden ser lys ut for Birger og ruben. ikke bare er de ansatt i en av landets beste og tryggeste lærlingbedrifter, men etter læretiden skal de også fl ytte inn i det nye hypermoderne meieriet på Jæren. da er det lett å forstå at humøret er på topp hver eneste dag.

Oppfølging. Miljø. Trivsel. ingenting er viktigere for en ung lærling som nettopp har gått ut i jobb etter utallige år på skole. det kan til tider være en tøff omstilling, men da er det opp til arbeidsgiver å legge til rette for at dette skjer så mykt som mulig. For næringsmiddelfaglærlingen Birger Kvia Hobberstad (19) har overgangen vært smertefri, og ikke overraskende gir han store deler av æren til Tine.

– Jeg stortrives i Tine og har følt meg velkommen fra før-ste dag. Oppfølgingen har vært kjempegod, mentorene er dyktige og jeg føler jeg kan senke skuldrene når jeg er på jobb. Og når skuldrene er nede, gjør man automatisk en bedre jobb, smiler Birger.

HAR KONTROLL PÅ MASKINENEHar du i senere tid bøttet nedpå en proteinshake før eller etter trening, er sjansen stor for at det nettopp er Birger som har kvalitetssikret pulveret.

akkurat nå er han stasjonert på ”Tørkå” hvor tørkeproses-sen av proteinpulveret skjer. Her står store automatiserte maskiner og durer mens Birger kontrollerer prosessen i kontrollrommet.

– i tørkeprosessen er det jeg som passer på at overgangen fra fl ytende til pulver skjer uten komplikasjoner. det vil si at jeg måler trykk, kontrollerer ingredienser og sjekker temperatur. det høres kanskje ut som enkel jobb, men det er hele tiden viktig å ha kontroll på tid, tall og temperatur.

FAGPRØVE? INGEN PROBLEMen annen som også er dypt inne i læretiden hos Tine er prosessoperatørlærlingen ruben vold (20). Han har bare noen måneder igjen før fagprøven skal bestås, men etter en meningsfull læretid og tidligere utplasseringer og sommerjobber i Tine, er han ikke det minste redd for at han skal feile.

– Jeg føler meg utrolig godt forberedt og er ikke det minste nervøs før fagprøven. Så kan man jo stille spørs-mål om det er Tine eller klisterhjernen min som skal ha æren, ler ruben.

STORE FREMTIDSPLANERTil daglig jobber han i ysteriet i Hå kommune og er sterkt delaktig i den daglige produksjonen av ost, som hver dag går ut til hundretusener av konsumenter.

Tine

en kARRIeReRettetFRemtId!

74

TINE Gruppa er en av norges største næringsmiddelbedrifter og leveran-dør av kjente merkevarer som Jarls-berg, norvegia, Biola, YT, litago og Piano. Tine eies av 15.000 melke-bønder i samvirke. Konsernet består av både norske og utenlandske hel- og deleide datterselskaper, blant annet diplom-is, FellesJuice, Werners-son Ost i Sverige og norseland inc.i USa. Tine gruppa har 5500 ansatte og ca. 19 milliarder i omsetning i 2011.

Karrieremuligheter:Tine har en lang verdikjede med et mangfold av jobber og karriereveier. vi er opptatt av å gi våre ansatte muligheter til faglig og personligeutvikling, både gjennom arbeids-oppgaver og kompetansepåfyll.

www.tine.no

TINE

Møre ogRomsdal

Restaurant-og matfag

Han trives svært godt med ansvaret han har fått og har alle-rede lagt planer for hvordan fremtiden hans vil bli seende ut.

– Jeg er fast bestemt på å utvikle meg videre innenfor Tine, og har derfor planer om å studere Matteknikk ved Trondheim Fagskole. Hva som skjer etter det vet jeg ikke, men det hadde vært spennende å kunne jobbe for Tine på Måltidets Hus i Stavanger, hvor fokuset er på forskning og utvikling, forteller han.

Birger på sin side heller mer mot en lederstilling, og da kanskje på landets største meieri som åpner på Kviamarka i rogaland i 2012.

– Personlig kunne jeg tenke meg å jobbe som avdelingsleder etter noen år her i Tine. Mulighetene for å utvikle seg innad i bedriften er så gode at det fi nt kan la seg gjøre. Fremtidig avdelingsleder på landets største meieri er jo en spennende tanke. Men først må jeg jo bestå fagprøven, fl irer han.

det nye meieriet på Jæren vil være på 27.000 kvadratmeterog skal produsere kjente merkenavn som norvegia, Jarlsberg, smør og andre produkter. i tillegg skal anlegget foredle 200 millioner liter melk årlig. dette er dobbelt så mye som lan-dets nest største anlegg.

Ruben Vold har kun måneder igjen før han skal ta fagprøven.

Ruben Vold (t.v) og Birger Kvia Hobberstadstortrives og satser å utvikle seg videre i TINE.

Jeg stortrives i TINE og har følt meg velkom-men fra første dag. Oppfølgingen har værtkjempegod, mentorene er dyktige og jeg følerjeg kan senke skuldrene når jeg er på jobb.Og når skuldrene er nede, gjør man automatisken bedre jobb...

”

75

reiselivsnæringen byr på mange muligheter! Her fi nnes jobber innen overnatting, servering, opplevelse og destinasjoner. reiselivet har behov for unge, positive og engasjerte mennesker.er du kanskje en av dem?

ingen dag er lik og alle gjestene er forskjellige. derfor er en jobb innen reiseliv full av spennende utfordringer. det er utrolig gøy når man klarer å løse utfordringene som dukker opp, enten alene eller i lag med kollegaer. du vil kunne reise og arbeide over hele verden dersom du ønsker det.

– For å jobbe med reiseliv må du være løsningsorientert, like å arbeide med folk samtidig som du liker å møte nye utfordringer. Med en utdanning innen hotell, restaurant eller reiseliv vil du garantert stå godt rustet til disse opp- gavene, sier Hilde veum, rådgiver i nHO reiseliv.

reiselivsnæringen trenger arbeidskraft innenfor mange områder, blant annet økonomi, salg, markedsføring, drift og ledelse, booking, restaurant, helse, miljø og sikkerhet. du kan jobbe med noe du interesserer deg for, enten det er hester, alpint, mat og drikke, fjellklatring eller strandliv!

– Har du et fagbrev som kokk, servitør, reiselivsmedarbeider eller resepsjonist, vil du oppleve at jobbmulighetene er gode. det fi nnes også mange utdanningsmuligheter påhøgskoler og Universitet for dem som ønsker seg en fremtid innen reiselivsnæringen – vi trenger flinke folk, avslutter veum.

NHO Reiseliv representerer mer enn 2300 bedrifter innen reiseliv, servering, overnatting, opplevelse og annen reise-livsvirksomhet. i medlemsmassen finnes alt fra store nordiske og internasjonale hotellkjeder til små lokale enkeltmannsforetak.

For mer informasjon:verdenerdin.no reiselivsutdanning.no nhoreiseliv.no

leTer dU eTTer en

sPennende OGutFORdRende JOBB?

76

– Salg, service, sikkerhet og smil!Service- og samferdelsfaget er inngangsporten til et spennende valg mellom 8 ulike fagområder. Salg, administrasjon, sikkerhet, iKT Service, logi-stikk, yrkessjåfør, resepsjons- og reiselivsfaget er stikkordene. Har du lyst hardu lov - og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra!

du bør derfor være høfl ig, utadvendt og serviceinnstilt. Trives du med andre mennesker? du må også ha respekt for ulike kulturer, tradisjoner og etiske normer.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av service-bransjer, fra salg til transport. i disse bransjene står kunnskaper om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.nhoreiseliv.no

serVICe og saMFerdsel

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Service og samferdsel –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Service og samferdsel –> For lærere - Kompetansemål

ser

VIC

e og

saM

Ferd

sel

77

innenfor den maritime næringen er det et hav av yrker, fagområder, verdenstrøk og nasjonaliteter. Her kan du lære alt fra utvikling av nye produkter ombord skip, få roboter til å utføre arbeid på et skipsdekk, arbeide med nye stolløsninger til å utarbeide en ergonomisk skipsbro.

Høgskolen i ålesund har et tett samarbeid med den maritime næringen på Møre, en næring som er ledende i verden inne maritim teknologi og operativdrift. det har vært en stor utvikling, særlig teknologisk rettet. Over 70 ulike yrker må til for å utvikle, bygge, utruste og drifte ver-dens mest avanserte offshorefartøy.

det fi nnes fl ere studieretninger innen bachelorprogram, og muligheter for masterprogram. velger du en bachelor i produkt- og systemdesign er du med å skape fremtidens produkter. Med ingeniørtittelen i baklommen innenfor bahelorretningen kan du bli produktutvikler eller kon-struktør i mekanisk eller mekatronisk industri. Her er det en gyllen mulighet til å lære å utvikle dine egne ideer og realisere disse gjennom bygging av prototyper.

er du mer interessert i sjøbaserte løsninger, kan en bachelor i skipsdesign være noe for deg. Utforming av prosjektering av skip, dimensjonering av skrog, hydrostatikk, og stabilitet, marin hydrodynamikk og bruk av nye materiale som plast-kompositter er sentrale fagområder.

det finnes andre studiemuligheter som shipping og logistikk, nautikk og internasjonal logistikk. Faller valget på et bachelorprogram innenfor den maritime næringen, er det store muligheter for arbeid i hele verden. innenfor de andre studiemulighetene, kan du få båtlappen på alle typer skip, eller lære ulike problemstillinger knyttet til koordinering og effektivisering i verdi- og transportkjeder.

ved å velge Høgskolen i ålesund får du en komplett opp-læringspakke som omfatter simulatortrening innenfor hurtigbåt, ankerhåndtering, skipshåndtering, manøvre-ring langs oljerigg, dynamisk posisjonering og elektro-niske kart- og avanserte posisjonssystemer. Skolen er den eneste i landet som kan tilby studentene denne type opplæring.

HØgSKOlen i åleSUnd

På lAnd OG sJØ

78

– Stålkontroll og millimeterpresisjon!Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at du fårhåndtere avansert produksjonsutstyr og fingre med teknologi i verdens-klasse hvis du velger en fremtid innen teknikk og industriell produksjon. i norge fi nner du høyteknologiske bedrifter og avanserte produksjonsmiljøer omtrent på hvert gatehjørne – og det satses på innovasjon og nytenking som aldri før!

Vil du være med?du som velger TiP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre interessefor ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrkerinnen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosess-industri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene,hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger, og med registrering og dokumentasjon, er svært viktig.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.hials.nowww.statoil.com - www.shell.no - www.iphuse.no - www.aasmek.nowww.farstad.com - www.brunvoll.no - www.scana.no - www.ekornes.no www.ulstein.com

TeKNIKK og INdUsTrIell ProdUKsJoN

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Teknikk og industriell produksjon –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Teknikk og industriell produksjon –> For lærere - Kompetansemål

TeKN

IKK

og

INd

UsTr

Iell Pr

od

UK

sJo

N

79

geofysikere. Petroleumsindustriens rakett-forskere. Kanskje ikke helt riktig, men ordet gir i hvert fall de samme vibbene. Og jobben, den er vel så spennende.

– å ha en interesse for realfag er alfaomega hvis du grubler på en karriere innen olje- og gassbransjen, forteller anne Stav (25), geofysiker ved Statoils kontor på Forus.

DIREKTE FRA STUDIER TIL STATOILdet var aldri noen tvil om hvilken retning anne ønsket å gå etter videregående. etter lang tids forelskelse i natur-fag og realfag og med en stigende interesse for geofysikk, startet anne på UiBs meteorologi- og oseanografi studier med et ønske om å bli geofysiker. For å gjøre en lang historie kort, drøye fem år etter var hun innehaver av en imponerende mastergrad i petroleumsgeofysikk og en del av det fremragende graduateprogrammet til Statoil.

– Som graduate får man en lærerik innføring i hva stil-lingen og bransjen dreier seg om. i starten drar man på innføringskurs, blir informert om industrien, får høre om felles verdier og de langsiktige planene til Statoil. etter hvert får man forskjellige oppgaver, for eksempel å samarbeide multidisplinært, altså med kolleger med en annen utdanningsbakgrunn, for å planlegge et fi ktivt

olje- og gassfelt på best mulig måte. det er utrolig givende og ikke minst spennende, sier anne.

ANSVARLIG FOR OLJEFELTUTVKLINGHver graduate får i løpet av programmet også en utvi-klingsplan som inneholder hva som bør læres, hva som forventes og personlige målsettinger. i tillegg har en ledende geofysiker – såkalt fadder – ansvar for at anne får svar på eventuelle spørsmål som måtte oppstå i de første årene på kontoret.

– Hele opplegget rundt de nyansatte er veldig betryg-gende, mener 25-åringen.

geofysikeren har med andre ord fått en fi n start på opp-holdet i Statoil. det multidisiplinære teamet hennes på rundt tjue personer er blant annet ansvarlig for drene-ringsstrategi, planlegging av nye brønner og generell feltutvikling på oljeplattformen Snorre B i nordsjøen. For annes del betyr det å bidra med nøye tolkning av undergrunnen.

– en geofysikers oppgave er å samle inn seismiske data og deretter lese denne informasjonen for å gjøre seg et bilde av hva som befi nner seg under havbunnen. er det stor sjans for treff eller er sjansen minimal, forklarer hun før hun utdyper.

stÅr hUn BaK

nORGes nestestORe OlJeFunn?

Foto: Alf Ove Hansen

80

– det blir jo en del kontorarbeid. det følger jo automatisk med i jobben. Men vi får også muligheten til å dra på lære-rike feltkurs til eksempelvis Spania og USa, og for en reise-glad person som meg er det midt i blinken, gliser hun.

KAN JOBBE I HELE VERDENreisemulighetene er noe som har tiltrukket anne fra før-ste dag. Med jobbmuligheter over hele verden, er det bare fantasien som setter stopper for hvor hun kommer til å bosette seg. Hun understreker likevel at det viktigste nå er å jobbe med de forskjellige emnene innen geofysikk, skaffe seg betydningsfull erfaring og deretter begynne å tenke konkret på opphold i utlandet.

– Om noen år tar jeg gjerne noen år i utlandet. Favoritten nå er vel egentlig rio de Janeiro i Brasil. der er det jo en stigende trend i bransjen. eller kanskje oljebyen Houston, sier hun med et smil om munnen.

Hvis hun en gang velger å fl ytte på seg, håper hun at erstat-teren hennes i norge er på plass umiddelbart. grunnen er enkel, det fi nnes rett og slett ikke noe bedre.

– Olje- og gassbransjen har en lys fremtid og vi trenger fl ere ingeniører, geologer og geofysikere. i Statoil har vi et godt arbeidsmiljø, gode opplæringsprogrammer og trygge arbeidsmetoder, så alt ligger til rette for en fin tid som ansatt, avslutter anne.

Statoil er et internasjonalt energi-selskap med virksomhet i 34 land. Basert på mer enn 35 års erfaring fra olje- og gassproduksjon på norsk sokkel, anvender vi teknologi og nyskapende forretningsløsninger for å møte verdens energibehov på en ansvarlig måte.

vi har hovedkontor i norge, 20.000 ansatte over hele verden og er børs-notert i new York og Oslo.

Er du klar for å satse på en karriere innenfor realfag?

les mer om aktuelle stillinger, og hvordan du kan få en karriere i Statoil på våre nettsider:

www.statoil.com/careers

Statoil

Møre ogRomsdal

Teknikk ogindustriellproduksjon

Foto: Statoil

81

På Ormen langes landanlegg, nyhamna, jobbes det med store tall. Faktisk så store tall at man årlig regner med å kunne prosessere gass til-svarende det samlede norske energibehovet per år. da er det ikke rart at Margrethe Malmedal og Barbro ramstad føler seg sterkt delaktig i det norske industrieventyret.

det er ingen industrihemmelighet at det i dag er stor etter-spørsel etter unge ingeniører og faglærte i olje- og gass-bransjen. Bransjen er i konstant utvikling, nye olje- og gass-felt oppdages og disse skaper tusenvis av arbeidsplasser.

Prosesslærlingen Margrethe (20) og graduate Barbro (28) har tatt steget til denne spennende bransjen via to for-skjellige utdanningsvalg, og tilbringer nå hverdagen på det massive landanlegget på nyhamna i aukra kommune.

– På videregående gikk jeg teknikk og industriell produksjon,før jeg fortsatte på kjemiprosesslinja. Før jeg skulle ut i lære lyste Shell ut lærlingstillinger til dette anlegget, noe som passet meg perfekt. da var det bare å søke og krysse fi ng-rene, smiler Margrethe.

Hun stortrives som lærling i Shell og er sikker på at hun har valgt det rette stedet for å forberede seg til fagprøven neste år.

– Shell har et kjempebra lærlingprogram. vi er vel omkring 32 lærlinger, så det merkes jo at dette er noe som satses på. alle lærlingene har egne faddere på hvert skift, og vi har også en lærlingansvarlig vi har samtaler med månedlig for å evaluere arbeidsdagene og faglig fremgang.

PROSESSERER BRØNNSTRØM FRA ORMEN LANGESom prosesslærling handler det meste om å overvåke pro-sessene på anlegget, drive vedlikehold og passe på at alt fungerer som det skal. landanlegget på nyhamna tar inn såkalt ubehandlet brønnstrøm fra Ormen lange-feltet, 120 kilometer ut i havet. Margrethe og Barbro bidrar til at gass, kondensat, vann og frostvæske blir separert i en plett-fri prosess før det blir lagret og sendt videre til kunder, eventuelt gjenbrukt i en ny prosess.

– noen dager kan det være mye, andre dager noe roligere. Hver eneste dag er forskjellig, understreker Barbro.

Hun er utdannet petroleumsingeniør fra Universitetet i Stavanger, og som graduate har hun opplevd de forskjel-lige aspektene ved å jobbe i en så stor bedrift som Shell. Målet er at hun i løpet av de 3,5 årene graduateperioden varer, skal ha funnet ut eksakt hva hun ønsker å jobbe med.

– Jeg har opplevd hvordan det er å jobbe som operatør, blant annet på skift sammen med Margrethe. Jeg har også jobbet med vedlikehold, drift og produksjon.

shELL

tHe Best OF tHe Best

82

– nå sitter jeg i kontrollrommet og får opplæring i å styre hele anlegget, forteller Barbro fornøyd.

VIL TIL UTLANDETPå spørsmål om hun har funnet sin ønskede rolle med bare ett år igjen av graduateperioden, er hun litt tilbakeholden, men røper likevel deler av drømmen.

– Jeg er nok mest lysten på å jobbe med drift og produksjon, helst i utlandet. det viktigste er likevel å få erfaring her først, deretter kan jeg se på mulighetene til å jobbe i andre deler av europa, asia eller australia.

Som Margrethe er hun ikke i tvil om at hun har valgt riktigarbeidsplass. Kjekke kolleger og utfordringer i fl eng har gjort sitt til at Barbro gjerne anbefaler Shell til unge fremadstor-mende ingeniører på jakt etter det ultimate jobbeventyret.

– nyhamna er en veldig attraktiv arbeidsplass for mange. er du interessert i en lang karriere i Shell, legges det til rette for kompetanseheving og selvutvikling, og for at du skal få nye utfordringer, gjerne både i innland og utland., avslutter Barbro.

SHELL I NORGEShell er et internasjonalt energiselskapmed virksomhet i over 90 land og med 93.000 ansatte. a/S norske Shell har om lag 1.000 ansatte og er engasjerti leting og produksjon på norsk sokkel,distribusjon og salg av gass samt raffinering, markedsføring og salgav petroleumsprodukter.

Hovedkontoret ligger ved Stavanger, med driftskontor i Kristiansund samt kontorer i Oslo og aukra.

ORMEN LANGEOrmen lange er norges mest kom-plekse feltutbygging og det første feltet som ble bygd ut på dypt vann. gassen produseres fra brønnrammersom ligger nesten 1.000 meter under havoverfl aten, og prosesseres på land-anlegget på nyhamna i aukra kom-mune, 120 kilometer fra feltet.

gassen fra Ormen lange eksporteres til Storbritannia gjennom langeled, en av verdens lengste undersjøiske rørledninger, og tilsvarer opptil 20% av landets gassforbruk. www.ormenlangeworld.com

et fantastisk eventyr tusen meter under havet! Se filmene, last ned spillet og lær hvordan du kan være med å sikre energi for fremtiden.

www.shell.no

Shell

Møre ogRomsdal

Teknikk ogindustriellproduksjon

T.v: Margrethe (t.v) og Barbro på Ormen langes landanlegg, nyhamna.

Barbro ramstad, utdannet petroleumsingeniør og graduate i Shell.

Margrethe Malmedal, prosesslærling i Shell.

83

Man skulle kanskje ikke tro at på en liten øyi havgapet på Sunnmøre ligger en verdens-ledende bedrift innen konstruksjon- og pro-duksjon av vinsjer til fartøy og fl ytende olje-installasjoner. 130 ansatte er daglig i sving for å betjene hele verden med det nyeste av teknolgi i en spennende bransje.

det er stor aktivitet når jeg ankommer Harøya utenfor ålesund på Sunnmøre. ved første øyekast skulle man ikke tro at dette var plassen å etablere en bedrift hvis man vil nå ut i et globalt marked, men den gang ei. Hos i.P. Huse finnes det fremste av teknologi verden har sett maken til hva angår vinsjesystemer til offshore bruk. et enormt område med store industribygninger, kraner og kaianlegg avslører at det ikke er småskala produksjon som foregår her. Og i lyse kontorlokaler sitter designere og ingeniører med avansert 3d-teknologi for å tilfredstille kravene fra olje – og offshorebedrifter worldwide.

INGENIØRER MED ANSVARlike innenfor resepsjonsavdelingen møter jeg Håkon Heieraas som er Manager Project department hos i.P. Huse. i denne avdelingen sitter ingeniører og administrasjon i herlig har-moni med lav terskel og lave skuldre. det er nettopp dette som er en av grunnene til godt samarbeid og god synergi

i bedriften som har levert avanserte ankerhåndtering-systemer siden 1970.

– det er her det skjer, smiler Håkon og viser til smekkfulle ordrebøker for fl ere år frem i tid. Med stadig nye oppdrags-givere på verdensbasis må bedriften hele tiden sørge for å ligge i rute for å kunne ta unna oppdragsmengden. Og med åtte nye rigger på blokka må man stadig ta inn nye folk i alle ledd.

– vi opererer i et spesielt segment og har spesialisert oss innenfor konstruksjon og produksjon av vinsjer. dette er spesialkonstruerte vinsjer til bruk offshore enten på ankerhåndteringsfartøy eller på fl ytende rigger.

– Teknologien er unik og det er sjelden snakk om serie-produksjon. For hvert oppdrag kreves det nøye beregninger, tilpassede systemer og innovativ design. da må man ha folk med kompetanse, forklarer Håkon.

Selv studerte han på Høgskolen i Trondheim og videre ved Universitetet i Stavanger. Han har spesialisert seg innen kontraktsadministrasjon – og prosjektledelse. Og bedriften han arbeider i byr på spennende oppgaver i et særdeles innovativt miljø.

– Olje- og offshore relaterte bransjer er blant de fremste i verden på teknologi. i vårt tilfelle er det svært viktig å levere produkter som både utfører oppgaver korrekt og samtidig tåler den tøffe påkjenningen de blir utsatt for

VErdEnsLEdEndE tEKnOLOgi

I et GlOBAlt mARked

84

I.P. Huse ligger på Harøya i Sandøy kommune, mellom Molde og ålesund.Bedriften har ca. 130 ansatte. Sel-skapet er verdensledende innenfor konstruksjon og produksjon av vinsjer til ankerhåndteringsfartøy.

i.P. Huse lager vinsjer til spesialfartøyog fl ytende oljeinstallasjoner. vinsje-anleggene har en trekkraft på over 600 tonn. Kundene er oljeselskaper, rederier og skipsverft. i.P. Huse fore-tar dessuten fortløpende oppgrade-ring av anlegg og maskiner.

i.P Huse har behov for lærlinger, samt ingeniører.

vil du vite mer om hvordan vi jobber og om dette er noe for deg?

Kontakt:Olav løvoll(+47) 40 40 53 03olav.lovoll@iphuse.no

i.P Huse aSSteinshamnn-6487 Harøy+47 99 27 60 00iph@iphuse.no

www.iphuse.no

i ekstreme maritime miljø. Med vinsjer som skal trekke over 600 tonn langt ute i havet kan man ikke ta noen sjanser. da må man vite at tingene fungerer, og dette er det blant annet ingeniørene stadig arbeider med og videreutvikler. Så skal dette formidles videre i systemet helt ned på gulvet i produksjonen der produktene blir realisert, påpeker Håkon.

Med fremtidens satsinger vil i.P. Huse stadig trenge ny arbeidskraft på ingeniørsiden. Og med kommende pensjo-neringer i arbeidstokken oppfordres dagens lyse hoder til å satse nettopp denne veien da behovet vil være enormt i kommende år.

– dette er en spennende bransje for ingeniører, og det blir gar-antert etterspørsel etter kompetansen i årene som kommer.

T.v: Håkon Heieraas, Manager Project Department,på kontoret på Harøya.

Tekst og foto: Runar Andersen

Artikkel fortsetter på neste side

Teknologien er unik og det er sjelden snakk omserieproduksjon. For hvert oppdrag kreves det nøyeberegninger, tilpassede systemer og innovativdesign. Da må man ha folk med kompetanse.

”

I.P HUSE

Møre ogRomsdal

Teknikk ogindustriellproduksjon

85

HVORDAN FORLØPER DAGENE TIL INGENIØRENEHOS I.P. HUSE SEG?– det kommer selvfølgelig helt an på hvilken divisjon man er ansatt i. noen arbeider med forespørsel fra en kunde om en vinsj eller et problem som må løses. andre arbeider med salg av ulike løsninger vi tilbyr mens andre ingeniører sitter med 3-d verktøy og konstruerer, bereg-ner og designer. når hovedjobben til ingeniørene er ferdig skal det videre til produksjon og følges opp.

– det er svært lave skuldre og lite formelt mellom de ulike avdelingene. vi spiller på samme lag, det må man gjøre om man skal være best i verden, smiler Håkon.

Han viser også til at i.P. Huse tydelig illustrerer at det går an å satse stort selv på en plass som er avhengig av ferge-forbindelse med fastlandet. nå håper han med mange andre på at den omdiskuterte fastlandsforbindelsen skal skape muligheter for enda fl ere som sitter på unik kompe-tanse med kysten og havet som nærmeste nabo.

MED FOKUS PÅ FAGETFra kontoravdelingen slår vi følge med en av de ansatte til produksjonen. Store produksjonshaller deler de ulike avdelingene mellom seg med henholdsvis platebrenning, sveiseverksted, maskinverksted, sandblåsing, lakk og mon-tering. Med enorme dimensjoner trengs det avanserte

maskiner for å gjøre jobben. Men uten fagarbeidere ville det skjedd svært lite i bransjen generelt.

– det er her magien skjer, sier Tore Magnus Haugen.

Han er assisterende formann og har ansvaret på sveise-avdelingen hos i.P. Huse. Siden han tok fagbrev i 1990 har han vært fast tilsatt her og har fått være med på en rivende utvikling.

der de før i tiden måtte sveise for hånd brukes det i dag roboter i stor skala. dette har både effektivisert driften og gitt sveiserne en enklere hverdag fysisk sett. Samtidig har krav til kompetanse også økt betraktelig med data-baserte styringsystemer og kommunikasjon.

– Bare på det som angår sveis har det skjedd en god del. vi har redusert sveisetiden betraktelig med bruk av roboter, noe vi har fokusert på lenge for å kunne effektivisere driften. det kommer stadig nye metoder inn i faget og nye produkter som skal gjøre produktene bedre. dette er jo tunge konstruksjoner, så sveisen må være ordentlig.

– dette året installerte vi europas største robot-anlegg for sveis. Her kan vi sveise 35 tonns komponenter direkte på roboten, og det to man tidligere brukte en uke på gjøres nå unna på 1 døgn, forklarer Haugen.

VErdEnsLEdEndE tEKnOLOgi

I et GlOBAlt mARked

86

www.iphuse.no

For tiden går mye av dagene hans med på å orga-nisere de ansatte på avdelingen. Over 50 men-nesker skal følges opp og dagene skal planlegges. dokumentasjon skal innhentes og tegninger fra ingeniørene skal på rett plass. det skal med andre ord skje mye på en gang, og samtidig skal nye lær-linger kontinuerlig følges opp.

en av dem som har læretiden sin hos i.P. Huse er Jann edu. Han har lærlingtiden sin hos platesveis avde-lingen og er godt fornøyd med arbeidsforholdene.

– det var godt å komme hit etter endt skolegang. Jeg søkte faktisk ingen andre steder, det var nemlig her jeg ville ha lærekontrakt, smiler lærlingen som nettopp har tatt seg en liten kaffepause.

Som lærling her skal man gjennom et omfattende opplæringsprogram der man hele tiden arbeider på team med en fadder. Fadderordningen har blitt godt mottatt hos de nye og har gitt lærlingene en effektiv opplæring.

– vi har ulike oppgaver fra dag til dag. Sammen med fadderen lager vi en plan for opplæringsperioden som vi følger. På den måte får jeg god erfaring og får stadig nye utfordringer. det er spennende og gjør dette til en svært relevant utdannelse, påpeker Jann.

Bedriften på Harøya tar de fl este utfordringer som ankommer ordrekontoret, og ifølge Haugen er målet tydelig.

– Som vi sier her: Målet er å ikke ha magemål. Med det mener vi at samme hvilken utfordringer vi får så skal vi løse dem. Takket være at alle divisjoner arbeider såpass tett sammen fl yter informasjonen godt i alle ledd. det er god kommunikasjon mel-lom ingeniører og fagarbeidere, og det er et viktig poeng om man skal drive såpass effektivt som vi gjør her. vi leverer jo tross alt et produkt i verdens-klasse, avslutter Tor Magne Haugen hos i.P. Huse.

Ingeniørene er i full gang med arbeidet på verkstedet.Tekst og foto: Runar Andersen

Andre arbeider med salg av ulike løsningervi tilbyr mens andre ingeniører sitter med3-d verktøy og konstruerer, beregner ogdesigner. Når hovedjobben til ingeniøreneer ferdig skal det videre til produksjon ogfølges opp.

”

I.P HUSE

Møre ogRomsdal

Teknikk ogindustriellproduksjon

87

aas Mek. verksted har lange tradisjoner somskipsverft i idylliske vestnes kommune. Overhundre år med skipsbygging har gjort bedriften til et av landets mest kvalifi serte og erfarings-rike verft, noe lærlingen Pål Martin lien Sivertsen og ingeniøren Jarle rusten er så heldig å kunne dra fordel av.

– det første jeg vil si er tommel opp til opplæringssystemet her i aas Mek. verksted, sier TiP-eleven og industrirørlegger-lærlingen Pål Martin lien Sivertsen.

vi aner et lite smil i munnviken til Bjørn-Magne aas, øko-nom på skipsverftet som hvert år lager skip verdt flere hundre millioner kroner. det varmer alltid litt ekstra å høre at det man gjør er riktig og spesielt når det kommer fra dine egne.

– aas. Mek. verksted har hatt lærlinger i nesten 15 år, så det er klart de betyr mye for oss. vi er alltid på utkikk etter nye talenter og akkurat nå søker vi lærlinger innen blant annet industrimekaniker, rørlegger og snekker. det er mye jobb fremover og da er det viktig å ruste opp for å bli mannsterk, sier Bjørn-Magne og ser lyst på fremtiden.

– det kommer stadig inn nye kontrakter på brønnbåter som skal bygges hos oss. det er den type båter vi spesialiserer

oss på. vi er i stadig utvikling og er en trygg arbeidsplass. det beviser den lille gjennomtrekken av ansatte hos oss. For å si det slik, det har blitt delt ut noen gullklokker, smiler han.

TEGNER NYE BÅTERJarle rusten er en av dem som stortrives i bedriften og begynner etter hvert å få noen års erfaring. Hele seksten år har skipsarkitekten med utdanningsgrad fra skipsdesign- linja på Høgskolen i ålesund jobbet for aas Mek. verksted, og kan skryte av å være en av pådriverne som fi kk bedriften til å gå over fra å tegne for hånd til å lage skissene ved hjelp av data.

nå jobber han som konstruksjon- og designsjef og er ansvarlig for at rederiene får akkurat det de vil ha når en ny båt skal bygges.

– det er en utrolig spennende å delta i prosessen fra første møte med rederiene til ferdig design. Spesielt fordi vi er en av få verft som utvikler egne design og konsept i sam-arbeid med kundene, forklarer Jarle.

På spørsmål om det er et omfattende og teknisk vanskelig yrke, er han klar i sin sak.

– å være skipsarkitekt handler om å være kreativ, strukturert og faglig fl ink. du kan ikke bare være fl ink til å tegne, dumå ha forståelse for båter og det som er om bord.

aas MEK. VErKstEd

Én Båt OG du eR HektA

Pål Martin Lien Sivertsen,industrirørleggerlærling.

88

– rørsystemer, maskinsystemer og struktur, all kunnskap må legges i tegningene. det er kanskje derfor det er så van-skelig å få tak i dyktige skipsarkitekter. du bør absolutt ha et talent for dette.

TRIVDES FRA DAG ÉNnår Jarle og teamet hans har gjort ferdig designjobben, er det blant annet Pål Martin og de andre rørleggernes oppgave å installere rørsystemene i båten som bygges på verftet. det er alltid en overgang å gå fra skole til lærling på fulltid,men Pål Martin forteller at forandringen har gått overras-kende bra.

– Jeg må innrømme at jeg var positivt overrasket etter noen uker i jobben. Kollegene mine tok godt imot meg, vi har et godt arbeidsmiljø og opplæringen er som sagt utrolig lærerik. Så er det jo veldig kjekt å legge rør også da, ler han.

da gjenstår det bare å se om Pål Martin har på seg gull-klokka fra aas Mek. verksted når vi treffer på ham igjen om tjuefem år.

Aas Mek. Verksted A/S er et skipsverftmed lange tradisjoner. veftet ble eta-blert i 1911 og eies og drives i dag av tredje generasjon. Tradisjonelt haraktiviteten vært nybygging av fi ske-båter for kyst- og havfi skefl åten, men vi har de senere årene også spesiali-sert oss på utvikling og bygging av brønnbåter og spesialskip.

vårt verft kan tilby nybygging, ombyg-ging og servicearbeid på de fleste fartøytyper opp til en lengde på ca. 100 meter. vi kan også tilby våre kunder utrustning av nybygg og reparasjons-oppdrag under tak for skip opp til 65 meter.

aas Mek. verksted er i dag et rasjo-nelt og topp moderne verft med 50 ansatte. våre ansatte er høyt kvalifi -serte fagfolk med lang erfaring inne skipsbygging. dette gjenspeiles i våreprodukter og tjenester som holderhøy standard og god kvalitet. verftet bruker anerkjente underleverandører og sluttkontroll system på alle pro-sjekter, noe som bidrar til økt kvalitet og reduserte driftsproblemer på far-tøyene. vi har egne folk på design ogkonstruksjon som sikrer kontinuerligutvikling av gode løsninger i tett dia-log med våre kunder. Skrog og stål-produksjon skjer i samarbeid med utvalgte verft i utlandet.

www.aasmek.no

Aas Mek.Verksted

Møre ogRomsdal

Teknikk ogindustriellproduksjon

Bjørn-Magne Aas, økonom.

Aas. Mek. Verksted har hatt lærlinger i nesten 15 år,så det er klart de betyr mye for oss. Vi er alltid på utkikk etter nye talenter og akkurat nå søker vi lærlinger innen blant annet industrimekaniker,rørlegger og snekker. Det er mye jobb fremover og da er det viktig å ruste opp for å bli mannsterk.

”

89

Kompetente og dedikerte mennesker i alle ledd i organisa-sjonen er hemmeligheten bak vår suksess og den stadigeforbedringen av kvaliteten i våre tjenester. Farstad har nær-mere 40 års erfaring innen drift av offshore serviceskip.

Kombinert med et nært samarbeid med leverandører i den maritime klyngen har vi vært pådriver i utviklingen av sikrere og mer effektive måter å utføre jobbene på.

det er dette engasjementet som har bygget Farstad til en av de ledende aktørene innen vår bransje.

Farstad Shipping er og skal være en foretrukken arbeids-giver, og det skal oppnås gjennom fokus på Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS), kompetansebygging, velferdstilbud og mulighet til å skaffe seg allsidig erfaring. Til våre skip og kontorer rundt om i verden trengs mennesker med

Farstad shipping

sHIPPInG eR meRenn BARe et skIP

90

Farstad Shipping. Snart 40 års erfa-ring innen operasjon av offshore-fartøy, blant de ledende i verden, med kontorer i norge, Skottland, australia, Singapore og Brasil. 53 skip opereres rundt om i verden og sysselsetter ca. 2000 ansatte på sjø og land. i tillegg har selskapet 10 skip under bygging pr. mai 2012.

Farstad Shipping har som strategi å være en langsiktig og betydelig leve-randør av store, moderne offshore servicefartøyer til olje- og gass-industrien internasjonalt. Selskapet tar sikte på å opprettholde en lang-siktig befraktningsprofi l.

Kontakt:Farstad Shipping aSaPostboks 1301 - Sentrum6001 ålesundBesøksadresse:notenesgt. 14

www.farstad.com

FarstadShipping

Møre ogRomsdal

Teknikk ogindustriellproduksjon

svært ulik teoretisk og praktisk bakgrunn. Operasjon og drift av offshoreskip krever en betydelig innsats av mennesker med ulik bakgrunn og utdannelse.

Farstad Shipping inviterer deg til å skape din karriere hos oss, innenfor fl ere alternative fagområder. du staker ut kursen, vi hjelper deg videre og tilbyr en spennende arbeidsplass med en sikker fremtid, hvor du blir verdsatt, fulgt opp og satset på.

Kompetente og dedikerte mennesker i alleledd i organisasjonen er hemmeligheten bak vår suksess”

91

Hos Brunvoll får du noe du svært sjeldent får andre steder. ettersom all egenproduksjon fore-går ved bedriftens produksjonsanlegg i Molde får du være med i hele prosessen. i selskapet er det et internasjonalt arbeidsmiljø og siden Brunvoll er en av verdens ledende leverandører av sidepropeller for skip, får en også mulighet til å få et innblikk i internasjonal handel. dette er viktig for mange unge.

det mener i alle fall prosjektingeniør Marte neslow (27). Hun startet å jobbe i Brunvoll i september. Hun visste på forhånd at selskapet var veldig opptatt av god opplæring og fi kk dette bekreftet under intervjuet.

– Hos Brunvoll forstår de at en må ta vare på folk slik at de ansatte blir bedre rustet til å gjøre en god jobb. Brunvoll har de rette verdiene, og derfor valgte jeg å jobbe her. Under intervjuet så jeg at egenskapene som jeg mener at en arbeidsgiver bør ha var på plass. de investerer i kom-petanse, og skjønner at det er viktig å ha gode folk med på laget. Her blir en møtt med respekt, og får muligheter til å utvikle seg selv, forteller Marte fornøyd.

TENKER LANGSIKTIGHun har allerede begynt å jobbet på et prosjekt som hand-ler om å sette sammen tegnegrunnlag og dokumenta-sjon på en kundeordre. videre skal hun få bryne seg påprogrammering og senere vil hun få bli med på utviklings-prosjekter.

– Jeg sitter med tegninger over det elektriske systemet. egentlig jobber jeg selvstendig, men siden jeg er så fersk så får jeg god hjelp av andre.

– Jeg gleder meg til å gå på jobb, det er gøy. Her er det så god stemning blant dyktige kollegaer og varierte arbeids-oppgaver. alle er svært behjelpelige slik at jeg raskt kan sette meg inn i jobben. Brunvoll tenker langsiktig, og der-for blir det fokusert sterkt på god opplæring.

TILRETTELAGTFor å passe inn som prosjektleder bør en være selvstendig, men det er ikke en forutsetning fra dag en. Man kan lære seg den egenskapen etter hvert, mye kommer med erfa-ring. viktigere er det å være systematisk, og ha glede av det man gjør. er en engasjert i tillegg er det rom for å ta egne initiativer og skille seg ut.

BrUnvOll aS

et velFORtJent RYkte

92

– For noen uker siden hadde jeg lyst å lære meg noe nytt, og det legger Brunvoll godt til rette for. det er fint at arbeidsoppgavene blir tilrettelagt ut ifra det jeg er mest interessert i. da får jeg hele tiden utvikle meg og jobbe med det jeg liker best, sier hun.

Brunvoll

Møre ogRomsdal

Teknikk ogindustriellproduksjon

Brunvoll AS er en ledende produsent av sidepropell- og azimuthpropell-systemer for manøvrering av skip. en betydelig eksportrettet produksjon gjør at bedriften er representert på de fl este kontinenter.

Brunvoll har 249 ansatte sentralt plas-sert i Molde, i nær tilknytning til det maritime klusteret på nordvestlandet.

i Molde fi nner du gode utdannings-tilbud, en unik natur knyttet til fjell og sjø, kulturliv med teater, jazz, elite-seriefotball med mer.

Kontakt:Trond Brunvoll(+47) 71 21 96 50trond.brunvoll@brunvoll.no

www.brunvoll.no

De forstår at en må ta vare på folk slik at deansatte blir bedre rustet til å gjøre det de skal.Brunvoll har de rette verdiene, og derfor valgtejeg å jobbe her. Under intervjuet viste de meg at de har egenskapene som en arbeidsgiver bør ha.

”

Brunvoll AS, like ved Molde sentrum.

Marte Neslow jobber med elektroskapet i systemavdelingen.

Marte Neslow, prosjektingeniør.

93

industrien i norge vokser stadig og behovet former arbeidskraft er stort. den maritime klyngenpå Sunnmøre er verdenskjent for sin kompe-tanse innen offshore- og shippingteknologi, og skal utviklingen fortsette er man avhengig av å få med seg neste generasjon. dette har de lykkes med hos Scana volda aS.

industrien i landet har på ingen måte havnet i bakleksa. Med verdens økende energibehov og stadig nye oljefunnpå norsk og internasjonal sokkel går den maritime næringen lyse tider i møte. en av de viktige aktørene i bransjen er Scana volda, som i dag er en betydelig leverandør innen fremdriftssystemer til det globale maritime markedet. daglig arbeider 150 ansatte med alt fra salg til produksjon og tar nye innovasjoner fra tegnebrettet til ferdige pro-dukter som leveres over hele verden.

SPENNENDE DAGERHer treffer vi lærlingene Thomas Steinnes Foldal og lene dalseth. Hos dem er det liten tvil om at fremtidens kompe-tanse ligger i de lokale bedriftene, som nettopp her hos Scana.

– For meg var det klart allerede når jeg startet på videre-gående skole at det var her jeg ville begynne. Her får jeg

arbeide med mange spennende prosjekter og samtidig tilegne meg viktig kompetanse som jeg vet vil bli etter-spurt i fremtiden, forklarer Thomas.

Sammen med sju andre er han en del av lærlingteametsom bedriften til enhver tid har inne. i løpet av to år skal degjennom ulike avdelinger i bedriften for å tilegne seg kunn-skap om alt fra sveising og montering til CnC-program-mering og utarbeidelse av akslinger og girsystemer.

lene var ikke fullt så sikker på hvilken retning hun ville ta etter fullført grunnskole. det startet med to år videre-gående for å bli bilmekaniker, men etter en praksisperiodehos Scana var hun sikker i sin sak.

– Jeg stortrives med CnC-programmering og her i bedriften får jeg spennende utfordringer og god oppfølging, smiler hun i det vi treffes ute i produksjonslokalet.

Her står hun og gjør klar en CnC-styrt fres som skal produ-sere akslingen på et girsystem. Med deler i hundretusen-kroners klassen må hun holde tunga bent i munnen før maskinen setter i gang. i tillegg til å arbeide med faste oppgaver i bedriften får hun også muligheten til å trene seg mye på å beherske maskiner og utstyr som de bruker i produksjonen. det vil gi resultater når hun skal opp til fagprøve senere i perioden.

FrEMtidEns KOMpEtansE

HOs sCAnA vOldA

94

å være jente i en mannsdominert bransje er på ingen måte negativt ifølge lene. Tvert imot blir hun godt tatt vare på i miljøet og får stadig spørsmål om hjelp når hun skal til med noe nytt.

– det er helt supert. alle synes det er kjekt med en jente i miljøet, smiler lene.

OPPFØLGINGHvert år kommer det fi re nye lærlinger inn til Scana i volda. Oppfølgingen av disse er en viktig del av arbeidet til produk-sjonssjef Thor Humberset. lærlingene som startet i august hadde han allerede plukket ut i mars.

– vi har mange søkere hvert år og må plukke ut de vi vil ha inn til intervju. det første vi ser på er fraværet og om dette eventuelt har blitt bedre eller verre fra første til andre skoleår. etter det ser vi på karakterene og da spesielt yrkesfagene. Så blir det intervju av de aktuelle og her ser vi på motiva-sjonen, forklarer Thor.

For Scana er det viktig å ha motiverte lærlinger som brenner for faget, men det er også av betydning at de har interesser på fritiden.

– vi spør dem om fritidsinteresser og hva annet de liker å gjøre. vi ønsker at jobben skal være viktig for dem, men de må ha noe å koble av med, det skaper også god motivasjon i det daglige, fastslår produksjonssjefen.

UTVIKLING OG DESIGNlengre oppe i kontorlokalene møter vi dag Magnus eriksen. Han er hydrodynamiker hos Scana volda aS og arbeider med design og utvikling av propeller og fremdriftssystemer.

– Jeg tegner og designer propeller til ulike typer båter som skal i produksjon, forklarer dag Magnus og viser frem en propell han arbeider med på datamaskinen.

det fi nnes like mange propelltyper som båter, og alt ettersom om båten skal drive med ankerhåndtering eller forskning må den ha tilpassede propeller som er designet nøyaktig for sitt bruk – det skaper stadig nye utfordringer på avde-lingen til dag Magnus.

– vi må beregne og simulere hvordan de vil fungere under virkelige forhold. noen ganger tester vi dem i basseng, andre ganger med dataverktøy. noen båter skal eksempelvis operere i områder med mye is, da må også propellene tåle å treffe isfl ak, forklarer han.

veien dit han er i dag har gått via høgskole og universitet.

– Jeg tok utdannelsen min på nTnU i Trondheim. Her studerte jeg væske- og gassdynamikk. etter å ha fullført studiene harjeg arbeidet med mange spennende oppgaver. å reise rundt for å treffe kollegaer i andre land er også en del av det å jobbe med denne typen prosjekter, avslutter dag Magnus eriksen ved Scana volda aS.

Scana Volda AS, det tidligere aS volda Mekaniske verksted som ble etablert i 1913 i volda, norge, ble i 1998 opp-kjøpt av Scana industrier aSa.

volda Mekaniske verksted startet som motorfabrikk og utvidet senere til også å omfatte skipsbygging og pro-duksjon av propeller og gir. På sluttenav 80-tallet ble det siste skroget levert og slippen ble fjernet i 1997. Siden 1996 har gir og fremdriftssystemer vært de viktigste produktene.

i 2012 ble Scana Propulsion aS etablert,med Scana volda som største bedrift i denne gruppen og hovedkontor foradministrasjon, salg, service og utvik-ling. Foruten Scana volda består ScanaPropulsion av Scana Mar-el, og salgs- og service kontor i Polen, Singapore, Shanghai, Korea, USa og Brasil.

www.scana.no

Scana

Møre ogRomsdal

Teknikk ogindustriellproduksjon

T.v: Lene Dalseth får god oppfølging av Thor Humberset i Scana VoldaT.h: Dag Magnus liker utfordringene som hydrodynamiker

95

det er ikke tvil om at lærlinger betyr mye forekornes. Kontinuerlig satsing og investeringeri ny teknologi krever stadig mer spesialkompe-tente medarbeidere Hvert år ansettes et titallsnye ungdommer som får ta del i den innovativeog høyteknologiske produksjonen ekornes er kjent for. Sondre Hjelle Farstad og Christian Hellebostad er to av de som har inngått lære-kontakt med ekornes.

– Jobblivet er herlig, smiler iKT-lærlingen Sondre.

19-åringen fra valldal er inne i sitt andre år som lærling på hovedkontoret på ikornnes og kunne ikke hatt det bedre. Fra å være skolelei på idrettslinja, leste han seg opp om iKT-servicefag og er nå hundre prosent fokusert på jobb. livet er til tider tilfeldig, noe Sondre selvsagt takker og bukker for. Han jobber tross alt med sin største interesse, datamaskiner.

– Hovedansvaret mitt er tilknyttet helpdesken, eller sup-port som vi også kaller det. det vil si at jeg sørger for at mine kolleger får den veiledningen de behøver hvis data-uhellet er ute. det blir også litt skruesnurring hvis vi for eksempel må sjekke komponentene i datamaskiner.

VIL BLI AUTOMASJONSINGENIØRen annen som uten tvil er glad for å begynne jobbkarrieren tidlig, er automatikerlærlingen på ekornes fabrikk på Tynes, Christian Hellebostad. Fra tidlig barndom har han drevet med mekking av forskjellige duppeditter, og derfor kom det ikke som et sjokk at det ble TiP, automatisering og automasjon på videregående.

Som Sondre er Christian inne i sitt siste år som lærling, men kvier seg ikke av den grunn. Planen for Christian erå fullføre læretiden, videreutdanne seg til ingeniør via Y-veien og forhåpentligvis slå seg til ro i ekornes.

– Jeg elsker det jeg jobber med nå, men målsetningen haralltid vært å bli automasjonsingeniør med en teknisk erfa-ring i bakhånd. Med både fagbrev og ingeniørutdanning er man rimelig etterspurt i et marked som ofte er på utkikk etter ingeniører, forklarer 20-åringen før han avslører noen av arbeidsoppgavene til en automasjonsingeniør.

– Som automatikerlærling jobber jeg mye med vedlike-hold, reparasjoner og feilsøking av maskinene vi bruker. automasjonsingeniøren jobber mer i kulissene og utviklersystemet maskinene bruker. det synes jeg virker spennende.

Sondre er heller ikke helt fremmed for noen fremtidige år på høgskole før han fortsetter videre i ekornes.

EKOrnEs

FAGkOmPetAnseI FOkus

Sondre Hjelle Farstad,iKT-lærling i ekornes.

96

– det ligger nok i kortene, ja. det optimale for meg hadde vært å tatt videre utdanning, utvikle meg og bruke min kompetanse til å løse iKT-relaterte problemer på utekon-torene våre, både i innland og utland, hinter han smi-lende før han røper at han allerede har noen jobbreiser på samvittigheten.

– nylig var jeg i england og Frankrike for å legge om epost-klienten på forskjellige avdelinger.

BERØMMER OPPLÆRINGSANSVARLIGEdet er ikke tilfeldig at Sondre og Christian ser for seg en lang fremtid i ekornes, norges største møbelprodusent og eier av verdenskjente merkenavn som Stressless® og Svane®. Her får de jobbe tett med høyteknologiske maskiner, roboter og styreskap til de forskjellige anleggene. det betyr at de opparbeider seg verdifull erfaring og kompetanse de fl este andre bare kan drømme om.

– det er viktig å få frem at mye av grunnen til at det er så kjekt å jobbe her er miljøet, selv om det tekniske selvsagt også spiller inn. i tillegg har vi dyktige opplæringsansvarlige som virkelig vet hva de driver med, og da er det vanskelig å ikke la seg rive med, avslutter de.

EKORNES TILBYR PER I DAG OPPLÆRING I FØLGENDE FAG:

• industrisømfaget

• industrisnekkerfaget

• industritapetsererfaget

• iKT-servicefag

• automatiseringsfaget

• logistikkfaget

• industrimekanikerfaget

Ekornes ASA er den største møbelpro-dusenten i norge og eier merkenavn-ene ekornes®, Stressless® og Svane®.Stressless® er et av verdens mest kjente varemerker innen møbel- bransjen, mens ekornes®, Stressless® og Svane® er de mest kjente innen møbelbransjen i norge.

Historien til ekornes startet i 1934 da grunnleggeren Jens e. ekornes startetproduksjon av møbelfjærer ved J.e.ekornes Fjærfabrikk i Sykkylven kom-mune på Sunnmøre. de første Stress-less®-stolene ble lansert på det norske markedet i 1971.

Produksjonen foregår i konsernets treproduksjonsselskaper fordelt på syvfabrikker. Seks fabrikker i norge ogen sofafabrikk i USa, beliggende iMorganton, north Carolina. Produkt-ene selges over store deler av verden gjennom egne salgsselskaper eller importører i utvalgte markeder.

ekornes aSas hovedkontor er sam-lokalisert med konsernets hovedan-legg for Stressless® på ikornnes i Sykkylven kommune. ekornes aSa er morselskapet i ekornes-konsernet. Fabrikkene i konsernet er organisertetter produktområdene Stressless®, ekornes Collection (sofa) og Svane®.alle fellesfunksjonene ligger i ekornes aSa, herunder konsernledelse, mar-kedsføring, økonomiforvaltning, inn-kjøp og produktutvikling for Stressless®og ekornes Collection.

www.ekornes.no

Ekornes

Møre ogRomsdal

Teknikk ogindustriellproduksjon

Christian Hellebostad, automatikerlærling i ekornes.

97

å jobbe i UlSTein gir deg erfaring som varer heile livet. Meir enn 70 ulike yrkesgrupper arbeider i UlSTein, og bedrifta treng stadig påfyll av nye medarbeidarar med vilje og evne til å skape. Bedrifta er så stor at ein har gode moglegheiter til å kome seg vidare i konsernet seinare. ei stor lærlinggruppe fører til eit ungt miljø der ein snakkast mykje om felles erfaringar.

TAF OPNAR DØRENE– eg har alltid interessert meg for tekniske fag, seier 16 år gamle Susann drønnen, som er TaF-elev i elektrofag ved Haram vidaregåande skule.

Som TaF-elev får Susann kombinere skulen med arbeid ved Ulstein verft, som er Susann si utplasseringsbedrift i dei fi re og eit halvt åra ho er TaF-elev. dei første to åra er ho på jobb to dagar i veka, dei to neste tre dagar i veka og det siste halvåret på heiltid.

– det er veldig spennande å kunne kombinere skule med arbeid, seier elektrofaglærlingen og legg til: – det er ekstra kjekt at desse åra både gir meg spesiell studie-kompetanse og fagbrev.

TRIVST PÅ ARBEIDSPLASSENelektrikar er eit mannsdominert yrke, men det hin-drar ikkje at Susann er godt nøgd med både miljøet og arbeidsoppgåvene ho blir tildelt ved arbeidsplassen.

– Heilt frå eg byrja å arbeide ved Ulstein verft har eg fått veldig god oppfølging av bedrifta. eg arbeider mykje med å trekke og legge kablar, og vere med på å teste utstyret, og eg får alltid hjelp av kollegane dersom eg er usikker på arbeidsoppgåvene. eg gler meg til å kome på jobb om morgonen, fortel ho.

Susann har ikkje lagt dei endelege planane vidare, men ho ser ikkje bort frå ei framtid innan den maritime næringa.

– etter eg at er ferdig som TaF-elev og har fått fagbrev, har eg eit ynskje om å ta ingeniørutdanning ved nTnU.

– eg likar å tenke kreativt, og innan ingeniørfaget får ein moglegheita til dette, seier Susann, som ser fram til dei neste åra ved UlSTein.

MOGLEGHEITER I ULSTEINi snart 100 år har UlSTein utvikla morgondagens løysingar for det maritime miljøet, innan områda skipsbygging, skipsdesign, systemløysingar innan power og kontroll, og tenester for marine operasjonar. For å kunne utvikle seg vidare treng bedrifta stadig nye dyktige fagfolk.

ULstEin

skAPARGledeI ulsteIn

98

TAFårleg vert to-tre TaF-elevar utplasserte i bedrifta, i hovud-sak innan fagområda industrimekanikar, industrirørleggar og elektromontør.

LÆRLINGUlSTein har lang tradisjon for inntak av lærlingar i fagom-råde som industrisnikkar, industrirørleggar, industrimeka-nikar, sveisar, platearbeidar, iKT-driftsfag og elektrikar. UlSTein kan tilby dyktige fagarbeidarar og rettleiarar i eit godt og etablert læringsmiljø.

MARITIM TRAINEESom trainee får ein moglegheit til å skaffe seg verdifull erfa-ring tidleg i karrieren. i samarbeid med rederiforbundet tek UlSTein inn maritime traineear, der ein i løpet av to år får prøve seg innan fleire ulike arbeidsfelt.

ULSTEIN starta aktiviteten i 1917, og skal om få år feire 100-årsjubi-leum. Frå ein sped start som meka-nisk verkstad med hovudvekt på reparasjon av fi skebåtar, er konser-net i dag ei global bedrift med meirenn 800 tilsette i fl eire land. Skapar-glede gjennom berekraftig vekst, internasjonalisering og innovasjon erviktige berebjelkar i bedriftsfi losofi en.

lær meir om UlSTein ved å bli ven med oss på Facebook eller følg oss på Twitter.

vil du vite meir om jobbmoglegheiteri UlSTein?

Kontakt:anna goksøyr(+47) 7000 8000anna.louise.goksoyr@ulstein.com

www.ulstein.com

ULSTEIN

Møre og Romsdal

Teknikk ogindustriellproduksjon

Bilde t.v: UlSTein har ei stor gruppe lærlingar og TaF-elevar. dette er dei nye lærlingane ved UlSTein hausten 2011, saman med dei to lærlingansvarlege Hanne og Jostein.

Bilde over: 16 år gamle Susann trivst med å kombinere skule og arbeidsliv.

Bilde t.h: Seismikkskipet Oceanic Sirius, levert frå UlSTein i oktober 2011. Fleire av lærlingane og TaF-elevane ved UlSTein arbeidde for å få dette skipet ferdig til levering. Foto: Per eide Studio

99

leVe, Bo og JoBBe

Valg av bosted– enten det dreier seg om å bli værende på et sted eller fl ytte fra et sted til et annet, innbærer det at en må ta stilling til en rekke faktorer som blant annet yrkes- og utdanningsmuligheter, livskvalitet, velferdstilbud og trygge oppvekstvilkår. Mange forhold spiller inn og man har ofte fl ere spørsmål. er forholdene gode for å etablere seg med bolig og familie? Tilfredsstiller kulturtilbudet i kommunen dine krav? Hva kan regionen tilby deg?

Muligheter(c) presenterer mange livskraftige lokalsamfunn, og når du endelig er klar for din første jobb, enten som fagutdannet eller trainee eller i et annet arbeidsforhold, skal du også vurdere hvor du vil etablere deg. vi presenterer fl ere fylker og kommuner som gjerne svarer på disse spørs-målene og ønsker deg velkommen med et smil! les videre for å fi nne ditt neste hjemsted.

Lykke til!

leVe, B

o o

g Jo

BB

e

www.mrfylke.no - www.aukra.kommune.no

101

du kan sjølvsagt jobbe med så mykje meir enn berre rock. det fi nst kort fortalt eit vell avmoglegheiter i Møre og romsdal fylkeskom-mune. i fylkeskommunen kan du jobbe med:Konsert- og teaterarrangement, kunst, reiseliv,entreprenørskap, ungdom, musikk, friluftsliv, vegplanlegging, statistikk og analysar, akvakultur og fiskeri, miljø, ungdom i utdanning, energi, kollektivtransport, internasjonalisering, kom-munikasjon, næringslivet, kommuna, politikarar, tannlege, lærer, arkeolog, jurist, ingeniør, arkitekt,økonom, skoleassistent, vaktmeister, tannpleiar,reinhaldar, kantinemedarbeidar, tannhelse-sekretær og mykje, mykje meir…

STEPHEN OOMMEN – MILJØRÅDGIVAR (26 ÅR)er frå india og kom til noreg som trainee i 2009. Han har ei Mastergrad i naturvitskap får Universitet lille i Frankrike, og har arbeida med kvalitetssikring innan næringsindus-trien både i Frankrike og norge.

Kvifor valte du å jobbe i fylkeskommunen?– eg har alltid ønskt å jobbe i ein organisasjon med eit godt arbeidsmiljø og med gode utviklingsmoglegheiter, det får

eg i fylkeskommunen. Stillinga som miljørådgivar er spen-nande og passar til min fagkompetanse.

– eg får nytte kompetansen og sett idear ut i livet. i tillegg opparbeider eg meg ny kunnskap. eg ser på dette som en vinn-vinn situasjon for begge partar.

Kva er arbeidsoppgåvene dine?– no arbeider eg med miljøfyrtårn sertifi sering av fylkes-kommunen. i tillegg arbeider eg med internasjonale miljø-prosjekt, byggjer opp ei miljønettside og førebur saker til miljøutvalet.

JESPER WIIG – JURIST (28 ÅR)er utdanna jurist frå universitetet i Bergen. Han har vore trainee ved nHO Sogn og Fjordane, og arbeida ein periode som jurist i staten i lotteri- og stiftelsestilsynet.

Kvifor valte du å jobbe i fylkeskommunen?– Som relativt nyutdanna var det viktig å jobbe ein stad der eg kunne få faglige utfordringar samtidig som eg kunne dra nytte av kunnskap og kompetanse til kollegaer. Fylkes-kommunen er ein stor organisasjon med eit stort myndig-heitsområde og mange forvaltningsoppgåver.

– i tillegg opptrer fylkeskommunen ofte som ein ”pri-vat” part i ulike samanhengar. dette gjer at ein som jurist vert utfordra på fl eire område.

dEttE Er

mØRe OG ROmsdAlFYlkeskOmmune

102

www.mrfylke.no

Møre ogRomsdalfylkes-

kommune

Møre ogRomsdal

Leve, boog jobbe

Møre og Romsdal fylkeskommune har ein visjon om å vere ein tydelegmedspelar med kjerneverdiane open-heit, respekt, likeverd, medråderett og ansvar for fellesskapet.

Møre og romsdal fylkeskommune er ein av fylkets største arbeidsgivarar med ca. 2400 tilsette. Ca 2000 av desse har sitt arbeid på ein av dei 24 vidaregåande skolane i fylket, medan ca 200 arbeider på ein av dei 38 tannklinikkane. Ca 250 arbeider i sentraladministrasjonen som er plassert i Molde.

Kontakt:Fylkeshuset,Julsundvegen 96404 Molde(+47) 71 25 80 00(+47) 71 24 50 01 (faks)post@mrfylke.no

– Kombinasjonen av mangfaldige arbeidsoppgåver og dyk-tige kollegaer gjer kvardagen både spennande og trygg. ein bonus var sjølvsagt å få fl ytte heim til Møre og romsdal!

Kva arbeidsoppgåver har du?eg arbeider med samferdselssaker, offentlige innkjøp, klage-saker og generell juridisk rådgjeving. Her får eg utfordringar i alt frå arbeid med stiftingar til rettstvistar. ingen dagar erlike og eg får mangfald og variasjon i arbeidsoppgåvene.

Kombinasjonen av mangfaldige arbeids-oppgåver og dyktige kollegaer gjer kvardagen både spennande og trygg. Ein bonus varsjølvsagt å få fl ytte heim til Møre og Romsdal!

”

Jesper Wiig. Foto: Vegard Fimland

Vi er ein stor arbeidsplass med spennande oppgåver – der du kan vere med å forme framtida. Lyst til å jobbe hos oss? Sjekk www.mrfylke.no

103

Maiken amundø ekeland (19) søkte seg fra hjemstedet Molde til aukraheimen på aukra som lærling innen helsearbeiderfaget. det er hun glad for i dag, og er veldig fornøyd med at hun har funnet det rette yrket.

aukraheimen er et sykehjem for eldre der det jobber fl inke folk som er med å dekker behovene beboerne har. det har 19-åringen fått erfart. i lærlingperioden har hun fått to dyktige veiledere som til enhver tid hjelper Maiken med det hun måtte lure på. i tillegg til veilederne har hun også behjelpelige kollegaer som svarer på de spørsmålene som måtte dukke opp.

– Hvis jeg vil lære mer om faget og arbeidet vi utfører på syke-hjemmet, er det god mulighet for det via veilederne mine. Her er det alltid rom for å utvikle seg selv og tilegne seg mer kunnskap. Jeg begynte her i august, og etter et år påaukraheimen går turen videre med seks måneder i hjemme-tjenesten og videre til arbeid med tiltak for funksjonshemning.

EN GIVENDE LÆRLINGPERIODEHun ser fram til resten av lærlingperioden. når hun er på plass på aukraheimen, gleder hun seg allerede til neste dag, og prøver å få med seg mest mulig av jobben som hun kan ta med seg videre.

– Jobben innebærer pleiing, organisering av aktiviteter pådagtid og selvfølgelig ha hyggelige samtaler med beboerne. Jeg ser frem til å begynne i hjemmetjenesten og regner med at det blir like artig der som her på aukraheimen. det blir spennende å reise hjem til mennesker og hjelpe dem med det som trengs, sier Maiken.

etter uniformen er på plass starter personalet med rapportover hva som er gjort og hva som må gjøres i løpet av dagen. etterpå går tiden til å være sammen med beboerne og lage i stand frokost og middag.

– For å gjøre en god jobb som helsearbeider må en være flink til å reflektere og være omsorgsfull. en må også se beboerne, tørre å ta initiativ og forstå ønskene de enkelte har.

– en må også kanskje tåle å se ting som man gjerne ikke er vant med. dette er noe en blir vant med etterhvert, for-teller Maiken.

STORE MULIGHETER VIDEREdet er store muligheter for å stige i gradene for en helse-fagarbeider. ved å få studiekompetanse, kan en ta videre-utdanning innen helse. da kan man bli sykepleier ellervernepleier. videre kan en spesialisere seg med mer utdan-ning og for eksempel bli psykiatrisk sykepleier.

aUKra KOMMUnE

HveR dAG eR en Glede

104

www.aukra.kommune.no

Aukrakommune

Møre ogRomsdal

Leve, boog jobbe

Aukra kommune er ei naturperle påromsdalskysten. aukra kommune har 3.341 innbyggarar og er i vekst. eit allsidig nærings- og kulturliv, god økonomi og godt utbygde tenester gir grunnlag for trivsel og velferd.

nyhamna i aukra kommune er iland-føringsstad for gassen frå Ormen langefeltet, og er aktuelt gassknute-punkt for norskehavet. dette gir kom-munen gode utviklingsmulegheiter,utfordingane er store og mange interessante prosjekt blir realisert deinæraste åra. avstanden er kort til kul-tur-, fotball- og industribyen Molde.

Kontakt:6480 aukra(+47) 71 17 15 00post@aukra.kommune.no

– Jeg har planer om å jobbe litt mer før jeg begynner på skole. For meg gir det meg motivasjon til å fullføre studiene. Jeg kan absolutt se for meg en jobb videre her på aukraheimen. det viktigste for meg er at jeg kan få jobbe med folk som trenger hjelp.

På aukraheimen er det gode arbeidsforhold. Her har de ansatte en bevegelig turnus. det betyr at arbeidstakerne er med på å sette opp sin egen turnus hver sjette uke. i tillegg er det sosialt utenfor jobben også.

For å gjøre en god jobb som helsearbeider må en være fl ink til å refl ektere og være omsorgsfull. En må også se beboerne, tørre å ta initiativog forstå ønskene de enkelte har.

”

Pleie og omsorg hadde stand på den årlige Aukra-dagen.

105

Opplæringsloven sier blant annet i paragraf 22-3 at den enkelte elev har rett til rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg.

en av denne bokas beste egenskaper, er at den kan og bør brukes som et hjelpemiddel i fagene utdanningsvalg på ungdomsskolen og prosjekt til fordypning i yrkesfaglig opplæring på videregående. På denne måten vil elevene kunne dra fordel av all nyttig informasjon i boka, og for-berede seg best mulig før valgene skal tas.

Ungdomskoleelevene står i 10. klasse foran sitt første viktige valg i sin utdannings- og yrkeskarriere. Utdanningsvalg er et nytt fag i ungdomsskolen og er innført som en del av satsningen på bedre yrkes- og utdanningsveiledning i skolen. Faget skal derfor bidra til at elevene er godt for-beredt til å gjøre et valg basert på både egne interesser og ferdigheter, samt kunnskap om utdanning, yrker og arbeidslivet generelt.

i forbindelse med utdanningsvalg skal elevene fordype seg i 2 valgte utdanningsprogram. den ene fordypningen består av 2 dager på besøk i videregående skole innenfor valgt utdanningsprogram, den andre omfatter 3 dager i

bedrift i en ”stilling” knyttet til samme utdanningsprogram. elevene skal ha 2 fordypningsperioder – én våren i 9. klasse og én høsten i 10. klasse.

Prosjekt til fordypning er et obligatorisk fag i yrkesfagligopplæring, og utgjør en vesentlig del av fag- og yrkesopp-læringen.

Faget skal gi elever som har valgt yrkesfag muligheten til å prøve ut aktuelle lærefag i de forskjellige utdannings-programmene. elevene får erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som preger de ulike yrkene innenfor sitt valg.

Elever og lærere kan lese mer om fagene samt laste ned læreplaner og vurderingsskjema på: www.muligheter.no

alle Har reTT

tIl RådGIvnInG

106

eleVoPPgaVer

Fremtiden venterdet er slett ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? er bransjen like attraktiv i årene som kommer? er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Slike spørsmål kan man få svar på hvis man bruker tid på elevoppgavene i boka og løser de sammen med foreldre, lærer eller kanskje vennegjengen din. lykke til!

ved å løse oppgavene i Muligheter, fi nner du ut hvor mye du vet om utdanning, yrker og bransjer, slik at du er godt forberedt når valgene skal tas.

les mer på: www.muligheter.no

“Før du starter å arbeide, spør alltid deg selv tre spørsmål – Hvorfor gjør jeg det? Hvordan vil resultatene bli? Vil jeg gjøre suksess? Bare når du tenker dypt og fi nner tilfredsstillende svar på disse spørsmålene, bør du starte arbeidet”Chanakya 350 – 283 f. Kr

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: elevoppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: utdanning –> For lærere

eleVo

PP

gaV

er

107

Er du klar for enfremtid i næringslivet?

Våre studiesteder finner du i Bergen, Drammen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim.

Les mer på www.bi.noTlf. 810 00 500, studier@bi.no

TYNGDEN DU TRENGER

Visste du at markedsføring, økonomi og ledelse er grunnelementene i all slags"business"? Markedsføring handler om å tjene penger gjennom å skaffe kunder og beholde dem. Økonomene skal sørge for at bedriften er lønnsom. God ledelse er viktig for at menneskene i bedriften skal kunne gjøre jobben sin best mulig. På BI forbereder vi deg for det som venter!

Bachelorstudier innenmarkedsføring• Markedsføring• Markedskommunikasjon• Internasjonal markeds-

føring• PR- og kommunikasjons-

ledelse• Kultur og ledelse• Varehandelsledelse

«Studiet gir mangejobbmuligheter. Deter trygt å vite at niav ti BI-studenter gårut i jobb etter seksmåneder»Henriette Herheim

Bachelorstudier innen økonomi• Økonomi og ledelse/

siviløkonom• Økonomi og

administrasjon• Finans• Økonomi og

forretningsjus• Revisjon

«BI er tett knyttet til næringslivet. Det er en viktig oginspirerende del av å være student ved BI»Christoffer Sapienza

Andre bachelorstudier• Eiendomsmegling• Entreprenørskap• Bachelor of Business

Administration• Bachelor in Shipping

Management

«I forelesningenetilegner man segmye relevant infor-masjon som ikke erlike lett å lese seg til på egenhånd»Øystein Opheim

167x240 Er du klar for en fremtid? 10.08.12 09.35 Side 1