Muligheter i Agder 2012/2013

MULIGHETER

MULIGHETER

Utdanning - Jobb - Karriere

AGDER 2012/2013 For elever og studenter til bruk i fagene “Utdanningsvalg” og “Prosjekt til fordypning”, og som forberedelse til utdanningsmesser i Agder

innHOld

s.3 Hvordan bruke boken

s.5 Studieforberedende/Studiespesialisering

s.11 Høyere utdanning

s.25 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

s.31 DESIGN OG HÅNDVERK

s.33 ELEKTROFAG

s.43 HELSE- OG OPPVEKSTFAG

s.47 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

s.49 NATURBRUK

s.53 RESTAURANT- OG MATFAG

s.59 SERVICE OG SAMFERDSEL

s.63 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

s.73 Leve, bo og jobbe

s.75 Elevoppgaver

For at eleven/studenten skal kunne ta et godt valg, er det viktig at hver enkelt mottar tilstrekkelig med informasjon om de forskjellige valgmulig- hetene. Derfor ønsker vi å veilede leserne til å gjøre gode og fonuftige utdanning- og yrkesvalg, gjennom realistisk og ærlig informasjon direktefortalt av elever, studenter eller ansatte i de aller fleste bransjer.

I Muligheter kan leseren la seg inspi-rere av profi lerte bedrifter, organisa-sjoner, offentlige etater og utdan-ningsinstitusjoner som vil fortelle omsin virksomhet, hva som forventes avdeg, og hvorfor du skal ta nettoppdette valget. Vi gir et spesielt godtinnblikk i lokale utdanning- og yrkes-tilbud, men synliggjør også karriere-muligheter i resten av landet.

Boka inneholder også linker til opp-gaver, læreplanmål og kompetanse- mål laget i samarbeid med offentlige opplæringsetater, slik at hver enkelt kan jobbe med informasjonen i boka for å forberede seg best mulig før valg-ene skal tas. Bruk gjerne oppgavene i undervisning eller i samtale med rådgiver, foreldre eller venner.

Tenk riktig, tenk smart, tenk på deg selv. Lykke til!

Med vennlig hilsenRedaksjonen

”Å ta et karrierevalg for resten av livet når man er 14 - 20 år, er ikke lett!”

MULIGHETER

HUSK SØKNADSFRISTENE!

Videregående opplæring:

1. MARS 2013www.vigo.no

Høyere utdanning:

15. APRIL 2013www.samordnaopptak.no

FORL AG

Muligheter Agder 2012/2013 er et produkt fra DrivkraftForlag. Muligheter Agder 2012/2013 distribueresi Agder til alle elever i 8, 9. og 10. årstrinn, videre-gående skoler, høgskoler og universitet, samt utvalgte karrieresentra og NAV.

Muligheter Agder 2012/2013 er fi nansiert av bedrifts-profi ler, og redaksjonelt stoff er produsert av redak-sjonen på eget initiativ og for egen regning. Drivkraft Forlag tar forbehold om eventuelle feil eller mangler i matriell levert av eksterne bidragsytere.

Ansvarlig utgiver:Drivkraft ForlagSaudagaten 2, STAVANGER Postadresse: Saudagaten 2, 4012 STAVANGER(+47) 51 50 68 00 www.drivkraft.no www.muligheter.no

Design: Drivkraft ASwww.drivkraft.no

Markedskontakt:Drivkraft Forlag

Som elev på ungdomskolen og i videregående skole har du rett på utdannings- og yrkesråd-giving som en del av læreplanen. Boken Muligheter Agder kan med fordel brukes i fagene ”Utdanningsvalg” på ungdomsskolen og i ”Prosjekt til fordypning” på videregående skole.

Muligheter Agder presenterer kommuner, utdanningsinstitusjoner, organisasjoner og bedrifter som er opptatt av at unge mennesker velger en utdanning som bidrar til å dekke deres behov for dyktige mennesker om akkurat dette yrket, denne utdanningen eller denne bedriften. I tillegg møter du mange som allerede har tatt et valg, og du kan lese om hvorfor og hvordan de har kommet dit de er nå.

Vi håper du lar deg inspirere og ønsker deg lykke til i ditt utdanning- og yrkesvalg.

Mange vil gi råd

men du måtenke selv!

Vi ønsker tilbakemeldinger fra rådgivere om bruk av boken og nettstedet www.muligheter.noRis og ros sendes til: [email protected]

Ansvarlig redaktør: Leif Roger Torgersen, Drivkraft Forlag

Tekst: Kjetil Hustveit, Anne OmaDesign: Kristin T. Knutsen

Instrukser til bruk av It’s Learnings Muligheter-app:legg inn “Muligheter” som verktøy i tekstredigeringsverktøyet ved å klikke på “Sett inn”-boksen og derettervelge “Bla gjennom app-bibliotek”. Skriv inn “Muligheter” i søkefeltet og klikk “inkludér denne appen”.

du kan nå enkelt koble til muligheter.no-sider ved å velge “Muligheter” under “Sett inn”. du vil da få opp muligheter.no-nettsiden i nytt vindu, og kan surfe til du finner siden du er på jakt etter. når du har funnet den riktige siden, klikker du på ‘it’s learning’-knappen øverst og du vil få inn et plassholder-bilde der hvor du hadde markøren i tekstområdet, denne boksen kan flyttes rundt etter behov. Boksen vises som en link til den aktuelle muligheter.no-siden etter atartikkelen er lagret.

Nytt av 2012 er Muligheter© også tilgjengelig for alle elever og lærere (og foreldre) som en applikasjon hos landets læringsplattformer – www.itslearning.no og www.fronter.no

Nytt av 2012 er Muligheter© også tilgjengelig for alle elever og lærere (og foreldre) som en applikasjon hos læringsplattformenwww.itslearning.no

3

SKRIV EN GOD SØKNAD!Bruk god tid på å utforme søknaden og Cv’en din. grundig arbeid i denne prosessen øker sannsynligheten for å blir innkalt til jobbintervju og kanskje også sannsynligheten for at du får jobben.

Hvordan komme inn på intervju?du har større sjanse for å bli innkalt til intervju om du skillerdeg ut gjennom søknaden. dette gjør du ved å være tydelig, motivert og målrettet. Hvis du blir innkalt til et jobbintervju, betyr det at de vurderer deg som kvalifi sert for stillingen. du har da klart å ”selge deg inn” på papiret.Motivasjon!

Hvorfor har du søkt akkurat denne jobben i akkurat denne bedriften?Svaret på dette skal komme fram i søknaden. videre skal du presentere deg selv på en kort og presis måte, få bedriften til å forstå at du har de rette egenskapene og den rette kompetansen til stillingen, samt fortelle hva du kan bidra med på bakgrunn av din utdanning og erfaring.

dette bør du gjøre:• Skreddersy både Cv og søknad• les og lær om bedriften før du søker, og før du drar på intervju• vær tydelig og presis i språkbruken• Hvis du f.eks skriver at du synes noe er ”spennende”, forklar hva du mener med det• Bruk samme skrifttype i søknad og Cv

dette bør du unngå:• Oppkopierte søknader og klisjeer• Skrivefeil!• Fyllord (liksom, på en måte) • Uryddig fremstilling av deg selv

SKRIV EN GOD CV!Curriculum vitae skal være en oversikt over din utdan-ning og arbeidserfaring. den skal settes opp som en liste i omvendt kronologisk rekkefølge, med det siste du har gjort først. nylig avsluttet skolegang eller utdanning skal komme før eventuell arbeidserfaring.

Ryddig!Cv’en må være ryddig og oversiktelig, slik at den blir lett å lese og forstå for en arbeidsgiver. Pass på at kontakt-informasjonen du oppgir er korrekt. Skriv et mobilnummer du er lett å nå på og en ”profesjonell” e-post adresse, som f.eks [email protected].

Bilde?noen lurer på om man skal ha med bilde på Cv’en. dette er ikke nødvendig, men bruk i tilfelle et ansiktsportrett, ikke et bilde av privat karakter. du kan også sette opp sivil-stand og nasjonalitet, men dette er frivillig.

disse punktene må være med:• Personlige data: navn, adresse, tlf, e-post og fødselsdato.• Utdanning: når? Hvor? Hva?• arbeidserfaring: når? Hvor? Hva?• eventuelle kurs• Språkkunnskap• iT-kunnskap• Tillitsverv/frivillig arbeid (hvis du har)• annet, for eksempel fritidsaktiviteter• referanser

gOde TiPS Til å

selGe deG Innmed sØknAden

4

STUDIEFORBEREDENDE/STUDIESPESIALISERING

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Studiespesialisering –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Studiespesialisering –> For lærere - Kompetansemål

STUD

IEFOR

BER

EDEN

DE/STU

DIES

PESIA

LISER

ING

– Studiespesialiseringdu som velger studiespesialisering bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. velger du programområde for formgivingsfag, bør du ha estetisk sans og kreative evner og anlegg.

Første året kan du velge å starte med bare fellesfag. andre året velger du fordypning innen ett av programområdene formgivingsfag, realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. du kan også velge å starte med fordyp-ning i formgivingsfag allerede fra første året.

avhengig av skolens tilbud, kan du også velge programfag fra andre studie-forberedende utdanningsprogram og programfag fra andre program-områder i eget utdanningsprogram. Utdanningsprogrammet gir det bred-este grunnlaget for videre studier ved høyskoler og universiteter. alt etter hvilket programområde og hvilke programfag du velger, vil du kunne oppnå generell eller spesiell studiekompetanse.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.realfag.nowww.velgriktig.no - www.fivai.no - www.nlmvgs.no

5

På nlMvgs-skolen Sygna vgS får du et hav av opplevelser du sent vil glemme.

Omgitt av fjell og fjord i vakre Balestrand kommune fi n-ner du Sygna videregående skole. Skolen er en av fl ere såkalte kristne friskoler i norge som eies og drives av norsk luthersk Misjonssamband (nlM). Og for å avkrefte myten med en gang: Her må du ikke være kristen for å eksamineres, nlMvgs-skoler er nemlig åpne for elever fra alle religioner og livssyn.

– det er opp til hver enkelt å bestemme hvor mye religions-relatert man vil delta på. Man har obligatorisk morgen-samling og kristendomsfag på vg1 og vg2, men utenom det er det valgfritt, forteller even Moss lundemo (18) fra Skarnes i Hedmark.

TRIVES GODTeven har tatt den lange veien fra Østlandet for å gå på internatskole i ”ukjente” Balestrand, et sted han tilfeldigvis kom over etter en liten økt med googling. 18-åringen er imidlertid snar med å understreke at valget med å fl ytte på seg absolutt ikke har vært noe han har angret på.

– det var et lite kultursjokk når jeg nervøs og spent trip-pet over dørkarmen i resepsjonen for å hente nøkkelen til rommet. Her var jeg midt i Balestrand, helt alene på den

andre siden av landet uten noen forbindelser. Men det snudde fort, smiler han før han utdyper. – Omtrent alle hilste og sa hei første dagen. Folk var skikkelig utadvendte og imøtekommende.

TUR TIL GRAN CANARIAeven er i avsluttende del av det andre skoleåret på Sygna. Med tung idrettsbakgrunn fra fotball og vannski og med et ønske om studere ved norges idrettshøgskole, valgte even å gå idrettsfag for å få mest mulig ballast før even-tuelle studier. det er bare å lene seg tilbake og la seg rive med når even forteller hva som skjer på dette spennende studievalget.

– Personlig er jeg skråsikker på at Sygna har den beste idrettslinja i forhold til internatskoler. ikke bare har vi fl inke lærere som er dyktige på det teoretiske, men vi har også spennende praksis. Blant annet har vi vært på galdhøpiggen og reist på én ukes treningsleir til lanzarote, hvor vi drev med alt fra tennis og vannpolo til langdistansesykling og vindsurfi ng. det er rett og slett dritkult, konkluderer han.

FÅR VENNER FOR LIVETen annen som har tatt det ”voksne” steget og søkt seg inn på internatskole, er Hanne Skarstein (19) fra Sandane i gloppen kommune.

NLM VGS

en skOleGAnGFull Av OPPlevelseR

6

Kan du tenke deg å prøve en litt anner-ledes videregående skole? Prøv nlM-vgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes.

nlMvgs er 9 kristne internatskoler som er eid av norsk luthersk Misjons-samband (nlM). Hos oss kan du bo sammen med andre ungdommer i et trygt internatmiljø. du trenger ikke være kristen for å gå på skolene, men både undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne. Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studie-kompetanse som tilsvarende offent-lige skoler.

dette er skolene våre fra nord til sør:

• nordborg vgS

• val vgS

• vestborg vgS

• Sygna vgS

• Kongshaug musikkgymnas

• lundeneset vgS

• Kvitsund gymnas

• Tryggheim vidaregåande skule

• drottningborg vgS

www.nlmvgs.no

i motsetning til even som startet på skolen med helt blanke ark, var ikke skolen helt ny for Hanne. Hun har både slekt-ninger og bekjente med gode erfaringer fra studiestedet, og det var aldri noen tvil om hvor hun ville ta sin videre-gående utdanning. det har rett og slett blitt en familie-tradisjon å ta noen år på en nlMvgs-skole.

– Jeg synes det er helt topp å gå på internatskole. vi elever blir kjent med hverandre på en helt annen måte enn hvis man bare hadde truffet hverandre i skoletiden. dette resul-terer som oftest i at elevene blir utrolig sammensveisa og en stor andel av oss får faktisk venner for livet, forteller Hanne entusiastisk.

EN UFORGLEMMELIG OPPLEVELSEHun går siste året på studiespesialisering med formgiving som gir generell studiekompetanse etter bestått eksamen. Trivselen er høy og som russ er det enda morsommere. arrangementsfestene kommer som seg hør og bør på rekke og rad i russetiden, og dette piffer absolutt opp de siste ukene på skolen. det blir likevel vemodig å forlate denne skolen som har vært hjemmet hennes i snart tre år.

– i løpet av disse årene har jeg opplevd utrolig mye. Jeg har fått fantastiske venner som jeg forhåpentligvis kommer til å holde kontakten med i mange år fremover.

– nå blir det et stoppested i grimstad, før turen går videre til israel og Palestina på høsten for å jobbe med konfl iktlø-sing. Så kommer jeg nok på besøk igjen, avslutter hun med et smil.

NLMvgs

Agder

Studie-spesiali-

sering

Even og Hanne angrer ikke på valget av skole.

7

Hvorfor skal jeg dra?Du får utfordringer faglig og sosialt. Du lærer et nytt språk og en ny kultur. Du får venner for livet. Du får internasjonalt anerkjent eksamen. Du får større perspektiver. Du får god økonomiskstøtte og store stipender. Du blir kjent med verden mens du studerer.Søknadsfrister: Frankrike 1. april • United World Colleges 1. februar

8

verden er liten, og flere og flere velger å studere i utlandet. det kan dere gjøre på mange tidspunkt i utdanningsløpet, men hvorfor ikke tenke på det allerede på videregående nivå? da vil dere ha glede av det dere har lært så mye lenger! dess-uten er det slik at jo tidligere dere får begynt å lære et fremmedspråk, desto større mulighet har dere til å bli virkeliggode i det nye språket.

det er mye mer enn språk dere kan lære ved å ta studieopphold i utlandet. dere lærer også fagene på en annen måte enn hjemme, og andre fag. dere blir kjent med andre folks måte å leve på, og dere vil se vår måte å organisere livet på ikke er den eneste mulige. dere vil få gode ideer dere kan ta med hjem, og kanskje vil dere kunne bidra til nytenkning hjemme!

dere blir også bedre kjent med dere selv. dere lærer å organisere deres egen hverdag, og dere får praktisk trening i toleranse og fl eksibilitet. det er verdifull kompetanse å være vant til å tilpasse

seg nye situasjoner og nye mennesker. Og dere får kompetanse i å reise. det er nyttig å kunne ta seg fram i verden.

det er mange muligheter for deg som vil dra uten-lands allerede på videregående nivå. det er mange erfarne utvekslingsorganisasjoner, det er fl ere videregående skoler som har spesielle opplegg. Fylkesmannen i vest-agder har en spesielt hygge-lig landsdekkende oppgave. vi skal informere om og administrere opptak av elever til skoleplasser i Frankrike og på United World Colleges. gå inn på nettsiden vår Fivai.no og se hvilke tilbud vi har. dette er skoleplasser med god oppfølging og gode stipendordninger.

lykke til med deres utdanningsvalg!

vennlig hilsenKari SkogenSeniorrådgiverFylkesmannen i vest-agder

www.fylkesmannen.no/va

FYlKeSMannen i veST-agder

studIeR I utlAndet!

STUD

IEFOR

BER

EDEN

DE/ STU

DIES

PESIA

LISER

ING

9

POZNAN UNIVERSITY OF MEDICAL SCIENCES, POZNANer et av Polens aller beste medisinske universiteter med mer enn 1000 internasjonale studenter. lengst erfaring med engelskspråklige studier i Polen, og fl est ulike studier:

• Fysioterapi – 3 år

• Tannlege – 5 år

• Medisin – 6 år

• Farmasi – 6 år


COLLEGIUM MEDICUM, NICOLAUS COPERNICUSUNIVERSITY, BYDGOSZCZet anerkjent universitet med god oppfølging av den enkelte student. Trivelig studentmiljø med 130 skandi-naviske studenter.


MEDISINSKE STUDIER I POZNANELLER BYDGOSZCZ GIR DEG:

• Utdanning av høy kvalitet

• all undervisning på engelsk

• rimelige bo- og levekostnader

• Stipend og lån fra lånekassa

• et godt studentmiljø med samhold og trivsel

• en studietid med mange spennende opplevelser

• variert praksis på universitetssykehus

• internasjonal erfaring og kulturforståelse

• grunnlag for autorisasjon i norge etter turnustjeneste/praksis.

Agder Vitenskapsakademi veileder deg fra søknad til studie-start. Søk gjerne allerede fra januar. For mer informasjon:

www.poznan.nofacebook.com/Agder.Vitenskapsakademi

Kontakt:Agder Vitenskapsakademi,Kristiansand(+47) 38 14 14 [email protected]@uia.no

agder viTenSKaPSaKadeMi

medIsInskestudIeR I POlen

10

HØYERE UTDANNING


For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Høyere utdanning –> Elevoppgaver

HØ

YER

E UTD

AN

NIN

G

– Hvorfor ta høyere utdanning ?For de fleste er det en selvfølge å lære og utvikle seg videre når videre-gående skole er overstått. Mange spesialiserer seg videre på jobben, men du kan også velge å utdanne deg på en høyskole eller et universitet.

Med allmenn studiekompetanse har du et solid grunnlag for å følge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller fi losofi , kunst og litteratur. Høyere utdan-ning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege.

Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forstå-else og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bachelorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av høyere lønn.

Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole, får du sjansen til å utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.bi.nowww.gard.no - www.eiendomsmegler1.no - www.akersolutions.cowww.kir.no - www.ka.no

11

vil du jobbe med merkevarer, shipping eller kanskje eiendomsmegling? Ønsker du deg en karriere innen økonomi eller markedsføring, eller drømmer du om en lederstilling? Bi er anerkjent som en god skole av næringslivet, tilbyr gode muligheter for utveksling og er kjent for sitt gode studiemiljø. Bi gir deg en trygg start på karrieren.

På Bi kan du velge blant 15 bachelorstudier innenfor fagområdene økonomi, markedsføring og ledelse. Bi er en næringslivsrettet skole. du får en utdanning som er basert på næringslivets forventinger til deg som fremti-dig arbeidstaker. i praksis betyr dette at du vil møte fore-lesere som har nye og relevante erfaringer. dette gjør at undervisningen blir spennende og innholdsrik.

– våre arbeidsmarkedsundersøkelser viser at kandidater utdannet ved Handelshøyskolen Bi raskt får relevant jobb når de er ferdige, sier nils Øby, studiesjef for bachelorstudiene.

Bi har studiesteder i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og drammen. Skolene varierer i størrelser og studietilbud, men fellesnevnerne er bachelor i økonomi og administrasjon, Bachelor i markedsføring og bachelor

i internasjonal markedsføring. alle Bi-skolene har fl otte, tilrettelagte fasiliteter og ressurser for at du skal trives med studiene dine. ØKONOMI ELLER MARKEDSFØRING?Bachelor i økonomi og administrasjon er Bis største bachelorstudium. du får generell økonomisk kompetanse, samtidig som du får mulighet til å spesialisere deg i spen-nende temaer gjennom fagfordypning, valgkurs og bachelor-oppgave. Studiet gir deg god innsikt i de fl este aspekter ved næringslivet.

velger du bachelor i markedsføring lærer du å hjelpe bedriften med å analysere markedet, finne ut hva for-brukerne har behov for, og markedsføre produktet på mest mulig lønnsom måte. Som ferdig utdannet markeds-fører vil du få stor forståelse for kunder, konkurrenter og salg, og du vil få uendelige muligheter når tiden kommer for å søke jobb.

Bachelor i internasjonal markedsføring er den riktige veien å gå for deg som er nysgjerrig på andre kulturer og inter-nasjonale markeder. i tillegg til å gi deg generell kompe-tanse innen markedsføring og ledelse, fokuserer studiet på kulturforskjeller i det globale markedet. du blir bevisst på hva som er nødvendig for å arbeide i et internasjonalt miljø.

BI

GI kARRIeRen dInen tRYGG stARt

12

det siste studieåret tilbringer man i utlandet, noe som gir deg mulighet til å bygge deg et internasjonalt nettverk. du får kunnskap og erfaring som gjør at du kan skille deg ut på arbeidsmarkedet.

LYST TIL Å DRA PÅ UTVEKSLING?Bi er anerkjent som utdanningsinstitusjon både i norge og i utlandet. Bi er stolte av å kunne kalle seg en internasjonal høyskole. det er en fordel å ha kjennskap til kulturelle for-skjeller og andre lands tankesett om man vil lykkes i den globale økonomien. Handelshøyskolen Bi samarbeider med mer enn 170 skoler i 45 land. du står altså fritt til å velge hvor du ønsker å dra på utveksling. de aller fl este av stu-dentene som drar på utveksling, kommer tilbake med et smil om munnen og en erfaring de ikke ville vært foruten.

LIVET RUNDT STUDIENEBi er kjent for sitt gode studiemiljø! Som Bi-student har du mulighet til å være med på mye som både er moro og lære-rikt. Studentforeningene rundt om i landet har tilbud som passer for alle.

Har du lyst til å gå på jakt med medstudenter? Bygge broer mellom studentene og næringslivet? være med å planlegge fadderuker? drive studentkro? eller vil du kanskje være skri-bent i en nettavis? Frivillige verv ved siden av studiene viser at du har engasjement og kapasitet. du får en fyldigere Cv, og utvider nettverket ditt.

Visste du at…

• 9 av 10 Bi-studenter er i relevant jobb innen 6 måneder etter endte studier!

• Bi er en stiftelse? det betyr at Bi ikke har noen eiere, noe som igjen betyr at overskuddet går direkte tilbake til studentene og forskning.

• Bachelor i Shipping Management ble opprettet på forespørsel fra næringslivet.

• Handelshøyskolen Bi i Oslo, som ligger i nydalen, ble tegnet av samme arkitekt som tegnet gardermoen, niels Torp?

• Bi har til sammen 6 skoler i norge? Oslo, Bergen, drammen, Kristian- sand, Stavanger og Trondheim.

• i 2011 fi kk 81,2 % av siviløkonom- studentene, 73,3% av master- studentene og 48% av bachelor- studentene på Bi jobb FØr de hadde tatt sine siste eksamener?

vil du vite mer?

• Handelshøyskolen Bi: bi.no

• Bi Bergen: bi.no/bergen

• Bi drammen: bi.no/drammen

• Bi Kristiansand: bi.no/kristiansand

• Bi Stavanger: bi.no/stavanger

• Bi Trondheim: bi.no/trondheim

facebook.com/HandelshoyskolenBi

Kontakt(+47) 810 00 [email protected]

www.bi.no

BI

Agder

Høyereutdanning

Ida Eilertsen Nygård

TYNGDEN DU TRENGER

”Jeg er veldig glad for at jeg valgte BI bachelor i økonomi ogadministrasjon gir meg kompetansen jeg trenger for å nå de målene jeg vil. Utdanning er inngangsnøkkelen til arbeids-livet. Muligheten til å bestemme retning gjennom valgfaggjør meg enda mer attraktiv for arbeidsgivere. I tillegg tildette vet jeg at erfaringene og kunnskapen jeg har tatt med meg fra verv og prosjektarbeid gjennom studentforeningen vil gi meg det jeg trenger for å skille meg ut fra resten av søkermassen.” – Ida Eilertsen Nygård, nåværende student.

13

i mer enn 100 år har gard forsikret den globale maritime industrien. vår visjon er å hjelpe våre medlemmer og kunder i den maritimeindustrien å håndtere risiko og dens konse-kvenser. dette betyr at våre assurandører vurderer de forskjellige kundenes behov for forsikringsdekninger, hvilket risikonivå det innebærer og beregner og forhandler riktig pris og vilkår med kunder fra hele verden.

vi forsikrer mye av det som kan skje med for eksempel et skip, lasten, mannskapet, passasjerene og ansvar etter for eksempel oljesøl.

– Forsikringen er et løfte om hjelp og utbetaling dersom et skadetilfelle oppstår. våre skadebehandlere vurderer og bistår i situasjoner som oppstår over hele verden, med fokus på å fi nne effektive løsninger som begrenser skadeomfanget mest mulig.

– vi har også medarbeidere som arbeider med å fore-bygge skader hos våre medlemmer.

GARD ARENDALi arendal er vi i 2012 215 medarbeidere. dette er alt fra nyutdannede med grader i for eksempel juss eller økonomi til svært erfarne som flytter fra utlandet og etablerer seg med familie her i arendal for å arbeide innenfor våre forretningsområder.

de aller fl este arbeider innenfor assuranse- eller skade-behandlingsavdelingene, men det sitter også en stor administrasjon i arendal, med for eksempel en økonomi-avdeling med over 30 medarbeidere. disse tar seg av hele gard gruppen og arbeider mot kolleger og kunder i hele verden.

vi har en investeringsavdeling som forvalter våre midler, og også en stor gruppe medarbeidere som tar seg av alt med våre bygg og kontorer å gjøre samt andre funksjoner som iT og personal.

HVEM ER VIvi har medarbeidere fra alle kontinenter, bare på kon-toret i arendal har vi ansatte fra mer en 20 land, og de har kunnskap og kompetanse innen for alt fra for eksempel juridiske problemstillinger, til økonomi, iT,

gard aS

InteRnAsJOnAltmIlJØ På sØRlAndet

14

GardForsikring

Agder

Høyereutdanning

språk, biologi, statsvitenskap til praktisk erfaring fra å ha seilt til sjøs.

gard eies av våre medlemmer, som vi forsikrer – dette betyr at vi jobber for og med våre kunder svært tett, selv om de befi nner seg på den andre siden av jordkloden. vi praktiserer våre kjerneverdier; vennlighet, fl eksibilitet, integritet og resultatorientering – både i måten vi jobber sammen internt, men også ovenfor verden utenfor gard.

gard aS er et internasjonalt forsikrings-formidlingsforetak med utspring i assuranceforeningen gard. gard aS opptrer som agent for gard P&i og gard M&e. gard aS har hovedkontori arendal. assuranceforeningen gard ble stiftet her i 1907.

gard er verdens største aktør innen ansvarsforsikring (P&i) og forsikrer skip over hele verden med en samlettonnasje på cirka 130 millioner bruttotonn for dette området (pr 20.02.2011). gard er også en av verdens største innen kasko- og energiforsikring.

Totale årlige premieinntekter for hele gard gruppen er ca. USd 800 millioner (nOK 4.8 mrd).

gard er et gjensidig forsikringsselskap og eies av skipsredere, operatører og befraktere som da også utgjør hoved-delen av selskapets kunder.

gard vil passere 440 ansatte neste år. 215 av disse er allerede ansatt ved hovedkontoret i varmekrogen i arendal og her har antall ansatte vokst fra 125 ansatte i 1997.

Selskapet har også kontorer i Oslo og Bergen med cirka 50 ansatte hvert sted samt et kontor i london med cirka 40 ansatte. i tillegg har gard kontorer i athen, Bermuda, gøteborg, Helsinki, Hong Kong, new York, rio de Janeiro, og Tokyo.

www.gard.no

I Arendal er vi i 2012 215 medarbeidere. Dette eralt fra nyutdannede med grader i for eksempel juss eller økonomi til svært erfarne som fl ytterfra utlandet og etablerer seg med familie heri Arendal for å arbeide innenfor våre forretnings-områder.

”

15

Thomas Moldestad Olsen (24) fi kk jobb i eien-domsMegler1, mens han studerte eiendoms-megling siste halvår på Handelshøyskolen Bii Bergen. På grunn av dette stillet han mye sterkere både på skolen og i jobben. Han lærte seg eiendomsmeglerspråket og kom seg gjen-nom eksamen.

– det er viktig å få en fot innenfor. du lærer enormt mye ved å høre på andre folk som er meglere. de sitterpå gode erfaringer, og du suger til deg store mengder med kunnskap.

Stavangergutten anbefaler alle som vil jobbe som megler å få seg en deltidsjobb i eiendomsMegler1 fortere enn svint. det har han gjort.

–i begynnelsen trodde jeg at jeg skulle få mer gratis, det var et spark i trynet. Folk er veldig forskjellig med tilven-ningsfasen, men de forventer kun en jevn fl yt.

Thomas presiserer at det ikke er en a4 jobb, men det er det som gjør jobben moro. Så lenge du er strukturert og har kontroll, har du en stor mulighet til å bli en flink

eiendomsmegler. du får god hjelp, og etter hvert kan du begynne å planlegge mer selv.

– Jeg drar ofte på befaringer, svarer på henvendelser på telefonen og har cirka tre visninger i uken. etter det er det budrunde. det er spennende og veldig gøy. Selv om det er høy konkurranse, er det ingen konfl ikt med tanke på det sosiale i eiendomsMegler1.

FLEKSIBEL ARBEIDSTIDdu styrer din egen hverdag i eiendomsMegler1, og trenger ikke å jobbe i helgene, med mindre du har lyst og vil. det styrer du helt selv. Hvis du vil tjene mer, kan du jobbe mer.

– Jeg har kun jobbet en søndag på grunn av befaringer, men det velger jeg helt selv. det er jo aldri negativt å få være med i avisen og selge hus eller leiligheter.

når Thomas kommer på jobb pleier han å starte dagen med å gå igjennom e-poster. etter hvert blir dagen mer variert, og han begynner å forberede seg til befaring. i en slik type jobb er det viktig å være litt frampå og like å prate med nye mennesker.

– det er en fordel å være strukturert og bruke forskjellige teknikker for å trykke på de rette knappene. du må være en selger som er interessert å jobbe som eiendomsmegler.

eiendOMSMegler1

stYR dIn eGenHveRdAG

16

EiendomsMegler 1

Agder

Høyereutdanning

GODE BETINGELSERTrivselen er høy blant de ansatte i eiendomsmegler 1. Bedriften tar vare på deg, og tenker på deg som indi-vid. Her får du et godt forhold til lederne og sjefer som hører på deg. de passer på at du og din familie skal ha det godt. eiendomsMegler1 tilbyr god opplæring og gode inntektsmuligheter.

– vi har sikkerhet i fast lønn og får provisjonslønn i tillegg. i andre selskaper får man ofte kun provisjon og ikke fast lønn. Hvis du gjør det bra, og står på, er det mulighet for å tjene enda mer.

– vi har også gode betingelser med renter og lån i banken. eiendomsMegler1 har fokus på at du skal utvikle deg.

For å jobbe som eiendomsmegler må du ha en bachelor i eiendomsmegling. Thomas er nå eiendomsmeglerfull-mektig i Bergen og blir eiendomsmegler etter å ha jobbet to år i praksis. dagene er ikke like og man sitter ikke bare på et kontor.

– Man får komme seg ut og treffe mennesker, og samtidig selge et produkt som du selv står for, forteller Thomas.

eiendomsMegler1 er Sør- og vest-landets ledende meglerforetak med31 kontorer og over 220 ansatte. virksomheten omfatter megling av bruktbolig, nybygg, boligutleie samt et bredt tilbud mot markedet for næringseiendommer.

i 2011 omsatte vi ca 7500 boligeri vårt markedsområde: agder, rogaland og Hordaland. eiendomsMegler1 er en del av SpareBank1 Sr-Bank, og som en del av regionens ledende finanskonsern føler vi et spesielt ansvar for å stimulere til økt vekst og trivsel.

www.eiendomsmegler1.no

Vi har sikkerhet i fast lønn og får provisjons-lønn i tillegg. I andre selskaper får man ofte kunprovisjon og ikke fast lønn. Hvis du gjør det bra,og står på, er det mulighet for å tjene enda mer.Vi har også gode betingelser med renter og låni banken. EiendomsMegler1 har fokus på at duskal utvikle deg.

”

17

Med en generell interesse for mekanikk og mask-iner, var det liten tvil om hva eivind Mogensen (28) ønsket å arbeide med. valget falt til sluttpå et femårig studie i ”Produktutvikling og pro-duksjon” ved nTnU i Trondheim, som fungerte som et springbrett til en utrolig spennende jobb hos aker Solutions i Kristiansand.

eivind gikk verken gjennom en energitappende søknads-bonanza eller en haug med intervjurunder før han fant drømmejobben. Som engasjert student traff han aker Solutions via en karrieredag på universitetet, og fant umiddelbart en god tone med representantene. eivind ble deretter kalt inn til intervju i Kristiansand, hvor han forlot byen med et jobbtilbud i handa.

– aker Solutions var veldig profesjonelle fra første stund. Jeg hadde en del andre alternativer, men det var egentlig ingen som var reelle konkurrenter i forhold til valget mitt. Jobben i Kristiansand var hele tiden øverst på ønskelista, og jeg er fortsatt skråsikker på at jeg valgte riktig, sier eivind.

GOD OPPLÆRINGnå jobber drammenseren som utviklingsingeniør i et prosjektteam som utvikler nye løsninger for riggsupport

på borerigger. det høres kanskje ut som en teknisk van-skelig jobb, men eivind forsikrer oss om at overgangen fra utdanning til jobb har gått som en drøm.

– i teamet mitt er vi fl ere med samme bakgrunn, og de fl este har høy kompetanse og god erfaring innen faget. i tillegg har aker Solutions et mentorprogram der man får oppfølging av en senior i bedriften. det gjorde at jeg kjapt kom inn i systemet og hadde fl inke kolleger å for-holde meg til.

FLEKSIBLE ARBEIDSDAGEReivinds arbeidsdager begynner vanligvis med møtevirk-somhet for å planlegge hva som må gjøres i løpet av arbeidsdagen. det kan være monteringsarbeid, forskjel-lige oppgaver på verkstedet eller rett og slett generelt arbeid på kontoret. arbeidsoppgavene varierer og dagene fl yr av gårde. – Bare positivt, ifølge 28-åringen.

– Jobben byr på utfordringer hver eneste dag, som også er symptomatisk for hele boreindustrien. den er i kon-stant utvikling og vi som jobber må alltid være med på neste bølge, forteller han.

eivind forteller videre at det er fl ere ting som gjør det spesielt å jobbe hos en stor aktør som aker Solutions. Tryggheten er en ting, men også utenlandsmulighetene.

driver nOrgeS

stOlteste IndustRIFRemOveR

18

AkerSolutions

Agder

Høyereutdanning

Flere og fl ere ønsker å jobbe i utlandet, og aker Solutions legger til rette for at interesserte skal få ønsket oppfylt.

– det er fl ere land som er populære akkurat nå. Brasil blir jo ofte kalt ”det nye offshore-landet”, men det er også mulig å jobbe i Kina, Singapore, USa og Tyskland. da tar man gjerne et halvt år om gangen, og bedriften hjelper med alt fra losji og reise til det mer administrative under oppholdet.

– Jeg har faktisk ikke planer om å reise utenlands selv. Selv om det er stor arbeidsplass med fl ere hundre ansatte, føles det som om alle kjenner alle. det gjør at jeg trives veldig godt her i byen. Også kan man jo ikke stikke under en stol at sørlendingene er et svært hyggelig folk, fl irer eivind

Aker Solutions er et ledende glo-balt oljeserviceselskap som leverer ingeniørtjenester, teknologi, produkt-løsninger samt løsninger som øker utvinningsgraden og levetiden forolje- og gassindustrien. aker Solutionshar en samlet årsomsetning på om lag 35 milliarder nOK, opererer i 30 land og har 18.500 fast ansatte.

Historienaker Solutions’ historie startet langs akerselva på midten av 1800-tallet.aker og Kværner etablierte sterke posisjoner i skips- og kraftindustrien,og da det norske oljeeventyret tok til på 1960-tallet, ble selskapene loko-motiv i utviklingen av norsk kom-petanse i nordsjøen. På 1970-tallet begynte man å lage boreutstyr i Kristiansand. i 2002 slo aker og Kværner seg sammen, og i 2008 skiftet selskapet navn til aker Solutions.

Jobb hos ossaker Solutions tilbyr Summer intern-ships, og et hav av muligheter.

www.akersolutions.com

Aker Solutions var veldig profesjonelle fra første stund. Jeg hadde en del andre alternativer, men det var egentlig ingen som var reelle konkurrenteri forhold til valget mitt.

”

Nærkontakt med utstyr i verkstedet.

Aker Solutions’ senter for fjernstøtte (Remote Support Centre).

Alle foto: Aker Solutions Oljerigg: Anna GravdalØvrige foto: Anders Martinsen fotografer

19

Med en toårig fagutdannelse i billedkunst fra Kunstskolen i Stavanger, føler Sofi e Berntsen (23) seg bedre rustet til å utvikle sin karriere innen kunst.

– Kunstskolen har gitt meg et bredere kunstperspektiv. Jeg har lyst å gå videre på en høyskoleutdanning. Jeg har fått mange ideer fra skolen, og gleder meg til å begynne å jobbe. drømmen er å bli en selvstendig kunstner.

KREATIVITET KAN LÆRESKunstskolen legger et godt grunnlag for at du skal bli merkreativ. Første året får du masse input om metoder og teknikker. noen prosjekter er i samarbeid med andre stu-denter. Oppgavene er frie og du utvikler selvstendighet, det andre året er basert på dine egne valg og selvstendige arbeidsprosesser.

– det er viktig å være åpne for nye problemstillinger og å ha lyst til å jobbe med kunst. Kreativitet er noe du har fra før, men du blir mer kreativ til kunstarbeid på grunn av det du lærer på skolen og tiden du bruker på faget. du lærer å uttrykke deg.

INSPIRASJON FRA KUNSTNERElæreplanen inneholder fl ere valg mellom ulike kurs, du kan velge det som interesserer deg mest. du lærer ulike

teknikker innen maleri, tegning, skulptur, foto, video, data, grafi kk og performance. i tillegg opparbeider du god kunn-skap om kritisk teori, kunsthistorie og samtidskunst. alle lærerne er kunstnere og en gang i uken får skolen besøk av en kunstner som presenterer seg.

– vi lærer mer om hvordan kunstnere jobber, og får se bilder av kunstnerens arbeid. vi får mulighet til å reise på to studieturer hvert år, den ene er inkludert. i år reiste vi tilvenezia og new York. Slike turer er viktige. Jeg har virke-lig fått igjen mye fra de turene og har fått en oversikt over hva som er bra nok til å bli utstilt av ulike kunstnere.

ÅPNER DØRERi slutten av 1.klasse deltok studentene på en utstilling på Tou Camp ved Tou Scene. Som en billedkunstner måtte Sofi e tenke kreativt for å fi nne inspirasjon til hvilken type arbeid hun ville vise.

– Med hund, kamera og sovepose, reiste jeg noen dager på fjelltur for å fi nne ut hva jeg ville gjøre. Man får en smak av virkeligheten av å gjøre slik, dessuten er det mor-somt å jobbe selvstendig. resultatet ble et fl ott maleri, tre videoer av naturen og for første gang en tekst.

en vanlig skoledag varer frem til 15:00, men for Sofi e kan den bli lengre. Skolen er tilgjengelig hele tiden, med til-gang på nyttig utstyr.

KUNSTSKOLEN I ROGALAND

kunstneRdRØmmen kAn BlI en ReAlItet

20

– vi har et eget rom hvor vi kan se fi lm på en stor skjerm. Ofte sitter jeg helt til syv-tiden. Jeg har lyst å jobbe grundig med kunsten, fordi det er gøy og sosialt. det er et valg man tar.

– innen de forskjellige fagene stiller du helt fritt til å gjør det du liker. du blir utfordret og lærer fl ere ulike måter å jobbe på. For eksempel innen foto, får vi lov til å jobbe somvi vil. Sofi e forteller at det er mye som har forandret seg for henne på to år. i følge henne er det Kunstskolen hun kan takke det for.

– å gå her på skole har virkelig åpnet fl ere dører for meg. du blir godt kjent med kunstmiljøet i Stavanger og har godoversikt over hva som skjer i byen og i kunstverdenen ellers.

På Kunstskolen i rogaland arbeider vi i prosjektperioder på 1 – 4 uker.Perioder med maleri, video, tegning, data, skulptur foto m.m. blir kun for-styrret av allmøte, kritiskteori og en ukentlig kunstnerpresentasjon.

Undervisningen er yrkesrettet og duvil være med å lage utstillinger, utsmy-kningskonkurranser og andre prosjekt hvor du lærer hvordan livet som billed-kunstner er. denne kunnskapen kan du bruke i mange andre yrkesroller også. i tillegg får du veiledning til å utvikle ditt eget kunstuttrykk. ikke bare la det kreative være en drøm, lev det!

Kontakt:Kunstskolen i rogalandBirkelandsgate 24012 Stavanger(+47) 51 51 00 [email protected]

www.kir.no

Kunstskoleni Rogaland

Agder

Høyereutdanning

Det er viktig å være åpne for nye problem-stillinger og å ha lyst til å jobbe med kunst. Kreativitet er noe du har fra før, men du blirmer kreativ til kunstarbeid på grunn av detdu lærer på skolen og tiden du bruker påfaget. Du lærer å uttrykke deg.

”

21

innen den norske kirke finnes det mange interessante jobber å velge mellom. det de alle har til felles, er et meningsfylt og spennende arbeid, hvor du får bruke dine egne evner i jobb-sammenheng.

litt over syv år har menighetspedagog geir eikrem (34) jobbet i den norske kirke. Han har opparbeidet seg god erfaring gjennom tre ulike stillinger i kirken.

– Jeg har alltid likt å lære bort kunnskap og arbeide med ungdom. det var derfor jeg valgte å jobbe med undervis-ning. det er meningsfullt å møte mennesker med ulike livssituasjoner. i tillegg får jeg mulighet til å jobbe med min og andres tro.

geir jobber med å innføre trosopplæringsreformen lokalt i den norske kirke. gjennom et oppbyggingsprosjekt lager de et undervisningsopplegg for personer mellom 0 til 18 år.

– Siden skolen ikke skal drive med opplæring i en bestemt tro lengre, har den norske kirke og andre tros- og livssyns-samfunn fått midler fra staten til å drive trosopplæring. Jeg jobber med at alle medlemmer i kirka og andre inter-esserte skal få et godt og relevant trosopplæringstilbud.

BRUK DINE EVNERHan legger ikke skjul på at man må ha en formidlings-kompetanse og vite hva kristen tro er. Skal du passe i et yrke i kirken presiserer han også at man må være ydmyk i forhold til andres livserfaring.

geir har også tatt utdannelse innen musikk, tysk, kristendom og pedagogikk. det kommer godt med i undervisnings-samlingene, da han får bruke interessene og evnene sine i aktiviteter og samlinger. Sport og friluft er andre aktivi-teter som han bruker i møte med barn og ungdom.

– Jeg jobber også med to band, og det blir muligens fl ere til høsten. Her veileder jeg ungdom i bandsamspill, hop-per inn på et instrumentet hvis det trengs og snakker med dem om sangtekster. Hadde jeg vært danser kunne jeg brukt det i undervisningen. i en slik jobb kan en tilpasse arbeidsmetoder etter hvilke interesser og evner en har.

MYE Å VELGE MELLOMdirektør i arbeidergiveravdelingen i Ka Kirkelig arbeids-giver- og interesseorganisasjon Marit Halvorsen Hougsnæs (52) forteller at noen yrker i den norske kirke krever lang utdanning, slik som geir har opparbeidet seg gjennom syv år. Som prest må man ta embetseksamen, og man må ha universitetsutdanning for å bli kirkemusiker og helse-arbeider.

DEN NORSKE KIRKE

menInGsFYlt OGsPennende ARBeId

© Kirkerådet www.kirken.noFoto: Sveinung Bråthen

22

– i andre yrker som kirketjener eller kirkegårdarbeider er det vanligvis ikke formelle utdanningskrav. vi har derfor utviklet egne opplæringstilbud for dem som er tilsatt i disse stillin-gene, forteller Marit.

– i kirken trenger vi dyktige personer både til utadrettede stillinger som prester, pedagoger, musikere, administra-sjon, økonomiforvaltning, data og jus. den norske kirke er lokalisert i alle landets kommuner, fortsetter Marit.

Hun forteller at det er over 8000 mennesker som jobber innen den norske Kirke, og det er plass til fl ere. Her kan man også jobbe som sosionom, pedagog, musiker, helse- og sosialarbeider (diakon) eller pedagog (kateket).

Den norske kirke er et evangelisk luthersk kirkesamfunn. de fl este nord-menn (ca. 79 %) tilhører den norske kirke, og mange uttrykker sitt religi-øse liv gjennom Kirkens ritualer og høytider. Hvert år holdes 70000 gudstjenester i 1600 kirker i de 1280 menighetene.

den norske kirke er delt inn i 11 bispe-dømmer, 105 prostier og 1280 sokn. Hvert bispedømme ledes av en biskop og et bispedømmeråd. På lokalplanet er det et menighetsråd for hvert sokn. Kirkelig fellesråd er lokal arbeidsgiver for de som arbei-der i menighetene i en kommune. Prestene er ansatt av staten.

Ka er den sentrale arbeidsgiver-organisasjonen for lokale arbeids-givere i den norske Kirken. Ka jobber med de utfordringene som finnes i arbeidslivet generelt og i kirkelig virksomhet spesielt. de tar seg av tarifforhandlinger, rådgivning innen lønns- og personalspørsmål, drift av kirkegård, forvaltning av kirkebygg, utvikling av diakoni, undervisning og kirkemusikk.

Kontaktrådhusgt. 1-3, 0151 Oslo(+47) 23 08 14 00 (sentralbord)e-post: [email protected]

www.ka.no

KA

Agder

Høyereutdanning

Jeg har alltid likt å lære bort kunnskap ogarbeide med ungdom. Det var derfor jeg valgteå jobbe med undervisning. Det er meningsfulltå møte mennesker med ulike livssituasjoner.I tillegg får jeg jobbe med min og andres tro

”

Marit Halvorsen Hougsnæs, direktør i arbeidergiveravdelingen i KA.

Geir Ekrem, menighetspedagog i Den norske kirke.

23

BY

GG

- OG

AN

LEGG

STEKN

IKK

BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

– Vil du være med å bygge Norge?Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. alt er bygget av glade håndverkere som har valgt bygg- og anleggsteknikk.

Har du praktisk sans? liker du å være nøyaktig og har du godt håndlag? er du selvstendig, men trives også med å arbeide i team?

Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.ebanett.no www.mgf.no - www.bnl.no - www.vibyggernorge.no


For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Bygg- og anleggsteknikk –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Bygg- og anleggsteknikk –> For lærere - Kompetansemål

25

Byggenæringen har spesielt stort behov for dyktigehåndverkere og fagarbeidere.I tillegg gir et fag- eller svennebrev innen bygg oganlegg mange muligheter for videre utdanning!

27

Hva er en maskingrossist? Medlemsmassen i MgF favner bedrifter av mange slag og størrelser over hele landet. Fellesnevneren er at selskapene er registrert i norge, og ”omsetter maskiner eller teknisk utstyr i et slikt omfang og på en slik måte at det er naturlig å betegne fi rmaet som maskingrossist”.

en forutsetning for medlemskap i MgF er at selskapet overholder lovgivning og foreningens interne etiske regler om illojal konkurranse. MgF arbeider for å styrke og utvikle bransjen og arbeider for maskinbransjens felles interesser og rammevilkår, gjennom medlemsaktiviteter, myndighets-kontakt og medietiltak.

MGF SKAL:• være en samlende enhet for medlemsbedriftene – utvikle bransjenettverk

• arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser – faglig, politisk og sosialt

• være “aktuelle”, synlige og tydelige – vi skal synes i media, og ha et nettverk med andre bransjeforeninger og organisasjoner som gir utbytte for våre medlemmer.

På denne måten ivaretar man en sunn konkurranse, bedrer trivselen innad i bedriftene og øker sjansen for positiv bransjeutvikling.

en viktig del av MgFs virksomhet er messene ”den Tekniske Messen” og maskinmessen ”vei og anlegg”, som vi arrangerer hvert tredje år. Begge messene har rundt 200 utstillere fra inn- og utland, og er den viktigste møteplass for kunder og virksomheter innen verktøymas-kin- og anleggsmaskinbransjene. Her treffes bransjens aktører og vi ønsker også ungdommen hjertelig velkom-men slik at dere selv kan se at dette er en spennende bransje med mange muligheter! På MgFs hjemmesider kan du se en fi lm om hvordan hverdagen til en service-tekniker kan være. Her kan du også fi nne ut hvem som er medlemmer i MgF og lese om messene våre.

Kan du fortelle litt om deg selv?– Mitt navn er espen Skarpnord og jeg er 21 år. Jeg kom-mer fra Kirkenær i Hedmark, og jobber akkurat nå som anleggsmaskinmekanikerlærling for volvo Maskin.

Hvilken utdanningsbakgrunn har du?– Jeg gikk på Soler videregående skole - avd. våler. da gikk jeg første året på vg1 - Teknikk og industriell produksjon

MaSKingrOSSiSTerneS FOrening

JOBBeR FORFelles InteResseR

28

Maskingrossisternes Forening (MGF)er en bransjeforening og medlems-massen favner bedrifter av mange slag og størrelser. vi har medlemmer som importerer og selger maskiner innen disse bransjene: • verktøymaskiner• anleggsmaskiner• Kompressorer• Slipeverktøy• gaffeltrucker• Trebearbeidende maskiner• Kraner vi er en forening som arbeider for bransjens store og små felles inte-resser, herunder: • være en samlende enhet for medlemsbedriftene, skape bransjenettverk

• arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser, faglig, politisk og sosialt

• være “aktuelle”. vi skal synes i pressen og ha et nettverk med andre foreninger og organisasjoner som er aktuelle samarbeids- grupperinger som gir utbytte for våre medlemmer.

For bedriftene i MgF er det viktig at hele tiden kommer nye dyktige folk inn i bransjen. vi trenger service-innstilte, positive mennesker som er interessert i den spennende job-ben det er å være servicetekniker og mekaniker! en viktig del av MgFs virksomhet er messene; den Tekniske Messen og vei og anlegg. dette er betydelige messer innen for verktøymaskin-bransjen og for anleggsmaskiner og vi ønsker ungdommene hjertelig velkommen.

www.mgf.no

MGF

Agder

Bygg oganlegg

(TiP), det andre året på vg2 - arbeidsmaskiner, før jeg valgte vg3 - anleggsmaskinmekanikerfaget. deretter ble det 1 års læretid hos volvo Maskin.

Hvorfor valgte du å utdanne deg til anleggsmaskinmekaniker?– Jeg er veldig glad i jobbe med hendene og ville bli snekker eller mekaniker av et eller annet slag. Til slutt fant jeg ut at jeg hadde mer interesse av å jobbe som mekaniker, og val-get ble derfor anleggsmaskinmekaniker. Jeg angrer ikke ett sekund og gleder meg hver dag til å reise på jobb.

Hva gjør en anleggsmaskinmekaniker?– vi skrur! For det meste reparerer vi og driver vedlikehold av forskjellige anleggsmaskiner. det kan være hjullastere, gravemaskiner, dumpere og veghøvlere. ingen dag er lik og man får mer enn nok av variasjon. det er alltid noe å lære, for å si det slik.

Hvilke mennesker passer til dette yrket?– de aller fl este! vel, man bør jo ha en interesse for dette faget. Man må like å skru, like å bruke kroppen, og ikke være redd for å bruke kroppen i arbeidet. Oppfyller du disse kravene kan du glede deg til et utrolig morsomt og interessant yrke.

29

SiMen STaalnaCKe

du må tRO På deG selvOG dIne eGne IdeeR!Simen Staalnacke har fulgt sitt eget råd og gjort suksess gjennom å være sin ”egen kunde”. Sammen med Peder Børresen og de andre guttene i Moods of norway har han designet og produsert klær som han selv liker. Han er også på god vei til å få overbevist resten av verden om at klær med traktorer, er det eneste riktige – til enhver anledning.

START TIDLIG!– Jeg fi kk interessen for design mer eller mindre gjennom morsmelken, smiler Simen.

– Min mor, Henny Staalnacke, tegnet brudekjoler og dåps-kjoler, og jeg ble tidlig facinert av form og farge, tegning og ulike måter å uttrykke meg på. det handler om å kommu-nisere sine ideer og det er nok mer en interesse og liden-skap enn jobb i starten av en eventuell designkarriere.

EN BRANSJE I VEKSTBehovet og interessen for skandinavisk design er stadig økende, og Simen trekker frem spesielt danmark og Sverige som foregangsland her oppe i nord for å gjøre nordisk design kjent verden over.

– Men nå kommer norge virkelig etter og design er et stort satsingsfelt for både private og offentlige aktører, og da

snakker vi ikke bare om klesdesign, men også industri-design, interiørdesign og arkitektur, fortsetter han.

Simen er full av respekt for alle de andre designdisipliner,men er naturlig nok mest opptatt av klesdesign og han markedsfører faget ivrig:

– det er en kort vei fra idé til produkt i vår verden. Selv om det kan ta lang tid å få alle detaljer på plass, er det like-fullt ikke så lenge å vente før produktet kan vises frem til folk rundt meg, som da kan gi tilbakemeldinger.

SPØR HVA DINE NÆRMESTE SYNESFor selv om det er viktig med tro på egne ferdigheter og en stor grad av stahet, er det også smart å forhøre seg med venner og kjente og be om ærlige tilbakemeldinger på sine ideer.

– det er lett å bli litt blind hvis man bare hører på seg selv, forteller han.

– i tillegg til å tåle tilbakemeldinger, fra andre er ofte gode designere veldig fl inke til å observere og la seg inspirere av ting og hendelser i samfunnet rundt seg. en god porsjon nysgjerrighet er også på sin plass, sier han.

Simen Staalnacke (t.h.) sammen med gode kollegaer i Moods of Norway. Foto: Moods of Norway

30

– Kreativitet og skaperglede!Har du meninger om hva som er fi nt eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer?

Kanskje design og håndverk er noe for ditt hjerte?

den som velger design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. er man også svært nøyaktig, har estetisk sans og liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mange egenskaper som passer inn i denne fagretningen.

Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverksmessig, materialmessig og kulturhistorisk, og det gir arbeids-muligheter i en rekke design- og håndverksyrker.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.billedkunst.no www.nil.no - www.nid.no - www.grafi ll.no - www.westerdals.no

DES

IGN

OG

HÅ

ND

VER

K

DESIGN OG HÅNDVERK


For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Design og håndverk –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Design og håndverk –> For lærere - Kompetansemål

31

en utdanning innen energi, elkraft og vannkraft vil gi deg gode jobbmuligheter i årene som kommer. det er mange spennende og varierte arbeidsoppgaver i norske energibedrifter for dem som vil være med, også internasjonalt. energibransjen har gjennomgått store endringsprosesser både i teknologisk, økonomisk, regulatorisk og politisk for-stand i nyere tid. i dag diskuteres rammebetingelsene for bransjen i stor grad i et miljø- og klimaperspektiv. verden må redusere CO2 utslippene, samtidig som energibehovet øker. dette har betydning for produksjon, transport og forbruk av energi – også i norge. Store utslippsland som Kina og USa er nå tydelige på at de også vil kutte utslippene av klimagasser. Skal vi løse klimautfordringen må vi bruke energien mer effektivt og vi må bruke mindre fossil energi.

norske energiselskaper står helt sentralt i dette arbeidet. For å kutte forbruket av fossil energi, må vi bygge ut fornybare alternativer og nett for å frakte strømmen til forbrukerne. Fram til 2020 skal energibransjen investere 150 – 200 milliarder kroner.

vi trenger ny teknologiutvikling og ikke minst mange engasjerte og lærevillige unge medarbeidere som kan bidra

til utvikling av grønne fremtidsrettede løsninger - og nok folk til at vi kan føle oss trygge på at samfunnet til enhver tid får den kraften vi har behov for.

i årene som kommer skal bransjen ansette mange nye med-arbeidere. På fagarbeidernivå vil etterspørselen etter energimontører og energioperatører øke. ingeniører og sivilingeniører innen fagområdene elkraft og vannkraft utgjør den neste største yrkesgruppen bransjen. disse fagene kan du studere ved fl ere av landets høyskoler og ved nTnU.

det er mye som må gjøres på kort tid for å møte klima-utfordringene verden står overfor. energibransjen trenger engasjerte og kunnskapsrike ungdommer som ønsker å bli en del av løsningen. vi håper at du er en av dem!

Du kan lese mer på:www.gronnboks.nowww.energiutdanning.no

Bli en del av lØSningen

JOBB med FORnYBAR eneRGI

Blåsjømagasinet . Foto: Statkraft

32

– Får ting til å virke!elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land - til lufta! Hva med å arbeide off-shore? eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? eller kanskje få tog på skinner eller biler på veien?

velger du elektrofag må du kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør være serviceorientert. logisk tenkemåte og kreativitet er også vik-tig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter. Ofte er det et krav at du har godt fargesyn. det er viktig å skille mellom gul og grønn ledning.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.energinorge.no www.statkraft.no - www.aejobb.no - www.sirakvina.no - www.kitron.no

ELEKTR

OFA

G

ELEKTROFAG


For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Elektrofag –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Elektrofag –> For lærere - Kompetansemål

33

Statkraft er størst i europa innen fornybar energi. de tar samfunnsansvar på alvor, og deres prinsipper om bærekraft, miljøhensyn og ansvarlighet gjelder både konsernet som helhet og hver enkelt medarbeider.

VANNKRAFTStian Ossi næs (22) er energioperatørtrainee. Han har bak-grunn fra Odda vgS med grunnkurs elektro, og deretter ett år på el og energi. Hans første møte med Statkraft var som sommerhjelp og dette ga så mye mersmak at 22-åringen like godt tok sin to og et halvt årige lærlingtid på samme sted.

allerede før endt lærlingetid var Stian skråsikker på at Statkraft var bedriften for han og han søkte seg dermed inn som energioperatørtrainee.

– det er en variert jobb, og vi nyter mye frisk luft ute i naturen. det passer meg jo helt perfekt. i tillegg trives jeg godt med kollegene mine. Jeg kan trygt si at jobben svarte til forventningene mine, sier Stian.

– Jeg har en ganske viktig jobb. det er nødvendig at drift og vedlikehold av vannkraftstasjonene går som det skal. er det noe som skulle gå galt, er det utrykning selv om det er midt i natta, ler Stian.

EVENTYRLYSTStian vil også gjerne trekke frem andre aspekter ved jobben, og når han begynner å utdype, er det som tatt ut av en actionspekket James Bond-film. Som energi-operatør er det med andre ord bare å holde seg fast.

– Her om dagen kjørte vi helikopter opp til en bunkers i en fjellside. i tre timer gikk vi inn i en mørk tunnel med hodelykt, for å kontrollere en kabel. en annen dag kan vi være ute med snøskuter for å måle snø, forteller han.

det er ingen tvil om at Stian er veldig fornøyd med job-ben. Han ser på Statkraft som en sikker arbeidsplass og et perfekt sted å arbeide for de som trives ute i naturen, er eventyrlysten og interessert i vannkraft.

– i Statkraft er det absolutt muligheter for de som vil og kan, både som lærling og trainee. du får være med på så mye forskjellig, og du har gode muligheter for videre karriere, avslutter Stian.

VINDKRAFTStatkraft har tre vindkraftverk i norge og produserer nok strøm til rundt 37 000 husstander. i tillegg har man en rekke vindkraftprosjekter under utvikling både i norge, Sverige og Storbritannia.

STaTKraFT

skAP FRemtIdenseneRGIkIldeR

34

Statkraft er størst i europa innen fornybar energi. Konsernet produ-serer og utvikler vannkraft, vind-kraft, gasskraft og fjernvarme, og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene. Statkraft har 3300 medarbeidere i mer enn 20 land.

Statkraft har virksomhet i hele norge, fra Finnmark i nord til agder i sør. det betyr at det er jobbmuligheter i hele landet for deg som har lyst til å jobbe med energi. eller kanskje du vil jobbe verden rundt? les mer om alle våre spennende vann- og vind-kraftprosjekter i norge og i utlandet, på www.statkraft.no.

Kontakt:Postboks 200,lilleaker 0216 Oslo (+47) 24 06 70 00 [email protected]

www.statkraft.no

Statkraft

Agder

Elektrofag

linn rognlien (31) fra Oslo er med på denne spennende reisen. etter tre år allmenn på Fagerborg vgS i Oslo, gikk hun fem år på nTnU for å bli sivilingeniør i energi og miljø. nå er hun ”Head of wind and site” for Statkraft og har mange spennende år i møte.

– Med en teknisk utdannelse åpner du for mange mulig-heter i fremtiden, og det er fl ere forskjellige fagretninger å velge mellom.

– Jeg søkte meg inn som trainee etter endt utdanning, og på denne måten får man et innblikk i de forskjellige avde-lingene. dette er veldig positivt hvis man ikke helt vet hva man vil jobbe med.

– Som trainee var jeg blant annet med på vannkraftpro-duksjon, et sol- og vindkraft prosjekt, solgte strøm og var med på vedlikehold av diverse vannkraftverk. Til slutt valgte jeg å jobbe videre i avdelingen for vindkraft, for-teller hun.

BEDRE KLIMAFor å redusere utslippene av CO2 er det viktigere enn noen gang å produsere kraft fra fornybare energikilder. vindkraft kan som del av et felles europeisk kraftmarked erstatte bruk av kullkraft og oljefyrte kraftverk.

– Jeg gleder meg til hver dag på jobben. det høres kan-skje litt klisjé ut, men jeg og kollegaene mine jobber for en bedre verden. at energien kommer fra fornybar energi og at jeg kan være med på å bidra, gjør dette til en inter-essant jobb.

– akkurat nå har vi en god del prosjekter med vindmøller i norge, men det skjer også ting i Sverige og Storbritannia, så reising blir det også, smiler hun.

– å jobbe som sivilingeniør gir deg mange muligheter i arbeidslivet. Jeg trives godt i Statkraft, og setter pris på å være med på noe nyskapende innenfor klimaspørsmålet, konkluderer linn.

Linn og Stian i Statkrafts kantine, som er først i Norge med å oppfylle Svanens krav til restauranter og kantiner.

35

AGDER ENERGI

Fornybar energi handler om å dra nytte av, ikke tappe. Om å leve med og ikke på bekostning av det rundt oss. Det samme gjelder mennesker. Det er først når man jobber med folk og oppgaver som gir påfyll og ikke tømmer, at man kan fl ytte grenser og oppnå store ting. Vi arbeider med og utvikler fornybar energi hver dag. En reise som så vidt har begynt. Vil du være med?

Se mer på www.aejobb.no

AGDER ENERGI

Fornybar energi handler om å dra nytte av, ikke tappe. Om å leve med og ikke på bekostning av det rundt oss. Det samme gjelder mennesker. Det er først når man jobber med folk og oppgaver som gir påfyll og ikke tømmer, at man kan fl ytte grenser og oppnå store ting. Vi arbeider med og utvikler fornybar energi hver dag. En reise som så vidt har begynt. Vil du være med?

Se mer på www.aejobb.no

er du på jakt etter en lærlingplass med utfor-dringer og høy lærekurve? Sira-Kvina kraftselskap kan tilby nettopp det. Her er det mye krefter i sving, derfor får du tett oppfølging under hele lærlingtiden slik at føler deg trygg på arbeidsoppgavene.

Med bakgrunn i elektrofag i Flekkefjord, fi kk emil Birkeland Berrefjord (19) jobb i Sira-Kvina som energioperatør-lærling. Som student fi kk klassen bli med på tur til Tonstad for å se hvordan Sira-Kvina arbeidet. det tok ikke lang tid før han søkte på stillingen som var utlyst i en annonse i avisen agder.

– Flere av de jeg kjente fortalte meg at dette var en god bedrift med dyktige folk. det viste seg å stemme. de ansatte sitter med høy kompetanse, og arbeidsmiljøet er fantastisk bra. vi har én trening i uken, hvor vi får løpe og svette fra oss. det er jo ikke akkurat negativt å komme i bedre form samtidig som du er på jobb, røper emil.

FULL KONTROLLHan må sørge for å ha full kontroll over kraftverket. det innebærer å gå ulike runder i uken og se til at kraftverket virker slik det skal og at det ikke er noen feil.

– det er veldig interessant når vi har de årlige kontrollene på aggregatene. da har vi aggregatene oppe og sjekker tilstanden og utbedrer det som eventuelt er utslitt. vi bruker mye dokumentasjon og tegninger for å fi nne hvor eventuelle feil ligger.

når man blir ringt opp av driftssentralen på Tonstad for et mulig oppdrag, må man klare å ordne opp og fi nne frem til feilen selv. dette krever at du er selvstendig og oppfi nnsom. Til vanlig jobber du sammen med fl ere og kan da få fl ere innspill av kollegaen dine.

– Jeg har jobbet i åna-Sira over ett år og har blitt tem-melig godt kjent med anlegget. derfor får jeg tatt fatt på fl ere utfordrende oppgaver enn det jeg kunne i begynnelsen.

– For alle som vil jobbe i en lærlingsbedrift, er Sira-Kvina en god plass for å lære.

OPP I GRADENEi tillegg til at du lærer mye og bygger opp kompetansen din, er det store karrieremuligheter i bransjen. Sira-Kvina sørger for at de ansatte sitter med en solid kunnskap som stadig vil vokse.

– Med den rette utdanningen kan jeg rykke opp i gradene ved å bli ingeniør, tekniker eller sivilingeniør. Her er det

SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP

mAssIve kReFteRI svInG

38

fl ere fagområder som er kjempe spennende og som kan by på andre utfordringer. Jeg trives veldig godt her. etter jeg er ferdig med militæret er planen å studere enda mer og da ser jeg ikke vekk ifra at jeg kommer sterkt tilbake til Sira-Kvina med fullført fagbrev og enda høyere kompetanse!

www.sirakvina.no

Sira-Kvina

Agder

Elektrofag

Flere av de jeg kjente fortalte meg at dette varen god bedrift med dyktige folk. Det viste seg å stemme. De ansatte sitter med høy kompe-tanse, og arbeidsmiljøet er fantastisk bra.

”

Sira-Kvinas produksjon tilsvarer ca. fem prosent av Norges kraftproduksjon.

Emil Birkeland Berrefjord, energioperatørlærling i Sira-Kvina.

Sira-Kvina Kraftselskap produserer fornybar energi i 7 vannkraftverk med nedslagsfelt i rogaland, vest- og aust-agder. årsproduksjonen er på vel 6300 gWh, noe som tilsvarer omtrent 5% av norges kraftproduk-sjon. Selskapet er sertifi sert i henhold til iSO-9001 kvalitets standard og iSO-14001 miljøstandard.

Selskapet har 100 ansatte, og hoved-konto ret med driftssentral og sentral-verksted ligger på Tonstad i Sirdal. Sira-Kvina kraftsel skap da eies av lyse Produksjon aS, Statkraft energi aS, Skagerak Kraft aS og agder energi Produksjon aS. Sira-Kvina kraftselskap er en spen-nende arbeidsplass og kan by på utfordringer og mange muligheter.

du fi nner mer informasjon om Sira-Kvina Kraftselskap på våre nettsider.

39

Øystein Karlsen (26) visste han ville bli ingeniør allerede etter 10. klasse. Han er nå ansatt som testutviklingsingeniør hos Kitron aS i arendal. Kitron er kjent som en eMS* bedrift som produ-serer elektronikk og leverer tilhørende tjenester i fl ere land med over 1100 dyktige ansatte.

når Øystein var yngre fi kk han ofte bli med faren sin som også er ingeniør, på arbeid med praktiske og tekniske utfor-dringer. Han lærte tidlig å skru på biler og båter, og fant dermed ut at han ville jobbe med teknikk og tok fagbrevet.

– Jeg valgte en yrkesrettet utdannelse fordi det var inter-essant og spennende å drive på med teknikk. etter at fag-brevet i medisinsk elektronikk var i boks, jobbet jeg noen år med reparasjon og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr for både private og offentlige foretak. en arbeids-periode i danmark ga både forståelse og erfaring for den internasjonale bransjen med medisinsk elektronikk.

– etter endt førstegangstjeneste, valgte jeg å sette meg på skolebenken igjen. Tre år på Universitetet i agder (Uia) innen elektronikk, hvor jeg etter endt utdannelse ble ansatt i Kitron, forteller Øystein.

UTVIKLING PÅ HØYT PLANHos Kitron utvikler han teststasjoner innenfor tre segmenter; defense, Offshore og Medical. Kristiansandgutten har sin

faglige tyngde innen det medisinske segmentet, men jobber likevel på tvers mellom disse tre fagområdene.

På Øystein sin avdeling, er det 20 stykker som jobber innen utvikling. Her lager de testsystemer for ulike produkter, både på komponentnivå og systemnivå.

– På et elektronikk kort, eller på sammenstilte elektronikk-produkter kan det være fl ere 10 000 talls komponenter. Hvis en av dem går i stykker, så kan hele produktet slutte å fungere. vår jobb på Kitrons Test development avdeling, er å lage gode testsystemer som avslører defekte kompo-nenter, eller dårlige sammenstillinger av elektronikk.

– vi jobber tett med kundene våre for å sørge for at all elektronikk som kommer ut til det kommersielle markedet fungere slik den skal. et ultralydapparat skal ikke slutte å fungere under en undersøkelse, et jagerfl y skal ikke krasje på grunn av dårlig elektronikk!

LØFTER DEG OPPdet er viktig å være analytisk, systematisk og kreativ for å jobbe i Kitron, men egenskapene er mye avhengig av hvilken stilling man velger.

– er du en positiv engasjert person og fl ink innen ditt fagfelt, passer man bra inn her hos oss. Kitron er en bedrift som løfter opp sine ansatte, med mulighet til å ta videreutdannelse.

KiTrOn

FRemHeveRsIne AnsAtte

40

Kitron er norges største elektronikk-produsent og et av de ledende selskapene i Skandinavia innen kontraktproduksjon av produkter med elektronikk innhold. Selskapet ble etablert i 1962 i arendal. Kitrons hovedkontor er på Billing-stad i asker. Selskapet jobber mot markedssegmetene: data/Telekom, Forsvar, energi, industri, Medisinsk utstyr og Offshore/Maritime.

Kitron spesialiserer seg på kom-plekse produkter og produksjons-prosesser. Selskapet har også en høy grad av spesialisert kompetanse innen teknologi og utvikling. vi tilbyr tjenester innen hele ver-dikjeden av elektronikkproduksjon, fra utvikling, industrialisering og produksjon til service/reparasjon og produkt oppgraderinger, samt sourcing og logistikk.

Konsernets virksomheter lokalisert i seks land:

• norge (arendal og Oslo)

• Sverige (Jönköping)

• litauen (Kaunas)

• Tyskland (Stuttgart)

• Kina (ningbo)

• USa

nøkkeltall (2011):

• antall ansatte: tilsvarende ca. 1200 årsverk

• Omsetning: nOK 1,7 milliarder.

• Fortjeneste: nOK 39 millioner • egenkapital: 41 prosent

Kitron er notert på Oslo Børs(ticker: KiT)

www.kitron.com

Kitron

Agder

Elektrofag

På opplæringsavdelingen har Kitron to kvinnelige opplærings-ledere som jobber fulltid med kursing. Her blir de ansatte tatt godt vare på ved opplæring på ulike kurs, relatert til elektro-nikkbransjen sine krav.

– det stilles mange krav om hvordan et arbeid skal utføres. Her lærer de ansatte å håndtere elektronikk, slik at den ikke går i stykker. Man må kunne vurdere gode og dårlige lod-dinger, og beherske alle de tekniske verktøyene.

TRYGTØystein trives veldig godt hos Kitron på grunn av et godt arbeidsmiljø, med veldig mange inkluderende ordninger som gjør det enkelt å være i jobb.

– Kitron er en trivelig og trygg bedrift som virkelig tar vare på sine ansatte. vi får mange goder her og har mange veier å gå karrieremessig. Man kan jobbe innen økonomi og admin-istrasjon, data, ledelse, logistikk, produksjon, eller utvikling.

i fremtiden håper Øystein at han fremdeles jobber i Kitron, men at han da vil være i en posisjon der han kan være med å bidra til en sterkt voksende utvikling på medisinsk elektronikk i norge!

– Jeg ser absolutt for meg å jobbe her i fremtiden, slik jeg kan fortsette å holde på med elektronikk og være kreativ med å utvikle og designe nye løsninger. For meg er elektro-nikk kreativ utfoldelse!

Er du en positiv engasjert person og fl ink innen ditt fagfelt, passer man bra inn her hos oss. Kitron er en bedrift som løfter opp sine ansatte, med mulighet til å ta videreutdannelse.

”*electronic Manufacturing Services (eMS) er et begrep som brukes for selskaper som jobber med videreutvikling av design, test, produksjon, distribusjon, og gir retur/reparasjon for elektroniske komponenter og sammenstillinger for produsenter av originalutstyr (Original equip-ment manufacturer).

41

HelSedireKTOraTeT

velG Helse-OG OPPvekstFAG!Ønsker du deg en variert og meningsfylt jobb? Jobb med barn, unge, eldre, personer med funksjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre som trenger deg! Ta to år på helse- og oppvekstfag i videregående skole, to år i lære og få fagbrev som helsefagarbeider. du kan også velge mellom fl ere andre yrker etter vg1 helse- og oppvekstfag.

HVA GJØR EN HELSEFAGARBEIDER?Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med mennesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det.

du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv.

Helsefagarbeideren jobber blant annet:

• På sykehus

• På sykehjem

• Hjemme hos mennesker som trenger hjelp

• innen psykisk helse

• i rusomsorgen

• i opptrenings- og behandlingssentre

• i skolen, med barn som trenger ekstra hjelp

HVORDAN BLIR DU HELSEFAGARBEIDER?For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekst-fag på vg1. etter vg1 velger du helsearbeiderfaget på vg2. deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (vg3).

Hva får du?

• Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. du kan få jobb i hele landet.

• lønn under opplæring: i læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 286.000 kroner (2011).

• ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene.

• Som ferdig utdannet helsefagarbeider vil du i en normal vaktordning tjene ca. 326.000 kroner i året (2011).

• gode muligheter til å videreutdanne deg.

UTDANNINGEN ER BÅDE TEORETISK OG PRAKTISKvelger du helsearbeiderfaget, får du en annerledes skoledag enn du er vant til. deler av undervisningen er i klasse- rommet, men du kan også være mye ute blant folk.

Utdanningen gir deg en god blanding av teori og praksis. den ene dagen lærer du om kosthold på skolen. neste dag skal du hjelpe en slagpasient med frokosten. du ser sammenhengen mellom det du lærer på skolen og det du gjør på jobb.

Helsefagarbeideren lærer blant annet:• Helsefremmende arbeid, som sykdomslære, sykepleie, kosthold og førstehjelp

• Yrkesutøvelse, som etikk, planlegging og dokumentasjon, lover og forskrifter

• Kommunikasjon og samhandling, som brukermedvirkning, observasjon og rapportering

Les mer på:www.helseogsosialfag.no

42

– Kalde hoder og varme hender!Fra livets begynnelse til slutt, kommer vi i kontakt med flinke og godt utdannede mennesker som har valgt å jobbe med helse- og oppvekstfag. Mulighetene er mange og du kan arbeide ved sykehus, offentlige institu-sjoner - internasjonalt eller i din hjemkommune. Jobber inne helse- og oppvekstfag fi nnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter fl ere fl inke folk. Yrkene krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du som velger helse- og oppvekstfag må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker.

du bør være fl ink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. i fl ere yrker kreves det politiattest.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunn-skaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.helsedirektoratet.nowww.farmasifag.no

HELSE- OG OPPVEKSTFAG


For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Helse- og oppvekstfag –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Helse- og oppvekstfag –> For lærere - Kompetansemål

HELS

E- OG

OP

PVEK

STFAG

43

er du interessert i helse og medisin og hvordan legemidlene virker? Kan du tenke deg en jobb hvor spørsmål og informasjon om legemidler og riktig legemiddelbruk står sentralt? da er farmasistudiet noe for deg!

FARMASØYTChristina dvergsnes (26) er utdannet provisorfarmasøyt fra Universitetet i Oslo. Hun gikk allmennfaglig linje på Kristiansand Katedralskole, før hun tok en femårig master-grad i farmasi ved Universitetet i Oslo. nå lever hun drøm-men som apoteker, eller daglig leder om du vil, ved Boots apotek på Oslo S.

– På farmasistudiet lærer du blant annet om virkestof-fene som brukes i legemidler, hvilken effekt de har på kroppen og hvordan man skal bruke de til å forebygge og behandle sykdom. alt dette krever gode kunnskaper i kjemiske, bio-logiske, medisinske og farmasøytiske fag, sier Christina.

Hun forteller videre at det aldri var noe tvil om hva hun ønsket å studere etter videregående.

– Jeg er veldig interessert i realfag og det var egentlig hovedgrunnen til at jeg søkte meg inn på farmasistudiet. det passet meg helt perfekt å jobbe som farmasøyt. at jeg nå er apoteker midt i Oslo sentrum er egentlig bare en bonus.

PRAKTISK OPPLÆRINGi farmasistudiet inngår laboratoriearbeid og praktisk opplæring i fremstilling av salver, miksturer, tabletter og andre legemiddelformer. i løpet av studietiden får du også oppgaver som gir trening i kommunikasjon og formidling. dette er ferdigheter som kommer til nytte når du som farmasøyt gir informasjon og vei-ledning i kontakt med pasienter, publikum og annet helsepersonell.

Christine trives i rollen som driftsansvarlig og ser frem til hver eneste dag. Utfordringene kommer rekende på rekke og rad, noe som gjør at det aldri blir kjedelige arbeidsdager for den blide Oslo-jenta.

– normalt sett består min arbeidsdag av legekontakt, kundebehandling, reseptekspedering, regnskap, admi-nistrasjon og oppfølging og ansvar i forhold til perso-nalet. det er med andre ord alltid noe å henge fingrene i, smiler hun.

– For meg er det den positive og varierte hverdagen som gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. vi har et godt arbeidsmiljø og jeg trives med å snakke med alle slags kunder. aller best er det når jeg får bruk for kunn-skapen min og hjelper kundene til et enklere liv.

Christina vil mer enn gjerne anbefale farmasistudiene til unge mennesker med en interesse for realfag. ikke bare er det et interessant og lærerikt studie, men også

FarMaSi

med FOkusPå kunnskAP

44

jobben som venter i ettertid er mer enn hun hadde for-ventet seg.

– å jobbe som apoteker svarer absolutt til forventningene jeg hadde, om ikke mer. det er en lærerik bransje i konstant utvikling, så her må man være forberedt på å bruke de små grå hver eneste dag. det er alltid spennende i farmasi-bransjen, avslutter hun smilende.

FARMASIUTDANNINGENen masterutdanning i farmasi tar totalt fem år, og leder til tittelen provisorfarmasøyt. du må ha denne tittelen for å bli apoteker (daglig leder for et apotek). i norge kan du studere ved Universitetet i Oslo, Bergen eller Tromsø.

i løpet av studiet skal studentene ha til sammen seks måneders praksis på apotek. Studentene ved UiB har et obligatorisk opp-hold ved et studiested i england i 7. semester. Også UiO tilbyr utenlandsopphold/utveksling i løpet av studietiden.

i det siste studieåret skal det gjennomføres en masteroppgave (veiledet forskningsoppgave). Studentene velger selv tema for oppgaven.

www.farmasifag.no

Apotek-foreningen

Agder

Helse- ogoppvekstfag

FarMaSi

med FOkusPå kunnskAP

Apotekforeningen er en bransjeorga-nisasjon for alle apotekene i norge. Foreningen jobber for høy kvalitet på apotektjenester og gode rammevilkår for apotekene.

gjennom farmasistudiet blir du eks-pert på legemidler. du vil lære hvilkevirkestoffer som brukes som lege-midler, hvilken effekt legemidlene har på kroppen, hvordan legemidlene brukes for å forebygge og behandle sykdom, hvordan legemidler frem-stilles og hvordan legemidler utvikles.alt dette krever gode kunnskaper i kjemiske, biologiske, medisinske og farmasøytiske fag.

du får også kunnskap om helse-vesenet, legemiddellovgivningen ogom legemiddelbruk sett i et sam-funnsperspektiv. en del av studiet er praktisk rettet, og det gis opplæring i fremstilling av salver, miksturer, tabletter mv. i tillegg får du opp-gaver som gir trening i kommunika-sjon og formidling. dette er ferdig-heter som kommer til nytte når dusenere skal jobbe som farmasøyt, oggi råd og veiledning til pasienter, publikum eller annet helsepersonell.

det fi nnes to forskjellige farmasøyt-utdanninger. du kan bli provisor-farmasøyt med et femårig studie til mastergrad ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, eller du kan bli reseptarfarmasøyt med et treårig studie til bachelorgrad ved høgskolen i Oslo eller namsos.

Kontakt:apotekforeningen(+47) 21 62 02 [email protected]

Over: Aldri en kjedelig dag i farmasibranjsen.T.v.: Christina Dvergsnes (nr. 3 fra venstre) trives godt blant sine ansatte på Oslo S.

45

vi i drivkraft reklamebyrå anser oss i bunn og grunn som ganske heldige. ikke bare fordi vi liker det vi gjør, men også fordi vi liker måten vi gjør det på, måten vi har frihet til å tenke på og måten våre kunder i alle år har mottatt våre idéer og konsepter med åpne armer og begeistring.

drivkraft reklamebyrå tilbyr hele det tradisjonelle spekt-eret av tjenester man vanligvis assosierer med et reklame-byrå, som grafi sk design, tekstforfatting, merkevarebygging, Pr-rådgivning, produktutvikling, interaktivitet, arrange-menter og nytenkende kampanjer.

Likevel er vi annerledes, på en utelukkende positiv måte.

litt fordi vi har en unik sammensetning av talenter, med særs variert bakgrunn og utdannelse, men mest fordi det fører til at vi tilnærmer oss hver kunde og hvert oppdrag med et åpent sinn og blikk for det unike.

Som et resultat er det ingenting som er “typisk drivkraft”.det har utvilsomt kommet til fordel for våre kunder og partnere, og har gitt oss plass i porteføljen til et spekter av kunder som spenner fra håndverkerne på hjørnet til store, internasjonale oljeselskaper og offentlige etater. vår portefølje gir oss muligheter til å utfolde oss med farger, ord, bilder, klikk, kunnskap, uttrykk og inntrykk i en lang rekke retninger og fasonger.

drivkraft består ikke av ja-menn eller selvsagt-damer. vår styrke ligger i vår unike sammensetning. den åpne tonen, den naturlige kreativiteten og gode dynamikken vi har innad i byrået gir utelukkende positive resultater for de vi får gleden av å dele det med.

KREATIVITET MELLOM PERMENEvi har òg våga å vere annleis ved å starte eit eige forlag, drivkraft Forlag aS.

gjennom ei rekkje vakre og prislønte utgjevingar, nasjo-nalt og internasjonalt, både i bok- og bladform, har vi opparbeidd oss eit renommé og ei røynsle fåe andre reklame- og mediebyrå kan matche. vi liker å spele på kjenslene til folk. vi liker å skape eigarskap. vi liker å promotere alt som påverkar folks dagligliv. vi liker å få folk til å tenkje, og vi liker å arbeide med ting som er direkte målbart. Men mest av alt liker vi det vi gjer.

Gå inn på www.drivkraft.no for å lese mer om oss og våre kunder. Her kan du også se om vi trenger fl ere på laget. Kanskje du er den neste?

drivKraFT

åPneR dØReRFOR AndRe

46

– Når de gode historier skal formidles!Og disse historiene kan være foto, tekst, lys, lyd , 3d, fi lm eller andre måter å uttrykke seg på. liker du å kommunisere med andre mennesker? Ser du nyheter og gode saker der andre bare ser? liker du å skrive? Ta bilder? var det du som alltid meldte deg først når gruppeoppgaven skulle presen-teres i lyd og bilder for klassen?

– Velkommen til utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon! du som velger medier og kommunikasjon bør ha kreative evner og kunne kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig. i tillegg bør du ha godt fargesyn og være interessert i iKT og digital teknologi. gode samarbeids-evner, fl eksibilitet, evne til kritisk tenkning og analyse er også viktig.

Medier og kommunikasjon forbereder eleven på yrker innen reklame- og kommunikasjonsbyråer, magasinredaksjoner, forlag, trykkerier, markeds-avdelinger, fotobedrifter, internettbedrifter, fi lmselskaper, radio og fjernsyn.

Svennebrev kan tas innen fotograffaget eller mediagrafi kerfaget etter to år videregående skole og påfølgende to års læretid i bedrift. Fagbrev kan oppnås etter fullført programområde Mediedesign.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.drivkraft.nowww.kreativtforum.no

MEDIER OG KOMMUNIKASJON


For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Medier og kommunikasjon –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Medier og kommunikasjon –> For lærere - Kompetansemål

MED

IER O

G KO

MM

UN

IKA

SJO

N

47

da Bellona ble kjent på 1980-tallet, var det med hjelp av rendyrket miljøaktivisme. i dag jobber miljøstiftelsen med næringsliv og myndigheter i norge og internasjonalt for å fi nne de beste løsningene på klima og miljøproblemene. Men Bellona vil aldri slutte å utfordre og kreve.av: andreas Steenbuch Mathismoen

Flere av Bellonas dyktigste medarbeidere, de som drar det faglige lasset for Frederic Hauge, er unge og høyt utdannede. de har valgt jobb med mening fremfor jobber å bli fete av.

i snart 25 år har Bellona jobbet med miljø- og klimapro-blemer. Bellona har erfart at nøkkelen til å løse proble-matikken, er å samarbeide. det er blitt like viktig å vise maktfolk at det fi nnes gode, billige og tilgjengelige miljø-løsninger, som å påvise miljøproblemene.

gøril Tjetland (27) er sivilingeniør fra nTnU med master-grad innen petroleumsgeofag og ressursgeologi. Bjørn Utgård (31 år) er sivilingeniør fra nTnU med spesialise-ring innen ny teknologi for CO2-fangst. Han har i tillegg

studert energi- og klimapolitikk ved Kyoto University og Makerere University, og innovasjon ved Universitet i Oslo.

– når man jobber i næringslivet blir man ofte veldig låst i en bås til akkurat det man driver med. Her i Bellona kan jeg utfolde meg mer kreativt, og fi nne løsninger på proble-mer ut fra et bredere perspektiv.

Bjørn legger vekt på at dét å kunne få tenke fritt, være fri i jobben og tilnærmingen, og å jobbe med de andre i Bellonas dyktige fagavdeling, er blitt veldig viktig også for hans egen faglige utvikling.

– Jeg lærer noe nytt hver dag. Her tør jeg tenke, sier Bjørn.

gøril Tjetland verdsetter også friheten:

– det å jobbe i en organisasjon som Bellona gir meg muligheten til å ha innfl ytelse på hvordan jeg jobber, selv om det alltid er målrettet arbeid, sier hun.

vil du vite mer om Bellona, gå inn på:www.bellona.no

BellOna

slutteR AldRI å utFORdRe OG kReve!

- unikt arbeidsmiljø for løsninger

48

– Med naturen som verdens største kontor!visste du at oppdrettsnæringen er norges nest største eksportnæring?Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at din PC eller spaden er ditt viktigste verktøy; innen naturbruksfagene er det plass til alle.

det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. du bør like å arbeide ute, under varierende natur- og klimaforhold.

Hvis du velger vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. de øvrige vg3 gir yrkeskompetanse. du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.bellona.nowww.marineharvest.no

NATURBRUK


For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Naturbruk –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Naturbruk –> For lærere - Kompetansemål

NATU

RB

RU

K

49

Trives du best på kontoret eller ønsker du deg kanskje en jobb der naturen er din arbeids-plass? Hva du enn svarer; Marine Harvest kan tilby begge deler.

du må ikke alltid å være ute i ”felten” for å jobbe i opp-drettsnæringen. det fi nnes et hav av muligheter for de fl este, og bare fantasien setter grenser for hva du vil jobbe med. vi har møtt to Marine Harvest-ansatte som har valgt hver sin nisje.

PLANLEGGEREN I HJELMELANDi den ene enden sitter liv Jorunn Bjerga (37) fra årdal. Hun jobber til daglig som planlegger på ryfi sk i Hjelmeland, og sammen med de andre kollegaene på avdelingen sørger hun for at fi sken som oppdrettsanleggene melder inn til slakteriene når destinasjonen innen tidsfristen. det kan medføre dager med tøffe beslutninger, men det er noe liv Jorunn synes er spennende med jobben.

– arbeidsdagen min er full av action, og jeg må jo innrømme at jeg liker det, smiler liv Jorunn.

FULLT KJØR – HVER DAGden actionsøkende dama er inne i sitt tredje år som ansatt i Marine Harvest. Selv om hun ser på seg selv som

rimelig fersk i gamet, føler hun at hun er på rett plass og har ingen planer om å fl ytte på seg.

– dette er et perfekt yrke for meg. det er alltid noe å gjøre og jeg kunne ikke tenke meg å hatt en jobb hvor jeg sitter og venter på at klokka skal bli fi re. Oppdrettsnæringen er jo alltid i gang med ny fi sk som fraktes til slakteriene, og derfor er det fullt kjør fra åtte til fi re hver eneste dag, ler den sjarmerende 37-åringen.

DRIFTSTEKNIKEREN PÅ FINNØYi den andre enden treffer man på eirik Bjørnestad (18) fra Stavanger. den nyutdannede driftsteknikeren har nett-opp blitt fast ansatt på Marine Harvests oppdrettsanlegg på Finnøy, men er ikke sen med å rekruttere fl ere til denne spennende industrien.

– det er en utrolig kul arbeidsplass og jeg håper fl ere får øynene opp for oppdrettsnæringen og mulighetene som fi nnes, skryter eirik og fortsetter.

– Jeg forstår ikke at ikke fl ere unge velger en karriere innen akvakultur. Mange tror kanskje at det er tungt fysisk arbeid ute på oppdrettsanleggene, men det er langt i fra sannheten. driftsteknikere fungerer mer som observatører som passer på at alt går som det skal, så tar maskinene seg av resten, mener eirik.

Marine HarveST

eksPeRteR PåOPPdRettsFIsk

Driftsassistent Loyd F. Dalva

50

Marine Harvest Norways hoved-kontor ligger i Bergen. Selskapet er en del av konsernet Marine Harvest aSa, som er notert på Oslo Børs og har virksomhet i 19 land.

Marine Harvest norway er norges største produsent av laks. vi leverer rundt 200 000 tonn laks hvert år fra anlegg som strekker seg langs norskekysten, fra Flekkefjord i sør til Sørfold nord for Bodø. det meste av laksen eksporteres til europa, USa og asia.

vår virksomhet dekker hele verdi-kjeden, fra stamfi sk, rogn, smolt, matfi sk og prosessering, til distribu-sjon og salg. i hele Marine Harvest norway er det rundt 1270 ansatte.Selskapets virksomhet er delt inn i fi re geografi ske regioner, samt en egen region for ferskvannsvirksomheten. les mer om de enkelte regioner her.

Kontakt:Sandviksboder 78a5035 Bergen(+47) 21 56 23 [email protected]

MarineHarvest

Agder

Naturbruk

www.marineharvest.no

OPPDRETTSNÆRINGENS FREMTIDStavanger-gutten valgte naturbruk og akvakultur på rygjabø vgS på Finnøy, og er fullstendig innstilt på å jobbe hos Marine Harvest i lang tid fremover. Selskapet er kjent for å ta godt vare på de yngre, og tilbyr de som består fagprøven ett års gratis høgskoleopplæring i samarbeid med Universitetet i nordland.

– Jeg kan allerede nå si at jeg har funnet en arbeidsplass jeg vil være i lang tid fremover. det tror jeg ikke mange i min alder kan si. at vi får tilbud om videre utdanning etter fag-prøven beviser rett og slett at her blir de unge satset på.

Med en stor interesse for bil, kommer også turnusordningen godt med for eirik. Med sju dager på/sju dager av, får han nok av tid til å mekke og lade batterier i påvente av en ny arbeidsuke. eirik vil likevel understreke at selv om fridagene er gode å ha, er det faktisk omgivelsene og kollegaene som er hovedårsaken til at han trives så godt i Marine Harvest.

– det er noe idyllisk over å jobbe på oppdrettsanlegg. å kunne jobbe hver dag ute i naturen er en gode i seg selv. når man i tillegg har kjekke kollegaer med god erfaring og mye å lære bort, er det bare å glede seg til hver dag, avslutter eirik.

Eirik Bjørnestad på oppdrettsanlegget på Finnøy.

Liv Jorunn Bjerga utfor kontoret i Hjelmeland.

51

gOde TiPS

tIl å GJØRe etGOdt JOBBInteRvJu1. PLANLEGG DET PRAKTISKEBestem antrekket dagen før. velg noe som du vanligvis føler deg vel i, hvis ikke kleskoden krever bestemte typer klær. Beregn reisetiden dit du skal, og pass på at du har tatt høyde for forsinkelser, kø, osv. Møt presis!

2. HVIL PÅ DINE FORBEREDELSERMed gode forberedelser stiller du roligere og mer vel-formulert til intervjuet. Ta med notatene du har gjort på forhånd, og Cv og søknad. vær forberedt på å gi en sammenhengende presentasjon av deg selv, å utdype ting du skrev i søknaden, og å forklare eventuelle huller i Cv’en.

3. VIS AT DU ER MOTIVERTenhver arbeidsgiver ønsker medarbeidere som har lyst til å gjøre en god jobb, og er ekte interessert i oppgaver og fagfelt. Begrunn din interesse for jobben og vis hvordan din interesse også har forbindelse med f.eks. studievalg, fritidsinteresser og frivillige verv.

4. VÆR AKTIV, MEN IKKE EPLEKJEKKvis initiativ og smidighet under samtalen. Still gjerne spørsmål, og pass på at du får fl ettet inn de tingene du har tenkt ut, selv om det ikke spørres direkte etter dem. avklar eventuelle uklare spørsmål før du svarer, men

ikke avbryt intervjueren. Husk god blikkontakt og et fremoverlent kroppsspråk!

5. PRESENTÉR DIN AKADEMISKE KOMPETANSESom akademiker må du være god til å vise sammen-hengene mellom dine studier, annen relevant erfaring og arbeidsoppgavene i den jobben du søker. Bruk gode eksempler til å illustrere, og vis både resonnerende og refl ekterende ferdigheter i praksis.

6. BEREGN DITT PUBLIKUMikke alle arbeidsgivere er like kjent med terminologien innen spesifi kke fagområder, eller innholdet i grader og karaktersystem. Unngå akademisk ”stammespråk”, og oversett det du har gjort til alminnelig og lettfattelig språk.

7. SVAR ÆRLIG OG STRATEGISK i løpet av et intervju vil det som regel dukke opp kinkige spørsmål, f.eks. ”Hva vil du si er dine svakeste sider?” Svar sant og relevant i forhold til jobben, men si heller ikke mer enn du behøver. vis dessuten at du har selvinnsikt, og tar ansvar for din innfl ytelse på andre.

Artikklen er hentet fra magasinet Prospekt, utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo.

52

– Trivsel med mat og mennesker!Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. god mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit!

du som velger restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig og renslig. Og du liker å gi god service. Til kunder og kolleger.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæring og næringsmiddelindustri, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fi ske-, drikke-, bake- og matvarer. Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.matfag.nowww.tine.no - www.meny.no - www.umb.no - www.nhomatogbio.no www.kjottbransjen.no - www.gastronomi.no - www.umb.nowww.mattilsynet.no

RESTAURANT- OG MATFAG


For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Restaurant- og matfag –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Restaurant- og matfag –> For lærere - Kompetansemål

RESTA

UR

AN

T- OG

MATFA

G

53

Fremtiden ser lys ut for Birger og ruben. ikke bare er de ansatt i en av landets beste og tryggeste lærlingbedrifter, men etter læretiden skal de også fl ytte inn i det nye hypermoderne meieriet på Jæren. da er det lett å forstå at humøret er på topp hver eneste dag.

Oppfølging. Miljø. Trivsel. ingenting er viktigere for en ung lærling som nettopp har gått ut i jobb etter utallige år på skole. det kan til tider være en tøff omstilling, men da er det opp til arbeidsgiver å legge til rette for at dette skjer så mykt som mulig. For matfaglærlingen Birger Kvia Hobberstad (19) har overgangen vært smertefri, og ikke overraskende gir han store deler av æren til Tine.

– Jeg stortrives i Tine og har følt meg velkommen fra før-ste dag. Oppfølgingen har vært kjempegod, faglederene er dyktige og jeg føler jeg kan senke skuldrene når jeg er på jobb. Og når skuldrene er nede, gjør man automatisk en bedre jobb, smiler Birger.

HAR KONTROLL PÅ MASKINENEHar du i senere tid bøttet nedpå en proteinshake før eller etter trening, er sjansen stor for at det nettopp er Birger som har kvalitetssikret pulveret.

akkurat nå er han stasjonert på ”Tørkå” hvor tørkeproses-sen av proteinpulveret skjer. Her står store automatiserte maskiner og durer mens Birger kontrollerer prosessen i kontrollrommet.

– i tørkeprosessen er det jeg som passer på at overgangen fra fl ytende til pulver skjer uten komplikasjoner. det vil si at jeg måler trykk, kontrollerer ingredienser og sjekker temperatur. det høres kanskje ut som enkel jobb, men det er hele tiden viktig å ha kontroll på tid, tall og temperatur.

FAGPRØVE? INGEN PROBLEMen annen som også er dypt inne i læretiden hos Tine er matfaglærlingen ruben vold (20). Han har bare noen måneder igjen før fagprøven skal bestås, men etter en meningsfull læretid og tidligere utplasseringer og sommer-jobber i Tine, er han ikke det minste redd for at han skal feile.

– Jeg føler meg utrolig godt forberedt og er ikke det minste nervøs før fagprøven. Så kan man jo stille spørs-mål om det er Tine eller klisterhjernen min som skal ha æren, ler ruben.

STORE FREMTIDSPLANERTil daglig jobber han i ysteriet i Hå kommune og er sterkt delaktig i den daglige produksjonen av ost, som hver dag går ut til hundretusener av konsumenter.

Tine

en kARRIeReRettetFRemtId!

Ruben Vold (t.v) og Birger Kvia Hobberstadstortrives og satser å utvikle seg videre i TINE.

54

TINE Gruppa er en av norges største næringsmiddelbedrifter og leveran-dør av kjente merkevarer som Jarls-berg, norvegia, Biola, YT, litago og Piano. Tine eies av 15.000 melke-bønder i samvirke. Konsernet består av både norske og utenlandske hel- og deleide datterselskaper, blant annet diplom-is, FellesJuice, Werners-son Ost i Sverige og norseland inc.i USa. Tine gruppa har 5500 ansatte og ca. 19 milliarder i omsetning i 2011.

Karrieremuligheter:Tine har en lang verdikjede med et mangfold av jobber og karriereveier. vi er opptatt av å gi våre ansatte muligheter til faglig og personligeutvikling, både gjennom arbeids-oppgaver og kompetansepåfyll.

www.tine.no

Han trives svært godt med ansvaret han har fått og har alle-rede lagt planer for hvordan fremtiden hans vil bli seende ut.

– Jeg er fast bestemt på å utvikle meg videre innenfor Tine, og har derfor planer om å studere Matteknikk ved Trondheim Fagskole. Hva som skjer etter det vet jeg ikke, men det hadde vært spennende å kunne jobbe for Tine på Måltidets Hus i Stavanger, hvor fokuset er på forskning og utvikling, forteller han.

Birger på sin side heller mer mot en lederstilling, og da kanskje på landets største meieri som åpner på Kviamarka i rogaland i 2012.

– Personlig kunne jeg tenke meg å jobbe som avdelings-leder etter noen år her i Tine. Mulighetene for å utvikle seg innad i bedriften er så gode at det fi nt kan la seg gjøre. Fremtidig avdelingsleder på landets største meieri er jo en spennende tanke. Men først må jeg jo bestå fagprøven, fl irer han.

det nye meieriet på Jæren vil være på 27.000 kvadratmeterog skal produsere kjente merkenavn som norvegia, Jarls-berg, smør og andre produkter. i tillegg skal anlegget for-edle 200 millioner liter melk årlig. dette er dobbelt så mye som landets nest største anlegg.

Ruben Vold har kun måneder igjen før han skal ta fagprøven.

Jeg stortrives i TINE og har følt meg velkom-men fra første dag. Oppfølgingen har værtkjempegod, faglederene er dyktige og jeg følerjeg kan senke skuldrene når jeg er på jobb.Og når skuldrene er nede, gjør man automatisken bedre jobb...

”

TINE

Agder

Restaurant-og matfag

55

Meny er en arbeidsplass for de som er glade i mat og mennesker. i tillegg er det store karriere-muligheter i kjeden.

På Menyskolen får alle ansatte god opplæring slik at de skal føle seg trygge og stolte i arbeidet. gjennom nett-kurs og klasseromskurs kan man utvikle sin kompetanse innenfor personaladministrasjon, kommunikasjon, intervju, rekruttering, praktisk ledelse, ferskvare, kasse, kolonial, frukt og grønt, iT-systemer, HMS, tryggmat og mange andre områder.

gjennom Menys populære traineeprogram kan man utdanne seg til å mestre stillinger som butikksjef eller ferskvaresjef i en av butikkene i norge.

– Jeg angrer ikke på at jeg valgte å bli butikkslakter. drømmen er å bli ferskvaresjef, sier aleksander som er blitt tatt opp som deltaker til Menys traineeprogram fra høsten av.

det er en perfekt mulighet for å oppnå drømmen om å bli øverste sjef for avdelingen.

– Muligheten for å lære noe nytt er viktig. det viktigste i stil-ingen min er å ha en god dialog med kunden. de ansatte må ha god kunnskap om mat og matlaging, slik at man

kan gi gode råd og tips angående tilberedning og tilbehør.Hvert år tar Meny inn mellom 50 og 70 lærlinger i fagene butikkslakter, sjømathandler og salgsfaget. Meny har fokus på at læretiden skal gi lærlingene faglig trygghet, personlige utfordringer og ikke minst arbeidsglede. de aller fl este av våre lærlinger fortsetter å jobbe i Meny etter endt lærlingtid. For å kunne gå opp til fagbrev, må man ha fullført 2 år på videregående skole, samt ha to 2 års læretid i butikk.

BUTIKKSLAKTERButikkslakteren har vanligvis ansvar for kjøttproduktene i butikkens ferskvareavdeling og representerer det vik-tige sisteleddet ut mot forbruker. Kunnskap om kunde-behandling og salg er derfor like viktig som kunnskap om produktene. Butikkslakteren skal være kundens rådgiver. Butikkslakterfaget omfatter også ferdigmat, fisk, ost, grønt og bakervarer, med fokus på salg og kundebehand-ling. Økonomi og markedsføring er også viktige elementer i faget.

SJØMATHANDLERFiskedisken er en viktig del av butikkens ferskvareavdeling. en sjømathandler må kunne presentere og selge produk-tene på en måte som sikrer god kvalitet, trygg mat, god utnyttelse av råvarene, god økonomi og tillit hos kundene.

MenY

mAnGe mulIGHeteRI menY

56

Meny er den største og mest ekspan-sive supermarkedskjeden i norge. i dag har Meny ca. 8000 ansatte og har som mål å åpne butikk nr. 200 i 2014.

Hvert år tar Meny inn mellom 50 og 70 lærlinger i fagene butikkslakter,sjømathandler og salgsfaget (ser-vice og samferdsel). Meny utviklersine ansatte og tilbyr et bredt utvalg fagkurs og lederkurs gjennom Meny-skolen. dette omfatter også ett-årigetraineeprogram i butikkfag og fersk-vare, samt 3-årig lederutvikling-program.

i Meny kan du jobbe med alt fra kundebetjening i kassen til fersk-vare, kolonial, butikkledelse, service og administrasjon.

les mer om karrieremuligheter på:www.meny.no

Kontakt:Meny aSTlf: 21 61 20 00

du arbeider med rene råvarer som krever riktig behandling og produksjon av ferdige produkter for salg. du må være like glad i mennesker som du er i sjømat, ha gode kunnskaper om kvalitet, håndverksmessige ferdigheter og delikat og kreativ presentasjon av sjømatproduktene.

SALGSMEDARBEIDERvåre kunder skal alltid føle seg trygge på at de får den hjelp og veiledning de ønsker i våre butikker. god service er vårt varemerke og vi har behov for folk som kan og vil yte god service. godt kjennskap til alle deler av butikkdriften, de ulike systemene våre samt god økonomisk forståelse gir sunne og fl otte butikker som igjen gir fornøyde kunder. en overordnet forståelse av hvordan de ulike avdelingene sam-handler er også nødvendig for å skape de beste butikkene.

FRA FLASKEGUTT TIL SJEFlasse startet sin karriere i Meny som 14-åring. Han hadde egentlig ingen planer om å jobbe i butikk. nå er han leder for 18 personer i ferskvareavdelingen og ansvar for den daglige driften av ferskvarelinjen.

– Jeg begynte som sommerhjelp og fl askegutt. Jeg trivdes så godt at jeg fortsatte å jobbe deltid ved siden av studiene. Planen var å bli kokk, men jeg fant ut at butikkslakterfaget passet meg bedre. Jeg fi kk stillingen som ferskvaresjef alle-rede som 22-åring.

Han hadde aldri trodd at han skulle få en sjefsstilling så tidlig i karrieren. gjennom fl ere kurs og programmer som Meny til-byr, kan han føle seg trygg og være en god leder for avdelingen. Som sjef må lasse også ta seg av administrative oppgaver, sørge for at alle avdelinger har nok varer og at lønnsomheten ivaretas. aleksander og lasse synes begge at et godt arbeids-miljø er viktig, og nettopp deT er det i Meny.

SATSER DU PÅ MENY – SATSER MENY PÅ DEG

www.meny.no

Meny AS

Agder

Restaurant-og matfag

T.v: Ferskvaresjef Lasse i humørfylt dialog på arbeidsplassen.Nede: Aleksander trives svært godt som butikkslakter i Meny.

57

reiselivsnæringen byr på mange muligheter! Her fi nnes jobber innen overnatting, servering, opplevelse og destinasjoner. reiselivet har behov for unge, positive og engasjerte mennesker.er du kanskje en av dem?

ingen dag er lik og alle gjestene er forskjellige. derfor er en jobb innen reiseliv full av spennende utfordringer. det er utrolig gøy når man klarer å løse utfordringene som dukker opp, enten alene eller i lag med kollegaer. du vil kunne reise og arbeide over hele verden dersom du ønsker det.

– For å jobbe med reiseliv må du være løsningsorientert, like å arbeide med folk samtidig som du liker å møte nye utfordringer. Med en utdanning innen hotell, restaurant eller reiseliv vil du garantert stå godt rustet til disse oppgavene, sier Hilde veum, rådgiver i nHO reiseliv.

reiselivsnæringen trenger arbeidskraft innenfor mange områder, blant annet økonomi, salg, markedsføring, drift og ledelse, booking, restaurant, helse, miljø og sikkerhet. du kan jobbe med noe du interesserer deg for, enten det er hester, alpint, mat og drikke, fjellklatring eller strandliv!

– Har du et fagbrev som kokk, servitør, reiselivsmedarbei-der eller resepsjonist, vil du oppleve at jobbmulighetene er gode. det fi nnes også mange utdanningsmuligheter på høgskoler og Universitet for dem som ønsker seg en fremtid innen reiselivsnæringen – vi trenger fl inke folk, avslutter veum.

NHO Reiseliv representerer mer enn 2300 bedrifter innen reiseliv, servering, overnatting, opplevelse og annen reise-livsvirksomhet. i medlemsmassen fi nnes alt fra store nordiske og internasjonale hotellkjeder til små lokale enkeltmannsforetak.

For mer informasjon:verdenerdin.no reiselivsutdanning.no nhoreiseliv.no

leTer dU eTTer en

sPennende OGutFORdRende JOBB?

58

– Salg, service, sikkerhet og smil!Service- og samferdelsfaget er inngangsporten til et spennende valg mellom 8 ulike fagområder. Salg, administrasjon, sikkerhet, iKT Service, logistikk, yrkessjåfør, resepsjons- og reiselivsfaget er stikkordene. Har du lyst har du lov - og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra!

du bør derfor være høfl ig, utadvendt og serviceinnstilt. Trives du med andre mennesker? du må også ha respekt for ulike kulturer, tradisjoner og etiske normer.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av service-bransjer, fra salg til transport. i disse bransjene står kunnskaper om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.nhoreiseliv.nowww.veoy.no

SERVICE OG SAMFERDSEL


For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Service og samferdsel –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Service og samferdsel –> For lærere - Kompetansemål

SER

VIC

E OG

SAM

FERD

SEL

59

veøy Sør har som mål å være en trygg, solid, sosial og miljøvennlig arbeidsplass. etter en prat med en av deres unge ansatte, er det åpenbart at de er på god vei til å lykkes.

det er ingen tvil om at Kenneth rødli er en ung og ambi-siøs herremann. Fra han var liten til langt oppi tenårene har interessen for lastebiler og sjåføryrket alltid vært til-stede, og det var aldri snakk om å velge et yrke som ikke inneholdt et førersete. når Kenneth begynner å fortelle om litt av oppveksten, forstår vi helt og holdent hvorfor det ble som det ble.

– Fra jeg kan huske har jeg hatt onkler som har kjørt laste-bil. Som liten gutt ser man jo alltid opp til pappa og onkler, og det var nok dette som på en måte fi kk hjulene til å rulle. i årene som fulgte ble det vel noen mil med lekelastebil i hagen, ler 20-åringen.

UTPLASSERING TIL FAST JOBBdet ble ikke overraskende vg1 Service og samferdsel og deretter vg2 Transport og logistikk for den karisma-tiske gutten. det var da han kom i kontakt med veøy Sør, bedriften som senere skulle bli hans faste arbeidsgiver.

– det siste året på transport og logistikk ble vi utplassert i forskjellige bedrifter, tre uker på vinteren og tre uker på våren. Jeg tilbrakte naturligvis utplasseringen min hos veøy Sør, og dere vet jo hvordan det gikk, sier han fornøyd.

DIGGER SJÅFØRYRKETKenneth er nå inne i sitt andre år som lærling i veøy Sør, det siste året før han kan kalle seg utdannet yrkessjåfør. Han har allerede fullført lastebillappen og tilbringer for det meste arbeidstiden på veiene i agder-området.

– Jeg kjører egentlig i hele agder-området, og frakter alt fra sim-kort til svære vinduer. ansvaret mitt er å kjøre for-siktig, men punktlig, slik at frakten kommer frem uskadet og på tiden.

– arbeidsdagen min starter på terminalen klokka sju. der laster vi inn frakten og planlegger kjøreruta. er jeg heldig får en full lastebil med partivarer som skal til samme sted, og for meg som liker å kjøre langt er det perfekt, forteller Kenneth.

På spørsmål om det ikke kan bli litt ensomt innimellom, er Kenneth snar med å svare.

– det er klart at ikke alle passer i dette yrket. Slik er det jo med alle yrker. Som sjåfør må du trives på veien og ikke

veØY SØr

ekte sJåFØRGlede I sØR

60

Veøy Sør AS er et heleid datterselskapav veøy aS i åndalsnes med hoved-kontor i Kristiansand, og avdelinger i Stavanger, Bergen og Sandefjord. Selskapet utfører ulike typer trans-port og distribusjon for blant annetSchenker. Bilparken til veøy Sør harpassert 100 og 40 tilhengere. Bil-parken er blant det mest moderne i markedet.

Kontakt:gods, Sandefjord, tlf: 33429660

Veøy SørAS

Agder

Service og samferdsel

www.veoy.no

minst trives med deg selv. Folk ser nok på oss som litt ensomme ulver, men vi er jo mye i kontakt med mennesker både ved henting, levering og underveis på kjøreturene.

Han bruker også anledningen til å sende noen vennlige stikk til arbeidsgiveren, som han mener har mye av æren for at han trives så godt i transportbransjen.

– veøy Sør har gitt meg et utrolig godt grunnlag med hyg-gelige medarbeidere som er dyktige til å følge opp. Jeg lærer noe nytt hver eneste dag, både når det kommer til kjøring og kundebehandling, og de er heller ikke vanskelige med å gi deg ønsket kjørerute hvis du gjør en god jobb.

Jeg kjører egentlig i hele Agder-området, ogfrakter alt fra sim-kort til svære vinduer. Ansvaret mitt er å kjøre forsiktig, men punktlig,slik at frakten kommer frem uskadet og på tiden.

”

61

For noen er det bevisst valg, og at man virkelig ønsker å lære et fag mens man går på skolen. i tillegg så får du lønn i læretida, og du kan søke om stipend i tillegg.

For elever som ikke er helt sikre med hensyn til valg av yrke eller ikke er så veldig motiverte for mye teori, er yrkesfag også et godt alternativ - uansett hvilke karak-terer du har fra grunnskolen. veien frem til fagbrev er en kort yrkesrettet utdannelse, og behovet for faglært arbeidskraft er økende.

dersom du etter endt læretid og med fagbrevet i lomma, skulle ombestemme deg og likevel ønske høyere utdan-ning, er det mange måter å skaffe seg studiekompe-tansen på. noen velger å søke seg inn i videregående skole på almennfaglig påbygning. andre velger å bruke fagkompetanse til å jobbe hel- eller deltid og ta studie-kompetansen på kveldstid.

det finnes et utall kursarrangører, både offentlige og private, som tilbyr kurs som leder frem mot generell

eller spesiell studiekompetanse. da har du inntekt mens du tar studiekompetansen, og fagbrevet gjør det lettere å få godt betalt arbeid før og mens du studerer.

Mange lærlinger velger bevisst å ta læretid og fag-brev før de satser videre på høgskolestudier. To år med erfaring fra arbeidslivet og samarbeid med ulike yrkesgrupper innen bransjen, gjør at et senere valg av høgskolestudier er mer bevisst. Man har sett represen-tanter for yrkesgruppen i arbeid, og vet mer hva yrket innebærer.

Praktisk erfaring i løpet av læretiden på to år innebærer også modning både med hensyn til alder og motivasjon for videre læring. det vil bli lettere å se sammenhengen mellom teori og praksis, og som student vil du med fag-brevet som utgangspunkt ha praktiske knagger å henge all teorien på. i forhold til medstudenter som har ren teoretisk bakgrunn vil dette gjøre studiet lettere for deg.

HvORFOR velGe YRkes-FAGlIG utdAnnInG?

62

– Stålkontroll og millimeterpresisjon!Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at du får håndtere avansert produksjonsutstyr og fingre med teknologi i verdensklasse hvis du velger en fremtid innen teknikk og industriell produksjon. i norge fi nner du høyteknologiske bedrifter og avanserte produk-sjonsmiljøer omtrent på hvert gatehjørne – og det satses på innovasjon og nytenking som aldri før!

Vil du være med?du som velger TiP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre. interesse for ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene, hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger, og med registrering og dokumentasjon, er svært viktig.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.lo.nowww.oof.no www.norskindustri.no - www.statoil.com - www.nov.comwww.dolphindrilling.no - www.elkem.no

TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON


For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Teknikk og industriell produksjon –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Teknikk og industriell produksjon –> For lærere - Kompetansemål

TEKN

IKK

OG

IND

USTR

IELL PR

OD

UK

SJO

N

63

geofysikere. Petroleumsindustriens rakett-forskere. Kanskje ikke helt riktig, men ordet gir i hvert fall de samme vibbene. Og jobben, den er vel så spennende.

– å ha en interesse for realfag er alfaomega hvis du grubler på en karriere innen olje- og gassbransjen, forteller anne Stav (25), geofysiker ved Statoils kontor på Forus.

DIREKTE FRA STUDIER TIL STATOILdet var aldri noen tvil om hvilken retning anne ønsket å gå etter videregående. etter lang tids forelskelse i natur-fag og realfag og med en stigende interesse for geofysikk, startet anne på UiBs meteorologi- og oseanografi studier med et ønske om å bli geofysiker. For å gjøre en lang historie kort, drøye fem år etter var hun innehaver av en imponerende mastergrad i petroleumsgeofysikk og en del av det fremragende graduateprogrammet til Statoil.

– Som graduate får man en lærerik innføring i hva stil-lingen og bransjen dreier seg om. i starten drar man på innføringskurs, blir informert om industrien, får høre om felles verdier og de langsiktige planene til Statoil. etter hvert får man forskjellige oppgaver, for eksempel å samarbeide multidisplinært, altså med kolleger med en annen utdanningsbakgrunn, for å planlegge et fi ktivt

olje- og gassfelt på best mulig måte. det er utrolig givende og ikke minst spennende, sier anne.

ANSVARLIG FOR OLJEFELTUTVKLINGHver graduate får i løpet av programmet også en utvi-klingsplan som inneholder hva som bør læres, hva som forventes og personlige målsettinger. i tillegg har en ledende geofysiker – såkalt fadder – ansvar for at anne får svar på eventuelle spørsmål som måtte oppstå i de første årene på kontoret.

– Hele opplegget rundt de nyansatte er veldig betryg-gende, mener 25-åringen.

geofysikeren har med andre ord fått en fi n start på opp-holdet i Statoil. det multidisiplinære teamet hennes på rundt tjue personer er blant annet ansvarlig for drene-ringsstrategi, planlegging av nye brønner og generell feltutvikling på oljeplattformen Snorre B i nordsjøen. For annes del betyr det å bidra med nøye tolkning av undergrunnen.

– en geofysikers oppgave er å samle inn seismiske data og deretter lese denne informasjonen for å gjøre seg et bilde av hva som befi nner seg under havbunnen. er det stor sjans for treff eller er sjansen minimal, forklarer hun før hun utdyper.

STÅR HUN BAK

nORGes nestestORe OlJeFunn?

Foto: Alf Ove Hansen

64

– det blir jo en del kontorarbeid. det følger jo automatisk med i jobben. Men vi får også muligheten til å dra på lære-rike feltkurs til eksempelvis Spania og USa, og for en reise-glad person som meg er det midt i blinken, gliser hun.

KAN JOBBE I HELE VERDENreisemulighetene er noe som har tiltrukket anne fra før-ste dag. Med jobbmuligheter over hele verden, er det bare fantasien som setter stopper for hvor hun kommer til å bosette seg. Hun understreker likevel at det viktigste nå er å jobbe med de forskjellige emnene innen geofysikk, skaffe seg betydningsfull erfaring og deretter begynne å tenke konkret på opphold i utlandet.

– Om noen år tar jeg gjerne noen år i utlandet. Favoritten nå er vel egentlig rio de Janeiro i Brasil. der er det jo en stigende trend i bransjen. eller kanskje oljebyen Houston, sier hun med et smil om munnen.

Hvis hun en gang velger å fl ytte på seg, håper hun at erstat-teren hennes i norge er på plass umiddelbart. grunnen er enkel, det fi nnes rett og slett ikke noe bedre.

– Olje- og gassbransjen har en lys fremtid og vi trenger fl ere ingeniører, geologer og geofysikere. i Statoil har vi et godt arbeidsmiljø, gode opplæringsprogrammer og trygge arbeidsmetoder, så alt ligger til rette for en fin tid som ansatt, avslutter anne.

Statoil er et internasjonalt energi-selskap med virksomhet i 34 land. Basert på mer enn 35 års erfaring fra olje- og gassproduksjon på norsk sokkel, anvender vi teknologi og nyskapende forretningsløsninger for å møte verdens energibehov på en ansvarlig måte.

vi har hovedkontor i norge, 20.000 ansatte over hele verden og er børs-notert i new York og Oslo.

Er du klar for å satse på en karriere innenfor realfag?

les mer om aktuelle stillinger, og hvordan du kan få en karriere i Statoil på våre nettsider:

www.statoil.com/careers

Statoil

Agder

Teknikk ogindustriellproduksjon

Foto: Statoil

65

Med en realfaglig utdanning kan du nå langt på Sørlandets største private arbeidsplass national Oilwell varco. Mats Berg askildsen (28) tok Y-veien til ingeniør – et valg han ikke angrer på.

Mats er hydraulikkingeniør og er en av 1700 medarbeidere hos national Oilwell varco i Kristiansand. Jobben hans er å prosjektere heisekraner til offshoreindustrien. Mats har alltid vært interessert i hvordan ting fungerer, og der-for valgte han ingeniørutdanning ved Universitetet i agder. etter endt utdanning sto mange dører åpne for han.

– Som ingeniør møtte jeg mange spennende muligheter: Prosjektstyring, økonomi, teknisk support og en rekke prak-tiske yrker, forteller Mats, som valgte national Oilwell varco.

– dette er en variert jobb, avdelingen er kjent for å ha et veldig godt arbeidsmiljø, sier Mats.

Y-VEIEN TIL INGENIØRdu trenger ikke å ta allmennfag for å få ingeniørutdanning. Ungdom som ønsker nye utfordringer etter ungdomsskolen og er interessert i å jobbe praktisk, kan gjøre som Mats– begynne på yrkesfag og ta fagbrev.

Hvis du velger linja Tekniske og allmenne fag (TaF), får du studiekompetanse til ingeniørstudier, samtidig som du får praktisk opplæring og fagbrev.

i stedet for forkurset tok Mats altså Y-veien, som er den yrkesfaglige veien til ingeniørstudiet.

– etter at jeg fikk fagbrev, flyttet jeg til grimstad og begynte på mekatronikkstudiet, forteller Mats.

SAMARBEID MED UNIVERSITETETnational Oilwell varco samarbeider med universitetet om å tilpasse pensum til industribedriftenes behov for spesialister.

– vi samarbeider med universitetet på fl ere nivåer, for det er viktig å få fl inke folk til byen, sier kommunikasjonssjef Kjell anders Olsen.

Mekatronikk-linja som Mats gikk i grimstad, er en kombi-nasjon av maskin-, elektro- og hydraulikkingeniørstudier, samt litt enkel programmering. national Oilwell varco har vært med på å utvikle studieprogrammet, slik at det er mest mulig relevant for bransjens behov for kompe-tanse hos de nyutdannede ingeniørene.

TRAINEEPROGRAMnational Oilwell varcohar et traineeprogram som kalles next generation. det er et internasjonalt program hvor ingeniører, økonomer og administratorer får innsikt i en rekke av bedriftens arbeidsområder før de begynner i fast stilling. Programmet varer ett år, og Mats er en av dem som har gjennomført dette.

ET GODT LIV SOM

InGenIØR PåsØRlAndet

66

– Jeg hadde opphold i Kristiansand, på Østlandet og i Houston i Texas, hvor jeg jobbet sammen med 23 andre unge mennesker fra hele verden, forteller Mats og frem-hever spesielt alle karrieremulighetene hos bedriften.

– vi ønsker oss flere flinke folk, og traineeprogrammet gjør det mulig for nyansatte å bli kjent med konsernet og knytte kontakter på tvers av organisasjonen. dette skaper nye muligheter og gode synergieffekter, sier Kjell anders.

Han understreker at de aller fleste nye medarbeidere ansettes direkte i sine stillinger, uten å ha vært gjennom next generation-programmet.

LYSE UTSIKTERnational Oilwell varcoer et selskap med svært gode utsikter de neste årene. Ordrereserven har steget mye, ikke minst fordi olje- og gassindustrien øker sin aktivitet og trenger mer avansert utstyr fra nOv.

– Mange av kundene våre har store ting på gang, det er fullt trøkk i oljebransjen, og det gjøres nye viktige funn. derfor kommer vi til å ha bruk for mange ingeniører og andre teknisk kompetente folk også i framtiden, sier kommunikasjonssjefen.

National Oilwell Varcointernasjonal leverandør av løsningertil olje- og gassindustrien, bl.a. boring og brønnboring, løft og håndtering, produksjon, ingeniørvitenskap og prosjektstyring. nOv i Kristiansand har over 1.700 medarbeidere.

vi tar inn lærlinger, trainees og nyut-dannede i faste stillinger, først og fremst kandidater med tekniske yrkes-fag, ingeniørutdanning og realfaglig kompetanse.

vil du fi nne ut mer om karriere hos oss? gå inn på www.nov.com/careers.

Kontakt:national Oilwell varcodvergsnesbakken 34639 Kristiansand(+47) 38 19 20 00

www.nov.com

NationalOilwellVarco

Agder


Mats (28) tok først yrkesfag, så ingeniør-utdanning, før han fi kk en spennende jobb i National Oilwell Varco i Kristiansand.

National Oilwell Varco ønsker nye ingeniørervelkommen til Sørlandet største private arbeidsplass.

67

Kan du tenke deg å jobbe på en plattform i nord-sjøen? eller kanskje du er mer interessert i en administrativ stilling i Skottland, Mosambik eller Brasil? Well, look no further!

dolphin drilling er en av de eldste uavhengige boreentre-prenørselskapene i olje- og gassbransjen, og har røtter helt tilbake til de aller første leteaktivitetene på midten av 60-tallet. Siden den gang har selskapet fokusert mer på deepwater-aspektet i industrien, noe som har resul-tert i store utvidelser og fi n fremgang for det suksess-rike selskapet. vi har møtt boredekksarbeideren Morten Waldeland (20) som er tilknyttet det norske kontoret i Stavanger.

– Jeg har alltid visst at jeg ville jobbe offshore. derfor søkte jeg meg inn på Teknikk og industriell produksjon på Time vgS, for deretter å ta steget til faget Brønnteknikk på Stavanger offshore tekniske skole. etter skoledelen måtte jeg gjennom to års læretid hvor ca. et halvt år ble tilbrakt på offshore på dekk.

GOD OPPFØLGINGSelv om Morten alltid har drømt om å jobbe offshore, innrømmer han at usikkerheten likevel var tilstede da han trappet opp første dag på jobb hos dolphin drilling.

det gikk heldigvis ikke lang tid før Bryne-gutten var varm i skjorta og komfortabel med ansvaret han hadde, noe han ikke er sen med å tilegne den gode oppfølgingen av nyansatte i bedriften.

– det er en åpenbart en omstilling å gå fra skole til jobb, spesielt når man er ung. Men det gikk faktisk veldig bra. vi har en fi n personalpolitikk og absolutt alle var hjelp-somme fra første dag, forteller han.

KOMBINERER JOBB OG FAGSKOLESom boredekksarbeider jobber Morten 2 uker med påfølg-ende 4 uker fri. akkurat nå er han stasjonert på en platt-form utenfor Kristiansund og har ansvaret for blant annet vask, vedlikehold og styring av maskiner under boreoperasjoner. Totalt sett et hektisk, utfordrende og spennende arbeid.

– Jeg må jo innrømme at de første skiftene etter friperio-den kan være litt tunge, men etter hvert går det seg til. vi begynner jo med nattskift og går deretter gradvis over til dagskift i løpet av toukersperioden. Så er det jo fri, eller litt fri for min del, fl irer han mystisk.

etter en liten pause letter han på sløret. Morten har nemlig startet videreutdanning på nortrain – norwegian drilling academy – et av norges største sentre for utdanning

DOLPHIN DRILLING

BOReselskAP medkOmPetAnse

68

innen petroleumteknologi og relaterte fag, og får alt dekket av dolphin drilling. et stort steg mot Mortens drillingdrøm.

– det er ingen tvil om at planene mine om å utvikle meg videre blir ivaretatt her. nå er jeg i gang med teknisk fag-skole i regi av dolphin drilling, og håper jo at jeg med tiden får et opprykk til for eksempel assistant driller. da får jeg mye mer ansvar under operasjonene på boredekket og er ansvarlig for å holde boredekksarbeiderne i arbeid, sier han fornøyd.

Han gir gjerne noen avsluttende tips til andre som tenker på samme karrierevalg.

– de fl este kan jo jobbe offshore, men det er noen få egen-skaper som bør være på plass hvis du skal trives i mitt yrke. aller helst bør du kunne være selvstendig og lærevillig, men du må også kunne takle de samme menneskene to uker i strekk, ler han.

www.dolphindrilling.no

Borerigg, som er et vanlig syn for Dolphin Drillings offshoreansatte.

Se frem til spennende dager på plattformer i hele verden.

Dolphin Drilling aS er et selskap i Fred Olsen energy aSa konsernet, og har siden etableringen i 1965 til-egnet seg bred erfaring med å ope-rere borerigger offshore over hele verden. vi opererer for tiden to dyp-vannsenheter, seks mid-water bore-rigger og en boligplattform. i tillegg er et dypvannsboreskip under byg-ging i Ulsan i Sør Korea.

dolphin drilling aS opererer i dag i norge, UK, afrika og Brasil. Tre av boreriggene opererer på norsk sokkel. vi skal til enhver tid jobbe aktivt for å styrke vår posisjon og være aner-kjent for våre kvalitetsoperasjoner og en sunn HMS kultur.

våre operasjoner utføres på en sikker og effektiv måte med en overordnet målsetning om null skader.

DolphinDrilling

Agder


69

de fl este vil nok rykke litt på nesen hvis de skal fortelle om elektrisk kalsinert antrasitt, bedre kjent som karbon, og Søderberg elektromasse. Men ikke alle. vi har møtt to personer som mer enn gjerne vil gi oss kunnskap om å jobbe med dette spennende ikke-metalliske grunnstoffet.

PROSESSINGENIØRENaslak Skjeldestad (29) kan gjerne betegnes som selve symbolet på elkem Carbons store trainee-satsing. Han kom i kontakt med den nåværende arbeidsgiveren via en bedriftspresentasjon da han studerte industriell kjemi og bioteknologi ved nTnU i hjembyen Trondheim. etter to intervjuer og med status som ferdigutdannet sivilinge-niør, begynte aslak som trainee hos elkem Carbon i 2008.

– Som trainee fi kk jeg i løpet av to år muligheten til å jobbe i tre forskjellige deler av selskapet. På den måten ble jeg godt kjent med bedriften og fi kk se selskapet fra ulike perspektiver. Jeg fi kk også jobbe i Canada, og det er generelt gode muligheter for å jobbe i andre land enn norge, forteller aslak.

elkem Carbon har blant annet fabrikker i Kina, Sør-afrika og Brasil, og aslak informerer om at han er med i et ”global improvement Team, og at det kan skje at han må

dra på en såkalt ”Best practice”-tur for å sammenligne arbeidsmetodene på fabrikkene.

– variasjonen i arbeidsdagen er noe av det som gjør at jeg ønsker å være her i lang tid. noen dager er jeg i norge, andre dager i Brasil eller Sør-afrika. noen uker er preget av møtevirksomhet, andre uker er jeg mer i fabrikken eller foran datamaskinen. Helt perfekt, skryter han.

Som prosessingeniør har aslak ansvaret for kalsineringen på fabrikken, som er varmebehandling av karbon. denne prosessen foregår opp til 3000 grader og bærer med seg visse risikomomenter. da er det godt å vite at dyktige kol-leger gjerne deler kompetansen de har opparbeidet.

– vi er veldig mange forskjellige mennesker med ulik kunnskap som jobber med akkurat dette. derfor er det alltid noe å lære. i tillegg er det et trivelig og godt arbeids-miljø hvor alle står på for fellesskapet.

FAGOPERATØRENlærlingen Jarle Karlsen (20) jobber sammen med aslak på fabrikken i Kristiansand. Yrkestittelen ligner litt på aslaks, men i stedet for å jobbe mer med det teoretiske rundt ”faget” karbon, ønsket Jarle å jobbe skift direkte i produksjonen.

– Som prosessoperatør har jeg ansvaret for forskjellige maskiner i produksjonen. akkurat nå jobber jeg på en

elKeM CarBOn

skAPeR mulIGHeteR FOR nYutdAnnede

70

Elkem Carbon leverer karbonpro-dukter som Søderberg elektrode-masse, stampemasse og forbakte elektroder til smelteverks- og primær-aluminiumsvirksomheter. Karbon-produksjonen foregår ved fem fab-rikker over hele verden: elkem Fiskaai norge, Carboindustrial og Carbo-derivados i Brasil, elkem Carbon i Kina og elkem Ferroveld Jv i Sør-afrika, der elkem eier 50 prosent. innovasjon og forbedring av våre prosesser har alltid vært en viktigbestanddel av vår virksomhet. i dag er vi den største og mest kunnska-psrike produsent av Søderberg-masse til ferrolegerings-industrien i den vestlige verden.

vi er i stadig utvikling og trenger fl ere dyktige medarbeidere, spesielt innen kjemiprosess, produksjons-teknikk og logistikk. Finn ut mer på vår nettside.

Kontakt:deanna Haslerud,opplæringsansvarligPostboks 8040vågsbygd4675 Kristiansand+47 22 45 01 00

www.elkem.no

ElkemCarbon

Agder


blandemaskin. det kan fort bli hektisk med kjappe avgjø-relser, så det er viktig å ha tunga rett i munnen, smiler Jarle, som nå er i ferd med å avslutte sin 2 år lange lærlingpe-riode ved elkem Carbon

Han forteller videre at han er glad i utfordringene arbeidet gir ham. Skiftordningen skaper rom for å kunne jobbe litt ekstra, noe Jarle sjelden sier nei takk til. Spesielt hvis det er snakk om nattskift.

– Som lærling får man jo begrensede lønnsutbetalinger, og da er det veldig greit å kunne jobbe natt og eventuelt ekstraskift hvis det passer. der er elkem Carbon fl inke, skry-ter Jarle.

Til slutt vil han gjerne fortelle hvorfor han valgte lærling-plassen hos elkem Carbon.

– Jeg pratet med OTeK (Opplæringskontor for teknologifag i agder) og de lovpriste opplegget elkem Carbon brukte i forhold til lærlingene. derfor var valget rimelig enkelt. Jeg angrer absolutt ikke.

gitte Jensen Wegge, produksjonssjef i elkem Carbon, bekrefter at bedriften jobber målrettet for både traineer og lærlinger.

– vi har et spesielt fokus på traineer og lærlinger. de er tross alt fremtiden vår. vi ønsker å få med oss de beste, og ansetter ikke lærlinger vi ikke i utgangspunktet kan tenke oss å ha med videre etter endt læretid.

– når vi rekrutterer ser vi heller ikke bare på karakterene - orden og oppførsel er også meget viktig, og vi legger vekt på inntrykket vi får av kandidaten under intervjuet. Men når du først er inne hos oss og gjør en god jobb i læretiden, er sjansen stor for at du får bli her i lang tid.

når det gjelder bruk av lærlingen til inndekking av fast bemanning, understreker gitte at det er meget klare kjøre-regler for hvor mye en lærling kan brukes til dette.

– inndekking skjer kun etter at lærlingen har fått nød-vendig drift- og sikkerhetssopplæring. vi er veldig opp-tatt av sikkerhet og alle våre ansatte skal vite hva som er sikker og riktig praksis før de settes til å utføre en jobb selvstendig, avslutter hun.

Vi har et spesielt fokus på traineer og lærlinger. De er tross alt fremtiden vår. Vi ønsker å få med oss de beste, og ansetter ikke lærlinger vi ikkei utgangspunktet kan tenke oss å ha med videre etter endt læretid.

”Aslak Skjeldestad. Foto: Elkem Carbon Fiskaa, Anders Martinsen

T.v: Jarle Karlsen trives veldig godt i lære som prossessoperatør.Foto:Elkem Carbon Fiskaa, Anders Martinsen

71

Kanskje får du spørsmålet i morgen, eller kanskje om noen år. Hva slags person du blir, avgjøres av hva du lærer og valgene du tar hver dag.

NHO UNG gjennom nHO Ung blir du bedre forberedt for hva som venter deg videre fremover i utdanning og jobb. du får også tips til hvordan du får mer ut av skoleårene.

vi tilbyr blant annet:• nettstedet nhoung.no• besøkssenter• partnerskapsavtaler mellom skoler og bedrifter

NHO UNG PÅ NETT - WWW.NHOUNG.NO• næringsliv for unge• tips om kurs, utvekslingsprogrammer, arrangementer og konkurranser• hvordan er det å jobbe? Møt ansatte i bedrifter• forstå mer om praktisk nytte av det du lærer i skolen• se nye muligheter rundt deg for inspirasjon til egen karriere

NHO BESØKSSENTERnHO Besøkssenter i Oslo er et multimedierom hvor dulærer om næringslivet. gjennom et interaktivt spill konku-rerer du om å skape fl est verdier for bedrifter. deretter får

du fordele disse verdiene til ulike velferdsgoder. Kanskje oppdager du noen nye sammenhenger?

3500 elever fra hele norge har besøkt oss første året, og tilbakemeldingene er positive. det er mulig å søke om reisestøtte. Tips læreren din om nHO Besøkssenter neste gang det er snakk om Oslotur.

”veldig bra! Spillet gjorde at vi lærte mye vi ikke visste fra før av. er veldig glad for at jeg ble med hit. Jeg ble mer nysgjerrig på hva jeg skulle gjøre videre, og på hvordan jeg skal gå frem.” elev, 16 år. – nhoung.no/besokssenter

NHO NÆRINGSLIV I SKOLENSkolen din har eller kan få partnerskapsavtaler med ulike bedrifter. eksempler på hva dette kan gi deg og klassen:

• forelesere fra bedrifter• bedriftsbesøk • hospitering i bedrift• testing av yrker • deltakelse i prosjektarbeid

For mer informasjon:Næringsliv i skolen: nhoung.no/nis

nHO Ung

HvORFOR skAlvI Ansette deG?

72

LEVE, BO OG JOBBE

– Valg av bostedenten det dreier seg om å bli værende på et sted eller fl ytte fra et sted til et annet, innbærer det at en må ta stilling til en rekke faktorer som blant annet yrkes- og utdanningsmuligheter, livskvalitet, velferdstilbud og trygge oppvekstvilkår. Mange forhold spiller inn og man har ofte fl ere spørsmål. er forholdene gode for å etablere seg med bolig og familie? Tilfredsstiller kulturtilbudet i kommunen dine krav? Hva kan regionen tilby deg?

Muligheter(c) presenterer mange livskraftige lokalsamfunn, og når du endelig er klar for din første jobb, enten som fagutdannet eller trainee eller i et annet arbeidsforhold, skal du også vurdere hvor du vil etablere deg. vi presenterer fl ere fylker og kommuner som gjerne svarer på disse spørs-målene og ønsker deg velkommen med et smil! les videre for å fi nne ditt neste hjemsted.

Lykke til!

LEVE, B

O O

G JO

BB

E

www.nhoung.no/nis

73

Opplæringsloven sier blant annet i paragraf 22-3 at den enkelte elev har rett til rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg.

en av denne bokas beste egenskaper, er at den kan og bør brukes som et hjelpemiddel i fagene utdanningsvalg på ungdomsskolen og prosjekt til fordypning i yrkesfaglig opplæring på videregående. På denne måten vil elevene kunne dra fordel av all nyttig informasjon i boka, og for-berede seg best mulig før valgene skal tas.

Ungdomskoleelevene står i 10. klasse foran sitt første viktige valg i sin utdannings- og yrkeskarriere. Utdanningsvalg er et nytt fag i ungdomsskolen og er innført som en del av satsningen på bedre yrkes- og utdanningsveiledning i skolen. Faget skal derfor bidra til at elevene er godt for-beredt til å gjøre et valg basert på både egne interesser og ferdigheter, samt kunnskap om utdanning, yrker og arbeidslivet generelt.

i forbindelse med utdanningsvalg skal elevene fordype seg i 2 valgte utdanningsprogram. den ene fordypningen består av 2 dager på besøk i videregående skole innenfor valgt utdanningsprogram, den andre omfatter 3 dager i

bedrift i en ”stilling” knyttet til samme utdanningsprogram. elevene skal ha 2 fordypningsperioder – én våren i 9. klasse og én høsten i 10. klasse.

Prosjekt til fordypning er et obligatorisk fag i yrkesfagligopplæring, og utgjør en vesentlig del av fag- og yrkesopp-læringen.

Faget skal gi elever som har valgt yrkesfag muligheten til å prøve ut aktuelle lærefag i de forskjellige utdannings-programmene. elevene får erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som preger de ulike yrkene innenfor sitt valg.

Elever og lærere kan lese mer om fagene samt laste ned læreplaner og vurderingsskjema på: www.muligheter.no

alle Har reTT

tIl RådGIvnInG

74

ELEVOPPGAVER

– Fremtiden venterdet er slett ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? er bransjen like attraktiv i årene som kommer? er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Slike spørsmål kan man få svar på hvis man bruker tid på elevoppgavene i boka og løser de sammen med foreldre, lærer eller kanskje vennegjengen din. lykke til!

ved å løse oppgavene i Muligheter, fi nner du ut hvor mye du vet om utdanning, yrker og bransjer, slik at du er godt forberedt når valgene skal tas.

les mer på: www.muligheter.no

“Før du starter å arbeide, spør alltid deg selv tre spørsmål – Hvorfor gjør jeg det? Hvordan vil resultatene bli? Vil jeg gjøre suksess? Bare når du tenker dypt og fi nner tilfredsstillende svar på disse spørsmålene, bør du starte arbeidet”Chanakya 350 – 283 f. Kr


For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: elevoppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: utdanning –> For lærere

ELEVO

PP

GAV

ER

75

Er du klar for enfremtid i næringslivet?

Våre studiesteder finner du i Bergen, Drammen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim.

Les mer på www.bi.noTlf. 810 00 500, [email protected]

TYNGDEN DU TRENGER

Visste du at markedsføring, økonomi og ledelse er grunnelementene i all slags"business"? Markedsføring handler om å tjene penger gjennom å skaffe kunder og beholde dem. Økonomene skal sørge for at bedriften er lønnsom. God ledelse er viktig for at menneskene i bedriften skal kunne gjøre jobben sin best mulig. På BI forbereder vi deg for det som venter!

Bachelorstudier innenmarkedsføring• Markedsføring• Markedskommunikasjon• Internasjonal markeds-

føring• PR- og kommunikasjons-

ledelse• Kultur og ledelse• Varehandelsledelse

«Studiet gir mangejobbmuligheter. Deter trygt å vite at niav ti BI-studenter gårut i jobb etter seksmåneder»Henriette Herheim

Bachelorstudier innen økonomi• Økonomi og ledelse/

siviløkonom• Økonomi og

administrasjon• Finans• Økonomi og

forretningsjus• Revisjon

«BI er tett knyttet til næringslivet. Det er en viktig oginspirerende del av å være student ved BI»Christoffer Sapienza

Andre bachelorstudier• Eiendomsmegling• Entreprenørskap• Bachelor of Business

Administration• Bachelor in Shipping

Management

«I forelesningenetilegner man segmye relevant infor-masjon som ikke erlike lett å lese seg til på egenhånd»Øystein Opheim

167x240 Er du klar for en fremtid? 10.08.12 09.35 Side 1

76

Documents

Muligheter i Agder 2012/2013