MULIGHETER

MULIGHETER

Utdanning - Jobb - Karriere

Hedmark, oppland og østfold 2012/2013 for elever og studenter til bruk i fagene “Utdanningsvalg” og “prosjekt til fordypning”, og som forberedelse til valg av utdanning og jobb.

innHOld

s.3 Hvordan bruke boken

s.5 Studieforberedende/Studiespesialisering

s.11 Høyere utdanning

s.33 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

s.43 DESIGN OG HÅNDVERK

s.47 ELEKTROFAG

s.55 HELSE- OG OPPVEKSTFAG

s.59 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

s.61 NATURBRUK

s.63 RESTAURANT- OG MATFAG

s.71 SERVICE OG SAMFERDSEL

s.73 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

s.91 Leve, bo og jobbe

s.99 Elevoppgaver

For at eleven/studenten skal kunne ta et godt valg, er det viktig at hver enkelt mottar tilstrekkelig med infor- masjon om de forskjellige valgmulig- hetene. Derfor ønsker vi å veilede leserne til å gjøre gode og fonuftige utdanning- og yrkesvalg, gjennom realistisk og ærlig informasjon direktefortalt av elever, studenter eller ansatte i de aller fleste bransjer.

I Muligheter kan leseren la seg inspi-rere av profi lerte bedrifter, organisa-sjoner, offentlige etater og utdan-ningsinstitusjoner som vil fortelle omsin virksomhet, hva som forventes avdeg, og hvorfor du skal ta nettoppdette valget. Vi gir et spesielt godtinnblikk i lokale utdanning- og yrkes-tilbud, men synliggjør også karriere-muligheter i resten av landet.

Boka inneholder også linker til opp-gaver, læreplanmål og kompetanse- mål laget i samarbeid med offentlige opplæringsetater, slik at hver enkelt kan jobbe med informasjonen i boka for å forberede seg best mulig før valg-ene skal tas. Bruk gjerne oppgavene i undervisning eller i samtale med rådgiver, foreldre eller venner.

Tenk riktig, tenk smart, tenk på deg selv. Lykke til!

Med vennlig hilsenRedaksjonen

”Å ta et karrierevalg for resten av livet når man er 14 - 20 år, er ikke lett!”

MULIGHETER

HUSK SØKNADSFRISTENE!

Videregående opplæring:

1. MARS 2013www.vigo.no

Høyere utdanning:

15. APRIL 2013www.samordnaopptak.no

FORL AG

Muligheter Hedmark, Oppland og Østfold 2012/2013 er et produkt fra Drivkraft Forlag. Muligheter Hedmark, Oppland og Østfold 2012/2013 distribueres i Hedmark, Oppland og Østfold til alle elever i 8, 9. og 10. årstrinn, videregående skoler, høgskoler og universitet, samt utvalgte karrieresentra og NAV.

Muligheter Hedmark, Oppland og Østfold 2012/2013 er fi nansiert av bedriftsprofi ler, og redaksjonelt stoff er produsert av redaksjonen på eget initiativ og for egen regning. Drivkraft Forlag tar forbehold om even-tuelle feil eller mangler i matriell levert av eksterne bidragsytere.

Ansvarlig utgiver:Drivkraft ForlagSaudagaten 2, STAVANGER Postadresse: Saudagaten 2, 4012 STAVANGER(+47) 51 50 68 00 www.drivkraft.no www.muligheter.no

Design: Drivkraft ASwww.drivkraft.no

Markedskontakt:Drivkraft Forlag

2

Som elev på ungdomskolen og i videregående skole har du rett på utdannings- og yrkesrådgiving som en del av læreplanen. Boken Muligheter Hedmark, Oppland og Østfold kan med fordel brukes i fagene ”Utdanningsvalg” på ungdomsskolen og i ”Prosjekt til fordypning” på videregående skole.

Muligheter Hedmark, Oppland og Østfold presenterer kommuner, utdanningsinstitusjoner, organisasjoner og bedrifter som er opptatt av at unge mennesker velger en utdanning som bidrar til å dekke deres behov for dyktige mennesker om akkurat dette yrket, denne utdanningen eller denne bedriften. I tillegg møter du mange som allerede har tatt et valg, og du kan lese om hvorfor og hvordan de har kommet dit de er nå.

Vi håper du lar deg inspirere og ønsker deg lykke til i ditt utdanning- og yrkesvalg.

Mange vil gi råd

men du måtenke selv!

Vi ønsker tilbakemeldinger fra rådgivere om bruk av boken og nettstedet www.muligheter.noRis og ros sendes til: tekst@muligheter.no

Ansvarlig redaktør: Leif Roger Torgersen, Drivkraft Forlag

Tekst: Kjetil Hustveit, Anne OmaDesign: Kristin T. Knutsen

Instrukser til bruk av It’s Learnings Muligheter-app:legg inn “Muligheter” som verktøy i tekstredigeringsverktøyet ved å klikke på “Sett inn”-boksen og derettervelge “Bla gjennom app-bibliotek”. Skriv inn “Muligheter” i søkefeltet og klikk “inkludér denne appen”.

du kan nå enkelt koble til muligheter.no-sider ved å velge “Muligheter” under “Sett inn”. du vil da få opp muligheter.no-nettsiden i nytt vindu, og kan surfe til du finner siden du er på jakt etter. når du har funnet den riktige siden, klikker du på ‘it’s learning’-knappen øverst og du vil få inn et plassholder-bilde der hvor du hadde markøren i tekstområdet, denne boksen kan flyttes rundt etter behov. Boksen vises som en link til den aktuelle muligheter.no-siden etter atartikkelen er lagret.

Nytt av 2012 er Muligheter© også tilgjengelig for alle elever og lærere (og foreldre) som en applikasjon hos landets læringsplattformer – www.itslearning.no og www.fronter.no

Nytt av 2012 er Muligheter© også tilgjengelig for alle elever og lærere (og foreldre) som en applikasjon hos læringsplattformenwww.itslearning.no

3

POZNAN UNIVERSITY OF MEDICAL SCIENCES, POZNANer et av Polens aller beste medisinske universiteter med mer enn 1000 internasjonale studenter. lengst erfaring med engelskspråklige studier i Polen, og fl est ulike studier:

• Fysioterapi – 3 år

• Tannlege – 5 år

• Medisin – 6 år

• Farmasi – 6 år

• Medisin – 4 år

COLLEGIUM MEDICUM, NICOLAUS COPERNICUSUNIVERSITY, BYDGOSZCZet anerkjent universitet med god oppfølging av den enkelte student. Trivelig studentmiljø med 130 skandi-naviske studenter.

• Medisin – 6 år

MEDISINSKE STUDIER I POZNANELLER BYDGOSZCZ GIR DEG:

• Utdanning av høy kvalitet

• all undervisning på engelsk

• rimelige bo- og levekostnader

• Stipend og lån fra lånekassa

• et godt studentmiljø med samhold og trivsel

• en studietid med mange spennende opplevelser

• variert praksis på universitetssykehus

• internasjonal erfaring og kulturforståelse

• grunnlag for autorisasjon i norge etter turnustjeneste/praksis.

Agder Vitenskapsakademi veileder deg fra søknad til studie-start. Søk gjerne allerede fra januar. For mer informasjon:

www.poznan.nofacebook.com/Agder.Vitenskapsakademi

Kontakt:Agder Vitenskapsakademi,Kristiansand(+47) 38 14 14 75poznan@uia.nocm-byd@uia.no

agder viTenSKaPSaKadeMi

medIsInskestudIeR I POlen

4

stUdIeforBeredende/stUdIespesIalIserIng

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Studiespesialisering –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Studiespesialisering –> For lærere - Kompetansemål

stUd

Iefor

Ber

eden

de/stU

dIes

pesIa

lIser

Ing

Studiespesialiseringdu som velger studiespesialisering bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. velger du programområde for formgivingsfag, bør du ha estetisk sans og kreative evner og anlegg.

Første året kan du velge å starte med bare fellesfag. andre året velger du fordypning innen ett av programområdene formgivingsfag, realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. du kan også velge å starte med fordyp-ning i formgivingsfag allerede fra første året.

avhengig av skolens tilbud, kan du også velge programfag fra andre studie-forberedende utdanningsprogram og programfag fra andre program-områder i eget utdanningsprogram. Utdanningsprogrammet gir det bred-este grunnlaget for videre studier ved høyskoler og universiteter. alt etter hvilket programområde og hvilke programfag du velger, vil du kunne oppnå generell eller spesiell studiekompetanse.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.realfag.nowww.velgriktig.no - www.nlmvgs.no - www.fivai.no

5

På nlMvgs-skolen Sygna vgS får du et hav av opplevelser du sent vil glemme.

Omgitt av fjell og fjord i vakre Balestrand kommune fi n-ner du Sygna videregående skole. Skolen er en av fl ere såkalte kristne friskoler i norge som eies og drives av norsk luthersk Misjonssamband (nlM). Og for å avkrefte myten med en gang: Her må du ikke være kristen for å eksamineres, nlMvgs-skoler er nemlig åpne for elever fra alle religioner og livssyn.

– det er opp til hver enkelt å bestemme hvor mye religions-relatert man vil delta på. Man har obligatorisk morgen-samling og kristendomsfag på vg1 og vg2, men utenom det er det valgfritt, forteller even Moss lundemo (18) fra Skarnes i Hedmark.

TRIVES GODTeven har tatt den lange veien fra Østlandet for å gå på internatskole i ”ukjente” Balestrand, et sted han tilfeldigvis kom over etter en liten økt med googling. 18-åringen er imidlertid snar med å understreke at valget med å fl ytte på seg absolutt ikke har vært noe han har angret på.

– det var et lite kultursjokk når jeg nervøs og spent trip-pet over dørkarmen i resepsjonen for å hente nøkkelen til rommet. Her var jeg midt i Balestrand, helt alene på den

andre siden av landet uten noen forbindelser. Men det snudde fort, smiler han før han utdyper. – Omtrent alle hilste og sa hei første dagen. Folk var skikkelig utadvendte og imøtekommende.

TUR TIL GRAN CANARIAeven er i avsluttende del av det andre skoleåret på Sygna. Med tung idrettsbakgrunn fra fotball og vannski og med et ønske om studere ved norges idrettshøgskole, valgte even å gå idrettsfag for å få mest mulig ballast før even-tuelle studier. det er bare å lene seg tilbake og la seg rive med når even forteller hva som skjer på dette spennende studievalget.

– Personlig er jeg skråsikker på at Sygna har den beste idretts-linja i forhold til internatskoler. ikke bare har vi fl inke lærere som er dyktige på det teoretiske, men vi har også spen-nende praksis. Blant annet har vi vært på galdhøpiggen og reist på én ukes treningsleir til lanzarote, hvor vi drev med alt fra tennis og vannpolo til langdistansesykling og vindsurfi ng. det er rett og slett dritkult, konkluderer han.

FÅR VENNER FOR LIVETen annen som har tatt det ”voksne” steget og søkt seg inn på internatskole, er Hanne Skarstein (19) fra Sandane i gloppen kommune.

NLM VGS

en skOleGAnGFull Av OPPlevelseR

6

Kan du tenke deg å prøve en litt anner-ledes videregående skole? Prøv nlM-vgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes.

nlM vgs er 9 kristne internatskoler som er eid av norsk luthersk Misjons-samband (nlM). Hos oss kan du bo sammen med andre ungdommer i et trygt internatmiljø. du trenger ikke være kristen for å gå på skolene, menbåde undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne.Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studiekompetanse som tilsvarende offentlige skoler.

dette er skolene våre fra nord til sør:

• nordborg vgS

• val vgS

• vestborg vgS

• Sygna vgS

• Kongshaug musikkgymnas

• lundeneset vgS

• Kvitsund gymnas

• Tryggheim vidaregåande skule

• drottningborg vgS

www.nlmvgs.no

i motsetning til even som startet på skolen med helt blanke ark, var ikke skolen helt ny for Hanne. Hun har både slekt-ninger og bekjente med gode erfaringer fra studiestedet, og det var aldri noen tvil om hvor hun ville ta sin videre-gående utdanning. det har rett og slett blitt en familie-tradisjon å ta noen år på en nlMvgs-skole.

– Jeg synes det er helt topp å gå på internatskole. vi elever blir kjent med hverandre på en helt annen måte enn hvis man bare hadde truffet hverandre i skoletiden. dette resul-terer som oftest i at elevene blir utrolig sammensveisa og en stor andel av oss får faktisk venner for livet, forteller Hanne entusiastisk.

EN UFORGLEMMELIG OPPLEVELSEHun går siste året på studiespesialisering med formgiving som gir generell studiekompetanse etter bestått eksamen. Trivselen er høy og som russ er det enda morsommere. arrangementsfestene kommer som seg hør og bør på rekke og rad i russetiden, og dette piffer absolutt opp de siste ukene på skolen. det blir likevel vemodig å forlate denne skolen som har vært hjemmet hennes i snart tre år.

– i løpet av disse årene har jeg opplevd utrolig mye. Jeg har fått fantastiske venner som jeg forhåpentligvis kommer til å holde kontakten med i mange år fremover.

– nå blir det et stoppested i grimstad, før turen går videre til israel og Palestina på høsten for å jobbe med konfl iktlø-sing. Så kommer jeg nok på besøk igjen, avslutter hun med et smil.

Even og Hanne angrer ikke på valget av skole.

NLMVGS

Hedmark,Oppland og

Østfold

Studie-spesiali-

sering

7

Hvorfor skal jeg dra?Du får utfordringer faglig og sosialt. Du lærer et nytt språk og en ny kultur. Du får venner for livet. Du får internasjonalt anerkjent eksamen. Du får større perspektiver. Du får god økonomiskstøtte og store stipender. Du blir kjent med verden mens du studerer.Søknadsfrister: Frankrike 1. april • United World Colleges 1. februar

verden er liten, og fl ere og fl ere velger å studerei utlandet. det kan dere gjøre på mange tids-punkt i utdanningsløpet, men hvorfor ikke tenkepå det allerede på videregående nivå? da vildere ha glede av det dere har lært så mye lenger! dessuten er det slik at jo tidligere dere får begyntå lære et fremmedspråk, desto større mulighet har dere til å bli virkelig gode i det nye språket.

det er mye mer enn språk dere kan lære ved å ta studie-opphold i utlandet. dere lærer også fagene på en annen måte enn hjemme, og andre fag. dere blir kjent med andre folks måte å leve på, og dere vil se vår måte å organisere livet på ikke er den eneste mulige. dere vil få gode ideer dere kan ta med hjem, og kanskje vil dere kunne bidra til nytenkning hjemme!

dere blir også bedre kjent med dere selv. dere lærer å organi-sere deres egen hverdag, og dere får praktisk trening i tole-ranse og fl eksibilitet. det er verdifull kompetanse å være vant til å tilpasse seg nye situasjoner og nye mennesker. Og dere får kompetanse i å reise. det er nyttig å kunne ta seg fram i verden.

det er mange muligheter for deg som vil dra utenlands allerede på videregående nivå. det er mange erfarne utveks-lingsorganisasjoner, det er fl ere videregående skoler som har spesielle opplegg. Fylkesmannen i vest-agder har en spesielt hyggelig landsdekkende oppgave. vi skal infor-mere om og administrere opptak av elever til skoleplasser i Frankrike og på United World Colleges.

gå inn på nettsiden vår Fivai.no og se hvilke tilbud vi har. dette er skoleplasser med god oppfølging og gode stipendordninger.

lykke til med deres utdanningsvalg!

Vennlig hilsenKari SkogenSeniorrådgiverFylkesmannen i Vest-Agder

www.fylkesmannen.no/va

FYlKeSMannen i veST-agder

studIeR I utlAndet!

9

På Høgskolen i Gjøvik (HiG) tilbyr vi et bredt spekter av studierinnen fagområdene helse, media informatikk, teknologi og økonomi og ledelse som års-, bachelor-, og masterstudium.

HiG er en mellomstor høgskole samlet på et campus midt i Gjøvik. Her studerer det ca. 3000 studenter og arbeider over 300 ansatte.

Vi er opptatt av at du skal gjøre et riktig valg og oppfordrer deg til å sette deg inn i all tilgjengelig informasjon om studiet før du tar ditt endelige valg. På www.hig.no kan du finne mer informasjon om oss, våre studier, emner, undvervisningsopplegg, vurderingsformer, utvekslings-muligheter og mer.

HiGhelse media

teknologi

økonomi & ledelse

informatikk

Gjøvik

studentlivSERIØS

LEAN radiograf

geomatikk

sykepleie

spill

elektro

teknologidesign

MOD

ERN

E PERSONLIG

maskin

ledelse

ingeniør

bygg

informasjons-sikkerhet

HØGSkOLEN I GjØvIk

www.hig.no

HøYere UtdannIng

Hvorfor ta høyere utdanning ?For de fl este er det en selvfølge å lære og utvikle seg videre når videregående skole er overstått. Mange spesialiserer seg videre på jobben, men du kan også velge å utdanne deg på en høyskole eller et universitet.

Med allmenn studiekompetanse har du et solid grunnlag for å følge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller fi losofi , kunst og litteratur. Høyere utdanning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege.

Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forståelse og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bachelorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av høyere lønn.

Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole, får du sjansen tilå utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng.

Les mer på: www.utdanning.no - www.muligheter.no - www.hardudetideg.no www.hiof.no - www.bi.no - www.sparebanken-hedmark.no - www.pst.no www.kirken.no/hamar - www.kirken.no/borg - www.ka.no - www.kir.nowww.hig.no

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Høyere utdanning –> Elevoppgaver

Hø

Yer

e Utd

an

nIn

g

På Høgskolen i Gjøvik (HiG) tilbyr vi et bredt spekter av studierinnen fagområdene helse, media informatikk, teknologi og økonomi og ledelse som års-, bachelor-, og masterstudium.

HiG er en mellomstor høgskole samlet på et campus midt i Gjøvik. Her studerer det ca. 3000 studenter og arbeider over 300 ansatte.

Vi er opptatt av at du skal gjøre et riktig valg og oppfordrer deg til å sette deg inn i all tilgjengelig informasjon om studiet før du tar ditt endelige valg. På www.hig.no kan du finne mer informasjon om oss, våre studier, emner, undvervisningsopplegg, vurderingsformer, utvekslings-muligheter og mer.

HiGhelse media

teknologi

økonomi & ledelse

informatikk

Gjøvik

studentlivSERIØS

LEAN radiograf

geomatikk

sykepleie

spill

elektro

teknologidesign

MOD

ERN

E PERSONLIG

maskin

ledelse

ingeniør

bygg

informasjons-sikkerhet

HØGSkOLEN I GjØvIk

www.hig.no

11

læreryrket er både utfordrende og givende. du som velger å utdanne deg til lærer går inn i et av samfunnets viktigste yrker, der du hver dag kan gjøre en forskjell for barn og unge. Behovet for lærere i norsk skole vil øke sterkt i årene fremover.

Som lærer trenger du et godt hode for å kunne ditt fag, et varmt hjerte fordi du jobber med unge mennesker, og en sterk ryggrad for å være en god leder for elevene dine. gode lærere er det som betyr mest for elevenes læring. Har du det i deg?

lærerutdanningen gir deg et godt faglig grunnlag, og kunnskaper om pedagogikk og ledelse som vil gjøre deg forberedt til å møte hverdagen i klasserommet.

Hege anita Myhre Hegglund (35) jobber som idrettsfag-lærer på verdal videregående skole.

– Jeg vil at elevene skal lære å kjenne sine egne styrker slik at vi sammen kan bygge videre på de gode egenskapene. Utfordringen ligger i å anvende riktig pedagogikk fordi man må forholde seg til ulike elevtyper, sier hun.

Hege anita forteller at læreryrket er komplekst, at læreren må håndtere både det faglige og det sosiale. ingen dager er like i læreryrket.

– Hverdagen er et samarbeid. arbeidet avhenger av at du har god kjemi med dem du forholder deg til. du bør være utadvendt, by på deg selv og like å jobbe med men-nesker. du må tørre å stå for det du gjør, og samtidig lytte og være fl eksibel, sier hun.

LÆRERYRKET

utFORdRendeOG GIvende

Hege anita Myhre Hegglund,idrettsfaglærer på verdal videregående skole.

12

For mer informasjon, gå inn på vår nettside:www.hardudetideg.no

Det er fl ere veier inn i læreryrket:

• grunnskolelærerutdanning: 4-årig bachelorutdanning, for undervisning på 1.-7. trinn eller 5.-10. trinn.

• lektorutdanning: 5-årig masterutdanning, for undervisning fra 5. trinn til og med videregående, og i voksenopplæringen.

• Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU): 1-årig studium kombinert med en tidligere fagutdanning, for undervisning fra 5.trinn.

• Faglærerutdanning: 3-årig bachelorutdanning, for undervisning i enkeltfag og for annet kulturelt arbeid med barn og unge.

• Yrkesfaglærerutdanning: 3-årig bachelorutdanning, for undervisning på yrkesfag på videregående.

Lærerutdanninger fi nnesi hele landet. Nyttige lenker:

• http://utdanning.no/ yrker/beskrivelse/laerer

• http://www.hddid.no/ nb/ utdanningen

• http://www.hddid.no/ nb/studiesteder

• http://utdanning.no/ studiebeskrivelse/laerer

www.hardudetideg.no

Hverdagen er et samarbeid. Arbeidet avhenger av at du har god kjemi med dem du forholder deg til. Du bør være utadvendt, by på deg selv og like å jobbe med mennesker. Du må tørreå stå for det du gjør, og samtidig lytte ogvære fleksibel...

”

Hege anita føler seg privilegert som lærer, det finnes så mange flotte ungdommer.

– Jeg får lov til å jobbe med fag jeg liker og får samtidig mulighet til å ta i bruk ulike sider av meg selv til å formidle kunnskap og verdier. dette tror jeg skaper engasjement hos elevene, og jeg håper at elevene legger merke til hvor godt jeg liker jobben min.

Kunnskaps-departe-mentet

Hedmark,Oppland og

Østfold

Høyereutdanning

13

Søker du et yrke med variasjon, utfordringer ogmuligheter? da er sykepleierstudiet ved Høg-skolen i Østfold det rette for deg. Her utvikler du kompetanse som sykepleier ved hjelp avdyktige lærere og veiledere, gjennom teoretiske og praktiske studier.

– Jeg valgte sykepleierstudiet ved Høgskolen i Østfold fordi det er et fi nt studiemiljø med fl inke forelesere og veiledere som er gode til å formidle kunnskap, forteller den engasjerte sykepleierstudenten linn anette nilsen (26) som også er tillitsvalgt for tredje året på rad.

Siden skolen ikke er den største, er det lett å bli kjent med de andre i kullet. det er nok å henge fi ngrene i utenom studiet på skolen hvis en er av den engasjerte typen. det er også gode muligheter til å leie tak over hodet i forhold til pris.

GIVENDE MED PRAKSISOle Fredrik Hansen (24) går siste året på sykepleierstudiet.i praksisperioden skal studentene få erfare hva arbeids-livet vil bringe. På den måten har 24-åringen vokst bådefaglig og som person.

– Jeg klarer å relatere praksis og teori. Jeg har bedre for-ståelse for hvorfor ting skjer, og på den måten har jeg fått

mer kunnskap enn det jeg hadde før. Som person har jegblitt mer åpen, og ser ting fra andre perspektiver.

linn anette synes det er veldig kjekt å ha praksis innen kirurgi, men kommer nok til å satse på hjemmesykepleien etter studiet. det er det hun brenner for. Men hun ser ikkebort ifra at det kan bli mer studie innen ledelse og admini-strasjon.

BYGGER GRUNNLAGETFørste året lærer studentene om anatomi, det grunnleg-gende innen sykepleie. Her bygger studentene et solid grunn-lag innen historie, etikk og kommunikasjon, og får bruke disse kunnskapene når de jobber tverrfaglig med de andre studieretningene på høgskolen.

Utdanningen består av fi re sentrale hovedtema; sykepleiensfaglige og vitenskapelige grunnlag, sykepleierfaget og yrkes-grunnlaget, medisinske og naturvitenskapelige emner og samfunnsvitenskapelige emner.

Praktiske og teoretiske studier utgjør 90 studiepoeng hver og praksisstudiene vil forgå i kommunehelsetjenester og i spesialisthelsetjenesten over hele Østfold fylke. i teori-studiene benyttes varierte læringsaktiviteter, forelesninger, simuleringsundervisning og ferdighetstrening og i tillegg

TA SYKEPLEIERUTDANNING VED

HØGskOlenI ØstFOld

14

har studentene individuelle oppgaver og prosjekter i grupper som skal presenteres. – Under den internasjonale uken har vi har mulighet til å reise ut og studere et på forhånd valgt tema i en annen kultur. det er veldig spennende., forteller linn anette.

Studentene anbefaler andre å ta sykepleierutdanningen ogforklarer at man får kompetanse til å jobbe med voksne ogbarn, og lærer alltid noe nytt. Hvis du er engasjert, nysgjerrigog kreativ, og har evnen til å ta utfordringer, bør du søke deg til Høgskolen i Østfold på sykepleierstudiet.

– det er alltid en fordel å vite at man har en trygg arbeids-plass, forteller Ole Fredrik.

Som sykepleier kan du jobbe i utlandet fordi det er et inter-nasjonalt yrket. via Høgskolen i Østfold kan du ta deler av dine studier i utlandet. etter en bachelor kan du også ta videre utdanning til blant annet intensivsykepleier, operasjons-sykepleier og arbeid innen psykisk helevern.

Høgskolen i Østfold:

1. august 1994 er startdato for Høg-skolen i Østfold, da som en samling av Østfolds fem tidligere høgskoler:

• Østfold sykepleierskole startet i 1955

•Halden lærerskole startet i 1963

• Østfold ingeniørhøgskole startet i 1965

• Østfold distriktshøgskole startet i 1977

•Østfold vernepleierhøgskole startet i 1980

Høgskolen i Østfold i dag:

• Over 60 studier i nye lokaler

• 5.000 studenter og 500 ansatte

• Studiesteder: Halden og Fredrikstad

• gode muligheter til å ta deler av studiet i utlandet

Høgskolen i Østfold er en del av Oslo-fjordalliansen - et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i vestfold og Universitet for miljø- og biovitenskap.

Kontakt:Høgskolen i Østfold1757 Halden(+47) 69 21 50 00postmottak@hiof.no

Sykepleierutdanningen:K.g. Meldahlsv. 9,1671 Kråkerøy.

www.hiof.no

Høgskoleni Østfold

Hedmark,Oppland og

Østfold

Høyereutdanning

Jeg valgte sykepleierstudiet ved Høgskoleni Østfold fordi det er et fint studiemiljø medfl inke forelesere og veiledere som er gode tilå formidle kunnskap.

”15

vil du jobbe med merkevarer, shipping eller kanskje eiendomsmegling? Ønsker du deg en karriere innen økonomi eller markedsføring, eller drømmer du om en lederstilling? Bi er anerkjent som en god skole av næringslivet, tilbyr gode muligheter for utveksling og er kjent for sitt gode studiemiljø. Bi gir deg en trygg start på karrieren.

På Bi kan du velge blant 15 bachelorstudier innenfor fagområdene økonomi, markedsføring og ledelse. Bi er en næringslivsrettet skole. du får en utdanning som er basert på næringslivets forventinger til deg som fremti-dig arbeidstaker. i praksis betyr dette at du vil møte fore-lesere som har nye og relevante erfaringer. dette gjør at undervisningen blir spennende og innholdsrik.

– våre arbeidsmarkedsundersøkelser viser at kandidater utdannet ved Handelshøyskolen Bi raskt får relevant jobb når de er ferdige, sier nils Øby, studiesjef for bachelorstudiene.

Bi har studiesteder i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og drammen. Skolene varierer i størrelser og studietilbud, men fellesnevnerne er bachelor i økonomi og administrasjon, Bachelor i markedsføring og bachelor

i internasjonal markedsføring. alle Bi-skolene har fl otte, tilrettelagte fasiliteter og ressurser for at du skal trives med studiene dine. ØKONOMI ELLER MARKEDSFØRING?Bachelor i økonomi og administrasjon er Bis største bachelorstudium. du får generell økonomisk kompetanse, samtidig som du får mulighet til å spesialisere deg i spen-nende temaer gjennom fagfordypning, valgkurs og bachelor-oppgave. Studiet gir deg god innsikt i de fl este aspekter ved næringslivet.

velger du bachelor i markedsføring lærer du å hjelpe bedriften med å analysere markedet, finne ut hva for-brukerne har behov for, og markedsføre produktet på mest mulig lønnsom måte. Som ferdig utdannet markeds-fører vil du få stor forståelse for kunder, konkurrenter og salg, og du vil få uendelige muligheter når tiden kommer for å søke jobb.

Bachelor i internasjonal markedsføring er den riktige veien å gå for deg som er nysgjerrig på andre kulturer og inter-nasjonale markeder. i tillegg til å gi deg generell kompe-tanse innen markedsføring og ledelse, fokuserer studiet på kulturforskjeller i det globale markedet. du blir bevisst på hva som er nødvendig for å arbeide i et internasjonalt miljø.

BI

GI kARRIeRen dInen tRYGG stARt

16

det siste studieåret tilbringer man i utlandet, noe som gir deg mulighet til å bygge deg et internasjonalt nettverk. du får kunnskap og erfaring som gjør at du kan skille deg ut på arbeidsmarkedet.

LYST TIL Å DRA PÅ UTVEKSLING?Bi er anerkjent som utdanningsinstitusjon både i norge og i utlandet. Bi er stolte av å kunne kalle seg en internasjonal høyskole. det er en fordel å ha kjennskap til kulturelle for-skjeller og andre lands tankesett om man vil lykkes i den globale økonomien. Handelshøyskolen Bi samarbeider med mer enn 170 skoler i 45 land. du står altså fritt til å velge hvor du ønsker å dra på utveksling. de aller fleste av stu-dentene som drar på utveksling, kommer tilbake med et smil om munnen og en erfaring de ikke ville vært foruten.

LIVET RUNDT STUDIENEBi er kjent for sitt gode studiemiljø! Som Bi-student har du mulighet til å være med på mye som både er moro og lære-rikt. Studentforeningene rundt om i landet har tilbud som passer for alle.

Har du lyst til å gå på jakt med medstudenter? Bygge broer mellom studentene og næringslivet? være med å planlegge fadderuker? drive studentkro? eller vil du kanskje være skri-bent i en nettavis? Frivillige verv ved siden av studiene viser at du har engasjement og kapasitet. du får en fyldigere Cv, og utvider nettverket ditt.

Visste du at…

• 9 av 10 Bi-studenter er i relevant jobb innen 6 måneder etter endte studier!

• Bi er en stiftelse? det betyr at Bi ikke har noen eiere, noe som igjen betyr at overskuddet går direkte tilbake til studentene og forskning.

• Bachelor i Shipping Management ble opprettet på forespørsel fra næringslivet.

• Handelshøyskolen Bi i Oslo, som ligger i nydalen, ble tegnet av samme arkitekt som tegnet gardermoen, niels Torp?

• Bi har til sammen 6 skoler i norge? Oslo, Bergen, drammen, Kristian- sand, Stavanger og Trondheim.

• i 2011 fi kk 81,2 % av siviløkonom- studentene, 73,3% av master- studentene og 48% av bachelor- studentene på Bi jobb FØr de hadde tatt sine siste eksamener?

vil du vite mer?

• Handelshøyskolen Bi: bi.no

• Bi Bergen: bi.no/bergen

• Bi drammen: bi.no/drammen

• Bi Kristiansand: bi.no/kristiansand

• Bi Stavanger: bi.no/stavanger

• Bi Trondheim: bi.no/trondheim

facebook.com/HandelshoyskolenBi

Kontakt(+47) 810 00 500studier@bi.no

www.bi.no

Ida Eilertsen Nygård

TYNGDEN DU TRENGER

”Jeg er veldig glad for at jeg valgte BI bachelor i økonomi ogadministrasjon gir meg kompetansen jeg trenger for å nå de målene jeg vil. Utdanning er inngangsnøkkelen til arbeids-livet. Muligheten til å bestemme retning gjennom valgfaggjør meg enda mer attraktiv for arbeidsgivere. I tillegg tildette vet jeg at erfaringene og kunnskapen jeg har tatt med meg fra verv og prosjektarbeid gjennom studentforeningen vil gi meg det jeg trenger for å skille meg ut fra resten av søkermassen.” – Ida Eilertsen Nygård, nåværende student.

BI

Hedmark,Oppland og

Østfold

Høyereutdanning

17

emil Kjenseth (28) fra elverum drømte om suksessda han var tenåring. i dag er hans fremste jobb-ønske en stilling med ansvar og kontakt medmennesker. Og det har han jammen fått! Som en av de yngste avdelingslederne i Sparebanken Hedmark!

danskfødte emil har familierøtter i elverum og kom til Sparebanken Hedmark for tre år siden. Han har allerede rukket å ha en mangesidig reise internt, fra jobbstart som kundekonsulent i Kongsvinger til kunderådgiver i løtenog nå avdelingsleder for ti erfarne bankmedarbeidere ved Sparebanken Hedmarks kontor i elverum. emil er med andre ord tilbake på foreldrenes hjemsted med kone, barn og en utfordrende jobb.

STÅ PÅ OG VÆR ENGASJERT– Jeg har fått mange muligheter på kort tid i banken. er du engasjert, er det virkelig utviklingsmuligheter i en så stor virksomhet som Sparebanken Hedmark, sier han.

– du må selv vise interesse, så blir du vist vei til nye mulig-heter. Jeg trives veldig godt og føler det er helt riktig for meg å være her nå.

KUNDEKONTAKT ER SENTRALTJobben byr på forskjellige oppgaver, alt fra kontakt med kunder til ledelse. det handler ofte om å lykkes i den dag-lige fl yten med kundene. Banken i elverum er lokal og med mange mennesker innom daglig. Hovedoppgaven er å sikre et godt samarbeid mellom kundene og banken.

– det er mye å ta tak i, konkurransen i markedet er tøff. vi skal både pleie eksisterende kunder og hente inn nye. det er krevende, men morsomt å jobbe så utadrettet, sier emil.

SPENNENDE I BANKMen hvordan havnet emil i Sparebanken Hedmark? det har sammenheng med utdannelsen. etter et år med medier- og kommunikasjon, valgte emil Bi fordi han fant ut at han ville jobbe med økonomi. det var da han rettet seg inn mot bank.

– Jeg syntes bank virket spennende, derfor valgte jeg å søke den veien.

PRØVD MYE FORSKJELLIGemil har jobbet siden han var 15 år, både med mennesker, ut mot kunder og i ulike bedrifter. På den måten har han funnet ut hva som kunne passe. Som ung gikk det myei fritidsinteresser, trening og venner. Han var heldigvis

SPAREBANKEN HEDMARK

dRØmmeJOBBeneR I BOks

18

også opptatt av å gjøre det bra på skolen, med tanke påå komme seg videre og nå egne mål og drømmer.

– Mulighetene åpner seg om du satser litt, sier emil.

JOBBE MÅLBEVISST OG BRUKE TID– det viktigste er at du må ta deg tid til å nå de målene du har satt deg. Som liten rampegutt med emil i lønneberget som helt, var jeg spenningssøkende. det er jeg fortsatt.

– Jeg er glad i utfordringer, tar initiativ, er målorientert, og glad i å jobbe med mennesker. det får jeg brynt meg påi Sparebanken Hedmark! det er en spennende arbeidsplass, jeg får mulighet til å utføre utfordrende oppgaver og utvikle meg både personlig og faglig.

GODE OG KOSELIGE MENNESKER– grunnen til at jeg trives så godt er det gode arbeidsmiljøet sammensatt av ulike mennesker og personligheter. Banken har klart å hente fram de riktige holdningene for å skape godt samarbeid, selv om avdelingene er spredd over hele fylket. du blir møtt av gode og koselige mennesker i denne banken!

Sparebanken Hedmark er den ledendeleverandøren av fi nansielle tjenestertil personer, bedrifter og offentlig sektori Hedmark.

• 29 bankkontorer i Hedmark, Oppland (2) og akershus (1).

• 55 milliarder kroner i forretningsvolum.

• 700 ansatte (inkludert datterselskapene).

• 171 000 kunder.

i tillegg til bank, plassering og for-sikring tilbyr vi tjenester innen eien-domsmegling, regnskap, leasing og annen fi nansiering gjennom datter-selskapene eiendomsMegler 1, Spare-Bank 1 Finans Østlandet aS og Con-sis aS.

Sparebanken Hedmark er en selv-eiende stiftelse. Overskudd etter skatt og gaver tilføres bankens egenkapital. Overskuddet kommer dermed kun-dene til gode i form av en solid bank.

Konsernadministrasjonen ligger iHamar. Sparebanken Hedmark er medeier i SpareBank 1 gruppen aS.

Kontakt(+47 915) 02999kundesenter@sparebanken-hedmark.no

www.sparebanken-hedmark.no

SparebankenHedmark

Hedmark,Oppland og

Østfold

Høyereutdanning

Tekst: Siv Stenseth og Chanine TothFoto: Siv Stenseth

19

PST - Politiets sikkerhetstjeneste. en kombi-nasjon av ord som mange sannsynligvis for-binder med mystikk, hemmelighold og lukkedemiljøer. Sannheten er derimot at organisasjonener mer åpen enn vi tror. vi har tatt en prat med to personer som kan fortelle hvordan det er å jobbe for en av norges mest spennende og fl erfaglige arbeidsgivere.

Hun: Oppvokst i afrika, fl ytende i fransk, bachelor i bistands-studier og utdannet politi. Han: Mastergrad i journalistikk og politikk, med lang internasjonal journalistikkerfaring relatert til forsvars- og etterretningsmiljøer. Sammen er de selve symbolet på den brede kompetansen som med tiden har blitt så viktig i arbeidet for å ivareta vårt lands sikkerhet.

Her jobber politi- og forsvarsutdannede tverrfaglig med ingeniører, psykologer, samfunnsvitere og lingvister - rett og slett alle yrkesgrupper som kan gi PST en fordel i fore-byggingen av straffbare handlinger mot rikets sikkerhet.

– Hovedsakelig forebygger PST terror, spredning av masse-ødeleggelsesvåpen, spionasje og trusler. Personlig har jegen todelt oppgave i stillingen som analytiker. den ene erå evaluere og iverksette eventuelle tiltak mot trusler rettetmot våre statsråder. den andre er å analysere og gjøre

en vurdering av potensielle trusler i forkant av statsrådersutenlandsreiser, i tett samarbeid med Utenriksdepartementet og Forsvaret, forteller lisa (34).

– vi er tett på makteliten, så derfor er det viktig å kunne takle stort ansvar og ikke være redd for å ta tøffe avgjørelser.

FRA JOURNALISTIKK TIL PSTlisas kollega, Steinar (41), er involvert i den operative sektoren i PST, og jobber på tvers av de ulike avdelingene. Han er ansvarlig for innhenting og analyse av informasjon relatert til et bredt spekter av oppdrag. Med sin akademiske bakgrunn og internasjonale erfaring passet han som hånd i hanske da PST utlyste stillingen for knapt ett år siden.

Han har ikke vært ansatt lenge, men presiserer at erfa-ringene hans er ulikt alt annet han har opplevd tidligere.

– det som overrasket meg mest, var prosessen rundt anset-telsen, som var veldig proft gjennomført. Førsteinntrykket mitt var positivt og jeg var ikke i tvil om at jeg kom til å takkeja hvis jeg ble tilbudt stillingen. det er en utrolig menings-full jobb, sier han og utdyper:

– Jeg er omkranset av faglig dyktige kolleger med et sammen-surium av utdanningsbakgrunner. Med tanke på at vi jobber mye sammen i team og på tvers av fagseksjonene, blir det veldig lærerike og spennende arbeidsdager.

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE

en menInGsFullARBeIdsGIveR

20

STORE UTVIKLINGSMULIGHETERå jobbe i PST passer ikke for alle. arbeidet innebærer at man ofte jobber med informasjon med streng konfi densiell status som ikke skal offentliggjøres til noen, ei heller til nærmeste familie og venner. dette forberedes alle nyansatte på når de starter.

– det er et utrolig godt miljø her med fl otte kolleger. du får mye ansvar og muligheter til å jobbe med internasjonale spørsmål, opplyser lisa.

– Først og fremst er det en driv og et fellesskap her som ikke kan sammenlignes med andre arbeidsplasser. noe annet jeg setter pris på er at det legges stor vekt på kursing og utdanning av de ansatte. det gjør at vi alltid har muligheten til å bevege oss sidelengs og oppover i organisasjonen, avslutter Steinar.

PSTs primære ansvar er å forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet.

våre hovedoppgaver er å avdekke spio-nasje, forbygge terror, hindre spred-ning av masseødeleggelsesvåpen og forhindre trusler mot myndighets-personer. dette gjør vi gjennom ulike metoder og arbeidsmåter. Sentralt står innsamling av informasjon ompersoner og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av ulike ana-lyser og trusselvurderinger, etter-forskning og andre operative tiltak og rådgivning.

PST er en arbeidsgiver med spesielle samfunnsoppgaver, og vi ønsker sam-funnsorienterte medarbeidere med høy fagkompetanse innen våre om-råder. i dag har PST både politiutdan-nede og medarbeidere med utdanninginnen for eksempel samfunnsviten-skap, rettsvitenskap/jus, økonomi, iT, sikkerhet, ingeniørfag, språk, historie,psykologi og religion. vi har derfor et spennende, flerfaglig arbeidsmiljø og etterstreber åpenhet og tverr-faglig samarbeid.

det er ingen fysiske opptakskrav forå bli ansatt i PST, med enkelte unntak, for eksempel arbeid som livvakt. alle som ansettes i PST må tilfredss-tille kravene til høyeste sikkerhets-klarering og autorisasjon i henhold til sikkerhetsloven, samt plettfri vandel.

www.pst.no

Jeg er omkranset av faglig dyktige kolleger med et sammensurium av utdanningsbakgrunner. Med tanke på at vi jobber mye sammen i team og på tvers av fagseksjonene, blir det veldiglærerike og spennende arbeidsdager.

”

PST

Hedmark,Oppland og

Østfold

Høyereutdanning

21

de seneste årene har kirka gått gjennom enforyngelsesprosess som har gjort kirka til enpopulær arbeidsplass for nyutdannede. Hamar bispedømme har kastet seg på bølgen og søker nå unge og engasjerte medarbeidere som kan bli med på ferden videre.

å jobbe i kirken handler ikke bare om å delta i gudstjenester, bryllup, dåp og begravelser. det er så utrolig mye mer. å jobbe i kirken handler blant annet om å møte menneskeri alle slags livssituasjoner, bygge tillit, være kreativ og skape et samhold. i hvert fall er det dét hverdagen til kapellan Thomas Tinglum og kantor Kristin lydia nesse handler om.

de to er også mer enn villige til å ta oss med på et dyp-dykk i hverdagen deres for å få fl ere til å åpne øynene for denne spennende arbeidsplassen.

– å jobbe i kirken er svært meningsfullt. ikke bare på grunn av alle menneskene man møter i viktige livssituasjoner, men også på grunn av tilliten menneskene har til deg, forteller Thomas, som er utdannet teolog fra det teolo-giske fakultet på Universitetet i Oslo.

EN TILLITSPERSONSom prest, eller kapellan, i menighetene i Sand og Mo, er hani samarbeid med soknepresten ansvarlig for at de ukentligrutinene i kirka går sin gang. gjengangere som bryllup, dåp og begravelser avholdes minst én gang i uka, og Thomas får dermed oppleve de viktigste hendelsene i menneskers liv på nært hold.

å lede begravelser ses nok ofte på som en tung og van-skelig jobb, men Thomas mener begravelser er noe av det som gjør presteyrket så meningsfullt.

– i begravelser kommer man tett på de pårørende og hjel-per dem med å hylle minnet om den avdøde. Som prest er du jo de pårørendes utvalgte som skal distribuere den avdødes minne til forsamlingen på en verdig og fi n måte. det synes jeg er et kjempeprivilegium.

KANTOR - ANSVARLIG FOR DET MUSIKALSKEKristin lydia nesse, musikalsk multitalent og kantor, føler seg også privilegert over stillingen hun besitter i Hamar bispedømme. Kirken er nemlig en av svært få steder du kan få fulltidsjobb som musiker.

Som kantor har hun det overordnede musikalske ansvaret i menighetene i hennes arbeidsområde, og sier hun er særlig

HAMAR BISPEDØMME

en OPPlevelsesRIk HveRdAG

22

opptatt av å videreføre vår musikalske kulturarv som har fulgt oss i mange hundre år. – Jeg er veldig glad for at jeg får være med og forvalte den musikken vi har hatt så lenge.

Fireårig bachelor i kirkemusikk på norges Musikkhøgskole, to år i Tyskland med påfølgende diplom i orgelspill før hunvendte tilbake til norges Musikkhøgskole og utdannet seg ytterligere innen korledelse. Kristins utdanningsløp er intet annet enn imponerende. det er ikke vanskelig å tenke seg at hun sannsynligvis er en kjemperessurs for Hamar bispe-dømme, både solo og i samspill med andre musikere.

Kristin liker seg best i kompani med andre og jobber aktivt for å rekruttere fl ere musikere til kirka.

– det fi nnes ingenting bedre enn å være kreativ og bruke evnene til å skape spennende og rike musikkopplevelser i kirka. Om det er å sitte alene på orgelet eller spille sammen med andre i et bryllup, en begravelse eller gudstjeneste, det er like meningsrikt uansett, sier hun før Thomas avslutter.

– Som Kristin sier, får du garantert en viktig og fi n jobb i kirka. det er bare å søke, avslutter han smilende.

Den norske kirke er et evangelisk luthersk kirkesamfunn. de fl este nord-menn (ca. 79 %) tilhører den norske kirke, og mange uttrykker sitt religi-øse liv gjennom Kirkens ritualer og høytider. Hvert år holdes 70000 gudstjenester i 1600 kirker i de 1280 menig-hetene.

den norske kirke er delt inn i 11 bispe-dømmer, 105 prostier og 1280 sokn. Hvert bispedømme ledes av en biskop og et bispedømmeråd. På lokalplanet er det et menighetsråd for hvert sokn. Kirkelig fellesråd er lokal arbeidsgiver for de som arbeider i menighetene i en kommune. Prestene er ansatt av staten.

Hamar bispedømme omfatter fylkeneHedmark og Oppland. Hamar bispe-dømme har lang tradisjon for å være et foregangs bispedømme hva gjeldernytenkning, toleranse og folkelighet.

det er 230 kirker i bispedømmet. Kirkene betjenes av 130 prester, hvorav35 er kvinner. Totalt er det ca. 580kirkelig ansatte i ulike stillinger (kirke-verger, kirketjenere, klokkere, gravere, organister, prester, diakoner, kateketer, kontormedarbeidere, menighetssekre-tærer, barnehageansatte og barne- og ungdomsarbeidere).

KontaktHamar bispedømmekontor Folkestadsgate 52 2302 HaMar (+47) 62 55 03 50hamar.bdr@kirken.no

www.kirken.no/hamar

HamarBispedømme

Hedmark,Oppland og

Østfold

Høyereutdanning

Å jobbe i kirken er svært meningsfullt. Ikke bare på grunn av alle menneskene man møter i viktigelivssituasjoner, men også på grunn av tilliten menneskene har til deg.

”23

Helge nylenna (28) fra Ski har begynt som kapel-lan i fjor høst. Han startet som vikarprest, men har nå blitt fast ansatt via Borg bispedømme som arbeidsgiver. Med en interesse for religion og spesielt kristendom visste han tidlig hvilken retning han ville velge fra videregående.

– Teologistudiet er spesielt fordi det er knyttet opp mot en tro. For meg så handler det om noe mer enn kun ett yrke eller fag. i kirken får jeg jobbe med det jeg oppriktig synes er interessant og som betyr mye i mitt liv, forklarer Helge.

Med seks år utdanning fra menighetsfakultetet i Oslo er han godt rustet til å utføre arbeidsoppgavene. en kapel-lan fungerer som en tradisjonell prest der han er med på gudstjenester, vielser, begravelser og tilbringer mye tid sam-men med konfi rmanter.

– det er mye som er positivt med dette yrke. det handler om hva som skjer akkurat nå. Slik som nå, da dagene er preget av mange ungdommer som begynner konfi rmanttiden og skal på leir.

– det veldig morsomt å kunne planlegge det, samtidig som jeg skal på aldershjem og ha andakt. Jeg har varierte arbeidsoppgaver der jeg forholder meg til forskjellige folk

hele tiden. Jeg kan planlegge en vielse samme dag som jeg har en begravelse, sier han.

MENNESKER I ULIKE LIVSSITUASJONERHelge er også veldig glad for å få møte så mange forskjel-lige mennesker i yrke hans. daglig møter han mennesker som er unge, gamle, syke, friske, glade og triste. Han får et innblikk i deres liv.

– når man møter mennesker i ulike livssituasjoner, må man være tilstede som et medmenneske og lytte. i tillegg kan man hjelpe til med å gi en tolkning på livet som skjer ut i fra en kristen forståelse.

Presteyrket er en jobb som passer til de aller fl este siden det er så varierte arbeidsoppgaver. Helge forteller at en må ha empati, og må kunne forholde seg til andre mennesker.

– Jeg trives veldig godt i jobben, fordi det er meningsfullt for meg og forhåpentligvis de jeg møter. dette er et sted jeg absolutt vil fortsette å jobbe. det er stadig nye utfor-dringer, og derfor vet jeg at jeg aldri kommer til å gå lei.

GODE ANSETTELSESFORHOLDHelge er veldig fornøyd med Borg bispedømme som har vært veldig behjelpelig med å skaffe han fast jobb. de har satt gode rammer rundt ansettelsesforholdet ved å ha en god personalpolitikk.

MENINGSFULLT

å JOBBe I kIRkA

24

– de har fullt meg opp som arbeidstaker på en god måte. Jeg sitter i et kontorfellesskap sammen med andre folk, men jobber også alene. da har Borg Bispedømme vært et sted hvor jeg kan ta kontakt med min overordnende overord-nede eller andre hvis det er noe, sier Helge fornøyd.

Den norske kirke er et evangelisk luthersk kirkesamfunn. de fl este nord-menn (ca. 79 %) tilhører den norske kirke, og mange uttrykker sitt religi-øse liv gjennom Kirkens ritualer og høytider. Hvert år holdes 70000 gudstjenester i 1600 kirker i de 1280 menig-hetene.

den norske kirke er delt inn i 11 bispe-dømmer, 105 prostier og 1280 sokn. Hvert bispedømme ledes av en biskop og et bispedømmeråd. På lokalplanet er det et menighetsråd for hvert sokn. Kirkelig fellesråd er lokal arbeidsgiver for de som arbeider i menighetene i en kommune. Prestene er ansatt av staten.

Kontakt(+47) 69 30 79 00borg.bdr@kirken.no

www.kirken.no/borg

BorgBispedømme

Hedmark,Oppland og

Østfold

Høyereutdanning

25

innen den norske kirke finnes det mange interessante jobber å velge mellom. det de alle har til felles, er et meningsfylt og spennende arbeid, hvor du får bruke dine egne evner i jobb-sammenheng.

litt over syv år har menighetspedagog geir eikrem (34) jobbet i den norske kirke. Han har opparbeidet seg god erfaring gjennom tre ulike stillinger i kirken.

– Jeg har alltid likt å lære bort kunnskap og arbeide med ungdom. det var derfor jeg valgte å jobbe med undervis-ning. det er meningsfullt å møte mennesker med ulike livssituasjoner. i tillegg får jeg mulighet til å jobbe med min og andres tro.

geir jobber med å innføre trosopplæringsreformen lokalt i den norske kirke. gjennom et oppbyggingsprosjekt lager de et undervisningsopplegg for personer mellom 0 til 18 år.

– Siden skolen ikke skal drive med opplæring i en bestemt tro lengre, har den norske kirke og andre tros- og livssyns-samfunn fått midler fra staten til å drive trosopplæring. Jeg jobber med at alle medlemmer i kirka og andre inter-esserte skal få et godt og relevant trosopplæringstilbud.

BRUK DINE EVNERHan legger ikke skjul på at man må ha en formidlings-kompetanse og vite hva kristen tro er. Skal du passe i et yrke i kirken presiserer han også at man må være ydmyk i forhold til andres livserfaring.

geir har også tatt utdannelse innen musikk, tysk, kristendom og pedagogikk. det kommer godt med i undervisnings-samlingene, da han får bruke interessene og evnene sine i aktiviteter og samlinger. Sport og friluft er andre aktivi-teter som han bruker i møte med barn og ungdom.

– Jeg jobber også med to band, og det blir muligens fl ere til høsten. Her veileder jeg ungdom i bandsamspill, hop-per inn på et instrumentet hvis det trengs og snakker med dem om sangtekster. Hadde jeg vært danser kunne jeg brukt det i undervisningen. i en slik jobb kan en tilpasse arbeidsmetoder etter hvilke interesser og evner en har.

MYE Å VELGE MELLOMdirektør i arbeidergiveravdelingen i Ka Kirkelig arbeids-giver- og interesseorganisasjon Marit Halvorsen Hougsnæs (52) forteller at noen yrker i den norske kirke krever lang utdanning, slik som geir har opparbeidet seg gjennom syv år. Som prest må man ta embetseksamen, og man må ha universitetsutdanning for å bli kirkemusiker og helse-arbeider.

DEN NORSKE KIRKE

menInGsFYlt OGsPennende ARBeId

© Kirkerådet www.kirken.noFoto: Sveinung Bråthen

26

– i andre yrker som kirketjener eller kirkegårdarbeider er det vanligvis ikke formelle utdanningskrav. vi har derfor utviklet egne opplæringstilbud for dem som er tilsatt i disse stillin-gene, forteller Marit.

– i kirken trenger vi dyktige personer både til utadrettede stillinger som prester, pedagoger, musikere, administra-sjon, økonomiforvaltning, data og jus. den norske kirke er lokalisert i alle landets kommuner, fortsetter Marit.

Hun forteller at det er over 8000 mennesker som jobber innen den norske Kirke, og det er plass til fl ere. Her kan man også jobbe som sosionom, pedagog, musiker, helse- og sosialarbeider (diakon) eller pedagog (kateket).

Den norske kirke er et evangelisk luthersk kirkesamfunn. de fl este nord-menn (ca. 79 %) tilhører den norske kirke, og mange uttrykker sitt religi-øse liv gjennom Kirkens ritualer og høytider. Hvert år holdes 70000 gudstjenester i 1600 kirker i de 1280 menighetene.

den norske kirke er delt inn i 11 bispe-dømmer, 105 prostier og 1280 sokn. Hvert bispedømme ledes av en biskop og et bispedømmeråd. På lokalplanet er det et menighetsråd for hvert sokn. Kirkelig fellesråd er lokal arbeidsgiver for de som arbei-der i menighetene i en kommune. Prestene er ansatt av staten.

Ka er den sentrale arbeidsgiver-organisasjonen for lokale arbeids-givere i den norske Kirken. Ka jobber med de utfordringene som finnes i arbeidslivet generelt og i kirkelig virksomhet spesielt. de tar seg av tarifforhandlinger, rådgivning innen lønns- og personalspørsmål, drift av kirkegård, forvaltning av kirkebygg, utvikling av diakoni, undervisning og kirkemusikk.

Kontaktrådhusgt. 1-3, 0151 Oslo(+47) 23 08 14 00 (sentralbord)e-post: ka@ka.no

www.ka.no

Jeg har alltid likt å lære bort kunnskap ogarbeide med ungdom. Det var derfor jeg valgteå jobbe med undervisning. Det er meningsfulltå møte mennesker med ulike livssituasjoner.I tillegg får jeg jobbe med min og andres tro

”

Marit Halvorsen Hougsnæs, direktør i arbeidergiveravdelingen i KA.

Geir Ekrem, menighetspedagog i Den norske kirke.

KA

Hedmark,Oppland og

Østfold

Høyereutdanning

27

Med en toårig fagutdannelse i billedkunst fra Kunstskolen i Stavanger, føler Sofi e Berntsen (23) seg bedre rustet til å utvikle sin karriere innen kunst.

– Kunstskolen har gitt meg et bredere kunstperspektiv. Jeg har lyst å gå videre på en høyskoleutdanning. Jeg har fått mange ideer fra skolen, og gleder meg til å begynne å jobbe. drømmen er å bli en selvstendig kunstner.

KREATIVITET KAN LÆRESKunstskolen legger et godt grunnlag for at du skal bli merkreativ. Første året får du masse input om metoder og teknikker. noen prosjekter er i samarbeid med andre stu-denter. Oppgavene er frie og du utvikler selvstendighet, det andre året er basert på dine egne valg og selvstendige arbeidsprosesser.

– det er viktig å være åpne for nye problemstillinger og å ha lyst til å jobbe med kunst. Kreativitet er noe du har fra før, men du blir mer kreativ til kunstarbeid på grunn av det du lærer på skolen og tiden du bruker på faget. du lærer å uttrykke deg.

INSPIRASJON FRA KUNSTNERElæreplanen inneholder fl ere valg mellom ulike kurs, du kan velge det som interesserer deg mest. du lærer ulike

teknikker innen maleri, tegning, skulptur, foto, video, data, grafi kk og performance. i tillegg opparbeider du god kunn-skap om kritisk teori, kunsthistorie og samtidskunst. alle lærerne er kunstnere og en gang i uken får skolen besøk av en kunstner som presenterer seg.

– vi lærer mer om hvordan kunstnere jobber, og får se bilder av kunstnerens arbeid. vi får mulighet til å reise på to studieturer hvert år, den ene er inkludert. i år reiste vi tilvenezia og new York. Slike turer er viktige. Jeg har virke-lig fått igjen mye fra de turene og har fått en oversikt over hva som er bra nok til å bli utstilt av ulike kunstnere.

ÅPNER DØRERi slutten av 1.klasse deltok studentene på en utstilling på Tou Camp ved Tou Scene. Som en billedkunstner måtte Sofi e tenke kreativt for å fi nne inspirasjon til hvilken type arbeid hun ville vise.

– Med hund, kamera og sovepose, reiste jeg noen dager på fjelltur for å fi nne ut hva jeg ville gjøre. Man får en smak av virkeligheten av å gjøre slik, dessuten er det mor-somt å jobbe selvstendig. resultatet ble et fl ott maleri, tre videoer av naturen og for første gang en tekst.

en vanlig skoledag varer frem til 15:00, men for Sofi e kan den bli lengre. Skolen er tilgjengelig hele tiden, med til-gang på nyttig utstyr.

KUNSTSKOLEN I ROGALAND

kunstneRdRØmmen kAn BlI en ReAlItet

28

– vi har et eget rom hvor vi kan se fi lm på en stor skjerm. Ofte sitter jeg helt til syv-tiden. Jeg har lyst å jobbe grundig med kunsten, fordi det er gøy og sosialt. det er et valg man tar.

– innen de forskjellige fagene stiller du helt fritt til å gjør det du liker. du blir utfordret og lærer flere ulike måter å jobbe på. For eksempel innen foto, får vi lov til å jobbe somvi vil. Sofi e forteller at det er mye som har forandret seg for henne på to år. i følge henne er det Kunstskolen hun kan takke det for.

– å gå her på skole har virkelig åpnet fl ere dører for meg. du blir godt kjent med kunstmiljøet i Stavanger og har godoversikt over hva som skjer i byen og i kunstverdenen ellers.

På Kunstskolen i rogaland arbeider vi i prosjektperioder på 1 – 4 uker.Perioder med maleri, video, tegning, data, skulptur foto m.m. blir kun for-styrret av allmøte, kritiskteori og en ukentlig kunstnerpresentasjon.

Undervisningen er yrkesrettet og duvil være med å lage utstillinger, utsmy-kningskonkurranser og andre prosjekt hvor du lærer hvordan livet som billed-kunstner er. denne kunnskapen kan du bruke i mange andre yrkesroller også. i tillegg får du veiledning til å utvikle ditt eget kunstuttrykk. ikke bare la det kreative være en drøm, lev det!

Kontakt:Kunstskolen i rogalandBirkelandsgate 24012 Stavanger(+47) 51 51 00 00post@kir.no

www.kir.no

Det er viktig å være åpne for nye problem-stillinger og å ha lyst til å jobbe med kunst. Kreativitet er noe du har fra før, men du blirmer kreativ til kunstarbeid på grunn av detdu lærer på skolen og tiden du bruker påfaget. Du lærer å uttrykke deg.

”

Kunstskoleni Rogaland

Hedmark,Oppland og

Østfold

Høyereutdanning

29

Høgskolen i gjøvik

www.hig.no

Økonomi- og ledelsesfagÅrsstudium i økonomi og ledelseBachelor i økonomi og ledelse

informatikkfag Årsstudium i medie- og informasjonsteknolgoi Bachelor i ingeniørfag – data Bachelor i drift av nettverk og datasystemer Bachelor i programvareutvikling Bachelor i spillprogrammering Bachelor i informasjons sikkerhet Bachelor i geoinformatikk Master in Information Security Master in applied computer science Master – Color in Informatics and Media Technology PhD in Information Security PhD in Computer Sciencehelsefag

Bachelor i sykepleie Bachelor i radiografi Bachelor i ergoterapi Master i klinisk sykepleie Master i gerontologiMaster i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid Vid.utd. i anestesi,- intensiv- og operasjonssykepleie Vid.utd. i akuttsykepleie Vid.utd. i nettverksmøter og relasjonskompetanse Vid.utd. i oppmerksomt nærvær Vid.utd. i palliativ omsorg Vid.utd. i veiledning

mediefagÅrsstudium i medieproduksjon Årsstudium i medieledelse Bachelor i medieproduksjon Bachelor i medieledelse og innovasjon Bachelor i mediedesignBachelor i webutviklingMaster i interaksjonsdesign

teknologifag Årsstudium i geografiske informasjonssystemer (GIS) Årsstudium i intelligent modellering (BIM) Årsstudium i landmåling Årsstudium i teknologidesign Bachelor i byggeledelseBachelor i fornybar energiBachelor i geomatikkBachelor i teknologidesign og ledelseBachelor i ingeniørfag – bygg(konstruksjon, landmåling og prosjektledelse)Bachelor i ingeniørfag – elektro(elektronikk og elkraft)Bachelor i ingeniørfag –  maskin (industriell design og LEAN manufacturing) Master in sustainable manufacturing

Da bør du brukelitt tid til å lese om rettighetene dine!

Jobb ved siden av skolen eller studiene

er nødvendig for mange. Ikke alle har rike

foreldre, og stipend og lån strekker ikke

til. Mange tar jobber som er relevant for

videre studier og får dermed fylt på CVen

med gode referanser. Det er bra!

Dessverre er det slik at selv om du eier

en bedrift, så er ikke det sammenfallende

med at du kjenner arbeidsmiljøloven.

Mange ungdommer oppdaget i sommer

hvor drittsekker noen arbeidsgivere kan

være. Vi vil her gå gjennom det mange

spør oss i LO om.

Arbeidskontrakten er en sikkerhet for alle som jobber. Og ryddig for arbeidsgiver. Den er svært enkel å fylle ut. Bare kontakt oss i LO, så sender vi over en standardkontrakt. Vi har opplevd at arbeidsgivere nekter ansatte arbeidskontrakt, og truer med sparken om ungdommene spør om det. Man har krav på arbeidskontrakt, alltid. Om man jobber mindre enn en måned, skal den væreklar den første dagen. Jobber man der lenger enn en måned, skal den være klar første måneden.

– Ikke nøl med å ta kontakt!

Mange foreldre blir bekymra

når sønnen eller dattera

tar seg sommerjobb og

forteller vanvittige ting rundt

middagsbordet. Det er bra.

Når dere så ringer oss og hører

om dette virkelig kan være

lov, gir dere viktige signaler til

deres døtre og sønner om at

dette ikke er greit. Dere viser

også at det går an å fikse

opp. Heldigvis ringer mange

arbeidsgivere også, og vil ha

arbeidskontrakter og råd før de

ansetter sommervikarer.

Det finnes ikke minste-lønn i Norge. Man har først krav på tafiff-lønn når man går sammen med dem man jobber med, organiserer seg og krever tarifflønn.

”Nei, pauser, det praktiserer vi ikke her” fikk en jente høre når hun spurte om når det var pauser på caféen hun jobbet på her i byen. Mange jobber lange dager uten å få hvilepauser. Selv om de har krav på det. Vi spurte en jente hva hun gjorde når hun skulle på do. ”Jeg går på do før jobb, så løper jeg på do etterpå”. Latterlig- og fullstendig meningsløst. Du har krav på pause hvis du arbeider over 5 1/2 time.

”Her på denne bedriften har vi ikke overtidsbetaling”. Svaret kom da en gutt (19 år) lurte på om det ikke mangla noe på lønningslippen. Overtid er de tinga som virkelig svir når man ikke får det. Mange ungdommer går glipp av flere tusen kroner i løpet av sommeren på grunn av manglende overtidsbetaling. Arbeidsmiljøloven sier klart at alle som jobber mer en 9 timer om dagen eller 40 timer i uken har krav på dette. Satsen er 40 %.

Også en ting som mange arbeidsgivere spekulerer i. Arbeidsmiljøloven er veldig klar på at man har krav på betal-ing for de timene man stiller sin arbeidskraft til rådighet for arbeidsgiver. Det gjelder selvfølgelig også opplæringstimene.

UANSETT hvor mye eller lite man har tjent, har man

krav på feriepenger. Disse skal komme i tillegg til lønna.

Ferie-pengegrunnlaget er 10,2 %, og for organiserte med

tariff-avtale er det 12 %. “Lure”setningen om at ”her har vi

feriepenger innbakt i lønna” holder ikke!

Ungdom er lært opp til å tro og høre på voksne mennesker. Vi hører på foreldrene våre, på fotballtrenere, speiderledere og lærere. Heldigvis sier disse voksne menneskene som regel fornuftige ting. Problemet er når voksne arbeidsgivere spekulerer i respekten ungdom har for voksne. Når de lyver. ”Her praktiserer vi ikke arbeidsmiljøloven” hører vi flere ganger hver sommer. Har tenkt litt på hvordan politiet hadde reagert, om en etter å ha blitt stoppa i 160 km/t på motorveien hadde sagt ”Nei, vet du hva herr konstabel, når det er fint vær og beine veien, praktiserer jeg ikke vegtrafikkloven.”

Heldigvis er de fleste av

arbeidsgiverne bra folk.

De behandler de ansatte

med respekt og følger

arbeidsmiljøloven.

Vår jobb her i LO er å

beskytte ungdom mot

de andre.

Skal komme på faste

tidspunkter. Den viser

hvordan lønna er regna

ut. Spar på denne,

og sjekk den når den

kommer i posten.

Det er også din

kvittering på at du

har betalt skatt.

www.lo.no/hedmark hedmark@lo.no Vi er også på Facebook.

MER INFORMASJON

http://www.lo.no/hedmark

epost: lo@lo.no

tlf:03200

SÅ LETT HAR DU ALDRIFÅTT NOE NED I BUKSA

HEISKJØRER

Marcus SvenssonTrött för att arbeta från sju till elva varje dag.Gillar • Kommentar • Dela • Igår klokkan 00:12

Marcus SvenssonHärligt at chilla efter åtta timmars på arbete.

Gillar • Kommentar • DelaIgår klokkan 00:12 •

BY

gg

- og

an

legg

stekn

Ikk

BYgg- og anleggsteknIkk

– Vil du være med å bygge Norge?Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. alt er bygget av glade håndverkere som har valgt bygg- og anleggsteknikk.

Har du praktisk sans? liker du å være nøyaktig og har du godt håndlag? er du selvstendig, men trives også med å arbeide i team?

Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.ebanett.nowww.glava.no - www.veidekke.no - www.bnl.no - www.mgf.no

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Bygg- og anleggsteknikk –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Bygg- og anleggsteknikk –> For lærere - Kompetansemål

33

glava

tRYGt OGFRemtIdsRettetnina vikeby (22) og Xander Bergsholm (26) delte samme drøm da de som videregående elever siktet seg inn på en fremtid som industri-mekanikere. drømmen betydde derimot lite dadet velkjente industriselskapet glava aS tilbød elevene læreplass som prosessoperatører i en av norges mest avanserte produksjonsbedrifter.

glava aS er nok et velkjent navn for de fl este. det norskeide selskapet produserer glassull, det verdensledende isolasjons materialet som brukes i boliger over hele verden. Og leverer man et verdensledende produkt, trenger man ofte verdensledende teknologi. derfor investeres store penger i maskiner og utstyr hvert eneste år, noe som gjør at nina og Xander hele tiden tilegner seg bredere kompetanse.

– Hverdagen som prosessoperatør er utrolig spennende ogikke minst utfordrende. det er mye moderne teknologi som omgir oss på fabrikken, så det gjelder å være oppdatert teknisk. det er jo tross alt vi som skal løse eventuelle feil som oppstår, smiler Xander.

FAGBREV I PRODUKSJONSTEKNIKKFAGETBåde Xander og nina fikk etter to års læretid i glava aS fagbrev i produksjonsteknikkfaget, et meget variert fagsom inneholder elementer fra emner som mekanikk, teknikk,

elektronikk, data og kvalitetskontroll. direkte etter bestått fagprøve ble de tilbudt fast ansettelse som prosessopera-tører, og er nå henholdsvis inne i sitt tredje og andre år som ovnspassere og linjemenn.

– glava i askim har to produksjonslinjer som begge går ut fra endiger smelteovn med omtrent 150 tonn flytende glass. det fl ytende glasset spinnes til ull ned på et samlebånd som frakter glassulla videre gjennom en herdeovn. i herde-ovnen presses ulla til riktig tykkelse før den blir skjært og delt i riktig lengde og bredde.

– når jeg jobber som ovnspasser overvåker jeg smelteovnen og passer på at temperaturer, trykk og øvrige innstillinger er optimale, slik at prosessen går smertefritt frem til herd-ingen av glassullen, forteller nina før Xander avslører linje-mannens ansvar.

– Som linjemann er man ansvarlig for at kvaliteten på de gule isolasjonsmattene de fl este kjenner til, er korrekt og uten avvik. det kan bli feil, så det er viktig at man alltid er beredt til å løse problemer på kort varsel, utfyller han, for glava aS er kompromissløse når det gjelder kvalitet.

SATSER PÅ DE ANSATTEi glava aS jobber de ansatte helkontinuerlig 5-skift med tolv mann på hvert skift. dette innebærer at man må jobbe til alle døgnets tider, men aldri mer enn fi re skift etter

34

hverandre. i løpet av en fem ukers syklus har man fl ere perioder fri, i tillegg til rosinen i pølsa, nemlig seks dagers langfri. de legger ikke skjul på at de er fornøyde med lange friperioder.

– Skiftordningen fungerer veldig bra, sier nina, som også har fått lederkurs gjennom glava.

– Jeg føler helt klart at jeg blir satset på.

Xander er enig med nina og legger til at lederopplæringen i bedriften har gjort ham engasjert i viktige saker som han tidligere ikke trodde skulle interessere ham.

– akkurat nå er jeg hovedtillitsvalgt i glava aS, altså et binde-ledd mellom ledelsen og de ansatte, og har absolutt et ord med i laget når det skal forhandles om arbeidsvilkår, lønn og andre tema, sier han fornøyd.

OPPFORDRER JENTER TIL Å SØKETil slutt vil de gjerne legge til noen avsluttende argumenter for hvorfor andre bør se på glava som en passende arbeids-giver i årene som kommer.

– er du på utkikk etter et spennende yrke med daglige utfor-dringer, er dette veien å gå, sier Xander før nina avslutter.

– glava er en trygg arbeidsplass med gode arbeidsvilkår og et fi nt arbeidsmiljø. Og jenter, dere oppfordres selvsagt også til å søke, smiler hun.

glava aS er en norsk industribedrift med ca. 400 ansatte og vel 1,4 mrd. kr.i årsomsetning. Selskapets formål erutvikling, produksjon og markedsføringav isolasjonsprodukter. Selskapets formål er utvikling, produksjon og markedsføring av isolasjonsprodukter.

gruppen er etablert i askim, Oslo, Spydeberg og Stjørdal. Produksjon avglassull foregår ved fabrikkene i askimog Stjørdal, og hovedkontoret er lokali-sert i askim.

Kontakt:glava aSnybråtveien 21801 askim(+47) 69 81 84 00post@glava.no

www.glava.no

Glava

Hedmark,Oppland og

Østfold

Bygg oganlegg

35

nikolai og linn Therese er to gode eksempler at på det satses på ung arbeidskraft i veidekke – både innenfor yrkesfag og ingeniørfag.

Navn: nikolai giljarhusAlder: 24 årJobb: BetongarbeiderTid i Veidekke: Siden 2008Karrieredrøm: Bli i bransjen.Mulighetene er mange med fagbrevBeste karrieretips: Mitt beste tips er å fullføre skolen

TJENER PENGER I LÆRETIDEN – SLIPPER STUDIEGJELDnikolai giljarhus er betongarbeider i veidekke entreprenør i Oslo. Han har laget vegger og sjakter på mange av Oslos nye leilighetskomplekser, og har jobbet i veidekke i fi re år. etter tre år med studier som ikke passet ham, føler han nå at han har funnet sin plass.

24-åringen startet som lærling i veidekke i 2008, og det ga ham muligheten til å tjene penger uten å måtte ta opp lån. nå jobber han med betong på Marienfryd-prosjektet i Oslo, hvor det skal bygges fl ere hundre leiligheter. å jobbe med betong gir mange utfordringer, men nikolai ser på det som en fordel.

– Som forskalingssnekker er det ingen fasit på det vi gjør. det er mange muligheter og mange måter å gjøre jobben på, så du får definitivt brukt hodet. Samtidig får du god lønn både som lærling og i fast jobb, så du slipper å ta opp studielån, sier nikolai.

NOE NYTT, SPENNENDE OG UTFORDRENDEnikolai studerte media og kommunikasjon etter videre-gående skole, men bestemte seg for at han ville gjøre noe annet. i dag er arbeidsoppgavene hans varierte, og det at han er ute i frisk luft og stadig møter nye utfordringer gjør at han er godt fornøyd i veidekke.

– Samtidig er veidekke et stort og solid fi rma som tar vare på sine ansatte, og har god oppfølging av lærlingene. i til-legg er jobbutsiktene meget gode. det er høy etterspørsel etter leiligheter, og det vil det være lenge. Som betong-arbeider er det alltid noen som trenger deg, så jeg er sikret jobb fremover, avslutter han.

DEN VARIERTE ARBEIDSDAGEN I VEIDEKKElinn Therese Jovik er trainee i veidekke entreprenør i Oslo. Hun er nyutdannet, og fullførte master i bygg- og miljø-teknikk på nTnU i Trondheim. nå vil hun lære mest mulig før hun eventuelt begynner å tenke på en jobb med enda mer ansvar.

Navn: linn Therese JovikAlder: 25 årJobb: Trainee i veidekkeUtdanning: Master i bygg- og miljøteknikk, nTnUFørste jobb etter utdanning: Trainee i veidekke entreprenør. verneleder og prosjektingeniørBeste karrieretips: Studier samsvarer ikke alltid med arbeids-hverdagen senere. Snakk med folk i bransjen du vil inn i. Mest sannsynlig jobber de ikke med det samme som står på timeplanen på skolen.

veideKKe

– vI BYGGeR FRemtIden

36

Trainee-ordningen i veidekke gir muligheten til å forstå fl ere sider ved bedriften. det gir også muligheten til å forsøke forskjellige ting for å se hva som passer for den enkelte. linn Therese Jovik jobber i veidekke entreprenør, og er for tiden engasjert i Hagebyen på Fornebu. Hun hadde pro-sjektering av Hagebyen som tema for både sommerjobb og prosjekt- og masteroppgave.

– det er viktig for meg at hverdagen alltid innebærer en viss utfordring, men det er også viktig med mestringsfølelsen. Jeg får et innblikk i mange ulike fag, og har mange ansvars-områder, sier linn Therese Jovik.

GODT RYKTE OG FORNØYDE MEDARBEIDEREdet at man som trainee får forskjellige arbeidsoppgaver videreføres også i veidekke senere. Én av årsakene til at linn Therese valgte veidekke var det gode ryktet, men også at underentreprenørene trives med samarbeidet.

– den tiden jeg har vært i veidekke har jeg fått et inntrykk av at alle behandles bra, og at det er en bedrift underentre-prenører liker å jobbe med. det at jeg aldri må forsvare overfor andre i bransjen at jeg valgte veidekke er et meget godt tegn, sier hun.

veidekke er en involverende bedrift, og som verneleder er linn Therese opptatt av at hun skal være positiv og inkluderende.

– Positivitet smitter, og det er viktig for at alle på prosjektet skal jobbe sammen og ha en løsningsorientert innstilling til utfordringer. Jeg mener det er viktig å være rettferdig og tydelig for å gjøre det lettere for meg selv og alle rundt meg, avslutter hun.

Vil du vite mer? Gå inn på våre nettsider: www.veidekke.no

Veidekke er et av Skandinavias stør-ste entreprenørselskap med 6.100 ansatte og en omsetning på 18 mil-liarder kroner (2011). virksomheten omfatter bygge- og anleggsoppdrag, boligutvikling, asfaltvirksomhet, pukkog grus samt veivedlikehold. våre verdier er profesjonell, redelig, entu-siastisk og grensesprengende.

våre mål for helse, miljø og sikker-het, HMS, er likestilt med de økon-omiske målene. veidekke har en sterk bedriftskultur og stor grad av medarbeider involvering.

Over halvparten av de ansatte er medeiere og har til sammen drøyt 20 % av aksjene i veidekke. Selskapeter notert på Oslo Børs, og har siden starten i 1936 aldri gått med under-skudd. veidekke har både trainee-stillinger, lærlingplasser og sommer-jobber, og tar inn rekordmange unge karrieresøkende.

twitter.com/veidekke_asayoutube.com/veidekkeasa

www.veidekke.no

Veidekke

Hedmark,Oppland og

Østfold

Bygg oganlegg

37

Byggenæringen har spesielt stort behov for dyktigehåndverkere og fagarbeidere.I tillegg gir et fag- eller svennebrev innen bygg oganlegg mange muligheter for videre utdanning!

Hva er en maskingrossist? Medlemsmassen i MgF favner bedrifter av mange slag og stør-relser over hele landet. Fellesnevneren er at selskapene er registrert i norge, og ”omsetter maskiner eller teknisk utstyr i et slikt omfang og på en slik måte at det er naturlig å betegne fi rmaet som maskingrossist”.

en forutsetning for medlemskap i MgF er at selskapet overholder lovgivning og foreningens interne etiske regler om illojal konkurranse. MgF arbeider for å styrke og utvikle bransjen og arbeider for maskinbransjens felles interesser og rammevilkår, gjennom medlemsaktiviteter, myndighets-kontakt og medietiltak.

MGF SKAL:

• være en samlende enhet for medlemsbedriftene – utvikle bransjenettverk

• arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser – faglig, politisk og sosialt

• være “aktuelle”, synlige og tydelige – vi skal synes i media, og ha et nettverk med andre bransjeforeninger og organisasjoner som gir utbytte for våre medlemmer.

På denne måten ivaretar man en sunn konkurranse, bedrer trivselen innad i bedriftene og øker sjansen for positiv bransjeutvikling.

en viktig del av MgFs virksomhet er messene ”den Tekniske Messen” og maskinmessen ”vei og anlegg”, som vi arrangerer hvert tredje år. Begge messene har rundt 200 utstillere fra inn- og utland, og er den viktigste møteplass for kunder og virksomheter innen verktøymas-kin- og anleggsmaskinbransjene. Her treffes bransjens aktører og vi ønsker også ungdommen hjertelig velkom-men slik at dere selv kan se at dette er en spennende bransje med mange muligheter! På MgFs hjemmesider kan du se en fi lm om hvordan hverdagen til en service-tekniker kan være. Her kan du også fi nne ut hvem som er medlemmer i MgF og lese om messene våre.

Kan du fortelle litt om deg selv?– Mitt navn er espen Skarpnord og jeg er 21 år. Jeg kom-mer fra Kirkenær i Hedmark, og jobber akkurat nå som anleggsmaskinmekanikerlærling for volvo Maskin.

Hvilken utdanningsbakgrunn har du?– Jeg gikk på Soler videregående skole - avd. våler. da gikk jeg første året på vg1 - Teknikk og industriell produksjon

MaSKingrOSSiSTerneS FOrening

JOBBeR FORFelles InteResseR

40

Maskingrossisternes Forening (MGF)er en bransjeforening og medlems-massen favner bedrifter av mange slag og størrelser. vi har medlemmer som importerer og selger maskiner innen disse bransjene: • verktøymaskiner• anleggsmaskiner• Kompressorer• Slipeverktøy• gaffeltrucker• Trebearbeidende maskiner• Kraner vi er en forening som arbeider for bransjens store og små felles inte-resser, herunder: • være en samlende enhet for medlemsbedriftene, skape bransjenettverk

• arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser, faglig, politisk og sosialt

• være “aktuelle”. vi skal synes i pressen og ha et nettverk med andre foreninger og organisa- sjoner som er aktuelle samarbeids- grupperinger som gir utbytte for våre medlemmer.

For bedriftene i MgF er det viktig at hele tiden kommer nye dyktige folk inn i bransjen. vi trenger service-innstilte, positive mennesker som er interessert i den spennende job-ben det er å være servicetekniker og mekaniker! en viktig del av MgFs virksomhet er messene; den Tekniske Messen og vei og anlegg. dette er betydelige messer innen for verktøymaskin-bransjen og for anleggsmaskiner og vi ønsker ungdommene hjertelig velkommen.

www.mgf.no

(TiP), det andre året på vg2 - arbeidsmaskiner, før jeg valgte vg3 - anleggsmaskinmekanikerfaget. deretter ble det 1 års læretid hos volvo Maskin.

Hvorfor valgte du å utdanne deg til anleggsmaskinmekaniker?– Jeg er veldig glad i jobbe med hendene og ville bli snekker eller mekaniker av et eller annet slag. Til slutt fant jeg ut at jeg hadde mer interesse av å jobbe som mekaniker, og val-get ble derfor anleggsmaskinmekaniker. Jeg angrer ikke ett sekund og gleder meg hver dag til å reise på jobb.

Hva gjør en anleggsmaskinmekaniker?– vi skrur! For det meste reparerer vi og driver vedlikehold av forskjellige anleggsmaskiner. det kan være hjullastere, gravemaskiner, dumpere og veghøvlere. ingen dag er lik og man får mer enn nok av variasjon. det er alltid noe å lære, for å si det slik.

Hvilke mennesker passer til dette yrket?– de aller fl este! vel, man bør jo ha en interesse for dette faget. Man må like å skru, like å bruke kroppen, og ikke være redd for å bruke kroppen i arbeidet. Oppfyller du disse kravene kan du glede deg til et utrolig morsomt og interessant yrke.

MGF

Hedmark,Oppland og

Østfold

Bygg oganlegg

41

SiMen STaalnaCKe

du må tRO På deG selvOG dIne eGne IdeeR!Simen Staalnacke har fulgt sitt eget råd og gjort suksess gjennom å være sin ”egen kunde”. Sammen med Peder Børresen og de andre guttene i Moods of norway har han designet og produsert klær som han selv liker. Han er også på god vei til å få overbevist resten av verden om at klær med traktorer, er det eneste riktige – til enhver anledning.

START TIDLIG!– Jeg fi kk interessen for design mer eller mindre gjennom morsmelken, smiler Simen.

– Min mor, Henny Staalnacke, tegnet brudekjoler og dåps-kjoler, og jeg ble tidlig facinert av form og farge, tegning og ulike måter å uttrykke meg på. det handler om å kommu-nisere sine ideer og det er nok mer en interesse og liden-skap enn jobb i starten av en eventuell designkarriere.

EN BRANSJE I VEKSTBehovet og interessen for skandinavisk design er stadig økende, og Simen trekker frem spesielt danmark og Sverige som foregangsland her oppe i nord for å gjøre nordisk design kjent verden over.

– Men nå kommer norge virkelig etter og design er et stort satsingsfelt for både private og offentlige aktører, og da

snakker vi ikke bare om klesdesign, men også industri-design, interiørdesign og arkitektur, fortsetter han.

Simen er full av respekt for alle de andre designdisipliner,men er naturlig nok mest opptatt av klesdesign og han markedsfører faget ivrig:

– det er en kort vei fra idé til produkt i vår verden. Selv om det kan ta lang tid å få alle detaljer på plass, er det like-fullt ikke så lenge å vente før produktet kan vises frem til folk rundt meg, som da kan gi tilbakemeldinger.

SPØR HVA DINE NÆRMESTE SYNESFor selv om det er viktig med tro på egne ferdigheter og en stor grad av stahet, er det også smart å forhøre seg med venner og kjente og be om ærlige tilbakemeldinger på sine ideer.

– det er lett å bli litt blind hvis man bare hører på seg selv, forteller han.

– i tillegg til å tåle tilbakemeldinger, fra andre er ofte gode designere veldig fl inke til å observere og la seg inspirere av ting og hendelser i samfunnet rundt seg. en god porsjon nysgjerrighet er også på sin plass, sier han.

Simen Staalnacke (t.h.) sammen med gode kollegaer i Moods of Norway. Foto: Moods of Norway

42

– Kreativitet og skaperglede!Har du meninger om hva som er fi nt eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer?

Kanskje design og håndverk er noe for ditt hjerte?

den som velger design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. er man også svært nøyaktig, har estetisk sansog liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mangeegenskaper som passer inn i denne fagretningen.

Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverks-messig, materialmessig og kulturhistorisk, og det gir arbeidsmuligheter i en rekke design- og håndverksyrker.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.billedkunst.no www.nil.no - www.nid.no - www.grafill.no - www.westerdals.nowww.hair-and-there.no

des

Ign

og

HÅ

nd

Ver

k

desIgn og HÅndVerk

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Design og håndverk –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Design og håndverk –> For lærere - Kompetansemål

43

Tenk å få være med å skape et resultat som får fl ere mennesker til å føle seg vel? du får jobbe på en kreativ måte og bidrar til å gjøre hverdagen penere, og for noen lettere. Bli frisør! lær å sett håret opp i de mest fantastiske oppsettene og klipp håret til den frisyren kunden vil ha. Hos Hair & There (H&T) i Stavanger får du mulighet til å lære av de beste og bli en av dem selv.

etter frisørinstituttet i Sandnes visste Maren Bjørheim (24) at det var frisør hun ville bli. etter to år i lære, begynte hun i en vikarstilling i Haugesund, og ble tilslutt forfremmet til daglig leder. nå er hun fremdeles daglig leder og har ansvar for alle lærlingene i H&T i rogaland.

– Jeg trives veldig godt her, fordi det er en litt mindre kjede enn andre frisørsalonger. det gjør arbeidsplassen mer personlig. vi får delta på fl ere kurs og jeg synes det er mer utfordrende å jobbe i en by.

ANSVARHvis du er klar kan du fra første stund få mye ansvar ved å jobbe hos H&T. du må være fl eksibel, ha stå på vilje, godt humør og ikke minst tåle å gi og motta kritikk. du er både en frisør og et medmenneske.

– Samme dagen jeg begynte på jobb, fi kk vi en ny sjef. Hun tok godt vare på meg, og var veldig fl ink til å lære bort. Som lærling er det en perfekt arbeidsplass med tanke på at du får mulighet til å prøve deg innenfor de fl este områdene, forteller Maren

Her får du god opplæring hvor de du virkelig blir tatt godt vare på. du få frie tøyler, der du kan bestemme selv hva du ville jobbe mest med. Frisørsalongen er svært opptatt av å ta vare på lærlingene og vil at de skal få utdype seg mest mulig i yrket.

Frisørlærling emilie lien (20) har jobbet et år i H&T og deltar i det norske teamet til Hair Construction. det er et internasjonalt kjent kurskonsept som H&T har enerett på. Her samles frisører fra fl ere land som utarbeider to kolleksjoner i året, samt egen frisørbok med tilhørende dvd som viser klippe- og fargeteknikker.

etter et år i Oslo og et år i Stavanger, har emilie akkurat blitt ferdig med fagbrevet. Som lærling treffer hun andre som er på samme nivå som henne. Hun gjør alt fra klipping og farging til sminking og styling.

–Jo mer du jobber for din egen fremgang, desto flere dører åpner seg. Jeg har får mulighet til å utfolde meg innen et helt nytt område i Hair Construction.

Hair & THere

den AndRe FAmIlIen

44

– det er moro at man kan gjøre de vanlige arbeidsoppgavene og andre oppgaver som bryter med hverdagen.

GODT RYKTEvalget falt på H&T fordi emilie hadde hørt mye bra omtale om frisørsalongen. Hver onsdag er det en felles samling av alle lærlinger fra de forskjellige salongene. Her går de gjen-nom de områdene hver enkelte føler de trenger mer trening.

– Som lærling må du være villig til å vise at du vil jobbe innenfor alt. en av de viktigeste faktorene er å komme godt overens med de forskjellige kundene og være oppdaterte på nye områder, forteller emilie

Her får du muligheter til å være en veldig god frisør, og være den frisøren som kunder snakker videre om til andre. På den måten får du en egen og unik kundekrets og fl ere utviklingsmuligheter innen yrket.

www.hair-and-there.no

Hair & There er en frisørkjede med målsetning om å bli landsdekkende. Salongene drives i egen regi, i kom-paniskap med andre eller franchise og består pr. i dag av 19 salonger.

Kjeden har enerett på det internasjo-nal kjente kurskonseptet Hair Con-struction. Hair Construction ble i 2010kåret til årets frisør-konsern. Kjeden har som mål å bli landsdekkende. vi tar inn ca. 25 frisørlærlinger hvert år.

Kontakt:Hair & There, hovedkontorJakob askelands vei 194314 Sandnes(+47) 51 57 81 25hilde.jelsa@hair-and-there.no

F.v: Både Emilie og Maren forteller at de trives veldig godt i Hair & There og tenker på arbeidsplassen som familie nummer to på grunn av det gode arbeidsmiljøet.

Hair&

There

Hedmark,Oppland og

Østfold

Design og håndverk

45

en utdanning innen energi, elkraft og vannkraft vil gi deg gode jobbmuligheter i årene som kommer. det er mange spennende og varierte arbeidsoppgaver i norske energibedrifter for dem som vil være med, også internasjonalt. energibransjen har gjennomgått store endringsprosesser både i teknologisk, økonomisk, regulatorisk og politisk for-stand i nyere tid. i dag diskuteres rammebetingelsene for bransjen i stor grad i et miljø- og klimaperspektiv. verden må redusere CO2 utslippene, samtidig som energibehovet øker. dette har betydning for produksjon, transport og forbruk av energi – også i norge. Store utslippsland som Kina og USa er nå tydelige på at de også vil kutte utslippene av klimagasser. Skal vi løse klimautfordringen må vi bruke energien mer effektivt og vi må bruke mindre fossil energi.

norske energiselskaper står helt sentralt i dette arbeidet. For å kutte forbruket av fossil energi, må vi bygge ut fornybare alternativer og nett for å frakte strømmen til forbrukerne. Fram til 2020 skal energibransjen investere 150 – 200 milliarder kroner.

vi trenger ny teknologiutvikling og ikke minst mange enga-sjerte og lærevillige unge medarbeidere som kan bidra til

utvikling av grønne fremtidsrettede løsninger - og nok folk til at vi kan føle oss trygge på at samfunnet til enhver tid får den kraften vi har behov for.

i årene som kommer skal bransjen ansette mange nye med-arbeidere. På fagarbeidernivå vil etterspørselen etter energi-montører og energioperatører øke. ingeniører og sivil-ingeniører innen fagområdene elkraft og vannkraft utgjør den neste største yrkesgruppen bransjen. disse fagene kan du studere ved fl ere av landets høyskoler og ved nTnU.

det er mye som må gjøres på kort tid for å møte klima-utfordringene verden står overfor. energibransjen trenger engasjerte og kunnskapsrike ungdommer som ønsker å bli en del av løsningen. vi håper at du er en av dem!

Du kan lese mer på:www.gronnboks.nowww.energiutdanning.no

Bli en del av lØSningen

JOBB med FORnYBAR eneRGI

Blåsjømagasinet . Foto: Statkraft

46

– Får ting til å virke!elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land - til lufta! Hva med å arbeide off-shore? eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? eller kanskje få tog på skinner eller biler på veien?

velger du elektrofag må du kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør være serviceorientert. logisk tenkemåte og kreativitet er også vik-tig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter. Ofte er det et krav at du har godt fargesyn. det er viktig å skille mellom gul og grønn ledning.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.energinorge.no www.statkraft.no - www.installatoren.as - www.eltelnetworks.com

elektr

ofa

g

elektrofag

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Elektrofag –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Elektrofag –> For lærere - Kompetansemål

47

Statkraft er størst i europa innen fornybar energi. de tar samfunnsansvar på alvor, og deres prinsipper om bærekraft, miljøhensyn og ansvarlighet gjelder både konsernet som helhet og hver enkelt medarbeider.

VANNKRAFTStian Ossi næs (22) er energioperatør-trainee. Han har bak-grunn fra Odda vgS med grunnkurs elektro, og deretter ett år på el og energi. Hans første møte med Statkraft var som sommerhjelp og dette ga så mye mersmak at 22-åringen like godt tok sin to og et halvt årige lærlingtid på samme sted.

allerede før endt lærlingetid var Stian skråsikker på at Statkraft var bedriften for han og han søkte seg dermed inn som energioperatør-trainee.

– det er en variert jobb, og vi nyter mye frisk luft ute i naturen. det passer meg jo helt perfekt. i tillegg trives jeg godt med kollegene mine. Jeg kan trygt si at jobben svarte til forventningene mine, sier Stian.

– Jeg har en ganske viktig jobb. det er nødvendig at drift og vedlikehold av vannkraftstasjonene går som det skal. er det noe som skulle gå galt, er det utrykning selv om det er midt i natta, ler Stian.

EVENTYRLYSTStian vil også gjerne trekke frem andre aspekter ved jobben, og når han begynner å utdype, er det som tatt ut av en actionspekket James Bond-film. Som energi-operatør er det med andre ord bare å holde seg fast.

– Her om dagen kjørte vi helikopter opp til en bunkers i en fjellside. i tre timer gikk vi inn i en mørk tunell med hodelykt, for å kontrollere en kabel. en annen dag kan vi være ute med snøskuter for å måle snø, forteller han.

det er ingen tvil om at Stian er veldig fornøyd med job-ben. Han ser på Statkraft som en sikker arbeidsplass og et perfekt sted å arbeide for de som trives ute i naturen, er eventyrlysten og interessert i vannkraft.

– i Statkraft er det absolutt muligheter for de som vil og kan, både som lærling og trainee. du får være med på så mye forskjellig, og du har gode muligheter for videre karriere, avslutter Stian.

VINDKRAFTStatkraft har tre vindkraftverk i norge og produserer nok strøm til rundt 37 000 husstander. i tillegg har man en rekke vindkraftprosjekter under utvikling både i norge, Sverige og Storbritannia.

STaTKraFT

skAP FRemtIdenseneRGIkIldeR

48

Statkraft er størst i europa innen fornybar energi. Konsernet produ-serer og utvikler vannkraft, vind-kraft, gasskraft og fjernvarme, og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene. Statkraft har 3300 medarbeidere i mer enn 20 land.

Statkraft har virksomhet i hele norge, fra Finnmark i nord til agder i sør. det betyr at det er jobbmuligheter i hele landet for deg som har lyst til å jobbe med energi. eller kanskje du vil jobbe verden rundt? les mer om alle våre spennende vann- og vind-kraftprosjekter i norge og i utlandet, på www.statkraft.no.

Kontakt:Postboks 200,lilleaker 0216 Oslo (+47) 24 06 70 00 info@statkraft.no

www.statkraft.no

linn rognlien (31) fra Oslo er med på denne spennende reisen. etter tre år allmenn på Fagerborg vgS i Oslo, gikk hun fem år på nTnU for å bli sivilingeniør i energi og miljø. nå er hun ”Head of wind and site” for Statkraft og har mange spennende år i møte.

– Med en teknisk utdannelse åpner du for mange mulig-heter i fremtiden, og det er fl ere forskjellige fagretninger å velge mellom.

– Jeg søkte meg inn som trainee etter endt utdanning, og på denne måten får man et innblikk i de forskjellige avde-lingene. dette er veldig positivt hvis man ikke helt vet hva man vil jobbe med.

– Som trainee var jeg blant annet med på vannkraftpro-duksjon, et sol- og vindkraft prosjekt, solgte strøm og var med på vedlikehold av diverse vannkraftverk. Til slutt valgte jeg å jobbe videre i avdelingen for vindkraft, for-teller hun.

BEDRE KLIMAFor å redusere utslippene av CO2 er det viktigere enn noen gang å produsere kraft fra fornybare energikilder. vindkraft kan som del av et felles europeisk kraftmarked erstatte bruk av kullkraft og oljefyrte kraftverk.

– Jeg gleder meg til hver dag på jobben. det høres kan-skje litt klisjé ut, men jeg og kollegaene mine jobber for en bedre verden. at energien kommer fra fornybar energi og at jeg kan være med på å bidra, gjør dette til en inter-essant jobb.

– akkurat nå har vi en god del prosjekter med vindmøller i norge, men det skjer også ting i Sverige og Storbritannia, så reising blir det også, smiler hun.

– å jobbe som sivilingeniør gir deg mange muligheter i arbeidslivet. Jeg trives godt i Statkraft, og setter pris på å være med på noe nyskapende innenfor klimaspørsmålet, konkluderer linn.

Linn og Stian i Statkrafts kantine, som er først i Norge med å oppfylle Svanens krav til restauranter og kantiner.

Statkraft

Hedmark,Oppland og

Østfold

Elektrofag

49

– Penger er ikke det viktigste. Fem ord du sann-synligvis ikke kommer til å høre fra arbeidsgiverendin. Med mindre du jobber i installatøren aS da. der er nemlig trivsel, samhold og utvikling det aller viktigste.

– Først jobber vi. Så har vi det litt kult, smiler Steinar Husby (21).

Han har utvilsomt funnet en arbeidsgiver som setter trivselog utvikling i fokus, et herlig kompromiss og et friskt pust fra vår normale og nærmest robotaktige hverdag som ofte varer åtte til fi re, fem dager i uka. Jada, den sunne driften er selvfølgelig også til stede, men det handler ikke om å bli størst mulig på kortest mulig tid, med maksimal inntjening.

i installatøren handler det om å sette de ansatte i fokus og la bedriften vokse i sitt eget tempo. Og vokse, det gjør den så absolutt.

– vi er en forholdsvis liten og nystartet avdeling i Oslo, men på sikt må vi nok ansette noen fl ere vi er i sterk vekst og hvis vi lander serviceavtalene og prosjektene vi for-handler om, kan det se ut til at det blir enda lysere tider i møte. vi får se, sier Steinar hemmelighetsfullt.

KOMBINERER JOBB OG STUDIERinstallatøren er tilknyttet kjeden el-proffen, har sine røtter i Østfold, men har nå hele Østlandet som satsnings-område. Hovedkontoret er i Fredrikstad, med datterselskaper i Sarpsborg, askim/Slitu og Oslo. Bedriften er med sine 100 ansatte en av regionens ledende elektroinstallatører, medspesialkompetanse innen store og små prosjektbaserteoppdrag for byggentreprenører, private, stat og kommuner.

Steinar, nylig utdannet serviceelektriker med tittelen montør,føler helt klart han er på riktig plass i forhold til arbeids-miljø og utvikling.

– Kollegene støtter hverandre hele tiden og bidrar med mye nyttig kunnskap. det setter jeg pris på.

Selv om det ikke er lenge siden han besto fagbrevet, har han allerede startet på videre studier for å få bredere kompetanse innen elkraft. Selvsagt med arbeidsgiverens fulle støtte.

– akkurat nå har jeg en ganske hektisk timeplan som tok meg litt tid å bli vant til. Jeg jobber jo fortsatt fulltid og kombinerer det med elkraftstudier som hovedsakelig skjer på nett via Steinkjer fagskole. Studiene forløper seg over tre år og kan sammenlignes med bachelorutdanning.

INSTALLATØREN

elektROBedRIFt med utvIklInG I FOkus

50

Magnus Haugen, daglig leder i installatøren avd. Oslo, for-teller at videreutdanning helt klart er noe man oppfordrer til og legger til rette for i bedriften.

– Som bedrift setter vi selvsagt pris på bred kompetanse. det er også viktig for de ansatte at de får muligheten til å utvikle seg og ikke står på stedet hvil.

HÅPER Å JOBBE MER ADMINISTRATIVTFagskoleutdanningen i elkraft gir Steinar muligheten til å jobbe direkte med planlegging, vedlikehold og installasjon av elektriske anlegg, et arbeidsansvar som er viktig for en hvilken som helst elektroinstallatør. derfor håper han at utdanningen gir ham muligheten til å jobbe mer med plan-legging, prosjektledelse og kundekontakt. Frem til eksamen tar han derimot hver dag som den kommer.

– nå ligger fokuset mitt på å gjøre en god jobb, hver eneste dag. Jeg har i dag ansvar for service på videregående skoler i Follo-distriktet, noe som ikke er bare-bare, avslutter han med glimt i øyet.

EL-PROFFEN, en viktig støttespillerinstallatøren aS er medlem i norges største eletrikerkjede, el-PrOFFen. el-PrOFFen har i dag ca. 170 med-lemsbedrifter og nesten 3000 ansatte, og du fi nner oss over hele landet.

el-PrOFFen forhandler bransjens største innkjøpsavtale på over 600 millioner kroner, og vi samarbeider med de ledende leverandører og gros-sister i markedet. vår forhandlings-makt garanterer våre kunder gun-stige betingelser.

vår visjon er at el-PrOFFen skal være norges ledende elektrikerkjede, frem-stå enhetlig og forutsigbar slik at våre medlemsbedrifter blir vinnere i sitt lokale markedet.

elektrikere fra el-PrOFFen er ideellesamarbeidspartnere for små og store virksomheter. vi dekker alle typer installasjoner og er raskt på pletten.vi stiller opp på faste oppdrag ellerved akutte behov, og gir deg ekspert-råd om blant annet energieffektivi-sering, belysning, oppvarming og el-sikkerhet.

vil du vite mer om el-PrOFFen, gå inn på www.elproffen.no.

Kontakt:installatøren aS(+47) 40 00 21 22post@installatoren.as

www.installatoren.as

Steinar Husby, elektriker.

Installatøren

Hedmark,Oppland og

Østfold

Elektrofag

51

elTel

3, 2, 1, ACtIOn!

Med et mål om å bli europas ledende infranet-entreprenør, har eltel en plan som krever blod og svette i fl ere år fremover. noen vil kanskje si det blir vanskelig, men etter en prat med ingeniøren richard Sherrock og lærlingen endre Sagstad kan selv den største pessimisten få troen på at det kan være hold i denne ambisiøse målsettingen.

STORT FOKUS PÅ UNGE ANSATTEMan hører alltid et snev av entusiasme i stemmen når man prater med de ansatte i eltel. et slags eget tonefall som gjør en nysgjerrig på hvorfor det er slik. i hvert fall er det slik når undertegnede prater med richard Sherrock (26) og endre Sagstad (19). de er begge relativt ferske i bedriften med drøyt halvannet års fartstid, men prater likevel med roen og erfaringen til ansatte med et tosifret antall år i jobben. Hvorfor?

– For det første har eltel et utrolig bra opplæringsprogram for nyansatte. For det andre har vi mange dyktige kolleger som vet å lære bort kunnskap. Sist, men ikke minst, eltel er kanskje den bedriften med størst fokus på en unge ansatte, noe som gjenspeiles i blant annen min historie her, forklarer richard.

26-åringen sikter naturlig nok til stegene han har tatt siden han startet i eltel. Med en ingeniørutdannelse i kommunikasjonssystemer fra Høgskolen i Bergen, ble han ansatt som planlegger i desember 2010, men har allerede nå rukket å bli forfremmet til både prosjektleder og nå sist teamleder. Og æren til hans personlige utvikling tilskrives et fremragende traineeprogram og fl inke kolleger.

– i løpet av de første seks månedene som trainee fi kk jeg oppleve alt fra å jobbe ute med montører til skjøting av kabler og systemplanlegging. Jeg fi kk erfaring innen det meste. når man i tillegg er omgitt av fl inke kolleger som alltid er behjelpelige, er det vanskelig å ikke trives, smiler han før han fortsetter.

– eltel har en unik fi losofi for de nyansatte. Man blir rett og slett kastet litt ut i det, på en positiv måte. Utfordringene kommer med en gang slik at man må pre-stere umiddelbart, og på denne måten får man en bratt erfaring- og læringskurve. Helt perfekt, understreker han.

ELTEL – EN ÅPENBARINGlærlingen endre Sagstad er en annen som har en liten solskinnshistorie på lager. Med en litt annerledes bak-grunn enn richard, dog med like stor viktighet i arbeidet som gjøres, er han på vei inn i sitt siste år som lærling i telekommunikasjon. Han betegner jobben i eltel som en

52

Eltel skal bli europas ledende infranet-entreprenør. det krever strukturert arbeid og en felles arbeidsmetodikk.

Med over 400 team bestående av 20 medarbeidere spredt i 10 land ereltel en ledende aktør innen infranet-bransjen. vi skal være pioner innen teknologi og en foregangsbedrift innen effektivt arbeid.

eltel konsernet har ca 8000 med-arbeidere og en omsetning på 1011 millioner euro.

eltel i norge har ca 600 medarbeidere spredt over hele landet. i norge er jobber vi innenfor forretningsom-rådene Telekom Fastnett, Mobil Tele-kommunikasjon, Jernbane og Smart Måleravlesning.

Kontakt:Stanseveien 21,Kalbakken0975 Oslo( + 47) 815 35 835

www.eltelnetworks.com

åpenbaring etter han litt etter litt begynte å gå lei skole-gang på fulltid.

–det var egentlig veldig kjekt på elektrolinja og data-elektronikklinja, men jeg har alltid vært mer interesserti å komme meg ut i jobb. derfor fi kk jeg en helt ny motiva-sjon etter jeg begynte læretiden min her.

endre føler han blir tatt godt vare på og gleder seg spesielt til å jobbe selvstendig det siste halvåret som lærling. da kan han endelig bryne de små grå på forskjellig problemløsing, som er en god forberedelse til tiden etter fagprøven.

– Frem til nå har vi drevet vedlikehold og reparert det som har med internett og tele å gjøre. For det meste stolper og sentraler. Jeg har fått god opplæring av de mer rutinerte montørene, men akkurat nå ser jeg bare frem til å utfor-dre meg selv frem mot den store prøven, sier 19-åringen entusiastisk.

Både richard og endre er enige om at eltel er veien å gå hvis du vil ha action og ansvar på jobb fra aller første dag.

– arbeidsdagene her er alltid spennende. det er høyt tempo både på kontoret og ute i feltarbeidet, så man har sjelden tid til å kjede seg, avslutter de humoristisk.

Eltel

Hedmark,Oppland og

Østfold

Elektrofag

53

HelSedireKTOraTeT

velG Helse-OG OPPvekstFAG!Ønsker du deg en variert og meningsfylt jobb? Jobb med barn, unge, eldre, personer med funk-sjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre somtrenger deg! Ta to år på helse- og oppvekstfag i videregående skole, to år i lære og få fagbrev som helsefagarbeider. du kan også velge mellom fl ere andre yrker etter vg1 helse- og oppvekstfag.

HVA GJØR EN HELSEFAGARBEIDER?Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med men- nesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det.

du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv.

Helsefagarbeideren jobber blant annet:

• På sykehus

• På sykehjem

• Hjemme hos mennesker som trenger hjelp

• innen psykisk helse

• i rusomsorgen

• i opptrenings- og behandlingssentre

• i skolen, med barn som trenger ekstra hjelp

HVORDAN BLIR DU HELSEFAGARBEIDER?For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekst-fag på vg1. etter vg1 velger du helsearbeiderfaget på vg2. deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (vg3).

Hva får du?

• Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. du kan få jobb i hele landet.

• lønn under opplæring: i læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 286.000 kroner (2011).

• ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene.

• Som ferdig utdannet helsefagarbeider vil du i en normal vaktordning tjene ca. 326.000 kroner i året (2011).

• gode muligheter til å videreutdanne deg.

UTDANNINGEN ER BÅDE TEORETISK OG PRAKTISKvelger du helsearbeiderfaget, får du en annerledes skole- dag enn du er vant til. deler av undervisningen er i klasse- rommet, men du kan også være mye ute blant folk.

Utdanningen gir deg en god blanding av teori og praksis. den ene dagen lærer du om kosthold på skolen. neste dag skal du hjelpe en slagpasient med frokosten. du ser sammenhengen mellom det du lærer på skolen og det du gjør på jobb.

Helsefagarbeideren lærer blant annet:

• Helsefremmende arbeid, som sykdomslære, sykepleie, kosthold og førstehjelp

• Yrkesutøvelse, som etikk, planlegging og dokumentasjon, lover og forskrifter

• Kommunikasjon og samhandling, som brukermedvirkning, observasjon og rapportering

Les mer på:www.helseogsosialfag.no

54

– Kalde hoder og varme hender!Fra livets begynnelse til slutt, kommer vi i kontakt med flinke og godt utdannede mennesker som har valgt å jobbe med helse- og oppvekstfag. Mulighetene er mange og du kan arbeide ved sykehus, offentlige institu-sjoner - internasjonalt eller i din hjemkommune. Jobber inne helse- og oppvekstfag finnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter fl ere fl inke folk. Yrkene krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du som velger helse- og oppvekstfag må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker.

du bør være fl ink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. i fl ere yrker kreves det politiattest.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunn-skaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.helsedirektoratet.nowww.farmasifag.no

Helse- og oppVekstfag

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Helse- og oppvekstfag –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Helse- og oppvekstfag –> For lærere - Kompetansemål

Hels

e- og

op

pVek

stfag

55

er du interessert i helse og medisin og hvordan legemidlene virker? Kan du tenke deg en jobb hvor spørsmål og informasjon om legemidler og riktig legemiddelbruk står sentralt? da er farmasistudiet noe for deg!

FARMASØYTChristina dvergsnes (26) er utdannet provisorfarmasøyt fra Universitetet i Oslo. Hun gikk allmennfaglig linje på Kristiansand Katedralskole, før hun tok en femårig master-grad i farmasi ved Universitetet i Oslo. nå lever hun drøm-men som apoteker, eller daglig leder om du vil, ved Boots apotek på Oslo S.

– På farmasistudiet lærer du blant annet om virkestof-fene som brukes i legemidler, hvilken effekt de har på kroppen og hvordan man skal bruke de til å forebygge og behandle sykdom. alt dette krever gode kunnskaper i kjemiske, bio-logiske, medisinske og farmasøytiske fag, sier Christina.

Hun forteller videre at det aldri var noe tvil om hva hun ønsket å studere etter videregående.

– Jeg er veldig interessert i realfag og det var egentlig hovedgrunnen til at jeg søkte meg inn på farmasistudiet. det passet meg helt perfekt å jobbe som farmasøyt. at jeg nå er apoteker midt i Oslo sentrum er egentlig bare en bonus.

PRAKTISK OPPLÆRINGi farmasistudiet inngår laboratoriearbeid og praktisk opplæring i fremstilling av salver, miksturer, tabletter og andre legemiddelformer. i løpet av studietiden får du også oppgaver som gir trening i kommunikasjon og formidling. dette er ferdigheter som kommer til nytte når du som farmasøyt gir informasjon og vei-ledning i kontakt med pasienter, publikum og annet helsepersonell.

Christine trives i rollen som driftsansvarlig og ser frem til hver eneste dag. Utfordringene kommer rekende på rekke og rad, noe som gjør at det aldri blir kjedelige arbeidsdager for den blide Oslo-jenta.

– normalt sett består min arbeidsdag av legekontakt, kundebehandling, reseptekspedering, regnskap, admi-nistrasjon og oppfølging og ansvar i forhold til perso-nalet. det er med andre ord alltid noe å henge fingrene i, smiler hun.

– For meg er det den positive og varierte hverdagen som gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. vi har et godt arbeidsmiljø og jeg trives med å snakke med alle slags kunder. aller best er det når jeg får bruk for kunn-skapen min og hjelper kundene til et enklere liv.

Christina vil mer enn gjerne anbefale farmasistudiene til unge mennesker med en interesse for realfag. ikke bare er det et interessant og lærerikt studie, men også

FarMaSi

med FOkusPå kunnskAP

56

jobben som venter i ettertid er mer enn hun hadde for-ventet seg.

– å jobbe som apoteker svarer absolutt til forventningene jeg hadde, om ikke mer. det er en lærerik bransje i konstant utvikling, så her må man være forberedt på å bruke de små grå hver eneste dag. det er alltid spennende i farmasi-bransjen, avslutter hun smilende.

FARMASIUTDANNINGENen masterutdanning i farmasi tar totalt fem år, og leder til tittelen provisorfarmasøyt. du må ha denne tittelen for å bli apoteker (daglig leder for et apotek). i norge kan du studere ved Universitetet i Oslo, Bergen eller Tromsø.

i løpet av studiet skal studentene ha til sammen seks måneders praksis på apotek. Studentene ved UiB har et obligatorisk opp-hold ved et studiested i england i 7. semester. Også UiO tilbyr utenlandsopphold/utveksling i løpet av studietiden.

i det siste studieåret skal det gjennomføres en masteroppgave (veiledet forskningsoppgave). Studentene velger selv tema for oppgaven.

www.farmasifag.no

Apotek-foreningen

Hedmark,Oppland og

Østfold

Helse- ogoppvekstfag

FarMaSi

med FOkusPå kunnskAP

Apotekforeningen er en bransjeorga-nisasjon for alle apotekene i norge. Foreningen jobber for høy kvalitet på apotektjenester og gode rammevilkår for apotekene.

gjennom farmasistudiet blir du eks-pert på legemidler. du vil lære hvilkevirkestoffer som brukes som lege-midler, hvilken effekt legemidlene har på kroppen, hvordan legemidlene brukes for å forebygge og behandle sykdom, hvordan legemidler frem-stilles og hvordan legemidler utvikles.alt dette krever gode kunnskaper i kjemiske, biologiske, medisinske og farmasøytiske fag.

du får også kunnskap om helse-vesenet, legemiddellovgivningen ogom legemiddelbruk sett i et sam-funnsperspektiv. en del av studiet er praktisk rettet, og det gis opplæring i fremstilling av salver, miksturer, tabletter mv. i tillegg får du opp-gaver som gir trening i kommunika-sjon og formidling. dette er ferdig-heter som kommer til nytte når dusenere skal jobbe som farmasøyt, oggi råd og veiledning til pasienter, publikum eller annet helsepersonell.

det fi nnes to forskjellige farmasøyt-utdanninger. du kan bli provisor-farmasøyt med et femårig studie til mastergrad ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, eller du kan bli reseptarfarmasøyt med et treårig studie til bachelorgrad ved høgskolen i Oslo eller namsos.

Kontakt:apotekforeningen(+47) 21 62 02 00apotekforeningen@apotek.no

Over: Aldri en kjedelig dag i farmasibranjsen.T.v.: Christina Dvergsnes (nr. 3 fra venstre) trives godt blant sine ansatte på Oslo S.

57

vi i drivkraft reklamebyrå anser oss i bunn og grunn som ganske heldige. ikke bare fordi vi likerdet vi gjør, men også fordi vi liker måten vi gjørdet på, måten vi har frihet til å tenke på og måtenvåre kunder i alle år har mottatt våre idéer og konsepter med åpne armer og begeistring.

drivkraft reklamebyrå tilbyr hele det tradisjonelle spekt-eret av tjenester man vanligvis assosierer med et reklame-byrå, som grafi sk design, tekstforfatting, merkevarebygging, Pr-rådgivning, produktutvikling, interaktivitet, arrange-menter og nytenkende kampanjer.

Likevel er vi annerledes, på en utelukkende positiv måte.

litt fordi vi har en unik sammensetning av talenter, med særs variert bakgrunn og utdannelse, men mest fordi det fører til at vi tilnærmer oss hver kunde og hvert oppdragmed et åpent sinn og blikk for det unike.

Som et resultat er det ingenting som er “typisk drivkraft”.det har utvilsomt kommet til fordel for våre kunder og partnere, og har gitt oss plass i porteføljen til et spekter avkunder som spenner fra håndverkerne på hjørnet til store, internasjonale oljeselskaper og offentlige etater. vår porte-følje gir oss muligheter til å utfolde oss med farger, ord, bilder, klikk, kunnskap, uttrykk og inntrykk i en lang rekke retninger og fasonger.

drivkraft består ikke av ja-menn eller selvsagt-damer. vårstyrke ligger i vår unike sammensetning. den åpne tonen,

den naturlige kreativiteten og gode dynamikken vi har innad i byrået gir utelukkende positive resultater for de vi får gleden av å dele det med.

KREATIVITET MELLOM PERMENEvi har også våget å være annerledes ved å starte et eget forlag, drivkraft Forlag aS. gjennom en rekke vakre og pris-belønnede utgivelser, nasjonalt og internasjonalt, både i bok-og bladform, har vi opparbeidet oss et renommé og en erfaring få andre reklame- og mediebyråer kan matche.

vi liker å spille på folks følelser. vi liker å skape eierskap. vi liker å promotere alt som påvirker folks dagligliv. vi liker å få folk til å tenke, og vi liker å jobbe med ting som erdirekte målbart.

Men mest av alt liker vi det vi gjør.

Kan du tenke deg en fremtid innen reklamebransjen? Har du skapende talent og vil vite mer om hvordan du kan ta skrittet videre?

Gå inn på www.drivkraft.no for å lese mer om oss og våre kunder. Her kan du også se om vi trenger fl ere på laget. Kanskje du er den neste?

drivKraFT

åPneR dØReRFOR AndRe

58

– Når de gode historier skal formidles!Og disse historiene kan være foto, tekst, lys, lyd, 3d, fi lm eller andre måter å uttrykke seg på. liker du å kommunisere med andre mennesker? Ser dunyheter og gode saker der andre bare ser? liker du å skrive? Ta bilder? var detdu som alltid meldte deg først når gruppeoppgaven skulle presenteres i lyd og bilder for klassen?

– Velkommen til utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon! du som velger medier og kommunikasjon bør ha kreative evner og kunne kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig. i tillegg bør du ha godt fargesyn og være interessert i iKT og digital teknologi. gode samarbeids-evner, fl eksibilitet, evne til kritisk tenkning og analyse er også viktig.

Medier og kommunikasjon forbereder eleven på yrker innen reklame- og kommunikasjonsbyråer, magasinredaksjoner, forlag, trykkerier, markeds-avdelinger, fotobedrifter, internettbedrifter, fi lmselskaper, radio og fjernsyn.

Svennebrev kan tas innen fotograffaget eller mediagrafi kerfaget etter to år videregående skole og påfølgende to års læretid i bedrift. Fagbrev kan oppnås etter fullført programområde Mediedesign.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.drivkraft.no

medIer og kommUnIkasJon

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Medier og kommunikasjon –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Medier og kommunikasjon –> For lærere - Kompetansemål

med

Ier o

g ko

mm

Un

Ika

sJo

n

59

da Bellona ble kjent på 1980-tallet, var det med hjelp av rendyrket miljøaktivisme. i dag jobber miljøstiftelsen med næringsliv og myndigheter i norge og internasjonalt for å fi nne de beste løsningene på klima og miljøproblemene. Men Bellona vil aldri slutte å utfordre og kreve.av: andreas Steenbuch Mathismoen

Flere av Bellonas dyktigste medarbeidere, de som drar det faglige lasset for Frederic Hauge, er unge og høyt utdannede. de har valgt jobb med mening fremfor jobber å bli fete av.

i snart 25 år har Bellona jobbet med miljø- og klimapro-blemer. Bellona har erfart at nøkkelen til å løse proble-matikken, er å samarbeide. det er blitt like viktig å vise maktfolk at det fi nnes gode, billige og tilgjengelige miljø-løsninger, som å påvise miljøproblemene.

gøril Tjetland (27) er sivilingeniør fra nTnU med master-grad innen petroleumsgeofag og ressursgeologi. Bjørn Utgård (31 år) er sivilingeniør fra nTnU med spesialise-ring innen ny teknologi for CO2-fangst. Han har i tillegg

studert energi- og klimapolitikk ved Kyoto University og Makerere University, og innovasjon ved Universitet i Oslo.

– når man jobber i næringslivet blir man ofte veldig låst i en bås til akkurat det man driver med. Her i Bellona kan jeg utfolde meg mer kreativt, og fi nne løsninger på proble-mer ut fra et bredere perspektiv.

Bjørn legger vekt på at dét å kunne få tenke fritt, være fri i jobben og tilnærmingen, og å jobbe med de andre i Bellonas dyktige fagavdeling, er blitt veldig viktig også for hans egen faglige utvikling.

– Jeg lærer noe nytt hver dag. Her tør jeg tenke, sier Bjørn.

gøril Tjetland verdsetter også friheten:

– det å jobbe i en organisasjon som Bellona gir meg muligheten til å ha innfl ytelse på hvordan jeg jobber, selv om det alltid er målrettet arbeid, sier hun.

vil du vite mer om Bellona, gå inn på:www.bellona.no

BellOna

slutteR AldRI å utFORdRe OG kReve!

- unikt arbeidsmiljø for løsninger

60

– Med naturen som verdens største kontor!visste du at oppdrettsnæringen er norges nest største eksportnæring?Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at din PC eller spaden er ditt viktigste verktøy; innen naturbruksfagene er det plass til alle.

det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. du bør like å arbeide ute, under varierende natur- og klimaforhold.

Hvis du velger vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. de øvrige vg3 gir yrkeskompetanse. du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.bellona.no

natUrBrUk

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Naturbruk –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Naturbruk –> For lærere - Kompetansemål

natU

rB

rU

k

61

gOde TiPS

tIl å GJØRe etGOdt JOBBInteRvJu1. PLANLEGG DET PRAKTISKEBestem antrekket dagen før. velg noe som du vanligvis føler deg vel i, hvis ikke kleskoden krever bestemte typer klær. Beregn reisetiden dit du skal, og pass på at du har tatt høyde for forsinkelser, kø, osv. Møt presis!

2. HVIL PÅ DINE FORBEREDELSERMed gode forberedelser stiller du roligere og mer vel-formulert til intervjuet. Ta med notatene du har gjort på forhånd, og Cv og søknad. vær forberedt på å gi en sammenhengende presentasjon av deg selv, å utdype ting du skrev i søknaden, og å forklare eventuelle huller i Cv’en.

3. VIS AT DU ER MOTIVERTenhver arbeidsgiver ønsker medarbeidere som har lyst til å gjøre en god jobb, og er ekte interessert i oppgaver og fagfelt. Begrunn din interesse for jobben og vis hvordan din interesse også har forbindelse med f.eks. studievalg, fritidsinteresser og frivillige verv.

4. VÆR AKTIV, MEN IKKE EPLEKJEKKvis initiativ og smidighet under samtalen. Still gjerne spørsmål, og pass på at du får fl ettet inn de tingene du har tenkt ut, selv om det ikke spørres direkte etter dem. avklar eventuelle uklare spørsmål før du svarer, men

ikke avbryt intervjueren. Husk god blikkontakt og et fremoverlent kroppsspråk!

5. PRESENTÉR DIN AKADEMISKE KOMPETANSESom akademiker må du være god til å vise sammen-hengene mellom dine studier, annen relevant erfaring og arbeidsoppgavene i den jobben du søker. Bruk gode eksempler til å illustrere, og vis både resonnerende og refl ekterende ferdigheter i praksis.

6. BEREGN DITT PUBLIKUMikke alle arbeidsgivere er like kjent med terminologien innen spesifi kke fagområder, eller innholdet i grader og karaktersystem. Unngå akademisk ”stammespråk”, og oversett det du har gjort til alminnelig og lettfattelig språk.

7. SVAR ÆRLIG OG STRATEGISK i løpet av et intervju vil det som regel dukke opp kinkige spørsmål, f.eks. ”Hva vil du si er dine svakeste sider?” Svar sant og relevant i forhold til jobben, men si heller ikke mer enn du behøver. vis dessuten at du har selvinnsikt, og tar ansvar for din innfl ytelse på andre.

Artikklen er hentet fra magasinet Prospekt, utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo.

62

– Trivsel med mat og mennesker!Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. god mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit!

du som velger restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig og renslig. Og du liker å gi god service. Til kunder og kolleger.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæring og næringsmiddelindustri, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fi ske-, drikke-, bake- og matvarer. Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.matfag.nowww.umb.no - www.nhomatogbio.no - www.kjottbransjen.nowww.gastronomi.no - www.umb.no - www.mattilsynet.no - www.tine.no www.meny.no - www.stabburet.no

restaUrant- og matfag

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Restaurant- og matfag –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Restaurant- og matfag –> For lærere - Kompetansemål

resta

Ur

an

t- og

matfa

g

63

Fremtiden ser lys ut for Birger og ruben. ikke bare er de ansatt i en av landets beste og tryggeste lærlingbedrifter, men etter læretiden skal de også fl ytte inn i det nye hypermoderne meieriet på Jæren. da er det lett å forstå at humøret er på topp hver eneste dag.

Oppfølging. Miljø. Trivsel. ingenting er viktigere for en ung lærling som nettopp har gått ut i jobb etter utallige år på skole. det kan til tider være en tøff omstilling, men da er det opp til arbeidsgiver å legge til rette for at dette skjer så mykt som mulig. For matfaglærlingen Birger Kvia Hobberstad (19) har overgangen vært smertefri, og ikke overraskende gir han store deler av æren til Tine.

– Jeg stortrives i Tine og har følt meg velkommen fra før-ste dag. Oppfølgingen har vært kjempegod, faglederene er dyktige og jeg føler jeg kan senke skuldrene når jeg er på jobb. Og når skuldrene er nede, gjør man automatisk en bedre jobb, smiler Birger.

HAR KONTROLL PÅ MASKINENEHar du i senere tid bøttet nedpå en proteinshake før eller etter trening, er sjansen stor for at det nettopp er Birger som har kvalitetssikret pulveret.

akkurat nå er han stasjonert på ”Tørkå” hvor tørkeproses-sen av proteinpulveret skjer. Her står store automatiserte maskiner og durer mens Birger kontrollerer prosessen i kontrollrommet.

– i tørkeprosessen er det jeg som passer på at overgangen fra fl ytende til pulver skjer uten komplikasjoner. det vil si at jeg måler trykk, kontrollerer ingredienser og sjekker temperatur. det høres kanskje ut som enkel jobb, men det er hele tiden viktig å ha kontroll på tid, tall og temperatur.

FAGPRØVE? INGEN PROBLEMen annen som også er dypt inne i læretiden hos Tine er matfaglærlingen ruben vold (20). Han har bare noen måneder igjen før fagprøven skal bestås, men etter en meningsfull læretid og tidligere utplasseringer og sommer-jobber i Tine, er han ikke det minste redd for at han skal feile.

– Jeg føler meg utrolig godt forberedt og er ikke det minste nervøs før fagprøven. Så kan man jo stille spørs-mål om det er Tine eller klisterhjernen min som skal ha æren, ler ruben.

STORE FREMTIDSPLANERTil daglig jobber han i ysteriet i Hå kommune og er sterkt delaktig i den daglige produksjonen av ost, som hver dag går ut til hundretusener av konsumenter.

Tine

en kARRIeReRettetFRemtId!

Ruben Vold (t.v) og Birger Kvia Hobberstadstortrives og satser å utvikle seg videre i TINE.

64

TINE Gruppa er en av norges største næringsmiddelbedrifter og leveran-dør av kjente merkevarer som Jarls-berg, norvegia, Biola, YT, litago og Piano. Tine eies av 15.000 melke-bønder i samvirke. Konsernet består av både norske og utenlandske hel- og deleide datterselskaper, blant annet diplom-is, FellesJuice, Werners-son Ost i Sverige og norseland inc.i USa. Tine gruppa har 5500 ansatte og ca. 19 milliarder i omsetning i 2011.

Karrieremuligheter:Tine har en lang verdikjede med et mangfold av jobber og karriereveier. vi er opptatt av å gi våre ansatte muligheter til faglig og personligeutvikling, både gjennom arbeids-oppgaver og kompetansepåfyll.

www.tine.no

Han trives svært godt med ansvaret han har fått og har alle-rede lagt planer for hvordan fremtiden hans vil bli seende ut.

– Jeg er fast bestemt på å utvikle meg videre innenfor Tine, og har derfor planer om å studere Matteknikk ved Trondheim Fagskole. Hva som skjer etter det vet jeg ikke, men det hadde vært spennende å kunne jobbe for Tine på Måltidets Hus i Stavanger, hvor fokuset er på forskning og utvikling, forteller han.

Birger på sin side heller mer mot en lederstilling, og da kanskje på landets største meieri som åpner på Kviamarka i rogaland i 2012.

– Personlig kunne jeg tenke meg å jobbe som avdelings-leder etter noen år her i Tine. Mulighetene for å utvikle seg innad i bedriften er så gode at det fi nt kan la seg gjøre. Fremtidig avdelingsleder på landets største meieri er jo en spennende tanke. Men først må jeg jo bestå fagprøven, fl irer han.

det nye meieriet på Jæren vil være på 27.000 kvadratmeterog skal produsere kjente merkenavn som norvegia, Jarls-berg, smør og andre produkter. i tillegg skal anlegget for-edle 200 millioner liter melk årlig. dette er dobbelt så mye som landets nest største anlegg.

Ruben Vold har kun måneder igjen før han skal ta fagprøven.

Jeg stortrives i TINE og har følt meg velkom-men fra første dag. Oppfølgingen har værtkjempegod, faglederene er dyktige og jeg følerjeg kan senke skuldrene når jeg er på jobb.Og når skuldrene er nede, gjør man automatisken bedre jobb...

”

TINE

Hedmark,Oppland og

Østfold

Restaurant-og matfag

65

Meny er en arbeidsplass for de som er glade i mat og mennesker. i tillegg er det store karriere-muligheter i kjeden.

På Menyskolen får alle ansatte god opplæring slik at de skal føle seg trygge og stolte i arbeidet. gjennom nett-kurs og klasseromskurs kan man utvikle sin kompetanse innenfor personaladministrasjon, kommunikasjon, intervju, rekruttering, praktisk ledelse, ferskvare, kasse, kolonial, frukt og grønt, iT-systemer, HMS, tryggmat og mange andre områder.

gjennom Menys populære traineeprogram kan man utdanne seg til å mestre stillinger som butikksjef eller ferskvaresjef i en av butikkene i norge.

– Jeg angrer ikke på at jeg valgte å bli butikkslakter. drømmen er å bli ferskvaresjef, sier aleksander som er blitt tatt opp som deltaker til Menys traineeprogram fra høsten av.

det er en perfekt mulighet for å oppnå drømmen om å bli øverste sjef for avdelingen.

– Muligheten for å lære noe nytt er viktig. det viktigste i stil-ingen min er å ha en god dialog med kunden. de ansatte må ha god kunnskap om mat og matlaging, slik at man

kan gi gode råd og tips angående tilberedning og tilbehør.Hvert år tar Meny inn mellom 50 og 70 lærlinger i fagene butikkslakter, sjømathandler og salgsfaget. Meny har fokus på at læretiden skal gi lærlingene faglig trygghet, personlige utfordringer og ikke minst arbeidsglede. de aller fl este av våre lærlinger fortsetter å jobbe i Meny etter endt lærlingtid. For å kunne gå opp til fagbrev, må man ha fullført 2 år på videregående skole, samt ha to 2 års læretid i butikk.

BUTIKKSLAKTERButikkslakteren har vanligvis ansvar for kjøttproduktene i butikkens ferskvareavdeling og representerer det vik-tige sisteleddet ut mot forbruker. Kunnskap om kunde-behandling og salg er derfor like viktig som kunnskap om produktene. Butikkslakteren skal være kundens rådgiver. Butikkslakterfaget omfatter også ferdigmat, fisk, ost, grønt og bakervarer, med fokus på salg og kundebehand-ling. Økonomi og markedsføring er også viktige elementer i faget.

SJØMATHANDLERFiskedisken er en viktig del av butikkens ferskvareavdeling. en sjømathandler må kunne presentere og selge produk-tene på en måte som sikrer god kvalitet, trygg mat, god utnyttelse av råvarene, god økonomi og tillit hos kundene.

MenY

mAnGe mulIGHeteRI menY

66

Meny er den største og mest ekspan-sive supermarkedskjeden i norge. i dag har Meny ca. 8000 ansatte og har som mål å åpne butikk nr. 200 i 2014.

Hvert år tar Meny inn mellom 50 og 70 lærlinger i fagene butikkslakter,sjømathandler og salgsfaget (ser-vice og samferdsel). Meny utviklersine ansatte og tilbyr et bredt utvalg fagkurs og lederkurs gjennom Meny-skolen. dette omfatter også ett-årigetraineeprogram i butikkfag og fersk-vare, samt 3-årig lederutvikling-program.

i Meny kan du jobbe med alt fra kundebetjening i kassen til fersk-vare, kolonial, butikkledelse, service og administrasjon.

les mer om karrieremuligheter på:www.meny.no

Kontakt:Meny aSTlf: 21 61 20 00

du arbeider med rene råvarer som krever riktig behandling og produksjon av ferdige produkter for salg. du må være like glad i mennesker som du er i sjømat, ha gode kunnskaper om kvalitet, håndverksmessige ferdigheter og delikat og kreativ presentasjon av sjømatproduktene.

SALGSMEDARBEIDERvåre kunder skal alltid føle seg trygge på at de får den hjelp og veiledning de ønsker i våre butikker. god service er vårt varemerke og vi har behov for folk som kan og vil yte god service. godt kjennskap til alle deler av butikkdriften, de ulike systemene våre samt god økonomisk forståelse gir sunne og fl otte butikker som igjen gir fornøyde kunder. en overordnet forståelse av hvordan de ulike avdelingene sam-handler er også nødvendig for å skape de beste butikkene.

FRA FLASKEGUTT TIL SJEFlasse startet sin karriere i Meny som 14-åring. Han hadde egentlig ingen planer om å jobbe i butikk. nå er han leder for 18 personer i ferskvareavdelingen og ansvar for den daglige driften av ferskvarelinjen.

– Jeg begynte som sommerhjelp og fl askegutt. Jeg trivdes så godt at jeg fortsatte å jobbe deltid ved siden av studiene. Planen var å bli kokk, men jeg fant ut at butikkslakterfaget passet meg bedre. Jeg fi kk stillingen som ferskvaresjef alle-rede som 22-åring.

Han hadde aldri trodd at han skulle få en sjefsstilling så tidlig i karrieren. gjennom fl ere kurs og programmer som Meny til-byr, kan han føle seg trygg og være en god leder for avdelingen. Som sjef må lasse også ta seg av administrative oppgaver, sørge for at alle avdelinger har nok varer og at lønnsomheten ivaretas. aleksander og lasse synes begge at et godt arbeids-miljø er viktig, og nettopp deT er det i Meny.

SATSER DU PÅ MENY – SATSER MENY PÅ DEG

www.meny.no

T.v: Ferskvaresjef Lasse i humørfylt dialog på arbeidsplassen.Nede: Aleksander trives svært godt som butikkslakter i Meny.

Meny AS

Hedmark,Oppland og

Østfold

Restaurant-og matfag

67

Kjersti Bekkevold (23) har mange baller i luften og er veldig fornøyd med variasjonen jobben på Stabburet fører med seg. Hun jobber som fabrikkmedarbeider, reserverende skiftleder og verneombud på fabrikken i Brumunddal. Hun er fornøyd med ansvaret dette medfører.

Under studiet på hotell og næringsliv var klassen på besøk i flere bedrifter. Men det var Stabburet Kjersti falt for. derfor valgte hun praksisplassen på to år her. i 2009 ble hun ferdig med fagbrevet, og fi kk tilbud om en fast jobb.

LIKER ANSVARETPå Stabburet består Kjersti sin jobb hovedsakelig av å koke syltetøy. Hun er også opptatt av virksomheten til verne-ombudet, hvor det er ekstra fokus på helse. i tillegg tar Kjersti del av opplæringen med å bli skiftleder. Som skift-leder har hun mer ansvar for planlegging av produksjonen,og styre personalet med å legge opp arbeidsskiftene.

– Jeg liker utfordringer og ansvar. Samtidig bli arbeidet variert, og det liker jeg. Som verneombud sjekker jeg at folk har verneutstyrene de trenger, og gjør en risikovurde-ring slik at det er trygt for de ansatte under produksjonen.

en jobb på fabrikken passer for de fl este, men det er enfordel å være glad i og like håndverk, presiserer Kjersti. det er mye praktisk arbeid hvor en løfter og bærer mye. Men ikke like mye som før:

– Matbransjen begynner å bli en høyteknologisk bransje.Produksjonene blir mer og mer styrt gjennom data ogmaskiner. derfor er det alltid en fordel med interesse for data og teknologi hvis en kunne tenkt seg en jobb i Stabburet, forteller Kjersti.

GODE ARBEIDSFORHOLDdet er ikke bare selve arbeidsoppgavene på jobben som gjør at Kjersti trives så godt. Hun gleder seg også til å møte kollegaene sine om morgningen. Hun kan fortelle at deter veldig sosialt på jobb og hun ble fort kjent med alle når hun startet i jobben.

– det er veldig gode arbeidsforhold. det er en trygg arbeids-plass og et stort konsern. derfor er det veldig praktisk hvis du vil ha en jobb i en annen by, ettersom Stabburet fi nnes mange steder på Østlandet og vestlandet.

Kjersti deltar også på fl ere kurs, der hun videreformidlerdet hun har lært til lærlingene. Hun lærer hvordan en hånd-terer lærlinger, og tar del i opplæringen når Stabburet får inn nye personer som skal ta fagbrev.

STaBBUreT

et klARt vAlG

68

– Stabburet fokuserer virkelig på lærlinger. Her blir de tatt vare på, og det er en anledning til å utvikle seg videre – både for lærlinger og de som jobber fast.

Kjersti er hundre prosent sikker på å fortsette i Stabburet. Kanskje søke seg til fabrikken på Stranda for å få enda mer ansvar. Hun er veldig fornøyd med mulighetene Stabburet gir de ansatte. det gjelder å gripe dem, understreker hun.

Som en av norges største matvare-leverandører er vi en vesentlig del av måltidet for mange hundre tusen nordmenn – hver eneste dag. vi for-valter noen av norges mest verdi-fulle merkevarer, og det har vi gjort siden 1943.

i dag selges Stabburets produkter tilbåde dagligvare- og storhusholdnings-sektoren, og de viktigste produkt-områdene er pizza/pai, sauser, ferdig-mat, drikke/mellommåltid og pålegg. vi har sterke merker som grandiosa, Big One, Stabburet, nora, nugatti,Fun light og idun.

i 2011 var omsetningen 3.057 milli-oner kroner. Stabburet har åtte produk-sjonsanlegg i Sør-norge og ca 1000 ansatte. vi tilbyr lærlingplasser innen-for både produksjon og salg.

Ønsker du å vite mer om ordningen?

Kontakt:Hr avdelingen:(+47) 66 81 61 00hr@stabburet.no.

www.stabburet.no

Det er veldig gode arbeidsforhold. Det er en trygg arbeidsplass og et stort konsern. Derfor er det veldig praktisk hvis du vil ha en jobb i en annen by, ettersom Stabburet fi nnes mange steder på Østlandet og Vestlandet.

”

Stabburet

Hedmark,Oppland og

Østfold

Restaurant-og matfag

69

reiselivsnæringen byr på mange muligheter! Her fi nnes jobber innen overnatting, servering, opplevelse og destinasjoner. reiselivet har behov for unge, positive og engasjerte mennesker.er du kanskje en av dem?

ingen dag er lik og alle gjestene er forskjellige. derfor er en jobb innen reiseliv full av spennende utfordringer. det er utrolig gøy når man klarer å løse utfordringene som dukker opp, enten alene eller i lag med kollegaer. du vil kunne reise og arbeide over hele verden dersom du ønsker det.

– For å jobbe med reiseliv må du være løsningsorientert, like å arbeide med folk samtidig som du liker å møte nye utfordringer. Med en utdanning innen hotell, restaurant eller reiseliv vil du garantert stå godt rustet til disse opp- gavene, sier Hilde veum, rådgiver i nHO reiseliv.

reiselivsnæringen trenger arbeidskraft innenfor mange områder, blant annet økonomi, salg, markedsføring, drift og ledelse, booking, restaurant, helse, miljø og sikkerhet. du kan jobbe med noe du interesserer deg for, enten det er hester, alpint, mat og drikke, fjellklatring eller strandliv!

– Har du et fagbrev som kokk, servitør, reiselivsmedarbeider eller resepsjonist, vil du oppleve at jobbmulighetene er gode. det fi nnes også mange utdanningsmuligheter påhøgskoler og Universitet for dem som ønsker seg en fremtid innen reiselivsnæringen – vi trenger flinke folk, avslutter veum.

NHO Reiseliv representerer mer enn 2300 bedrifter innen reiseliv, servering, overnatting, opplevelse og annen reise-livsvirksomhet. i medlemsmassen finnes alt fra store nordiske og internasjonale hotellkjeder til små lokale enkeltmannsforetak.

For mer informasjon:verdenerdin.no reiselivsutdanning.no nhoreiseliv.no

leTer dU eTTer en

sPennende OGutFORdRende JOBB?

70

– Salg, service, sikkerhet og smil!Service- og samferdelsfaget er inngangsporten til et spennende valg mellom 8 ulike fagområder. Salg, administrasjon, sikkerhet, iKT Service, logi-stikk, yrkessjåfør, resepsjons- og reiselivsfaget er stikkordene. Har du lyst hardu lov - og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra!

du bør derfor være høfl ig, utadvendt og serviceinnstilt. Trives du med andre mennesker? du må også ha respekt for ulike kulturer, tradisjoner og etiske normer.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av service-bransjer, fra salg til transport. i disse bransjene står kunnskaper om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.nhoreiseliv.no

serVICe og samferdsel

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Service og samferdsel –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Service og samferdsel –> For lærere - Kompetansemål

ser

VIC

e og

sam

ferd

sel

71

raufoss industripark kan se tilbake på mer enn100 års historie, og er fortsatt i rivende utvikling. Her fi nnes i dag et bred kompetansemiljø som utvikler og fremstiller høyteknologiske pro-dukter til noen av verdens mest krevende bran-sjer og kunder.

industriutviklingen på raufoss er en historie om konti-nuerlig nytenking og innovasjon. Siden virksomheten på stedet startet opp på slutten av 1800-tallet, har det blitt utviklet nye og banebrytende produkter og teknologi – både til sivile og militære markeder.

verden endrer seg stadig raskere, og det gjør også industri-miljøet på raufoss. raufoss industripark er i dag en av norges største, og huser mer enn 40 ulike bedrifter med totalt over 2500 ansatte. Her finner du lokale bedrifter med unik kompetanse og banebrytende forretningskon-septer for krevende kunder over hele verden.

MADE IN RAUFOSSBedriftene i raufoss industripark har bred samlet eksper-tise innen lettvektsmaterialer og automatisert produksjon.Fremadrettede bedrifter med kontinuerlig fokus på utvik-ling av konkurransedyktige konsepter og innovative løs-ninger, skaper et stadig bredere spekter av høyteknologiske produkter som er unike på verdensbasis.

raufoss industripark er blant annet norges største miljø for vareproduksjon, og den globale bilindustrien, forsvars-industrien, mekanisk industri, vvS, forbrukermarkedet og

bygg- og anlegg er bare noen markeder som i dag nyter godt av unike løsninger utviklet og produsert på raufoss.

HVORFOR VELGE YRKESFAG?Med yrkesfaglig utdanning er du ettertraktet på arbeids-markedet. dermed er muligheten stor for at du kan gå rettinn i en godt betalt jobb etter studiene. Yrkesfaglig utdan-ning gir deg altså muligheten til å komme raskt ut i en godt betalt jobb – uten å ta opp studielån. velg et fag som matcher dine interesser, et fag som motiverer til mer læring. Kanskje blir du så inspirert at du vil fortsette med høyere studier?

Opplæringskontoret for industrifag på Raufoss (OIR) bleetablert 28. mars 1996. OIR er organisert som et sam-arbeids-organ mellom medlemsbedriftene, og som sammen påtar seg opplæringsansvar. OIR representerer 24 opplæringsbedrifter med ca. 2500 ansatte, og det tas inn mellom 35 og 40 lærlinger hvert år.

Kotakt:Tor Magne Furusethagen.Tor.Magne.Furusethagen@oir.no

www.oir.no

Over 100 år

med InnOvAsJOnOG utvIklInG

72

– Stålkontroll og millimeterpresisjon!Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at du fårhåndtere avansert produksjonsutstyr og fingre med teknologi i verdens-klasse hvis du velger en fremtid innen teknikk og industriell produksjon. i norge fi nner du høyteknologiske bedrifter og avanserte produksjonsmiljøer omtrent på hvert gatehjørne – og det satses på innovasjon og nytenking som aldri før!

Vil du være med?du som velger TiP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre interessefor ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrkerinnen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosess-industri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene,hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger, og med registrering og dokumentasjon, er svært viktig.

Les mer på: www.vilbli.no - www.muligheter.no - www.statoil.comwww.nammo.com - www.borregaard.no - www.sodra.com - www.pon-cat.com www.hias.no - www.lufttransport.no

teknIkk og IndUstrIell prodUksJon

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Teknikk og industriell produksjon –> Læreplanmål - Oppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: Utdanning –> Teknikk og industriell produksjon –> For lærere - Kompetansemål

tekn

Ikk

og

Ind

Ustr

Iell pr

od

Uk

sJo

n

73

geofysikere. Petroleumsindustriens rakett-forskere. Kanskje ikke helt riktig, men ordet gir i hvert fall de samme vibbene. Og jobben, den er vel så spennende.

– å ha en interesse for realfag er alfaomega hvis du grubler på en karriere innen olje- og gassbransjen, forteller anne Stav (25), geofysiker ved Statoils kontor på Forus.

DIREKTE FRA STUDIER TIL STATOILdet var aldri noen tvil om hvilken retning anne ønsket å gå etter videregående. etter lang tids forelskelse i natur-fag og realfag og med en stigende interesse for geofysikk, startet anne på UiBs meteorologi- og oseanografi studier med et ønske om å bli geofysiker. For å gjøre en lang historie kort, drøye fem år etter var hun innehaver av en imponerende mastergrad i petroleumsgeofysikk og en del av det fremragende graduateprogrammet til Statoil.

– Som graduate får man en lærerik innføring i hva stil-lingen og bransjen dreier seg om. i starten drar man på innføringskurs, blir informert om industrien, får høre om felles verdier og de langsiktige planene til Statoil. etter hvert får man forskjellige oppgaver, for eksempel å samarbeide multidisplinært, altså med kolleger med en annen utdanningsbakgrunn, for å planlegge et fi ktivt

olje- og gassfelt på best mulig måte. det er utrolig givende og ikke minst spennende, sier anne.

ANSVARLIG FOR OLJEFELTUTVKLINGHver graduate får i løpet av programmet også en utvi-klingsplan som inneholder hva som bør læres, hva som forventes og personlige målsettinger. i tillegg har en ledende geofysiker – såkalt fadder – ansvar for at anne får svar på eventuelle spørsmål som måtte oppstå i de første årene på kontoret.

– Hele opplegget rundt de nyansatte er veldig betryg-gende, mener 25-åringen.

geofysikeren har med andre ord fått en fi n start på opp-holdet i Statoil. det multidisiplinære teamet hennes på rundt tjue personer er blant annet ansvarlig for drene-ringsstrategi, planlegging av nye brønner og generell feltutvikling på oljeplattformen Snorre B i nordsjøen. For annes del betyr det å bidra med nøye tolkning av undergrunnen.

– en geofysikers oppgave er å samle inn seismiske data og deretter lese denne informasjonen for å gjøre seg et bilde av hva som befi nner seg under havbunnen. er det stor sjans for treff eller er sjansen minimal, forklarer hun før hun utdyper.

STÅR HUN BAK

nORGes nestestORe OlJeFunn?

Foto: Alf Ove Hansen

74

– det blir jo en del kontorarbeid. det følger jo automatisk med i jobben. Men vi får også muligheten til å dra på lære-rike feltkurs til eksempelvis Spania og USa, og for en reise-glad person som meg er det midt i blinken, gliser hun.

KAN JOBBE I HELE VERDENreisemulighetene er noe som har tiltrukket anne fra før-ste dag. Med jobbmuligheter over hele verden, er det bare fantasien som setter stopper for hvor hun kommer til å bosette seg. Hun understreker likevel at det viktigste nå er å jobbe med de forskjellige emnene innen geofysikk, skaffe seg betydningsfull erfaring og deretter begynne å tenke konkret på opphold i utlandet.

– Om noen år tar jeg gjerne noen år i utlandet. Favoritten nå er vel egentlig rio de Janeiro i Brasil. der er det jo en stigende trend i bransjen. eller kanskje oljebyen Houston, sier hun med et smil om munnen.

Hvis hun en gang velger å fl ytte på seg, håper hun at erstat-teren hennes i norge er på plass umiddelbart. grunnen er enkel, det fi nnes rett og slett ikke noe bedre.

– Olje- og gassbransjen har en lys fremtid og vi trenger fl ere ingeniører, geologer og geofysikere. i Statoil har vi et godt arbeidsmiljø, gode opplæringsprogrammer og trygge arbeidsmetoder, så alt ligger til rette for en fin tid som ansatt, avslutter anne.

Statoil er et internasjonalt energi-selskap med virksomhet i 34 land. Basert på mer enn 35 års erfaring fra olje- og gassproduksjon på norsk sokkel, anvender vi teknologi og nyskapende forretningsløsninger for å møte verdens energibehov på en ansvarlig måte.

vi har hovedkontor i norge, 20.000 ansatte over hele verden og er børs-notert i new York og Oslo.

Er du klar for å satse på en karriere innenfor realfag?

les mer om aktuelle stillinger, og hvordan du kan få en karriere i Statoil på våre nettsider:

www.statoil.com/careers

Foto: Statoil

Statoil

Hedmark,Oppland og

Østfold

Teknikk ogindustriellproduksjon

75

den velkjente forsvar- og romfartsbedriften naMMO på raufoss er ikke bare banebrytende innen utvikling og produksjon av ammunisjon og rakettmotorer. gjennom sin egenutviklede opplæringsarena for lærlinger, viser naMMO at de også er helt der fremme når det gjelder opplæring av de aller yngste.

– Opplæringen vi får på Bedriftskolen er fantastisk. den er veldig rettet mot unge lærlinger og gir oss et godt grunn-lag for å klare fagprøven, forteller anne Hamarsnes (18).

Bedriftskolen er et prosjekt utviklet og startet av naMMO selv, og er hovedsakelig en opplæringsarena for lærlinger, TaF-lærlinger og praksiskandidater, der de får innføring i bedriften og arbeidsoppgavene som finnes på industri-området i raufoss. lærlingene bruker maskiner og simu-latorer til å prøve seg på potensielle jobber, men gjør inni-mellom også ekte oppdrag for naMMO og eksterne kunder.

– Formålet med Bedriftskolen er jo å forberede oss lær-linger på livet etter læretiden. vi får forskjellige oppgaver som vi må løse sammen, noe som er ekstra kjekt fordi vi samarbeider med andre lærlinger på likt kunnskapsnivå.

KOMBINERER SKOLE OG JOBBanne er TaF-lærling, det vil si hun går tekniske og allmenne fag på videregående skole som etter fi re skoleår gir henne både fagbrev og spesiell studiekompetanse. To av uke-dagene tilbringer hun som lærling hos naMMO, de rest-erende tre dagene tilbringes på skolen. anne stortrives med kombinasjonen og lurer på hvorfor ikke fl ere velger samme utdanningsløp.

– TaF-veien gir deg det beste fra to verdener. ikke bare får du teoretisk opplæring på skolen, du får også en praktisk opplæring i bedrift. Kombinasjonen er gull verdt og gir degfor eksempel muligheten til å starte direkte på ingeniør-studier. Og vi vet jo hvor stor etterspørselen for ingeniører med fagbrev er, smiler 18-åringen.

UTDANNER SEG TIL CNC-OPERATØRERannes kollega Karl Petter gleditsch rønningen (19) eren annen som deltar i naMMOs spennende opplærings-program, dog med en litt annen skolebakgrunn enn jenta fra raufoss. Karl Petter kommer fra teknikk og industriell produksjon-linja på Hamar Katedralskole, med fordypningi industriteknologi. Han er ferdig med to år på skole, og er nå på god vei mot å fullføre læretiden på totalt to år.

– Tiden min i naMMO har vært svært lærerik. Måten de tar imot lærlingene på, åpenheten og miljøet blant de

NAMMO

nummeR ÉnFOR lÆRlInGeR

76

ansatte er bare helt kanon, sier Karl Petter, som i likhet med anne kan kalle seg ferdig utdannet CnC-operatør etter bestått fagprøve.

CnC står for Computer numerical Control og betegnes oftesom maskineringsteknikk. Kort fortalt legger CnC-operatøren inn informasjon i en datamaskin som deretter styrer for eksempel sveisemaskiner, fresere, bor og dreiemaskiner. anne forklarer.

– Jobben vår handler om å programmere store maskiner til å forme metaller slik vi vil ha dem. dette gjøres ved å taste inn verdier på en datamaskin som da sender informasjon til for eksempel dreiemaskinen om størrelse, form, tykkelse og så videre. ikke enkelt, men veldig spennende.

FREMTIDIGE INGENIØRER?På spørsmål om de har noen planer for tiden etter fagprøvene er bestått, er både anne og Karl Petter innstilt på at det kan være aktuelt å begynne på en ingeniørutdanning. anne kunne gjerne tenkt seg studier på nTnU, mens Karl Petter funderer på noen år på fagskole. Uansett utfall, de håper at fremtiden etter eventuelle studier ligger hos naMMO.

– Jeg må innrømme at jeg visste svært lite om bedriften før jeg startet læretiden min her. etter litt over ett år i bedriften er jeg ikke i tvil om dette er en plass jeg gjerne vil fortsette, sier Karl Petter.

– naMMO er en trygg arbeidsgiver med en lys fremtid i enbransje hvor det skjer mye.Hvem vil vel ikke jobbe som ingeniør innen ammunisjon og romfart? spør anne.

Nammo er en høyteknologisk bedrift innen forsvar og romfartsprodukter.Bedriften er spesialisert innen design,utvikling, testing og produksjon av ammunisjon og rakettmotorer. Kon-sernet er også verdensledende innen-for miljøvennlig demilitarisering av ammunisjon.

nammo har i dag omkring 2000 ansatte, og av dem arbeider ca. 700i norge. Konsernet har heleide datter-selskaper i åtte land; norge, Sverige, Finland, Tyskland, Sveits, USa og australia og til sammen 18 produk-sjonsenheter. den årlige omsetning ligger på ca 3.4 Mrd nOK.

Kontakt:nammoenggata 37,nO-2830 raufoss(+47) 61 15 36 00info@nammo.com

www.nammo.com

Nammo

Hedmark,Oppland og

Østfold

Teknikk ogindustriellproduksjon

77

det norske og Sarpsborgbaserte industrikon-sernet Borregaard satser på ung arbeidskraft innen fl ere kategorier. ikke bare lærlinger slikvi tradisjonelt sett kjenner dem, men også gjen-nom TaF-elever, som kombinerer studiekompe-tanse og fagbrev i løpet av fi re års skolegang.

Pål andreas danielsen (19) og Oliver Brynthe Hansen (16) representerer fremtiden til bioraffi neriet Borregaard. de er selve symbolet på at det satses i Borregaard, og det satses ungt. gjennom det gode arbeidsmiljøet har de allerede rukket å bli varme i trøya, og begynner nå å kjenne på følelsen for hvordan det er å være en del av et verdensom-spennende team på over 1100 personer. det er ikke tvilom at det er stort for en sekstenårig TaF-lærling fra Sarpsborg.

– Fra jeg gikk på ungdomsskolen har jeg likt tanken på å blande skole og jobb. nå som jeg er midt oppi det, kan jeg ikke si annet at jeg digger det, smiler Oliver.

DET BESTE AV TO VERDENER SOM TAF-ELEVOliver er utplassert i bioraffi neriet to dager i uka med lønn og kombinerer yrkesfaglig praksis med allmenn undervis-ning, noe som blir viktigere og viktigere for fremtidens arbeidsgivere. i løpet av de neste fi re årene som TaF-elev

har Oliver tilbrakt samme antall dager i Borregaard som en lærling, opparbeidet seg verdifull erfaring, men mottar i tillegg til fagbrev også spesiell studiekompetanse etter endt utdanning. Oliver legger ikke skjul på at han er for-nøyd med valget.

– Jeg håper andre ser mulighetene ved å velge Tekniske & allmenne Fag, eller TaF. Bare den lille tiden jeg har vært her i Borregaard har jeg lært utrolig mye om selskapet, hvordan arbeidslivet fungerer og ikke minst tilbrakt tid i ”Kunnskapsfabrikken”, Borregaards opplæringsarena for lærlinger og TaF-elever.

SKILLER UT STOFFER I TREETdet meste handler om tømmer hos Borregaard. Selskapet bruker tømmer til å produsere grønne kjemikalier som spesialcellulose, lignin, vanillin og bioetanol. Med en miljø-bevisst profi l leverer man deretter de behandlede kjemi-kaliene til kunder som driver med alt fra betong og tekstiler, til dyrefôr, farmasi og kosmetikk.

Med så mange kunder avhengige av feilfrie produkter, er det derfor viktig at maskinene som skiller stoffene ut er i skjønneste orden. det sørger industrimekanikerlærlingen Pål andreas og avdelingen hans for.

BORREGAARD

Alle GOde tInG eR tRe

78

– Som industrimekaniker har du en svært variert hverdag. det handler ikke bare om mekking, men også om sveising, fi kse lekkasjer og andre utfordringer, forteller Pål andreas.

SOLID OPPLÆRINGHan har nå jobbet litt over et halvt år som lærling i Borregaard, etter å ha gått TiP og industrimekanikerlinja på Borg videre-gående skole. På spørsmål om opplæringen har vært tilfreds-stillende, legger han seg på samme linje som Oliver og trekker frem opplæringen som noe av det mest positive med å jobbe i Borregaard.

– vi lærlinger får god oppfølging og får også være med på en del kursing. noen ganger er det korte kurs, andre ganger store og viktige kurs. det er et stort selskap med klare retnings-linjer for opplæring, så det er ikke tvil om at vi unge nyter godt av dette, sier Pål andreas og bruker anledningen til å for-søke å rekruttere andre TiP-elever til Borregaard.

– årlig er vi rundt femti lærlinger og TaF-elever i Borregaard, noe som vitner om hvor mye selskapet fokuserer på oss unge. Skulle jeg søkt lærlingplass på ny, hadde jeg ikke vært i tvil om hvor jeg ville søkt, smiler Pål andreas.

Borregaard

Hedmark,Oppland og

Østfold

Teknikk ogindustriellproduksjon

Jeg håper andre ser mulighetene ved å velge Tekniske & Allmenne Fag, eller TAF. Bare den lille tiden jeg har vært her i Borregaard har jeg lært utrolig mye om selskapet, hvordan arbeidslivet fungerer og ikke minst tilbrakttid i ”Kunnskapsfabrikken”, Borregaards opp-læringsarena for lærlinger og TAF-elever.

”

Borregaard har et av verdens mestavanserte og bærekraftige bioraffi neri.

ved bruk av naturlige, bærekraftige råmaterialer produserer Borregaard avanserte og miljøvennlige biokjemi-kalier, biomaterialer og bioetanol som kan erstatte oljebaserte produkter. Borregaards bruk av trær har røtterlangt tilbake i tid, men har også fram-tiden foran seg. Høy innovasjonstakt og global tilstedeværelse har sikret bioraffi nerikonseptets utvikling gjen-nom selskapets 123 år lange historie.

Borregaard har 1100 ansatte fordelt på fabrikker og salgskontorer i 17 land i europa, USa, asia og afrika. Borregaard har også sterke posi-sjoner innen tilsetningsstoffer og fi nkjemikalier.

www.borregaard.no

79

Yngve antonsen har vært mekaniker i over ti år, åtte av dem hos Bilia. Han kjenner bilbransjen inn og ut, har jobbet med det meste, men det erførst nå han opplever en revolusjon i bransjens måte å jobbe på.

navnet er Bilia. nordens største bilkjede med en ledende posisjon innen service og salg av bil. Har foreldrene dine kjøpt en volvo, renault, Ford eller BMW i senere tid, er sjansen stor for at den har vært innom Bilia på et eller annet tids-punkt. Bilias visjon er å være bransjens beste på service, hade mest fornøyde kundene og hele tiden utvikle sine egne tjenester, noe Yngve antonsen hos Bilia Hamar absolutt harfått merke i sin nye rolle som PST - Personlig servicetekniker.

– Tidligere var det slik at vi mekanikere sjelden var i personligkontakt med kundene. Ordrene kom fra våre kolleger i kunde-mottaket. nå har derimot Bilia innført en ordning som kalles ”Personlig servicetekniker”, som betyr at vi mekanikere er direkte ansvarlig for oppfølging av kunden, uten mellom-ledd, forteller Yngve.

SOM Å DRIVE SELVSTENDIGKonseptet er bygget opp slik at serviceteknikerne får enfølelse av å drive et verksted selv, med mye bredere ansvars-område enn tidligere. nå skal ikke bare serviceteknikerne

fi kse bilene, de skal også kommunisere med kunden, ordne papirarbeidet, bestille reservedeler og sørge for at kunden er fornøyd med totalpakken når de forlater verkstedet etter service.

– vi er faktisk en av de første avdelingene i landet som har innført dette konseptet. På sikt er selvsagt planen å stand-ardisere det i alle Bilias forhandlere i norge, sier Yngve før han fortsetter.

– PST-ordningen er en helt annerledes måte å jobbe på, selvsagt positivt ment. du kan skrive at jobben vår har blitt mer komplett.

DE ANSATTES REPRESENTANTMed bakgrunn i mekaniske fag fra videregående og lang erfaring som landbruksmekaniker og bilmekaniker, sier det seg selv at mekking har blitt en livsstil for den sym-patiske mannen fra Moelv. Selv sliter han med å se for segen annen arbeidsgiver, noe han begrunner med det godearbeidsmiljøet og seriøsiteten i selskapet. Yngve stortrives i den nye PST-stillingen, samtidig som han innrømmer athan leker med tanken om å jobbe i en administrativ rollei fremtiden.

– de siste tre årene har jeg vært tillitsvalgt i bedriften. det vil si at jeg er bindeledd mellom ledelsen og de ansatte, og er blant annet med på lønnsforhandlinger og andre

BILIA

RevOlusJOn I nORdens stØRste BIlkJede

80

viktige avgjørelser. rollen min som tillitsvalgt har absolutt gitt mersmak, og jeg ser ikke bort ifra at jeg med tiden sitter på et Bilia-kontor, smiler han og legger til.

– Bilia legger i hvert fall til rette for at man kan forfl ytte seg internt i bedriften.

USIKKER PÅ OM ANDRE KAN MATCHE BILIAdet kan se ut som det fort kan bli åtte nye år for Yngve hos Bilia. Før man vet ordet av det, har han vel også mottatt gull-klokka for tro og god tjeneste i tjuefem år. ikke mange arbeids-givere en slik lojal effekt på mennesker, men Yngve avslører at det er noen få ting som gjør at han føler seg komfortabel medå muligens vie store deler av arbeidslivet til én arbeidsgiver.

– Bilia er store og fremtidsrettet, og du får hele tiden mulig-heten til å utvikle deg via kursing og opplæring. Jeg vet hva jeg får her og er faktisk usikker på om noen andre i det hele tatt kan matche det, avslutter han.

Bilia er nordens største bilforhandler-kjede og skaper dermed forutsetningerfor å utnytte stordriftsfordelene innen-for administrasjon, innkjøp og logistikk.Bilia har etablert et sterkt varemerke og har salgs- og serviceanlegg med god tilgjengelighet og sterk posisjon i våre respektive markedsområder. Bilia kan tilby et unikt utvalg av varemerker, produkter og tjenester både i bilsalg og servicemarkedet.

all virksomhet i Bilia tar utgangspunkt i konsernets kjerneverdier. Bilia skal kontinuerlig utvikle nye, attraktive konsepter og servicetjenester og anvende ny teknologi som skaper:

Tilgjengelighet

Engasjement og

Unik bilopplevelse

www.bilia.no

Yngve Antonsen, bilmekaniker.

Bilia er store og fremtidsrettet, og du får heletiden muligheten til å utvikle deg via kursingog opplæring.”

Bilia

Hedmark,Oppland og

Østfold

Teknikk ogindustriellproduksjon

81

ikke mange kan skryte av å ha fl yttet hjemme-fra i en alder av bare 18 år. Bergensjenta Helene Fromreide Skogheim er en av de som kan. Hvorforspør du? Svaret er enkelt; for å fi npusse prosess-operatørferdighetene hos en av verdens ledende papirmasseprodusenter, Södra Cell.

Man kan trygt si at hun allerede er voksen. Hun lever i hvert fall voksenlivet, hva nå det enn betyr. etter TiP og kjemi-prosessfag på laksevåg vgS i Bergen, pakket hun kofferten og bosatte seg i Hurum kommune, førtifem minutter uten-for drammen og hele åtte timer med bil fra Bergen. ene og alene for å jobbe i Södra Cell, en av skolens samarbeids-partnere for rekruttering av dyktige lærlinger.

– Først var det veldig merkelig å tenke på at jeg skulle fl ytte til andre siden av landet, men heldigvis fi kk ei venninne også jobb i Södra Cell så jeg flyttet ikke helt alene, sier Helene fornøyd og forteller videre at arbeidsgiveren har vært svært behjelpelig med fl yttingen.

– Södra Cell rekrutterer lærlinger fra hele landet, så de er nok vant med å legge til rette for innflyttere. de ordnet i hvert fall en stor og fi n leilighet til venninna mi og meg som vi er kjempefornøyd med.

leder for kompetanseutvikling på Södra Cell Tofte, anders Hvinden, forklarer at det ligger et ekstra fokus på lærlinger i selskapet.

– lærlingene er utrolig viktige for oss og vi ser helt klart fordelene med deres oppdaterte kunnskap. derfor gir vi noe tilbake med et nøye utarbeidet opplæringsprogram som lærlingene setter pris på.

På spørsmål om hvilke yrkesfag som selskapet søker lær-linger til, er anders klar i sin tale.

– Sveisefaget, industrimekanikerfaget, laboratoriefaget,kjemiprosessfaget, elektrikerfaget, automatikerfaget og anleggsmaskinmekanikerfaget.

KUNNSKAPSRIK INTRODUKSJON FOR LÆRLINGENEdet tok ikke lang tid før Helene fant seg til rette i Buskerud. Oppholdet i Hurum har absolutt levd opp til forventningene og hun føler allerede hun har lært uhorvelig mye. Æren for det tilegner hun det gode lærlingprogrammet i kjemi-prosessfaget hos Södra Cell.

– Til å begynne med hadde vi et seks ukers introduksjons-kurs der vi ble kjent med selskapet, fi kk innblikk i alle pro-sessene som foregår her på cellulosefabrikken, fremtids-planer, HMS-regler og så videre. i tillegg har vi vært på

SÖDRA CELL

en lÆRlInGs dRØm?

82

forskjellige førstehjelps- og brannvernkurs, og ikke minst et atten uker langt sulfatkurs som går over halve læretiden. det er jo sulfatcelluloseprosessen vi driver med her.

STORTRIVES I SÖDRA CELLetter læretiden og bestått fagprøve, kan Helene kalle seg ferdig utdannet prosessoperatør. Før dette gjenstår selvsagt halvannet år med hard jobbing i fabrikken på Tofte. Helene innrømmer at tiden frem mot fagprøven blir spennende og utfordrende, men overbeviser oss om at hun er godt i gang allerede.

– Jobben min handler jo om å overvåke, altså følge produk-sjonen, ta prøver, sitte i kontrollrommet og eventuelt identi-fi sere feil og løse disse. Papirmassene skal ha riktig kvalitet hele tiden, så det er viktig å være årvåken.

at hun må jobbe nattskift innimellom ser hun utelukkende på som en positiv ting.

– nattskift er kjempekjekt! Jeg hadde mitt første nattskift nå nettopp og elsket det. lønnstillegget er jo heller ikke feil, smiler hun før hun gir oss et svar på hvordan hun plan-legger fremtiden.

– Først og fremst skal jeg bestå fagprøven. Jeg har tenkt litt på Y-veien for å bli ingeniør, men er ikke helt sikker enda. eneste jeg vet er at jeg vil fortsette her enten jeg er prosess-operatør eller ingeniør, sier hun med glimt i øyet.

Södra er en av verdens ledende pro-dusenter av cellulosemasse, saget treverk, trehus, interiørprodukter, bio-brensel og bioenergi. Södra eies av 51 000 skogseiere som til sammen forvalter mer enn halvparten av den privateide skogen i Sør-Sverige.

Södra har 3.800 ansatte og hadde i 2011 en omsetning på 18 milliardersvenske kroner. i Södras verden stam-mer alt fra skogen. virksomhetene våre er delt opp i fem forretnings-områder - felles for dem alle er et sterkt fokus på forskning, utvikling, miljø og ikke minst de ansatte.

Södra Cell produserer cellulosemasse ved fabrikken på Tofte i norge, samtMönsterås, Mörrum og värö i Sverige. Hvert år produserer vi 2 millioner tonncellulosemasse i Södra Cell. i et marked med stor konkurranse er den samlede kompetansen i bedriftene våre det viktigste konkurransefortrinnet vi har.

derfor er vi stadig på utkikk etter men-nesker med kunnskaper, ambisjonerog vilje til å utvikle seg selv. vi tilbyr internship for studenter og er blant bedriftene i Buskerud med fl est lær-linger. vi tilbyr læreplass i laboratorie-faget, kjemiprosessfaget, automatiker-faget, elektrikerfaget, industrimeka-nikerfaget, sveisefaget og anleggs-maskinmekanikerfaget.

de som tilbys læreplass hos oss, vil oppleve en bedrift som satser mye på kompetanseutvikling.

vi søker deg som vil være i bevegelse.

Kontakt:anders Hvinden,leder kompetanseutvikling& kommunikasjon(+47) 32 79 90 80anders.hvinden@sodra.com

www.sodra.com

Lærlingene er utrolig viktige for oss og viser helt klart fordelene med deres oppdatertekunnskap. Derfor gir vi noe tilbake med et nøye utarbeidet opplæringsprogram som lærlingene setter pris på.

”

Helene Fromreide Skogheim

SödraCell

Hedmark,Oppland og

Østfold

Teknikk ogindustriellproduksjon

83

Hverdagen til alf andreas ramdal er ikke som alleandres. Som anleggsmaskinmekaniker i Ponequiment aS er han tett på maskiner fra 900 kilohelt opp til 256 tonn og sørger for at Cat-eierei regionen til en hver tid får den servicen detrenger. – Kjempespennende, skryter 20-åringen.

alf andreas har alltid vært interessert i mekanikk, men ikkesmå og ensidige mekanikerjobber som på biler, det er for kjedelig. det skal være massivt, det skal være stort og detskal være tungt. da begynner vi å snakke et språk alf andreas forstår.

Som tur var, ble han i løpet av vg3 utplassert hos Cat-for-handleren Pon equipment. Han fi kk dermed kjenne hvordan det er å jobbe med svære bygge- og anleggsmaskiner fraverdens største produsent.

– Utplasseringen her ga helt klart mersmak. det er jo en grunn til at jeg er her enda, smiler han og fortsetter:

– etter utplasseringen søkte jeg også om å ta læretiden min her. det gikk i boks og etter ett års læretid og bestått fagprøve var jeg ferdig utdannet anleggmaskinmekaniker, sier 20-åringen fornøyd.

TAR VARE PÅ LÆRLINGENEveien til anleggsmaskinmekanikeryrket gikk fra vg1 Teknikk og produksjon, via vg2 arbeidsmaskiner, og videre til vg3 anleggsmaskiner. Utdanningen avsluttes med ett års lære-tid. derfor var det spesielt viktig at alf andreas ble tett fulgt opp i læretiden, noe han også ga beskjed om på forhånd.

– Pon equipment var veldig pliktoppfyllende og flinkei opplæringen. der har jeg ingenting å klage på. Fagprøvenble bestått i fjor og jeg er nå inne i mitt andre år som fulltidsansatt.

ivar Christoffersen, personalsjef i Pon equipment, sier at lærlinger er bedriftens viktigste rekrutteringskilde.

– Én av bedriftens ambisjoner er at ti prosent av våre meka-nikere skal være lærlinger. gjør man en god jobb som lær-ling, er veien til fast ansettelse kort. da har du enda større muligheter til å utvikle deg videre, sier personalsjefen og gir oss noen eksempler.

– vår nåværende kommersielle direktør begynte som land-bruksmekaniker. Under årene her har han opparbeidet segbred kompetanse gjennom diverse kursing og utdanning, og er nå i ferd med å fullføre en MBa, Master of Business administration. det er også mange mekanikere som senerehar blitt selgere, formenn, teknikere og ledere. Mulighetene eksisterer for de som har ambisjoner.

PON EQUIPMENT

”BIG” BusIness

84

DRØMMER OM SIN EGEN SERVICEBILFor tiden er alf andreas stasjonert på et av Pon equipmentsni moderne verksted. der handler dagene om å feilsøke, repa-rere eller montere deler på Cat-maskiner. arbeidsdagene fl yrav sted på verkstedet, men det hender også at alf andreas mådra ut på store serviceoppdrag som kan vare over fl ere dager.

Han røper at selv om han trives godt på verkstedet, er drøm-men å kunne kjøre sin egen servicebil når all nødvendig kompetanse og erfaring er på plass.

– vi har faste folk som kjører ute og gjør service og repera-sjoner på kundenes Cat-maskiner. Jeg har vært en del ute på servicerunder og kan vel innrømme at det er ute i vær og vind jeg trives best. ambisjonen er å kjøre servicebil om noen år, forteller han engasjert.

POPULÆR ARBEIDSPLASSdet er ingenting som tyder på at målet er ute av rekkevidde. alf andreas brenner for jobben på samme måte som Ponequipment brenner for sine ansatte. gjennom tett kursing og solid drift har bedriften, som har nederlanske eiere, skapt seg et lite norsk mekanikerimperium som teller over to hundre mekanikere. Bedriften er en yndet arbeidsplass for nyutdannede og alf andreas tror han har fasiten på hvorfor.

– To grunner. Kurs og arbeidsmiljø. Kursing fordi det er viktig for oss mekanikere og absolutt noe bedriften satser på. viholder oss oppdatert gjennom kurs her på verkstedet, i Oslo og hvert annet år i Malaga. arbeidsmiljø fordi vi er verdens beste arbeidsgjeng. enkelt og greit, sier han smilende.

Pon Equipment AS er Cat forhandleri norge. vi tilbyr anleggsmaskiner i størrelsesklassene fra 0,9 tonn opp til 1.200 tonn.

vårt hovedfokus er på service og dele-tilgjengelighet til våre kunder. Med våre 230 mekanikere, samt verkstederover hele norge, etterstreber vi å være der du som kunde befi nner deg.

i Pon equipment er det ansatt 390personer (2012), hvorav over femti prosent er servicemekanikere og tek-nikere. Pon equipment er eid av Pon Holding, som er en av nederlands største handelsbedrift, med over 250 selskaper i 21 land. Pon equipment er en del av en internasjonal divisjon under Pon Holding bestående av equipment selskapene i nederland, danmark, Sverige og norge. disse selskapene nyter godt av hverandregjennom å dele kunnskap og erfaringer.

Caterpillar er verdens største produ-sent av anleggs- og gruvemaskiner,samt diesel- og gassdrevne motorer, generatorsett og industrielle turbiner. Caterpillar har fabrikker over hele ver-den og stiller de høyeste krav til sine leverandører og sitt verdensdekkende forhandlernettverk.

Facebook: www.facebook.com/ponequipmentrentalnorway

Kontakt:Pon equipmentivar Christoffersen,Personalsjef(+47) 90 11 78 90ivar.christoffersen@pon-cat.com

www.pon-cat.com

Én av bedriftens ambisjoner er at ti prosentav våre mekanikere skal være lærlinger. Gjør man en god jobb som lærling, er veien til fast ansettelse kort. Da har du enda større mulighetertil å utvikle deg videre, sier personalsjefen oggir oss noen eksempler.

”

PonEquipment

Hedmark,Oppland og

Østfold

Teknikk ogindustriellproduksjon

BLI MED I VÅRT VINNERTEAM!START DIN KARRIERE HOS OSS

WWW.PON-CAT.COMOG VÅR YOUTUBE-KANAL (PONEQUIPMENTGROUP)

Pon Equipment AS815 66 500www.pon-cat.com

Vi trenger til enhver tid dyktige verkstedme-kanikere, ute-servicemakanikere og skiftme-kanikere* over hele landet. For å kunne bli en av disse må du ta utdannelse som an-leggsmekaniker (Vg1 TIP, Vg2 Arbeidsmaski-ner, Vg3 Anleggsmaskiner og deretter ett års læretid ved et av våre verksteder). Vi tar hvert år opp mellom 15 og 20 nye lærlinger.

Vi tilbyr en arbeidsplass med trivelige kolle-gaer, solid opplæring og konkurransedyktige betingelser. I vår organisasjon er de ansatte den viktigste resurssen. Derfor har vi også høyt fokus på helse, miljø og sikkerhet. Vi sørger for god opplæring, ikke bare for å unngå ulykker, men for å sikre godt håndt-verk og for å gi deg utviklingsmuligheter innen vår organisasjon.

Dersom du senere ønsker å jobbe med noe annet enn mekanikeryrket, finnes det flere andre gode karrieremuligheter her hos oss.

HOS OSS FÅR DU SKRU PÅ MARKEDETS TØFFESTE MASKINER - CAT. HAR DU NOE Å TAPE? START DIN YRKESKARRIERE HOS OSS.

Vår personalsjef, Ivar Christoffersen, kan kontaktes på telefon 901 17 890 e-post: ivar.christoffersen@pon-cat.com

FOR MER INFORMASJON OM OSS, BESØK VÅR HJEMMESIDE

Ny teknikk Mekaniker LÆRLING annonse.indd 1 05.12.2012 13:16:00

85

Få kan måle seg med Hias ambisjoner om å være en attraktiv arbeidsplass for lærlinger oghøyskoleutdannede. Som Hedmarks største tjenesteleverandør av vannforsyning, avløps-rensing og renovasjon, er det ikke tvil om at deti bedriften vanker mange varierte jobbmuligheter både innen yrkesfag og ingeniørfag.

Kristian norstad (18) og Stian Wadahl (29) har valgt hver sin karrierevei i Hias. den ene innen yrkesfag, den andre innen ingeniørfaget. Sammen symboliserer de et mang-fold av yrker som er klare til å fylles av unge, engasjerte og lærevillige mennesker. Mulighetene er der, man vet bare ikke hvor spennende det er før man har prøvd det. Bare spør Kristian og Stian.

– Mitt første møte med Hias var da de besøkte skolen min og fortalte om selskapet og hvordan de jobbet. Jeg ble umiddelbart interessert og det endte med at jeg fi kk jobbe der én dag i uka gjennom faget prosjekt til fordyp-ning. det ga helt klart mersmak og jeg bestemte meg for å søke læretid her, forteller Kristian.

BEDRIFT MED LANG LÆRLINGEERFARING Med bakgrunn fra teknikk og industriell produksjon og industriteknologi, representerer Kristian en type lærlinger

innenfor kjemi- og prosessfaget, som sammen med meka-niker- og automasjonslærlinger lenge har vært viktige for Hias og deres anlegg innen vann og avløp. Som følge av at gjenvinning også er blitt en egen fagutdanning, ønsker Hias nå i tillegg lærlinger på renovasjonsområdet, Kristian erkjapt ute og oppfordrer andre til å søke læreplass i bedriften som har sitt hovedkontor på Hamar.

– Jeg er kjempefornøyd med de første månedene her som lærling. Jeg har blitt tildelt en mentor som jeg jobber tett med nå den første tiden, så oppfølgingen er god. Hias kan absolutt anbefales, sier han smilende.

FRA TRAINEE TIL FAST ANSATTStian Wadahl er utdannet sivilingeniør innen energi og miljø på nTnU, og representerer en annen yrkesgruppe Hias erstolte over å ha. Stian har nemlig gjennomført et trainee-program i regi av Trainee innlandet, et samarbeidsprosjekt mellom Hias og elleve andre aktører i regionen. i løpet avtre arbeidsperioder på åtte måneder hver, opparbeidet Stian seg nyttig erfaring og kompetanse fra tre ulike bedrifter, deriblant Hias.

etter to år som trainee, var det Hias som trakk det lengste strået da Stian skulle bestemme seg for hvor han ville til-bringe tiden etter traineeprogrammet.

HIAS

sAmmen Omet BedRe mIlJØ

Foto: Karine Bogsti, Hias.

86

– det var først og fremst arbeidsoppgavene og Hias ambi-sjoner som gjorde at jeg til slutt valgte en fremtid her. de tenker på fremtiden og de tenker svært miljøvennlig. da jeg i tillegg har stor interesse for miljø og natur, var egentlig valget ganske enkelt, forklarer sivilingeniøren før han gir oss et lite innblikk i hva arbeidet hans dreier seg om.

– Jobben min består blant annet av å pønske ut energisparende tiltak på våre anlegg, som også bidrar til et bedre miljø. Som prosjektleder er det også min oppgave å lede disse tiltakene og følge opp at alt går som planlagt.

BETYDNINGSFULL JOBBdet er ikke tvil om at Stian og Kristians arbeid er viktig for både Hias og miljøet. Bedriften har en målsetning om å halvere sitt eget strømforbruk innen 2020, og dermed gå foran som et godt eksempel i et samfunn som stadig møter større utfordringer innen miljøspørsmålene. dette er en del av Hias sin visjon ”et skritt foran”.

– er du interessert i miljøspørsmålene og ønsker å jobbe med dette, er Hias absolutt å anbefale, anmoder Stian.

Hias IKS eies av kommunene Hamar, løten, ringsaker og Stange. Selskapethar 85 ansatte og omsetter for cirka 200 millioner kroner. Selskapet er organisert i tre fagavdelinger:

• vann og avløp

• renovasjon

• Plan og rådgivning.

Som kommunenes og innbyggernes tjenesteleverandør på vannforsyning, avløpsrensing og renovasjon spiller selskapet en viktig rolle for å ivareta miljøet. å ivareta tre så viktige fag-områder til det beste for naturen og miljøet krever kompetanse, innen både yrkesfag og høgskolefag.

Selskapets visjon er «et skritt foran». i det ligger at selskapet hele tiden job-ber mot å ligge i forkant når det gjelder valg både av økonomiske, miljøriktige og teknologiske løsninger.

For mer informasjon, gå inn på våre nettsider, eller på vår facebookside: www.facebook.com/HiasiKS

Kontakt:Hias iKSvangsvegen 143,2321 Hamar(+47) 62 54 37 00post@hias.no

www.hias.no

Hias

Hedmark,Oppland og

Østfold

Teknikk ogindustriellproduksjon

Lærlingen Kristian og sivilingeniøren Stian. Foto: Karine Bogsti, Hias.

87

Flytekniker Kim andré Holth (22) fra Mjøndalen og fl yingeniør Jon arne Jørgensen (41) fra Oslo har en felles tilknytning. Begge har nemlig blitt tiltrukket til Tromsø og lufttransport - et av nordens ledende luftfartsselskaper inne døgn-kontinuerlige beredskapstjenester med fl y oghelikopter.

SELVSTENDIG ARBEID– dette er et arbeidssted for de som liker å jobbe selv-stendig og ikke blir lett stresset. det er alltid noe å gjøre, forteller Jon arne.

Han har sammen med teknikerne ansvaret for å ”trouble-shoote” fl y og helikopter, det vil si løse problemer og drive vedlikehold for å holde de forskjellige maskinene i drift.Med treårig fl yingeniørutdanning fra nå nedlagte Scandi-naviums flytekniske akademi i Sverige, er jobben midt i blinken for den utadvendte Oslo-mannen. Men det tok noen år før han fi kk drømmejobben.

– Jeg fullførte utdanningen i første del av 1990-tallet, men det var ikke før begynnelsen av 2000-tallet jeg endeligbegynte å jobbe i fl ybransjen. det var liksom ikke så mange jobber å velge mellom tidligere. nå er det heldigvis anner-ledes, forsikrer Jon arne.

SAMARBEIDER MED FLYTEKNIKEREFlyingeniørenes rolle er vanligvis å legge selve grunnlagetfor fl yteknikernes arbeid. Mye av tiden tilbringes på kon-toret hvor Jon arne sørger for at alle papirer er i orden, vedlikeholdet på maskinene er oppdatert og at de er kontinuerlig luftdyktige. det er nemlig svært dyrt å ha maskiner på bakken.

– Jeg samarbeider tett med fl yteknikere som Kim andréfor å holde maskinene luftdyktige til enhver tid. ingen-iørene har noen få maskiner som sine spesialfelt, og per-sonlig har jeg spesialisert meg på augusta 109 og 139 og eurocopter aS365.

nevnte Kim andré har valgt å gå en litt annen vei enn Jon arne for å få fotfeste i fl ybransjen. Han gikk ett år på elektrofag før han tok to år på flylinja på Skedsmo vgS i lillestrøm. deretter ble det tur til Tromsø med toårig læretid i lufttransport og tilhørende fagprøve, før Kim andré endelig kunne kalle seg ferdig utdannet fl ytekniker. en tittel han liker svært godt.

– Jeg har alltid vært interessert i helikopter og elektriske ting. Sånn sett er dette perfekt. Jeg kan anbefale yrket på det sterkeste til folk med interesse for fl ymekanikk og fl yavionikk, skryter 22-åringen.

LUFTTRANSPORT

tHe skY Is tHe lImIt

88

JOBB MED REISEDØGNMed i fl yteknikerjobben følger også en del reisedøgn, uten at det skremmer østlendingen. Stasjonert på basen for tungt vedlikehold i Tromsø, har Kim andré ansvaret for at mekanikere på utebasene rundt i norge får oppfølgingen de trenger. Hvis ikke problemet kan løses på telefon, må han ta kofferten fatt og være behjelpelig på stedet. en fi n variasjon i arbeidet, mener han.

– det blir vel et par reisejobber i måneden. det må man jo regne med når man jobber som support for basene. det er også greit for meg å bli kjent med de forskjellige basene, da jeg gjerne ser for meg en jobb på disse når jeg blir eldre og mer rutinert, fl irer han.

Kim andré har med andre ord fremtidsplanene klare. det blir lufttransport i mange år fremover. På spørsmål om hva som gjør at de trives så godt i lufttransport og ønsker å bli værende, er Jon arne og Kim andré ganske enige.

– Ungt arbeidsmiljø, kjekke kolleger og utfordrende arbeids-oppgaver. Man lærer noe nytt hver eneste dag, avslutter de.

LT Tech (teknisk vedlikehold) er et datterselskap av Lufttransport og ble skilt ut fra Lufttransport 1. januar 2011 og er 100% eid av Lufttransport. LT Tech AS er ansvarlig for at Lufttransport AS fl y og helikopter er luftdyk-tige og at de er utstyrt i henhold til krav om forskrifter og kundekontrak-ter. Teknisk område består av høyt kvalifi serte ingeniører, fl yteknikere, fagarbeidere og annet teknisk og administrativt personell på hovedbasen i Tromsø og på basene rundt omkring i landet.

Lufttransport AS ble stiftet i 1955 somet selvstendig selskap med luftfarts-virksomhet som arbeidsområde. Sel-skapet fremstår som et av nordens ledende luftfartsselskaper innen døgn-kontinuerlige beredskapstjenestermed fl y og helikopter. Selskapet har gjennom lang tid opparbeidet et meget bredt erfaringsnivå blant tek-nisk, operativt og administrativt per-sonell og er godt ansett og etablert i markedet.

luftransport aS opererer i dag innen-for følgende hovedområdene:

• luftambulanse, fl y og helikopter

• Kystvaktovervåkning/Charter, fl y

• Transport av loser til skip med helikopter

• rutefl yging med helikopter

For Statens luftambulanse som er vår største oppdragsgiver fl øy luft-transport aS i 2011:

• Fly: ca. 11 033 timer og fraktet 9457 pasienter.

• Helikopter 4 074 og fraktet 1483 pasienter.

lufttransport aS er lokalisert med hovedbase i Tromsø og har for øvrig baser over hele landet. Selskapet har i dag 281 ansatte og en budsjettert omsetning for inneværende år på omtrent 650 millioner kroner.

lT Tech (teknisk vedlikehold) er ett datterselskap av lufttransport og ble skilt ut fra lufttransport 01.01.2011 og er 100 % eid av lufttransport.

For mer informasjon, se våre nettsider.

www.lufttransport.no

Luft-transport

Hedmark,Oppland og

Østfold

Teknikk ogindustriellproduksjon

89

www.manger.fhs.no SMS: send “BROSJYRE” + navn og adresse til 930 01 056

Lyden av Manger

Ein liten skule med fullt fokus,

store ambisjonar og mange forventningar.

Takt, tone og ein fantastisk klang!

Musikk, bu og fritid - Linja med tryggleik og utfordringar i eit inkluderande musikkmiljø

Folkedansflørt - Folkedanslinja finn du berre på Manger

Syng ut - Første verset byrjar på Vokalinja

Lat det bli Band - Spel deg varm på Bandlinja

Bra, bra Brass - Samspel på Noregs einaste reindyrka Brassbandlinje

Musikkprodusent i magen?- Styr spakane på linja Musikkproduksjon

90

leVe, Bo og JoBBe

Valg av bosted– enten det dreier seg om å bli værende på et sted eller fl ytte fra et sted til et annet, innbærer det at en må ta stilling til en rekke faktorer som blant annet yrkes- og utdanningsmuligheter, livskvalitet, velferdstilbud og trygge oppvekstvilkår. Mange forhold spiller inn og man har ofte fl ere spørsmål. er forholdene gode for å etablere seg med bolig og familie? Tilfredsstiller kulturtilbudet i kommunen dine krav? Hva kan regionen tilby deg?

Muligheter(c) presenterer mange livskraftige lokalsamfunn, og når du endelig er klar for din første jobb, enten som fagutdannet eller trainee eller i et annet arbeidsforhold, skal du også vurdere hvor du vil etablere deg. vi presenterer fl ere fylker og kommuner som gjerne svarer på disse spørs-målene og ønsker deg velkommen med et smil! les videre for å fi nne ditt neste hjemsted.

Lykke til!

leVe, B

o o

g Jo

BB

e

www.manger.fhs.no - www.nav.no

www.manger.fhs.no SMS: send “BROSJYRE” + navn og adresse til 930 01 056

Lyden av Manger

Ein liten skule med fullt fokus,

store ambisjonar og mange forventningar.

Takt, tone og ein fantastisk klang!

Musikk, bu og fritid - Linja med tryggleik og utfordringar i eit inkluderande musikkmiljø

Folkedansflørt - Folkedanslinja finn du berre på Manger

Syng ut - Første verset byrjar på Vokalinja

Lat det bli Band - Spel deg varm på Bandlinja

Bra, bra Brass - Samspel på Noregs einaste reindyrka Brassbandlinje

Musikkprodusent i magen?- Styr spakane på linja Musikkproduksjon

91

arbeidsmulighetene i Østfold er mange og vari-erte. vi har valgt å beskrive de sektorene som sysselsetter fl est personer i de om lag 120.000 arbeidsplassene som er i fylket.

HELSE OG OMSORGden største andelen av de sysselsatte har jobb innenfor helse- og omsorgssektoren(22 %). Sektoren sliter i dagmed å rekruttere nye medarbeidere med høy kompetanse. Mangelen på tilgjengelig kompetanse dekkes til en viss grad ved rekruttering fra utlandet eller ved at det ansettes personer med lavere kompetanse enn ønskelig.

andelen eldre med omsorgsbehov øker de kommende årene. dette gjør at behovet for fl ere fagutdannede (sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere og legespesialister) øker innenfor kommunale helsetjenester og spesialisthelse-tjenesten. i Østfold bygges nå et nytt høyteknologisk, mod-erne sykehus i Sarpsborg som, i tillegg til helsefag, vil ha behov for ulike typer ingeniører til å drifte både den medisin-tekniske og bygningstekniske delen av sykehuset.

Utdanningsmulighetene innen fylket er flere innenfor helse- og sosial sektoren (sykepleiere, helsefagarbeider, vernepleier og bioingeniør)

VAREHANDELinnenfor yrker knyttet til varehandel er mulighetene til stede, både i Østfold og rett over grensen til nabofylkene og Sverige. dette er en bransje som gir muligheter for å få arbeidspraksis parallelt med et utdanningsløp.

BYGG OG ANLEGGSSEKTORENUtgjør 9 % av de sysselsatte i Østfold. Mange av arbeids-giverne innenfor denne bransjen dekker sitt arbeidskrafts-behov med utenlandsk arbeidskraft. det er likevel et stort behov for blant annet ingeniører, elektrikere og rørleggere i denne bransjen.

innenfor bygg- og anleggsfagene fi nnes det utdannings-tilbud i Østfold både på videregående og høgskolenivå.

INDUSTRIØstfold er et tradisjonelt industrifylke med næringsmiddel-,treforedling- og metallvareindustri som de største. Syssel-settingstrenden, særlig innenfor treforedling er nedad-gående. arbeidsgiverne stiller i større grad enn tidligere krav til fagbrev eller høyere kompetanse.

Utdanningsmulighetene gis i videregående opplæring via lærlingeordningen tett knyttet til bedriftene.

nav ØSTFOld

ARBeIdsmulIGHeteR

92

UNDERVISNINGBehovet for pedagogisk personell både i barnehage og skole er stigende. i årene som kommer vil fl ere av dagens lærere gåav med pensjon og behovet for nyutdannede lærere øker. Høg-skolen i Østfold tilbyr ulike pedagogiske utdanninger.

ARBEIDSMULIGHETER UTENFOR ØSTFOLD Østfold er ett fylke med korte avstander til nærliggende arbeidsmarkeder i akershus, Oslo, vestfold og grensetraktene i Sverige. god infrastruktur gjør det enkelt å dagpendle til disse områdene.

MULIGHETER I ØSTFOLDdet fi nnes mange muligheter til utdanning og jobb i Østfold. Uansett er det viktig å velge et utdanningsløp som man er motivert for og som gir mulighet for framtidig arbeid. en fullført og bestått utdanning gir valgmuligheter til interes-sante og faste stillinger med gode lønnsbetingelser.

www.nav.no

NAV betyr noe for de fl este innbyg-gerne i norge. Hele 2,8 millioner mennesker mottar tjenester fra nav, som forvalter en tredjedel av stats-budsjettet på fellesskapets vegne.nav utfører en av de viktigste job-bene i det norske samfunnet.

Mange mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom, uførhet eller fordi de trenger ekstra hjelp for å fungere i arbeidslivet. nav jobber på mange ulike måter for å bidra til at fl ere kommer i arbeid og aktivitet.

NAV

Hedmark,Oppland,Østfold

Leve, boog jobbe

93

”Hva skal jeg fi nne på nå? Hva skal det bli av meg? Jeg har lyst til så mye, men hva skal jegvelge?” det er ingen generell fasit på det spørs-målet, men det viktige er at du fi nner ut hva som er riktig for deg! å få fagbrev, eller fullføre en annen utdanning, må uansett være et mål for de fl este!

noen av vennene dine kan ikke vente med å fl ytte hjem-mefra. noen drømmer om storbyens urbane gleder, mens andre helst vil studere videre på mindre steder, med tett og nært studentmiljø.

andre du kjenner vil ikke for noen pris dra, mens du selv kanskje føler at det kunne vært spennende å oppleve noe helt nytt. eventyrlysten kjemper ofte en liten kamp mot behovet for å bli værende i det kjente og trygge. et år med en spennende jobb kan ikke erstatte en utdanning, men det er plass til begge deler. UTDANNING ER VIKTIG OG NØDVENDIGi dagens arbeidsmarked er utdanning avgjørende for å få jobb. det er utrolig viktig å fullføre videregående skole, helst med så lite fravær og så godt faglig utbytte som mulig. Fagbrevene er en viktig inngangsbillett for jobb

innen mange yrker. generell studiekompetanse åpner veien via høgskoler eller universiteter, til en spennende jobb litt frem i tid. Uansett står du som er ung overfor mange veivalg. erfaringene som dine valg fører med seg vil være med å forme fremtiden og de mulighetene som byr seg.

KJENN ETTER HVA SOM ER RIKTIG FOR DEGdet er ikke alltid lurt å ta seg en pause før man går videre på skole. noen mister lysten på mer skolegang. det frister kanskje mer å tjene penger på å jobbe, akkurat der og da. Husk da at det gjør deg veldig sårbar på arbeidsmarkedet.

andre ganger kan det være det rette å gjøre: Stoppe opp, dra i militæret, gå på folkehøgskole, samle poeng, ta opp fag, jobbe i inn- eller utland, - eller dra av gårde som ”back-packer”. Mange trenger å kjenne etter hva de egentlig vil. avbrekk og ettertanke er også en måte å bli motivert på. det er ikke noen fasit på hva som er det rette å gjøre, men kjenn etter hva som er riktig for deg.

TIL DEG SOM KJENNER PÅEVENTYRLYSTEN ETTER VIDEREGÅENDEdet er mange som ikke vil at du skal fl ytte for godt. de vil ha deg som student i nærområdet, og i alle fall som inn-bygger, arbeidskraft og skattebetaler i kommunen i frem-tiden. For mange er imidlertid erfaringer utenfra viktig.

UTdanning er veien Til en SPennende JOBB

- OG veIen kAnkRYdRes med eventYR!

94

www.nav.no

å reise ut for å skaffe seg kompetanse, eller å gi etter for eventyrlysten, hindrer ikke at du kan komme tilbake med erfaringer og kunnskap som kommer alle til gode. en erfaring fra en fremmed kultur i utlandet, er eksempel på noe du tar med deg resten av livet.

NAV EURES I SAMARBEID MED DISNEY– ET ANNERLEDES ÅR!Samarbeidet med disney er ett eksempel på en annerle-des erfaring for norsk ungdom. Hvert år bidrar nav eUreS til å sende av gårde over 100 unge mennesker fra norge, til noen måneders jobb i disney World og den norske Paviljongen i epcot Center i Florida, USa.

de fl este tar det som et spennende og lærerikt ”pauseår” etter videregående, og opplever morsomme måneder sammen med andre unge fra hele verden. Tenk deg: du skal representere norsk kultur i verdens største og mest kjente fornøyelsespark. Her lærer du om service og kun-debehandling, og det kan være til stor nytte for deg i alle senere jobber. nav eUreS, som har representanter i alle fyl-ker, har kontakter som gjør det tryggere å gi eventyrlysten en sjanse.

ARBEIDSMARKEDET VENTER PÅ DE MED FULLFØRT SKOLEdet er behov for arbeidskraft innen mange næringer, men trenden er klar: næringslivet etterspør faglært og høyere utdannet arbeidskraft. det stilles til og med stadig ster-kere krav til at arbeidsgivere kan dokumentere kompe-tanse hos sine ansatte. derfor er det viktig å skaffe seg den kunnskapen arbeidsgiverne etterspør og krever.

det viktigste er at du bruker tiden til å fi nne ut hva du vil jobbe med, og selv tar de nødvendige valgene for å nå målet. etter videregående kan imidlertid veien inneholde fl ere avstikkere, før du ender opp med fast jobb! avbrekkene er også med på å forme deg og gi deg viktig lærdom.

UTdanning er veien Til en SPennende JOBB

- OG veIen kAnkRYdRes med eventYR!

NAV betyr noe for de fl este innbyg-gerne i norge. Hele 2,8 millioner mennesker mottar tjenester fra nav, som forvalter en tredjedel av stats-budsjettet på fellesskapets vegne.nav utfører en av de viktigste job-bene i det norske samfunnet.

Mange mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom, uførhet eller fordi de trenger ekstra hjelp for å fungere i arbeidslivet. nav jobber på mange ulike måter for å bidra til at fl ere kommer i arbeid og aktivitet.

NAV

Hedmark,Oppland,Østfold

Leve, boog jobbe

95

På vei UT i arBeidSMarKedeT?

vÆR kReAtIvI JAkten På JOBB! OK, la oss bare innrømme det med en gang: Unge stiller som regel ikke fremst i køen når en stilling er ledig. derfor er det lurt å tenke annerledes i jobbjakten! Søk på utlyste stillinger, men vær klar over at mange stillinger får en haug med søknader. da er det også lurt å prøve to andre strategier: Skriv en annerledes søknad eller prøv å fi nne en jobb som ikke er lyst ut.

BEKJENTSKAPER?Kun et mindretall av alle stillinger lyses ut i aviser eller på nett. Bekjentskaper er en døråpner. Snakk med familie og venner, og bruk gjerne Facebook eller andre sosiale medier.

PERSONLIG OPPMØTEHvis du har mulighet til det, er det alltid bedre å møte opp personlig med jobbsøknaden og Cv-en i hånda. Be om å få snakke med sjefen og vær hyggelig og imøte-kommende. Forklar ærendet ditt og opptre entusiastisk. Skummelt? Overvinn skrekken ved å ta den ved roten!

FØLG OPP!ikke sett deg og tvinn tommeltotter når søknaden er sendt. Ta kontakt med arbeidsgiver for å følge opp søk-naden. da viser du interesse, og de får snakket med deg!

HVA ØNSKER DU?Hvilken type jobb ønsker du deg? arbeidsinnsatsen er som regel mye bedre dersom du trives med arbeidet, men husk at du sjelden får drømmejobben med en gang.

HVA KAN DU?Har du tenkt over hvilke egenskaper og kvalifi kasjoner du har? du kan sikkert bruke kompetansen din i ulike typer jobber.

JOBBSØKNADENHar du lite peiling på hva en jobbsøknad skal inneholde? Snakk med voksne, foreldre eller foresatte, og bruk gjerne tipsene på www.nav.no.

VÆR KREATIV!Skriv en søknad som gjør arbeidsgiver nysgjerrig. Ta med noen av dine personlige egenskaper. Spør andre om dine positive sider, og hvorfor de liker å samarbeide med deg. en kreativ jobbsøknad, uten å overdrive, gir et godt inn-trykk av deg som søker.

LITE ERFARING?Kanskje har du lite jobberfaring. da må du få med andre relevante erfaringer og egenskaper. Kanskje har du arbei-det som frivillig på en konsert eller andre arrangement? eller har du vært med i lag eller foreninger? Ta med noe du har gjort som viser initiativ.

96

lUrer dU På Hva dU SKal Bli?

stARt kARRIeRenPå WWW.nAv.nO TA INTERESSETESTEN PÅ WWW.NAV.NO:

• Svar ærlig på 120 spørsmål• Få din personlige interesseprofi l• Få en liste over yrker som passer dine interesser• les om disse yrkene

BLI EN GOD ARBEIDSSØKER PÅ WWW.NAV.NOwww.nav.no er norges største stillingsdatabase, og er i tillegg en database over arbeidssøkere. når du registrerer deg som arbeidssøker på www.nav.no kan du synlig-gjøre kompetansen din for arbeidsgivere over hele landet.

PÅ WWW.NAV.NO KAN DU:

• Søke deg fram blant 10 000 ledige stillinger • Få gode råd og tips om jobbsøk i inn- og utland

INNLOGGET PÅ ”DITT NAV” KAN DU:

• legge inn en god Cv, og gjøre deg søkbar hos arbeidsgivere• lage egen jobblogg – med oversikt over for eksempel jobber du har søkt og arbeidsgivere du har snakket med.

97

Opplæringsloven sier blant annet i paragraf 22-3 at den enkelte elev har rett til rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg.

en av denne bokas beste egenskaper, er at den kan og bør brukes som et hjelpemiddel i fagene utdanningsvalg på ungdomsskolen og prosjekt til fordypning i yrkesfaglig opplæring på videregående. På denne måten vil elevene kunne dra fordel av all nyttig informasjon i boka, og for-berede seg best mulig før valgene skal tas.

Ungdomskoleelevene står i 10. klasse foran sitt første viktige valg i sin utdannings- og yrkeskarriere. Utdanningsvalg er et nytt fag i ungdomsskolen og er innført som en del av satsningen på bedre yrkes- og utdanningsveiledning i skolen. Faget skal derfor bidra til at elevene er godt for-beredt til å gjøre et valg basert på både egne interesser og ferdigheter, samt kunnskap om utdanning, yrker og arbeidslivet generelt.

i forbindelse med utdanningsvalg skal elevene fordype seg i 2 valgte utdanningsprogram. den ene fordypningen består av 2 dager på besøk i videregående skole innenfor valgt utdanningsprogram, den andre omfatter 3 dager i

bedrift i en ”stilling” knyttet til samme utdanningsprogram. elevene skal ha 2 fordypningsperioder – én våren i 9. klasse og én høsten i 10. klasse.

Prosjekt til fordypning er et obligatorisk fag i yrkesfagligopplæring, og utgjør en vesentlig del av fag- og yrkesopp-læringen.

Faget skal gi elever som har valgt yrkesfag muligheten til å prøve ut aktuelle lærefag i de forskjellige utdannings-programmene. elevene får erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som preger de ulike yrkene innenfor sitt valg.

Elever og lærere kan lese mer om fagene samt laste ned læreplaner og vurderingsskjema på: www.muligheter.no

alle Har reTT

tIl RådGIvnInG

98

eleVoppgaVer

Fremtiden venterdet er slett ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? er bransjen like attraktiv i årene som kommer? er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Slike spørsmål kan man få svar på hvis man bruker tid på elevoppgavene i boka og løser de sammen med foreldre, lærer eller kanskje vennegjengen din. lykke til!

ved å løse oppgavene i Muligheter, fi nner du ut hvor mye du vet om utdanning, yrker og bransjer, slik at du er godt forberedt når valgene skal tas.

les mer på: www.muligheter.no

“Før du starter å arbeide, spør alltid deg selv tre spørsmål – Hvorfor gjør jeg det? Hvordan vil resultatene bli? Vil jeg gjøre suksess? Bare når du tenker dypt og fi nner tilfredsstillende svar på disse spørsmålene, bør du starte arbeidet”Chanakya 350 – 283 f. Kr

DETTE BØR DU VITE OM UTDANNINGSVALGET

For elever - læreplanmål:Gå til www.muligheter.noVelg: elevoppgaver

For lærere - kompetansemål:Gå til www.muligheter.noVelg: utdanning –> For lærere

eleVo

pp

gaV

er

99

Er du klar for enfremtid i næringslivet?

Våre studiesteder finner du i Bergen, Drammen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim.

Les mer på www.bi.noTlf. 810 00 500, studier@bi.no

TYNGDEN DU TRENGER

Visste du at markedsføring, økonomi og ledelse er grunnelementene i all slags"business"? Markedsføring handler om å tjene penger gjennom å skaffe kunder og beholde dem. Økonomene skal sørge for at bedriften er lønnsom. God ledelse er viktig for at menneskene i bedriften skal kunne gjøre jobben sin best mulig. På BI forbereder vi deg for det som venter!

Bachelorstudier innenmarkedsføring• Markedsføring• Markedskommunikasjon• Internasjonal markeds-

føring• PR- og kommunikasjons-

ledelse• Kultur og ledelse• Varehandelsledelse

«Studiet gir mangejobbmuligheter. Deter trygt å vite at niav ti BI-studenter gårut i jobb etter seksmåneder»Henriette Herheim

Bachelorstudier innen økonomi• Økonomi og ledelse/

siviløkonom• Økonomi og

administrasjon• Finans• Økonomi og

forretningsjus• Revisjon

«BI er tett knyttet til næringslivet. Det er en viktig oginspirerende del av å være student ved BI»Christoffer Sapienza

Andre bachelorstudier• Eiendomsmegling• Entreprenørskap• Bachelor of Business

Administration• Bachelor in Shipping

Management

«I forelesningenetilegner man segmye relevant infor-masjon som ikke erlike lett å lese seg til på egenhånd»Øystein Opheim

167x240 Er du klar for en fremtid? 10.08.12 09.35 Side 1