Motmakt teori og praksis – bind I (web)

“Motmakt: teori & praksis” er en trilogi. Trilogien presenterer organisasjonen Motmakts politikk gjen-nom personlige historier, faktabokser, illustrasjoner

og bilder, i tre lettleste, tankevekkende og hardt-slående bøker.

� Hvordan kan verdens rikeste eie mer enn befolkningen i mange fattige land tilsammen?

� Hvorfor har det ikke vært verdensfred én en-este dag under hele kapitalismens eksistens?

� Hva er fremmedgjøring? Og hvordan kan fremmedgjøring ramme folk i rike land, like ille som fattigdom kan ramme folk i fattige land?

D ette første bindet i Motmakt: teori & praksis – “En introduks-jon til kapitalismen” – forsøker

bl.a. å svare på slike spørsmål. Gjen-nom hundre lettleste sider tas leseren først til hjertet av kapitalismens indre dynamikk, deretter på en rundreise til dens mange inhumane konsekvenser, og til slutt avsløres hemmeligheten bak hvorfor dens herjinger får fortsette.

Dette er den ultimale introduks-jontekst for den som er seriøst interessert i å forstå kapi-

talismen, og dermed det samfunns-systemet som preger vår samtid.

MO

TMA

KT

KAPITALISMENT

eoriPr aksis

BOK IAV III

En introduksjon til...&

MO

TM

AK

T: TE

OR

I & P

RA

KS

IS|

Bo

k i A

V iii

En in

tro

du

ksjo

n til k

AP

itAlism

En

Hva er det å markedsføre, det er å nødvendiggjøre!Å skape en sykelig, falsk appetitter grunnlag for sunn og ekte profitt.

Profitt!Dette er navnet som ligger bak ordene.Dette er tanken bak kassabordene.

Dét er å markedsføre!

Hva er det å markedsføre, det er å nødvendiggjøre!Å skape en sykelig, falsk appetitter grunnlag for sunn og ekte profitt.

Profitt!Dette er navnet som ligger bak ordene.Dette er tanken bak kassabordene.

Dét er å markedsføre!

Jens bjørneboe

Versjon: 1Årstall: 2010UtgiVer: Motmaktopplag: 75 eksemplarerlisens: CC BY-NC-SA 3.0 Norge*

* Denne lisensen gir deg rett til å fritt reprodusere og remikse verket under forutsetning av at det nye verket er laget for et ikke-kommersi-ellt formål og bruker nøyaktig lik lisens som denne. Se http://cre-ativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no for mer informasjon. Li-sensen gjelder for tekst og design. Bildene bruker forskjellige lisenser.

-En introduksjon til...

Kapitalismen

Til deg som er med i en sTudiegruppe:Lim inn studiepLanen her.

Til deg som ikke er med i en sTudiegruppe:studiegrupper er den beste måten å Lære om innhoLdet i boka på. du kan meLde deg på en studiegruppe som motmakt organiserer. hvis det ikke finnes en studiegruppe i nærheten kan du organisere en seLv. i fremtiden viL du kunne finne mer informasjon på:

www.moTmakT.no/sTudiegruppe

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . iIntroduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . iii

I – Kapitalismens grunnleggende kjennetegn . . . . . . . . . . . . . . 11. Økonomisk fåtallsstyre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42. Interessemotsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123. Destruktiv egendynamikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

II – Kapitalismens konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264. Fremmedgjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 295. Fattigdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 376. Arbeidsløshet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 427. Økonomisk ustabilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 468. Sexisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 519. Rasisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5710.Militarisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6211.Økologisk ubalanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

III – Kapitalismens reproduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7612.Overbevisningsmakt: Propaganda og sosialisering . . . . . . . . . 7813.Voldsmakt: Politiet og militæret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92

Liste over faktabokserBruk denne listen når du trenger å finne fram fakta fort:

1. Norge er verdens... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . iii2. Inntektene til ledere i privat sektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103. Inntektene til ledere i offentlig sektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104. Inntektene til Norges politiske ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115. Klasseskiller i Norge: De 5000 rikeste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166. Klasseskiller i verden: De 500 rikeste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167. Fremmedgjøring fra hverdagsinstitusjoner: Arbeidsplassen . . . . . . 318. Fremmedgjøring fra styringsinstitusjoner: Politiske organ . . . . . . . 319. Fremmedgjøring fra medmennesker: Gruppeinndeling . . . . . . . . . 3210. Fremmedgjøring fra medmennesker: Sosial eksklusjon . . . . . . . . . . 3311. Fremmedgjøring fra oss selv: Selvdestruktiv oppførsel . . . . . . . . . . . 3512. Fattigdom i verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3813. Verdensbanken og IMF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4014. Fattigdom i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4115. Arbeidsløshet i verden og i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4316. Arbeidsaktive, arbeidsløse og uføre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4517. Sexisme mot kvinner i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5318. Sexisme mot skeive i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5319. Rasismen i Norge og Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6120. Militærindustrien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6521. Overkonsum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6922. Utryddelse av natur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7123. Forurensning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7224. Global oppvarming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7325. Monopoliseringen av massemedia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8826. Domstolen for arbeidskonflikter (“Tvungen lønnsnemd”) . . . . . . . 9427. Sikkerhetstjenestene i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9628. Statlig voldsbruk mot streikebevegelser (i Norge) . . . . . . . . . . . . . . . 9829. Statlig voldsbruk mot rådsbevegelser (i verden) . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

Liste over definisjonerBruk denne listen når du trenger å finne fram definisjoner fort:

1. Kapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52. Eiendomsrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53. Styringsrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54. Politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75. Produksjonsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146. Merarbeide . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147. Merverdi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148. Overklassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179. Arbeiderklassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1710. Fremmedgjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3011. Imperialisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5812. Etnisitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5913. Militarisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6314. Sosialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8015. Propaganda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8616. Autoritærisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86

i

ForordDet du nå leser i er den første boka i den anti-autoritære og anti-kapitalis-

tiske organisasjonen Motmakt sitt introduserende trebindsverk. Gjen-nom personlige historier, faktabokser, illustrasjoner og bilder taes leseren på en spennende og lærerik reise gjennom Motmakts politikk. Boka er nemlig basert på Motmakts politiske plattform og følger også

samme struktur som plattformen:

1. En introduksjon til kapitalismen2. En introduksjon til frihetlig sosialisme3. En introduksjon til frihetlig organisering

Man kan nesten si at trebindsverket er Motmakts illustrerte plattform. For i løpet av trilogien blir hele plattformen både sitert og utdypet. Plattform-sitatene står vanligvis på starten av kapittelet og skiller seg visuelt ut slik:

D ette er et plattformsitat. Slike finner man stort sett i starten av kapittelet. Noen ganger finnes de også i teksten. I såfall er skriften blå og det vil eksplisitt stå at kilden er Motmakts plattform.

Dette trebindsverket er derfor en super måte å bli introdusert til Mot-makt – enten du er nytt medlem, potensielt medlem eller bare nysgjerrig!

Dette er første bok i «Motmakt: Teori & praksis». De to neste bøkene lanseres høsten 2011.

“Motmakt: teori & praksis” er en trilogi. Trilogien

presenterer organisasjonen Motmakts politikk gjen-

nom personlige historier, faktabokser, illustrasjoner

og bilder, i tre lettleste, tankevekkende og hardt-

slående bøker. � Hvordan kan verdens rikeste eie mer enn

befolkningen i mange fattige land tilsammen?

� Hvorfor har det ikke vært verdensfred én en-

este dag under hele kapitalismens eksistens?

� Hva er fremmedgjøring? Og hvordan kan

fremmedgjøring ramme folk i rike land, like ille

som fattigdom kan ramme folk i fattige land?D ette første bindet i Motmakt:

teori & praksis – “En introduks-

jon til kapitalismen” – forsøker

bl.a. å svare på slike spørsmål. Gjen-

nom hundre lettleste sider tas leseren

først til hjertet av kapitalismens indre

dynamikk, deretter på en rundreise til

dens mange inhumane konsekvenser,

og til slutt avsløres hemmeligheten bak

hvorfor dens herjinger får fortsette.D ette er den ultimale introduks-

jontekst for den som er seriøst

interessert i å forstå kapi-

talismen, og dermed det samfunns-

systemet som preger vår samtid.

MO

TMA

KT

KAPITALISMEN

TeoriPr aksis

BOK IAV III

En introduksjon til...

&

MO

TM

AK

T: TE

OR

I & P

RA

KS

IS|

Bo

k i A

V iii

En in

trod

uk

sjon

til kA

PitAlism

En

“Motmakt: teori & praksis” er en trilogi. Trilogien presenterer organisasjonen Motmakts politikk gjen-nom personlige historier, faktabokser, illustrasjoner og bilder, i tre lettleste, tankevekkende og hardt-slående bøker.

� Hvordan kan verdens rikeste eie mer enn befolkningen i mange fattige land tilsammen? � Hvorfor har det ikke vært verdensfred én en-este dag under hele kapitalismens eksistens? � Hva er fremmedgjøring? Og hvordan kan fremmedgjøring ramme folk i rike land, like ille som fattigdom kan ramme folk i fattige land?

D ette første bindet i Motmakt: teori & praksis – “En introduks-jon til kapitalismen” – forsøker bl.a. å svare på slike spørsmål. Gjen-nom hundre lettleste sider tas leseren først til hjertet av kapitalismens indre dynamikk, deretter på en rundreise til dens mange inhumane konsekvenser, og til slutt avsløres hemmeligheten bak hvorfor dens herjinger får fortsette.

D ette er den ultimale introduks-jontekst for den som er seriøst interessert i å forstå kapi-talismen, og dermed det samfunns-systemet som preger vår samtid.

MO

TMA

KT

KAPITALISMENT

eoriPr aksis

BOK IAV III


MO

TM

AK

T: TE

OR

I & P

RA

KS

IS|

Bo

k i A

V iii

En in

tro

du

ksjo

n til k

AP

itAlism

En

“Motmakt: teori & praksis” er en trilogi. Trilogien




slående bøker.

� Hvordan kan verdens rikeste eie mer enn






som fattigdom kan ramme folk i fattige land?

D ette første bindet i Motmakt:









hvorfor dens herjinger får fortsette.

Dette er den ultimale introduks-





MO

TMA

KT

KAPITALISMENT

eoriPr aksis

BOK IAV III


&

MO

TM

AK

T: TE

OR

I & P

RA

KS

I S|

Bo

k i A

V i i i

En in

tro

du

ksjo

n til k

AP

itAlism

En

IIIII“Motmakt: teori & praksis” er en trilogi. Trilogien




slående bøker.

� Hvordan kan verdens rikeste eie mer enn






som fattigdom kan ramme folk i fattige land?

D ette første bindet i Motmakt:









hvorfor dens herjinger får fortsette.

Dette er den ultimale introduks-





MO

TMA

KT

KAPITALISMENT

eoriPr aksis

BOK IAV III


&

MO

TM

AK

T: TE

OR

I & P

RA

KS

I S|

Bo

k i A

V i i i

En in

tro

du

ksjo

n til k

AP

itAlism

En

ii

Bøkene kan fint leses hver for seg, men man vil få best utbytte av å lese de i kronologisk rekkefølge: først bok en, deretter bok to og til slutt bok tre. For maksimal læring anbefaler vi at boka leses og diskuteres sammen med andre. Boka er nemlig laget spesielt for studiegrupper: Bøkene har tilhørende studieplaner, øvelser, quizer, diskusjonskort, filmer, m.m! Hvis du synes det høres ut som noe for deg, kan du etterhvert sjekke ut www.motmakt.no/studiegruppe. Der finner du både informasjon om når og hvor Motmakt organiserer studiegrupper og tips til organisering av egne studiegrupper (lanseres høsten 2011).

Apropos nettstedet... Husket vi forresten å si at hele trebindsverket et-terhvert skal kunne lastes ned gratis på www.motmakt.no? Årsaken er at vi synes kunnskap skal være fritt tilgjengelig (naturligvis!). Derfor er også hele boka basert på materiale som du fritt kan kopiere, redigere og dis-tribuere. For mer om dine rettigheter til innholdet i boka kan du sjekke ut www.creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no.

Vi blir forresten veldig glade for tilbakemelding på boka! På nettstedet vårt vil det etterh-vert finnes et spørreskjema som man kan fylle ut. Skjemaene er anonyme og tilbakemeldingen bruker vi til å forbedre bøkene (vi har som mål at de skal oppdateres og forbed-res minst en gang i året).

Da er det visst bare en ting til å nevne før vi lar deg gyve løs på resten av boka: god lesning! :)

Visste du at du etter-hvert kan laste ned alle bøkene i denne serien helt gratis på www.

motmakt.no?

iii

IntroduksjonFor flere og flere blir det klarere og klarere at det er noe grunnleggende

galt med verden: millioner lever i en så ekstrem fattigdom at de hver dag legger seg sultne til å sove; brutale kriger herjer planeten og hver dag pumpes det ut mengder av drivhusgasser som forurenser lufta og skaper en miljøkatastrofe. Når de av oss som er unge har nådd over-

gangsalderen, vil de vidtrekkende konsekvensene av klimaendringene for alvor ha nådd også vår del av verden, om ikke noe drastisk blir gjort snart.

Norge hindrer ikke – men bidrar til – denne utviklingen: gjennom Norges medlemskap i verdensbanken holder Norge verdens fattige i et økono-misk kveletak; gjennom våpenhandelen bidrar Norge til videreførelsen av blodige kriger; gjennom oljeproduksjonen bidrar Norge til at forverring av den globale miljøkrisa; og sist, men ikke minst: gjennom Norges politiske system – en parlamen-tarisk velferdsstat basert på markedskapitalisme – bidrar Norge til illusjonen om at vi alle kan slappe helt av og at «alt er helt fint».

Noe må gjøres! Men hva? Det er spørsmålet ingen av politikerne vil gi tilfredsstillende svar på. Det skal heller ikke vi forsøke å gjøre i denne boka. Skuffende? Vel, vi har dedikert en hel bok både til hvordan vi ønsker å ha det (bok II) og hvordan vi kommer oss dit (bok III). Disse bør også leses, men i denne boka ønsker vi å analysere dagens sam-funn. Vi mener nemlig at det er nødvendig å utvikle en grunnleggende forståelse av verden for endre verden grunnleggende.

FAKTA: Norge er verdens...

• ...27. største beslutningstaker i IMF.*• ...største våpenprodusent i forhold

til folketall.**• ...5. største oljeeksportør.***

* Etter stemmeandel. Du vil lære om hvordan IMF og Verdensbanken reproduserer fattigdom, i fat-tigdomkapittelet (s. 37). Kilde: IMF (2010). ** Kilde: SIPRI, i følge Økonomisk Rapport (2007): www.orapp.no/nyheter/neringsliv/article63697.zrm (Besøkt: 01/11/10.) *** Kilde: Olje og energidepartementet (2008)

iv

Derfor er det også naturlig at boka starter med bolken «Kapitalismens grunnleggende kjennetegn». Her får vi forklart hva som er de grunn-leggende drivkreftene i samfunnet; hvordan toppledelsen i store bed-rifter kan ta viktige politiske beslutninger uten engang å ha blitt de-mokratisk valgt; og hva som er hemmeligheten bak disse toppledernes ekstreme rikdom. Neste bolk handler om «Kapitalismens konsekvens-er» og tar for seg hvordan kapitalismens grunnleggende kjennetegn re-sulterer i forferdelige konsekvenser som fattigdom, arbeidsløshet og øko-nomisk ustabilitet; hvordan sexisme, rasisme og militarisme splitter opp menneskeheten i fiendtlige grupper; og hvordan menneskehetens livsg-runnlag trues av klimaendringene. Den tredje – og siste – bolken heter «Kapitalismens reproduksjon». Her tilbys forklaringer på det merkelige paradokset: urettferdigheten fortsetter selv om folk flest vet at noe er grunnleggende galt.

Om du vil være enig med oss etter å ha lest denne trilogien kan vi ikke love. Men en ting kan vi love: du vil få servert nye impulser, tankevek-kende fakta og radikale løsninger.

Er du klar for nye per-spektiver? Les videre!

I

[Kapitalismens grunnleggende kjennetegn]

Det er vanskelig å tenke rasjonelt i en irrasjonell verden.

Virkeligheten framstår som uoversiktlig og kompleks, og år-saken til menneskehetens problemer framstår som et uløselig mysterium – nærmest en naturlov – som vi bare må godta.

Vi får høre at det er så mange faktorer som innvirk-er på hvorfor verden er som den er. Og sant nok, det er mange medvirkende faktorer til verdens problemer. Dermed melder et selvinnlysende spørsmål seg: Finnes det en underliggende årsak til verdens problemer?

Motmakt mener det finnes et klart og tydelig svar: Ja. Det finnes én underliggende årsak til verdens problemer: Økonomisk fåtallsstyre.

M enneskeheten er fanget i et autoritært samfunnssystem som har en iboende destruktiv egendynamikk: kapitalismen. Kjernen i kapitalismen er økonomisk fåtallsstyre.

De få som kontrollerer samfunnets viktigste institusjoner – ar-beidsplassene, studiestedene, bostedene og militærleirene – har al-dri blitt demokratisk valgt. Slike udemokratiske samfunnsforhold

er felles både for statskapitalismen (som i Sovjetunionen) og markedskapitalis-men (som i Norge): På arbeidsplasser, studiesteder, bosteder og militærleire må flertallet underkaste seg autoriteter, delta i aktiviteter man blir fremmedgjort fra og tolerere økonomisk utbytting. Trosses autoriteten trues man av et bredt spekter av straffer – alt fra kjeft, dårlige attester og økonomiske tap til fengsel, tortur og død – avhengig av når, hvor og hvordan autoriteten trosses.

1. Økonomisk fåtallsstyre

I vår iver etter å skape et likhetssamfunn har vi endt opp med å dyrke middelmådigheten. Enerne blir satt til side. De flinke holdes nede til fordel for dem som ikke er flinke. (...) Elitesamfunn blir sett på som noe negativt. (...) Vi må akseptere ulikheter. Da får vi et bedre samfunn. Se på de landene som har dyrket eliten. Det er de samme landene som sendte folk til månen. Vi trenger eliten til å trekke opp de andre.” [Stein Erik er kapitaleier og har til sammen støttet alle de borgerlige partiene med millionbeløp.]

– Stein Erik Hagen, kapitaleier, 51 år

Kilde: http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article1279645.ece?jgo=c1_re&WT.svl=article_title (sist besøkt: 18/10/10)

5

K apitalismen er et økonomisk fåtallsstyre. Det innebærer at samfunnets viktigste beslutninger om økonomisk politikk ikke tas av befolkningen

selv – ikke en gang i form av valgte representanter – men av de få som har mest rikdom, og dermed også mest makt: kapitaleierne.

Hvem er så disse kapitaleierne? Vel, kapitaleierne er de som eier kapital.

DEFINISJON: Kapital (latin, capitālis: tilhørende hodet): Økono-miske midler (penger og produksjonsmidler) som brukes til å skaffe mer økonomiske midler (mer penger og produksjonsmidler).

Norges rikeste mennesker, som Rimi-Hagen og Rema-Reitan, er kapi-taleiere. Å eie kapital medfører både stor rikdom og stor makt: Veldig mange samfunnsmessige spørsmål er jo i bunn og grunn også økonomiske spørsmål. Dette gir kapitaleierne ekstremt stor samfunnsmakt: Kapitalei-erne bestemmer nesten enerådig hvilke foretak som skal startes eller stenges; hvem som skal ansettes og avskjediges; hva og hvor mye som skal produseres; til hvilken pris produktene skal selges; osv.

Dette har de formell “rett” til gjennom eiendomsretten og styringsretten.

DEFINISJON: Eiendomsrett: Retten til å eie eiendom. Eiendoms-retten gir eieren eksklusiv og uinnskrenket styringsrett over eiendom. DEFINISJON: Styringsrett: Retten til å organisere, lede og kon-trollere arbeidsoppgaver, samt retten til å ansette og si opp ansatte på en arbeidsplass. I utgangspunktet er det eieren – eller dennes representant(er) i form av toppledere – som bestemmer alt på en ar-beidsplass.

Øverst: Kapitaleier Stein Erik Hagen er Norges 6. rikeste (formue: 9,6 mldr.). Han har aldri blitt valgt til å eie og styre selskapene “sine” av de mange tusen menneskene som arbeider i de (bl.a. i titalls Steen & Strøm-kjøpesentre og hun-dretalls Jerniabutikker). Her er han på slottet(!) til kona, Mille Marie Treschow.Nederst: Steins privathelikopter (interiør), Milles slott og Steins luksusyatch.

7

Styringsretten gir kapitaleierne mulighet til å bedrive økonomisk politikk:

DEFINISJON: Politikk (gresk, pólis: bystat): Den virksomhet innen et samfunn (…) som innebærer at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt[.]

Vi vet allerede at kapitaleierne er Norges – og verdens – rikeste mennesker, men hvis det er riktig at kapitaleiere også er blant Norges mektigste men-nesker: Kan man da kalle Norge et reellt demokrati? Svaret må være nei. Et reellt demokrati innebærer at de som er påvirket av en viss beslutning er de som tar denne beslutningen.(i) Men arbeiderne tar ikke beslutnin-gene som de påvirkes av. Beslutningene taes av kapitaleierne. Arbeiderne er komplett maktesløse: de har ikke engang rett til å velge kapitaleiere.

Selv politikerne er relativt mak-tesløse ovenfor kapitaleierne. Årsaken er at de må ta hensyn til kapitaleierne for å ikke miste sitt økonomiske grunnlag. F.eks. kan en regjering som ønsker å øke formueskatten for å finansiere økt velferd, forårsake at kapitaleierne fly-tter kapitalen til andre land, hvor de ikke blir skattlagt like mye og derfor kan tjene mer penger. Dermed mister politikerne det økonomiske grunnlaget for velferdsrefor-men. Dette gjelder uavhengig av hvilke politikere som sitter med statsmakten. Dette er en god pekepinn på hvor den økonomiske makten er konsentrert: Det er i forretningslo-kaler – ikke i stortingssaler – at de viktigste beslutningene om økonomisk politikk tas. Pengeseddelen trumfer stem-meseddelen. Hver dag.

(i) Vi går nærmere inn på hva dette vil si i både bind II og III i Motmakt: Teori & praksis.

Hadde staten blitt styrt som et selskap, ville den blitt kalt diktatorisk!

PEngEsEddElEn Vs stEmmEsEddElEn

DATTER: Mamma, Hva kan man bruke stemmesedler til?MOR: Tjaaa... Man kan bl.a. bestemme hvem som får lov til å holde nyttårstale på TV.

DATTER: Hvor ofte kan man bruke stemmesedler da?MOR: Bare en gang hvert fjerde år.

DATTER: Og hvor mange stemmesedler kan man ha?MOR: Bare én.

DATTER: Hmm... Kjedelig. Hva kan man bruke pengesedler til da?MOR: I stedet for å bestemme hvem som holder nyttårstale kan man kjøpe TV-kanaler og bestemme hva slags TV-programmer som skal sendes; man kan reise verden rundt og spise på flotte restau-ranter; ja, har man nok pengesedler kan man t.o.m. bygge sitt eget slott!

DATTER: Wow! Hvor ofte kan man bruke pengesedler da?MOR: Hvor ofte man vil!

DATTER: Og hvor mange pengesedler kan man ha da?MOR: Milliarder!

DATTER: Mamma! Når jeg blir voksen vil jeg ha pengesedler!

9

En vanlig innvending mot dette synet er: «Ok. Det stemmer at de rikeste har stor makt. Men i Norge er det Stortinget som bestemmer lovene og de rikeste må føye seg etter lovene.»

På en måte er dette sant: Stortinget kan vedta lover som innskrenker kapitaleiernes makt. Men hvorfor gjør ikke Stortinget det da? Hvorfor tillater Stortinget at noen kan eie så mye som Rema-Reitan, mens folk flest ikke eier leiligheten eller huset de bor i engang (pga. banklån)?

Det er det flere årsaker til:

1. Politikerne tjener så mye at de vanligvis har mer til felles med kapi-taleiere enn med folk flest. Grunnleggende sett har de samme inter-esser. De tilhører samme klasse: overklassen. Derfor støtter politik-erne og kapitaleierne hverandre i de mest prinsippielle spørsmålene.

2. Politikerne er avhengige av den økonomiske støtten som kapitalei-erne gir dem, i form av kampanjebidrag og skatter.

3. Kapitaleierne har mye større økonomiske ressurser til å påvirke poli-tikerne – og opinionen forøvrig – enn det folk flest har.

4. Politikerne kan ikke kontrollere hele økonomien uten å ta over all kapitaleiernes eiendom, men det ville bli møtt med innbitt motstand fra mektige kapitaleiere. Det er en kamp få politikere har lyst til å ta.

Det er hovedsakelig i forretningslokaler – ikke i stortingssaler – at de viktigste beslutningene om økonomisk politikk tas.

10

Dessverre er det imidlertid ikke bare ved inngangen til arbeidsplasser at demokratiet opphører. Heller ikke på studiesteder eller militærleire kan

folk engang velge hvem som skal bestemme over dem. Felles for både arbeidsplasser, militærleire og studiesteder er altså at de som er på top-pen både har makt over andre mennesker og tjener mer enn de(i).

Dette gjelder spesielt toppene på arbeidsplasser i privat sektor:

FAKTA: Inntektene til ledere i privat sektor*

• Konsernsjef for Kongsberg våpenfabrikk: 4 146 000• Konsernsjef for Hydro: 5 100 000• Konsernsjef for Telenor: 8 500 000• Konsernsjef for Statoil: 10 200 000• Konsernsjef for Norgesgruppen**: 15 400 000

* Inkluderer kun lønnsinntekter, bonuser, o.l., og ikke kapitalinntekter.** Norgesgruppen omfatter bl.a. dagligvarehandlene Kiwi, Meny, Spar og Joker. Kilde: De respektive konsernenes årsrapporter for 2009.

Men også toppene i offentlig sektor tjener godt. Her er noen eksempler:

FAKTA: Inntektene til ledere i offentlig sektor

• Direktøren for Politiets sikkerhetstjeneste: 1 106 000• Direktøren for Utlendingsdirektoratet: 1 209 000• Direktøren for Universitetet i Oslo: 1 126 000• Direktøren for Skattedirektoratet: 1 271 000• Direktøren for NAV: 1 429 000

Kilde: www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3555081.ece (sist besøkt: 10/11/10).

Sist, men ikke minst tjener politikerne urovekkende godt:

(i) M.a.o. kan de opparbeide seg kapital og bli kapitaleiere. I tillegg til høye lønnsinntekter, vil toppene på arbeidsplasser, studiesteder og militærleire da også få høye kapitalinntekter.

11

FAKTA: Inntektene til Norges politiske ledelse*

• Stortingsrepresentant: 700 000• Statsråd: 1 030 000• Statsminister og stortingspresident: 1 265 000

* I tillegg får de dagsgodtgjørelse, diettpenger, gratis innenlandsreiser, losji i bolig (når de bor mer enn 4 mil unna Stortinget), tilgang til kontorutstyr, 18 ukers ferie, m.m. Kilde: Stortingets lønnskommisjon.

At de på toppen av samfunnet både har makt over folk flest og tjen-er mer enn folk flest, er en verdensomspennende realitet. Slike ude-mokratiske samfunnsforhold er felles både for statskapitalismen (som i Sovjetunionen) og markedskapitalismen (som i Norge): Toppene på ar-beidsplasser, studiesteder og militærleire kan ikke velges.

Spørsmål• Hva er kapital og hva er en kapitaleier?• Hva er eiendomsrett og hva er styringsrett?• Hvorfor sier vi at kapitalismen er et økonomisk fåtallstyre?• Hvorfor utfordrer ikke politikerne kapitaleiernes makt?• Hva tjener den politiske ledelsen i norge?

Kongen står heller ikke for valg, men leder likevel regjeringens ukentlige møte, hver fredag klokken 11.00 på slottet. Monarkiet koster rundt 300 millioner kroner i året.

M enneskeheten er delt i to motstridende klasser: Overklassen og arbeiderklassen. Overklassen består av de rike kapitaleierne; samt de sjefene, offiserene og politikerne som mottar stor makt og

rikdom for å administrere og beskytte de rike kapitaleierenes maktposisjon. Arbeiderklassen består av alle fremtidige, nåværende og forhenværende lønn-sarbeidere som blir kontrollert av overklassen, samt de studentene, soldatene og arbeidsløse som er avhengig av inntekter fra deltidsarbeid, forsørgere eller velf-erdsordninger. Overklassens makt bygger på arbeiderklassens avmakt: Sjefene fratar arbeiderne kontrollen over arbeidsplassene og studiestedene, offisererne fratar soldatene kontrollen over kasernene og politikerne fratar innbyggerne kontrollen over samfunnet. Ved hjelp av denne makten fratar overklassen ar-beiderklassen kontrollen over verdier arbeiderne skaper (gjennom bl.a. mil-itærtjeneste, lønnsarbeide og skatter) for å berike seg selv (gjennom bl.a. ak-sjeutbytte, bonuser og lederlønninger).

Klassenes grunnleggende motstridende interesser fører til klassekamp: Ar-beiderklassen har interesse av at overklassen innvilger så mye lønn som mulig for minst mulig arbeid, under best mulige arbeidsforhold; overklassen har in-teresse av at arbeiderklassen yter så mye arbeid som mulig for minst mulig ut-gifter til lønn og bedre arbeidsforhold.

2. Interessemotsetninger“Vi var stillasarbeidere. Det var fysisk slitsomt og dårlig betalt arbeide. En dag var vi ute og jobbet på utendørslageret. Plutselig så vi et helikopter som var på vei til nabobedriftens landingsplass. Ganske surrealistisk egent-lig... Helikopteret virvlet sandstøvet fra bakken opp i øynene våres. Ut av helikopteret steg en dresskledd mann. Jeg visste ikke hvem han var, men jeg tenkte at han må ha vært en viktig kar – sikkert eier av bedriften eller noe. Jeg husker jeg følte et noe udefinert – men likevel genuint – hat. Det får så være at han er rikere enn oss, men var det virkelig nødvendig å ankomme i helikopter? Og trengte helikopteret å virvle sandstøv i øynene på oss?! Du kan godt kalle dette hatet for klassehat.”

- Stillasarbeider, ca. 20 år, Oslo.

13

Det at kapitalismen ikke er innrettet etter menneskehetens behov for livskvalitet, men økonomiens behov for profitt, innebærer at kapitalismen

skaper motsetninger mellom mennesker: Det eksisterer et klasseskille mellom de få som har stor makt og rikdom og de mange som har lite makt og rikdom. I dette kapittelet skal vi se nærmere på hva dette klasseskillet innebærer.

Motsetninger mellom menneskerHovedårsaken til motsetningene mellom mennesker er basert på at over-klassen utbytter arbeiderklassen. Deler av overklassen – kapitaleierne – trenger ikke engang å arbeide for å motta verdier! Men verdier faller ikke ned fra himmelen. Kilden til disse verdiene er arbeid – altså: andres arbeid – som overklassen kontrollerer gjennom å eie, kontrollere og styre ar-beidsplassene, i form av produksjonsmidler, kapital og eiendom.

Produksjonsmidler, kapital og eiendomDen politiske filosofen Pierre-Joseph Proudhon sa for over 150 år siden at «eiendom er tyveri». Med dette mente han ikke at vi er tyver hvis vi nekter å dele tannbørsten, sengen eller leiligheten vår fritt med våre med-mennesker. For å forstå hva han mente er det viktig å forstå forskjellen mellom eiendeler og eiendommer:

Eiendeler er noe en person eier som personen disponerer eller forbruker på egen hånd – f.eks. en tannbørste, en seng eller en leilighet.

Eiendommer er noe en person eier som personen ikke klarer å disponere eller forbruke på egen hånd – f.eks. en tannbørstefabrikk, en sengetøys-butikk-kjede, eller et leilighetskompleks – m.a.o. produksjonsmidler.

Dette er kapitalismens paradoks: Kapitaleierne eier produksjonsmidler de ikke bruker og arbeiderne bruker produksjonsmidler de ikke eier.

14

DEFINISJON: Produksjonsmidler: Produksjonsmidler er de midlene arbeidere trenger for å produsere:

1. Naturressurser: Fjell, vann, skoger, dyrkbar jord, osv;2. Utstyr: En kombinasjon av lokaler, maskiner og verktøy: fabrikker;3. Kunnskap: Produksjonsmetoder, oppskrifter, datakode, osv.

Arbeideren bearbeider naturressurser(1), ved hjelp av utstyr(2) og kunnskap(3). Har man nok penger kan man kjøpe produksjonsmidler.

Overklassen lar arbeiderne bruke produksjonsmidlene mot at den mottar store deler av verdiene arbeiderne skaper. Det fører til store klasseskiller.

KlasseskillerVed å eie kapital(i) mottar altså overklassen store verdier som de ikke har skapt selv. Verdiene er skapt av arbeiderklassen. Arbeiderne bruker noe av arbeidstiden – merarbeidet – til å skape verdier som tilfaller overklassen direkte: merverdier. Resten av arbeidstiden bruker arbeiderne til å skape verdier som de får utbetalt i lønn. Men også deler av lønnen blir merverdi, i den indirekte form av skatter, o.l.(ii) Arbeiderklassen sitter altså bare igjen med en liten del av verdiene den selv har skapt.

DEFINISJON: Merarbeide: Den delen av arbeidstiden som brukes til å produsere merverdi. DEFINISJON: Merverdi: Differansen mellom verdiene arbeiderne skaper og lønningene de mottar.

(i) Kapital kan eksistere både som produksjonsmidler (i juridisk form: eiendom) og penger.

(ii) For det første betaler skatter, moms og avgifter for de skyhøye lønningene til ledere i offentlig sektor. For det andre finansierer skatten ting som bedriftene i privat sektor er avhen-gige av, men ikke trenger å betale for selv: infrastruktur i form av havner, veier, jernbane, osv.; etableringshjelp, ekspanderingshjelp, krisehjelp; utdanning av arbeidskraft; osv. Slik kan også bedriftene i privat sektor øke profitten og dermed lederlønningene og aksjeutbyttet.

15

Overklassen lar arbeiderne bruke produksjonsmidlene mot at den mottar store deler av verdiene arbeiderne skaper. Det fører til store klasseskiller.

KlasseskillerVed å eie kapital(i) mottar altså overklassen store verdier som de ikke har skapt selv. Verdiene er skapt av arbeiderklassen. Arbeiderne bruker noe av arbeidstiden – merarbeidet – til å skape verdier som tilfaller overklassen direkte: merverdier. Resten av arbeidstiden bruker arbeiderne til å skape verdier som de får utbetalt i lønn. Men også deler av lønnen blir merverdi, i den indirekte form av skatter, o.l.(ii) Arbeiderklassen sitter altså bare igjen med en liten del av verdiene den selv har skapt.

(i) Kapital kan eksistere både som produksjonsmidler (i juridisk form: eiendom) og penger.

(ii) For det første betaler skatter, moms og avgifter for de skyhøye lønningene til ledere i offentlig sektor. For det andre finansierer skatten ting som bedriftene i privat sektor er avhen-gige av, men ikke trenger å betale for selv: infrastruktur i form av havner, veier, jernbane, osv.; etableringshjelp, ekspanderingshjelp, krisehjelp; utdanning av arbeidskraft; osv. Slik kan også bedriftene i privat sektor øke profitten og dermed lederlønningene og aksjeutbyttet.

Zabalaza booksPOST: Postnet suite 244, private bag x10, Musgrave, Durban,

4061, South AfricaE-mail: [email protected]

Phone (Leave message): 073 167 4581 (SA Only!)

16

Deler av merverdien overføres til ledere i både offentlig og privat sektor (via bl.a. lønninger, bonuser, opsjoner og frynsegoder). Men de virkelige

pengene ligger ikke i lederstillingene i seg selv(i), men kapital. Meste-parten av merverdien overføres til kapitaleiere (via bl.a. aksjeutbytte):

FAKTA: Klasseskiller i Norge: De 5000 rikeste

• Norges 5000 (0.1%) rikeste har 52% av alle kapitalinntektene*.• Gjennomsnittsinntekten til Norges 5000 rikeste er 11 millioner.• Gjennomsnittsinntekten til hele Norges befolkning er 290 000.

* Dvs: inntekt fra eierskap over produksjonsmidler: aksjeutbytte, m.m.Kilde: FAFO: “Rikdom på nye veier II” (www.fafo.no/pub/rapp/10014/index.htm). 2004.

Rikdommen til overklassen – kapitaleiere, direktører, generaler, statsmin-istre, parlamentarikere, osv. – er altså basert på tilegnelse av merverdi. Det er denne subtile tilegnelsen av merverdi som er hele hemmeligheten bak overklassens svimlende formuer. Uten tilegnelse av merverdi – andres ar-beide – er det ikke mulig å opparbeide seg slike enorme formuer. Ved ens eget arbeide kan man aldri bli en av verdens rikeste: En gjennomsnittlig lønnet arbeider måtte ha arbeidet i mange tusen år for å bli en av verdens 500 rikeste personer! Disse 500 representerer en global overklasseelite, som kontrollerer ekstremt store deler av verdens rikdommer:

FAKTA: Klasseskiller i verden: De 500 rikeste

Verdens dollarmilliardærer – kun 497 personer (≈0,000008% av verdens befolkning) – kontrollerer 7% av verdens rikdom. Dette er mer enn dobbelt så mye som alle såkalte «lav-inntektsland» lagt til sammen (2,4 millarder mennesker), som kun kontrollerer 3,3%.

Kilde: (...).

(i) Lederne i Norges 631 storbedrifter (250+ ansatte) har i gj.sn. “bare” 1 920 500 i lønn.

17

Det som burde være helt tydelig nå er at menneskeheten er splittet i to motstridende hovedklasser: en overklasse og en arbeiderklasse.

DEFINISJON: Overklassen: De rike kapitaleierne, samt sjefer, poli-tikere og offiserer som får stor makt og rikdom ved å administrere og beskytte kapitaleiernes maktposisjon. DEFINISJON: Arbeiderklassen: Alle fremtidige, nåværende og forhen værende lønnsarbeidere som blir kontrollert av overklassen, samt de studentene, soldatene og arbeidsløse som er avhengig av inntekter fra deltidsarbeid, lønnsarbeid eller velferdsordninger. Kilde: Motmakts plattform.

Mellom disse to motstridende hovedklassene finnes det en middelklasse som både består av relativt privilgerte arbeidere(i) og relativt disprivil-igerte kapitaleiere, sjefer, offiserer og politikere(ii). Middelklassen har ikke én klar klasseinteresse. Middelklassens identitet og sympati skifter mel-lom overklassen og arbeiderklassen, og den utgjør derfor ikke en av de to store, motstridende tendensene under kapitalismen: arbeid og kapital.

(i) For eksempel er mange akademikere, leger, advokater, ingeniører, piloter, faglærte oljearbeidere, osv. relativt priviligerte i forhold til andre arbeidere.

(ii) Dispriviligerte kapitaleiere: De som f.eks. eier og driver en liten kiosk, spisested eller nærhandel; massørstudio, designstudio eller frisørsjappe; et verksted eller gård; osv.Dispriviligerte sjefer: Mellomledere i større bedrifter (f.eks. avdelingsledere på sykehus, uni-versitet eller kjøpesenter) og ledere i små bedrifter (f.eks. en lokal 7-eleven, Rimi eller Esso).Dispriviligerte offiserer: Kompanioffiserer (eksempler: fenriker, løytnanter og kapteiner).Dispriviligerte politikere: De fleste heltidsansatte bydelspolitikere, kommunepolitikere, osv.

18

Likevel er det viktig å påpeke at middelklassen er underlagt overklassens autoritet: Den lille kontrollen de evt. har er vanligvis over sine underor-

dnede medarbeidere i arbeiderklassen, og bare sjelden over seg selv.(i)

At det finnes klasseskiller er klart og tydelig, men akkurat hvor skillene går er derimot ikke like klart og tydelig. Når vi tenker på klasseskiller

bør vi ikke først og fremst tenke på statiske båser, men dynamiske poler: I den ene polen finnes de som helt klart bør defineres som arbeiderklasse og i den andre polen finnes de som helt klart bør defineres som overklasse. Alle mennesker trekkes riktignok mot en av de to polene, men det finnes mennesker langs hele linjen mellom de. Vi kan derfor si at menneskeheten er polarisert i to store, motstridende klasser. Likevel er det fint mulig å dele inn i båser, slik at man f.eks. kan tallfeste klassenes innbyrdes størrelser:

Overklasse: 7% Middelklasse: 18% Arbeiderklasse: 75%

I så fall er det viktig å forstå at de nøyaktige tallene er avhengig av hvordan man kategoriserer henholdsvis over-, middel- og arbeiderklassen.(ii)

Uavhengig om vi bruker pol-metaforen eller bås-metaforen er hovedpo-enget at det eksisterer klasseskiller: Arbeiderklassen er et formidabelt flertall, mens overklassen er et marginal mindretall(iii). Det sier seg selv at slike dype, vedvarende og urettferdige klasseskiller medfører klassekamp.

(i) Unntak er enkeltpersonsforetak (f.eks. journalister, musikere, designere, programmere, osv. som jobber frilans). Disse er riktignok ikke frie fra overklassens generelle makt i samfun-net, men akkurat i arbeidssituasjonen har de i det minste ikke en sjef hengende over seg.

(ii) Akkurat denne grovinndelingen er laget på grunnlag av menns yrker i 1990. Vi har delt inn overklassen i “bedriftsledere, overordnede”; middelklassen i “akademikere, lærere på høyere nivå; ingeniører, administratorer; eiere av småfirmaer, butikkeiere; bønder”; og ar-beiderklassen i “ansatte på mellomnivå, priv. og off.; ansatte på lavere nivå, service; ufa-glærte og faglærte arb.“. Kilde: “Class and Inequality in Norway“ av M. N. Hansen (1995).

(iii) Overklassen utgjør her 7% av befolkningen, men dens kjerne – kapitaleierne (som her er definert som de som har over en million i året i inntekter) – utgjør bare 1,3% av befolknin-gen! Kilde: “Lukning i overklassen“ av Magne Flemmen, side 232 i Klassebilder (2010).

19

KlassekampEiendomsforhold er maktforhold: Overklassen kan ta kontroll over store deler av det arbeiderne produserer fordi de har makt over dem. Ar-beiderne kan ofte velge mellom forskjellige typer jobber, men de fær-reste kan velge seg bort fra å arbeide som sådan. Overklassen har både eiendomsrett og styringsrett over arbeidsplassene, og hvis arbeiderne ønsker å leve normale liv – med en gjennomsnittlig levestandard og en fast og trygg inntekt – må de underkaste seg overklassens autoritet.

Dette fører til klassekamp:

Arbeiderklassen har interesse av at overklassen innvilger så mye lønn som mulig for minst mulig arbeid, under best mulige arbeidsforhold; overklassen har interesse av at ar-beiderklassen yter så mye arbeid som mulig for minst mu-lig utgifter til lønn og bedre arbeidsforhold.

- Motmakts politiske plattform

Når overklassen forsøker å øke profitten ved å påtvinge arbeiderne mer og hardere arbeide, eller dårligere lønninger og arbeidsforhold, gjør ar-beiderne gjerne motstand. Der arbeiderbevegelsen er svak kommer klassekampen gjerne kun til uttrykk gjennom ansiktsløs motstand: små og isolerte handlinger, som å ta ekstra lang kaffepause, snakke stygt om sje-fen, naske, skrive slagord på toalettet, jobbe saktere, sykemelde seg, osv.

I forlengelsen av dette vil ofte arbeidere organisere seg, og kjempe for høyere lønn, bedre arbeidsforhold, kortere arbeidsdag, osv. Dette kan de gjøre blant annet med direkte aksjon: Streik, sabotasje, boikott, osv.

Det gjør at overklassen må forsøke å kue – eller t.o.m. knuse – arbeidernes aksjoner og organisasjoner, for å kunne bruke så lite penger som mulig

20

på arbeiderne. Overklassen ønsker å maksimalisere effektiviteten: sparke overflødige arbeidere og få de resterende til å jobbe hardere; undergrave

rettigheter som underminerer profitten; overvåke organiserte anti-kap-italistiske arbeidere, osv. Når arbeiderne organiserer seg og aksjonerer, kan arbeidskjøperne svare med å også organisere seg og å stenge ar-beiderne ute fra arbeidsplassen (“lockout”) og ansette streikebrytere.

Men jo mer radikale virkemidlene til arbeidskjøperne blir, jo mer dras-tiske blir gjerne mottiltakene fra arbeiderne, som kan svare med å f.eks. okkupere arbeidsplassen og å kaste ut sjefen. I ytterste konsekvens kan klassekampen føre til klassekrig (eksempel: Spania 1936).

Spørsmål• Hva er forskjellen mellom eiendom og eiendeler? • Hvilke klasser finnes, hva kjennetegner de og hvor store er de?• kan vanlige arbeidere bli kapitaleiere og omvendt?• Hvor mye rikdom kontrollerer norges 5000 rikeste?• Hvor mye rikdom kontrollerer verdens 500 rikeste?

Mer lønn!

Arbeid raskere!

U nder statskapitalismen er høyest mulig profitt ønskelig , siden målet med produksjonen er å berike overklassen. Under markeds-kapitalismen er høyest mulig profitt t.o.m. nødvendig , siden firmaer

som ikke øker profitten sin riskerer å bli tvunget ut av markedet av konkurrent-er. Denne egendynamikken – profittmotivet og den tilhørende konkurranset-vangen – medfører en rekke katastrofale konsekvenser og fungerer uavhengig av hvilke partier som sitter på Stortinget og hvilke eiere og sjefer som kontrollerer arbeidsplassene.

3. Destruktiv egendynamikk

“Jeg lot meg overbevise til å gi forret-ningsdriften et nytt forsøk av [...] uttryk-ket i begge mine foreldres ansikter, og har i flere dager arbeidet på kontoret. Men jeg var dritt lei av det selv før jeg startet å arbeide; å arbeide med forretningsdrift er for mot-bydelig, tidsfordrivet er for motbydelig, og mest motbydelig av alt er erkjennelsen av å være, ikke bare en kapitaleier, men faktisk en industrialist, en kapitaleier som aktivt tar side mot arbeiderklassen.

– Friedrich Engels, sosialist og kapitaleier, 24 år

Kilde: Friedrich Engels’ brev til Karl Marx (10.01.1845)

22

D et er ikke personlig ondskap som får overklassen til å utbytte arbeiderne og miljøet, men en destruktiv samfunnsmessig kraft: konkurransetvang.

Konkurransetvangen drives frem av profittmotivet.

Profittmotivet under markedskapitalismenUnder markedskapitalismen er den interne konkurransetvangen (mellom bedriftene i landet) stor. Årsaken til at det kalles konkurransetvang er en-kel: Så lenge det finnes én enkelt bedrift som er kynisk nok til å sette alle andre hensyn til side for å lage et produkt som er billigere enn marked-sprisen, tvinges alle de andre til å følge etter. Hvis de ikke gjør det, vil de tape markedsandeler, og til slutt gå konkurs. Derfor må alle bedriftene alltid forsøke å minimere utgiftene, og maksimere inntektene.

Minimering av utgifteneÅ minimere utgiftene innebærer bl.a reduserte investeringer til:• Lønninger (les: ta fra arbeidere verdier de skaper)• Arbeidsmiljø (les: redusert gj.sn. forventet levealder og livskvalitet)• Varekvalitet (les: drittprodukter som ikke varer)• Økoteknologi (les: forurensning av vårt felles miljø)

Maksimering av inntekteneÅ maksimere inntektene innebærer bl.a:• Prekarisering (les: hardere, lengre og mer fleksibelt arbeide)• Monopolisering (les: ruinering av småbedrifter og mangfold)• Lobbyvirksomhet (les: feilinformasjon og korrupsjon)• Reklame (les: løgn og manipulasjon)

Det er altså ikke vanskelig å se at konkurransetvangen er destruktiv.

23

Profittmotivet under statskapitalismenProfittmotivet fungerer i all hovedsak likt under statskapitalismen som under markedskapitalismen. Hovedforskjellen er at den interne konkurransetvangen (mellom statens bedrifter) ikke er like presser-ende. Den eksterne konkurransetvangen (med andre stater) er imidler-tid minst like sterk under statskapitalisme som under markedskapital-isme: staten er én eneste gigantbedrift, som i likhet med andre bedrifter må konkurrere om markedsandeler på verdensmarkedet. Derfor tvinger staten alle bedriftene til å minimere utgiftene og maksimere inntektene for å gjøre staten konkurransedyktig . Staten blir kanskje rik – og konkur-ransedyktig – men på befolkningens bekostning.

Profittmotivets universelle karakterKapitalismens aggressive ekspansive karakter – dens søken etter mer råmaterialer, billigere arbeidskraft og nye markeder – har gjort kapitalismen global. Kapital-ismen – og profittmotivet – er nå universell, allested-snærværende, gjennomgripende og altoverskyggende i samtlige menneskelige samfunn. Det finnes ingen unntak. Selv kapitaleiere som i utgangspunktet ønsker å gjøre det som er best både for menneskene og miljøet, vil tvinges til å enten maksimere profitten eller å gå konkurs. For så lenge det finnes ett enkelt land – eller én enkel bedrift – som er kynisk nok til å sette alle andre hensyn til side for å maksimere profitten, tvinges alle de andre følge etter. Og det vil alltid finnes ett enkelt land – eller én enkel bedrift – som er villig til å sette alle andre hensyn til side.

Nasjonalrikdom innebærer folkefattigdom.

norgEs

o l j E -

f o r m u E

økEr!

24

Konkurransetvangen har medført at toppene i næringslivet har utviklet en kynisk kultur: De har igjen og igjen vist at de er villige til å gjøre alt

– selv det mest arbeider-fiendtlige, det mest løgnak-tige, ja til og med det mest miljøskadelige – bare det er

profitabelt. Kort sagt: Konkur-ransetvangen tvinger kapitalei-ere til å prioritere profitt foran både mennesker og miljø.

Konkurransetvangen gjør at de ikke har annet valg enn å følge profittmo-tivet med den mest umenneskelige kynisme. De som ikke er kyniske nok mister konkurransefortrinn og synker desperat ned mot konkursen. Kort sagt: Kapitalismen framtvinger kynisme.

Derfor skaper det kapitalististiske systemet grusomme konsekvenser, uansett hvilke enkeltpersoner eller politiske partier som sitter med mak-ten. Disse konsekvensene – fremmedgjøring; fattigdom, arbeidsløshet og økonomisk ustabilitet; sexisme, rasisme og militarisme; og økologisk ubalanse – skal vi se nærmere på i del II av boka.

Spørsmål• Hva mener motmakt med at kapitalismen er preget av en

destruktiv egendynamikk?• Hva menes med begrepene profittmotiv og konkurransetvang?• Hva innebærer det at konkurransetvangen tvinger bedriftene

til å minimere utgiftene og maksimere inntektene?

II

[Kapitalismens konsekvenser]

Man høster hva man sår...

Kapitalismen er ikke bare et system bestående av abstrakte og upersonlige firmaer, som drives av enda mer abstrak-te og upersonlige drivkrefter – det er et system som har konkrete, katastrofale konsekvenser for milliarder av enkeltmennesker. I denne delen av boken skal vi få person-lige vitnesbyrd fra noen av de som har blitt hardest ram-met.* De har sterke, personlige historier, om bl.a. fattigdom, arbeidsløshet, økonomisk ustabilitet, sexisme, rasisme og militarisme. Til slutt skal vi se hvordan kapitalismen har skapt en økologisk katastrofe av apokalyptiske dimens-joner. Vi skal imidlertid starte med å se på den kanskje mest allmenne konsekvensen av dem alle: Fremmedgjøring.

* Personenes navn er fiktive. Deres historier er derimot hjerteskjærende virkelige. Mange av historiene er ekstreme. Vi kunne ha valgt å trekke frem mindre ekstreme his-torier – som flere av bokens lesere kunne kjent seg igjen i – men i denne delen av boka skal leserne få lov til å dømme det kapitalistiske systemet etter hvordan det behan-dler de mest vanskeligstilte menneskene. For som ordtaket går: “The real measure of civilization in any society can be found in the way it treats its most unfortunate citizens.“

K apitalismen medfører sult og fattigdom; krig og kriminalitet; utbytting , undertrykking og urettferdighet; og en stadig dypere global miljøkatastrofe.

Fra regjeringsbygget i Oslo sentrum overstyrer ansiktsløse byråkrater våre liv. De aller fleste av oss er helt fremmede for styringsinstitusjonene: parlament og departement, etater og direktorater. For de fleste av oss blir derfor mak-tens bygninger – bygninger som dette – monument på maktesløshet og mening-sløshet. Maktbygningene gjenspeiler maktforholdene i samfunnet forøvrig.

A utoritære samfunnsmessige forhold resulterer i autoritære mel-lommenneskelige forhold: en fremmedgjørende kultur som reduser-er mange av oss til passive tilskuere i våre egne liv, og skusler bort

vårt menneskelige potensiale gjennom meningsløse aktiviteter. Fremmedgjørin-gen – å ikke ha kontroll over relasjonene til våre institusjoner, våre medmen-nesker og våre lyster – avler anti-sosial adferd.

4. Fremmedgjøring

“Far var rusmisbruker. Han be-gikk selvmord til slutt, men jeg hater han likevel, selv om han er død. Han mishandla mor, slo henne. En gang kom han inn til meg på soverommet. Han var full og tok meg på puppene. Jeg var fjorten år. Jeg satt og grein og rista som et aspeløv i senga resten av natta. Neste morgen kom han inn med tusen kroner, angra seg. Han sa at jeg ikke skulle si det til noen. Jeg tok pengene og kjøpte meg en sprøyte. Det var første gang jeg satte et skudd.”

-Mette, 14 år, Osloregionen

Kilde: Willy Pedersen: Bittersøtt, side 144 (2007)

30

K apitalismen rammer mennesker på forskjellige måter. Mens fattigdommen er det som vanligvis rammer hardest i fattige land, er

fremmedgjøringen det som vanligvis rammer hardest i rike land. De tre vik-tigste formene for fremmedgjøring er fremmedgjøringen fra våre institusjoner, våre medmennesker og våre lyster.

1. Fremmedgjøring fra våre institusjoner

Capitalism forces us to live for the sake of working, when we should be working for the sake of living.

De fleste av oss vokser opp med foreldre som gjennom hele sitt liv har blitt fremmedgjort fra sine studiesteder, militæravdelinger og arbeidsplasser.

DEFINISJON: Fremmedgjøring: Å bli gjort fremmed fra noe en har et forhold til, fordi forholdet preges av maktesløshet og meningsløshet.

Fremmedgjøringen settes i system på studiestedene: Selv når vi er gamle nok til å bestemme selv, fortsetter likevel foreldre, lærere, politikere og andre uvedkommende å bestemme over oss, ofte mot vår vilje. Derfor er det ikke rart at mange av oss opplever store deler av studietiden som fremmed. I tillegg avler karaktersystemet misunnelse og splittelse, og ob-ligatorisk oppmøte og lekser beslaglegger fritid. Men den virkelige besla-gleggingen av tiden vår starter først for alvor på arbeidsplassen.

På arbeidsplassen selger vi store deler av vår tid – arbeidstiden – for en lønn å leve av. Arbeidstiden er derfor en vare vi oppgir kontroll over ved å selge til et firma:

31

• Under arbeidstiden er det ikke vi – men sjefene – som bestemmer hvordan arbeidet skal utføres.

• Under arbeidstiden er det ikke våre mål – men firmaets – som skal realiseres.

• Under arbeidstiden er det ikke menneskehetens behov – men kapi-talismens behov – som skal prioriteres.

Resultatet er fremmedgjøring:

FAKTA: Fremmedgjøring fra hverdagsinstitusjoner: Arbeidsplassen

• Ansatte som ofte eller av og til opplever konflikter mellom an-satte og ledelse: 32%.

• Ansatte som sjelden eller aldri føler at de blir behandlet rettfer-dig og upartisk: 10%.

• Ansatte som ofte eller alltid må gjøre ting de mener burde vært gjort annerledes: 11%.

Kilde: SSB (2009): Psykososialt arbeidsmiljø

Sist, men ikke minst fremmedgjøres vi fra styringsinstitusjonene (bedrifts- og kommunestyrer, osv.), som under kapitalismen er helt adskilt – dvs. fremmede – fra hverdagsinstitusjonene (arbeidsplasser, studiesteder, osv.):

FAKTA: Fremmedgjøring fra styringsinstitusjoner: Politiske organ

• En av fire stemmer ikke i stortingsvalg.*• Fire av ti stemmer ikke i kommunestyre- og fylkestingsvalg.**• To av tre har lav tillit til politikere.***

* Det nøyaktige tallet er 23,6%. Tallet er fra stortingsvalget i 2009 (SSB).** Det nøyaktige tallet er 38,3%. Tallet er fra kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007 (SSB). Ser man på fylkestingsvalget isolert er det nøyaktge tallet hele 42,5%! ** European Social Survey (2009): På en tillitsskala fra 0-10 – der 0 er null tillitt og 10 er full tillit – krysser 68,8% av for 5 eller lavere.

32

2. Fremmedgjøring fra våre medmennesker

We’re not divided because we’re weak. We’re weak because we’re divided.

De fleste som blir foreldre har i flere tiår blitt utsatt for systematisk fremmedgjøring fra sine studiesteder, arbeidsplasser, militæravdelinger, og ikke minst: sitt politiske system. Derfor er det ikke rart mange oppfører seg autoritært og overbeskyttende ovenfor sine barn. Dette er et eksem-pel på hvordan kapitalismens autoritære samfunnsmessige forhold repro-duseres i de aller fleste mellommenneskelige forhold og dermed medfører fremmedgjøring fra våre medmennesker. Hovedårsaken til dette er im-idlertid at kapitalismen deler oss inn i klasser og grupper med ulik tilgang til makt og rikdom. Hvordan klasseinndelingen fremmedgjør arbeidere fra sjefer, soldater fra offiserer og innbyggere fra politikere har vi allerede sett en del på(i). Hvordan gruppeinndelingen fremmedgjør arbeidsak-tive fra arbeidsløse, kvinner fra menn, fargede fra hvite, osv., kommer vi til å behandle mer inngående i de neste kapitlene(ii), men det kan være greit å ta en liten titt gruppeeinndelingen allerede nå:

FAKTA: Fremmedgjøring fra medmennesker: Gruppeinndeling

• KVINNER OG MENN: Hver fjerde kvinne har opplevd vold i forhold.• FARGEDE OG HVITE: Nesten halvparten unge norske innvan-

drere har følt seg rasistisk behandlet.

(i) Se de tre første kapitlene (s. 1-24). Klasseinndelingen behandles dessuten ytterligere i kapittel 12 (s. 78).

(ii) Da særlig kapitlene om arbeidsløshet (s. 42), sexisme (s. 51) og rasisme (s. 57). Det finnes også mange andre former for gruppeinndeling som vi ikke får plass til å behandle her.

Kapitalismen må være det eneste samfunn der man kan omgis av mange mennesker samtidig som man kan oppleve en sterk følelse av ensomhet.

33

Når mennesker deles inn i grupper med ulik tilgang til makt og rikdom, mistenkeliggjør, undertrykker og konkurrerer de med hverandre(i). Dette går spesielt hardt utover minoritetsgrupper, som f.eks. flyktninger, rusmisbrukere, minstepensjonister, funksjonshemmede, arbeidsløse, skeive, o.l. Minoritetsgrupper opplever ofte sosial eksklusjon fra “ma-joritetssamfunnet”.

FAKTA: Fremmedgjøring fra medmennesker: Sosial eksklusjon

• Kjenner ingen i nabolaget så godt at man besøker hverandre av og til: 29%

• Bor alene: 21%• Lite vennekontakt: 7%• Uten en fortrolig: 5%• Andre viser liten eller ingen interesse for det du gjør: 3%

Kilde: SSB (2008): Sosial kontakt (Helse- og levekårsundersøkelsene).

(i) Et nærliggende eksempel er hvordan studenter konkurrerer med hverandre om de beste karakterene og arbeidere konkurrer med hverandre om de beste jobbene.

34

3. Fremmedgjøring fra våre lyster

To consume is to be consumed – whatever you possess, pos-sesses you in return.

Fremmedgjøringen fra våre lyster skapes av kombinasjonen av fremmedgjøringen fra våre institusjoner, våre medmennesker og våre omgivelser: Alt vi ser rundt oss – mat, klær, møbler, bygninger, biler, busser, butikker, bydeler – er produkter som vi i arbeiderklassen har skapt, men likevel tilfredstiller de sjelden vårt eneste genuine behov: livskvalitet. Vår maktesløhet hindrer oss i å bruke produksjonsmidlene til fellesska-pets beste: å lage gode produkter til alle. Det er overklassen – drevet av et hensynsløst profittmotiv – som kontrollerer produksjonsmidlene og får tak i de beste produktene. Resultatet er at flesteparten av produktene arbeiderklassen konsumerer er uforholdsmessig forringet.(i)

Likevel vil kapitalismen at vi skal konsumere så mye av disse produk-tene som overhodet mulig. For å få oss til å konsumere slike produkter bombarderes vi med reklame som skaper behov: Kapitalismen får oss til å bruke både tid og penger på produkter vi ikke engang har ønsket oss!

Kombinasjonen av reklame og slitsomme, fremmedgjørende studie- og arbeidsdager(ii) gjør at vår fritid fort blir dominert av passivt konsum. Pas-siviteten kan medføre en tom og bitter følelse av å ha kastet bort fritiden – den tiden vi egentlig skal kose oss – på meningsløse aktiviteter. Dette er et eksempel på hvordan fremmedgjøringen kan medføre at vi mot vår egen vilje gjør negative ting mot oss selv (selvdestruktiv oppførsel).(iii)

(i) I forhold til overklassen er f.eks. vår mat hverken like god eller sunn, våre leiligheter er mindre og enklere, og våre bydeler har mer forurensning, arbeidsløshet og kriminalitet.

(ii) Nær en tredel av alle arbeidsaktive føler seg fysisk utmattet etter jobben. Kilde: SSB.

(iii) I tillegg til at mange av oss gjør negative ting mot oss selv (selvdestruktiv oppførsel) fører fremmedgjøringen til at mange også gjør negative ting mot andre (antisosial oppførsel).

35

FAKTA: Fremmedgjøring fra oss selv: Selvdestruktiv oppførsel

• En av ti har vært nedstemt eller deprimert de siste 3 mnd. (SSB)• Annenhver dag dør et menneske av overdose. (SSB)• Hver dag dør et menneske av selvmord. (SSB).• 75% av røykerne, bruker røyk mot sin egen vilje.*• 10% av befolkningen opplever i løpet av livet sitt perioder med

sykelig overspising.**

Kilde: SSB (2008): Symptomer på helseproblemer (Helse- og levekårsundersøkelsene).* Tobakksfritt samfunn eller skadereduksjon? i SIRUS-rapport 6/2009.** Norsk helseinformatikk.

Alle opplever fremmedgjøring fra både institusjoner, medmennesker og lyster i en viss grad. I virkeligheten kan de forskjellige formene for fremmedgjøring derfor ikke skilles fra hverandre, men må sees på som en totalitet som i ekstreme tilfeller kan medføre total maktesløshet og to-tal meningsløshet. Det er denne totale fremmedgjøringen som setter folk i stand til å ta sitt eget – eller andres – liv: Fremmedgjøring kan være dødelig.

Vi vil ikke ha et system der sikkerheten om å ikke dø av sult, kommer i bytte for risikoen av å dø av fremmedgjøring!

Spørsmål• Hva mener motmakt med begrepet fremmedgjøring?• Hva mener motmakt er årsaken til fremmedgjøring?• Hvilke former for fremmedgjøring finnes?• Hvor mange ansatte opplever ofte eller av og til konflikter mel-

lom ansatte og ledelse?• Hvor mange tar livet sitt i norge hvert år?

Fattigdom, arbeidsløshet og økonomisk ustabilitet

Økonomiske prosesser som fattigdom, arbeidsløsh-et og økonomisk ustabilitet overlapper og for-

sterker hverandre, og rammer arbeiderklassen hardest.

Gjennom fremmedgjøring fratas mennesker mu-ligheten til å nyte livet, og gjennom fattigdom fra-tas mennesker t.o.m. muligheten til å opprettholde livet: hver dag dør titusenvis av våre medmennesker av mangel på grunnleggende livsnødvendigheter.

Men som vi skal se rammer fattigdom – og ar-beidsløshet – selv arbeidere i verdens rikeste velf-erdstater under økonomiske oppgangperioder. Det tyder på at det under kapitalismen alltid vil eksistere fattigdom og arbeidsløshet. Begge deler forverres un-der kapitalismens jevnlige økonomiske kriser. I disse kapitlene skal vi se nærmere på disse fenomenene.

K onkurransen mellom og innad i land skaper fattigdom. Fat-tige land preges av absolutt fattigdom: I land som ikke har nok politisk stabilitet, industriell infrastruktur og høyt utdannet ar-

beidskraft til å konkurrere om en begrenset mengde kapital på verdensmarke-det, kan befolkningen slite med å dekke de nøvendige basisbehov.

I rike land er relativ fattigdom det mest utbredte: De som ikke har ferdigheter, erfaring og nettverk nok til å konkurrere om et begrenset antall heltidsjobber i arbeidsmarkedet, kan slite med å få råd til komfortprodukter (som feriereiser, fritidsaktiviteter og statusobjekter). I tillegg fører profittmotivet til at den mate-rielle overfloden i disse landene må basere seg på en evig produksjon av behov, ettersom tilfredsstillelse vil minske profitten. Dette gjør at selv den høyeste mate-rielle levestandarden kapitalismen kan frembringe er preget av fattigdom.

5. Fattigdom

38

Den kanskje mest øyensynlige konsekvensen av kapitalismen er forskjellen mellom fattige og rike. For det første finnes det enorme forskjeller mellom

land: Noen få rike land dominerer et stort antall fattige land. For det andre finnes det enorme forskjeller innad i land: noen få lever i enorm luksus, mens flertallet lever i det vi kan kalle middelmådighet.

I fattige land kan man bl.a. finne ekstrem arbeidsledighet, sult og tørste, slumbebyggelse med kloakk rett utenfor gatedørene, og stor utbredelse av dødelige sykdommer som lungebetennelse, diare, malaria, meslinger og HIV. Tallene taler for seg:

Forskjellen mellom land forårsakes av imperialisme. I den historiske im-perialismen hadde rike land ofte direkte kontroll over fattige land (gjen-nom invasjoner og okkupasjoner).(i)

(i) Dette er tydelig å se: Kolonimaktene er i dag verdens rikeste land og kolonilandene er i dag verdens fattigste land. (Les mer om kolonialismen på side 58.)

FAKTA: Fattigdom i verden

• Titusener dør av mangel på livsnødvendigheter hver dag.• Halvparten av jordens befolkning – 3 milliarder mennesker –

lever i absolutt fattigdom, og halvparten av disse igjen lever i ekstrem fattigdom.*

• En tredjedel av menneskeheten – 2,6 milliarder mennesker – le-ver uten tilgang til skikkelige toaletter.

• En fjerdedel av menneskeheten – 1,6 milliarder mennesker – le-ver uten elektrisitet.

• En sjettedel av menneskeheten – 1 milliard mennesker – kan hverken lese eller skrive.

* Absolutt fattigdom er definert som de som har under 2$ å leve for om dagen. Eks-trem fattigdom er definert som de som mangler tilgang til minimum to av følgende åtte livsnødvendigheter: mat; sikkert drikkevann; sanitetsfasiliteter (toalett eller latrine); utdanning; informasjon; helsetjenester; generelle samfunnstjenester. Kilde: UNDP.

Denne utsultede jenta er en av de utallige enkeltskjebner som statistikken i fak-taboksen om “Fattigdom i verden” dreier seg om. Bak hvert tall skjuler det seg et medmenneske med følelser. Hva tror du at denne jenta følte da bildet ble tatt?

40

Da kolonilandene ble selvstendige ble den historiske imperialismen er-stattet av den moderne imperialismen. I den moderne imperialismen har

rike land ofte indirekte kontroll over fattige land (gjennom institusjon-er som Verdensbanken og IMF).

FAKTA: Verdensbanken og IMF

Verdensbanken og IMF er FN-institusjoner som ble opprettet i 1945. Sammen låner de penger til fattige land: Verdensbanken stiller lånekreditt, mens IMF stiller lånekrav. Lånene er urettferdige:

• I IBRD* har verdens åtte rikeste land mer enn 45% av stemmene.**• IMF krever ofte at lånetagere privatiserer offentlige virksomheter

og liberaliserer handel.• Verdensbanken gir lån til diktaturer.

* IBRD (International Bank for Reconstruction and Development) er Verdensbankens “hovedbank” for lån til fattige land. ** De gjenværende 174 landene deler resten. En typisk stemmeandel for lavinntekt-sland er 0,1%. Kilde: SLUG: Slett U-landsgjelda.

Når et land først har blitt fattig er det vanskelig å komme ut av fattig-dommen. For å komme ut av fattigdommen er det nødvendig å tiltrekke seg investeringer, men profittmotivet gjør at det kun investeres der det er mest lønnsomt. Vanligvis er det mest lønnsomt å investere i land med stabile politiske forhold, god infrastruktur og utdannet arbeidskraft – tre kjennetegn som så og si alle fattige land mangler.

I rike land som Norge lever befolkningen i en helt annerledes virkelighet: Her dør svært få av sult eller lett kurerbare sykdommer, vi bor i noen-lunde komfortable leiligheter med strøm og innlagt vann, og de fleste kan unne seg litt luksus i blant. Her finnes imidlertid relativ fattigdom:

41

FAKTA: Fattigdom i Norge

• I Oslo er forventet levealder for menn i den fattige østkant-bydelen Sagene, 12 år mindre enn i den rike vestkantbydelen Vestre Aker.

• 10% av OECD-landenes befolkning lever i relativ fattigdom*.• 5% av Nordens befolkning lever i relativ materiell fattigdom**.• Innvandrere fra Pakistan, Irak og Somalia tjener i snitt kun 60%

av det hele befolkningen gjør.• Kvinners samlede inntekt utgjør kun 61% av menns samlede

inntekt.***

* OECD-landene er de 33 rikeste landene i verden. Man er relativt fattig når man tjener mindre enn halvparten av gjennomsnittsinntekten i landet man bor i. ** Man er relativt materiell fattig når man f.eks. bor i en overfylt leilighet med util-strekkelig oppvarming; har sterkt begrensede valgmuligheter i matveien; har regelmes-sige vanskeligheter med å betale viktige regninger; o.l. *** Samlet inntekt er en kombinasjon av kapitalinntekt, næringsinntekt og lønnsinntekt.Kilder: SSB; Are we growing unequal? OECD briefing, oktober 2008.

Forskjellen innad i land forårsakes av klasseinndelingen av menneskeheten, som forverres ytterligere av gruppeinndelingen av arbeiderklassen.

Spørsmål• Hva mener motmakt er årsaken til forskjellen mellom land?• Hva mener motmakt er årsaken til forskjellen innad i land?• Hva er henholdsvis absolutt og relativ fattigdom?• Hvor mange lever i henholdsvis absolutt fattigdom og ekstrem

fattigdom?• Hvordan reproduserer Verdensbankens fattigdom?

Sult oppstår ikke. Den orga-niseres av matvarekonsernene!

S iden arbeidsløshet fører til fattigdom i en av sine former (absolutt eller relativ), kan den brukes av kapitaleiere til å disiplinere arbeidere som jobber for dem. Siden det er vanskeligere for arbeidere å stille krav

hvis det finnes mange som ønsker å ta over arbeidet deres har kapitalismen in-teresse av å opprettholde en viss arbeidsløshet, og siden kapitalismen er basert på ubytting av arbeidskraft, må firmaer tilby høyere økonomisk levestandard for de som jobber mye enn de som jobber lite.

6. Arbeidsløshet

43

Å bli skyvet ut i arbeidsledighet kan oppleves som sterkt fremmedgjørende: man isoleres fra arbeidskamerater, stigmatiseres av samfunnet, og risik-

erer fattigdom. Et system som skaper arbeidsledighet er derfor en skam! Kapi-talismen er et slikt system.

Under kapitalismen tjener arbeidskjøperne på en viss arbeidsløshet: den bør riktignok ikke være for stor, men heller ikke for liten. For når ar-beidsaktive vet hvilken situasjon arbeidsløse er i – og når de samtidig vet at arbeidskjøperne kan gi dem sparken – blir de redde for å miste ar-beidet og å få tildelt færre arbeidstimer. Da jobber man gjerne hardere – og går med på reduserte lønninger og dårlige arbeidsmiljø – for å bevare arbeidet. Dermed slites man ut fysisk og psykisk, mens arbeidskjøperne kan øke profitten. Arbeidsløshet er m.a.o. en direkte konsekvens av profit-tmotivet. Følgelig er det alltid en viss arbeidsløshet under kapitalismen:

FAKTA: Arbeidsløshet i England* 1900-2000

* Vi bruker England som eksempel fordi det er en av de landene der det eksisterer statistikk svært langt tilbake i tid. Denne statistikken viser hvor mange tusen som har vært arbeidsledige gjennom hele det 20. århundre. Kilde: A Century of Labour Market Change: 1900 to 2000 av Craig Lindsay, Labour Market Division, Office for National Statistics, i Labour Market Trends mars 2003.

A ce

ntur

y of l

abou

r mar

ket c

hang

e:19

00 to

200

0

136 Labour Market trends March 2003

A century of labour market change:1900 to 2000Special feature

have been the decline in deaths in roadtraffic accidents (possibly linked to theintroduction of compulsory seatbeltlegislation in 1983).

BirthsThe number of births has declined

throughout the century, interrupted onlyby the two post-war baby booms and apeak in the 1960s. In 1900 the fertilityrate per woman was 3.5 children; by1997 this had fallen to 1.7.

Linked to this, there has also been anincreasing tendency for women to havetheir first child later in life. As a result,the number of children born to womenaged under 30 has been in decline since1961, whereas the number born to theover 30s has been increasing.13

The changing nature of employment and unemployment

Given the growth in the UK populationit is not surprising that the most obviouschanges in employment have come in thechanges in the level of employment. In1900 18 million people were employed inthe UK. By 2000 this had risen to 27million (see Figure 3), mostly as a resultof population growth. As already noted,the population increased from 38 millionto around 59 million.

The employment level increased byaround 0.5 per cent per year on average.However, within this, there have beenvariations, most notably half a dozenoccasions when employment fell by 2per cent or more. The most marked ofthese was in 1921 when employmentfell 17 per cent at the onset of the inter-war depression. The second largest fall,of 5 per cent, came in 1946 followingthe end of the Second World War. Bycomparison, the largest falls in GDPcame in 1919-21 and 1944-45.Similarly, it can be seen thatemployment falls in 1981 and 1991-92also appear to be lagged responses toearlier falls in GDP. It is also noticeablethat the two periods with the mostmarked falls in GDP both followedworld wars, which also provided theperiods of strongest GDP growth (17per cent annual growth in 1915 and 14per cent in 1940).

In terms of the employment rate, thevariations have been as marked as thosein the level, but the overall growth hasbeen somewhat less. It is possible tocalculate an estimate for theemployment rate for 15 to 64-year-olds14 in 1902 of around 69 per cent. Onthe same basis, but using LabourForce Survey (LFS) data, the currentemployment rate in 2000 was 71 percent. However, this comparison isaffected by changes in the school

leaving age. The school leaving age was12 years in 1900. This was raised to 14in 1918 and then to 15 in 1947. This wasthen raised again from 15 to 16 in1972/73. Other things being equal, thiswill have reduced the number of youngpeople in employment. For example,according to the 1901 Census around 10per cent (140,000) of 10 to 14-year-oldboys in Great Britain were already‘engaged in occupations’. Meanwhile,at the other end of the age scale, it isimportant to be aware of the increase inretirement; in 1901 nearly 40 per cent(110,000) of men aged 75 or over werestill working. By comparison, in 2000less than one in ten men was still inemployment after reaching the statepension age of 65.

Just as employment has responded tochanges in output, so too hasunemployment. For much of the first 20years of the twentieth century theunemployment rate, as measured bythose claiming unemployment-relatedbenefit, was below 5 per cent (seeFigure 4). With the inter-wardepression, the rate increased to 17 percent in the early 1920s before easing toaround 10 per cent, and then soaring to22 per cent in 1932. This fell back in therun up to the Second World War,dipping to below 1 per cent during thewar years. The post-war period was thenfairly stable, with unemployment below

Sources: The Economist Publications Ltd.; Labour Force Survey a See technical note for further information about the data sources.Note: Data have not been adjusted to reflect the post-2001 Census population estimates.

0

5,000

10,000

15,000

20,000

25,000

30,000

200019951990198519801975197019651960195519501945194019351930192519201915191019051900

Figure Number of people in employment;a United Kingdom; 1900 to 2000 3Thousands

Feature 5 March 03 (pp133-144) 27/2/03 5:09 pm Page 136

44

Selv i oppgangsperioder er det – som faktaboksen viser – en viss ar-beidsløshet. Men nedgangsperioder forverrer naturligvis arbeidsløshet-en drastisk: flere tvinges ut i arbeidsløshet og deres situasjon forverres.PIUnder markedskapitalismen, reduseres som kjent arbeidskraft til en vare som kan kjøpes og selges. Nedgangstider kjennetegnes av lite etterspør-sel etter arbeidskraft(i). Men tilbudet på arbeidskraft er naturligvis stort: siden det finnes få jobber, er arbeidernes konkurranse om de få jobbene som finnes stor. Når tilbudet på arbeidskraft er stort og etterspørselen på arbeidskraft er liten faller prisene på arbeidskraften (altså: lønningene).

(i) Se neste kapittel: «Økonomisk ustabilitet».

“Herr gyldenliøve, hva er alt dette maset om arbeidsløshet...?Jeg har da ikke arbeidet en dag i hele mitt liv jeg.”

45

Spørsmål• Hvor mange er undersysselsatte?• Hva menes med reell arbeidsledighet?• Hvorfor tjener overklassen på en viss grad av arbeidsløshet?• Hvordan påvirker markedskreftene «tilbud» og «etterspørsel»

prisen på varen «arbeidskraft»?• Hva mener motmakt er årsaken til arbeidsløshet?

Arbeidsløshet er – som vi har sett – et direkte resultat av kapitalismen. De fleste arbeidsløse velger ikke arbeidsløshet, de tvinges til arbeidsløsh-et. Overklassens påstand om at de fleste arbeidsløse “ikke gidder” å arbeide fordi arbeidsledighetstrygden er “for stor” – og følgelig at den bør reduseres – er derfor grunnleggende feil. Men overklassen har rett i følgende: så sant vi lever i et kapitalistisk system må en gjennomsnit-tlig arbeidsledighetstrygd være mindre enn en gjennomsnittlig lønn.

FAKTA: Arbeidsaktive, arbeidsløse og uføre

• Arbeidsaktive: 2,5 millioner.*• Arbeidsløse: 100 000.**• Arbeidsløshetstrygden er på gj.snittlig 62,4% av tidligere inntekt.

* En del av disse 2,5 millionene er imidlertid undersysselsatte: De skulle ønske de kunnet få arbeide flere timer i uken enn de får (dette gjelder 60-70 000 i 2010). ** I tillegg kommer 300 000 uføretrygdede (10% av alle i arbeidsfør alder), 170 000 i rehabilitering uten full lønn, samt en del studenter, tidligpensjonerte, osv. Hvis disse kategoriene ikke hadde eksistert hadde mange av de i stedet vært kategorisert som arbeidsløse. Disse kategoriene kamuflerer altså en mye høyere reell arbeidsledighet.Kilde: SSB og NAV.

46

S iden kapitalistisk økonomi styres av profittmotivet, fører det som for de enkelte markedsaktørene er rasjonelle valg til irrasjonelle re-sultater for samfunnet som helhet. Dette gjør at kapitalismen jevnlig

gjennomgår økonomiske kriser. Økonomiske kriser medfører økonomisk ust-abilitet, sløsing med ressurser, arbeidsløshet og større klasseskiller.

7. Økonomisk ustabilitet

47

I tillegg til å kaste mennesker ut i arbeidsløshetens og fattigdommens des-perasjon – noe som er mer enn ille nok i seg selv – øker økonomiske kriser

også sjansen for fremveksten av hensynsløse diktatorer(i) og brutale kriger(ii). Økonomiske kriser utgjør derfor en trussel mot hele samfunn!

Kapitalismen veksler alltid mellom oppgangs- og nedgangstider og kun i løpet av de siste hundre årene har kapitalismen gjennomgått tre store, globale økonomiske kriser:

1. Krisen som fulgte børskrakket i USA i 1929.2. Krisen som fulgte oljekrisen i 1973.3. Krisen som begynte i 2009.

De lærde strides om årsakene til hver enkeltkrise, men alle er enige i at markedskapitalistiske kriser kjennetegnes av at tilbudet overstiger et-terspørselen: det produseres mer produkter enn det er mulig å selge.(iii) Innføringen av arbeidsbesparende teknologi skaper flere produkter (les: større tilbud) ved hjelp av færre arbeidere (les: mindre etterspørsel). Når arbeidsbesparende teknologi skaper høyere profitt, blir overklassen rik-ere, men overklassens rikdom er ikke ensbetydende med etterspørsel. I motsetning til arbeiderklassen bruker nemlig ikke overklassen opp rik-dommen på privat forbruk: de er nødt til å reinvestere deler av rikdom-men i ytterligere arbeidsbesparende teknologi for å henge med i konkur-ransen.(iv) Men slike investeringer fører bare til at enda flere produkter (les: enda større tilbud) kan lages ved hjelp av enda færre arbeidere (les: enda

(i) Nazistene kom f.eks. til makten etter krisen i 1929.

(ii) 2. verdenskrig startet f.eks. i kjølvannet av fascistenes overtakelse i land som Tyskland, Østerrike, Ungarn, Italia, Spania.

(iii) Dette kalles overproduksjon eller underkonsumpsjon – alt ettersom.

(iv) Se kapittel 3 om «Destruktiv egendynamikk» på side 21.

48

mindre etterspørsel).(i) Når det produseres for mye må produksjonen re-duseres, og når produksjonen reduseres må arbeidere sies opp. Kort sagt:

Arbeidsbesparende teknologi øker sannsynligheten for arbeidsledighet.

Arbeidslediges arbeidsledighetstrygder må alltid være mindre enn ar-beidsaktives lønninger, og en situasjon med mange arbeidsledige in-

nebærer dessuten lavere lønn for arbeidsaktive. Kort sagt: Arbeidsledighet øker sannsynligheten for synkende etterspørsel.(ii)

Synkende etterspørsel øker sannsynligheten for økonomisk krise.

(i) Marx kalte denne tendensen «profittratens fallende tendens».

(ii) Det er viktig å huske på at «etterspørsel» ikke er ensbetydende med hva folk faktisk øn-sker. Etterspørsel er basert på betalingsdyktighet: hvor mye penger folk har til å kjøpe ting de ønsker. Grunnen til at etterspørselen faller under økonomiske kriser er altså ikke fordi folk slutter å ønske seg ting. Den faller fordi folk har blitt arbeidsløse, eller har fått nedsatt reallønna, og dermed ikke har nok penger (betalingsdyktighet) til å kjøpe seg det de ønsker.

49

Økonomiske kriser kan riktignok utsettes på en rekke måter, bl.a. ved at:

• Foretak kan finne nye markeder i andre land;• Bankene kan øke etterspørslen ved å utvide lån og kreditt;• Staten kan øke etterspørselen ved å senke renten; øke statlig for-

bruk for å motvirke overproduksjon; regulere klassekampen ved hjelp av omfattende toppstyrt trepartssamarbeide mellom statstop-per, næringslivstopper og fagforeningstopper; osv.

Men selv om krisene kan utsettes, kan de ikke unngås. Utsettelse fører dessuten vanligvis til at krisen vokser seg større før den slippes løs. Under kapitalismen vil vi derfor aldri få en stabil økonomi. Kapitalismen er og forblir et ustabilt, uforutsigbart og destruktivt system!

Spørsmål• Hvilke store, globale økonomiske kriser har vi hatt de siste hun-

dre årene?• Hvordan kan arbeidsbesparende teknologi medføre økende

arbeidsledighet?• Hvordan kan arbeidsledighet medføre synkende etterspørsel?• Hvordan kan synkende etterspørsel medføre økonomisk krise?• Hva mener motmakt er årsaken til økonomiske kriser?

Sexisme, rasisme og militarisme

Undertrykkelsesmekanismene sexisme, ra-sisme og militarisme utgjør selvstendige

onder, samtidig som de overlapper og forsterk-er hverandre. Sammen hindrer slike undertryk-kelsesmekanismer arbeiderklassen i å forene seg.

Siden autoritet i utgangspunktet er grunnleggende urettferdig, har autoritetene alltid et behov for å forsøke å rettferdiggjøre seg. En måte å gjøre dette er å vise til «fakta» som sier at noen er bedre og mer verdt enn andre (sexisme og rasisme). Avmaktfølelsen som fremmedgjøringen medfører, kan gjøre en slik følelse av å være bedre og mer verdt enn andre, tiltrekkende. Dette splitter arbeiderklassen og gjør det følgelig van-skeligere for den å forene seg for å endre samfunnet.

En annen faktor som hindrer arbeiderklassen i å forene seg er at verden er delt opp i nasjonalstater. Arbeiderungdom opplæres i nasjonalistiske løyner og tvinges inn i militæruniformer. I stedet for å forene seg over landegrensene tvinges arbeiderungdom fra et land til å krige mot arbeiderungdom fra et annet land.

S iden penger medfører makt reproduserer kapitalismens kjønnede arbeidsdeling – der menn har hovedansvar for betalt lønnsarbeid og kvinner har hovedansvar for ubetalt omsorgsarbeid – et eldgammelt

kjønnsrollehierarki: Maskulinitet dominerer femininitet. Kjønnsroller som tru-er den kjønnede arbeidsdelingen – skeivhet – havner nederst i kjønnsrollehier-arkiet. Resultatet er en sexistisk struktur. Den sexistiske strukturen nødvendig-gjør en sexistisk ideologi, som legitimerer undertrykkelse av alle som ikke følger de maskuline, monogame og heteroseksuelle normene.

8. Sexisme

“Det var nye [horekunder] hver dag. De sto i kø. De gjorde de verste ting. Jeg måtte komme hjem med penger. Hvis ikke, ble jeg banket opp. Jeg var ferdig som menneske. Død. Før ville jeg ikke trodd at mennesker kan gjøre de ting de har gjort mot meg. Jeg jobbet hele dagene. Selv da jeg hadde menstruas-jon...jeg måtte ha kunder. De ga meg en sånn svamp, ba meg putte den opp... Det var ingen som brydde seg.”

-Hanna, 26 år, Trondheim

Kilde: http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1117985.ece (Sist besøkt: 22/12/09)

52

S exismen deler menneskeheten i to og påstår at det ene kjønnet – fra naturens side – er underlegen det andre: kvinnen er til for mannen. Dette

har forferdelige konsekvenser – hovedsakelig for kvinner, men også for skeive og menn – i form av bl.a. sterk fremmedgjøring , seksuell trakassering og voldtekter.

Sexismen er ikke et direkte resultat av kapitalismen: sexismen eksisterte før kapitalismen og hvis det ikke føres en kompromissløs kamp mot den kan den også eksistere etter kapitalismen. Likevel: Selv om sexismen ikke er et direkte resultat av kapitalismen, blir den uten tvil videreført av kapi-talismen:

Det er kapitalismen som gjør at kvinners kapasitet til å føde og amme fører til diskriminering på arbeidsmarkedet – noe som igjen resulterer i at de tjener betraktelig mindre enn menn, og ofte utvikler et negativt avhengighetsforhold til menn.

Det er kapitalismen som bevisst skaper dårlig selvbilde for å få folk til å kjøpe skjønnhetsprodukter som kosmetikk, klær, slankeprodukter, so-lariumstimer, og t.o.m. plastisk kirurgi.

Det er kapitalismen som reduserer kropper og sex til varer, for å generere profitt til en av verdens største industrier: sexindustrien.

Det er kapitalismen som fremmedgjør menn så sterkt at mange av de settes i stand til å utføre grusomme handlinger mot kvinner: seksuell trakassering, voldtekter, legemsbeskadigelse og drap.

Slik sexistisk undertrykkelse finnes i hele verden, også i et av verdens mest likestilte land: Norge(i).

(i) I følge f.eks. begge FNs indekser for likestilling (GEM: Gender empowerment measure; og GDI: Gender related development index) er Norge verdens mest likestilte land (2009).

53

FAKTA: Sexisme mot kvinner i Norge

• Kvinners samlede inntekt utgjør kun 61% av menns samlede inntekt.*

• Hver fjerde kvinne har opplevd vold i forhold.**• Hver femte kvinne har blitt befølt mellom bena uten samtykke.• Hver tiende kvinne har blitt voldtatt.***• Spiseforstyrrelser er den vanligste dødsårsak blant unge kvin-

ner.****

* Kilde: NOU 2008:6 (Likelønnskommisjonens rapport).** 27% for å være mer nøyaktig. *** Kilde: NIBR-rapport 2005:3, side 46. **** Kilde: Høy dødelighet blant unge kvinner: www.aftenposten.no/nyheter/iriks/ar-ticle3278976.ece (Sist besøkt: 03/10/11)

Sexismen legitimerer også «undertrykkelse av alle som faller utenfor den maskuline, heteroseksuelle normen». Kvinner er altså ikke den eneste gruppen som blir hardt rammet av sexismen; den rammer i stor grad også skeive(i):

FAKTA: Sexisme mot skeive i Norge

• Helt frem til 1972 var det ulovlig å være homofil i Norge.• 44% av alle menn synes sex mellom to menn er “ganske enkelt

helt feil”.*• 55% av alle gutter har blitt kalt “homse” el.l.• Hver fjerde homofile person under 25 år har forsøkt å ta selv-

mord minst en gang.**• Skeive er mer utsatt for vold, mobbing og psykiske lidelser enn

streite.**

* Holdninger til lesbiske kvinner, homofile menn, bifile kvinner og menn og transper-soner (LHBT-personer) av Norman Anderssen og Hilde Slåtten (2008). ** NOVA-rapport 1/1999: Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn (www.nova.no/id/513.0).

(i) Skeiv er et begrep for alle som har en “ikke-streit” seksuell orientering: homofile, bifile, aseksuelle, transseksuelle, polyamoriske, osv.

54

Halvparten av norske 15-åringer synes de veier for mye. Over 50 000 “nordmenn” har spiseforstyrrelser (90% av disse er kvinner). Spise-forstyrrelser er den største dødsårsaken blant unge kvinner i Norge.

55

Sexismen går helt klart hardest ut over kvinner og skeive, men også menn rammes: mange sliter med sportslig, økonomisk og seksuell prestasjon-sangst; fremmedgjøres og begrenses seksuelt; undertrykker behovet for å prate om følelser og å gråte; har svake foreldrerettigheter; osv.

Når sexismen er så akseptert, utbredt og ekstrem – selv i et av verdens mest likestilte land – trenger et viktig spørsmål seg på: Er det overhodet mulig å avskaffe sexismen under kapitalismen? Selv om store antisexis-tiske reformer utvilsomt kan gjennomføres innenfor kapitalismens ram-mer(i), er det nærliggende å svare nei på dette spørsmålet. Det er det to årsaker til:

Årsak 1: Arbeidsmarkedets sexistiske logikkPå grunn av sine reproduktive egenskaper – at de kan føde og amme – har kvinner større fravær fra lønnsarbeide enn menn. Det er f.o.m. kvinner blir gravide at lønnsforskjellene virkelig blir store.(ii) Når de går glipp av arbeidserfaring minsker sannsynligheten for å nå bedre betalte stillinger. I et system der penger innebærer makt og rikdom, vil det at kvinner har mindre penger enn menn også medføre at de har mindre makt og rikdom enn menn.(iii)

(i) De siste hundre årene har folk kjempet til seg enorme anti-sexistiske seire: stemmerett, selvbestemt abort, prevensjon, økt økonomisk selvstendighet, homofilt ekteskap og adops-jon, flere barnehager, m.m. Reformarbeidet fortsetter med bl.a. økt deling av fødselspermis-jonen, likelønnstiltak, osv.

(ii) En kvinne under 29 år – altså omtrent gjennomsnittsalderen for første fødsel – har 94% av en manns timelønn. Jo flere barn hun får, jo lavere lønn får hun, og jo høyere lønn får han. Forskjellen for kvinner med og uten barn er slik: 1 barn: 1,5% lavere lønn; 2 barn: 3% lavere lønn; 3 barn: 5,5% lavere lønn... Kilde: Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn: hvor mye betyr barn? Pål Schøne og Ines Harddoy, 2003.

(iii) Problemet kan riktignok reduseres sterkt ved hjelp av sterke velferdsstater som bl.a. tilbyr en tilstrekkelig lang foreldrepermisjon som er likt delt mellom kvinner og menn; garanti om gratis barnehageplasser fra foreldrepermisjonens slutt; og tilstrekkelige pensjonsret-tigheter. Men kapitalismen innebærer systematiske forskjeller i rikdom mellom land – noe som tilsier at de fleste land trolig aldri vil kunne danne slike sterke velferdsstater. I slike land vil det å kunne føde og amme alltid være en egenskap som vil stride med arbeidsmarkedets sexistiske logikk.

56

Årsak 2: Fremmedgjøringens sexistiske logikkPå grunn av at menn generelt har mer muskelkraft enn kvinner, vil vold –

som følge av fremmedgjøring – være verst for kvinner. Fremmedgjøring – og dermed vold – kan riktignok reduseres(i), men det vil være naivt å tro at fremmedgjøring kan elimineres i et system som forutsetter flertallets avmakt.

Dette innebærer at sexismen ikke kan elimineres – kun re-duseres – innenfor kapitalismen. For å avskaffe sexismen må man derfor også avskaffe k a p i t a l i s -men!

(i) Ved hjelp av myndiggj -øring bl.a. gjennom deltakelse i en solidarisk arbeiderbevegelse. Se bok tre: “En introduksjon til frihetlig organisering“.

Spørsmål• Hvor mye tjener kvinner i forhold til menn?• Hvilke eksempler gis på at kapitalismen viderefører sexismen?• Hva menes med arbeidsmarkedets sexistiske logikk?• Hva menes med fremmedgjøringens sexistiske logikk?• Hva mener motmakt er årsaken(e) til sexisme?

N år kapitaleierne har utnyttet alle mulige måter å tjene penger på i sitt eget land, må de lete andre steder etter mer råvarer, arbeidsk-raft og markeder. Dette kalles imperialisme. Med imperialismen

følger en rasistisk og nasjonalistisk struktur. Den rasistiske og nasjonalistiske strukturen nødvendiggjør en rasistisk og nasjonalistisk ideologi, som legitimer-er statsmakt og utbytting basert på hudfarge, etnisk og nasjonal tilhørighet. Både rasismen og nasjonalismen forsterkes når stater går til krig.

9. Rasisme

“Politiet kjørte meg fra Garder-moen. Da de kom til Oslo, de sa ‘du ser byen, den er veldig stor, ikke sant? Så du kan gå og klare deg selv’. Så jeg sa: ‘Jeg er avhengig av dere. For jeg skjøn-ner ikke språket, jeg skjønner ingent-ing. Jeg kan ikke klare meg. Kan ikke jobbe og alt.’ Så de sa: ‘Gå ut av politis-tasjonen.’ Jeg ville ikke. Deretter tok de meg med I bilen. Så kastet de meg av, midt i sentrum. [Hassan endte opp som hasjpusher langs Akerselva i Oslo.]”

-Hassan, flyktning og hasjdealer, Somalia.

Kilde: Sveinung Sandberg og Willy Pedersen: Gatekapital (s. 171)

De fleste som ønsker å flykte fra fattige land til rike land hindres fra å slippe inn. De få som slipper inn og får oppholde seg lovlig opplever rasisme:

sterk fremmedgjøring , økonomisk ulikhet, vold og marginalisering. De som må oppholde seg ulovlig risikerer i tillegg utkastelse.

Rasismen kan – i mye større grad enn sexismen – sies å være et direkte re-sultat av kapitalismen: Rasisme ble tatt i bruk for å rettferdiggjøre forret-ningsmodellen til verdens første store kapitalistiske konsern(i). For å gener-ere profitt reduserte disse konsernene fargede mennesker til varer. Slave-handelen var skapt. Slavehandelen oppsto som et resultat av overklassens innbyrdes konkurranse om rikdom og makt. Ved hjelp av rikdommen den nye industrien produserte kunne de mektigste statene – som hovedsakelig var befolket og styrt av hvite – i økende grad konkurrere om de mest profit-able områdene også utenfor sin egen stat. Resultatet var imperialisme.

DEFINISJON: Imperialisme (av latin, imperare: å herske): politisk, militært og økonomisk herredømme utover statens egne grenser.

På 1800-tallet nådde imperialismen sitt høydepunkt: Imperialistmaktene-hadde da kolonialisert hele Afrika, Asia og Latin-Amerika. De menneskeli-ge lidelsene var enorme: brutal nedslaktning av befolkningen, utryddelse av hele lokalsamfunn, og utbredelsen av et marked der menneskroppen kunne kjøpes og selges som hvilken som helst vare: slavemarkedet.

Dette morbide markedet skapte motstand – både inne i imperialistmaktene og ute i koloniene – og krevde følgelig ideologisk legitimering. Dette fikk den fikk i form av rasismen: sosialdarwinistisk forskning ga kvasivitens-

(i) Vi tenker her særlig på sukkerplantasjene f.o.m. 1500-tallet, først på de portugiske øy-ene São Tomé og Príncipe på den vestlige kysten av Afrika, deretter i Karibien og så Brasil, som var basert på svarte slaver. Også Danmark-Norge eide kolonier i Karibien (jmf. det danske bynavnet “Christiansted” på øya St. Croix), der de drev slavehandel.

59

kapelige “bevis” på at menneskeheten var delt inn i raser med ulik intelli-gens. Denne biologiske rasismen nådde sitt høydepunkt under nazistaten, men har fra annen verdenskrig vært i tilbakegang. Ettersom den biologiske rasismen har blitt diskreditert – særlig etter erfaringene med nazismen – har den kulturelle rasismen blitt viktigere: Diskriminering basert på biolo-gi, i form av hudfarge, o.l., blir i økende grad kombinert og erstattet med diskriminering basert på kultur, i form av nasjonalitet og etnisitet.

DEFINISJON: Etnisitet (av gresk, ethnos: nasjon): summen av kjen-netegnene – f.eks. språk, religion, historie, klær, matvaner, musikk, osv. – som skiller en folkegruppe fra en annen. En etnisk gruppe er en folkegruppe som ser på seg selv – og blir sett på av andre – som ku-turelt anderledes.

Som vi har sett gjør rasismen det mulig for overklassen å føre imperialistisk politikk, men rasismen er også nyttig for overklassen på andre måter(i):

• Ved å bruke rasismen kan overklassen legitimere at grensene stort sett er stengt for mennesker fra fattige land.

• Ved å ta inn et begrenset antall innvandrere kan overklassen øke tilbu-det av arbeidskraft.(ii)

• Ved å dyrke den nasjonale felleskapsidentiteten kan overklassen svekke den internasjonale klasseidentiteten.

• Ved å skylde sosiale problem som kriminalitet og arbeidsløshet på etni-ske grupper, kan overklassen dra fokuset vekk fra den egentlige årsaken: kapitalismen(iii).

(i) At overklassen tjener på rasisme, betyr ikke at den alltid aktivt og bevisst bruker rasisme (selv om den absolutt kan gjøre det). Hvis f.eks. det å støtte FRP er et godt mål på rasisme er den norske overklassen mindre rasistisk enn folk flest. Kilde: Norske makteliter (2002).

(ii) Dermed tar disse innvandrerne de spesielt farlige og slitsomme jobbene samtidig som det økte tilbudet kan presse ned gjennomsnittslønna for alle, og dermed øke profitten.

(iii) Det er jo kapitalismen – ikke etniske grupper – som fremmedgjør mennesker, slik at de settes i stand til å utføre antisosial kriminalitet (se kapittelet om fremmedgjøring på g

60

Øverst: I Israel går det en høy og lang mur som deler befolkningen etter etniske kriterier: hvite jøder på den ene siden og fargede muslimer på den andre siden. Muren har kontrolltårn, overvåkningskameraer, piggtråd og bevæpnede vakter.Nederst: Beit Iba checkpoint (Nablus, Vestbredden). Israel har titalls slike checkpoints både i og mellom den israelske og palestinske statens territorium.

61

FAKTA: Rasismen i Norge og Europa

• Nesten halvparten unge innvandrere til Norge har følt seg for-skjellsbehandlet på grunn av sin utenlandske bakgrunn.*

• Innvandrere til Norge fra Pakistan, Irak og Somalia tjener i snitt kun 60% av det hele befolkningen gjør.

• Mer enn 14 000 sikre flyktninger har siden 1993 druknet i Mid-delhavet, i desperate forsøk på å ta seg inn i Europa.

* SSB (2008): Torkil Løwe: Levekår blant unge med innvandrerbakgrunn – Unge op-pvokst i Norge med foreldre fra Pakistan, Tyrkia og Vietnam.

Kapitalismen vil alltid skape situasjoner mennesker vil flykte fra – fattig-dom og forfølgelse, katastrofer og kriger – og siden kapitalismen skaper så store forskjeller mellom land, må rike land stenge grensene for mange av de som flykter fra fattige land. For å avskaffe rasismen må man derfor – i likhet med sexismen – avskaffe kapitalismen!

g side 29). Og det er kapitalismen – ikke etniske grupper – som skaper arbeidsbesparende teknologier som skyver folk ut i arbeidsløshet (se kapittelet om arbeidsløshet på side 42).

Spørsmål• Hva er imperialisme?• Hvilke funksjoner har rasismen for overklassen?• Hvordan kan nasjonalisme sees på som en form for rasisme?• Hvor mange unge innvandrere føler seg rasistisk behandlet?• Hva mener motmakt er årsaken(e) til rasisme?

S iden stater også må fungere som aktører på verdensmarkedet gjelder konkurransen også dem. Den økonomiske konkurransen om å sikre råvarer, arbeidskraft og markeder fører til militær konkurranse

om å ha så dødelig militærteknologi og så lydige soldater som overhodet mulig. Resultatet er en militaristisk struktur. Den militaristiske strukturen nødvendig-gjør en militaristisk ideologi, som legitimerer kommandostrukturer, hat og krig.

10. Militarisme

Her captors tied the 24-year-old woman’s hands and feet, hung her naked from the ceiling and beat her with their fists. They fondled her. They nearly drowned her. They clipped wires to her breasts and sent electricity surg-ing through her body. [Day after day, for 78 days, Ines Consuelo Murillo was tortured by a secret Honduran military intelligence unit called Battalion 316]

– Ines Consuelo Murillo, 24 år, Honduras.

Kilde: http://www.baltimoresun.com/news/maryland/bal-negro-ponte2,0,961357.story (besøkt: 04/11/10)

63

S tatene er blant verdens største kapitalistiske foretak, og de er – som alle andre foretak under kapitalismen – tvunget til å konkurrere. Forskjellen på

stater og andre foretak er at stater er tungt bevæpnet. Derfor kan konflikter mellom stater i verste fall resultere i krig.

For å sikre seieren må statene alltid forberede seg: De må ha den største hæren, med den hardeste disiplinen, og det beste våpenarsenalet. Det er et kappløp om å være mest uhyrlig, mest umenneskelig, mest dødelig. Derfor har de utviklet krigsteknikker som medfører flere sivile tap enn militære tap: bombebasert krig(i); de har utviklet førerløse bombefly som minimerer den menneskelige faktoren i drapsprosessen: droner; og de har utviklet den mest grusomme metode for menneskelig lidelse: tortur. Sist, men ikke minst har de utviklet historiens mest grufulle våpen noen-sinne: atombomben. Én eneste atombombe kan utslette en hel by – og hele dens befolkning – på en gang.

Dette kappløpet om å være mest uhyrlig, mest umenneskelig og mest dødelig krever en ytterliggående umenneskelig ideologi: militarismen.

DEFINISJON: Militarisme (av latin militarie, fra miles: soldat): en ideologi som baserer seg på ensidig dyrkelse av det militære og sterk vilje til å bruke militæret offensivt.

Statens eksistens – og med det hele kapitalismens eksistens – forutsetter militaristisk dehumanisering: en del av dens innbyggere må være i stand til å true, tvinge, lemleste og drepe andre mennesker. Det første staten lærer sine soldater er derfor at de aldri skal tenke selv: de skal følge ordre.

(i) Bomber – enten det er snakk om bomber som slippes fra fly, skytes fra tanks, eller plasseres under bakken (miner) – rammer selvfølgelig sivile mål lettere enn kulene fra in-fanterisoldatenes gevær.

De to atombombene USA slapp over Hiroshima og Nagasaki i 1945 drepte rundt 150 000-250 000 mennesker tilsammen. Tusenvis ble født med misdannelser i tiden etterpå. I dag er det 8-9 atommakter, som til-sammen har nok atombomber til å sprenge hele jorda mange ganger.

65

Årsaken til at soldatene følger ordre – til tross for at ordrene kan være både meningsløse og menneskefiendtlige – er at de frykter offiserene. Frykten er basert på at offiserene disponerer sterke represjonsmidler: straffearbeid, bøter, (militær-)fengsel, m.m. På denne måten sikrer militarismen soldatenes absolutte lydighet. Men militarisme kan også sikre sivilbefolkningens absolutte lydighet. Særlig stater som kriger ofte, gjennomsyres av militarisme: store deler av sivilbefolkningen dehuman-iseres, settes i stand til å ta liv, og tvinges til å følge ordre.(i)

Som vi var inne på i det forrige kapittelet vil imperialisme alltid medføre rasisme. Men imperialisme vil også alltid medføre militarisme: Å tvinge til seg markeder, råvarer og arbeidskraft i andre land, forutsetter at man kan gå til krig, noe som igjen forutsetter et konkurransedyktig militærap-parat. Resultatet er et ekstremt dyrt våpenkappløp. Dette våpenkapplø-pet finansieres av oss – arbeiderklassen – gjennom innbetaling av skatter og avgifter. Dette er ressurser som kunne kommet fellesskapet til nytte – gjennom f.eks. god og gratis kollektivtrafikk, tannlegetilbud, helsetilbud, osv. – men som i stedet ødsles bort på en monstruøs militærindustri.

FAKTA: Militærindustrien

• Norge solgte tungvannet Israel brukte til å utvikle sin atombo-mbe (i 1959 under Einar Gerhardsens arbeiderpartiregjering).

• Norge tillater at bl.a. Kongsberg våpenfabrikk eksporterer til dik-taturer som Egypt, Saudi-Arabia, Kina, Quatar, m.fl.

• Norge er verdens største våpeneksportør i forhold til folketallet.• Militærindustrien er en av verdens største industrier.• 10% av pengene som brukes på militærindustrien ville vært mer

enn nok for å sikre grunnleggende mat, vann, toalettfasiliteter, utdanning og reproduktiv helse til alle mennesker i hele verden.

Kilde: UNDP; Norwatch.

(i) De mest ekstreme eksemplene er diktaturer som Hitlers Tyskland og Stalins Russland. Men også nåværende stater som f.eks. Israel har militarisert sivilbefolkningen.

66

Hvorfor er det å drepe hverandre det menneskeheten bruker mest penger på? Svaret er at noen – overklassen – faktisk tjener på militarismen: Både

den politiske og militære overklassen får enorm makt, mens den øko-nomiske overklassen får enorm rikdom ved tilgang til markeder, råva-rer og arbeidskraft i andre land. Dessuten tjener selvfølgelig toppene i militærindustrien på at militæret er en av statenes høyeste utgifter.

Når den nasjonale overklassen tjener på krig, må den internasjonale ar-beiderklassen betale prisen: sterk fremmedgjøring, krigsskader, dødsfall, familietragedier, miljøødeleggelser...

The health of the state, implies the death of its citizens.

Men det er ikke simpelthen de enkelte næringslivstoppene og statstop-penes personlige ønsker som er drivkraften bak våpenkappløpet – det er systemets krav. Våpenkappløpet krever – som kapitalistisk konkurranse forøvrig – kun at det er én aktør som er kynisk nok til å bruke militæret for å forsøke å oppnå makt og rikdom. Denne ene aktøren vil alltid finnes. Derfor vil det aldri bli varig verdensfred under kapitalismen.

Spørsmål• Hvor mange atommakter finnes?• Hvor mye av pengene som brukes på militæret ville vært nød-

vendig for å kunne avskaffe ekstrem fattigdom?• Hva er sammenhengen mellom imperialisme og militarisme?• kan det bli varig verdensfred under kapitalismen?• Hva mener motmakt er årsaken(e) til militarisme?

S å lenge miljøødeleggelsene ikke i vesentlig grad forringer overklas-sens levestandard, vil den bruke økologisk uforsvarlige produksjons-metoder når det gir større profitt. Under markedskapitalismen tvinges

t.o.m. foretakene til å prioritere profitt fremfor miljø. Firmaene må prioritere kortsiktig privat profitt foran langsiktig samfunnsmessig tenkning , noe som fører til en ubegrenset vekst som ikke er kompatibelt med et begrenset miljø. Med veksten følger en konsumeristisk ideologi som legitimerer økologisk ufors-varlig forbruk.

11. Økologisk ubalanse

68

M iljøkatastrofene overgår alle de andre negative konsekvensene kapitalismen skaper. Årsaken er at miljøkatastrofene kan resultere

i en irreversibel prosess, som i verste fall kan ødelegge hele menneskehetens livsgrunnlag: den økologiske balansen.

Det er tre årsaker til at kapitalismen har skapt økologisk ubalanse.

For det første skapte kapitalismen en teknologi som kan medføre miljøs-kadelige produkter: industriproduksjon.(i) Under kapitalismen er indus-triens oppgave å skape profitt. Resultatet er at miljøskadelige produkter som er lønnsomme for enkelte foretak, prioriteres fremfor miljøvennlige produkter som er lønnsomme for hele samfunnet.

For det andre skapte kapitalismen en dynamikk som medfører ubegrenset vekst: konkurransetvang. Med ny og mer effektiv teknologi kan bedrift-ene produsere flere varer for lavere priser. For å henge med i konkurran-sen må de få solgt disse varene, slik at de kan investere i enda mer effektiv teknologi, slik at de kan produsere enda flere varer for enda lavere priser. Dette er en uendelig spiral som resulterer i ubegrenset vekst.

For det tredje skapte kapitalismen en ideologi som medfører tro på at lykke kan nås ved å konsumere mer og mer varer: konsumerisme. Konsumeris-men forutsetter en trinnvis lanseringsmodell: I stedet for at industrien lanserer produkter med betydelige forbedringer innimellom, lanserer de produkter med marginale forbedringer hele tiden.(ii) For å få solgt uen-

(i) Det er viktig å presisere at industriproduksjon ikke i seg selv nødvendigvis skaper miljøskadelige produkter. Industriproduksjon kan imidlertid skape miljøskadelige produkter.

(ii) Ta mobiltelefonindustrien som eksempel: I stedet for å kun lansere nye generasjoner med massive forbedringer (simple ringemobiler med tastatur g avanserte internettmobiler med touch screen), lanserer den nye versjoner med marginale forbedringer (litt mindre stør-relse, litt større minne, litt flere megapixler). Årsaken til at bedriftene hele tiden lanserer nye versjoner – og at hver versjon er av lav kvalitet og derfor ikke holder lenge – er at de g

69

delig mange marginalt forbedrede og miljøskadelige produkter, er det nødvendig med massiv feilinformasjon om produktene: reklame.

Når disse tre faktorene kombineres – industriproduksjon, konkurran-setvang og konsumerisme – er resultatet overkonsum:

FAKTA: Overkonsum

• 20% av verdens befolkning bruker 80% av verdens ressurser.• Skulle resten av verden brukt like mye hadde vi allerede nå

trengt minst fem jordkloder.• Hvis Kinas økonomi fortsetter å vokse med ≈8% årlig vil Kinas

BNP* per innb. i 2031 være lik USAs BNP per innbygger i dag.

* Bruttonasjonalprodukt: Verdien av alt som produseres i et land i løpet av et år.Kilde: UNEP.

Dette overkonsumet medfører (1.) Utryddelse av natur; (2.) Foruren-sning; og (3.) Global oppvarming. Vi starter med å se på førstnevnte:

1. Utryddelse av naturKapitalismens ubegrensede vekst medfører stadig økende beslaglegging av naturlandskap: våtmark tørrlegges av jordbruksindustrien, regnskog avskoges av treindustrien og sjøen tømmes for liv av fiskeindustrien. Over halvparten av jordas overflate er allerede dekket av kulturlandskap der vi mennesker bor, arbeider og dyrker(i). Mer kulturlandskap medfører mindre naturlandskap (utryddelse av natur) og redusert artsmangfold(ii).

g ønsker å selge så mange versjoner som overhodet mulig.

(i) Hovedårsaken til utbredelsen av kulturlandskap er ikke urbanisering, men jordbruksin-dustri. Men også treindustri, gruveindustri og ørkenspredning er viktige årsaker.

(ii) Spesielt naturlandskap som tropisk regnskog, korallrev og våtmark har stort artsmang-fold. Når slike naturlandskap ødelegges, dør også mange av artene som lever i de ut.

Øverst: Norsk oljeplattform fra Gullfaks-feltet. Forbrenning av olje er både hovedårsak til luftforurensning generelt og global oppvarming spesielt. Nederst: De aller fleste fly, biler og båter bruker oljebaserte drivstoffer.

71

FAKTA: Utryddelse av natur

• Nesten halvparten av den tropiske regnskogen er utryddet og hvert år utryddes områder tilsvarende Portugal.

• 19% av verdens korallrev er utryddet og hvert år uttryddes mer av korallrevene.*

• 85% av verdens arter er uttryddet og hvert år uttryddes anslagsvis 100 000 arter til.

** www.cbsnews.com/stories/2010/03/26/tech/main6335364.shtml (sist besøkt: 03/11/10) Kilder: UNEP; Worldwatch Institute.

Denne utryddelsen av natur reduserer tre av våre viktigste naturressurser:

1. Vakker natur: For mange av oss har vakre naturlandskap egenverdi: mange av oss liker å gå turer i skog og fjell, oppleve ville dyr og slappe av i naturens ro. Jo mer areal som går til utbredelse av kulturlandskap, jo mindre areal går til bevaring av naturlandskap.

2. Gode råvarekilder: Mange utryddede og utrydningstruede arter er gode råvarekilder(i). Resultatet av den økende utnyttingen av råva-rekildene kan være råvarekriser. Spesielt alvorlig vil konsekvensene av matvarekriser være: de vil medføre sult for fattige og økte priser for alle.

3. Livsviktige miljøtjenester: Naturlandskap og artsmangfold produserer livsviktige miljøtjenester, som rensing av vann og luft, fornyelse av jordas fruktbarhet, pollinering, osv. Når miljøtjenestene svekkes reduseres natu-rens innebygde evne til å forebygge(ii) og rehabilitere(iii) de stadig hyppigere og mer alvorlige miljøkatastrofene som forurensningen medfører.

(i) Eksempler: tunfisk, mahogny, osv., osv.

(ii) Nedkuttingen av tropisk regnskog fører f.eks. til en betydelig reduksjon av planetens evne til å produsere oksygen og å konsumere karbondioksid.

(iii) Naturlandskap med stort artsmangfold kommer seg lettere fra naturkatastrofer, fordi iaf. noen av de mange artene trolig vil kunne tilpasse seg de nye omgivelsene.

72

2. ForurensningSom vi har vært inne på prioriteres miljøskadelige produkter som er

lønnsomme for enkelte foretak fremfor miljøvennlige produkter som er lønnsomme for hele samfunnet. Vanligvis er det nemlig fullt mu-lig å rense utslippene som jo rammer hele samfunnet, men det koster. Profittmotivet presser altså selskaper til å redusere utgiftene, fremfor

utslippene.

Resultatet er svekkelse av luft-, vann- og jordkvaliteten, og dermed også livskvaliteten: De farlige stoffene blir tatt opp i oss mennesker via lufta vi puster inn, vannet vi drikker og maten vi spiser og skaper dermed bl.a. al-lergier, pustebesvær, astma og lungesykdommer; trøtthet, og hodepine; osv. Forurensningen medfører også en svært alvorlig kreftepidemi: I Norge lever over 190 000 med en kreftdiagnose, og årlig dør over 10 000 av kreften.(i) Årlig dør det flere av kreft enn det finnes innbyggere i Norge.

FAKTA: Forurensning

• En av ti nordmenn får astma i løpet av livet. Mange av de med astma må holde seg inne når luftforurensningen er som verst.*

• Hver enkelt av oss har flere hundre syntetiske kjemikalier, som ikke har vært del av kroppens kjemi før det 19. århundre.**

• Etter katastrofen i atmokraftverket i Chernobyl, Ukraina (1986), måtte over 350 000 evakueres og rundt 4000 døde av kreft.***

* Folkehelseinstituttet (2007).** Centers for Disease Control and Prevention (2010): www.cdc.gov/exposurereport (sist besøkt: 03/11/10) *** UNDP/UNICEF (2002): The Human Consequences of the Chernobyl Nuclear Accident.

Sist, men ikke minst fører forurensningen til global oppvarming, som kan ende opp med å forstyrre den økologiske balansen på en så grunn-leggende måte at store deler av menneskehetens livsgrunnlag vil bli truet.

(i) Kilde: Kreftforeningen (2008) og Kreftregisteret (2005).

73

3. Global oppvarmingDen globale oppvarmingen er forårsaket av en aksellerende drivhusef-fekt: mer og mer av varmen sollyset produserer slipper ikke ut av at-mosfæren(i). Drivhuseffekten er i utgangspunktet et naturlig fenomen som sørger for økologisk balanse, men kapitalistisk industri produser-er mer og mer drivhusgasser – først og fremst ved å forbrenne olje til motoriserte transportmidler(ii) – slik at planeten blir varmere og varmere.

FAKTA: Global oppvarming

• I løpet av 1900-tallet økte temperaturen 0,74 ± 0,18 °C.*• I løpet av 2000-tallet vil temperaturen øke ≈6,4 °C.**• Det er konsensus om at grensen for garantert katastrofal, ak-

sellerende og irreversibel klimaendring går ved maksimalt 2 °C.

* FNs klimapanel (2007): Climate Change 2007, the Fourth Assessment Report (AR4).** Om ingenting blir gjort... UNEP (2009): Climate Change Science Compendium Report.

Den globale oppvarmingen innebærer bl.a:

• Oversvømmelser: Når polene smelter vil sjønivået stige til et nivå der mange kulturlandskap og naturlandskap oversvømmes.

• Sultkatastrofer: Når de enorme isbreene som forsyner store deler av Asias jordbruk med vann smelter, vil det oppstå sultkatastrofer.

• Naturkatastrofer: Når forrykninger i den økologiske balansen for-verres vil naturkatastrofer (f.eks. hetebølger, skogsbranner, flodbøl-ger, oversvømmelser og stormer) bli hyppigere og dypere.

(i) Drivhusgassene slipper kortbølget varmestråling gjennom, men absorberer langbølget. Sollyset er kortbølget og får passere relativt uhindret ned til jordoverflaten, der energien omgjøres til varme. Varmestrålene har større bølgelengde enn lyset og fanges derfor opp av drivhusgassene. De fire viktigste drivhusgassene er vanndamp (H2O), karbondioksid (CH4), metan (CH4) og ozon (O3).

(ii) Også kullkraft, kunstgjødsel og kjøttindustri er viktige produsenter av drivhusgasser.

74

Spørsmål• Hva mener motmakt er årsaken(e) til den økologiske ubalansen?• Hva er overkonsum, hva er det skapt av og hva fører det til?• Hvorfor vil trolig den globale oppvarmingen aksellerere?• Hva fører utryddelse av natur til?• Hva er miljøtjenester?

Drivhuseffekten har allerede nå globale, dyptvirkende og alvorlige kon-sekvenser: Hele samfunn står i fare for å drukne, mennesker drives på

flukt pga. matmangel og forekomsten av naturkatastrofer øker. Situ-asjonen vil imidlertid forverres drastisk, på grunn av drivhuseffektens selvforsterkende effekter:

• Smeltingen av ispolene: Siden is reflekterer sollyset bedre enn vann innebærer smeltingen av ispolene at drivhuseffekten vil aksellerere.

• Smeltingen av tundraen: De enorme mengdene med metan som lagres i tundraen(i) vil slippes ut når den smelter.

• Nedkuttingen av regnskogen: De enorme mengdene med karbon-dioksid som lagres i regnskogen vil slippes ut når den hugges ned.

Hvis ikke drastiske tiltak igangsettes i løpet av få år vil vi nå et nivå der den globale oppvarmingen kommer helt ut av kontroll. Dette vil medføre en ekstrem situasjon med uante – muligens apokalyptiske – konsekvenser.

Kapitalismens ubegrensede vekst er ikke kompatibel med naturens beg-rensede ressurser.

(i) Tundra er tretomme sletter med is (permafrost) i bakken. Rundt en femtedel av jords-korpen er dekket av tundra.

III

III

[Kapitalismens reproduksjon]

Hvorfor lar mennesker deres eget livsgrunnlag bli rasert? Hvorfor tolereres kriger? Hvorfor utfordres ikke autoritetene oftere? Hvorfor finnes det undertrykte som påstår at de ikke er undertrykte? Hvorfor lager ikke arbeiderklassen et sam-funn basert på menneskelige behov, i stedet for kynisk profitt?

I denne delen av boken skal vi forsøke å svare på slike spørsmål. Vi vil starte med å se på hvordan propagandaensog sosialiseringens skjulte overbevisningsmakt produser-er underlegenhet, ignoranse og egoisme. Deretter skal vi se på hvordan politiets og militærets åpne voldsmakt undertrykker folk som inspireres til å kreve en bedre fremtid.

K apitalismen reproduseres ved hjelp av propagandaens og sosialiseringens overbevisningsmakt og politiets og militærets voldsmakt. Disse to typene makt fungerer i en vekselvirkning:

Når overbevisningsmakten viser seg å være ineffektiv må kapitalismen i større grad ty til voldsmakten.

S iden overklassen kontrollerer arbeidsplassene, studiestedene og militærleirene sosialiseres de fleste til å tolerere over klassens autoritet. I mange land hindres de fra å avsløre dette autoritære forholdet bl.a.

på grunn av parlamentarisk propaganda og de mange distraksjonene både dagliglivets strev, underholdningsindustrien, rusmidler og religion skaper. Siden de fleste massemedier er styrt av firmaer eller stater – som overklassen kontrollerer – styrker massemediene overklassens overbevisningsmakt ytter-ligere. Denne overveldende overbevisningsmakten reproduserer kapitalismens autoritære samfunnsmessige forhold – underlegenhet, ignoranse, egoisme, osv. – i de aller fleste mellommenneskelige forhold – familieforhold, venneforhold, seksuelle forhold, osv. – og får kapitalismen til å fremstå som naturlig. Resulta-tet er at alternativ til kapitalismen for de fleste fremstår som umulig.

12. Overbevisningsmakt: Propaganda og sosialisering

“We have no obligation to make history. We have no obligation to make art. We have no obligation to make a statement. To make money is our only objective.”

– Michael Eisner, CEO, The Walt Disney Co.

Kilde: www.globalissues.org/article/159/media-conglomerates-mergers-concentration-of-ownership (besøkt 04/11/10)

79

S å lenge kapitalismen eksisterer vil det alltid finnes antikapitalister. Men det vil også finnes de som blir totalt overbevist av kapitalistisk ideologi. De

fleste derimot har en motsetningsfull bevissthet...

De fleste kan mene at de er for dårlig betalt, men at de ikke kan kreve bedre lønn fordi konkurranseevnen må opprettholdes; at sjefene styrer dårlig, men at de selv ikke kunne ha klart å styre det bedre; at kapitalismen er et sykt system, men at det ikke finnes et realistisk alternativ; osv.

Den motsetningsfulle bevisstheten mange arbeidere har, er et resultat av det motsetningsfulle samfunnet de lever i: For å beholde makten må overklassen hele tiden forsøke å tilintetgjøre arbeidernes klassebevis-shet (arbeidernes bevisshet om sine felles interesser og kollektive makt). Den lykkes riktignok ikke i dette: Overklassen klarer ikke å tilintetgjøre

klassebevisstheten til hele arbeiderklassen hele tiden. Det den derimot lykkes i er å re-

dusere klassebe-visstheten til mesteparten av arbeiderklas-

sen mesteparten av tiden: Ved hjelp av kombinasjonen av propa-

ganda og sosialisering – overbevisningsmakt – får vanligvis overklassen flesteparten av arbeiderne til å tro alt fra at de ikke lenger tilhører arbeiderklassen,

til at de må utkjempe kriger for fred, og at deres de-mokratiske rettigheter må begrenses for å hindre at de misbrukes. I dette kapittelet skal vi derfor analy-sere overbevisningsmakten, først ved å se nærmere på sosialisering og deretter på propaganda.

...men svartinger vil jeg ikke ha noe med å gjøre!

Oss arbeidere må stå sammen...

80

SosialiseringMan er sjef i egenskap av at man forholder seg til arbeideren som et un-

dermenneske – man er arbeider i egenskap av at man forholder seg til sjefen som et overmenneske.

Dette autoritære sosiale forholdet mellom mennesker er ikke naturgitt. Vi er ikke født underdanige: Vår underdanighet er et resultat av sosialisering.

DEFINISJON: Sosialisering (av latin sociālis: av eller å høre til en følgesvenn eller sammenslutning): Prosessen som fører til at individer internaliserer (tar opp i seg) de dominerende ideer, idesystemer og atferdsmønstre i miljøene de tilhører.

Sosialiseringen starter tidlig: Arbeiderklassens barn vokser opp i arbei-derhjem og sosialiseres følgelig til underlegenhet. Overklassens barn vokser opp i rikmannshjem og sosialiseres følgelig til overlegenhet.

Klasseskillene konsolideres i kjernesosialiseringen. Kjernesosialiseringen er den sosialiseringen som foregår i kapitalismens tre kjerneinstitusjon-er: studiestedet, militæret og arbeidsplassen. Kjernesosialiseringen har tre viktige kjennetegn:

1. Klasseinndeling: Et mindretall er ordregivere og et flertall er ordre-takere.

2. Enveiskommunikasjon: Ordregiverne kommuniserer gjennom en-veiskommunikasjon.(i)

3. Represjon: Ordregiverne disponerer represjonsmidler.

(i) Enveiskommunikasjon innebærer at informasjonen hovedsakelig kun strømmer fra senderne til mottakerne. Altså: det er langt flere som mottar informasjon enn de som sender.

81

På denne måten sosialiseres de fleste til å tolerere overklassens autoritet:

Siden overklassen kontrollerer arbeidsplassene, studiest-edene og militærleirene sosialiseres de fleste til å tolerere over klassens autoritet. - Motmakts politiske plattform

Vi skal derfor nå se nærmere på de tre kjerneinstitusjonene: først studi-estedet, deretter militæret og til slutt arbeidsplassen.

StudiestedeneSiden grunnskolen er obligatorisk lærer alle seg å kjenne sin plass i klas-seinndelingen: Byråkratene som styrer undervisningssystemet enveiskom-muniserer gjennom fastsettelse av undervisningsplaner og undervis-ningsformer, og presser lærerne til å bruke represjonsmidler mot ulydige elever(i): dårlige karakterer, gjensitting, kjeft, parader, brev med hjem, osv. Studenter fratas i tillegg stipendet sitt om de ikke består eksamen.

Det viktigste represjonsmiddelet er kanskje nedsatte karakterer. Ned-satte karakterer gir reduserte muligheter til å studere det man vil – og dermed – arbeide med det man vil. Karaktersystemet splitter dessuten elevene og lærer de å konkurrere med hverandre.

Den tvangsbaserte undervisningen slukker barnas naturlige nysgjer-righet og fratar dem dermed en av de viktigste kildene til motstand: kunnskap. Den systematiske bruken av represjonsmidler resulterer i at nysgjerrighet og læringslyst for mange erstattes med ignoranse og frykt.

(i) Når lærere nekter å straffe elever risikerer de derfor selv straff.

82

Overklassens barn sosialiseres også på denne måten, men trenger van-ligvis ikke å bekymre seg like mye: de studerer mer(i), belønnes mer(ii) og

foreldrene har dessuten råd til å betale for private eliteskoler.

(i) Mens flertallet av befolkningen har høgskole eller universitetsutdanning i Oslobydelene St. Hanshaugen, Frogner, Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker, har flertallet i Bjerke, Grorud, Stovner, Alna, Østensjø og Søndre Nordstrand VGS som høyest fullførte utdanning.Kilde: http://rodtoslo.no/2007/07/10/erling-lae-kjenner-ikke-oslo/. Sist besøkt: ???

(ii) Over- og middelklassebarn på ungdomsskolenivå får f.eks. et halvt poeng bedre karak-ter enn arbeiderklassebarn i de tre grunnfagene norsk, engelsk og matte kombinert.Kilde: Bakken, Anders. (2007). «Kap. 3: Ungdomsskolens klasseskiller» i: Strandbu, Å. & Øia, T. (red.): Ung i Norge. Skole, fritid og ungdomskultur. J.W. Cappelens Forlag AS.

83

Mange av oss må – eller har måttet – tvinge oss selv gjennom bøker og undervis-ningstimer (på barneskolen, ungdomsskolen og evt. også på VGS og universitet/høgskole) vi synes er totalt uinteressante, for å forsøke å unngå dårlige karakterer.

1074000

84

MilitærleireneMilitæret er den mest autoritære kjerneinstitusjonen: Klasseinndelingen

er slående: meninge tjener så vidt over en hundrings om dagen, mens generalene tjener over en million i grunnlønn; enveiskommunikasjonen er ekstrem: ordregiverne skriker ut ordrene sine til ordretakerne som ikke engang får lov til å stille spørsmål; og represjonsmidlene er harde:

kjeft, kollektiv avstraffelse(i), bøter og militærfengsel. I krigstid har t.o.m. det sterkeste represjonsmiddelet av dem alle blitt brukt: henrettelse.

Arbeidskjøperne kan derfor være ganske sikre på at de arbeiderungdom som har vært i militæret har blitt sosialisert til underdanige, lydige og dis-iplinerte arbeidsredskap.

Overklassens barn er overrepresentert som offiserer – dvs. sjefer – på militær-leirene.(ii) På den måten forberedes de til å også bli sjefer på arbeidsplassene.

(i) F.eks at alle straffes med omvask av et (allerede vasket) rom, ingen middag, eller en mengde push-ups, fordi én person har gjort noe «feil».

(ii) En pekepinn finnes i Trygve Gulbrandsen et al (2002): Norske makteliter, s. 79: Bare ⅓ av forsvarstoppene hadde arbeiderklassebakgrunn, mens 22% hadde overklassebakgrunn.

1074000

85

ArbeidsplasseneDet siste stoppet i kjernesosialiseringen er arbeidsplassen: Det er her man skal tilbringe størstedelen av sitt våkne liv i mange tiår.

Arbeidsplassene er som kjent eid av et lite mindretall og styrt av ledere. Klasseinndelingen er altså skarp. Eierne og lederne enveiskommuniserer dessuten gjennom arbeidsinstrukser og ordrer, og disponerer represjons-midler som kjeft, lønnsfradrag(i), avskjedigelse og svartelisting(ii).

Overklassens enveiskommunikasjon til arbeiderklassen benyttes rik-tignok effektivt i kjerneinstitusjonene – studiesteder, militæret og ar-beidsplasser – men det er i massemedias propaganda enveiskommuni-kasjonen er aller mest effektiv, og den utsettes man for gjennom hele livet.

(i) Med lønnsfradrag mener vi både at man kan få mindre arbeidstimer, mindre timelønn, mindre overtidsbetaling, mindre bonus, osv.

(ii) Svartelister er lister over arbeideraktivister som deles mellom arbeidskjøpere, slik at de kan hindre aktivistene i å få jobb. Svartelister var i utstrakt bruk i Norge gjennom hele den kalde krigen, og kan få ny relevans hvis arbeiderbevegelsen revitaliseres.

86

PropagandaPropaganda innebærer en ensidig og manipulativ fremstilling av infor-

masjon for å få folk til å ta stilling til en sak på en bestemt måte.

DEFINISJON: Propaganda (latin: Congregatiodepropagandafide ‘[Congregation] for utbredelse av troen’, av propagare ‘utbre, forplan-te’): Arbeid for å utbre en idé.

Den grunnleggende enheten i overklassens propaganda er enkeltstående autoritære ideer. Eksempler er:

• “Menneskets natur er egoistisk.”• “Enkelte mennesker er smartere og mer rettferdige enn andre og det

er derfor rasjonelt at de skal få bestemme over andre mennesker.”• “Jobber som statsminister, general, bedriftsleder, osv. må være høyere

lønnet enn vanlige jobber, for å tiltrekke seg de beste kandidatene.”• “Det finnes ingen realistiske alternativ til kapitalismen.”

Det finnes utallige slike enkeltstående autoritære ideer og når de settes i system er produktet et helhetlig autoritært idesystem: Autoritærisme.

DEFINISJON: Autoritærisme: Et idesystem som hevder at det er nød-vendig og ønskelig at flertallet styres av autoriteter.

Autoritærisme – troen på at autoritet er nødvendig og ønskelig – repro-duserer kapitalismen: Autoritærismen får mange arbeidere til å mene at det er både rettferdig og riktig at noen sitter på toppen av stater, bedrifter og – ikke minst – det de oppfatter som sine egne kamporganisasjoner (eksempler kan være statssosialistiske partier; fagforeninger; m.m.). Slike

87

meninger manifesterer seg gjerne i oppførsel også: mener man at det bør være noen på toppen, oppfører man seg gjerne slik også (underlegen op-pførsel). Frihetssosialister kritiserer autoritærismen fordi vi mener at autoritærismen er essensiell for å reprodusere kapitalismen.(i)

Å kritisere kapitalismen uten å kritisere autoritærismen er som å kritisere militæret uten å kritisere militarismen.

Imidlertid er det ikke bare autoritærisme som passiviserer folk. Også noe så banalt som dagliglivets strev kan virke passiviserende: Mange bruker nesten all tiden sin på arbeide, familieforpliktelser, helseproblemer, osv., og har simpelthen ikke tid og/eller penger til å drive med aktivisme.

Men selv mange av de som har tid og penger til overs passiviseres. Kapitalismens veksttvang gjør at det finnes utallige underholdningsprodukter å heller bruke tid og penger på: ferier, spill, musikk, dans, teater, kino, og ikke minst: TV. Profittmotivet preger de fleste underholdningsprodukter på en måte som kommersialiserer, avpolitiserer og passiviserer.(ii) Et nærliggende eksempel er hvordan mange gikk fra å tilbringe tid sammen på de mange folkets hus, til å tilbringe tid alene hjemme og se på tv.

(i) Det finnes også sosialister som kritiserer kapitalismen, men helt unnlater å kritisere au-toritærismen: statssosialistene. Ikke bare unnlater statssosialister å kritisere autoritærismen, mange av de dyrker autoritærismen (eksempler: leninister, stalinister, maoister...).

(ii) Vi argumenterer ikke her for at det også er mulig å f.eks. lage anti-autoritære underhold-ningsprodukter, bare at de fleste underholdningsprodukter vanligvis ikke er anti-autoritære, og følgelig en distraksjon i et klassekampsperspektiv.

*BURP!*

88

Det som driver disse underholdningsproduktene fremover er fremfor alt medieindustrien. Medieindustrien består – som hvilken som helst an-

nen industri under kapitalismen – av konkurrerende bedrifter som må forsøke å maksimere inntektene og minimere utgiftene. Dette in-nebærer at kostbar og kritisk kvalitetsjournalistikk (les: utgiftsposter) ofres til fordel for billig og ukritisk lavkvalitetsunderholdning, som er

tilpasset annonsører og kunder (les: inntektskilder).

Konkurransen i medieindustrien har også ført til at det kun er noen få mediakonsern som dominerer mesteparten av verdens og Norges media:

FAKTA: Monopoliseringen av massemedia

• NRK, TV2, og TVNorge dekker til sammen om lag 75% av folks seertid.

• NRK P1, P2, P3 og P4 dekker godt over 75% av folks lyttetid.• To ukebladforlag (Allers og Hjemmet-Mortensen) har stort sett

delt markedet mellom seg.

Kilde: Rasmussen, Skogerbø, Syvertsen og Østbye – red. (2008): Medievitenskap. Me-dier – institusjoner og historie.

I tillegg til at mediabedrifter – som alle andre bedrifter – må forsøke å minimere utgiftene og maksimere inntektene, består mediabedriftenes eiere, styrer og ledelser – også som alle andre bedrifter – av folk fra overk-lassen. Eksempler er sjefer som bestemmer hvem som ansettes; eller reda-ktører som bestemmer hvilke saker som prioriteres, hvem som skal dekke de og hvordan de skal vinkles. Dette innebærer at sjefene og redaktørene i de store mediekonsernene har en enorm definisjonsmakt.

Gjennom definisjonsmakten kan overklassen bevisst manipulere språket, og dermed selve grunnlaget for mesteparten av vår tenkning, fordi språket setter grenser for hva vi kan tenke og ikke tenke. Overklassen bruker

89

definisjonsmakten aktivt: Det meste av massemedia bruker nokså kon-sekvent et ukritisk – og ikke sjeldent manipulativt – språk som bidrar til å reprodusere kapitalismen. Eksemplene er mange:

KRItISK UKRItISK

Arbeidskjøper ArbeidsgiverArbeidsselger ArbeidstakerStreikebryter ArbeidsvilligUsikkert arbeide Fleksibelt arbeidePrivatskole FriskoleKrig Humanitær intervensjonGlobal oppvarming KlimaendringAksjonsforbud Fredsplikt

Selv om det riktignok finnes en del relativt rike og mektige mediaar-beidere som ikke har en klar klasseinteresse(i), tilhører de fleste mediaar-beidere arbeiderklassen. Årsaken til at de likevel bidrar til å opprettholde overklassens overbevisningsmakt er både at de som folk flest er sosialisert til å akseptere autoriteter, og at de ofte er under tidspress og er redde for å miste oppdrag. Dermed forsøker de fleste av dem å lage profitable me-dieprodukter: medieprodukter som ikke koster for mye å produsere, som appellerer til kundene og som ikke utfordrer annonsører, redaktører, au-toriteter eller kapitalismen forøvrig. Resultatet er at massemediene stort sett bidrar til å reprodusere overklassens (overbevisnings-)makt.

If you tell a lie enough times, it becomes accepted as truth.

- Joseph Goebbles (nazitysklands propagandaminister)

(i) Eksempler kan være programledere med lønnsinntekter på litt under en million.

90

Aviser som The New York Times er – i likhet med andre kapitalistiske bedrifter – styrt og redigert av representanter fra overklassen, og er dessuten tvunget til å min-imere utgiftene og maksimere inntektene. Resultatet er en arbeiderfiendtlig avis.

91

Mange mediebedrifter har et (virkelighetsfjernt) mål om objektivitet, som tilsynelatende skal sikre “upartisk nøytralitet”. Dette innebærer riktignok at de fleste mediebedriftene ikke tar klar side i saken, men vanligvis tar de fleste mediebedrifter likevel nok side til at de bidrar til å opprettholde overklassens makt. Når klassekampen tilspisses, tip-per imidlertid ofte “upartisk nøytralitet” over til åpen propaganda og økt bruk av voldsmakt. Bruk av voldsmakt kan imidlertid svekke over-klassens overbevisningsmakt ytterligere: Når overklassen f.eks. bruker politiet mot streikere trer gjerne kapitalismens urettferdighet klarere frem for flere. Med et kjempesmell kan ideene overklassen sprer kollidere med virkeligheten arbeiderklassen opplever. Dermed blir overbevisningsmak-ten enda mindre effektiv og behovet for å anvende den rå og utilslørte voldsmakten fremtrer enda sterkere.

Når voldsmakten eventuelt har blitt brukt fullt ut, blir den suksessivt nedtrappet mot overbevisningsmakt helt til denne igjen er dominerende. Når overbevisningsmakten igjen blir utfordret melder behovet for volds-makt seg igjen. Slik fungerer vekselvirkningen mellom de to typene makt.

Propaganda is to a democracy what the bludgeon is to a totalitarian state.

-Noam Chomsky

Spørsmål• Hva betyr sosialisering og hva menes med kjernesosialisering?• Hva menes med kapitalismens tre kjerneinstitusjoner?• Hva er de tre kjennetegnene til de tre kjerneinstitusjonene?• Er vi blitt sosialisert? i så fall hvordan?• Hvorfor og hvordan dominerer overklassen massemedia?

N år arbeiderklassen blir klassebevisst og godt organisert, blir overklassen i økende grad nødt til å bruke statens voldsapparat: politiet og militæret. Politiets skjulte og forebyggende arbeide: over-

våkning , kartlegging , infiltrasjon og provokasjon i aktivistmiljøer, går over i åpent og nedbyggende arbeide: vold og trusler om vold. Hvis arbeiderklassen bestemmer seg for å ta over det som burde tilhøre dem – arbeidsplassene – settes i verste fall militæret inn og klassekamp blir til klassekrig. Hvis arbeiderbeveg-elsen taper klassekrigen etableres ofte en totalitær stat (som i Russland 1921, Italia 1922, Tyskland 1933, Spania 1939, osv.). Dette viser tydelig kapitalis-mens kjerne: et økonomisk fåtallsstyre bygd på rå vold.

13. Voldsmakt: Politiet og militæret

“I den første internasjonale demonstrasjonen vi [i Motmakt] deltok på, op-plevde vi voldsmakten på kloss hold. Vi gikk rolig i verdenshistorien første gigantiske klimademonstrasjon, sammen med over 100 000 andre. Helt uten forvarsel eller provokasjoner gikk politiet plutselig inn i en knipetangs-manøver og arresterte 1000 vilkårlige aktivister – inkludert nesten alle demonstrantene fra Motmakt – i den største massearrestasjonen i nyere dan-sk historie. Vi ble stripset så hardt og satt ned på den kalde desemberasfalten. Der satt vi lenge... De fleste av oss ble ikke sluppet løs før etter 6-7 timer. Ingen av oss ble tiltalt for noe som helst og ingen av oss fikk vite årsaken til at vi ble arrestert.

Hvorfor arresterte de oss? Forbryterne – dvs. de som er ansvarlig for og t.o.m. tjener på klimaendringene – satt inne på konferansesenteret.”

-Kim, Motmaktmedlem, 27 år, Oslo.

93

F ør jordbruket fantes det ikke klasser, og følgelig heller ikke klassebaserte stater som utøvde klassebasert voldsmakt. Da jordbruket

kom ble det økonomiske grunnlaget for klassesamfunnet skapt: et overskudd av mat som kunne lagres separat fra – og fordeles ulikt blant – befolkningen.

I utgangspunktet må tanken ha vært at det å opprette permanente mat-lagervakter(i) ville sørge for sikker lagring og rettferdig fordeling. Men jo større betydning lagrene fikk jo større betydning fikk også lagervaktene: de utviklet stadig mer avansert skriftspråk og matematikk for å kunne fordele verdiene; stadig bedre utrustning og krigsteknikk for å beskytte lagrene; og stadig flottere lager- og administrasjonsbygninger for å kunne administrere det som utviklet seg til et klassesamfunn.

Kapitalismen omdannet slike jordbruksbaserte bystater til industribaserte nasjonalstater: den nye kapitalistiske overklassen tegnet inn grensene på kartet, ansatte ideologer til å oppdage – eller t.o.m. konstruere – nasjo-nenes “gullaldre”(ii), tvang alle til å snakke samme språk og drepte og for-bød hele kulturer. I dag er det veldig tydelig å se hva det nasjonalistiske prosjektet dreide seg om: å skape en ensartet arbeiderklasse, et stort felles-marked, og en sterk militærmakt. Kort sagt: å tilrettelegge for at den kapi-talistiske overklassen skulle øke makten og rikdommen sin ytterligere.

Så lenge klassesamfunnet har eksistert har staten alltid vært overklassens desiderte viktigste instrument for å undertrykke de andre klassene. Til dette har den de primære statsinstitusjonene: militæret, politiet og retts-vesenet. Vi skal nå se nærmere på disse.

(i) I en tid da muskelstyrke var langt viktigere enn våpenstyrke var disse vaktene menn.

(ii) Gullaldrene er forfalskede fortellinger som glorifiserer nasjonalstatens forhistorie. Eks-empler på hva som har blitt glorifiseres gjennom tidene er bl.a. faraoene i Egypt, romerne i Italia, nybyggerne i USA, og vikingene i både Norge, Sverige og Danmark.

94

RettsvesenetRettsvesenets oppgave er ikke å hindre – men å administrere og legitimere

– voldsmakten. Et av mange eksempler på dette er når domstolene forbyr arbeidere å streike og politiet – evt. militæret – settes inn mot arbeiderne når de forsøker å bryte forbudet.

FAKTA: Domstolen for arbeidskonflikter (“Tvungen lønnsnemd”)

• Forsøkt innført av Venstre-regjeringen i 1915, men oppgitt pga. motstand.

• Innført av Høyre-regjeringen i 1927, men streiket i stykker i 1928.

• Innført av Arbeiderparti-regjeringen i 1938 og deretter utvidet ytterligere av Arbeiderparti-regjeringen i 1944.

• Blitt brukt nærmere 100 ganger mellom 1950 og 2000 (gjen-nomsnittlig to dommer i året.).

• Av disse har bare noen få forbudt lockouter* og de aller fleste forbudt streiker.

* Lockout (utestengning) innebærer at arbeidskjøpere stenger arbeidere ute fra ar-beidsplassen. Kilde: Einhart Lorenz: Arbeiderbevegelsens historie i Norge; Torgeir Aarvaag Stokke (2000), Lønnsforhandlinger og konfliktløsning. Norge i et komparativt perspektiv. Oslo: FAFO-rapport 246.

“Rettsvesenet” er et vesen som begår urett: Det er overklassens lovverk, forvaltet av overklassens representanter(i), for å bevare overklassens priv-ileger. Derfor er kapitalismens viktigste lov ikke arbeiderklassens rett til frihet, men overklassens rett til profitt, ved å eie og styre arbeidsplasser (ei-endomsrett og styringsrett).(ii)

(i) Juss-studiet er en av de fire elitestudiene (de tre andre er samfunnsøkonomi-, siviløko-nomi-, og sivilingeniør-studiene) som taes av 17,6% av den norske overklasseeliten (de 1,3% av befolkningen som har en årlig inntekt på over en million). Riksadvokaten selv tjener over en million i året og tilhører denne overklasseeliten. Kilde: Magne Flemmen: “Den økon-omiske overklassens sosiale lukning” i Tidsskrift for samfunnsforskning, vol. 50, nr. 4, s. 517.

(ii) Se “Interessemotsetninger” fra side 12 for en forklaring av eiendomsrett og styringsrett.

95

Dette er den samme eiendomsretten som skyver millioner ut i ar-beidsløshet(i); skaper våpenkappløp og kriger mellom nasjonalstater(ii); og den samme styringsretten som fratar arbeiderne kontrollen og fremmedgjør de fra sitt arbeide(iii). Kort sagt: det er den samme loven som skaper grobunnen for alle andre lovbrudd.

Siden kapitalismen produserer lovbrudd finnes det egne lover for å mot-virke noen av de mindre heldige konsekvensene: ran, miljøødeleggelser og korrupsjon; og for å fengsle noen av de mindre heldige individene: fattige, fremmedgjorte og kriminelle.

Mange av disse lovene blir sett på som rettferdige, fordi alle synes det er naturlig

at eksempelvis tyveri skal være f o r b u d t . M e n tyveri er jo nettopp hva kapitalismen er bygd

på! For hver arbeidstime som går blir arbeiderne frastjålet verdier de skaper. Altså er det å stjele i en

forretning “tyveri”, og straffes. Å stjele med en forretning er “dyktighet”, og belønnes.

Rettsvesenets oppgave er å legitimere bruk av statens voldsmakt når

arbeidere protesterer på dette tyveriet. Altså: Over- klassen kaller

sin egen vold “lov”, og arbeiderklas-sens vold “kriminalitet”.

(i) Se kapittelet om arbeidsløshet på side 42.

(ii) Se kapittelet om militarisme på side 62.

(iii) Se kapittelet om fremmedgjøring på side 29.

STAAANS! Å dele MP3er med andre mennesker er

forbudt! Plateselskapene har eiendomsrett til sangene!

rEttsVEsEnEt

96

PolitietRettsvesenet legitimerer og administrerer riktignok kapitalismens lover.

Men eiendomsretten og styringsretten kunne ikke eksistert uten en voldsmakt som håndhever lovene: politiet.

At politiet er en slik klassebasert voldsmakt kan være vanskelig å avs-løre under perioder med lavt klassekampnivå, iom. at politiet da kan bruke mesteparten av tiden sin på å etterforske dop, ran, vold, osv., i stedet for å knuse streiker, opprør og revolusjoner.

Men selv i perioder med relativt lavt klassekampsnivå er ikke politiets ho-vedoppgave å beskytte arbeiderklassen, men overklassen. Et tydelig eks-empel på dette er hvordan sikkerhetstjenestene blir brukt.

FAKTA: Sikkerhetstjenestene i Norge

“Lundrapporten” ble bestilt av Stortinget. Da den ble offentliggjort i 1996 avslørte den politiets og militærets omfattende ulovlige over-våkning (romavlytting, telefonavlytting, postkontroll, innbrudd, osv.) av flere titusen anti-kapitalister (NKP, AKP, SV, partipolitisk uavhen-gige anti-kapitalister, osv.). Ledelsen i både Arbeiderpartiet og LO samarbeidet tett med sikkerhetstjenesten. Et eksempel på hvor om-fattende dette samarbeidet var, er den permanente overvåknings-sentralen som var på toppen av LO-bygget.

Kilde: Dokument nr. 15 (1995-96): Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble ned-satt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere (den såkalte “Lundrapporten“).

Sikkerhetstjenestene jobber i det skjulte og utfører først og fremst fore-byggende arbeid. Når eksempelvis streikebevegelser oppstår kan slikt skjult, forebyggende arbeid fort suppleres av åpent, nedbyggende arbeid. Et tydelig eksempel på dette er hvordan politiet har blitt brukt til å knuse streiker i Norge gjennom tidene.

Øverst: Politidirektør Ingelin Killengren (årslønn: 1 236 000). Hvilken klasse tror du hun sannsynligvis vil støtte i en konflikt: arbeiderklassen eller overklassen?Nederst (fra venstre): Politiet aksjonerer mot arbeideraktivister i Sverige (2006), klimaaktivister i Danmark (2009) og sultestreikende flyktninger i Norge (2006).

98

FAKTA: Statlig voldsbruk mot streikebevegelser* (i Norge)

Før 1935 ble både politiet og militæret aktivt brukt for å knuse streikebevegelser. De viktigste eksemplene er:

• 1851: Thranebevegelsen (nasjonalt)• 1921: Storstreiken (nasjonalt)• 1931: Menstadslaget (Porsgrund, Telemark)

Etter klassekompromisset i 1935** har overklassen foretrukket over-bevisningsmakt (inkl. reformer) fremfor voldsmakt. Fra 1935 har kun politiet – ikke militæret – blitt satt inn mot streikebevegelser (unnta-ket er okkupasjonstiden 1940-1945). De viktigste eksemplene er:

• 1970: NORGAS-streiken (Teisen, Oslo)• 1976: Linjegodsstreiken (Bryn, Oslo)• 1982: Havnearbeiderstreiken (Oslo havn: Filipstadkaia, Oslo)

* Vi tar ikke for oss statlig voldsbruk mot f.eks. miljø-, eller fredsbevegelsen her.** Hovedavtalen mellom forløperne til LO og NHO formaliserte overklassens styring-srett og arbeiderklassens organisasjonsrett. I tillegg kom DNA for første gang virkelig i regjering i 1935 og satt nesten sammenhengende til 1965 (hovedunntaket er naziok-kupasjonen 1940-1945). I denne perioden innførte de mange arbeidervennlige reformer.Kilder: Nils Ivar Agøy: Militæretaten og “den indre fiende“ fra 1905 til 1940 (1997); Pål Steigan: På den himmelske freds plass (1985).

Overklassen trenger sjelden å ty til langvarig og massiv bruk av voldsmak-ten. Det er nok at mange av de som vet at voldsmakten har blitt brukt – og kan brukes igjen – frykter den så sterkt at de avskrekkes fra å aksjonere.

De aller fleste politibetjenter tilhører riktignok arbeiderklassen: De er selv underbetalte lønnsarbeidere som ikke har kontroll over sin egen hverdag. Men så lenge de utfører overklassens ordrer er de likefullt klare klassefiender. Uten politiet måtte overklassen leid private streikeknusere. Det har de gjort mange ganger i løpet av historien, men statlig politi anses av mange som parti- og klassemessig nøytralt, og dermed mer legitimt. Derfor trenger overklassen politiet for å beholde sin makt og rikdom. En-kelte ganger er det imidlertid også nødvendig å bruke militæret.

99

MilitæretOverklassen er best tjent med at arbeiderbevegelsen temmes av fag-foreningspamper og at politiet tar hånd om de få aktivistene som ut-gjør en trussel. Men når streikebevegelser først blir til rådsbevegelser er ikke et relativt lite antall politifolk tilstrekkelig: Militæret er siste utvei.

FAKTA: Statlig voldsbruk mot rådsbevegelser (i verden)

I samtlige rådsbevegelser har både politiet og militæret blitt satt inn mot arbeiderne. De fleste rådsbevegelsene har blitt knust ved in-nføring av regelrett diktatur. Viktige eksempler er bl.a.:

• Russland: 1917 (innføring av diktatur i 1921)• Italia: 1919 (innføring av diktatur i 1922)• Tyskland: 1918 (innføring av diktatur i 1933)• Spania: 1936 (innføring av diktatur i 1939)• Chile: 1973 (innføring av diktatur samme året)

De menige i militæret er nesten utelukkende arbeidere i uniform. I mot-setning til politimenn har de blitt tvunget inn i drapsanstalten ved hjelp av verneplikt eller økonomisk press (les: arbeidsløshet). Det innebærer at de har samme interesse som klassefrendene de får ordre om å slakte i kriger og revolusjoner. Derfor vil helst ikke overklassen bruke militæret.

Offiserenes krav til hva de menige soldatene må gjennomføre stritter så mye mot all moral, medmenneskelighet og fornuft at ordrene ikke kan bli gjennomført uten tvang. Demokrati er derfor fullstendig utolererbart i militæret. Når en menig mottar ordre fra en offiser, skal ikke den menige spørre “Hvorfor?”. I militæret gjelder kun en regel: “Følg ordre!” Solda-tene skal ikke vite hvorfor. Det kan få dem til å tenke, og da er sjansen stor for at de oppdager hvem som er de virkelige fiendene: de høyt rangerte offiserene. Soldatene har heller ikke lov til å organisere seg for å aksjonere for sine interesser. Offiserene har diktatorisk makt, og står aldri for valg.

100

De høyest rangerte offiserene utfører ikke bare overklassens funksjoner, de er selv medlemmer av overklassen. De høyest rangerte offiserene –

ikke minst generalene – utøver enorm makt og har dessuten høye løn-ninger(i). Når det virkelig trengs, bør det derfor ikke være tvil om at det øvre offiserkorpset – i likhet med før – vil komme sine klassefrender i overklassen til unnsetning.

Overklassens maktfundament er vold. Men selv om overklassen er nødt til å benytte vold som et middel er ikke dens mål vold. Overklassens mål er profitt. Profitt skapes best i stabile regimer. Men stabilitet forutsetter effektiv kontroll over arbeidernes naturlige tendens til gjøre motstand mot et system som er grunnleggende urettferdig. Det oppnår de ved hjelp av overbevisningsmakten.

Men så snart overbevisningsmakten overvinnes tyr overklassen til volds-makten. Som et hvilket som helst diktatur baserer også økonomisk diktatur seg på vold. Kort sagt: Kapitalismen er et økono-misk diktatur.

(i) I militærledelsen (“forsvarsstaben”) finnes det en håndfull mennesker som tjener over en million i året i grunnlønn. Forsvarssjefen – som har den militære graden general – tjener 1 354 000. Kilde: www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3555081.ece (besøkt: 03/11/10).

Du skal følge ordre!

101

Spørsmål• Hva mener motmakt er politiets og militærets funksjon?• Hva er forholdet mellom overbevisningsmakt og voldsmakt?• Hva er “sikkerhetstjenester” og hvordan brukes de?• Hva er “tvungne lønnsnemder” og hvordan brukes de?• Hvilke eksempler på voldsmakt mot streikebevegelser nevnes?

Augusto Pinochet (1915–2006): Den forhatte generalen som slak-tet den chilenske rådsbevegelsen i 1973 og var diktator fra 1974 til 1990.

“Motmakt: teori & praksis” er en trilogi. Trilogien presenterer organisasjonen Motmakts politikk gjen-nom personlige historier, faktabokser, illustrasjoner

og bilder, i tre lettleste, tankevekkende og hardt-slående bøker.

� Hvordan kan verdens rikeste eie mer enn befolkningen i mange fattige land tilsammen?

� Hvorfor har det ikke vært verdensfred én en-este dag under hele kapitalismens eksistens?

� Hva er fremmedgjøring? Og hvordan kan fremmedgjøring ramme folk i rike land, like ille som fattigdom kan ramme folk i fattige land?

D ette første bindet i Motmakt: teori & praksis – “En introduks-jon til kapitalismen” – forsøker

bl.a. å svare på slike spørsmål. Gjen-nom hundre lettleste sider tas leseren først til hjertet av kapitalismens indre dynamikk, deretter på en rundreise til dens mange inhumane konsekvenser, og til slutt avsløres hemmeligheten bak hvorfor dens herjinger får fortsette.

Dette er den ultimale introduks-jontekst for den som er seriøst interessert i å forstå kapi-

talismen, og dermed det samfunns-systemet som preger vår samtid.

MO

TMA

KT

KAPITALISMENT

eoriPr aksis

BOK IAV III


MO

TM

AK

T: TE

OR

I & P

RA

KS

IS|

Bo

k i A

V iii

En in

tro

du

ksjo

n til k

AP

itAlism

En

Documents

Motmakt teori og praksis – bind I (web)