Miljøutfordringer og miljøledelse

En introduksjonUtarbeidet av SINTEF Fiskeri og havbruk AS

2005

Hvordan bruke denne presentasjonen

• Presentasjonen skal være til hjelp for den som vi gå gjennom viktige miljøutfordringer med sine medarbeidere

• Opplysningene skal så langt det har latt seg gjøre være oppdaterte pr 2004

• Vil foreslå å bruke denne presentasjonen som utgangspunkt for diskusjon, du trenger ikke bruke hele på en gang

• Den kan også brukes som utgangspunkt for å finne mer informasjon om hvordan situasjonen er på din bedrift eller på den lokaliteten du har ansvaret for

• Hele eller deler av denne presentasjonen kan limes inn i din bedrifts egen PowerPoint-mal

• Dere vil finne mer informasjon om temaene som tas opp i denne presentasjonen på internettsidene

Om havbruk og miljøet

• Det er mange gode grunner til å ta miljøarbeidet alvorlig i havbruksnæringen:

– Opinionen, med løssalgsavisene i spissen, blir mer og mer bevisst på hva som skjer i norsk havbruksnæring

– Lokalsamfunnene der produksjonen skjer er mer bevisst enn noen gang på at produksjonen skal skje forsvarlig

– Enkelte markeder for oppdrettsfisk legger mer og mer vekt på at oppdrett skal skje uten negativ miljøpåvirkning

– Ansatte i havbruksnæringen ønsker å arbeide i firmaer og i en næring som blir oppfattet som miljøvennlig

– Havbruk er en biologisk produksjon som er avhengig av at miljøforholdene er gode og ikke får redusert kvalitet av egen drift

– For å få gode rammebetingelser fra sentrale og lokale myndigheter må næringen vise at den kan etterleve lover og forskrifter

• NYTEK: Bedrifter som er sertifisert etter ISO 14001 eller EMAS kan få utsettelse med dugelighetsbevis til 1.1.2008

• Og enkelte miljøutfordringer koster mye penger for oppdretter!• Dere finner mer om dette temaet i kapittel 1 i miljøveilederen som dere

finner på nettsidene

Drivkrefter – et nytt konkurransebilde

Krav fra myndighetene skjerpes/endres

De som forurenser/volder skader må betale, krav til lønnsomhet øker

Økende krav fra investorer, forsikring og finans

Økt bevissthet om etikk

En arbeidsplass som ikke truer liv, helse og ytre miljø

Krav om økt matvaretrygghet

Krav om sikrere og mer miljøvennlige varer, tjenester og prosesser fra kundene

Økt fokus fra media og pressgrupper

Oppdrettsbedrift

Kontinuerlig omstilling og forbedring

Miljømål fra kunder

• Særlig større kunder, som for eksempel supermarkedkjeder innen EU, begynner å stille krav til oppdrettsbedriftene

– hvilket miljø fisken vokser opp i– om fisken er behandlet med kjemikalier – om fisken er behandlet med antibiotika

• Eksportutvalget for Fisk gir uttrykk for at norske oppdrettere bør sørge for å kunne dokumentere alle forhold rundt produksjon av laks, blant annet at laksen er lytefri og blir produsert i henhold til de beste metoder

• Kundene etterspør mer og mer dokumentasjon og sertifisering

Krav fra myndighetene skjerpes/endres

De som forurenser/volder skader må betale, krav til lønnsomhet øker

Økende krav fra investorer, forsikring og finans

Økt bevissthet om etikk

En arbeidsplass som ikke truer liv, helse og ytre miljø

Krav om økt matvaretrygghet

Krav om sikrere og mer miljøvennlige varer, tjenester og prosesser fra kundene

Økt fokus fra media og pressgrupper

Oppdrettsbedrift

Kontinuerlig omstilling og forbedring

Fiskeri- og kystdepartementets miljømål

• Fiskeri- og kystdepartementet har utarbeidet en miljøhandlingsplan for 2000 – 2004 der det er satt opp miljøpolitiske mål for havbruksnæringen og miljøvernpolitiske resultatområder som i stor grad berører havbruksnæringen. Handlingsplanen kan lastes ned fra:

 http://odin.dep.no/fid/norsk/publ/handlingsplaner/008001-990084/dok-bn.html

• Noen av de viktigste miljømålene som gjelder havbruk er:– Redusere problemene forårsaket av lakselus– Treffe tiltak for reduksjon av antallet rømt oppdrettsfisk– Videreutvikle sykdomsforebyggende arbeid– Legge til rette for at utslipp av næringssalter og organisk materiale fra havbruk

ikke overskrider resipientens tåleevne– Videreutvikle produksjonsformer for å sikre trygg og sunn sjømat fra havbruk– Begrenset bruk av giftige stoffer, spesielt kobber, i oppdrettsnæringen

Miljøutfordringer matfisk

• På de neste sidene ser vi nærmere på disse miljøutfordringene:

– Rømming

– Lakselus

– Fiskehelse og antibiotika

– Kjemikalier

– Påvirkning på lokalitet / resipient

– Avfall

– Kobber

Foto: NSEC

Rømming av oppdrettsfisk

• Rømming av oppdrettsfisk får mye oppmerksomhet i presse og opinion

• Rømmingsomfanget er avgjørende for omdømmet til norsk havbruksnæring

• Norsk havbruksnæring har som målsetting å redusere rømming til et absolutt minimum

• Antallet rømt oppdrettsfisk har ligget i over- og underkant av 500.000 stk de senere årene

Rømming av laks og ørret

Rømming av laks og ørret 2001 - 05

0

200000

400000

600000

800000

2001 2002

Predatorer HåndteringPåkjørsel SlepingAnleggssvikt Propellskade, notDrivgods AnnetTeknisk svikt i settefiskanlegg

2003 2004 2005

Kilde: Fiskeridirektoratet

Lakselus

• Det har vært sterkt fokus på virkningen av lakselus på ville laksestammer, spesielt virkningen på utvandrende smolt

• Næringen har fått strengere vilkår fra myndighetene og bedre behandlingsmåter er tilgjengelig

• Næringen selv har som mål at skadevirkningene av lus på oppdretts- og villfisk skal reduseres til et minimum

• Bruk av leppefisk er et miljøvennlig alternativ som mange har god erfaring med, men bruken har variert

• Felles regionale avlusninger har vist seg å være et viktig redskap i arbeidet med lakselus

• Forbruket av lakselusmidler har gått ned, både de som brukes til fôr og de som brukes til bad

Forekomst av lakselus og bruk av leppefisk

• Oversikt over forekomst av lakselus i norske oppdrettsanlegg finner dere på lusedata: http://prosjekt.eterra.no/lusedata/v2/

• Der finner dere oppdatert oversikt over behandling av lus og bruk av leppefisk fordelt på fylke og for hele Norge

• I tillegg er det en oversikt over prosjekter som gjelder lakselus som det kan være nyttig å se på

• Forbruk av lakselusmidler utarbeides av Folkehelseinstituttet: www.fhi.no eller folkehelseinstituttet@fhi.no

Fiskehelse og antibiotika

• Forbruket av antibiotika i norsk oppdrettsnæring har holdt seg lavt i mange år og ligger i 2004 på 1.159 kg

• Utvikling av gode vaksiner er en av de viktigste grunnene til den gunstige situasjonen

• Fortsatt fører virussykdommer som IPN og ILA til problemer i norsk oppdrettsnæring og det er viktig med fortsatt fokus på sykdomsforebyggende tiltak

• Sett i forholdet til forbruket av legemidler er oppdrettsfisk det friskeste husdyret i Norge

• Du finner en oppdatert oversikt over sykdomsutbrudd på www.fiskehelse.no

0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002

Sla

ktet

kva

ntu

m

(to

nn

ru

nd

vek

t)

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

An

tib

ioti

ka

(kg

akt

ivt

sto

ff)

Slaktet laks og ørret Forbruk

Forbruk av antibiotika

Forbruk av antibiotika

Bruk av andre legemidler

• Det brukes en rekke bedøvelsesmidler og midler mot parasitter utenom lakselus

• Bruken av midler mot parasitter har gått ned, mens bruken av bedøvelsesmidler har økt

• Økningen i bruk av bedøvelsesmidler følger produksjonsøkningen og skyldes bruk i forbindelse med håndtering av fisken, blant annet vaksinering

• Forbruk av andre legemidler utarbeides av Folkehelseinstituttet: www.fhi.no eller folkehelseinstituttet@fhi.noFoto: Jon Arne Grøttum

Påvirkning på lokalitet og resipient

• Bruk av gode lokaliteter er et av de viktigste suksesskriteriene i havbruk

• Oppdrettsnæringen bruker dypere lokaliteter med bedre strømforhold, noe som generelt sett har bedret påvirkningen på lokalitetene som benyttes til oppdrett

• I tillegg bidrar bedre utfôringssystemer og kontroll med fôringen til mer effektiv utnyttelse av fôret

• Overvåking av lokaliteter og resipient ved hjelp av MOM er et viktig redskap som gir god oversikt over situasjonen

Foto: Fjord Seafood

Avfall

• Avfallshåndteringen i oppdrettsnæringen er stort sett godt ivaretatt

• Ensilasje fra død fisk kan ikke egentlig sies å være avfall, men kan likevel være en utfordring når det oppstår større mengder død fisk for eksempel i forbindelse med algeoppblomstringer

• Returordningen for fôrsekker har ført til ordnede forhold i forhold til innsamling og gjenvinning

• Brenning av småavfall er ikke lov, noe som i dag blir godt fulgt opp

Kobber

• I følge internasjonale konvensjoner har Norge forpliktet seg til å redusere utslippet av kobber

• Det er utarbeidet en nasjonal handlingsplan for reduksjon i bruk av kobber i oppdrettsnæringen, denne finner du her: www.???.no

• Nye metoder for impregnering og rengjøring av nøter sparer antall impregneringer og dermed kobberforbruket

• Det blir også mer og mer vanlig å ikke impregnere nøtene i det hele tatt

Settefisk

• Flere av miljøutfordringene som er nevnt i det foregående er også aktuelle i settefiskproduksjonen

• For eksempel forekommer rømming fra settefiskanlegg og det benyttes en del legemidler

• Andre aktuelle miljøforhold som bør vurderes for settefiskproduksjonen kan være

– Uttak av vann fra vannkilden– Forholdet til anadrom fisk i vannkilden

Hva er miljøledelse?

• Et miljøledelsessystem er et redskap som kan hjelpe bedriften til å systematisere arbeidet med kontinuerlig miljøforbedring

• Kontinuerlig forbedring er et nøkkelbegrep, akkurat som i andre kvalitetssystemer

Kontinuerlig forbedring

• Kontinuerlig forbedring er et av nøkkelbegrepene i ISO 14001-standarden

• Finner sted gjennom kontinuerlig vurdering av hvordan systemet fungerer og valg av nye målsettinger

• Forbedringssyklusen, som også er vanlig i andre ledelsessystemer, spiller viktig rolle:

– Planlegg– Sett i verk– Gjennomgå– Forandre, dvs forbedre

• Miljørevisjoner er nøkkelen til å finne ut hvordan systemet virker

Kontinuerlig forbedring: Bør tegnes om!

MiljøpolicyMiljø

policyLedelsens

gjennomgangLedelsens

gjennomgangPlanleggingPlanlegging

Iverksettingog drift

Iverksettingog drift

Kontroll ogkorrigerende tiltak

Kontroll ogkorrigerende tiltak

Miljøledelsesstandarder

• To standarder er aktuelle for bruk i norske bedrifter, ISO 14001 og EMAS.

• Begge standardene er internasjonale og har for en stor grad sammenfallende krav

ISO 14001

• ISO 14001 kom i revidert utgave i 2004

• Kravene i ISO 14001 finnes i kapittel 4

• Det er mange ”skal” i kapittel 4, det er en god idé å understreke dem i teksten: Det er krav dere må innfri!

• Kravene presenteres i seks underparagrafer:

4.1 Generelle krav

4.2 Miljøpolitikk

4.3 Planlegging

4.4 Iverksetting og drift

4.5 Kontroll

4.6 Ledelsens gjennomgåelse

EMAS (Eco-Management and Audit Scheme)

• EMAS ble revidert i 2000

• Enda mer lik ISO 14001 enn den var før

• Fortsatt noen forskjeller:– Miljørapport er obligatorisk– Miljørapporten skal godkjennes– Rapporten må offentliggjøres– Blir registrert i nasjonalt og internasjonalt register

• Er ikke så godt kjent utenfor Europa

Trinn i ISO 14001 og EMAS

EMAS

NS-EN ISO 14001

Regi-strering

Publisering

Godkjenning

Miljøredegjørelse

Miljørevisjon

Ta i systemet i bruk

Prosedyrer og rutiner

Miljømål / miljøprogram

Miljøgjennomgang

Miljøpolitikk