Mia, Morten og Miljøet

  • View
    216

  • Download
    2

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Mia og Morten engasjerer seg etter en diskusjon om CO2 utslipp, gjenvinning og hva som nytter.

Transcript

  • MIA, MORTEN OG miljet

    Miljskole 3

  • EndElig hjEmmE igjEn?Fin tur. Fly. CapE town, KolKata, BanKoK, SydnEy, SuraBaja, ulan

    Bator, ChiCago, montEvidEo .

    og hvor mangE tonn Co2 har du

    dElagt jorda mEd?

    onKEl og tantE BEtaltE. jEg Fr aldri

    SjanSEn igjEn.

    Fr du SjanSEn til lEvE opp hviS jorda BrEnnEr?? vi KjptE

    miljKvotE.

    En plaStKorK!

    hva SKal du mEd dEn?

    SortErE avFall. plaSt til plaSt.

    Er dEt mulig?

  • vi KjptE miljKvotE.

    Fly, BilEr, BrEnnE oljE, Krig,

    BruK og KaSt ...

    nytt, nytt, nytt!

    KaSt!

    hvorFor iKKE liKE godt KaStE KlrnE i ButiKKEn? S SlippEr dE

    BrE dEm hjEm?

    voKSnE Flyr til mtEr hvEr dag.

    dE Blir S SlitnE at dE Flyr til dEt EnEStE landEt dE

    KjEnnEr. SydEn

    ting ting ting ting ting ting

    ting ting ting ....

    ingEn dag utEn Krig. En SammEnhEngEndE

    oljEBrann.

    For En vErdEn vi lEvEr i ...

    og du SamlEr p BruSKorKEr!

    til land EttEr land EttEr land mEd varEr og varEr og varEr

  • DET BLIR VARMEREdrivhuseffekten er grunnen til at vi kan leve p jorda. Balansen mellom livet p jorda og atmosfren er utviklet over veldig lang tid.

    noen gasser klarer holde p varmestrling bedre enn andre. det er disse gassene som kalles drivhusgasser eller klimagasser. det er to navn p det samme. de viktigste naturlige drivhusgassene er vanndamp (viktigst), Co2 (karbon-dioksid), ozon, metan, lystgass og klorfluorkarboner.

    menneskene produserer for mye klimagasser. For mye varme blir tatt opp i atmosfren. temperaturen stiger p jorda. i norge ker utslipp av Co2 fra transportsektoren og oljevirksomheten.

    REsuLTATERmengden sn og is minker. havet stiger og blir varmere. hvis oppvar-mingen fortsetter, er det mye som kan skje: Breer og sn som ikke smelter n, kan smelte.

    Enkelte planter og dyr kan bli utryd-det. landbruk som er avhengig av regnvann, kan bli redusert til halv-parten innen 2020.

    Det kan bli mer flom og mer trke. de fattige i verden vil rammes hardt. Flere sultne og syke mennesker.

    havet blir surere. havet tar opp i seg Co2. Syre opplser kalk og delegger dyrenes skall. Korallrev, skalldyr og dyreplankton er truet av dette. hva vil skje med fiskens mat? Hva vil skje med nringskjeden i havet?

    REDusER uTsLIpp!de utslippene som allerede er gjort, ligger i atmosfren og vil virke i mange r framover. de vil virke p tempera-turen og p havet. derfor er det viktig slippe ut mindre og mindre klima-gasser for ikke gjre situasjonen verre. tvert imot, mlet m vre at den skal bli bedre.

    Fns klimapanel sier at det m handles raskt, hvis vi vil stanse klimaendringene.

    hvordan? nr Co2-utslippene fra transport og oljeproduksjon ker, hva kan vi gjre? nr det store forbruket vi har i rike land ker, hva kan vi gjre? rike land slipper ut mest klimagasser per innbygger. de m g foran. det er noe vi kan gjre.

    DRIVhusEffEkTEn jorda fr energi fra sola

    og varmes opp. jorda strler

    like mye energi ut i verdensrommet igjen. men p veien ut mter varmestrlene skyer og gasser i atmosfren, som blir varmet opp. det frer igjen til at jord-overflaten blir varmet opp. atmosfren kan sammenliknes med et drivhus. gassene i atmosfren lager et beskyttende lag rundt jorda. uten dem ville gjennomsnittstemperaturen p jorda vrt minus 19 grader.

    Bli mEd inn til mEg. vi har En

    oppgavE p SKolEn. dEttE Fant jEg.

    oK. S SKal jEg viSE dEg noE EttErp.

    KlimaEt. For myE drivhuSEFFEKt. Surt hav. noE m gjrES.

    Se figuren med forklaring p www.miljostatus.no, drivhuseffekten.

  • ALuMInIuMAluminium finnes det mye av i bauksitt. Aluminium er lett, mykt og sterkt og ruster ikke s fort. Vi kan blande det med andre metaller hvis vi vil ha det mindre mykt. For lage ett tonn aluminium trengs det fra tre til sju tonn bauksitt. Bauksitt er en jordart som graves opp fra bakken, og det blir store sr i landskapet. det trengs mye energi for lage reint aluminium. norge begynte tidlig lage aluminium, fordi vi hadde s mye billig vannkraft. aluminium kan brukes om og om igjen resirkulere aluminium krever bare 5 til 10 prosent av den energien som skal til for framstille aluminium fra bauksitt. da sparer vi miljet, penger og energi. aluminium brukes til for eksempel kyllingformer, hermetikkbokser, folie og brusbokser og kraftledninger. Sykler, biler, fly, bter og master lages ogs med mye aluminium.

    Fr jEg lnE pC-En din? vi Kan SparE Co2. mangE gjr noE

    mEd dEt allErEdE.

    lEvEr lEvErpoStEi- BoKSEn, og du lagEr

    En SyKKEl ...

    tryll i vEi, mortEn!

    Bli mEd hjEm til mEg, jEg har mEr!

    prEmiSSEt Er liKEvEl dEt SammE:

    ting, ting, ting

  • noEn matErialEr Kan BruKES om og

    om igjEn.

    tEnK dEg En SirKEl EllEr Spiral

    EllEr loop ...

  • GoDE REsuLTATER:nr vi bruker materialene om igjen, bruker vi mindre energi, enn nr vi lager nye. nr den mest brukte energikilden i verden er olje, er det viktig med gjenvinning for redusere utslipp av Co2.

    mindre avfall blir lagt p fyllinger. de lager metangass som er med p ke drivhuseffekten. det kan sige vann fra fyllingene som kan ha med seg farlige kjemikalier.

    mindre avfall blir brent p bl og i smovner, noe som lager mye forurensing. moderne forbrenningsanlegg forurenser lite.

    Sortering og gjenvinning gjr at materialer kan g rundt og rundt i et kretslp. da trenger vi ikke hente nytt fra naturen hele tiden.

    kRETsLp ER BRAKildesorteringaviser, plastposer og bilfelger har ulike kilder som papir, olje og aluminium. tingene m sorteres for at vi skal kunne bruke materialene p nytt.

    materialgjenvinningdet betyr bruke p nytt de materialene som tingene er laget av.

    nr du vEt hvor myE avFall dEt Er Som Blir til noE nytt, SKjnnEr du

    vitSEn mEd SamlE dEt inn.

    ha dEt! jEg m hjEm og tEnKE ...

  • hva drivEr du mEd?

    84 SpEr og KrEmEr

    hjEmmE hoS mEg!

    vi lEvEr i landEt ovErFlodEn!

    vi druKnEr i ting

    mulig dEt. mEn dESto viKtigErE

    BruKE dEt p nytt!

    hjElp! SStErEn min! jEg toK SjampoEn

    hEnnES ...

    du Kan jo vEntE til dEt Er tomt! vi gr inn til dEg.

    SStErEn min SKjnnEr SEg iKKE p

    vitEnSKapEligE ForSK.

  • AVfALLspyRAMIDEn

    LAG MInDRE AVfALL!Kom med forslagene dine!

    hallo!Er dere klar over at det er fem rs klagerett p mobiltelefoner? F den reparert i butikken, ikke kast den!hilsen Eva-marie

    hei, Eva-Marie!Bra at noen tar opp dette. i en stor park der jeg bor, er det veldig mange som bruker engangsgriller. hvem har en bedre lsning?hilsen undrende

    VI kAsTERvi kastet 9,7 millioner tonn avfall i norge i 2005. det er avfallet fra husholdningene som ker mest.

    hver person kastet over 414 kilo husholdningsavfall i 2006. For ti r siden var tallet 270 kilo.

    mange har bedre rd og kjper mer. de kaster tingene sine fortere enn fr. varer blir fraktet langveisfra. det blir det mye emballasje av. alt som lages, krever bruk av energi. En kan si at det gr varmt for seg i de rike landene.

    kaffetil undrende. lag en stor felles grill i parken. Eller bruk turgriller. de kan brukes om og om igjen. En annen ting. p gata gr folk rundt med store pappkrus og drikker kaffe. pappkrusene gr garantert ikke i papirinnsamlinga. hvor mange tonn? hilsen ronny

    Loppemarkedhei, Eva-marie. jeg anbefaler alle g p loppemarked. jeg fant en kommode med 12 sm skuffer. den har jeg malt. perfekt p mitt rom.hilsen Cecilie

    n SKal jEg viSE dEg dEt viKtigStE. dEt Er hindrE at dEt Blir S myE avFall

    Fra StartEn av!

    mindre avfall er det beste

    vi kan gi bort det vi ikke vil ha lenger

    materialgjenvinning og kompost

    vi kan brenne avfall og lage energi

    Fyllinger vil vi ha minst av

    AVfALLspyRAMIDEn

    foR LAGE DEnnE pC-En, TREnGs:1500 liter vann

    250 kilo fossilt brenselsom gir 720 kilo Co2-utslipp

    22 kilo kjemikalier

    avfallsredu

    ksjon

    ombruk

    materialgjen

    vinning

    Energiutnyt

    telse

    deponering

  • LEVER EE-

    AVfALL hER!

    GRATIs

    hva SKal du mEd ny moBiltElEFon?

    du har jo En Fra Fr?

    dEt Er En gavE. myE BEdrE Enn min.

    En tElEFon SKapEr 75 Kilo avFall.

    mortEn: mEn dEn tar godE BildEr og noKS Bra Film

    hvor Er SKiltEt?

    SKiltEt?

    om at vi Kan lEvErE moBiltElEFonEr hEr nr dE SKal KaStES ...

    vi gr hjEm til mEg og SpiSEr.

    dEt Er Falt nEd. hEr Er dEt.

    S Kan du ta BildE av

    BrdSKivEnE dinE

    10

  • EE hEr, EE dEr, EE ovEr alt

    SE dEt BildEt! FirE gangEr S hyt

    Som oSlo plaza ...

    fIRE GAnGER s hyT soM osLo pLAzA

    S mye elektrisk og elektronisk avfall blir det samlet inn p et r. det gr til gjenvinning.

    materialene kan brukes p nytt.

    1. Batteriet tas ut2. resten av mobiltelefonen gr i en varm kjele. plasten brenner opp. 3. metallene i telefonen smelter.

    4. det blir en metallklump som kan best av kopper, gull, palladium og slv. 5. Det finnes metoder for skille kopperet og de andre metallene fra hverandre.6. metallene blir solgt videre og blir til nye ting.7. ladere og ledninger blir ogs tatt fra hverandre slik at plast og metall kan gjenvinnes.

    EE-avfallEE-avfall er avfall fra elektriske og elektroniske produkter, alts ting som bruker strm eller batterier for virke. EE-avfall inne-holder stoffer som kvikkslv, kadmium og brom. nr vi leverer det inn, blir stoffene behandlet riktig, s de ikke skader miljet. mange smapparater blir ikke levert inn. det er dumt, for de inneholder mye gift i forhold til strrelsen. det er slikt som mobiltelefoner, elektroniske leker, ur, radioer, barbermaskiner og hrfnere. Spareprer og lysr