Mia, Morten og Miljøet

  • Published on
    28-Mar-2016

  • View
    216

  • Download
    2

DESCRIPTION

Mia og Morten engasjerer seg etter en diskusjon om CO2 utslipp, gjenvinning og hva som nytter.

Transcript

  • MIA, MORTEN OG miljet

    Miljskole 3

  • EndElig hjEmmE igjEn?Fin tur. Fly. CapE town, KolKata, BanKoK, SydnEy, SuraBaja, ulan

    Bator, ChiCago, montEvidEo .

    og hvor mangE tonn Co2 har du

    dElagt jorda mEd?

    onKEl og tantE BEtaltE. jEg Fr aldri

    SjanSEn igjEn.

    Fr du SjanSEn til lEvE opp hviS jorda BrEnnEr?? vi KjptE

    miljKvotE.

    En plaStKorK!

    hva SKal du mEd dEn?

    SortErE avFall. plaSt til plaSt.

    Er dEt mulig?

  • vi KjptE miljKvotE.

    Fly, BilEr, BrEnnE oljE, Krig,

    BruK og KaSt ...

    nytt, nytt, nytt!

    KaSt!

    hvorFor iKKE liKE godt KaStE KlrnE i ButiKKEn? S SlippEr dE

    BrE dEm hjEm?

    voKSnE Flyr til mtEr hvEr dag.

    dE Blir S SlitnE at dE Flyr til dEt EnEStE landEt dE

    KjEnnEr. SydEn

    ting ting ting ting ting ting

    ting ting ting ....

    ingEn dag utEn Krig. En SammEnhEngEndE

    oljEBrann.

    For En vErdEn vi lEvEr i ...

    og du SamlEr p BruSKorKEr!

    til land EttEr land EttEr land mEd varEr og varEr og varEr

  • DET BLIR VARMEREdrivhuseffekten er grunnen til at vi kan leve p jorda. Balansen mellom livet p jorda og atmosfren er utviklet over veldig lang tid.

    noen gasser klarer holde p varmestrling bedre enn andre. det er disse gassene som kalles drivhusgasser eller klimagasser. det er to navn p det samme. de viktigste naturlige drivhusgassene er vanndamp (viktigst), Co2 (karbon-dioksid), ozon, metan, lystgass og klorfluorkarboner.

    menneskene produserer for mye klimagasser. For mye varme blir tatt opp i atmosfren. temperaturen stiger p jorda. i norge ker utslipp av Co2 fra transportsektoren og oljevirksomheten.

    REsuLTATERmengden sn og is minker. havet stiger og blir varmere. hvis oppvar-mingen fortsetter, er det mye som kan skje: Breer og sn som ikke smelter n, kan smelte.

    Enkelte planter og dyr kan bli utryd-det. landbruk som er avhengig av regnvann, kan bli redusert til halv-parten innen 2020.

    Det kan bli mer flom og mer trke. de fattige i verden vil rammes hardt. Flere sultne og syke mennesker.

    havet blir surere. havet tar opp i seg Co2. Syre opplser kalk og delegger dyrenes skall. Korallrev, skalldyr og dyreplankton er truet av dette. hva vil skje med fiskens mat? Hva vil skje med nringskjeden i havet?

    REDusER uTsLIpp!de utslippene som allerede er gjort, ligger i atmosfren og vil virke i mange r framover. de vil virke p tempera-turen og p havet. derfor er det viktig slippe ut mindre og mindre klima-gasser for ikke gjre situasjonen verre. tvert imot, mlet m vre at den skal bli bedre.

    Fns klimapanel sier at det m handles raskt, hvis vi vil stanse klimaendringene.

    hvordan? nr Co2-utslippene fra transport og oljeproduksjon ker, hva kan vi gjre? nr det store forbruket vi har i rike land ker, hva kan vi gjre? rike land slipper ut mest klimagasser per innbygger. de m g foran. det er noe vi kan gjre.

    DRIVhusEffEkTEn jorda fr energi fra sola

    og varmes opp. jorda strler

    like mye energi ut i verdensrommet igjen. men p veien ut mter varmestrlene skyer og gasser i atmosfren, som blir varmet opp. det frer igjen til at jord-overflaten blir varmet opp. atmosfren kan sammenliknes med et drivhus. gassene i atmosfren lager et beskyttende lag rundt jorda. uten dem ville gjennomsnittstemperaturen p jorda vrt minus 19 grader.

    Bli mEd inn til mEg. vi har En

    oppgavE p SKolEn. dEttE Fant jEg.

    oK. S SKal jEg viSE dEg noE EttErp.

    KlimaEt. For myE drivhuSEFFEKt. Surt hav. noE m gjrES.

    Se figuren med forklaring p www.miljostatus.no, drivhuseffekten.

  • ALuMInIuMAluminium finnes det mye av i bauksitt. Aluminium er lett, mykt og sterkt og ruster ikke s fort. Vi kan blande det med andre metaller hvis vi vil ha det mindre mykt. For lage ett tonn aluminium trengs det fra tre til sju tonn bauksitt. Bauksitt er en jordart som graves opp fra bakken, og det blir store sr i landskapet. det trengs mye energi for lage reint aluminium. norge begynte tidlig lage aluminium, fordi vi hadde s mye billig vannkraft. aluminium kan brukes om og om igjen resirkulere aluminium krever bare 5 til 10 prosent av den energien som skal til for framstille aluminium fra bauksitt. da sparer vi miljet, penger og energi. aluminium brukes til for eksempel kyllingformer, hermetikkbokser, folie og brusbokser og kraftledninger. Sykler, biler, fly, bter og master lages ogs med mye aluminium.

    Fr jEg lnE pC-En din? vi Kan SparE Co2. mangE gjr noE

    mEd dEt allErEdE.

    lEvEr lEvErpoStEi- BoKSEn, og du lagEr

    En SyKKEl ...

    tryll i vEi, mortEn!

    Bli mEd hjEm til mEg, jEg har mEr!

    prEmiSSEt Er liKEvEl dEt SammE:

    ting, ting, ting

  • noEn matErialEr Kan BruKES om og

    om igjEn.

    tEnK dEg En SirKEl EllEr Spiral

    EllEr loop ...

  • GoDE REsuLTATER:nr vi bruker materialene om igjen, bruker vi mindre energi, enn nr vi lager nye. nr den mest brukte energikilden i verden er olje, er det viktig med gjenvinning for redusere utslipp av Co2.

    mindre avfall blir lagt p fyllinger. de lager metangass som er med p ke drivhuseffekten. det kan sige vann fra fyllingene som kan ha med seg farlige kjemikalier.

    mindre avfall blir brent p bl og i smovner, noe som lager mye forurensing. moderne forbrenningsanlegg forurenser lite.

    Sortering og gjenvinning gjr at materialer kan g rundt og rundt i et kretslp. da trenger vi ikke hente nytt fra naturen hele tiden.

    kRETsLp ER BRAKildesorteringaviser, plastposer og bilfelger har ulike kilder som papir, olje og aluminium. tingene m sorteres for at vi skal kunne bruke materialene p nytt.

    materialgjenvinningdet betyr bruke p nytt de materialene som tingene er laget av.

    nr du vEt hvor myE avFall dEt Er Som Blir til noE nytt, SKjnnEr du

    vitSEn mEd SamlE dEt inn.

    ha dEt! jEg m hjEm og tEnKE ...

  • hva drivEr du mEd?

    84 SpEr og KrEmEr

    hjEmmE hoS mEg!

    vi lEvEr i landEt ovErFlodEn!

    vi druKnEr i ting

    mulig dEt. mEn dESto viKtigErE

    BruKE dEt p nytt!

    hjElp! SStErEn min! jEg toK SjampoEn

    hEnnES ...

    du Kan jo vEntE til dEt Er tomt! vi gr inn til dEg.

    SStErEn min SKjnnEr SEg iKKE p

    vitEnSKapEligE ForSK.

  • AVfALLspyRAMIDEn

    LAG MInDRE AVfALL!Kom med forslagene dine!

    hallo!Er dere klar over at det er fem rs klagerett p mobiltelefoner? F den reparert i butikken, ikke kast den!hilsen Eva-marie

    hei, Eva-Marie!Bra at noen tar opp dette. i en stor park der jeg bor, er det veldig mange som bruker engangsgriller. hvem har en bedre lsning?hilsen undrende

    VI kAsTERvi kastet 9,7 millioner tonn avfall i norge i 2005. det er avfallet fra husholdningene som ker mest.

    hver person kastet over 414 kilo husholdningsavfall i 2006. For ti r siden var tallet 270 kilo.

    mange har bedre rd og kjper mer. de kaster tingene sine fortere enn fr. varer blir fraktet langveisfra. det blir det mye emballasje av. alt som lages, krever bruk av energi. En kan si at det gr varmt for seg i de rike landene.

    kaffetil undrende. lag en stor felles grill i parken. Eller bruk turgriller. de kan brukes om og om igjen. En annen ting. p gata gr folk rundt med store pappkrus og drikker kaffe. pappkrusene gr garantert ikke i papirinnsamlinga. hvor mange tonn? hilsen ronny

    Loppemarkedhei, Eva-marie. jeg anbefaler alle g p loppemarked. jeg fant en kommode med 12 sm skuffer. den har jeg malt. perfekt p mitt rom.hilsen Cecilie

    n SKal jEg viSE dEg dEt viKtigStE. dEt Er hindrE at dEt Blir S myE avFall

    Fra StartEn av!

    mindre avfall er det beste

    vi kan gi bort det vi ikke vil ha lenger

    materialgjenvinning og kompost

    vi kan brenne avfall og lage energi

    Fyllinger vil vi ha minst av

    AVfALLspyRAMIDEn

    foR LAGE DEnnE pC-En, TREnGs:1500 liter vann

    250 kilo fossilt brenselsom gir 720 kilo Co2-utslipp

    22 kilo kjemikalier

    avfallsredu

    ksjon

    ombruk

    materialgjen

    vinning

    Energiutnyt

    telse

    deponering

  • LEVER EE-

    AVfALL hER!

    GRATIs

    hva SKal du mEd ny moBiltElEFon?

    du har jo En Fra Fr?

    dEt Er En gavE. myE BEdrE Enn min.

    En tElEFon SKapEr 75 Kilo avFall.

    mortEn: mEn dEn tar godE BildEr og noKS Bra Film

    hvor Er SKiltEt?

    SKiltEt?

    om at vi Kan lEvErE moBiltElEFonEr hEr nr dE SKal KaStES ...

    vi gr hjEm til mEg og SpiSEr.

    dEt Er Falt nEd. hEr Er dEt.

    S Kan du ta BildE av

    BrdSKivEnE dinE

    10

  • EE hEr, EE dEr, EE ovEr alt

    SE dEt BildEt! FirE gangEr S hyt

    Som oSlo plaza ...

    fIRE GAnGER s hyT soM osLo pLAzA

    S mye elektrisk og elektronisk avfall blir det samlet inn p et r. det gr til gjenvinning.

    materialene kan brukes p nytt.

    1. Batteriet tas ut2. resten av mobiltelefonen gr i en varm kjele. plasten brenner opp. 3. metallene i telefonen smelter.

    4. det blir en metallklump som kan best av kopper, gull, palladium og slv. 5. Det finnes metoder for skille kopperet og de andre metallene fra hverandre.6. metallene blir solgt videre og blir til nye ting.7. ladere og ledninger blir ogs tatt fra hverandre slik at plast og metall kan gjenvinnes.

    EE-avfallEE-avfall er avfall fra elektriske og elektroniske produkter, alts ting som bruker strm eller batterier for virke. EE-avfall inne-holder stoffer som kvikkslv, kadmium og brom. nr vi leverer det inn, blir stoffene behandlet riktig, s de ikke skader miljet. mange smapparater blir ikke levert inn. det er dumt, for de inneholder mye gift i forhold til strrelsen. det er slikt som mobiltelefoner, elektroniske leker, ur, radioer, barbermaskiner og hrfnere. Spareprer og lysrr inneholder kvikkslv som er giftig. Batterier kan inneholde nikkel, kadmium og bly.

    slik kan vi levere EE-avfall:leker: i en leketysbutikk.lysrr og lysprer: der de selger dem.mobiltelefoner: der de selger dem.regel: vi behver ikke levere tingene akkurat der vi har kjpt dem, men i en butikk som selger samme type ting.vi kan ogs levere alt p en gjenvinningsstasjon.

    Gjenvinning av mobiltelefoner

    11

  • MILJMERKET

    MIAs bloggMIIAs RD foR MInDRE Co21. Bruk oftere tog, buss, trikk, sykkel og bein.2. Bruk sjeldnere fly og bil.3. Se om en ting kan repareres fr du kaster den.4. Bruk klr og ting litt lenger fr du kjper nytt.5. Sorter det du skal kaste. avfall kan bli til noe.6. Kast p riktig sted.7. Pant flasker og bokser.

    kLAssEn MInher ser dere et bilde av klassen min og meg. det er i fjor. vi var p sykkeltur. morten tryna i en bekk. han sa at han bare skulle drikke litt vann. nr skolen slutter skal tolv av osssykle p ferie i ei uke! med telt!

    unDVEnDIGE TInG?hva er din mest undvendige ting? Send foto hit!her er min:

    nr du ser Svanemerket p

    en ting, betyr det at det er

    nye kontrollert og at det

    er miljvennlig.

    1

  • MIAskole: gr i 10. klasse

    ssken: Storesster som

    tror hun er sjef.

    Interesser: musikk, naturen

    og jorda, treffe venner, krangle

    med morten :)

    Gode pekere

    Miljstatus i norgewww.miljostatus.no

    statens forurensingstilsyn www.sft.no

    norges forskningsrd www.forskning.no

    polarretwww.polararet.no

    norsk polarinstituttwww.npolar.no

    senter for klimaforskningwww.cicero.uio.no

    havforskningsinstituttetwww.imr.no

    Bjerknessenteret for klimaforskning

    www.bjerknes.uib.noLavutslippsutvalget

    www.lavutslipp.nofns klimapanel

    www.ipcc.chMeteorologisk institutt

    www.met.nonettverk for miljlre

    www.miljolare.nonorges naturvernforbund

    www.naturvern.nonatur og ungdom

    www.nu.noMiljagentene

    www.miljoagentene.noDebio. kologiske produkter

    www.debio.noGrnn hverdag

    www.gronnhverdag.noGrnt punkt

    www.grontpunkt.noReturselskapene

    www.loop.no

    hVA DET hAnDLER oM foR MEG ...hei!jeg heter mia. jeg gr i 10. klasse. Fr var jeg ikke srlig opptatt av milj og klima og slikt. n er det vanskelig ikke bli det. det er mye diskusjon p skolen og i avisene og alle steder. det er vanskelig ikke bli engstelig. jeg er litt opptatt av lp-og-kjp-maset. n blir vi ofte bedmt ut fra hva vi har og ikke ut fra hvordan vi er. mange i klassen er ikke fornyd med det. Jeg tenker ogs p om det er ndvendig kjre t-skjorter med trailere og fly fra Kina og thailand. Kan vi ikke lage mer klr i vrt eget land? hvorfor m vi kjre 200 mil med poteter langt borte fra og hit, nr vi dyrker dem selv? Jeg tenker p havet. Hvis havet stiger, m millioner av mennesker flytte. hvor? til steder hvor det bor folk fra fr. Er det ny jord dyrke der? arbeid og boliger og skoler og sykhus? Er det vann nok? Kan det bli fryktelige kriger om vann og jord? Jeg tenker p det som lever i havet, - hvis fiskens mat dr, dr fisken, og hva skal menneskene spise? jeg snakker mye med morten. En gang ble jeg helt oppgitt over at han tok opp en plastkork for legge den i riktig innsamlingsboks. - verden bren-ner, og han samler p en bruskork, for en dust! tenkte jeg. men vi er i grunnen noks enige. jeg skjnner poenget hans. det handler om redusere utslipp av klimagasser, det ogs. og vi m gjre mye mer! For meg handler det om redde verden. det vil jeg vre med p. hva mener dere vi skal gjre? Skriv til meg! til slutt vil jeg fortelle dere en historie om en klok mann.

    DEn kLokE MAnnEn soM kunnE REGnEdet var en gang en klok mann som kunne regne. hver dag gikk han forbi byens drikkevann. langs vannet gikk en fredelig sti mellom gress og sm trr, og mannen flte seg s fri og glad, at han tissa i vannet. hver dag gjorde han det. - det gjr ikke noe, sa han til seg selv. - det er jo bare meg. vannet tler dette lille tisset. ingen merker noe. S ble det bygd en stor arbeidsplass i byen. Mange flere begynte g langs drikkevannet. det var et stykke g, det var en koselig sti, og den ene etter den andre begynte tisse i vannet. tusen mennesker gjorde det hver dag. mengden tiss ble strre enn hva vannet tlte for kunne kalles byens drikkevann. mannen tenkte over dette. - hvorfor skal jeg slutte? sa han til seg selv. - mitt tiss teller ikke engang en promille, sammenliknet med alt tisset til de andre. det vet jeg, for jeg kan regne.om jeg slutter, har det ingen betydning. S den kloke mannen fortsatte g p den hyggelige stien og tisse i drikkevannet. jeg spr dere: Betyr det noe, hva vi i gjor i norge, med vre egne utslipp?

    1

  • DER VI BoR1. hvor kan du levere en delagt mobiltelefon der du bor?

    2. Er det plakater i butikker der du bor, som forteller at du kan levere ee-avfall?

    3. Emballasje: Hvor mange ting av plast kan du finne hjemme hos deg?

    4. hvor mange ting som bruker el strm eller batteri, kan du finne hjemme hos deg?

    5. hvordan sorteres avfallet fra husholdningene i din kommune? hvor blir det av?

    6. hva kan du kaste i en innsamlingsboks som det str glass og metall p?Hva kan du ikke kaste der? Vil du ha hjelp, se www.loop.no

    7. Se www.avfallnorge.no og finn farlige stoffer. Finn ut om noen av tingene hjemme hos deg inneholder farlige stoffer. hvor skal det leveres nr det skal kastes?

    sk, sk, sk8. Sk p klimagasserhva er det som lager karbondioksid (Co2)? hva skjer hvis det blir for mye Co2 i lufta?

    9. Sk p: metan. hvor kommer gassen fra?

    10. Sk p: ozon. hva er dens egenskap? hva delegger ozon?

    11. Sk p: havforkningsinstituttet. les om surt hav. Kan noe gjres?

    12. Sk p: aluminium. Finnes hvor? lages hvordan? Brukes til?

    hVA M GjREs?13. Tenk p forbruk: Se filmene p www.handlefri.no. hvordan skal vi klare lage mindre avfall?

    14. hvordan kan vi klare redusere norges utslipp av klimagasser?

    15. Er det noe som kan gjres p skolen?

    16. Er det noen vits i at et lite land som norge, gjr noe for redusere sine utslipp av klimagasser?

    17. hvordan kan verden reddes?

    1

    2

    3

    4

    5

    6

    7

    8

    9

    10

    11

    12

    13

    14

    15

    16

    17

    18

    19

    1

  • MEDLEM

    grnt punkt-merket p emballasjen betyr at det er betalt for at den blir samlet inn og gjenvunnet.

    1. metall. lett forme 2. m sorteres 3. Kan juskartonger bli4. m vi gjre fr vi kaster5. delegger ozon6. Klimagass7. mye brukt som emballasje8. Sortering av avfall9. der smelter isen10. Bruke om igjen

    11. ikke for mye er bra12. verner oss mot uv-strler13. Blir surere14. leveres som farlig avfall15. Sted der vi leverer avfall16. Klimagass17. Farlig stoff i batteri18. vil vi verne 19. m vi slippe ut mindre av

    fInn oRDET!

    nR VI sER DIssE MERkEnE, ER DET LETT skjnnE hVA VI skAL GjRE MED DEM.

    1

    2

    3

    4

    5

    6

    7

    8

    9

    10

    11

    12

    13

    14

    15

    16

    17

    18

    19

    1

  • 241 652

    HEFTE 1

    Miljskole 1 Miljskole 2 Miljskole 3

    MILJM

    ERKET

    I serien finnes:

    Materiellet kan bestilles p www.loop.noSe ogs skolesidene p www.loop.no Utgiver: Retursamarbeidet LOOPForfatter: Jorun GulbrandsenIllustrasjoner: Svein SamuelsenTrykk: Grafisk PartnerUtgitt: 2007LOOP Miljskole utgis med sttte fra Miljverndepartementet Papiret er laget av resirkulerte drikkekartongerISBN 978-82-92896-02-0

    FUGLEN SOM FORSVANt KAIA OG KARIM PFORBRYTERJAKT

    MIA, MORTEN OG miljet

Recommended

View more >