Mentale lidelser i arbeidslivet

Mentale lidelser i arbeidslivet

Bjørn Lau, dr.philosAvdelingsdirektør, STAMI

2

Oversikt

• Hva er mentale lidelser?• Hvordan arter de seg?

• Indre opplevelse• Y tre utrykk• Hvordan reagerer vi på dem?

• Hva er omfanget?• Kvinner vs menn• Alder• Sosial bakgrunn

3

Typer mentale lidelser - relevans for arbeidslivet

• Angst og stress• Depresjon og utbrenthet• Personlighetsforstyrrelser• Avhengighet

• Alkohol• Stoff

• Psykoser• Psykosomatiske lidelser

Transaksjonsledelse versus Transformasjonsledelse

Transaksjonsledelse

• Innhold• Individualiserer ikke medarbeideres behov• Fokuserer ikke på personlig utvikling hos ansatte• Utveksler ”ting” av verdi• Innflytelse ved at det er i ansattes egen interesse å

gjøre som de vil

• Faktorer• Betinget belønning• Ledelse gjennom unntak

Transformasjonsledelse

• Innhold• Opptatt av å utvikle medarbeideres fulle potensiale• Slike ledere har ofte sterke indre verdier og idealer• Flinke til å motivere sine medarbeidere til ytelser

utover egeninteresser

• Faktorer• Idealisert innflytelse• Inspirerende motivasjon• Intellektuell stimulering• Individuell hensynstakning

Idealisert innflytelse (Karisma)

• Ledere som fungerer som rollemodeller• Høy moralsk standard• Dypt respekterte av sine medarbeidere• Medarbeidere stoler på sin leder• Gir ansatte en visjon og opplevelse av hensikt

• Eksempel:Nelson Mandela, Ghandi

Inspirerende motivasjon

• Kommuniserer høye forventninger• Inspirerer ved motivasjon til engasjement og

en felles visjon• Benytter symboler og emosjonell appell• Gruppearbeidet forsterkes

• Eksempel: Salgsleder som motiverer ansatte ved ”pep-talk” som viser hvor viktige de er for virksomhetens framtid

Intellektuell stimulering

• Stimulerer til kreativitet og innovasjon• Utfordrer oppfatninger og verdier til ansatte,

selskapet og seg selv• Støtter medarbeidere som forsøker nye

tilnærminger• Oppfordrer ansatte til å tenke ut løsninger selv

• Eksempel: Produksjonsleder som oppfordrer de ansatte til å løse problemer som har ført til tregere produksjon

Individuell hensynstaking

• Sørger for et støttende klima• Lytter til ansattes individuelle behov• Fungerer som coach og rådgiver for å hjelpe

ansatte i å realisere seg selv• Bruker delegering som middel for at ansatte

skal vokse gjennom personlige utfordringer• Eksempel: En leder som behandler ansatte på en

pleiende og unik måte. Gir noen stor frihet, andre mer strukturert oppfølging.

Har ledelsesform noen betydning?

• Transformasjonsledelse• Effektivitet

• Mange studier (Lowe, Kroeck & Sivasubramaniam, 1996)

• Helse, trivsel eller sykefravær

• Få studier (Zhu, Chew, Spangler, 2005)

Transformasjonsledelse og effektivitet

14

Et eksempel

Fred er en trettito år gammel trykker som har betraktet seg selv som bekymret så lenge han kan huske. Hvis han ikke er bekymret for standarden på arbeidet han leverer (som for øvrig er god) så bekymrer han seg for barna (som alle klarer seg bra), eller for familiens økonomi (som heller ikke er så verst). Han føler seg oppstemt og anspent fra han våkner opp, og om kvelden har han vansker med å sovne. I tillegg har han ofte muskel-skjelett plager, han blir raskt sliten og trøtt, og har vansker med å konsentrere seg. Til tider føler han seg nedfor, men lar seg muntre opp.

Selv om Fred får arbeidet unna, så er han til tider så bekymret over det, eller andre forhold, at han har problemer med å fokusere på det han skal gjøre. I tillegg er han uvillig til motta utfordrende oppdrag fordi disse bare øker mengden av bekymringer og gjør det vanskeligere å sovne om kvelden.

Under en medarbeidersamtale med sin nærmeste leder kom de to til at Freds evner i stor grad overgikk det han presterte på jobben. Freds leder foreslo at han burde snakke med noen om dette.

Fred fikk diagnosen generalisert angstlidelse. Terapeuten han oppsøkte foreslo en kombinert behandling av innsiktsorientert psykoterapi og anti-angst medisinering.

15

Generalisert angstlidelse

• Angst som er generalisert og vedvarende• Ikke begrenset til eller dominerende i noen særskilte

situasjoner• Dvs angsten flyter fritt

• Dominerende symptomer veksler• Vedvarende nervøs, skjelving, muskelspenninger,

svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet, ubehag i magen. • Ofte redd for at man selv eller noen i familien snart vil bli

syk eller utsatt for ulykke• Forekomst:

• 2% av befolkningen• Dobbelt så mange kvinner som menn

16

Innflytelse på arbeidsmiljøet

• Er ofte generelt stresset• Kan bli betraktet som en som alltid bekymrer seg

• Krever mye bekreftelse• Kan ha vanskelig med å yte optimalt

• Rastløshet, utmattelse, vansker med å konsentrere seg kan gå utover produktivitet

• Selvmedisinering• Alkohol

• Kan gå over i depresjon

17

Hvordan håndteres i arbeidsmiljøet?

• Kan oppdages ved• Arbeidstagers åpenhet• Irritabilitet • Kroppslige symptomer• Minsket produktivitet

• Intervensjoner• Opplæring i avslapningsteknikker• Opplæring i arbeidsrelaterte ferdigheter• Opplæring i mestrings strategier

• Forebygging• Identifiserer stressorer på arbeidsplassen• arbeidsmiljøkartlegginger

18

Et eksempel

Gill selger forsikringer. Hun har nylig fylt 36 år. Hun har alltid betraktet seg seg som å være i perfekt fysisk og psykisk form. Forrige høst ble hun tildelt et attraktivt salgsdistrikt. Den dagen hun kjørte ditt opplevde hun plutselig at hjertet begynte å banke intenst. Hun stoppet bilen, men hjertet fortsatte å slå helt vilt. I tillegg ble hun kortpustet, fikk smerter i brystet og hjerteklapp.Gill trodde hun skulle dø, eller bli gal. Etter omtrent 10 minutter hadde symptomene roet seg såpass at hun kunne kjøre til nærmeste sykehus. Legen der kunne berolige henne med at det ikke var noen galt med hjertet. Gill følte seg både lettet og beroliget.

Likevel hadde Gill lignende anfall annenhver dag i de påfølgende ukene. Hun begynte å føle seg nervøs for å legge ut på lange reiser. Hun ba derfor sin arbeidsgiver om å få en kontorjobb i selskapet. Hun ble redd for å forlate leiligheten sin, og hvis hun måtte reise foretrakk hun å gjøre det med andre i stedet for å gjøre det alene.

Det var ikke alltid mulig at andre ble med henne, og i slike tilfeller fant Gill på unnskyldninger for å ikke reise. Salgstallene hennes raste nedover, og hun opplevde at jobben hennes stod i fare. Heldigvis kom Gill tilfeldigvis over et program på TV som handlet om panikklidelse, og hun diagnostiserte seg selv som å ha dette.

Gills psykolog bekreftet denne diagnosen. Når hun spurte Gill i mer detalj om hennes bakgrunn, kom Gill på at hun hadde hatt problem med å dra fra moren når hun begynte å studere. Gill valgte å begynne i terapi, kombinert med medisiner.

19

Panikklidelse

• Tilbakevendende anfall av alvorlig angst (panikk)

• Ikke begrenset til noen situasjon /• omstendigheter• Symptomer

• Hjertebank, brystsmerter, kvelningsfornemmelser, svimmelhet, følelse av uvirkelighet.

• Sekundær frykt for å dø, miste kontroll, eller bli gal.

20

Agorafobi

• Knippe av fobier• Frykt for å forlate hjemmet, gå inn i butikker,

menneskemengder, offentlige plasser• Ofte med panikkanfall• Unngår ofte de fobiske situasjonene• Mange unngår angst så lenge de unngår visse

situasjoner

21


• Dårlig jobbutførelse og personlig stress• Frykt for å fly, reiser kan være til stort hinder

• Vil ikke reise, sier nei til utfordringer• Fører ofte til mismot, lite selvtillit• Bruk av alkohol for å oppnå lettelse• Selvmord kan forekomme• Kolleger og ledere ofte ikke klar over hvem som

har disse lidelsene• Kan observeres som stivhet etterfulgt av

lettelse

22


• Oppdages ofte først når angsten går utover jobbutførelse

• Arbeidsgiver kan hjelpe til med mindre unngåelsesatferd • For eksempel ved hjelp ved reiser

23

Et eksempel

Jens er en førtito år gammel regnskapsfører som noen ganger er nødt til å holde presentasjoner i sin avdeling. Helt siden videregående har slike offentlige opptredener gjort Jens engstelig, men han har tvunget seg til å gjøre denne jobben. Helt nylig har Jens blitt spurt om å holde en serie med presentasjoner for ansatte i et annet selskap.

I uken før den første presentasjon var han så bekymret for å dumme seg ut under presentasjonen at han ikke klarte å sove. På selve dagen for presentasjonen var han svært engstelig, svettet og skalv. Munnen var så tørr da han skulle snakke at han stadig måtte drikke vann. Selv om han klarte å svare på alle spørsmålene under den første presentasjonen, så ringte han jobben før den andre presentasjonen for å si at han hadde fått stupekatarr. Det ble ordnet med at en kollega holdt resten av presentasjonene.

Selv om denne unnskyldningen ga ham en enorm lettelse, så visste Jens at dette bare var en kortsiktig løsning på et langsiktig problem. Derfor kontaktet han HR avdelingen for å få kontakt med hjelp. Jens fikk diagnosen sosial fobi. Jens fikk medisiner samt atferdsmessig behandling for å minske angsten.

Sosiale fobier

• Innhold• Angst knyttet til sosiale situasjoner• Disse situasjonene prøves unngått

• Vanlige Symptomer• Rødming, skjelvende henger, kvalme, sterk trang

til vannlating.

• Bakgrunn• Frykt for bli gransket kritisk av andre mennesker i grupper

(små)

• Spesifikke vs diffuse• Assosiert med

• Frykt for å kaste opp vanlig• Direkte øyekontakt vanskelig• Lav selvfølelse• Sårbar for kritikk

25


• Sosial isolering• Latterliggjøring• Severe impairment• Alkoholmisbruk• Selvmedisinering• Blir sett på som sjenert• Kan hindre karriereutvikling

• Yter ofte mindre enn de er i stand til

26


• Kan ofte oppdages i jobbintervju• Kan oppdages når ansatte stadig unngår visse

sosiale situasjoner• Opplæring i presentasjons- og tale teknikker

kan være gunstig• Tidsbegrenset reduksjon av ytre kritikk kan

være del av slikt program

Et eksempel

Mina er en tjueåtte år gammel advokatsekretær for en partner i et advokatfirma. Siden ungdommen har hun følt seg tvunget til å gjøre visse ting i et gjentagende mønster. Ved et tidspunkt gikk hun gjennom et stadium av ”dør sjekking:” det vil si at hun brukte mye tid på å bekymre seg over hvorvidt hun hadde låst døren til leiligheten sin. Hun fryktet at noen kunne ha brutt seg inn, og følte at hun måtte dra hjem for å sjekke om døren var låst. Til tider gjorde hun dette, mer enn en gang om dagen.

I løpet av det siste året opplevde Mina at hennes repeterende atferd begynte å opptre i jobben. Før hun begynte på jobb følte hun at hun måtte arrangere kontorpulten sin på en viss symmetrisk måte. I begynnelsen førte dette til at skrivebordet hennes var svært ryddig, men etter hvert opptok dette ritualet mer og mer tid. I tillegg opplevde hun en absolutt trang til å sjekke brevene hun hadde skrevet minst seks eller syv ganger. Selv om dette betydde at brevene hennes ikke inneholdt noen feil, så visste hun at det var bortkastet å bruke så mye tid på å gjøre dette. Hennes effektivitet hadde gradvis, men med stø kurs sunket.

Minas leder ble stadig mer bekymret. Han hadde gradvis blitt oppmerksom på hennes ineffektivitet. I tillegg virket hun litt ”borte.” En viktig kontrakt ble ikke sendt i tide, og tre andre rakk det bare så vidt. Minas leder tok opp problemet med henne og anbefalte henne å snakke med en psykiater han kjente til.

Så snart diagnosen tvangslidelse ble satt, begynte behandlingen som innebar en kombinasjon av medisinering og kognitiv-atferdsterapi. Etter noen uker hadde de verste symptomene bedret seg, og hennes effektivitet bedret seg betraktelig.

Tvangslidelser

• Tilbakevendende tvangstanker eller tvangshandlinger• Som oftest ledsaget av angst• Oppleves som ubehagelige, uten mening, ineffektiv• Tvangstanker

• Ideer, forestillinger eller impulser som stereotypt dukker opp om igjen og om igjen.

• Er skremmende• Prøver ofte, uten hell, å unngå disse

• Tvangshandlinger• Stereotyp atferd som gjentas gang på gang• Følger ingen tilfredsstillelse/ lettelse ved disse• Økt angst om de blir stoppet i sine tvangshandlinger

29


• Svært invalidiserende for den enkelte• Kan gjenkjennes på arbeidsplassen som rituell atferd

eller svekket ytelse• Tvangstanker kan gå utover oppmerksomhet og

konsentrasjon• Medarbeidere med dette har ofte rigide ideer eller

tilnærming som de holder fast ved selv om det er upassende

• Visse trekk ved tvangslidelser kan kanskje være en fordel i visse yrker

30


• Henvises til BHT?• Samtale med den enkelte?

31

Et eksempel

Jenny er en tjue-åtte år gammel kvinne som har vært en fremragende administrativ assistent i de siste tre årene. I det siste har hun blitt funnet gråtende ukontrollerbart på pauserommet. Det viser seg at hun har gjort det slutt med kjæresten sin to måneder tidligere, og faren hennes har nylig gått konkurs. Til vanlig er Jenny en livlig og entusiastisk i forhold til arbeidet sitt, men kollegene har oppfattet i det siste som deprimert og tilbaketrukket. Hun har også benyttet en rekke sykedager fordi hun ikke orket å komme seg opp av sengen om morgenen. Men stort sett har hun kommet seg på jobb, selv om produktiviteten hennes har sunket. Hun møter venner etter jobben, og hun nyter å trene yoga annenhver dag.

32

Utbrenthet

• Emosjonell utmattelse• Kynisme• Ineffektivitet

33

Tilpasningsforstyrrelse med depresjon

• Symptomer• Depresjon, angst eller bekymring (eller en blanding av

disse), • Følelse av å mangle mestringsevne og evne til å planlegge

fremover eller til å fortsette i nåværende situasjon, • Større eller mindre grad av vansker med å utføre daglige

rutiner.• Det dominerende symptomet kan være kortvarig eller

langvarig depressiv reaksjon, eller forstyrrelse av andre følelser og atferd.

• Oppstår i en periode med tilpasning til en vesentlig forandring i tilværelsen eller en belastende livshendelse. • Tap ved dødsfall, separasjonshendelser • Migrasjon, flyktningstatus• Begynne på utdannelse, bli foreldre, mislykkes med å nå

viktige personlige mål, bli pensjonist. • Individuell predisposisjon eller sårbarhet spiller en viktig

rolle for risikoen for forekomst og utviklingen av symptomene ved tilpasningsforstyrrelser,

• Antas likevel at tilstanden ikke ville ha oppstått uten belastningen.

34


• Kan være knyttet til organisasjonsendringer• Stressor -> såret selvfølelse -> aggressiv

forsvarsmekanisme• Gjør størst skade i det ”skjulte”

• Problemene eksternaliseres, fører til økt spenning, valg av side, ansatte og ledere skylder på hverandre

• Påpeke ansattes mangler kan gjøre vondt verre

• Direkte observasjon av ansattes følelser, stemninger, holdninger, atferd, produktivitet, kombinert med støtte og direkte feedback er den beste måten å håndtere tilpasningsforstyrrelser på.

35


• Ved endringer: Direkte observasjon av ansattes følelser, stemninger, holdninger, atferd, produktivitet, kombinert med støtte og direkte feedback er den beste måten å håndtere tilpasningsforstyrrelser på.

• Kontakte BHT• Klargjøre forventninger, • Gjøre beslutninger i forhold til stressorene• Vær obs på arbeid som kan innevære fysisk

risiko

36

Et eksempel

Karl var seksti-to år da han fikk vite at kona hadde brystkreft. Hun døde to måneder etter. I de neste syv månedene hadde Karl et økende problem med å få unna sine arbeidsoppgaver til tross for overtidsarbeid og sin erfaring som mekaniker i tretti-fire år. Hans fysiske bevegelser ble merkbart tregere, og han begynte å gjøre en del feil i jobben. Karl som til vanlig var svært vennlig innstilt kunne nå få utbrudd av utålmodig sinne rettet mot kolleger. Han mistet interessen i fritidsaktiviteter. I stedet for å spise lunch med kolleger begynte han å sove i bilen i stedet. En kollega som merket seg at Karl virket bekymret, tynn og trøtt, spurte ham om hvordan det stod til. Selv om Karl sa at han følte seg OK, så innrømmet han at han ikke sov særlig godt. Han pleide å våkne klokken fire om morgenen og lå deretter å bekymret seg over jobben. Han klaget også over mave problemer som gjorde at han ikke klarte å fokusere på jobben. Karl mente at disse mage problemene gjorde at han hadde mistet appetitten. Noen dager etter merket Karls nærmeste leder at det luktet alkohol av ham.

37

Depressiv episode

• Senket stemningsleie (nedstemthet), • Redusert energi og aktivitetsnivå. • Evnen til å glede seg, føle interesse og konsentrasjon er nedsatt, • En uttalt trettbarhet og tretthet er vanlig selv etter den minste anstrengelse. • Vanligvis blir søvnen forstyrret og appetitten redusert.• Selvfølelsen og selvtilliten er nesten alltid svekket,• Forestillinger om skyld og verdiløshet er ofte til stede. • Det senkede stemningsleiet forandrer seg lite fra dag til dag, varierer ikke med

omstendighetene • Tap av interesse og lystfølelser, • Oppvåkning om morgenen flere timer tidligere enn vanlig, Depresjon som er tyngst

om morgenen, • Uttalt psykomotorisk retardasjon, • Uro, • Appetittløshet, • Vekttap og • Tap av seksualdrift.

38

Typer depressive episoder

• Mild depressiv episode• To eller tre av symptomene nevnt over- er vanligvis til stede.

Bekymret over disse, men vil sannsynligvis være i stand til å fortsette med de fleste aktiviteter.

• Moderat depressiv episode• Fire eller flere av symptomene nevnt ovenfor er vanligvis til stede,

og det er sannsynlig at pasienten har store problemer med å fortsette med ordinære aktiviteter.

• Alvorlig depressiv episode uten psykotiske symptomer• Episode med depresjon der mange av symptomene nevnt ovenfor er

markerte og plagsomme, vanligvis tap av selvaktelse og forestillinger om verdiløshet eller skyld. Selvmordstanker og -handlinger er utbredte, og somatiske symptomer er vanligvis til stede.

39


• Oppdages ofte ikke• Kan komme til uttrykk som

• Irritabilitet og sterke meningsytringer• Isolasjon fra kolleger

• Kan føre til mistro og ubehag• Kan føre til

• Lavere produktivitet, mindre målbevissthet, mindre hjelpsom

• Dårligere beslutningsevne, dårlige beslutninger, ineffektiv lederstil

• Treghet, fravær, ulykker kan ha innflytelse på klima på arbeidsplassen

40


• Snakk med den ansatte• Har merket en endring, bryr deg• Gi emosjonell støtte• Gi instrumentell støtte

• Finne en felles løsning• Ta kontakt med BHT• Følg opp, legg til rette under behandling

• Ikke bli for pågående• Klart definerte arbeidsoppgaver• Minsket arbeidsmengde kan være gunstig

Documents

Mentale lidelser i arbeidslivet