Menneskerettigheter i teori og i praksis

Torbjørn L. Knutsen

INNHOLD Menneskerettigheter i teorien◦Opprinnelse◦Innhold

Menneskerettigheter i praksis◦I folkeretten◦Kontrollapparatet

Teoretiske perspektiverOpprinnelse Religiøse røtter

◦Kristendommen◦Kvekerne

Sekulære røtter◦Opplysningstiden◦Kontraktfilosofien

Teoretiske perspektiverKritikere

Jeremy Bentham:◦”nonsense on stilts”

Karl Marx◦”borgerlige ideologi”

Teoretiske perspektiverMenneskerettighetenes innholdUSAs uavhengighetserklæring Declaration of Independence (1776)

◦ Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse. Vi mener at regjeringer er innstiftet blant menneskene for å sikre disse rettighetene, og at de bygger sin rett til å styre på samtykke fra dem de styrer over.

Sivile og politiske rettigheterLover som vernet om rettigheteneHøyesterett som garantist

Teoretiske perspektiverDen franske menneske- og

borgerrettighetserklæring (1789)Déclaration des droits de

l’homme et du citoyen

Sivile og politiske rettigheter

Teoretiske perspektiver

Den russiske revolusjon og den sovjetiske grunnlov (1917)◦ Politiske rettigheter (ytring,

organisasjon, tro)◦ Økonomiske og sosiale rettigheter◦ Sosiale plikter

Ingen lover som vernet rettighetene;

Staten som garantist

Teoretiske perspektiverDen universelle

menneskerettighetserklæring FN (Verdenserklæringen - 1948)Bakgrunnsarbeidet

◦Kommisjon - ◦ Eleanor Roosevelt (USA)◦ Jacques Maritain og René Cassin

(Frankrike)◦ Charles Malik (Libanon)◦ P.C. Chang (Kina)◦ … og mange fler

Teoretiske perspektiverRene Cassin: MRE er et gresk

tempel: Fundamentet (art 1 & 2): verdighet,

frihet, likhet og brorskapTrappen: MREs hensiktFire søyler:

◦ 1. (art 3-11): individets rettigheter – liv og eiendom

◦ 2. (art 12-17): individets rettigheter i samfunnet

◦ 3. (art 18-21): offentlige og åndelige friheter

◦ 4. (art 22-27): sosiale, øk. og kulturelle friheter

Overbygning: Individets plikter til samfunnet

Inneholder både sivile og sosiale rettigheter◦Søyle 1-2◦Søyle 4

Vanskelig å kombinere- særlig under Den kalde krigen…

Teoretiske perspektiver16 desember 1966:To

menneskerettighetsdokumenter:

◦ - The International Covenant on Civil and Political Rights (SR)

◦ - The International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights (ØSK)

Menneskerettigheter i praksisFolkeretten Kontrollorganer

Praksis: Folkeretten Konteksten:Etter andre verdenskrigEtter holocaust

Praksis: KontekstenGrunnlaget for folkerettens menneskerettighetspraksis:

FN Nürnbergdommene (november

1946)Folkemordkonvensjonen (09-12-

1948)MRE: Den universelle menneske-

rettighetserklæring (10-12-1948)Fire Genevekonvensjoner (mars

1949)

Praksis: VedtaketFNs Generalforsamling 10-12-

1948:◦48 av FNs medlemsstater stemte for◦0 stemte mot◦8 avholdt seg fra å stemme:

Sør-Afrika Saudi-Arabia Jugoslavia Sovjetunionen + 5 sovjetiske lyderiker (Hviterussland,

Polen, Tsjekkoslovakia, Ukraina)

Praksis: StatusFolkerettens kilder:

◦Traktater◦Sedvanerett

Menneskerettighetserklæringen◦Et politisk (ikke juridisk) dokument◦En erklæring, ikke en traktat◦Retningsgivende◦Men: Innlemmet i folkerettens

sedvane◦Kontrolleres: universelt, regionalt,

frivillig

Praksis: KontrollorganerUniverselle kontrollorganer: FN

◦MR-kommisjonen 1948 - ECOSOC

◦Menneskerettighetsrådet 2006 – Generalforsamlingen Stående organ

◦Kontroll Overvåkning Håndheving

Praksis: KontrollorganerRegionale kontrollorganer

◦Amerika (OAS)◦Europa (CE)◦Afrika (AU)◦Asia ◦Muslimske verden

Praksis: OvervåkingFrivillige kontrollorganerMedlemsstatene

◦Kontrollerer seg selv ◦Kontrollerer hverandre

MR som del av utenrikspolitikken MR-avdeling i UD

Frivillige organisjoner◦Human Rights Watch ◦Amnesty International

The End

Kilder:Nettkilder:Amnesty International

◦ http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/utdanning

Bøker: Andrew Clapham (2007) Human Rights: A

Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press

”Internasjonale menneskerettigheter” kap. 13 i Morten Ruud & Geir Ulfstein (2006) Innføring i folkerett. Oslo: Universitetsforlaget