Meld. St. 19 (2018–2019)...heng saman. Folkehelsearbeidet må leggje til rette for god helse for alle og bidra til mindre sosial ulikskap i helse. Regjeringa prioriterer tid-leg

Meld. St. 19(2018 – 2019)

Melding til Stortinget

Meld

. St. 19

(20

18

–20

19

)

Folkehelsemeldinga

Gode liv i eit trygt samfunn

Folkehelsemeldinga

Bestilling av publikasjonar

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementawww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonane er også tilgjengelege påwww.regjeringen.no

Omslagsfoto: Bård Løken / Samfoto/NTB scanpixOmslagsillustrasjon: Kord / 07 Media AS

Trykk: 07 Media AS – 04/2019

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

2 Meld. St. 19 2018–2019Folkehelsemeldinga

Meld. St. 19(2018 – 2019)


Folkehelsemeldinga



Innhald

1 Berekraftig folkehelsearbeid ..... 81.1 Hovudgrep i meldinga ................... 81.2 Prosess og innspel til meldinga .... 111.3 Nasjonale mål og berekraftsmåla .. 111.3.1 Nasjonale mål ................................. 111.3.2 Globale mål for å redusere ikkje-

smittsame sjukdommar ................. 131.3.3 Berekraftsmåla til FN .................... 131.4 Hovudutfordringar for folkehelsa .. 141.5 Status for folkehelsearbeidet ........ 151.6 Internasjonalt samarbeid ............... 171.7 Samandrag ...................................... 19

Del I Forsterka innsats ........................ 23

2 Tidleg innsats for barn og unge ................................................ 25

2.1 Kva familien og godt foreldreskap har å seie ......................................... 26

2.2 Helsestasjons- og skulehelse-tenesta ............................................. 27

2.3 Barnehage, skule og skulefritids-ordning (SFO) ................................ 28

2.4 Barnevern og familievern .............. 332.5 Fritid, kultur og nærmiljø .............. 342.6 Nærmare om tiltak særleg retta

mot ungdom .................................... 352.6.1 Helse- og velferdstenester for

studentar ......................................... 38

3 Saman mot einsemd – regjeringa sin strategi for å førebyggje einsemd (2019 – 2023) ............................... 41

3.1 Hovudmål 1 Synleggjere einsemd som folkehelseutfordring og stimulere til auka sosial deltaking 43

3.2 Hovudmål 2 Få meir kunnskap om einsemd og effektive tiltak ............ 48

3.3 Hovudmål 3 Arbeide systematisk for å førebyggje einsemd og auke den sosiale støtta ............................ 49

4 Mindre sosial ulikskap i helse .. 524.1 Hovudgrep for å jamne ut sosiale

helseforskjellar ............................... 554.2 Økonomiske faktorar ..................... 564.3 Utdanning ....................................... 574.4 Arbeid og arbeidsmiljø .................. 584.5 Ulikskap i bruk av helsetenester .. 60

Del II Innsats for eit trygt samfunn og gode levevanar ....................... 63

5 Eit trygt og helsefremjande samfunn ........................................ 65

5.1 Nærmiljø- og lokalsamfunns-utvikling .......................................... 65

5.1.1 Kommunalt utviklingsarbeid ........ 655.1.2 Områdesatsingar ........................... 675.1.3 Aktivitetsvennlege bu- og

nærmiljø .......................................... 675.2 Fremje livskvalitet og god psykisk

helse i befolkninga ......................... 695.2.1 Livskvalitet som ein del av det

psykiske folkehelsearbeidet ......... 695.2.2 Psykisk helse og livskvalitet

i befolkninga ................................... 705.2.3 Felles innsats for å styrkje livs-

kvalitet og psykisk helse i befolkninga ................................... 71

5.2.4 Førebyggje psykiske plager og lidingar ............................................ 72

5.2.5 Fremje livskvalitet og psykisk helse gjennom gode levevanar ..... 73

5.2.6 Førebyggje sjølvmord og sjølvmordsforsøk i befolkninga .... 73

5.3 Aldersvennleg samfunn ................ 745.3.1 Helse og livskvalitet i eldre-

befolkninga ..................................... 755.3.2 Nasjonalt program for eit alders-

vennleg Noreg ................................ 765.3.3 Demens – førebygging og

meistring ......................................... 775.4 Skadar og ulykker ......................... 795.4.1 Nullvisjon 2019 – 2027 –

reduksjon av alvorlege fallulykker i heimen .......................................... 80

5.5 Vald og overgrep ........................... 845.5.1 Vald og overgrep – ei folkehelse-

utfordring ........................................ 845.5.2 Førebygging av vald og overgrep 855.5.3 Tilbod og behandling for personar

utsette for vald og overgrep og for utøvarar ........................................... 88

5.5.4 Negativ sosial kontroll .................. 885.6 Smittevern og antibiotikaresistens 895.6.1 Smittevern ...................................... 895.6.2 Statusen for antibiotikaresistens .. 905.6.3 Utdanning og opplæring

i smittevern ..................................... 91

5.7 Mattryggleik ................................... 915.7.1 Nokre utfordringar på området

mattryggleik .................................... 925.8 Drikkevatn ...................................... 945.8.1 Status og utfordringar .................... 945.8.2 Nasjonale mål for vatn og helse –

tiltak ................................................. 955.8.3 Betre samordning i forvaltinga ..... 955.9 Miljø og helse ................................. 965.9.1 Kjemikal og miljøgifter .................. 965.9.2 Luftforureining ............................... 975.9.3 Støy .................................................. 985.9.4 Inneklima ........................................ 995.9.5 Stråling ............................................ 995.10 Beredskap ....................................... 1015.10.1 Beredskap mot smittsame sjuk-

dommar og farlege stoff ................ 1015.10.2 Samfunnstryggleik og beredskap

på drikkevassområdet .................... 1025.10.3 Legemiddelberedskap ................... 1035.10.4 Nasjonal førstehjelpsdugnad ......... 103

6 Gode levevanar og helse-vennlege val ................................... 105

6.1 NCD-utfordringane (ikkje-smitt-same sjukdommar) ........................ 105

6.1.1 Ny NCD-strategi ............................. 1056.2 Betre helse og livskvalitet for

personar med kronisk sjukdom eller sansetap .................................. 110

6.2.1 Kronisk sjukdom og funksjons-nedsetjingar .................................... 110

6.2.2 Sansetap og livskvalitet .................. 1136.2.3 Om pårørande ................................. 1146.2.4 Samarbeid med frivillige

organisasjonar og brukar-organisasjonar ................................ 115

6.3 Fysisk aktivitet ................................ 1166.4 Kosthald og ernæring .................... 1206.4.1 Nasjonal handlingsplan for bedre

kosthold i befolkningen (2017– 2021) ................................... 120

6.4.2 Mat og ernæring i helseog omsorgstenesta .............................. 121

6.4.3 Samarbeid med matvarebransjen .. 1226.5 Ny nasjonal tobakksstrategi .......... 1236.5.1 Hovudmål i ny strategi ................... 1246.5.2 Innsatsområde og tiltak ................. 1246.6 Rusmiddel og doping ..................... 1276.6.1 Alkohol ............................................ 1286.6.2 Narkotika ........................................ 1296.6.3 Doping ............................................. 1316.7 Seksuell helse ................................. 1326.8 Søvn ................................................. 1336.9 Kommunikasjon og digitalisering 134

6.9.1 Kommunikasjon og kampanjar om levevanar .................................. 134

6.9.2 «Health literacy» – om å forstå og bruke informasjon om helse ......... 136

6.9.3 Digitalt folkehelsearbeid ............... 136

Del III Eit effektivt folkehelsearbeid .. 139

7 Den norske folkehelse-modellen ....................................... 141

7.1 Overordna perspektiv i folkehelsearbeidet ....................... 141

7.1.1 Ein folkehelsepolitikk som treffer alle ................................................... 142

7.1.2 Ansvaret til samfunnet og ansvaret til individet ...................................... 142

7.2 Det juridiske rammeverket rundt folkehelsearbeidet ......................... 143

7.2.1 Folkehelselova ............................... 1437.2.2 Andre folkehelselover og

folkehelseomsyn i regelverka i andre sektorar .............................. 144

7.3 Det økonomiske rammeverket rundt folkehelsearbeidet ............... 144

7.3.1 Finansiering av førebyggjande tiltak og folkehelsearbeid ............. 144

7.3.2 Prinsipp for prioritering på folke-helseområdet .................................. 145

7.4 Det organisatoriske rammeverket rundt folkehelsearbeidet ............... 147

7.4.1 Det systematiske folkehelse-arbeidet i kommunane .................. 147

7.4.2 Folkehelseinstituttet ...................... 1507.4.3 Helsedirektoratet ........................... 1517.4.4 Fylkesmannen ................................ 1517.4.5 Fylkeskommunen .......................... 152

8 Helse i all politikk ....................... 1538.1 Brei tilnærming til folkehelse ....... 1538.2 Innsats i frivillig sektor ................. 1538.2.1 Frivillig sektor som kunnskaps-

leverandør og samarbeidspartnar 1548.2.2 Statlege verkemiddel for auka

deltaking ......................................... 1558.3 Samarbeid med næringslivet ........ 1568.3.1 Næringslivet sitt samfunnsansvar 1568.3.2 Samarbeid for å nå folkehelse-

politiske mål ................................... 1578.4 Folkehelsearbeidet til regjeringa .. 159

9 Godt kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet ....................... 182

9.1 Folkehelsedata ............................... 1829.2 Forsking og innovasjon ................. 1869.3 Kunnskapshandtering ................... 188

10 Økonomiske og administrative konsekvensar ............................... 191

Litteraturliste ................................................. 192

Vedlegg1 Oversikt over relevante vedtatte

meldinger, strategiar og planar frå regjeringa .................................. 199


Meld. St. 19(2018 – 2019)


FolkehelsemeldingaGode liv i eit trygt samfunn

Tilråding frå Helse- og omsorgsdepartementet 5. april 2019, godkjend i statsråd same dagen.

(Regjeringa Solberg)


1 Berekraftig folkehelsearbeid

God helse og livskvalitet er viktig for den enkelte.Helsa og livskvaliteten til befolkninga har inn-verknad på samfunnsutviklinga, og blir sjølvpåverka av korleis samfunnet endrar seg.

Regjeringa vil bidra til eit berekraftig velferds-samfunn gjennom eit godt og systematisk tverr-sektorielt folkehelsearbeid. Noreg skal følgje oppberekraftsmåla til FN, og eit godt folkehelsearbeider nødvendig for å nå desse måla. Berekraft er der-for eit gjennomgåande tema i denne meldinga.

Folkehelsearbeidet går for seg i stort sett allesektorar og på alle forvaltingsnivå. Regjeringalegg vekt på at frivillig sektor, ideelle organisasjo-nar, næringslivet og offentlege myndigheiter måsamarbeide om innsatsen. Arbeidet skal verekunnskapsbasert, og vi skal vere pådrivarar for atny teknologi blir teken i bruk der det er relevant.

Gode levekår, god helse, livskvalitet og trivselheng saman. Folkehelsearbeidet må leggje tilrette for god helse for alle og bidra til mindresosial ulikskap i helse. Regjeringa prioriterer tid-leg innsats blant barn og unge for å bidra til å gidei ein god og trygg oppvekst. Samtidig må folke-helsearbeidet gjelde alle livsfasar. Vi lever lenger,og det krev tilrettelegging for aktivitet, deltakingog god livskvalitet i høg alder.

Regjeringa legg ei brei tilnærming til grunnfor folkehelsepolitikken. I tillegg til det breie fol-kehelsearbeidet for å nå heile befolkninga serregjeringa det som viktig å leggje til rette for godhelse og livskvalitet hos dei som har særskildebehov. Det gjeld mellom anna personar med kro-nisk sjukdom eller funksjonsnedsetjingar. Innsat-sen til dei pårørande må takast på alvor. I tråd medGranavolden-plattforma vil regjeringa leggje prin-sippet om å førebyggje der ein kan, og reparereder ein må, til grunn i folkehelsearbeidet.

1.1 Hovudgrep i meldinga

Regjeringa vil vidareføre og vidareutvikle eit effek-tivt, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Einviktig del av dette er å skape eit trygt samfunn ogfremje helsevennlege val. Særleg på nokre områdeønskjer regjeringa å forsterke innsatsen:– tidleg innsats for barn og unge– førebygging av einsemd– mindre sosial ulikskap i helse

Det er brei semje om store delar av folkehelsepoli-tikken, og det legg eit godt grunnlag for eit lang-

Figur 1.1

2018–2019 Meld. St. 19 9Folkehelsemeldinga

siktig arbeid. Denne meldinga byggjer vidare påMeld. St. 19 (2014 – 2015) «Folkehelsemeldingen– Mestring og muligheter». Hovudtrekka i utfor-dringsbiletet er i all hovudsak dei same som i2015. Folkehelsearbeidet må vere langsiktig, ogmange av elementa frå den førre meldinga blirvidareførte og forsterka.

Delar av Meld. St. 15 (2017 – 2018) «Leve helelivet. En kvalitetsreform for eldre» blir følgde oppi denne folkehelsemeldinga. Ein må òg sjå mel-dinga i samanheng med andre meldingar, planarog strategiar og annan innsats frå regjeringa. Deter utarbeidd ei rekkje andre meldingar, strategiarog handlingsplanar som påverkar folkehelsearbei-det. Desse er omtalte der det er relevant i teksten,og det er laga ei oversikt over dei i vedlegg 1.

Vidare blir fleire kommande eller igang-verande arbeid omtalte. Mange av desse ersamanfatta i boks 1.1.

Forsterka innsats

Regjeringa legg vekt på at tidleg innsats for barnog unge er avgjerande for god folkehelse. Livssitu-asjonen, oppveksten og utviklinga til barn og ungehar mykje å seie, og det er viktig å leggje til rettefor godt foreldreskap, trygge og gode heimar og

eit trygt og godt nærmiljø. Slik kan regjeringabidra til å fremje god fysisk og psykisk helse ibefolkninga. God kvalitet i barnehagen, skulen ogskulefritidsordninga (SFO) er avgjerande forlæring, trivsel og helse. God samhandling på tversi tenesteapparatet har òg mykje å seie. Førebyg-ging av vald og overgrep er ein viktig del av arbei-det for ein god oppvekst.

Noreg er eitt av verdas beste land å bu i, og fordei fleste er dei materielle forholda svært bra.Men det er sosiale forskjellar, og det gir seg utslagi sosiale helseforskjellar i alle aldersgrupper. Eihovudutfordring er at mange barn lever i familiarmed vedvarande låg inntekt. Regjeringa vil for-sterke innsatsen for å redusere dei sosiale for-skjellane, både gjennom målretta tiltak og ved åskape like moglegheiter og gode livsvilkår for alle,uavhengig av kjønn, alder, funksjonsnedsetjing,etnisitet, religion og livssyn, og seksuell oriente-ring og kjønnsidentitet. For regjeringa inneberreelt likeverd ikkje berre formelle rettar, men ògreelle moglegheiter. Utdanning, arbeid og økono-miske ressursar bidreg til å motverke forskjellar.

Folkehelsearbeidet handlar òg om å fremjegod livskvalitet. Det inneber mellom anna at einkan delta i samfunnet og oppleve sosial støtte.Mange er einsame, og det er ein alvorleg risiko-

Boks 1.1 Strategiar i meldinga og planlagde eller påbegynte meldingar, strategiar og handlingsplanar

– Strategi for å førebyggje einsemd (2019–2023) (inkludert i denne meldinga)

– Nasjonal tobakksstrategi 2019–2021 (inklu-dert i denne meldinga)

– Nullvisjon 2019–2027 – reduksjon av alvor-lege fallulykker i heimen (inkludert i dennemeldinga)

– Demensplan 2025 – Handlingsplan for allmennlegetenesta i

kommunane– Handlingsplan for eit betre smittevern med

vekt på helseinstitusjonane– Handlingsplan for fysisk aktivitet– Handlingsplan for likestilling av menneske

med funksjonsnedsetjing– Handlingsplan for sjølvmordsførebygging– Handlingsplan mot rasisme og diskrimi-

nering på grunnlag av etnisitet og religion– Melding til Stortinget om barne- og ungdoms-

kultur– Melding til Stortinget om menneskerettane

og likeverdet til utviklingshemma

– Melding til Stortinget om nasjonale minoritetar– Melding til Stortinget om tidleg innsats og

inkluderande fellesskap i barnehager og skular– Melding til Stortinget om ungdomspolitikk– Nasjonal alkoholstrategi– Nasjonal helseog sjukehusplan 2019– Nasjonal plan mot utbrudd av alvorlige smitt-

somme sykdommer– Nasjonalt program for et aldersvennlig

Norge (2019-2023)– NCD-strategi (ikkje-smittsame sjukdommar)– Ny strategi for radioaktiv forureining i dyr,

fôr og næringsmiddel i regi av DSA og Mattil-synet.

– Samarbeidsstrategi som fremjar deltaking ogstyrkjer moglegheitene for barn i låginntekts-familiar

– Strategi for auka HL («health literacy»)– Strategi mot internettrelaterte overgrep


faktor. Å førebyggje einsemd kan bidra til å fremjelivskvalitet og god psykisk helse og førebyggjesjukdom og for tidleg død. Regjeringa vil auke inn-satsen mot einsemd og lanserer i meldinga einstrategi for å førebyggje einsemd. Frivillig sektorer ein viktig ressurs.

Innsats for eit trygt samfunn og gode levevanar

Gode lokalsamfunn og nærmiljø er grunnleg-gjande føresetnader for god helse og livskvalitet.Gode bustadområde med tilgang til friluftsområdeog trygge skulevegar er døme på kva som betyrnoko i kvardagen.

Regjeringa legg opp til aktivitet, deltaking ogsosialt fellesskap for eldre menneske der målet erå ta vare på forholdet til familie, venner og sosialtnettverk og skape gode opplevingar og møte påtvers av generasjonane. Regjeringa vil i 2019 eta-blere eit nasjonalt program for eit aldersvennlegNoreg (Meld. St. 15 (2017 – 2018) Leve hele livet).Regjeringa har i 2019 etablert Rådet for eit alders-vennleg Noreg, som skal bidra til å gjennomføreprogrammet. I arbeidslivet og i pensjonspolitik-ken stimulerer ein til eit lengre arbeidsliv, ogavgangsalderen aukar både for kvinner og menn.Seniorressursen er eit viktig samfunnsbidrag.

Regjeringa legg våren 2019 fram ein opptrap-pingsplan for den psykiske helsa til barn og unge.Arbeidet for å integrere psykisk helse i folkehelse-arbeidet held fram.

Dei helsemessige konsekvensane av vald ogovergrep kan vere omfattande, alvorlege og poten-sielt livstrugande. Regjeringa vil vidareføre innsat-sen mot vald og overgrep.

Førebygging av skadar og ulykker vil vere eiprioritert oppgåve framover, og ein skal leggjesærleg vekt på ein nullvisjon for alvorlege fallulyk-ker i heimen.

Det kan vere fare for at viktige delar av folke-helsearbeidet blir tekne for gitt. Frisk luft, reinnatur og sunt inneklima er grunnleggjande forgod helse. Arbeidet for å forhindre antibiotikare-sistens er ei av dei største helseutfordringane idag. Strålevern, sjukdomsførebygging gjennomgodt smittevern, og arbeid med mattryggleik ogtrygt drikkevatn er òg avgjerande. Vi kan ikkjebevare den gode helsetilstanden vi har i Noreg idag, utan å verne om desse områda. Regjeringa vilderfor trekkje fram kor viktig det er å satse vidarepå desse områda, som òg er nært knytte til bered-skapsfeltet mellom anna når det gjeld drikkevatnog smittevern.

Å kunne gjere gode helseval er ein føresetnadfor god helse hos den enkelte. Regjeringa vil vida-

reføre arbeidet med å leggje til rette for helse-vennlege val ved framleis å satse på auka fysiskaktivitet, betre kosthald og mindre bruk av tobakkog rusmiddel. Samfunnet skal leggje til rette for atsunne val blir enkle val. Ein skal leggje meir vektpå korleis informasjon om helsevennlege val skalnå alle. Det er viktig for at den enkelte kan tainformerte val.

Regjeringa lanserer i denne meldinga ein nynasjonal tobakksstrategi. Meldinga presentereròg overordna mål, strategiar og hovudinnsatsom-råde for fysisk aktivitet, som grunnlag for ein nyhandlingsplan for auka fysisk aktivitet.

Regjeringa skal leggje fram ein nasjonal alko-holstrategi. Samarbeidet med næringslivet omsunnare kosthald skal vidareførast.

Eit folkehelsearbeid som når ulike målgrupperi samfunnet, er viktig. Personar med kronisk sjuk-dom eller funksjonsnedsetjingar møter særskildeutfordringar og må bli tekne vare på. Folkehelse-arbeidet må fremje helse og trivsel blant alle inn-byggjarar.

Eit effektivt folkehelsearbeid

Eit kjenneteikn ved folkehelsearbeidet er dentverrsektorielle innsatsen og forståinga av kor vik-tig det er at heile samfunnet gjer ein innsats for åpåverke faktorar som fremjar helse og trivsel ibefolkninga. Tverrsektorielt samarbeid er derfornødvendig i folkehelsearbeidet. Tilsvarande viktiger det at både private aktørar og frivillige bidregsaman med offentlege myndigheiter.

Eit effektivt folkehelsearbeid føreset god orga-nisering av arbeidet, eit system for å følgje med påinnsatsen og på utviklinga i helsetilstand og risiko-faktorar. Det gjeld både på nasjonalt, kommunaltog fylkeskommunalt nivå. Den norske folkehelse-modellen er eit godt utgangspunkt for dette. Deter nødvendig å forske på årsaker og effektiveverkemiddel. Regjeringa ønskjer å løfte arbeidetmed å vidareutvikle eit kunnskapsbasert folkehel-searbeid.

Potensial ved førebygging

Eit godt folkehelsearbeid kan spare både denenkelte og samfunnet for kostnader. Kostnadenemed dårleg helse og livskvalitet i befolkninga eromfattande både for den enkelte og for helsevese-net og er derfor utfordrande for eit berekraftigvelferdssystem. Helsa har innverknad på delta-king i utdanning og arbeidsliv. Det er positivt atdet blir fleire eldre, og at levealderen aukar, mendet er viktig at dei ekstra leveåra er gode.


I eit slikt perspektiv er førebyggjande og helse-fremjande arbeid heilt essensielt, og det har vistseg å vere kostnadseffektivt både på kort og langsikt (WHO 2014). Eit breitt spekter av førebyg-gjande og helsefremjande tiltak som er retta motmiljømessige og sosiale forhold og legg til rettefor sunne levevaner, og førebyggjande tiltak somscreening og vaksinar er nødvendig. Det bidreg tilgod helse i befolkninga, redusert sosial ulikskap ihelse, eit meir berekraftig samfunn og ein meirberekraftig velferdsstat (WHO 2014).

Investeringar i helsetenesta har òg vist seg åha mykje å seie for forventa levealder. Kjenne-teikn ved land som har høg forventa levealder, erhøg inntekt i befolkninga, men òg at det blir inves-tert i helsevesenet, i tillegg til utdanning og i einsunnare livsstil. Det krev innsats på tvers av sekto-rar (OECD 2017a).

Det finst inga samla oversikt over kor mykjedet norske samfunnet kan spare på eit godt folke-helsearbeid, men Helsedirektoratet har gjortfleire samfunnsøkonomiske berekningar av føre-byggjande tiltak. Til dømes har direktoratet funneut at dei potensielle samfunnsgevinstane av atbefolkninga følgjer dei offisielle kostråda, er 154milliardar kroner per år (basert på data for 2013).Den største verdien er knytt til fleire leveår ogbetre helse (136 milliardar kroner), men redu-serte helsetenestekostnader og mindre produk-sjonstap er òg teke med (Helsedirektoratet2016a).

Eit anna døme er at samfunnskostnadene vedsjukdom og ulykker er berekna til å utgjere rundt1860 milliardar kroner i 2013, og førebyggjandetiltak har derfor eit stort potensial (Helsedirekto-ratet 2016b). Også her utgjer sjukdomsbyrda denstørste delen av samfunnskostnadene med75 prosent, helsetenestekostnadene er berekna åutgjere 15 prosent av dei totale samfunnskostna-dene, og produksjonstapet er estimert til å utgjere10 prosent av dei samla samfunnskostnadene.

1.2 Prosess og innspel til meldinga

For å sikre medverknad og eit betre grunnlag formeldingsarbeidet inviterte Helse- og omsorgsde-partementet til innspelsmøte våren 2018. Det varòg rom for å gi skriftlege innspel. Det har kommeom lag 200 innspel frå mange fagmiljø, frivilligeorganisasjonar, interesseorganisasjonar, kommu-nar og fylkeskommunar. Det har også komme inn-spel frå mange privatpersonar.

Det tverrsektorielle folkehelsearbeidet ogbetydinga av arbeidet i fleire sektorar har vore eit

hovudtema i mange innspel. Mange departementhar delteke i arbeidet med å utarbeide meldinga.På denne måten har innspel frå alle relevante sek-torar blitt varetekne.

Ny fagleg kunnskap om status i folkehelsear-beidet og om kva som er effektive tiltak, er nød-vendig som grunnlag for å utvikle folkehelsepoli-tikken. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratethar levert bakgrunnsmateriale for meldingsarbei-det.

1.3 Nasjonale mål og berekraftsmåla

1.3.1 Nasjonale mål

I folkehelsepolitikken er det brei tverrpolitisksemje om dei tre nasjonale måla til regjeringa:1. Noreg skal vere blant dei tre landa i verda som

har høgast levealder.2. Befolkninga skal oppleve fleire leveår med god

helse og trivsel og mindre sosiale helse-forskjellar.

3. Vi skal skape eit samfunn som fremjar helse iheile befolkninga.

Regjeringa vidarefører desse tre nasjonale måla.Ein må sjå måla i samanheng med kvarandre, ogsamla varetek dei ei brei forståing av folkehelse-politikken, som primært må vere retta mot befolk-ninga. Vidare krev måla innsats frå alle samfunns-sektorar.

Måloppnåing

Levealder

Forventa levealder er eit mål på kor lenge ein per-son kan forvente å leve under gjeldande forholdmed omsyn til dødstal (dødelegheit), og det er eitviktig mål på helsa i ei befolkning (Folkehelsein-stituttet 2018a). Forventa levealder er derfor eitteoretisk mål som gir ein pekepinn på korleis for-holda som påverkar helsa, er i eit samfunn. I 2017var forventa levealder 84,3 år for norske kvinnerog 80,9 år for norske menn. Det er ein auke sidanden førre folkehelsemeldinga, der tala frå 2013 var83,6 år for kvinner og 79,7 år for menn.

Sjølv om levealderen har auka, er ikkje måletom å vere blant dei tre landa med høgast levealdernådd. Japan, Spania og Australia er av dei landasom har høgare forventa levealder enn Noreg.Men det er liten avstand opp til landa som ligg påtopp. Det ligg ikkje føre noka oppdatert rangeringetter den førre folkehelsemeldinga, som viste tilHuman Mortality Database (2013). Då låg Noreg


på ellevte plass i verda for kvinner og på tiandeplass for menn. Japanske kvinner har høgast for-venta levealder i verda (med 86,6 år i 2013 og 87,2i 2017).

Levealderen i Noreg har auka kraftig sidanbyrjinga av 1900-talet. Det skriv seg mellom annafrå færre alvorlege infeksjonssjukdommar pågrunn av vaksinar og målretta tiltak mot smitteår-saker. I tillegg har velstandsauke og medisinskeframsteg hatt mykje å seie. Dødstala har gått kraf-tig ned i alle aldersgrupper, og særleg når detgjeld spedbarn. Dei siste tiåra har auken i for-venta levealder hatt sterk samanheng med atfærre døyr av hjarte- og karsjukdommar. Det harigjen samanheng med nedgang i røyking, betrekosthald og betre og raskare medisinsk behand-ling. Levealderen har auka kvart år etter andreverdskrigen.

Helse og trivsel

Det er for lite kunnskap om korleis helsa endrarseg når levealderen aukar, og det er usikkert omfleire leveår gir fleire, færre eller like mange årmed god helse (Syse mfl. 2016). Ein høgare for-venta levealder i befolkninga medfører samtidigstørre risiko for helseutfordringar som melderseg ved høg alder, og fleire lever lenger med sjuk-dommar enn tidlegere. Til dømes vil fleire levemed ein kreftdiagnose i framtida fordi fleire over-lever sjukdommen. Samtidig er det forventa at sta-dig fleire vil leve med hjarte- og karsjukdom fordidet blir fleire eldre i befolkninga. Det vil påverkesamfunnsstrukturane framover, mellom annabehovet for helseog omsorgstenester og korleisvi best legg til rette for desse.

Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag (Hunt)viser at auka levealder òg blir følgd av fleire årmed sjølvopplevd god helse, men at det samtidigvil bli fleire år der ein lever med sjukdom (Storengmfl. 2017). Den same studien finn òg at dei medlang utdanning lever lenger med god helse enndei med kortare utdanning.

Noreg er blant dei ti landa i verda der folk ermest nøgde (World Happiness Report 2019).Undersøkingar frå Noreg (Folkehelseinstituttet2018a) viser at éin av fire vaksne er svært nøgdemed livet, mens éin av tjue er misnøgde ellersvært misnøgde. Både lykkenivået og det å verenøgd med livet har auka noko dei siste åra (Folke-helseinstituttet 2018a). Levekårsundersøkingablant innvandrarar i Noreg (2016) viser at det erliten forskjell på opplevd livskvalitet mellom inn-vandrarar og den samla befolkninga, men mis-nøya er noko større blant innvandrarar. Jo lenger

innvandrarane har budd i Noreg, desto meirnøgde er dei.

Personar som lever åleine og/eller ikkje er iarbeid, har oftare lågare livskvalitet enn personarsom lever saman med nokon og er i arbeid (Statis-tisk sentralbyrå 2017). 80 – 90 prosent av ungdom-mane i alderen 13 – 16 år er nøgde med livet ogmed foreldra (Bakken 2018). Men det er likevelfleire undersøkingar som peiker på ei bekymringnår det gjeld den psykiske helsa til barn og unge,særleg med tanke på aukande førekomst av angstog depresjon hos jenter. God sosial støtte og delta-king blir framheva som faktorar som fremjar livs-kvaliteten.

Sosiale helseforskjellar

Sosiale helseforskjellar er framleis ei stor folke-helseutfordring, og målsetjinga om reduksjon erikkje oppnådd. Målt i utdanning er forskjellaneaukande. Kvinner og menn med kort utdanning eri dag forventa å leve mellom fem og seks årkortare enn dei med lang utdanning, og forskjel-lane gjeld for alle aldersgrupper.

Det er sosioøkonomiske forskjellar i ikkje-smittsame sjukdommar som kreft, kols, hjarte- ogkarlidingar, diabetes, muskel- og skjelettlidingarog psykiske lidingar. For dei viktigaste risikofak-torane for desse sjukdommane – alkohol, tobakk,fysisk inaktivitet og usunt kosthald – ser ein at deimed låg sosioøkonomisk status er mest utsette(Folkehelseinstituttet 2018a).

«Folkehelsepolitisk rapport 2017» (Helsedi-rektoratet 2018a) viser aukande inntektsforskjel-lar. Det har skjedd ei aldersforskyving i låginn-tektsgruppa over tid, frå eldre til yngre. Den stør-ste gruppa av dei med låg inntekt er no unge mel-lom 18 og 34 år. Samtidig har hushalda stadighøgare gjeld, noko som gjer dei meir sårbare forøkonomiske svingingar. Eldre med låg sosioøko-nomisk status har statistisk sett fleire sjukdom-mar og helseplager enn eldre med høg sosioøko-nomisk status. I WHO-rapporten «World Reporton Ageing and Health» (WHO 2015) blir det fram-heva at det òg er denne gruppa som har minst res-sursar til å ta hand om si eiga helse.

Eit samfunn som fremjar helse

Det tredje hovudmålet er å skape eit samfunn somfremjar helse i heile befolkninga. Målet tekutgangspunkt i at det er ei rekkje forhold i sam-funnet som påverkar helse og livskvalitet og forde-linga av dette i befolkninga. Med jamne mellom-rom kjem «Folkehelsepolitisk rapport», der Helse-


direktoratet beskriv statusen for det tverrsektori-elle folkehelsearbeidet. Den siste rapporten bleiutgitt i 2018 med tal frå 2017. «Folkehelsepolitiskrapport» er sektorane sine eigne rapporteringarpå indikatorar som beskriv utviklingstrekk og for-hold i samfunnet som kan påverke helse og livs-kvalitet og fordelinga av dette i befolkninga. Rap-porten beskriv utvikling innanfor økonomiskelevekår, arbeid og sysselsetjing, oppvekst- ogutdanningsforhold, sosial støtte og deltaking,trygge og helsefremjande miljø og helsevanar.

Sysselsetjingsgraden i Noreg er høg. Tal fråNav viser ein nedgang i arbeidsløysa. Yrkesaktivi-teten for dei over 50 år var i 2017 den høgaste somhar vore målt etter 2000 (Bjørnstad 2018).

Det er gjort mykje for å fremje god kvalitet ibarnehagen og skulen. Barnehagedekninga iNoreg er generelt høg, og ho har auka dei sisteåra. Det er framleis ein lågare prosentdel minori-tetsspråklege barn i barnehage samanlikna medmajoritetsbarn, særleg blant dei yngste, men pro-sentdelen er aukande.

Arbeidet mot fråfall i skulen og med å skapegode og inkluderande læringsmiljø er særleg vik-tig.

Det er ei utfordring at det finst nokre leve-kårsutsette område i byane og i enkelte distrikts-kommunar der vi ser ei opphoping av forhold somkan påverke helse og livskvalitet negativt. Sidanden førre folkehelsemeldinga har det kommemeir kunnskap om dei psykososiale påverknads-faktorane og kva dei har å seie for helse og livs-kvalitet. Sosial støtte er særleg viktig. «Folkehel-sepolitisk rapport 2017» viser at det er få somseier at dei ikkje har ein fortruleg venn. Det er ògfærre enn før som rapporterer at dei ikkje har einfortruleg venn.

1.3.2 Globale mål for å redusere ikkje-smittsame sjukdommar

Noreg har slutta seg til WHO-målet om å reduseretalet på personar som døyr for tidleg av ikkje-smittsame sjukdommar (NCD – non-communica-ble diseases) som hjarte- og karsjukdommar, dia-betes, kols og kreft med 25 prosent innan 2025.Målet er seinare endra til 30 prosent reduksjoninnan 2030 som følgje av vedtaket av FNs bere-kraftsmål, jf. kapittel 1.3.3.

Det er fastsett konkrete mål for dei viktigasterisikofaktorane: alkohol, tobakk, fysisk inaktivitetog usunt kosthald. Utviklinga i Noreg ser ut til åvere positiv for dei fleste måla, men når det gjeldmålet om å stoppe auken i fedme og diabetes, gårdet i feil retning. Når det gjeld målet om å redu-

sere salt i kosthaldet med 30 prosent, er det usik-kert ettersom ein manglar tal for Noreg over tid(jf. figur 1.1).

I oktober 2018 vedtok FN ei ny erklæring omikkje-smittsame sjukdommar der luftforureiningog psykisk helse er inkludert i NCD-agendaen(FN 2018).

1.3.3 Berekraftsmåla til FN

FNs 2030-agenda med berekraftsmåla ligg tilgrunn for både nasjonal og internasjonal politikk-utvikling. Berekraftsmåla er 17 globale mål forberekraftig utvikling fram mot 2030. Med dessemåla er det vedteke eit nytt rammeverk for utvik-ling og samarbeid om verdas utfordringar der inn-sats for helse, livskvalitet og sosial utjamning harei sentral rolle. Også Noreg legg den universelle2030-agendaen til grunn i nasjonal forvalting ogpolitikk. Granavolden-plattforma viser til at regje-ringa reknar berekraftsmåla til FN som sentralenår det er snakk om å løyse globale utfordringar.

Eit av hovudprinsippa i berekraftsmåla er atingen skal utelatast («Leaving no one behind»),noko som inneber ei prioritering av dei mest sår-bare menneska. Berekraftsmål 3 om helse inne-ber at ein skal sikre god helse og fremje livskvali-tet for alle, uansett alder. Fleire av delmåla er vik-tige for folkehelsa:– redusere for tidleg død forårsaka av ikkje-smitt-

same sjukdommar med 30 prosent gjennomførebygging og behandling

– fremje mental helse og livskvalitet– styrkje førebygging og behandling av misbruk,

mellom anna av narkotiske stoff og alkohol– redusere talet på dødsfall og sjukdomstilfelle

som er forårsaka av farlege kjemikal og for-ureina luft, vatn og jord

Noreg si oppfølging av berekraftsagendaen vil hakonsekvensar for folkehelsearbeidet både lokalt,regionalt og nasjonalt. Samarbeid er heilt nødven-dig for å nå måla. Mange av måla er relevante forhelsa og livskvaliteten til befolkninga, ikkje berremål 3 om god helse. Det gjeld mellom anna målom ernæring (under mål 2), reint vatn og godesanitærforhold (mål 6), avskaffing av alle formerfor vald mot alle jenter og kvinner (berekraftsmål5), lik tilgang for alle til helsetenester (mål 10) ogansvarleg medisinbruk for å motverke antibiotika-resistens. Å sikre ei berekraftig samfunnsutvik-ling i tråd med berekraftsmåla gir retning for fol-kehelsepolitikken framover.

Oppfølginga av berekraftsmåla er integrert idet ordinære arbeidet til regjeringa. For kvart av


dei 17 berekraftsmåla er det eit departement somer ansvarleg for å koordinere oppfølginga. Depar-tementa rapporterer om oppfølginga av måla deihar ansvar for i budsjettdokumenta sine. Utanriks-departementet koordinerer oppfølginga interna-sjonalt, og Finansdepartementet summerer opphovudpunkta i rapporteringa i nasjonalbudsjettet.

1.4 Hovudutfordringar for folkehelsa

Folkehelseinstituttet har vurdert kva som er deistørste utfordringane i folkehelsearbeidet fram-over. Dette er gjort med utgangspunkt i dødstal,dårleg helse og vurderingar av sjukdomsbyrda fråulike sjukdomsgrupper og risikofaktorar.

I dag skjer dei fleste dødsfall i Noreg i deihøgare aldersgruppene. Reduserte dødstal i dessealdersgruppene vil ha mest å seie for ein framleisauke i forventa levealder. Omlag 80 prosent av alledødsfall skjer etter fylte 70 år, og 60 prosent etterfylte 80 år. Viktige dødsårsaker blant eldre erhjarte- og karsjukdommar, kreft og demens.

Kvart år døyr mellom 550 og 600 personar avsjølvmord, om lag halvparten før dei er 50 år. Rela-tivt mange dødsfall, i gjennomsnitt 260 per år, ernarkotikautløyste. Det har blitt betydeleg færredødsfall som følgje av trafikkulykker.

I Noreg er for tidleg død definert som dødsfallfør 75 år. Det er dei fire store sjukdomsgruppenekreft, hjarte- og karsjukdommar, kronisk lunge-sjukdom (kols o.a.) og diabetes som er årsaka tildei fleste tilfella av for tidleg død. Fire risikofakto-rar er knytte til desse fire sjukdomsgruppene:tobakksbruk, alkoholbruk, usunt kosthald ogfysisk inaktivitet.

Sosial ulikskap er framleis er fortsatt ei utfor-dring jf. kapittel 1.3.1. Det er dokumentert sosialehelseforskjellar for dei nemnde sjukdommane ogrisikofaktorane.

I tillegg til sjukdommane ovanfor fører psy-kiske lidingar og muskel- og skjelettlidingar tilstor sjukdomsbyrde og stort sjukefråvær.

Ved å bruke omgrepet DALY (helsetapsjus-terte leveår), der ein kombinerer data for dødstal(dødelegheit) og vanhelse (sjukelegheit), kan eingi eit bilete av sjukdomsbyrda (sjå tabell 1.1).

Figur 1.2 Måloppnåing ikkje-smittsame sjukdommar. Status for Noreg.Kjelde: Folkehelseinstituttet 2018 og https://www.fhi.no/nettpub/ncd/

Mål 1. Dødsfall før 70 års alder: 25 prosent nedgang Går riktig veg:18 prosent nedgang

Går riktig veg:0-8 prosent nedgang

Går riktig veg:10-22 prosent nedgang

Nesten i mål

Går feil veg

Ja

Ja

Tendens til at det går riktig veg for vaksne

Ein manglar tal over tid

Mål 2. Alkohol: Minst 10 prosent nedgang i skadeleg bruk

Mål 3. Fyskisk aktivitet: 10 prosent nedgang

Mål 5. Tobakksbruk: 30 prosent reduksjon

Mål 6. Høgt blodtrykk: 25 prosent nedgang i andelen som har høgt blodtrykk

Mål 7. Stoppe auken i andelen med diabetes og fedme

Mål 8. Hjarte- og karsjukdom: Minst 50 prosent av dei som treng det, får behandling med legemiddel for å forebygge hjarteinfarkt og hjerneslag

Mål 9. Minst 80 prosent av befolkninga har tilgang til medisinsk behandling for ikkje-smittsame sjukdomar

Mål 5. Salt i kosthaldet: 30 prosent reduksjon

Mål for ikkje-smittsame sjukdomar (NCD) 2010 – 2025 Når vi målet?


Ut frå desse vurderingane har Folkehelseinsti-tuttet sett opp følgjande oversikt over dei størstefolkehelseutfordringane (Folkehelseinstituttet2018c):– risikofaktorar knytte til store sjukdomsgrup-

per med høgt dødstal og tap av friske leveår:tobakk, alkohol, usunt kosthald og fysisk inak-tivitet

– tilstandar og forhold med komplekse risikobi-lete som òg gir vesentleg sjukdomsbyrde iyngre aldersgrupper: muskel- og skjeletthelse,psykiske lidingar, vald og eigenskade og inter-personleg vald, illegale rusmiddel, utilsiktaskadar

– miljøfaktor med potensial for førebygging: luft-forureining

Stor sjukdomsbyrde i befolkninga kjem av høgtdødstal eller høg vanhelse. Det fører til behov forå førebyggje ein sjukdom eller ei liding. Ein målikevel leggje vekt på fleire aspekt for å prioritereinnsatsen på folkehelseområdet. Langsiktig og tid-leg satsing på barn og unge vil ikkje gi utslag i sta-tistikkane før i framtida. Element som livskvalitetog fråvær av einsemd er ein viktig del av folke-helsa, men er ikkje synleggjorde i ei grov beskri-ving av sjukdomsbyrda. Også den demografiskeutviklinga har mykje å seie. Til dømes vil mangefleire personar få demens framover fordi det blirstadig fleire eldre.

Det finst også folkehelseutfordringar, sjukdomeller lidingar som ikkje kjem øvst på lista over

sjukdomsbyrde eller dødstal, men som betyrsvært mykje for dei som blir ramma. Det gjeldmellom anna dei som blir utsette for vald ellerovergrep. Det gjeld òg dei som opplever tap avsyn eller høyrsel, eller som får ei anna funksjons-nedsetjing. Regjeringa er oppteken av at personarmed ulike problem eller lidingar som skaper hel-seutfordringar, inkludert sansetap og kroniskesjukdommar, skal ha eit godt liv og få god oppføl-ging.

Tilgang til gode medisinar har vore og er heiltavgjerande for folkehelsa. Antibiotikaresistens er idag eit raskt veksande problem og utgjer einalvorleg trussel mot global helse. Arbeidet for åminske resistensutviklinga og for at konse-kvensane for menneske og dyr blir minst moglegemå halde fram. Dette har høg prioritet for regje-ringa både nasjonalt og i det internasjonale helse-arbeidet.

1.5 Status for folkehelsearbeidet

I Meld. St. 19 (2014 – 2015) «Folkehelsemeldingen– Mestring og muligheter» la regjeringa vekt påtre innsatsområde: inkludere psykisk helse somein likeverdig del av folkehelsearbeidet, gjere detenklare å ta helsevennlege val og vidareutvikle einmoderne eldrepolitikk for aktive eldre. I tilleggvar barn og unge og det tverrsektorielle folkehel-searbeidet viktige innsatsområde, der også arbei-det i kommunane er heilt sentralt.

DALY er summen av tapte leveår ved dødsfall og helsetap frå ikkje-dødelege sjukdommar (eller helsetap i sjukdomsforløpet avdødelege sjukdommar). (https://fhi.no/div/forskningssentre/senter-sykdomsbyrde/hva-er-sykdomsbyrde/)Kjelde: Folkehelseinstituttet 2018c

Tabell 1.1 Noreg GBD-2016, talet på Daly, nivå 2, begge kjøn, under 75 år

Daly

1 Kreft 155 835

2 Psykiske lidingar og ruslidingar 144 105

3 Muskel- og skjelettsjukdommar 118 169

4 Andre ikkje-smittsame sjukdommar 103 105

5 Hjarte- og karsjukdom 88 508

6 Nevrologiske sjukdommar 67 750

7 Diabetes, urogenitale sjukdommar, blodsjukdommar og endokrine sjukdommar 44 516

8 Utilsikta skadar 41 785

9 Kroniske respiratoriske sjukdommar 37 427

10 Eigenskade og interpersonleg vald 26 802


Nær alle tiltaka i meldinga er følgde opp.Nedanfor blir ein del av det som er gjennomført,omtalt.

Folkehelsearbeid i kommunane

Ei kartlegging som NIBR har gjort, viser at kom-munane i større grad enn tidlegare orienterer segmot ein systematisk inngang på folkehelsearbei-det. Det er likevel framleis stor variasjon i for-ankring og implementering av systematikken(Helgesen mfl. 2017). Dei aller fleste kommunar(nærmare 90 prosent) har utarbeidd ei oversiktover helsetilstanden og påverknadsfaktorar. Einstabilt høg prosentdel av norske kommunar harfolkehelse som mål i planstrategien og i samfunns-delen til kommuneplanen, mens arealdelen i min-dre grad har integrert folkehelse som omsyn, ogdet er mangel på kopling til økonomiplanen (Hof-stad 2018).

Ein stor del av kommunane rapporterte psy-kisk helse og sosial ulikskap som to av dei vikti-gaste folkehelseutfordringane i NIBR-kartleg-ginga, men langt færre hadde sett i verk flest tiltakpå desse områda. Det er utfordrande å måle resul-tata av kommunalt folkehelsearbeid. Det er per idag ikkje utvikla noko felles indikatorsett som girkunnskap om korleis kommunar og fylkeskom-munar innrettar folkehelsearbeidet.

Psykisk helse som ein del av folkehelsearbeidet

Som ei oppfølging av Meld. St. 19 (2014 – 2015)«Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter»la regjeringa i 2017 fram ein egen strategi forbetre psykisk helse, «Mestre hele livet». Målet erat fleire skal oppleve god psykisk helse, livskvali-tet og meistring, og at dei sosiale forskjellane ipsykisk helse skal reduserast. Samtidig skal einleggje til rette for å fange opp dei som treng hjelp,og setje i verk målretta tiltak for enkeltpersonarsom er i ein sårbar situasjon. For dei som utviklarpsykiske lidingar, skal tenestene vere tilgjenge-lege, effektive og koordinerte.

Psykisk helse som ein del av folkehelsepolitik-ken inneber å rette merksemda mot forhold sompåverkar den psykiske helsa i befolkninga. Detgjeld levekår, barnehage, skule og skulemiljø,arbeid og arbeidsmiljø, frivillig deltaking og for-hold i nærmiljøet.

Gode oppvekst- og læringsmiljø står sentraltnår det gjeld å førebyggje psykiske problem blantbarn og unge. Det å bli utsett for mobbing harkonsekvensar for helsa, mellom anna emosjonelleproblem som depresjon og angst, psykosomatiske

plager som hovudverk, magesmerter og søvn-vanskar, problem med sjølvtillit og sjølvkjensle,sjølvmordstankar og aggressiv åtferd (Breivikmfl. 2017). Eit viktig tiltak har vore endringa i opp-læringslova som blei gjord gjeldande frå august2017. Skulane har no ei skjerpa aktivitetsplikt ogskal avdekkje mobbing og følgje opp elevar somblir utsette for mobbing.

Ein tverrsektoriell og heilskapleg opptrap-pingsplan for den psykiske helsa til barn og ungeblir lagd fram våren 2019. Etter den førre folkehel-semeldinga er det etablert eit program for folke-helsearbeid i kommunane, og frå 2019 er alle fylkainkludert. Hovudtemaet i programmet er psykiskhelse og lokalt rusførebyggjande arbeid, og barnog unge er ei prioritert målgruppe. Programmeter nærmare omtalt i kapittel 7.4.1 om det systema-tiske folkehelsearbeidet i kommunane.

Helsevennlege val

Regjeringa er oppteken av å fremje gode leve-vanar og gjere dei helsevennlege vala meir attrak-tive og lettare tilgjengelege gjennom å brukestrukturelle verkemiddel. Samtidig skal folk fram-leis ha fridom til å kunne velje. Det å leggje tilrette for helsevennlege val må framleis vere eitviktig prinsipp i folkehelsepolitikken.

Kommunikasjonsarbeidet er styrkt og gjortmeir målgrupperetta, mellom anna gjennom aukabruk av sosiale medium. Kommunikasjon omkosthald, fysisk aktivitet og tobakks- og alkohol-bruk blir sett meir i samanheng, og psykisk helseblir i større grad inkludert i kommunikasjonsar-beid om gode levevanar.

Regjeringa la i 2017 fram Nasjonal handlings-plan for bedre kosthold (2017 – 2021). Sunt kost-hold, måltidsglede og god helse for alle! som eioppfølging av Stortinget si behandling av Meld.St. 19 (2014 – 2015) Folkehelsemeldingen. Mest-ring og muligheter. Ei viktig oppfølging av mel-dinga har vore å styrkje samarbeidet med matva-rebransjen med sikte på å gjere det enklare forforbrukarane å velje sunne matvarer. Dette samar-beidet har vekt internasjonal interesse. Nærings-livsgruppa er nærmare beskriven i kapittel 6 og 8.

På tobakksområdet er det innført fleire tiltaksom regulerer etterspurnaden, mellom anna kravom standardiserte tobakkspakningar. For å gjeresigarettar mindre tiltrekkjande for barn og ungeer det vedteke forbod mot smakstilsetjingar, ogein EØS-prosess avgjer når forbodet kan setjast ikraft. Det er framleis behov for å intensivere inn-satsen mot tobakksbruk, særleg overfor barn ogunge.


Å integrere fysisk aktivitet i større grad på sen-trale arenaer for barn og unge har vore viktig.Regjeringa har styrkt symjeopplæringa for barn iskulealder. Regjeringa har starta arbeidet med einhandlingsplan for fysisk aktivitet. Den er nærmarebeskrive i kapittel 6.

Regjeringa har lagt fram ein opptrappingsplanfor rusfeltet (2016 – 2020) med oversikt over hovu-dutfordringane og kortsiktige og langsiktige stra-tegiar for å møte dei. Hovudinnsatsen er retta motkommunane med størst utfordringar. I tillegg harregjeringa teke initiativ til ei rusreform der sam-funnet sin reaksjon på bruk og innehav av narko-tika til eigen bruk skal flyttast frå justissektoren tilhelsesektoren.

For å styrkje det rusførebyggjande arbeidet påoffentlege arbeidsplassar har Helsedirektoratet påoppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementetutvikla faglege råd med rettleiing om korleis einkan utvikle og følgje opp ein rusmiddelpolitikk påarbeidsplassen. Råda er spesielt tilpassa arbeids-plassar i offentleg sektor, men kan òg nyttast i pri-vat sektor.

Aktive eldre

Regjeringa er oppteken av å skape eit aldersvenn-leg samfunn. I Meld. St. 15 (2017 – 2018) Levehele livet – En kvalitetsreform for eldre er eitt avhovudsatsingsområda aktivitet og fellesskap. Imeldinga blei òg eit nasjonalt program for eitaldersvennleg Noreg lansert. Dette er beskrive ikapittel 5.

I 2016 la regjeringa fram ein tverrsektoriellstrategi for eit aldersvennleg samfunn. I strategienviser regjeringa korleis alle sektorar har ansvarfor verkemiddel som bidreg til at eldre kan leve eitaktivt og deltakande liv.

Strategien byggjer på at vi skaper eit alder-svennleg samfunn ved å setje brukarperspektivetførst og mobilisere arbeids- og næringslivet, lokal-samfunnet, sivilsamfunnet og interesseorganisa-sjonane. Vidare tek strategien for seg nyskapingog ser på korleis vi kan utvikle og ta i bruk tekno-logi og nye løysingar som kan stimulere nærings-livet samtidig som det styrkjer meistring og delta-king blant den eldre delen av befolkninga. Kunn-skaps- og forskingsinstitusjonar er viktige med-spelarar.

Regjeringa har lagt til rette for at eldre kan stålenger i arbeid ved at den øvre aldersgrensa iarbeidsmiljølova er heva frå 70 til 72 år frå 1. juli2015. Pensjonsreforma er utvida til å omfatteoffentleg sektor, avgangsalderen i arbeidslivetaukar, og regjeringa har lagt fram ein nasjonal

kompetansepolitisk strategi (2017 – 2021) somframhevar livslang læring. Det er innført vern motaldersdiskriminering i likestillings- og ikkje-diskri-mineringslova. Arbeidet med å fremje meir uni-versell utforming har mykje å seie i eit aldrandesamfunn. Handlingsplan for universell utformingfor perioden 2015 – 2019 legg vekt på velferdstek-nologi og IKT og følgjer opp arbeidet med univer-sell utforming på andre viktige samfunnsområde.Regjeringa vil evaluere den gjeldande handlings-planen for universell utforming. Det er potensialfor betre tilrettelegging, og med eit nasjonalt pro-gram for eit aldersvennleg Noreg blir innsatsenmeir konkret. Regjeringa har etablert Rådet for eitaldersvennleg Noreg.

Statistisk sentralbyrå har på oppdrag frå Helse-og omsorgsdepartementet utarbeidd rapporten«Framtidens eldre i by og bygd» (Syse og Rogne2017). Rapporten framskriv aldringa i alle norskekommunar og regionar og viser korleis eldrebe-folkninga vil utvikle seg, også i lys av sosioøkono-miske forhold. Hovudfunna er at den neste gene-rasjonen eldre vil ha betre ressursar enn før, og atfleire vil ha høgare utdanning og betre økonomi.Samtidig viser rapporten at det er geografiskeulikskapar i auken av prosentdelen eldre. Deikommunane som får høgast prosentdel eldre, vilfå ei eldrebefolkning med dårlegast ressursar.

Helsedirektoratet har sett i gang utviklingsar-beid for å vise korleis kommunane kan bli meiraldersvennlege. Helsedirektoratet har òg sett igang andre prosjekt, mellom anna blir det utar-beidd ei rettleiing for utforming av aldersvennlegnærmiljø.

1.6 Internasjonalt samarbeid

Formålet med det omfattande internasjonale hel-sesamarbeidet er å fremje allmenn folkehelse ogverne om norske helsepolitiske omsyn og priorite-ringar i internasjonal samanheng. Noreg må deltai dei foruma der helsepolitiske avgjerder blirtekne, for å fremje norske interesser, dra nytte averfaringane til andre land og bidra til gode felles-løysingar, til dømes innanfor EØS-avtalen. Interna-sjonalt samarbeid kan gi legitimitet til det nasjo-nale arbeidet og gjere det betre. Nasjonal politikkog nasjonalt handlingsrom blir òg påverka avinternasjonale plikter, internasjonale retningslin-jer og internasjonalt samarbeid. Det er derforsvært viktig å vere med og utvikle desse. Noreghar òg ei etisk plikt til å bidra til gode internasjo-nale køyrereglar for helse til beste for land somhar store nasjonale utfordringar, men avgrensa


kapasitet til å bidra i det internasjonale folkehelse-arbeidet.

Samarbeid med andre land om tiltak for å styr-kje den globale folkehelsa er i aukande grad einføresetnad for å verne om helsa og helsetrygglei-ken til den norske befolkninga. Antibiotikaresis-tens, smittevern, narkotika og mattryggleik erdøme på utfordringar som enkeltland ikkje kanløyse åleine, og der det trengst ein koordinert glo-bal innsats for å redusere risikoen i Noreg. Regje-ringa vil at Noreg skal vere ein pådrivar i arbeidetmed å førebyggje antibiotikaresistens.

Berekraft er eit gjennomgåande tema i dennefolkehelsemeldinga. Berekraftsmåla til FN, somer beskrivne i punkt 1.3.3, jf. Agenda 2030, føresetgod samanheng mellom nasjonal og internasjonalpolitikk. Ein viktig del av det internasjonale sam-arbeidet er i dag bygd opp rundt det å nå bere-kraftsmåla.

Verkemiddel

Noreg har forplikta seg til å gjennomføre ei rekkjerettsleg bindande avtalar og regelverk på helse-området. Døme på slike avtalar er det internasjo-nale helsereglementet (IHR 2005) for å hindreutbrot og internasjonal spreiing av smittsamesjukdommar, tobakkskonvensjonen og den tilhøy-rande protokollen mot ulovleg tobakkshandel ognarkotikakonvensjonane.

Noreg har vore med på å drive fram og vedtaei rekkje handlingsplanar i WHO. Den globalehandlingsplanen for førebygging av ikkje-smitt-same sjukdommar (NCD) (2013 – 2020) er ein avdei mest sentrale. Planen har som mål å reduserefor tidleg død av ikkje-smittsame sjukdommar(kreft, hjarte- og karsjukdom, diabetes og kronisklungesjukdom) gjennom å setje i verk tiltak motdei største risikofaktorane. Dette er nærmareomtalt i kapittel 6.

WHO-rammeverket for pandemisk influensa-beredskap ligg til grunn for den nasjonale planleg-ginga av tiltak mot pandemisk influensa. WHO-rammeverket skal både sikre utvikling og produk-sjon av vaksinar mot sesonginfluensa og styrkjeden globale beredskapen mot utbrot av pande-misk influensa.

Andre internasjonale avtalar har andre hovud-formål og kan derfor avgrense tilgangen til å regu-lere ut frå folkehelseomsyn. Dette er til dømes eiutfordring når ein skal inngå handelsavtalar. Detblir arbeidd fortløpande med å verne om retten tilnasjonal regulering og forhold som er viktige for åsørgje for god folkehelse.

EØS-lovgivinga legg generelle føringar på dennorske regelverksutviklinga, er svært omfattandeog har mykje å seie på folkehelseområdet. Noreghar som mål at vi skal vere tydelegare, tyngre ogtidlegare ute i europapolitiske spørsmål.

Praktisk talt alt regelverk på mattryggleiksom-rådet er omfatta av EØS-avtalen. Noreg er ògomfatta av EU-vedtaket om grensekryssande hel-setruslar, som gjeld samarbeid på beredskapsom-rådet ved biologiske og kjemiske hendingar.Noreg deltek òg i EU-arbeidet mot antibiotikare-sistens. Gjennom EØS-midlane er både euro-peiske folkehelseutfordringar og vald i nære rela-sjonar prioritert innanfor programområda for peri-oden 2014 – 2021. Noreg deltek i ei rekkjeekspertgrupper og i ulike former for forskings-samarbeid.

Helse er eitt av fem prioriterte område fornorsk utviklingssamarbeid. Noreg gir mykjestøtte til organisasjonar som arbeider for å fremjehelse, mellom anna gjennom vaksinering. Helse-og omsorgsdepartementet har på vegner avNoreg inngått fleire bilaterale helsesamarbeidsav-talar der innsatsen for folkehelsa er sentral. I til-legg finst det ei rekkje regionalt baserte samar-beidsordningar med vekt på nordområda og Aus-tersjø-regionen.

Noreg er ein aktiv økonomisk bidragsytar tilinternasjonalt samarbeid innanfor global helse,mellom anna til tiltak som har mykje å seie for fol-kehelserelatert arbeid i utviklingsland. Hovudde-len av bidraga går til ulike organisasjonar og hel-separtnarskap. Om lag 10 prosent av bistandsbud-sjettet som Utanriksdepartementet og NORADforvaltar, går til helseformål.

Internasjonale arenaer

Folkehelse er eit sentralt tema på mange interna-sjonale arenaer. FN og underorganisasjonane erhovudarenaen for berekraftsmåla og er dermedviktig i folkehelsesamanheng, mellom anna påområde som HIV/aids (UNAIDS), narkotika(UNODC), miljø og helse og fysisk aktivitet. Mat-tryggleik og kosthald er ansvarsområda for mel-lom anna Codex Alimentarius Commission ogFNs mattryggleikskomité CFS (Committee onFood Security).

WHO er FNs særorganisasjon for helse ogden sentrale arenaen for samarbeid mellom helse-forvaltinga til medlemslanda, både globalt og regi-onalt. Det normative mandatet til WHO erutgangspunktet for overvakinga av helsesitua-sjonen i medlemslanda og innsamlinga av statis-tikk for sjukdom og dødsårsaker. Vidare omfattar


mandatet vitskapleg grunngitte tilrådingar tillanda om effektive helsetiltak, mellom anna tiltakfor å styrkje folkehelsa. Etter kvart som WHO-arbeidet legg stadig meir vekt på årsakene til dår-leg helse og sjukdom framfor sjølve sjukdommen,blir òg kunnskapen om korleis sjukdom og for tid-leg død kan førebyggjast, styrkt.

Eit sentralt aspekt ved Noregs arbeid i WHO-samanheng er å støtte det normative mandatet tilWHO. Det vil seie å fremje kor viktig det er atWHO, uavhengig av økonomiske og andreinteresser, framleis skal komme med klare kunn-skapsbaserte tilrådingar til medlemslanda om kvaslags tiltak dei bør setje i verk for å redusere sjuk-dom og for tidleg død som følgje av ikkje-smitt-same sjukdommar. I tillegg deltek Noreg på eirekkje regionale samarbeidsarenaer, ikkje minstgjennom EU- og EØS-samarbeidet. Europarådeter òg ein viktig arena, særleg på narkotikaområ-det.

Det nordiske samarbeidet er viktig for å kunnesamarbeide om aktuelle saker og for å kunne deleerfaringar. Dette skal bidra til sterkare samarbeidmellom dei nordiske landa, mellom anna for erfa-ringsutveksling og felles innsats innanfor kunn-skapsutvikling, regelverk og økonomiske og orga-nisatoriske verkemiddel.

Det er etablert ein folkehelsearena under Nor-disk ministerråd. Nordisk velferdssenter er sekre-tariat for arbeidet. Nordisk samarbeid innanfor fol-kehelse skal prioriterast. I tillegg omfattar det nor-diske samarbeidet ei rekkje faglege samarbeidmellom anna innanfor kosthald, mattryggleik ogtobakks- og alkoholpolitikk. I ein del samanhen-gar, til dømes når det gjeld drikkevatn, omfattardet nordiske samarbeidet dei baltiske landa òg.

Det internasjonale arbeidet er nærmarebeskrive i dei tematiske kapitla i denne meldinga,der det er relevant.

1.7 Samandrag

I denne stortingsmeldinga presenterer regjeringaden samla innsatsen for å fremje betre folkehelseog god livskvalitet i befolkninga.

Eit berekraftig folkehelsearbeid

Noreg har slutta seg til berekraftsmåla til FN, mel-lom anna for å redusere for tidleg død av ikkje-smittsame sjukdommar (NCD) som hjarte- ogkarsjukdommar, diabetes, kols og kreft med30 prosent innan 2030. Regjeringa legg vekt på detinternasjonale samarbeidet på folkehelseområ-

det. I eit internasjonalt perspektiv har Noreg ògeit ansvar for å bidra til folkehelsa globalt. For å nådei overordna måla for folkehelsepolitikken skaldet gjennomførast tiltak på desse områda:– tidleg innsats blant barn og unge– førebygging av einsemd– mindre sosial ulikskap i helse– innsats for eit trygt og helsefremjande sam-

funn– gode levevanar og helsevennlege val

I tillegg skal det systematiske, tverrsektorielle fol-kehelsearbeidet vidareførast og vidareutviklast.Det er beskrive i kapitla om den norske folkehel-semodellen, helse i all politikk og godt kunnskaps-grunnlag for folkehelsearbeidet.

Tidleg innsats blant barn og unge

Kapittel 2 legg til grunn at tidleg innsats for barnog unge er eit tverrsektorielt ansvar og ei av deiviktigaste oppgåvene i samfunnet. Tidleg innsatser nødvendig for å førebyggje behovet for meirinngripande tiltak på eit seinare tidspunkt og legggrunnlaget for ei berekraftig samfunnsutvikling.Kapittelet synleggjer arbeidet regjeringa gjer for åstyrkje foreldreskap og sikre god kvalitet i helse-og velferdstenestene og i barnehagen, skulen ogskulefritidsordninga. Kapittelet omtaler det vik-tige i gode kultur- og fritidstilbod og eit trygt nær-miljø. Særlege tiltak retta mot ungdom blir ògløfta fram, mellom anna helseog velferdstenes-ter for studenter.

Strategi for å førebyggje einsemd

Kapittel 3 omtaler regjeringa sin strategi for åførebyggje einsemd. Einsemd som folkehelseut-fordring skal synleggjerast gjennom kampanjar ogtiltak for auka sosial deltaking. Regjeringa vil òg fåmeir kunnskap om einsemd og kva som er deimest effektive tiltaka for å redusere uønskt ein-semd. Det skal òg jobbast meir systematisk for åførebyggje einsemd og auke den sosiale støtta.

Mindre sosial ulikskap i helse

Kapittel 4 beskriv regjeringa sin politikk for åredusere sosial ulikskap i helse. Folkehelse ogsosiale forskjellar i helse heng nært saman medvelferdsutviklinga og forskjellar i levekår, arbeid,utdanning og inntekt. Det er nødvendig med tiltaksom rettar seg mot heile årsakskjeda: frå grunn-leggjande levekårsforhold til levevanar, fysiske ogsosiale miljøfaktorar og helsetenester. Det må vur-


derast potensielle fordelingseffektar av tiltak ogstrategiar på lokalt og nasjonalt nivå, og det skalvurderast ein ekstern gjennomgang av den norskepolitikken for å redusere sosiale helseforskjellar.

Innsats for eit trygt og helsefremjande samfunn

I kapittel 5 om eit meir helsefremjande samfunner det lagt vekt på å utvikle eit samfunn somfremjar helse og trivsel. Det inkluderer eit sam-funn som fremjar god psykisk helse og har eialdersvennleg innretning. Aktiv aldring handlarom at eldre menneske blir rekna som ein ressurs isamfunnet, og om å leggje til rette for deltaking ogmedverknad. Eit aldersvennleg samfunn vilomfatte tiltak for å stimulere til aktivitet og meist-ring.

Nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling er sen-tralt i folkehelsearbeidet. Gode lokalsamfunn harmykje å seie for livskvalitet og utvikling av sosialenettverk som bidreg til trivsel, tilhøyrsle og godhelse. Det er eit mål å utvikle eit meir helse-fremjande miljø og verne befolkninga mot miljø-faktorar som støy, luftforureining, miljøgifter, strå-ling, dårleg inneklima, risiko for ulykker og ska-dar og matog vassborne sjukdommar. Førebyg-ging av vald står sentralt i arbeidet.

Kapittelet presenterer ein nullvisjon for alvor-lege fallulykker i heimen og omtaler regjeringsar-beidet for å styrkje og få meir kunnskap om livs-kvaliteten til befolkninga.

Gode levevanar og helsevennlege val

Regjeringa vil halde fram arbeidet med å gjere detlettare å ta sunne val, mellom anna gjennom å leg-gje til rette for betre kosthald og auka fysisk akti-vitet. Kapittel 6 i meldinga varslar at det skal utar-beidast ein ny NCD-strategi som mellom annaskal inkludere psykisk helse og muskel- og skje-lettlidingar. Kapittelet presenterer òg ein ny nasjo-nal tobakksstrategi for perioden 2019 – 2021 ogmål og strategiar for ein ny handlingsplan forfysisk aktivitet.

Nasjonal handlingsplan for bedre kostholdskal følgjast opp. Arbeidet med mat og måltidblant eldre skal vidareførast. Det skal utarbeidastein alkoholstrategi. Det blir òg varsla ein strategiom «health literacy» (om å forstå og bruke infor-masjon om helse).

Regjeringa vil fremje god helse og livskvalitethos personar med kronisk sjukdom og funksjons-nedsetjingar, til dømes sansetap. Det er tidlegarevarsla ei sterkare satsing på førebyggjande arbeidi helseog omsorgstenesta, som må tilpasse seg

utfordringane med livsstilssjukdommar og fleirepasientar med kroniske lidingar.

Den norske folkehelsemodellen

Kapittel 7 beskriv den norske folkehelsemodellen,mellom anna det nasjonale, regionale og lokalesystemet for å sikre systematisk og langsiktig opp-følging av folkehelsearbeidet i tråd med prinsippai folkehelselova.

Folkehelsearbeidet i kommunane skal styr-kjast gjennom programmet for folkehelsearbeid,som no inkluderer alle fylke. Nasjonale myndighei-ter skal hjelpe kommunesektoren ved å gi dei dataom helse og påverknadsfaktorar, fagleg støtte ogrådgiving. Folkehelsemeldingar kvart fjerde år skalbaserast på ein rapport frå Folkehelseinstituttet omhelse og påverknadsfaktorar og ei vidareutviklingav indikatorrapporteringa frå Helsedirektoratet.Utgreiing av retningslinjer for prioritering på folke-helseområdet skal gjennomførast.

Helse i all politikk

Kapittel 8 beskriv rolla dei ulike sektorane har ifolkehelsearbeidet, både offentleg, frivillig og pri-vat sektor. Det blir lagt vekt på kor viktig samar-beidet med frivillig sektor er for å betre folke-helsa. Vidare blir potensialet for samarbeid medprivat sektor løfta fram.

Samarbeidet med næringslivet skal vidarefør-ast, og ein vil ta sikte på å utvide samarbeidet mel-lom frivillig, privat og offentleg sektor.

Kapittelet beskriv ansvaret til departement ogaktuelle prosessar som påverkar folkehelsa. For åsikre ei god koordinering av folkehelsearbeidet vilHelse- og omsorgsdepartementet vidareførearbeidet i ei tverrdepartemental gruppe.

Godt kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet

Kapittel 9 beskriv behovet for eit kunnskapsbasertfolkehelsearbeid. Eit effektivt folkehelsearbeid avgod kvalitet må byggje på kunnskap om helse oghelseutfordringar, kva som påverkar helsa, og kvaslags verkemiddel og tiltak som har effekt. Detskal leggjast til rette for meir systematisk utvik-ling og bruk av forskingsbasert kunnskap i folke-helsearbeidet. Det krev gode helseanalysar, til-taksforsking og systematisk vurdering av effektenav tiltak gjennom følgjeforsking, evalueringar ogkunnskapsoppsummeringar. Det skal i størregrad leggjast til rette for evaluering ved gjennom-føring av nasjonale tiltak. Det er behov for godeoversikter over helseog påverknadsfaktorar, og


ein vil byggje opp kompetanse i kommunane ogfylkeskommunane og utvikle betre verktøy for å tavare på folkehelsa på tvers av sektorar og for å fåmeir kunnskap om folkehelse.

Økonomiske og administrative konsekvensar

Kapittel 10 inneheld ein overordna omtale avdei økonomiske og administrative konsekvensane

av den folkehelsepolitikken som er beskriven istortingsmeldinga. Ein stor del av innsatsen for åbetre helsa i befolkninga kan skje innanfor eksis-terande økonomiske rammer og administrativesystem. Det er behov for å vidareutvikle folkehel-searbeidet både lokalt og på nasjonalt nivå. Nyetiltak for å styrkje folkehelsearbeidet må fremjast iordinære budsjettframlegg.


Del IForsterka innsats

Figur 2.1



2 Tidleg innsats for barn og unge

FN-konvensjonen om barns rettar dannar eit vik-tig grunnlag for regjeringa sin politikk og innsatsfor barn og unge. Å skape gode rammer for opp-veksten og utviklinga til barn og unge er ei av deiviktigaste oppgåvene i samfunnet. Grunnlaget forein god start i livet begynner alt i svangerskapet.Å fremje livskvaliteten til barn og unge og skapegode oppvekstmiljø er ei oppgåve som fleire sek-torar har ansvar for og må samarbeide om. Detinneber å styrkje foreldrerolla og familien og åsikre god kvalitet i barnehagen og skulen, i nær-miljøet, fritida og kulturlivet og i helse-, omsorgs-og velferdstenestene. Ein må skape medvitomkring kor viktig det er å sikre gode overgangarfrå heim til barnehage, frå barnehage til skule,mellom ulike skuletrinn og frå ungdom til vaksen.

Ein trygg og god oppvekst er viktig for barnet,familien, dei nære omgivnadene og heile samfun-net. Tidleg innsats er nødvendig for å førebyggjebehovet for meir inngripande tiltak på eit seinaretidspunkt og legg grunnlaget for ei berekraftigsamfunnsutvikling.

Dei fleste norske barn og unge har det bra oghar gjennomgåande god helse, men stadig fleirebarn og unge rapporterer om psykiske helseutfor-dringar. Befolkningsstudiar i Noreg viser at om

lag 7 prosent av alle barn i førskule- og skulealderhar symptom på ei psykisk liding. Kvart år blir omlag 5 prosent av alle barn og unge i alderen 0 – 17år behandla i psykisk helsevern for barn og unge(BUP). Ungdata viser at fleire jenter rapportererom større psykiske plager i tenåra. Utstrekt brukav sosiale medium, skulestress og kroppspressblir ofte nemnt som sannsynlege risikofaktorar(Sletten og Bakken 2016).

Nokre barn har store og samansette problem,anten som følgje av utviklingshemming eller sjuk-dom eller som følgje av oppvekstvilkår. For barnmed psykiske plager og lidingar er tidleg innsatsheilt sentralt. Gjennom tidleg innsats og kompe-tente og koordinerte tenester kan det for mangevere mogleg å hindre vidareutvikling og avgrenseproblem, forkorte behandlinga og redusere deinegative konsekvensane. Våren 2019 vil regje-ringa leggje fram ein opptrappingsplan for denpsykiske helsa til barn og unge. Planen vil omfattebåde helsefremjande, førebyggjande og behand-lingsretta tiltak. Tidleg innsats vil vere eit sentralttema i planen, som mellom anna vil synleggjererolla barnehagar og skular har for å fremje godpsykisk helse hos alle barn og unge.

Figur 2.2


Mange barn og unge blir utsette for vald ogovergrep. I tillegg til dei synlege og direktefysiske skadane valden kan medføre, er det klaresamanhengar mellom vald og seinare dårlegfysisk og psykisk helse. Arbeidet med å følgje opptiltaka i Opptrappingsplan mot vold og overgrep(2017–2021) har derfor høg prioritet. Planen leggmellom anna vekt på at det førebyggjande arbei-det mot vald og overgrep skal prioriterast og styr-kjast. Både barnehagar, skular og helsetenesterskal bli betre til å avdekkje vald og overgrep og tilå handle ved mistanke, jf. kapittel 5.

I det helsefremjande og førebyggjande arbei-det er det nødvendig med tiltak både på befolk-ningsnivå og på gruppe- og individnivå. Her spelerhelse- og velferdstenestene ei viktig rolle. Regje-ringa vil vidareføre satsinga på helsestasjons- ogskulehelsetenesta og på barnehagar og skularmed god kvalitet. Det er tiltak som treffer dei allerfleste barn og unge. Samtidig må det sosialetryggleiksnettet styrkjast slik at barn og unge fårgod hjelp og oppfølging når dei treng det.

Det er viktig at dei tilsette i barnehagar ogskular og dei som jobbar med helse-, omsorgs- ogvelferdstenester, har kunnskap både om helse-

fremjande faktorar og om risikofaktorar ogbeskyttande faktorar som påverkar oppveksten tilbarn og unge. Samtidig er ein heilskapleg innsatsmed samarbeid på tvers av sektorane grunnleg-gjande. Sentrale satsingar som skal bidra til dette,er mellom anna Opptrappingsplan for barn ogunges psykiske helse, programmet for folkehelse-arbeid i kommunane, 0 – 24-samarbeidet og deistatlege områdesatsingane. Regjeringa tek vidaresikte på å leggje fram ein ny samarbeidsstrategisom fremjar deltaking og styrkjer moglegheitenefor barn i låginntektsfamiliar. Det vil vere ei opp-følging av regjeringa sin strategi Barn som lever ifattigdom, som gjekk ut ved årsskiftet 2017/2018.Regjeringa vil òg setje i gang eit arbeid med eimelding om ungdomspolitikk som skal sjå arbei-det med ungdomsrelaterte spørsmål under eitt ogdrøfte framtidsperspektivet for unge sine levekår.

2.1 Kva familien og godt foreldreskap har å seie

Politikken til regjeringa legg vekt på at familien ersvært viktig som det grunnleggjande sosiale fel-

Figur 2.3 Omsorgssirkelen

Kjelde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.


lesskapet i samfunnet. Familien gir trygge ram-mer rundt oppveksten til barn og unge. Derfor erregjeringa oppteken av å støtte opp om familiensom institusjon. Foreldreskapet skal styrkjastgjennom informasjon, råd og rettleiing.

Familiar representerer eit stort mangfald medtanke på sosial bakgrunn, livsstil, verdispørsmål,trusspørsmål og uttrykksformer. Alle barn ogunge i Noreg skal ha dei same moglegheitene tilutvikling, uavhengig av utgangspunktet til forel-dra og familien. Likevel kan trekk ved familien hamykje å seie for korleis barna har det, og korleisdet går med dei seinare i livet. Barn som veks oppmed foreldre som har rusproblem eller dårlegpsykisk og fysisk helse, kan ha eit vanskelegareutgangspunkt enn andre barn. Barn i familiar medflukt- og migrasjonsbakgrunn eller barn i lukkatrussamfunn kan òg møte særskilde utfordringarsom påverkar utviklinga deira. Barn kan bliutsette for vald og overgrep frå den nærmastefamilien eller oppleve at ein av omsorgspersonaneblir utsett for vald. Det er svært viktig at vald ogovergrep blir oppdaga tidleg. Opptrappingsplanmot vold og overgrep (2017 – 2021) legg vekt på atdet førebyggjande arbeidet mot vald og overgrepskal prioriterast og styrkjast innanfor arenaer somfamilie, barnehage, skule, barnevern, helse- ogomsorgstenester, frivillig sektor og lokalsamfun-net. Foreldrestøttande tiltak og tiltak for å styrkjekunnskapen og kompetansen om vald og over-grep i tenester som møter barn og unge, er sen-trale verkemiddel i arbeidet.

Vedvarande låg inntekt kan gå ut over forhol-det mellom foreldra og prege relasjonen deira tilbarna. Resultatet kan vere manglande overskot tilå møte barnas behov og auka risiko for konfliktarmellom dei vaksne (Hyggen, Brattbakk & Borge-raas 2018).

Regjeringa har styrkt bustøtteordninga forbarnefamiliar. Regjeringa har vidare styrkt denstatlege finansieringa til områdesatsingar og prio-ritert tidleg innsats, mellom anna gjennom rekrut-teringstiltak til barnehage. Regjeringa tek sikte påå leggje fram ein samarbeidsstrategi som fremjardeltaking og styrkjer moglegheitene for barn ilåginntektsfamiliar. Frivillig sektor, sosiale entre-prenørar og næringslivet blir inviterte med i eitsamarbeid der målet er at alle barn skal kunnedelta og utvikle seg på like fot. Regjeringa følgjeropp fritidserklæringa. Målet er at alle barn, uav-hengig av den sosiale og økonomiske situasjonentil foreldra, skal få høve til å delta fast i ein organi-sert fritidsaktivitet. Vi viser til omtale i kapittel 4.

Foreldre som ikkje maktar å gi barna sine detdei treng og har krav på, må få hjelp frå det offent-

lege eller frå frivillig sektor så tidleg som mogleg.Derfor er det viktig at foreldrestøttande tiltak erlett tilgjengelege. Det er eit mål å støtte arbeidetfrivillig sektor gjer med foreldrestøtte og tidleginnsats. Barne- og likestillingsdepartementet for-valtar fleire tilskotsordningar som skal bidra til åstyrkje det foreldrestøttande arbeidet i kommu-nane. Foreldrekvardag.no, som blei lansert i 2016,skal vidareutviklast. Home-Start Familiekontak-ten, som tilbyr hjelp i kvardagen til familiar medminst eitt barn under skulealder, er eit døme påeit frivillig initiativ som får statleg støtte, og somhjelper mange barnefamiliar.

I regjeringa sin integreringsstrategi (2019 –2022) Integrering gjennom kunnskap er det fleiretiltak som skal bidra til at familiar med innvandrar-bakgrunn har høve til å ta gode val, og til at offent-leg integreringsinnsats blir målretta for å hjelpefamiliar som treng det. Viktige mål er deltaking påulike samfunnsarenaer og at innvandrarar får tid-leg og god kunnskap om korleis det er å vere for-eldre i Noreg, og om kva tilbod som finst. For-eldrerettleiing skal innførast som ein obligatoriskdel av introduksjonsprogrammet.

Strategi for foreldrestøtte (2018 – 2021) Trygge foreldre – trygge barn

Regjeringa fremja i 2018 ein strategi for foreldre-støtte. Strategien skal førebyggje at barn veks oppunder mangelfull eller skadeleg omsorg, og bidratil at foreldre får hjelp til det dei ikkje meistrar.Kommunane er den viktigaste aktøren når detgjeld støtte til foreldra. Eit mål med strategien erat tilbodet om foreldrestøtte skal bli meir likever-dig, og at alle kommunar skal tilby kvalitetssikraforeldrestøtte. Strategien har tiltak som rettar segbåde mot heile befolkninga og mot foreldre medbehov for ekstra foreldrestøttande tiltak.

2.2 Helsestasjons- og skulehelsetenesta

Kommunen skal tilby helsestasjons- og skule-helseteneste til barn og ungdom i alderen 0 – 20 årog svangerskaps- og barselomsorg ved helsesta-sjon. Helsestasjons- og skulehelsetenesta er eithelsefremjande og førebyggjande tilbod til allebarn og unge og familien deira. Det er eit mål attenestene er tverrfagleg samansette og tilpassadei lokale utfordringane. Tenesta har eit stortpotensial for å identifisere behov for hjelp hosbarn, unge, gravide og familiar på eit tidleg tids-punkt. Ambisjonen er at ingen skal møte ei lukka


dør hos helsestasjons- og skulehelsetenesta, og atalle nybakte foreldre skal få heimebesøk i trådmed eksisterande retningslinjer. Regjeringa vilmed den langvarige satsinga på helsestasjons- ogskulehelsetenesta vidareutvikle tenesta, som erstyrkt med 1,3 milliardar kroner i perioden 2014 –2019. Seinast i 2019 vedtok Stortinget å auke løy-vinga til tenesta med 120 millionar kroner. Avdesse er 20 millionar kroner øyremerkte til å hevejordmordkompetansen i kommunane. Til samaner no 40 millionar kroner øyremerkte til jordmor-kompetanse.

Svangerskapet er eit godt høve til å endrevanar i ei positiv retning. Dei fleste gravide ermotiverte for å leve sunt og synest det er naturlegat jordmora eller fastlegen spør om levevananedeira. Samtidig er kvinner og familiar sårbareunder svangerskap, fødsel og barsel og i dei tid-lege småbarnsperiodane. Erfaringar med vald ogseksuelle overgrep og psykisk helse er aktuelletema for den første samtalen ved helsestasjonensaman med råd om amming og gode levevanar.

Tilbodet ved helsestasjonstenesta skal mellomanna omfatte heimebesøk. Formålet med heime-besøket er å gi foreldra nødvendig informasjon,etablere tidleg kontakt, leggje grunnlaget forvidare oppfølging og samarbeid og tilby behovstil-passa støtte og rettleiing.

Skulehelsetenesta er i kontakt med barn ogunge mellom 5 og 20 år og kan følgje barn og ung-dom gjennom ulike utfordringar. Fordi tenesta ertilknytt skular over heile landet, når ho ut til storedelar av barne- og ungdomsbefolkninga og kandermed òg nå ut til foreldra deira.

Ungdomstida medfører auka ansvar, og fornokre kan denne tida vere prega av vanskelegeval, stress, krav og forventingar. Helsesjukepleiar,lege eller anna personell ved helsestasjons- ogskulehelsetenesta bør søkje å normalisere van-lege utfordringar og gi ungdom kunnskap oghandlingskompetanse. I tillegg bør dei hjelpe ung-dommen med å sortere kva som er normalt, ogkva som kan krevje oppfølging og tilvising vidare.

Helsestasjon for ungdom (HFU) er eit gratisdrop-in-tilbod som skal vere tilpassa behovet tilungdommane. Tilbodet skal vere gitt på ungdom-mane sine premissar og skal opplevast tilgjenge-leg, også for dei som ikkje går på skule. HFU erspesielt merksam på ungdommar med risikofakto-rar for å utvikle psykiske plager og lidingar, ogsåfaktorar som kan gi auka sjølvmordsrisiko og rus-problem.

2.3 Barnehage, skule og skulefritidsordning (SFO)

Regjeringa sitt mål er barnehagar og skular somgir alle høve til å lykkast, uavhengig av sosial, kul-turell og språkleg bakgrunn, kjønn og kognitiveog fysiske forskjellar. God kvalitet i barnehage ogskule kan i tillegg til å fremje læring og danningleggje til rette for livsmeistring og deltaking i sam-funnet, styrkje respekt og likeverd og bidra til åmotverke diskriminering og utanforskap. Barne-hagen, skulen og SFO er viktige integreringsare-naer som gir gode høve til språkleg og sosialutvikling. Høg kvalitet i det ordinære tilbodet kanbidra til god trivsel, læring og utvikling for allebarn og førebygging av seinare problem. Samar-beid med heimen og involvering av foreldra er vik-tig i utdanningsløpet.

Foreldreutvalet for barnehagar (FUB) og For-eldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) er sjølv-stendige rådgivande organ for Kunnskapsdeparte-mentet og Utdanningsdirektoratet og skal varetaforeldra sine interesser i barnehage- og skule-

Boks 2.1 Mor-barn-vennlege sjukehus og helsestasjonar

WHO/UNICEFs kvalitetsstandard, «Baby-fri-endly Hospital Initiative», blei lansert i 1991.Noreg følgde opp med å implementere mor-barn-vennlege sjukehus i 1993. I 2018 er 39 av47 fødeeiningar godkjende som mor-barn-vennlege. Det vil seie at meir enn 90 prosentav fødslane i Noreg skjer på ei mor-barn-venn-leg eining. I 2017 publiserte WHO eit opp-datert fagleg grunnlag for kvalitetsstandar-den. I Nasjonal handlingsplan for bedre kost-hold (2017 – 2021) «Sunt kosthold, måltids-glede og god helse for alle» er eitt av oppføl-gingspunkta ei vidareføring og eividareutvikling av mor-barn-vennleg-initiati-vet som fagleg standard for føde- og barselav-delingane i landet. I Noreg er kvalitetsstandar-den for mor-barn-vennleg sjukehus tilpassahelsestasjonar gjennom tiltaket «Ammekyndighelsestasjon». I 2009 hadde berre fire kommu-nar/bydelar godkjende mor-barn-vennlegehelsestasjonar. Hausten 2018 hadde 121 avkommunane/bydelane helsestasjonar som ergodkjende som mor-barn-vennlege.


samanheng. FUB og FUG bidreg med synspunktog råd til Kunnskapsdepartementet og Utdan-ningsdirektoratet, gir informasjon og rettleiingom samarbeidet mellom barnehage/skule ogheim og samarbeider med relevante aktørar isaker som gjeld samarbeidet mellom barnehage/skule og heim. Kommunen og fylkeskommunenskal kvar på sitt nivå sørgje for samarbeid med for-eldre i barnehage, grunnskule og vidaregåandeopplæring.

I regjeringa sin strategi Integrering gjennomkunnskap (2019 – 2022) er tidleg innsats i utdan-ningsløpet for barn og unge eitt satsingsområde.Det er eit mål å gi barn og unge med innvandrar-bakgrunn gode norskkunnskapar, grunnleg-gjande ferdigheiter og fagleg kompetanse gjen-nom likeverdige utdanningsløp. Strategien leggmellom anna vekt på at dei tilsette må ha kompe-tanse til å ta vare på minoritetsspråklege barn ogunge.

Ny stortingsmelding om tidleg innsats og inklude-rande fellesskap

Regjeringa vil hausten 2019 leggje fram ei mel-ding for Stortinget om tidleg innsats og inklude-rande fellesskap i barnehage og skule. Meldingahar som mål å bidra til eit inkluderande utdan-ningssystem som sikrar alle barn og elevartryggleik, tilhøyrsle, utvikling, meistring oglæring. Meldinga skal skissere kva slags mål, prin-sipp og heilskaplege grep som bør liggje til grunnfor at tilbodet i barnehage og skule kan bli betrefor alle. Ho skal omfatte både barnehage, skule ogSFO og følgje opp forslag og ny kunnskap fråulike ekspertgrupper, først og fremst rapporten«Inkluderende fellesskap for barn og unge»(Nordahl 2018) og Stoltenberg-utvalet om kjønns-forskjellar i skuleprestasjonar (NOU 2019:3 «Nyesjanser – bedre læring»). Det inneber òg tidleg ogrask oppfølging gjennom heile utdanningsløpetnår barn og elevar har behov for det. Meldingaskal vurdere det statlege og det lokale støtte-systemet og korleis det tverrfaglege og fleirfag-lege samarbeidet mellom tenestene kan styrkjastfor at kompetansen skal komme nærmare barnetog eleven. Målet med meldinga er å styrkje arbei-det med tidleg innsats og leggje til rette for eitgodt tilpassa og inkluderande tilbod for alle barnog unge – uavhengig av sosial, kulturell og språk-leg bakgrunn, kjønn og kognitive og fysiske for-skjellar.

Barnehagen som arena for tidleg innsats

Barnehagar med høg kvalitet førebyggjer og jam-nar ut forskjellar og er særleg viktige for sårbarebarn, inklusive minoritetsspråklege barn. Frå eitfolkehelseperspektiv er barnehagar med høg kva-litet kjenneteikna av at dei har små barnegrupperog nok og stabilt vaksenpersonell, og at dei tilsetteer godt utdanna og personleg eigna. Dette erbrukt som definisjon på høgkvalitetsbarnehagar(Major mfl. 2011). For barn i risikosona kan det atdei har gått i ein høgkvalitetsbarnehage, føre til atdei har færre åtferdsproblem og betre skuleresul-tat. Dessutan minkar risikoen for fråfall i den vida-regåande opplæringa, og sjansen for at dei skal taei høgare utdanning, aukar. Effekten ser ut til åkunne vare heile livsløpet (Brandlistuen mfl. 2015,van Huizen og Plantenga 2018). Regjeringa harsett i gang ei rekkje tiltak for å sikre god kvalitet ialle barnehagar.

Ny bemannings- og pedagognorm i barnehagen, ny rammeplan og kompetansestrategi

1. august 2018 tok både ei skjerpa norm for peda-gogisk bemanning og ei ny bemanningsnorm ibarnehagen til å gjelde. Både den skjerpa peda-gognorma og innføringa av bemanningsnorm skalsikre at det pedagogiske tilbodet i barnehagenblir styrkt, og at det er nok vaksne som kan gibarna trygg og god omsorg.

Den nye rammeplanen for barnehagen somblei fastsett i 2017, stiller høge krav til kvalitet.Folkehelse og livsmeistring er eit overordna temai den nye rammeplanen. Det inneber mellom annaat barnehagen skal leggje til rette for at alle barnkan oppleve rørsleglede, matglede, matkultur ogmentalt og sosialt velvære. Rammeplanen under-strekar at foreldra og barnehagepersonalet harfelles ansvar for at barnet skal trivast og utvikleseg. Barnehagen er i ein unik posisjon med tankepå å kunne gi støtte i foreldrerolla og kunne opp-dage og varsle dersom barn har behov for einbetre omsorgssituasjon (Berry mfl. 2016, Mogensmfl. 2014). Tiltak for utsette barn i barnehagenhar vist seg å ha langt større effekt når foreldrablir involverte (Mogens mfl. 2014). Barne-, ung-doms- og familiedirektoratet og Utdanningsdirek-toratet skal utvikle tilrådingar til korleis barne-vernstenestene og barnehagane kan samhandlefor å oppdage utsette barn på eit tidleg tidspunkt,og saman sørgje for at foreldra får god rettleiingog oppfølging.

Samarbeid mellom helsestasjons- og skule-helsetenesta og barnehagen er viktig. Regjeringa


vil derfor vurdere å prøve ut ordningar med ågjennomføre fireårskontrollen i barnehagen.

Regjeringa sin kompetansestrategi for barne-hagen for 2018 – 2022 skal bidra til at heile perso-nalgruppa i barnehagen får auka kompetanse til åkunne implementere rammeplanen. I 2019 blir detløyvd om lag 430 millionar kroner for å fremje kva-litet og kompetanse i barnehagane. Eitt av deitematiske satsingsområda i kompetansestrategiener at personalet skal få auka kompetanse i å fremjeeit godt og inkluderande leike- og læringsmiljø.Fysisk aktivitet er viktig for trivsel og helse, ogforsking viser at fysisk aktivitet påverkar læringapositivt (Brandlistuen mfl. 2015, Reikerås mfl.2017). Kompetansen til barnehagepersonalet erein avgjerande faktor for å fremje rørsleglede ogutvikle motoriske ferdigheiter.

Gode måltid og eit sunt matog drikketilbod ibarnehagen gir barna eit godt grunnlag for åutvikle matglede og sunne helsevanar. I den nyerammeplanen for barnehagar er det lagt meir vektpå mat og måltid enn tidlegare, og mat og måltidsom pedagogisk arena er synleggjort. Helsedirek-toratet la i 2018 fram ei ny nasjonal fagleg ret-ningslinje for mat og måltid i barnehagen. Helse-direktoratet samarbeider med Nasjonalt senter format, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen påVestlandet gjennom konferansar og utvikling avverktøy som støttar opp under arbeidet med åimplementere retningslinja og rammeplanen forbarnehagen.

Ein god overgang frå barnehage til skule erviktig for at barnet skal få høve til å meistre skulenbåde sosialt og fagleg (OECD 2017b, Lillejord mfl.2018). Barn må oppleve ein trygg og god over-gang frå barnehage til skule, og dei treng under-visning som er tilpassa alderen og dei ulikebehova deira. Frå 1. august 2018 gjeld ei ny lov-festa plikt for skuleeigaren til å samarbeide medbarnehagane og utarbeide ein plan for overgan-gen frå barnehage til skule og SFO. Samarbeidetskal bidra til at barna får ein trygg og god over-gang.

Tidleg innsats i grunnopplæringa

Skulen skal bidra til danning og utdanning. I til-legg er skulen viktig som ein førebyggjandearena. Gode lærarar med solid og oppdatert kunn-skap er nøkkelen til eit godt opplæringsløp somgir alle elevar eit godt grunnlag for vidare livs-meistring. God kommunikasjon mellom heim ogskule bidreg positivt til skulen sitt arbeid medlæringsmiljøet og til elevane sitt oppvekstmiljø.Foreldra og dei føresette har hovudansvaret for

oppsedinga og utviklinga til barnet, dei er dei vik-tigaste omsorgspersonane til barna og ungdom-mane, og dei har kunnskap som skulen kan brukefor å støtte elevane i danning, læring og utvikling.Heim – skule-samarbeidet er derfor ein sentral delav opplæringa. Det er utdjupa i «Overordnet del –verdier og prinsipper for grunnopplæringen»,som blei fastsett 1. september 2017.

Norsk skule er på veg i rett retning. Elevanelærer meir, dei er meir til stades, og færre fell frå,jf. kapittel 4. Kartlegging viser at nyare norskepolicyinitiativ, lover og planverk er i samsvar meddet forskinga viser er dei beste pedagogiske prak-sisane for dei yngste barna i skulen (Lillejord mfl.2018). Samtidig veit vi for lite om korleis dei yng-ste barna faktisk har det i skulen. Regjeringa vilderfor innhente meir kunnskap om dette. Det vilvere aktuelt å sjå på tema som pedagogisk prak-sis, overgang frå barnehage til skule og organise-ring av skuledagen og læringsmiljøet.

Grunnskulelærarutdanninga for trinna 1 – 7fokuserer på dei yngste elevane i grunnskulen. I2018 blei det utvikla nye tilbod om vidareutdanningfor lærarar i begynnaropplæring og i spesialpeda-gogikk. Regjeringa har òg innført plikt for skulanetil å gi intensiv opplæring til elevar på 1. – 4. trinnsom strevar med lesing, skriving og rekning.

Lærarar med solid og oppdatert kunnskap ernøkkelen til at elevane skal trivast på skulen. Nyttlæreplanverk, læringsmiljøtiltak og kompetanse-heving for lærarar er viktige tiltak for å ta vare påden psykiske og fysiske helsa til barn og unge.Det er innført ei ny ordning for kompetanseutvik-ling for lærarar og skuleleiarar. Ordninga inneberat bruken av dei statlege kompetansemidlane skalvere betre tilpassa lokale behov.

Folkehelse og livsmeistring i fornya læreplanverk

I den nye overordna delen for læreplanane frå2017 blir det stilt klare krav til at skulen skalutvikle inkluderande fellesskap som fremjar helse,trivsel og læring for alle. Kunnskapsdepartemen-tet er i gang med å fornye læreplanverket forgrunnskulen og den vidaregåande opplæringa, jf.kapittel 8.4. I fagfornyinga er folkehelse og livs-meistring eitt av tre prioriterte tverrfaglege tema.Temaet skal bidra til at elevane tileignar seg kom-petanse som fremjar god psykisk og fysisk helse,og som gir dei høve til å ta ansvarlege livsval. Sta-dig fleire skular i landet jobbar alt aktivt med livs-meistring i undervisninga i ulike fag. Rapporten«Livsmestring i skolen. For flere små og storeseiere i hverdagen» er utarbeidd på bakgrunn aveit prosjekt om livsmeistring i skulen i regi av


Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorgani-sasjoner (LNU) på oppdrag frå regjeringa. Pro-sjektet er eit innspel til det vidare arbeidet medlivsmeistring i skulen og til arbeidet med å fornyeinnhaldet i læreplanverket.

Prosjektet «Et lag rundt eleven» blei sett igang i skuleåret 2017/2018 for å bidra til meirbruk av fleirfagleg kompetanse i skulen, særlegfor sårbare elevar. Kunnskapsdepartementet harsett i gang forsking som skal gi ny kunnskap omkorleis det er fornuftig å bruke fleirfagleg kompe-tanse i skulen. I forskingsprosjektet får utvaldekommunar ein ekstra helsesjukepleiarressurs iein toårsperiode. Ressursen blir fordelt på fireskular og rettar seg mot elevar på 5. – 7. trinn.

Fysisk aktivitet og mat og måltid i skulekvardagen

Leik og fysisk aktivitet er viktig for den fysiske ogpsykiske helsa til barn og unge. Gjennom skule-dagen vil elevane få høve til å vere aktive i kropps-øvingstimar, i timar til fysisk aktivitet på 5. – 7.trinn, i friminutt og gjennom undervisning i fagder det blir lagt til rette for det. Verken lære-planane eller kompetansemåla legg hindringar forbruk av fysisk aktivitet i skulen. Det må likevelskje innanfor læreplanane og rammene av det fast-sette timetalet til dei respektive faga.

Kunnskapsdepartementet og Helse- ogomsorgsdepartementet samarbeider om eit for-skingsprosjekt med utprøving og evaluering avmodellar med ekstra tid til kroppsøving og fysiskaktivitet. Hovudstudien blei gjennomført i skule-året 2017/2018 med eit utval på 29 skular og omlag 2700 elevar på 9. trinn. Denne elevgruppa ermindre fysisk aktiv og har lengre skuledagar enndei yngre elevane. Forskingsprosjektet søkjer åfinne svar på korleis vi best treffer denne elev-gruppa, og korleis verknaden er på den fysiske ogpsykiske helsa til elevane og på læringsmiljøet oglæringa. Resultata vil liggje føre tidleg i 2019, ogdei vil gi eit fagleg grunnlag for betre å kunne vur-dere tiltak for auka fysisk aktivitet i grunnopp-læringa.

Regjeringa er oppteken av å styrkje symjefer-digheitene til barn og unge og har jobba aktivtmed dette i fleire år. Det er innført nye kompetan-semål, obligatorisk ferdigheitsprøve og tilskots-ordningar for barnehagar og nyleg komne mino-ritetsspråklege barn, unge og vaksne som eromfatta av grunnskuleopplæring. Nasjonalt senterfor mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen påVestlandet har etablert svømmedyktig.no – ei res-sursside for symjeopplæringa. Det er òg gjennom-ført kompetansehevingstiltak.

Kunnskapen og forståinga elevane utviklargjennom arbeidet med faget mat og helse kan vereviktig for å gjere dei bevisste på sine eigne kost-haldsvanar. For å kunne skape gode føresetnaderfor god helse og eit godt læringsmiljø er det viktigmed sunn mat og faste måltid. Måltidet som sosialarena har òg potensial for å skape trivsel, gode rela-sjonar, meistring og tryggleik. Kartlegging viserstor variasjon i kjennskapen til og oppfølginga avNasjonal faglig retningslinje for mat og måltider iskolen (Federici mfl. 2017). Det er til dømes mangeskular som ikkje oppfyller målet om minst 20minutt matpause. Regjeringa understrekar kor vik-tig det er at skuleeigaren sikrar at skulane legg tilrette for dette. I samband med at forskrift om miljø-retta helsevern i barnehagar og skular mv. skalreviderast, er det aktuelt å ta inn at elevane må fåtilbod om lang nok matpause. Dette blei òg løftafram i brev frå helseministeren og kunnskapsmi-nisteren som oppfølging av Meld. St. 19 (2014 –

Boks 2.2 Skulematordninga ved Gosen skole

Gosen skole i Stavanger satsar på sunn livsstilog berekraft. Som eit ledd i satsinga har sku-len i fleire år drive skulekantine. Den popu-lære kantina er ein del av den pedagogiskeverksemda i faget mat og helse. Kantinedriftaspeglar kompetansemåla i faget. Elevar oglærar lagar mat for sal i tråd med den nasjo-nale faglege retningslinja for mat og måltid iskulen. Skulen nyttar mykje økologiske råva-rer og legg vekt på kreativ bruk av restemat.Kantina serverer mest enkle og sunne rettarav grønsaker og fisk og bruker lite kjøt ogsukker. For Gosen skole har det vore viktig attilbodet i kantina skal verke sosialt utjam-nande. Kvar dag serverer dei gratis frukost,og dei held prisane elles så låge som mogleg.Elevane betaler med betalingskort, noko somfungerer greitt, også til å setje i verk økono-misk støtte til elevar som har behov for det.Skulen har samarbeidd med Nav om å utviklekantina som ein praksisarena for matinteres-serte. I ein prosjektperiode har skulen fått rett-leiing og kompetanseheving frå Måltidets husi Stavanger. Helsesjukepleiar ved skulen oglokale matleverandørar er viktige samarbeids-partnarar. Gosen er pilotskule for sunn mat iStavanger og tek imot besøk av andre skularsom ønskjer inspirasjon.


2015) Mestring og muligheter og Nasjonal hand-lingsplan for bedre kosthold (2017 – 2021).

Det er samanheng mellom det å ete frukost ogå ha gode kostvanar elles. Helsevaneundersøkin-gane viser at 60 prosent av alle 15-åringar etfrukost kvar dag (Samdal mfl. 2016). Det er uhel-dig at mange kjem på skulen utan å ha ete frukost.Skular, elevar og foreldre rapporterer om godeerfaringar med frukost på skulen. Det bidreg til atelevar som av ulike grunnar ikkje et frukostheime, får ein betre start på dagen.

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivi-tet ved Høgskulen på Vestlandet samlar og for-midlar døme på gode måtar å organisere mat ogmåltid i skulen på. Ei eingongstilskotsordning fråHelsedirektoratet i 2016/2017 til 23 skuleeigararfor organisering av måltidsordningar i skuleninkluderte nokre døme på frukosttilbod. Mangerapporterte om samarbeid med Nav, introduk-sjonsprogrammet, matprodusentar og frisklivs-sentral. Det er potensial for samarbeid både sen-tralt og lokalt for å fremje gode matog måltids-vanar for barn og unge generelt og gode frukost-vanar spesielt. Nokre skular tilbyr abonnement påfrukost eller lunsj. Det kan til dømes knytast oppmot abonnement på «Skolefrukt» og tilbodet Tinehar gjennom «Skolelyst». Regjeringa vil oppmodeskuleeigarane til å samarbeide med dei føresette,det lokale næringslivet og den frivillige sektorenfor å etablere gode matordningar, inkludert abon-nementsordningar, eventuelt med eigenbetaling.Dersom det blir innført ordningar med eigenbeta-ling er det viktig at dei tek særleg omsyn til barnsom veks opp i familiar med låg inntekt. Regje-ringa framhevar at det er frivillig for skuleeigarenå etablere slike ordningar.

Tiltak for å fremje samarbeid om gode måltids-ordningar kan òg sjåast i samanheng med pro-grammet for folkehelsearbeid i kommunane for åutvikle tiltak som fremjar god psykisk helse hosbarn og unge. Fylkesmannen i Trøndelag har someitt av fleire fokusområde for 0 – 24-samarbeidet(jf. kapittel 2.6) at barn og unge får sunn ognæringsrik mat og gode måltidsopplevingar påskulen. Sjå òg omtale av måltidspartnarskap ikapittel 6.4.

Tiltak frå regjeringa for å redusere mobbing i barne-hage og skule

I eit folkehelseperspektiv er det verdifullt at barnog unge har ein trygg og god barnehage- ogskulekvardag der dei opplever at dei får den støttaog hjelpa dei treng.

Eit godt leike- og læringsmiljø omfattar òg detpsykososiale miljøet, inkludert vennskap, tryggevaksne og førebygging av sosial ekskludering ogkrenkingar som diskriminering, trakassering,vald og mobbing. Forsking om mobbing i barne-hagen viser at 8 – 12 prosent av barnehagebarnaopplever mobbing, enkelte både frå barn ogvaksne. Fleire av elevane som fall frå i den vidare-gåande opplæringa, hadde vore utsette for mob-bing alt i barnehagen (Lund 2013, Lund mfl.2015). Den siste elevundersøkinga frå hausten2018 viser at talet på elevar som svarer at dei blirmobba to–tre gonger i månaden eller oftare, hargått ned frå 6,6 prosent til 6,1 prosent. Det er eipositiv utvikling. Men 6,1 prosent er likevel eit alt-for høgt tal, for det tyder på at rundt 47 000 elevarblir mobba jamleg.

Dei siste åra har regjeringa derfor gjennom-ført ei rekkje nye tiltak for å redusere mobbinga.Dei viktigaste er lovendringar, kompetansebyg-ging for dei vaksne i barnehagar og skular ogbetre hjelp og støtte til mobbeoffer og familianedeira.

Retten til eit trygt og godt skulemiljø somfremjar læring, trivsel og helse er forankra i opp-læringslova kapittel 9 A. Kapittelet blei revidert i2017 og blei då utvida frå å gi elevane vern motkrenkingar til å gi dei rett til å ha det trygt og godtpå skulen. Tiltaka skulen og kommunen set innfor å sikre elevane eit trygt og godt skulemiljø,kan rettast mot det som skjer på skulen, men ògmot årsaker eller omstende utanfor skulen. «Part-nerskap mot mobbing» blei etablert i januar 2016mellom regjeringa og tolv organisasjonar ogerstattar det tidlegare «Manifest mot mobbing».Vidare er det frå hausten 2018 etablert ei nasjonalordning med fylkesvise mobbeombod for alle bar-nehagebarn og grunnskuleelevar. Denne ord-ninga vil bli finansiert som eit spleiselag mellomstaten og fylkeskommunane. Ombodsordningaskal evaluerast. Utdanningsdirektoratet har utar-beidd ein nettressurs med oversikt over eigna til-tak i ulike typar skulemiljøsaker. Utdannings-direktoratet har i tillegg utarbeidd ei rettleiing ombruk av beredskapsteam i særleg alvorlege mob-besaker. Kommunane kan bruke den nye rettlei-inga til å finne ut korleis dei kan organisere bered-skapsteam, og kva slags oppgåver teama kan ha.

Skulefritidsordning/aktivitetsskule (SFO/AKS)

Deltaking i SFO kan ha mykje å seie for utviklingav språk og sosiale ferdigheiter. SFO utgjer einvesentleg del av kvardagen til barna. 81 prosentav alle førsteklassingar og 61 prosent av alle ele-


var på 1. – 4. trinn deltek i ei skulefritidsordning.Det gjer SFO til ein viktig helsefremjande arenamellom anna gjennom fysisk aktivitet og friluftsliv,arbeid med kosthald, kulturelle aktivitetar somsong og musikk, dans og teater, etablering avvennskap og deltaking i sosiale fellesskap. Vedmange skular blir kulturelle aktivitetar gjennom-førte i samarbeid med lokale aktørar, til dømeskulturskulen, og fysisk aktivitet og friluftsliv blirgjennomført i samarbeid med idretts- og frilufts-organisasjonar. Kvaliteten i SFO skal styrkjastgjennom utarbeidinga av ein nasjonal rammeplansom òg gir rom for lokale variasjonar. NTNU Sam-funnsforsking gjennomførte i 2018 ei nasjonal eva-luering av SFO (Wendelborg mfl. 2018). Evalue-ringa vil bli følgd opp i stortingsmeldinga om tid-leg innsats og inkluderande fellesskap hausten2019.

SFO-måltida kan bidra til gode framtidige kost-haldsvanar. Helsedirektoratet lanserte i 2015 ei nynasjonal fagleg retningslinje for mat og måltid iskulen som òg inkluderer SFO. Helsedirektoratetvil i samarbeid med Nasjonalt senter for mat,helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlan-det arbeide for at retningslinja blir betre kjend iSFO og vurdere korleis ein kan betre matfaglegkompetanse hos SFO-tilsette. Som oppfølging avhandlingsplanen for betre kosthald arbeider einmed å mobilisere og leggje til rette for barn somendringsagentar for matglede, sunt kosthald ogberekraft. Prosjektet «Matjungelen», som er utvi-kla av Folkelig på oppdrag frå Helsedirektoratet,har SFO som målgruppe og skal i 2018 – 2019spreiast til alle kommunar i Hordaland. Med støttefrå Gjensidigestiftelsen skal «Matjungelen» bli eittilbod i heile landet frå 2020. Tiltaket blir organi-sert i eit partnarskap mellom myndigheiter, frivil-lig sektor og privat sektor.

Det nasjonale kosthaldsprogrammet «Fiske-sprell» har òg tilbod til SFO-tilsette. Fleire andreaktørar har tilbod til SFO på matområdet. Det erviktig å samle erfaringar frå ulike opplegg ogspreie kunnskapen.

Fysisk leik er ein stor del av SFO-tida til barna.Skulefritidsordninga er ein viktig arena for åfremje fysisk aktivitet og rørsleglede hos dei yng-ste elevane. Den fysiske aktiviteten i SFO-tida kanstyrkjast både gjennom fri leik og meir vaksen-styrte aktivitetar. Ein kan leggje til rette for fysiskaktivitet både ute og inne og gjennom bruk avnærmiljøet. Mange kommunar har fysisk aktivitetsom eit satsingsområde i SFO. Nasjonalt senterfor mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen påVestlandet har ei lang rekkje ressursar for skule,

barnehage og SFO som kan inspirere planleg-ginga av SFO-dagen.

Regjeringa vil vidareutvikle eit utval eksiste-rande, vellykka satsingar innanfor friluftsliv rettamot barn og unge i barnehage, SFO og skule.Dette arbeidet vil bli forankra i skuleprosjektet tilNorsk Friluftsliv, som er finansiert av Klima- ogmiljødepartementet. Gode forhold for leik ogfysisk aktivitet i SFO vil òg bli følgde opp i den nyehandlingsplanen for fysisk aktivitet, jf. kapittel 6.

2.4 Barnevern og familievern

Barnevern

Arbeidet med å førebu barnevernsreforma er igang, jf. kapittel 8.4. Auka kompetanse er viktigfor å førebu kommunane på eit større ansvar forbarnevernet, og regjeringa har derfor sett i verkein kompetansestrategi for det kommunale barne-vernet (2018 – 2024).

Samtidig har Barne-, ungdoms- og familiedi-rektoratet begynt å utvikle eit digitalt barneverns-fagleg kvalitetssystem for det kommunale barne-vernet. Det er òg sett i gang eit større arbeid medå utvikle ei nasjonal tilnærming til hjelpetiltaksar-beid, mellom anna ettervernstiltak for ungdommellom 18 og 23 år. I utviklingsarbeidet legg einvekt på at barnevernet skal samarbeide medandre tenester, også helsetenestene. Frå 2014 harregjeringa gjennomført ei eiga satsing for å skapeein betre tilpassa skule- og utdanningssituasjonfor barn i barnevernet. I 2019 blir det sett i gang eieiga satsing for å styrkje samarbeidet mellom bar-nevernet og politiet.

Barn med innvandrarbakgrunn får i størregrad enn barn utan innvandrarbakgrunn hjelpetil-tak i heimen. Deler av innvandrarbefolkninga harlåg tillit til barnevernet (Ipsos 2017). Samtidig harmange familiar med innvandrarbakgrunn litekunnskap om rolla og oppgåvene til barnevernet.Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir)har utarbeidd ein handlingsplan for å betre tillitenmellom barnevern og etniske minoritetsmiljø. Iintegreringsstrategien (2019 – 2022) har regje-ringa varsla at ho vil styrkje barnevernet medtanke på oppfølging av barn og familiar med inn-vandrarbakgrunn.

Kunnskap om samiske språk og kulturuttrykker ein viktig føresetnad for at barnevernstenestaskal kunne gi samiske barn og familiar eit forsvar-leg tilbod. Sametinget er bekymra for at barnever-net ikkje har god nok kompetanse om og forståingfor rettane og behova til samiske barn. Dei etter-lyser samtidig fleire samiske fosterheimar for å


kunne oppfylle rettane til barna og hindre tap avspråk, kultur og identitet og for å kunne gi barnarelasjonar til samisk slekt og miljø.

Barnevernslovutvalet la fram forslag til ny bar-nevernlov i NOU 2016: 16 «Ny barnevernslov – sik-ring av barnets rett til omsorg og beskyttelse».Delar av forslaget er følgde opp gjennom endringari dagens barnevernlov, jf. Prop. 169 L (2016 – 2017).Endringane tok til å gjelde 1. juli 2018, og fleire avendringane kan bidra til at språket og kulturen tilsamiske barn blir betre vareteke i barnevernet.

Det blir arbeidd med å etablere fleire opp-læringstilbod for tilsette i barnevernet for å styr-kje arbeidet med barn og familiar med minoritets-bakgrunn. Eit av desse tilboda skal omfatte vurde-ring av omsorg hos foreldre med ulik sosial, kultu-rell eller erfaringsmessig bakgrunn, mellom annai den samiske befolkninga. Det skal òg etablerasteit nytt vidareutdanningstilbod for å gi barnever-net meir kunnskap om arbeid med familiar medetnisk minoritetsbakgrunn. Kompetanse omurfolk og nasjonale minoritetar skal inngå i studie-tilbodet. Det skal òg utviklast eit eige opplærings-tilbod spesielt retta mot tilsette i den statlege fos-terheimstenesta og i statlege/private institusjo-nar. Vidare skal det utgreiast ein heilskaplegmodell for barnevernet sitt arbeid med barn medetnisk minoritetsbakgrunn i fosterheim. Rekrutte-ringa av fosterheimar har i fleire år vore eit priori-tert område, og ein er særleg oppteken av å fåfleire fosterheimar i slekt og nettverk.

Folkehelseinstituttet har ansvar for å utviklekommunehelseprofilar som støtte til det kommu-nale folkehelsearbeidet, jf. kapittel 7. Barne-, ung-doms- og familiedirektoratet og Folkehelseinsti-tuttet samarbeider om å få fram gode indikatorarsom både er viktige i eit folkehelseperspektiv ogrelevante for barnevernet.

Familievern

Familieverntenesta er eit viktig familiestøttandetiltak som skal gi foreldre som slit, den støtta deitreng for å vere gode omsorgspersonar for barna.For at barn som lever i familiar med høgt konflikt-nivå, skal få så gode oppvekstvilkår som mogleg,tilbyr familievernet foreldra mekling og hjelp til åsamarbeide om felles barn. Det blir arbeidd vidaremed å tilpasse tilbodet om mekling til utfordrin-gane i den enkelte familien. Ved meklinga er detviktig å vareta barna sin rett til informasjon og til åuttale seg i saker som vedgår dei. Barn skal hahøve til å uttale seg før foreldra lagar avtalar ombustad og samvær. Det blir derfor lagt vekt på atbarn skal få tilbod om ein eigen time når foreldra

skal møte til mekling. Det er eit mål at fleire barnenn i dag skal bli høyrde i samband med mek-linga.

Tal frå Barne-, ungdoms- og familiedirektora-tet viser at foreldre stadig oftare tek imot tilbodetom fleire meklingstimar enn den eine obligato-riske. Det er òg ein liten auke i talet på saker medforeldresamarbeid. Det kan tyde på at foreldra serat familievernet har eit tilbod dei kan ha nytte av.

2.5 Fritid, kultur og nærmiljø

Nærmiljøet er viktig for helse, trivsel og oppvekst.Det må opplevast som trygt, og det må ha gode oginkluderande møteplassar, universell utforming,lett tilgjengelege naturområde og kultur- og fri-tidstilbod med rom for samvær, utfalding og venn-skap. Regjeringa er oppteken av at alle barn ogunge skal få gode høve til å ta del i nærmiljøet ogha opplevingar der, og at dei skal få vere med ogutforme lokalmiljøet og leggje til rette tilbod ogaktivitetar, jf. kapittel 5.1.

Trygge samfunn med låg kriminalitet må sik-rast ved førebygging, til dømes gjennom SLT-sam-arbeid og politiråd, jf. kapittel 8.4.

Det blir gjort mykje godt arbeid på kultur- ogfritidsområdet i dei ulike lokalmiljøa gjennom breiinnsats i offentleg og frivillig regi. Frivillige orga-nisasjonar og engasjement frå foreldre og lokaleressurspersonar har mykje å seie. Regjeringa støt-tar opp om det lokale arbeidet, mellom anna gjen-nom ulike tilskotsordningar. Nasjonal grunnstøttetil frivillige barne- og ungdomsorganisasjonarlegg til rette for at barn og unge kan delta i barne-og ungdomsorganisasjonar. I 2019 var ordningapå over 152 millionar kroner. Midlane går i hovud-sak til nasjonal og internasjonal grunnstøtte til fri-villige barne- og ungdomsorganisasjonar. Formå-let er å leggje til rette for at barn og unge kandelta i barne- og ungdomsorganisasjonane. Orga-nisasjonane er viktige aktørar i barne- og ung-domspolitikken. Dei tilbyr sosiale møteplassar forbarn og unge og bidreg til å skape trygge oginkluderande oppvekstmiljø. Tilskotet skal stimu-lere organisasjonane til engasjement og medan-svar og sørgje for at dei held fram med å vere einarena for medverknad og demokrati. For å bidratil at alle barn og unge har høve til å delta i ein fri-tidsaktivitet, er tilskotsordninga for inkludering avbarn i låginntektsfamiliar blitt styrkt, jf. kapittel 4.

Frifond-ordninga skal stimulere den lokale akti-viteten og deltakinga til barn og unge og betre ram-mevilkåra for den medlemsbaserte aktiviteten i regiav frivillige organisasjonar. Ordninga utgjer nær-


mare 200 millionar kroner og blir forvalta av Lands-rådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner(LNU) og Norsk musikkråd (NMR). Ei evalueringviser at ordninga når breitt ut til barn og unge.

Lokale idrettslag er møteplassar på tvers avgenerasjonar og sosiale skiljelinjer. I dag er detstore fleirtalet av barn i Noreg med i organisertidrett på eitt eller anna tidspunkt i oppveksten, ogmange deltek i fleire idrettar. Samtidig ser vi atbarn og unge fell frå for tidleg, og at det er sosialeforskjellar i idrettsdeltakinga etter sosioøkono-misk status (Bakken 2017). Lokale aktivitets-midlar (LAM) er ei ordning som skal styrkjeidrettsaktiviteten på lokalt nivå. Ordninga var i2018 på 367 millionar kroner.

Ungdata 2018 viser at 56 prosent av elevane påungdomstrinnet og 44 prosent på vidaregåandehar drive med eigenorganisert fysisk aktivitet. Deter derfor viktig å støtte og leggje til rette for slikaktivitet. Regjeringa har vore med på å etablereTverga, det nye ressurssenteret for eigenorgani-sert aktivitet. Senteret skal leggje til rette for erfa-ringsutveksling mellom eigenorganiserte miljø ogkommunane. Det skal fremje kunnskap og kom-petanse hos kommunale myndigheiter og gi rådog praktisk rettleiing til dei som driv eigenorgani-sert aktivitet. Målet er at ressurssenteret skalskape auka aktivitet i heile landet.

For å bidra til auka friluftslivsaktivitet blant barnog unge har regjeringa i 2019 gitt midlar til Frilufts-rådenes Landsforbund for å etablere og drive eitprosjekt som skal kartleggje og vidareutvikle suk-sessrike aktivitetstiltak innanfor friluftsliv for barnog unge. Arbeidet skal skje i samarbeid med bådedei sentrale friluftslivsorganisasjonane og andreorganisasjonar som har friluftsliv som ein del avaktiviteten. Ved å kartleggje kva for tiltak som ver-kar best, og satse meir på desse vil ein kunne aukefriluftslivsaktiviteten blant barn og unge.

Våren 2018 sette regjeringa ned eit offentlegutval, #UngiDag-utvalet, som skal sjå på likestil-lingsutfordringar barn og unge møter når dei del-tek på viktige arenaer, også fritidsarenaen, somomfattar både eigenorganiserte og organiserteaktivitetar, mellom anna innanfor idrett og kultur.Utvalet skal leggje fram ei utgreiing hausten 2019.

Opplæringslova § 13-6 krev at alle kommunarskal ha eit musikk- og kulturskuletilbod til barnog unge i tilknyting til skuleverket eller kulturlivetelles. Norsk kulturskoleråd har utarbeidd ein ram-meplan som er retningsgivande for kulturskulane.I rammeplanen står det at kulturskulane skal verelokale ressurssenter. Det inneber direkte samar-beid med skulen, helseog sosialsektoren og kul-turlivet, og det må leggjast til rette for integrering

og inkludering. Nasjonalt kompetansesenter forkultur, helse og omsorg samarbeider med Norskkulturskoleråd med sikte på å utvikle og konkreti-sere helseeffektane gjennom musikalsk/kulturellkompetanseutvikling hos barn og unge.

Ny stortingsmelding om barne- og ungdomskultur

Regjeringa har bestemt seg for å setje i gang eitarbeid med ei stortingsmelding om barne- og ung-domskultur som òg skal omfatte kulturskulen.Meldinga skal løfte fram barn og unge som mål-gruppe og aktive deltakarar og bidra til å heve sta-tusen og kvaliteten på kultur som blir skapt og for-midla til barn og unge. I meldinga vil det mellomanna vere aktuelt å sjå på samarbeid mellom kul-turskulane, skulefritidsordningar og frivillig sek-tor og korleis ein kan sikre fleire barn tilgang tilkulturskulane gjennom å gjere dei meir tilgjenge-lege og sørgje for gode ordningar for låginntekts-familiar. Barne- og ungdomskulturmeldinga vil ògsjå på kulturskulen i eit integreringsperspektiv.

2.6 Nærmare om tiltak særleg retta mot ungdom

Ungdata samlar regelmessig inn data om ungesliv og helse innanfor tema som nære relasjonar,skule og utdanning, fritidsaktivitetar, helse og triv-sel, rusmiddelbruk og vald. Den siste Ungdata-rapporten (Bakken 2018) viser at vi har ein veltil-passa, aktiv og heimekjær ungdomsgenerasjon.Ungdommane trivst og har gode relasjonar til for-eldra sine og til venner, dei er nøgde med skulendei går på, og lokalmiljøet dei bur i. Dei fleste harei aktiv fritid der sosiale medium, dataspel, tre-ning, organiserte fritidsaktivitetar, skulearbeid ogsamvær med venner pregar kvardagen. Samtidigslår rapporten fast at det er mange som oppleverbekymringar i kvardagen. Fleire fortel at dei opp-lever einsemd og isolasjon, og det er ein tendenstil at færre trivst på skulen enn for nokre år sidan.Mange opplever skulen som stressande, og fleireopplever eit press om å sjå bra ut eller ha ein finkropp. Regjeringa møter desse utfordringanegjennom tiltak på tvers av sektorane.

Ny stortingsmelding om ungdomspolitikk

Regjeringa har bestemt at det skal skrivast ei stor-tingsmelding om levekåra og framtidsutsiktene tilungdom. Barne- og likestillingsdepartementetkoordinerer arbeidet, men vil samarbeide nærtmed aktuelle departement, til dømes Kunnskaps-


departementet, Justis- og beredskapsdepartemen-tet og Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidetvil òg bli koordinert med Kulturdepartementet simelding om barne- og ungdomskultur.

Meldinga vil famne alle unge mellom 13 og 25 år.Ho vil ta opp ei rekkje tema, som ungdomsengasje-ment, demokrati og like moglegheiter for alle. Mel-dinga vil sjå heilskapleg på tema som den digitalekvardagen, helse, stress og press, einsemd og mob-bing og hatkriminalitet og vald. Vidare vil regjeringasetje ned ungdomspanel som skal gi råd til regje-ringa i aktuelle saker til dømes når det gjeld integre-ring, psykisk helse og fråfall i vidaregåande skule.

Strategi for ungdomshelse

Regjeringa har lagt fram ein strategi for ung-domshelse (2016 – 2021) som legg vekt på at allesamfunnssektorane må bidra til gode oppvekst-vilkår, god psykisk og fysisk helse og redusertesosiale helseforskjellar blant ungdom. Andre mål-setjingar med strategien er å leggje til rette for meirtilgjengelege helsetenester med låg terskel, meirtverrfagleg samarbeid og gode pasientforløp i alledelar av helseog omsorgstenesta. Det har òg voreviktig å la ungdom få vere med på å utforme tenes-ter som er aktuelle for dei, og å sikre tilgjengelegeog samordna digitale tenester av god kvalitet. Sam-tidig skal det leggjast til rette for eit betre kunn-skapsgrunnlag når det gjeld helse, levekår og hel-setenestetilbod til ungdom og unge vaksne.

0 – 24-samarbeidet

0 – 24-samarbeidet mellom Kunnskapsdeparte-mentet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-og likestillingsdepartementet og Helse- ogomsorgsdepartementet tok til i 2015 og skal etterplanen vare til 2020. Målet med 0 – 24-samarbeideter å oppnå betre samordna tenester og meir heil-skapleg innsats for utsette barn og unge under 24år og familiane deira, slik at fleire skal lykkast iskulen og fullføre vidaregåande opplæring. Det ersamansette årsaker til at ungdom ikkje gjennom-fører vidaregåande opplæring. Nokre er direkteskulerelaterte, mens andre omfattar forhold påandre arenaer. Gjennom 0 – 24-samarbeidet blirdet utvikla tiltak som kan bidra til at fleire ungegjennomfører opplæringsløpet. 0 – 24-samarbei-det handlar om å skape meirverdi og å utnytte til-gjengelege ressursar betre, mellom anna gjennomtettare tverrsektorielt samarbeid.

Saman med relevante direktorat vurderer eintiltak knytte til regelverkskonfliktar, samordning

av tilskotsforvalting, språk, læreplassar og utvik-ling av organiserings- og samhandlingspraksisentil direktorata. Målet er at betre samordning sen-tralt skal lette samarbeidet lokalt i kommunane ogfylkeskommunane. I 2019 vil regjeringa i nokrekommunar starte opp ein pilot for programfinan-siering av enkelte tilskotordningar for barn ogunge. Det inneber at departementa i 0 – 24-samar-beidet innlemmar delar av dei eksisterandetilskotordningane frå dei enkelte departementa iei ny, felles programfinansiering. Slik blir tidle-gare spesifikke kriterium for det enkelte tilskotetoppheva, og kommunane kan i større grad søkjeom midlar som er tilpassa lokale utfordringar.

Fritidsklubbar

Mange stader er møteplassar som fritidsklubbarog ungdomshus «spydspissen» i det generelleførebyggjande arbeidet kommunen gjer overforungdom. Fritidsklubbane samarbeider mellomanna med frivillige organisasjonar, foreldre, SLT-nettverk, helsesjukepleiarar eller utekontaktar.Mange stader har fritidsklubbar vore den einasteoffentlege arenaen som er open for all ungdom ifritida deira, og som legg vekt på aktivitet somungdommane sjølve har teke initiativ til. Regje-ringa støttar dette arbeidet i kommunane, mellomanna gjennom den nasjonale tilskotsordninga forinkludering av barn i låginntektsfamiliar og stor-byordninga, jf. kapittel 4. For at effekten av tilskot-sordningane skal bli best mogleg, er det viktig atkommunane òg styrkjer arbeidet sitt på detteområdet. Det er store lokale variasjonar når detgjeld innhald, kompetanse, ressursar og politiskvilje lokalt til å satse på ungdomshus og fritids-klubbar (Gjertsen og Olsen 2011). Helsedirekto-ratet har gitt Norsk institutt for forsking om opp-vekst, velferd og aldring (NOVA) i oppdrag å kart-leggje bruken av fritidsklubbar og ungdomshussom ein del av det lokale folkehelsearbeidet.

Barn og unge er ei prioritert målgruppe i pro-grammet for folkehelsearbeid i kommunane, jf.kapittel 7. For å styrkje samarbeidet mellom kom-munane og frivillig sektor om temaa i programmet,blir det løyvd midlar til Frivillighet Norge og Ung-dom og Fritid. Ein skal mellom anna samarbeideom eit opplæringsprogram for ungdomsarbeidararpå opne møteplassar. Frå 2019 blir Landsrådet forNorges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)òg ein del av programmet. Formålet er å bidra til åutvikle frivilligpolitikken til kommunane.


Ein trygg digital kvardag

Digitale medium speler i dag ei sentral rolle i kvar-dagen til barn og unge. Medietilsynet gjennom-fører «Barn og medium»-undersøkinga annakvartår. Den siste undersøkinga er frå 2018. Nærmare5000 barn frå 9 til 18 år og 2200 foreldre har svartpå spørsmål om medievanane til barn og unge.Resultata viser at nesten halvparten av norske 9 –18-åringar føretrekkjer sosiale medium somnyheitskjelde. Snapchat og Instagram er dei tomest populære sosiale media blant dei unge. Digi-tale medium kan ha både positive og negativeeffektar, og det er behov for meir kunnskap ombruken av dei sosiale media og for tiltak som kanfremje dei positive sidene og førebyggje dei nega-tive sidene ved slik bruk (jf. kapittel 5.2).

Regjeringa vil følgje opp Stortingets oppmo-dingsvedtak nr. 592 (2017 – 2018) om å utarbeidenasjonale retningslinjer for barnehage- og skule-eigarane, slik at dei tek i bruk løysingar som skju-ler alvorleg skadeleg innhald på nettbrett, mobil,PC og liknande digitale einingar som barna fårutdelte eller får tilgang til. Utdanningsdirektoratetskal utarbeide nasjonale retningslinjer for barne-hage- og skuleeigarane som skal førebyggje,skjerme mot og handtere tilgang til alvorleg skade-leg innhald via digitale einingar som blir brukte idet pedagogiske arbeidet for barnehagebarn ogelevar på 1. – 4. trinn i grunnskulen. Målet med ret-ningslinjene er at barnehage- og skuleeigarane skalsetje i verk eigna tiltak for å hindre at dei yngstebarna blir utsette for alvorleg skadeleg innhald.Utdanningsdirektoratet skal òg vurdere om det erbehov for rettleiing retta mot barn og ungdom påhøgare trinn i skulen. I denne samanhengen kanein òg vise til at eitt av tiltaka i Opptrappingsplanmot vold og overgrep er å gjere barnehagar og sku-lar betre i stand til å informere barn og foreldre omnettvett og korleis dei kan hindre internettrelaterteovergrep, jf. Prop. 12 S (2016 – 2017). Justis- ogberedskapsdepartementet leier arbeidet med eineigen strategi mot internettrelaterte overgrep.

Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse ogBarne-, ungdoms- og familiedirektoratet samar-beider for betre samordning av digitale tenester tilbarn og unge (DIGI-UNG). Som ein del av dettearbeidet er det samla inn innspel frå barn og ungeom korleis dei bruker digitale tenester, og kvaslags digitale tenester dei har behov for. Det er òghenta innspel frå aktørar som tilbyr digitale tenes-ter til ungdom. Resultatet viser at ungdommaneopplever digitale tenester som eit nyttig supple-ment til konvensjonelle hjelpetenester, der tilgjen-

gelegheit og tillit kan vere ei utfordring (Helse-direktoratet 2018c).

Trass i at ungdom har høg digital kompetanse,kjem det fram at mange synest det er utfordrandeå finne fram til og navigere mellom ulike tenesterog informasjonskjelder på nett. Barn og ungdomhar lett tilgang på enorme mengder informasjonrelatert til helse og utvikling og må vege og vur-dere informasjon frå mange kjelder og kanalarmed ulik grad av kvalitet. Barn og ungdom seierat dei ønskjer informasjon og digitale tenestersom er kvalitetssikra, samla på éin stad, tilpassaulike behov og i tråd med brukarmønsteret deira.

Barn og unge blir rekna som ei sårbar forbru-kargruppe. Dei bruker digitale tenester aktivt,men dei har ikkje den same kritiske vurderings-evna som vaksne. Det kan gjere dei særleg motta-kelege for kommersielle bodskapar på nett.Marknadsføringspresset mot barn og unge erstort, og stadig nye kanalar blir tekne i bruk for ånå barn og unge på nettet. Barn og unge legg fråseg ei rekkje digitale spor når dei bruker digitaletenester, og det er viktig at dei veit korleis dei kanvareta personvernet. Desse temaa vil bli tekne oppi den kommande stortingsmeldinga om forbrukar-politikk, jf. kapittel 8.4.

Unge med nedsett funksjonsevne

I barne- og ungdomsåra er utvikling av sjølvtillit,sjølvrespekt og ein trygg identitet særleg avgje-rande. Barn og unge med funksjonshemming erein del av det same fellesskapet som funksjons-friske. Ein inkluderande barnehage- og skulekvar-dag står sentralt. Vidare er det viktig å få kontaktmed andre barn eller unge for å ha nokon å saman-

Boks 2.3 Ung.no

Ung.no er det offentlege sin informasjonska-nal til ungdom og er svært godt besøkt.Ung.no er i dag den største nettstaden fordenne målgruppa i Noreg. I 2018 var det meirenn 34 millionar sidevisingar, og om lag 52 500svar på spørsmål frå brukarane. Målet er å haein kanal for informasjon til unge om tema deilurer på. Her finn dei unge kvalitetssikra infor-masjon om kropp, helse, seksualitet, problemheime, mobbing, hatprat, diskriminering, lov-brot, einsemd, forelsking, utdanning og jobb.Ung.no vil bli vidareutvikla med fleire tenesterog bli endå meir brukartilpassa.


likne seg med og for å styrkje sin eigen identitet.Tilhøyrsle i vennekretsen og inkluderande aktivite-tar der barn og unge med funksjonsnedsetjing kandelta saman med andre, støttar opp om sosiale rela-sjonar og hindrar diskriminering og utestenging fråviktige arenaer. Barn og unge med funksjonsnedse-tjingar møter i dag barrierar som hindrar likestil-ling. Det handlar mellom anna om utfordringarknytte til likeverdige høve til utdanning, inklude-ring i arbeidslivet, gode og tilgjengelege helse- ogomsorgstenester og tilgjengelege kultur- og fritids-tilbod. Regjeringa lanserte i 2019 ein strategi forlikestilling av personar med funksjonsnedsetjingfor perioden 2020 – 2030 og vil følgje opp med einhandlingsplan som blir lansert i 2019.

Einslege mindreårige flyktningar og asylsøkjarar

Dei siste åra har særleg den psykiske helsa tileinslege mindreårige asylsøkjarar bydd på utfor-dringar. Barn og ungdom i asylmottak har rett tildei same velferdstenestene som befolkninga elles.Vertskommunane til mottaka er ansvarlege for åtilby barnevernstenester, undervisning og nødven-dige helsetenester, og helseføretaka skal tilby spe-sialisthelsetenester. Utlendingsdirektoratet (UDI)har ansvar for at einslege mindreårige asylsøkjararmellom 15 og 18 år får eit forsvarleg omsorgstilbodi mottak, og det daglege omsorgsansvaret er dele-gert frå UDI til mottaka. UDI har over tid jobba sys-tematisk med å sikre at barn og einslege mindreå-rige får best mogleg omsorg i mottak, og har deisiste åra sett i gang ei rekkje tiltak med særleg vektpå å styrkje kompetansen. Folkehelseinstituttetplanlegg eit prosjekt med sikte på å teste ut eitverktøy som mellom andre tilsette i mottak foreinslege mindreårige kan nytte for å førebyggje oghandtere psykiske plager. I opptrappingsplanen forden psykiske helsa til barn og unge planlegg ein ògeit utviklingsarbeid mellom Helse- og omsorgsde-partementet og Kunnskapsdepartementet for åstyrkje det tverrfaglege samarbeidet for barn ogunge i barnehage og skule, også barn og unge medpsykiske vanskar.

Einslege mindreårige flyktningar har behovfor særskild tilrettelegging, omsorg og oppfølgingog skal prioriterast i busetjingsarbeidet. Dei skalbusetjast i ein kommune så raskt som moglegetter at dei har fått opphaldsløyve. Det er Integre-rings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) som haransvar for å leggje til rette for og samordne buse-tjinga av flyktningar. Etter at ein person har flyttaut frå eit omsorgssenter eller eit mottak, er detbusetjingskommunen som har hovudansvaret forbu- og omsorgstilbodet. I 2018 har regjeringa

gjort det mogleg å busetje einslege mindreårigemed avgrensa opphaldsløyve mens dei ventar pådokumentert identitet, og opna for kvalifisering.Dette er gjort for å imøtekomme nokre av helseut-fordringane i mottaka og omsorgssentera fordenne gruppa. Tiltaket har bidrege til å normali-sere kvardagen deira.

2.6.1 Helse- og velferdstenester for studentar

Overgangen frå skuleelev til student er vanskelegfor mange. Studentar er i ein slags mellomfase mel-lom ungdomstid og etablert vaksenliv og oppleverstore endringar i livet på nokre få år. For enkeltekan endringane vere ei psykisk belasting. Dersomein skal ha ei god studietid, er det viktig at ein hardet bra fysisk og psykisk. Dei fleste studentar seierat dei har det bra, men utviklinga når det gjeld psy-kisk helse blant studentar, er urovekkjande.

Studentanes helseog trivselsundersøking,ShoT (Knapstad mfl. 2018), viser at sjølv om79 prosent av studentane seier at dei har god ellersvært god helse, rapporterer nær tre av ti at deiofte er einsame, og prosentdelen studentar somrapporterer om psykiske plager, har auka kraftigsidan 2010. Slike forhold aukar risikoen for å ikkjefullføre studieløpet. Livssituasjonen til studentarskil seg frå andre grupper på mange vis sompåverkar helse og trivsel. Sosialt nettverk og eikjensle av å høyre til er viktige føresetnader forlivsmeistring og trivsel. Det same gjeld kontrollover eigen økonomi og praktiske leveforhold. Deter eit felles ansvar for lærestaden og studentsam-skipnaden å bidra til og leggje til rette for eit stu-dentliv som sikrar både studiemeistring og stu-denthelse. Det er til dømes viktig at universitet,høgskular og samskipnader skaper sosiale are-naer der alle blir sett.

Ein viktig del av tilbodet til samskipnadene erstudentbustader. Mange legg stor vekt på åutforme bumiljø som oppmodar til sosialt samværog fellesskap om måltid og felles gjeremål. Lære-stadene arrangerer til dømes fadderveke for nyestudentar og introduserer dei for velferds- og fri-tidstilboda og for sosiale kontaktar i studentmiljøet.

Til saman utgjer desse tilboda ein viktig inn-sats mot utanforskap og psykiske plager. Samskip-nader og lærestader ønskjer å utvide og forbetretilboda etter at SHoT-undersøkinga dokumenterteklare behov.

Studentar har dei same rettane til helse- ogomsorgstenester frå kommunane og spesialisthel-setenesta som befolkninga elles. I tillegg går detfram av forskrift om studentsamskipnader at stu-


dentvelferdstenester er velferdstenester til stu-dentar der formålet er å støtte opp om dei sær-skilde behova studentane har i kraft av livssitua-sjonen som studentar. Studentvelferdstenesteneskal vere tenester som er nødvendige eller harsamanheng med eit normalt studentliv etter dengjeldande levestandarden. Formålet er å sikre stu-dentar slike tenester når tenestene som blir til-bydde på marknaden, anten er for dyre eller ikkjefinst, eller når det eksisterande tilbodet ikkjepassar studentane sine behov med tanke påmengd, kvalitet eller geografisk lokalisering. Deter kommunane som har det primære ansvaret forgenerelle velferdstenester til befolkninga, og eindel av tenestene til samskipnadene er eit supple-ment til dei generelle tenestene. Samarbeidet mel-lom helsetenestene i dei ulike kommunane og stu-dentsamskipnadene bør bli endå tettare og betre.

Det ligg til grunn at studentar, som alle andre,skal få den helsehjelpa dei treng, gjennom denkommunale helseog omsorgstenesta. Alle somer busette i ein norsk kommune, har rett til å ståpå liste hos fastlege og kan setje fram legeønske.Legeønsket skal etterkommast så sant legen harledig plass på lista. Ein kan velje fastlege utanforbustadkommunen. Retten til å stå på liste hos fast-lege inneber at ein har rett til å bli prioritert avfastlegen. I praksis vil det seie at det skal veremogleg å få legetime hos fastlegen innan femdagar, og at ein skal kunne ringje til legekontoretfor å stille spørsmål og be om råd.

Studentar kan dermed velje fastlege i denkommunen dei studerer i, sjølv om dei ikkje er fol-keregistrerte i denne kommunen. Studentar somikkje har fastlege der dei studerer, kan likevelkontakte fastlegar i kommunen. Fastlegar harlikevel plikt til å prioritere eigne listeinnbyggjararframfor dei som ikkje er på lista. Tilgangen tilandre fastlegar enn den ein har valt sjølv, er der-med avhengig av kapasitet hos den fastlegen einoppsøkjer. Det er likevel ikkje slik at ein listeinn-byggjar alltid blir prioritert høgast, til dømes gjeldikkje det ved strakshjelp eller andre lovpålagdeeller kommunalt avtalte oppgåver. I slike tilfelle vilprioriteringa vere avhengig av den medisinskevurderinga til legen.

Kommunar med mange studentar skal i plan-legginga av legetenester sørgje for at fastleganesamla sett har kapasitet til å ta imot studentane òg.Gjennom rundskriv er kommunane oppmoda omå samarbeide med fastlegane om å finne løysingartil dømes når det gjeld studentar med kroniskelidingar som treng kontinuitet i legehjelpa både påstudiestaden og på heimstaden.

Studentar i utlandet er ikkje dekte av desse til-boda. Vertsinstitusjonane i dei respektive landahar eit naturleg ansvar for velferda til studentane.I tillegg har Studentsamskipnaden ANSA ulike til-bod for å hjelpe norske studentar i utlandet, menkan sjølvsagt ikkje vere til stades på alle studiesta-der med norske studentar. I tillegg til det ordi-nære tilskotet har Kunnskapsdepartementet i2019 gitt ANSA eit øyremerkt tilskot for å vidare-utvikle nettbaserte tilbod om psykologhjelp, webi-nar, online-konsultasjonar og rettleiing.

Studentar er éi av målgruppene for regjeringasi satsing på å utvikle og byggje ut lågterskeltilbodi kommunane og å styrkje det psykiske helsever-net. Eit viktig ledd i dette arbeidet er å heve denkommunale kompetansen, mellom anna gjennomå rekruttere fleire psykologar til kommunane.

Det er etablert ei eiga tilskotsordning for åstyrkje studentsamskipnadene og læreinstitusjo-nane i innsatsen for å betre den psykiske helsa tilstudentane. Det er òg etablert ei tilskotsordningfor rusmiddelførebyggjande innsats retta mot stu-dentar. Desse to tilskotsordningane er samordnaog utlyste med felles regelverk. Mange av dei rele-vante tiltaka er overlappande, og samordningaskal forenkle søknadsprosessen og forvaltinga avordningane. Det er løyvd til saman om lag 20 milli-onar kroner til ordningane i 2019.

Velferdstenestene frå studentsamskipnadenekan mellom anna gå ut på å tilby eller formidle

Boks 2.4 Døme på samarbeid om studenthelsetenester

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus(SiO) har eit omfattande tilbod til studentarmed psykiske helseplager. Den årlege budsjet-tramma er på 20 millionar kroner. Av dette er11 millionar kroner tilskot frå Helse Sør-Øst.Rådgivingstenesta til SiO har eit budsjett på6,8 millionar kroner per år og hjelper medkvardagsmeistring og avlastar det psykiskehelsetilbodet.

Studentsamskipnaden Saman betener 38 000studentar ved fem studiestader på Vestlandet. IBergen samarbeider dei med Livskrisehjelpenved Bergen legevakt, Senter for krisepsykologiog ein ekstern sexolog. Dei får tilskot frå HelseVest og bidrag frå Bergen kommune. Studiesta-dene Sogndal, Førde, Stord og Haugesund fårtilskot til psykiske helsetenester frå Helse Vest.På alle studiestadene viser dei til Distriktspsykia-trisk senter DPS når det er aktuelt.


tenester til studentane. Enkelte studentsamskip-nader har omfattande tilbod, basert på avtalar ogsamarbeid med både helseføretak, kommunar ogfylkeskommunar, om tilrettelegging av ulike hel-setenester, til dømes fastlege. I tillegg er det van-leg at dei som treng det, blir viste til spesialistarog ulike praktiserande terapeutar på staden som

samskipnaden har avtale med. Det kan vere psy-kolog, psykiater eller psykomotorisk fysiotera-peut. Samarbeidet mellom vertskommunen, studi-estaden, ulike helsetilbydarar og studentsamskip-naden er viktig for å gi eit best mogleg helsetenes-tetilbod til studentane.

Boks 2.5 Tidleg innsats for barn og unge

Regjeringa vil

– vurdere å prøve ut ordningar med å gjennom-føre fireårskontrollen i barnehage

– vidareføre den omfattande satsinga på kvalifi-sering av og vidareutdanning for lærarar ogskuleleiarar

– styrkje tidleg innsats for og kompetanse omminoritetsspråklege barn og unge i heile utdan-ningsløpet i tråd med regjeringa sin strategiIntegrering gjennom kunnskap (2019–2022)

– leggje fram ei melding om tidleg innsats oginkluderande fellesskap

– vidareføre kompetansearbeidet mot mobbingmed endå fleire skular og barnehagar somdeltakarar

– leggje fram ei barne- og ungdomskultur-melding

– vidareutvikle ung.no for at nettressursen skalbli endå meir brukartilpassa, som ein kanal forkommunikasjon mellom staten og dei unge

– styrkje tilbodet om rettleiing til foreldre gjen-nom oppfølging av strategi for foreldrestøtte

– leggje fram ei melding om ungdomspolitikk– leggje fram ein samarbeidsstrategi som skal

fremje deltaking og styrkje moglegheitenefor barn i låginntektsfamiliar

– vurdere oppfølginga av forskingsprosjektetmed utprøving av meir tid til fysisk aktivitetog kroppsøving i skulen

– samle og identifisere gode idear og konkreteløysingar for frukostordningar i ungdoms-skulen og spreie desse på ein eigna måte

– gjere den nasjonale faglege retningslinja format og måltid i skule og SFO betre kjend ogbidra til å utvikle og spreie kurs- og kompe-tanseopplegg for SFO-tilsette

– gjennom skuleprosjektet til Norsk Friluftslivvidareutvikle eit utval eksisterande, vellykkasatsingar innanfor friluftsliv retta mot barn ogunge i pedagogiske institusjonar som barne-hage, SFO og skule

– gi Friluftsrådenes Landsforbund økonomiskstøtte til å utvikle og drive eit prosjekt somskal kartleggje og systematisk vidareutviklevellykka aktivitetstiltak innanfor friluftsliv forbarn og unge i ferie og fritid

– halde fram arbeidet med å etablere lågter-skeltenester innanfor psykisk helse, inklu-dert digitale løysingar for studentar

– oppmode vertskommunane om å gå gjennomtilbodet dei har når det gjeld førebygging ogtidleg innsats overfor studentar.

– framleis stimulere studentsamskipnader oghøgare utdanningsinstitusjonar til å tilby til-tak for å betre den psykiske helsa til studen-tane, gjere informasjon om psykisk helse-tilbod lettare tilgjengeleg og styrkje kompe-tansen om psykiske helseproblem på utdan-ningsinstitusjonane

– vurdere korleis det førebyggjande arbeidetmot einsemd kan innrettast slik at det kjemstudentane til gode

– vurdere å innføre ei prøveordning med kom-binerte omsorgs- og studentbustader


3 Saman mot einsemd – regjeringa sin strategi for å førebyggje einsemd (2019 – 2023)

Regjeringa vil med denne strategien løfte framarbeidet mot einsemd for å gi befolkninga betrehelse og livskvalitet. Det inngår i folkehelsemålaat befolkninga skal oppleve fleire år med godhelse og livskvalitet. Sosial støtte fremjar helse oglivskvalitet. Mangel på sosial støtte og sosiale rela-sjonar kan føre til einsemd, og det har vist seg åvere ein risikofaktor for auka vanhelse (sjukeleg-heit) og dødstal (dødelegheit).

Samfunnet er i stor grad bygd opp rundt felles-skap og sosiale liv: Ein skal helst ha mange ven-ner, eit travelt liv med mange avtalar og nokon ågå ut og ete med eller reise på ferie med. Det erikkje lett å seie at ein er åleine eller ikkje harnokon å dele kvardagen eller dei spesielle høvamed. Einsemd er tabu, trass i at det gjeld ein stordel av befolkninga. I levekårsundersøkinga frå2015 seier 18 prosent av kvinnene og 13 prosentav mennene i alderen 16 år eller meir at dei harvore litt, ganske mykje eller veldig mykje plaga aveinsemd. Det er kjønnsforskjellar i alle alders-grupper, men mest blant dei yngste og eldste. Ein-semd er òg vanlegare blant dei som har kortareutdanning, er arbeidsledige, er uføre eller har låg

inntekt (Vrålstad 2017). Blant studentar er detomkring tre av ti som seier at dei er einsame, ogprosentdelen ungdom som opplever einsemd erden høgaste som Ungdata har registrert.

Vi skil ofte mellom sosial isolasjon og ein-semd: Mens sosial isolasjon tyder på manglandesosiale relasjonar, støtte og nettverk, viser ein-semd til den subjektive opplevinga av å vereåleine. Mangel på sosial støtte blir òg ofte omtaltsom einsemd. Sosial støtte blir vanlegvis målt vedspørsmål om ein har fortrulege venner, og kormange ein i så fall har. Det er få som svarer at deiikkje har nokon fortrulege venner, og det er hellerikkje mange som rapporterer om lite vennekon-takt. Dei fleste av dei som har få eller ingen fortru-lege venner, er godt vaksne (Helsedirektoratet2018a). Tiltak som gir ei sterkare kjensle av å hasosial støtte, er helsefremjande og kan redusereførekomsten av både psykiske og somatiske lidin-gar (Folkehelseinstituttet 2015).

Forsking dei siste åra viser at både einsemd,sosial isolasjon og det å leve åleine påverkar bådeden fysiske og den psykiske helsa og gir aukadødsrisiko. Fleire studiar (Holt-Lunstad mfl. 2010,

Figur 3.1


Holt-Lunstad mfl. 2015, Pantell mfl. 2013, Rico-Uribe mfl. 2018) har funne at einsemd kan føre tilauka dødstal og må reknast som ein risikofaktorpå linje med fedme, røyking og fysisk inaktivitet.Einsemd og manglande sosial støtte påverkar risi-koen for både hjarte- og karsjukdommar, infek-sjonssjukdommar og depresjon. I tillegg svekkjermanglande sosial støtte evna til å meistre påkjen-ningar. Ein ny norsk studie av personar i alderen40 til 81 år (NorLAG) viser at eit godt sosialt nett-verk motverkar einsemd, noko som igjen bidregtil betre helse. Studien viser òg at det er kvalitetenog omfanget av nettverket som har mest å seie forhelsa (Aartsen mfl. 2017).

Det er mykje som tyder på at einsemd ikkje ereit generelt aldersrelatert problem, men at detsnarare er knytt til ulike livssituasjonar og livs-endringar der det òg kan vere høg risiko for man-gel på sosial støtte. Uføre og personar som bur ihushald med relativt låge inntekter, manglaroftare sosial og emosjonell støtte. Blant dei underpensjonsalder er det rundt 7 prosent som manglarslik støtte, mens prosentdelen er det dobbelteblant dei som er over 67 år. Åleinebuande manglaroftare nokon dei kan rekne med ved store person-lege problem, enn dei som bur i parhushald (Vrål-stad 2017). I tillegg kan personar med ei kroniskliding eller ei funksjonsnedsetjing vere særlegutsette for einsemd og mindre sosial kontakt. Nor-LAG-studien peiker òg på at personar som harvore utsette for mange negative livshendingar, ermeir utsette for einsemd.

Sidan byrjinga av 1970-talet har det blitt stadigfleire som bur åleine. I 2018 bestod 39 prosent avhushalda av åleinebuande (Statistisk sentralbyrå2018a). Dagens flyttemønster viser at fleire flyttartil og blir buande i storbykommunar, men at desseikkje er meir einsame enn folk i små utkantkom-munar (Thorsen og Clausen 2009). Det er kjønn,subjektiv helse, om ein er sambuar, og om ein er i

jobb, som har mest å seie for om ein er einsameller ikkje, uavhengig av kvar ein bur.

Sjølv om flyttemønster og bustad ikkje ser uttil å verke inn på einsemd, kan endra samværsfor-mer gjere det. Bruken av sosiale medium harauka mykje på relativt kort tid, men vi veit lite omkorleis det verkar inn på opplevinga av sosialstøtte og einsemd. I 2018 brukte 66 prosent av allenordmenn sosiale medium som Facebook, Insta-gram og/eller Snapchat dagleg eller nesten dag-leg, mot 54 prosent i 2015. Det er dei yngste sombruker sosiale medium mest, og nesten90 prosent i alderen 16 – 24 år brukte sosialemedium dagleg eller nesten dagleg i 2018. Brukenminkar med alderen, men likevel var det nesten25 prosent i alderen 75 – 79 år som brukte sosialemedium i 2018, mot berre 13 prosent i 2015(Røgeberg 2018). Fleire studiar har funne saman-hengar mellom einsemd og hyppig bruk av sosi-ale medium (Brian mfl. 2017), men det er usikkertom einsemd fører til auka bruk eller omvendt.

Fleire strategiar og meldingar har løfta framtiltak mot einsemd. Innsatsen i denne strategienmå sjåast i lys av Meld. St. 15 (2017 – 2018) «Levehele livet – En kvalitetsreform for eldre», «Ung-domshelse – Regjeringens strategi for ung-domshelse (2016 – 2021)», «Barn som lever i fat-tigdom – Regjeringens strategi mot barnefattig-dom (2015 – 2017)», «Mestre hele livet – Regjerin-gens strategi for god psykisk helse (2017 – 2022)»og «Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet (2015 – 2020)». I tillegg blir ein-semd behandla i regjeringa sin opptrappingsplanfor den psykiske helsa til barn og unge som blirlansert våren 2019. Barne- og likestillingsdeparte-mentet har varsla ei ny stortingsmelding om ung-dom i alderen 13 til 25 år. Meldinga vil ta opp eirekkje tema, til dømes den digitale kvardagen,helse, stress, press og einsemd, og skal etter pla-nen leggjast fram for Stortinget hausten 2020.

Å førebyggje einsemd og sosial isolasjon ogfremje god sosial støtte kan føre til store helsege-vinstar. Sidan den førre folkehelsemeldinga harein gjort mykje for å integrere psykisk helse i fol-kehelsearbeidet, og arbeid mot einsemd skal òginngå i dette. Gjennom denne strategien ønskjerderfor regjeringa både å få meir merksemdomkring temaet, auke kunnskapsnivået og utvikleeffektive tiltak som kan bidra til å redusere stigmaog førebyggje einsemd og sosial isolasjon. Einstrategi må verke over tid og krev innsats på tversav fleire samfunnssektorar.

Regjeringa sin strategi mot einsemd inneheldelement frå den britiske strategien «A connected

Boks 3.1 Kva er einsemd?

– I Noreg blir ordet «einsemd» brukt bådeom den ønskte og den uønskte einsemda.

– I England blir ordet «loneliness» brukt omden uønskte og vonde einsemda, mens«solitude» blir brukt om den ønskte ein-semda: sjølvvald isolasjon og tilbaketrek-king, fordi ein treng kvile, ønskjer ro, heldpå med eit kreativt prosjekt eller liknande.


society. A strategy for tackling loneliness – layingthe foundations for change».

Dei tre hovudmåla i strategien

Regjeringa sin strategi mot einsemd har desse trehovudmåla med tilhøyrande satsingsområde:1. Synleggjere einsemd som folkehelseutfor-

dring og stimulere til auka sosial deltaking2. Få meir kunnskap om einsemd og effektive til-

tak3. Arbeide systematisk for å førebyggje einsemd

og auke den sosiale støtta

Strategien omtaler òg vidareføring av gjeldandetilskotsordningar som har noko å seie for arbeidetmot einsemd og auka sosial deltaking.

3.1 Hovudmål 1 Synleggjere einsemd som folkehelseutfordring og stimulere til auka sosial deltaking

Psykiske lidingar og einsemd er ofte tabu og kanvere vanskeleg å snakke om. Gjennom mange århar ein prøvd å endre på dette, slik at det ikkjeskal vere tabu å snakke om psykiske lidingar. Idag er det meir openheit omkring psykisk helse,

og det er lågare terskel for å be om hjelp når liveter vanskeleg. Utviklinga går i rett retning. Det erbehov for ei tilsvarande utvikling når det gjeld ein-semd. Akkurat som med innsatsen som har vorefor å redusere stigma ved psykiske lidingar, er detbehov for ein vedvarande innsats mot einsemd.Ein slik innsats må involvere mange aktørar oginnehalde ulike verkemiddel.

Det første og viktigaste målet for regjeringa erå setje einsemd på dagsordenen i eit folkehelse-perspektiv. I tråd med den politiske plattforma tilregjeringa skal einsemd vere ein del av arbeidetmed å integrere psykisk helse i folkehelsearbei-det. For å nå flest mogleg, men særleg dei som ermest einsame, vil regjeringa lansere kampanjarsom rettar søkjelyset mot einsemd og kor viktigsosial støtte er. Regjeringa vil òg setje i gang einnasjonal samtale om korleis ein i fellesskap bestkan redusere stigma, motverke einsemd og byg-gje sosial støtte.

Satsingsområde 1 Samarbeid med frivillig sektor for å mobilisere mot einsemd

Frivillig sektor er ein viktig partnar som samanmed ulike private og offentlege aktørar kan bidra iarbeidet med å mobilisere mot einsemd. Frivillig-het Norge har til dømes gjennomført ein kam-panje for fellesskap og sosial støtte gjennom por-talen frivillig.no, som blei etablert i 2015 medstøtte frå Kulturdepartementet, Oslo kommune,Gjensidigestiftelsen og Sparebankstiftelsen DNB.Regjeringa ønskjer å byggje vidare på dette arbei-det og utvikle nye kampanjar retta mot ulike mål-grupper for å skape meir merksemd omkring ein-semd og stimulere til auka sosial deltaking. Detinneber at ein i endå større grad må anerkjenneeinsemd som ei folkehelseutfordring og ein risiko-faktor på linje med fedme, fysisk inaktivitet og røy-king.

Målet med kampanjane er å fremje sosialstøtte, førebyggje einsemd og peike på vegar ut aveinsemda gjennom både nasjonale og lokale tiltakog etablering av lokale møteplassar. Ein sentraldel av kampanjane vil vere å skape nasjonal merk-semd om einsemd, kva den enkelte og samfunnetkan gjere, og bidra til å redusere stigmatiserandehaldningar. Regjeringa vil samarbeide med eitbreitt utval av frivillige organisasjonar, kommunar,fylkeskommunar, arbeidsliv og privat sektor.Regjeringa vil støtte kampanjane gjennom å syn-leggjere eksisterande og nye tiltak retta særlegmot unge og eldre med risiko for vedvarande oguønskt einsemd.

Boks 3.2 Storbritannias strategi for å førebyggje einsemd: «A connected society. A strategy for tackling loneliness – laying

the foundations for change»

Regjeringa er inspirert av den britiske strate-gien for å førebyggje einsemd som blei lanserti 2018. Strategien har tre hovudmål. Det førstehandlar om å styrkje kunnskapsbasen forbetre å forstå årsakene til einsemd, korleis viblir påverka av einsemd, og kva vi kan gjerefor å handtere einsemd. Det andre hovudmå-let handlar om å inkludere vurderingar av ein-semd på tvers av politikkområdet til regjeringaved å anerkjenne alle dei ulike faktorane sompåverkar korleis vi opplever einsemd. Dettredje målet handlar om å setje i gang einnasjonal samtale («a national conversation»)om einsemd og få meir merksemd omkringeinsemd, kva einsemd har å seie, og korleis vikan hanskast med stigma som er knytte til ein-semd (HM Government 2018: «A connectedsociety. A strategy for tackling loneliness –laying the foundation for change»).


Kampanjane må utviklast i samarbeid med fri-villig sektor slik at dei treffer målgruppene, og deimå ha ein bodskap som kan brukast over lengretid, og som kan vere element i den nasjonalemerksemda omkring førebygging av einsemd.Det kan vere aktuelt å trekkje på erfaringane medkampanjen «Et åpent sinn», som var ein del avOpptrappingsplanen for psykisk helse (1999 –2008), og erfaringar frå den britiske kampanjen«Campaign to end loneliness. Connections inolder age» for å nå ut til den eldre delen av befolk-ninga.

Frivillige organisasjonar og private aktørar eròg viktige samarbeidspartnarar når det gjeld åskape gode nærmiljø, leggje til rette for møte-plassar og etablere tilbod for grupper og enkelt-personar som treng ekstra oppfølging. Regjeringahar saman med frivillig sektor utarbeidd «Frivillig-erklæringa», som er eit uttrykk for at regjeringahar tillit til frivillig sektor, og eit rammeverk for eitsterkt og godt samspel vidare. Mange kommunarhar utarbeidd lokale frivilligerklæringar som kanha mykje å seie i arbeidet med å førebyggje ogredusere einsemd. Kommunane og dei frivilligeorganisasjonane er òg viktige aktørar når det gjeldå fange opp personar som er einsame, og som kanha nytte av å delta i sosiale aktivitetar som kom-munen eller frivillige organisasjonar tilbyr.

Mange frivillige organisasjonar har i dag tiltaksom bidreg til å redusere einsemd for ulike alders-grupper. Fleire stader er det òg eit godt samar-beid med kommunane. Også enkeltpersonar harstarta prosjekt som er retta mot å førebyggje ein-semd.

Satsingsområde 2 Tiltak retta mot einsame unge

Stadig fleire unge rapporterer om einsemd. Ung-data-undersøkinga frå 2018 viser at stadig fleire ereinsame, og særleg aukar tala blant jentene:27,4 prosent av jentene i ungdomsskulen rappor-terte om einsemd i 2017, mot 22,3 prosent i 2011.For gutar har talet vore relativt stabilt med12,1 prosent i 2017 mot 11,4 prosent i 2011. Pro-sentdelen ungdom som opplever einsemd, er denhøgaste som nokon gang er registrert i Ungdata(Bakken 2018). Tal frå Ungdata viser samtidig atdei aller fleste har venner som dei «kan stole full-stendig på og tru seg til om alt mogleg». Likevelseier nær éin av ti at dei manglar fortrulege ven-ner, og det er òg ein god del ungdommar som harvenner som dei berre har kontakt med gjennomsosiale medium. Ungdataundersøkinga viser atdei som har mest psykiske plager, også har færrevenner. Vi må derfor sjå psykisk helse, livskvalitetog einsemd i samanheng.

Studenthelseundersøkinga for 2018 viser atomtrent tre av ti studentar rapporterer om ein-semd, og at nær éin av fire studentar ofte saknarnokon å vere saman med (Knapstad mfl. 2018).Den same undersøkinga viser at éin av seks stu-

Boks 3.3 Mange arenaer for å redusere einsemd

– Frivilligsentralar eller nærmiljøsentralar erlokalt forankra møteplassar som er opne foralle som har lyst til å delta i frivillig verk-semd.

– Røde Kors har ei rekkje tilbod for barn,unge og eldre. Eldre kan til dømes blibesøksvenn, bidra med sosial kontakt ognettverk og gi leksehjelp.

– Kirkens Bymisjon har mange tilbod. Deihar til dømes etablert eit ressurssenter iSandefjord for å motarbeide einsemd ogisolasjon.

Boks 3.4 «Skravlekoppen»

Skravlekopp er ein grøn kopp som står samanmed dei andre koppane på utvalde kafear, kan-tiner og bakeri. Midt på den grøne koppen stårdet «Skravlekopp» med kvit skrift. Når kun-dane bestiller drikke i ein skravlekopp, viserdei til dei andre i lokalet at dei gjerne skravlarmed nokon mens dei drikk av han. Om eintreng nokon å skravle med eller tilbyr seg åskravle med nokon, er uvesentleg. Ein skravle-koppkafé er ein kafé som ønskjer å skape einarena for samtalar mellom menneske og bidratil å gjere samfunnet rausare og meir inklude-rande. Tanken med skravlekoppkommunar erat det skal vere eit godt samarbeid mellomkvar enkelt kommune og skular, arbeids-plassar, seniorsenter, helsestasjonar, kafear ogbakeri i kommunane. Bærum var ein pilot-kommune. Det er i dag etablert 100 skravle-koppkafear og to skravlekommunar. Fleirekafear og kommunar står for tur.

Kilde: https://skravlekopp.no/om-oss


dentar ofte føler seg isolerte, og at like mange seierat dei ofte føler seg utanfor. Ein bør derfor arbeidefor at studiemiljø og bustad- og studiebygg i størregrad stimulerer til fellesskap og kontakt.

Utviklinga i bruken av sosiale medium endrarsamværsformene. Dei kan gjere det enklare å tavare på vennskap, men kan òg forsterke kjensla avå vere einsam. Fleire studiar har funne at det erein samanheng mellom mykje bruk av sosialemedium, einsemd og psykiske plager. Foreløpigveit vi ikkje om auka bruk av sosiale medium førertil einsemd, eller om bruken er eit resultat av åvere einsam.

Synleggjere einsemd og generasjonstreff som del av programmet for folkehelsearbeid i kommunane (2017 – 2026)

Folkehelseprogrammet er ei tiårig satsing og skalprioritere å utvikle og prøve ut nye metodar og til-tak som er retta mot den psykiske helsa til barnog unge. Fleire av tiltaka som så langt har fått mid-lar frå programmet, rettar seg indirekte mot åførebyggje einsemd ved å styrkje psykisk helse ogmeistring, men òg direkte mot å førebyggje ein-semd gjennom å etablere møteplassar.

Vurdere å etablere ungdomspanel

Regjeringa vil vurdere å etablere eit ungdomspa-nel for å få innspel om moglege tiltak og få temaeteinsemd inn i den offentlege debatten på nasjonaltnivå. På same måten bør ein vurdere korleis ein-semd kan bli eit tema for ungdomsråda som eretablerte rundt om i kommunane.

Setje livsmeistring på timeplanen

Folkehelse og livsmeistring vil vere eitt av tre pri-oriterte tverrfaglege tema i fagfornyinga for sku-len som blir sett i verk frå 2020. Temaet skal gielevane kompetanse som fremjar god psykisk ogfysisk helse. Stadig fleire skular i landet har altsett livsmeistring og psykisk helse på timeplanenfor å motverke mellom anna einsemd og psykiskeplager.

Arbeide for sosial deltaking blant barn og unge

Sosial deltaking bidreg til sosial tilhøyrsle og mot-verkar einsemd. Regjeringa vil støtte frivilligeorganisasjonar som driv med sosial inkludering ilokalsamfunnet. Den nasjonale tilskotsordningafor å inkludere barn i låginntektsfamiliar blei

styrkt med 35 millionar kroner i 2019. Av dessegår 5 millionar kroner til ferietiltak – 3 millionartil tiltaket «Ferie for alle» i regi av Røde Kors og2 millionar til ferietiltak i regi av Den NorskeTuristforening. Det er sett av 18 millionar kronertil inkludering i idrettslag for 2019.

Vurdere behov for nye møteplassar

Møteplassar for barn og unge bør inkludere bådegenerasjonsmøteplassar og eigne møteplassar påbarn og unge sine premissar der dei kan opplevetilhøyrsle og vennskap. Møteplassar kan byggjebru mellom generasjonar, til dømes «Lytte- oglesevenner», der eldre i skuletida lyttar til og hjel-per skulebarn som les. Kommunar og frivilligeorganisasjonar må stimulere til møteplassar derunge og eldre kan møtast, men òg vurdere beho-vet for ungdomsklubbar eller andre møteplassarspesielt for barn og unge ut frå lokale utfordringarog behov.

Gjere det lettare for barn og unge å delta i fritids-aktivitetar

Fritidserklæringa blei signert av regjeringa, frivil-lige organisasjonar og KS i juni 2016 og forpliktarpartane til å arbeide for at alle barn skal ha høvetil å delta fast i minst éin fritidsaktivitet, uavhengigav den økonomiske og sosiale situasjonen til forel-dra. Fattigdom er ein risikofaktor for å oppleveeinsemd og utanforskap. Den eksisterande tilskot-ordninga for å inkludere barn i låginntektsfamiliarhar blitt styrkt for å støtte målet om at alle barn ogunge skal kunne delta i minst éin fritidsaktivitet,og er i 2019 på om lag 312 millionar kroner.

Teknologisk støtte til fritidsaktivitetar for barn med funksjonsnedsetjingar og familiane deira

Ungdomstida kan vere ekstra krevjande for perso-nar med funksjonsnedsetjing. I tillegg til alle deifysiske, psykiske og sosiale endringane som føl-gjer av overgangen frå barn til vaksen, må ungemed ei funksjonsnedsetjing handtere og meistrelivet med ein diagnose. Formålet er å identifisereog prøve ut kommersielt tilgjengelege velferds-teknologiske løysingar, slik at barn og unge medfunksjonsnedsetjingar kan delta i og meistre fri-tidsaktivitetar, og slik at foreldre lettare kan kom-binere arbeid med omsorg for barna. I 2019 er detløyvd 4 millionar kroner til dette tiltaket. Tiltaketinngår i Nasjonalt velferdsteknologiprogram.


Betre psykisk helse hos studentar og førebyggje einsemd

Ein skal framleis satse på å betre den psykiskehelsa til studentane. 19 studentsamskipnader(inkludert ANSA) og institusjonar deler på om lag20 millionar kroner. Fleire av tiltaka som har fåttstøtte, har vore innretta mot å førebyggje ein-semd.

Ein må vurdere korleis universitets- og høg-skulesektoren på ulike måtar kan bidra til å føre-byggje einsemd blant studentar og betre den psy-kiske helsa til studentane. Universiteta planleggkorleis dei kan følgje opp studentane si helse- ogtrivselsundersøking frå 2018. Regjeringa vil vur-dere korleis det førebyggjande arbeidet mot ein-semd kan innrettast slik at det kjem studentar tilgode.

Oslo kommune prøver ut generasjonsmøteved at studentar får leige hybel på eldresenter tilredusert husleige mot at dei er saman med deieldre 30 timar i månaden. Modellen skal testast ut,og kommunane ønskjer å gå vidare med han(NRK Østlandssendingen 2018). I Vestfold er detbygd studentbustader, Campus Vestfold, som spe-sielt er innretta for å redusere einsemd. Det er ògpotensial for at studentane i større grad deltek ifrivillige organisasjonar, som til dømes å delta ibesøkstenesta til Røde Kors.

Satsingsområde 3 Tiltak retta mot einsame eldre

Blant eldre over 67 år rapporterer 21 prosent avkvinnene og 12 prosent av mennene at dei er ein-

same (Vrålstad 2017). Det er flest einsame ialdersgruppa over 80 år. Det er altså langt fleirekvinner enn menn som rapporterer om einsemd,men truleg er det stor underrapportering blantmenn. I Danmark har myndigheitene utarbeiddein handlingsplan for «Det gode ældreliv», derførebygging av einsemd blant eldre menn er eitsærskilt satsingsområde. Satsinga tek utgangs-punkt i at eldre personar er meir utsette for mis-trivsel og einsemd som mellom anna kan skriveseg frå mangel på nære relasjonar og fellesskap.Resultatet er ofte stress, einsemd og dårleg fysiskog psykisk helse, noko som i verste fall kan resul-tere i sjølvmord.

Menn i alle aldersgrupper har mykje høgaresjølvmordsrate enn kvinner, og blant menn ialdersgruppa 75 til 84 år er kjønnsforskjellenytterlegare forsterka (Folkehelseinstituttet2018a). Einsemd blant eldre kan vere relatert tilendringar i livssituasjon, partnardød, endra helse-tilstand og funksjonsnivå. Eldre kan bli sosialt iso-lerte og einsame fordi dei manglar gode trans-portmoglegheiter og ikkje kjem seg på aktivitetardei deltok i tidlegare, og fordi det er få varierteaktivitetar for eldre på sjukeheimane. Regjeringavil bidra til å skape eit aldersvennleg samfunn.Aktiv aldring krev lett tilgjengelege tilbod, og til-gang til gode transportløysingar er eit sentraltområde.

I oppfølginga av «Nasjonal strategi for frivilligarbeid på helseog omsorgsfeltet (2015 – 2020)»skal ein leggje til rette for frivillig innsats som bid-reg til inkluderande lokalsamfunn der flest mog-leg i alle aldrar kan leve eit aktivt og meiningsfulltliv, og bidra til å hindre einsemd og utanforskapgjennom å leggje til rette for aktivitetar og felles-skap med andre.

Regjeringa vil byggje vidare på det arbeidetsom er sett i verk gjennom Meld. St. 15 (2017 –2018) «Leve hele livet – En kvalitetsreform foreldre», der ei av hovudsakene er å leggje til rettefor auka aktivitet og fellesskap for eldre og bidratil å redusere einsemd og isolasjon. Fleire av inn-satsområda i strategien mot einsemd inngår iLeve hele livet. I reformperioden skal dei godeløysingane spreiast og setjast i system lokalt. Deter etablert eit nasjonalt og regionalt apparat somskal støtte og hjelpe kommunane i arbeidet medreforma. Kommunar som omstiller seg i tråd medreforma, vil bli prioriterte innanfor eksisterandeog eventuelle nye øyremerkte ordningar.

Boks 3.5 «No Isolation»

«No Isolation» er ei norsk bedrift som utviklarkommunikasjonsløysingar til hjelp for dei somer ramma av einsemd og sosial isolasjon. «NoIsolation» har utvikla kommunikasjonsrobo-ten AV1, som gjer det mogleg for barn ogunge med langtidssjukdom å delta sosialt og iundervisninga gjennom ein app på telefoneneller nettbrettet. Dei har òg utvikla KOMP,som er retta mot eldre, som ikkje nødvendig-vis har god digital kompetanse. Ved hjelp avKOMP kan familien dele bilete og meldingarog gjennomføre videosamtalar med besteforel-dra, og dermed blir generasjonane ført tettaresaman.


Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy for å mobilisere mot einsemd blant eldre

Formålet med tilskotsordninga er å motverke ein-semd blant eldre ved å utvikle og prøve ut teknolo-giske verktøy som kan gjere det lettare for dei åpleie det sosiale nettverket sitt. Tiltaka skal mobi-lisere unge, eldre og pårørande mellom anna vedå leggje til rette for møteplassar og samhandlingmellom generasjonar, til dømes gjennom tilbodom datahjelp frå unge til eldre og opplæring i brukav nettbrett og smarttelefon. Evaluering viser atslik opplæring kan bidra til at eldre kan halde kon-takt med familie og venner. I 2019 er det løyvd tilsaman 6 millionar kroner til dette arbeidet.

Det er etablert fleire nettstader med informa-sjon om lokale aktivitetar der frivillige kan tilbyhjelp, eller der dei som har behov for hjelp, kan fådet. Nokre av dei, som «Seniornett», rettar segspesifikt mot eldre og den digitale kompetansendeira, mens andre, til dømes «Friskus.com» og«Frivillig.no», rettar seg mot fleire målgrupper forauka aktivitet og sosial deltaking.

Aktivitetstiltak for å motverke einsemd og passivitet

Dette er ei tilskotsordning som har som formål åmotverke einsemd og passivitet og skape aktivitet,deltaking, sosialt fellesskap og møteplassar. Kom-munar og ideelle/frivillige organisasjonar kansøkje. Tilskot er mellom anna gitt til prosjekt somgjeld oppretting eller vidareutvikling av møte-plassar som aktivitetssenter og seniorsenter,støtte til aktivitetsgrupper av ulike slag, møte-plassar på tvers av generasjonar og kulturar ogaktivitetar der dei eldre blir stimulerte til å bidra ifrivillig arbeid. I 2019 er det løyvd 18,8 millionarkroner til dette arbeidet.

Førebyggjande heimebesøk

Førebyggjande heimebesøk for eldre er blitt meirutbreidd dei siste ti åra. For å stimulere kommu-nar til å etablere tilbodet blei det i 2016 sendt utrundskriv til kommunane, og i 2017 utarbeiddeHelsedirektoratet ei rettleiing om etablering oggjennomføring av førebyggjande heimebesøk. Eiav hovudsakene i regjeringa si kvalitetsreform foreldre, «Leve hele livet», er førebyggjande heime-besøk, og regjeringa har i Granavoldplattformavarsla at det er eit mål å stimulere til at fleire kom-munar skal nytte førebyggjande heimebesøk.Helse- og omsorgsdepartementet vil derfor sendeut eit nytt rundskriv til kommunane. Ved førebyg-gjande heimebesøk kan kommunane mellom

anna kartleggje sosialt nettverk og eventuellebehov for å styrkje sosial deltaking og aktivitetbåde frå kommunen og frå frivillige organisasjo-nar.

Livsglede for eldre og livsgledesertifisering

Dette er ei tilskotsordning som har som formål åstyrkje den aktive omsorga og setje behova til bru-karane i sentrum. Tiltaket skal bidra til at sjuke-heimar skal få opplæring og støtte, slik at dei kangi gode opplevingar til den enkelte som bur på sju-keheimen. I 2019 er det løyvd 9,5 millionar kronertil tilskotsordninga. Av dette er 0,5 millionar kro-ner sett av til å evaluere ordninga i 2019.

Besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorga

Det er sett av særlege midlar som skal gå til frivil-lige organisasjonar som legg til rette for besøks-og aktivitetsvenner i eldreomsorga. Midlane kjemfrå tilskotsordninga som gjeld frivillig arbeid i regiav informasjons- og opplysningsverksemda og detkontaktskapande arbeidet til landsdekkjande stif-tingar og frivillige organisasjonar.

Lokale møteplassar

Det er stor lokal variasjon og kreativitet når detgjeld samlokalisering av ulike kommunale tilbodog tenester som opnar for generasjonsmøte, fellesaktivitetar og sambruk av lokale.

Fleire stader er biblioteket etablert som einviktig møteplass med låg terskel som i tillegg til åvere ei kjelde til kunnskap trekkjer til seg mangeulike brukargrupper uavhengig av alder. Regje-ringa la hausten 2015 fram Nasjonal bibliotekstra-tegi 2015 – 2018. Denne strategien skal mellomanna styrkje folkebiblioteka som lokale møte-plassar, og tanken er å leggje fram ein ny biblio-tekstrategi for perioden 2020 – 2023.

Bidra til å utvikle eit større mangfald av møteplassar mellom generasjonar

Det er behov for å utvikle eit mangfald av godemøteplassar mellom generasjonane – både ved åetablere møteplassar mellom unge og eldre i dag-leglivet og ved å organisere aktivitet og verksemdpå tvers av generasjonane. Sjukeheimar ogomsorgsbustader bør byggjast slik at dei blir einintegrert del av lokalmiljøet. Sambruk av lokalelegg grunnlag for felles aktivitetar, uformelle møteog gjensidig ressursutnytting. Utvikling av møte-plassar som legg til rette for dei gode generasjons-


møta, er ein del av Meld. St. 15 (2017 – 2018)«Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre».Målet er å ta vare på dei eldre sitt forhold til fami-lie, venner og sosialt nettverk og å skape godeopplevingar og møte på tvers av generasjonane. Idette arbeidet er både barne- og ungdomsråd,eldreråd, ideelle og frivillige foreiningar og orga-nisasjonar viktige bidragsytarar og samarbeids-partnarar.

3.2 Hovudmål 2 Få meir kunnskap om einsemd og effektive tiltak

Vi veit ikkje nok om årsakene til einsemd i ulikealdersgrupper og kva slags tiltak som har besteffekt når ein skal førebyggje og redusere ein-semd og styrkje sosial støtte. Regjeringa vil derforleggje til rette for auka kunnskap om einsemd ogomfanget av einsemd i befolkninga med geo-grafiske og sosioøkonomiske variasjonar. Det ersærleg behov for meir kunnskap om kva som ereffektive tiltak for å førebyggje einsemd og styrkjesosial støtte for ulike grupper og i ulike livssitua-sjonar. NorLAG-studien frå 2017 viser til at mangetiltak mot einsemd ikkje har den ønskte effekten.Tiltak som blir sette i gang, bør derfor evaluerastmed tanke på kva effekt dei har for å førebyggjeog redusere einsemd.

Arbeidet med å etablere og gjennomføre einasjonal undersøking om livskvalitetsmåling ibefolkninga vil òg dekkje forhold som er viktigefor einsemd, jf. kapittel 5.2. Innanfor ramma avdette arbeidet bør ein sjå på korleis ein kan utvikleéin eller fleire indikatorar for einsemd blantvaksne som kan inngå i folkehelseprofilane til Fol-kehelseinstituttet. Data om einsemd blant ung-dom er henta frå Ungdata og er alt inkluderte i fol-kehelseprofilane. Slike indikatorar på einsemdkan bidra til å skape auka merksemd om einsemdlokalt og nasjonalt og kan inngå i nasjonale oglokale samtalar om einsemd.

Satsingsområde 4 Kunnskapsoppsummeringar og forsking om einsemd og effekt av tiltak

Det er etter kvart godt dokumentert at einsemdog sosial isolasjon er viktige risikofaktorar for ådøy av somatiske sjukdommar som hjarte- og kar-lidingar og diabetes. Vi veit mindre om i kva gradopplevd einsemd, faktisk einsemd og sosial isola-sjon er risikofaktorar for psykiske lidingar, og kor-leis sosial støtte kan bidra til å førebyggje ein-semd.

Vi veit altfor lite om kva sosiale medium har åseie for den auka einsemda blant ungdom.95 prosent av barn og unge i alderen 9 til 18 år harsmarttelefon, og ni av ti i denne aldersgruppa bru-ker eitt eller fleire sosiale medium. Frå 12 – 13-års-alderen bruker praktisk talt alle sosiale medium(Medietilsynet 2018). Enkelte studiar (Brien mfl.2017) tyder på at einsame unge bruker meir tid påsosiale medium, men vi veit ikkje om dei er ein-same i utgangspunktet og derfor bruker mykje tidpå sosiale medium, eller om dei blir einsame av åbruke mykje tid på sosiale medium. Sosialemedium kan òg bidra til vennskap og mindre ein-semd, men vi har mangelfull kunnskap om deipositive og negative effektane.

Teknologiske hjelpemiddel, mellom anna digi-tale verktøy, kan både vere sosiale hjelpemiddelfor auka kontakt og fungere som læremiddel forpersonar som av ulike grunnar ikkje kan delta isosiale aktivitetar, læringsaktivitetar og samfunns-livet på lik linje med andre. Dette kan vere aktueltfor unge og eldre med mellombels eller varig ned-sett funksjonsevne, ved kronisk sjukdom eller vedandre helseplager. Ein studie frå 2018 (Pu mfl.2018) har gjennomgått forskinga på bruk av robo-tar for å betre livskvaliteten hos eldre. Konklusjo-nen er at sosiale robotar har eit potensial for åauke livskvaliteten og slik redusere einsemd blanteldre, men det er få studiar med god nok kvalitet,så resultata må brukast med varsemd.

Boks 3.6 «Men’s Sheds»

«Men’s Sheds» er eit engelsk initiativ som harfått stor utbreiing i England. Tiltaket er omtalti den britiske strategien mot einsemd. «Men’sSheds» er ein stad der menn kan dele prak-tiske interesser på fritida, dyrke sosiale nett-verk og vennskap og dele ferdigheiter ogkunnskap. Ei undersøking blant «Men’sSheds» har vist ein nedgang på 24 prosent ieinsemd blant medlemmene. «Men’s Sheds»er det medlemmene vil det skal vere. Det kanvere spesialbygde «workshops», mens andreer grupper der medlemmene møtest fastberre for å vere saman og oppleve selskap ogkameratskap. Mange involverer seg i sam-funnsprosjekt og hjelper til med å halde par-kar og grøntområde ved like og med å byggjeting for skular, bibliotek og enkeltpersonar.

Kilde: https://menssheds.org.uk/


Helsedirektoratet og Nasjonalt senter for e-helseforskning gjennomførte i 2016 ei kunnskaps-oppsummering som del av eit prosjekt om sosial,digital kontakt for å motverke einsemd blant eldre(Gabarron mfl. 2016). Rapporten konkluderermed at det er god evidens for at kurs og treningaukar teknologikunnskapar og ferdigheiter ogbidreg til å gi dei eldre betre sjølvtillit når det gjeldå bruke teknologien. Det blei funne færre godestudiar og haldepunkt for at teknologisk kunn-skap bidrog til å halde oppe sosiale nettverk, ogogså mindre evidens for at teknologien førte tilmindre einsemd eller meir sosial støtte. Det varingen haldepunkt for at teknologien bidrog tilmeir samarbeid på tvers av generasjonar, men fåstudiar gjer at behovet for meir forsking på heiledette området er avgjerande.

I regi av Nordisk ministerråd skal det setjast igang eit prosjekt om einsemd og helse blant per-sonar i Norden. Prosjektet skal leiast frå Sverige,men vil involvere andre nordiske land. Prosjektetvil mellom anna samanfatte den eksisterande for-skinga på området.

Vurdere tiltak for korleis data om livskvalitet kan gjerast tilgjengelege på ein best mogleg måte

Einsemd er inkludert i spørjeskjema som er fore-slått om måling av livskvalitet i rapporten «Godeliv i Norge» (Barstad 2016). Faste datainnsamlin-gar om livskvaliteten til befolkninga vil òg gi verdi-full kunnskap om korleis einsemd fordeler seg ibefolkninga og i ulike grupper, vise utviklingaover tid og sjå på einsemd i forhold til psykisk ogfysisk helse.

Vurdere korleis det kan utviklast indikatorar for einsemd blant vaksne i folkehelseprofilane

Det bør vurderast korleis fleire og betre data omeinsemd og sosial støtte kan inngå som indikato-rar for vaksne i folkehelseprofilane som blir utgittav Folkehelseinstituttet.

Bidra til meir kunnskap om kva einsemd har å seie for psykisk helse

Det er publisert ei rekkje oversiktsstudiar ogenkeltstudiar om einsemd og psykisk helse. Dissebør ein gå gjennom og inkludere i til dømes eikunnskapsoppsummering om ulike aspekt av ein-semd og sosial støtte. Dette kan avdekkje dei stør-ste kunnskapshola.

Bidra til systematiske evalueringar på effekten av tiltak for å førebyggje einsemd og styrkje sosial støtte

Tiltak som blir gjennomførte i regi av Folkehelse-programmet, skal evaluerast. Det bør ytterlegarevurderast korleis dei tiltaka som blir sette i verkfor å førebyggje einsemd blant eldre, kan bli med iden forskingsbaserte evalueringa. Folkehelsein-stituttet har etablert eit eige senter for evalueringav folkehelsetiltak.

Forsking på teknologiske hjelpemiddel for auka sosial kontakt og samarbeid over generasjonar

Ifølgje rapporten frå 2016 om sosial, digital kon-takt for å motverke einsemd blant eldre er detstort behov for meir forsking.

Bidra til auka forsking på kva sosiale medium har å seie for einsemd og sosial støtte

Ein bør gå gjennom eksisterande datainnsamlin-gar for å sjå om det finst data om sosiale medium,sosial støtte og einsemd som kan bidra til aukakunnskap.

3.3 Hovudmål 3 Arbeide systematisk for å førebyggje einsemd og auke den sosiale støtta

Førebygging av einsemd er alt integrert i mykjeav aktiviteten som er i gang for å skape eit godt ogberekraftig samfunn som fremjar god helse oglivskvalitet for heile befolkninga. Den innsatsensom alt blir gjord – som kvar og ein gjer i det dag-lege, i nabolaget, på arbeidsplassen eller i meirorganiserte former gjennom frivillige organisasjo-nar eller idrettslag – må anerkjennast og løftastfram.

I tillegg er det nødvendig å jobbe meir syste-matisk og strukturert for å førebyggje einsemd.Einsemd bør derfor integrerast i den systematik-ken som folkehelsearbeidet baserer seg på. Eksis-terande strukturar og universelle tiltak kan òginkludere tiltak for å førebyggje einsemd.

Satsingsområde 5 Einsemd inn i folkehelselova § 7

Regjeringa vil fremje forslag om at einsemd skaltakast inn i lov om folkehelsearbeid § 7. Dette erei oppfølging av stortingsbehandlinga av Meld. St.15 (2017 – 2018) «Leve hele livet», jf. Innst. 43 S.Dette vil innebere at kommunane må skaffe segoversikt over omfanget av einsemd lokalt, sjå på


utviklinga over tid og kva slags konsekvensar dethar for befolkninga generelt og for utsette grup-per spesielt. Tiltak som blir sette i verk på bak-grunn av ei slik oversikt etter krav i folkehelse-lova, vil kunne førebyggje og redusere einsemdog føre til betre helse og livskvalitet blant befolk-ninga i kommunen. Einsemd blant barn og ungeinngår i dag i folkehelseprofilane, men foreløpighar vi ikkje oversikt over korleis einsemd blantvaksne og eldre utviklar seg.

Satsingsområde 6 Sikre at det blir lagt vekt på einsemd og sosial støtte i vurdering av nye tiltak i alle relevante sektorar

Ved utforming av tiltak og strategiar bør statlegemyndigheiter vurdere kva konsekvensar dei kanha for sosial støtte og einsemd i befolkninga. Detvil vere relevant for fleire sektorar. Statlege tiltakskal utgreiast i tråd med utgreiingsinstruksen.Rettleiinga til instruksen peiker på at tiltak somkan medføre vesentlege konsekvensar for livet oghelsa til befolkninga eller fordelinga av helsa ibefolkninga, skal leggjast fram for Helse- ogomsorgsdepartementet. Det omfattar òg tiltaksom påverkar sosial støtte og einsemd.

Bruke plan- og bygningsmessige verkemiddel for lokal-samfunnsutvikling som kan førebyggje einsemd

Plan- og bygningsmessige prioriteringar er eit ver-kemiddel som kommunane kan nytte for å føre-byggje einsemd og auke sosial støtte og sosialefellesskap. Det handlar om å prioritere, leggje tilrette for og etablere felles møteplassar for alle

aldersgrupper, bidra til integrering og tilhøyrslefor alle befolkningsgrupper, og sikre trygg trans-port og mangfaldig bustadbygging.

I tillegg skal universell utforming leggjast tilgrunn i planlegginga for å gjere samfunnet tilgjen-geleg for alle og unngå diskriminering av enkeltegrupper.

Tilgjengelegheit, transport og bustadformer for framtida

Nasjonale og lokale myndigheiter må bidra til åsikre infrastruktur som dekkjer innbyggjaranesine behov for trygg transport slik at alle kan deltai sosiale fellesskap. Dei må òg sørgje for tilrette-lagde bustader. Det må leggjast til rette for varia-sjon i bustader for eldre, mellom anna utbyggingav seniorbustader som i større grad legg til rettefor sosial kontakt mellom dei som bur der. Regje-ringa vil vurdere å innføre ei prøveordning medkombinerte omsorgs- og studentbustader.

Det finst mange lokale døme på kommunarsom har integrert sjukeheimar og omsorgsbusta-der i lokalmiljøet, gjerne med felles møteplassarog naboskap på tvers av generasjonar og funksjo-nar. Eit døme er Braarudtoppen omsorgsbustaderi Horten, der studentar kan flytte inn. Her er detetablert to studenthyblar i tilknyting til omsorgs-senteret. Studentane bidreg med sosiale aktivite-tar og praktiske gjeremål. I tillegg er generasjons-huset i Aarhus ei spennande og framtidsrettabuform der ungdommar, familiar, eldre og vaksnemed ulike funksjonshemmingar bur under sametak.


Boks 3.7 Saman mot einsemd – (2019 – 2023) Oversikt

Hovudmål 1 Synleggjere einsemd som folkehelse-utfordring og stimulere til auka sosial deltaking

Satsingsområde 1 Samarbeid med frivillig sektor for å mobilisere mot einsemd

Satsingsområde 2 Tiltak retta mot einsame unge

– Synleggjere einsemd og generasjonstreffsom del av programmet for folkehelsearbeidi kommunane (2017 – 2026)

– Vurdere å etablere ungdomspanel– Setje livsmeistring på timeplanen– Arbeide for sosial deltaking blant barn og

unge– Vurdere behov for nye møteplassar– Gjere det lettare for barn og unge å delta i fri-

tidsaktivitetar– Teknologisk støtte til fritidsaktivitetar for barn

med funksjonsnedsetjingar og familiane deira– Betre psykisk helse hos studentar og føre-

byggje einsemd

Satsingsområde 3 Tiltak retta mot einsame eldre

– Utvikling og utprøving av teknologiske verk-tøy for å mobilisere mot einsemd blant eldre

– Aktivitetstiltak for å motverke einsemd ogpassivitet

– Førebyggjande heimebesøk– Livsglede for eldre og livsgledesertifisering– Besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorga– Lokale møteplassar– Bidra til å utvikle eit større mangfald av møte-

plassar mellom generasjonar

Hovudmål 2 Få meir kunnskap om einsemd og effektive tiltak

Satsingsområde 4 Kunnskapsoppsummeringar og forsking om einsemd og ef fekt av tiltak

– Vurdere tiltak for korleis data om livskvalitetkan gjerast tilgjengelege på ein best moglegmåte

– Vurdere korleis det kan utviklast indikatorarfor einsemd blant vaksne i folkehelseprofi-lane

– Bidra til meir kunnskap om kva einsemd harå seie for psykisk helse

– Bidra til systematiske evalueringar på effek-ten av tiltak for å førebyggje einsemd og styr-kje sosial støtte

– Forsking på teknologiske hjelpemiddel forauka sosial kontakt og samarbeid over gene-rasjonar

– Bidra til auka forsking på kva sosiale mediumhar å seie for einsemd og sosial støtte

Hovudmål 3 Arbeide systematisk for å førebyggje einsemd og auke den sosiale støtta

Satsingsområde 5 Einsemd inn i folkehelselova § 7

Satsingsområde 6 Sikre at det blir lagt vekt på einsemd og sosial støtte i vurdering av nye tiltak i alle relevante sektorar

– Bruke plan- og bygningsmessige verkemid-del for lokalsamfunnsutvikling som kan føre-byggje einsemd

– Tilgjengelegheit, transport og bustadformerfor framtida

Boks 3.8 Saman mot einsemd – regjeringa sin strategi for å førebyggje einsemd (2019 – 2023)

Regjeringa vil

– synleggjere einsemd som ei folkehelseutfor-dring gjennom kampanjar og auka nasjonalog lokal merksemd om einsemd

– stimulere til etablering av møteplassar forauka sosial deltaking

– auke kunnskapen om einsemd og effektivetiltak

– arbeide systematisk for å førebyggje einsemdog auke den sosiale støtta


4 Mindre sosial ulikskap i helse

«Et av hovedprinsippene i FNs bærekraftsmåler at ingen skal utelates (Leaving no onebehind). De mest sårbare menneskene må der-for prioriteres. Ekskluderte grupper, som men-nesker med nedsatt funksjonsevne, flyktnin-ger, etniske og religiøse minoriteter, jenter ogurfolk, er høyt representert blant de som fort-satt lever i fattigdom.» (FN-sambandet)

Berekraftsmål 10 om mindre ulikskap tek for segat det er nødvendig å redusere ulikskapen i ogmellom land for å skape ei berekraftig utvikling.Økonomisk vekst fører ikkje automatisk til min-dre fattigdom.

Det er tverrpolitisk semje om å redusere deisosiale helseforskjellane og skape eit samfunnsom fremjar helse i heile befolkninga. Det er eitsamfunnsansvar å bidra til at alle får best moglegeføresetnader for å ha ei god helse. Arbeidet med åjamne ut sosiale helseforskjellar er derfor ein inte-grert del av folkehelsepolitikken.

Regjeringa har lagt fram stortingsmeldingaMeld. St. 13 (2018–2019) «Muligheter for alle –Fordeling og sosial bærekraft». Meldinga tek opp

ulikskap og låginntekt i Noreg i eit internasjonaltperspektiv, kva arbeidsmarknaden og trygdeord-ningane har å seie for fordeling og moglegheiter,læring gjennom heile livet, ulikskap i helse, demo-kratisk og sosial deltaking og erfaringar frå andreland om kva som kan vere drivkreftene bak end-ring i inntektsfordelinga. Meldinga presenterer ògregjeringa sin innsats for å bidra til sosial bere-kraft og motverke ulikskap og konsekvensar avulikskap.

Med uttrykket «sosiale ulikskapar i helse» sik-tar ein til systematiske forskjellar i helsetilstandensom følgjer sosiale og økonomiske kategoriar –særleg utdanning og inntekt, men òg yrke. Einkan dermed forstå sosiale ulikskapar i helse somsosioøkonomiske forskjellar i helse, der helsa blirbetre for kvart trinn på den sosioøkonomiske sti-gen: Jo lengre utdanning eller høgare inntekt,desto betre helse.

Status og utfordringar

Dei siste 20 åra har det i Noreg vore ein gradvisauke i sosiale helseforskjellar målt i forventa leve-

Figur 4.1


alder. Den forventa levealderen er fem–seks århøgare blant personar med høgskule- eller univer-sitetsutdanning enn blant dei med berre grunn-skuleutdanning. I Oslo er forskjellen i forventalevealder inntil åtte år mellom bydelane, og mel-lom ulike kommunar kan det vere opptil tolv årsforskjell (Folkehelseinstituttet 2018a).

Figur 4.2 viser at alle utdanningsgruppene harhatt ein auka forventa levealder, men at oppgan-gen har vore størst for personar med lang utdan-ning. Parallelt med dette har det vore ei endring istorleiksforholdet mellom gruppene. Gruppenemed høgast levealder (og altså dei med høgastutdanning) utgjorde ein vesentleg større del avbefolkninga i 2015 enn tidlegare, mens gruppenemed lågare forventa levealder (og kort utdan-ning) utgjer klart mindre delar.

Folkehelseinstituttet viser til at forskjelligerøykjevanar, og dermed forskjellar i dødstalet forrøykjerelaterte sjukdommar, truleg er ei spesieltviktig årsak til dei sosiale forskjellane i dødstal oglevealder i Noreg. Noreg er eitt av dei vesteuro-peiske landa der røyking betyr mest for den sosi-ale ulikskapen i helse målt i dødstal (Eikemo mfl.2014). I andre land er faktorar knytte til låg inn-tekt og overvekt viktigare.

Dei sosiale helseforskjellane gjeld ikkje berrelevealder, men òg leveår med god helse. Ein stu-die som er gjennomført ved Helseundersøkinga iNord-Trøndelag (Hunt) med befolkningsdata fråtre tiår, viser at folk med grunnskule som høgasteutdanning i gjennomsnitt har god helse til dei erom lag 60 år, folk med vidaregåande skule somhøgaste utdanning til dei er om lag 67 år, og folkmed universitets- og høgskuleutdanning til dei erom lag 70 år, jf. figur 4.3 (Storeng mfl. 2017). Figu-ren viser forskjell i utdanning i år med god helsesett i samanheng med pensjonsalder.

Dei sosiale helseforskjellane gjeld for nestenalle sjukdommar, skadar og plager (Dahl, Bergsliog Wel 2014). Det er vist at kreftdødstalet erstørre hos personar med kort utdanning, og per-sonar med kort utdanning har òg høgare risikofor å døy etter hjarteinfarkt. Personar med lågsosioøkonomisk status har høgare risiko for å fåpsykiske lidingar, og vi ser det tilsvarande formuskel- og skjelettsjukdommar. Ungdommar somveks opp i familiar med høg sosioøkonomisk sta-tus, rapporterer om høgare livskvalitet, betrehelse og færre psykiske plager. Førekomsten avskadar og ulykker er høgare i grupper med kortutdanning enn i grupper med lang utdanning.

Figur 4.2 Forventa attståande leveår for menn og kvinner (ved 35 års alder) i Noreg 1961–2015 gruppert etter utdanningsnivå.

Kjelde: 1961–1989: Steingrimsdottir (2012), 1990–2015: SSB/Norgeshelsa.no. Nivået på tala frå Steingrimsdottir (2012) er lett jus-tert for å gjere samanlikninga lettare.

35

40

45

50

Ant

all å

r

Menn

Grunnskole Vdg. skole Høyskole/universitet

35

40

45

50

Ant

all å

r

Kvinner

1960

1965

1970

1975

1980

1985

1990

1995

2000

2005

2010

2015

1960

1965

1970

1975

1980

1985

1990

1995

2000

2005

2010

2015


Når det gjeld levevanar, ser vi sosiale forskjel-lar med det same mønsteret (Folkehelseinstituttet2018a). Dei med lang utdanning røykjer mindre,er meir fysisk aktive og har generelt eit sunnarekosthald. Dei har òg lågare blodtrykk og harsjeldnare fedme enn dei med kort utdanning.Alkoholforbruket er høgast i grupper med høgsosioøkonomisk status, men det ser ut til at deinegative konsekvensane av alkoholforbruk ermindre i desse gruppene og større i grupper medlågare sosioøkonomisk status. Utdanningsfor-skjellar i røykjevanar blir rekna som ei av dei vikti-gaste årsakene til sosiale forskjellar i levealder. Igruppa med berre grunnskuleutdanning er 24prosent røykjarar, mens berre 5 prosent i gruppamed høgskule- eller universitetsutdanning røy-kjer.

Innvandrarar som heilskap er overrepresen-terte i låginntektsgrupper og har gjennomsnittleglågare sysselsetjing. Det gjeld særleg personarmed flyktningbakgrunn, som kan ha særlege hel-seutfordringar som gjer det vanskeleg å komme iog vere i arbeid. I enkelte innvandrargrupper erdet ein relativt stor prosentdel personar som harlite utdanning. Det gjeld ikkje for barn av innvan-drarar, der ein stor prosentdel tek høgare utdan-ning. Grovt sett ser det ut til at innvandrarar medlang utdanning og høg inntekt har betre helse enninnvandrarar med mindre utdanning og låg inn-tekt, slik det er i majoritetsbefolkninga òg.

Særleg innvandringsårsak, men òg opphavslandog butid i Noreg har mykje å seie for helsa. Flykt-ningar har dårlegare helseprofil enn dei som kjemtil Noreg på grunn av familiesameining, arbeid ellerutdanning. Arbeidsinnvandrarar har i utgangspunk-tet god helse, men arbeidsforhold, livssituasjon ogbarrierar mot tilgang til helsetenester som følgje avavgrensa norskkunnskapar kan medføre svekthelse over tid. Asylsøkjarar og flyktningar kan hasærlege helseutfordringar knytte til forhold før ogunder migrasjon (Helsedirektoratet 2018d).

Levekårsundersøkingar blant innsette i norskefengsel viser at fleirtalet av dei innsette har leve-kårsproblem på eitt eller fleire område (Revold2015). Om lag 65 prosent av dei domfelte i fengselhar rusproblem, og 92 prosent hadde teikn på eipersonlegdomsforstyrring eller ei psykisk liding(Cramer 2014). For at dei innsette skal ha høve tilgod tilbakeføring og integrering i samfunnet etterat straffa er gjennomført, må helseog leve-kårsproblematikken følgjast opp, slik at ein føre-byggjer utanforskap og motverkar nye kriminellehandlingar, i tråd med «Nasjonal strategi for sam-ordna tilbakeføring etter gjennomført straff(2017–2021)».

Kva kjem helseforskjellane av?

Årsakene til sosiale helseforskjellar er samansette.Det kan vere ulikskap i materielle forhold, til

Figur 4.3 Berekning av leveår med god helse etter fylte 30 år

Kjelde: Storeng mfl. 2017.

0

10

20

30

40

50

60

1985 1996 2007 1985 1996 2007 1985 1996 2007

Grunnskole Videregående Univ./Høgskole

Ant

all å

r

Utdanningsnivå

Forventet gjenstående levetid (ved 30 års alder)

I god helse Med dårlig helse Pensjonsalder


dømes inntekt og økonomi, eller det kan verebumiljø, arbeidsmiljø, omgivnadshygiene og anna.Slike faktorar har historisk hatt mykje å seie tildømes fordi dei med låg inntekt i større grad vareksponerte for smitte og forureining og hadde dår-legare tilgang til gode bustader og trygge nær-miljø. Som nemnt er det òg ein sterk samanhengmellom utdanning og helse fordi utdanning mellomanna reduserer risikoen for arbeidsløyse og bidregtil auka inntektsnivå. Men det kan òg komme avulikskapar i helseåtferd, slik som bruk av tobakkog alkohol, lite fysisk aktivitet og usunt kosthald,som igjen er knytt til ulik grad av sosial status.

Psykososiale faktorar som sosial støtte og del-taking har òg innverknad på sosiale helseforskjel-lar. Stress er eit nøkkelfenomen for å forstå psyko-sosiale påverknadsfaktorar på helse og livskvali-tet. Mangel på sosial støtte og sosialt nettverk gjerdet meir utfordrande å meistre kvardagen og kanbidra til negative opplevingar av og problem medå handtere stress (Helsedirektoratet 2014). Detmedfører risiko for dårlegare fysisk og psykiskhelse. Samtidig er personar med lågare inntekt ogkortare utdanning meir utsette når det gjeld man-gel på sosial støtte, nettverk og deltaking i ulikeorganisasjonar. Ei opphoping av slike psykososi-ale, materielle og miljømessige forhold bidreg til åskape sosiale helseforskjellar. Helsa er såleis ikkjeberre eit resultat av individuelle forhold og leve-vanar, ho blir òg påverka av levekår og struktu-relle forhold i samfunnet.

Andre forklaringar er at helsa påverkar densosiale posisjonen. Det vil seie at dårleg helsemedfører kortare utdanning, mindre sosial kapi-tal, redusert arbeidsdeltaking og dårlegare betaltjobb. Eller det det kan vere felles bakanforlig-gjande og individuelle faktorar som kognitiveevner og meistringsevne som fører til betre utdan-ning, inntekt og helseval.

4.1 Hovudgrep for å jamne ut sosiale helseforskjellar

Skal dei sosiale helseforskjellane bli mindre, erdet behov for eit breitt sett av tiltak for å påverkelevekår, livssituasjon og levevanar. Figur 4.4 viserat det er behov for tiltak på ulike nivå og på tversav ulike sektorar: Frå tiltak for å påverke grunn-leggjande sosiale forhold som kan påverke heileårsakskjeda, slik som utdanningspolitikk, bustads-og arbeidslivspolitikk og økonomiske levekår, tiltiltak retta direkte mot levevanar, sosial støtte ogandre fysiske og sosiale miljøfaktorar, og tiltaksom sikrar ei likeverdig helseteneste.

Fordi det er ein samanheng mellom sosialposisjon og helse, der helsa blir betre for kvarttrinn på den sosioøkonomiske stigen, vil ulikska-par i helse påverke heile befolkninga. Dermed vilòg universelle strategiar som rettar seg mot heilebefolkninga kunne ha størst effekt (Dahl, Bergsliog Wel 2014). I praksis er universelle ordningareller tiltak òg avgrensa, ofte ved at dei er knytte tilbehov i ulike aldrar, ved sjukdom eller arbeids-løyse, eller dei kan vere geografisk avgrensa. Detkan vere at desse ordningane har ein vridingsef-fekt, til dømes ved at dei med lang utdanning oghøg inntekt er flinkare til å nyttiggjere seg deiulike ordningane. Når ein skal utvikle ulike ord-ningar og tiltak, bør ein derfor i større grad leggjeopp til konsekvensvurderingar og evalueringar avpotensielle verknader for fordelinga av helse oglivskvalitet.

Universelle ordningar må supplerast med meirmålretta tiltak mot særleg utsette grupper. Gittden store utdanningsulikskapen i tobakksbruk erdet stort potensial for at alle effektive tiltak motbruk av tobakk reduserer slike ulikskapar på sikt.Samtidig er det viktig å ta omsyn til at sterk gradav behovsretting ofte har motsett verknad og fører

Figur 4.4 Døme på innsatsområde

Døme på innsatsområde der ein kan gjere ein innsats for å redusere sosiale helseforskjellar.Kjelde: Folkehelseprofilane til Folkehelseinstituttet 2016.


til stigmatisering og umyndiggjering av dei grup-pene ein ønskjer å hjelpe.

Å redusere sosiale helseforskjellar har i fleireår vore ein sentral del av folkehelsepolitikken. I2007 blei det lagt fram ein tiårig nasjonal strategifor å jamne ut sosiale helseforskjellar (St. meld.nr. 20 (2006 – 2007). Strategien blei avslutta i 2017.På dei ti åra skjedde det mykje utviklingsarbeid,og medvitet og kunnskapen om tematikken harauka kraftig. Likevel er ikkje helseforskjellaneblitt reduserte – faktisk aukar dei sosiale helse-forskjellane framleis målt etter utdanning. Regje-ringa vil derfor vurdere ein ekstern gjennomgangav den norske politikken for å jamne ut sosiale hel-seforskjellar. Ein slik gjennomgang kan leggjegrunnlag for ein ny nasjonal strategi.

Nasjonalt indikatorsystem for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet

Det systematiske folkehelsearbeidet skal tautgangspunkt i helsetilstanden til befolkninga ogkva faktorar som påverkar helsetilstanden. Detgjeld både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.Helsedirektoratet utarbeider jamleg folkehelse-politiske rapportar som viser status og utviklings-trekk på ei rekkje politikkområde som er viktigefor folkehelsa og sosiale helseforskjellar. Detteindikatorarbeidet blir gjort i tett samarbeid medandre sektorar og dekkjer desse områda: økono-miske levekår, sosial støtte, deltaking og med-verknad, trygge og helsefremjande miljø, sunneval, oppvekst, arbeidsliv og lokalt folkehelsear-beid. Indikatorane blir samanstilte i «Folkehelse-politisk rapport» og utgjer sektorane si eiga rap-portering av status, utviklingstrekk og analysar påområde som påverkar folkehelsa og dei sosialehelseforskjellane. Indikatorsystemet gjer det mog-leg å følgje med på innsatsen og utviklinga i folke-helsearbeidet og på korleis den vedtekne politik-ken blir følgd.

Det ligg til rette for at dei tverrsektorielle indi-katorane som er utarbeidde, i større grad kan bru-kast til å oppfylle utgreiingsinstruksen og krava ifolkehelselova om å vurdere konsekvensane forfolkehelsa der det er relevant. Indikatorane viserviktige samanhengar og konsekvensar av poli-tikkutforming i mange sektorar og kva det kan haå seie for folkehelse, livskvalitet og ulikskap.Dette gir eit betre grunnlag for å nå målet om eisamfunnsutvikling som fremjar helse og jamnar utsosiale helseforskjellar.

4.2 Økonomiske faktorar

Det er ein klar samanheng mellom forskjell i øko-nomiske ressursar (inntekt og formue) og helse.FNs berekraftsmål om å redusere ulikskap har eitdelmål om at statane innan 2030 (og raskare fordet nasjonale gjennomsnittet) skal oppnå ein grad-vis og varig inntektsauke for dei fattigaste 40 pro-sentane av befolkninga.

Ulike stønadsordningar gir forsikring mot tapav inntekt ved til dømes sjukdom og nedsett funk-sjonsevne, og mellom ulike fasar i livet til denenkelte. Gjennom slike velferdsordningar skjerdet ei omfattande omfordeling av dei økonomiskeressursane.

Inntekt og kjøpekraft verkar inn på kor mykjeenkeltindivid kan ta del i både helseavgrensandeog helsefremjande aktivitetar. Til dømes vil inn-tekt naturleg nok påverke den økonomiske byrdaved tobakksbruk, men kan òg påverke i kor storgrad ein kjøper hjelp eller hjelpemiddel som skalgjere det lettare å slutte.

Vedvarande låg inntekt er ein risikofaktor fordårleg helse. Samansetjinga av gruppa med vedva-rande låg inntekt har endra seg over tid. Opptrap-ping av minstepensjonen har ført til at det er færreeldre i gruppa med vedvarande låg inntekt. I peri-oden 2015–2017 hadde færre enn 10 prosent avdei som fekk alderspensjon i alle åra i perioden,vedvarande låg inntekt. Høg innvandring ogsvakare arbeidstilknyting blant innvandrarar ennfor gjennomsnittet av befolkninga har bidrege tilat personar med innvandrarbakgrunn no utgjerein stor del av gruppa med låg inntekt. Den stør-ste aldersgruppa med låg inntekt er no unge mel-lom 18 og 34 år og einslege forsørgjarar.

Dei fleste barn i Noreg veks opp i tryggeomgivnader, med gode levekår og høve til åutvikle og utfalde seg heime, på skulen, i nabola-get og på fritidsarenaer. Samtidig er det mangebarn som har ein utfordrande oppvekst på grunnav den økonomiske situasjonen til familien. Åvekse opp i ein familie med låg sosioøkonomiskstatus kan ha ei rekkje negative følgjer for denpsykologiske utviklinga til barn og unge (Bøe2015). Det ser vi mellom anna i skuleprestasjonar,kognitiv utvikling og språkutvikling, og det kjemtydelegast fram hos barn som veks opp i vedva-rande fattigdom. Dårlege sosioøkonomiske for-hold gir òg auka risiko for problem med åtferd ogmed den sosiale og den kjenslemessigeutviklinga.

Talet på barn som lever i ein familie med ved-varande låginntekt, har auka frå 67 300 i 2006 til101 300 i 2016. Det utgjer 10,3 prosent av alle barn


(Epland 2018). Barn med innvandrarbakgrunn ersterkt overrepresenterte i låginntektsgruppa.Mens berre 5,5 prosent av barn utan innvandrar-bakgrunn høyrde til eit hushald med vedvarandelåginntekt i 2016, var denne prosentdelen 37,8 forbarn med innvandrarbakgrunn. Sjølv om barnmed innvandrarbakgrunn utgjer fleirtalet av allebarn i hushald med vedvarande låginntekt, hardet òg vore ein auke av barn utan innvandrarbak-grunn i denne gruppa. Mykje av dette kan forkla-rast med at fleire barn i låginntektsgruppa veksopp i hushald med berre éi inntekt eller svakarbeidstilknyting.

Ifølgje Barnekonvensjonen skal alle barn ogunge ha høve til å delta i leik og fritid, og dei harrett til ein anstendig levestandard og til å utvikleevnene og ferdigheitene sine. Regjeringa vil redu-sere fattigdom gjennom å hindre at levekårsutfor-dringar går i arv og ved å skape like moglegheiterfor alle. Regjeringa arbeider for at alle barn skalkunne delta i ferie- og fritidsaktivitetar, og for atbarn som veks opp i låginntektsfamiliar, skal hahøve til å delta i sosiale fellesskap på lik linje medandre.

7. juni 2016 skreiv regjeringa ved statsmi-nisteren, barne- og likestillingsministeren, kultur-ministeren, arbeids- og sosialministeren og kom-munal- og moderniseringsministeren, frivilligeorganisasjonar og KS under Fritidserklæringa.Målet er å få til eit godt og langsiktig samarbeidfor å gi alle barn, uavhengig av økonomien til for-eldra, høve til å delta fast i minst éin organisert fri-tidsaktivitet saman med andre. Erfaringane medFritidserklæringa har så langt vore svært positive,og samarbeidet mellom det offentlege og organi-sasjonane verkar fornuftig og gjensidig nyttig.Regjeringa vil derfor satse vidare på denne model-len. Det er òg gitt midlar til eit prosjekt for å sjå påkorleis frivillige og idretten på ein enkel måte kanfå dekt kostnader til utgifter for barn frå familiarsom ikkje har høve til å betale, og korleis dettekan administrerast lokalt.

Ei nasjonal tilskotsordning for inkludering avbarn i låginntektsfamiliar er eit verkemiddel somlegg til rette for at fleire barn og unge skal få deltapå viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsakti-vitetar, uavhengig av inntekta og den sosiale situa-sjonen til foreldra. Kommunane har ved hjelp avmidlane utvikla utstyrsbasar og ferieklubbar ogkan tilby fritidsaktivitetar som kostar lite elleringen ting. Offentlege instansar, private aktørarog frivillige organisasjonar kan søkje om midlar.Regjeringa har styrkt ordninga frå om lag 100 mil-lionar kroner i 2014 til om lag 312 millionar kroneri 2019.

Tilskotsordninga for barne- og ungdomstiltak istørre bysamfunn skal bidra til betre oppvekst- oglevekår i større byar ved å etablere og utvikleopne møteplassar for utsette barne- og ungdoms-grupper i alderen 10–20 år. Storbyane som harfått tildelt midlar, har mellom anna utvikla fritids-klubbar, ungdomskafear og ungdomshus der detkostar lite å delta. Møteplassane er bemanna medungdomsarbeidarar som har tett kontakt med eirekkje førebyggjande og oppfølgjande tenester.Tilskotsordninga er styrkt og utgjer 41,5 millionarkroner i 2019.

4.3 Utdanning

Det er ein klar statistisk samanheng mellomutdanningsnivå og helse. Utdanning gir grunnlagfor sosial mobilitet og kan redusere sosiale ogøkonomiske forskjellar i samfunnet.

Regjeringa vil gi enkeltmennesket høve til åforme si eiga framtid ved å sikre at innsats telmeir enn bakgrunn og opphav. Å skape si eigaframtid skal vere like oppnåeleg for barn somveks opp i låginntektsfamiliar, som for alle andre.Ressursar retta mot å styrkje dei faglege prestasjo-nane til barn frå familiar med låg sosioøkonomiskstatus har større effekt jo tidlegare dei blir setteinn (Dietrichson mfl. 2017). Regjeringa prioriterertidleg innsats i skulen for å sikre hjelp til elevarmed faglege utfordringar, jf. kapittel 2 om tidleginnsats for barn og unge.

Det er dokumentert at deltaking i barnehagegir betre språkutvikling og gjer det lettare å lære.Retten til barnehageplass har blitt utvida dei sisteåra, og låg familieinntekt skal ikkje vere til hinderfor at barn får gå i barnehage. Regjeringa vidarefø-rer det nasjonale minstekravet til redusert forel-drebetaling for familiar med låg inntekt og fore-slår å utvide ordninga med gratis kjernetid til åomfatte toåringar frå familiar med låg inntekt fråaugust 2019. I 2019 er det òg løyvd 9 millionar kro-ner til rekrutteringstiltak til barnehage i utsettebyområde.

Barn av asylsøkjarar har i utgangspunktetikkje rett til barnehageplass før familien har fåttopphaldsløyve og er busett i ein kommune. Like-vel har ein stor del fire- og femåringar i asylmottaki fleire år fått tilbod om heiltidsplass dersom det erledige plassar i vertskommunen. I 2016 blei detlagt til rette for gratis kjernetid 20 timar per vekefor to- og treåringar frå familiar som hadde fåttopphald, men som framleis budde i asylmottak. I2018 blei ordninga utvida til å gjelde alle to- og tre-åringar i mottak, uavhengig av asylsøkjarstatusen


til foreldra. I integreringsmottak får alle barn til-bod om barnehageplass.

Eit fireårig forsøk med gratis deltidsplass iSFO/AKS starta opp hausten 2016 ved utvaldeskular i Drammen, Oslo, Stavanger og Trond-heim. Regjeringa vil vurdere å innføre ordningarfor redusert foreldrebetaling og gratis opphald påSFO/AKS etter skuletid for barn av foreldre medlåg inntekt for å auke deltakinga.

Tiltak for betre gjennomføring i vidaregåande opplæring

Elevar som ikkje fullfører vidaregåande opplæ-ring, har auka risiko for svak eller inga tilknytingtil arbeidslivet, låg inntekt, dårlegare levekår ogdårlegare helse i vaksen alder samanlikna meddei som fullfører. Tre av fire elevar som begynte ividaregåande opplæring i 2012 fullførte med stu-die- eller yrkeskompetanse innan fem år. Dei sistefem åra har 5 prosent fleire enn før fullført. Aukener størst blant elevar med svake karakterar frågrunnskulen. Fullføringsprosenten er lågare blantelevane som begynte på yrkesfaglege utdannings-program, enn blant elevane som begynte på eitstudieførebuande utdanningsprogram, høvesvis60 og 87 prosent. Elevar med høgt utdanna for-eldre fullfører i større grad enn elevar med lågtutdanna foreldre.

Mange elevar bruker meir enn fem år på å full-føre vidaregåande skule. Etter ti år har rundt 80prosent av elevane fullført.

I gjennomgangen av den norske politikken forunge utanfor utdanning og arbeid trekkjer OECDfram fråfall frå vidaregåande opplæring som denviktigaste risikofaktoren for å hamne i gruppaNEET («not in employment, education or trai-ning») i Noreg (OECD 2018). Ifølgje OECD har56 prosent av alle mellom 15 og 29 år i NEET-gruppa ikkje fullført vidaregåande opplæring.Noreg har ein relativt låg prosentdel unge utanforutdanning, arbeid og opplæring samanlikna medmange andre land, men dei det gjeld, er dårlegarestilte med tanke på utdanning, har ofte ein bak-grunn med låg sosioøkonomisk status og er tru-leg meir utsette for å få psykiske helseproblem.OECD er bekymra for den høge prosentdelenunge i denne gruppa som er passive og hellerikkje søkjer arbeid. Desse står gjerne langt fråarbeidsmarknaden, og det er vanskelegare fortenestene å nå dei fordi dei ofte ikkje er i kontaktmed det offentlege tenesteapparatet. IfølgjeOECD er sju av ti i NEET-gruppa inaktive i Noreg,mot fem av ti i OECD-landa i gjennomsnitt.

Personar som ikkje har fullført vidaregåandeopplæring innan dei fyller 24 år er tre gonger meirutsette for å bli verande i NEET-gruppa over len-gre tid enn dei som har fullført (OECD 2018).Unge som er fødde utanfor Noreg, har dobbelt såhøg risiko for å komme i NEET-gruppa somnorskfødde.

Eitt av fire innsatsområde i integreringsstrate-gien til regjeringa er å sikre betre kvalifisering ogutdanning til innvandrarar for å oppnå aukaarbeidsdeltaking. Mellom anna skal unge medkort butid i Noreg få betre grunnskuleopplæringslik at dei kan gjennomføre vidaregåande opplæ-ring. Det skal òg utgreiast korleis unge, nylegkomne innvandrarar med rett til vidaregåandeopplæring kan få eit tilbod gjennom den ordinæreopplæringa framfor gjennom introduksjonsord-ninga.

Program for betre gjennomføring har vore eihovudsatsing for å få fleire til å fullføre vidaregå-ande opplæring. Ein del av programmet har voresystematiske utprøvingar av lokalt utvikla tiltak.Alle forsøka blir effektevaluerte, og sluttevaluerin-gane kjem i 2019/20.

Regjeringa forsterkar satsinga på yrkesfag ogfornyar yrkesfagutdanninga, og yrkesfagelevarskal få tidlegere spesialisering og lære meir omfaget dei skal jobbe med. Utdanninga vil bli meirtilpassa behova i arbeidslivet. Den nye strukturenfor yrkesfag i vidaregåande skule skal innførasthausten 2020.

Tilskotsordninga med støtte til oppfølgings- oglosfunksjonar for ungdom rettar innsatsen motungdom som har høgt skulefråvær eller mang-lande skuletilknyting på grunn av utfordringarsom manglande støtte frå foreldra, manglandesosialt nettverk og helseproblem. Målet med ord-ninga er å betre skuleprestasjonane og auke gjen-nomføringa i vidaregåande skule. Ordninga harblitt styrkt og er i 2019 på om lag 52 millionar kro-ner.

4.4 Arbeid og arbeidsmiljø

Det å vere i arbeid kan vere helsefremjande i segsjølv. Når ein deltek i arbeidslivet, er ein ein del aveit sosialt fellesskap, og arbeidsoppgåvene kanvere ei kjelde til meining, meistring og personlegutvikling. Indirekte genererer arbeidsdeltakingressursar som gjer oss i stand til å leve eit sjølv-stendig og føreseieleg liv, og som sikrar oss godematerielle levekår.

Noreg har generelt ein kompetent og omstil-lingsvillig arbeidsstyrke med høg sysselsetjings-


grad. Dette er den viktigaste ressursen vår, jf. per-spektivmeldinga 2017. Det er særleg inkluderingaav kvinner, yngre, eldre, kort utdanna og personarmed nedsett helse som set Noreg i ei særstilling ieuropeisk målestokk (Dahl, Bergsli og Wel 2014).Innvandrarar i Noreg har høg sysselsetjingsamanlikna med innvandrarar i andre OECD-land,men samanlikna med befolkninga elles har inn-vandrarar lågare sysselsetjing.

Dei som er i arbeid, har gjennomgåande betrehelse enn dei som er utanfor arbeidsmarknaden(Dahl, Wel og Harsløf 2010). Mange av dei somfell ut av arbeidslivet, gjer det på grunn av nedsetthelse, så funna som viser helseforskjellar mellomyrkesaktive og yrkespassive, kan til ein viss gradtilskrivast ein helsemessig seleksjon. Vidare kandenne seleksjonen skrive seg frå aukande utdan-ningskrav i arbeidslivet. Risikoen for å falle ut avarbeidslivet ved nedsett helse er størst i gruppamed kort utdanning.

Arbeidet inneheld ei rekkje eksponeringsfak-torar som påverkar helsa. Arbeidstakarar medkortare utdanning er meir eksponerte for belas-tingar i arbeidslivet, mellom anna i form av tungtfysisk arbeid og ugunstige arbeidsstillingar,eksponering for fysiske farar og kjemiske stoff,mindre medråderett og ein mindre sikker jobb.Ved å førebyggje slike former for eksponeringfremjar ein helse og livskvalitet. Eit målretta ogkunnskapsbasert førebyggjande arbeidsmiljø vilkunne bidra til lågare sjukefråvær og helserelatertavgang frå arbeidslivet.

Når det gjeld internasjonale samanlikningar avdei fleste arbeidsmiljøfaktorar som påverkar helseog trivsel, kjem Noreg godt ut (Aagestad, Bjerkanog Gravseth 2017). Dei aller fleste arbeidstakarar iNoreg arbeider under trygge og forsvarlege for-hold, men i enkelte yrke og næringar er det fram-leis utfordringar og potensial for forbetring.

Integreringsstrategi

Auka deltaking av innvandrarar i arbeidslivet erviktig for berekraft i samfunnet, for å reduseresosiale forskjellar og for å bevare tillita og samhal-det det norske samfunnet er bygd på. Eit viktigprosjekt for regjeringa er derfor å gjennomføre eitintegreringsløft. Regjeringa la hausten 2018 framintegreringsstrategien «Integrering gjennomkunnskap (2019–2022)». Det er eit mål i strate-gien å auke arbeidsmarknadsdeltakinga blant inn-vandrarar gjennom betre kvalifisering og utdan-ning, slik at fleire innvandrarar skal få eit stabiltog godt fotfeste i arbeidslivet.

Inkludering av unge i arbeidslivet

Det å bli ståande utanfor utdanning og arbeidslivover tid gir større risiko for å hamne varig utanforarbeidslivet. I 2016 var 9 prosent (86 000) av alleunge mellom 15 og 29 år i Noreg i denne gruppa.Gjennomsnittet for OECD-land var 14 prosent.Dei relativt låge tala for Noreg bør sjåast i saman-heng med eit godt utbygd utdanningssystem somsikrar kunnskap i breie ungdomsgrupper, og somgir tilgang til eit kompetent og ordna arbeidsliv.Ein arbeidsmarknad med høg etterspurnad etterarbeidskraft og låg generell arbeidsløyse legg eitgodt grunnlag for høg sysselsetjing og lågarbeidsløyse også blant unge.

Regjeringa har sett i gang ei landsomfattandestyrking av innsatsen for unge arbeidsledige i regiav arbeids- og velferdsetaten. Gjennom ungdoms-innsatsen skal unge ledige raskare få oppfølgingfrå Nav-kontoret for å komme i arbeid eller full-føre utdanning. Unge under 30 år som etter åttevekers arbeidsløyse står utan tilbod om arbeid,utdanning eller annan formålstenleg aktivitet, skalfå ei planlagd og individuelt tilpassa arbeidsrettaoppfølging frå arbeids- og velferdsetaten.

Inkluderingsdugnaden

Regjeringa har sett i verk ein inkluderingsdugnadfor å få fleire av dei som står utanfor arbeidslivet,inn i ordinære jobbar. Inkluderingsdugnadeninneber eit samarbeid mellom ulike aktørar, bådeoffentlege og private. Gjennom felles innsats fråulike aktørar og i ulike sektorar er målet å få fleiremed nedsett funksjonsevne eller hòl i CV-en over iordinært arbeid. Ved å mobilisere denne arbeids-kraftressursen blir vi betre rusta til å møte framti-dige behov for arbeidskraft.

Inkluderingsdugnaden har tre hovudinnsats-område: 1. senke terskelen inn i arbeidslivet og gjere det

lettare for arbeidsgivarar å tilsetje personar fråmålgruppene til inkluderingsdugnaden

2. vidareutvikle og styrkje tilbodet for arbeids-søkjarar med psykiske lidingar og/eller rus-problem, slik at fleire kan delta i arbeidslivet

3. styrkje opplæringstilbodet slik at fleire kan blikvalifiserte til arbeid

Regjeringa ønskjer at staten skal vise veg i inklu-deringsarbeidet, og har sett som mål at fem pro-sent av alle nytilsette i staten skal vere personarmed nedsett funksjonsevne eller hòl i CV-en. Detskal utviklast verktøy og tiltak som skal støtteverksemdene i dette arbeidet.


Arbeids- og velferdsetaten speler ei sentralrolle i inkluderingsdugnaden. Samarbeid medrelevante aktørar og bruk av verkemiddel somgjer det enklare for arbeidsgivarar å tilsetje perso-nar frå utsette grupper, er ein viktig del av dugna-den. Bruk av tiltak som lønnstilskot, mentor, opp-følgings- og tilretteleggingstiltak kan bidra til atfleire får og beheld arbeid.

Å vidareutvikle samarbeidet mellom helse- ogarbeidsretta tenester er òg eit sentralt tema iinkluderingsdugnaden. Fleire står utanforarbeidslivet på grunn av psykiske helseplager.Personar med psykiske lidingar er ei sentral mål-gruppe. Ordninga med individuell jobbstøtte skalstyrkjast slik at fleire med moderate og alvorlegepsykiske helseproblem skal få integrert helse- ogarbeidsretta støtte med sikte på å komme i arbeid.

4.5 Ulikskap i bruk av helsetenester

Den offentleg finansierte helsetenesta er ein delav den norske samfunnskontrakten, som er basertpå grunnleggjande verdiar som sosial forsikring,omfordeling, solidaritet, tryggleik og like mogleg-heiter. Stortingets helseog omsorgskomitéunderstreka dette då dei behandla Meld. St. 34(2015–2016) «Verdier i pasientens helsetjeneste».Stortingskomiteen la òg vekt på at befolkningaskal ha likeverdig tilgang til helsetenester, og atlike tilfelle skal behandlast likt.

Formålsparagrafane i helseog omsorgstenes-telova, spesialisthelsetenestelova og helseføre-takslova seier at det skal ytast gode og likeverdigespesialisthelsetenester til alle som treng det, nårdei treng det, uavhengig av alder, kjønn, bustad,økonomi og etnisk bakgrunn. I forskrift om helse-stasjons- og skulehelsetenesta er det å bidra til åjamne ut sosiale helseforskjellar eit eige punkt iformålsparagrafen. Likevel er det forskjellar påfleire område når det gjeld bruken av helsetenes-ter i Noreg.

Forskjellar i tilgjengelegheit og kvalitet

Mykje av variasjonen i tilgangen til helse- ogomsorgstenester og bruken av dei, speglar eitmangfald av behov, geografiske omsyn og lokaleog nasjonale prioriteringar, men noko kan òg vereuønskt variasjon. Både helseatlas og resultat fråkvalitetsregistera dokumenterer stor og grunn-laus variasjon i tilgangen og kvaliteten på helsete-nester. Mindre uønskt variasjon kan heve kvalite-ten og gi meir effektive tenester. Det er nærmareomtalt i dei årlege kvalitetsmeldingane til Stortin-

get. Variasjon i tilvisingar og bruk av helsetenes-ter blei særskilt omtalt i Meld. St. 13 (2016–2017)«Kvalitet og pasientsikkerhet».

Det er sett i verk fleire ulike tiltak for å redu-sere omfanget av uønskt variasjon, til dømes inn-føring av pakkeforløp. Pakkeforløp tek utgangs-punkt i nasjonale faglege retningslinjer og sikrarat pasientar med alvorlege helseutfordringar kjeminn i eit planlagt forløp med fristar for kva somskal skje, og når det skal skje. Dermed vil pakke-forløpa i seg sjølve bidra til større grad av likebe-handling.

Likeverdige helseog omsorgstenester føresetat den samiske befolkninga får eit tenestetilbodsom er tilrettelagt for samisk språk og kultur.Dette er best til stades i dei samiske kjerneom-råda. Det er utvikla hjelpemiddel i form av ordbø-ker for tilsette i omsorgstenestene som ikkje snak-kar samisk, slik at dei lettare kan kommuniseremed eldre brukarar. Enkelte kommunar har eta-blert særskilde ordningar for å rekruttere samisk-talande personell.

Kva sosioøkonomiske faktorar har å seie for bruken av helsetenester

Fleire undersøkingar har sett på sosioøkonomiskeulikskapar i bruken av helsetenester frå litt ulikevinklar. Det er ikkje så lett å få full oversikt, mykjefordi det er vanskeleg å vite kva behov som utløy-ser bruk av helsetenester. Forskinga kan saman-fattast med at undersøkingane av bruksratar tyderpå at den behovsjusterte bruken i allmennlegete-nesta er nokolunde lik, men at det er sosial ulik-skap for andre tenester: Høgstatus har meir brukdess meir spesialiserte tenestene er, dess meirlegane forordnar bruken, og dess meir brukenkostar, men sjukehusinnleggingar følgjer ikkjedette mønsteret (Elstad 2017).

Statistisk sentralbyrå har kartlagt sosial ulik-skap i bruk av helsetenester med utgangspunkt idata frå levekårsundersøkinga om helse 2015(Lunde, Otnes & Ramm 2017). Det ser ut til å veretydelegare samanheng mellom inntektsnivå ogbruk av helsetenester enn mellom utdanningsnivåog bruk av helsetenester. I gruppene som seier atdei har god helse, er det større forskjellar i helse-tenestebruk etter inntekt og utdanning enn i grup-per som seier at dei har dårleg helse. Helsetenes-ter med høg eigenbetaling, som tannlege og lege-spesialist, ser ut til å vere meir brukte i gruppermed høg inntekt. Det er òg fleire med låg inntektsom nemner økonomi som årsak til udekt behovfor tannhelsetenester. Yngre med kort utdanninghar i større grad vore hos psykolog.


Det er meir bruk av reseptfrie legemiddelblant dei med lang utdanning, mens det er fleiremed kort utdanning som opplyser at dei brukerreseptpliktige legemiddel. Reseptpliktige legemid-del blir brukte i større grad av personar som er 45år og eldre, og av personar i lågare utdannings-grupper, enn av yngre (Lunde, Otnes og Ramm2017).

Ved førebyggjande helseåtferd, til dømes vak-sinering, prøvetaking for ulike sjukdommar ogdeltaking i screeningprogram, ser ein forskjellaretter utdanning og inntekt, men mønstera varierernoko (Lunde, Otnes og Ramm 2017). Det er fleiremed lang utdanning som har vaksinert seg motinfluensa det siste året. Når det gjeld prøvar for åsjekke for sjukdom, finn ein at dei med høg inn-tekt i større grad tek slike prøvar og deltek i scre-eningprogram for brystkreft, livmorhalskreft ogtarmkreft enn dei med låg inntekt, og det er uav-hengig av helsetilstand.

I 2017 fekk 12 prosent av vaksenbefolkningafolketrygdstønad til tannbehandling. Ein sosio-økonomisk analyse av dei som fekk folketrygd-stønad til tannbehandling, viser at det ikkje ertydelege sosiale helseforskjellar når det gjeldkven som får tannhelserefusjonar over folke-trygda (Ekornrud, Skjøstad & Texmon 2015).Sosioøkonomiske forhold har likevel noko å seiefor kor mange som får tannhelserefusjonar, og forkor store beløp det er snakk om. Personar medlåg inntekt og personar som får ulike stønadsord-ningar (til dømes uføretrygd, dagpengar og sosial-hjelp), har dårlegare eigenvurdert tannhelse, gårsjeldnare til tannlege og har eit større udektbehov for tannbehandling. Mens stønadsmot-takarar i større grad enn andre får stønad til tann-

behandling, er prosentdelen som får stønad tiltannbehandling, lågare blant personar med låginntekt enn blant personar med høgare inntekt.

Kva sosioøkonomiske faktorar har å seie for behand-lingsresultat

Fleire norske studiar har sett på sosioøkonomiskeforskjellar i behandlinga av ulike sjukdommar,mellom anna i kreftbehandling. Eit arbeid somnyleg er gjort, har vist at kreftpasientar med langutdanning og høg inntekt gjennomgåande haddebetre overleving ved dei vanlegaste kreftformeneenn pasientar med kortare utdanning og lågareinntekt (Skyrud mfl. 2016). Det viser seg òg atlang utdanning blant kreftpasientar påverkaromfanget av og ressursbruken i behandlinga.Sjølv for døyande kreftpasientar fekk dei med langutdanning fleire polikliniske konsultasjonar ennkreftpasientar med kort utdanning (Elstad 2018).I tillegg er det vist sosiale forskjellar i behandlingog behandlingsresultat for pasientar med hjarte-infarkt (Sulo mfl. 2016) og astma (Finnvold 2009).

Vi veit for lite om årsaka til at ein finn sosialulikskap i behandlingsresultat, og regjeringaønskjer å få meir kunnskap om dette. Det kan vereulikskap i sjølve behandlinga, ulikskap i andretypar sjukdommar som påverkar kvarandre, ogulikskap i livssituasjon eller livsstil. Det kan ògvere at pasientar med lang utdanning og høg inn-tekt er meir informerte om behandlingsalternativog meir aktive i avgjerdsprosessen. Nyare for-sking har konsentrert seg om ulikskapar i «helse-kompetanse» som ei mogleg forklaring på for-skjellar i behandlingsresultat, jf. kapittel 6.9.2.


Boks 4.1 Mindre sosial ulikskap i helse

Regjeringa vil

– leggje vekt på fordelingseffektar ved priorite-ring av folkehelsetiltak

– vidareføre sektorrapporteringa om status idet nasjonale folkehelsearbeidet og styrkjefordelingsperspektivet i indikatorrapporte-ringa

– leggje til rette for å oppfylle krava i folkehel-selova og utgreiingsinstruksen om å vurderekonsekvensar for folkehelsa der det er rele-vant, gjennom ei systematisk vurdering avkorleis tiltak og strategiar påverkar forde-linga av helsa til folk sosialt og geografisk

– vurdere ein ekstern gjennomgang av dennasjonale politikken for utjamning av sosiale

helseforskjellar. Ein slik gjennomgang kanleggje grunnlag for ein ny nasjonal strategifor å jamne ut sosiale helseforskjellar.

– greie ut årsakene til sosial ulikskap i brukenav helsetenester og i behandlingsresultat

– vidareføre innsatsen mot barnefattigdom – vidareføre arbeidet med å forbetre levekåra i

utsette byområde gjennom områdesatsingar – vidareføre arbeidet for å redusere fråfallet i

den vidaregåande opplæringa– følgje opp inkluderingsdugnaden og integre-

ringsløftet for å få fleire utsette grupper inn iarbeidslivet

Del IIInnsats for eit trygt samfunn og gode levevanar

Figur 5.1



5 Eit trygt og helsefremjande samfunn

5.1 Nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling

Helse blir til der menneske bur og lever, i nærmil-jøa (WHO 1986). Nærmiljøet vårt er derfor viktigfor helse og livskvalitet i oppveksten og gjennomheile livsløpet. Det er eit nasjonalt mål at alle skalha ein trygg og god stad å bu. Det inneber mellomanna ein stabil busituasjon i eit godt bu- og nær-miljø med høve til å leve gode og aktive liv og byg-gje sosiale relasjonar over tid.

Nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling blei løftafram som eit utviklingsområde i den førre folkehel-semeldinga. Det skjer mykje kommunalt utviklings-arbeid og samarbeid på tvers av sektorane.

5.1.1 Kommunalt utviklingsarbeid

På oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementethar Helsedirektoratet hatt ansvar for å gjennom-føre prosjektet «Kartlegging og utviklingsarbeidom nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folke-helse (2015 – 2018)», kjent som Nærmiljøprosjek-tet. Utprøving av ulike metodar for medverknadhar vore sentralt. Om lag førti kommunar i åttefylke har vore med på arbeidet.

Nærmiljøprosjektet blir evaluert regionalt ognasjonalt, og ein evalueringsrapport skal liggjeføre før utgangen av 2019. Foreløpige funn frå eva-lueringa viser at ein suksessfaktor synest å vere einedanfrå-og-opp-tilnærming, der utviklingsarbei-det har hatt klare mål, men samtidig stilt kommu-nane fritt til å medverke til og gjennomføre tiltakut frå lokale behov (Bergem mfl. 2018). Ein annanopplagd suksessfaktor er koplinga mellom univer-sitets- og høgskulemiljøa og praksisfeltet. Dennekoplinga har medverka til kompetansebygging ikommunane, samtidig som universitets- og høg-skulemiljøa har fått praksisnær og relevant kunn-skap som kan inngå i utdanningsløp og kompetan-sehevande kurs. Ei utfordring framover synest åvere å integrere medverknad i arbeids- og kunn-skapsprosessar.

Prosjektet er formelt avslutta, men erfaringarskal vidareførast gjennom programmet for folke-helsearbeid i kommunane. Basert på erfaringanefrå prosjektet skal det utviklast ein idé- og res-sursbank, og Helsedirektoratet vil nytte erfarin-gane i arbeidet med å revidere rettleiinga til folke-helselova.

Eit parallelt prosjekt er Innovasjonsprosjektet«Folketråkk». Design og arkitektur Norge

Figur 5.2


(DogA) er prosjekteigar. «Folketråkk» har somutgangspunkt at medverknad i planarbeidet vilgjere planlegginga av byar og stader smartare ogmeir eigna til å møte utfordringar knytte til mel-lom anna demografi, urbanisering og klima. Einambisjon på sikt er å utvikle ein smart databasesom skal samle informasjon frå ulike eksisterandekjelder, og likeins informasjon frå mellom annamedverknadsprosessar. «Barnetråkk» og «Senior-tråkk» er prosjekt som bruker tilsvarande meto-dikk for medverknad, men der barn og eldre er imålgruppa.

Demokrati og medverknad

Det å kunne påverke og forme samfunnet rundtseg og gi uttrykk for eigne synspunkt og meinin-gar gjennom demokratisk medverknad er med påå gi individet ei sterkare kjensle av autonomi,noko som blir rekna som eit grunnleggjandebehov hos menneska (Barstad og Sandvik 2015).Medverknad er eit viktig demokratisk prinsipp ogeit prinsipp i folkehelselova, og det er dessutanheimla i kommunelova og plan- og bygningslova.Eit godt folkehelsearbeid skal byggje på involve-ring og oppslutnad blant innbyggjarane og bruka-rane av offentlege tenester. Prinsippet om med-verknad skal leggjast til grunn både på system-nivå og på individnivå.

Medverknad handlar om retten for enkeltmen-neske og grupper til å delta i og påverke offent-lege utgreiings- og avgjerdsprosessar. Dette krevgode involveringsprosessar i politikkog sam-funnsutvikling nasjonalt og lokalt. Kommunanehar ulike tilnærmingsmåtar og verkemiddel for åinkludere innbyggjarane og få dei til å medverke ilokale prosessar. Det kan vere dialogmøte, høyrin-gar, oppsøkjande prosessar, større innbyggjar-møte og liknande. Nokre kommunar har òg erfa-ringar med «gjestebod», ein metode som er sær-leg eigna til å nå visse målgrupper som vanlegvisikkje stiller på folkemøte, og der innspela er meirprega av djupne og refleksjon.

Det er viktig at flest mogleg får høve til å med-verke i saker som vedgår dei. Også barn og ung-dom har rett til å delta og ha innverknad i planar-beidet, og dei kan gi viktige innspel og påverkesitt eige oppvekstmiljø og miljøet dei skal leve isom framtidige vaksne. Stortinget har vedteke atdet skal vere krav om at kommunar og fylkeskom-munar opprettar ungdomsråd eller eit anna organder ungdom kan medverke. Dette er sikra gjen-nom ny kommunelov som trer i kraft i 2019. Tildømes oppretta kunnskaps- og integreringsmi-nisteren i juni 2018 eit integreringspanel som einrådgivande ressurs i arbeidet med og implemente-ringa av integreringsstrategien.

Med fleire eldre innbyggjarar er det òg viktig åta dei eldre og deira perspektiv med i planleg-ginga. Med eit program for eit aldersvennleg

Boks 5.1 «Attraktive nordiske byar»

Mange byar og tettstader ser berekraftsmålasom relevante i utviklingsarbeidet, men målamå omsetjast til ein lokal kontekst, slik atlokalsamfunn verda over kan medverke.

«Attraktive nordiske byar» er eitt av fleireinitiativ i regi av Nordisk ministerråd for åfremje nordisk konkurransekraft, grøn omstil-ling, overgang til lågutsleppssamfunnet, inte-grering og gode vilkår for folkehelse. 18 småog mellomstore nordiske byar deltek i eit nett-verk som skal teste ut ulike metodar og indika-torar for å måle berekraft og attraktivitet.Byane samarbeider om konkrete prosjekt for åmøte lokale utfordringar. Nettverket tek mel-lom anna for seg ungdomsdeltaking, betre for-hold for gonge og sykling, handel i sentrum,attraktivitet og digitalisering. I prosjektperio-den, som varer ut 2019, skal det utviklast einfelles nordisk strategi for attraktivitet og bere-kraft.

Boks 5.2 «UNGROM – rom for unge» Randaberg kommune i Rogaland

Prosjektet UNGROM er ein del av det pågå-ande kommuneplanarbeidet i Randaberg kom-mune. Målet er å kartleggje og identifiseresterke og svake sider ved nærmiljø som ver-kar inn på helsa til dei unge, prøve ut ulikemetodar som engasjerer og involverer deiunge i kommunale planprosessar, og å skapekultur for at unge i framtida tek del i utformingog planlegging av nærmiljøet. I prosessen erdet utvikla fleire produkt som skal brukast iplanprosessen, mellom anna eit digitalt tempe-raturkart som viser møteplassar og kvalitetarved dei. Fire videoar er lagde ut på YouTube(«Ungrom»), det er skissert psykologiske per-spektiv på det å engasjere ungdom, og det erutarbeidd ei spørjeundersøking om med-verknad i kommunale prosessar. Prosjektet vilvere nyttig også for andre kommunar.


Noreg vil utvikling av aldersvennlege kommunarog meir og betre medverknad frå eldre bli sett påsaklista.

5.1.2 Områdesatsingar

I fleire område i dei største byane i Noreg ser eintendensar til at levekårsproblema hopar seg opp.Oslo er ein by med store sosiale forskjellar, ognabolagskvalitetane i bydelane er tilsvarande geo-grafisk skeivfordelte (Ljunggren 2017). Støy er tildømes ein miljøkvalitet som ofte rammar sosialtskeivt (Helgesen mfl. 2014).

Eit godt nærmiljø er ofte viktigast for dei somhar avgrensa aksjonsradius, til dømes barn, eldreog grupper med redusert mobilitet, og for folk medfærre ressursar og færre høve til å velje. Undersø-kingar viser at nabolaget kan påverke framtids-utsiktene til barn og unge positivt eller negativt,sjølv om familiebakgrunn og skule er mest avgje-rande (Brattbakk og Andersen 2017). Når det gjeldvaksne, er det til dømes sannsynleg at sjukefråvær

og uføretrygd heng saman med kor mange trygde-mottakarar det er i nærmiljøet, jf. Meld. St. 29(2016 – 2017) Perspektivmeldingen.

Staten og dei store byane har dei siste ti årasamarbeidd om innsats for å betre miljø, butilhøveog levekår i område med opphoping av dårlegelevekår, såkalla områdesatsingar. I Meld. St. 18(2016 – 2017) «Bærekraftige byer og sterke dis-trikt» foreslo regjeringa å vidareføre dei eksiste-rande områdesatsingane og vurdere samarbeidmed nye byar etter kvart. Regjeringa vil arbeidevidare med områdesatsingar for å løfte bydelarmed sosiale utfordringar. Innvandrarar busette iby er overrepresenterte i område der levekårspro-blem knytte til bustad, arbeid, inntekt, nabolag,sosialt utanforskap og helse hopar seg opp.

Staten og Oslo kommune samarbeider om einy tiårig satsing i Groruddalen i perioden 2017 –2026. Innsatsområda er nærmiljøutvikling, føre-byggjande arbeid, oppvekst og utdanning, og sys-selsetjing. Formålet er å utvikle meir helse-fremjande og sosialt berekraftige lokalmiljø iutsette område. Staten og Oslo kommune inn-gjekk i 2018 ein intensjonsavtale om eit samarbeidom ei områdesatsing i Oslo sør frå 2018 til 2026 ogein tilsvarande avtale for ei ny områdesatsing iOslo indre aust frå 2019 til 2026.

Regjeringa har sett ned eit offentleg utval somskal sjå nærmare på utfordringar knytte til levekårog integrering i buområde i og rundt dei storebyane i Noreg. Utgreiinga skal munne ut i eisamla vurdering av utfordringane og gi innspel tiltiltak for å fremje gode levekår og gode føresetna-der for integrering i dei aktuelle byområda.Utgreiinga er eit viktig bidrag for å fremje einkunnskapsbasert og langsiktig politikk omkringdesse problemstillingane. Utvalet skal levere rap-port innan utgangen av 2020.

5.1.3 Aktivitetsvennlege bu- og nærmiljø

Nærleik til attraktive grøntområde, også i byane,fremjar fysisk aktivitet både i kvardag og fritid.Aktivitetsvennlege bu- og nærmiljø handlar mel-lom anna om å leggje til rette for naturopple-vingar, friluftsliv, idrett, eigenorganiserte aktivite-tar og aktiv transport, og det handlar om enkel til-gang til kollektivtransport og nærleik til natur- ogrekreasjonsområde.

Nær tilgang til grøntområde er særleg viktigfor barn, gravide, eldre og menneske i utsetteområde med avgrensa økonomiske ressursar(WHO Europe 2016). Det er vist at det er moglegå få dobbelt så mange til å gå ved å utvikle aktivi-tetsvennlege nabolag etter enkle prinsipp (Helse-

Boks 5.3 Draumebileta til ungdommar i Ørsta

Ungdata-resultata frå 2013 og 2016 varutgangspunktet for ein dialog med Ørsta ung-domsråd der formålet var å forstå kontekstentil resultata. I samarbeid med ungdomsrådetblei det utvikla eit opplegg for medverknadsom omfatta alle elevar på niande trinn i Ørstakommune skuleåret 2017/18. Det blei laga einanimasjonsfilm som ungdomsrådet haddeideen og skreiv manus til. Filmen handla omvennskap og relasjonar blant ungdom i Ørstakommune og var utgangspunkt for elevane siskildring av korleis dei har det når Ørsta erden aller beste staden å vekse opp, og kva einkan gjere for å få det slik.

Gjennom skildringar av draumebileta sinemelde ungdommane at det som er viktig fordei, er eit inkluderande miljø på skulen og i fri-tida, gode møteplassar utanom dei organisertefritidsaktivitetane som det er lett å komme segtil, og eit godt busstilbod. Resultata i prosjek-tet er kvalitativ kunnskap om faktorar somfremjar trivsel og livskvalitet blant ungdom iØrsta kommune. Kunnskap frå draumebiletaligg til grunn for ny kommunedelplan og leve-kårsplan, for revisjon av folkehelseoversikt ogfor kommunal planstrategi.


direktoratet 2018d). Mellom anna kan bygdeomgivnader utformast slik at det stimulerer fleiretil å gå, med bilfrie plassar, parkar, kaiar og passa-sjar med god estetisk utforming. I Stavanger hardei teke initiativ for å realisere ein by der dei vikti-gaste daglege gjeremåla i stor grad kan løysastinnanfor ein gangavstand på ti minutt. God tilrette-legging for gåande er derfor grunnleggjande for åendre transportmønstera.

Nærmiljø bør ha varierte fritidstilbod som eig-nar seg for alle barn og unge utan omsyn til forel-dreøkonomi. Trivsel og aktivitet i nærmiljøet ogtilgang til trygg transport kan òg gi betre trivselog betre resultat på andre livsområde. IMeld. St. 33 (2016 – 2017) Nasjonal transportplan2018 – 2029 er det ei målsetjing at 80 prosent avalle barn og unge skal gå eller sykle til skulen.

Regjeringa medverkar til nyskaping når detgjeld viktige anlegg for eigenorganisert aktivitetfor innbyggjarar i alle aldrar, og har etablert ei for-søksordning med tilskot til nyskapande aktivitets-arenaer. Ordninga er finansiert med spelemidlartil idrettsformål. Tanken med ordninga er å stimu-lere kommunane til kreativitet og nytenking iutforminga av anlegg for eigenorganisert fysiskaktivitet. Å få til gode anlegg krev breie bru-karprosessar der barn og unge er med.

I Noreg bur 82 prosent av befolkninga i byarog tettstader (Statistisk sentralbyrå 2018b). For-tetting og kompakt byutvikling er klare føringar inasjonale retningslinjer og forventingar til plan-legging, mellom anna i form av auka bustadbyg-ging i sentrumsområde og utbygging ved kollek-

tivknutepunkt (Kommunal- og moderniserings-departementet 2014, Kommunal- og moderni-seringsdepartementet 2015). Samtidig skal detleggjast vekt på urbane kvalitetar for å sikre miljø,trivsel, livskvalitet og tryggleik. I statlege planret-ningslinjer for samordna bu-, areal- og transport-planlegging går det fram at planlegginga skalmedverke til å utvikle berekraftige byar og tettsta-der, leggje til rette for verdiskaping og næringsut-vikling og fremje helse, miljø og livskvalitet. Iplanlegginga skal det takas omsyn til mellom annaoverordna grøntstruktur, kulturhistoriske verdiarog estetiske kvalitetar.

Det er lagt opp til å inngå byvekstavtalar fordei ni største byområda. Forhandlingane omavtalar for dei fire største byområda tok til i 2018,og førebuande arbeid til avtalar med dei fem nestebyområda er i gang. Dette er positivt i eit miljø- ogklimaperspektiv, men òg for å leggje betre til rettefor auka mobilitet og aktiv kvardagstransport.

Nærmiljø og friluftsliv

Friluftsliv i nærmiljøet er høgt prioritert i det stat-lege arbeidet med friluftsliv. Regjeringa vil at fri-luftsliv skal ha ein låg terskel, og at det skal verelett for alle å utøve friluftsliv i kvardagen. Ein vik-tig del av dette er å motivere til aktivitetstiltak inærmiljøet, men det viktigaste er å sikre at det ergrøne område nær der folk bur. Ved fortetting erdette særleg viktig, og det bør skapast nye grønestader og møteplassar. Å ta vare på «hundremeter-skogar» og mindre friluftsområde knytte til byarog tettstader, eller gjere tidlegare utbygd areal omtil grøne område er òg viktig.

Ikkje alle område i nærmiljøet treng å vereomfattande tilrettelagde eller utforma som park,men godt merkte ferdselsårer er avgjerande forhøg bruk. Å formidle erfaringar og kunnskap omkorleis ein kan utvikle og ta vare på område for fri-luftsliv i nærmiljøet, er ei prioritert oppgåve. Mel-lom anna skal Miljødirektoratet i 2019 ha revidertrettleiinga om naturvennleg tilrettelegging og haferdigstilt rettleiingsmateriell om planlegging ogtilrettelegging av ferdselsårer for friluftsliv.

Ved å forenkle lovverket om friluftsliv vil regje-ringa medverke til å opne for nye former for fri-luftsliv og såleis auke deltakinga i friluftslivet. For-enklinga inneber at regjeringa i 2019 vil fremjeforslag om at friluftslova kan gi ein generell til-gang til ikkje-motorisert ferdsel i utmark.

Turvegar og turstiar er viktige verkemiddelfor å få fleire til å delta i friluftsliv. Eit omfattandenett av skogsvegar kan vidareutviklast som turve-gar i samarbeid med skogeigarar. Tilrettelegging

Boks 5.4 Planlegging for nærtur

I 2013 løyvde Noregs forskingsråd pengar tilforskingsprosjektet «Nærtur», som blei gjen-nomført i eit samarbeid mellom Noregs miljø-og biovitskaplege universitet, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet og Norsk instituttfor naturforsking. Formålet var å gjennomføreei kvalitativ undersøking av korleis spelemid-lar kan brukast for å gjere det enklare å gå påtur i nærmiljøet. Turstiar, turvegar og skiløy-per er av dei viktigaste anleggstypane for å sti-mulere til nærturaktivitet. Ei samla oversiktover fordelinga av spelemidlar til alle kommu-nar i dei fem fylka som blei undersøkte i perio-den 2011 – 2015, viser at berre ein liten del gårtil nærturanlegg (Thorén, Skjeggedal ogVistad 2016).


for ferdsel på stiar og vegar er òg eit viktig verke-middel for å styre ferdselen bort frå område derhan kan komme i konflikt med viktige naturver-diar. Derfor vil regjeringa i 2019 setje i gang eitfleirårig ferdselsåreprosjekt som skal fremjesamanhengande nettverk av turstiar i kommu-nane. Miljødirektoratet skal leie prosjektet i nærtsamarbeid med fylkeskommunane.

Dyrehald og kontakt med dyr kan verke posi-tivt på sosial kapital gjennom auka fellesskaps-kjensle. Eigne hundeparkar kan òg fungere sommøteplass på tvers av generasjonar. I handlings-planen for friluftsliv oppmodar regjeringa kommu-nane til å leggje eigne område til rette for trening/aktivitet med hund.

5.2 Fremje livskvalitet og god psykisk helse i befolkninga

Psykisk helse skal vere ein likeverdig del av detnasjonale og lokale folkehelsearbeidet. Det inne-ber at dei sektorane som har verkemidla til åfremje god psykisk helse, òg må ha eigarskapentil arbeidet. Sjølv om ein ofte ser psykisk helse isamanheng med psykiske plager og lidingar,handlar psykisk helse i folkehelsearbeidet først ogfremst om det som fremjar god psykisk helse og

livskvalitet. Å oppleve meistring og meining,kjenne seg tilfreds og ha positive relasjonar er fak-torar som kan fremje god psykisk helse og gi eitvern mot ulike belastningar. Derfor er livskvalitetog meistring sentrale omgrep i det psykiske folke-helsearbeidet.

Mens folkehelsearbeidet i Noreg tradisjonelthar vore retta mot faktorar som kan førebyggjefysisk sjukdom, løfta folkehelsemeldinga Meld. St.19 (2014 – 2015) «Mestring og muligheter» frampsykisk helse i eit folkehelseperspektiv, og under-streka verdien av å fremje livskvalitet som ein delav folkehelsearbeidet.

5.2.1 Livskvalitet som ein del av det psykiske folkehelsearbeidet

Livskvalitet handlar om det som gir livet verdi ogmeining for enkeltmennesket og for heile befolk-ninga. Det handlar òg om korleis politikken kanleggje til rette for at innbyggjarane i landet kanleve gode liv, jf. strategirapporten om livskvalitets-måling «Gode liv i Norge» (Barstad 2016). Kunn-skap om livskvaliteten til befolkninga og dei sen-trale psykososiale faktorane er viktig for arbeidetmed å integrere psykisk helse i folkehelsearbei-det, og for korleis mål for livskvalitet kan løftastfram som ein viktig del av samfunnsutviklinga.

Livskvalitet har fått auka merksemd bådeinternasjonalt og nasjonalt. Internasjonalt har livs-kvalitet («well-being») blitt viktig i folkehelsesa-manheng. I Verdshelseorganisasjonen (WHO) sinstrategi Helse 2020 er eitt av seks hovudmål å«betre livskvaliteten til befolkninga i Europa».Livskvalitet er òg vektlagt i FNs berekraftsmål 3,god helse. Fleire land bruker no ressursar på å føl-gje med på livskvaliteten til eiga befolkning somein del av samfunnsutviklinga. Dei fleste er einigeom at gode mål for livskvalitet handlar om bådesubjektive og objektive mål.

Måling av livskvalitet

«Vi må derfor spørre folk – ikke bare om gene-rell tilfredshet, men også om glede og mestringi hverdagen, om opplevelse av mening, handle-frihet, respekt og tilhørighet, om håpløshet,stress eller press. Vi må kombinere slike datamed informasjon om faktiske livsbetingelser,samfunnsforhold, bo- og arbeidsforhold – settemennesket inn i en større sammenheng. Og såmå vi følge utviklingen over tid så vi kan forståhvem som får det verre og hvem som får det

Boks 5.5 Nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling

Regjeringa vil

– arbeide vidare med områdesatsing i deistore byane for å løfte bydelar med sosialeutfordringar

– løfte fram og støtte bustadbygging i fortet-tingsprosjekt som gir gode nærmiljø

– løfte fram og støtte utvikling av aktivitets-vennlege bu- og nærmiljø og lokalsamfunni ny handlingsplan for fysisk aktivitet

– revidere rettleiinga om naturvennleg tilret-telegging og fullføre rettleiingsmateriellom planlegging og tilrettelegging av ferd-selsårer for friluftsliv

– starte eit fleirårig ferdselsåreprosjekt medsikte på å fremje samanhengande nettverkav turstiar i kommunane

– i 2019 fremje forslag om at friluftslova kangi ein generell tilgang til ikkje-motorisertferdsel i utmark


bedre – hvordan, på hvilke måter og underhvilke omstendigheter.»

Kilde: Livskvalitet. Anbefalinger for et bedremålesystem (Nes mfl. 2018)

I førre folkehelsemelding fekk Helsedirektoratetsaman med SSB og Folkehelseinstituttet i opp-drag å utarbeide ein strategi for å måle livskvaliteti befolkninga. Tilrådingane for eit betre måle-system følgjer opp strategirapporten om livskvali-tetsmåling.

Livskvalitet er eit mål på helsa og trivselen tilenkeltmennesket, men òg eit mål på om heilesamfunnet utviklar seg i den retninga vi vil. Åskape eit samfunn som fremjar god psykisk helseog livskvalitet, krev ei brei tilnærming, eigarskap ialle sektorar og kunnskap om både subjektive ogobjektive mål for livskvalitet. Betre mål for livskva-litet kan medverke til at kvar sektor og samfunnetsom heilskap vurderer tiltak ut frå korleis tiltakafremjar eller hemmar livskvalitet.

5.2.2 Psykisk helse og livskvalitet i befolkninga

Livskvalitetsnivået i Noreg og dei andre skandina-viske landa er høgt samanlikna med mange andreland, men vi ligg på gjennomsnittet i Europa nårdet gjeld meistring. Noreg har i fleire år vore blantdei landa som skårar best i World HappinessReport. Rapporten frå 2019 viser at Noreg låg påtredjeplass etter Finland og Danmark for åra2016 – 2018, etterfølgt av Island og Nederland.

Likevel er psykiske plager og psykiske lidin-gar framleis blant dei største folkehelseutfordrin-gane i Noreg og medverkar til eit vesentleg helse-tap. Ulike studiar viser at mellom 16 og 22 prosentav den vaksne befolkninga har ei psykisk liding iein periode på 12 månader. Dei vanlegaste erangstlidingar, depresjon og rusbrukslidingar.

For barn og unge viser befolkningsstudiar iNoreg at om lag 7 prosent av alle barn i førskule-og skulealder har symptom som kan tyde på eipsykisk liding. Gutar har høgast risiko forutviklingsforstyrringar og åtferdsforstyrringar,men frå puberteten av er jenter overrepresentertei kategoriane depresjon, angst, tilpassingsforstyr-ringar og eteforstyrringar.

Vi veit mindre om omfanget av psykiske lidin-gar blant eldre, men ein del studiar tyder på at detminkar med alderen, for så å auke att blant deialler eldste. Ein svensk studie publisert i 2011fann til dømes at nesten ein tredjedel av 95-årin-gane utan demens oppfylte kriteria for ei psykisk

liding den siste månaden (Folkehelseinstituttet2018d).

Psykisk helse og livskvalitet i den samiske befolk-ninga

Norske samar er nokså like majoritetsbefolkningamed omsyn til psykisk helse. Det kan likevel sjå uttil at den psykiske helsa er litt dårlegare for samarmed sterk samisk identitet i område der dei er imindretal, og hos samar som opplever etnisk dis-kriminering. Studiar baserte på data frå Saminor 2viser at dei som rapporterte at dei hadde voreutsette for diskriminering, var meir tilbøyelege tilå rapportere dårlegare eigenvurdert helse ogmeir psykisk stress. Historiske forhold knytte tilfornorsking og diskriminering av den samiskebefolkninga har påverka den samiske identitetenog korleis samar har brukt samisk språk, menkorleis det har påverka den fysiske og psykiskehelsa deira, har vi for lite kunnskap om. Regje-ringa meiner det er behov for meir kunnskap ogopenheit om fornorskingspolitikken og konse-kvensane av han.

Samiske reindriftsutøvarar er utsette for stres-situasjonar som kan påverke den fysiske og psy-kiske helsa negativt. Arbeidet er tungt med storfysisk belasting, og reindriftsutøvarar er meirutsette for skadar og ulykker enn andre. Dei må itillegg kjempe mot arealinngrep, dei taper rein pågrunn av rovdyr, og dei opplever diskrimineringog negative haldningar (Møllersen 2018).

Samisk nasjonal kompetanseteneste for psy-kisk helsevern og rus (SANKS) tilbyr utgreiingog behandling for barn, unge og vaksne innanforpsykisk helseog rusvern. SANKS har òg nasjo-nale kompetansetenestefunksjonar, og målet er åbidra til at den samiske befolkninga får eit likever-dig tilbod innanfor psykisk helsevern og rus.

Psykisk helse og livskvalitet i innvandrarbefolkninga

Fleire innvandrarar frå låg- og mellominn-tektsland rapporterer om psykiske helseplagerenn befolkninga elles, men det er store variasjo-nar innanfor innvandrarbefolkninga. Levekårsun-dersøkinga blant ti store innvandringsgrupperfann at 12 prosent av innvandrarane rapporterteom betydelege psykiske plager, samanlikna med6 prosent i befolkninga elles (Vrålstad og Wiggen2017). Innvandrarbefolkninga er òg meir utsett forrisikofaktorar som mangel på sosial støtte, nett-verk og tilhøyrsle.

Årsaka til innvandringa verkar inn på helsagenerelt og på den psykiske helsa spesielt.


Arbeidsinnvandrarar er ofte meir økonomisksjølvhjelpte. Flyktningar og asylsøkjarar kan hasærlege helseutfordringar, og dei er overrepre-senterte når det gjeld posttraumatiske stresslidin-gar, depresjon og angst. Studiar har vist at opple-vingar før og under migrasjon har mindre å seiefor den psykiske helsa enn opplevingar og erfarin-gar i mottakarlandet (Folkehelseinstituttet2018d)).

I undersøkingar vurderer innvandrarar si eigahelse som noko dårlegare enn befolkninga somheilskap (Vrålstad og Wiggen 2017). Auka sjuk-domsrisiko blant innvandrarar kan komme av atdei er spesielt utsette for ekstrapåkjenningar sominnvandrar, mellom anna i form av diskrimineringog rasisme på ulike arenaer. Undersøkingar avlivskvalitet viser òg at somaliarar, ei innvandrar-gruppe med relativt lågt utdanningsnivå, låg inn-tekt og vesentlege levekårsutfordringar, likevelseier seg fornøgde med livet (Barstad 2018).

Likevel viser studiar at innvandrarar brukerfastlege og spesialisthelsetenester for psykiskehelseplager i mindre grad enn majoritetsbefolk-ninga, men det er store forskjellar etter landbak-grunn. Innvandrarar kan oppleve større barrierarmot å søkje hjelp, mellom anna i form av stigma,behandlingspreferansar, mangelfull kunnskap omhelsetenesta, språklege utfordringar og mang-lande kulturell kompetanse hos helsepersonell(Folkehelseinstituttet 2018d).

Kunnskapen om barn og unge med innvand-rarbakgrunn og førekomst av psykiske plager erikkje god nok, men det ser ut til at førekomsten ernoko høgare enn hos barn og unge med norskbakgrunn (Folkehelseinstituttet 2018d). Her erdet òg forskjellar mellom ulike landgrupper. Eikunnskapsoppsummering om einslege mindreå-rige asylsøkjarar og flyktningar viser høge føre-komstar av posttraumatisk stressliding (PTSD),depresjon og angst blant einslege mindreårigeasylsøkjarar og flyktningar (Svendsen mfl. 2018).

Nasjonalt kunnskapssenter om vald og trau-matisk stress (NKVTS) har gjennomført ein kart-leggingsstudie av syriske flyktningar som kom tilNoreg i perioden 2015 – 2017 («Refugee-studien»).Undersøkinga kontakta 10 000 personar og er denstørste kartlegginga av helse og livssituasjon hosflyktningar i Noreg nokon gong. Studien blir gjen-nomført i samarbeid med mellom andre Folkehel-seinstituttet og Karolinska institutet i Sverige, ogresultata er venta i første halvår 2019. Studien skalfølgjast opp med to nye undersøkingar fram til2021.

5.2.3 Felles innsats for å styrkje livskvalitet og psykisk helse i befolkninga

Psykiske lidingar er ei påkjenning både for densom er ramma, og for dei pårørande. Kostnadene iform av sjukdomsbyrde, tap av livskvalitet, pro-duksjonstap og utgifter til helsetenester er store.

Årsakene til psykiske lidingar er samansetteog utgjer truleg eit komplekst samspel av mangemiljømessige og genetiske risikofaktorar. Det erfleire felles og overlappande risikofaktorar for psy-kiske og fysiske plager og lidingar. Psykiske pla-ger og lidingar gir auka risiko for fysisk sjukdomog tidleg død. Til dømes døyr menneske medalvorlege psykiske lidingar i gjennomsnitt 15 – 20år tidlegare enn befolkninga elles (Nordentoft mfl.2013). Årsakene er komplekse, men omfattar mel-lom anna hjarte- og karlidingar, kreft og diabetes,biverknader av legemiddel, infeksjonar og sjuk-dommar forårsaka av rusmiddelbruk, manglandediagnostisering og for sein behandling.

Dei miljømessige risikofaktorane for psykiskhelse omfattar både mellommenneskelege, økono-miske og samfunnsstrukturelle forhold (Folkehel-seinstituttet 2018d). Sjølv om det er vanskeleg åfastslå årsakssamanhengane, vil særleg kunnskapom dei miljømessige faktorane verke inn på korleisvi kan førebyggje og integrere innsats som ein delav både det breie folkehelsearbeidet og gjennomtiltak for utsette grupper. Oppleving av stress ogmangel på meistring er ein nøkkel for å forstå kor-leis psykososiale faktorar påverkar helse og livs-kvalitet (Samdal mfl. 2017). Tiltak som medverkartil at folk opplever meistring, meining og tilhøyrsle,kan vere med og skape auka livskvalitet og føre-byggje eller redusere psykiske plager og lidingar.Dette er forhold som er viktige gjennom heile livs-løpet, og barnehage, skule, arbeidsplass og lokal-samfunn er hovudarenaer for innsatsen.

Regjeringa la i 2017 fram ein strategi for godpsykisk helse, «Mestre hele livet (2017 – 2022)».Ein viktig del av strategien handlar om kva grepsamfunnet kan gjere for å inkludere psykisk helsei folkehelsearbeidet og såleis styrkje den psykiskehelsa i befolkninga. Viktige grep er å klargjerekva ansvar dei ulike sektorane har for å fremjegod psykisk helse, og å synleggjere samanhen-gane mellom psykisk og fysisk helse og kva leve-vanar kan ha å seie for psykisk helse.

Regjeringa legg våren 2019 fram ein opptrap-pingsplan for psykiske helse hos barn og unge.Planen byggjer mellom anna på regjeringa sinstrategi for god psykisk helse og dekkjer både hel-sefremjing, førebygging og behandling. Fleire avtiltaka går ut på å løfte fram psykisk helse i det


nasjonale, regionale og kommunale folkehelsear-beidet og å inkludere psykisk helse på lik linjemed fysisk helse, levevanar og smitte- og miljø-vern. Opptrappingsplanen synleggjer ansvaretbarnehagar og skular har for å fremje god psykiskhelse hos alle barn og unge.

Eit godt læringsmiljø omfattar også det psyko-sosiale miljøet, mellom anna i form av vennskap,trygge vaksne og førebygging av sosial utesten-ging, krenking og mobbing. I løpet av 2020 skalfolkehelse og livsmeistring inkluderast som eittverrfagleg tema i læreplanverket. Rolla til barne-hagar og skulen er nærmare omtalt i kapittel 2.

5.2.4 Førebyggje psykiske plager og lidingar

Mange sektorar og tenester gjer sitt for å fremjepsykisk helse og førebyggje psykiske lidingar.Blant dei er helsestasjons- og skulehelsetenesta,utekontaktane, barnevernstenesta, fastlegen, deipsykiske helsetenestene og rustenestene.

Førebyggjande arbeid innanfor psykisk helse ogrus skal gi fleire friske leveår for befolkninga ogfærre negative konsekvensar av rusmiddelbruk ogpsykiske helseproblem for enkeltmennesket, fortredjepartar og for samfunnet. Arbeidet skal med-verke til å betre levekåra for personar som har eitrusmiddelproblem eller eit psykisk helseproblem,og det skal førebyggje og redusere problemut-viklinga og fremje meistring av eige liv. Pårørande tilmenneske med rusmiddelproblem eller psykiskehelseproblem skal sikrast nødvendig støtte og avlas-ting, jf. «Sammen om mestring – Veileder i lokaltpsykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne».

Frå 1. januar 2020 blir det lovfesta at alle nor-ske kommunar skal ha psykologkompetanse. Til-gangen til psykolog er blitt vesentleg betre deisiste fem åra, og svært mange kommunar får til-skot til å rekruttere psykologar til den kommunalehelse- og omsorgstenesta. I 2018 blei det gitt til-skot til totalt 550 stillingar i 311 kommunar ogbydelar. Psykologar som er tilsette i kommunane,kan vere med og styrkje den samla innsatsen påområdet psykisk helse og rus. Innsatsen kan mel-lom anna omfatte tidleg intervensjon og behand-ling av psykiske helseproblem i alle aldersgrup-per. Psykologar som er tilsette i kommunen, kanyte vesentlege bidrag til folkehelsearbeidet i kom-munane gjennom meir grupperetta og befolk-ningsorientert arbeid, rettleiing og undervisning.

Det er innført direkte tilgang til fysioterapeututan tilvising frå lege frå 1. januar 2017. Det lettartilgangen til psykomotorisk fysioterapi, som kanvere eit viktig innslag i helsetenesta for pasientarmed psykisk helseproblem.

Låge tersklar for å førebyggje psykiske lidingar

Med tidleg påvising og intervensjon kan ein hin-dre vidare utvikling og avgrense problema.Behandlinga kan kortast ned, og dei negative kon-sekvensane kan reduserast. Ved å tilby tenestermed låg terskel kan ein lettare nå menneske medpsykiske problem og/eller rusmiddelproblem.

Rask psykisk helsehjelp (RPH) er eit korttidsbehandlingstilbod i kommunen for personar over16 år med mild til moderat angst, depresjon,begynnande rusproblem og/eller søvnvanskar.Tilbodet skal vere lett tilgjengeleg og gratis, ogmålet er å gi direkte hjelp til fleire utan lang vente-tid, for å hindre at problema utviklar seg. 55 kom-munar og bydelar har fått tilskot til å etablere eitslikt tilbod. Mange frisklivssentralar gir òg tilbodom meistring av depresjon og søvnvanskar i til-legg til hjelp med levevanar som kan styrkje bådeden fysiske og den psykiske helsa.

Miljøretta tiltak ved utdanningsinstitusjonarsom høgskular og universitet for å reduserepåkjenningane på studentane bør vurderast.Arbeidsplassen er ein arena som gjennom tiltakbåde kan fremje god psykisk helse og hindre at til-sette fell ut av arbeidslivet.

Landbruket har gjennom satsinga «Inn påtunet» (IPT) mellom anna retta seg inn mot perso-nar med psykiske plager og/eller rusmiddelmis-bruk. Tenestene og aktivitetane er knytte til gar-den og til livet og arbeidet der, og å vere samanmed dyr kan vere ein del av det pedagogiske ogterapeutiske aktivitetstilbodet. Om lag 400 god-kjende «Inn på tunet»-gardar er spreidde rundtom i heile Noreg. Det er utarbeidd rettleiandemateriell for skular og for arbeidsførebuande til-tak, og Landbruks- og matdepartementet skalutarbeide rettleiande materiell som kan gjere «Innpå tunet» synleg for kommunale tenester innanforpsykisk helse og rus.

Eit tilsvarande tilbod frå reindriftsnæringa er«Ut på vidda», som begynte som eit treårig pro-sjekt (2016 – 2018) der målet var å etablere tilbodsom fremja læring, meistring, trivsel og tilhøyrsletil samisk kultur, daglegliv og arbeid for folk somtrong det. «Ut på vidda» dekte fem reindriftsfylke:Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag ogSør-Trøndelag. Dette er òg omtalt i kapittel 8.4under punktet «Landbruks- og matdepartemen-tet».

Førebyggje kroppspress

Barn og unge blir påverka av og gjennom dei sosi-ale media. Der blir dei eksponerte for eit sterkt


utsjånadspress og uoppnåelege kroppsideal. Tan-kar om kropp og utsjånad er viktige risikofaktorarfor psykiske plager blant både jenter og gutar.Resultat frå «Ung i Oslo» viser at dobbelt såmange jenter som gutar er misnøgde med utsjåna-den sin. Jenter er storforbrukarar av sosialemedium: 27 prosent av jentene bruker sosialemedium meir enn 3 timar dagleg, men berre15 prosent av gutane. Dei spurde opplever sosialemedium både som noko positivt og noko negativt:positivt fordi det er ei kjelde til sosiale relasjonarog positive tilbakemeldingar, samtidig som ein all-tid er tilgjengeleg; negativt fordi det er ei kjelde tilkroppspress og uoppnåelege kroppsideal som kanføre til depressive plager og dårleg sjølvbilete(Eriksen mfl. 2017). Ei nyare undersøking viser atungdom som bruker sosiale medium ofte, har eitmeir negativt kroppsbilete og er meir misnøgdemed vekta si, noko som igjen heng saman medhøgare skår på depressive symptom (Kelly mfl.2018).

Barne- og likestillingsdepartementet har isamarbeid med Helse- og omsorgsdepartementetsett i gang eit arbeid for å førebyggje kroppspressblant barn og unge. Det har vore arrangert møtemed bloggarar og andre påverkarar for å setjekroppspress på saklista. Medietilsynet har i sam-arbeid med Forbrukartilsynet utarbeidd utkast tiletiske retningslinjer mot kroppspress i sosialemedium som skal gjelde for påverkarar, nettverkog annonsørar. Dei endelege etiske retningslin-jene skal aktørane sjølve setje opp. Aktørane skalòg handheve retningslinjene, og det blir derforarbeidd med å opprette eit fagleg utval formarknadsføring gjennom påverkarar etter modellav Matvarebransjens Faglige Utvalg. Andre tiltaker under planlegging.

5.2.5 Fremje livskvalitet og psykisk helse gjennom gode levevanar

Summen av levevanane til enkeltmennesket, mel-lom anna kosthald, søvnvanar, fysisk aktivitet, rus-middelbruk og sosialt liv, verkar inn på den psy-kiske helsa. Gjennom pakkeforløp for psykiskhelse og rus skal somatisk helse og gode leve-vanar varetakast betre enn i dag. Det er utarbeiddtilrådingar om korleis dette skal gjerast. Utgreiingav ulike risikoområde, til dømes psykososialtstress og einsemd, er innarbeidd i alle pakke-forløpa. Tiltaka har som mål å medverke til betrehelse, auka livskvalitet og høgare levealder forpasientgruppa.

Ei rekkje studiar dei seinare åra tyder på atkostråda som er utarbeidde for betre fysisk helse,

òg har effekt på den psykiske helsa. Studiar somhar sett på inntak av omega-3-feittsyrer og middel-havskosthald, har vist samanhengar med psykiskhelse og mogleg redusert risiko for depresjon.Fysisk aktivitet er i dag rekna som eit godt doku-mentert behandlingstiltak for milde og moderatedepresjonar, men òg for angst. Fysisk aktivitet kanogså ha førebyggjande effekt på milde depresjo-nar og angst.

Vi må nå ut til befolkninga med kunnskapen vihar i dag om samanhengane mellom levevanar ogpsykisk helse, og vi må summere opp kjend kunn-skap og setje i gang ny forsking på område der vimanglar slik kunnskap. Som ledd i oppfølginga avNasjonal handlingsplan for bedre kosthold ibefolkningen (2017 – 2021) har Folkehelseinstitut-tet fått i oppdrag å samle informasjon for å avdek-kje område der det er behov for meir kunnskapom samanhengen mellom kosthald og psykiskhelse.

Helsedirektoratet har utarbeidd ei ny side påhelsenorge.no, «Bare du», med gode kvardags-råd, appar og andre verktøy som kan hjelpe denenkelte med å leggje seg til vanar som er bra forbåde den fysiske og den psykiske helsa.

Søvnvanskar har blitt eit aukande folkehelse-problem dei seinare åra, og stadig fleire studiarviser at søvnvanskar er ein sterk risikofaktor nårdet gjeld å utvikle både psykiske lidingar og smer-telidingar, jf. kapittel 6.8 om søvn.

5.2.6 Førebyggje sjølvmord og sjølvmordsforsøk i befolkninga

Dei siste 15 – 20 åra har sjølvmordstala i Noreglege relativt stabilt på om lag 12 sjølvmord per100 000 innbyggjarar. I 2017 blei det registrert 593sjølvmord hos menn og kvinner (Dødsårsaks-registeret, FHI). Rundt 60 prosent av alle sjølv-mord skjer i aldersgruppene under 50 år, og sjølv-mord fører derfor til mange tapte leveår i befolk-ninga. Blant barn under 15 år er sjølvmord sværtsjeldan (Folkehelseinstituttet 2018a). Sjølvmorder mindre utbreidd i innvandrarbefolkninga enn ibefolkninga elles, men utlandsfødde med minstéin norskfødd forelder har vist seg å ha høgaresjølvmordsrisiko. Rapporteringa av sjølvmord ermykje betre i dag enn tidlegare, men ei systema-tisk underrapportering av skjulte sjølvmord, somdødsfall i trafikken, overdosar, forgiftingar ogandre dødsulykker, er ikkje usannsynleg.

Vi har ingen sikker kunnskap om kor utbreidddet er med sjølvmordsforsøk, men går ut frå at deter omkring ti sjølvmordsforsøk for kvart sjølv-mord. Risikofaktorane for sjølvmord er saman-


sette og heng mellom anna saman med alvorlegpsykisk liding og ein del personlegdomsforstyr-ringar, men òg med annan alvorleg sjukdom meddårleg prognose og/eller store smerter. Alkohol-og rusmiddelmisbruk aukar risikoen vesentleg,særlig i kombinasjon med ei psykisk liding ellerpersonlegdomsforstyrring. Tidlegare sjølvmords-forsøk er òg ein klar risikofaktor for sjølvmord, ogrisikoen er høgast første tida etter eit sjølvmords-forsøk. Ei rekkje psykososiale tilhøve, som lang-varig stress, negative livshendingar, som tap avektefelle, samlivsproblem eller store økonomiskeproblem, kan òg auke sjølvmordsrisikoen hosutsette personar. Viktige beskyttande faktorar ermellom anna god sjølvkjensle, god sosial støtte ognære relasjonar, religiøs tilhøyrsle og tilgang tilhelsepersonell med kompetanse på sjølvmords-risiko (Folkehelseinstituttet 2018d). Ein nyare stu-die frå USA viser at auka utbreiing av depressivesymptom og sjølvmordsåtferd heng saman medauka skjermbruk blant unge i alderen 13 til 18 år(Twenge mfl. 2018), men det er usikkert om nokotilsvarande gjeld for Noreg.

Vi veit lite om omfanget av sjølvmord i densamiske befolkninga, men forsking tyder på atrisikoen for sjølvmord er høgare blant samiskemenn enn blant ikkje-samar. For kvinner er risi-koen på nivå med befolkninga elles. SANKS ogSamerådet har samarbeidd om ein plan for å føre-byggje sjølvmord blant samar i Noreg, Sverige ogFinland. Planen blei utgitt i 2017. Formålet medplanen er å setje søkjelys på sjølvmordsproblema-tikk blant samar og inspirere til diskusjon oghandling både i og utanfor det samiske samfun-net. Strategiane i planen er å rekne som tilrådin-gar til alle samfunnsaktørar som arbeider med åførebyggje og forhindre sjølvmord i dei samiskeområda

Sjølvmord har store konsekvensar for fami-lien, for andre nærståande og for samfunnet elles.Om vi reknar ti etterlatne per sjølvmord, får vi5000 – 6000 nye etterlatne i Noreg kvart år. Etter-latne ved sjølvmord får ofte auka påkjenningarbåde på psykisk og fysisk helse, og dei føler segofte meir einsame og isolerte enn etterlatne vedannan brå død, til dømes ulykker. Mange etter-latne ved sjølvmord fungerer vesentleg dårlegaresosialt enn etterlatne ved naturlege dødsfall. Per-sonar som opplever sjølvmord blant nærståande,har sjølve større risiko for sjølvmordsåtferd (sær-leg tankar og forsøk) enn etter tap ved naturlegdød (Helsedirektoratet 2011).

I det førebyggjande arbeidet skil ein mellomtiltak som skal fremje meistring og god psykiskhelse i befolkninga, og tiltak retta mot risikogrup-

per. Intervensjonsstudiar har vist at redusert til-gang på våpen og gift kan redusere sjølvmords-tala. Sikring av bruer, opplysningsprogram på sku-lar og arbeidsplassar og kunnskapsformidling omsjølvmordsåtferd er andre viktige førebyggjandetiltak (Folkehelseinstituttet 2018a).

Regjeringa vil utarbeide ein ny handlingsplanfor sjølvmordsførebygging. Planen skal byggje påeit kunnskapsgrunnlag om tiltak med dokumen-tert effekt. Folkehelseinstituttet har fått i oppdragå utarbeide kunnskapsgrunnlaget, som skal vereretta både mot befolkninga generelt og mot risiko-gruppene, og skal gjennomgå tiltak for å førebyg-gje sjølvmord blant personar som er innlagde ipsykisk helsevern eller på anna vis er i kontaktmed helsetenesta.

5.3 Aldersvennleg samfunn

Noreg har ei av dei yngste befolkningane i Europa,men folketalsframskrivingar frå SSB viser at eldrekjem til å utgjere ein aukande del av befolkninga itida framover: I 2016 var 11 prosent over 70 år, i2060 kan talet vere 19 prosent. Alle kommunar fårfleire eldre innbyggjarar, men den relative aukenblir ikkje lik overalt. Særleg i mindre kommunar idistrikta er allereie over 25 prosent av innbyggja-rane over 67 år (Syse og Rogne 2017).

Boks 5.6 Fremje livskvalitet og god psykisk helse i befolkninga

Regjeringa vil

– følgje opp regjeringa sin strategi for god psy-kisk helse «Mestre hele livet» (2017 – 2022)

– vurdere korleis data om livskvalitet kangjerast best mogleg tilgjengelege

– førebyggje kroppspress ved å leggje tilrette for det vidare arbeidet med etiske ret-ningslinjer for påverkarar, nettverk ogannonsørar

– samanfatte kjend kunnskap og setje i verkforsking om kva levevanar har å seie forpsykisk helse

– utvikle og tilpasse verktøy og metodar for åintegrere omsynet til levekår, helse og livs-kvalitet hos innvandrarar i lokalt folke-helsearbeid

– utarbeide ein ny handlingsplan for å føre-byggje sjølvmord


Det er positivt at vi lever lenger og blir fleireeldre. Det er eit resultat av at samfunnet har tekehand om helsa og levekåra til befolkninga på eingod måte. Dei fleste eldre i Noreg lever gode liv.Mange er aktive og deltek i sosiale fellesskap påjobben, i frivillig arbeid, for familie og venner elleri nærmiljøet. Likevel kan ei aldrande befolkningbli ei utfordring framover. Med fleire eldre kan vivente at fleire møter helseutfordringar som mel-der seg i høg alder. Det inneber auka utgifter ihelse- og omsorgssektoren og auka pensjonsutgif-ter for staten. Perspektivmeldinga (Meld. St. 29(2016 – 2017)) peiker på at vi må arbeide lenger,og at samfunnet bør leggje til rette for at eldre kanvere friske og sjølvstendige lengst mogleg. Det erbra for livskvaliteten deira, og det er bra for bere-krafta i samfunnet.

Våren 2018 la regjeringa fram Meld. St. 15(2017 – 2018) «Leve hele livet – En kvalitetsre-form for eldre». I meldinga er det vist til tiltak somgjer at eldre kan meistre livet lenger og veretrygge på at dei får god hjelp når dei treng det, atpårørande kan hjelpe til utan å bli utslitne, og at til-sette kan bruke kompetansen sin i tenestene. Mel-dinga er mest innretta på å skape eit meir alders-vennleg Noreg og å finne nye og innovative løysin-gar på dei kvalitative utfordringane i sambandmed aktivitet og fellesskap, mat og måltid, helse-hjelp, samanheng og overgangar i tenestene. Forå bidra til skape eit meir aldersvennleg samfunnskal det etablerast eit nasjonalt program for eitaldersvennleg Noreg.

I «Flere år – flere muligheter. Regjeringensstrategi for et aldersvennlig samfunn», er det lagtvekt på verdien av sunn og aktiv aldring og påbehovet for å fjerne unødige hinder, slik at eldrelettare kan delta i arbeids- og samfunnsliv. Regje-ringa vil fjerne diskriminering og fremje univer-sell utforming i bygg, uterom og transportmiddel,og i måten teknologi og digitale verktøy fungererpå. Strategien er i tråd med dette. Eldrepolitikkenskal òg byggje på visjonen om eit samfunn der allefår sjansen. Kommunenes planlegging og tiltak foren aldrende befolkning viser at det er store varia-sjonar i kor godt kommunane planlegg for eialdrande befolkning i eit folkehelseperspektiv(Helgesen og Herlofson 2017). «Lytt til seniorene!En medvirkningsmodell for aldersvennlige lokal-samfunn» (Vestby mfl. 2017)) refererer ein pilot-studie om bruk av dialog med eldre innbyggjararog bruk av den digitale medverknadsmetoden«Seniortråkk». Forsøket viser at når eldre får seiefrå om kva tilbod som er viktige for dei, og kvasom fungerer og ikkje, får kommunen betre infor-masjon. Samtidig blir dei eldre meir klar over kva

kvalitetar i nærmiljøet dei treng for å kunne levemeir aktive liv. Metoden skal prøvast ut på eldresom bur på institusjon.

5.3.1 Helse og livskvalitet i eldrebefolkninga

Livskvaliteten heng saman med helsetilstandenog lokalsamfunnet ein lever i, men òg med andrefaktorar som påverkar om ein opplever velvære ogmeistring og er tilfreds med livet. Både unge oggamle ser på helsa og familien som viktigast forlivskvaliteten. Seks av ti 80-åringar vurderer sieiga helse som god eller svært god (Otnes 2017).Sjølv om sjukdom gjer seg meir gjeldande medalderen, har talet på eldre med hjelpebehov rela-tivt sett gått noko ned eller vore stabilt dei siste 20til 30 åra, viser fleire helseog levekårsundersø-kingar. Halvparten av alle 80 – 89-åringar har ikkjebrukt omsorgstenester i 2017, noko som tyder påat mange eldre klarer seg utan slike tenester(Haugstveit mfl. 2019). Det er store forskjellar iforventa levealder blant eldre. I grupper med len-gre utdanning og god økonomi er levealderen

Boks 5.7 Meistrings- og motivasjonskonseptet i Bærum kommune

Meistrings- og motivasjonskonseptet i Bærumkommune starta opp ved ti omsorgsbustader i2015 etter eit vellykka pilotprosjekt i samar-beid med Høyskolen Diakonova. Bebuaranefekk tilbod om eit seks vekers kurs sombestod av undervisning éin gong i veka omhelserelaterte tema og styrkeog balansetre-ning to gonger i veka. Etter seks veker var detstor forbetring på dei fysiske testane på styrkeog balanse. Deltakarane scora òg betre påsjølvvurdert fysisk form og på subjektiv vurde-ring av generell helse.

Styrke- og balansetrening, leidd av fysiote-rapeut, er vidareført i alle omsorgsbustadene,og er eit fast tilbod to gonger i veka. Alle bebu-arane som ønskjer det, kan delta. Det er eitpopulært tilbod, og mange av bebuaranesynest treninga er noko av det viktigaste deigjer. Kursdeltakarane har uttrykt at dei harnytte av å delta på kurset, men at dei trenghjelp til å setje seg mål og vidareføre måla ikvardagen, jf.Kvardagsmeistring. Nytten er tildømes uttrykt som at det sosiale fellesskapetblei viktig for deltakarane fordi dei fekk fleireå snakke med og meir å sjå fram til.


høgare enn i grupper med lågare utdanning ogdårlegare økonomi. Fleire eldre enn før rapporte-rer at dei har god funksjonsevne og klarer utfor-dringane i kvardagen. Men mange lever lengemed kroniske sjukdommar og funksjonssvikt, ogmange opplever sosial isolasjon og einsemd, jf.kapittel 3. Kvinner opplever depresjon, angst ogeinsemd oftare enn menn, spesielt i eldre år.Årsaka ligg både i at kvinner er meir tilbøyelegetil å oppleve og uttrykkje vanskelege kjensler, ogat dei oftare bur åleine og oftare har svekt helse ieldre år (Thorsen og Clausen 2005).

Blant innvandrarar er det fleire eldre som kjen-ner seg einsame. Migrasjon medfører at ein forlètvelkjende stader og menneske og mister sosialefellesskap der ein deler språk og forståing medfleirtalet av befolkninga. I tillegg kan migrasjonføre til at ein mister tidlegare roller og funksjonar,både på arbeidsmarknaden, i nærmiljøet og i nett-verket. I 2018 utgjorde eldre innvandrarar under5 prosent av alle over 70 år i Noreg. I SSB sitthovudalternativ for befolkningsframskriving vildenne delen auke til 24 prosent i 2060 (Leknesmfl. 2018).

Eldre innvandrarar har samanfallande forven-tingar med majoritetsbefolkninga; dei ønskjer sta-bil og føreseieleg helsehjelp og støtte når deitreng det (Sudmann 2017). Å kunne vareta kultu-relle verdiar og tradisjonar og kommunisere påeige morsmål har mykje å seie for helse og livs-kvalitet hos eldre i etniske minoritetsgrupper.Dette er ikkje minst viktig for personar meddemens. Til dømes kan personar med samisk somførstespråk tape andrespråkskompetansen i norskved demenssjukdom. Det viktige i å ta omsyn tilslike faktorar er omtalt i Demensplan 2020.

Internasjonalt samarbeid om aldring

Aldringa er global, og fleire internasjonale organi-sasjonar har sett aktiv aldring på saklista. Det girverdifull erfaringsutveksling og inspirasjon. Medministererklæringa frå Lisboa frå 2017 har FNsøkonomiske kommisjon for Europa sett «a sustai-nable society for all ages» som eit mål, og med-lemslanda har slutta seg til at eldre skal få brukeressursane sine. Det krev tverrsektorielle verke-middel. WHO har fastsett ein global strategi oghandlingsplan for aktiv og sunn aldring (2016 –2020), og planen skal etterfølgjast av eit «Decadeof Healthy Ageing» (2020 – 2030). FN har òg settned ei arbeidsgruppe om aldring som skal vur-dere spørsmålet om ein mogleg konvensjon ommenneskerettane til eldre. EU står for eit breittinnovasjonsprosjekt for sunn og aktiv aldring som

fremjar teknologisk og sosial innovasjon. «ActiveAgeing Index» er eit tverrsektorielt indikatorsys-tem som måler korleis eldrepolitikken til dei ulikelanda fremjar aktiv aldring. Noreg og dei nordiskelanda kjem best ut på indeksen, men i alle land erdet rom for forbetring. Helse- og omsorgsdeparte-mentet vil vurdere korleis indeksen kan brukasttil å følgje med på utviklinga i norsk eldrepolitikk.

5.3.2 Nasjonalt program for eit aldersvennleg Noreg

Regjeringa vil utvikle eit meir aldersvennleg sam-funn, slik at eldre menneske kan delta og brukeevnene sine slik dei vil. Meld. St. 15 (2017 –2018)Leve hele livet lanserer Nasjonalt program for eitaldersvennleg Noreg som eitt av fem innsats-område. Programmet konkretiserer «Flere år –flere muligheter. Regjeringens strategi for etaldersvennlig samfunn» og skal medverke til åsetje strategien ut i livet i kommunar og lokalsam-funn i heile landet. Arbeidet med å skape eit meiraldersvennleg Noreg skal byggje på eit breitt part-narskap mellom offentlege styresmakter i stat ogkommune, arbeids- og næringsliv, private aktørar,sivilsamfunnet og forskings- og utdanningsinstitu-sjonar. Programmet skal utfordre den eldrebefolkninga til å engasjere seg i planlegginga aveigen alderdom og utforminga av eige miljø. Deiulike sektorane skal medverke ved å vise korleisdei kan leggje til rette for aldersvennlege løysin-gar. Eit nasjonalt program for å skape eit alders-vennleg Noreg har som mål å skape aldersvenn-lege kommunar, lokalsamfunn, organisasjonar ogverksemder.

Programmet har fem tiltak:– Kampanje for å planleggje eigen alderdom. Dei

eldre sjølve kan gjere meir for å tilpasse eigenbustad og ta vare på vennskap og funksjons-evne.

– Eldrestyrt planlegging. Dei kommunale eldre-råda og eldre innbyggjarar skal få ei meir aktivrolle i det kommunale planarbeidet, og kom-munane bør ta i bruk nye modellar for med-verknad.

– Nasjonalt nettverk for aldersvennlege kommu-nar. Helse- og omsorgsdepartementet vil i sam-arbeid med KS invitere kommunane til å delta iutviklingsarbeid og nettverk for aldersvenn-lege kommunar. KS vil starte nettverket i 2019.

– Partnarskapsordning. Alle sektorar, bådeoffentlege og private verksemder, bør ha sommål å vere aldersvennlege. Departementet vilinvitere breitt til å slutte seg til målet og veremed i utviklingsarbeidet.


– Seniorressursen i arbeid og frivillig verksemd.Det er eit stort potensial i å få fleire til å arbeidelenger, kanskje på andre måtar som pensjonist,og mange vil finne det meiningsfylt å delta i fri-villige aktivitetar.

Arbeidet skal byggje på samarbeid på tvers av sek-torar. Regjeringa har etablert Rådet for eit alder-svennleg Noreg, som skal vere med og gjennom-føre programmet og forankre arbeidet med eitaldersvennleg Noreg. Rådet er sett saman avrepresentantar for ulike organisasjonar og verk-semder som har ansvar for å skape eit meir alders-vennleg samfunn, og som har verkemiddel somkan bidra til dette. Rådet skal òg medverke til åspreie kunnskap og bevisstgjering om aldring ogvere ein pådrivar for nødvendig endring og nyten-king. Det skal etablerast ein sekretariatsfunksjonfor programmet og rådet som òg skal medverke tilbetre dokumentasjon og idéutvikling.

Nasjonalt eldreombod

Regjeringa skal opprette eit nasjonalt eldreombod.Formålet er å auke merksemda om dei eldre ogdeira behov og å gi dei eit talerøyr for å setjeeldreomsorga og rettane deira på saklista. Ombo-det skal ha eit breitt mandat som skal leggje til

rette for at eldre blir høyrde og får rettane sinevaretekne på ulike område og samfunnsarenaer.Regjeringa vil greie ut ordninga og foreslå organi-sering og etablering av eldreombod i 2019, medsikte på oppstart i 2020.

Med eit nasjonalt program for eit aldersvenn-leg samfunn og eit eige eldreombod utviklar regje-ringa eldrepolitikken. Dette vil gjere konse-kvensane av ei aldrande befolkning meir kjende,styrkje rettane til dei eldre og medverke tilhaldningsendring og nytenking om eit alders-vennleg samfunn. På same tid satsar regjeringa påå styrkje kvaliteten i tenestetilbodet til eldre gjen-nom å følgje opp Meld. St. 15 (2017 – 2018) Levehele livet.

5.3.3 Demens – førebygging og meistring

Demens blir meir utbreidd etter kvart som befolk-ninga eldest. Minst 80 000 lever med demens iNoreg i dag. Den kognitive helsa i eldre år eravhengig av ei rekkje faktorar, og for utviklinga avdemens er alder den viktigaste. Talet på personarmed demens vil derfor auke dess fleire eldre viblir. Mange av dei same livsstilsfaktorane som girauka risiko for hjarte- og karsjukdom, gir òg aukarisiko for redusert kognitiv funksjon og demens-sjukdom.

Nyare norske studiar peiker i same retning(Folkehelseinstituttet 2018 og Nasjonal kompetan-setjeneste for aldring og helse). Sjå omtale avdemens i Nasjonal hjernehelsestrategi (2018 –2024).

Boks 5.8 Eldre er blitt sterkare i klypa

Dagens 80-åringar er like sterke som 75-årin-gane for ein generasjon sidan, viser ein ana-lyse frå Tromsø-undersøkinga. Over 5500eldre kvinner og menn blei testa i gripestyrke,som er eit objektivt mål på styrke og aldring.Personar i same alder blei samanlikna på treulike tidspunkt med totalt 21 års mellomrom,som svarer til ein generasjon. På ein genera-sjon ser det ut til at 80-åringar har betra gripe-styrken sin og er like sterke som 75-åringarfødde ein generasjon tidlegare. Gripestyrkener betre både for «yngre eldre» og for «eldreeldre». Hovudforklaringa er at det siste kulletav eldre i undersøkinga har meir utdanning oger høgare enn tidlegare, noko som igjen illus-trerer kva levekår i unge år har å seie for kor-leis ein fungerer fysisk gjennom livet. Gripe-styrke er ein objektiv måte å måle helsetilstan-den hos eldre på, og svak gripestyrke kanhenge saman med andre sjukdommar (Strandmfl. 2018).

Boks 5.9 Hunt 4 og Trondheim 70+

Hunt 4 70+, som tok til i Nord-Trøndelag i sep-tember 2017, er utvida med Hunt 4 Trondheim70+. Samla er dette ei av dei største undersø-kingane av helse og funksjon hos eldre påverdsbasis. Undersøkinga tek for seg nokre avdei viktigaste områda som har med livskvalitethos eldre å gjere: fysisk funksjon, ernæring,munnhelse, evne til å klare seg i dagleglivet ogulike kroppslege og psykiske plager. Under-søkinga er eit samarbeid mellom NTNU,Trondheim kommune og Nasjonal kompetan-setjeneste for aldring og helse og vil gi eit heil-skapleg og godt bilete av ressursar og utfor-dringar i samband med aldring. Meir enn12 000 personar over 70 år har delteke i Hunt 470+, og om lag 1 000 personar over 70 år hardelteke i Hunt 4 Trondheim 70+.


Den internasjonale demenskommisjonen,«The Lancet Commission on dementia preven-tion, intervention and care», summerte opp deneksisterande kunnskapen om førebygging,behandling og omsorg ved demens i ein rapport i2017 (Livingston mfl. 2017). Her trekkjer kommi-sjonen fram at førebygging, behandling og pleiekan gjere det betre å leve og døy med demensbåde for den som har demens, og for dei pårør-

ande. Rapporten viser til at førebygging knytt tilrisikofaktorar som utdanning, trening, sosial akti-vitet, røykjereduksjon og behandling av høyrsels-tap, depresjon, diabetes og sjukeleg overvekt kanmedverke til å utsetje eller hindre ein tredjedel avdemenstilfella. Elles dreg rapporten mellom annafram behovet for individuelt tilpassa eldreomsorg,støtte til omsorgspersonar, planlegging, fokus påomsorg ved livets slutt og det teknologiske forbe-tringspotensialet i omsorgstenestene. Nasjonalkompetansetjeneste for aldring og helse har publi-sert ein norsk versjon av rapporten (www.ald-ringoghelse.no, Verdens demenskommisjon pånorsk).

Det er nødvendig å auke merksemda om føre-bygging av demens. Samtidig er det ei stor utfor-dring å fremje god livskvalitet hos dei som blirramma. Behovet for pleie og omsorg vil variereover tid, mellom anna med graden av kognitivsvikt, fysisk funksjonsnedsetjing og støtte frå fami-lie og venner.

Det er avdekt manglande kunnskap om eldreinnvandrarar og demens. Stereotypiar omkringinnvandrarar kan hindre ei personsentrert tilnær-ming som tek omsyn til livshistorie, generasjons-opplevingar, kulturelle normer og korleis dessekan påverke personar med demens og deira pårør-ande (Spiker og Kumar 2016). Ei velfungerandetolketeneste er nødvendig for at pasientar skalkunne skildre opplevingar og plager. Det er òg einfordel om helsepersonell har kjennskap til denkulturelle bakgrunnen og referanseramma sompasienten har med seg.

Demensplan 2020

Noreg var eitt av de første landa i verda som utar-beidde ein nasjonal plan for demens, Demensplan2015. Denne planen blei etterfølgd av Demens-plan 2020. Demens er éin av fleire hjernesjukdom-mar som er løfta fram i Nasjonal hjernehelsestra-tegi (2018 – 2024). Demensplan 2020 er blitt tilgjennom eit samarbeid med personar meddemens og deira nærmaste. Målet med planen erå skape eit meir demensvennleg samfunn der per-sonar med demens er inkluderte og kan delta. Eitmeir demensvennleg samfunn er eit betre sam-funn for alle. For personar med demens, som foralle med nedsett funksjon, handlar det om å byg-gje ned barrierar i dei fysiske og sosiale omgiv-nadene for å sikre vidare deltaking og likestilling.Søkjelyset bør derfor rettast like mykje motomgivnadene som mot eigenskapane og ressur-sane til den demente.

Figur 5.3 Livsløpsmodell over bidraget frå modifiserbare risikofaktorar til demens. Tala er runda av til nærmaste heiltal. Figuren viser potensielt modifiserbare eller ikkje-modifiserbare risikofaktorar.

Kjelde: Lancet-kommisjonens livsløpsmodell for demens. Om-sett til norsk etter løyve frå The Lancet.

Tid

lig liv

M

idt i liv

et

Sen

t i live

t

The best science for better lives

1%

2%9%

5%

4%

3%

2%

1%

8%

7%%

Ved fø

dse

l

Risikofaktorer for demensLancet-kommisjonen presenterer en ny livsløpsmodell som viser potensielt modifiserbare og ikke-modifiserbare risikofaktorer for demens.

Prosentvis reduksjon i nye tilfeller av demens når risikoen er eliminertManglende

skolegang ibarndommen

Hørselstap

Røyking

Depresjon

Fysisk inaktivitet

Sosial isolasjon

Diabetes

Høyt blodtrykk

Overvekt

Potensiellt modifiser-bart 35%

Potensiellt ikke-

modifiserbart 65%

Du finner kommisjonens rapport her, www.thelancet.com/commissions/dementia2017

GenvariantApoE 4allele

3


Demensplanen skal vere med og skape gode,fleksible og tilpassa tenester med fokus på føre-bygging, diagnostisering og oppfølging etter diag-nose. Eit sentralt tiltak i Demensplan 2020 erdagaktivitetstilbodet. Dagaktivitetar gir ein mei-ningsfull kvardag for brukaren og avlastar deipårørande. Regjeringa planlegg å fremje forslagom ei lovfesta plikt for kommunen til å tilbydagaktivitetar for heimebuande med demens frå1. januar 2020.

Som ein del av arbeidet med Demensplan 2020har Nasjonal kompetanseteneste for aldring oghelse på oppdrag frå Helsedirektoratet utvikla ogtilpassa informasjon og verktøy som rettar segmot personar med samisk språk- og kulturbak-grunn. Det er mellom anna utarbeidd ein informa-sjonsfilm om demens med nordsamisk språk- ogkulturperspektiv. Arbeidet med ein tilsvarandefilm med lulesamisk språk- og kulturperspektiv eri gang. Den prislønna animasjonsfilmen «Hvemser meg» er laga på nordsamisk, og det blirarbeidd med å tilpasse filmen til både sørsamiskog lulesamisk. Kartleggingsverktøy for utgreiingav demens er tilpassa nordsamisk, og ulike tema-og faktaark om mellom anna kommunikasjon, ret-tar og verjemål er no tilgjengelege på fleiresamiske språk.

Planperioden for Demensplan 2020 går ut i2020. Regjeringa vil følgje opp dagens plan og harbegynt arbeidet med Demensplan 2025 – ein nyplan for å skape eit meir demensvennleg samfunnog styrkje tenestetilbodet til personar meddemens og dei pårørande. Ein tek sikte på å leggje

fram planen som ein del av Prop. 1 S (2020 –2021). Helsedirektoratet får i 2019 i oppdrag åsamanfatte og vurdere erfaringane med og resul-tata av planperioden så langt og å fremje forslag tilkorleis dagens plan eventuelt bør følgjast opp nårplanperioden er omme.

5.4 Skadar og ulykker

Status for skadar og ulykker

Kvart år døyr i underkant av 2000 personar avulykker i Noreg, og omtrent 12 prosent av befolk-ninga får behandling i helsetenesta for ein skade(Folkehelseinstituttet 2018a). Endringar i talet påarbeidsinnvandrarar, parallelt med at vi blir fleireeldre, kan føre til endringar i skadebiletet i Noreg.Levekårsundersøkinga blant innvandrarar i 2016viser at fire gonger så mange sysselsette innvan-drarar som sysselsette i befolkninga elles varutsette for arbeidsulykker i 2016 (Vrålstad og Wig-gen 2017).

Strategien «Ulykker i Norge – Nasjonal stra-tegi for forebygging av ulykker som medfører per-sonskade» gjekk ut i 2018. Eit sentralt innsatsom-råde var å sikre kunnskap og oversikt over ulyk-ker som grunnlag for å kunne talfeste mål forreduksjon av ulykker. Det er behov for å vidare-føre arbeidet med å skaffe betre oversikt og data. Idag har vi fleire skaderegister i Noreg, men ingakomplett oversikt over skadebiletet. Ein djupne-studie frå 2016 viste at det berre i Oslo var regis-trert 6309 fotgjengarskadar, mens den offisielleulykkesstatistikken frå Statistisk sentralbyrå viste104 skadar etter fotgjengarulykker i 2016.

Basert på eksisterande statistikk frå Norskpasientregister (NPR) og andre kjelder kjem det

Boks 5.10 Musikkterapi

Dersom ein person med demens har mist evnatil å snakke og forstå, kan musikk vere ei alter-nativ form for kommunikasjon. Musikkterapiinneheld element som song, lytting, improvi-sasjon, rørsle, dans og bruk av instrumentunder leiing av ein musikkterapeut.

Ei systematisk oversikt over studiar av kvaeffekt musikkterapi kan ha, viste at musikk-terapi kan gi større velvære og mildne symp-tom på depresjon og angst hos personar meddemens. Det kan òg sjå ut til at musikkterapikan redusere åtferdsproblem og gi noko betrekognisjon (van der Steen mfl. 2017). Dei flestetiltaka i dei i alt 17 studiane som var gjorde,omfatta både musikk, song og rørsle, mellomanna klapping og dans.

Boks 5.11 Aldersvennleg samfunn

Regjeringa vil

– gjennomføre Nasjonalt program for eitaldersvennleg Noreg som ein del av kvali-tetsreforma for eldre – Leve hele livet.Programmet skal vere med og konkreti-sere «Flere år – flere muligheter. Regjerin-gens strategi for et aldersvennlig sam-funn». Programmet skal byggje på partnar-skap og samarbeid med ulike verksemderog organisasjonar på tvers av sektorar

– etablere eit nasjonalt eldreombod


jamleg ut ei oversikt over skadebiletet i Noreg,sist i 2019. Helsedirektoratet har publisert ei elek-tronisk nettløysing for skadedata med «fellesminimum datasett» (FMDS) som ein del av NPR i2018, og kommunane kjem venteleg til å etter-spørje meir komplette data. Ifølgje styringsdoku-ment for dei regionale helseføretaka er det nød-vendig å organisere arbeidet internt i sjukehusaog utvalde legevakter for å styrkje ulykkesregis-treringa. Det skal innførast måltal for registreringav skadedata i Norsk pasientregister frå 2020. Hel-seføretaka skal i 2019 arbeide målretta for å regis-trere ein større del av ulykkene.

Godkjenningsordningane «Trygge lokalsam-funn» og «Trafikksikker kommune» omfattarmetodar for arbeid på tvers av sektorane på lokaltnivå, med vekt på politisk forankring og systema-tiske prosessar for slikt samarbeid. Ei tverrsekto-riell tilnærming vil vere viktig også med tanke pånasjonale mål og prioriteringar.

Samarbeid mellom det offentlege, frivillig sektor og næringslivet

Forsikringsbransjen og helsestyresmaktene harfelles interesse i å forhindre skadar, og FinansNorge og Helse- og omsorgsdepartementet harein samarbeidsavtale om drift av Skadeforebyg-gende forum. Skadeforebyggende forum er einmedlemsorganisasjon og eit kontakt- og samar-beidsorgan for eit nettverk av aktørar som arbei-der med ulike former for skadeførebygging. Nett-verket omfattar offentlege instansar, frivilligeorganisasjonar og representantar for privatnæringsliv og har fem prioriterte innsatsområde:skadeførebygging lokalt, førebygging av druk-ningsulykker, tryggleik for barn og unge,tryggleik for eldre og formidling av skadedata.Gjennom mandatet sitt har Skadeforebyggendeforum i dag ei viktig rolle som nettverksbyggjar,møteplass, kunnskapsformidlar og pådrivar. Sam-arbeidsavtalen mellom Helse- og omsorgsdeparte-mentet og Finans Norge om drift av Skadefore-byggende forum skal vidareførast for ein ny fem-årsperiode (2019 – 2023), og avtalen er styrktsamanlikna med førre periode.

Det er teke fleire initiativ til samarbeid mellomdet offentlege, det frivillige og det private dei sisteåra, både i helsesektoren og på andre område.Nokre døme er den nasjonale førstehjelpsdugna-den «Saman reddar vi liv» og «Det store brannløf-tet», der Gjensidigestiftelsen er hovudsamarbeids-partnar. Eit anna døme er «Hjartesone», ein felleskampanje for trygg skuleveg med breitt anlagtsamarbeid. Samarbeidet mellom det offentlige,

det private og det frivillige gir ein samla res-sursbruk som er til fordel for det førebyggjandearbeidet.

5.4.1 Nullvisjon 2019 – 2027 – reduksjon av alvorlege fallulykker i heimen

Det er flest eldre som dør eller skader seg ved fall.For personer over 70 år var det registrert 307dødsfall som følgje av fall i heimen. Det reelle taleter truleg høgare grunna at mange fallulykker vertregistrert som «andre dødsulykker» (Dødsårsaks-registeret 2017 og Ohm, Madsen og Alver 2019). Ialdersgruppa over 60 år har Folkehelseinstituttetberekna at om lag 42 000 er utsett for fallulykkersom krev legebehandling, særleg skjer det mangehoftebrot og handleddsbrot (Ohm, Madsen ogAlver 2019). Totalt for alle aldersgrupper skjer eiav tre fallulykker i eller ved bustad. Noreg ligg påverdstoppen når det gjeld hoftebrot. Av dei vel9 000 personane – dei aller fleste kvinner – somblir ramma kvart år, bur om lag 75 prosent heime(Helsedirektoratet 2018d). Hoftebrot har person-lege følgjer for den skadde og økonomiske konse-kvensar for samfunnet. Det er rekna ut at eitt broti gjennomsnitt kostar det offentlege (stat og kom-mune) ein halv million kroner det første året, ogopp mot det doble over to år (Hektoen 2014).Mange opplever dårlegare funksjonsnivå og redu-sert livskvalitet etterpå. Ein studie (Hektoen 2014)som tok for seg heimebuande over 70 år, viste atéin av seks døydde innan eitt år, og at éin av fireflytta på sjukeheim. Mange blir avhengige av aukahjelp frå heimetenesta. Fall er den tiende vikti-gaste årsaka til dødsfall og sjuande viktigasteårsaka til helsetap i landet (Folkehelseinstituttet2018). Det er flest falldødsfall blant dei over 90 år,spesielt kvinner.

Eldre som bur heime, er ansvarlege for eigentryggleik. Mange kommunar ser det likevel som

Boks 5.12 Skadar og ulykker

Regjeringa vil

– styrkje kunnskapsgrunnlaget når det gjeldskadar og ulykker, og mellom anna sørgjefor betre og meir komplette skadedata ogfor å gjere data meir tilgjengelege

– leggje til rette for samarbeid mellom offent-leg, privat og frivillig sektor, og mellomanna styrkje Skadeforebyggende forum


viktig å arbeide for å førebyggje fallulykker. Gjen-nom systematiske tiltak på fleire innsatsområdevil regjeringa leggje til rette for at kommunanekan gjere ein best mogleg jobb for å førebyggjefall og påfølgjande brot.

Færre alvorlege fallulykker er eit mål forregjeringa. Metodikken skal vere inspirert av null-visjonar frå andre område.

Nullvisjon tyder ikkje at vi heilt kan unngåalvorlege ulykker i heimen, men alle ulykker harei årsak. Ved å setje årsakene i system og ha eikunnskapsbasert tilnærming er det mogleg åredusere risikoen for fall og konsekvensane avdei. Viktige element er god oversikt over skadane,tidleg innsats og samarbeid på tvers av sektorar.Arbeidet med å redusere skadane ved fallulykkerskjer langs heile aksen frå førebygging til behand-ling og rehabilitering, og målet er betre evne til åfungere.

Regjeringa vil fastsetje nasjonale mål og utar-beide tiltak for å nå måla. Kommunane vil veresentrale samarbeidspartnarar, mellom anna gjen-nom samarbeid med paraplyorganisasjonen Ska-deforebyggende forum og deira arbeid for tryggelokalsamfunn.

Organisasjonar som Sanitetskvinnene, RødeKors, Nasjonalforeningen for folkehelsen og rele-vante profesjonsorganisasjonar vil bli inviterte til åta del i arbeidet, mellom anna gjennom samarbei-det med Skadeforebyggende forum. Pårørande ogbustadforeiningar er andre aktuelle partnarar iarbeidet med å førebyggje fallulykker.

Regjeringa har som politikk at fleire eldre skalbu heime lenger. Å bu i eigen heim betyr mykjefor livskvalitet, meistring og aktivitet, men heimenskal vere trygg. God helse og funksjonelle busta-der kan mellom anna redusere risikoen for fallmed påfølgjande brot.

Fallulykker heime kan mellom anna førebyg-gjast med rett utforming av bustaden, tilgang tilrett hjelpemiddel til rett tid, trening for å bevarestyrke og balanse, rett ernæring og legemiddel-bruk og tilgang til velferdsteknologi.

Nullvisjonen skal følgjast opp ved at Helsedi-rektoratet får i oppdrag å utvikle ein handlings-plan med aktuelle tiltak for å nå målet om vesent-leg færre alvorlege fallulykker. I samband meddette skal det òg fastsetjast meir konkrete mål ogdelmål med indikatorar for å følgje utviklinga.Indikatorane skal mest mogleg kunne integrerasti det ordinære saksbehandlings- og journalsys-temet i kommunane. Planen skal utviklast i samar-beid med aktuelle etatar, som Folkehelseinstitut-tet, Direktoratet for samfunnstryggleik og bered-

skap (DSB), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)og Nav, og med frivillig sektor og næringslivet.

Aktuelle innsatsområde:

– tilpassing av bustader og bustadrådgiving– hjelpemiddel og velferdsteknologi– fysisk aktivitet som styrkeog balansetrening– kartlegging av ernæring og auka merksemd

om temaet– gjennomgang av bruken av legemiddel– førebyggjande heimebesøk– oppfølging etter fall– betre kunnskap om årsakene til skadar og ulyk-

ker og kva omfang dei har

Innsats på tvers av sektorane, samarbeid mednæringslivet, oppmuntring til frivillig innsats ogstyrking av kunnskapsgrunnlaget er sentrale ver-kemiddel.

Tilpassing av bustader og bustadrådgiving

Ein grunnleggjande premiss for dagens bustadpo-litikk er at det i utgangspunktet er eit privat ansvarå skaffe seg ein eigna stad å bu. Samtidig må detleggjast til rette for at kvar og ein kan ta godebustadval og såleis redusere risikoen for ulykkerheime. Trygge og tenlege bustader og uteområdekan medverke til å minske risikoen for fall. Éin avseks over 80 år har behov for tilrettelegging(Sandlie og Gulbrandsen 2016). Mange eldre harbehov for råd og praktisk hjelp for å gjere busta-den sin meir eigna for ulike livsfasar. For at eldreskal kunne bu lenger heime, er godt samarbeidmellom det kommunale bustadkontoret, ergotera-pitenesta og pleie- og omsorgstenesta avgjerande.Husbanken og Nav rettleier kommunane i korleisdei kan organisere rådgivingstenestene sine pådette området. Førebygging av fallulykker vil vereein viktig del av dette.

Teknisk forskrift (TEK) er det primære verke-middelet for å skaffe fleire universelt tilgjengelegebustader. Husbanken har ordningar for lån og til-skot som kan hindre fallulykker i heimen. Lån fråHusbanken, tilskot til heis, tilstandsvurdering ogtilskot til tilpassing av bustaden skal gjere det let-tare for fleire å bli buande heime lenger. Ansvaretfor tilskot til bustadtilpassing skal overførast tilkommunane frå 2020. Regjeringa vil stimulere tiloppgradering av eldre bustader. Som ledd i oppføl-ginga av Meld. St. 15 (2017 – 2018) «Leve helelivet – En kvalitetsreform for eldre» skal det isamarbeid med KS, bustadbransjen og dei eldresjølve etablerast eit program for eit aldersvennleg


Noreg med ein kampanje for korleis ein kan plan-leggje for eigen alderdom.

Hjelpemiddel og velferdsteknologi

For mange eldre er hjelpemiddel viktige for åkunne meistre livet i heimen og vere sjølvhjelpte.Rette hjelpemiddel opnar for personleg utvikling,aktiv deltaking og meistring. Hjelpemiddel kanstyrkje evna til å fungere, dei held oppe detfysiske aktivitetsnivået og dei motverkar risikoenfor ytterlegare funksjonsreduksjon og ulykker.Folketrygda dekkjer hjelpemiddel ved varig sjuk-dom, skade eller lyte, mens kommunen dekkjerhjelpemiddel ved mellombelse behov, også nårdet er snakk om førebygging. Godt tilrettelagdebustader kan føre til mindre behov for andre hjel-petiltak, som personleg assistanse eller innleg-ging i institusjon. Funksjonstap kan auke risikoenfor fall. I arbeidet med handlingsplanen skal einvurdere om hjelpemiddel som kommunen haransvar for, i større grad òg kan innrettast mot åførebyggje fall. Ein skal òg sjå på korleis hjelpe-middel kan bidra til å redusere risikoen for fall forpersonar med funksjonsnedsetjingar.

Innovasjon i fallførebyggjande teknologi kanmedverke til tryggare liv i heimen. Nasjonalt vel-ferdsteknologiprogram skal sikre spreiing av rele-vant teknologi. InnoMed, eit nasjonalt kompetan-senettverk for behovsdriven innovasjon innanforhelse og omsorg, har fleire prosjekt knytte til fall-førebyggjande teknologi. Stortingsmeldinga omhelsenæringa vil leggje vekt på at helse- ogomsorgstenestene skal vere samarbeidspartnararfor næringslivet. Helse- og omsorgsdepartemen-tet samarbeider med Finans Norge gjennom einfemårig samarbeidsavtale for å drifte Skadefore-byggende forum. Finans Norge vil vere ein pådri-var for at aktuelle næringar, og medlemmer skalha fokus på planlegging av bustadar og tryggeheimar, og at næringar skal rettleie og motivererelevante aktørar og eldre sjølve til å velje smartehus og trygge heimar.

Fysisk aktivitet, styrkeog balansetrening

Regelmessig fysisk aktivitet fremjar fysisk og psy-kisk helse, gir god funksjonsevne og gjer men-neske meir sjølvhjelpte. Styrke- og balansetreningkan redusere brot med rundt 40 prosent. Berre toav ti eldre trener styrke kvar veke (Statistisk sen-tralbyrå 2016). Helsestyresmaktene tilrår øvingarfor store muskelgrupper to eller fleire dagar iveka for vaksne og eldre, og eldre med nedsettmobilitet bør utføre styrkeog balansetrening

minst tre gonger i veka. I samband med dialogmø-tet til handlingsplanen for fysisk aktivitet hausten2018 peikte fleire på kompetanse, tverrfagleg per-spektiv, proaktivitet og langtidsoppfølging fråhelse- og omsorgspersonell som viktige faktorarfor å fremje fysisk aktivitet. Det blei òg peikt på atbehovet for trening ofte ikkje blir oppdaga før einhar eit funksjonstap, og at systemet ikkje fangaropp dei med størst behov og komplekse utfordrin-gar.

Fleire frisklivssentralar og kommunar tilbyrstyrke- og balansetrening. Som oppfølging avMeld. St. 15 (2017 – 2018) «Leve hele livet» vilregjeringa arbeide for å spreie heilskapleg og sys-tematisk arbeid med tanke på å førebyggje fall-ulykker.

Trening som eit viktig innslag i livet til deieldre skal synleggjerast i helseog omsorgstenes-tene og fritidstilbodet. Også etter eit fall er det vik-tig å trene for å hindre nye fall.

Regjeringa skal utvikle ein handlingsplan forfysisk aktivitet, jf. kapittel 6.3. Tema i handlings-planen blir mellom anna å utvikle gode bu- ognærmiljø, spreie og utvikle treningsmetodar oginkludere fysisk aktivitet som del av førebyggingog behandling i helseog omsorgstenesta. Mangeeldre trener på treningssenter, og i samarbeidmed treningssenterbransjen skal det utviklast eitopplæringsprogram for instruktørar om styrke- ogbalansetrening for eldre. Mellom anna skal detutviklast ein ny app til bruk i opplæringa.

Kartleggje og auke merksemda om ernæring

Dårleg ernæringsstatus hos eldre er ein faktorsom kan føre til kraftløyse, tiltaksløyse og fallulyk-ker. Eit regelmessig, allsidig samansett kosthald itråd med tilrådingar for målgruppa er viktig.«Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid ihelse- og omsorgstjenesten» er eit viktig verktøy iarbeidet. Arbeidet med å kartleggje ernæringssta-tusen og utarbeide ein ernæringsplan i tråd med«Nasjonal faglig retningslinje for forebygging ogbehandling av underernæring» er mangelfullt,men kan truleg betrast etter at det blei innført nyekvalitetsindikatorar for dette i kommunane i 2017.Ernæring, mat og måltidsfellesskap er eitt av sat-singsområda i Meld. St. 15 (2017 – 2018) Leve helelivet, som òg følgjer opp Nasjonal handlingsplanfor bedre kosthold (2017 – 2021), jf. kapittel 6.4. Ipasienttryggleiksprogrammet er førebygging avunderernæring eit innsatsområde. Det er utar-beidd tiltakspakke for både heimetenesta, sjuke-heimar og sjukehus. Kosthald som kjelde til helsei alderdommen må bli eit tema tidleg. I kampanjen


«Bare du» gir Helsedirektoratet alderstilpassa hel-seråd og kosthaldsinformasjon. Ein tek sikte på åutarbeide ein strategi for godt kosthald og sunnernæring hos eldre i tråd med Granavolden-plattforma.

Gjennomgang av bruken av legemiddel

Tal frå Reseptregisteret viser at mange eldre bru-ker mange legemiddel samtidig, noko som kanauke faren for feilbruk, biverknader og pasient-skadar, til dømes fall. Samtidig bruk av fleire lege-middel er ein risikofaktor, og kombinasjon avenkelte legemiddel og alkohol kan gi auka risikofor fall. Tal frå Folkehelseinstituttet viser at rundt570 000 nordmenn over 65 år som bur heime, bru-ker minst fem ulike legemiddel fast (Folkehelsein-stituttet 2018a). Betre kontroll med behovet forlegemiddel kan føre til færre fall. Helsedirektora-tet har i tildelingsbrevet for 2019 fått i oppdrag å«vurdere dagens verkemiddel for legemiddelgjen-nomgang» og utarbeide forslag til og gjennomførenødvendige tiltak som kan få fastlegar og sjuke-heimar til å gjere fleire legemiddelgjennom-gangar. Oppdraget skal utførast i samarbeid medrelevante aktørar.

Førebyggjande heimebesøk

Førebyggjande heimebesøk hos eldre kan bidratil å redusere fall hos eldre. Helsedirektoratet skali 2019 utarbeide eit e-læringsprogram om førebyg-ging av fallulykker som skal auke kompetansenhos tilsette i heimetenesta. I rettleiinga til tiltaketom å gjennomføre førebyggjande heimebesøk ikommunen blir ein mellom anna rådd til å samtaleom kor eigna bustaden er, om ernæring, fysiskaktivitet, fall, rus, legemiddelbruk, sosialt felles-skap, vald, hjelpemiddel og velferdsteknologi.

Oppfølging etter fall og bruk av tenestene i det føre-byggjande arbeidet

God oppfølging etter brot kan hindre nye fall ogskadar. 60 – 70 prosent av dei som fell, vil falle pånytt før det har gått eitt år (Narum og Bergland2010). Stortinget har vedteke at det skal bli obliga-torisk å ha ergoterapeut i kommunane i 2020.Ergoterapeutar er ei yrkesgruppe som er sentralnår det gjeld å vurdere funksjonsevne og behovfor hjelpemiddel hos eldre. Opptrappingsplan forhabilitering og rehabilitering 2017 – 2019 er følgdopp med eit stimuleringstilskot til kommunar somønskjer å vidareutvikle rehabiliteringstilbodet sitt.

Dømet frå Nordstrand bydel viser resultat av eitheilskapleg arbeid for å førebyggje fall. Brot hoseldre krev store ressursar. For pasientar over 80år er dei vanlegaste tilstandane hoftebrot, hjar-tesvikt, influensa og lungebetennelse, og ein måvere merksam på brot i samband med andre teiknpå at dei eldre er sjuke og skrøpelege.

Boks 5.13 Heilskapleg arbeid for å førebyggje fall

Bydel Nordstrand arbeider tverrfagleg ogheilskapleg og har redusert talet på hoftebrotfrå 156 i 2013 til 86 i 2017. Prosjektet starta i2013 med ei massiv satsing på styrke- ogbalansetrening i grupper for skrøpelege eldremed høg fallrisiko. I tillegg har dei no utviklateknologi for trening som byggjer på virtuellverkelegheit. Prosjektet har vore forankra hosbydelsoverlegen. Det var tverrfagleg ogomfatta opplæring av heimetenestene og fast-legane, og alle over 75 år fekk informasjons-brosjyrar om kva dei sjølve kunne gjere for åførebyggje fall. Også fastlegekontora og seni-orsentra distribuerte brosjyrane. Deretterkom samhandling med spesialisthelsetenestaog kartlegging av heimemiljø på plass. I sam-arbeid med skadelegevakta blei det generertautomatiske fallmeldingar til fastlegane. Fast-legane utvikla standard pasientforløp etterbrot og fall. Metodikken er overført til bydelØstensjø, der dei ser den same gode trendenmed nedgang i talet på hoftebrot.

Boks 5.14 Rørosprosjektet

Rørosprosjektet er eit samarbeid mellom St.Olavs hospital og Røros kommune. Eit delmåli samarbeidet er å førebyggje fallulykker hoseldre over 75 år. Ergoterapeut og sjukepleiararfrå kommunen og ambulansearbeidarar fråspesialisthelsetenesta treffer dei eldre heimemed sikte på å kartleggje, vurdere og eventu-elt setje i verk tiltak for å hindre fall. Tiltaketblei sett i verk i 2018. Arbeidet er mellom annaforankra i samarbeidsavtalar mellom sjuke-huset og kommunen og er ei oppfølging avmellom anna NOU 2015: 17 «Først og fremst»og Meld. St. 15 (2017 – 2018) «Leve hele livet».


Betre kunnskap om omfanget av skadar og ulykker og årsakene til dei

Skadedata er sentralt for å lykkast med nullvisjo-nen, både som verkemiddel i samband med mål-retta arbeid i kommunen og for å kunne setjedagsorden. Helsetenesta skal registrere skade-data i eit felles minimumsdatasett i Norsk pasien-tregister som seier noko om omstenda rundt ska-dane. Betre registrering vil stå sentralt i det vidarearbeidet, mellom anna for å fremje relevante datafor kommunane. Per i dag blir rundt halvparten avalle ulykkene registrerte med minimumsdatasett.Frå inneverande år skal skadedata publiserast pånett, og det at manglane blir synlege, vil ventelegføre til at fleire kommunar ber sjukehusa om åskaffe fram betre data. Frå 2020 blir det innførtmåltal for registrering av skadedata i Norsk pasi-entregister, og dei regionale helseføretaka skal i2019 sjå til at helseføretaka arbeider målretta for åauke registreringa av slike data.

Det er behov for meir kunnskap i heimetene-sta om langsiktige effektar av fallførebyggjandetiltak, og likeins kunnskap om velferdsteknologibrukt i førebyggjande tiltak.

5.5 Vald og overgrep

Regjeringa vil vidareføre innsatsen mot vald ogovergrep. Både barn, vaksne og eldre blir utsettefor vald i nære relasjonar og andre former for valdog seksuelle overgrep.

I 2016 lanserte regjeringa Opptrappingsplanmot vold og overgrep (2017 – 2021). Ein har ògutarbeidd «Handlingsplan mot negativ sosial kon-

troll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017 –2020)». Vidare har regjeringa lagt fram ein nyhandlingsplan mot valdtekt. Regjeringa vil òg vida-reutvikle Handlingsplan mot vold i nære relasjo-ner (2014 – 2017).

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep(2017 – 2021) skal gi færre tilfelle av vald i nærerelasjonar, med særleg vekt på vald og overgrepsom rammar barn og unge. Opptrappingsplanengjer greie for omfanget av vald og overgrep og kvasom er hovudutfordringane, og presenterer tiltakfor å møte desse utfordringane. Regjeringa harfølgt opp opptrappingsplanen ved å satse på føre-byggjande tiltak, behandling og oppfølging. Fleiredepartement følgjer opp opptrappingsplanen, ogBarne- og likestillingsdepartementet koordinererarbeidet. Planen er òg ei oppfølging av FNs bere-kraftsmål 5.2, som handlar om å avskaffe alle for-mer for vald mot jenter og kvinner.

Regjeringa har ratifisert to europarådskonven-sjonar som er svært viktige for arbeidet mot valdog overgrep. Europarådkonvensjonen for å føre-byggje og kjempe mot vald mot kvinner og vald inære relasjonar, den såkalla Istanbul-konvensjo-nen, tredde i kraft i Noreg 1. november 2017. Kon-vensjonen understrekar den menneskerettslegeplikta statane har til å førebyggje og nedkjempealle former for vald mot kvinner og vald i nærerelasjonar, og har fire hovudpilarar: førebygging,bistand og vern, straffeforfølging og heilskaplegog integrert politikkutvikling.

1. oktober 2018 tredde Europarådets konven-sjon om vern av barn mot seksuell utnytting ogseksuelt misbruk (Lanzarote-konvensjonen) ikraft i Noreg. Konvensjonen har til formål å føre-byggje og nedkjempe alle former for seksuellutnytting og seksuelt misbruk av barn. Konven-sjonen skal òg verne rettane til barn som erutsette for slike overgrep, og fremje nasjonalt oginternasjonalt samarbeid med dette som mål. Kon-vensjonen inneheld eit breitt spekter av førebyg-gjande tiltak og hjelpe- og støttetiltak for valdsut-sette og tiltak overfor seksualovergriparar.

5.5.1 Vald og overgrep – ei folkehelseutfordring

Vald er eit stort samfunnsproblem og eit folkehel-seproblem. Dei helsemessige konsekvensane avvald og overgrep kan vere omfattande, alvorlegeog potensielt livstrugande. Fleire studiar viserklare samanhengar mellom det å vere valdsutsettog å ha redusert funksjonsnivå og oppleve fysiskeog psykiske helseplager (Opptrappingsplan motvold og overgrep).

Boks 5.15 Nullvisjon 2019 – 2027 – reduksjon av alvorlege fallulykker

i heimen

Regjeringa vil

– utvikle ein tverrsektoriell handlingsplan forein nullvisjon for alvorlege fallulykker i hei-men. Handlingsplanen skal mellom annaomfatte hjelpemiddel og velferdsteknologi,førebyggjande heimebesøk, fysisk aktivitetog balansetrening, ernæringstiltak, gjen-nomgang av legemiddelbruk og oppfølgingetter fall. Han kan òg omfatte bustad-tilpassing og -rådgiving.


Befolkningsundersøkingar viser at vald råkarein stor del av befolkninga i Noreg. Mellom 75 000og 150 000 menneske blir utsette for vald i ein nærrelasjon i Noreg kvart år (Rasmussen mfl. 2012).Velferdsforskingsinstituttet NOVA ga i 2016 ut einrapport om omfanget av vald og overgrep motbarn og unge og korleis omfanget av ulike valds-former har utvikla seg over tid (Mossige og Ste-fansen 2016). Rapporten viser mellom anna at21 prosent av dei som svarte, har opplevd fysiskvald frå ein forelder gjennom oppveksten, mens23 prosent hadde opplevd minst éi form for seksu-ell krenking. Blant vaksne rapporterer om lag8 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene åha vore utsette for alvorleg vald frå partnaren(Thoresen og Hjemdal 2014). Vaksne barn kanøve vald mot foreldra. Dette kan vere eldre og oftepleietrengande personar. Nasjonalt kunnskaps-senter om vald og traumatisk stress (NKVTS) rap-porterte i 2017 at mellom 6,8 og 9,2 prosent av alleeldre heimebuande hadde opplevd vald etter fylte65 år. I ei undersøking frå 2015 rapportertesamiske personar at dei var meir utsette for valds-bruk enn ikkje-samiske personar i det same områ-det (Eriksen mfl. 2015).

Årsakene til vald og overgrep er samansette.Det å vere utsett for vald i barndommen aukar risi-koen for seinare valdshendingar. Særleg utsette erfamiliar der det er rusproblem og psykiske pro-blem, og svak økonomi er ein annan risikofaktor.Personar frå visse minoritetsmiljø og personarmed funksjonsnedsetjingar kan vere særlegutsette. Samanlikna med befolkninga elles er inn-vandrarar noko oftare utsette for vald og truslar.Dette gjeld særleg vald utan synlege skadar, menòg alvorlege truslar. Særleg utsette er innvandra-rar mellom 16 og 24 år, spesielt gutar (Vrålstad ogWiggen 2017). Når det gjeld norskfødde med inn-vandrarforeldre, er det liten forskjell samanliknamed befolkninga elles. Men det er fleire norsk-fødde med innvandrarforeldre som er utsette fortruslar enn befolkninga elles (Dalgard 2018).

Tal frå Saminor 2 viser at samiske kvinner ergjennomgåande meir utsette for vald og seksuelleovergrep, både i barndommen og som vaksne,enn ikkje-samiske kvinner – og enn menn, uav-hengig av etnisitet. Nærmare halvparten avsamiske kvinner og éin av tre ikkje-samiske kvin-ner rapporterte å ha opplevd mental, fysisk ellerseksuell vald. Éin av tre samiske menn og éin avfire ikkje-samiske menn rapporterte at dei harvore utsette for éi eller fleire valdelege hendingar iløpet av livet. På oppdrag frå Sametinget og Justis-og beredskapsdepartementet har Nasjonalt kunn-skapssenter om vald og traumatisk stress

(NKVTS) gjennomført ein studie om vald i nærerelasjonar i samiske samfunn. I studien blir mel-lom anna manglande samisk språk- og kulturkom-petanse hos hjelpeapparatet og politiet løfta framsom ei utfordring.

5.5.2 Førebygging av vald og overgrep

Vald i nære relasjonar og seksuelle overgrep kanbåde førebyggjast og stansast. Det førebyggjandearbeidet må rettast både mot heile befolkninga ogmot dei mest risikoutsette individa, familiane ellergruppene i samfunnet. Eit godt valdsførebyg-gjande arbeid krev tidleg innsats, langsiktig plan-legging og god samordning. Det inneber mellomanna å prioritere tiltak retta mot barn og unge ogfamiliane deira. Valden må førebyggjast på dei are-naene der han går for seg, anten det er i heimen, ibarnehagen, på skulen, på arbeidsplassen eller påfritidsarenaer. Internett og sosiale medium erandre arenaer der mobbing, overgrep og seksuelltrakassering grip om seg.

Opptrappingsplan mot vold og overgrep(2017 – 2021) legg vekt på at det førebyggjandearbeidet mot vald og overgrep skal prioriterast ogstyrkjast. Det er sett i verk tiltak og utvikla verk-tøy for at tilsette i både barnehagar, skular og hel-setenester skal bli betre til å avdekkje vald ogovergrep og til å handle ved mistanke. Dette inne-ber mellom anna tiltak som skal bidra til at tenes-tene skal få auka kompetanse til å samtale medbarn om vanskelege tema som vald, overgrep ogomsorgssvikt. Det er òg lagt vekt på å betre opp-læringa om vald og overgrep i barnehagar og sku-lar. Tiltak i opptrappingsplanen retta mot personarsom utøver vald og gjer seg skuldige i overgrep,kan òg gjere sitt til å hindre at nye overgrep skjer.

Ei kunnskapsoppsummering frå Folkehelsein-stituttet om førebyggjande tiltak for barn og ungeviser at det finst få kunnskapsbaserte førebyg-gjande tiltak (Skogen mfl. 2018). Det går likevelfram at tiltak til støtte for foreldre kan redusererisikoen for at barn blir utsette for vald, og at til-taka derfor kan reknast som effektive folkehelse-tiltak. Internasjonal forsking viser òg at breie til-nærmingsmåtar og kombinasjonar av ulike strate-giar må til for å hindre at barn opplever vald i fami-lien (Skogen mfl. 2018).

Helse- og omsorgstenesta speler ei viktig rollenår det gjeld å førebyggje, avdekkje, behandle ogfølgje opp skadar etter vald i nære relasjonar.Gjennom helsestasjonsprogrammet skal helsesta-sjonen medverke til å avverje og avdekkje vald,overgrep og omsorgssvikt. Ved mistanke om over-grep har helsepersonell plikt til å informere bar-


nevernet. Dei nasjonale retningslinjene for svan-gerskapsomsorga rår til at ein skal spørje kvin-nene om dei er blitt utsette for vald, og eventueltskaffe hjelp eller tilvise vidare. NKVTS (2018) harutarbeidd ei elektronisk rettleiing for helse- ogomsorgstenestene i arbeidet med vald i nære rela-sjonar.

Regjeringa lanserte i juni 2018 ein strategi forforeldrestøtte som skal medverke til å førebyggjevald og omsorgssvikt. Vidare er det utvikla nyeverktøy som kommunane skal bruke for å opp-dage og følgje opp barn og unge som er utsette forvald og overgrep.

Auka merksemd om vald og overgrep både ibarnehagar og skular kan verke førebyggjande.Rammeplanen for barnehagen krev at personaletskal ha kunnskap som gjer at dei skjønar at barnkan vere utsette for omsorgssvikt, vald og seksu-elle overgrep, og vite korleis dette kan førebyg-gjast og oppdagast. Tilsvarande heiter det i for-skrift om rammeplan for grunnskolelærerutdan-ningen at kandidatane skal ha kunnskap om barn ivanskelege livssituasjonar, inkludert kunnskapom mobbing, vald og seksuelle overgrep overforbarn og unge. Kandidatane skal òg kunne identifi-sere teikn på mobbing, vald og seksuelle overgrepog raskt kunne setje i verk nødvendige tiltak.

Som ledd i Opptrappingsplan mot vold og over-grep skal politiet få auka kompetanse til å ta handom tilfelle av vald og overgrep. Dette skal sjåast isamanheng med tiltak i opptrappingsplanen somsiktar mot å utvikle ein felles nasjonal kompetan-sestrategi om vald og overgrep for alle relevantesektorar. Justis- og beredskapsdepartementetfinansierer «dinutvei.no», ein nettportal om vald inære relasjonar og valdtekt. «Dinutvei.no» inne-held oppdatert og kvalitetssikra informasjon tilutsette, pårørande, utøvarar og hjelpeapparat omvald i nære relasjonar og valdtekt, mellom annatips om hjelpetilbod. Det er Nasjonalt kunnskaps-senter om vald og traumatisk stress (NKVTS)som driv nettportalen.

I 2017 blei støttesenter for kriminalitetsutsetteetablerte i alle politidistrikt for å styrkje tenestetil-bodet til personar utsette for kriminalitet. Støtte-sentera skal sjå til at dei som er utsette for krimi-nalitet, får den hjelpa dei treng, og har som opp-gåve å følgje dei utsette gjennom heile straf-fesaksprosessen. Tilbodet ved støttesenteraomfattar psykososial støtte og hjelp, mellom annatil å handtere det som har skjedd, og likeins reak-sjonane, utfordringane og livssituasjonen fram-over. Sentera skal rettleie og lose den kriminali-tetsutsette til kontakt med andre delar av hjel-peapparatet.

Justis- og beredskapsdepartementet gav i 2018500 000 kroner i tilskot til NKVTS til vidare for-sking på temaet vald i nære relasjonar i samiskesamfunn, som eit forprosjekt til ein større for-skingsinnsats i ein ny programperiode for for-skingsprogrammet om vald i nære relasjonar(2019 – 2024). Det er vidare i 2018 og 2019 gitt til-skot til Norske reindriftssamers landsforbund(NRL) og prosjektet «Mot til handling». Prosjektetskal bidra til å førebyggje vald i nære relasjonarinnanfor reindriftsnæringa og skal gjennomførasti samarbeid med mellom anna Finnmark politidis-trikt. Tiltaket er sett i verk i samarbeid med Same-tinget.

Det er sett i gang arbeid med å styrkje detsamiske språket knytt til behandling av saker dersamiske barn har vore utsette for vald eller over-grep. Statens barnehus i Tromsø har fått eitansvar og har styrkt bemanninga med ein samisk-språkleg psykolog. I mars 2018 opna ei underav-deling av Statens barnehus Tromsø i Kirkenes.

I fleire år er det blitt stilt midlar til disposisjonfor dei politidistrikta der det er kommunar innan-for forvaltingsområdet for samisk språk. Målet erå motivere til auka kunnskap om samisk språk ogkultur i politidistrikt med samisk befolkning.

Gjennom Folkehelseprogrammet (2017 –2026) skal kommunane utvikle og spreie metodarfor å fremje psykisk helse og rusførebyggjandearbeid. Denne modellen kan òg vere eigna til åomfatte det førebyggjande arbeidet mot vald ogovergrep. I budsjettet for 2019 er det derfor løyvd3 millionar kroner til at eitt fylke i 2019 kan vur-dere og særskilt prøve ut korleis arbeidet mot valdog overgrep kan utviklast og samkøyrast medandre nærliggjande tema i Folkehelseprogram-met. Folkehelseinstituttet har i 2019 fått i oppdragå starte eit samarbeid med SSB for å ta inn dataom vald og overgrep i folkehelseprofilane. På denmåten kan kommunar og fylke følgje med påutviklinga i eiga befolkning og setje i verk tiltak.

Personar med utviklingshemming og eldremed demens er grupper i ein livssituasjon somgjer dei meir risikoutsette enn andre. Barne-, ung-doms- og familiedirektoratet (Bufdir) har sett iverk eit pilotprosjekt der elleve kommunar, inklu-dert to bydelar, skal prøve ut ein modell for kor-leis ein kan handtere vald og overgrep mot sår-bare vaksne. Modellen er basert på det britiskeSOVA-programmet (Safeguarding of VulnerableAdults) og har fått det norske namnet TryggEst.TryggEst omfattar òg vald og overgrep som til-sette i tenestene, også helseog omsorgstenes-tene, gjer seg skuldige i. Dette blir registrert bådei risikovurderinga (med nokre atterhald knytte til


EUs personverndirektiv, GDPR) og i den kommu-nale rapporteringa til Bufdir.

For å kunne setje i verk gode førebyggjandetiltak må vi ha kunnskap om vald og kva som erårsakene til vald. Regjeringa har løyvd i alt 50 mil-lionar kroner til forsking på vald i nære relasjonarover ein femårsperiode. Programmet blir gjen-nomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vald ogtraumatisk stress (NKVTS) og Velferdsfor-skingsinstituttet (NOVA). Programmet skal vida-reførast for ein ny femårsperiode frå 2019 til 2024.Justis- og beredskapsdepartementet har i tilleggsamarbeidd med Sametinget om forsking på vald inære relasjonar i samiske samfunn.

Regjeringa lanserte i mars 2019 ein ny hand-lingsplan mot valdtekt. Handlingsplanen skal veremed og sikre heilskapleg og samordna innsats påeit område der mange sektorar har sin del avansvaret. Eit viktig tema i handlingsplanen er mål-retta førebygging av valdtekt før skaden harskjedd. Det skal vere lett tilgang til eit hjelpetilbodetter valdtekt. Samtidig som det er behov for meirkunnskap og kompetanse når det gjeld valdtekt,er det viktig å bruke den kompetansen som alle-reie finst. I tråd med dette følgjer det tiltak for godetterforskingskvalitet og behandling av valdtekts-saker i rettsapparatet.

Førebygging av vald i nære relasjonar og seksu-elle overgrep krev godt samarbeid på tvers av sekto-rar og ansvarsområde. Politiråd og SLT-samarbeidet– samordning av lokale rus- og kriminalitetsførebyg-

gjande tiltak – er døme på samarbeidsstrukturar derinvolverte instansar møtest og jobbar «på tvers».

Førebygging av risiko for vald og overgrep på inter-nett

Bruk av ny teknologi og digitale medium står sen-tralt i kvardagen til både vaksne og barn. Det girrom for sosialisering, læring og deltaking, menmedfører samtidig ulike former for risiko. I analy-sar peiker politiet på at normene for samhandlingpå internett er endra, og at dette verkar inn på sta-tistikken over lovbrot. Slike lovbrot er mellomanna truslar, ulike typar personangrep, spreiing avaggressive, valdelege bodskapar og sosial kontrollpå nettet. Bruken av ny teknologi påverkar ògutviklinga når det gjeld seksuallovbrot.

Saksomfanget i tilknyting til ulovleg deling avovergrepsmateriale og intime bilete og filmar harauka. Det er stort behov for å utvikle førebyg-gjande tiltak og meir effektiv etterforsking avdenne kriminaliteten.

Som ein del av oppfølginga av opptrappingspla-nen mot vald og overgrep blir det utarbeidd eineigen strategi mot internettrelaterte overgrep.Arbeidet er forankra i det interdepartementalesamarbeidet mot vald og overgrep. Justis- ogberedskapsdepartementet koordinerer arbeidetmed strategien.

Boks 5.16 Verktøya «Snakke» og «Jeg vet»

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Buf-dir) lanserte i 2018 «jegvet.no», eit digitaltheilskapleg informasjonsopplegg for barn ogunge om valdsrelaterte tema frå barnehage tilvidaregåande skule. Innhaldet tek utgangs-punkt i konkrete læringsmål for dei uliketrinna. Formålet er å medverke til systematiskog nasjonalt likeverdig opplæring. Informa-sjonsopplegget er under utprøving og skalimplementerast breitt frå og med 2019. Detskal omsetjast til samiske språk. Bufdir har i2018 lansert ein kunnskaps- og øvingsportal,«snakkemedbarn.no». Her kan tilsette somjobbar med barn og unge, øve praktisk påsamtalar med barn om sensitive tema somvald og overgrep og finne fagstoff om temaet.Portalen skal utviklast vidare og vil bli imple-mentert breitt frå og med 2019.

Boks 5.17 Prosjektet «November» på Stovner politistasjon i Oslo

Prosjektet «November» på Stovner rettar seg ihovudsak mot personar som opplever vald inære relasjonar. Prosjektet dreier seg om åprøve ut ein modell for samarbeid og samloka-lisering av tenester til valdsutsette. Både politi,sosialarbeidarar og psykologspesialistar er til-sette i prosjektet, som skal følgjeevaluerast avVelferdsforskingsinstituttet (NOVA). Rapportskal vere ferdig tidleg i 2019. Evalueringa vil gieit godt grunnlag for å vurdere om prosjektetskal spreiast til andre politidistrikt. I sambandmed at regjeringa i budsjettet for 2019 foreslårei sterkare politisatsing retta mot ungdomskri-minalitet og gjengkriminalitet i Oslo, skal pro-sjektet «November» utvidast. Fleire bydelarskal vere med, og samanhengen mellom ung-domskriminalitet og dårlege oppvekstvilkår påden eine sida og vald og overgrep i familien påden andre skal tydeleggjerast.


Justis- og beredskapsdepartementet har i 2018gitt Institutt for medium og kommunikasjon vedUniversitetet i Oslo i oppdrag å vurdere om detbør etablerast eit framtidig nasjonalt forskarnett-verk og analysesamarbeid på området barn, risikoog Internett.

Politidirektoratet har i 2018 lagt fram strate-gien «Kriminalitetsforebygging som politiets pri-mærstrategi 2018 – 2020». Målet er å gi det føre-byggjande arbeidet eit kvalitetsløft på tvers avområda politiet opererer på, og overfor alle for-mer for kriminalitet. Politiet skal vere meir til sta-des på digitale arenaer, bli betre rusta til å føre-byggje kriminalitet via digitale kanalar og styrkjearbeidet med å førebyggje kriminalitet på inter-nett og i sosiale medium.

5.5.3 Tilbod og behandling for personar utsette for vald og overgrep og for utøvarar

Det er eit mål at vald og overgrep skal oppdagasttidleg, at valdsutsette skal få individuelt tilpassaoppfølging og behandling, og at valdsutøvarar ogovergriparar skal få hjelp, slik at nye overgrep kanførebyggjast. Det er sett i verk fleire tiltak for å nådesse måla.

Folkehelseinstituttet er i gang med å utarbeidesystematiske oversikter over effekten av behand-lingstiltak overfor barn og vaksne som er utsettefor vald, og for barn og vaksne som utøver vald oggjer seg skuldige i seksuelle overgrep. Arbeidmed kompetanse om og tilbod til overgripararskal utviklast vidare, og det skal utarbeidast einstrategi for auka kompetansespreiing og innsats.

I tillegg til behandling for fysiske skadar trengvalds- og overgrepsutsette hjelp og støtte til åtakle dei psykiske trauma etter valden. Kva tilbodsom passar best, må vurderast i kvart tilfelle.

I pakkeforløpa for psykisk helse og rus som erimplementerte frå 1. januar 2019, skal ein kartleg-gje om helsetilstanden til ein pasient som er tilutgreiing, kan henge saman med tidlegare ognoverande belastande livshendingar som vald,overgrep eller andre traumatiske erfaringar.

Innanfor tannhelse er det dei siste åra etablerteit nytt tilbod til personar som har alvorleg angstfor tannbehandling, og til offer for tortur og over-grep. Det er fylkeskommunane som tilbyr dennetenesta, med tilskot frå Helse- og omsorgsdeparte-mentet. Pasienten får psykologisk behandling forå takle angst, slik at tannbehandling kan setjast igang. Team av psykologar og tannlegar behandlarpasientar som i mange tilfelle ikkje har vore til

tannlege på mange år, og som har eit stort behovfor tannbehandling.

Den behandlinga familieverntenesta tilbyrvaldsutsette og valdsutøvarar, er trappa opp deiseinare åra. Familievernet har etablert eit nasjo-nalt fagmiljø med spisskompetanse på vald, ogregionale ressursmiljø skal spreie kunnskap ogrettleie dei andre kontora i valdssakene. «Alterna-tiv til Vold» (ATV) er òg blitt vesentleg styrkt deiseinare åra, seinast i 2019. Styrkinga har både gåttut på å etablere nye kontor og å gi eksisterandekontor eit familiemandat, det vil seie at ATV ikkjeberre skal gi eit tilbod til valdsutøvarar, men òg tilvaksne som er blitt utsette for valdsbruk og barnsom opplever vald heime. Etableringa av tilbod iFinnmark med samisk kompetanse skal priorite-rast.

Helse vest RHF har fått i oppdrag å leie arbei-det med å styrkje kompetansen og etablere eitbehandlingstilbod i alle helseregionar for barn ogunge med problematisk eller skadeleg seksuellåtferd. Helseføretaket skal samarbeide med deiandre regionale helseføretaka om oppdraget. Deiregionale helseføretaka har elles etablert eitnasjonalt klinisk nettverk for å byggje opp kunn-skapsbasert utgreiings- og behandlingskompe-tanse i spesialisthelsetenesta for barn og ungemed problematisk eller skadeleg seksuell åtferd.Helse vest RHF leier nettverket.

5.5.4 Negativ sosial kontroll

Det finst barn og unge i Noreg som veks opp medfrykt for å bli utsette for negativ sosial kontroll,tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Dei somsøkjer om hjelp, er både innvandrarar og ungesom er fødde og har vakse opp i Noreg. Fleirelever med langvarige påkjenningar som hindrardei i å delta fullt ut i samfunnet gjennom utdan-ning, arbeid og frivillig engasjement. Innsatsenmot vald og overgrep som negativ sosial kontroll,tvangsekteskap og kjønnslemlesting er viktig for åsikre grunnleggjande rettar og forhindre utanfor-skap.

Handlingsplan mot negativ sosial kontroll,tvangsekteskap og kjønnslemlestelse «Retten til åbestemme over eget liv» (2017 – 2020) inneheld 28tiltak i fleire sektorar. Tiltaka skal styrkje rettsver-net og hjelpa til dei som blir ramma, endre praksisog haldningar i aktuelle miljø og styrkje kunn-skapen i tenestetilbodet og forskinga på feltet. Eittav tiltaka er at ordninga med minoritetsrådgivararsom arbeider på skular der det er mange elevarmed minoritetsbakgrunn, skal utviklast vidare.Minoritetsrådgivarane gir råd, følgjer opp enkelt-


saker og skal auke kompetansen hos dei tilsetteved skulane og i det offentlege hjelpeapparatet.Handlingsplanen må sjåast i samanheng med opp-trappingsplanen mot vald og overgrep (2017 –2021).

Regjeringa har oppnemnt ei ekspertgruppesom skal gå gjennom inntil ti enkeltsaker der barnog unge er blitt etterlatne i utlandet mot sin vilje.Ekspertgruppa skal sjå på om utsending kunne havore forhindra, og om det har svikta i det offent-lege si handtering av desse sakene før utsendingog etter heimkomst. Ekspertgruppa skal gi tilråd-ingar som skal bidra til at ein kan førebyggje ogforhindre framtidige tilfelle. Korleis born og ungesjølve har opplevd hjelpeapparatet, er ein viktigdel av mandatet for gruppa. Arbeidet skal resul-tere i ein rapport i løpet av 2019.

Negativ sosial kontroll er eitt av dei fire inn-satsområda i integreringsstrategien som regje-ringa la fram i november 2018. Strategien inne-held ni tiltak som på ulike måtar skal førebyggjeog hindre ulike former for negativ sosial kontrollog tvang. I februar 2019 lanserte regjeringa einnettportal der ungdom som er bekymra ellerutsette for negativ sosial kontroll, kan søkje råd oghjelp. Det er Integrerings- og Mangfoldsdirektora-tet, IMDi som har utvikla og driftar sida: https://www.imdi.no/nora

Eitt av hovudsatsingsområda for integrerings-strategien til regjeringa i perioden 2019 – 2021 erretten til å leve eit fritt liv. Målet er å byggje nedbarrierar som gjer mennesket ufritt, mellom annanegativ sosial kontroll. Personar som bryt mednormer for kjønn og seksualitet og veks opp ifamiliar som utøver negativ sosial kontroll, harauka risiko for å bli utsette for fysisk eller psykiskvald, som avvising, utstøyting, tvangsekteskapeller andre alvorlege brot på retten til å bestemmeover eige liv. LHBTIQ-personar (lesbiske, homo-file, bifile, transpersonar, interkjønn og queer) kankjenne seg pressa til å inngå heterofile ekteskap.«Trygghet, mangfold, åpenhet. Regjeringenshandlingsplan mot diskriminering på grunn avseksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønns-uttrykk» (2017 – 2020) inneheld ei rekkje tiltak påområdet.

5.6 Smittevern og antibiotikaresistens

Eit godt smittevernarbeid er heilt avgjerande forgod folkehelse. Det krev tilstrekkelege ressursar,oppdatert kunnskap og deltaking i samarbeid overlandegrensene. Regjeringa legg vekt på at Noregskal ha eit godt smittevern. Eit høgt prioritertområde er å førebyggje antibiotikaresistens. Eintek utgangspunkt i eit «one health»-perspektiv ogset dyrehelse og folkehelse i samanheng. Deisterke samanhengane mellom human-, landdyr-og fiskehelse, plantehelse og miljø krev ein samlaglobal innsats på tvers av fagområda. For å møtedei alvorlegaste helsetruslane vi står overfor, erdet nødvendig å sjå utvikling og spreiing av smit-testoff og antibiotikaresistens hos menneske ogdyr, i mat og i det ytre miljøet under eitt. Antibioti-karesistens og spreiing av ulike former for influ-ensavirus er slåande døme på kor tett dyrehelseog folkehelse heng saman.

5.6.1 Smittevern

Smittevernlova (lov 5. august 1994 om vern motsmittsomme sykdommer) har til formål å vernebefolkninga mot smittsame sjukdommar og hin-dre spreiing av smittsame sjukdommar til eller fråNoreg.

Arbeidet for betre smittevern og arbeidet motantibiotikaresistens omfattar til dels overlap-

Boks 5.18 Vald og overgrep

Regjeringa vil

– vidareføre innsatsen mot vald og overgrepog følgje opp regjeringa sin opptrappings-plan

– vidareutvikle Handlingsplan mot vold inære relasjone.

– utarbeide ein strategi mot internettrela-terte overgrep

– følgje opp ny Handlingsplan mot voldtekt(2019–2022)

– sikre at indikatorar for vald og overgrepblir innarbeidde i folkehelseprofilane

– vurdere vidare oppfølging av tiltak mot valdog overgrep i folkehelseprogrammet

– prioritere arbeidet med å førebyggje valdog overgrep mot barn og arbeidet med åstyrkje behandlingstilbodet til personarsom gjer seg skuldige i overgrep


pande aktivitetar, men er ikkje det same. Eit godtsmittevern har ein verdi i seg sjølv, utover åavgrense utvikling og spreiing av resistens. Eitbetre smittevern førebyggjer infeksjonar forår-saka av både følsame og resistente mikrobar, ogpå den måten kan både unødvendig sjukdom ogdød førebyggjast. Men smittevern omfattar ikkjetiltak for å redusere unødig bruk av antibiotika,som òg er viktig for å motverke utviklinga av anti-biotikaresistens. Omvendt vil redusert antibiotika-bruk vere med og redusere seleksjonen av resis-tente mikrobar og dermed lette arbeidet for eitbetre smittevern.

Evalueringar har vist at strukturane og kompe-tansen som skal til, i hovudsak er på plass i detnorske arbeidet med smittevern og antibiotikare-sistens.

Likevel peiker European Centre for DiseasePrevention and Control (ECDC) i sin rapport omNoreg (ECDC 2019) på at innsatsen for eit betresmittevern må styrkjast fort. Grunnen er at sær-leg visse former for aggressive, resistente tarm-bakteriar er ein global trussel som no spreier segraskt i europeiske land. Det har allereie vore fleireutbrot av slike bakteriar på norske sjukehus, mel-lom anna på Haukeland og Oslo universitetssjuke-hus. ECDC understrekar at Noreg ikkje bør ventemed tilstrekkelege mottiltak til desse mikrobaneer etablerte i Noreg. Dersom dei får fotfeste, vildet særleg gå ut over dei mest sårbare pasientane,til dømes eldre og immunsvekte. For å motverkespreiing av slike resistente tarmbakteriar har detliten effekt å skrive ut mindre antibiotika. Her erdet berre smitteverntiltak som hjelper. Nettoppdesse resistente tarmbakteriane er på topp på pri-oriteringslista til WHO frå 2017 over infeksjonarsom ein manglar kritisk viktige antibiotika mot,noko som understrekar alvoret i situasjonen.

Smittevern er eit samansett tema. Det spennerfrå god praksis på individnivå med omsyn til nårog korleis vi vaskar hendene og hostar, til tek-niske og økonomiske tilhøve ved bygningar ogutstyr på institusjonar. Godt smittevern er avhen-gig av god hygiene i samfunnet og ei friskast mog-leg befolkning med høg vaksinasjonsdekningbåde generelt og blant helsepersonell. Godt smit-tevern er òg avhengig av eit solid kunnskaps-grunnlag som gjer det mogleg å planleggje og føl-gje utviklinga.

Det er inga internasjonal semje om korleis detsamla smittevernet best kan målast, og hellerikkje om kva indikatorar som er mest veleigna åbruke for å følgje utviklinga over tid. Særleg gjelddette smitteverntiltak i helseinstitusjonane. Der-for er det ei utfordring å utvikle indikatorar for å

følgje utviklinga i smittevernet som fagmiljøa kanstille seg bak, og som særleg kan vere nyttige forleiinga på sjukehusa og i helseinstitusjonane.

Innvandrarar, medrekna asylsøkjarar, frå låg-og mellominntektsland er overrepresenterte somberarar av enkelte infeksjonar, mellom anna tuber-kulose- og hiv-smitte (Folkehelseinstituttet 2018a).Dette er sjukdommar der innvandraren vanlegviser smitta i opphavslandet, men får diagnosen iNoreg.

5.6.2 Statusen for antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens er i dag eit raskt veksandeproblem og ein alvorleg helsetrussel på verdsba-sis. Tiltak mot antibiotikaresistens krev interna-sjonalt samarbeid. Antibiotikaresistens kryssarlandegrensene gjennom handel, mat, menneske,dyr og miljø og krev ein global respons. Alle harinteresse av at det blir ført ein ansvarleg antibioti-kapolitikk. Det må arbeidast for at antibiotikaberre skal brukast når det er nødvendig, samtidigsom alle som treng tilgang på antibiotika, bør fådet.

Verksame antibiotika er ein føresetnad formoderne medisinsk behandling. Dette gjeld i allesituasjonar der infeksjonar kan gi alvorlege utslag,til dømes ved kreftsjukdommar, i nyføddmedisi-nen, ved transplantasjonskirurgi og i sambandmed ein del vanlege kirurgiske inngrep der anti-biotika blir brukt førebyggjande for å hindreinfeksjonar. Utan effektive antibiotika vil risikoenved slik behandling auke til uakseptable nivå.Dette kjem i tillegg til nødvendig bruk av antibio-tika ved alvorlege bakterielle infeksjonar, som lun-gebetennelse og hjernehinnebetennelse. Vi risi-kerer ei framtid utan effektive antibiotika, derinfeksjonar som vi i dag reknar som ufarlege,igjen kan få dødeleg utfall. Auken i antibiotikare-sistens kjem samtidig med at utviklinga av nyeantimikrobielle legemiddel stagnerer. Noreg måbidra til at det kan utviklast nye antibiotika ogdiagnostiske hjelpemiddel.

Antibiotikaresistens er ein trussel som ikkjekan fjernast. Derfor må det setjast i verk tiltak forå minske resistensutviklinga, og vi må innretteoss slik at konsekvensane for menneske og dyrblir minst mogleg. Dette har vore ein prioritet forregjeringa både nasjonalt og i det internasjonalehelsearbeidet. Arbeidet held fram med uformin-ska styrke gjennom oppfølging av Nasjonal stra-tegi mot antibiotikaresistens (2015 – 2020). I stra-tegien har regjeringa fastsett måla for arbeidetmot antibiotikaresistens og tiltaksområde for å nåmåla. Strategien er utgangspunktet for den nasjo-


nale og internasjonale innsatsen i fem departe-ment.

Eit sentralt tiltaksområde i strategien er betreinfeksjonskontroll, som omfattar:– førebygging av infeksjonar og tiltak for kontroll

med infeksjonar– vaksinar– rask og god diagnostikk

Noreg har eit lågt forbruk av antibiotika saman-likna med mange andre land, men vi kan likevelbli betre. Status for antibiotikaforbruk og antibioti-karesistens ved utgangen av 2017 går fram avNORM og NORM-VET-rapporten for det året.Hovudfunna frå overvakinga er at resistensenbreier seg gradvis, men at enkelte mikrobar, tildømes bakteriar som gir sjukdommen gonoré, noer resistente mot alle eller nesten alle antibiotika.

Handlingsplan mot antibiotikaresistens i hel-setjenesten med det mål å redusere antibiotika-bruken i befolkningen med 30 prosent innen utlø-pet av 2020 (frå 2016) var den første handlingspla-nen Helse- og omsorgsdepartementet la fram somledd i denne strategien. Helse- og omsorgsdepar-tementet arbeider med ein handlingsplan for eitbetre smittevern med fokus på helseinstitusjo-nane. Planen vil konkretisere arbeidet for eit betresmittevern i tråd med den overordna strategien.

Andre departement har utarbeidd tilsvarandehandlingsplanar på sine område. Mellom annafastsette Landbruks- og matdepartementet i 2016ein handlingsplan mot antibiotikaresistente bakte-riar i mat og dyr.

5.6.3 Utdanning og opplæring i smittevern

Det er behov for å vurdere smittevernkompetan-sen hos helsepersonell og kva plass smittevernetskal ha i helsefagutdanningane. Behovet for kom-petanse innanfor smittevern er aukande. Denundervisninga studentane får, må innrettast etterdette.

Dei fleste smittevernlegar ved norske sjuke-hus er spesialistar i medisinsk mikrobiologi ellerinfeksjonsmedisin. Dei har ikkje nødvendigviskompetanse i epidemiologi eller systemforvalting,noko som er viktig i smittevernfaget. Smittevern-legar i kommunane er ofte spesialistar i samfunns-medisin eller allmennmedisin.

Det er eit tydeleg behov for å gi smittevernetstørre plass i dei helsefaglege grunnutdanninganeog sikre vidare- og etterutdanning i smittevern.

Ei nordisk utdanning i smittevern er i etable-ringsfasen, og det finst ulike norske utdanningstil-bod og internasjonale kurs.

I dialog med universitet og andre institusjonarskal ein vurdere å leggje til rette for fleire akade-miske stillingar for å auke forskinga på smitte-vernfeltet. Noreg har gode register og databasarog er i ein unik posisjon til å kunne skaffe fram nykunnskap på fagområdet. Auka kompetanse påepidemiologi er ønskjeleg for å integrere overva-king og dagleg smittevernarbeid betre. Akkredite-ringssystem for infeksjonsepidemiologar bør vur-derast for å sikre standardisering av fagområdet.

Smittevern bør vere læringsmål i aktuelle spe-sialistutdanningar for å sikre nødvendig merk-semd om smittevern i all pasientbehandling.

5.7 Mattryggleik

Berekraftsmål 2 handlar om å redusere svolt ogfremje mattryggleik og godt kosthald. God mat-tryggleik er mellom anna tilgang til nok trygg matmed rett næringsinnhald.

Trygg mat er ein grunnleggjande føresetnadfor god folkehelse. Godt førebyggjande arbeid iheile matproduksjonskjeda er grunnleggjande fortrygg mat. Betring av plante- og dyrehelsa globalter svært viktig for å kunne forsyne verda med nokog trygg mat. Ein stor del av den globale matpro-duksjonen går tapt på grunn av planteskadegjera-rar og dyresjukdommar. Stadig fleire sjukdommarog skadegjerarar kryssar landegrensene som følgjeav handel, reising og klimaendringar. Derfor blirdet stilt krav ved internasjonal handel med mat.

Boks 5.19 Smittevern og antibiotika-resistens

Regjeringa vil

– framleis prioritere arbeidet mot antibiotika-resistens ved å implementere Nasjonal stra-tegi mot antibiotikaresistens (2015 – 2020)og handlingsplanane mot antibiotikaresi-stens i helsetenesta og for eit betre smitte-vern

– leggje til rette for at helsepersonell i Noregkan ta ei utdanning i smittevern på master-nivå

– starte ein prosess for å få kunnskap omsmittevern tydelegare inn i alle relevantemedisinske spesialitetar

– vurdere eit akkrediteringssystem forinfeksjonsepidemiologi


I internasjonal samanheng er Noreg i ei heldigstilling når det gjeld plante- og dyrehelse og inn-hald av uønskte stoff og smittestoff i mat. Årsakaer målretta og effektiv kamp mot smittestoff blanthusdyr og planteskadegjerarar, ei næring som tekansvar, og eit godt utbygd tilsyn med all produk-sjon og omsetning av mat. Eit strengt regelverkog rutinar for god hygiene i alle ledd langs heilekjeda, saman med overvakings- og kontrollpro-gram for innsatsvarer, plantar, landdyr, fisk ogmat, syter for at situasjonen er god. Slik blir detmindre risiko for å overføre uønskte stoff og smit-testoff til menneske, og sjukdomsutbrot blir min-dre sannsynlege. God dyre- og fiskehelse gjer ògsitt til at bruken av antibiotika til dyr går ned.

Regjeringa legg vekt på å tryggje denne godetilstanden. Det krev systematisk regelverks- og til-synsarbeid langs heile verdikjeda, og effektive til-synssystem må utviklast vidare. Det er verksem-dene sjølve som har ansvaret for at maten ertrygg. God dialog med bransjeorganisasjonar ogverksemder er viktig for å sikre at dei tek ansvar,og at regelverksarbeidet er formålstenleg. Måletom å sikre trygg mat kan ein best nå ved å sjå alleledd langs heile matproduksjonskjeda – frå jordog fjord til bord – i samanheng. Derfor har Noregei heilskapleg matlov og eit tilsyn (Mattilsynet)som dekkjer heile matproduksjonskjeda. Denoffentlege innsatsen for å sikre trygg mat er risi-kobasert for å gi best effekt. Kunnskap om korleisulike risikofaktorar verkar inn på sjukdom og dødi folket, er derfor viktig. I denne samanhengenspeler Vitskapskomiteen for mat og miljø (VKM)ei viktig rolle som leverandør av risikovurderingartil Mattilsynet. Nedanfor i dette kapittelet nemnervi enkelte aktuelle tema som er ei utfordring iarbeidet med mattryggleik.

Globalisering av matvaremarknaden, ny pro-duksjonsteknologi og internasjonale trendar harstor innverknad på matvaretilbodet og kosthalds-vanane våre. Behovet for rett kunnskap om kvafolk i Noreg et, er grunnleggjande for nasjonaltførebyggjande kosthaldsarbeid og arbeid medmattryggleik. Det er viktig og krevjande å ha opp-daterte og gode data over det norske kosthaldet tilkvar tid. Folkehelseinstituttet og Mattilsynet sam-arbeider om overvaking av mat og kosthald iNoreg.

Mattilsynet har ansvaret for matvaretabellen,og Folkehelseinstituttet har ansvaret for kost-haldsundersøkingane. Mattilsynet gjennomførereit analyseprosjekt på næringsstoff i matvarerkvart år og oppdaterer matvaretabellen årleg.Mattilsynet har òg det administrative ansvaret forovervakingsprogram på framandstoff. Datakvali-

teten må vere god nok til å kunne rekne ut innta-ket av matvarer, næringsstoff og framandstoff.Dette er derfor eit kontinuerleg arbeid. Fleirekunnskapsinstitusjonar tek del i arbeidet, mellomdei Havforskingsinstituttet og Veterinærinstitut-tet.

Noreg deltek aktivt i internasjonalt samarbeidpå matområdet gjennom Nordisk ministerråd,EU, WHO, FAO, IPPC (International Plant Protec-tion Convention), OIE (World Organisation forAnimal Health) og Codex Alimentarius. Gjennomdette arbeidet medverkar Noreg til internasjonalregelverksutvikling og auka forståing av at føre-byggjande arbeid er heilt grunnleggjande. Nye,trugande sjukdommar, som zoonosar (sjukdom-mar som smittar mellom menneske og dyr), ogutvikling av antibiotikaresistens kan best motver-kast gjennom sterkt internasjonalt samarbeid ogeit harmonisert regelverk. Det aller meste avregelverket på mattryggleiksområdet er harmoni-sert med EU. Ein stor del av innsatsen går derforut på å ta del i regelverksutviklinga i EU.

5.7.1 Nokre utfordringar på området mattryggleik

Det har vore ei rekkje nasjonale og internasjonalesjukdomsutbrot knytte til vegetabilske matvarerdei siste ti åra. Eteklare vegetabilske matvarerkan vere forureina med bakteriar, virus og parasit-tar som fører til sjukdom hos menneske. Risikoener særleg knytt til friske bladgrønsaker og kryd-derurter importerte frå varmare land medavgrensa tilgang på reint vatningsvatn. Importertefrosne bær har òg vore årsak til fleire utbrot.

Utbrot på grunn av friske vegetabil kan verevanskelege å spore, då matvarene er lite haldbareog det sjeldan er noko att av dei til å ta prøvar av.Kontrollar Mattilsynet har gjort hos verksemdernår det har etterforska utbrot, har vist mangelfullesporingssystem og avgrensa kompetanse når detgjeld farane ved import, produksjon og omsetningav vegetabilske risikoprodukt. Importørane haransvaret for å sikre at produkta dei importerer, ertrygge. Mattilsynet har i samråd med Folkehel-seinstituttet, Veterinærinstituttet og NMBU Vete-rinærhøgskolen utarbeidd råd til forbrukaranemed sikte på trygg handtering av frukt, bær oggrønsaker på www.matportalen.no.

Ei anna utfordring for mattryggleiken er atmoderne bioøkonomi og utvikling av ein meir sir-kulær økonomi opnar for at fleire ressursar kangjenbrukast i matkjeda, til dømes kan matavfallbrukast som dyrefôr og slam frå oppdrettsanleggbli til biobrensel og gjødsel. Det kan bringe nye


element inn i verdikjeda for mat som ein ikkje harprøvd ut og testa. Her er det behov for meir kunn-skap for å sikre effektiv og trygg bruk av nye res-sursar og ny teknologi. Til dømes må regelverks-utviklinga og tilsynssystema for mattryggleik til-passast ny kunnskap og nasjonale og internasjo-nale utviklingstrekk.

Tiltak mot radioaktiv forureining i dyr, fôr og næringsmiddel

Noreg var det landet utanom det tidlegare Sovjetu-nionen som fekk mest nedfall av radioaktivtcesium etter reaktorulykka i Tsjernobyl i april1986. Framleis er det nødvendig å gjere årlegemålingar og treffe mottiltak i landbruket for atnivåa av radioaktivt cesium i kjøt, mjølk og likn-ande produkt skal vere under gjeldande tiltaks-grenser og dermed kunne omsetjast som mat.

På oppdrag frå Landbruks- og matdeparte-mentet, Nærings- og fiskeridepartementet ogHelse- og omsorgsdepartementet utarbeidde Sta-tens strålevern (no DSA, Direktoratet for stråle-vern og atomtryggleik) og Mattilsynet i 2013«Strategi for forvaltning av radioaktivitet i fôr ognæringsmidler». På bakgrunn av denne strategienblei det utarbeidd ein gjennomføringsplan for for-valting av radioaktiv forureining i levande dyr, fôrog næringsmiddel, medrekna drikkevatn.

Formålet med strategien og den tilhøyrandegjennomføringsplanen var å leggje grunnlaget forrelevante og kostnadseffektive mottiltak på mat-området også i tilfelle ei ny strålingshending. Vik-tige tema i gjennomføringsplanen var organise-ringa av måle- og laboratoriekapasiteten og beho-vet for kartlegging, overvaking og kontroll for åsikre trygg mat, trygt drikkevatn, trygt fôr ogtrygge innsatsvarer med omsyn til radioaktiv foru-reining. Å styrkje og halde oppe strålevernkompe-tansen var andre tema. Dei fleste oppgåvene igjennomføringsplanen er no utførte.

DSA og Mattilsynet har fått i oppdrag å lageein ny strategi for å løyse resterande utfordringarpå matområdet, igjen med ein tilhøyrande gjen-nomføringsplan.

Merking av alkoholhaldige drikkevarer

Alkoholhaldige drikkevarer med over 1,2 volum-prosent alkohol er fritekne frå det obligatoriskekravet i matinformasjonsforordninga om merkingmed ingrediensliste og næringsdeklarasjon. Inorsk rett er denne forordninga gjennomført imatinformasjonsforskrifta.

Etter matinformasjonsforordninga skal Euro-pakommisjonen vurdere om alkoholhaldige drik-kevarer skal omfattast av dei merkjekrava som deti dag er gitt fritak frå. Så langt har kommisjonenoppmoda ein samla alkoholindustri til å foreslå eifelles sjølvreguleringsordning for å tilfredsstilleforbrukarar som forventar informasjon omnæringsinnhald i alkoholhaldige drikkevarer.Alkoholindustrien la fram forslag til sjølvregule-ringsordning i mars 2018. Forslaget er no til vur-dering i Europakommisjonen.

Regjeringa meiner at alkoholhaldige drikkeva-rer bør merkjast på lik linje med andre matvarer,då slik merking gir viktig informasjon med tankepå folkehelsa og er nødvendig for at forbrukaraneskal kunne vite kva produkta inneheld og ta infor-merte val. Frå norsk side er ei regulering ønskje-leg, og Noreg har ved fleire høve teke dette oppmed Europakommisjonen. Helse- og omsorgsde-partementet følgjer utviklinga i EU.

Energidrikker

Det har vore ein vesentleg auke i salet av ener-gidrikker i dei seinare åra. Fram til hausten 2008var næringsmiddel med tilsett koffein rekna somlegemiddel, og berre små mengder koffein kunnelovleg tilsetjast som aroma til cola og andre leske-drikker. Etter gjeldande regelverk kan koffein notilsetjast som aromastoff i matvarer og drikker.For høgt inntak av koffein kan medføre helse-skade.

Endringa har ført til ein stor auke i talet på pro-dukt med tilsett koffein som blir selde i butikkarog kioskar, på treningssenter og over Internett.Marknadsføringa er gjerne knytt til idrettsførebi-lete for å appellere til barn og unge.

Forbrukarrådet har gjennomført ei undersø-king der barn heilt ned i 10 – 12-årsalderen melderat dei drikk energidrikker jamleg. Forbruksmøn-steret endrar seg med alderen ved at «inntak fleiregonger i veka» aukar kraftig frå aldersgruppa 10 –12 år til gruppa 13 – 15 år. I ein rapport frå 2009seier Vitskapskomiteen for mat og miljø (VKM) atbarn og unge kan få i seg for mykje koffein fråenergidrikker. Sjølv om det ikkje er noka alders-grense for kjøp av energidrikker i Noreg, har leve-randørane av energidrikker til den norskemarknaden blitt einige om å ikkje marknadsføreenergidrikker mot ungdom under 16 år. I tillegghar den norske drikkevarebransjen pålagt segsjølv å ikkje drive noka form for marknadsføringmot barn under 13 år.

Hausten 2018 bad Helse- og omsorgsdeparte-mentet Mattilsynet om å greie ut ulike alternative


tiltak for betre å kunne verne barn og unge mothelseskadar som følgje av høgt konsum av ener-gidrikkar. Utgreiinga blei overlevert i februar2019. Hovudkonklusjonen er at med dagens kon-sum vil eit middels inntak av koffein frå ener-gidrikkar åleine ikkje medføre nokon helserisikoblant barn og unge, men det gjeld så lenge innta-ket ikkje aukar ytterlegare og koffeininnhaldetikkje blir høgare. På bakgrunn av mellom anna einy risikovurdering frå Vitskapskomiteen for matog miljø (VKM), dialog med myndigheiter i andreland og dialog med bransjen foreslår Mattilsynetfleire tiltak, til dømes ei forskriftsfesta grense forkor mykje koffein energidrikkar kan innehalde,betre informasjon overfor barn og unge, meir for-pliktande retningslinjer for sjølvregulering avmarknaden og overvaking av omsetning og for-bruk av energidrikkar og andre koffeinhaldigeprodukt. Departementet vil vurdere dei ulike til-taka og følgje opp på eigna måte.

5.8 Drikkevatn

Tilgang på tilstrekkelege mengder reint vatn tildrikke og matlaging er avgjerande for folkehelsa.Det er òg avgjerande for næringslivet og alleandre samfunnsfunksjonar. I hovudsak har folk iNoreg tilgang på drikkevatn som er tilfredsstil-lande både i mengd og kvalitet, men gammalt ogdårleg leidningsnett, klimaendringar og ein endratryggingssituasjon gjer at det er nødvendig å auke

medvitet og oppgraderingstakten i kommunanefor å unngå framtidige problem.

5.8.1 Status og utfordringar

Det er i all hovudsak kommunane som eig og drivvassforsyningssystema. Følgjeleg er det kommu-nane som har ansvaret for å følgje utfordringanebetre opp. Den alvorlegaste utfordringa er denuvissa eit gammalt og dårleg leidningsnett repre-senterer. Lekkasjetapet er i gjennomsnitt på30 prosent, i dei verste tilfella opp mot 60 prosent.Noreg er dermed blant dei dårlegast stilte landa iEuropa når det gjeld lekkasjetap. Lekkasjar kanføre til innsug av forureina vatn og dermed farefor at folk kan bli sjuke av drikkevatnet. Det erdessutan lite berekraftig, sidan mykje meir drik-kevatn må behandlast og desinfiserast enn detsom når forbrukarane. Lekkasjane medfører dess-utan ekstra belastning på avløpsnettet, sidan lek-kasjevatnet ofte renn inn i like dårlege avløpsleid-ningar og dermed belastar avløpsreinseanleggaòg. Sider ved tryggleikssituasjonen er nærmareomtalte i kapittelet om beredskap.

Kommunane ser ikkje ut til å ta utfordringamed gammalt og dårleg leidningsnett alvorlegnok. Problema med dårleg leidningsnett har vorekjende lenge. Likevel har utskiftingstakten dei sei-nare åra lege på 0,6 – 0,7 prosent både for drikke-vassleidningar og avløpsleidningar. Med einutskiftingstakt på 1 prosent tek det 100 år å fornyenettet. I dei nasjonale måla for vatn og helse ermålet å auke takten til 2 prosent dei kommandetiåra for å ta att etterslepet. Norsk Vann (NorskVann 2017) har, ut frå ei auke til 1 % i utskiftings-takten, stipulert at investeringsbehovet fram til2040 er på ca. 280 milliardar kroner. Dersom for-nyingstakten ikkje aukar vesentleg, vil nettet blirmeir og ikkje mindre forelda.

Klimaendringane skaper òg utfordringar.Store nedbørsmengder påverkar vasskvaliteten iråvasskjeldene, og utgraving kan øydeleggje leid-ningsnettet. På motsett ytterkant kan lange tørke-periodar føre til vassmangel.

Utviklinga er urovekkjande fordi den vedva-rande foreldinga av drikkevassleidningane våre påsikt kan føre til fleire sjukdomstilfelle. I dag veit vifor lite om kor mange som blir sjuke av drikke-vatn. Folkehelseinstituttet gjennomfører no einomfattande studie for å kartleggje samanhengenmellom vasskonsum og mage-tarm-sjukdom.Resultata er venta å liggje føre i 2020.

Boks 5.20 Mattryggleik

Regjeringa vil

– følgje utviklinga med omsyn til smitte fråvegetabilske matvarer og be Mattilsynetarbeide vidare med å sjå til at norske verk-semder og importørar har gode system forå sikre at eteklare vegetabilske matvarer ertrygge

– vurdere tiltak for å verne barn og unge mothelseskadar som følgje av høgt konsum avenergidrikker

– utarbeide ein ny strategi for å styrkje bered-skap og informasjon i forvaltinga av radio-aktiv forureining i dyr, fôr og nærings-middel i regi av DSA (Direktoratet for strå-levern og atomtryggleik)og Mattilsynet


Internasjonalt samarbeid om vatn og helse

WHO/UNECE-protokollen om vatn og helse harsom mål å verne helsa og velferda i befolkningagjennom betre vassforvalting, mellom anna vernav vatn og økosystem, og ved å førebyggje,avgrense og redusere vassrelaterte sjukdommar.Noreg ratifiserte protokollen 6. januar 2004.

Noreg har i ei årrekkje vore aktiv i fleirearbeidsgrupper under arbeidsprogrammet til pro-tokollen. Noreg er mellom anna leiarland for akti-vitetane på områda drikkevassovervaking og over-vaking av sjukdom i drikkevatn, der Folkehelsein-stituttet deltek. Kapasitetsbygging og utvikling avinternasjonale støtteverktøy for sjukdoms- ogdrikkevassovervaking er sentrale element i dettearbeidet.

I 2012 gjorde Noreg opptakten til eit nordisk-baltisk nettverk om vatn og helse. Nettverketmøtest årleg for å utveksle erfaringar knytte tiltrygt drikkevatn, leidningsnett, badevatn ogavløpsvatn.

5.8.2 Nasjonale mål for vatn og helse – tiltak

For å møte utfordringane vedtok regjeringa i 2014nasjonale mål for vatn og helse med utgangspunkti at Noreg har slutta seg til WHO/UNECE-proto-kollen for vatn og helse. Helse- og omsorgsdepar-tementet følgjer opp dette arbeidet med ein rulle-rande gjennomføringsplan som sist blei reviderthausten 2017. Nokre av måla er alt nådde. Nydrikkevassforskrift, som tok til å gjelde 1.1.2017,har eit tydelegare krav om drift og vedlikehald avleidningsnett og tydelegare krav om førebyg-gjande sikring og beredskap. Ei ny rådgivingste-neste for vassverk i krisesituasjonar (Nasjonalvannvakt) blei etablert ved Folkehelseinstituttetvåren 2017. Den nemnde undersøkinga av sjuk-domsbyrde er òg eit tiltak under gjennomførings-planen.

Gjennomføringsplanen vil bli evaluert og opp-datert innan utgangen av 2020.

FNs berekraftsmål 6 gjeld reint vatn og godesanitærforhold. Berekraftsmål 3.3 handlar omvassborne sjukdommar. Måla som gjeld etter pro-tokollen for vatn og helse, er òg rekna som viktigefor å følgje opp berekraftsmål nr. 6 og nr. 3.3.

Program for teknologiutvikling i vassbransjen

Regjeringa arbeider med eit forslag til ein norskmodell for eit program for teknologiutvikling ivassbransjen for å hjelpe kommunane med å møteutfordringane som gammalt og dårleg leidnings-

nett, klimaendringar og endra tryggleikssituasjonutgjer. Målet er å fremje forsking og utvikling medsikte på kostnadseffektive og berekraftige framti-dige løysingar. Eit slikt program kan bli ei tilskun-ding for kommunar og vass- og avløpsselskapa tilå skifte ut leidningsnettet raskare. Folkehelsein-stituttet har på oppdrag frå Helse- og omsorgsde-partementet greidd ut dette. Klima- og miljødepar-tementet og Kommunal- og moderniseringsdepar-tementet har vore representerte i styringsgruppafor arbeidet.

Utgreiinga tek mellom anna til orde for at eitprogram for teknologiutvikling i vassbransjen fårnamnet «Vannbransjens innovasjonsprogram», ogat sekretariatet blir lagt til Folkehelseinstituttet.Ifølgje utgreiinga blir det nødvendig med lov- ogavgiftsendringar for å finansiere eit slikt programfor teknologiutvikling.

5.8.3 Betre samordning i forvaltinga

Ei rekkje departement er delaktige i forvaltingapå vassområdet. Helse- og omsorgsdepartemen-tet, Klima- og miljødepartementet, Olje- og energi-departementet og Kommunal- og moderniserings-departementet er dei mest sentrale. Kommunane,Norsk Vann og bransjeorganisasjonar innanforvatn og avløp har etterlyst ei meir heilskapleg for-valting på vassområdet. Ifølgje Instruks for depar-tementenes arbeid med samfunnssikkerhet ogberedskap (samfunnssikkerheitsinstruksen), for-ankra i Justis- og beredskapsdepartementet sinbudsjettproposisjon for 2019, er Helse- ogomsorgsdepartementet hovudansvarleg departe-ment for den kritiske infrastrukturen for vatn ogavløp, og har såleis eit særleg ansvar for å sam-ordne nødvendig arbeid med samfunnstryggleikpå området. Vassforsyning er dessutan tema i«Totalforsvarsprogrammet 2016 – 2020».

Ei sikker vassforsyning oppnår ein best med eiheilskapleg forvalting der ein ser vatn, avløp oganna som kan påverke drikkevatnet, i samanheng.Regjeringa vil derfor opprette eit interdeparte-mentalt samarbeidsforum under leiing av Helse-og omsorgsdepartementet med sikte på ei heil-skapleg forvalting der ein ser vatn, avløp og annasom kan påverke drikkevatnet eller er viktig forsamfunnstryggleiken, i samanheng.

For å kunne følgje opp dei nasjonale måla ogkrava i drikkevassforskrifta er det viktig at bådevassverkseigarar og tilsynsmyndigheiter har dataog oversikter som gjer at dei kan vurdere situasjo-nen. Som nemnt er kommunane eigarar av vass-verka som forsyner størstedelen av befolkninga.For å kunne følgje opp pliktene sine må kommu-


nane byggje på dei rette føresetnadene. Folkehel-seinstituttet offentleggjer i dag data om tilstandenpå drikkevassområdet som ledd i dei årlege kom-munale folkehelseprofilane. Dessverre er infor-masjonen som blir gitt i dag, ikkje god nok til åidentifisere utfordringane i kommunesektoren,mellom anna når det gjeld leidningsnett. På denandre sida ser vassbransjen på innrapporteringatil statlege etatar som tidkrevjande og lite effektiv.Betre rapporteringsrutinar og databehandlingkan gi kommunane betre styringsverktøy ogeffektivisere oppfølginga for styresmaktene.

5.9 Miljø og helse

For folkehelsa er det eit mål å verne befolkningamot helseog miljøfarlege kjemikal, luftforurei-ning, støy, dårleg inneklima og stråling. I delmål3.9 til FNs berekraftsmål 3 er det vist til at eininnan 2030 skal få i stand ein vesentleg nedgang italet på dødsfall og sjukdomstilfelle på grunn avfarlege kjemikal og forureina luft, vatn og jord.

Etter folkehelselova har kommunane ansvarog verkemiddel innanfor miljø og helse (miljørettahelsevern). Det er fleire aktørar som gir kommu-nane råd og rettleiing innanfor dette området,

mellom anna Helsedirektoratet, Folkehelseinsti-tuttet og fylkesmannen. Det er aktuelt å vurderenærmare korleis dagens system fungerer, og omdet er behov for å gjere endringar med det formålå gi kommunane betre støtte for å vareta ansvaret.

5.9.1 Kjemikal og miljøgifter

Kjemikal er med på å gi oss betre produkt og ermedverkande til den levestandarden vi nyt godt avi dag. Vi er avhengige av kjemikal, og dei fleste erufarlege. Likevel kan visse kjemikal vere farlegefor helse og miljø. Nokre av desse helseog miljø-farlege kjemikala kallar vi miljøgifter. Vi blirutsette for ei rekkje miljøgifter kvar dag gjennomulike kjelder. Vi blir mellom anna eksponerte vialuft, vatn og mat. I tillegg omgir vi oss med pro-dukt og materiale som kan innehalde miljøgifter.Mange kvardagsprodukt, som klede, leiker, elek-triske og elektroniske artiklar, møblar, byggjema-teriale, måling, matemballasje og kosmetiske pro-dukt, kan innehalde miljøgifter.

Miljøgifter kan føre til uopprettelege skadar påmiljø og helse. Sidan miljøgiftene lett hopar segopp i levande organismar, kan sjølv små utsleppover tid føre til høge konsentrasjonar i dyr ogmenneske. Miljøgifter kan vere akutt giftige, menkan òg ha ein langvarig og kronisk effekt ved atdei kan føre til sjukdommar, til dømes kreft, redu-sere reproduksjonsevna eller skade arvestoffet.Andre kan påverke stoffskifte, hjerneutvikling,læring og åtferd, eller føre til overvekt. Miljøgifterer derfor ein alvorleg trussel mot naturmangfaldetog folkehelsa.

Det er mangel på gode data og kunnskap omeksponering og sjukdomsutvikling, og globalt erdei skadelege helseeffektane av miljøgifter under-vurderte, ifølgje Lancet-kommisjonen for forurei-ning og helse (2017) og WHO-rapporten «Thepublic health impact of chemicals: knowns andunknowns frå 2016» (WHO 2016).

Det er eit nasjonalt mål at utslepp av helse- ogmiljøfarlege stoff skal stansast. Noreg gjer ein sær-leg innsats nasjonalt og internasjonalt for å stanseutsleppa av prioriterte miljøgifter. Dette er nærmareomtalt mellom anna i «Et miljø uten miljøgifter –Handlingsplan for å stanse utslipp av miljøgifter».Folkehelseinstituttet har sett i gang eit program forå overvake miljøgifter som den norske befolkningablir utsett for. Saman med 28 andre land i Europadeltek Noreg i eit prosjekt for å følgje betre med påutbreiinga av miljøgifter i befolkninga og på for-skinga om moglege helsekonsekvensar. Dette gireit betre grunnlag for å verne folkehelsa mot miljø-gifter.

Boks 5.21 Drikkevatn

Regjeringa vil

– ta del i arbeidet med kapasitetsbygging ogutvikling av internasjonale støtteverktøyfor sjukdomsovervaking og risikobasertovervaking av drikkevasskvalitet som gårfor seg i samband med WHO/UNECE-protokollen om vatn og helse

– evaluere og oppdatere gjennomføringspla-nen for nasjonale mål for vatn og helseinnan 2020

– vurdere eit program for teknologiutviklingi vassbransjen

– etablere eit interdepartementalt samar-beidsforum med sikte på ei heilskapleg for-valting der ein ser vatn, avløp og anna somkan påverke drikkevatnet eller er viktig forsamfunnstryggleiken, i samanheng

– vurdere å setje ned eit utval for å gjen-nomgå rapportering på vassområdet medsikte på å effektivisere og identifisere veik-skapar og utfordringar på området


Å fase ut miljøgifter i forbrukarprodukt er høgtprioritert. Miljøgifter blir frakta over landegren-sene, og innsatsen er derfor retta mot internasjo-nale reguleringar og avtalar. Det europeiske kje-mikalregelverket REACH står sentralt. EU har eitomfattande og ambisiøst regelverk for registre-ring, vurdering, godkjenning og restriksjonar påkjemikal (REACH-regelverket), og for klassifise-ring og merking av helseog miljøfarlege stoff(CLP). Noreg er aktivt med i arbeidet for å styrkjeregelverket gjennom å fremje forbod og evaluerestoff under REACH, og vi er ein sterk pådrivar forstrengare reguleringar internasjonalt.

Marin forsøpling, mellom anna tilførsel avmikroplast til havet, er eit av dei mest alvorlegemiljøproblema i dag. Regjeringa har ei brei tilnær-ming til å redusere marin forsøpling og mikro-plast. Emnet er nærmare beskrive i regjerings-strategien mot marin plastforsøpling og spreiingav mikroplast (plaststrategien) som inngår i Meld.St. 45 (2016 – 2017) Avfall som ressurs. I 2018oppretta regjeringa eit eige bistandsprogram somskal hjelpe utviklingsland i arbeidet mot marin for-søpling og mikroplast. Dette er eit viktig verktøyfor å nå berekraftsmåla og FN-målet om ein null-visjon for utslepp av avfall og mikroplast i havet.Det er behov for meir kunnskap om korleis plastog mikroplast påverkar økosystema, næringskje-dene og helsa vår. Noreg støttar derfor eit samar-beid mellom Verdas helseorganisasjon (WHO) og

FNs miljøprogram (UNEP) som skal kartleggjesamanhengen mellom mikroplast og helsepro-blem. I første omgang vil det dreie seg om mikro-plast i drikkevatnet, men seinare skal kartleg-ginga utvidast til å omfatte andre kjelder òg, sliksom luft og mat.

Noreg har fremja forslag om å styrkje detgobale rammeverket gjennom ein mogleg nyavtale om marin forsøpling og mikroplast.

5.9.2 Luftforureining

Det er eit nasjonalt mål å sikre trygg luft. Globaltblir luftforureining (ute og inne) sett på som denmiljøfaktoren som fører til størst helsetap. I 2018la WHO fram data som viste at på verdsbasis blirni av ti personar utsette for urein luft kvar dag. FNhar nyleg inkludert luftforureining som ein av deifaktorane som skal takast med i arbeidet motikkje-smittsame sjukdommar, jf. vedtak i FN ioktober 2018 (FN 2018). I Noreg er utandørs luft-forureining i form av fint svevestøv (PM2,5) blantdei ti risikofaktorane som medverkar mest til dødog helsetap, gjennom hjarte-, kar- og luftvegssjuk-dommar (Folkehelseinstituttet 2018a).

To av berekraftsmåla til FN rettar seg mot luft-kvalitet. Delmål 3.9 under berekraftsmål 3 slår fastat landa innan 2030 skal sjå til at vesentleg færreblir sjuke eller døyr som følgje av farlege kjemikalog forureina luft, vatn og jord. Vidare slår delmål

Boks 5.22 Svevestøv

Berekningar viser at luftforureining i form avsvevestøv gav mellom 1100 og 1500 for tidlegedødsfall i Noreg i 2016 (det globale sjukdoms-byrdeprosjektet). Dei viktigaste kjeldene til sve-vestøv er eksosutslepp, vegslitasje, vedfyring oglangtransportert forureining. Kapittel 7 i forurei-ningsforskrifta er det sentrale verkemiddelet forbetre lokal luftkvalitet og fastset grenseverdiarog krav til utbyggjarar. I forskrifta er grensever-diane for svevestøv (PM10 og PM 2,5) innskjerpafrå 2016. Regjeringa har fastsett nasjonale målfor spesifikke luftforureiningskomponentar somer strengare enn grenseverdiane i forureinings-forskrifta. Sjølv om dei nasjonale måla ikkje erjuridisk bindande, viser dei ambisjonen om einluftkvalitet som er trygg for alle. Luftkvalitetskri-teria frå Folkehelseinstituttet og Miljødirektora-tet tilseier dessutan nivå som er helsemessigtrygge for alle.

Hausten 2015 blei Noreg dømt i EFTA-dom-stolen for brot på luftkvalitetsdirektivet etter åha overskride grenseverdiane for visse typarluftforureining, slik som svoveldioksid, sveve-støv og nitrogendioksid (SO2, PM10 og NO2) ogikkje oppfylt kravet om utgreiing av tiltak. INoreg har luftforureininga utvikla seg i rett leidet siste tiåret, mellom anna etter tiltak somstøvbinding, vasking av vegar og utskifting avkøyretøyparken. I 2017 var det ingen overskri-dingar av grenseverdiane for det gjennomsnitt-lege årlege nivået (årsmiddel) av PM10 (grov-fraksjon svevestøv), men det var overskridingarav det nasjonale målet i enkelte byar. For detgjennomsnittlege årlege nivået (årsmiddel) avnitrogendioksid (NO2) var det i 2017 berre over-skridingar av grenseverdien (tilsvarande detnasjonale målet) i Oslo. I 2016 var det i Oslo ògoverskridingar av grenseverdien for akutt luft-forureining (timesmiddel).


11.6 under berekraftsmål 11 fast at landa innan2030 skal redusere dei negative konsekvensanefor miljøet i storbyane målt per innbyggjar, mel-lom anna ved å leggje særleg vekt på luftkvalitetog offentleg og anna avfallshandtering.

Utandørs luftforureining kan utløyse og for-verre sjukdommar, først og fremst luftvegssjuk-dommar og hjarte- og karsjukdommar (Folkehel-seinstituttet 2018).

Helseeffektane synest å slå inn ved lågare kon-sentrasjonar enn ein tidlegare har trudd (Helse-direktoratet 2018a). Dei største helseproblemaved lokal luftforureining er knytte til svevestøv.

Med eit oppdatert kunnskapsgrunnlag for 2018og etter å ha vurdert kor gjennomførlege og sam-funnsøkonomisk nyttige utsleppsreduksjonar kanvere, skal Miljødirektoratet, Vegdirektoratet og Fol-kehelseinstituttet vurdere grenseverdiane for sve-vestøv som skal gjelde frå 2020. Vidare leier Miljø-direktoratet eit prosjekt for utvikling av eit nasjo-nalt verktøy for å estimere effektar av luftkvalitet, isamarbeid med Vegdirektoratet og Meteorologiskinstitutt. Både Folkehelseinstituttet og Helsedirek-toratet er bidragsytarar. Prosjektet skal òg utvikleei nettbasert plattform og varslingsteneste som kanbli eit viktig verktøy for det systematiske arbeidetmed lokal luftkvalitet i kommunane. Ein første faseder kommunane testar varslingstenesta, blei lan-sert 1. november 2018, og 30. januar 2019 var eintestversjon av tenesta tilgjengeleg for publikum(https://luftkvalitet.miljostatus.no/).

Grunnleggjande førebygging av luftforurei-ning ligg i god planlegging. I 2012 blei retningslin-jer for behandling av luftkvalitet i plan- og byg-ningslova (T-1520) publiserte (Klima- og miljø-departementet 2012). Formålet med retningslin-jene er å førebyggje helseskadar som følgje avluftforureining gjennom god arealplanlegging.Retningslinjene er statlege tilrådingar om korleisluftkvaliteten bør handterast i den kommunalearealplanlegginga. Retningslinjene inneheld til-rådde luftforureiningsgrenser i form av gul ograud sone for å synleggjere luftforureiningsnivåa,som bør leggjast til grunn i den kommunale areal-planlegginga. Vesentlege avvik frå retningslinjenekan gi grunnlag for statleg motsegn.

5.9.3 Støy

Stortinget har fastsett som nasjonalt mål at støy-plaga i 2020 skal vere redusert med 10 prosentsamanlikna med 1999, der ein ikkje tek omsyn tilbefolkningsvekst, og at talet på personar utsette

for over 38 dB innandørs støy skal vere redusertmed 30 prosent samanlikna med 2005.

Støy kan påverke helsa gjennom høyrselsska-dar, søvnproblem og stressreaksjonar. Undersøkin-gar har vist at søvnproblem, depresjon, mismot, for-døyingsplager, nervøsitet og rastløyse er meirutbreidd i område med mykje trafikkstøy enn iområde med lite trafikkstøy. Betre dokumentasjonpå samanhengen mellom trafikkstøy og hjarte- ogkarsjukdom går fram av WHO-retningslinjene omstøy frå 2018 (WHO Europa 2018), som har eittydelegare fokus på langtidsverknader av støy.

Støy over grenseverdiane er den miljøforurei-ninga flest nordmenn blir utsette for (Folkehelsein-stituttet 2018). Tal frå Miljødirektoratet i 2013 visteat om lag 25 prosent av befolkninga var utsette foreit gjennomsnittleg utandørs støynivå på over 55dB ved eigen bustad, og ein halv million menneskevar svært plaga av støy. Vegtrafikk er den klart stør-ste kjelda til støy og støyplager. Statens vegvesenhar rekna ut at om lag 13 000 personar som bur vedriksveg, har innandørs støy på over 38 dB, og Fol-kehelseinstittutet la i 2012 fram utrekningar somviser at mellom 2 og 3 prosent får søvnen sterkt for-styrra av støy frå vegtrafikken.

God planlegging sikrar grunnleggjande føre-bygging av luftforureining og støy. Utviklinga går iretning av fortetting, urbanisering, befolknings-vekst i støyutsette område og trafikkvekst, nokosom fører til at fleire menneske blir utsette forvegtrafikkstøy utanfor bustaden.

Førebygging er nødvendig for å redusere støyog støyplager. For å nå måla om støyreduksjon måeffektive tiltak til. I nokre tilfelle vil det seie å sørgjefor å redusere støyen der han oppstår; det er ikkjenok å setje i verk tiltak som støyskjerming av busta-der. Det er behov for meir kunnskap og auka merk-semd om støy. Folkehelselova og forskrift om miljø-retta helsevern gir viktige føringar for støyarbeideti kommunane, og med retningslinjer for behand-ling av støy i arealplanlegging frå 2016 (T-1442/2016) skal kommunen ta sikte på å førebyggje støy-plager i arealplanlegginga (Klima- og miljødeparte-mentet 2016a). Miljødirektoratet har fått i oppdragå oppdatere retningslinjene for behandling av støy iarealplanlegging i tråd med tidlegare evalueringinnen utgangen av desember 2019.

Folkehelseinstituttet, Miljødirektoratet, Vegdi-rektoratet, Jernbanedirektoratet og Luftfartstilsy-net har fått i oppdrag å greie ut ein ny måleindika-tor for støy som skal fokusere på søvnproblem. Deiskal sjå på kva som er dei mest kostnadseffektivetiltaka for å redusere støy, og vurdere effekten avdei. Utgreiinga skal liggje føre innan oktober 2019.


5.9.4 Inneklima

Godt inneklima er viktig i alle typar bygningar, ogeit godt inneklima bør vere tilfredsstillande medomsyn til både temperatur, luft, støy, lys og stråling.Det er påvist ein samanheng mellom det å opp-halde seg regelmessig i hus med fukt eller muggog auka førekomst av luftvegsplager som astma,allergi og luftvegsinfeksjonar. Fuktskadar ogmuggsoppvekst har dei seinare åra blitt vektlagtsom risikofaktorar i arbeidet med å førebyggjeinneklimarelaterte helseplager, men ein veit lite ombygningsmessige forhold og eksponeringssituasjo-nar som er avgjerande for inneklimaet i Noreg.

Byggteknisk forskrift (TEK17) er eit viktigverkemiddel for å sikre eit godt inneklima i byggsom skal oppførast, men har normalt lite å seie idriftsfasen til bygningen. I TEK17 er det sett kravtil fleire inneklimarelaterte område, til dømes fris-kluftmengder, emisjonar frå byggjemateriale,innetemperaturar, radonkonsentrasjon, akustikk,dagslys, utsyn, fukt i byggjemateriale og fuktska-deførebyggjande tiltak. Det er òg sett krav til rein-gjering av bygningen før han skal takast i bruk.Også det mekaniske innemiljøet er regulert idenne forskrifta, men då mest med omsyn til per-sonar med nedsett funksjonsevne (universellutforming). For å sikre godt inneklima på sikt erdet viktig å følgje med på korleis desse krava blirfølgde opp i praksis, og korleis inneklimaet i byggutviklar seg over tid.

Det er viktig å vere merksam på inneklimaet ibarnehagar og skular, då barn er spesielt sensitivefor dårleg inneklima, og det er eit mål at barne-hagar og skular skal planleggjast og drivast slik atinneklimarelaterte helseplager kan førebyggjast(Helsedirektoratet 2018a). Inneklimaet i nye bar-nehage- og skulebygningar er i hovudsak godt,men det er eit etterslep når det gjeld utbetring aveksisterande barnehage- og skulebygningar.Vidare veit vi at det er mange skular og barne-hagar, og først og fremst skular, som ikkje oppfyl-ler krava i helselovgivinga med omsyn til detfysiske miljøet. Kartleggingar av skulane i landet i2007, 2009 og 2013 viser inga positiv utvikling pådette området (Helsedirektoratet 2018b).

Det fysiske og psykososiale miljøet i barne-hagar og skular er i dag regulert i regelverk somsorterer under både Kunnskapsdepartementet ogHelse- og omsorgsdepartementet. Folkehelselovaog forskrift om miljørettet helsevern i barnehagerog skoler mv. stiller krav om at barnehagar ogskular skal planleggjast, byggjast, leggjast til retteog drivast slik at krava til det fysiske og psykososi-ale arbeidsmiljøet, mellom anna tilfredsstillande

inneklima, blir oppfylte. I førre folkehelsemeldingblei det varsla ein gjennomgang og ei oppdateringav regelverket for fysisk og psykososialt miljø ibarnehagar og skular for å etablere eit meir heil-skapleg regelverk som definerer ansvar og krav tilbarnas arbeidsmiljø. Ei tverrdepartementalarbeidsgruppe har gått gjennom regelverket ogforeslår i ein rapport moglege forbetringar. Rap-porten skal danne grunnlag for å revidere for-skrift om miljøretta helsevern i barnehagar ogskular mv. Forslag til revidert forskrift skal sjåast isamanheng med den igangverande utgreiinga avlovføresegner om eit trygt omsorgs- og lærings-miljø i barnehagen. Ein tek sikte på å sende beggeforslaga på høyring hausten 2019 (sjå kapittel 2.3).

I 2019 skal Helsetilsynet gjennomføre eit lands-omfattande tilsyn der temaet er tilsynsarbeidet ikommunane når det gjeld miljøretta helsevern ibarnehagar og skular. Regelverket for miljørettahelsevern er eigna for tilsyn, og søkjelyset vil verepå korleis kommunen styrer og gjennomfører tilsy-net med eigne verksemder. Med eit slikt landsom-fattande tilsyn vil alle fylkesmennene samtidig føretilsyn med korleis regelverket på området blir etter-levd. Siktemålet er å avdekkje svikt og medverke tilforbetring. Samtidig vil landsomfattande tilsynskape nasjonal merksemd om eitt område, nokosom i seg sjølv kan føre til meir merksemd omutfordringar med miljø og helse i barnehagar ogskular, mellom anna inneklima.

Kva kommunen gjer på miljø- og helseområ-det, varierer frå stad til stad. Kommunen kan habehov for betre fagleg støtte både frå statleg ogregionalt nivå i arbeidet med miljø og helse. I til-legg til Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratetkan aktuelle miljø for å gi kommunane slik kunn-skapsstøtte vere dei arbeidsmedisinske sentera,regionale senter for astma, allergi og hypersensiti-vitet og andre relevante fagmiljø.

5.9.5 Stråling

Størsteparten av strålinga vi blir eksponerte for,kjem frå naturlege kjelder. Dette gjeld mellomanna kosmisk stråling, UV-stråling frå sola og strå-ling frå radioaktive stoff i berggrunn og jords-monn. I tillegg har vi fleire menneskeskapte strå-lekjelder, til dømes røntgenmedisinske diagnos-tiske undersøkingar, laserar, UV-stråling frå sola-rium og elektromagnetiske felt frå kraftleidningarog mobiltelefonar. Verknaden av stråleekspone-ring er avhengig av stråledose og stråletype (Hel-sedirektoratet 2018a).

Mange engstar seg for moglege helseeffektarav stråling ved eksponering for elektromagnetiske


felt (EMF). Helsestyresmaktene følgjer med påutviklinga og held seg oppdaterte på ny kunnskap.Dette medverkar til god og open kommunikasjontil befolkninga basert på kvalitetssikra kunnskap.Pasientar som er uroa over eksponering for EMF,skal få tilbod om adekvat oppfølging i helsetene-sta. Direktoratet for strålevern og atomtryggleik(DSA), Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratetvil opprette ei samarbeidsgruppe for å sikre betresamarbeid om kunnskap, kommunikasjon, råd ogrettleiing knytt til EMF.

UV-stråling og nasjonal UV- og hudkreftstrategi

Vi treng sol og utandørsaktivitet, men for mykjeUV-stråling kan vere skadeleg. Medvitet om risi-koen ved UV-stråling ser ut til å vere aukande, ogfærre blir solbrende. Likevel er Noreg framleis eittav dei landa i verda som har flest tilfelle av hudkreftog flest dødsfall som følgje av føflekkreft. Hudkreftkan førebyggjast, og det er mykje meir kostnadsef-fektivt å førebyggje enn å behandle hudkreft.

Bruk av solarium aukar i seg sjølv risikoen forhudkreft, særleg dersom ein har begynt i ungalder og bruker solarium for ofte og for mykje.Dei siste åra er det innført nye regelverkskravsom kan redusere UV-eksponeringa frå solarium.Tilsynskampanjen DSA gjennomførte hausten2017 i samarbeid med nærmare to hundre kom-munar, viste at 51 prosent av verksemdene ikkjedreiv i tråd med regelverket.

På oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartemen-tet har DSA fastsett ein nasjonal UV- og hudkreft-strategi som skal føre til at færre får og døyr av

hudkreft som følgje av soling og bruk av solarium.DSA skal leie ei koordineringsgruppe som skalfølgje opp tiltaka overfor befolkninga, forvaltingaog helsepersonell. Dette skal føre til meir informa-sjon, kunnskap og tverrsektorielt samarbeid,noko som igjen kan auke medvitet om hudkreft ogførebyggje sjukdommen.

Radon

Radon er ein usynleg og luktfri gass som blirdanna kontinuerleg i jordsmonnet. Radon er eitinneklimaproblem fordi radoneksponering kanmedføre risiko for lungekreft, og radon medver-kar til omtrent 12 prosent av alle lungekrefttilfellai Noreg. Strålevernregelverket fastset tiltaks- oggrenseverdiar for radon og er bindande for skular,barnehagar og utleigebustader. Tilsvarande til-taks- og grenseverdiar for radon er oppførte iByggteknisk forskrift (TEK17) for alle bygg somblir oppførte, og som har opphaldsrom. Det erenkelt å måle radon. Spørjeundersøkingar viser atfleire enn før måler radon i eigen bustad, men atauken har stagnert dei siste åra (Statens stråle-vern (DSA) 2012 og 2017). Radonreduserande til-tak, som ventilering av grunnen eller tetting avsprekkar mot grunnen, nyttar. Det må arbeidastfor å få fleire til å gjennomføre tiltak.

Gjennom Strategi for å redusere radonekspone-ringen i Norge (2009 – 2020) jobbar DSA og andrerelevante styresmakter for å gjere befolkninga min-dre eksponert for radon. Tidlegare evaluering avstrategien har vist at eit koordinert og tverrsekto-rielt arbeid med radon er viktig, og arbeidet med

Boks 5.23 Miljø og helse

Regjeringa vil

– vurdere modellar for å kunne støtte kommu-nane betre på området miljø og helse

– vidareføre samarbeidet med andre europeiskeland om å overvake utviklinga i innhaldet avmiljøgifter i befolkninga og arbeide vidaremed å kartleggje og følgje med på miljøgift- ogkjemikaleksponeringa i den norske befolk-ninga, mellom anna synergieffektar mellomradioaktiv forureining og andre miljøgifter, ogsikre eit godt kunnskapsgrunnlag for å vur-dere potensielle helseeffektar

– styrkje kunnskapen om luftforureining gjen-nom forsking og systematiske kartleggingar,mellom anna omkring effekten av ulike tiltak

– vurdere om sonegrensene i retningslinje forbehandling av luftkvalitet i arealplanlegging(T-1520) bør endrast i tråd med nye nasjonalemål, og eventuelt endre sonegrensene

– vurdere oppdatert kunnskapsgrunnlag omkva slags grenseverdiar for svevestøv sombør gjelde frå 2020

– vurdere tiltak for å styrkje gjennomførings-evna på området lokal luftkvalitet

– starte arbeidet med å fastsetje nye nasjonalemål for støy, mellom anna greie ut ny måle-indikator for støy med fokus på søvn, greie utkostnadseffektive støyreduserande tiltak ogvurdere å gjennomføre tilrådde tiltak

– evaluere korleis byggtekniske krav tekomsyn til helsemessige forhold


radonstrategien skal evaluerast med tanke på einny strategiperiode etter 2020. Det skal mellom annavurderast korleis ein kan gjere det enklare å gjen-nomføre tiltak mot radon ved å utvikle ei rettleiingom radontiltak for bustadeigarar og vurdere mål-retta tiltak i område med særleg alvorlege radon-problem gjennom informasjonsarbeid og samar-beid med kommunane og primærhelsetenesta.

5.10 Beredskap

Å sikre god folkehelse er òg å ha beredskap til åførebyggje uønskte hendingar og kriser og redu-sere den negative helseeffekten dei kan ha.Beredskapsarbeidet byggjer på det daglege folke-helsearbeidet. Det har støtte i spesialiserte planarog kompetansemiljø og kan delast inn i fire hovud-område:– beredskap mot smittsame sjukdommar og far-

lege stoff– samfunnstryggleik og beredskap på drikke-

vassområdet– mattryggleik– legemiddelberedskap

Noreg samarbeider med WHO, Det internasjo-nale atomenergibyrået (IAEA), EU/EØS ogNATO om å førebyggje, overvake, analysere,varsle og kjempe mot sjukdommar. Noreg har ògunderteikna ein nordisk helseberedskapsavtalesom omfattar assistanse og informasjonsutveks-ling ved kriser og katastrofar. Formålet med sam-arbeidet er å bli betre til å førebyggje og kjempemot sjukdom.

Nedanfor følgjer nærmare omtale av status,utfordringar og beredskapstiltak når det gjeldsmittsame sjukdommar og farlege stoff, sam-funnstryggleik og beredskap på drikkevassområ-det, og legemiddelberedskap.

5.10.1 Beredskap mot smittsame sjukdommar og farlege stoff

Helsesektoren har ein beredskap mot smittsamesjukdommar og farlege stoff som byggjer på detvanlege arbeidet med smittevern, miljøretta helse-vern, strålevern og atomberedskap. Det er eta-blert system for overvaking, måling og analyse,varsling og tiltak for å førebyggje og redusere ska-deverknaden slike hendingar kan ha på folke-helsa. På enkelte område er det òg etablert spesia-liserte beredskapsplanar og kompetansemiljø.

Føresegner om helseberedskap er innar-beidde i helselovgivinga på området.

Smittevernlova og folkehelselova med forskrif-ter har føresegner om beredskap som mellomanna regulerer ansvar, varsling og beredskap vedsmitteutbrot og hendingar knytte til eksponeringfor helseskadelege fysiske, kjemiske eller bio-logiske miljøfaktorar. Kommunen pliktar å haoversikt over sider ved miljøet som inneber helse-risiko, og skal ha ein beredskapsplan for sine opp-gåver på området. Folkehelseinstituttet har fag-ekspertise som kan hjelpe kommunane og andreved hendingar. Folkehelseinstituttet er òg nasjo-nalt kontaktpunkt for det internasjonale helse-reglementet til WHO (WHO 2005) og EU-systemet for varsling (Early Warning andResponse System, EWRS). Noreg deltek òg iberedskapsarbeidet i EU ved å vere representert ihelse- og tryggleikskomiteen (HSC).

Atomberedskapen er regulert i strålevernlovaog kongeleg resolusjon 23. august 2013, som eta-blerer kriseutvalet for atomberedskap og delege-rer mynde. Direktoratet for strålevern og atom-tryggleik (DSA) er tilsynsmakt på området ogleier og er sekretariat for Kriseutvalet for atombe-redskap. Arbeidet er avhengig av god samordningmed relevante etatar og fylkesmannsembeta.Verksemder som er omfatta av strålevernlova ogatomenergilova, er pålagde varslings- og melde-plikt ved driftsfeil og uhell. DSA er nasjonalt vars-lingspunkt i samband med internasjonale konven-sjonar og bilaterale avtalar om tidleg varsling ogassistanse ved hendingar.

Institutt for energiteknikk (IFE) driv dei to for-skingsreaktorane på Kjeller og i Halden, og medauka fokus på tryggleik og sikring ved anleggahar DSA dei siste åra ført eit intensivert tilsynmed IFE. I dette arbeidet er Helse- og omsorgs-departementet ansvarleg for at DSA har dei nød-vendige verkemidla og fyller rolla si som tilsyns-makt etter strålevernlova og atomenergilova.Nærings- og fiskeridepartementet har eit over-ordna ansvar for å følgje opp sikringa ved anleggaog sjå til at IFE sørgjer for trygg drift av dei.Departementet skal òg sjå til at IFE følgjer opppålegg frå tilsynsmaktene.

Strategi for forvaltning av radioaktivitet i fôrog næringsmidler (Statens Strålevern og Mattilsy-net 2013) er langt på veg gjennomført, men det ernødvendig å styrkje beredskap og informasjon iarbeidet. Regionreforma, som inneber at nyeembete skal på plass og nye risikoog sårbar-heitsanalysar må gjennomførast i dei nye fylka,gjer òg til at det er behov for å styrkje atombered-skapen. Ein planlegg ei større øving innanfor strå-levern- og atomberedskap i 2020/2021. Vidare vil


DSA og fylka utarbeide eit nytt opplegg for kom-petanseheving og øvingar regionalt og lokalt.

Vidare treng publikum kunnskap om kva deisjølve kan gjere ved ei ulykke. Som følgje av eitendra risikobilete er jodtablettar i 2018 blitt distri-buerte til nesten alle kommunar i landet. Dei kanno seljast reseptfritt på apotek og er blitt ein del aveigenberedskapskampanjen til Direktoratet forsamfunnstryggleik og beredskap.

I beredskapssamanheng blir smittsame sjuk-dommar og farlege stoff gjerne omtalte somCBRNE-hendingar. Det er hendingar som omfat-tar kjemiske stoff (C), biologiske agens (B), radio-aktive stoff (R), nukleært materiale (N) og eksplo-siv (E) med høgt farepotensial. Justis- og bered-skapsdepartementet har i samarbeid med Helse-og omsorgsdepartementet og Forsvarsdeparte-mentet utarbeidd ein nasjonal strategi for CBRNE-beredskap for 2016 – 2020. Strategien definereransvar og slår fast at Justis- og beredskapsdepar-tementet er ansvarleg for å samordne kjemikal-området og eksplosiv, bortsett frå etablerte ord-ningar for handtering av akutt forureining, derSamferdselsdepartementet og Kystverket har eisærskild rolle. Helse- og omsorgsdepartementethar ansvaret for å samordne beredskap mot biolo-giske agens og atomberedskap. Klima- og miljøde-partementet har ansvar for beredskap knytt tilakutt radioaktiv forureining, med DSA somutøvande instans. Vidare er Forsvarsdepartemen-tet ansvarleg for CBRNE-området i forsvarssekto-ren.

Vaksinasjon er eit viktig tiltak for å vernebefolkninga mot spreiing av smittsame sjukdom-mar. Folkehelseinstituttet har ansvar for å sikrenødvendig vaksineforsyning og vaksinebered-skap. Vaksinasjonsdekninga i barnevaksinasjons-programmet er god, og vaksinedekninga forsesonginfluensa viser ein positiv tendens.

Hendingar som har konsekvensar for folke-helsa, kan òg ha følgjer utover landegrensene.Folkehelseinstituttet er nasjonalt kontaktpunkt forvarslingssystema i WHOs internasjonale helsere-glement (WHO 2005) og varslingssystemet i EU(EWRS).

Helse- og omsorgsdepartementet følgjer oppCBRNE-strategien saman med relevante departe-ment.

5.10.2 Samfunnstryggleik og beredskap på drikkevassområdet

Vassforsyning er kritisk infrastruktur. I tillegg tilvatn til matlaging, drikke og personleg hygiene er

samfunnet avhengig av drikkevatn for å kunnehalde oppe drift (toalettløysingar, sløkkjevatn oganna). Vassforsyninga må derfor vere rusta til åkunne stå imot hendingar og vilja handlingar medøydeleggjande verknad. Derfor er førebyggjandesikring og god beredskap avgjerande.

Dei fleste i Noreg får drikkevatn frå store vass-forsyningssystem med god kvalitet og godeberedskapsplanar. Om lag 90 prosent av dei vass-verka som leverer vatn til minst 50 fastbuande, harrapportert til Mattilsynet at dei har ein bered-skapsplan etter helseberedskapslova og matlova.Om lag halvparten av planane er ifølgje rappor-tane oppdaterte siste året. Ein del mindre vass-verk har manglar i beredskapsplanane sine, ogenkelte større vassverk manglar tilstrekkelegreservevassforsyning. Dette siste gjeld òg Oslokommune. Helse- og omsorgsdepartementet ogMattilsynet følgjer særskilt opp arbeidet med dennye reservevassforsyninga for Oslo, som skal ståklar i 2028.

Elles er den viktigaste utfordringa gammalt ogdårleg leidningsnett. Stadig meir ekstrem nedbørsom følgje av klimaendringar medfører aukandeproblem med å handtere overvatn. Det fører tilauka press på avløpsnettet og større fare for foru-reining av drikkevatnet. I tillegg kan overvatnutløyse jordras, som igjen kan resultere i brot påleidningsnettet. Klimaendringar er ein viktig delav årsaka til overvatn i byar og tettstader, og i2015 blei NOU 2015: 16 «Overvann i byer og tett-steder – som problem og ressurs» lagd fram.Utgreiinga er til vurdering i departementa. Kom-munane står i første linje i møte med klima-endringane, og det er såleis viktig med retnings-linjer for kommunal planlegging. Statlege plan-retningslinjer for klima- og energiplanlegging ogklimatilpassing blei vedtekne i september 2018.

Utviklinga dei seinare åra har vist at det erbehov for auka merksemd om tryggingsaspektaved vassforsyninga. Fare for inntrenging i vassfor-syningsanlegga, både fysisk inntrenging og inn-trenging i drifts- og styringssystema for anleggamed sikte på å sabotere og forstyrre drifta, gjer atskalsikring av anlegg og sikring av IKT-systemmå gjennomførast. Regjeringa har under nasjo-nale mål for vatn og helse (sjå omtale under drik-kevatn i kapittel 5.8.2) lagt vekt på å sikre forsy-ningstryggleik, på førebyggjande sikring og påberedskap. Dette er følgt opp i den nye drikke-vassforskrifta som gjeld frå 2017.

Det er peikt ut skjermingsverdige objektunder tryggingslova, og nye tiltak vil bli vurderte isamband med ny tryggingslov.


5.10.3 Legemiddelberedskap

Statens legemiddelverk har ført statistikk oversituasjonar med legemiddelmangel og avregistre-ring av legemiddel sidan 2008. Dei siste åra hartalet på mangelsituasjonar auka vesentleg. Detteer ei utfordring på globalt nivå.

Direktoratet for samfunnstryggleik og bered-skap la våren 2018 fram ein risikoanalyse av lege-middelmangel med ulike krisescenario for 2018.Rapporten gjer nøye greie for tilstanden på lege-middelmarknaden og kva risikoar Noreg ståroverfor. Direktoratet peiker på at dei viktigasteårsakene til at legemiddelmangelen aukar, hengsaman med at legemiddelproduksjonen er uover-siktleg, at verkestoffa i aukande grad blir produ-serte i Kina og India, at legemidla må transporte-rast over lange avstandar, at Noreg er eit lite landog har marginal innanlandsk produksjon av lege-middel, at det er mindre lagerhald enn før, ogikkje minst at svikt i IKT-system i ulike delar avverdikjeda kan føre til mangelsituasjonar.

Legemiddelforsyninga fungerer i hovudsakgodt i Noreg. Statens legemiddelverk speler eiviktig rolle i å overvake og føre tilsyn med lege-middelforsyninga. Legemiddelverket set òg i gangtiltak når det oppstår mangel på legemiddel.

Det er etablert eit effektivt samarbeid mellomStatens legemiddelverk, helseføretaka, apoteka oglegemiddelgrossistane for å skaffe norske pasien-tar dei legemidla dei treng. Så langt har det vore fåtilfelle der pasientar ikkje har kunna få ei tilfreds-stillande behandling.

For å styrkje dialogen mellom alle aktøraneetablerte Helsedirektoratet ein legemiddelbered-skapskomité i 2014. Frå og med 2016 pliktar gros-sistar som distribuerer legemiddel til apotek, åsikre eit ekstra beredskapslager av eit utval lege-middel til bruk i primærhelsetenesta som svarertil to månaders omsetning.

Noreg er nesten fullstendig avhengig av importav legemiddel, og løysinga på problemet med man-gel på legemiddel er først og fremst betre interna-sjonalt samarbeid. I det nordiske samarbeidet kjemlegemiddelberedskapen stadig meir i søkjelyset, ogNoreg tek aktivt del i EU-arbeidet for å finne nye til-tak som kan styrkje legemiddelberedskapen.

Dei grunnleggjande strukturelle tilhøva pålegemiddelmarknaden er det svært lite norske sty-resmakter kan gjere med, men vi møter forsynings-problema med nasjonale tiltak som lagerhald, infor-masjon, endra behandling og eventuelt rasjonering.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gå igjen-nom legemiddelberedskapen og skal levere einrapport på området våren 2019.

5.10.4 Nasjonal førstehjelpsdugnad

Regjeringa sette i 2017 i gang den nasjonale første-hjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv». Formåleter å setje folk betre i stand til å gi livreddande før-stehjelp og dermed styrkje det norske totalforsva-ret. Å redde liv og redusere varige helseskadar måreknast som ein sentral del av folkehelsearbeidet.

Dugnaden er eit samarbeid mellom offentleg,frivillig og privat sektor. Gjensidigestiftelsen harså langt gitt over 62 millionar kroner til mellomandre Røde Kors, LHL, Norske Kvinners Sanitets-forening, roverspeidarane og andre frivillige orga-nisasjonar og forskings- og utviklingsmiljø, somdå kan tilby opplæring i livreddande førstehjelp ibarnehagen, gjennom skuleløpet, i arbeidslivet oginn i pensjonisttida.

Potensialet for å auke overlevinga og reduserevarige funksjonstap ved akutt skade eller sjukdomer knytt til desse tre faktorane:1. Publikum på staden må tidleg kunne identifi-

sere livstrugande tilstandar som hjerneslag,alvorlege skadar, hjarteinfarkt, medvitstap oghjartestans.

2. Publikum må forstå kor viktig det er å varslemedisinsk nødtelefon 113 fort.

3. Publikum må kunne setje i verk enkle livred-dande førstehjelpstiltak.

Eit hovudtiltak for førstehjelpsdugnaden er åmobilisere befolkninga som akuttmedisinsk res-surs. Gjennom ein modell for livslang førstehjelps-opplæring som startar i barnehagen, skal dettekanskje vidareførast i skulen, førarkortopplæ-ringa, arbeidslivet, idretten og på andre arenaerfor den vaksne og den eldre delen av befolkninga.

Boks 5.24 Opplæring i førstehjelp i grunnskulen

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke leierdelprosjektet «Nasjonal førstehjelpsopplæringi grunnskolen» med finansiering frå Gjen-sidigestiftelsen. Prosjektet har utvikla eit nyttpedagogisk opplegg for førstehjelpsopplæringi grunnskulen. Opplegget skal prøvast ut sompilotprosjekt i 2018/2019 ved fleire grunnsku-lar i Oslo, på Jessheim og i Tromsø. Oppstartmed nasjonal deltaking er planlagd til midtenav 2019 og skal omfatte meir enn 2800 grunn-skular og til saman 630 000 elevar.


Boks 5.25 Rask behandling av slag

Årleg blir rundt 12 000 personar ramma avhjerneslag i Noreg. Hjerneslag er den tredjevanlegaste dødsårsaka og den vanlegasteårsaka til alvorleg funksjonshemming og lang-varig institusjonsomsorg. Data frå hjerneslag-registeret viser at tre av fire pasientar har klas-siske symptom på hjerneslag når dei kjem tilsjukehuset. Samtidig når berre om lag40 prosent av hjerneslagpasientane fram tilsjukehus innan fire timar. Ein vesentleg del avdenne tida er pasientforseinking, det vil seie atpasient eller pårørande ventar med å kontaktemedisinsk nødnummer 113. Det er gjennom-ført ein nasjonal hjerneslagkampanje medbodskapen «Vanskeleg å prate, smile, løfte.Det kan vere hjerneslag. Ring 113». Kampan-jen har ført til at fleire ringjer 113 ved mis-tanke om symptom på hjerneslag. Å lærebefolkninga om symptom på hjerneslag inngåròg i den nasjonale førstehjelpsdugnaden.

Boks 5.26 Beredskap

Regjeringa vil

– planleggje og gjennomføre ei nasjonalberedskapsøving i 2020/2021 innanforstrålevern- og atomberedskap.

– følgje opp arbeidet med sikring av objekt pådrikkevassområdet etter ny tryggingslov

– følgje tryggings- og beredskapsarbeidet ikommunar og vassverk

– følgje opp innstillinga frå overvassutvalet– følgje opp den gjennomgangen Helsedirek-

toratet har gjort når det gjeld legemiddel-beredskap

– styrkje samarbeidet med frivillig og privatsektor for å lære folk flest meir om første-hjelp


6 Gode levevanar og helsevennlege val

6.1 NCD-utfordringane (ikkje-smittsame sjukdommar)

For å skape fleire gode leveår og auke den for-venta levealderen vil regjeringa føre vidare innsat-sen for å redusere tilfelle av for tidleg død og hel-sesvikt på grunn av ikkje-smittsame sjukdommar(NCD), i tråd med dei globale måla til WHO, jf.omtale i kapittel 1.3.1. WHO definerte i 2012 deiikkje-smittsame sjukdommane som hjarte- og kar-sjukdommar, kreft, kols og diabetes. Desse sjuk-dommane står for to av tre dødsfall i Noreg (sjåboks 6.1) og utgjer ein stor del av konsultasjonanei helsetenesta. Generelt kan ein seie at fleire fårdesse sjukdommane enn tidlegare, men talet påtilfelle av tidleg død i samband med NCD-sjuk-dommane har gått ned, og folk lever lenger meddei. Seinare er psykisk liding òg teke med i defini-sjonen frå WHO. I Noreg reknar vi dessutan mus-kel- og skjelettsjukdommar til NCD-sjukdom-mane, jf. kapittel 6.1.1.

FN har nyleg inkludert luftforureining som einviktig risikofaktor, jf. kapittel 5.9.2.

På samfunnsnivå kan dei ikkje-smittsame sjuk-dommane i stor grad førebyggjast og utsetjast

gjennom endringar i levevanar. Å leggje til rettefor helsevennlege val er eit viktig prinsipp for fol-kehelsepolitikken.

Statusen for psykisk helse er skildra nærmarei kapittel 5.2. Sjå òg omtalen av demens i kapittel5.3.3.

6.1.1 Ny NCD-strategi

Den norske strategien mot ikkje-smittsame sjuk-dommar (2013 – 2017) blei utarbeidd i nært sam-arbeid med NCD-alliansen (sjå boks 6.2). Strate-gien omfatta hjarte- og karsjukdommar, kreft, kolsog diabetes. Tal frå Folkehelseinstituttet viser atutviklinga i talet på dødsfall på grunn av NCD-sjukdommar før fylte 70 år er blitt redusert med18 prosent sidan 2010. Målet er reduksjon med25 prosent før 2025 og med 30 prosent før 2030.Det er framleis nødvendig med innsats retta motdei store folkesjukdommane som tek flest liv.Samtidig må innsatsen òg omfatte muskel- ogskjelettlidingar og psykiske lidingar, som utgjer eistor sjukdomsbyrde både for den enkelte som blirramma, og for samfunnet som heilskap. Regje-ringa vil derfor utarbeide ein ny strategi. NCD-

Figur 6.1


strategien 2013 – 2017 inneheldt tiltak både på fol-kehelseområdet og i helseog omsorgstenestene.Regjeringa har ført vidare tiltak og mål mellomanna gjennom primærhelsetenestemeldinga, somskal bidra til å førebyggje og avdekkje sjukdomtidleg, gi god behandling der folk bur, og hjelpefolk til å meistre livet med sjukdom.

Som oppfølging av strategien er det vidareutarbeidd ein nasjonal kreftstrategi for 2018 – 2022og ein nasjonal diabetesplan for 2017 – 2021. Deter òg utarbeidd og revidert nasjonale faglege ret-ningslinjer for hjarte- og karsjukdom og diabetes,og utarbeidd ein ny nasjonal handlingsplan forbetre kosthald.

Nasjonal kreftstrategi (2018 – 2022) Leve med kreft

Regjeringa har ein ambisjon om at Noreg skal blieit føregangsland når det gjeld førebygging avkreft. Nasjonal kreftstrategi viser til at kvart tredjekrefttilfelle kan førebyggjast ved auka fysisk akti-vitet, sunt kosthald, røykjeslutt og redusert alko-holforbruk. Det er derfor viktig å informere omfaktorar som kan redusere risikoen for kreft, slikat det motiverer folk til å endre levevanar.

Ved allereie etablert kreftsjukdom vil leve-vanar òg kunne påverke behandlinga, livskvalite-ten og risikoen for tilbakefall eller ny kreftsjuk-dom. For å oppnå best mogleg resultat av kreftbe-handlinga er det viktig å førebyggje og behandleernæringsproblem og vekttap parallelt med kreft-

Boks 6.1 Status for NCD-sjukdommar

Kreft

Meir enn 32 000 nye krefttilfelle blei diagnosti-serte i 2016. Fram til 2025 er det venta at talet påkrefttilfelle vil halde fram med å auke, i hovud-sak som følgje av aukande folketal og auka leve-alder. Omtrent 70 prosent av alle kreftpasien-tane overlever kreftsjukdommen sin i minst femår etter at dei har fått diagnosen.

Kols (kronisk obstruktiv lungesjukdom)

Ein reknar med at om lag 6 prosent av befolk-ninga over 40 år har kols. Dette utgjer 150 000personar. Desse tala er usikre. Dei fleste har eimild utgåve av sjukdommen. Men kols er òg eiviktig dødsårsak. I 2016 var kroniske sjukdom-mar i luftvegane (som inkluderer kols) dentredje mest registrerte dødsårsaka.

Hjarte- og karsjukdom

Tilfelle av for tidleg død (under 70 år) på grunnav hjarte- og karsjukdom har gått vesentleg neddei seinare åra. Det er likevel mange som blirbehandla i spesialisthelsetenesta kvart år; omlag 40 000 for hjarteinfarkt og angina, 16 000 forhjartesvikt og 11 000 for hjerneslag. Totalt 1,1millionar nordmenn nyttar legemiddel for å føre-byggje eller behandle hjarte- og karsjukdom.

Diabetes

Diabetes er ein av dei store folkesjukdommane,og om lag 245 000 personar (4,7 prosent avbefolkninga) har ein kjend diabetesdiagnose. Avdesse har om lag 28 000 type 1-diabetes og216 000 type 2-diabetes. I tillegg kjem mange til-felle av ikkje-diagnostisert diabetes. Data fråReseptregisteret viser at talet på brukarar avlegemiddel som gir lågare blodsukker, har aukafor kvart år frå om lag 110 000 personar(2,5 prosent av innbyggjarane) i 2004 til vel190 000 personar (3,6 prosent av innbyggjarane)i 2017. Ein slik auke kan i teorien komme av atdet blir fleire nye tilfelle per år, at fleire tidlegareukjende tilfelle blir diagnostiserte, eller at deisom har diagnosen diabetes, lever lenger.

Muskel- og skjelettsjukdommar

I Noreg er diagnosegruppa muskel- og skjelett-sjukdommar den vanlegaste årsaka til sjukefrå-vær og utgjer omkring 30 prosent av tilfella avsjukefråvær. Diagnosegruppa står samla for20 prosent av det ikkje-døyelege helsetapet iNoreg. «Ikkje-døyeleg helsetap» er eit mål påredusert helse som tek omsyn både til at helseta-pet oppstår, og konsekvensane av det. Omtrentéin av fire har langvarige plager som gjeld mus-kel- og skjelettsystemet. Dette gjeld 27 prosentav kvinner og 18 prosent av menn. Det viser talfrå perioden 2002 – 2012.

Kjelde: Folkehelseinstituttet


behandlinga. Det er i aukande grad dokumentertat fysisk aktivitet og systematisk trening tilpassaden enkelte har positive effektar under og etterkreftbehandling. Det er derfor viktig å systema-tisk inkludere fysisk aktivitet som tilbod i behand-linga. Pakkeforløpa for kreft omhandlar korleispasientar skal få greidd ut tilstanden sin og startaopp behandling raskt og på føreseieleg vis. Pakke-forløpa omtaler òg kort heile behandlingsforløpet,rehabilitering og oppfølging. Talet på personarsom har hatt kreft og gått gjennom kreftbehand-ling aukar, men mange pasientar utviklar nye hel-seproblem som skriv seg frå sjukdommen og/eller behandlinga – såkalla seineffektar.

Det skal no etablerast Pakkeforløp heim forkreftpasientar. Pakkeforløpet vil omfatte oppføl-ging av pasientane etter behandling i spesialisthel-setenesta og tilbod om psykososial oppfølging forpasientar, pårørande og etterlatne.

Nasjonal diabetesplan 2017 – 2021

Det overordna målet med Nasjonal diabetesplaner å betre arbeidet i helseog omsorgstenestamed å førebyggje, følgje opp og behandle perso-nar med diabetes. Tiltaka som følgjer av diabetes-planen, skal betre tenestene ved å løyse fleireutfordringar både i den kommunale helse- ogomsorgstenesta og i spesialisthelsetenesta. Nokreav dei viktigaste risikofaktorane for type 2-diabe-tes som kan påverkast, er overvekt og fedme,fysisk inaktivitet, kosthald, røyking og tidlegaresvangerskapsdiabetes. Tiltaka i planen skal samlabidra til:– betre arbeid med å endre levevanar både hos

personar som har diabetes, og i grupper i

befolkninga som har høg risiko for å utviklediabetes

– auka kvalitet på diagnostisering frå fastlegar ogoppfølging av personar med diabetes

– betre kvalitet i tenester til personar med diabe-tes, redusert ulikskap i helse og mindre varia-sjon i behandling

– auka meistring og betre eigenbehandling– auka merksemd på grupper i befolkninga med

særlege utfordringar i samband med diabetes– betre førebygging av komplikasjonar– auka gjennomføring av tilrådde undersøkin-

gar/prosedyrar i alle delar av tenesta– betre registrering av data for gjennomførte

undersøkingar til bruk for evaluering, kvalitets-betring og forsking

Overvekt og fedme

Overvekt og fedme i befolkninga aukar, og detteer eit område som går i feil retning når vi held detopp mot dei globale måla om at færre skal haikkje-smittsame sjukdommar. Det er store sosialeog geografiske forskjellar i kor utbreidd overvektog fedme er. Barnevekststudien frå Folkehelsein-stituttet frå 2015 viste at 13,3 prosent av gutar og16,7 prosent av jenter i alderen 8 – 9 år var over-vektige. I tal frå Ung-Hunt – Helseundersøkinga iNord-Trøndelag (NTNU), kom det fram at 25 pro-sent av jenter og 27 prosent av gutar i vidaregå-ande skule var overvektige. Om lag 1 av 4 mennog 1 av 5 kvinner i aldersgruppa 40 – 45 år har nofedme. Dette har auka dei siste 40 – 50 åra (Folke-helseinstituttet 2018). Fedme aukar uavhengig avetnisk bakgrunn, men aukar mest blant samiskemenn. I SAMINOR 2 er det høgare prosentdel dia-betes hos den samiske gruppa enn hos andregrupper, og talet på diabetikarar har auka, mennår ein justerer for fedme, forsvinn forskjellane.Det er med andre ord fedmen som forklarer for-skjellane i tala for diabetes.

Fedme er meir utbreidd i enkelte innvandrar-grupper enn hos innbyggjarane elles. Dette gjeldsærleg blant innvandrarar frå Tyrkia, Irak ogPakistan. Lågast prosentdel med fedme er detblant innvandrarar med bakgrunn frå Vietnam,Afghanistan og Eritrea.

Vektauken blant innbyggjarane har saman-sette årsaker; strukturelle endringar i samfunnetog personlege preferansar har ført til redusertfysisk aktivitet og endra kost. Psykologiske ogfysiologiske forhold har òg mykje å seie. Medovervekt og fedme følgjer auka risiko for sjuk-dommar som diabetes type 2, hjarte- og karsjuk-dommar og kreft i vaksen alder, og auka risiko for

Boks 6.2 NCD-alliansen

NCD-alliansen representerer dei største pasi-entgruppene innanfor ikkje-smittsame sjuk-dommar. Alliansen omfattar Diabetesforbun-det, Kreftforeningen, Nasjonalforeningen forfolkehelsen, Landsforeningen for hjerte- oglungesyke og Rådet for psykisk helse. Organi-sasjonane gjer eit svært viktig arbeid interna-sjonalt, nasjonalt og lokalt for å fremje godehelsevanar, informere innbyggjarane genereltog pasientar og helsetenesta spesielt. Det erviktig for styresmaktene å ha eit godt samar-beid med NCD-alliansen.


komplikasjonar i samband med graviditet og vedfødsel (GBD 2015 Obesity Collaborators 2017).Når det er blitt behov for behandling, krev det storinnsats av den enkelte og helsetenesta.

For å snu auken i talet på innbyggjarar medovervekt og fedme er det behov for ein samla føre-byggingsinnsats på tvers av etatar. Helsesektorenkan ikkje ta dette ansvaret åleine. EU har vedtekedokumentet «Action Plan on Childhood Obesity2014 – 2020». Tiltaka er baserte på livsløpsper-spektiv, tiltak på tvers av sektorar, partnarskapmellom offentlege og private aktørar og sosial ogpolitisk mobilisering, sidan den sosiale ulikskapener stor når det gjeld overvekt og fedme.

Tilrettelegging for å gjere det enkelt å ha godekost- og aktivitetsvanar er sentralt og blir følgt oppmellom anna gjennom den nasjonale handlings-planen for betre kosthald, som er omtalt i punkt6.4. Ein ny handlingsplan for fysisk aktivitet vil ògha mykje å seie, jf. 6.3. Helsedirektoratet har utvi-kla verktøy, mellom anna appar, som skal støtteden enkelte i å endre levevanar gjennom kommu-nikasjonskonseptet «Bare du», jf. kapittel 6.9.WHO Euro kom i 2016 med råd om korleis einkan betre tilbodet for hjelp med vektreduksjon,kosthald og fysisk aktivitet i primærhelsetenesta(Helsedirektoratet 2019a). Ein samla tiltakspakkefor å møte overvektsproblematikken i tråd medhandlingsplanen frå EU og råda frå WHO kanvere aktuelt å konkretisere i ny NCD-strategi.

Ein tiltakspakke som rettar seg mot å hjelpepasientar og personar med overvekt og fedme, vilpotensielt påverke store delar av helsetenesta. Deter viktig med ei heilskapleg tilnærming, der fakto-rar som kroppspress og psykisk helse blir teknehand om. Det krev god kompetanse, gode verktøyog bruk av dette både i kommunar, i ulike delar avhelse- og velferdstenestene og blant innbyggja-rane generelt.

Helsestasjons- og skulehelsetenesta møter for-eldre og barn i ein tidleg fase og skal gi rettleiingog råd om kosthald og sunne levevanar. Fastle-gane har ansvar for å tilby førebyggjande tiltakder det blir avdekt større risikoar for utvikling avsjukdom eller funksjonssvikt, og dei kan til dømesvise vidare til ein frisklivssentral eller eit lærings-og meistringstilbod i kommunen. Frisklivssen-tralar tilbyr kunnskapsbasert støtte til endring avlevevanar gjennom mellom anna fysisk aktivitetog kosthald, og er viktige arenaer for å nå ut medtiltak til personar med overvekt eller fedme.

Helsedirektoratet har utarbeidd fleire nasjo-nale faglege retningslinjer for helsetenesta som errelevante i arbeidet for å førebyggje og behandleovervekt og fedme. Ein bør gjennomgå og vur-

dere desse retningslinjene for å finne ut om dei erimplementerte, og om dei treng oppdatering.

Muskel- og skjeletthelse

Nest etter psykiske lidingar er muskel- og skjelett-lidingar den vanlegaste årsaka til at folk blir uføre.Regjeringa vil auke merksemda rundt desse utfor-dringane. Muskel- og skjeletthelse vil derfor få einsentral plass i den nye NCD-strategien.

Muskel- og skjelettlidingar omfattar ei rekkjeulike tilstandar som har det til felles at dei kan gismerter og føre til nedsett funksjon i muskel- ogskjelettsystemet. Mest utbreidd er tilstandar irygg og nakke, osteoporose og osteoporotiskebrot og revmatiske sjukdommar. Det er i stor gradsnakk om kroniske lidingar. Mange sjukdommarog plager som er knytte til muskel- og skjelettsys-temet, har samanheng med stillesitjande livsstilog overvekt. Risikofaktorane for muskel- og skje-lettsjukdommar varierer, men jamleg fysisk aktivi-tet og redusert røyking kan truleg bidra til å føre-byggje fleire av desse tilstandane. Risikofaktoranefor smerter i rygg og nakke er samansette og del-vis ukjende. Resultat frå Helseundersøkinga iNord-Trøndelag tyder på at oppleving av stres-sande arbeidsliv aukar risikoen for utvikling avnakke- og skuldersmerter, særleg hos menn (Fol-kehelseinstituttet 2018).

Medisinske kvalitetsregister gir verdifull infor-masjon om variasjon i behandlingstilbodet til ulikepasientgrupper med muskel- og skjelettsjukdom-mar og om effekten av ulike behandlingsformer.Helseatlas er òg eit verkemiddel for å unngåuønskt variasjon i pasientbehandlinga og sikre eitlikeverdig tilbod av helsetenester på tvers av geo-grafi og sosiale grupper. Senter for klinisk doku-mentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nordpresenterte hausten 2018, i samarbeid med orto-pediske fagmiljø i Helse Vest, eit atlas for orto-pedi. Atlaset viser stor geografisk variasjon ibehandlinga av muskel- og skjelettsjukdom. Infor-masjonen i atlaset gir fagmiljøa kunnskap som kanbidra til å redusere grunnlaus variasjon og sikrelikeverdige helsetenester. Helseatlaset viser tildømes stor variasjon i behandlinga av aldersfo-randringar i kneleddet og i kikhòlsbehandling vedmeniskskade.

Det er viktig at personar med muskel- og skje-lettplager kjem raskt til behandling, slik at pla-gene ikkje blir for omfattande og langvarige. Der-for innførte regjeringa direkte tilgang til fysiotera-peut utan tilvising frå lege eller annan tilvisandeinstans frå 1. januar 2018. Tilgangen til kiroprak-tor er òg betra ved at den tidlegare grensa for talet


på behandlingar med refusjon frå trygda blei opp-heva frå 1. januar 2017. Helsedirektoratet har fått ioppdrag å utarbeide pakkeforløp for muskel- ogskjelettlidingar.

Endring av levevanar – frisklivs-, lærings- og meist-ringstilbod

Effektive tiltak retta mot risikofaktorane tobakks-bruk, skadeleg alkoholbruk, usunt kosthald ogfysisk inaktivitet vil kunne redusere talet på nyetilfelle av kreft, diabetes (jf. omtale ovanfor), kolsog hjarte- og karsjukdommar.

Aukande levealder, òg hos personar med kols,vil bidra til at talet på personar som lever medkols, vil halde seg høgt i åra framover. Røyking erden vanlegaste årsaka til kols og ligg bak to av tretilfelle. Reduksjonen i talet på røykjarar vil derforredusere talet på nye kolstilfelle og motverkeauken noko. Røykjeslutt er ein helt sentral del avbehandlinga for personar med kols. Les òg om nynasjonal tobakksstrategi i kapittel 6.5.

I åra framover er det venta at talet på dei somlever med hjarte- og karsjukdom, aukar på grunnav den aukande prosentdelen eldre blant innbyg-gjarane (Folkehelseinstituttet 2018a). Omfangetav viktige risikofaktorar for hjarte- og karsjuk-dom, som høgt blodtrykk og høgt kolesterolnivå,har gått ned dei seinare åra. Meir overvekt ogfedme vil kunne motverke denne positiveutviklinga.

Gode levevanar må vere ein sentral del avbehandlinga, saman med, eller i mange tilfelle istaden for, bruk av legemiddel. Det er derfor vik-tig at helsepersonell har god kompetanse på rett-leiing om gode levevanar og tek dette i bruk somdel av behandlinga. Intervensjonsstudiar frå Fin-land (Lindstrom mfl. 2006) og USA (Diabetes Pre-vention Program, DPP) har vist at intensiv livss-tilsrettleiing fører til langvarig vektreduksjon ogførebyggjer utviklinga av type 2-diabetes. Kost- ogmosjonsendringar kan vere like effektiv behand-ling som insulin hos personar med etablert type 2-diabetes (Herman mfl. 2005). Trass i at livsstils-rettleiing er ressurskrevjande, er det stadfesta ifleire systematiske samanfattingar av kunnskap atdet er kostnadseffektivt (Helsedirektoratet2018d).

Frisklivssentralane er ei førebyggjande lågter-skelteneste i kommunen som skal tilby kunn-skapsbasert og effektiv hjelp til å endre levevanar.Det er etablert ei tilskotsordning som inneber atkommunar som ønskjer å etablere frisklivssentralmed lærings- og meistringstilbod kan søkje ommidlar til å etablere og utvikle dette tilbodet

vidare. Målgruppa for frisklivssentralen er perso-nar i alle aldrar som har auka risiko for sjukdomeller allereie har utvikla det, og som treng hjelp tilå endre levevanar og meistre helseutfordringar.Tilbodet er for alle i målgruppa som bur og opp-held seg i kommunen, og spesielt for dei somikkje finn andre eigna tilbod, eller som treng hjelptil å oppsøkje tilbod.

Tal frå 2017 viser at 3 av 5 kommunar har eta-blert frisklivssentral, men at det er stor fylkesvisvariasjon i utbreiinga av frisklivssentralane. I 2016nytta meir enn 27 000 deltakarar eitt eller fleire til-bod ved frisklivssentralane på landsbasis.

Opprettinga av frisklivstilbod er ein del av detsamla tilbodet om opplæring i kommunane. Kom-munane bør kunne gi opplæringstilbod for allevanlege sjukdommar eller tilstandar, og mangekommunar har no eit differensiert tilbod til storebrukargrupper som slit med å meistre livet medsjukdom.

Frisklivssentralen kan òg tilby diagnosespesi-fikke gruppetilbod i eigen regi eller i samarbeidmed andre dersom dei har stort nok pasient-grunnlag og nok ressursar. Desse tilboda må verelagde opp og leidde av kompetent personell i kom-munen eller i samarbeid med andre tenester elleraktørar. Oppfølging av personar som har ikkje-smittsame sjukdommar, eller som har auka risikofor det, krev at samarbeidet mellom fastlegar ogfrisklivs-, lærings- og meistringstilbodet i kommu-nen er godt.

Boks 6.3 Lærings- og meistringssenteret i Sandefjord

Lærings- og meistringssenteret i Sandefjordblei etablert i 2004, som det første kommunalelærings- og meistringssenteret i landet. Sente-ret har ei rekkje tilbod til personar som harfått endra helsaog livssituasjonen, og tilpårørande. Formålet med tilbodet er å gi inspi-rasjon, kunnskap og støtte for at den enkelteskal kunne handtere kvardagen på ein godmåte. Senteret har òg tilbod til helsepersonellder formålet er å bidra til auka kunnskap omkva som fremjar læring og meistring. Fleire avkurstilboda er i samarbeid med brukarar,pårørande og helsepersonell.

Kjelde: https://www.sandefjord.kommune.no/Helse-og-omsorg/Helse-og-omsorg/Larings--og-mestringssenteret/


Astma og allergi

Astma og allergi er store folkesjukdommar i vårtid, og den globale sjukdomsbyrda i samband medastma aukar (Global Asthma Report 2018). INoreg viser undersøkingar at det er mykje astmaog allergi blant innbyggjarane, og talet på tilfelleser ut til å ha auka dei siste 20 – 30 åra (Helsedi-rektoratet 2018d). Eit meir systematisk arbeid forå betre luftkvaliteten utandørs i norske byar harpositiv effekt for personar med astma og allergi.

Inneklima, og særleg fukt, har mykje å seie forutvikling av astma og allergi. Det er påvist saman-heng mellom jamleg opphald i hus med fukt ellermugg og auka mengd astma og allergi. Sjå ògkapittel 5.9.

Fagmiljøa opplever overdiagnostisering ogsjølvdiagnostisering av matallergi. Opptil 25 – 40prosent av innbyggjarane sjølvrapporterer at deifår symptom av mat, og reknar seg som matva-reintolerante (Østerballe mfl. 2005). Berre 1 av 10som trur dei har matallergi, viser seg ved utgrei-ing å ha det (Roehr mfl. 2004).

Det er etablert regionale senter for astma, allergiog anna overfølsemd (RAAO) i alle helseregionar.Desse sentera speler ei viktig rolle i å spreie kunn-skap om astma og allergi både i spesialisthelsete-nesta og i primærhelsetenesta. God diagnostikk ogbehandling av astma er viktig for å førebyggje for-verring av astma og redusere risikoen for å utviklekols seinare. Det er behov for betre diagnostikk ihelsetenesta og auka kunnskap blant innbyggjarane.

6.2 Betre helse og livskvalitet for personar med kronisk sjukdom eller sansetap

Personar med kronisk sjukdom, funksjonsnedse-tjing eller sansetap kan ha utfordringar når detgjeld sosial deltaking og god livskvalitet. Mangevil ha behov for spesifikk oppfølging frå helse- ogomsorgstenestene, men dette er grupper som einòg må ta omsyn til i det generelle folkehelsearbei-det.

6.2.1 Kronisk sjukdom og funksjonsnedsetjingar

Kjenneteikn ved kronisk sjukdom er at sjukdom-men har eit langt forløp, og ikkje alle sjukdom-mane lèt seg lege. Kor stor innverknad sjukdom-men har på den enkelte, er avhengig av variasjo-nar i sjukdomsaktiviteten, kor alvorleg sjukdom-men er, kor god effekten av behandlinga er, og ikva grad personen meistrar symptoma. Det å haeller få ein kronisk sjukdom kan vere psykisktungt og føre til tap av arbeidsevne med sjukefrå-vær, status som ufør og utfordringar med å delta isamfunnslivet. Samtidig veit vi at mange med kro-nisk sjukdom lever gode liv, trass i dei plagenesjukdommen gir.

Kronisk sjukdom inkluderer dei store folke-sjukdommane kreft, diabetes, hjarte- og karsjuk-dommar og luftvegslidingar som kols og astma.Revmatiske lidingar, allergiar, hudlidingar, mage-og tarmsjukdommar og stoffskiftesjukdom erandre døme. Hjernesjukdommar som migrene ogdemens kan òg nemnast. Det er i tillegg mangepsykiske lidingar og ruslidingar som er langva-rige. Dette vil seie at variasjonen i alvorsgrad ogfunksjonstap er stor. For personar med kronisksjukdom er det òg auka risiko for å få andre sjuk-dommar. Til dømes kan kreftpasientar få aukarisiko for hjartesjukdom. Mange pasientar harofte fleire diagnosar.

For ein del kroniske sjukdommar er det doku-mentert sosioøkonomiske forskjellar i kven somblir ramma. Menneske med låg inntekt og/ellerkort utdanning blir oftare ramma av kroniskesjukdommar enn dei med høgare inntekt og len-gre utdanning.

Livskvaliteten for personar med kronisk sjuk-dom vil òg bli påverka av innsats i andre sektorar,som barnehage, skule/utdanning og arbeidsliv,og av kva trygdeytingar dei får. At personar mednedsett funksjonsevne skal vere likestilte, gjeld påalle samfunnsområde. Det krev både universellutforming og individuell tilrettelegging av mellom

Boks 6.4 NCD-utfordringane

Regjeringa vil

– utarbeide ein ny NCD-strategi som skalinkludere muskel- og skjeletthelse og psy-kisk helse

– følgje opp registerdata frå dei seks nasjo-nale helseregistera for muskel- og skjelett-sjukdommar og funna i Helseatlas for orto-pedi til å førebyggje sjukdom, motverkeuønskt variasjon i behandlinga og aukepasienttryggleiken

– etablere eit nasjonalt nettverk mellom deiregionale sentera for astma, allergi og over-følsemd (RAAO) for å fremje eit heilskapleg,landsdekkjande og likeverdig tilbod

– innføre pakkeforløp for muskel- og skjelett-lidingar


anna arbeidsplass, bustad, servicebygg, transport-middel, uteareal, tenester og elektronisk kommu-nikasjon. Dette blir følgt opp gjennom strategienfor likestilling av menneske med funksjonsnedse-tjing for perioden 2020 – 2030. Tilgang til hjelpe-middel, støtte og rettleiing er viktig for den kro-nisk sjuke og dei pårørande.

I tillegg til behandling og oppfølging av denkroniske sjukdommen er det òg nødvendig å sjåpå faktorar som gir vern mot eller risiko for andretypar plager og problem. Meir systematisk føre-byggjande innsats mot til dømes depresjon hospersonar som blir diagnostiserte med ein kronisk,somatisk sjukdom, vil kunne ha stor effekt på livs-kvaliteten til desse menneska.

Helsedirektoratet har sett på bruk av helse- ogomsorgstenester blant pasientar med behov forheilskaplege tenester og finn at talet på innleggin-gar som kunne ha vore førebygde, aukar, trass i atbruken av fastlegar og legevakt òg har auka (Hel-sedirektoratet 2019b). Rapporten viser at pasien-tar med kroniske sjukdommar som diabetes,astma eller kols har fleire konsultasjonar hos fast-lege enn gjennomsnittet av pasientane.

Barn og unge med funksjonsnedsetjing må hahøve til å vere ein del av det same fellesskapetsom funksjonsfriske er. Ein god vennekrets oginkluderande aktivitetar der barn og unge medfunksjonsnedsetjing kan delta saman med andre,bidreg til gode sosiale relasjonar og hindrar atsamfunnet bidreg til utestenging og diskrimine-ring frå viktige arenaer. Sjølvhjelps- og likeper-sonsarbeid kan ha mykje å seie, og kan nå fram tilbrukarane på ein annan måte enn profesjonellekan klare.

Statistisk sentralbyrå har utvikla eit indikator-sett som kan kaste lys over korleis levekåra til per-sonar med funksjonshemming endrar seg overtid. Dette bidreg til at styresmakter og organisa-sjonar kan følgje med på om nasjonale mål blirnådde og internasjonale forpliktingar haldne.

Primærhelseteam, oppfølgingsteam og BPA

Eit sentralt tiltak i oppfølginga av Meld. St. 26(2014 – 2015) «Fremtidens primærhelsetjeneste –nærhet og helhet» er meir tverrfagleg arbeid ogbetre samarbeid gjennom meir arbeid i team.Målet er å gjere tenesta lettare tilgjengeleg, skapestørre breidd i tilbodet, betre opplæringa og opp-følginga av brukarar med kronisk sjukdom og deimed store og samansette behov, og å skape meirsamanhengande og koordinerte tenester. I 2019blir det gjennomført fleire prøveprosjekt med

arbeidsformer som bidreg til meir førebygging ogbetre tenester.

I 2018 blei prøveprosjektet med primærhelse-team starta. Eit primærhelseteam er ein utvidafastlegepraksis. I prøveprosjektet deltek fastlege,sjukepleiar og helsesekretær, og dessutan ein psy-kolog i ein av prøvepraksisane. Teamet yter tenes-ter til alle innbyggjarane på lista til fastlegane.Organiseringa i primærhelseteam skal mellomanna gi fleire legetenester og betre oppfølging ogopplæring av brukarar med store og samansettebehov, brukarar med kronisk sjukdom og bruka-rar som i liten grad spør etter tenester.

Oppfølgingsteam er ein systematisk måte åarbeide tverrfagleg på ved oppfølging av dei inn-byggjarane som har eit stort behov for tenester.Samansetjinga av teamet varierer ut frå kva behovden enkelte har for ulike tenester. Eit viktig ele-ment er å utvikle og prøve ut eit elektronisk verk-tøy for risikokartlegging. Verktøyet blir brukt til åidentifisere personar med risiko for framtidig sju-kehusinnlegging og auka behov for kommunalehelse- og omsorgstenester. Det skal òg setjast igang ei vidare utprøving for medisinsk avstands-oppfølging hausten 2018 – 2021. Målgruppa erpersonar med kroniske lidingar med høgt forbrukav helsetenester.

Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) er einlovfesta rett for personar med nedsett funksjons-evne og stort behov for støtte. For personar idenne situasjonen har BPA mykje å seie for yrkes-deltaking, utdanning og høvet til å leve eit aktivtog sjølvstendig liv. Retten til BPA har bakgrunn ieit ønske om å gjere det enklare for menneskemed stort behov for praktisk støtte å ta ansvar forsitt eige liv og si eiga velferd. Kommunane harplikt til å tilby tenesta.

Læringsnettverk og brukarkompetanse

Lærings- og meistringstilbod som er etablert ikommunar og ved sjukehus, i frivillig sektor og iprivat sektor, kan vere nyttig for å etablere meist-ringsteknikkar og handtere plager ved kronisksjukdom og funksjonsnedsetjingar. Frisklivstil-bod i kommunane verkar mellom anna inn på leve-vaneområda og meistringa av lettare psykiske pla-ger. Frisklivssentralane gir òg rettleiing om kor-leis ein kan leve betre med kroniske plager ogsjukdommar.

Læringsnettverk for gode pasientforløp foreldre og kronisk sjuke og læringsnettverk forgode pasientforløp for psykisk helse og rus er eta-blerte i samarbeid mellom Helse- og omsorgsde-partementet, Helsedirektoratet, Folkehelseinsti-


tuttet og KS. Læringsnettverka skal mellom annabetre overgangane i pasientforløp. Dette gjeldbåde internt i kommunane og mellom sjukehus ogkommunar. Læringsnettverka er førte vidare someit tiltak i Meld St. 15 (2017–2018), «Leve helelivet – En kvalitetsreform for eldre».

Brukarane sit på viktig erfaringskompetanse.Kommunane og sjukehus må leggje til rette forbrukarinvolvering og at denne kompetansen blirnytta i utvikling og gjennomføring av frisklivs-,lærings- og meistringstilbod. Dette kan ein gjeregjennom å etablere samarbeid med brukarorgani-sasjonar om likepersonsarbeid. Likepersonsar-beid har ein verdi i seg sjølv, og samtidig hevardet både kvaliteten og kapasiteten i opplæringstil-bodet.

Gode lærings- og meistringstilbod er viktig forå setje pasientane og dei pårørande i stand til åhandtere sin eigen sjukdom på ein god måte. Isamband med arbeidet med ny nasjonal helse- ogsjukehusplan som skal leggjast fram for Stortingethausten 2019, blir det mellom anna vurdert kor-leis lærings- og meistringstilbod i endå størregrad kan brukast som eit verkemiddel for å fremjekompetansen til pasientane.

I Storbritannia har dei sett i gang ei ordningder det kan tilvisast til mellom anna sosiale aktivi-tetar (jf. boks 6.5). Regjeringa vil sjå nærmare påordninga og vurdere korleis erfaringane frå ord-ninga kan brukast til å vidareutvikle tenestene heri landet.

Habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilite-ring (2017 – 2019) rettar seg i hovudsak mot bru-karar med funksjonsnedsetjingar som følgjer avfysisk sjukdom, uavhengig av alder, diagnose ogbustad. Ein hovudbodskap i planen er at ein måjobbe annleis enn i dag. Dagens arbeidsformerfører til at mange brukarar med kronisk sjukdomog med store og samansette behov ikkje får tettnok oppfølging eller god nok opplæring til eigen-meistring. Manglande systematikk i kommunalttverrfagleg arbeid rammar mange brukargrupper.Kommunane skal bli sette i stand til å ta over einstørre del av ansvaret for habilitering og rehabili-tering frå spesialisthelsetenesta. Derfor inneheldplanen eit stimuleringstilskot som kommunanekan søkje på, i tillegg til at 200 millionar kroner avdei frie inntektene til kommunane i 2019 er grunn-gitt med opptrappingsplanen.

Boks 6.5 Sosial aktivitet etter tilvising

I Storbritannia (UK) er det etablert ei ordningsom blir kalla «social prescribing». Tanken bak«social prescribing», eller sosial tilvising, er atpasienten skal få høgare livskvalitet og betrehelse ved å innsjå at helsa blir påverka av ei rek-kje sosiale, økonomiske og miljømessige fakto-rar. Sosial tilvising har vist seg å redusereetterspurnaden etter helseog sosialtenester.Bakgrunnen for tiltaket er aukande etterspur-nad etter tenester frå legar og helsepersonell,mellom anna som følgje av problem på grunnav samlivsforhold eller bustad- og arbeidsrela-terte spørsmål. Tanken er at ein både skal nåfram til dei som er einsame eller sosialt isolerte,dei som ikkje vanlegvis oppsøkjer helsetenes-ter, og at ein skal redusere sosiale ulikskapar.Aukande førekomst av demens er ei anna årsaktil at det er behov for ikkje-medisinske behand-lingsopplegg. Tilvisingane går til lokale, ikkje-kliniske tenester. Dei som blir tilviste, får hjelptil å komme i gang med aktivitetar og til å takleproblema sine, slik at livet blir betre. Noko avformålet er å vere med i sosiale samanhengar,til dømes gjennom å oppleve kunst og kultur.Ein kan til dømes vere med i kor, turgrupper,lesesirklar eller hageklubbar. Folk kjem samanog blir involverte i noko som er bra for helsa oggodt for samfunnet. Dei offentlege midlane blirkanaliserte via frivillig sektor.

Boks 6.6 ParkinsonNet

ParkinsonNet har som formål å styrkje kom-petansen hos fagpersonar, brukarar og pårør-ande, og blir prøvd ut i Stavanger og Oslo.Ressursane til pasienten blir mobiliserte for åførebyggje vidare utvikling av sjukdommen.Dette kan gi eit rikare liv, og data frå Neder-land indikerer at personar med Parkinson kanklare seg lenger heime og utsetje flytting tilsjukeheim. Betre meistring av sjukdommenkan òg hindre ulykker, som fall med brotska-dar. ParkinsonNet kan bidra til betre tenester,meir tverrfagleg aktivitet og styrkt samhand-ling mellom spesialisthelsetenesta og denkommunale helseog omsorgstenesta. Der-som prosjektet viser gode resultat, kan detvere aktuelt å føre det vidare nasjonalt.


Digitalisering og teknologiutvikling i helsetenesta

Tilgang til hjelpemiddel, støtte og rettleiing er vik-tig for den kronisk sjuke og dei pårørande. Digi-tale verktøy kan bli skreddarsydde og tilpassaindividuelt og fungere som rein sjølvhjelp ellermed ein eller annan grad av oppfølging medbehandlaren. I kombinasjon med såkalla berbarsensorteknologi nærmar dette seg «persontil-passa» førebygging. Det opnar for tettare automa-tisert oppfølging, som blir opplevd som meir rele-vant for moderne digitale forbrukarar. Den storefordelen er at ein på sikt kan skalere opp digitaletiltak utan å auke personellkostnadene, og der-med kan dette òg bidra til å lette presset på eihelseteneste med aukande kapasitetsutfordringar.Eit døme er digitale program for førebygging avdiabetes.

6.2.2 Sansetap og livskvalitet

Sansetap kan gi ei alvorleg funksjonsnedsetjing.Sansetap gir ofte tap av meistringsevne, sjølv-stende og eigenomsorgsevne, og omfattar ofteredusert evne til å komme seg rundt. Uttrykketsansetap omfattar nedsett eller totalt tap av einsans, som høyrsel, syn, lukt, smak eller følesans.Sansetap utanom det som skjer naturleg som delav aldringsprosessen, kjem vanlegvis av sjukdomeller skade.

Syn og høyrsel er viktig for deltaking i sosialtliv, for å utvikle og halde oppe ulike ferdigheiter,for å hindre sosial tilbaketrekking og isolasjon, ogfor å unngå ulykker. Sansetap gjer kommunika-sjon vanskelegare og kan føre til sosial isolasjonog psykiske plager. Sansetap verkar inn på balan-seevna og rørsleevna. Det er viktig å fange opppersonar, ikkje minst barn og unge, som blirramma av sansetap. Behandling, praktiske tiltakog god oppfølging i helseog omsorgstenesta kanhindre tilbaketrekking og følgjetilstandar, sompsykiske problem.

Nedsett syn og høyrsel er vanleg blant eldreog verkar for mange inn på kvardagsfunksjon ogsosial kontakt. Nær éin av ti over 66 år har pro-blem med synet, sjølv om dei bruker briller, ogom lag halvparten av innbyggjarane over 65 år hareit høyrselstap som påverkar kommunikasjonendeira, og prosentdelen aukar med aukande alder(Folkehelseinstituttet 2018). Nedsett høyrsel ervanlegare blant personar med kort utdanning oglåg inntekt enn blant personar med lang utdan-ning og høg inntekt, og det kan berre delvis for-klarast med at såkalla lågstatusyrke blir utøvde ieit støyande arbeidsmiljø (Folkehelseinstituttet2018).

Den viktigaste risikofaktoren for høyrselstaper aukande alder. Når talet på eldre aukar, vil der-for òg talet på personar med høyrselstap auke.Hørselshemmedes landsforbund reknar med atdet vil bli ein million menneske med høyrselstap i2020. Dette vil vere ei stor utfordring for samfun-net og helseog omsorgstenesta. Det er derforbehov for å vurdere organiseringa og ressursbru-ken i dag og kva teknologi/hjelpemiddel som ertilgjengeleg, for å sikre at tilbodet framleis blirgodt når talet på brukarar og pasientar aukar. Einbør sikre kompetanse på tilpassing av høyreappa-rat og særleg sjå på korleis oppfølginga kan blibetre i kommunane. Opplæring i bruken kanbetrast gjennom eit samarbeid mellom helsetene-sta, Nav Hjelpemiddelsentral, høyrselskontaktarog høyrselshjelparar i kommunane. Helsedirekto-ratet har fått i oppdrag å greie ut dette i samarbeid

Boks 6.7 Strategi for likestilling av menneske med funksjonsnedsetjing – eit

samfunn for alle

«Et samfunn for alle – regjeringens strategifor likestilling av mennesker med funksjons-nedsettelse for perioden 2020 – 2030» skalbidra til ein betre samordna og heilskapleginnsats for å nå måla til regjeringa om likestil-ling av personar med funksjonsnedsetjing.Strategien er utarbeidd av fleire departement,og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon(FFO), Samarbeidsforumet av funksjonshem-medes organisasjoner (SAFO) og Unge funk-sjonshemmede har òg bidrege med viktigeinnspel til strategien. Strategien legg vekt på åbruke både universelle løysingar og spesielletiltak, satse på sjølvbestemming, med-verknad, deltaking og inkludering og betresamordning av tiltak på alle nivå. Strategienhar fire innsatsområde: utdanning, arbeid,helse og omsorg og kultur og fritid. I 2019startar arbeidet med ein handlingsplan somskal inngå som ein del av strategien. I tilleggset regjeringa i gang arbeidet med ei stor-tingsmelding for utviklingshemma for å følgjeopp NOU 2016: 17 «På lik linje – åtte løft for årealisere grunnleggende rettigheter for perso-ner med utviklingshemming.»


med brukarorganisasjonar og fagmiljø. Helsedi-rektoratet har i første omgang fått eit oppdrag påhøyrselsområdet som handlar om å gi ei skildringav organiseringa av tilbodet til høyrselshemma ispesialisthelsetenesta og kommunane og henteinn ny kunnskap om høyrsel. Utgreiinga vil liggjeføre gjennom Hunt 4. Helsedirektoratet skal òggjere ei prioritering av aktuelle tiltak. Utgreiingaskal vere ferdig ved utgangen av 2019. I tillegg harArbeids- og sosialdepartementet bestilt ein rap-port frå Sintef om høyreapparatformidlinga, ogdenne rapporten skal vere ferdig medio 2019.

Det generelle folkehelsearbeidet inkludererførst og fremst førebygging av sansetap gjennomarbeid med støyreduksjon og forhindring av ska-dar og ulykker, men òg indirekte gjennom tildømes å førebyggje og gi god oppfølging av diabe-tes, som er ei viktig årsak til synstap. Personarmed sansetap kan òg ha nytte av ulike lærings- ogmeistringstilbod og har stor nytte av universellutforming. Hjelpemiddel som høyreapparat og til-tak som betre lys heime og fargebruk for å få framkontrastar kan hjelpe mange.

Eit anna døme på eit tiltak som kan bidra til åoppfylle det ansvaret kommunane har for det føre-byggjande helseog omsorgsarbeidet, er førebyg-gjande heimebesøk hos eldre. Ved å besøkje dei

eldre kan kommunane mellom anna avdekkjebehov for nødvendige tilpassingar i bustaden ogfor hjelpemiddel, kartleggje kosthald, fysisk akti-vitet og sosialt fellesskap, vurdere psykisk helse,bruk av rusmiddel og om legemiddelbruken erforsvarleg. Førebyggjande heimebesøk har blittmeir utbreidd dei siste ti åra, og regjeringa vilbidra til å støtte opp om denne utviklinga vidare.

Det er vanskeleg å førebyggje aldersrelatertsansetap medisinsk, men ein kan utsetje ellerbehandle enkelte typar synstap ved å operere gråstær og gi injeksjonar i auget ved sjukdommenAMD (aldersrelatert makuladegenerasjon).

Norges Blindeforbund og Hørselshemmedeslandsforbund er døme på brukarorganisasjonarsom er aktive pådrivarar for meir merksemdrundt sansetap. Dei er viktige bidragsytarar gjen-nom samarbeid og påverknad av arbeidet til sty-resmaktene med å førebyggje og behandle sanse-tap. Medlemmene i organisasjonane yter stor fri-villig innsats lokalt som likepersonar i rettleiingog støtte til menneske med sansetap.

6.2.3 Om pårørande

Å skape gode rammer for pårørandeomsorga ereit ledd i det arbeidet regjeringa gjer for å skape eihelse- og omsorgsteneste for pasientane og bru-karane. Regjeringa vil at pårørande skal ha høvetil å påverke hjelpetilbodet når brukaren ikkjesjølv er i stand til å ta hand om behandlingsløpetsitt. Merksemda skal rettast mot at dei pårørandekan ha fleire roller, både som avlastarar, omsorgs-personar og avgjerdstakarar når det gjeld behand-lingsløpet. Regjeringa vil anerkjenne pårørandesom ein viktig ressurs innanfor helseog omsorg-stenesta og fremje god helse og gode tilbod forpårørande i krevjande omsorgssituasjonar. Regje-ringa tar sikte på å utarbeide ein eigen pårørande-strategi.

Pårørendealliansen reknar med at pårørande-og familieomsorga årleg utgjer om lag 110 000årsverk.

I 2017 blei rettsstillinga til pårørande styrktgjennom ei ny føresegn i lova om kommunalehelse- og omsorgstenester. Føresegna gjer dettydeleg at kommunen har plikt til å tilby støtte tilpårørande i form av mellom anna avlasting, rettlei-ing og omsorgsstønad. Kommunen skal òg vur-dere behova til dei pårørande og utforme eit heil-skapleg tilbod som tek vare på både kvar enkeltbrukar og dei pårørande.

Som del av Omsorg 2020 er det etablert eit eigeprogram for ein aktiv og framtidsretta pårørande-politikk. Målet med pårørandeprogrammet er å

Boks 6.8 Ringeriksprosjektet

Hørselshemmedes landsforbund har teke initi-ativ til Ringeriksprosjektet. Arbeidet er foran-kra i 12 kommunar på Ringerike og i Halling-dal, og ved Ringerike sjukehus og Hallingdalsjukestugu. Målet er at tilsette i helse- ogomsorgstenestene og i Nav og avgjerdstakarari regionen skal få betre kompetanse på høyr-sel. Det er laga eit opplæringsprogram som eri gang i kommunane og ved sjukehusa.

700 sjukepleiarar, legar og andre tilsette påsjukehuset har vore gjennom eit tretimarsintensivkurs om høyrsel. Pasientane skal møtehelsepersonell som kommuniserer godt medhøyrselshemma, og som gir pasientar medhøyrselstap god informasjon om behandlings-forløp og rehabilitering. Det er utvikla e-læringskurs som er tilgjengelege for alle hel-seregionane og på læringsportalen til KS. Sin-tef følgjeevaluerer prosjektet.

Kjelde: https://www.hlf.no/hva-vi-jobber-med/ringeriksprosjektet/


– synleggjere, anerkjenne og støtte pårørandesom har krevjande omsorgsoppgåver

– betre samspelet mellom den offentlege og denuformelle omsorga, og styrkje kvaliteten på detsamla tenestetilbodet

– leggje til rette for å føre vidare pårøran-deomsorga på dagens nivå og gjere det enklareå kombinere yrkesaktivitet med omsorg forbarn og unge eller vaksne og eldre med alvor-leg sjukdom, funksjonsnedsetjing eller psy-kiske og sosiale problem

Som oppfølging av programmet har Helse- ogomsorgsdepartementet sett i verk tiltak for åutvikle fleksible avlastingsordningar og tiltak for ågi opplæring og rettleiing til pårørande. Vidarehar Helsedirektoratet utarbeidd ei pårøranderett-leiing for helseog omsorgstenesta.

Helse- og omsorgsdepartementet vil sjå nær-mare på behovet for arenaer eller møteplassar derpasientar, brukarar og pårørande kan ta opp sakerav felles interesse. Målet er å leggje betre til rettefor at pårørande får vere aktive endringsagentar tilbeste for dei nærmaste og for utvikling av kvalite-ten i tenestene.

6.2.4 Samarbeid med frivillige organisasjonar og brukarorganisasjonar

Brukarorganisasjonar og frivillige organisasjonarbidreg til å byggje sosialt nettverk, drive rådgivingog vere støttespelar eller motivator. Regjeringa vilsamarbeide med frivillige for å utvikle tilbod tilutsette barne- og ungdomsgrupper, eldre og kro-nisk sjuke jf. omtale av frivilligheit i mellom annakap 8.2 og under dei enkelte departementa.Mange organisasjonar driv eit utstrekt likeper-sonsarbeid. Statlege helsestyresmakter har eitomfattande samarbeid med eit breitt spekter avfrivillige organisasjonar og brukar- og pårørande-organisasjonar på nasjonalt og lokalt nivå. Dette erformalisert i faste samarbeidsmøte der fleire orga-nisasjonar møtest samla, i tillegg til møte medenkeltorganisasjonar i meir konkrete saker. Hel-seføretakslova slår fast at dei regionale helseføret-aka skal ha brukarmedverknad i arbeidsforma si,og i vedtektene til dei regionale helseføretaka erdet teke inn ei føresegn om brukarmedverknad.Det er eit breitt spekter av tilskotsordningar somer retta mot frivillige organisasjonar og brukar- ogpårørandeorganisasjonar.

Helsedirektoratet arrangerer årleg ein kon-taktkonferanse for frivillig sektor der alle frivillige

organisasjonar som har kontaktflate med Helsedi-rektoratet blir invitert. Vidare er det tett dialogmed organisasjonar om ulike tilskotsordningar.Helsedirektoratet har òg eit brukarråd jf. boks6.8.

Brukarar har rett til å medverke, og tenestenehar plikt til å involvere brukaren. Samtidig harbrukarmedverknad ein eigenverdi, ein terapeu-tisk verdi, og det er eit verkemiddel for å forbetreog kvalitetssikre tenestene. Brukarmedverknadinneber at brukaren blir rekna som ein likeverdigpartnar i diskusjonar og avgjerder som gjeld pro-blema hans eller hennar.

Det er etablert eit kontaktforum for brukarar ihelse- og omsorgstenesta som gir råd til Helse- ogomsorgsdepartementet om forhold i helsetenesta,og i spørsmål om samhandling i helsetenesta somangår brukarane. Kontaktforumet skal bidra til åbetre folkehelsa og skape ei betre helse- ogomsorgsteneste for befolkninga.

Boks 6.9 Helsedirektoratets brukarråd

Brukarrådet skal fremje brukarperspektivet istrategisk viktige saker og prosessar for Hel-sedirektoratet. God kvalitet føreset at erfarin-gane og synspunkta til brukaren og pasientenpåverkar tenestene. Eit element i arbeidetmed brukarmedverknad er etableringa av eitoverordna brukarråd. Brukarrådet er eit råd-givande organ der samansetjinga speglarbreidda i porteføljen og brukargruppene tilHelsedirektoratet, som famnar mellom annasomatikk, psykisk helse, rus, funksjonshemmaog kronisk sjuke, barn, ungdom / unge vaksne,eldre, folkehelse, innvandrarbefolkninga ogpårørande. Brukarrådet skal ikkje erstatteannan brukarmedverknad i Helsedirektora-tet. Brukarrådet skal som hovudregel involve-rast tidleg i dei aktuelle sakene og prosessane.

Mål for Helsedirektoratets brukarråd

– fremje brukarperspektivet i strategisk vik-tige saker og prosessar knytte til Helsedi-rektoratets roller og samfunnsoppdrag

– bidra til utvikling og oppfølging av Helsedi-rektoratets systematiske brukarmedverk-nad

Kjelde: Mandat for Helsedirektoratets brukarråd 2018 –2020


6.3 Fysisk aktivitet

Regjeringa vil leggje fram ein ny handlingsplan forfysisk aktivitet i 2019 med eit tidsperspektiv på tiår. Målet om 10 prosent reduksjon i fysisk inaktivi-tet fram mot 2025 blir ført vidare, og i tråd medberekraftsmåla til FN, jf. Agenda 2030, er eit lang-siktig mål 15 prosent reduksjon i fysisk inaktivitetfram mot 2030.

Visjon, overordna mål og hovudretningar

Visjonen er at fysisk aktivitet skal vere eit naturlegval for alle gjennom heile livet.

Eit overordna mål er at handlingsplanen tildepartementa skal bidra til å skape eit meir aktivi-tetsvennleg og berekraftig samfunn, der alle, uav-hengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og sosialbakgrunn, skal få høve til og bli stimulerte til meirrørsle og fysisk aktivitet i dagleglivet.

Grunnlaget for rørsleglede, gode aktivitets-vanar og eit aktivt og sosialt liv gjennom heile livs-løpet blir lagt i barne- og ungdomsåra. Tidleg inn-

sats med tiltak på arenaer som famnar alle barn ogunge, blir derfor viktig. Nye data viser svak ned-gang i aktivitetsnivået blant 9 år gamle gutar isiste tiårsperiode, og at berre halvparten av 15-åringane framleis er tilstrekkeleg fysisk aktive. Vimenneske kan trenast gjennom heile livet. Eininaktiv 70-åring kan vinne tre år med god helseved å bli fysisk aktiv. Berre tre av ti vaksne ogeldre lever opp til minimumstilrådingane omfysisk aktivitet. Aktivitetsnivået blant innbyggja-rane er lågt, og ein kan sjå eit tydeleg sosialt skiljeder særleg utdanningsnivå slår ut.

Dette vil seie at det både er behov for univer-selle tiltak og for målretta innsats mot ulike grup-per som treng tilpassa oppfølging, samtidig somutjamning må komme fram i mål og tiltak. Regje-ringa vil støtte opp om arbeid som er i gang, og girstøtte til nye initiativ på kvardagsarenaer, som bar-nehagar, skulen og arbeidslivet, innanfor idrett ogfriluftsliv, og innanfor helseog omsorgstenestenefor å støtte opp under ansvaret og oppgåvene tilkommunesektoren.

For å demme opp for passiviserande motkref-ter som følgjer av samfunnsendringar som leier tilmellom anna meir stillesitjing og inaktiv livsstil,må vi ta vare på og skape nye kjelder til fysisk akti-vitet for alle. Vi må samtidig avgrense kjelder tilstillesitjing. Dei fysiske omgivnadene våre – uteog inne – må ha kvalitetar som gjer rørsle i kvar-dag og fritid og ved transport til eit naturleg val foralle. Vi må utvikle og ta i bruk aktiviserande tek-nologi og kommunikasjon som kan motivere ogstimulere til meir fysisk aktivitet. Samtidig må vita høgd for nødvendig utvikling i ein handlings-plan med eit tiårsperspektiv.

Tre innsatsområde blir løfta fram for utvik-lingsarbeid i eit tiårsperspektiv for å– leggje betre til rette for å skape aktivitets- og

gåvennlege bu- og nærmiljø og ta vare påområde som er under press, til dømes leikeom-råde, naturområde, parkar, grøntområde ogstiar nær der folk bur, gjennom mellom annaeigna verkemiddel, samskaping og modellut-vikling i både byog landkommunar

– utvikle og ta i bruk nyskapande og framtids-retta løysingar for å motivere og mobilisere tilauka fysisk aktivitet i alle innbyggjargruppergjennom mellom anna samarbeid med innova-sjons- og teknologimiljø og med media

– leggje til rette for tverrfagleg forsking og utvik-ling, kunnskaps- og erfaringsbasert praksis ogsystem for betre oversikt over aktivitetsnivåetblant alle innbyggjarane.

Boks 6.10 Betre helse og livskvalitet for personar med kronisk sjukdom eller

sansetap

Regjeringa vil

– bruke resultata i Hunt 4, utgreiinga omorganisering av høyrsels- og synstilbodetfrå Helsedirektoratet og Sintef-rapportenom høyreapparatformidling til å vurdereaktuelle tiltak

– vurdere tiltak for å førebyggje høyrselstap,til dømes opplysning retta mot utsettegrupper og tiltak på arenaer i yrkesliv ogfritid, som konsertar, russefeiring og andrefritidsarenaer for ungdom

– oppmode kommunar om å vurdere sanse-tap som element i arbeidet med å overvakeforhold som påverkar helse og livskvalitet

– betre oppfølginga og opplæringa av perso-nar med kroniske sjukdommar gjennomutprøving av primærhelseteam og gjennomfrisklivs-, lærings- og meistringstilbod

– ta sikte på å utarbeide ein pårørande-strategi i tråd med Granavolden-plattforma


Status og utfordringar

Aktivitetsnivået

Objektive målingar av fysisk aktivitet viser at omlag 3 millionar menneske i Noreg i dag ikkje nåropp til minimumstilrådingane om fysisk aktivitetog dermed ikkje er aktive nok – og mellom desseer over 300 000 barn og unge. Aktivitetsnivået erfor lågt blant ungdom, vaksne og eldre, mens deiminste barna utgjer eit unntak. Berre halvpartenav 15-årige gutar, fire av ti 15-årige jenter og tre avti vaksne og eldre er tilstrekkeleg fysisk aktive.Blant vaksne er det eit tydeleg sosialt skilje i akti-vitetsnivået. Sjølvrapporterte data indikerer atberre éin av fem vaksne utfører muskelstyrkjandeaktivitet i samsvar med tilrådingane kvar veke.

Mindre rørsle i det daglege forklarer mykje avdet låge aktivitetsnivået totalt sett. Vi bruker sta-dig meir tid i ro og til stillesitjing – 15 år gamlegutar bruker 73 prosent av vaken tid i ro – meirenn det vaksne og eldre gjer. Nye objektive datafrå Hunt 4 viser at vaksne nyttar i gjennomsnitt 13timar dagleg anten sitjande eller ståande.

Tal frå januar 2019 viser at det totale aktivitets-nivået målt med aktivitetsmålarar blant gutar ogjenter på 6 og 15 år og jenter på 9 år har vore sta-bilt i perioden frå 2011 til 2018. Blant 9 år gamlegutar ser vi likevel ein reduksjon i aktivitetsnivåeti same periode (Steene-Johannessen mfl. 2019).

Denne utviklinga i inaktivitet er ein del av eininternasjonal trend, og fysisk inaktivitet er globaltein av dei viktigaste risikofaktorane for tidleg dødav ikkje-smittsame sjukdommar.

Samfunnsendringar

Trendar som globalisering, digitalisering, urbani-sering og klimaendringar legg endra rammer forlivet vårt. Innanfor arbeidslivet fører dette tilstørre og endra krav til kompetanse og evne tilomstilling. Vi blir meir urbane – om lag 80 pro-sent av innbyggjarane i Noreg bur i dag i byar ogtettstader. Trendane gjer at vanane våre og struk-turane for fysisk aktivitet er under press. Mellomanna gjeld det vinteraktivitetar i låglandet og søn-dagsturen.

Demografiske endringar, med mellom annaein større prosentdel eldre og eit stort etniskmangfald, krev at dei fysiske omgivnadene våreblir lagde til rette og utforma på ein måte som sik-rar alle det same høvet til fysisk aktivitet.

Delar av samfunns- og teknologiutviklinga gjerfysisk inaktivitet til det normale, mens fysisk akti-vitet er noko vi aktivt må velje og planleggje for.Det krevst sterke motkrefter til passiviserandeteknologi. Aukande tidsbruk ved skjermar og påsosiale medium gir mindre tid til direkte kontakt,aktivt samvær og tid til nødvendig rørsle og brukav kroppen.

Figur 6.2 Prosentdelen som oppfyller minimumstilrådingane om 60 minutt dagleg moderat fysisk aktivitet for barn og unge og 150 minutt moderat fysisk aktivitet per veke, 75 minutt med høg intensitet eller ein kombinasjon av moderat og høg intensitet for vaksne og eldre.

Kjelde: Steene-Johannessen m.fl. 2019, Helsedirektoratet 2015

0

20

40

60

80

100

6 9 15 20-34 35-49 50-64 >65

And

el (p

rose

nt)

Alder (år)

Gutter/Menn Jenter/Kvinner

Barn og unge som oppfyller råda

Vaksne og eldre som oppfyller råda


Forsterka innsats på tvers av sektorar

Politikk og verkemiddel i ei rekkje departementlegg grunnlag for eit meir aktivitetsvennleg ogberekraftig samfunn, jf. kapittel 8, og i den poli-tiske plattforma til regjeringa blir det lagt opp til åstyrkje verkemidla på fleire område som påverkarden fysiske aktiviteten til innbyggjarane. Medauka satsing på bymiljøavtalar og byvekstavtalar,som er det viktigaste statlege verktøyet for å nånullvekstmålet om at all vekst i persontransporteni byområda skal skje med kollektivtransport, syk-kel og gonge, blir det lagt grunnlag for tiltak somkan fremje miljø- og helsevennleg mobilitet. Stor-tingsmeldinga om friluftsliv frå 2016 og handlings-planen for friluftsliv frå 2018, og dessutan idretts-og anleggspolitikken med nye føringar i den poli-tiske plattforma til regjeringa, legg grunnlag fortiltak som kan inkludere fleire i organisert ogeigenorganisert aktivitet i fritida. Det gjeld òg poli-tikk og prosessar på oppvekstarenaer som barne-hage og skule, prosessar som er i gang i arbeidsli-vet, og oppfølginga av kvalitetsreforma for eldre,«Leve hele livet», og den nye folkehelsepolitikken.

Helse- og omsorgstenestene er ein viktigarena for målretta innsats for å fremje fysisk akti-vitet, endre levevanar, for meistring av eigen sjuk-dom og for å halde oppe funksjonsevne og evne tilsjølvhjelp. Noreg ligg på verdstoppen i hoftebrot-førekomst. Styrke- og balansetrening kan redu-sere risikoen for brot med om lag 40 prosent. Detskal derfor leggjast vekt på system som kan fangeopp grupper med nedsett funksjon. Fysisk aktivi-tet har positive effektar på både fysisk og psykiskhelse, og kan bidra til å førebyggje angst ogdepresjon. Rettleiing frå helseog omsorgsperso-nell om fysisk aktivitet påverkar pasientar og bru-karar. Fysisk aktivitet må integrerast der det ernødvendig for å sikre forsvarlege tenester, ogsåinnanfor pleie og omsorg, i oppfølgingstilbod og ipasientforløp. Sjå omtalen av nullvisjonen i kapit-tel 5.4.1 og av frisklivstilbod i kapittel 6.1.1.

Barnehagen, skulen og SFO er oppvekstare-naer i livet til barn og unge som er viktige forvekst, læring og utvikling. Derfor er det viktig ataktiviteten i barnehagen og skulen fremjar rørsle-glede og er av god kvalitet. Dei overordna målafor læring, trivsel og helse er uttrykte i rammepla-nen for barnehagen og læreplanverket for grunn-opplæringa. Regjeringa vil leggje til rette for aukafysisk aktivitet i skulen og SFO, med eit mål oméin time dagleg fysisk aktivitet innanfor det time-talet ein har i dag, utan at det går ut over metode-fridommen til lærarane.

Arbeidslivet er ein viktig arena for fysisk aktivi-tet. Yrkesaktive bruker ein stor del av døgnet påjobb, og vere i rørsle i arbeidstida har mykje å seiefor det totale aktivitetsnivået. Norske arbeidstaka-rar må vere rusta til å stå lenger i jobb og til eitarbeidsliv som mellom anna vil krevje stor evne tilomstilling og høgare krav til produktivitet. Grense-overgangane mellom arbeid og fritid er òg områdeein kan rette merksemda mot i eit arbeidsliv som eri endring. Samtidig krevst det målretta innsats fordei som står utanfor arbeidslivet.

Idretten og friluftsorganisasjonane er samanmed treningssenterbransjen viktige tilbydarar avorganisert og eigenorganisert aktivitet i fritida.Totalt er om lag 1 million nordmenn medlemmerpå eit treningssenter. Denne treningsforma erpopulær både blant menn og kvinner, og blir iaukande grad brukt av ungdom. I tråd med målom idrett og fysisk aktivitet for alle og føringane i

Boks 6.11 Attraktive turmål

Kulturmiljø er ein arena for opplevingar og girhøve til å drive aktivitetar, anten som utgangs-punkt for rekreasjon og turar eller gjennomaktiv røkt. Til dømes har Klima- og miljødepar-tementet freda fleire kulturmiljø, som Bygdøy,Kongsberg sølvverk og Ny-Hellesund. Dessekulturmiljøa er attraktive mål for turar. Klima-og miljødepartementet samarbeider medLandbruks- og matdepartementet om satsinga«Utvalde kulturlandskap i jordbruket». Desseområda har store natur- og kulturhistoriskekvalitetar, og områda er i seg sjølv attraktive åbesøkje eller gå på tur i. Riksantikvaren ogDen norske turistforening (DNT) samarbei-der om prosjektet «Historiske vandreruter».Dette er ei satsing for å få gamle ferdselsårermeir kjende og brukte. Dei historiske van-drerutene ligg i ulike delar av landet og viserfram ulike delar av norsk historie: seterkultur,handelsvegar, fangstruter og den tidlegasteturistferdselen i fjellet. Rutene blir lagde tilrette av medlemsforeiningar i DNT i samar-beid med andre lokale ressursar.

Forteljingar om kulturminne og historiesom er knytte til rutene, blir formidla til turgå-arane undervegs, men like viktig er satsingapå digital formidling; dei som ikkje kjem segut på tur, skal òg kunne lese om den spenn-ande historia og oppdage kulturminne langsrutene.


den politiske plattforma til regjeringa skal ein leg-gje til rette for at organisasjonar og idrettslagenklare kan inkludere minoritetar og menneskemed nedsett funksjonsevne. Ressurssenteret foreigenorganisert idrett og fysisk aktivitet og initia-tiv for nyskapande aktivitetsarenaer skal bidra til åfølgje nye aktivitets- og anleggstrendar. Samanmed føringane i regjeringsplattforma om anleggs-midlar vil gode behovsvurderingar og med-verknad i kommunale planprosessar bidra til eianleggsutvikling som er i samsvar med aktivitets-profilen hos innbyggjarane, særleg for barn ogunge mellom 6 og 19 år.

Handlingsplanen for friluftsliv legg saman medfriluftslivsmeldinga eit godt grunnlag for å reali-sere målet om at fleire skal utøve friluftsliv jamleg.Friluftsliv i nærmiljøet og anlegg som turvegar,turløyper og turstiar har brei appell i befolkninga.Det er godt dokumentert at friluftsliv og kontaktmed naturen bidreg til god livskvalitet og er viktigfor å førebyggje og behandle ulike psykiske lidin-gar, som depresjon og angst. Naturen er ein godarena for sosial kontakt og fellesskap og derfor ògviktig for å motverke einsemd.

Utviklingsområde

Samfunnsendringar legg rammer for livet vårt.Mindre rørsle i dagleglivet og ved transport forkla-rer mykje av det låge aktivitetsnivået blant innbyg-gjarane totalt sett. I eit samfunn som trekkjer i ret-ning av meir stillesitjing og inaktiv livsstil, må viavgrense kjelder til stillesitjing og samtidig ta varepå og skape nye kjelder til rørsle og fysisk aktivitet.Det dreier seg mellom anna om aktivitets- oggåvennlege kvalitetar i dei fysiske omgivnadenevåre – ute og inne – i transportløysingar og gjen-nom utvikling og bruk av aktiviserande teknologiog strukturar for samhandling og kommunikasjon.

Fremje kvalitetar i dei fysiske omgivnadene våre

Det er viktig at dei fysiske omgivnadene – ute oginne – gir høve og fridom til at alle trygt kan fårørt på seg, ta del i fellesskapet og leve eit aktivtliv. Meir enn 80 prosent av innbyggjarane i Noregbur i byar og tettstader, og urbaniseringstrendenheld fram. Regjeringa satsar på kompakt og bere-kraftig byutvikling, og auka satsing på byvekstav-talar skal sikre at all veksten i persontransportenblir teken med kollektivtransport, sykkel oggonge. Saman med andre satsingar på gang- ogsykkelvegar er dette nødvendig for god stadutvik-ling og auka mobilitet, trygg eigentransport tilskule, arbeid, fritidsaktivitetar og daglege gjere-

mål. Det er òg nødvendig for å nå nasjonale målom auka prosentdel gåande og syklande – særlegblant ungdom.

I fortetting, ved transformasjon av område og inærmiljøutvikling generelt, vil ein vurdere verke-middel for å ta vare på areal under press, til dømesleikeområde, parkar, nærnaturen, grøntområdeog stiar nær der folk bur.

Regjeringa vil i arbeidet med handlingsplanenvurdere verkemiddelbruk og verktøy, og modell-utvikling og metodar for samskaping og reell inn-byggjarinvolvering i både byog landkommunar.Sjå omtalen i kapittel 5.1 og 5.2.

Innovasjon og framtidsretta løysingar

Det offentlege kan ikkje løyse utfordringaneåleine. Handlingsplanen vil derfor omfatte tiltakfor å skape synergiar i samarbeid mellom offent-leg, privat og frivillig sektor. Planen skal òg sjå påkorleis bruk av digital teknologi kan bidra til aukafysisk aktivitet. Slik kan ein skape møteplassar ogfremje løysingar på tvers av sektorar. Samhand-ling med mellom anna innovasjons- og teknologi-miljøa, media og andre aktørar er aktuelt for åmobilisere og stimulere til auka fysisk aktivitetblant innbyggjarane. Ein tek sikte på å byggjepartnarskap for utvikling av nye løysingar, tenes-ter og produkt, og ein vil setje i gang arbeidet medei tverrfagleg innovasjonsplattform for å mobili-sere fleire og utløyse ressursar.

Forsking og utvikling

I eit tiårsperspektiv for handlingsplanen tek ein siktepå å leggje til rette for tverrfagleg forsking, utviklingav forskings- og erfaringsbasert praksis, effektive til-tak for å fremje fysisk aktivitet og betre system for åfå god oversikt over aktivitetsnivået i befolkninga ogi ulike grupper, til dømes blant innvandrarar. Samti-dig vil utvikling av indikatorar, dokumentasjon ogutvikling av retningslinjer, verktøy og metodar verenødvendig for å støtte opp under arbeidet i kommu-nesektoren og hos andre aktørar.

Boks 6.12 Fysisk aktivitet

Regjeringa vil

– i 2019 leggje fram handlingsplanen frådepartementa for fysisk aktivitet, med eittidsperspektiv på ti år og med revisjonundervegs


6.4 Kosthald og ernæring

6.4.1 Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2017–2021)

«Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle– nasjonal handlingsplan for bedre kosthold ibefolkningen (2017 – 2021)» blei lansert av regje-ringa i mars 2017. Kosthald, mat og måltid har inn-verknad på helse og trivsel og er ein viktig del avkvardagen. Tilgangen på sunn og god mat ergrunnleggjande for folk i alle aldrar. Samtidig erusunt kosthald ein av dei viktigaste risikofaktor-ane for sjukdom og for tidleg død, jf. omtale ipunkt 1.4. Mat og måltid har ein sentral plass imange kulturaktivitetar og det sosiale fellesska-pet. For å få til endringar i kosthaldet må det gje-rast ein innsats på tvers av sektorane og i eit sam-arbeid mellom offentleg, privat og frivillig sektor.

Handlingsplanen, som er utarbeidd i felles-skap av sju departement, inneheld ei rekkje mål(sjå boks 6.13) og tiltak. Tiltaka i handlingsplanenskal bidra til sunt kosthald og måltidsglede for åfremje helse og førebyggje kosthaldsrelatertesjukdommar. Handlingsplanen inkluderer ernæ-ringsarbeidet i helseog omsorgstenesta. I tillegghar handlingsplanen enkelte konkrete mål forkosthaldsendring. Målgruppene for handlingspla-nen er barn, unge og eldre. Det blir òg vist til atein må leggje til rette for arbeid med å betre kost-haldet, og informasjon for å få til dette, for ulikegrupper i samfunnet. Dei kosthaldsråda som gjeldi dag, tek utgangspunkt i norske matvanar ognorsk matkultur. Miljø som har eit anna kosthaldenn tradisjonell norsk kost, kan oppleve det somutfordrande å innarbeide desse råda. Dette vil seieat det er behov for å målrette kommunikasjon mot

innvandrarar og tilpasse informasjonen kultureltog språkleg.

I handlingsplanen er samanhengen mellomkosthald og psykisk helse løfta spesielt fram. Til-tak som gjeld barnehagar, skulen og SFO, er skil-dra i kapittel 2 om tidleg innsats og i kapittel 8, dertiltak for å auke fiskeforbruket er omtalte. Det erlagt vekt på at sunne val skal vere enkle val. Eit avtiltaka i handlingsplanen gjeld ernæringskrite-rium i offentlege anskaffingar. Det er eit mål atoffentlege anskaffingar av mat og drikke skal opp-fylle nokre nærmare definerte kriterium for ernæ-ring. Det som blir tilbydd og servert på offentlegearenaer, set rammer for matvala til brukarane, ogdette inneber eit ansvar for å gjere det mogleg åvelje helsevennleg. Helsedirektoratet har somoppfølging av handlingsplanen fått i oppdrag fråHelse- og omsorgsdepartementet å utarbeide einmal for bruk av ernæringskriterium ved offent-lege anskaffingar som inkluderer mat og drikke.Ein slik mal, som omfattar innkjøp til barnehagar,skular, kantiner o.a. i offentleg regi, blir publisertvåren 2019. Ein innkjøpsmal til heildøgns forplei-ing (sjukehus, sjukeheimar osv.) vil òg bli utar-beidd.

Det skal gjennomførast ei midtvegsevalueringav handlingsplanen i 2019, og denne evalueringavil liggje til grunn for ei mogleg justering av arbei-det. Ei slik justering vil òg bli sett i lys av dennestortingsmeldinga.

Oppfølging av handlingsplanen vil bli sett isamanheng med mellom anna satsinga «Matnasjo-nen Noreg», som òg er nemnd i kapittel 8. Gjen-nom «Matnasjonen Noreg» vil regjeringa samleog synleggjere politikken som gjeld mat og kost-hald, og bidra til at desse områda i større grad kansjåast i samanheng og gjensidig forsterke kvaran-dre. Mat grip inn i kvardagen til innbyggjarane påmange måtar og har mykje å seie for identitet,helse og ernæring. Aktuelle arbeidsområde erservering av norsk mat og drikke i offentleg sek-tor og på offentlege arrangement i inn- og utland,auka kunnskap og kompetanse om mat og helseblant alle innbyggjarar (spesielt hos barn ogunge), rekruttering til og høve til å få seg arbeid imatfaga, og verdiskaping med utgangspunkt inatur- og kulturarv.

Kosthald er eit område der det er teke ei rek-kje globale initiativ og skjer eit internasjonalt sam-arbeid. WHO har saman med FAO fått ansvar for åfølgje opp FNs ernæringstiår. Tiåret skal bidra tilhandling for å nå dei globale NCD-måla, forpliktin-gane etter ICN2 (2nd International Conference onNutrition) og berekraftsmåla til FN.

Boks 6.13 Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2017 – 2021)

Måla for handlingsplanen fram mot 2021 er:– å auke forbruket av grønsaker, frukt og

bær, grove kornvarer og fisk med 20 pro-sent

– å redusere innhaldet av tilsett sukker i kos-ten til 11 energiprosent

– å redusere innhaldet av metta feitt i kostentil 12 energiprosent

– å redusere innhaldet av salt i kosten frå 10gram til 8 gram per dag


Berekraftig kosthald

FN-organisasjonen for ernæring og landbruk(FAO) omtaler eit berekraftig kosthald som eitkosthald som tek omsyn til helse, miljø, økonomiog sosiale aspekt. Å fremje eit sunt kosthald er vik-tig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3.

Handlingsplanen for kosthald har derfor bere-kraft som eit viktig element. Eit plantebasert kost-hald og auka inntak av fisk, men mindre innslagav kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske ogklimapolitiske mål.

Parisavtalen er ein internasjonal avtale somskal sørgje for at verdas land klarer å avgrenseden globale oppvarminga til 2 gradar, og helstikkje meir enn 1,5 gradar. FNs klimapanel viser iden siste hovudrapporten at utsleppsutviklingaknytt til global matproduksjon speler ei viktigrolle for dette målet. Parisavtalen seier òg at mat-produksjon og det å tryggje matsikkerheit for ver-das befolkning er ei grunnleggjande prioritering.

Omsyn til miljøet kan bli sentralt i framtidigekostråd. Ved revisjon av nordiske råd for nærings-stoff, i regi av Nordisk ministerråd, vil ein i størregrad enn tidlegare ta omsyn til berekraftsperspek-tivet. Revisjonsarbeidet vil vare fram til 2022.

Ein tredjedel av den maten som blir produsert,blir ikkje eten. Strategiar for å redusere matsvinn iheile verdikjeda må til (teknologi, produksjon,emballasje, rask nedkjøling, ubroten kjølekjedeosv.). Størstedelen av matsvinnet skjer i forbrukar-leddet, og det vil seie at ein må auke kompetansenhos forbrukarane. Styresmaktene og næringa harunderteikna ein avtale om reduksjon av matsvinn.

6.4.2 Mat og ernæring i helseog omsorgstenesta

Mat, måltid og ernæring er viktige fagområdesom må vere ein del av førebygging, behandling,habilitering og rehabilitering. Det finst ernærings-relaterte utfordringar hos pasientar og brukarar ispesialisthelsetenesta og den kommunale helse-og omsorgstenesta. Tenesta er prega av mangeaktørar og varierande grad av tverrfagleg samar-beid og samhandling. Det er mange typar perso-nell som har med mat og ernæring å gjere, fråkokkar, kostøkonomar og kliniske ernæringsfy-siologar til legar, sjukepleiarar og helsefagarbeida-rar. Helse- og sosialpersonell rapporterer ombehov for meir kunnskap om ernæring i grunnut-danningane. Samtidig er det ønskjeleg med lettaretilgang til spisskompetanse frå kliniske ernær-ingsfysiologar som kan rettleie anna personell idet daglege arbeidet. Det har i dei seinare åra blitt

utarbeidd opplæringspakkar, e-læringskurs oganna materiell for å støtte opp under tenestene.

Mat for eldre

Alle menneske har sitt personlege forhold til matog måltid. Mat er ein viktig del av kvardagen formange og verkar inn på livskvaliteten og funksjons-evna til den enkelte. God mat er derfor grunnleg-gjande for god helse og livskvalitet heile livet. Kvamat som fell i smak, varierer frå person til person.

Målet til regjeringa er å skape gode måltids-opplevingar og redusere underernæring. Alle bru-karar i helseog omsorgstenestene skal fånæringsrik mat som både ser god ut, luktar godtog smaker godt. Maten skal vere tilpassa behovatil den enkelte og serverast i ei hyggjeleg ramme.Mange meiner at gode måltid er nokre av dei vikti-gaste hendingane i kvardagen. Eldre og andremed behov for helseog omsorgstenester bør fåstørre høve til å velje kva dei vil ete, og når dei vilete, og få høve til å dele eit godt måltid med andre.

God ernæringspraksis krev kartlegging, vur-dering og dokumentasjon av ernæringsstatus, vur-dering av matinntak, igangsetjing av målretta opp-læringstiltak, og dessutan oppfølging og evalue-ring. Å kartleggje og vurdere ernæringsstatusenfor pasientar og brukarar vil seie at helse- ogomsorgstenesta har klar leiing, tydeleg ansvars-fordeling mellom tenesteutøvarar, gode rutinar ogtilstrekkeleg kompetanse.

Handlingsplanen for betre kosthald inkluderertiltak for å sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet.Det blei òg innført nye kvalitetsindikatorar i 2017som viser kor stor del av høvesvis dei som bur påsjukeheimar, og dei som får helsetenester i hei-men, i aldersgruppa frå 67 år og oppover, som harfått kartlagt ernæringsstatusen sin i løpet av deisiste 12 månadene.

Mykje tyder på at ikkje alle eldre får dekt deigrunnleggjande behova sine for mat, ernæring oggode måltidsopplevingar. Om lag kvar tredje per-son som bur på sjukeheim, og kvar fjerde motta-kar av helsetenester i heimen er undernært ellerrisikerer underernæring (Jensen og Beyrer 2018).Hovudutfordringane er manglande systematiskoppfølging, manglande sosialt fellesskap og litevektlegging av omgivnadene i samband med mål-tid. Det er ofte få måltid og lang nattfaste, litemangfald og valfridom og lang avstand mellomproduksjon og servering. Derfor er mat og måltidei av hovudsakene i Meld St. 15 (2017 – 2018)Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre.Reforma foreslår fem løysingar for å redusere


underernæring og skape gode matog måltids-opplevingar for den enkelte:– det gode måltidet– måltidstider– valfridom og variasjon– systematisk ernæringsarbeid– kjøkken og kompetanse lokalt

Det er varsla i regjeringsplattforma at regjeringa vilgi betre tilbod til eldre på institusjon gjennom å leg-gje fram ein nasjonal strategi for godt kosthald ogsunn ernæring hos eldre. Helse- og omsorgsdepar-tementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å gifaglege bidrag til utarbeidinga av ein slik strategi.

Med ei aldrande befolkning som skal buheime lengst mogleg og klare seg sjølv, er detnødvendig å utvikle nye matvarer og måltidsløys-ingar som er tilpassa heimesituasjonen og dei per-sonlege behova. Personaltilpassa mat og måltids-løysingar kan vere eit aktuelt tema også for samar-beidet med matvarebransjen.

6.4.3 Samarbeid med matvarebransjen

Helseministeren etablerte i 2014 ei næringslivs-gruppe på matområdet. Næringslivsgruppa er settsaman av aktørar frå matvarebransjen. Hovudmå-let med arbeidet er å gjere det enklare for forbru-karane å velje sunne alternativ. For å gjere arbei-det som er sett i gang av denne gruppa, meir heil-

skapleg og føreseieleg, inngjekk Helse- ogomsorgsdepartementet og matvarebransjen i 2016ein intensjonsavtale for å samarbeide om betrekosthald. Avtalen varer ut 2021. I 2018 blei avtalenutvida, slik at han òg omfattar serveringsbransjen.Ei rekkje aktørar, kioskar, bensinstasjonar ogbedrifter i serveringsbransjen, har underteiknaavtalen. I underkant av hundre aktørar er noknytte til intensjonsavtalen. Sjå òg kapittel 8.3.

Avtalen inneheld konkrete mål for reduksjonav salt, metta feitt og sukker, og mål for å aukeinntaket av frukt, bær, grove kornvarer og fisk.Dei talfesta måla er i tråd med måla i handlingspla-nen for betre kosthald. Helsestyresmaktene hareit særskilt ansvar for kommunikasjon og for å føl-gje utviklinga i det norske kosthaldet. Matvare-bransjen har arbeidd systematisk, og ein kan alle-reie no sjå positive resultat på dei områda som erein del av avtalen. Sukkerforbruket er redusert,innhaldet av salt er redusert i ei rekkje varer, ogprosentdelen grove kornvarer har auka.

Departementet tek sikte på å halde fram ogvidareutvikle samarbeidet med matvarebransjenved å forlengje tidsramma for intensjonsavtalenfram til 2025.

I Meld. St. 19 (2014 – 2015) «Folkehelsemel-dingen – mestring og muligheter» blei arbeidmed måltidspartnarskap løfta fram. Regjeringaønskjer å følgje opp dette som eit verkemiddel forbetre kosthald. Dette kan tilpassast til ulike mål-

Figur 6.3 Bilete av kampanjeelement som blir nytta i #Merav-kampanjen i 2018.

Kjelde: Helsedirektoratet/TRY.


grupper, både barn og unge, eldre og familiar påtvers av ulike kulturar. Mellom anna vurderer einå etablere eit samarbeid mellom ulike aktørar medsikte på ein nasjonal dugnad for å fremje aukamatkunnskap og gode matog måltidsvanar blantbarn og unge. I Danmark har dei lang erfaringmed måltidspartnarskap som det er viktig å henteerfaringar frå.

Den nordiske merkeordninga Nøkkelhullethar ein viktig posisjon blant forbrukarane og imatvarebransjen. Denne ordninga skal halde framog bli utvikla vidare. Den nye forbrukarmeldingavil òg ha med element om kosthald, mellom annamerking av matvarer som påverkar kva varer for-brukarane vel. Forbrukarmeldinga er òg omtalt ikapittel 8.4.

I 2018 gjennomførte Helsedirektoratet ein#Merav-kampanje som la vekt på alt det gode vibør ete meir av: frukt, bær og grønsaker, fisk ogsjømat og grove kornprodukt.

6.5 Ny nasjonal tobakksstrategi

Regjeringa legg her fram ein ny tobakksstrategifor perioden 2019 – 2021.

Noreg er gjennom tobakkskonvensjonen for-plikta til å ha oppdaterte strategiar og handlings-planar på tobakksområdet. Vidare har Noregslutta seg til NCD-målet om 30 prosent reduksjoni tobakksbruk fram mot 2025 og berekraftsmålaom å redusere NCD-dødsfall med ein tredjedel

fram mot 2030 og å styrkje gjennomføringa avtobakkskonvensjonen i alle land.

Regjeringa vil gjennom denne strategien tasikte på å redusere tobakksrelaterte helseskadar iNoreg og bidra til å oppfylle desse internasjonaleforpliktingane. Strategien følgjer opp Granavol-den-plattforma, der det kjem fram at regjeringa vilutarbeide ein ny tobakksstrategi, med mål om eingenerasjon der ingen er avhengig av tobakk.

Status

Det har vore ein kraftig nedgang i prosentdelendaglegrøykjarar blant innbyggjarane dei siste tiåra – frå 21 prosent i 2008 til 12 prosent i 2018(aldersgruppa 16 – 74 år)(Statistisk sentralbyrå2019). I tillegg er det 9 prosent som røykjer av ogtil. Den store nedgangen har hovudsakleg kommefordi det er færre som begynner å røykje. Trass idette er røyking likevel framleis den viktigasteenkeltårsaka til sjukdom og for tidleg død i Noreg,og ei hovudårsak til sosiale helseforskjellar. Kvardag døyr 17 menneske av sjukdommar knytte tilrøyking. På grunn av det lange spennet i tid mel-lom røykjeåtferd og sjukdomsdebut vil røykinghalde fram med å vere ei viktig årsak til vanhelse ioverskodeleg framtid. Sjølv om prosentdelen røy-kjarar har gått kraftig ned, særleg blant unge, erdet totalt sett framleis over 1,1 millionar nord-menn som bruker tobakk. Bruken av snus harauka dramatisk dei seinare åra, særleg blant unge.I 2018 brukte 22 prosent av unge menn og 16 pro-sent av unge kvinner (16 – 24 år) snus dagleg. For

Boks 6.14 Kosthald og ernæring

Regjeringa vil

– føre vidare satsinga på betre kosthald ved åfølgje opp den nasjonale handlingsplanen forbetre kosthald og gjennomføre ei midtvegs-evaluering av planen i 2019

– arbeide for at offentleg sektor tek ernæ-ringsomsyn i anskaffingar av mat og drikke

– føre vidare og halde fram utviklinga av samar-beidet med matvarebransjen med intensjonom å forlengje tidsramma for intensjonsavta-len fram mot 2025

– gjennomføre kommunikasjonstiltak for åstøtte opp under fokusområda i intensjonsav-talen mellom helsestyresmaktene og bran-sjen

– ta sikte på å etablere måltidspartnarskap isamarbeid mellom offentleg, privat og frivil-lig sektor

– bidra til å løfte berekraftsperspektivet inn irevisjonen av nye nordiske tilrådingar omnæringsstoff

– systematisere og gjere tilgjengeleg relevantinformasjonsmateriell om kosthald som erkulturelt og språkleg tilpassa ulike mål-grupper

– ta sikte på å utarbeide ein strategi for godtkosthald og sunn ernæring hos eldre, i trådmed Granavolden-plattforma


unge kvinner har bruken meir enn tredobla segpå ti år. Rundt tusenårsskiftet brukte tilnærmaingen kvinner snus. Utviklinga er urovekkjande,sidan også bruk av snus fører til risiko for alvorleghelseskade, både for brukaren sjølv og for foster.Folkehelseinstituttet har konkludert med at snus-bruk mellom anna aukar risikoen for kreft og dia-betes type 2, at det aukar sjansen for å døy etterhjarteinfarkt og hjerneslag, og at snusbruk undergraviditet kan føre til låg fødselsvekt, for tidlegfødsel og dødfødsel.

6.5.1 Hovudmål i ny strategi

Det overordna målet for tobakksstrategien er åoppnå ein tobakksfri ungdomsgenerasjon. Samti-dig er det nødvendig å hjelpe fleire vaksne røykja-rar til å slutte dersom vi skal redusere denenorme sjukdomsbyrda som har opphav i røy-king. Regjeringa er oppteken av at dette skal gje-rast på ein måte som ikkje avgrensar handlefri-dommen til folk, men som samtidig tek konse-kvensen av dei alvorlege skadeverknadene avtobakk. Regjeringa er òg oppteken av å oppfylledei norske forpliktingane etter tobakkskonvensjo-nen.

Mål for 2021:– Prosentdelen daglegrøykjarar blant innbyggja-

rane er under 10 prosent (12 prosent i 2018).– Bruken av snus blant unge skal ikkje auke (19

prosent dagleg og 6 prosent av og til i 2018).– Kunnskapen om bruk av tobakk blant gravide

har auka.

Desse måla speglar dei viktigaste innsatsområda itobakkspolitikken. Departementet vil òg vurderekorleis prosentdelen unge som bruker snus, kanbli redusert utover strategiperioden.

6.5.2 Innsatsområde og tiltak

Skadereduksjon på tobakksområdet

Noreg tillèt sal av snus og vil òg tillate sal av e-sigarettar. I tillegg vil dagens forbod mot nyetobakks- og nikotinprodukt bli oppheva og erstattamed ei godkjenningsordning. For begge desseendringane avventar ein EUs nye tobakksdirektiv,som truleg blir innlemma i EØS-avtalen i 2019.Tobakkspolitikken til regjeringa tek på dennemåten omsyn til skadereduksjon for etablerte røy-kjarar som ikkje greier eller vil slutte, samtidigsom ein hindrar tobakksbruk og nikotinavheng-nad blant barn og unge. Dette er ein balanse somstadig må vurderast på nytt i lys av marknadsut-viklinga og ny kunnskap.

Ei særleg utfordring er knytt til lanseringa avnye produkttypar og diskusjonen om kva rolleskadereduksjonen skal spele i tobakkspolitikken.Det er viktig å ikkje la tobakksindustrien få defi-nere kva som ligg i dette omgrepet. Skadereduk-sjon er ikkje det same som fråvær av regulering,men kan mellom anna innebere at mindre skade-lege produkt er tilgjengelege for etablertetobakksbrukarar som ikkje greier eller vil slutteheilt, balansert mot omsynet til at produkta ikkjemå ha potensial til å rekruttere barn og unge tilnikotinavhengnad. Det er òg viktig å hugse på atdei aller fleste sluttar å røykje utan hjelpemiddel.

Skuleprogram og tobakkskampanjar

Helsedirektoratet har utvikla det digitale skule-programmet FRI for ungdomsskulen. Program-met har fått gode resultat i evalueringar.

Tobakkskampanjar kan vere effektive for åhindre at unge begynner med tobakk, ettersomkampanjane er haldningsskapande. Tobakkskam-panjar kan i tillegg bidra til å auke motivasjonen tilå slutte hos etablerte tobakksbrukarar. Helsedi-rektoratet gjennomfører kvart år fleire typar kam-panjar og andre former for informasjonsopplegg.Dersom ein kampanje skal bli effektiv, er hannøydd til å ha stor utbreiing i både tradisjonelle ogsosiale medium. Direktoratet har mellom annavore aktive på Facebook og nettsider og utviklaein populær slutte-app, under merkenamnetSlutta.

Boks 6.15 Tobakksstrategien (2013 – 2016)

Noreg har historisk lege i førarsetet interna-sjonalt på tobakksområdet. Dei viktigaste til-taka regjeringa gjennomførte i førre strategi-periode, var å innføre standardiserte tobakks-pakkar, følgje opp nytt tobakksdirektiv ogarbeide mot ulovleg handel med tobakksvarer.Desse måla blei oppnådde i førre strategiperi-ode (2013 – 2016):– Prosentdelen barn og unge (16 – 24 år) som

røykjer dagleg, skal vere under 6 prosent.– Auken i dagleg snusbruk blant unge (16 –

24 år) skal stansast – oppnådd for ungemenn.

– Prosentdelen gravide som røykjer ved slut-ten av svangerskapet, skal vere under4 prosent.


Regjeringa er oppteken av at innbyggjaraneskal ha god kunnskap om skadeverknadene vedtobakksbruk, og vil føre vidare tiltaka som ernemnde ovanfor, i den nye strategiperioden.

Vern mot passiv røyking

I eit estimat frå 2010 rekna ein med at om lag100 000 norske barn under 13 år dagleg bleiutsette for passiv røyking i heimen. Det finst ikkjeoppdaterte tal på kor mange barn som blir utsettefor passiv røyking i dag, men det er grunn til å truat talet er blitt lågare i takt med at det er færresom røykjer i samfunnet.

Regjeringa vil greie ut korleis vernet mot pas-siv røyking kan betrast, særleg på arenaer der detferdast barn. Regjeringa vil òg greie ut korleiskommunane kan få betre verktøy til å handtereklagar knytte til naborøyking og liknande saker.

Redusere marknadsføringa og påverknaden frå tobakksindustrien

Tobakksindustrien utviklar stadig nye metodar formarknadsføring og påverknad. Noreg er gjennomtobakkskonvensjonen artikkel 5.3 forplikta til åhindre at tobakksindustrien får innverknad påtobakkspolitikken. Helse- og omsorgsdeparte-mentet bad i ei høyring i 2015 om innspel til kor-leis denne føresegna kunne gjennomførast iNoreg. Regjeringa vil følgje opp arbeidet i den nyestrategiperioden.

Gjere tobakksvarer mindre tiltrekkjande for unge

Folkehelseinstituttet har gått gjennom forsking påproduktregulering av tobakksvarer og e-sigaret-tar. Det kan sjå ut som at ulik utforming av sjølvetobakksvara og pakningsforma bidreg til feilak-tige oppfatningar om kor skadelege produkta er.Eit aktuelt tiltak kan vere å endre fargen på siga-rettane og å føre på helseåtvaringar. Når det gjelde-sigarettar, er det stor variasjon i utforming oginnpakning. Enkelte e-sigarettar er utforma medglitter, diamantar, teikna figurar osv., som særlegtiltrekkjer unge. Helse- og omsorgsdepartementetvil sjå nærmare på korleis ein kan motverkedenne utviklinga.

Det er i dag forbod mot sal av sigarettpakkarmed færre enn 20 sigarettar. Tobakksindustrienhar lansert mindre snusboksar, som populært blirkalla «nybegynnarsnus». Desse boksane er bille-gare og meir tilgjengelege for unge. Sverige harinnført ein minstestorleik på porsjonssnus på 20

porsjonar. Regjeringa vil vurdere tilsvarande til-tak.

Sal av tobakk i Noreg

Samanlikna med mange andre land er det fårestriksjonar på tobakkssal i Noreg. Det er ingenrestriksjonar på kva type stader som kan seljetobakk. Undersøkingar har vist at det oftast er deismå utsalsstadene som bryt aldersgrensa.Tobakksindustrien har nytta festivalar til å lansereog reklamere for nye produkt. Dei siste åra harenkelte snusprodusentar òg lansert nye typar spe-sialforretningar for produkta sine. Desse forret-ningane kan fungere som reklame. Regjeringameiner at det er viktig å motverke ulovlegtobakkssal til mindreårige og nye og kreative for-mer for tobakksreklame, og vil sjå nærmare påaktuelle tiltak.

Ulovleg handel med tobakk

Regjeringa vil følgje opp Prop. 75 L (2017 – 2018)om ulovleg handel med tobakk. Det skal etable-rast ei løyveordning for produksjon, import ogeksport av tobakk, og innførast nye system forsporing og merking av tobakksvarer.

Gjere tobakksprodukt mindre helsefarlege

I tobakksdirektivet til EU er det fastsett maks-grenser for utslepp av nikotin, karbonmonoksidog tjøre i sigarettrøyk og obligatoriske målemeto-dar for å kontrollere desse utslippsgrensene.Kreftforeningen har sett søkjelys på at tobakksin-dustrien bruker ventilasjonshòl i sigarettfilter,noko målemetodane ikkje tek høgd for. Nederlandhar starta ein prosess overfor EU for å få endraregelverket om målemetodar.

Den norske eldreog folkehelseministerenhar, saman med fleire nordiske land, sendt ein fel-les førespurnad til Europakommisjonen om saka.Ventilasjonsløysingar i sigarettar blei òg diskutertunder partsmøtet om tobakkskonvensjonen i2018, og det vil bli arrangert eit eige ekspertmøteom denne tematikken i 2019. I tillegg har Folke-helseinstituttet fått i oppdrag å greie ut om det erfornuftig å regulere ventilasjonsløysingar i siga-rettar, og om det eventuelt bør bli forbode.

Snusindustrien har oppmoda norske sty-resmakter om å regulere innhaldsstoff i snus ogmellom anna fastsetje maksgrenser for kreftfram-kallande stoff. Folkehelseinstituttet har uttalt atdet trengst meir utgreiing før dei kan tilrå eit slikttiltak.


Helse- og omsorgsdepartementet vil følgje oppbegge desse sakene i strategiperioden.

Avgifter

Prisverkemiddel er eit av dei best dokumentertetiltaka for å redusere tobakksbruk, særleg blantunge og personar med dårleg kjøpekraft.Tobakksvarer er underlagde ei særavgift som gårinn i statskassen. I 2017 var inntektene til statenfrå tobakksavgiftene på om lag 7 milliardar kro-ner. Tal frå Folkehelseinstituttet indikerer at avnordmenns totale forbruk av sigarettar og snuskjem om lag 40 prosent frå ikkje-avgiftslagdomsetning (taxfreehandel og kjøp i utlandet). Hel-sedirektoratet rekna i 2010 ut at røyking kostarsamfunnet 8 milliardar kroner per år i direktekostnader, og 80 milliardar kroner per år dersomein inkluderer indirekte kostnader. WHO rår til attobakksavgifta bør utgjere minst 70 prosent av pri-sen. Få land følgjer denne tilrådinga. I Noreg harprosentdelen falle dei siste åra og ligg no på omlag 63. Nedgangen kjem av at prisane dei siste årahar auka meir enn avgiftene på tobakksvarer.

I tillegg til særavgiftene har Helse- ogomsorgsdepartementet eigne sektoravgifter sombelastar delar av tobakksbransjen, og som skalfinansiere konkrete oppgåver for styresmakteneknytte til tobakksdirektivet, ulovleg handel ogregistreringsordninga for tobakkssal.

Gjennomføring av tobakkskonvensjonen i Noreg

Noreg er saman med 180 andre land og EU part iWHO-konvensjonen om tobakk. Konvensjonen erein bindande internasjonal avtale. Dei første årahar landa vore opptekne av å utvikle retningslinjerfor korleis konvensjonen er å forstå og bør gjen-nomførast. No er merksemda retta mot sjølvegjennomføringa i dei enkelte landa. Derfor passardet no å gå gjennom korleis konvensjonen og ret-ningslinjene som høyrer til, er gjennomført iNoreg, og kva som eventuelt står att.

Miljøkonsekvensar av tobakksproduksjon og tobakksbruk

Dei enorme helsekonsekvensane av tobakksbruker velkjende, men dei siste åra har også dei nega-tive effektane tobakken har på klimaet og miljøet,fått stadig meir merksemd internasjonalt.

Ifølgje ein WHO-rapport frå 2017 (WHO 2017)blir det produsert tobakk i 124 land, og tobakks-produksjon opptek 4,3 millionar hektar landbruk-sjord. Rundt 90 prosent av produksjonen skjer i

låginntektsland. Tobakksproduksjon medføreravskoging, dårlegare jord, tap av biomangfald, kli-magassutslepp, giftig avfall, helseskadar for arbei-darane mv.

På verdsbasis utgjer tobakksavfall den vikti-gaste enkeltkomponenten av søppel. I Finland erdet berekna at det kvart år blir kasta om lag4 milliardar sigarettstumpar på gata. Mange av deiinneheld kadmium, arsenikk og bly. Dei giftigekjemikala frå sigarettstumpar kan forureine vatnog forgifte fisk og dyr som et stumpane. Sigarett-stumpar består i hovudsak av plast, og blir ikkjebrotne ned. Etter kvart utviklar plasten seg til ska-deleg mikroplast. Forsøpling med brukte snus-posar er òg eit aukande problem.

Ei undersøking i EU viste at 50 prosent av denmarine forsøplinga på europeiske strender var plasttil eingongsbruk. Av dette var sigarettstumparnummer 2 på lista over dei produkta som forsøplarmest (etter drikkeflasker og før mellom anna plast-posar, plastkoppar, sugerøyr og matemballasje).

Regjeringa vil framover rette søkjelyset motmiljøkonsekvensane av tobakksproduksjon og -bruk.

Hjelp til tobakksavvenning i helsetenesta

Helsepersonell bør jamleg ta opp tobakksbruk medpasientane sine. Det aukar sjansen for at dei vilslutte. Dei fleste klarer å slutte på eiga hand(gjerne etter fleire forsøk), men dersom ein får pro-fesjonell hjelp, er det ti gonger så stor sjanse for ålykkast. I 2017 var det 265 kommunar som haddeetablert frisklivssentral anten i sin eigen kommuneeller i form av interkommunalt samarbeid. Eit avbasistilboda ved dei kommunale frisklivssentralaneer kurs i korleis ein skal greie å slutte å røykje. Hel-sedirektoratet har utarbeidd retningslinjer for røy-kjeavvenning i helsetenesta, men retningslinjenehar i liten grad vore tekne i bruk. Det bør greiast utkorleis desse retningslinjene i større grad kan blitekne i bruk i helsetenesta.

Prøveprosjekt overfor storrøykjarar

Røyking er svært sosialt skeivfordelt og fører tilsosiale helseforskjellar. Danmark har etablert eiteige prosjekt for å hjelpe storrøykjarar til å slutte.Prosjektet omfattar eit samarbeid mellom utvaldefastlegar og røykjesluttrettleiarar og subsidieringav legemiddel for røykjeslutt. Helse- og omsorgs-departementet har bede Helsedirektoratet om ågreie ut korleis eit liknande prosjekt retta motstorrøykjarar kan gjennomførast i Noreg, basertpå erfaringane frå Danmark.


Røykfri før operasjon

Det er godt dokumentert at risikoen for komplika-sjonar etter operasjonar aukar kraftig dersom pasi-enten røykjer. Alle sjukehus bør etablere rutinarsom sørgjer for at pasientane blir oppmoda om åslutte å røykje i forkant av planlagde operasjonar.Helse- og omsorgsdepartementet vil sjå nærmarepå korleis rutinar for at pasientar skal bli røykfriefør operasjon, kan innførast i alle helseføretak.

Røykjeavvenning hos fastlegen

Av dei som røykjer over lang tid, blir over halvpar-ten sjuke og døyr mange år for tidleg av sjukdom-mar som kjem av røyking, særleg kreft, hjarte- ogkarsjukdommar og kols. Folketrygda yter stønaddersom ein oppsøkjer lege for sjukdom eller mis-tanke om sjukdom, gjennom ein eigen takst for røy-keavvenning hos fastlegen. Legen kan nyttetaksten ved starten av ei individuell strukturert røy-keavvenning som ledd i behandling av sjukdom, jf.«Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning».Det er sett i gang eit prøveprosjekt med utprøvingav primærhelseteam. Her blir det lagt til rette for

tettare oppfølging av personar som har ein kronisksjukdom, eller som står i fare for å utvikle ein sliksjukdom. For å støtte prøveprosjektet er det gjortmellombelse endringar i takstsystemet for å leggjetil rette for at sjukepleiarar i legepraksisen kanbidra til betre oppfølging. Sjukepleiaren i primær-helseteamet kan òg gi gode råd til pasientane omførebygging av sjukdom og om tobakksavvenning.

6.6 Rusmiddel og doping

Det overordna målet med rusmiddelpolitikken erå redusere dei negative konsekvensane rusmid-delbruk har for enkeltpersonar, tredjepersonar ogsamfunnet. Eit trygt og helsefremjande samfunnsom sikrar like moglegheiter og gode levekår foralle, er det beste utgangspunktet for ein god rus-middelpolitikk. Regjeringa sluttar opp om bere-kraftsmålet til FN om å styrkje førebygginga ogbehandlinga av misbruk, mellom anna av narko-tiske stoff og skadeleg bruk av alkohol, og det glo-bale målet frå WHO om minst 10 prosent reduk-sjon av skadeleg bruk av alkohol fram mot 2025.Alkohol, narkotika og doping er omtalt nedanfor.

Boks 6.16 Ny nasjonal tobakksstrategi

Regjeringa vil

– føre vidare dagens satsing på skuleprogramog tobakkskampanjar

– vurdere tiltak for betre informasjon til gra-vide om helserisikoen ved bruk av røyk ogsnus, og få betre oversikt over gravide sinbruk av tobakks- og nikotinprodukt

– greie ut endringar i tobakksskadelova for åbetre vernet mot passiv røyking, særleg påarenaer der barn ferdast, og vurdere korleiskommunane kan få betre verktøy i sambandmed at naboar blir plaga av røyking

– følgje opp tobakkskonvensjonen art. 5.3 omplikta til å hindre at tobakksindustrien fårpåverke tobakkspolitikken, og som ein del avdette utvikle eit informasjonsopplegg for rele-vante aktørar slik at forpliktinga blir betre kjend

– vurdere eventuelle reguleringar for å gjeretobakksvarer mindre tiltrekkjande for unge,til dømes når det gjeld minstestorleik påsnusboksar og regulering av utsjånaden påsigarettar og e-sigarettar

– greie ut tiltak for i større grad å sørgje for ataldersgrensa blir respektert, mellom annaauka tilsyn med tobakkssal

– greie ut eventuelle endringar i regelverketfor sal av tobakksvarer på festivalar og i spe-sialforretningar for å unngå nye former forreklame retta mot unge

– følgje opp arbeidet mot ulovleg handel medtobakk, mellom anna ved å vurdere nye tiltaksom er knytt til handheving og tiltak motsmugling

– greie ut tiltak for å gjere tobakksvarer mindrehelsefarlege, inkludert tiltak som er retta motventilasjonsløysingar i sigarettar

– vidareføre dagens system for tobakksavgifter– gjere ein systematisk gjennomgang av korleis

tobakkskonvensjonen er gjennomført i Noreg,der frivillig sektor blir invitert til å delta

– leggje meir vekt på miljøkonsekvensane avtobakksproduksjon og tobakksbruk

– vurdere tiltak for betre implementering av«Nasjonal faglig retningslinje for røykeavven-ning», inkludert rutinar for røykfrie pasientarfør operasjon

– vurdere å setje i gang eit prøveprosjekt over-for storrøykjarar, basert på erfaringar fråDanmark, med samarbeid mellom fastlegar,røykjesluttrettleiarar på frisklivssentralar ogsubsidierte legemiddel til røykjeslutt


Pengespelpolitikken er omtalt i kapittel 8.4, underomtalen av Kulturdepartementet.

6.6.1 Alkohol

Regjeringa vil leggje fram ein nasjonal alkoholstra-tegi for å følgje opp den gjeldande målsetjinga omreduksjon i det skadelege alkoholkonsumet. Inn-satsen framover vil mellom anna vere knytt tilkommunal rusmiddelpolitikk, tredjepartsskadar,alkoholbruk både blant unge og eldre og interna-sjonalt samarbeid.

Noreg har forplikta seg til å følgje utviklinga iskadeleg alkoholforbruk i tråd med rammeverketfrå Verdshelseorganisasjonen (NCD Global Moni-toring Framework: Indicator Definitions and Spe-cifications). Folkehelseinstituttet overvaker indi-katorane, og generelt ser utviklinga på dette områ-det ut til å gå rett veg. Det er inga endring i pro-sentdelen med episodisk høgt alkoholinntak iperioden (2012 – 2016), men ein nedgang i alko-holforbruk på 8 prosent og ein nedgang i alkohol-relaterte dødsfall på 8 prosent. Data frå den euro-peiske skuleundersøkinga Espad viser at det iperioden 1999 – 2015 var ein nedgang i bruken avalkohol hos 15 – 16-åringar.

Regjeringa har gjennomført enkelte endringari alkohollova. Det er gjort justeringar og moderni-seringar i forbodet mot alkoholreklame, mellomanna som følgje av den teknologiske utviklinga ogauka krav til forbrukarinformasjon. Det er vidareinnført normerte reglar for inndraging av sals- ogskjenkjeløyve. Innføringa er meint å sikre likebe-handling og føreseielege vilkår for løyvehavararog sikre at kommunane tek i bruk dei verkemidlasom ligg i alkoholregelverket.

Kommunal rusmiddelpolitikk

Regjeringa vil føre vidare hovudlinjene i dagensalkoholpolitikk, som er løyveordning, reklamefor-bod, aldersgrenser, vinmonopolordning og avgif-ter. Kommunane speler ei sentral rolle i førebyg-ging av alkoholrelatert skade, ikkje minst gjen-nom forvaltinga av løyveordninga for sal av alko-holhaldig drikke og utarbeiding av planverk, somalkoholpolitiske og rusmiddelpolitiske handlings-planar og kommuneplanar. Folkehelseprofilanegir kommunane god oversikt over lokale utfor-dringar. Helsedirektoratet støttar kommunane idet førebyggjande arbeidet deira ved å utarbeiderettleiingar, drive kursing og tolke lovverket.

Tredjepartsskadar

Utfordringane som er knytte til alkohol, rammarikkje berre den som drikk, men ofte uskuldigetredjepartar òg. Mange barn og unge har ein opp-vekst som er sterkt prega av at nokon rundt deihar ein skadeleg alkoholbruk. Folkehelseinstitut-tet reknar med at om lag 90 000 barn veks opp iein heim der minst éin av foreldra har alkoholpro-blem. Det er viktig at desse barna og foreldradeira blir fanga opp, slik at dei kan få hjelp og opp-følging. For barn kan alkoholkonsumet til vaksnebli opplevd som vanskeleg lenge før foreldra hareit uttalt alkoholproblem. Mange av dei som i vak-sen alder oppsøkjer behandlingstilbod, har vakseopp i ein heim der foreldra aldri har søkt hjelp foralkoholproblema sine.

Regjeringa vil forsterke det haldningsska-pande arbeidet som mellom anna er retta mot for-eldre. Formålet er mellom anna å gjere folk bevis-ste på at barn og vaksne kan ha svært ulik oppfat-ning av kva som er problematisk bruk av alkohol.

Promillegrensa har vist seg å vere eit effektivtregulatorisk verkemiddel i trafikken. Grensa på0,2 promille definerer når ein er alkoholpåverkaog dermed ikkje har lov til å føre motorkøyretøy(regulert i vegtrafikklova). For førarar av motor-køyretøy finst det òg faste grenser for andre rus-middel enn alkohol. Dette er eit av fleire viktigeverkemiddel for å redusere køyring i ruspåverkatilstand og dermed redusere talet på trafikk-skadde og drepne. Det er òg fastsett promillegren-ser for førarar av fritidsbåtar og småbåtar under15 meters lengd (0,8 promille) og for skip medlengd over 15 meter (0,2 promille).

Alkoholbruk blant unge

Regjeringa vil styrkje det rusførebyggjande arbei-det retta mot ungdom. Programmet for folkehel-searbeid i kommunane (jf. kapittel 7.4.1) støttaropp under lokalt utviklingsarbeid for å fremje psy-kisk helse og drive lokalt førebyggjande arbeidmot rus. Satsinga skal hindre utanforskap ved åfremje tilhøyrsle, tryggleik, meistring, deltakingog aktivitet i lokalsamfunnet.

Det er viktig å gi unge kvalitetssikra og kunn-skapsbasert informasjon om rusmiddel, tilpassaalderstrinna i skulen. Mange barn og unge harspørsmål om rus og rusmiddel, og mange vilsøkje råd og informasjon blant venner eller pånettforum. Både ung.no og Rustelefonen gir barnog unge kvalitetssikra informasjon. Skulane kandra nytte av desse ressursane i undervisninga omrus.


Alkoholbruk blant eldre

Ei utvikling som gir grunn til uro, er det aukandealkoholkonsumet blant eldre. Dagens eldre harbetre helse samanlikna med tidlegare generasjonar,men prosentdelen eldre aukar, samtidig som middel-aldrande og eldre nordmenn drikk meir og oftareenn før. Fysiologiske endringar som kjem med alde-ren, gjer at kroppen toler alkohol dårlegare.

Førebyggje bruk av rusmiddel i arbeidslivet

Førebygging av rus og avhengnad i arbeidslivetfremjar livskvaliteten til enkeltmenneske, aukarnærværet på arbeidsplassen og sparer samfunnetfor helseog velferdsutgifter. Arbeidsplassen erein god arena for å førebyggje rusmisbruk ogskape endring, men dette krev at ein har kunn-skap om det og er bevisst på det. Systematiskarbeid med å førebyggje rus- og avhengnadspro-blem kan bidra til ein open og omsorgsfull kultursom reduserer risikoen for rusmiddelproblem.Akan kompetansesenter er ein viktig ressurs for åførebyggje og handtere rus- og avhengnadspro-blem i arbeidslivet.

Regjeringa har sidan førre melding forsterkainnsatsen for å førebyggje rusmiddelbruk iarbeidslivet, mellom anna gjennom utviklinga avverktøyet Rusoff. På nettsida rusoff.no frå Helse-direktoratet er det lagt til rette for at både offent-lege og private verksemder kan komme i gangmed å utvikle eigne retningslinjer for rusmiddel-bruk. Innsatsen for rusmiddelførebyggjandearbeid blant studentar er òg styrkt gjennom til-skotsordninga for rusmiddelførebyggjande inn-sats som er retta inn mot studentar og studiesta-der, i regi av mellom anna studentsamskipnaderog studentorganisasjonar. For å forenkle søknads-prosessen er denne tilskotsordninga samordnamed tilskot som går til å fremje den psykiskehelsa til studentar.

Informasjon og kunnskap

Oppdatert kunnskap om rusmiddelsituasjonen eravgjerande for å kunne gjere dei rette prioriterin-gane både nasjonalt og lokalt. Statistisk sentral-byrå fører oversikt over det registrerte alkoholsa-let, og Folkehelseinstituttet fører oversikt overtaxfreesalet av alkohol ved norske lufthamner.Resten av alkoholforbruket blir rekna ut på grunn-lag av årlege innbyggjarundersøkingar som Fol-kehelseinstituttet gjennomfører i samarbeid medStatistisk sentralbyrå. Dei regionale kompetanse-sentera for rusmiddelspørsmål følgjer opp over-

siktsarbeidet til kommunane, og Helsedirektora-tet har eit ansvar for kampanjeverksemd og annainformasjonsverksemd retta mot ulike målgrup-per blant innbyggjarane.

For å unngå skadeleg alkoholbruk er det nød-vendig å gi innbyggjarane lett tilgjengeleg ogkunnskapsbasert informasjon. For gravide er bod-skapen enkel: Det er inga sikker nedre grense foralkohol under graviditeten. Derfor bør gravide all-tid unngå alkohol. Men andre forbrukarar skal ògvere informerte om at bruk av alkohol alltid girrisiko, mellom anna auka risiko for enkelte kreft-typar, òg ved moderat inntak.

Helsedirektoratet nyttar kampanjar for å aukekunnskapen om samanhengen mellom levevanarog fysisk og psykisk helse, om førebyggjande til-tak og for å motivere til åtferdsendring. Det vilframleis vere viktig å vere synleg i tradisjonellemassemediekampanjar, i sosiale medium og påandre digitale plattformer. Sjå kapittel 7.8.

Internasjonalt samarbeid

Regjeringa prioriterer internasjonalt samarbeid påalkoholområdet, både gjennom WHO, EU og inordisk samanheng. Det blir arbeidd for å aukeforståinga om alkohol som ei ikkje-alminnelegvare og for å sikre at ein tek omsyn til folkehelsa ihandelsavtalar.

6.6.2 Narkotika

Regjeringa vil føre ein ruspolitikk tufta på kunn-skap, med mål om førebygging av rusproblem,skadereduksjon og fridom frå rus.

Avhengnad og andre narkotikarelaterte pro-blem fører til store belastningar for den enkelte,for tredjepartar og for samfunnet. Narkotikautløy-ste dødsfall er den tredje vanlegaste dødsårsakablant personar under 50 år i Noreg. Cannabis erdet mest brukte narkotiske stoffet blant innbyg-gjarane i Noreg. Sett under eitt er forbruket avnarkotiske stoff i Noreg relativt stabilt, og det ertendensar til utflating og nedgang i bruken blantbarn og unge. Samtidig finst det indikasjonar på atbruken av narkotiske stoff i utelivet har eit stortomfang.

Regjeringa vil endre reaksjonane frå styresmak-tene si side mot personar som blir tekne for brukog innehav av narkotika til eigen bruk, frå straff tilhjelp, behandling og oppfølging. Regjeringa vilikkje legalisere bruk og innehav av narkotika.

Regjeringa legg vekt på førebygging og tidleginnsats. Oppvekstvilkåra til barn og unge harmykje å seie for resten av livet. Rusmiddelpro-


blem kan ofte ha opphav i krenkjande oppvekstvil-kår og traume i tidleg barndom. Forsømde og/eller misbrukte barn har auka sannsyn for åutvikle problem seinare i livet. Det er derfor avgje-rande å bli merksam på og hjelpe barn og ungesom treng hjelp, i ein så tidleg fase som råd.

Tidleg innsats

Tidleg innsats er eit omfattande satsingsområdefor regjeringa på tvers av fleire departement, jf. ògkapittel 2.

Helsedirektoratet har gjennom rettleiinga «Frabekymring til handling» profilert innsatsen for åfange opp og hjelpe barn og unge med risiko for åutvikle eit rusproblem. Vitskapleg baserte førebyg-gingsintervensjonar vil kunne bidra til at barn ogunge får ein best mogleg oppvekst. FNs narkotika-byrå har utarbeidd internasjonale førebyggingsstan-dardar som samanfattar tilgjengelege intervensjonarmed dokumentert effekt (UNODC/WHO 2018).

Rusreform

Regjeringa ønskjer vesentlege endringar i norsknarkotikapolitikk. Ansvaret for oppfølginga fråsamfunnet si side når det gjeld bruk og innehav avulovlege rusmiddel skal overførast frå justissekto-ren til helsesektoren. Ulovlege rusmiddel, somheroin og cannabis, skal framleis vere ulovlege,men reaksjonane på bruk og innehav til eigenbruk skal komme frå helsesektoren og ikkje haform av straff.

Det er sett ned eit offentleg utval som skalførebu ei rusreform etter desse retningslinjene. For-målet er at den som bruker eller innehar narkotikatil eige bruk, skal bli møtt med hjelp og behandling istaden for straff. Utvalet skal vurdere korleis ein kanorganisere ei slik ordning, og det skal òg vurdere ogforeslå nødvendige lovendringar. Rusreforma skalikkje legalisere bruk av narkotika.

Informasjon, kunnskap og førebygging

Godt og breitt forankra førebyggingsarbeid er vik-tig for å redusere risikoen for rusmiddelproblem.Les meir om satsingar i skulen og arbeidslivetovanfor, i kapittelet om alkohol. God kunnskap omutfordringane er ein føresetnad for å setje innrette tiltak. Dette gjeld både lokalt og nasjonalt, jf.kapittel 9. Vidare er god og målretta informasjontil ulike innbyggjargrupper viktig, jf. kapittel 6.8.

I den offentlege debatten blir av og til spørs-målet om å møte narkotikaproblem med helse-hjelp heller enn straff blanda saman med spørsmå-

let om kor skadelege dei narkotiske stoffa, og kan-skje særleg cannabis, er. Det er derfor avgjerandemed faktabasert informasjon om skadepotensialetsom kan etterprøvast. Det er kjent at bruk av can-nabis har alvorlege skadeverknader, både vedlangvarig bruk og ved kortvarig bruk for sårbareindivid. Det er òg truleg at skadepotensialet erstørre for unge personar som framleis er i utvik-ling, enn for godt vaksne, og at skadepotensialetvarierer med innhaldet av verkestoffet THC. THC-innhaldet har dei seinare åra stadig auka. Det ereit mål å sikre at informasjon om narkotiske stoff,ikkje minst cannabis, og skadeverknadene vedbruk er godt kjende blant innbyggjarane. Helsedi-rektoratet skal i samarbeid med relevante miljøsikre oppdatert og styrkt kommunikasjon om can-nabis og skadeverknadene av stoffet. Det er viktigat informasjonen er tilpassa og treffer dei aktuellemålgruppene godt. Helsedirektoratet skal vur-dere om det er mogleg å styrkje dei nettbaserteressursane og bruke målretta arenaer, som helse-stasjonar for ungdom.

I studiar i 2014 og 2017 samla Folkehelseinsti-tuttet inn spyttprøver frå meir enn 1000 personarved utestader. Prøvene frå Oslo i 2014 viste at kvarfjerde person (25 prosent) nyleg hadde brukt eitteller fleire illegale stoff. Dette er svært høge talsamanlikna med tal frå undersøkingar av alle inn-byggjarane og viser at dette er ein arena medbehov for auka aktivitet, både i form av førebyg-ging og gjennom skadereduksjon. Både alkohol-og narkotikabruken var høgare i Oslo enn i deiandre byane som var med i studien frå 2017. Alko-holbruken i Oslo var høgare i 2017 enn i 2014,mens narkotikabruken var stabil eller noko lågarei 2017, med unntak av MDMA/ecstasy. Helsedi-rektoratet koordinerer oppfølginga og samarbei-der mellom anna med Politidirektoratet for å aukemerksemda rundt og kunnskapen om bruk av ille-gale rusmiddel i utelivet. Det er avgjerande atdette òg blir følgt opp av utelivsbransjen.

Opptrappingsplanen for rusfeltet

Regjeringa har lagt fram opptrappingsplanen forrusfeltet (2016 – 2020) med oversikt over hovudut-fordringane og kortsiktige og langsiktige strategiarfor å møte dei. Opptrappingsplanen for rusfeltet hartre innsatsområde: tidleg innsats for å førebyggjerusavhengnad, behandling og oppfølgingstenesteretter behandling. Planen har personar med eta-blerte rusmiddelproblem som hovudmålgruppe.Innsatsen på det rusmiddelførebyggjande områdetblir sett i nær samanheng med heilskapen i rusmid-delpolitikken, men innsatsen er òg ein viktig og


integrert del av det samla folkehelsearbeidet.Hovudinnsatsen blir retta mot dei kommunane derutfordringane er størst. Måla i planen er– at ein skal sikre reell brukarmedverknad gjen-

nom fritt behandlingsval, brukarstyrte løysin-gar og sterkare medverknad ved utforming avtenestetilbodet

– at personar som står i fare for å utvikle eit rus-problem, skal fangast opp og få hjelp tidleg

– at alle skal bli møtte av eit tilgjengeleg, variertog heilskapleg tenesteapparat

– at alle skal ha eit aktivt og meiningsfullt tilvære– at ein skal utvikle og auke bruken av alterna-

tive straffereaksjonar og straffegjennom-føringsformer

Internasjonalt samarbeid

Narkotikaproblema kjenner ingen landegrenser.Noreg vil framleis prioritere det internasjonalesamarbeidet på feltet, både globalt, gjennom deiulike organa i FN, og regionalt. Narkotikapro-blema viser seg på ulike måtar i verda. Det er der-for viktig å sikre ei tilnærming som er retta motutfordringane i Noreg. Regjeringa vil samarbeideom dei globale utfordringane, med utgangspunkt inarkotikakonvensjonane, menneskerettane ogprinsippet om delt ansvar mellom produsent-,transitt- og konsumentland.

6.6.3 Doping

Doping som samfunnsproblem – lokal mobilisering

Bruk av dopingmiddel utanfor den organiserteidretten dreier seg i all hovudsak om bruk av ana-bole androgene steroid (AAS). Sentralstimule-rande stoff, veksthormon og ei rekkje andre ulikemuskelbyggjande og/eller slankande preparat bliròg brukte som dopingmiddel.

Stortinget vedtok endringar i legemiddellova i2013 som omfattar forbod mot bruk og innehav avdopingmiddel. Talet på melde dopinglovbrot, rela-terte straffereaksjonar og talet på dopingbeslaghar auka etter lovendringane i 2013. Spørjeunder-søkingar viser at bruk av AAS ser ut til å vere rela-tivt lite utbreidd i Noreg (Folkehelseinstituttet2018). Blant ungdom i alderen 15 – 16 år seieromkring 1 prosent at dei har brukt AAS. Blantunge vaksne i alderen 16 – 34 år seier mellom 1 og2 prosent at dei har brukt AAS. Prosentdelen ervesentleg lågare på spørsmål om bruk i løpet avdei siste 12 månadene. Mange fleire menn ennkvinner seier at dei har brukt AAS.

Antidoping Norge får øyremerkt driftsstøtte tilarbeidet mot doping som samfunnsproblem. Anti-doping Norge rettar innsatsen mot unge genereltog mot spesielt utsette grupper. Samarbeid medrelevante fagmiljø og aktørar på feltet er viktig.

Antidoping Norge har sett i verk ei lokal mobili-sering mot doping gjennom systematisk arbeidover tid, lokal forankring og tverrfagleg tilnær-ming. Antidoping Norge legg vekt på å fremjesunne haldningar til kropp, trening og helse, ogsamarbeider tett med kommunar og fylkeskommu-nar. Ungdom i vidaregåande opplæring er ei viktigmålgruppe for Antidoping Norge i det førebyg-gjande arbeidet. Det er ressurskrevjande å treffealle ungdomskull gjennom årlege besøk på sku-lane, og i 2017 utvikla derfor Antidoping Norgelæringsplattforma «Ren Elev» for lærarar og elevari den vidaregåande skulen. Gjennom «Ren Elev»blir det tilbydd komplette undervisningsoppleggsom lærarane kan ta i bruk i undervisninga si, deralt er knytt opp til læreplanen i dei ulike faga.

Gjennom det førebyggjande arbeidet sitt tilbyrAntidoping Norge kompetanse til fagpersonar slikat dei kan handtere og førebyggje dopingbruk pålinje med andre utfordringar som gjeld ungdomog oppvekst.

Regjeringa har som mål at aksepten for brukav doping ikkje skal auke blant unge eller blantinnbyggjarane generelt. Regjeringa vil føre vidareinnsatsen mot doping som samfunnsproblemgjennom samarbeidet med Antidoping Norge.

Boks 6.17 Rusmiddel og doping

Regjeringa vil

– leggje fram ein nasjonal alkoholstrategi forå følgje opp den gjeldande målsetjinga omreduksjon i det skadelege alkoholkonsu-met

– styrkje det rusførebyggjande arbeidet somer retta mot ungdom

– etablere eit samarbeid med idretten og par-tane i arbeidslivet om medvit rundt haldnin-gar til alkohol i idrett og arbeidsliv og syn-leggjering av verdien av alkoholfrie arenaer

– styrkje verktøykassa til kommunane iarbeidet med alkoholpolitikken

– leggje fram ei rusreform– sikre kunnskapsbasert informasjon om

skadeverknadene ved narkotikabruk


6.7 Seksuell helse

Ein samla strategi for seksuell helse, «Snakk omdet! Strategi for seksuell helse (2017 – 2022)», bleilansert i desember 2016. Strategien er med på ågjere verdien av seksuell helse tydeleg og girgrunnlag for ein heilskapleg innsats for å styrkjeden seksuelle helsa til alle innbyggjarar. Strate-gien for seksuell helse samlar for første gongarbeidet for seksuell helse i ein felles strategi.Gjennom mange år har satsingane på god seksuellhelse vore i to separate strategiar/handlings-planar – éin for det nasjonale arbeidet på hivfeltetog éin for å førebyggje uønskte svangerskap ogabortar.

Strategien tek utgangspunkt i at seksualitet erein helsefremjande ressurs i alle livsfasar, og athandlingskompetanse hos individet for å sørgjefor god seksuell helse bidreg til god livskvalitet oggod helse for den enkelte.

For å lykkast med førebyggjande arbeid rela-tert til seksuell helse er det viktig med enkel til-gang på kondom for å førebyggje smitte, enkel til-gang på hormonell prevensjon for å førebyggjeuønskte svangerskap og lett tilgjengelege tilbodom testing og behandling for å førebyggje, avdek-kje og behandle seksuelt overførbare infeksjonar.Strategien stadfestar vidare at tilgang til kunn-skap, informasjon og undervisning om seksualitetog seksuell helse er grunnleggjande for å gi men-neske meistringskompetanse og kontroll over sieiga seksuelle og reproduktive helse. Det er mel-lom anna lagt til rette for dette gjennom subsidie-ring av prevensjon, ved at jordmødrer og helsesju-kepleiarar kan skrive ut prevensjon, og gjennomsatsing på helsestasjons- og skulehelsetenesta.

Frå 2002 har unge kvinner fått subsidiert utgif-tene sine til p-piller. Frå 2015 utvida regjeringa ord-ninga til å omfatte langtidsverkande prevensjon òg,slik at alle typar prevensjon no er subsidierte. Ord-ninga gjaldt opphavleg unge kvinner mellom 16 og19 år, men ordninga er dei siste åra blitt utvida medeitt årskull per år. Frå 2019 får kvinner mellom 16og 22 år heilt eller delvis dekt utgifter til p-piller, p-plaster, p-ring, p-stav, hormonspiral og koparspiral.I tillegg til legar har helsesjukepleiarar og jordmø-drer med autorisasjon eller lisens etter helseperso-nellova rekvireringsrett for alle prevensjonsmiddeltil kvinner over 16 år.

Omfanget av seksuelt overførbare sjukdom-mar har auka dei siste 10 – 15 åra. Humant papillo-mavirus (HPV) er den vanlegaste seksuelt overfør-bare infeksjonen. Folkehelseinstituttet reknar medat meir enn 70 prosent av dei som er seksueltaktive, vil få ein HPV-infeksjon i løpet av livet. Ved-

varande HPV-infeksjon kan føre til utvikling avkreft, og vaksinering skjer for å førebyggje livmor-halskreft. HPV-vaksinen blei innført i barnevaksi-nasjonsprogrammet for jenter i 2009. I tillegg harjenter fødde i 1991 eller seinare frå 1. november2016 hatt tilbod om gratis HPV-vaksine. Tilbodetvarte til og med desember 2018, men sidan det erfleire dosar att, vil det vare til juli 2019. Frå hausten2018 har HPV-vaksine òg vore eit tilbod til gutar.

Eit tilpassa og lett tilgjengeleg tilbod om familie-planlegging, prevensjonsrettleiing og langtidsver-kande, reversibel prevensjon (LARC) til kvinnersom er særleg sårbare for ikkje planlagde svanger-skap og abort, er høgt prioritert i den nasjonalestrategien. Det er i 2019 sett av 32,5 millionar kro-ner i tilskotsordninga til tiltak som har som mål åstyrkje den seksuelle helsa til innbyggjarane. Mid-lane går mellom anna til informasjon, seksualitets-undervisning, prevensjonsrettleiing og lågterskel-tilbod i regi av sivilsamfunnsaktørar og helsesta-sjons- og skulehelsetenesta i kommunane. Etniskeminoritetsgrupper er blant dei særleg prioritertemålgruppene for tiltak innanfor ordninga.

Dei fleste lesbiske, homofile og bifile i Noregopplever å ha god helse, men prosentdelen meddårleg psykisk helse er vesentleg større enn blantheterofile. Både nasjonale og internasjonale datatyder på at barn og vaksne som bryt med normerfor kjønn og seksualitet, òg er meir sårbare forpsykisk vanhelse og sjølvmordsforsøk. Fafo har

Boks 6.18 Zanzu (sjå zanzu.de)

Helsedirektoratet arbeider med å etablere einnorsk versjon av ein nettstad for informasjonom seksuell og reproduktiv helse og rettar idenne samanhengen – zanzu.no. Informasjo-nen på nettstaden er særleg retta mot men-neske med kort butid i landet. Zanzu er ei eta-blert nettside i Tyskland, Belgia og Nederland(www.zanzu.de) og er laga for å tilby lett til-gjengeleg og basal informasjon og fremje inte-grering. Sidene har vore ein stor suksess. Eva-lueringar som er gjorde i Tyskland, Belgia ogNederland, viser god nytte for personar medkort butid i desse landa. Den norske sida skalha tilsvarande oppbygging som dei andreeuropeiske versjonane, men med tilpassainformasjon om det norske tenestetilbodet ognorsk lovgiving og norske rettar. Direktoratettek sikte på å lansere ein norsk versjon medfleire relevante språk i første halvår 2019.


kartlagt livssituasjonen til lesbiske, homofile,bifile og transpersonar med ikkje-vestleg etniskminoritetsbakgrunn. Eit gjennomgåande funn irapporten er at fleire av informantane slit med åoppleve tilhøyrsle, og at dei gjerne kjenner segeinsame. Dei som i størst grad fortel om god psy-kisk og fysisk helse, er dei som har ein aksepte-rande familie og/eller ein fast partnar. Mange avinformantane fortel om negative reaksjonar fråfamilien eller frå dei etniske miljøa dei har bak-grunn frå. Nokre har primært opplevd verbal for-dømming, mens andre har opplevd utestengingeller fysisk vald. Dette gjeld særleg dei som ikkjehar opplevd aksept frå familie, og/eller ikkje harfast partnar (Elgvin mfl. 2014).

Ei anna helseutfordring gjeld hivsituasjonenfor menn med innvandrarbakgrunn som har sexmed menn. Det har gjennom fleire år vore einauke i talet på registrerte nye hivtilfelle i dennegruppa. I 2017 stod denne gruppa for 60 prosentav dei melde tilfella. Gruppa omfattar for ein stordel innvandrarar frå Europa og Asia (Folkehel-seinstituttet 2018). Regjeringa følgjer opp hand-lingsplanen «Trygghet, mangfold, åpenhet –regjeringens handlingsplan mot diskriminering pågrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet ogkjønnsuttrykk 2017 – 2020». Handlingsplanen blirkoordinert av Barne- og likestillingsdepartemen-tet og har innsatsområda trygge nærmiljø ogoffentlege rom, likeverdige offentlege tenester ogbetre livskvalitet for særleg utsette grupper.

6.8 Søvn

Regjeringa vil bidra til at ein i større grad ser søvni samanheng med andre område som gjeld leve-vanar. Dei siste åra har vi fått meir kunnskap omkva søvn har å seie for helsa til folk, og dermedfolkehelsa. Dårleg eller for lite søvn kan påverkehumør, konsentrasjonsevne og yteevne.

Søvnvanskar som gir nedsett funksjon på dag-tid, blir omtalt som insomni. Dette er den mestutbreidde søvnplaga og ei av dei vanlegaste helse-

plagene i alle aldersgrupper. Om lag 15 prosent avvaksne i Noreg har insomni. Prosentdelen harauka sidan 2000. Blant ungdommar har éin av fireinsomni. Det er fleire jenter enn gutar som harslike søvnvanskar. Ungdom søv i gjennomsnitt littunder 6,5 timar på kvardagar, to timar mindre enndet som er tilrådd. Over halvparten av pasientane iprimærhelsetenesta har søvnvanskar (Folkehelse-instituttet 2018d).

Halvparten av pasientane i psykisk helsevernmelder òg om symptom på søvnvanskar. Insomniaukar risikoen for utvikling av andre helseplager oghar òg indirekte kostnader som følgjer av aukarisiko for ulykker og tapt arbeidskapasitet i jobb ogutdanning (Folkehelseinstituttet 2018d). Vaksnemed insomni har dobbelt så stor risiko for å utviklealvorleg depresjon som personar utan insomni, oginsomni er ein vesentleg risikofaktor for hjarte- ogkarsjukdommar (Helsedirektoratet 2018d). I tilleggheng insomni saman med utvikling av ei rekkjemuskel- og skjelettlidingar (Sivertsen mfl. 2014).

Personar som lir av søvnvanskar, rapportererofte om redusert livskvalitet og dårlegare meist-ringsstrategiar. Fleire norske studiar har vist atsøvnvanskar er ein sterk og uavhengig risikofak-tor for både langtidssjukefråvær og varig uføre-trygd. Søvnvanskar utgjer òg ein risiko for ulyk-ker og død (Major mfl. 2011). Vidare er det van-skeleg å finne overskot til å gjere gode helsevalnår det gjeld røyking, kosthald og fysisk aktivitet,for den som slit med å få nok søvn. Årsakene tilsøvnproblem er samansette. Dei kan til dømesvere knytte til at ein er uroleg, at det er støyomkring ein, eller at ein har komme inn i uheldigevanar. Sein innsovning og kortare søvn har ògsamanheng med skjermaktivitetar utover kvelden(PC, TV, spel, mobiltelefon, nettbrett). Mediebrukkan påverke søvnlengda direkte ved at skjermanefungerer som ein tidstjuv. Samtidig kan søvnen bliforstyrra ved at mediebruken skaper ulike formerfor uro. I tillegg kan lyset frå skjermane forstyrreden innebygde døgnrytmen (Hysing mfl. 2015).

Søvnvanskar, eller insomni, kan førebyggjastmed betre søvnvanar. Ein del kommunalefrisklivssentralar tilbyr rettleiing om gode søvn-vanar. Dei rår til at søvn blir teke opp som tema ihelsesamtalen, og at dei som har lettare søvnpro-blem, får rettleiing i gode søvnvanar. Helsedirek-toratet har utvikla kurset «Sov godt» til bruk ifrisklivssentralar, der utgangspunktet er at ein kanfå mykje betre søvn med relativt enkle grep ogutan å bruke medikament.

Nasjonal kompetanseteneste for søvnsjukdom-mar lanserte nyleg eit nasjonalt råd om utgreiing

Boks 6.19 Seksuell helse

Regjeringa vil

– bidra til god seksuell helse i befolkningaved å følgje opp «Snakk om det! Strategi forseksuell helse (2017 – 2022)»


og behandling av insomni. Her blir det konkludertmed at ikkje-medikamentelle intervensjonar,gjerne bruk av kognitiv åtferdsterapi (CBTi, kog-nitiv åtferdsterapi for behandling av insomni), børvere førstevalet ved behandling av insomni. Det ersamtidig utfordringar når det gjeld å gjere dettetilgjengeleg i stor nok skala. Helsedirektoratetvurderer behovet for faglege retningslinjer omsøvn og søvnvanskar.

Ei særskild utfordring innanfor søvnproblemer søvnapné (sjå boks 6.20). Mange medsøvnapné har nytte av livsstilsråd. Andre trenghjelpemiddel eller operasjon.

6.9 Kommunikasjon og digitalisering

Kommunikasjon skal støtte opp under andre tiltakog vise fram styresmaktene som leverandør avinformasjon. Det er viktig å informere innbyggja-rane og nøkkelgrupper om at levevanar påverkarbåde fysisk og psykisk helse, mellom anna somgrunnlag for at den enkelte kan gjere informerteval.

Dette krev tydelege signal frå helsestyresmak-tene si side og bruk av nye metodar for å kommetil i ein stadig meir omfattande informasjons-straum. Kommunikasjonstiltak er òg nødvendigefor å informere om folkehelsetiltak utover leve-vaneområda, som vaksineprogram, at det er viktigå vaske hendene for å førebyggje smitte, og tildømes at ein bør bruke refleks og sykkelhjelm forå førebyggje ulykker. Ein må arbeide for sam-handling med privat og frivillig sektor der det ermogleg.

I kommunikasjonsprosessar må ein ta omsyntil språk og kultur. Enkelte innvandrargrupperkan ha ei anna forståing av sjukdom og behand-ling enn den ein finn innanfor biomedisinsk vit-skapleg tenking. Kunnskapen om helsetenestene iNoreg kan òg vere mangelfull i delar av befolk-ninga. Det er særleg viktig å sikre god kommuni-kasjon med innvandrarar som ikkje er så flinke inorsk, til dømes ved å bruke tolk der det er nød-vendig.

Offentlege verksemder som jamleg nyttar tolk,bør ha gode rutinar for bestilling, bruk, betalingog kvalitetssikring av tolketenester. Regjeringa vilfremje forslag om ei tolkelov og tiltak som bidregtil auka bruk av kvalifiserte tolkar, mellom annagjennom betre bruk av digitale verktøy.

6.9.1 Kommunikasjon og kampanjar om levevanar

Tydelege kunnskapsbaserte råd frå styresmak-tene om ulike levevanar og verdien av dette, vilgjere innbyggjarane og nøkkelgrupper tryggare ivala sine.

Det er mange bloggarar og påverkarar som girudokumenterte råd på dei fleste områda innanforfolkehelse. Private aktørar, som har eigeninteres-ser av den helseinformasjonen dei gir, kjøper segverdifull plass i sosiale medium. Helsestyresmak-tene vil, saman med Barne- og likestillingsdepar-tementet, Kulturdepartementet, Medietilsynet ogForbrukartilsynet, gå gjennom korleis ein bestkan møte utfordringane på dette området.

Helsedirektoratet gjennomfører kvart år fleireulike informasjons- og kampanjeopplegg, i tillegg

Boks 6.20 Søvnapné

Ved søvnapné sluttar ein å puste når ein søv.Det er ikkje unormalt å puste litt ujamt undersøvn, men dersom pustepausane er langvarigeog kjem ofte kan dette ha konsekvensar forhelsa og blir derfor definert som sjukdom.Personar med søvnapné bør unngå overvekt,og gå ned i vekt dersom dei er overvektige.Sovemedisinar, alkohol og tobakksrøyking for-verrar sjukdommen, så dette bør ein unngå.Ein konsekvens av søvnapné er at ein kjennerseg trøytt og utmatta på dagtid, og at risikoenfor trafikkulykker, arbeidsulykker og sjuk-dommar som høgt blodtrykk, hjerneslag oghjarteinfarkt aukar.

Kjelde: https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/sovnapn-hos-voksne.

Boks 6.21 Søvn

Regjeringa vil

– vurdere å tilpasse kurs/rettleiing om søvnog førebygging av søvnvanskar for helse-personell andre stader enn ved frisklivssen-tralane, til dømes ved helsestasjons- og sku-lehelsetenesta

– integrere søvn i større grad i folkehelsear-beidet, mellom anna ved å hente inn betredata om søvn som grunnlag for tiltak lokalt,regionalt og nasjonalt, og ved å gi råd ogrettleiing til foreldre om verdien av godesøvnrutinar for barn


til skuleprogram. Kommunikasjon og kampanjarpå levevaneområda blei løfta fram som eit eigetema i Prop. 1 S (2016 – 2017) Helse- og omsorgs-departementet. Formålet var å sjå kampanjearbei-det til Helsedirektoratet meir i samanheng ogsamtidig bidra til at kommunikasjon om psykiskhelse blir ein integrert del av kommunikasjonsar-beidet der det er relevant.

Intensjonsavtalen med matvarebransjen er eitstrukturelt verkemiddel for å betre folkehelsa.Auka merksemd rundt kommunikasjon som er itråd med dei felles måla i avtalen, er eit av dei vik-tigaste bidraga frå helsestyresmaktene i arbeidet.Kampanjane til helsestyresmaktene blir utvikla isamråd med matvarebransjen for å oppnå synergi-effektar og auka innverknad på kosthaldsvala tilinnbyggjarane.

Samanhengen mellom levevanar og god psy-kisk helse er mellom anna omtalt i strategien forgod psykisk helse frå regjeringa og vil òg veretema for den nye opptrappingsplanen for psykiskhelse for barn og unge. Å få tydeleg fram at leve-vanar òg har mykje å seie for den psykiske helsaer i tillegg eit verkemiddel for å nå målet om åinkludere psykisk helse som ein likeverdig del avfolkehelsearbeidet.

Noreg er gjennom tobakkskonvensjonen for-plikta til å informere innbyggjarane om helseri-siko ved tobakksbruk, om tobakksindustrien ogoppmode til tobakksavvenning.

Mange har intensjonar om eit «nytt og betreliv» – i undersøkingar svarer gjennomgåande eitfleirtal at dei planlegg å slutte å røykje, mosjoneremeir eller ete sunnare. Men dei fleste møtermykje motstand på vegen. Det at det er vanskelegå gjennomføre ei varig åtferdsendring, er ei sjølv-stendig utfordring som har konsekvensar for kor-leis ein lykkast med dei andre tiltaka som gjeldtobakk, alkohol, kosthald, fysisk aktivitet og psy-kisk helse. Nye digitale sjølvhjelpsverktøy er eitbidrag til betre støtte til dei som ønskjer å endreåtferd. Slike verktøy kan bidra til at mange fleirelykkast enn i dag – studiar peiker på ei dobling avsuksessraten samanlikna med ikkje-assistert end-ring (Portnoy mfl. 2008). Ei «hybrid» kommunika-sjonssatsing med ei tettare kopling mellom kom-munikasjonstiltak og tilbod om hjelp vil òg kunneleggje til rette for eit vesentleg betre samarbeidmed helsetenesta. Det har og potensial til å styr-kje behandlar-pasient-relasjonen. Informantar ihelsetenesta seier at det å kunne gi ein «resept»på eit digitalt verktøy vil gjere det enklare å ta oppspørsmål om livsstil med pasientane.

Det vil vere ei lita gruppe med store utfordrin-gar som treng meir omfattande intervensjonar

enn kampanjar, informasjon og digitale sjølv-hjelpsverktøy. Dei har behov for oppfølging av einheilt annan karakter enn det vi utviklar her. Fordenne siste gruppa vil eit samspel med helsetene-sta vere avgjerande. Det vil likevel vere ein fordelfor både pasienten og behandlaren om pasientenkan «få noko i handa», i form av digitale verktøysom kan hjelpe pasienten med å gjere nødvendigeendringar. Det vil òg vere nyttig med digitale verk-tøy som legg til rette for oppfølginga mellom kon-sultasjonar.

I dag får i underkant av 30 000 brukarar i årethjelp til å endre levevanar eller meistre sjukdompå frisklivssentralane, og nokre opplever tidvisventetid og kø (Ekornrud og Thonstad 2018).Auka kapasitet kan hjelpe vesentleg fleire til åoppnå varig endring.

I dag verkar det individretta arbeidet med leve-vanar fragmentert, og ein har ingen god saman-heng mellom kommunikasjonstiltak og støttetil-bod. Støttetilboda er i tillegg få og ikkje universelttilgjengelege. Det finst kommersielle rettleiings-og kurstilbod, og det finst fleire tusen appar ognettbaserte verktøy som kan hjelpe folk med åstumpe røyken, begynne med mosjon, ete sunn-are og gå ned i vekt. Det finst likevel ingen kvali-tetskrav som hjelper forbrukarane med å orien-tere seg og velje eit eigna verktøy eller tilbod. Eindel tilbod er òg kostbare og dermed mindreattraktive for visse grupper. I «persontilpassa føre-bygging» er den fremste funksjonen til kommuni-kasjonstiltaka å marknadsføre tilbod, råd og verk-tøy. Det er dokumentert at kommunikasjonstiltakhar vesentleg betre effekt når dei blir kopla samanmed tilbod, produkt og tenester (Public HealthEngland 2014).

Helsedirektoratet er i ferd med å utvikle eitnytt, overordna kommunikasjonskonsept – «Baredu» – for levevanar der òg psykisk helse i størregrad skal vere inkludert. Konseptet skal kommu-nisere på heilskapleg vis at alle dei enkle vala dugjer kvar dag, kan ha mykje å seie for både psy-kisk og fysisk helse. Det nye konseptet legg vektpå kunnskap, å byggje meistringskjensle og å gifolk endringskompetanse, konkrete verktøy ogbetre strategiar på tvers av åtferdsområde. Måleter å hjelpe fleire til å endre levevanane sine.

Teknologien har komme så langt at det ermogleg å nå fram på ein meir effektiv måte enn forkort tid sidan. Nye og meir effektive verktøy kangi betre støtte til personar som gjerne vil ta grep.Dette gir samtidig ein inngang til å spele vesent-leg betre på lag med helsetenesta om ikkje-medi-kamentell førebygging, både før, under og etterein diagnose. Målet er å samle levevaneområda


med størst helsepotensial i eit eige system påhelsenorge.no, der folk raskt og enkelt finn effek-tiv hjelp til å slutte med tobakk, bli fysisk aktive, takontroll over alkoholinntaket, ete sunnare og tavare på den psykiske helsa si. Ein slik nasjonaldigital verktøykasse må byggjast stegvis. Førstetrinn blei ferdig i januar 2019. Meistringsportalen«Bare du» har ei rekkje verktøy/appar med start-hjelp til å endre livsstil. Systemet skal utviklastvidare med fleire appar etter kvart. Kommunika-sjonsarbeidet må evaluerast med tanke på å nåsosiale grupper med kort utdanning og låg inn-tekt.

6.9.2 «Health literacy» – om å forstå og bruke informasjon om helse

«Health literacy» (HL) er eit tema som dei seinareåra har fått auka merksemd i helsepolitikkeninternasjonalt. Det handlar om i kva grad vi for-står, vurderer og tek i bruk helsekunnskap for å takunnskapsbaserte val om helsa vår. Det vil såleispåverke føresetnadene folk har til å ta imot ognytte helseinformasjon og til å ta vare på si eigahelse, inkludert å leve med og handtere sjukdom.

Høg grad av HL er assosiert med meir helse-fremjande brukarmedverknad, tidleg påvising avsjukdom, sunnare levevanar og redusert sjuke-husinnlegging. Det er motsett for dei som har dår-lege helseferdigheiter (Kickbusch mfl. 2013, Fin-bråten og Pettersen 2012, Cho mfl. 2008, Helsedi-rektoratet 2018d).

Helse- og omsorgsdepartementet vil skapehelse- og omsorgstenester som tek utgangspunkti pasientane. Det føreset ei aktiv og styrkt pasien-trolle. Stor nok grad av HL er viktig for å oppnådette.

I ei moderne og kompleks helseog omsorgs-teneste er det avgjerande at folk greier å navigerei tenesta for å kunne ta vare på si eiga helse påbest mogleg måte. Dei må vite kvar dei skal finnepåliteleg informasjon, og kven dei skal vende segtil. I det informasjonssamfunnet vi ser i dag, blir vistadig eksponerte for påstandar og informasjonom kropp og helse av varierande kvalitet gjennommassemedium, reklame og sosiale medium. Der-med er evna til å kunne vurdere og gjere bruk avdenne informasjonen på kritisk vis svært viktig.

Helse- og omsorgsdepartementet tek sikte påå leggje fram ein nasjonal strategi for HL i 2019.

6.9.3 Digitalt folkehelsearbeid

Digitale tenester bidreg til at innbyggjarane fårhøve til å gjere aktive val rundt si eiga helseåtferd

og sitt eige helsetilbod. Digitale løysingar har eitstort potensial innanfor både folkehelse, pande-mioppfølging, diagnostisering, val av behand-lingsmetodar og gjennomføring av behandlings-forløp og pasientoppfølging. Mobile helseapplika-sjonar og medisinsk utstyr er i rask utvikling. Mel-lom anna blir det mogleg å nå fleire med mindreressursbruk.

Det er grunn til å ta «det digitale klasseskiljet»på alvor – altså det at ein del av innbyggjaraneikkje vil få nytte av nye digitale tilbod og tenesterfordi dei ikkje har tilgang til eller meistrar tekno-logien. Tal frå Statistisk sentralbyrå tyder på at til-gangen er i ferd med å jamne seg ut. I snitt har no91 prosent av innbyggjarane tilgang til smarttele-fon, med relativt låg variasjon mellom utdannings-gruppene og ulike aldersgrupper (Vaage 2018).Det er først frå 67 års alder at prosentdelen fell.Digital kompetanse er truleg noko skeivare for-delt, men det er ikkje godt nok kartlagt.

Helsenorge.no er den offentlege helseportalenfor innbyggjarane i Noreg. Helseportalen tilbyrkvalitetssikra informasjon om ei rekkje helserela-terte tema og gir innbyggjarane tilgang til sjølvbe-teningsløysingar. Innsyn i eigen helseinformasjonbidreg til gode val rundt eiga helse.

Mange samlar på eige initiativ inn data omhelsa og livsstilen sin gjennom appar og mobileløysingar. Døme er data frå sensorar, sosialemedium, søkjemotorar og appar som kan gi infor-masjon om levevanar, sjukdom og fysisk form.Mykje kunnskapsproduksjon kan bli betre der-som kunnskapen er basert på data som folk delerfrivillig, eller som kan kjøpast i samanstilt form,som reisemønster basert på mobildata. Til dømessamlar treningsappar inn informasjon om lengd,reiserute og tidsbruk på treningsturar. Det kan tildømes brukast til å vise korleis treningsmønsterpåverkar treningsform, eller samanstillast meddata om lokal luftforureining for å estimere ekspo-neringsgradar. Innanfor smittevern og beredskapvil integrering av eksisterande strukturerte ogustrukturerte datakjelder om vêr, reisemønstero.l. kombinert med sosiale medium kunne føres-eie spreiing av influensa.

Dei nye, alternative datakjeldene vil kunne til-føre oss kunnskap som ikkje finst i tradisjonelleregister eller innbyggjarundersøkingar. Samtidigvil kvar enkelt innbyggjar lettare få tilgang tilinformasjon om eigne data og dermed sjølv kunneta større ansvar for helsa si.

Direktoratet for e-helse har på oppdrag fråHelse- og omsorgsdepartementet oppretta Helse-dataprogrammet. Målet er å betre utnyttinga avog kvaliteten på helsedataa, forenkle innrapporte-


ringa til dei nasjonale helseregistera og gjere data-handteringa sikrare. Som ein viktig del av prosjek-tet skal det etablerast ei helseanalyseplattform forå gjere det enklare å få tilgang til helsedata og leg-gje til rette for avanserte analysar på tvers av ulikedatakjelder, som helseregister, grunndata, jour-nalar og andre kjelder til helseopplysningar. Sam-tidig skal ein styrkje personvernet. Ein nasjonalinfrastruktur for tilgjengeleggjering og analyse avhelsedata vil gi gevinstar i form av meir helse-forsking, betre styringsdata og avgjerdsstøtte,auka verdiskaping og ei meir effektiv utvikling avlegemiddel. Nettportalen helsedata.no er ein vik-tig milepåle på vegen mot helseanalyseplattforma.I første versjon gir nettsida ei samla oversikt oversentrale helseregister, nasjonale medisinske kvali-tetsregister og sosioøkonomiske data, og dess-utan ei skildring av korleis ein går fram for å søkjeom tilgang til data. Sjå òg omtale i kapittel 9.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Nasjonalt velferdsteknologiprogram er eit samar-beid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Hel-sedirektoratet som skal sørgje for at fleire kom-munar tek i bruk velferdsteknologi som ein ordi-nær del av tenesta. Programmet har tre hovudpila-rar:– innføring av utprøvd tryggleiksteknologi– utprøving av medisinsk avstandsoppfølging av

kronisk sjuke med nedsett funksjonsevne– tilrettelegging for at velferdsteknologi speler

saman med annan teknologi

Fleire kommunar har sidan 2015 prøvd ut tekno-logi for tryggleik og meistring, mellom anna vars-lings- og lokaliseringsteknologi, sensorteknologiog elektronisk støtte til medisinering. Program-met har no gått over i ein spreiingsfase, og om lag270 kommunar er eller har vore med i det nasjo-nale velferdsteknologiprogrammet, anten iutviklingsprosjektet eller i spreiingsfasen. Vidarehar fleire kommunar prøvd ut medisinsk avstands-oppfølging for pasientar med kroniske sjukdom-mar (hjarte- og karsjukdommar, diabetes og kols).Desse pasientane har fått oppfølging heime vianettbrett og mobile sensorar. Fire kommunar harvore med i prosjektet: Stavanger, Sarpsborg,Trondheim og Oslo. Frå hausten 2018 er det sett igang ei ny utprøving. Ho er retta inn mot både pri-mærhelseteam og vanlege fastlegepraksisar.Dette vil gi høve til å prøve ut teknologi som erbetre integrert i tenesta. Målet er at dei som blir

følgde opp, skal få betre fysisk og psykisk helseog ei betre pasientoppleving, og at tiltaket skal gilågare kostnad for helsetenesta.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram er i gangmed å prøve ut eit nasjonalt knutepunkt for vel-ferdsteknologi. Det skal i første omgang bidra tilat ulike velferdsteknologiske løysingar kanutveksle data med pasientjournalane. Knutepunk-tet vil bidra til at ulike løysingar fungerer samanuavhengig av leverandør, kommunegrenser ogaktør i helseog omsorgssektoren. Råd for vegenvidare er planlagde i løpet av 2019.

Nasjonalt senter for e-helseforsking publisertei mai 2017 ei samanfatting av erfaringane frå pro-sjektet «Sosial, digital kontakt for å motverke ein-semd blant eldre» som ein del av det nasjonale vel-ferdsteknologiprogrammet. Prosjektet skal sjå påom IKT-opplæring kan bidra til å styrkje og haldeved lag dei eldre si evne til å halde ved like detsosiale nettverket sitt. Delprosjekta er drivne avfrivillige organisasjonar. Resultata frå prosjektetviser at eldre kan bli mindre einsame dersom deifår opplæring i informasjonsteknologi. Eldre kjen-ner seg meir inkluderte i samfunnet når dei meis-trar digitaliserte ordningar som banktenester ogskattemelding.

Universell utforming i ny teknologi

Likskapsidealet og universell utforming er viktignår tenester tek i bruk ny teknologi. Med eitaldrande samfunn blir kravet om universell utfor-ming og tilrettelegging forsterka. Det er viktig atnye løysingar kan takast i bruk av flest mogleg, ògav personar med nedsett funksjonsevne eller san-setap. Det har vist seg at løysingar som blir utviklafor dei med funksjonsnedsetjingar, òg er meirfunksjonelle for dei utan. Samarbeid med nærings-livet er vesentleg for å lykkast.

Boks 6.22 Kommunikasjon og digitalisering

Regjeringa vil

– vidareutvikle ein meir målretta kommu-nikasjonsstrategi, jf. satsinga «Bare du»

– utarbeide ein nasjonal strategi for «healthliteracy» på ansvarsområdet til Helse- ogomsorgsdepartementet


Del IIIEit effektivt folkehelsearbeid

Figur 7.1



7 Den norske folkehelsemodellen

Den norske modellen for eit systematisk folkehel-searbeid, der folkehelselova er eit sentraltutgangspunkt, har etablert seg som eit robust sys-tem for å fremje helsa til innbyggjarane. Gjennomfolkehelselova er ansvaret og rollene til dei sen-trale aktørane i folkehelsearbeidet avklart. Vidareblir det lagt til rette for samordning av prosessarmellom kommune, fylkeskommune og stat, slik atdet nasjonale folkehelsearbeidet heng saman i einheilskap.

Folkehelsearbeidet har endra seg frå at hovud-vekta låg på arbeid mot smittsame sjukdommarog andre miljøfaktorar, til at det òg blir retta merk-semd mot eit breiare sett av sosiale og struktu-relle faktorar som påverkar helsa. Det er ikkjeberre eit ansvar for det offentlege og helsesekto-ren åleine – alle samfunnssektorar må bidra meddei verkemidla dei har til rådvelde. Kommunanehar fått eit heilskapleg ansvar for helsa til innbyg-gjarane og dessutan ansvar og høve til å sjå dette isamanheng med det breie settet av verkemiddel ikommunane.

Den norske folkehelsemodellen legg opp til eisystematisk arbeidsform i ein fireårssyklus medrapportering om status, revidering av folkehelse-politikken, utvikling av tiltak og evaluering.

Denne folkehelsemeldinga inngår dermed i dennesystematikken – ei arbeidsform som regjeringamed dette fører vidare.

7.1 Overordna perspektiv i folkehelsearbeidet

Å arbeide for at alle skal ha god helse og livskvali-tet, er ei menneskerettsleg forplikting. God helseog livskvalitet har samtidig ein eigenverdi og dan-nar eit sjølvstendig grunnlag for at folkehelsear-beid er viktig. I tillegg er det eit etisk ansvar åfremje det at alle menneske har høve til å oppnåbest mogleg helse og livskvalitet, og å førebyggjeskadar, ulemper og plager. Å fremje gode og likevilkår for ei god helseutvikling og retten til å bliverna mot sjukdom kjem i tillegg til ansvaret for åtilby best tilgjengeleg helsehjelp. Samtidig må einjobbe målretta og systematisk for at førebyg-gjande innsats skal bli ein større og meir naturlegdel av verksemda i helsetenestene. God helse oglivskvalitet blant innbyggjarane er òg avgjerandefor å oppnå andre samfunnsmål, til dømes å haldeoppe sysselsetjinga og eit berekraftig velferds-samfunn.

Figur 7.2


Folkehelsepolitikken byggjer på ein verdi omat innbyggjarane skal ha like moglegheiter, og attilgangen til samfunnsgode skal vere rettferdigfordelt. Regjeringa vil derfor leggje til rette for atfolkehelsearbeidet og dei førebyggjande tiltakaskal gi størst mogleg effekt blant alle innbyggja-rane, men samtidig at det treffer dei gruppenesom er mest utsette, anten på grunn av dårleghelse og livskvalitet, på grunn av usunne leve-vanar eller på grunn av dårlege levekår.

Det sentrale for folkehelsearbeidet er at detrettar seg mot samfunnet, innbyggjarane og min-dre grupper snarare enn enkeltindividet, slik tildømes helsetenestene gjer. Eit anna kjernetrekker at det er ei samfunnsoppgåve som ligg tilmange av sektorane i samfunnet, og at det blirutøvd gjennom å påverke dei bakgrunnsfaktoranesom har positive eller negative effektar på helsa.Derfor er til dømes utdanningspolitikken, arbeids-livspolitikken, barne- og familiepolitikken og inte-greringspolitikken viktig for folkehelsa, i tillegg tiltiltak som rettar seg mot risikofaktorane for van-helse, som tobakksbruk, fysisk inaktivitet, usuntkosthald og bruk av alkohol.

Dei prinsippa og verkemidla som arbeidet inn-anfor folkehelse og førebyggjande tiltak basererseg på, må bidra til at ein når måla for folkehelse-politikken, nemleg at dei sosiale helseforskjellaneskal reduserast, samtidig som folkehelsa skal blibetre. I tillegg må ein ta utgangspunkt i den kunn-skapen vi har om kva som gir størst effekt. For ånå målet om å redusere dei sosiale helseforskjel-lane har den norske strategien vore retta mot åjamne ut forskjellar blant alle innbyggjarane ogikkje berre betre helsa til dei som er dårlegaststilte. Det påverkar kva for verkemiddel og tiltakein vel.

7.1.1 Ein folkehelsepolitikk som treffer alle

Intuitivt kan ein ønskje å prioritere dei gruppenesom har størst risiko for vanhelse, men det erikkje det som vil gi størst effekt på det overordnanivået. Den største effekten på totaltala, altså deitala som gjeld alle innbyggjarane, oppnår ein veduniverselle strategiar – tiltak som treffer breitt ogikkje berre er retta mot dei gruppene som er mestutsette, eller høgrisikogrupper. I store innbyggjar-grupper er rett nok risikoen per person lågare,men det totale talet på personar er så mykje størreat effekten i sum òg blir stor. Dette blir ofte omtaltsom «førebyggingsparadokset». Ein strategi somberre rettar seg mot grupper med høg risiko, kanikkje løyse dei store folkehelseutfordringane derrisikoen er spreidd over heile populasjonen. Sam-

tidig kan strategiar som rettar seg mot alle inn-byggjarane, òg bidra til å redusere talet på perso-nar som har høg risiko. Til dømes er det godtdokumentert at det er dei regulatoriske verke-midla i alkoholpolitikken som er dei mest effek-tive tiltaka for å redusere alkoholskadar i samfun-net.

Innanfor ei universell utforming av tiltak skjerdet samtidig ei differensiering ved at innsatsenblir justert etter kva behov og utfordringar ulikesosiale grupper har. Den norske velferdsstaten eruniverselt utforma og sørgjer for ei omfattandeomfordeling gjennom både kontantoverføringarog tenester. Ved at personane og hushalda som ernedst i fordelinga får mest fordi det er her behovaer størst, skjer det i praksis ei målretting, eller eifingradert differensiering, innanfor dei univer-selle tiltaka. Samtidig må ein vurdere om det kanvere behov for tiltak som i større grad er målrettamot vanskelegstilte grupper, eller grupper som ersærskilt utsette for risiko for dårleg helse og livs-kvalitet. For alle tiltak bør ein spørje om dei kan fåutilsikta konsekvensar og føre til auka sosiale hel-seforskjellar.

Ei utfordring ved å utvikle tiltak og strategiarfor alle innbyggjarane er at kunnskapsgrunnlageter noko svakare enn det er ved meir individrettahøgrisikostrategiar. Det er fordi evaluering av deiførstnemnde blir gjort sjeldnare, og fordi slikeevalueringar er meir komplekse å gjennomføre,men òg fordi eit langsiktig mål kan gjere det van-skeleg å knyte effekt på overordna nivå direkte tiltiltaket.

7.1.2 Ansvaret til samfunnet og ansvaret til individet

Alle har eit ansvar for eiga helse. Samtidig erhelsa til innbyggjarane òg eit resultat av politiskeval, av samfunnsutviklinga og av dei materielle ogsosiale levekåra våre. Dette er forhold som i storgrad ligg utanfor rekkjevidda til enkeltindivida.Folkehelsepolitikken må leggje til rette for at denenkelte og lokalsamfunnet er i stand til å ta kon-troll over forhold som påverkar helsa. Det er eitsamfunnsansvar å påverke val som har konse-kvensar for helsa, gjennom å informere, tilførekunnskap og påverke haldningar.

I mange tilfelle er det synergieffektar mellomtiltak på andre samfunnsområde og tiltak på folke-helseområdet. Det gjeld til dømes innanfor opp-veksts- og utdanningspolitikken, i arbeidslivspoli-tikken, og når ein involverer innbyggjarane iutviklinga av gode bu- og nærmiljø. Ved i størregrad å sjå politikkområda i samanheng kan vi få


meir ut av ressursane og gjennom det gi tiltakastørre legitimitet.

Det ligg òg ein stor folkehelsegevinst i åpåverke levevanane til innbyggjarane i ei sunnareretning. Dette gjeld særleg dei viktigaste risiko-faktorane for vanhelse, som kosthald, fysisk aktivi-tet og bruk av tobakk og alkohol. Arbeidet motikkje-smittsame sjukdommar bidreg til dette. Hergir frivillig sektor og næringslivet viktige bidrag.

Det må vere balanse mellom fellesskapsansva-ret for helsa til innbyggjarane og den enkelte sittansvar for si eiga helse. Samtidig må det vere einetikk- og verdibalanse i verkemidla som blir teknei bruk, slik at ein respekterer fridommen tilenkeltmenneska.

7.2 Det juridiske rammeverket rundt folkehelsearbeidet

Lov- og forskriftsregulering er eit strukturelt ver-kemiddel som typisk blir brukt for å påverkeåtferd, til dømes ved å leggje betre til rette for atden enkelte gjer gode val. Døme på dette er reglarom ingrediensmerking og næringsdeklarasjon avmatvarer og helseåtvaringar på tobakksvarer. Påfolkehelseområdet kan lovregulering brukast forå sikre trygge produkt og tenester, til dømes kravtil produksjon for å sikre trygg mat og trygt drik-kevatn eller krav til klassifisering av solarium.Lovregulering kan òg brukast som verkemiddelfor å redusere etterspurnaden og tilgangen tilusunne produkt, til dømes gjennom reklamefor-bod, løyvesystem og aldersgrenser for alkoholhal-dig drikke og tobakksvarer.

Lovregulering er samtidig berre eitt av fleiremoglege verkemiddel. Det kan vere etiskegrunnar til at ein heller vel andre verkemiddel, tildømes opplysnings- og haldningskampanjar ellerøkonomiske verkemiddel. Det er viktig å verebevisst på at verkemidla uansett verkar saman ogkan forsterke kvarandre.

Ved lovregulering må ein òg leggje til rette foreffektiv handheving. Regelverket kan til dømesutformast med høve til reaksjonar, som å gi påleggom å rette opp feil eller ileggje gebyr for brot påreglane, eller det kan vere knytt til ulike tilsyns-ordningar.

Folkehelselova utgjer ramma for det systema-tiske folkehelsearbeidet i Noreg på tvers av sekto-rar. I tillegg kjem ei rekkje andre lover og forskrif-ter både på helseområdet og i andre sektorar somhar som formål å fremje helsa til innbyggjarane.

7.2.1 Folkehelselova

Når det gjeld påverknadsfaktorane, som i folkehel-searbeidet både er mangfaldige og interagerande,er det viktig at ein har eit tydeleg rammeverk somsikrar ein systematikk i møte med dei folkehelse-politiske utfordringane. Lov 24. juni 2011 nr. 29om folkehelsearbeid (folkehelselova), som bleisett i kraft i 2012, utgjer eit slikt rammeverk.

Folkehelselova uttrykkjer klart at innsatsenskal rettast mot miljø- og samfunnsforhold som bid-reg til god helse. Formålet med lova er å bidra til eisamfunnsutvikling som fremjar helsa og livskvalite-ten til innbyggjarane, og som jamnar ut sosiale hel-seforskjellar. Lova skal fremje trivsel og gode sosi-ale og miljørelaterte forhold, og dessutan bidra til åførebyggje sjukdom, skade og liding. Lova byggjerpå fem grunnleggjande prinsipp for folkehelsear-beidet: utjamning av sosiale helseforskjellar, «helsei alt vi gjer», berekraftig utvikling, føre-var-prinsip-pet og medverknad, jf. Prop. 90 L (2010–2011)«Lov om folkehelsearbeid».

Folkehelselova gir oppgåver til kommunar, fyl-keskommunar og statlege styresmakter. Kommu-nane har ansvar for å ha oversikt over helseutfor-dringane blant sine eigne innbyggjarar og plikt tilå setje i verk nødvendige tiltak for å møte utfor-dringane. Lova gir vidare kommunen mynde til ågripe inn der det er forhold som utgjer ein risikofor helsa til innbyggjarane, og ho har føresegnerom helseberedskap ved miljøhendingar og utbrotav sjukdom som er relatert til eksponering for hel-seskadelege miljøfaktorar. Kartleggingar av detsystematiske folkehelsearbeidet i kommunanehar vist at folkehelselova har hatt ein positiveffekt, særleg med tanke på oversiktsarbeidet ikommunane.

Med heimel i folkehelselova er det gitt ei rekkjeforskrifter, mellom anna om miljøretta helseverngenerelt og om hygienekrav i visse verksemder.

Regjeringa har som mål at fleire skal opplevegod psykisk helse og livskvalitet, og at dette skalintegrerast i folkehelsearbeidet. Arbeid for å mot-verke einsemd skal takast med i dette, og ei folke-helselov som òg legg vekt på einsemd og lokalkompetanse på psykisk helse, kan bidra til dette.

Det har vore ei utvikling sidan folkehelselovablei sett i kraft, og lova er blitt evaluert som eindel av samhandlingsreforma. Nasjonale, regionaleog lokale styresmakter har òg gjort seg nokreerfaringar om bruk av lova. Basert på erfaringarog evalueringar av regelverket vil Helse- ogomsorgsdepartementet ta initiativ til ein samlagjennomgang av folkehelselova med forskrifter.Formålet med ein slik gjennomgang er å styrkje


og effektivisere folkehelsearbeidet, mellom annaved å tilpasse regelverket til ny kunnskap om for-hold som påverkar helsa, slik som einsemd, ogved å betre harmoniseringa med anna regelverk.

7.2.2 Andre folkehelselover og folkehelseomsyn i regelverka i andre sektorar

Samla gir folkehelselova og forskriftene ei breiregulering av folkehelse og dei faktorane i miljøetsom kan påverke helsa. Men folkehelse famnarvidt, og det finst ei rekkje andre lover som òg kanomtalast som folkehelselover. Det gjeld loveneom tobakksskade, smittevern, mat, kosmetikk,alkohol og strålevern. Helse- og omsorgstenes-telova og spesialisthelsetenestelova regulererførebyggjande innsats i helseog omsorgstene-sta. Andre sentrale lover er vegtrafikk-, frilufts-,forureinings-, opplærings-, barnehage-, arbeids-,miljø- og plan- og bygningslova. Områda som blirregulerte i desse lovene, har òg stor innverknadpå folkehelsearbeidet. Utvikling av regelverk påandre område bør sjåast i samanheng med folke-helselova og innrettast slik at det fremjar helsa tilinnbyggjarane, i tråd med utgreiingsinstruksen.

I ei særstilling står plan- og bygningslova.Koplinga til folkehelselova er sentral både når detgjeld formålet med planlegging, dei oppgåvenealle som planlegg er pålagde, dei omsyna dei måta, og dei krava til medverknad og samarbeid påtvers av sektorar som ligg i plan- og bygningslova.

Plan- og bygningslova skal fremje berekraftigutvikling til beste for den enkelte, samfunnet ogframtidige generasjonar. Planlegging etter plan-og bygningslova er eit sentralt verkemiddel for

samordning og politisk prioritering på kommunaltog fylkeskommunalt nivå. Når ein skal utarbeideplanar etter plan- og bygningslova, er folkehelseeit viktig omsyn som ein må leggje vekt på. I plan-strategiarbeidet er det mange kommunar som nyt-tar den folkehelseoversikta dei skal utarbeideetter folkehelselova (Helgesen mfl. 2017). Ved åforankre omsyn og tiltak i planane sikrar ein atarbeidet blir langsiktig og får god kontinuitet.

Plan- og bygningslova krev at ein skal ta omsyntil både universell utforming og oppvekstvilkåra tilbarn og unge i planlegginga. Vidare seier lova atalle som utformar planar, mellom anna skal leggjetil rette for gode bumiljø og gode oppvekst- og leve-kår. Til liks med folkehelselova skal planarbeidetfremje helsa til innbyggjarane og motverke sosialehelseforskjellar, i tillegg til at det skal førebyggjekriminalitet og fremje samfunnstryggleik.

Med folkehelselova § 6 og plan- og bygnings-lova § 10-1 er det ei ufråvikeleg kopling mellomdei to lovene, jf. figur 7.3. Ifølgje folkehelselovaskal kommunen sørgje for å ha god oversikt overhelsetilstanden og faktorar som påverkar helsa tilinnbyggjarane i kommunen. Dette oversiktsarbei-det skal vere ein del av grunnlaget for drøftinga avplanstrategien i kommunane og gi retning for detsystematiske folkehelsearbeidet i kommunen.

7.3 Det økonomiske rammeverket rundt folkehelsearbeidet

7.3.1 Finansiering av førebyggjande tiltak og folkehelsearbeid

Ein må sjå folkehelsetiltak innanfor ramma av einbrei innsats der sektorpolitikken òg skal bidra til å

Figur 7.3 Koplinga mellom folkehelselova og plan- og bygningslova

Kjelde: Kommunetorget.no


fremje folkehelsa. Tiltak for å betre folkehelsa liggderfor i stor grad i andre sektorar enn dei som fellinn under Helse- og omsorgsdepartementet, nem-leg i det folkehelsefremjande arbeidet som blirgjort på områda til andre departement. Det at folke-helse ikkje er ein eigen sektor, gjer det vanskeleg åsynleggjere eigne midlar til folkehelsearbeid.

I budsjettet for Helse- og omsorgsdepartemen-tet inngår folkehelsearbeid og førebyggjande tiltakunder omtalen av folkehelse, men det er òg sen-tralt i den kommunale helseog omsorgstenesta,medrekna helsestasjons- og skulehelsetenesta, itillegg til at det er nemnt under førebyggjande til-tak for spesialisthelsetenesta, på legemiddelområ-det og på tannhelsefeltet. Førebygging er gjen-nomgåande integrert i tenestene, forvaltinga, ord-ningane i folketrygda og kunnskapsproduksjoneni sektoren. På same måten vil ein kunne peike på atmidlar under områda til mange andre departementheilt eller delvis går til folkehelseformål eller tilformål som bidreg til folkehelse som eit side-formål. Det er i dag ikkje mogleg å avgrense ellerbeløpsfeste utgifter til folkehelsefremjande tiltak.Det er ei utfordring at vi ikkje har betre oversiktover ressursane som blir brukte i folkehelsearbei-det og til førebyggjande innsats, men innretningapå tvers av sektorar gjer dette vanskeleg. Regje-ringa vil derfor vurdere korleis ein kan skaffebetre oversikt over ressursbruken.

Tilskotsordningane som er knytte til folke-helse på området til Helse- og omsorgsdeparte-mentet, skal styrkje og stimulere utviklinga og detpraktiske arbeidet i kommunar og fylkeskommu-nar. Sjølv om tilskot kan ha ein viktig funksjon,oppmuntre til satsingar og gjere at tiltak blir settei gang, vil tilskotsmidlar aldri vere svaret på folke-helseutfordringane, og dei vil alltid berre utgjereein liten del av det store folkehelsearbeidet. Pro-grammet for folkehelsearbeid i kommunane er eisærskild satsing for å støtte folkehelsearbeidet ikommunane og der ein skal utvikle nye tiltak. Pro-grammet skal fremje lokalt rusførebyggjandearbeid og bidra til å integrere psykisk helse somein likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet.

Skattar og avgifter er eit tradisjonelt økono-misk verkemiddel for å påverke korleis menneskehandlar. På folkehelseområdet er denne typen ver-kemiddel tekne i bruk i form av avgift på alkohol-haldige drikkevarer og avgift på tobakksvarer.Avgiftene på alkoholfrie drikkevarer, sjokolade ogsukkervarer og sukker kan òg ha ein helseeffekt,men desse avgiftene skal først og fremst gi inntek-ter til staten.

Sjølv om fastsetjing av skattar og avgifter er einasjonal sak, er dette verkemiddel som jamleg blir

diskuterte i internasjonale samanhengar. Bloom-berg Task Force on Fiscal Policy for Health bid-reg til å styrkje merksemda om denne typen skat-tar og avgifter som effektive tiltak for å nå folke-helsepolitiske mål.

Skattar og avgifter har ofte fleire formål, ogformåla kan òg endre seg over tid. Det er sett nedeit utval som skal sjå nærmare på særavgiftenesom gjeld alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- ogsukkervarer, jf. kapittel 8.3.2 og 8.4.

7.3.2 Prinsipp for prioritering på folkehelseområdet

I Noreg har vi lang tradisjon for å arbeide syste-matisk med prioriteringsspørsmål i helsetenesta.Sidan 1987 har det vore utarbeidd fire offentlegeutgreiingar som primært har handla om spesialist-helsetenesta og refusjon av utgifter til legemiddelgjennom folketrygda. I desember 2018 blei denførste utgreiinga om prinsipp for prioritering i denkommunale helseog omsorgstenesta og foroffentleg finansierte tannhelsetenester levert,NOU 2018: 16 Det viktigste først.

I prioriteringsmeldinga Meld. St. 34 (2015 –2016) «Verdier i pasientens helsetjeneste – Mel-ding om prioritering» blei det foreslått eit sett medprinsipp for prioritering som skal gjelde for spesia-listhelsetenesta, og det blei peikt på at det er nød-vendig å vurdere relevante prioriteringskriteriumfor førebyggjande tiltak og folkehelsetiltak òg.Meldinga varsla at ein fram mot neste folkehelse-melding skulle vurdere nærmare korleis einkunne utvikle metodikken for å prioritere mellomulike folkehelsetiltak vidare. Til liks med arbeidetsom har vore gjort med diskusjon og openheit omprioritering av behandlingstiltak i helsetenesta,bør ein avklare kva som skal vere styrande ved valav folkehelsetiltak og førebyggjande tiltak der inn-byggjarane er målgruppa.

Regjeringa vil ta initiativ til eit utgreiingsarbeidfor å drøfte om det er mogleg å lage retningslinjersom gir støtte til prioritering på folkehelseområ-det. Arbeidet bør avklare kvar prioriteringsavgjer-dene på folkehelseområdet skal takast, og kvatypar folkehelsetiltak som er aktuelle. Arbeidet vilbli avgrensa mot prinsippa for prioritering i spesia-listhelsetenesta og verkeområdet for desse prin-sippa.

God prioritering vil vere viktig i spørsmål omfolkehelsearbeid og førebyggjande tiltak er rettprioritert opp mot andre føremål. Men det har ògmykje å seie for prioritering mellom ulike folke-helsetiltak, slik at folkehelsepolitikken totalt settbidreg til mest mogleg folkehelse for pengane.


Betre kunnskap om effekt av tiltak og retningslin-jer og støtte for prioritering vil òg bidra til å styr-kje legitimiteten til folkehelsearbeidet, og det vilgi betre avgjerdsgrunnlag når det gjeld krava iutgreiingsinstruksen.

Kunnskapsgrunnlag

Prioriteringar må byggje på god nok kunnskapom effekten av tiltak som blir sette i verk. Ein vik-tig føresetnad er at ein har god kunnskap om van-helse og døyingstal blant innbyggjarane, og omfaktorar som påverkar dette. Overslag over sjuk-domsbyrde har gitt betre kvantitativ informasjonom årsakene til og risikofaktorane for tidleg dødog helsetap som ikkje er dødeleg, enn vi har hatttidlegare. Når det gjeld kunnskap om effekt av til-tak og kostnader ved dei, er grunnlaget noko dår-legare, og når det gjeld samfunnsøkonomiskeoverslag over potensielle framtidige innsparingarved at sjukdom og vanhelse ikkje oppstår, ergrunnlaget endå dårlegare.

Det er ei utfordring at ein ofte ser effekten avfolkehelsetiltak først lenge etter at tiltaket blei setti verk. Det kan dermed vere vanskeleg å etablereein sikker samanheng mellom tiltak og resultat,og dermed kan det oppstå uvisse når ein spør omtiltaket har den tilsikta effekten. I tillegg er folke-helsearbeidet innretta på tvers av sektorar, slik atdet finst tiltak i mange sektorar som påverkarhelsa og livskvaliteten til innbyggjarane, men somikkje har betre folkehelse som hovudmål. Det erbehov for fleire og kvalitativt gode og relevantesamfunnsøkonomiske analysar av tiltak som rettarseg mot innbyggjarane. Folkehelseinstituttet leggopp til å styrkje samanfattingane av kunnskap påfolkehelseområdet basert på erfaringar frå helse-tenesta.

I mange tilfelle er kunnskapsgrunnlaget på fol-kehelseområdet relativt svakt. Tiltak kan likevelpotensielt ha ein stor positiv effekt. Her bør einleggje opp til større grad av utprøving og evalue-ring av tiltak, slik at vi får styrkt kunnskapsgrunn-laget. Ein bør òg følgje føre-var-prinsippet.

Prioriteringsutfordringar på folkehelseområdet

Ein kan hevde at ei prioritering av førebyggjandetiltak ikkje er rett, fordi ein tek ressursar frå sjukemenneske og nyttar dei på folk som i utgangs-punktet er friske. Samtidig er det òg uforsvarleg åikkje førebyggje ein alvorleg sjukdom dersom deter mogleg å førebyggje han. Til dømes er tobakk

den viktigaste årsaka til lungekreft og andre alvor-lege sjukdommar, og det ville vore uforsvarleg åikkje setje inn tiltak for å redusere bruken avtobakk i lys av den kunnskapen.

I kva grad og på kva måte ein skal leggje vektpå alvorsgrad når ein vurderer folkehelsetiltak, erikkje eintydig klart. Mellom anna må ein spørjeom det er snakk om alvorsgrad på kort eller langsikt, om det dreier seg om alvorsgrad på individ-nivå, slik at ein kan identifisere kven det er snakkom, eller om det er på populasjonsnivå, slik at deter snakk om ein statistisk samanheng. Det erikkje sikkert at det siste er mindre alvorleg enndei førstnemnde. Vi veit at ei lita forandring i einstor populasjon med låg risiko har ein mykjestørre effekt på folkehelsa enn ei stor forandring iein liten populasjon med høg risiko. I eit lengretidsperspektiv, til dømes eit livsløpsperspektiv, viltidleg innsats i større grad kunne bli vektlagt utfrå alvorsgrad.

Prioriteringsprinsipp har lita praktisk nyttedersom dei ikkje blir tekne i bruk av dei somarbeider med folkehelse, anten det er på lokalt,regionalt eller nasjonalt nivå. I folkehelsearbeidetkan den desentraliserte ansvarsfordelinga somfolkehelselova legg opp til, der vurderingar ogavgjerder blir gjorde på ulike nivå og i ulike sekto-rar, føre til at avgjerdssystemet blir komplisert.Ein bør derfor vurdere korleis eit avgjerdssystempå folkehelseområdet eventuelt kan innrettast ogetablerast på best mogleg måte.

Forholdet til utgreiingsinstruksen

Den norske folkehelsepolitikken er innretta slik athan går på tvers av sektorar. Tiltak og strategiar iein sektor kan ha mykje å seie for helsa til innbyg-gjarane utan at dette er hovudmålet med tiltaket/strategien. Etter § 22 i folkehelselova har statlegestyresmakter ansvar for å vurdere konsekvensarfor helsa til innbyggjarane når det er relevant.Føresegna er meint å styrkje og presisere detansvaret statlege styresmakter har for å bidra tilfolkehelsa, i tråd med dei pliktene som følgjer avutgreiingsinstruksen. Dette krev at dei har kunn-skap og kompetanse til å vite kva som verkar innpå helsa til innbyggjarane. Regjeringa vil derfor tainitiativ til ei heilskapleg rettleiing til utgreiingsin-struksen om verknader for folkehelsa og helseef-fektar i samfunnsøkonomiske analysar. Dette vilòg utgjere ein del av kunnskapsgrunnlaget sommå liggje til grunn for avgjerder om prioriteringav tiltak som har konsekvensar for folkehelsa.


7.4 Det organisatoriske rammeverket rundt folkehelsearbeidet

Regjeringa fører vidare det organisatoriske ram-meverket rundt folkehelsearbeidet som er eta-blert gjennom folkehelselova, og som det er breipolitisk semje om. Folkehelselova tek for seg rol-lene og ansvaret til nasjonale, regionale og lokaleaktørar, og ho legg opp til ei systematisk arbeids-form som skal bidra til langsiktig arbeid, innsatspå tvers av sektorar og politisk forankring. Syste-matikken inngår i ein fireårssyklus med rapporte-ringar, utforming av tiltak og strategiar, evaluerin-gar og utforming av ny folkehelsepolitikk gjen-nom ei stortingsmelding kvart fjerde år, jf. figur7.4.

Folkehelselova stiller krav om at statlege sty-resmakter skal vurdere konsekvensar for helsa tilinnbyggjarane når det er relevant. Det vil òg seieat dei skal vurdere korleis tiltak påverkar forde-linga av helse blant innbyggjarane.

7.4.1 Det systematiske folkehelsearbeidet i kommunane

Gjennom folkehelselova har kommunane ei sen-tral rolle og eit tydeleg ansvar for å bidra til eisamfunnsutvikling som fremjar folkehelse og jam-nar ut sosiale helseforskjellar. Folkehelse er eitansvar for heile kommunen, ikkje berre for helse-tenestene. Kommunen har ansvar for å fremje fol-

kehelse gjennom alle verkemidla sine og i dei opp-gåvene kommunen er tildelt. Basert på tilgjenge-leg statistikk og informasjon skal kommunaneskaffe seg oversikt over dei lokale påverknadsfak-torane og skildre helsetilstanden blant innbyggja-rane sine. Deretter blir det forventa at kommu-nane nyttar denne oversikta som grunnlag forplanstrategien sin og i arbeidet med kommune-planar etter plan- og bygningslova. Oversikta skalòg danne grunnlag for fastsetjing av mål og strate-giar, og for utvikling av tiltak som kan møte dei fol-kehelseutfordringane kommunen står overfor. Tilsaman utgjer dette eit systematisk og kunnskaps-basert folkehelsearbeid som er politisk forankraog integrert i plansystemet i kommunen.

I tillegg har kommunane ei heilt sentral rollepå enkelte folkehelseområde. Løyvesystemet ialkohollova er eit døme på at kommunane har fri-dom til – og ansvar for – å utvikle ein lokalt til-passa alkoholpolitikk som tek utgangspunkt i deiutfordringane kommunen står overfor. Eit annadøme er at kommunane har ansvar for å føre til-syn med detaljsal av tobakk.

Kommunane har òg ei viktig rolle i å sikre eiberekraftig samfunnsutvikling lokalt. Det er for-venta at kommunane skal bidra til å skape lågut-sleppssamfunn der mellom anna kunnskap omklima og miljø, inkludert grøn økonomi, er eit vik-tig element. For å innfri dette må kommunane habrei kompetanse når det gjeld samfunnsutviklingog samarbeid.

Figur 7.4 Syklus for statens folkehelsearbeid

• Melding til Stortinget • Forventninger til

kommunesektoren

• Folkehelsetiltak • Helsekonsekvens-

vurderinger • Forskning og utvikling

• Folkehelseutfordringer i Norge

• Status i arbeidet med folkehelse i Norge

• Helseovervåkning • Rapporteringer • Løpende evaluering av

måloppnåelse og tiltak

Evaluering og oversikt

Faglig vurdering av

status og utfordringer

Mål og strategier Tiltak


Arbeidet i kommunane har hatt ei tydelegpositiv utvikling sidan folkehelselova blei sett ikraft. Kommunane har i større grad enn tidlegareei systematisk tilnærming til folkehelsearbeidet(Helgesen mfl. 2017), men det er framleis storvariasjon i forankring og bruk av systematikken.Regjeringa vil halde fram med å støtte opp om detbreie folkehelsearbeidet, og det er eit mål å redu-sere variasjonen i det systematiske arbeidet mel-lom kommunane. Dette er i tråd med rådet fråRiksrevisjonen etter at dei undersøkte det offent-leg folkehelsearbeidet i 2014 (Dokument 3:11(2014 – 2015)).

Samarbeid på tvers av sektorar

Samarbeid på tvers av sektorar, både lokalt ognasjonalt, er avgjerande for å få til eit godt og bere-kraftig folkehelsearbeid. På nasjonalt nivå hararbeidet til Helsedirektoratet med å følgje med påforhold som påverkar folkehelsa, vore gjennom-ført gjennom eit samarbeid på tvers av sektorarfor å utvikle og hente inn indikatorar. På lokaltnivå har samarbeid på tvers av sektorar på folke-helseområdet vore eit utviklingsarbeid etter at fol-kehelselova blei sett i kraft.

Eit stort fleirtal av kommunane har etablertnettverk på tvers av sektorar, og dette gir kommu-nane fleire aktørar å spele på, større kapasitet ogfagleg kvalitet i arbeidet, og fører dermed til einpositiv effekt på folkehelsearbeidet (Helgesenmfl. 2017).

Samarbeid på tvers av sektorar kan verekrevjande. På folkehelseområdet har Helsedirek-toratet utvikla eit kurs som skal bidra til å utvikleog styrkje ulike typar kompetanse for å lykkastmed samarbeid både innanfor kommunen og ilokalsamfunnet elles. Kurset har fått namnet «Bliein betre brubyggjar» og er hovudsakleg utar-beidd for leiarar, planleggjarar, folkehelsekoordi-natorar og andre i kommunane som ønskjer åstyrkje kompetansen sin når det gjeld å arbeide påtvers av sektorar for å få til ei helsevennleg sam-funnsutvikling og mindre sosial ulikheit i helse.

KS har løfta fram samskaping som ein metodeeller ei samarbeidsform som kan vere aktuell fornorske kommunar. Det inneber at ein fører samanressursar og kompetanse frå til dømes innbyggja-rar, det offentlege, frivillige aktørar og næringsli-vet for å utvikle felles løysingar. Dette samsvarergodt med måla og intensjonane i folkehelselova,mellom anna når det gjeld samarbeid og med-verknad på tvers av sektorar.

Programmet for folkehelsearbeid i kommunane

Programmet for folkehelsearbeid i kommunane(folkehelseprogrammet) starta opp i 2017 og ereit samarbeid mellom Helse- og omsorgsdeparte-mentet og KS som programeigarar. Helsedirekto-ratet forvaltar tilskotsordninga og har saman medFolkehelseinstituttet eit ansvar for å drive kompe-tansestøtte overfor fylke og kommunar. Det over-ordna målet er å fremje helsa og livskvaliteten tilinnbyggjarane. Programmet skal fremje lokaltrusførebyggjande arbeid og bidra til å integrerepsykisk helse som ein likeverdig del av det lokalefolkehelsearbeidet. Barn og unge er ei prioritertmålgruppe, og utjamning av sosiale ulikskapar påhelseområdet er ein viktig ambisjon.

Folkehelseprogrammet gir kommunane høvetil å utvikle kunnskapsbaserte tiltak i tråd medlokale utfordringar. Om lag 75 kommunar er igang med å utvikle tiltak.

Kommunane har brukt tid på å gå igjennomdei lokale utfordringane, involvere målgruppene,forankre og planleggje prosjekt og etablere samar-beid med forskings- og kompetansemiljø. Fylkahar mobilisert aktørar som jobbar på tvers av fag-grupper. Det blir stilt krav om medverknad fråmålgruppa. Fylkeskommunane rapporterer at deier opptekne av å involvere barn og unge i tiltaks-utviklinga, og auka samarbeid med frivillige er eitviktig mål for fylka.

Fylka har oppretta samarbeidsorgan som skalbidra til kvalitetssikring av dei tiltaka som får mid-lar. Der deltek til dømes dei regionale kompetan-sesentera for rusmiddelspørsmål, regionale kom-petansesenter for psykisk helse, universitet oghøgskular, kommunar, representantar for frivilligeorganisasjonar og fylkesmannen.

Ei rekkje forskings- og kompetansemiljø erinvolverte i tiltaka og støttar mellom anna ved åstå for evaluering. Helsedirektoratet vil i 2019publisere ei oversikt over alle tiltaka som blir utvi-kla, og evalueringsopplegga som høyrer til, pånettsida «forebygging.no».

Ei følgjeevaluering som Sintef har utført, viserat deltaking i folkehelseprogrammet fører til aukasamarbeid i kommunane, både gjennom styrkingav allereie eksisterande samarbeid og gjennometablering av nye arenaer. Fleire kommunar leggsærleg vekt på samarbeidet med forskings- ogkompetansemiljøa. Fylkeskommunar fortel òg atprogramarbeidet allereie har gitt betre høve til ådele erfaringar og kunnskap på tvers av kommu-


nar, og lagt til rette for utvikling av det helse-fremjande arbeidet.

Frå 2019 får alle fylka i landet midlar til tiltaks-utvikling i kommunane. For å sikre langsiktigplanlegging har kommunane fått tilsegn om mid-lar i ein periode på opptil seks år. Evalueringa avtiltaka skal vere klar når tilskotsperioden går ut.

Programmet skal i åra framover vere ei driv-kraft for eit systematisk og langsiktig folkehelse-arbeid i kommunane. Fleire skal oppleve god psy-kisk helse og trivsel. Ramma for tilskotsordninga iprogrammet er i 2019 på 77 millionar kroner. I til-legg er det løyvd tilskotsmidlar for at eitt fylkeskal utvikle tiltak for å førebyggje vald og over-grep, og det skal skje innanfor modellen til folke-helseprogrammet.

Støtte til kommunane på statistikkområdet

Dei aller fleste kommunar – nærmare 90 prosent– har utarbeidd ei oversikt over helsetilstandenog påverknadsfaktorar. Plikt til å utarbeide ei slikoversikt følgjer av folkehelselova, og oversiktaskal baserast på data frå mellom anna statlege hel-

sestyresmakter. Dei årlege folkehelseprofilane fråFolkehelseinstituttet til kommunane er her sen-trale. Folkehelseprofilane inneheld nøkkeltal ominnbyggjarar, levekår, miljø, skulegang, levevanar,helse og sjukdom. Kommunane har behov for atprofilane blir utvikla vidare til i større grad å inne-halde helsefremjande indikatorar (Hofstad 2018).I dag er statistikken i folkehelseprofilane på kom-munenivå, sjølv om dei største bykommunane ògfår data på bydelsnivå. For å auke kunnskapen omdei lokale utfordringane er det ønskjeleg at allekommunar kan få tilgang til data på snevrare geo-grafiske nivå.

Kommunane opplever det som ei utfordring atfleire direktorat, og andre aktørar, utviklar databa-sar kvar for seg, ettersom det kan resultere ispreidd og ukoordinert informasjonstilgang frånasjonalt nivå. Regjeringa vil vurdere korleis einkan betre samordninga av nasjonal informasjonog statistikk, og vurdere om det er behov for åutvikle eit indikatorsett på folkehelseområdet(kjerneindikatorar).

Styrkje arbeidet med folkehelse i planlegging

Plan- og bygningslova er det viktigaste verkemid-delet kommunar og fylke har til å setje mål og lagestrategiar for samfunnsutviklinga lokalt. Formange kommunar er det ei utfordring å koplekunnskapen frå oversiktsarbeidet til konkrete til-tak som kan møte dei folkehelseutfordringane deihar lokalt. Planlegging er ein måte å skape ei slikkopling på. Undersøkingar viser at to tredjedelarav kommunane nyttar folkehelseoversikta i plan-strategiarbeidet. Godt over halvparten nyttar over-sikta i samfunnsdelen av kommuneplanen, menberre ein fjerdedel nyttar henne i arealplanen.

Trass i at mange kommunar har innarbeiddfolkehelse på eit overordna og strategisk nivå iplanane sine, står det att å gjere folkehelseutfor-dringane relevante og tilgjengelege i samfunns-og arealplanlegginga (Hofstad 2018). Det krev atkommunane kjenner og har kunnskap om kva valom arealbruken det er som styrkjer folkehelsa,altså kva det er som bidreg til å skape kvalitativtgode tettstader, nærmiljø og bustader, og korleisein i større grad kan integrere velferds- og folke-helsetiltak i planlegginga i område med leve-kårsutfordringar. Ei anna utfordring er uvisserundt koplinga mellom folkehelseutfordringar ogøkonomiplanen (Helgesen mfl. 2017). Betresamanheng på desse områda vil vere sentralt i denvidare utviklinga av det systematiske folkehelsear-beidet.

Boks 7.1 Døme frå folkehelse-programmet: «Nye mønster – trygg

oppvekst»

I Agder-fylka deltek 11 kommunar i eit pro-sjekt som inkluderer om lag 430 personar i100 familiar. «Nye mønster – trygg oppvekst»er ei systematisk utprøving av ein modell medfamiliekoordinator som skal samordne tenes-ter til både vaksne og barn i eit utval låginn-tektsfamiliar gjennom fem år. Fleire samar-beidspartnarar og tenester kan vere aktuelle –til dømes Nav, skule eller barnehage, helsesta-sjons- og skulehelsetenesta, familiesenter,idrettslag og fritidsorganisasjonar, fastlege ogoppfølgingstenesta eller bustadavdelinga ikommunen.

Familiekoordinatorane følgjer familiane,kartlegg levekårsindikatorar og måler livskva-litet og meistringstru. Det blir etablert struk-turar for gjennomføring av ein registerdatastu-die etter 15 år. Effektevaluering og forsking vilgi eit unikt datamateriale og ny innsikt i livs-situasjonen til familiane i målgruppa, og kvaeffektar ei slik organisering og koordineringav tenester vil ha når det gjeld psykisk helseog livskvalitet.


Plan- og bygningslova har ei rekkje verkemid-del, og fleire av dei kan utnyttast betre på folke-helseområdet. I konsekvensutgreiingane etterplan- og bygningslova har ein lagt vekt på miljø ogmindre på samfunn, så det er potensial for å styr-kje samfunnsperspektivet og utgreiingar av kon-sekvensar for helse og fordeling (Hofstad ogBergsli 2017). Risiko- og sårbarheitsanalysar(ROS-analysar) er eit anna verkemiddel medpotensial. I dag blir slike analysar oppfatta somrelativt tekniske – dei er ofte knytte til tekniskeinstallasjonar, fysiske omgivnader og offentlegtenesteyting (Hofstad og Bergsli 2017). Men sam-funn kan samtidig ha ei sosial sårbarheit, tildømes i samband med utsette område. ROS-analy-sar med auka vekt lagt på sårbarheit når det gjeldsosiale forhold vil kunne vere eit viktig verktøy forkommunane.

Kompetansebehov i arbeidet med sosial ulikskap i helse

Mange kommunar opplever at det er utfordrandeå arbeide for å redusere sosiale ulikskapar påhelseområdet. Det er behov for å lære meir omkorleis arbeidet mot sosial ulikskap i større gradkan bli ein del av det systematiske folkehelsear-beidet.

Innsats mot dei grunnleggjande sosiale årsa-kene til helseforskjellane, inkludert økonomiskevilkår, bustad, arbeid og utdanning, er viktig for åjamne ut desse forskjellane. Forsking viser at deikommunane som nyttar folkehelseprofilane aktivti arbeidet sitt, i større grad definerer levekår somhovudutfordringar i folkehelsearbeidet, og at dei istørre grad jobbar aktivt med levekårsutfordrin-gane i kommunane. Det fører til at dei gjer einbetre jobb når det gjeld å jamne ut sosiale helse-forskjellar (Hagen mfl. 2017). I tillegg viser detseg at dei kommunane som har etablert samar-beid på tvers av sektorar internt i kommunen ogmellom kommunar, er meir tilbøyelege til å priori-tere levekår i folkehelsearbeidet. Samtidig er detbehov for at kommunane i større grad nyttar ver-kemidla i plan- og bygningslova til å støtte oppunder målet om å redusere sosiale helseforskjel-lar. Det er òg venta at programmet for folkehelse-arbeid i kommunane vil kunne bidra med nyttigerfaringsbasert kunnskap i det lokale arbeidet.

Mobilisering av nøkkelaktørar

Ansvaret for folkehelsearbeidet i kommunane bleiløfta ut av helsetenesta og over til kommunelei-inga då folkehelselova blei sett i kraft i 2012. I

praksis er det ofte folkehelsekoordinatoren somer hovudaktøren og set folkehelse på agendaen,men vedkommande har ikkje mandat til å gjerevedtak, og dette er heller ikkje ein lovpålagd funk-sjon. Heile 81 prosent av kommunane framhevarfolkehelsekoordinatoren som den som tek mestansvar i folkehelsearbeidet, og i 2014 hadde 85prosent av kommunane ein folkehelsekoordinator(Helgesen mfl. 2017). Men det er først når koordi-natoren er tilsett i tilnærma full stilling at ein ver-keleg ser positive effektar. Samtidig ser ein at deikommunane som gjennom tydeleg lokalt leiar-skap prioriterer folkehelsearbeid, får fleire aktørarå spele på, større kapasitet og eit meir faglegarbeid.

Det er krav om at kommunane skal ha sam-funnsmedisinsk kompetanse, og det er nyttig å fåmeir kunnskap om moglegheiter og utfordringarfor denne kompetansen i folkehelsearbeidet.

7.4.2 Folkehelseinstituttet

Samfunnsoppdraget til Folkehelseinstituttet er åprodusere, samanfatte og kommunisere kunn-skap for å bidra til godt folkehelsearbeid og godehelse- og omsorgstenester. På denne måten bid-reg Folkehelseinstituttet til betre helse i Noreg ogglobalt. Folkehelseinstituttet skal bidra med godog nyttig kunnskap på folkehelseog helseteneste-feltet, basert på forsking og helseanalysar, sominkluderer helsetenesteanalyse, helseteneste-forsking, samanfattingar av kunnskap, metodevur-deringar og risikovurderingar. Kunnskapsstøttaskal gi Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedi-rektoratet, kommunane og andre styresmakternødvendig grunnlag for å gjere rette prioriterin-gar og for politikkog tenesteutvikling. Dette kantil dømes omfatte innbyggjarretta verkemiddel,førebyggjande tiltak og helsefremjande arbeid.Instituttet skal gi råd om effekten av tiltak somkan verke helsefremjande eller førebyggjande.Dette omfattar mellom anna tema smittevern, mil-jømedisin, fysisk helse, psykisk helse, rus, vald ogovergrep.

Etter folkehelselova skal Folkehelseinstituttetovervake utviklinga av folkehelsa og utarbeideoversikt over helsetilstanden til innbyggjarane ogfaktorar som påverkar han. Desse opplysninganeskal gjerast tilgjengelege som grunnlag for over-sikta over folkehelseutfordringar i kommunane ogfylkeskommunane.

Folkehelseinstituttet har oppretta eit senter forevaluering av folkehelsetiltak for å styrkje kunn-skapen om effektive folkehelsetiltak og formidlingav slik kunnskap. Dette er i tråd med rådet frå


Riksrevisjonen om å møte behovet for auka kunn-skap om folkehelse og kva som er effektive folke-helsetiltak, både gjennom forsking og ved formid-ling av erfaringsbasert kunnskap til og mellomkommunane (Riksrevisjonen 2015).

Folkehelseinstituttet har utvikla folkehelsepro-filane, som er eit viktig verktøy for kommunane iarbeidet med å skaffe oversikt over nokre av fol-kehelseutfordringane. I tillegg vil folkehelseun-dersøkingane i fylka i tida framover vere ei viktigkjelde til informasjon, jf. kapittel 9.1. Målet er atalle fylkeskommunar skal gjennomføre folkehel-seundersøkingar kvart fjerde år. Regjeringa vil atfolkehelseprofilane og fylkesundersøkingane skalutviklast i høveleg omfang og i tråd med lokale ogregionale behov.

7.4.3 Helsedirektoratet

Helsedirektoratet skal bidra til at fleire har godhelse, at dei sosiale og geografiske helseforskjel-lane blir mindre, og at fleire får god og sikkerbehandling. Direktoratet støttar at pasientar ogbrukarar skal få møte ei samordna teneste, oglegg til rette for auka samfunnstryggleik ogberedskap. Helsedirektoratet er fagorgan påområda folkehelse, levekår og helseog omsorg-stenester. Direktoratet skal vere ein pådrivar forkunnskapsbasert arbeid, samanstille kunnskap ogerfaring i faglege spørsmål og opptre fagleg nor-merande nasjonalt.

I arbeidet med å fremje helsa til innbyggjaraneog jamne ut sosiale helseforskjellar skal Helsedi-rektoratet bidra til at folkehelselova blir teken ibruk, og dermed sikre eit systematisk folkehelse-arbeid i kommunane. Det vil seie at Helsedirekto-ratet skal støtte kommunar, fylkeskommunar ogfylkesmenn og gi råd og rettleiing om korleis deibør utføre folkehelsearbeidet i lokalsamfunn ogregionar. I tillegg skal Helsedirektoratet følgjemed på forhold som påverkar folkehelsa og bidratil å setje i verk nasjonal politikk på folkehelseom-rådet. Helsedirektoratet skal òg gi råd og informa-sjon til helsepersonell og til innbyggjarane elles.Saman med Folkehelseinstituttet skal Helsedirek-toratet gjere opplysningar om helsetilstand ogpåverknadsfaktorar tilgjengelege.

Riksrevisjonsundersøkinga av offentleg folke-helsearbeid i 2015 viste at kommunane har behovfor klarare nasjonale føringar og retningslinjersom konkretiserer kva som er godt folkehelsear-beid. Det krev at dei nasjonale folkehelsesty-resmaktene bidreg med tettare oppfølging og til-tak som støttar opp under det lokale og regionale

folkehelsearbeidet, særleg overfor kommunarsom er komne kort i det systematiske arbeidet.

Rettleiinga «God oversikt – en forutsetning forgod folkehelse» har vore ei viktig støtte i detlokale og regionale oversiktsarbeidet. Helsedirek-toratet arbeider med å revidere rettleiinga, og ineste versjon skal alle elementa i det systematiskearbeidet vere med. Erfaringar frå nærmiljøpro-sjektet og programmet for folkehelsearbeid i kom-munane vil kunne gi viktige innspel til revide-ringa. Nettsidene til Helsedirektoratet med vegvi-sarar for lokalt folkehelsearbeid skal vere oppda-terte med kunnskapsbasert informasjon tilaktørar på folkehelseområdet, og dei skal utvi-klast vidare i tråd med behova til brukarane.

7.4.4 Fylkesmannen

Fylkesmannen er representanten for staten i fyl-ket. Innanfor folkehelsearbeidet vil det seie at fyl-kesmannen skal formidle dei faglege føringane fråstaten til kommunar og andre aktørar. Fylkesman-nen skal òg samordne statleg verksemd i fylket.

Kommunal- og moderniseringsdepartementetgir gjennom tildelingsbrevet styringssignal og til-deler midlar til fylkesmannsembeta. Verkemidlaog tiltaka frå fylkesmannen skal samla sett veremed på å betre folkehelsa og auke kvaliteten, inn-ovasjonsevna og etterlevinga av regelverk i helse-og omsorgstenestene.

God helse og livskvalitet er eit mål i tildelings-breva til fylkesmannen og må inngå i prioriterin-gane i sektorane dersom vi skal nå nasjonale målom å skape eit helsefremjande og helseutjamn-ande samfunn. Samfunns- og arealplanlegging erviktig for mellom anna å skape sosialt berekraftigelokalsamfunn med god helse for alle. Fylkesman-nen skal bidra til å nå målet om styrkt folkehelse-arbeid på lokalt og regionalt nivå. Embeta skal pri-oritere innsatsen mot kommunar der det eravdekt særlege utfordringar, og samhandle medandre aktørar.

Klima- og miljøomsyn skal inngå i prioriterin-gane til alle sektorar, både regionalt og lokalt, forå nå nasjonale mål. I tillegg er det nemnt i tilde-lingsbrevet at det er mange innanfor dei ulike sek-torane som erkjenner at det er viktig og nødven-dig å samhandle meir heilskapleg om utviklingaog læringa til barn og unge. Fylkesmannen vil haei sentral rolle i å gjennomføre kvalitetsreformafor eldre, Meld. St. 15 (2017–2018) «Leve helelivet», i tillegg til andre sentrale planar og strate-giar på folkehelseog helsetenesteområdet som eromtalte i tildelingsbrevet.


For at dei nye folkevalde regionane skal få eitmeir heilskapleg ansvar for friluftslivet, skal detansvaret innanfor friluftsliv som fylkesmannen hari dag, overførast til dei nye folkevalde regionane.Dei av oppgåvene til fylkesmannen som er knyttetil skjergardstenesta og statleg sikra friluftsom-råde, vil dermed bli overførte til fylkeskommu-nane frå 1. januar 2020. Ein del av oppgåvene tilMiljødirektoratet når det gjeld forvalting av stat-leg sikra friluftslivsområde vil òg bli overførte tilfylkeskommunane, jf. Meld. St. 6 (2018 – 2019)«Oppgaver til nye regioner».

7.4.5 Fylkeskommunen

Fylkeskommunen har eit lovpålagt ansvar for mel-lom anna å fremje folkehelse i dei oppgåvene haner tildelt, og å vere pådrivar for og samordnar avfolkehelsearbeidet i fylket. Dette skal skje gjen-nom regional utvikling og planlegging, forvaltingog tenesteyting, og gjennom tiltak som kan møtefolkehelseutfordringane i fylket.

Fylkeskommunen har eit sjølvstendig ansvargjennom planlegging etter plan- og bygningslovafor å fremje folkehelse og motverke helseforskjel-lar. I tillegg skal fylkeskommunen bidra til å føre-byggje kriminalitet og fremje samfunnstryggleikved å førebyggje risiko for tap av liv og skade påhelse og miljø. Ansvaret for offentleg transport ogetablering av gang- og sykkelvegar langs fylkesve-gane er òg omfattande. Desse oppgåvene krev

samarbeid og samordning mellom ulike sektorarog etatar i fylket/regionen. Fylkeskommunanehar etter plan- og bygningslova eit rettleiingsan-svar overfor kommunane om planlegging. Deiarrangerer årleg eitt til to kompetansegivandeseminar om omsyn og oppgåver etter plan- ogbygningslova og om verkemiddel for å gjennom-føre gode planprosessar der folkehelseaspektetog medverknad er med.

Regjeringa har foreslått å gi fylkeskommunanestørre ansvar innanfor område der fylkeskommu-nen har gode føresetnader for å drive samfunnsut-vikling, jf. Meld. St. 6 (2018 – 2019) «Oppgaver tilnye regioner». Nye oppgåver innanfor samferdsel,næringsutvikling, landbruk, forsking, folkehelse,integrering, kompetanse og kultur vil styrkje sam-funnsutviklarrolla til fylkeskommunane. Dette erområde der fylkeskommunane til dels allereie haroppgåver og kompetanse. Dei nye oppgåvene vilgi fleire verktøy i arbeidet for god regional utvik-ling og gir fylkeskommunane eit større handlings-rom til å prioritere korleis dei løyser oppgåvene.Regjeringa vil forsterke den regionale planleg-ginga, som er ein viktig føresetnad for mellomanna å betre folkehelsa, jf. kapittel 7.4.1.

Regjeringa vil styrkje folkehelsearbeidet i fyl-keskommunane ved at midlar i programmet forfolkehelsearbeid som i dag blir forvalta av Helse-direktoratet, blir ein del av rammetilskotet til fyl-keskommunane etter programperioden.

Boks 7.2 Den norske folkehelsemodellen

Regjeringa vil

– ta initiativ til ein samla gjennomgang av folke-helselova med forskrifter

– vurdere om det er mogleg å skaffe betre over-sikt over ressursane som blir nytta til folke-helsetiltak

– starte opp eit utgreiingsarbeid for retnings-linjer om og støtte til prioritering på folke-helseområdet

– utvikle heilskapleg rettleiing til utgreiingsin-struksen om verknader på helsa til befolk-ninga og helseeffektar i samfunnsøkono-miske analysar

– halde fram med å støtte opp om det breie fol-kehelsearbeidet og redusere variasjonen idet systematiske arbeidet mellom kommu-nane

– vidareutvikle programmet for folkehelsear-beid i kommunane

– vurdere behovet for å betre og samordnenasjonal informasjon/statistikk som har kon-sekvensar for folkehelsa, på tvers av sektorar

– støtte arbeid for å betre koplinga mellom fol-kehelsearbeidet og planarbeidet i kommu-nane

– bidra til at folkehelseprofilane og fylkesun-dersøkingane blir utvikla i tråd med lokale ogregionale behov


8 Helse i all politikk

8.1 Brei tilnærming til folkehelse

Folkehelsearbeid er den innsatsen samfunnet gjerfor å påverke faktorar som direkte eller indirektefremjar helse og trivsel i befolkninga. Det vil seieat folkehelsepolitikken omfattar tiltak i alle sekto-rar som har verknader for helsetilstanden i befolk-ninga. Det inneber òg at det er heilt nødvendigmed innsats på tvers av sektorar.

Frivillige organisasjonar og det privatenæringslivet er viktige aktørar i folkehelsearbei-det og nødvendige samarbeidspartnarar for detoffentlege, både sentralt og lokalt. Frivillig sektorog samarbeid med næringslivet er derfor omtalt ieigne avsnitt i dette kapittelet.

I ei undersøking Riksrevisjonen gjennomførteav offentleg folkehelsearbeid (Dokument 3:11(2014 – 2015)), blei Helse- og omsorgsdeparte-mentet rådd til å styrkje arbeidet med å forankrefolkehelsearbeid på tvers av sektorar, mellomanna ved å leggje til rette for at styresmakter i sek-torar utanfor helsesektoren i større grad deltek ifolkehelsearbeidet. Dette kapittelet synleggjer detspesielle ansvaret dei ulike departementa har ifolkehelsearbeidet, kva verkemiddel dei kan ta ibruk, og kva tiltak dei kan setje i verk. Vidare er

det gjort greie for samarbeidet mellom departe-menta.

8.2 Innsats i frivillig sektor

Frivillige organisasjonar på ei rad område – fri-luftsliv, idrett, sosialt arbeid, kultur og nærmiljø –speler ei viktig rolle i folkehelsearbeidet, både ikraft av dei aktivitetane organisasjonane står for,og ved at det gir eigenverdi for enkeltmenneske åengasjere seg i frivillig arbeid. Noreg ligg på toppinternasjonalt i frivillig aktivitet. Den frivilligearbeidsinnsatsen i Noreg svarer til nærmare148 000 årsverk (Finstad 2018). I ei befolk-ningsundersøking frå 2018 svarte 63 prosent atdei hadde delteke i frivillig arbeid dei siste tolvmånadene (Fladmoe mfl. 2018).

Frivillig arbeid kan motverke einsemd ogskape arenaer for deltaking, aktivitet, meistringog trivsel i alle livsfasar. Regjeringa vil ta vare påden eksisterande frivilligheita, mobilisere nyegrupper av frivillige og hente ut det potensialet forutvikling som ligg i samarbeid med det privatenæringslivet. Slik kan frivillig arbeid nå ut til

Figur 8.1


fleire, og det kan medverke til endå betre folke-helse i alle lag av befolkninga.

Deltaking og frivillig arbeid

Meld. St. 10 (2018 – 2019) «Frivilligheita – sterk,sjølvstendig, mangfaldig – Den statlege frivillig-heitspolitikken» legg vekt på at brei deltaking erviktig i eit folkehelseperspektiv. Å delta i frivilligarbeid kan på mange måtar erstatte dei sosialebanda som arbeidslivet og skulen elles gir (Flad-moe og Folkestad 2016).

Det er ønsket om å gjere ein konkret innsatsog ønsket om å lære noko som oftast blir oppgittsom motivasjon for å gjere ein frivillig innsats.Mens eldre frivillige oppgir at motivasjonen deirafor å gjere ein frivillig innsats er ønsket om å treffeandre og gjere noko nyttig, er unge frivillige istørre grad motiverte av å få lære noko og fådenne kompetansen på CV-en. Både unge ogeldre oppgir at det er viktig å kjenne at dei blirverdsette.

Ressurssterke personar med god helse og eitbreitt nettverk deltek oftare i frivillig arbeid ennpersonar som av ein eller annan grunn er svaktsosialt integrerte. Grunnane til at barn og ung-dom frå familiar med låg sosioøkonomisk statusdeltek sjeldnare enn andre i frivillige organisasjo-nar, er samansette (Bakken mfl. 2016). Økonomier éin del av biletet. I kor stor grad barn og ung-dommar deltek i frivillige aktivitetar, er ogsåavhengig av engasjementet hos foreldra.

Eit døme på tiltak som kan føre til at barn ogunge deltek meir i fritidsaktivitetar, er dei tiltakaBUA står for. BUA er ei nasjonal foreining somarbeider for at barn og unge skal få høve til å

prøve fleire og meir varierte aktivitetar, mellomanna gjennom utlån av utstyr.

8.2.1 Frivillig sektor som kunnskapsleverandør og samarbeidspartnar

Regjeringa vil leggje til rette for at frivillig sektorskal kunne delta i politiske prosessar. Det fører tilbetre avgjerder, speglar mangfaldet i samfunnet,gir breiare eigarskap til dei politiske avgjerdeneog medverkar til gjensidig læring og demokratiut-vikling.

Frivilligheitserklæringa blei vedteken i 2015og gir konkrete og praktiske føringar for samspe-let mellom det offentlege og frivillig verksemd,samtidig som erklæringa aksepterer at frivillig-heita har sin eigenverdi og skal vere sjølvstendig.Frivilligheitserklæringa omtaler kva intensjonarregjeringa har når det gjeld medverknad, forenk-ling og samordning. Regjeringa vil revidere frivil-ligheitserklæringa i dialog med frivillige organisa-sjonar og kommunesektoren.

Regjeringa vil oppmode kommunane om å haeit aktivt forhold til frivilligheita, jf. folkehelselova§ 4 om at kommunane skal leggje til rette for sam-arbeid med frivillig sektor. Det er òg i tråd med KSog Frivillighet Norge si samarbeidsplattform omfrivilligheitspolitikk. Plattforma omtaler korleiskommunane bør leggje til rette for frivillig sektorgjennom økonomiske rammevilkår, fora for sam-arbeid og medverknad i ulike kommunale pro-sessar. Mange kommunar har ein aktiv frivillig-heitspolitikk og har utvikla eigne strategiar forsamarbeid med frivilligheita, som kan tene somdøme for andre kommunar. Det kan innebere åkartleggje frivilligheita jamleg, sørgje for at frivil-lige organisasjonar blir involverte tidleg i politiskeprosessar, og sørgje for at frivillige aktivitetar fårtilgang til høvelege lokale mv.

Helse- og omsorgsdepartementet har samanmed kommunesektoren ved KS etablert eit pro-gram for folkehelsearbeid i kommunane. I pro-grammet har den frivillige sektoren ei sentralrolle når det gjeld å fremje god psykisk helse oglivskvalitet, jf. kapittel 7.

Helse- og omsorgsdepartementet legg til rettefor utveksling av erfaringar og spreiing av godeidear og god implementering av nasjonale oglokale planar gjennom «Møteplass for folkehelse»,som blir arrangert av Frivillighet Norge i samar-beid med Helse- og omsorgsdepartementet. Barnog unge er viktige og nødvendige stemmer idebatten om folkehelse. «Møteplass for folke-

Boks 8.1 Aktivitetskort i rusførebyggjande arbeid på Island

Som eit ledd i det rusførebyggjande arbeidetpå Island er det utvikla eit aktivitetskort til einverdi av fire tusen kroner som ungdommar får.Kortet gir ungdommane høve til å velje mel-lom ulike fritidsaktivitetar. Dette genererermeir aktivitet for alle, også dei minst aktive.Kortet var ei meir heilskapleg satsing på eimeiningsfull fritid, på engasjement hos for-eldre og på samarbeid om kunnskap og utvik-ling for å gi barn og unge ei god fritid. Tankenvar òg å førebyggje ei uheldig utvikling medrusmiddelproblemer på Island.


helse» kan vere ein god arena for å løfte aktuellesaker som ungdommar er opptekne av.

Teknologi for meir frivillig arbeid

Ved å mobilisere mot einsemd har FrivillighetNorge sin kampanje for fellesskap og sosial støttemedverka til å styrkje fellesskap og gi meir sosialstøtte. Hovudverktøyet har vore portalen frivil-lig.no, som har hatt som formål å senke terskelenfor deltaking i organisasjonslivet. Portalen bleietablert i 2015 med støtte frå Kulturdepartemen-tet, Oslo kommune, Gjensidigestiftelsen og Spare-bankstiftelsen DNB. Det blir rekruttert mangenye og viktige målgrupper for frivillig arbeid:fleire yngre, fleire med ulik etnisk bakgrunn ogmenneske som ikkje har tilknyting til organisasjo-nar. Regjeringa har auka støtta til frivillig.no ogFrivillighet Norge, jf. kapittel 3.

Nyby er ei digital plattform som blir nytta avkommunar, heimetenester, Nav-kontor og organi-sasjonar som vil «skape nye muligheter gjennomdirekte koblinger mellom mennesker». Den digi-tale plattforma kan lastast ned som app. I Sagenebydel i Oslo har heimetenesta verva nye frivilligegjennom denne plattforma. Kommunar og nett-verk av frivillige på Sørlandet, Austlandet og Vest-landet har delteke aktivt i utforminga av Friskus,ein annan digital møteplass.

8.2.2 Statlege verkemiddel for auka deltaking

Det viktigaste statlege verkemiddelet for å trekkjefleire med i frivillig arbeid er å sikre eksistens-grunnlaget til frivillige organisasjonar, mellomanna gjennom økonomiske tilskotsordningar. Til-skot som er grunngitt med at frivillig arbeid ogdeltaking i frivillige aktivitetar har ein eigenverdi,byggjer på tillit til at organisasjonane sjølve bestveit korleis dei skal skape brei deltaking.

Den statlege frivilligheitspolitikken skal gjeresitt for å leggje til rette for mangfald. Regjeringavil derfor leggje vekt på å styrkje dei store, breieordningane som ikkje legg for mykje føringar nårdet gjeld organisasjonstype eller aktivitetstype,men som skaper grobotn nettopp for mangfaldet.

Fordi frivillig sektor er viktig i kampen moteinsemd og utanforskap, vil det i tillegg til frie ord-ningar vere behov for å målrette tiltak og tilskotfor å nå grupper som systematisk ikkje deltek.Døme er målretta tilskot til det arbeidet organisa-sjonar driv for å motverke konsekvensar av barne-fattigdom, fremje integrering og gjere ein innsats ieldreomsorga.

Meld. St. 15 (2017 – 2018) «Leve hele livet – enkvalitetsreform for eldre» viser til ei rad døme påkorleis samarbeid mellom frivillig og offentlegsektor kan medverke til auka aktivitet og felles-skap for eldre. Nasjonal strategi for frivillig arbeidpå helseog omsorgsfeltet (2015 – 2020) gjer greiefor mål og tiltak for det framtidige samspelet mel-lom frivillig og offentleg sektor på helse- ogomsorgsfeltet – både hjelpetiltak og folkehelsear-beid.

Regjeringa vil auke deltakinga i arbeidslivet ogsamfunnet blant innvandrarar og barn av innvan-drarar. Frivillige tiltak er ein viktig del av det sat-singsområdet som er kalla kvardagsintegrering iden integreringsstrategien som blei lagd fram avregjeringa hausten 2018. Regjeringa vil forenkleog målrette tilskotsordningane på integrerings-feltet.

Frivillig innsats og deltaking er med på å sikresosial kontakt for menneske som står utanforskule og arbeidsliv, skaper ein arena for meistringog kompetanseheving og gir rammer i kvardagen.I større og større grad legg arbeidsgivarar ogsåvekt på den uformelle arbeidserfaringa ved til-setjingar. Regelverket opnar for at personar somtek imot dagpengar, kan delta i frivillig arbeid, ogfrå 1. januar 2018 blei det opna for at frivilligarbeid kan reknast som arbeidsretta tiltak når eintek imot arbeidsavklaringspengar. Regjeringa harteke initiativ til ein inkluderingsdugnad for at

Boks 8.2 Frivilligsentralar

Frivilligsentralane er ein viktig aktør i detlokale folkehelsearbeidet ved at dei har tilbodsom fører folk saman på tvers av generasjonarog kulturar. Dei skaper viktige møteplassar ogarrangerer og koordinerer eit mangfald avaktivitetar. Det er om lag 425 aktive frivillig-sentralar i Noreg i dag. Dei har ulike organisa-sjonsformer og ulike eigarar. Nær halvpartener eigde av kommunane i landet; dei andre erorganiserte som lag eller foreiningar eller somstiftingar, samverkeføretak eller anna. I 2017vedtok Stortinget at ansvaret for tilskot til fri-villigsentralane skulle overførast frå staten tilkommunane. Norges Frivilligsentraler bleioppretta i 2016 og utgjer eit sentralt ledd forkoordinering og kompetansebygging. Sentra-lane organiserer per i dag meir enn 50 000 fri-villige, som utfører om lag 2000 årsverk på fri-villig basis.


fleire med nedsett arbeidsevne og/eller hòl i CV-en skal komme over i faste, ordinære jobbar, jf.kapittel 4. Frivillige organisasjonar kan vere vik-tige bidragsytarar når det gjeld å få fleire i jobb,både gjennom arbeidsretta tiltak og ved å inklu-dere målgruppa for inkluderingsdugnaden i frivil-lig arbeid og aktivitetar, i samarbeid med andreaktørar i inkluderingsdugnaden.

8.3 Samarbeid med næringslivet

Den samla verdiskapinga i landet er med på åavgjere nivået på velferda her i landet. Målet fornæringspolitikken til regjeringa er derfor at verdi-skapinga i norsk økonomi skal vere størst mogleg,innanfor berekraftige rammer. Det privatenæringslivet står for om lag 70 prosent av syssel-setjinga i Noreg.

Næringslivet har sin sjølvsagde plass når visnakkar om «helse i alt vi gjer». Helsevennlegnæringspolitikk og eit helsevennleg næringslivkan omfatte eit vidt spenn av faktorar, frå sysselse-tjing, sosial utjamning og levekår til innovasjon ogutvikling av varer og tenester som gir god helse.

Private bedrifter gir viktige bidrag til samfun-net, først og fremst ved å skape arbeidsplassar.Dei er med på å finansiere velferda gjennom skat-tar og avgifter. Eit robust næringsliv skaper fleirearbeidsplassar og fører såleis til busetjing ogutvikling av lokalsamfunn. Arbeid er ein av dei vik-tigaste helsefremjande faktorane. Å ha eit arbeider for dei fleste eit gode som er med på å gi betrelivskvalitet. Gjennom arbeidet får vi brukt våreeigne ressursar, vi deltek i eit sosialt fellesskap, ogvi blir sette i stand til å sørgje for oss sjølve. For

dei enkelte arbeidstakarane vil det å yte ettereigne evner ha svært mykje å seie, mellom annasosialt, for eigen sjølvtillit og ikkje minst økono-misk.

Samtidig som næringslivet påverkar folke-helsa ved å skape arbeidsplassar, er næringslivetogså avhengig av høg deltaking i arbeidslivet.Næringslivet og styresmaktene er såleis gjensidigavhengige av kvarandre for å halde oppe eit bere-kraftig velferdssamfunn.

I folkehelsemeldinga Meld. St. 19 (2014 –2015) «Mestring og muligheter» signaliserteregjeringa behovet for samarbeid med næringsli-vet. Det finst eit stort potensial for samarbeid mel-lom næringslivet og helsestyresmaktene medtanke på å gjere det enkelt for folk å velje sunnealternativ. Samtidig må styresmaktene finne eingod balanse mellom samarbeid på den eine sidaog regulering av rammevilkåra for næringslivet påden andre sida.

8.3.1 Næringslivet sitt samfunnsansvar

Næringslivet sitt samfunnsansvar famnar ommange område. Bedrifter påverkar enkeltmen-neske, samfunnet og miljøet. Å arbeide for å betrefolkehelsa vil i mange tilfelle vere ein naturleg delav samfunnsansvaret, til dømes når ei bedrift sør-gjer for at arbeidsforholda er forsvarlege, ellervernar om miljøet. Styresmaktene påverkarnæringslivet gjennom regelverk, rammevilkår ogulike verkemiddel, til dømes skattar og avgifter.

Dersom vi skal nå FNs berekraftmål, krev detinnsats frå både offentlege myndigheiter og privatnæringsliv. Bedrifter kan bidra med innovative ogberekraftige løysingar, men òg med endringar imellom anna produksjonen sin og måten dei orga-niserer arbeidet sitt. I kva grad berekraftsmålablir nådde, vil i stor grad påverke folkehelsa. Tildømes er ledda i matkjeda viktige for at ein skalnå dei fleste berekraftsmåla. Det gjeld primærpro-duksjon, foredling, transport, handel ogmarknadsføring. Eit berekraftig mattilbod med eitstort innslag av plantebaserte matvarer er eit godtutgangspunkt for eit sunt kosthald.

Ein viktig del av rammevilkåra for næringsliveter fastsett gjennom internasjonale avtalar. Noregimplementerer regelverk frå EU som følgje avEØS-avtalen og har slutta seg til to folkerettslegeavtalar på tobakksområdet, nemleg WHO sintobakkskonvensjon og protokollen mot ulovleghandel med tobakksvarer. Noreg arbeider for atdet skal takast helsepolitiske omsyn i internasjo-nale handels- og investeringsavtalar. Vi viser tilannan omtale av internasjonalt arbeid i meldinga.

Boks 8.3 Innsats i frivillig sektor

Regjeringa vil

– vurdere om folkehelselova og oversiktsar-beidet kan utviklast vidare for å løfte framden rolla frivillige speler i folkehelsearbei-det, mellom anna knytt til medverknad

– oppmode kommunane om å ha eit aktivtforhold til frivilligheita og leggje til rette forat det kan skje

– revidere frivilligheitserklæringa i dialogmed frivillig sektor og kommunesektoren –medverknad og samordning vil framleisvere berande element i erklæringa


8.3.2 Samarbeid for å nå folkehelsepolitiske mål

Rolla til næringslivet er ulik på ulike område inn-anfor folkehelsearbeidet. I Noreg er forholdetmellom styresmaktene og næringslivet genereltprega av respekt for dei ulike rollene og tillit tilmotiva for å engasjere seg i arbeidet med å nå sen-trale folkehelsepolitiske mål. Det er like fullt nød-vendig å vurdere kva verkemiddel og samarbeids-former som høver når ein vil oppnå gode resultatpå dei ulike politikkområda. Verkemidla spennerover eit breitt spekter, frå dialog og høve fornæringslivet til sjølv å bestemme tiltak på eitområde gjennom sjølvregulering til at helse-styresmaktene set klare krav til korleis næringsli-vet skal gå fram for å nå måla. På enkelte område,mellom anna tobakksområdet, er det ikkje aktueltfor helsestyresmaktene å samarbeide med aktør-ane i næringslivet.

Regjeringa arbeider aktivt for å redusere for-bruket av tobakksvarer. Som eit ledd i dette harNoreg ratifisert WHO sin tobakkskonvensjon ogarbeider heile tida med å gjennomføre føreseg-nene i konvensjonen. Artikkel 5.3 i konvensjonenforpliktar landa til å hindre at utvikling av politik-ken på dette området blir påverka av tobakksin-dustrien. Regjeringa vil halde fram med å utformenasjonale tiltak for å redusere forbruket avtobakksvarer, og det skjer utan samarbeid medaktørane i bransjen, utover det som er strengtnødvendig for å kunne regulere og kontrollerebransjen. Regjeringa vil òg følgje opp arbeidetmed å gjennomføre tobakkskonvensjonen artik-kel 5.3 i Noreg, sjå nærmare omtale i punkt 6.5.

På kosthaldsområdet har det derimot vore eitlangvarig samarbeid. Alle ledd i matvarekjeda erviktige. Aktørane, særleg matvareprodusentaneog daglegvarehandelen, kan gjere mykje for ågjere det enkelt for forbrukarane å velje sunnealternativ. Det kan skje gjennom produktutvikling,reklame, porsjonar/pakningar, plassering i butikkog prissetjing. Dei same verkemidla kan derimotha ein negativ påverknad når dei blir brukte til åmarknadsføre usunne matvarer. Det er særleg vik-tig å vere bevisst på verknadene av marknadsfø-ring retta mot barn.

Samarbeidet mellom helsestyresmaktene ogmatvarebransjen om å setje i verk tiltak for åfremje eit sunnare kosthald er forankra i ei høg-nivågruppe på matvareområdet som er etablert ogleidd av folkehelseministeren. I denne nærings-livsgruppa deltek aktørar frå matvarebransjen ognæringslivet, og gruppa møtest to gonger i året.

Målet med arbeidet er å gjere det enklare forforbrukarar å velje sunne alternativ. For å gjerearbeidet som er sett i gang av denne gruppa, meirheilskapleg og føreseieleg inngjekk Helse- ogomsorgsdepartementet og matvarebransjen i 2016ein intensjonsavtale med konkrete mål for å redu-sere inntaket av sukker, salt og metta feitt, ogauke inntaket av frukt, bær, grønsaker, grovekornprodukt og fisk. Tanken er at ein skal samar-beide for å fremje eit betre kosthald. Avtalen gjeldut 2021. Helsestyresmaktene har eit særskiltansvar for kommunikasjon og for å følgjeutviklinga i det norske kosthaldet. I 2018 blei avta-len utvida slik at han også inkluderer serverings-bransjen. Ei rad aktørar – kioskar, bensinstasjo-nar og verksemder i serveringsbransjen – harunderteikna avtalen. Totalt er det i underkant av100 aktørar som har skrive under avtalen. Helsedi-rektoratet er sekretariat for arbeidet med å følgjeopp avtalen.

Som følgje av auka særavgift på alkoholfriedrikkevarer og sjokolade- og sukkervarer i 2018melde matog drikkeprodusentane frå om at sam-arbeidet om reduksjon av inntak av tilsett sukkerinntil vidare ikkje kunne halde fram. Forslag istatsbudsjett for 2019 om å reversere særavgiftapå sjokolade- og sukkervarer til 2017-nivå har

Boks 8.4 Marknadsføring av usunn mat og drikke retta mot barn

WHO har sidan 2006 arbeidd med å finnemåtar som gjer at medlemslanda kan reguleremarknadsføring av usunn mat og drikke rettamot barn. Dette arbeidet er forankra i ei raddeklarasjonar, strategiar og handlingsplanarfrå WHO. I 2010 vedtok Verdshelseforsam-linga i WHO tilrådingar om korleis medlems-landa kan regulere dette nasjonalt. Noreg harvore initiativtakar og pådrivar i dette arbeidet idei styrande organa i WHO. MatvarebransjensFaglige Utvalg (MFU) blei oppretta i 2014.Dette utvalet skal sørgje for at sjølvregule-ringsordninga blir etterlevd. Ordninga bleievaluert av Helsedirektoratet i 2016. Evalue-ringa viste at ordninga fungerer bra, men at hobør forbetrast på visse område, til dømes nårdet gjeld aldersgrenser, marknadsføring i sosi-ale medium og bruk av emballasje som mark-nadsføringskanal. Dette er delvis følgt opp avMFU i 2017 og 2018. Ein tek sikte på å gjen-nomføre ei ny evaluering i 2019.


ikkje endra på dette. Det er sett ned eit offentlegutval som skal gå igjennom desse særavgiftene,og særleg sjå på om avgiftene kan og bør utfor-mast slik at dei i større grad tek omsyn til helse-og ernæringsmessige formål. Arbeidet med inten-sjonsavtalen blir evaluert i 2018/2019.

Eit anna langvarig samarbeid på matområdethar vore kontakten mellom helsestyresmakteneog Norges sjømatråd og opplysningskontora ilandbruket. Sjømatrådet er ein viktig støttespelarfor å auke forbruket av fisk, jf. kapittel 8.4.

Som følgje av behandlinga av Meld. St. 11(2016 – 2017) «Endring og utvikling – en fremtids-rettet jordbruksproduksjon» i Stortinget harOmsetningsrådet begynt å gå igjennom regelver-ket sitt for marknadsbalansering, medrekna opp-lysningsverksemda. Stortinget gjorde 11. desem-ber 2017 dette vedtaket: «Stortinget ber regjerin-gen sikre opplysningsvirksomheten og finansierin-gen av denne fram til Omsetningsrådet har foretattden varslede gjennomgangen av virkemiddelbru-ken.» Landbruks- og matdepartementet har bedeom at Omsetningsrådet ser nærmare på opplys-ningsverksemda. Planen er at Omsetningsrådetsine vurderingar skal ferdigstillast i første kvartal2019. Eventuelle endringar i regelverket skal sen-dast på høyring, og kan vere på plass innan 31.desember 2019.

Turar i skog og mark er den mest vanlegeforma for fysisk aktivitet blant folk, og det er eitstort potensial for å bruke landbruksareal i slikelågterskeltilbod. Å gjere kulturlandskapet formaav jordbruket tilgjengeleg for opplevingar ogfysisk aktivitet, er viktig, sidan ein stor del av dettelandskapet i Noreg ligg nær byar og tettstader.Det finst eigne verkemiddel gjennom jord-bruksavtalen som kan nyttast til å leggje tilhøva tilrette slik at folk flest får høve til friluftsliv i tilkny-ting til jordbrukslandskapet.

Regjeringa ønskjer at landbruket, kommunarog frivillige organisasjonar skal samarbeide omslike tiltak. Handlingsplanen for friluftsliv viser tilat regjeringa vil leggje til rette for samarbeid mel-lom friluftslivet og skogeigarane om bruk avskogsvegar til friluftslivsformål, slik at dessevegane òg kan fungere som turvegar eller brukastsom del av sti- og løypenettet. Om lag halvpartenav alle permanente vegar i Noreg er skogsvegarsom høyrer til skogeigedommar, og mange av deier viktige ferdselsårer for friluftsliv og fysisk akti-vitet. Dei utgjer dermed eit viktig bidrag til folke-helsa. Gjennom regjeringa sin innsats for skogs-vegbygging, med primærformål å leggje til rettefor skogbruk, vil tilbodet av ferdselsårer auke.Det kan òg påverke opplevingskvalitetane. Det

skal leggjast vekt på omsynet til miljøverdiar somnaturmangfald, landskap, kulturminne og frilufts-liv, jf. forskrift om planlegging og godkjenning avlandbruksvegar.

Treningssenterbransjen er ein annan viktigaktør når det gjeld å fremje fysisk aktivitet blantfolk og få fleire til å følgje tilrådingane om styrke-trening. Totalt er om lag 1 million nordmenn med-lem i eit treningssenter. Denne treningsforma erpopulær både blant menn og kvinner og har eiaukande tilslutning blant ungdom. Treningssen-tera har kompetanse til å rettleie grupper i befolk-ninga som er lite fysisk aktive og treng oppføl-ging. Verksemder under Virke Trening, Helsedi-rektoratet og Noregs teknisk-naturvitskaplegeuniversitet (NTNU) har gått saman om å etablereeit treningsopplegg med vekt på styrke og balansefor å styrkje fysiske funksjonar og førebyggje fall.Tre treningssenter og 195 eldre har vore med påeit pilotprosjekt for styrkeog balansetrening; deifleste deltakarane hadde aldri tidlegare trent på eittreningssenter. På bakgrunn av dei positive resul-tata vil det i 2019 bli utvikla eit elektronisk opplæ-ringsverktøy for det arbeidet bransjen gjer for åleggje til rette for styrkeog balansetrening. Someit ledd i ny handlingsplan for fysisk aktivitet vildet bli teke initiativ til ytterlegare samarbeid omløysingar som kan fremje fysisk aktivitet for fleire.

Vidare samarbeider Helse- og omsorgsdepar-tementet med Finans Norge om å førebyggje ulyk-ker og drifte paraplyorganisasjonen Skadefore-byggende forum, jf. kapittel 5.4. Vi viser til forny-inga av ein femårig samarbeidsavtale i 2018.

Av andre samarbeid må nemnast at Gjensidi-gestiftelsen i dei seinare åra har gitt eit bidrag tilfolkehelsearbeidet ved å finansiere fleire prosjekt.Vi viser her mellom anna til førstehjelpsdugna-den, som det er gjort greie for i punkt 5.10.4.

Boks 8.5 Samarbeid med næringslivet

Regjeringa vil

– vidareutvikle samarbeid med næringslivetom folkehelsearbeid på ulike område

– følgje opp den offentlege utgreiinga omsæravgifter på sjokolade- og sukkervarerog alkoholfrie drikkevarer

– leggje til rette for skogsvegbygging. Dettebidreg òg til eit større tilbod av ferdselsårerfor friluftsliv og fysisk aktivitet


8.4 Folkehelsearbeidet til regjeringa

Alle departement har ansvar for å fremje god fol-kehelse gjennom sine politikkområde. Tverrde-partementalt samarbeid er nødvendig for å sikreat politikkområda ikkje er i motstrid, men støttaropp om felles mål. Helse- og omsorgsdepartemen-tet koordinerer folkehelsearbeidet på tvers av sek-torane og leier den tverrdepartementale arbeids-gruppa på embetsnivå på folkehelseområdet.Denne gruppa møtest minst éin gong i året, ogoftare ved behov. Arbeidet i dei ulike sektoraneblir følgt opp i «Folkehelsepolitisk rapport» fråHelsedirektoratet.

Nedanfor følgjer ein omtale av kva ansvar deiulike departementa har, og av nokre av dei tiltakasom har relevans for folkehelsearbeidet. Dette erei praktisk tilnærming, der siktemålet er å synleg-gjere korleis dei ulike sektorane deltek i folkehel-searbeidet, og tanken er å støtte opp under eitverrsektoriell tilnærming. Helsa til folk blir jopåverka av aktivitet i alle sektorane, uavhengig avden departementsinndelinga som til kvar tid gjeld.

Vi viser òg til den oversikta over innsatsar somer i gang, som er inkludert som vedlegg.

Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar forpolitikken knytt til arbeidsmarknaden, arbeidsmi-ljø og tryggleik, pensjonar og velferd.

Arbeid gir grunnlag for velferd, både for indi-vid og samfunn. Regjeringa fører ein aktiv arbeids-og velferdspolitikk for at flest mogleg skal kunnedelta i arbeidslivet. Arbeid gir inntekt og høve til åforsørgje seg sjølv. For den enkelte gir arbeid ògtilgang til eit sosialt miljø og høve til å byggje kom-petanse. Vidare kan arbeid verke både førebyg-gjande og helsefremjande. For personar som harinnvandra til Noreg, fører deltaking i arbeidslivetòg til betre læring av språk og felles kultur. Detbidreg derfor til god integrering. Brei deltaking iarbeidslivet vil òg bidra til å motverke økono-miske og sosiale forskjellar mellom folk.

Den høge yrkesaktiviteten i Noreg har gittgrunnlag for å utvikle gode og universelle vel-ferdsordningar. Dei norske velferdsordninganeomfattar både finansiering og produksjon avtenester innanfor mellom anna utdanning, helseog omsorg og eit overføringssystem som sikrarden enkelte inntekt ved sjukdom, uførleik, arbeids-løyse og i alderdommen. Det blir gradvis færre iarbeidsstyrken per alderspensjonist i Noreg. Der-for er det viktig med høg sysselsetjing, også blantdei eldre. Utviklinga av eit felles økonomisk tryg-

gingsnett har bidrege til å dempe den sosiale risi-koen for den enkelte. Dei fleste av inntekts-sikringsordningane er i varierande grad knytte tildeltaking i arbeidsmarknaden. Deltaking iarbeidslivet gir dermed god inntektssikring vedarbeidsløyse, sjukdom og eventuell uførleik sidanstønadsinntekter ofte er avhengige av tidlegarearbeidsinntekt.

Regjeringa ønskjer eit inkluderande arbeidsliv,der alle som kan, deltek. Arbeids- og velferdspoli-tikken omfattar ein brei innsats på ei rekkjeområde og med ulike tilnærmingar for å fremjemålet om arbeid til alle. Arbeidslinja er sentral iarbeids- og velferdspolitikken. Hovudelement irealiseringa av arbeidslinja er at det blir ført einaktiv politikk for høg yrkesdeltaking, at arbeidsli-vet legg forholda til rette for å hindre utstøyting,og at det skal lønne seg å arbeide.

Arbeidslinja i eit helseperspektiv

Mange som står utanfor arbeidslivet i ein kortareeller lengre periode på grunn av ulike helseutfor-dringar, får ei helserelatert trygdeyting. Talet påtapte årsverk som følgje av at mange tek imot hel-serelaterte ytingar til livsopphald, som sjukepen-gar, arbeidsavklaringspengar og uføretrygd,svarte til 15,9 prosent av dei årsverka befolkningai alderen 18 – 66 år stod for i 2017. Fleire som tekimot ei helserelatert yting, har eit arbeidsforholdsom dei anten har mellombels fråvær frå, ellersom dei kombinerer med ei gradert yting. Diagno-sane som dominerer i trygdestatistikken, erknytte til muskel- og skjelettlidingar og psykiskelidingar. Prosentdelen uføre aukar kraftig medalder, men mest for kvinner. Det er langt fleirekvinner enn menn som får uføretrygd. Blant deiover 45 år er prosentdelen om lag 1,5 gonger såhøg.

Kostnadene ved at mange blir ståande utanforarbeidslivet er høge, både for den enkelte og forsamfunnet. Det har derfor gjennom mange årvore satsa på å fremje deltaking i arbeidslivet forpersonar med ulike helseutfordringar. Medendringane i regelverket for uføretrygda i 2015blei det enklare å kombinere arbeid og trygd. Frå1. januar 2018 blei regelverket for arbeidsavkla-ringspengar endra, mellom anna for å få fleireover i arbeid gjennom eit strammare stønadsløp.

Det er urovekkjande at mange i yrkesaktivalder står utanfor arbeidslivet på grunn av helseut-fordringar. Det gjeld spesielt unge, som har eitlangt yrkesliv framfor seg. Ein viktig del avarbeidsmarknads- og velferdspolitikken er tenes-ter i form av formidling av arbeidskraft, informa-


sjon og rådgiving om arbeidsmarknaden. Vidarebidreg bruk av aktive arbeidsmarknadstiltak over-for arbeidsledige og personar med nedsettarbeidsevne til å motverke langvarig arbeidsløyseog helserelatert fråvær og hindre utstøyting fråarbeidslivet. Oppfølgingstiltak, kvalifiseringstil-tak, lønnstilskot mv. er sentrale verkemiddel i rea-liseringa av arbeidslinja.

Arbeid og helse

Sjølv om dei fleste med psykiske helseproblemdeltek i arbeid eller utdanning, har mange likevelsvak eller inga tilknyting til arbeidslivet, og psy-kiske helseproblem er årsak til ein stadig størredel av sjukefråvær og uføretrygding, særleg blantunge. At personar med psykiske lidingar skalkunne delta i arbeidslivet, står derfor sentralt iregjeringa sin strategi for god psykisk helse forperioden 2017 – 2022.

Mange vil trenge samtidig hjelp og støtte bådefrå arbeids- og velferdsforvaltinga og frå helsete-nestene for å komme i arbeid. Det gjer at helsete-nestene og arbeids- og velferdsforvaltinga måsamarbeide tett, slik at brukarar som har behovfor det, får eit samanhengande tenestetilbod til-passa sine individuelle behov, og i møte med pasi-entar og brukarar må dei tilsette både i arbeids-og velferdsforvaltinga og i helsetenestene tenkjepå om det er mogleg å få dei i arbeid. At behand-ling og arbeidsretta hjelp og støtte skjer samtidig,vil for mange vere meir effektivt når det gjeld å bliverande i arbeid eller komme raskare tilbake tilarbeid enn dersom tenestene frå dei to sektoraneblir gitt sekvensielt.

Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdi-rektoratet har fått i oppdrag å samarbeide om åutvikle arbeids- og helseområdet som eitt fellesfagfelt, og dei har utarbeidd ein strategi for fellesinnsats på området. Som oppfølging av strategienhar direktorata etablert eit fagråd for arbeid oghelse som skal styrkje fagkompetansen i direkto-rata og setje agendaen for framtidige satsingar påfagfeltet.

For å støtte opp under samarbeidet mellomhelsetenestene og dei arbeidsretta tenestene harArbeids- og sosialdepartementet og Helse- ogomsorgsdepartementet gitt Arbeids- og velferds-direktoratet og dei regionale helseføretaka i opp-drag å etablere tiltak som kan føre til eit meir sys-tematisk samarbeid mellom helsetenestene ogArbeids- og velferdsetaten.

Regjeringa har òg sett i verk ein inkluderings-dugnad for å få fleire av dei som står utanforarbeidslivet, inn i ordinære jobbar, jf. kapittel 4.4.

Arbeidsmiljø og helse

For at arbeid skal vere bra for helsa, er det einføresetnad at arbeidsmiljøet er godt. Arbeidsmiljø-standarden i Noreg held eit stabilt høgt nivå(STAMI 2018). Det vil seie at vi har høg trivsel oggode arbeidsforhold. Dette er viktig når det gjeldå inkludere arbeidstakarar med redusert arbeids-evne.

Det er framleis eit stort uforløyst potensial nårdet gjeld å arbeide meir målretta og kunnskapsba-sert med arbeidsmiljøet. Dei samfunnsøkono-miske kostnadene ved eit ikkje-optimalt arbeids-miljø er estimerte til 75 milliardar kroner årleg,med 30 milliardar som nedre grense og 110 milli-ardar som øvre grense (Oslo Economics, 2018).Døme på negativ eksponering som kan påverketilsette og verksemder negativt, kan vere alt fråstøy og forureining, stillesitjing eller hardt fysiskarbeid, til psykososiale påkjenningar som mangelpå kontroll over eigne arbeidsoppgåver, rollekon-fliktar mellom mål og oppgåver, lite sosial støtteeller vald og trakassering. Tilhøve som er nega-tive for helsa, og som heilt eller delvis er arbeids-relaterte, kan førebyggjast gjennom tiltak påarbeidsplassane.

Ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvar-leg, ligg hos arbeidsgivaren. I verksemder derrisikoforholda tilseier det, har arbeidsgivaren plikttil å knyte til seg ei bedriftshelseteneste som skalhjelpe verksemda i det førebyggjande arbeidsmil-jøarbeidet. Styresmaktene følgjer opp sitt ansvargjennom regulering, tilsyn og tilrettelegging foreit velfungerande arbeidsliv, og sørgjer for aukakunnskap gjennom forsking, systematisk doku-mentasjon og kunnskapsformidling, mellom annagjennom Statens arbeidsmiljøinstitutt. Arbeids- ogsosialdepartementet har sett i gang eit arbeid for ågå igjennom og vurdere bedriftshelsetenesta medtanke på å styrkje ordninga som eit effektivt ver-kemiddel i det førebyggjande arbeidsmiljøarbei-det.

Det er inngått ein ny IA-avtale for 2019 – 2022mellom partane i arbeidslivet og styresmaktene.Den nye IA-avtalen skal omfatte heile det norskearbeidslivet. Målet for den nye avtalen er at sjuke-fråværsprosenten skal reduserast med 10 prosentsamanlikna med årsgjennomsnittet for 2018, og atfråfallet frå arbeidslivet skal reduserast. Førebyg-gjande arbeidsmiljøarbeid og lange gjentakandesjukefråvær er innsatsområde. Det skal mellomanna etablerast ei ny arbeidsmiljøsatsing medvekt på kunnskapsutvikling, formidling og rettlei-ing i førebyggjande arbeidsmiljøarbeid. Innsatsenskal vidare målrettast mot bransjar og sektorar


som har potensial for å redusere sjukefråvær ogfråfall gjennom bransjeprogram.

Barne- og likestillingsdepartementet

Barne- og likestillingsdepartementet har ei radoppgåver som er vesentlege for folkehelsearbei-det og for målet om å påverke samfunnsutviklingai helsevennleg retning. Eit meir helsevennlegsamfunn vil vere bra for menneske i alle fasar avlivet. Ansvarsområda til Barne- og likestillingsde-partementet er oppvekst og levekår for barn ogunge, familie- og samliv, likestilling og ikkje-dis-kriminering og forbrukarpolitikken. Desseområda har med kvardagen til dei fleste å gjere ogkan vere vesentlege for helsa og livssituasjonen tilden enkelte.

Etter endringar i regjeringa er ansvaret forlikestilling og ikkje-diskriminering overført til kul-tur- og likestillingsministeren frå 22. januar 2019.Barne- og familieministeren har frå det same tids-punktet fått ansvar for tru og livssyn.

God familiepolitikk er god helsepolitikk

Barne- og likestillingsdepartementet har ansvarfor familienære tenester, som barnevern og fami-lievern, og for sentrale overføringsordningar tilbarnefamiliane, som foreldrepengar, barnetrygdog kontantstøtte. Vidare har departementet eitoverordna ansvar for fleire hjelpetilbod for valds-utsette og valdsutøvarar.

Oppgåvene til Barne- og likestillingsdeparte-mentet inneber mellom anna å fremje gode opp-vekstvilkår for alle barn og unge og leggje til rettefor trygge familiar. Retten til ein trygg oppvekst erein grunnleggjande rett i FN- konvensjonen ombarnerettane. Valdsbruk, overgrep og omsorgs-svikt skal førebyggjast betre og avdekkjast tidle-gare. Barneombodet skal fremje interessene tilbarn overfor det offentlege og private, og skal føl-gje med på utviklinga i oppvekstvilkåra for barn.Ombodet skal òg overvake at norsk rett og forval-tingspraksis er i samsvar med dei forpliktinganeNoreg har etter FN-konvensjonen om barnerett-ane. Barn og unge er den viktigaste ressursen vår.Barn som veks opp i familiar med låg inntekt måfå høve til utvikling og deltaking. Regjeringa vilderfor styrkje innsatsen retta mot barn som veksopp i familiar med vedvarande låg inntekt.

Viktige prosessar som no er i gang i Barne- oglikestillingsdepartementet, og som har med folke-helsa å gjere, er

– koordinering av arbeidet med å følgje opp«Trygge foreldre – trygge barn. Regjeringensstrategi for foreldrestøtte (2018–2021)».

– koordinering av den innsatsen regjeringa gjerfor å førebyggje vald og overgrep mot barn ogunge. Sentralt her er oppfølginga av Opptrap-pingsplan mot vold og overgrep (2017 – 2021)og oppfølginga av NOU 2017: 12 Svikt og svik.

– koordinering av den innsatsen regjeringa gjerfor barn og unge som veks opp i familiar medvedvarande låg inntekt, jf. nærmare omtale ikapittel 4.

Meld. St. 24 (2015 – 2016) Familien – ansvar, fri-het og muligheter, gir ein samla presentasjon avsentrale element i familiepolitikken.

Familievern

Familieverntenesta er hovudsatsinga til regje-ringa på det familiepolitiske området. Stabile ogvelfungerande familiar, trygge oppvekstmiljø oggode, nære relasjonar har ein avgjerande verdi –ikkje berre for familiane og barna, men òg forsamfunnet som heilskap. Regjeringa har sett nedeit offentleg utval som skal stå for ein heilskapleggjennomgang av familievernet ved å sjå på organi-sering, finansiering, oppgåveløysing og det lov-messige rammeverket. Utvalet er òg bede om åsjå på korleis tenesta kan gjerast meir tilgjengelegog betre tilpassa nye brukargrupper. Utvalet skalkomme med si utgreiing i november 2019.

Barnevern

Barnevernsreforma blei vedteken i Stortinget ijuni 2017 (Prop. 73 L (2016 – 2017) Endringer ibarnevernloven (barnevernsreforma)). Reformaset kommunane betre i stand til å førebyggje ogsetje inn tidleg innsats gjennom auka ansvar ogstørre fridom til å velje tiltak som dei meiner erdei beste for barna. Lovendringane har ikkje tatttil å gjelda.

Endringane i barnevernlova som tok til ågjelda 1. juli 2018, skal medverke til å betre retts-tryggleiken til barn og foreldre i barnevernssakerved å betre saksbehandlinga i barnevernstenestaog styrkje barneperspektivet i lova. Det er mellomanna teke inn i formålsføresegna at lova «skalbidra til at barn møtes med trygghet, kjærlighetog forståelse». Det er lovfesta at barn har rett tilnødvendige barneverntiltak og rett til med-verknad. Vidare blir det stilt krav om betre doku-mentasjon i barnevernet. Reglane om opplys-ningsplikt til barnevernet, både i barnevernlova


og i ei rad særlover, er klargjorde og forenkla.Endringane er ei delvis oppfølging av NOU 2016:16 Ny barnevernslov – sikring av barnets rett tilomsorg og beskyttelse. Regjeringa arbeidervidare med å vurdere det forslaget utvalet kjemmed til ny barnevernlov, og tek sikte på å utformeeit høyringsnotat i 2019.

Meir heilskaplege tenester gjennom betre samarbeid

Regjeringa har sett i verk ei rad tiltak for å styrkjesamarbeidet mellom barnevernet og det psykiskehelsevernet, og såleis leggje til rette for betre ogmeir heilskaplege tenester til barn i barnevernet.For å styrkje kompetansen om psykisk helse blantbarn og unge hos dei tilsette i barnevernsinstitu-sjonar er det utvikla eit eige e-læringsprogram.Det blir òg lagt til rette for bruk av digitale verk-tøy i samband med psykisk helsehjelp til barn ibarnevernsinstitusjonar, og helseføretaka skalmedverke til å utvikle modellar for utgreiing avbarn i barnevernet og utvide det ambulante arbei-det.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ogHelsedirektoratet utviklar eit samhandlingsforløpfor barnevern, psykisk helseteneste og rustenes-ter, etter modell frå pakkeforløp for psykisk helseog rus. Samhandlingsforløpet vil mellom annagjere greie for korleis tenestene skal samarbeidefor at barn og unge skal bli kartlagde for psykiskehelseplager så tidleg som råd, og vil òg kunne føretil at barn og ungdom utanfor barnevernsinstitu-sjonar får eit styrkt tilbod.

I 2019 blir det sett i gang ei eiga satsing påstyrkt samarbeid mellom barnevernet og politiet,jf. omtale i kapittel 2. Også på fosterheimsområdetskjer det viktig utviklingsarbeid. I mai 2016 bleiMeld. St. 17 (2015–2016) «Trygghet og omsorg –Fosterhjem til barns beste» behandla av Stortin-get, og meldinga blir følgd opp av regjeringa.

Likestilling og ikkje-diskriminering

Hovudansvaret for å koordinere likestillingspoli-tikken og eit overordna ansvar for likestilling nårdet gjeld diskriminering på alle grunnlag som ernemnde i lovverket, ligg under ansvarsområdet tilkultur- og likestillingsministeren. Det er eit mål atalle som bur i Noreg, skal ha dei same høva til ådelta i og yte noko til fellesskapet, uavhengig avmellom anna alder, kjønn, etnisitet, religion, livs-syn, funksjonsnedsetjing, seksuell orientering,kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Aktivitetane til

Likestillings- og diskrimineringsombodet er regu-lerte i diskrimineringsombodslova. I folkehelsear-beid er likestillingsperspektivet og kunnskap omulike grupper relevant. For å kunne yte likever-dige offentlege helsetenester er det viktig å hakunnskap om inkludering, likestilling og ikkje-dis-kriminering, slik at ein kan ha ein inkluderandepraksis. Barne-, ungdoms og familiedirektoratet(Bufdir) arbeider med å samle og systematiseredokumentasjon og statistikk som gjeld likestilling,og forvaltar dette gjennom indikatorar på buf-dir.no. Bufdir arbeider for tida med å utvikle kom-muneindikatorar på feltet nedsett funksjonsevne.

Det går for seg fleire viktige prosessar somhar å gjere med likestillingsperspektivet i sam-band med folkehelsa:– Barne- og likestillingsdepartementet koordine-

rer handlingsplanen «Trygghet, mangfold,åpenhet. Regjeringens handlingsplan mot dis-kriminering på grunn av seksuell orientering,kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 2017 – 2020».Handlingsplanen har desse innsatsområda: 1)trygge nærmiljø og offentlege rom, 2) likever-dige offentlege tenester og 3) betre livskvalitetfor særleg utsette grupper.

– Regjeringa har begynt arbeidet med ein hand-lingsplan mot rasisme og diskriminering pågrunn av etnisitet og religion, jf. oppmodings-vedtak nr. 649 (2017 – 2018).

– Regjeringa la i 2018 fram «Et samfunn for alle –regjeringens strategi for likestilling av mennes-ker med funksjonsnedsettelse for perioden2020 – 2030». I 2019 startar arbeidet med einhandlingsplan som skal vere ein del av strate-gien. I tillegg set regjeringa i gang arbeidetmed ei stortingsmelding om utviklingshemmafor å følgje opp NOU 2016: 17 På lik linje – åtteløft for å realisere grunnleggende rettigheterfor personer med utviklingshemming.

Forbrukarrettar og forbrukarinformasjon

Forbrukarpolitikken skal bidra til å styrkje forbru-karane si stilling i marknaden. Regjeringa vil leg-gje fram ei melding for Stortinget om forbrukar-politikken. Meldinga skal identifisere utfordringarog foreslå tiltak for å styrkje forbrukarane si stil-ling på marknader og på område der det finst sær-lege utfordringar. Meldinga skal mellom anna tafor seg utfordringar for forbrukarane på digital-området, når det gjeld berekraftig forbruk og pådaglegvaremarknaden. Regjeringa tek sikte på åleggje fram meldinga i juni 2019.


Finansdepartementet

Finansdepartementet har ansvaret for å planleg-gje og setje i verk den økonomiske politikken,budsjettpolitikken og skatte- og avgiftspolitikken,og skal sørgje for finansiell stabilitet og forvalteStatens pensjonsfond. I dette kapittelet er dettrekt fram delar av politikkområdet med relevansfor folkehelsearbeidet.

Den viktigaste oppgåva til skattesystemet er åfinansiere offentlege gode og tenester. Dette erviktig for omfordeling, og ikkje minst i form avoffentleg finansiert utdanning og helsevesen.Skattesystemet medverkar òg direkte til omforde-ling ved at gjennomsnittsskatten stig med inn-tekta, og gjennom skatt på nettoformue.

Avgifter grunngitt i helseomsyn

Særavgiftene skal finansiere offentlege utgifter,men blir òg brukte som verkemiddel for å prisse-tje samfunnsøkonomiske kostnader ved bruk avhelse- og miljøskadelege produkt. Tanken er åpåverke åtferda til forbrukarane i ønskt retning.Særavgifter på visse produkt vil, i motsetnad tilgenerelle forbruksavgifter, vri forbruket bort fråprodukt som det er lagt avgift på. Særavgifter kandermed vere eit eigna verkemiddel for å reduseresamfunnsøkonomiske kostnader knytte til pro-dukt som er skadelege for miljø eller helse.

Forbruk av helseskadelege produkt som alko-hol og tobakk fører til kostnader for samfunnetsom ikkje blir spegla att i marknadsprisane,såkalla eksterne kostnader. Avgiftene på alkoholog tobakk gir staten inntekter, men fører òg til atprisane på desse produkta i større grad inkludererdei kostnadene bruken fører med seg for samfun-net. Slike kostnader er knytte til helseutgifter somblir dekte av fellesskapet, og til ulempene ved røy-king og alkoholbruk for andre enn dei som bru-ker varene. I tillegg kan informasjonssvikt gigrunn til offentlege inngrep. Med informasjonss-vikt er det meint at dersom røykjarar ikkje veit korskadeleg røyking faktisk er for helsa, vil dei røy-kje meir enn dei ville ha gjort dersom dei haddevore klar over dette.

Også inntak av visse matog drikkevarer kanføre til kostnader for samfunnet som ikkje blir spe-gla att i marknadsprisane. Avgiftene på sjokolade-og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer er førstog fremst fiskale, men dei har òg ei helsemessiggrunngiving. For høgt inntak av næringsfattige ogkaloririke produkt, eventuelt saman med for litenfysisk aktivitet, kan vere ein faktor som fører tilovervekt eller fedme. Overvekt og fedme kan gi

helseproblem, som igjen kan føre til auka helseut-gifter for fellesskapet. Det er krevjande å utformetreffsikre avgifter på usunn mat og drikke. Detkjem mellom anna av at det er vanskelegere åtrekke grensene mellom sunne og usunne varerut frå objektive og tekniske kriterium enn det erfor alkohol og tobakk. Dels kjem dette av at detikkje ser ut til å vere noka klar oppfatning om kvavarer som faktisk er sunne eller usunne, og delsav at blandingsprodukt kan ha både sunne ogusunne ingrediensar. Vidare er det jamleg over-forbruk av usunne næringsmiddel som er proble-matisk, ikkje moderat inntak gjennom eit normaltkosthald. Det er òg fare for at avgifter på utvaldeusunne varer kan skyve forbruket over på andrevarer som ikkje nødvendigvis er særleg sunne.

Det er mogleg å sleppe unna eit høgt avgifts-nivå på forbruksvarer gjennom mellom annagrensehandel og smugling. Helseeffektane vedavgiftslegginga må vurderast opp mot uheldigeverknader av slike aktivitetar.

Avgift på alkohol, tobakksvarer mv., alkoholfrie drik-kevarer, sjokolade- og sukkervarer mv. og sukker

Avgifta på alkoholhaldige drikkevarer er delt inn itre grupper: brennevin, vin og øl. Avgiftsnivået eravhengig av alkoholinnhaldet. Brennevin fårhøgare avgift per volumprosent og liter enn deiandre alkoholhaldige drikkevarene.

Avgifta på tobakksvarer er delt inn i seksavgiftsgrupper: sigarar, sigarettar, røykjetobakk,snus, skråtobakk og sigarettpapir/-hylser. I tilleggtil den registrerte omsetninga går det for seg ure-gistrert omsetning i form av grensehandel, taxfre-ehandel og smugling. Av det totale forbruket avsigarettar og snus blant nordmenn indikerer talfrå Folkehelseinstituttet at om lag 40 prosent kjemfrå uregistrert omsetning, primært grensehandelog taxfreesal.

Avgifta på alkoholfrie drikkevarer omfattarogså drikkevarer der det er tilsett sukker eller søt-stoff.

Avgifta på sjokolade- og sukkervarer mv.omfattar sjokolade- og sukkervarer, medreknatyggjegummi, karamellar, pastillar og drops.Avgifta omfattar òg andre næringsmiddel sominneheld kakao, kjeks på nærmare vilkår ogdrops, tyggjegummi og andre godteri som ikkjeinneheld sukker. Regjeringa har sett ned eit utvalsom skal gå igjennom sjokolade- og sukkervareav-gifta og avgifta på alkoholfrie drikkevarer. Utvaletskal mellom anna sjå nærmare på om det er mog-leg å få desse avgiftene til å bli meir treffsikre ver-


kemiddel i helseog ernæringspolitikken.Næringa er representert i dette utvalet.

Regjeringa vil komme tilbake til saka i 2020-budsjettet. Avgifta på sukker omfattar sukker(roe- og røyrsukker), sirup og sukkerløysningar.Det blir gitt avgiftsfritak mellom anna for sukkersom er nytta til produksjon av sukkerhaldigevarer for sal.

Grensekontroll og tiltak mot smugling av rusmiddel og tobakksvarer

Tolletaten er ein etat under Finansdepartementet.Etaten kontrollerer den grensekryssande vare-straumen og medverkar til at regelverk som gjeldfor toll og grensekryssande vareførsel, blir etter-levde. Etaten har mynde til å kontrollere varefør-selen og kan dermed stoppe inn- og utførsel avvarer som er i strid med regelverk som regulererhelse, miljø og tryggleik. Tolletaten hjelper ògpolitiet ved å avdekkje og stoppe innførsel av ulov-lege eller forbodne varer, til dømes narkotika, oghar oppgåver for ei rad andre etatar òg. Den gren-sekontrollen Tolletaten står for, er såleis med på åhalde ved lag eit trygt og berekraftig samfunn,med mellom anna ei god folkehelse.

Tolletaten prioriterer kampen mot den organi-serte og profesjonelle smuglinga av rusmiddel ogtobakksvarer høgt, men etaten gjennomfører ògkontrollar retta mot enkeltpersonar som ikkjesmuglar for å omsetje varene vidare. Etaten jobbarkontinuerleg med å utvikle kontrollmetodane,mellom anna å utvikle evna til å kontrollere altetter kor omfattande smuglinga er, og kor storrisiko ho representerer. Dette arbeidet byggjer påetterretning og analysar.

Sidan den førre folkehelsemeldinga, Meld. St.19 (2014 – 2015), har regjeringa i statsbudsjettetfor 2016 styrkt Tolletaten gjennom tre satsingsom-råde: elektronisk nærvær ved alle grenseover-gangar på landevegar og ved ferjeleie med utan-landstrafikk, auka bemanning og styrkt etterret-nings- og analysekapasitet gjennom etableringa avTolletatens etterretningssenter. Dette senteretskal utarbeide strategiske trusselvurderingar,mellom anna for områda tobakk, alkohol, ulovlegelegemiddel og narkotika, og drive meir operativetterretning om kva aktørar som kan vere invol-verte i slik smugling. Det skjer ei utbygging avelektronisk nærvær med kamera og skiltattkjen-ning ved grenseovergangar på landevegar og påferjekaiar med utanlandstrafikk, og etaten får pådenne måten betre oversikt over den grensekrys-sande trafikken og betre evne til å oppdage køyre-tøy som ein mistenkjer smuglar varer som tobakk,

alkohol og andre rusmiddel. I perioden 2019 –2022 er det planlagt utvikla ny digital systemstøttetil den kontrollverksemda Tolletaten driv. Det vilkunne styrkje kontrollen ytterlegare.

Noreg ratifiserte i juli 2018 protokollen itobakkskonvensjonen mot ulovleg handel medtobakk. Helse- og omsorgsdepartementet arbei-der med å innføre eit nytt system for sporing ogtryggleiksmerking av tobakksvarer. Departemen-tet arbeider òg med ei løyveordning for produk-sjon, import og eksport av tobakk. Desse tiltakavil sikre betre kontroll med forsyningskjeda avtobakksvarer.

Forsvarsdepartementet

Forsvaret vel ut personell til førstegongstenestaog til utdanning gjennom ein omfattande prosessfor å sikre at dei som skal gjennomføre første-gongsteneste og/eller ta utdanning i Forsvaret, erfysisk og mentalt skikka for den belastninga for-svarsaktivitetar inneber. Utveljingsprosessen tektil med at all norsk ungdom, i det året dei fyller 17,må svare på spørsmål om mellom anna fysisk ogpsykisk helse, ei såkalla eigenerklæring. Svarablir formidla elektronisk til Forsvaret. Eigener-klæringa gir viktig informasjon om korleis ung-dommane vurderer eiga helse, og om det sosialelivet og dei generelle interessene deira. I eit folke-helseperspektiv er denne informasjonen unik.Endringar i trendar blir dokumenterte i eit statis-tisk materiale som omfattar tilnærma alle i årskul-let. Dokumentasjonen utgjer eit omfattande data-grunnlag som både Forsvaret og samfunnet elleskan ha stor nytte av.

Om lag 22 000 ungdommar blir kalla inn tilsesjon i Forsvaret, det vil seie frammøte for vidarestadfesting av den informasjonen dei gav i eige-nerklæringa, i tillegg til at helsetilstanden blirundersøkt av lege. På sesjon blir det òg gjennom-ført ein generell evnetest. Dei som blir kalla inn tilsesjon, er dei ungdommane Forsvaret meiner erbest skikka til teneste. Helsetilstanden til om lagein tredjedel av ungdomskullet blir dermed doku-mentert gjennom legeundersøking.

Dei 9000 – 10 000 unge som kjem inn til første-gongsteneste, blir ved behov revaksinerte medgrunnlag i barnevaksinasjonsprogrammet. Detteer eit viktig bidrag til å betre vaksinasjonsstatuseni befolkninga.

Førstegongstenesta omfattar for mange opplæ-ring i å kunne ta vare på seg sjølv under ulikenatur- og klimaforhold, og gir øving i å meistreoppgåver i ulike situasjonar. Slik opplæring ogmeistring kan føre til personleg utvikling og vekst.


Den hierarkiske kommandostrukturen i Forsva-ret gir unge menn og kvinner erfaring i å ha medside- og overordna å gjere, og dei får erfare kor-leis det er å vere ein del av ein organisasjon medfelles oppgåver og mål. Leiaropplæringa i Forsva-ret sørgjer mellom anna for at ein blir bevisst påkor viktig det er å ha omsorg og ansvar for andre,òg under tilhøve som kan vere utfordrande. Deiunge lærer òg kor viktig det er med samhald ogfellesskap når ein skal løyse oppdrag. Forsvareterfarer at dei unge gjennom førstegongstenesta,både dei som er leiarar, og dei som blir leidde, blirmodna og styrkte. Det er stor konkurranse om åfå gjennomføre førstegongstenesta og bli tekenopp ved skulane i Forsvaret. Mange ungdommarførebur seg både fysisk og psykisk gjennom langtid for å auke sjansane til å bli valde ut av Forsva-ret.

Forsvaret stiller krav til alt militært personellog til visse grupper av sivilt personell om at einmå vere fysisk skikka for å kunne arbeide i For-svaret. Personellet må ta årlege fysiske testar forat ein skal sjå om dei oppfyller dei krava som blirstilte. Det blir gitt høve til fysisk fostring i arbeids-tida. Sjukefråværet i forsvarssektoren ligg godtunder gjennomsnittet for sjukefråvær i anna stat-leg forvalting, og under det nasjonale nivået. Atmange av dei tilsette er valde ut på grunnlag avmellom anna helsetilstanden, kombinert medvidare krav om å halde den fysiske helsa ved likefor å kunne halde fram i tenesta, reknar ein meder ein av grunnane til dette.

Personell som har gjort teneste i internasjonale operasjonar

Om lag 100 000 norske kvinner og menn har sidan1947 gjort teneste i internasjonale operasjonar iover 40 land. Dei aller fleste kjem heim med posi-tive erfaringar og styrkt kompetanse. Samtidigfører deltakinga med seg risiko for fysiske ellerpsykiske skadar, eller andre problem som følgjerav tenesta.

Det har gjennom mange år vore eit breitt inter-departementalt samarbeid for å verdsetje innsat-sen og ta betre vare på personell før, under ogetter at dei har vore i internasjonal teneste forNoreg. Helse- og omsorgsdepartementet er eit avdepartementa som deltek i dette samarbeidet,som blir leidd av Forsvarsdepartementet.

Undersøkingar viser at veteranar som gruppehar minst like god helse, både fysisk og psykisk,som befolkninga elles. Det finst likevel veteranarsom har helseutfordringar. Det er etablert eitoverordna prinsipp om at veteranar skal følgjast

opp av dei ordinære helseog omsorgstenestene isamfunnet, jf. Innst. 388 S (2011 – 2012). For per-sonell som har tenestegjort for Noreg i internasjo-nale operasjonar, har Forsvaret ei eittårig lovpå-lagd oppfølgingsplikt når det gjeld den psykiskehelsa til dei som har behov for slik oppfølging.Veteranar som har psykiske helseplager, kan alltidkontakte Forsvaret for oppfølging. Forsvaret skal ieitt år etter avslutta teneste også tilby anna oppføl-ging i den grad det er rimeleg, ut frå helsetilstan-den og den økonomiske stillinga til den enkelte,kor langvarig tenesta har vore, og tilhøva elles.

For å auke kompetansen i hjelpeapparatet til-byr Regionale ressurssenter om vald, traumatiskstress og sjølvmordsførebygging (RVTS) ulikekursmodular om veteranhelse til fleire personell-grupper. Siktemålet er at veteranar skal få tilbodom fagleg god hjelp etter at dei har komme heim.Veteranforbundet SIOPS (skadde i internasjonaleoperasjonar) tilbyr òg kurs for legar og psykolo-gar om den psykiske helsa til veteranar. Det eretablert regionale faglege nettverk for innsatsper-sonell (RNIP) i alle regionar. Dei arbeider for åauke samhandlinga mellom aktørar og gir råd ogrettleiing til tenesteapparatet.

Det er utvikla ei nettside, www.psykososialbe-redskap.no, som er kunnskapsportalen til RVTSØst om krisehandtering og katastrofar for båderamma og hjelparar. Nettsida har ei eiga fane formilitært personell, og her finst det mellom annahjelpemiddel som mobilappen SMART (stress-mestringsaktiviteter for robusthetstrening) oganimasjonsfilmar.

Å gjere teneste i internasjonale operasjonarkan føre til belastingar for heimeverande partna-rar og barn. For å leggje til rette for at ein betreskal kunne følgje opp og ta seg av personellet ogdeira pårørande gjennom lokale tiltak og sam-handling, er kommunar med ei viss mengd vetera-nar oppmoda om å utarbeide kommunale veteran-planar.

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet forvaltar ei radlover og forskrifter som har med folkehelsearbei-det å gjere, der lov om folkehelsearbeid (folkehel-selova) står sentralt. Folkehelse er òg forankra ilova om kommunale helseog omsorgstenester,spesialisthelsetenestelova, lova om tannhelsetene-sta, legemiddellova og matlova. Folkehelsearbei-det og rammene for dette arbeidet er det nærmaregjort greie for i kapittel 7.

I dette kapittelet nemner vi nokre prosessarmed verknader for folkehelsearbeidet som no er i


gang. Ein del kommunale helsetenester eromtalte i andre kapittel, mellom anna helsesta-sjons- og skulehelsetenesta i kapittel 2 og frisklivs,lærings- og meistringstilbod i kapittel 6.

Regjeringa har som mål å digitalisere fleirehelse- og omsorgstenester og etablere ei netthel-seteneste for pasientar. Digitale tenester er nær-mare omtalte i kapittel 6.

Kommunar med fengsel i kriminalomsorgaskal ha tilbod om helseog omsorgstenester fordei innsette. Fylkeskommunane skal gi tilbod omtannhelsetenester, og dei regionale helseføretakahar ansvar for å gi tilbod om spesialisthelsetenes-ter.

Kommunale helseog omsorgstenester

Det overordna målet for dei kommunale helse- ogomsorgstenestene er å sikre at innbyggjarane fåreit tenestetilbod som er heilskapleg, samanhen-gande og tilpassa behov hos kvar enkelt brukar.

Befolkningssamansetjinga endrar seg, ogfleire brukarar vil ha behov for hjelp til å få dektbåde fysiske, psykiske og sosiale behov. Det gjerat det blir meir komplisert å løyse oppgåvene.Tenestene må i større grad leggje til rette for atbrukarar kan leve aktive liv, samtidig som dei skalvere sikre på å få god hjelp og omsorg når dei harbehov for det. Pårørande er ein viktig ressurs, og isamarbeid med tenestene skal dei få rettleiing,støtte og avlasting. Gjennom bruk av velferdstek-nologi og nye løysingar skal brukarar meistremeir og kjenne seg tryggare i kvardagen.

Primærhelsetenesta i framtida

Regjeringa la i 2015 fram ei stortingsmelding omprimærhelsetenesta, Meld. St. 26 (2014 – 2015)Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og hel-het. Denne meldinga omtaler utfordringane påområdet og kva behov befolkninga har for helse-og omsorgstenester. Meldinga framhevar behovetfor å setje kommunane betre i stand til å møteintensjonane i samhandlingsreforma om koordi-nerte og heilskaplege pasientforløp, meir førebyg-ging og tidleg innsats, og fleire tenester der bru-karane bur. Samhandlingsreforma tek også siktepå at ein større del av tenestene skal leverast ikommunane. Som ein del av oppfølginga blir detgjennomført tiltak som skal utvikle den kommu-nale helseog omsorgstenesta slik at innbyggja-rane opplever at tenestene er meir kompetente,betre samordna og meir tilgjengelege. Det erbehov for å utvikle ei meir teambasert teneste, for-

betre leiinga og heve kompetansen i den kommu-nale helseog omsorgstenesta.

Fleire av tiltaka dreier seg om å utvikle fastle-geordninga. Det går fram av regjeringsplattformaat fastlegeordninga skal forbetrast og modernise-rast. Stortinget har vedteke at fastlegeordningaskal evaluerast. Formålet med evalueringa er å fåkunnskap om statusen og utfordringar i fastlege-ordninga i dag, sett frå ulike ståstader. Utgangs-punktet for vurderingane vil vere samfunnsopp-draget til fastlegane, slik det går fram av lover, for-skrifter og det avtaleverket som rammar inn ord-ninga.

For å sikre god forankring av framtidige tiltakhar Helse- og omsorgsdepartementet reetablerttrepartssamarbeidet mellom staten, KS / Oslokommune og Legeforeningen. Etter at evalue-ringa ligg føre, vil regjeringa leggje fram ein hand-lingsplan for allmennlegetenesta.

Kvalitetsreform for eldre

Regjeringa la fram Meld. St. 15 (2017 – 2018) Levehele livet – en kvalitetsreform for eldre våren2018. Reforma byggjer på kva tilsette, eldre, pårør-ande, frivillige, forskarar og leiarar har sett omkva det er som løftar kvaliteten på tenestene, og ermed på å gi dei eldre ein aktiv, trygg og verdigalderdom. Reformperioden begynte 1. januar 2019og skal vare i fem år, med ulike fasar for planleg-ging, gjennomføring og evaluering. Reforma«Leve hele livet» omfattar 25 konkrete ogutprøvde løysingar på område der vi veit at det forofte sviktar i tenestetilbodet i dag:– eit aldersvennleg Noreg– aktivitet og fellesskap– mat og måltid– helsehjelp– samanheng i tenestene

Regjeringa legg opp til ein prosess der kommune-styra behandlar og vedtek korleis løysingane ireforma kan innførast. Når det er gjort og kommu-nane har beskrive korleis dei vil utforme løysin-gane, begynner arbeidet med å gjennomførereforma. Kommunar som omstiller seg i tråd medreforma, vil bli prioriterte innanfor relevanteeksisterande og eventuelle nye øyremerkte ord-ningar. Regjeringa har etablert eit nasjonalt ogregionalt støtteapparat for reforma. Støtteappara-tet skal bidra til å spreie dei gode løysingane ogrettleie og hjelpe kommunane med å planleggje,utforme og gjennomføre reforma lokalt. Alle kom-munane vil bli inviterte til å delta i læringsnettverkfor å dele erfaringar og lære av kvarandre.


Mange problemstillingar som følgjer avendringane i befolkningssamansetjinga, blir teknehand om i dei meldingane og handlingsplananesom tidlegare er lagde fram, mellom anna Meld.St. 26 (2014 – 2015) Fremtidens primærhelsetje-neste – nærhet og helhet, Omsorg2020, Demens-plan 2020 og Kompetanseløft 2020. Desse meldin-gane og planane dannar fundamentet for «Levehele livet».

Spesialisthelsetenesta

Slik det går fram av formålet i § 1-1 i spesialisthel-setenestelova, skal spesialisthelsetenesta fremjefolkehelsa og motverke sjukdom, skade, liding ogfunksjonshemming. Det inneber at spesialisthel-setenesta også har eit ansvar for folkehelsa ved åførebyggje og hindre utvikling av meir alvorlegehelsetilstandar.

Mange pasientar i det psykiske helsevernet ogi den tverrfaglege spesialiserte rusbehandlinga(TSB) har omfattande somatiske lidingar ved sidaav psykisk liding og/eller lidingar fordi dei eravhengige av rusmiddel. For å førebyggje tidlegdød må desse pasientane fangast opp også pågrunn av dei somatiske lidingane.

Nasjonal helseog sjukehusplan

Ny nasjonal helseog sjukehusplan (NHSP) forperioden 2020 – 2023 skal leggjast fram hausten2019. Teknologi, samhandling, kompetanse ogpsykisk helsevern vil vere sentrale tema. Planenskal skissere den overordna strategien for å sikreat helsetenestene til pasientane skal fungere påein berekraftig måte.

I arbeidet med Nasjonal helseog sjukehus-plan er det identifisert pasientgrupper som harstore behov. Ein del pasientar har særleg behovfor heilskaplege og samanhengande tenester. Detgjeld multisjuke eldre og pasientar med langva-rige kroniske lidingar. Enkelte lidingar hos deisom tek imot mykje helsehjelp, er identifisertesom moglege å førebyggje av Helsedirektoratet irapporten «Helhet og sammenheng – utvikling ogvariasjon i bruk av helseog omsorgstjenesterblant pasienter med behov for helhetlige tjenes-ter». Den utviklinga i primærhelsetenesta som noer i gang, har som mål å førebyggje desse lidin-gane. Korleis spesialisthelsetenesta kan gi hjelpog støtte opp under primærhelsetenesta på eingod måte, vil vere tema i den nasjonale helse- ogsjukehusplanen.

Tannhelsetenesta

Førebygging er spesielt effektivt for tannhelsa, forgod førebygging kan ofte hindre eller utsetje eiutvikling mot tannsjukdom og dårleg tannhelse.Tannhelsa er best i byrjinga av livet. Med stigandealder oppstår skade, tannsjukdom eller andretannhelseproblem som ofte har samanheng medat helsa forverrar seg. Førebygging i form av godmunnhygiene, sunne kostvanar og faste besøk itannhelsetenesta er derfor viktig heile livet. I til-legg påverkar ei rekkje livsstilsfaktorar både helsaog tannhelsa. Usunt kosthald, høgt legemiddelfor-bruk, bruk av tobakk/snus og rusmiddel aukarrisikoen for dårleg helse og tannhelse.

Tannhelsepolitikken har i mange tiår lagt vektpå førebyggjande arbeid, spesielt retta mot barnog unge. Fylkeskommunane gir barn og unge gra-tis og oppsøkjande tannhelsetenester. I tillegg utø-ver den fylkeskommunale tannhelsetenesta eitutoverretta helsefremjande og førebyggjandetannhelsearbeid, mellom anna i barnehagar ogskular.

Stadig fleire eldre har eigne tenner heile livet.Reduksjon i kognitive funksjonar, svekt helse ogbiverknader av legemiddel aukar risikoen fortannhelseproblem i eldre år. Hos heimebuandeeldre som får helsehjelp, men ikkje tannhelse-hjelp, kan tennene forfalle raskt, og då kan dei fåstore tannhelseproblem. Blant sjukeheimbebua-rar har om lag 80 prosent behov for hjelp til detdaglege munnstellet. Systematisk samarbeid mel-lom helseog omsorgstenesta i kommunane ogden fylkeskommunale tannhelsetenesta om dessebrukarane er nødvendig.

Regjeringa har ønskt å prioritere midlar til deimed størst behov. Sidan 2013 er det bygd opp eitnytt behandlingstilbod i regi av fylkeskommunanetil personar som på grunn av overgrep, tortur ellerstor angst for tannbehandling ikkje har oppsøkttannhelsehjelp på mange år. Tilbodet er gratis. Pålandsbasis er det etablert om lag 35 team medtannhelsesekretær, tannlege og psykolog sombehandlar angsttilstanden, og i 2019 er det sett avom lag 70 millionar kroner til dette tilbodet overstatsbudsjettet.

Legemiddelområdet

Legemiddelmeldinga Riktig bruk – bedre helse,blei vedteken av Stortinget 4. februar 2016. Herblei det sett fleire nye mål for legemiddelpolitik-ken: god kvalitet ved behandling med legemiddel,låg pris, likeverdig og rask tilgang til legemiddel,og tilrettelegging for forsking og innovasjon.


Visjonen til regjeringa er at legemiddelpolitikkenskal bidra til betre folkehelse.

Ei av hovudutfordringane på legemiddelfelteter at helsepersonell og pasientar har mangelfulloversikt over den faktiske legemiddelbruken tilpasientane. Det er sett i gang eit arbeid for å eta-blere «pasientens legemiddelliste». Dei forskrift-sendringane som er nødvendige for å etablereslike legemiddellister for pasientane, blei ved-tekne i statsråd 8. desember 2017. Regjeringa ergodt i gang med å følgje opp tiltaka frå legemiddel-meldinga.

Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvarfor rettsvesenet, kriminalomsorga, konfliktråda,politi- og påtalemakta, redningstenesta, samfunn-stryggleiken, utlendingsstyresmaktene og polar-områda. Samfunnstryggleik og beredskap er nær-mare omtalt i kapittel 5.10.

Den kriminalitetsførebyggjande innsatsen ermangslungen og blir retta både mot sosiale miljø,mot enkeltpersonar og mot fysiske omgivnader. Eisentral førebyggjande oppgåve er å hindre atnokon kjenner seg ekskluderte og marginaliserte.Å sikre gode og stimulerande oppvekstvilkår forbarn og unge og sørgje for tidleg hjelp og støtte vilkunne føre til mindre problemåtferd, rusmisbrukog kriminalitet.

Justis- og beredskapsdepartementet har eikoordinerande rolle i arbeidet med å førebyggjekriminalitet på tvers av sektorar og forval-tingsnivå. Departementet koordinerer mellomanna innsatsen mot valdsbruk i nære relasjonarog valdtekt. Dette arbeidet er omtalt i kapittel 5.6.

Justis- og beredskapsdepartementet har òg eitoverordna ansvar for utlendingsforvaltinga. Detligg ein klar samfunnsøkonomisk gevinst i å gi deisom seinare får opphald, den hjelpa dei treng, såtidleg som råd. Det er særleg einslege, mindreå-rige asylsøkjarar det er mest relevant å trekkjefram i folkehelsearbeidet. Denne gruppa er nær-mare omtalt i kapittel 2.6.

Politiråd og SLT

Ei heilskapleg tilnærming til planlegging og orga-nisering av den førebyggjande innsatsen i kom-munane er viktig. Trygge samfunn prega av frå-vær av kriminalitet må sikrast gjennom førebyg-ging, til dømes gjennom SLT-samarbeid og poli-tiråd. SLT blei introdusert i Noreg tidleg i 1990-åra. SLT er viktig for det kriminalitetsførebyg-gjande arbeidet og for å kunne koordinere det

førebyggjande arbeidet generelt i kommunane.Justis- og beredskapsdepartementet gir tilskot tilkommunar som ønskjer å etablere SLT-samar-beid. Ordninga blir forvalta av Sekretariatet forkonfliktråda. Om lag halvparten av kommunane ilandet har eit etablert SLT-samarbeid, og deifleste større kommunar har tilsett ein eigen SLT-koordinator. Politiråd er eit formalisert samarbeidmellom politi og kommune, som no er etablert ialle kommunar i landet. Hovudoppgåva til politieter å førebyggje og motverke straffbare handlin-gar. Politiet skal òg organisere og drive førebyg-gjande verksemd for å påverke forhold som utløy-ser ulovlege handlingar eller tilstandar. Politiethar plikt til å ta initiativ til å opprette politiråd medkvar enkelt kommune, for såleis å medverke til åførebyggje kriminalitet og gjere lokalsamfunntryggare.

Straffegjennomføring

Kriminalomsorga er ansvarleg for straffegjennom-føringa. Innsette i norske fengsel har same rett tilhelsehjelp som andre norske borgarar. Det erhelse- og omsorgstenesta, ikkje kriminalomsorga,som skal yte helsetenester og ha kompetanse påbehandling. Kriminalomsorga sitt ansvaravgrensar seg til å leggje til rette for slik tenestey-ting, og til å samordne innsats frå andre sty-resmakter overfor innsette og domfelte.

For å forbetre samarbeidet mellom kriminal-omsorga og ulike forvaltingsorgan la regjeringavåren 2017 fram «Redusert tilbakefall til ny krimi-nalitet – Nasjonal strategi for samordnet tilbakefø-ring etter gjennomført straff 2017 – 2021». Strate-gien inneheld i alt 18 tiltak for å møte mangelfullsamordning i forvaltinga, uklare ansvarsforholdog svake sider både i eksisterande samarbeidsav-talar og i det gjeldande regelverket på området.Gjennomføring av tiltaka vil vere viktige bidrag tilå skape meir tryggleik i kvardagen og gjereNoreg til eit meir inkluderande samfunn.

Det er store levekårs- og helseproblem blantinnsette. Ei undersøking som Regionalt kompe-tansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsy-kiatri for Helseregion Sør-Øst har gjort, viser mel-lom anna at førekomsten av psykiske lidingarblant domfelte er mykje høgare enn i befolkningaelles. I dei seinare åra har ein fått meir kunnskapom situasjonen for barn av innsette. Kunnskapenviser at dei pårørande blir hardt ramma når nær-ståande kjem i fengsel. Barn av innsette har dårle-gare levekår enn andre barn, og har ein høgareførekomst av både sosiale og psykiske problem.


I samsvar med lov om gjennomføring av straffmv. (straffegjennomføringslova) § 18 skal krimi-nalomsorga leggje til rette for at innsette får eitaktivitetstilbod på dagtid. I tildelingsbrev til krimi-nalomsorga blir det gjort klart at 85 prosent avfengselsdøgna skal innehalde aktivitetar. Aukaaktivisering i form av fysisk aktivitet redusererstress, stimulerer til meir sosialt samvær og ergunstig med tanke på motivasjon for å endreåtferd. Ein nokså stor del av dei innsette har ei radlevekårsproblem i kombinasjon med sværtavgrensa høve til aktivisering i fengselet. Det ersåleis viktig å auke aktiviseringa av denne gruppainnsette – både med tanke på å redusere tilfelle avtilbakefall til ny kriminalitet, og for å førebyggjehelseplager.

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging

Dei strafferettslege reaksjonane ungdomsstraffog ungdomsoppfølging tredde i kraft 1. juli 2014.Reaksjonane rettar seg mot ungdom i alderen frå15 til 18 år. Ein del av reaksjonane er gjennomfø-ringa av ein ungdomsplan med tiltak som skalmedverke til å snu utviklinga til den unge lov-brytaren. Straffereaksjonane er tufta på ei tetttverretatleg samhandling. Konfliktråda skal leggjetil rette for gode gjenopprettande prosessar ogsikre god relasjonsbygging rundt ungdommen.Utover dette set ikkje konfliktråda i verk eigne til-tak, og er avhengige av å skaffe til vegar relevantetiltak frå andre offentlege etatar og frivillige orga-nisasjonar.

Mange av ungdommane har utfordringar nårdet gjeld rus og psykisk helse. Rus er ofte knytt tillovbrotet dei er straffa for, anten direkte ved at deier dømde for rusrelaterte lovbrot, eller indirekteved at dei var rusa då dei gjorde seg skuldige i lov-brota. Mange av dei ungdommane som er dømdetil eller ilagde ungdomsstraff eller ungdomsopp-følging, har samansette utfordringar, og fleire avdei kan også sjølve vere offer for lovbrot. Ung-dommane kan ha vore utsette for vald i nære rela-sjonar under oppveksten eller i ungdomsmiljøet.

For å sikre kvaliteten i straffegjennomføringafor ungdom som er dømde til ungdomsstraff ellerer ilagde ungdomsoppfølging, er det viktig å byg-gje ut tiltak retta mot denne målgruppa. Konflik-tråda gir tilbakemelding om at det fleire stader ilandet er utfordrande å sikre at ungdommane fårrelevante tiltak i gjennomføringa av ungdomspla-nen. Dette er særleg trekt fram som ei utfordringnår det er snakk om ungdommar som trengbehandling for rus eller valds- og seksualåtferd,eller som har behov for psykisk helsehjelp. Til-

gangen på aktuelle behandlingstilbod varierermellom ulike regionar.

Vald og overgrep

Alle politidistrikta har team med øyremerkt perso-nell som etterforskar saker som gjeld valdsbrukog/eller seksuelle overgrep. Vidare er det teke eirad initiativ for å styrkje kompetansen i førstelinjainnanfor felta vald i nære relasjonar og valdtekt.Når det gjeld partnarrelatert vald, blir risikovur-deringsverktøyet Sara (Spousal Assault RiskAssessment) med tilhøyrande kompetansehevinginnført i alle distrikt. Når det gjeld æresrelatertvald, er ein i gang med å implementere verktøyetPatriark i distrikta.

Regjeringa har sett ned eit utval som skal gåigjennom drapssaker der gjerningspersonen erdåverande eller tidlegare partnar. Siktemålet er åavdekkje om, i kva grad og eventuelt på kva måtedet har skjedd svikt i måten det offentlege teneste-apparat har handtert desse sakene på, før drapetskjedde. Utvalet skal gi tilrådingar som kan med-verke til at framtidige tilfelle blir førebygde og for-hindra. Utvalet skal levere utgreiinga si seinast 1.april 2020.

Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljødepartementet har hovudansvaretfor ei rad område som har med folkehelsearbeidetå gjere. Det gjeld friluftsliv, klimatilpassing, foru-reiningsproblematikk og kulturminne.

Friluftsliv

Klima- og miljødepartementet forvaltar ei rad ver-kemiddel på friluftslivsområdet og har ansvaretfor å utarbeide dokument frå regjeringa på dettefeltet, til dømes stortingsmeldingar, handlings-planar og strategiar. Det blei i 2016 lagt fram ei nystortingsmelding om friluftsliv, og sommaren2018 la regjeringa fram ein handlingsplan for fri-luftsliv. Begge dokumenta omtaler ei rad tiltak forå styrkje friluftslivsarbeidet, og regjeringa vil prio-ritere å gjennomføre desse tiltaka i åra som kjem.

Dei verkemidla Klima- og miljødepartementethar for å leggje til rette for høg deltaking i frilufts-liv, er både økonomiske og juridiske, mellom annafleire tilskotsordningar og lovverk, i tillegg til rett-leiingar. Departementet har ansvaret for fri-luftslova, som mellom anna forankrar allemanns-retten. Departementet forvaltar òg fleire andrelover som har med friluftslivet å gjere, mellomanna markalova og naturmangfaldlova.


Statleg sikring av område for friluftsliv er eitviktig verkemiddel i arbeidet med å fremje frilufts-liv. Det inneber at staten gir økonomisk støtte tilkjøp av slike område, eller gir hjelp til å inngåavtalar med private om bruk av område til frilufts-liv, slik at områda kan sikrast og leggjast til rettefor friluftsliv for ålmenta. Ordninga har ført til atover 2050 område over heile landet er blitt varigsikra til friluftsliv. Ordninga inneber òg at statlegeigedom kan gjerast om til å bli statleg sikra fri-luftslivsområde, der staten framleis eig grunnen.Departementet har òg ansvaret for nasjonalparkarog andre verneområde, som òg er viktige områdefor friluftsliv.

Klimatilpassing

Fram mot år 2100 kjem Noreg til å få eit varmareklima, med meir nedbør, kortare snøsesong, min-kande isbrear, fleire og større regnflaumar og sti-gande havnivå. Samfunnet skal førebuast på og til-passast til klimaendringane.

FNs berekraftsmål nr. 13 er å stoppe klima-endringane. Etter delmål 13.1 skal landa «styrkjeevna til å stå imot og tilpasse seg klimarelatertefarar og naturkatastrofar i alle land». Av delmål13.3 følgjer det at landa skal «styrkje den evnaenkeltpersonar og institusjonar har til å motverke,tilpasse seg og redusere konsekvensane av klima-endringar, og styrkje evna til tidleg varsling, i til-legg til å styrkje kunnskapen og gjere folk meirbevisste på dette».

Alle har eit ansvar for å tilpasse seg klima-endringane, både enkeltindivid, næringslivet ogstyresmaktene. Klima- og miljødepartementetskal leggje tilhøva til rette for det heilskaplegearbeidet regjeringa driv på dette området. Miljødi-rektoratet koordinerer det nasjonale klimatilpas-singsarbeidet på vegner av Klima- og miljødepar-tementet. Miljødirektoratet driftar eit nasjonaltkommunenettverk og ei nettverksgruppe fordirektorat og statlege selskap, forvaltar ei tilskots-ordning for kommunar og støttar kompetansebyg-gjande prosjekt i fleire fylkesmannsembete. Miljø-direktoratet gjer det klart i styringsdialogen sin atdei forventar at fylkesmennene arbeider med kli-matilpassing. Direktoratet har òg ansvar for ådrifte og utvikle nettstaden klimatilpasning.no.

Meld. St. 33 (2012 – 2013) Klimatilpasning iNorge er gjeldande nasjonale strategi og gir førin-gar for arbeidet med klimatilpassing i Noreg. Mel-dinga blei utarbeidd på grunnlag av NOU 2010: 10Tilpassing til eit klima i endring.

Forureining

Klima- og miljødepartementet har det overordnaansvaret for forureiningspolitikken, som inklude-rer undertemaa kjemikal, avfall, stråling i det ytremiljøet, langtransportert luftforureining, lokal luft-kvalitet og støy. Departementet har òg ei pådrivar-rolle overfor andre departement og etatar for å fågjennomført tiltak som kan redusere forureininginnanfor deira særlege sektorar.

Klima- og miljødepartementet forvaltar ulikeverkemiddel for å førebyggje og redusere forurei-ning og rette opp skadar som følgje av tidlegareforureining. Miljødirektoratet, Direktoratet forstrålevern og atomtryggleik og Sjøfartsdirektora-tet er viktige etatar når det gjeld å følgje opp poli-tikken på området. Også fylkesmennene og kom-munane rår over tiltak og verkemiddel på forurei-ningsfeltet.

Dei to viktigaste regelverka er forureinings-lova og produktkontrollova. Forureiningslova harsom formål å verne det ytre miljøet mot forurei-ning og redusere eksisterande forureining, åredusere mengda av avfall og fremje ei betrebehandling av avfall. Produktkontrollova har somformål å førebyggje at produkt og forbrukartenes-ter gir helseskade eller påverkar miljøet slik at dettek skade. I lova er det òg eit formål som seier atein skal fremje effektiv bruk av energi i produkt.

Andre viktige verkemiddel i forureiningspoli-tikken er lover og forskrifter som blir forvalta avandre styresmakter, avgifter som reflekterer deisamfunnsmessige kostnadene ved utslepp og sti-mulerer til redusert forureining, tilskot over stats-budsjettet, refusjons- og panteordningar, bransje-avtalar og informasjonstiltak, og kunnskap omutslepp, spreiing og verknader av forureining.

Internasjonalt regelverk og internasjonaleavtalar er svært viktig for å redusere forureiningsom kan vere til skade for helse eller miljø. Herspeler særleg krav som er sette i globale konven-sjonar, ei sentral rolle. Det same gjer internasjo-nalt regelverk, særleg EU-regelverket, på forurei-ningsfeltet. Departementet og underliggjande eta-tar medverkar aktivt i arbeidet for å styrkje oggjennomføre regelverket gjennom EØS-avtalen.

Kulturminne og kulturmiljø

Klima- og miljødepartementet har hovudansvaretfor kulturminnepolitikken og forvaltar verkemid-del på kulturminneområdet. Riksantikvaren ogregional kulturminneforvalting (fylkeskommu-nane og Sametinget) følgjer opp politikken på


området. Riksantikvaren skal i 2019 greie ut kvakulturminna har å seie for folkehelsa.

Det skal leggjast fram ei melding om kultur-minnepolitikken i 2020.

Klima- og miljødepartementet har ansvaret forå følgje opp Unescos verdsarvkonvensjon. Noreghar per i dag åtte verdsarvområde. Områda spen-ner frå urbane miljø og objekt til større, saman-hengande område i rurale strøk. Verdsarvområda,satsinga «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket»og fredingar av kulturmiljø skaper attraktiveområde som også generer aktivitetar og erutgangspunkt for turar og andre opplevingar. His-toriske vandreruter, Pilegrimsleia og Kystpile-grimsleia er døme på satsingar der kulturarvenblir teken i bruk og gir opplevingar og aktivitetar.Frivillige lag og organisasjonar gjer ein stor inn-sats for å ta vare på og synleggjere kulturarven ogaktivisere folk i alle aldersgrupper. Nokre fylkes-kommunar har prosjekt der folk får arbeidstre-ning ved å stelle og setje i stand kulturminne.

I «Klima- og miljødepartementets prioriterteforskningsbehov (2016 – 2021)» blir det framhevaat god miljøtilstand, tilgang til natur- og friluftsom-råde og oppleving av landskap, naturmangfald ogkulturhistoriske verdiar er med på å fremje godhelse og trivsel.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet haransvaret for mellom anna bustadpolitikk, plan- ogbygningslova, kommuneøkonomi og lokalforval-ting, IKT- og forvaltingspolitikk og regional- ogdistriktspolitikk, og har eit koordinerande ansvarfor politikken som gjeld samar og nasjonale mino-ritetar. Departementet har det overordna ansvaretfor å utarbeide nasjonale mål og retningslinjer forall planlegging etter plan- og bygningslova iNoreg. Kvart fjerde år blir det utarbeidd eit doku-ment med nasjonale forventingar til regional ogkommunal planlegging. Eit viktig mål er å med-verke til å fremje berekraftig utvikling og god fol-kehelse.

Samfunnsutvikling gjennom plan- og bygningslova

Formålet med plan- og bygningslova er å fremje eiberekraftig utvikling til beste for den enkelte, forsamfunnet og for framtidige generasjonar. Gjen-nom kommunal planlegging blir det fysiske mil-jøet forma og kvaliteten i samfunnsutviklingasikra. Samtidig er målet eit samfunn for alle, deruniversell utforming og medverknad står sentralt(jf. 7.2.2).

Plan- og bygningslova er eit samlande verktøyfor alle sektorar i kommunen, og gjennom plan-prosessane blir sektorane direkte og indirektepålagde å samarbeide. Plan- og bygningslova§ 10-1 seier at kommunane skal utarbeide ogvedta ein planstrategi som bør omfatte ei drøftingav dei strategiske vala kommunen tek, mellomanna val knytte til verksemd i sektorane. Lovapålegg òg kommunane å utarbeide ein samfunns-del som skal ta stilling til langsiktige utfordringar,mål og strategiar for lokalsamfunnet som heilskapog for kommunen som organisasjon. Samfunnsde-len skal leggje grunnlaget for planar, verksemd ogøkonomistyring i dei ulike sektorane i kommu-nen.

Etter plan- og bygningslova skal kommunane iplanarbeidet sikre naturgrunnlaget for samiskkultur, næringsutøving og samfunnsliv.

Busosiale tilhøve

Vanskelegstilte på bustadmarknaden er personarog familiar som ikkje har høve til å skaffe seg ellerhalde på ein tilfredsstillande bustad på eiga hand.Dei kan vere utan eigen bustad, stå i fare for åmiste bustaden sin eller bu i ueigna bustader ellerbumiljø. Vanskelegstilte på bustadmarknaden eroverrepresenterte i leigebustader, flyttar oftare ogbur oftare enn andre i eit ueigna bumiljø.

Statistisk sentralbyrå har komme fram til atom lag 170 000 personar (3,3 prosent) er vanske-legstilte på bustadmarknaden (2017). Både detreelle talet og prosentdelen har auka i dei seinareåra. Auken må mellom anna sjåast i samanhengmed ei stor tilstrøyming av flyktningar i perioden.Einslege forsørgjarar, innvandrarar og store bar-nefamiliar er meir utsette enn andre grupper påbustadmarknaden.

Talet på bustadlause går ned, og i 2016 var det3900 personar i denne gruppa (Dyb og Lid 2017).Som bustadlause reknar ein personar som ikkjedisponerer ein eigen bustad og må ta til takkemed tilfeldige og mellombelse butilbod, personarsom bur mellombels hos venner, kjende ellerslektningar, personar som er i institusjon ellerunder kriminalomsorga og skal skrivast ut ellerlauslatast innan to månader utan å ha eigenbustad, og personar som søv ute eller ikkje harnokon eigen stad å sove. Kommunane rapportererom at manglande eller dårlege bustader og dår-lege busosiale forhold i mindre grad enn tidlegareer eit folkehelseproblem (Helsedirektoratet2018a).


Alle skal ha høve til å skaffe seg ein høveleg bustad

Regjeringa vil at alle skal kunne skaffe seg einhøveleg bustad og vere ein del av eit trygt bumiljøog lokalsamfunn. Trygge og gode butilhøve ersærleg viktig for barna – både på kort sikt og pålengre sikt, for å hindre at dårlege levekår går iarv. Regjeringa vil leggje til rette for at så mangesom mogleg som ønskjer det, skal kunne eige sineigen bustad. Samtidig er det viktig å stimulere tilfleire og meir høvelege utleigebustader for van-skelegstilte på bustadmarknaden. Desse målse-tjingane er forankra i regjeringa sin nasjonale stra-tegi for busosialt arbeid, «Bolig for velferd (2014 –2020)».

Bustøtta er ei ordning som ein har rett til, ogordninga gjer det lettare for husstandar med lågeinntekter og høge buutgifter å skaffe seg ogbehalde ein høveleg bustad. I budsjettet for 2019er bustøtta for barnefamiliar og andre husstandarmed minst to personar styrkt, som eit ledd i kam-pen mot barnefattigdom (studentar er unnateknemed mindre dei har barn i husstanden). Ei kom-pensasjonsordning for uføre som fekk bustøtte føruførereforma tredde i kraft frå 2015, er òg fore-slått som ei varig ordning.

Det har vore ei positiv utvikling når det gjeldbarnefamiliar som bur i mellombels butilbod imeir enn tre månader. Talet på husstandar somoppheld seg i mellombels butilbod i meir enn tremånader, er blitt redusert i perioden 2014 – 2017,frå om lag 1500 husstandar til 800 husstandar.Ambisjonen er at innan 2020 skal ingen barnefa-miliar eller unge bu i mellombels butilbod.

Å eige sin eigen bustad inneber ofte ein tryg-gare og meir stabil busituasjon, og ofte betrebustandard og betre bumiljø. Startlån fremjareigarlinja ved å bidra til at vanskelegstilte òg kaneige sin eigen bustad. Kommunane formidla i2018 startlån for 9,1 milliardar kroner fordelt påom lag 6700 husstandar. Dei største mottakar-gruppene i 2017 var økonomisk vanskelegstilte ogvaksne med nedsett funksjonsevne.

Startlån skal også i 2019 vere prioriterte innan-for låneramma til Husbanken. Husbanken skal pri-oritere arbeidet med å hjelpe vanskelegstilte medovergangen frå å leige til å eige.

Gode kvalitetar i bygningar, til dømes tilgjengeleg-heit

Byggteknisk forskrift (TEK) stiller minimum-skrav til kvalitetar i bygningar for å sikre viktigeforbrukar- og samfunnsinteresser. Forskrifta stil-ler mellom anna krav til universell utforming, til-

gjengelegheit, luftkvalitet og lystilhøve. Bustad ereit privat ansvar, men offentlege verkemiddel bid-reg til utviklinga av eit godt bustadtilbod. Regje-ringa vil medverke til at bustader kan møte framti-dige behov, mellom anna som følgje av demogra-fiske endringar, som at det blir fleire eldre. Kravatil tilgjengelegheit i TEK er det viktigaste verke-middelet for at fleire bustader skal vere tilgjenge-lege. Staten stimulerer òg til gode kvalitetar i byg-ningar gjennom økonomiske verkemiddel – mel-lom anna gir Husbanken tilskot til etterinstalle-ring av heis.

Kulturdepartementet

Kulturdepartementet har ansvar for den statlegepolitikken og forvaltinga av mellom anna kultur,idrett og frivillig sektor.

Etter endringar i regjeringa er ansvaret forlikestilling og ikkje-diskriminering overført til kul-tur- og likestillingsministeren frå 22. januar 2019.Barne- og familieministeren har frå det same tids-punktet fått ansvar for tru og livssyn.

Kultur

Kunst og kultur er ytringar med samfunnsbyg-gjande kraft, og kulturpolitikken skal byggje påytringsfridom og toleranse. Regjeringa ser detderfor som viktig at kulturlivet er tilgjengeleg foralle, og at den enkelte blir oppmuntra til å oppleveog delta i kulturaktivitetar. Mange kulturinstitusjo-nar arbeider med tiltak som kan motverke for-skjellar og byggje ned barrierar. Regjeringa vilderfor styrkje arbeidet ved kulturinstitusjonarsom vil gjennomføre tiltak for å auke det kultu-relle mangfaldet og få nye grupper inn som kultur-brukarar. Dårleg helse bør ikkje vere eit hinderfor gode kulturopplevingar.

Regjeringa har som mål at vi skal ha eit kultur-liv der eit mangfald av aktørar gir varierte opple-vingar til flest mogleg. Regjeringa vil styrkje detfrie feltet innanfor kunst og kultur, med særlegsikte på formidlingsarbeid og publikumsretta til-tak. Enkeltkunstnarar og frie grupper skal hagode og føreseielege ordningar. Trygge ramme-vilkår for liv og virke gir betre grunnlag for godfolkehelse, også for kunstnarar med varierandefinansiell støtte.

Regjeringa la i 2018 fram ei stortingsmeldingom kulturpolitikk, Kulturens kraft. Kulturpolitik-ken har òg verknader for mange andre politikk-område og kan i stor grad medverke til at vi nårdei måla som er sette i mellom anna folkehelsepo-litikken. Å byggje fellesskap kan motverke ein-


semd og medverke til betre psykisk helse. Detkan òg vere gunstig med tanke på inkludering.

Kulturell deltaking er ujamt fordelt i befolk-ninga; deltakinga varierer klart med alder, utdan-ningsnivå, økonomi og etnisk bakgrunn. Kultur-feltet har dermed eit potensial til å medverke tilutjamning av sosioøkonomiske forskjellar i helse-tilstand, mellom anna gjennom «Den kulturelleskulesekken» og andre tiltak som kan nå alle barnog unge.

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helseog omsorg viser til at det å delta i kulturelle aktivi-tetar har meir å seie for kropp og sinn enn ein tid-legare trudde (Theorell 2009). Sansestimuleringgjennom kunst og kultur verkar direkte inn påfysiologiske prosessar i kroppen, som styrking avimmunforsvaret og reduksjon av stress (Theorell2009). Materiale frå Hunt 3 (Helseundersøkinga iNord-Trøndelag 2006 – 2008) viser at dei som del-tek i kulturaktivitetar, «opplever bedre helse, ermer tilfreds med livet sitt og har mindre forekom-ster av angst og depresjon» (Cuypers mfl. 2012).Problemstillinga er følgd opp i Hunt 4 2017 – 2019.

Frivilligheit

Sektorprinsippet og behovet for fagleg kontaktmellom frivillig sektor og fagdepartementa og eta-tane tilseier at politikken på dette området ikkje ereigd av eitt departement, men Kulturdepartemen-tet har koordineringsansvaret. Koordineringainneber oppfølging av frivilligheitserklæringa(regjeringa si erklæring om samspel med frivilligsektor) og rettleiinga om tilskotsforvalting og for-enkling for frivillig sektor, støtte til forsking påsivilsamfunnet og frivillig sektor og ansvar for fri-villigheitsregisteret. Kulturdepartementet forval-tar òg dei største generelle ordningane for frivilligsektor, meirverdiavgiftskompensasjonsordningafor frivillige organisasjonar og Frifond.

Frivilligheita er mangslungen og har med sågodt som alle samfunnsområde å gjere. Regje-ringa har derfor lagt vekt på å halde ved lag sekto-ransvaret i frivilligheitspolitikken. Det er viktig atdei frivillige organisasjonane har kort veg til deipolitiske styresmaktene som har ansvaret for deirespektive politikkområda.

Frivillig sektor skaper arenaer for deltaking,fellesskap, demokratiutøving, kompetanseutvik-ling og meistring. Brei deltaking er eit overordnamål for den statlege frivilligheitspolitikken, slikhan blir presentert i Meld. St. 10 (2018 – 2019) Fri-villigheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig – denstatlege frivilligheitspolitikken. Sjå kapittel 8.2.

Pengespelpolitikken

Regjeringa vil føre ein politikk som tek omsyn tilspeleavhengige, og har som mål at dei pengespelasom blir tilbydde, ikkje fører til at fleire utviklarspeleproblem. Dei viktigaste verktøya styresmak-tene har for å nå dei sosialpolitiske måla på penge-spelfeltet er å ha instruksjonsmynde og innsyn iverksemda til dei statleg kontrollerte aktørane, ogå stille konkrete krav til tiltak for å gjere aktøraneansvarlege i lover, forskrifter, retningslinjer ogspelereglar. Norsk Tipping og Norsk Rikstoto kantilby pengespel med høg risiko for speleproblem,for dei har eit omfattande ansvarlegheitsramme-verk som avgrensar risikoen. Kulturdepartemen-tet kan stille krav som eigar av Norsk Tipping, slikLandbruks- og matdepartementet kan stille kravtil Norsk Rikstoto, når ein gir konsesjon. Regje-ringa la i desember 2016 fram Meld. St. 12 (2016 –2017) «Alt å vinne – en ansvarlig og aktiv penge-spillpolitikk». Meldinga omtaler regjeringa sinpolitikk på feltet. Regjeringa utarbeider og revide-rer handlingsplanar mot spelproblem annakvartår. Handlingsplan mot spilleproblemer (2019 –2021) har desse hovudmåla:– Færrast mogleg skal ha problem med spel.– Kunnskap om spel og spelproblem skal aukast

og delast.– Ein skal sørgje for tidleg identifisering og god

behandling av problemspelarar.

Handlingsplanen dekkjer òg dataspelfeltet, mel-lom anna med forsking på spel og spelmekanis-mar i gråsona mellom penge- og dataspel, utbrei-ing, bruk av og problem knytte til loot box-feno-menet og likskap, ulikskap og samanhengar mel-lom spelproblem knytte til dataog pengespel.

Idrett og fysisk aktivitet

Staten sitt overordna mål med idrettspolitikkenkan samanfattast i visjonen om idrett og fysiskaktivitet for alle. Det inneber at staten gjennomverkemiddelbruken sin skal leggje til rette for atalle som ønskjer det, skal ha høve til å delta i idretteller drive eigenorganisert fysisk aktivitet. Barnog ungdom er dei viktigaste målgruppene for denstatlege idrettspolitikken. Idrett dreier seg òg omå delta i sosiale fellesskap.

Den organiserte idretten har sjølv teke på segeit ansvar og har mål om å gi eit godt aktivitetstil-bod på alle ferdigheitsnivå og for menneske mednedsett funksjonsevne. Eit viktig bidrag, og kan-skje det viktigaste bidraget norsk idrett kan gi forå fremje fysisk aktivitet og folkehelse, vil vere å


inkludere endå fleire i den organiserte idretten.Dette krev god tilgang til anlegg for barne- ogungdomsidrett i kommunane, og krev anleggsty-par som kan nyttast til aktivitetar som har breioppslutning blant folk.

Sjølv om idrettsrørsla famnar breitt blant barnog unge, er det òg slik at enkelte ønskjer å drivefysisk aktivitet på andre måtar. Regjeringa med-verkar til nyskaping av viktige anlegg for eigenor-ganisert aktivitet for innbyggjarar i alle aldrar.Regjeringa har etablert ei ny forsøksordning fortilskot til nyskapande aktivitetsarenaer finansierteav dei spelemidlane som går til idrettsformål.

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet har ansvar for barneha-gane, grunnskulen, SFO, kulturskulane, vidaregå-ande opplæring, fagskuleutdanning, høgareutdanning, opplæring av vaksne og kompetanse-politikk. Departementet har òg ansvar for for-sking og integrering.

Det er ein samanheng mellom utdanning oghelse, men årsaksforholda er samansette. Utdan-ning gir barn og unge ressursar og påverkar per-sonlege og psykologiske eigenskapar, som igjenvil ha konsekvensar for helsa deira. Utdanningapåverkar òg framtidige levekår i brei forstand, ogderfor kva helsefremjande og helsebelastandeomstende ein blir utsett for (Helsedirektoratet2018d).

Viktige prosessar som no er i gang i Kunn-skapsdepartementet og har noko å seie for folke-helsa, er omtalte særleg i kapittel 2, som tek forseg tidleg innsats for barn og unge, men òg ikapittel 4 om sosial ulikskap og kapittel 9 om for-sking.

Barnehage, skule og SFO

Regjeringa vil hausten 2019 leggje fram ei mel-ding for Stortinget om tidleg innsats og inklude-rande fellesskap. Meldinga skal byggje vidare påstortingsmeldingane Meld. St. 19 (2015 – 2016)«Tid for lek og læring – bedre innhold i barneha-gen» og Meld. St. 21 (2016 – 2017) «Lærelyst –tidlig innsats og kvalitet i skolen». Meldinga skalomfatte både barnehagane, skulen og SFO. Nyforskrift om rammeplan for innhald og oppgåver ibarnehagane tredde i kraft 1. august 2017. Her erdet presisert kva oppgåver og plikter personalethar når det gjeld å sørgje for god oppfølging avalle barn, og ansvaret for kvalitet i barnehagane ertydeleg plassert. Det er tydeleg presisert at barne-hagane har plikt til å sørgje for gode overgangar

mellom heim og barnehage, gode interne over-gangar mellom avdelingar og god overgang mel-lom barnehage og skule. I oppmodingsvedtak nr.792 (2015 – 2016) frå Stortinget blir regjeringabeden om å fremje forslag om ein eigen lovheimelom eit trygt omsorgs- og læringsmiljø i barneha-gen. Kunnskapsdepartementet har derfor sett igang eit lovarbeid om dette.

Kunnskapsdepartementet sette i 2017 i gangarbeidet med å fornye læreplanverket for grunn-skulen. I arbeidet med fagfornyinga er folkehelseog livsmeistring eit nytt tverrfagleg tema. Nyttregelverk om skulemiljø tredde i kraft 1. august2017 og inneber mellom anna ei aktivitetsplikt forskulen når det gjeld å følgje opp mobbesaker ogandre tilfelle der elevar kjenner seg utrygge ellerblir mobba på skulen.

Ny lærartettleiksnorm blei innført hausten2018 og blir trappa opp frå hausten 2019. GSI-tal(grunnskulens informasjonssystem) per 1. okto-ber 2018 viser at den nye lærartettleiksnorma harført til ein reduksjon i talet på elevar per lærarsamanlikna med året før. Det går føre seg eit for-skingsprosjekt, kalla Læreeffekt, som skal sjå påeffektane av auka lærartettleik på læringa oglæringsmiljøet til elevane.

Integrering

God integrering er viktig folkehelsearbeid. Gjen-nom tiltak på områda skule/utdanning, arbeid,helse, frivilligheit og områdesatsing held ein vedlike, betrar og fremjar helsa til innvandrarar.

På integreringsområdet har departementetmellom anna ansvaret for introduksjonslova, somsikrar innvandrarar opplæring i norsk og sam-funnsfag, og for statsborgarpolitikken og lova,som i eit folkehelseperspektiv kan relaterast til til-høyrsle og identitet. Departementet har òg ansva-ret for busetjing av flyktningar i kommunar,medrekna overføringsflyktningar. Å leggje til rettefor at flyktningar, anten det gjeld einslege vaksne,einslege mindreårige eller barnefamiliar, rasktblir busette i ein kommune der dei får god oppføl-ging for å bli integrerte gjennom kvalifisering ogdeltaking i samfunnslivet, er ein sentral del av detfolkehelsearbeidet departementet har ansvar for.

Integreringsstrategien til regjeringa blei lagdfram i 2018. Formålet for strategien er auka delta-king i arbeids- og samfunnslivet blant innvandra-rar gjennom ein heilskapleg og samordna innsats.Målgrupper er alle innvandrarar og barna deira,medrekna flyktningar, arbeidsinnvandrarar ogfamiliesameinte. Strategien skal gi tydeleg retningfor integreringsarbeidet framover og vise breidda


av tiltak som må til. Integreringspolitikken er sek-torovergripande, og arbeidet kjem inn på ansvars-områda til fleire departement. Dei fire innsatsom-råda i strategien er kvalifisering og utdanning,arbeid, kvardagsintegrering og retten til å leve eitfritt liv. Innsatsområda kan kvar på sin måtefremje god folkehelse blant innvandrarar.

Høgare utdanning og forsking

Lærarutdanningar

Kunnskapsdepartementet er ansvarleg for ram-meplanane for lærarutdanning, som er forskrifterheimla i universitets- og høgskulelova. Dei nyut-danna lærarane skal ha kunnskap om helsa ogutviklinga hos barn og unge, og kunne medverketil å skape eit trygt, helsefremjande og inklude-rande barnehage-/læringsmiljø. Dei skal kunneidentifisere særskilde behov hos enkeltbarn/ ele-var, mellom anna kunne identifisere teikn på omdei er utsette for mobbing, valdsbruk eller seksu-elle overgrep, og kunne setje i verk nødvendigetiltak og etablere samarbeid med aktuelle fagin-stansar. Nasjonale retningslinjer for lærarutdan-ningane blir utarbeidde og oppdaterte av Universi-tets- og høgskolerådet ved UHR Lærarutdanning.Retningslinjene stiller mellom anna krav om kvatverrfaglege tema som skal vere med i program-planane for institusjonane. Psykososialt lærings-miljø er eitt slikt tema. Grunnskulelærarutdan-ninga skal sikre den nødvendige dugleiken, kunn-skapen og kompetansen som ein lærar må ha for åkunne skape eit trygt psykososialt skulemiljø ogførebyggje og handtere krenkingar. Det blirvidare lagt vekt på at kompetanse om estetiskelæringsprosessar er viktig for at elevane skalkunne utvikle sjølvtillit og eigen identitet. Ret-ningslinjene omtaler også innhaldet i og det for-venta læringsutbytet av dei enkelte lærarutdan-ningsfaga, og gjer det klart at studentane må øveopp kompetanse om slike prosessar. Kandidatarsom har valt mat og helse, skal mellom anna hautvikla kompetanse i helsefremjande aspekt vedfaget, med vekt på folkehelse, livsmeistring ogberekraftig utvikling. Kandidatar som har valtkroppsøving, skal ha kompetanse om kva det ersom fremjar kroppsleg læring, positiv sjølvforstå-ing og glede over å vere i rørsle hos alle elevar.

Utdanningar i helseog sosialfag

Som ei oppfølging av Meld. St. 13 (2011 – 2012)«Utdanning for velferd – samspill i praksis» blirdet laga eit nytt system for styring av læringsut-

byte i grunnutdanningane i helseog sosialfag,RETHOS.

Ein viktig premiss for det nye styringssys-temet er at utdanningane skal utviklast i eit samar-beid mellom utdanningsinstitusjonane og tenes-tene. Det nye styringssystemet har tre nivå:1. Universitets- og høgskulelova. Denne lova gir

heimel for fagleg styring av utdanninganegjennom rammeplanar.

2. Forskrift om felles rammeplan for alle grunn-utdanningane. Dette er ein ny type rammeplansom fastset felles formål og felles innhald foralle grunnutdanningane. Forskrifta set òg ram-mer for arbeidet med retningslinjer for kvarenkelt utdanning.

3. Forskrifter om retningslinjer for kvar enkeltutdanning. I staden for dagens rammeplanarmed detaljerte skildringar av kva som skalvere med i utdanningane, gjer dei nye ret-ningslinjene greie for formålet med kvarenkelt utdanning og forventa sluttkompetansei form av læringsutbyte for ferdige kandidatar.Desse forskriftene vil gjelde alle utdanningsin-stitusjonane. Dei vil erstatte dei gamle ramme-planane for dei som har hatt det, og utgjeregrunnlaget for nasjonal styring av dei utdan-ningane som ikkje har hatt rammeplanar tidle-gare. Det nye styringssystemet skal vere dyna-misk og justerast i takt med endringar i behovi tenestene, ny kunnskap, ny organisering, nyteknologi og/eller politiske føringar.

Boks 8.6 Nasjonalt forum for lærarutdanning og profesjonsutvikling

(NFLP)

I strategien «Lærerutdanning 2025» (Kunn-skapsdepartementet 2017), som er ei oppføl-ging av «Lærerløftet», er det lagt stor vekt påsamarbeid og samhandling mellom lærarutdan-ninga og praksisfeltet. Ein har høge ambisjonarom auka kvalitet og relevans i lærarutdannin-gane. Skulen, barnehagane og lærarutdan-ninga skal alle vere med på å utvikle kvarandre.Det er oppretta eit partssamansett Nasjonaltforum for lærarutdanning og profesjonsutvik-ling (NFLP), som skal følgje opp «Lærerutdan-ning 2025». I forumet er nasjonale styresmak-ter, utdanningsinstitusjonar, eigarar, leiarar oglærarar i barnehagar og skulen representerte.Forumet skal dekkje alle lærarutdanningane,frå barnehage til vidaregåande skule.


Forsking

Kunnskapsdepartementet sitt ansvar for medi-sinsk og helsefagleg forsking er knytt til finansier-ing og eigarstyring av universitet og høgskular, ogtil rolla som koordinator for regjeringa sin for-skingspolitikk og for instituttsektoren. Kunn-skapsdepartementet har eit overordna ansvar forå sikre kvalitet i norsk forsking og for verksemda iNoregs forskingsråd. Universitet og høgskularhar eit særleg ansvar for grunnleggjande og lang-siktig forsking og for forskarutdanning på deiområda der dei tildeler doktorgrad. Dei skal ògutvikle kunnskap og utdanne personale til bestefor samfunnet, samtidig som dei har fagleg fridomnår det gjeld korleis oppdraget skal utførast. Sjånærmare omtale i kapittel 9.

Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matdepartementet har ansvar format- og landbrukspolitikken. Det omfattar areal-forvalting, jordog skogbruk, husdyrhald,reindrift og utvikling av nye næringar medutgangspunkt i landbruket.

Departementet har ansvaret for nasjonal koor-dinering av FN sitt berekraftsmål 2 om svolt, mat-og ernæringstryggleik og berekraftig landbrukog fiskeri. På generelt grunnlag kan vi slå fast atstatusen for mattryggleiken i Noreg er god. Mat-tryggleiken baserer seg på berekraftig ressursfor-valting og kontinuerleg matproduksjon på land ogi havet, i kombinasjon med eit velfungerandeinternasjonalt handelssystem. Dette sikrar tryggog sunn matproduksjon, basert på god plante-,dyre- og fiskehelse.

Fleire av politikkområda til Landbruks- ogmatdepartementet har med folkehelsa å gjere.Nedanfor følgjer omtale av nokre sentraleområde.

«Éi helse», medrekna antibiotikaresistens og trygg mat

Nasjonal strategi for antibiotikaresistens er omtalti kapittel 5, og det same er temaet mattryggleik.Landbruks- og matdepartementet la i mars 2016fram ein eigen handlingsplan mot antibiotikaresis-tente bakteriar i mat og dyr. Planen følgjer oppstrategien frå regjeringa. Handlingsplanen bleiutarbeidd etter innspel frå eigne fagetatar ognæringa, og blir oppdatert kvart halvår.

Sentrale tiltak i handlingsplanen er å forbetretilsynet med korleis veterinærar føreskriv antibio-tika til produksjonsdyr og kjæledyr, og å sørgje for

at ein del kritisk viktige antibiotika blir reservertefor humanmedisin.

Kontinuerleg arbeid på området, overvakings-program, resultat frå NORM-VET (Norsk overva-kingssystem for resistens hos mikrobar – veteri-nærmedisin) og ei midtvegsevaluering gjennom-ført i 2018 viser at vi er godt i rute med å nå målainnan 2020.

«Matnasjonen Norge»

Regjeringa har teke initiativ til å samle og synleg-gjere politikk som skal hjelpe til med å byggjeNoreg som ein matnasjon. Norsk matindustri er eistor og viktig næring for Fastlands-Noreg og sys-selset om lag 50 000 personar over heile landet.Det er eit stort potensial for auka verdiskapingmed utgangspunkt i lokal mat og drikke. «Matna-sjonen Norge» skal gjere mangfaldet innanfor pro-duksjon av mat og drikke frå sjø og land meir syn-leg, og samle regionale initiativ for å utnyttepotensialet for dette betre. Arbeidet skal òg inklu-dere mat og helse.

Arbeidet vil vere ein del av Noreg si oppføl-ging av 2030-agendaen for berekraftig utvikling.Sjå òg kapittel 6.

Velferdstenester

Inn på tunet (IPT) er tilrettelagde og kvalitetssikravelferdstenester på gardsbruk. Tenestene skalføre til meistring, utvikling og trivsel. Garden erein allsidig arena for stimulerande opplevingargjennom kontakt med dyr, landbruk og natur, oggir høve for friluftsliv.

Oppfølging av IPT er det gjort greie for i Meld.St. 31 (2014 – 2015) «Garden som ressurs –marknaden som mål». Fleire departement samar-beider om å synleggjere IPT. Vi viser òg til kapittel5.2.

Døme på enkeltgrupper eller brukargrupperer barn eller unge som har problem med å lære påskulen, eller som strevar med sosiale relasjonar.Andre grupper er unge med rusproblem og/ellerpsykiske problem. Det blir òg gitt tilbod omdagaktivitetar til flyktningar og asylsøkjarar for ålette integreringa i samfunnet.

Det blei frå 1. januar 2016 etablert eit prosjektfor lærings- og omsorgsbaserte tenester ireindrifta – Ut på vidda. Dette har vore eit treårignasjonalt prosjekt og eit samarbeid mellom statenog Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).Det er etablert ei styringsgruppe med represen-tantar frå NRL, Sametinget, Landbruks- og matde-partementet og Kommunal- og moderniseringsde-


partementet. Ansvaret for å leie prosjektet er lagttil Fylkesmannen i Troms. Prosjektet gjeldreindrifta, på same måten som Inn på tunet gjeldjordbruket. Formålet med prosjektet er:– å utvikle og tilby velferdstenester i reindrifta

slik at ein kan styrkje inntektsgrunnlaget forreineigarar

– å møte det behovet brukarane har for læring,meistring, trivsel og tilhøyrsle til samisk kultur,daglegliv og arbeid

– å medverke til at kjøparar/bestillarar får fleirehøve til å gi varierte og tilrettelagde undervis-nings- og omsorgstenester til enkeltpersonarog grupper som treng det

Prosjektet blir vidareført som ei permanent ord-ning.

Kontakt med hest gir ein kombinasjon avfysisk aktivitet, sosial interaksjon og kjenslemes-sig engasjement. Landbruks- og matdepartemen-tet har utarbeidd ei eiga rettleiing om hesten somressurs. Også stallar som ikkje deltek i Inn påtunet-ordninga, tilbyr helsefremjande tenester.Kommunane blir oppmoda om å ta i bruk kvali-tetssikra tenester med dyreassisterte intervensjo-nar.

Bruk av skog og arealressursar

Areala i landbruket, medrekna kulturlandskap,skog og utmark, er viktige for fysisk og mentalhelse. Ved å forvalte areala legg landbruket ogsåtil rette for trening, idrett, jakt, fiske og friluftsliv,med opplevingar knytte til naturmangfald, este-tikk, kulturminne, kulturmiljø og landskap. INoreg legg allemannsretten til rette for at alle kannyte godt av og bruke areala i landbruket. Detgjeld òg eit nokså stort nett av skogsvegar somblir nytta til friluftsformål. Tilgang og skilting tilfriluftsområda i skog og utmark, og samarbeidmed landbruket om bruken av ferdselsårene, eravgjerande for at folk skal delta i dei friluftsaktivi-tetane som det ligg til rette for i slike område.

Helse, miljø og tryggleik i landbruket

Landbruket er ein sektor der det skjer mangeulykker. Utviklinga over tid viser at talet på dødsu-lykker i landbrukssektoren har gått ned sidanmidten av det første tiåret etter tusenårsskiftet(Follo mfl 2016). I 2018 miste fem personar livet iarbeidsulykker i jordbruket (Arbeidstilsynet2019).

I reindriftsnæringa har endringar i klimaetvore ei medverkande årsak til at risikoen for ulyk-

ker har auka i dei siste åra. Ein del område er blittmeir utsette for skred, og innsjøar og elvar somtidlegare var trygge å passere, er ikkje lenger liketrygge. Det er òg knytt stor risiko til bruk av mas-kinar og utstyr.

Ei særleg utfordring er manglande statistikkog data over ulykker i landbruket. Kvalitetssys-temet i landbruket (KSL), som Matmerk forvaltar,består av sjekklister og rettleiingar for gardsdriftamed utgangspunkt i lover og forskrifter. Detteomfattar òg krav til HMS og arbeidsmiljø. I denårlege eigenrevisjonen i KSL kan ulykker ògregistrerast.

I landbruksnæringa er mange også særlegutsette for luftvegslidingar og muskel- og skjelett-plager. Åleinearbeid og psykisk helse kan òg vereutfordringar. I reindriftssektoren er det mykjemanuelt arbeid, ofte ved låge temperaturar ogmed relativt stor risiko for belastningsskadar.

Det skal framleis arrangerast årlege møte iNasjonalt samarbeidsforum for HMS i landbru-ket. Forumet er ein viktig møteplass for å disku-tere problemstillingar innanfor HMS i landbruketog legg til rette for eit godt samarbeid mellom deiulike aktørane på området. I forumet deltek repre-sentantar frå landbruksnæringa og rådgivingste-nesta, og private og offentlege aktørar.

Nærings- og fiskeridepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar fornærings- og fiskeripolitikken. Dei mest konkreteinngrepa med folkehelsefeltet er knytte til rollaNærings- og fiskeridepartementet har som matde-partement. Dette omfattar både tiltak som støttarauka sjømatkonsum i tråd med råda frå helsemyn-digheitene, og tiltak for å sikre trygg, sunn ogberekraftig sjømat. Nasjonal handlingsplan forbedre kosthold (2017 – 2021) omtaler tiltak for åfremje bruken av fisk og sjømat i kosthaldet.

Trygg, sunn og berekraftig sjømat

Godt tilsyn og gode overvakingsprogram er viktigfor å sikre at sjømaten er trygg å ete. Det blir tekeprøvar både av villfisk, oppdrettsfisk og andreartar. Dataa gir eit viktig grunnlag for VKMsrisikovurderingar knytte til sjømatkonsum. Hav-forskingsinstituttet er ein etat under Nærings- ogfiskeridepartementet og overvakar innhaldet avuønskte stoff og næringsstoff i sjømat og fôr.Resultata frå prøvetakinga er tilgjengelege for alle.Ein slik open dokumentasjon er unikt på matom-rådet. Nærings- og fiskeridepartementet følgjeròg opp sin del av regjeringsstrategien mot antibio-


tikaresistens (2015 – 2020). Veterinærinstituttet(VI) får tilskot frå Nærings- og fiskeridepartemen-tet som eit ledd i å sikre god fiskehelse i opp-drettsnæringa. Nærings- og fiskeridepartementetfølgjer opp fleire tiltak for å fremje berekraftig pro-duksjon og forvalting, inkludert arbeidet medbransjeavtalen for å redusere matsvinn.

Sjømatkonsum blant barn og unge

Mange et mindre sjømat enn tilrådd, særleg barnog unge. Det nasjonale ernæringsprogrammet«Fiskesprell» skal bidra til at barn og unge et meirfisk og sjømat. «Fiskesprell» tilbyr praktiske kursfor å leggje til rette for positive sjømatopplevingari barnehage, SFO og matog helsefaget i barne-og ungdomsskulen. Kurset er retta mot tilsette,foreldre og personar som er under utdanning for åarbeide med barn og unge. Det finst òg kursmate-riell som kan brukast i matog helsefaget. «Fiske-sprell» er eit samarbeid mellom Nærings- og fiske-ridepartementet , Helse- og omsorgsdepartementog Noregs sjømatråd. Helsedirektoratet og Hav-forskingsinstituttet er fagleg støtte. Fiskesalslagagir råvarestøtte. Tiltaket skal bidra til å reduseresosiale forskjellar i kosthald og er derfor gratis.Gjennom «Sjømattiltak barn og unge» støttarNærings- og fiskeridepartementet andre tiltak derbarn og unge er med og førebur eit måltid av råva-rer frå sjøen. Små og store initiativ over heile lan-det har fått støtte frå desse midlane, til dømes mat-festivalar og små og store idrettsarrangement.Viktige stikkord er smaksutvikling, matglede,matkultur og kunnskap om praktisk tillaging.

Forsking på produktutvikling

Eit overordna mål for norsk matproduksjon er åprodusere sunn og trygg mat ut frå naturgitte for-trinn. Forbrukarpreferansane endrar seg over tid.I dag ønskjer forbrukarane seg produkt som erenkle og raske å lage til. Produktutviklinga og vil-jen daglegvarehandelen har til å tilby mat og råva-rer som er lett tilgjengelege og enkle å lage til, girei positiv utvikling i konsumet av visse typarsunne matvarer. Berekraft er eit viktig moment.Nofima er eit stort næringsretta forskingsinstituttmed kompetanse på heile matsektoren. Instituttetfår basisfinansiering frå NFR og tilskot til drift avtung forskingsinfrastruktur mv. frå Nærings- ogfiskeridepartementet. Sjømatforskinga til Nofimarettar seg mot heile verdikjeda, frå produksjon tilforbruk. Ho bidreg mellom anna til konkurranse-evne, meir bearbeiding og produktutvikling. For-skinga gir òg betre kunnskap om sjømaten sin

plass i eit sunt kosthald med basis i berekraftigproduksjon.

Sjømaten si rolle for mattryggleik og ernæring

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider for åstyrkje sjømaten si rolle i eit mattryggleiks- ogernæringsperspektiv. Ein må òg sjå arbeidet isamanheng med arbeidet med nasjonal folkehel-sepolitikk. Noreg har kompetanse på berekraftigfiskeriforvalting og berekraftig sjømatproduksjonog kunnskap om sjømat og helse. På oppmodingfrå WHO og FNs matvareorganisasjon (FAO) harNoreg initiert eit globalt handlingsnettverk forberekraftig mat frå hav og innlandsvatn for mat-tryggleik og ernæring under ernæringstiåret tilFN. Nettverket skal bidra til handling nasjonalt forå nå mellom anna dei globale måla for å redusereikkje-smittsame sjukdommar (NCD) og bere-kraftmåla til FN. Det er Nærings- og fiskeridepar-tementet saman med Utanriksdepartementet,Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- ogmiljødepartementet som leier arbeidet.

Rekreasjonsfiske i Noreg (fritids- og turistfiske)

Fiske og rekreasjon kan bidra til fysisk og mentalhelse. Fritidsfisket blir rekna som ein del av alle-mannsretten, og som grunnlag for rekreasjon ogmatauk er det ein viktig del av kystkulturen iNoreg. Naturgitte forhold langs norskekystenskaper fine føresetnader for fiske og fangst forlokalbefolkninga og tilreisande. Dei siste åra harutnyttinga av sjømatressursane til fritids- og turist-fiske auka kraftig. Basert på dette har det vaksefram ny næringsverksemd langs kysten. Det med-fører positive ringverknader i ei rekkje samfunnlangs kysten i form av direkte verdiskaping,arbeidsplassar og annan aktivitet. Mattilsynet harelles overvakingsprogram og gir informasjonknytt til privat hausting og konsum, til dømes blå-skjelvarselet.

Næringspolitikk

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar fornæringspolitikken. Innovasjonskrafta, kompetan-sen og ressursane i næringslivet kan gi løysingarpå utfordringane som den norske helse- ogomsorgstenesta står overfor. Den generellenæringspolitikken er derfor viktig for folkehelsa.Helse- og omsorgssektoren skal nå krevjandemål. Derfor er eit godt samarbeid med næringsli-vet nødvendig. Då kan ein dra nytte av innova-sjonskrafta, kompetansen og ressursane som finst


i norske bedrifter. I arbeidet med å nå dei helsepo-litiske måla kan ein dermed òg nå næringspoli-tiske mål om auka verdiskaping og lønnsamearbeidsplassar.

Helsenæringsmeldinga

Hovudmålet med Helsenæringsmeldinga, Meld.St. 18 (2018–2019) «Helsenæringen – Sammenom verdiskaping og bedre tjenester», er å bidra tilauka konkurransekraft i den norske helsenæringaog samtidig bidra til ei meir berekraftig helse- ogomsorgsteneste i form av meir effektiv førebyg-ging, behandling og omsorg. Meldinga presente-rer helsenæringspolitikken til regjeringa.Aldrande befolkning og fleire personar medsamansette sjukdommar gir utfordringar for dennorske helseog omsorgstenesta. Kombinert medden teknologiske utviklinga og behovet for omstil-ling av norsk økonomi gir dette moglegheiter fornæringslivet. Meldinga skisserer utfordringaneden norske helsenæringa står overfor, og beskrivregjeringa sin politikk for å møte dette.

Olje- og energidepartementet

Hovudoppgåva til Olje- og energidepartementet erå leggje til rette for ein samordna og heilskaplegenergipolitikk. Energi- og vassressurspolitikkenskal leggje til rette for ei effektiv, sikker og miljø-vennleg energiforsyning, lønnsam utbygging avfornybar energi og ei heilskapleg forvalting avvassressursane, og skal setje samfunnet betre istand til å handtere flaum- og skredrisiko.

Flaum og skred kan få konsekvensar for liv oghelse og føre til skade på eigedom, infrastrukturog miljø. Noregs vassdrags- og energidirektorat(NVE) har det overordna ansvaret for statlege for-valtingsoppgåver når det gjeld å førebyggje flaum-skadar og skredulykker. Det inneber å yte hjelp tilkommunar og samfunnet elles med kompetanseog ressursar til kartlegging, arealplanlegging, sik-ring, overvaking, varsling og beredskap.

Overvakings- og varslingstenesta er viktig fortryggleiken i samfunnet, for ho varslar publikumog beredskapsstyresmaktene i forkant av natur-hendingar, slik at ein kan setje inn førebyggjandeeller skadereduserande tiltak i tide og dermedunngå tap av liv og verdiar.

NVE overvaker og varslar flaumar og jord-,snø- og fjellskred, i tillegg til isvarsling. Publikumfinn varslingstenestene for flaum, jordskred, is ogsnøskred, med dagleg varsling av aktsemdsgradarog faregradar, på varsom.no.

NVE sørgjer for å gi slike varsel for å reduserebåde den faktiske og den opplevde kjensla avutryggleik i samfunnet. Spesielt legg snøskred-varslinga til NVE til rette for auka tryggleik i sam-band med friluftslivsaktivitetar. Visjonen er eitsamfunn med eit aktivt friluftsliv og god trafikkav-vikling utan snøskredulykker.

Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet har det overordnaansvaret for rammevilkår som gjeld post- ogteleverksemda, luftfarts-, veg- og jernbanesekto-ren, riksvegferjene, kystforvaltinga og hamne- ogsjøtransportpolitikken. At byar og byområde leggtil rette for at folk i stor grad går, syklar og reiserkollektivt, stimulerer til auka fysisk aktivitet. Sliketiltak fører òg til mindre lokal forureining og støy,og dermed til betre folkehelse på den måten òg.

Trafikktryggleik, lokal luftforureining og støy

Det har vore nokså store endringar i ulykkesbile-tet i dei seinare åra. I 2017 blei 106 personardrepne i ulykker i vegtrafikken. Dette er detlågaste talet som er registrert sidan 1947. Frå1970 til 2017 blei talet på omkomne i trafikkenredusert med 81 prosent, samtidig som trafikkenblei meir enn tredobla.

Utviklinga har ikkje vore like positiv når detgjeld hardt skadde. I dei siste sju åra har tala herlege på om lag uendra nivå. Ein stadig større delav dei alvorlege ulykkene skjer i og omkring byarog tettstader. Når vi ser på dei ulike trafikantgrup-pene, viser statistikken ein auke i talet på drepneog hardt skadde MC-førarar og syklistar. I 2017var det vidare dobbelt så mange drepne og hardtskadde blant 16 og 17 åringar som blant 18 og 19åringar. Utviklinga viser at det er behov for å gidei nemnde trafikantgruppene særleg merksemdi arbeidet med trafikktryggleik i tida framover.

I samråd med Vegdirektoratet, Jernbanedirek-toratet, Luftfartstilsynet og Folkehelseinstituttetgav Klima- og miljødepartementet, Samferdsels-departementet og Helse- og omsorgsdepartemen-tet Miljødirektoratet følgjande oppdrag i januar2019:i. å rangere dei mest kostnadseffektive og kjel-

deretta tiltaka for å redusere støy og oppgieffekten av enkelttiltaka og rangere graden avmåloppnåing opp mot dei nasjonale måla

ii. å greie ut ein ny måleindikator for støy medvekt på søvn og søvnforstyrring


Samferdselssektoren står for nesten 90 prosent avalle støyplager, og vegtrafikken åleine for nær-mare 80 prosent. I vegsektoren er det krevjande ånå dei nasjonale måla for redusert støy. Auka tra-fikk og ei større befolkning i støyutsette områdefører til at ein større del av befolkninga blir utsettfor støy, særleg utandørs. Statens vegvesen harkomme fram til at om lag 13 000 personar som burved riksvegar, opplever innandørs støy på over 38dB.

Verkemiddel og tiltak

Betre tilrettelegging for miljøvennlege transport-former kan føre til betre folkehelse. Byvekstavta-lane er det viktigaste verktøyet staten har for å nåmålet om at veksten i persontransporten i byom-råda skal takast med kollektivtransport, syklingog gonge (nullvekstmålet). Avtalane er langsik-tige og inneber gjensidige forpliktingar mellomstat, fylkeskommunar og kommunar om finansier-ing og verkemiddelbruk for å nå nullvekstmålet.Betre samordning i areal- og transportpolitikkener nødvendig for å få dette til. Staten har så langtinngått avtalar for dei fire største byområda. Deter òg opna for å inngå avtalar med Kristiansands-regionen, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glåmaog Tromsø. Ordninga er nærmare omtalt i Meld.St. 33 (2016 – 2017) Nasjonal transportplan 2018 –2029.

Regjeringa vil gjere sitt for å få til godt tilgjen-gelege og universelt utforma reisekjeder. Det ernokså store utfordringar i samband med det ågjere transportsystemet og heile reisekjeder uni-verselt utforma og tilgjengelege heile året. Samar-beidet mellom staten, fylkeskommunane og kom-munane er avgjerande for å få til gode løysingarfor utforming, drift og informasjon som gjer detlett å komme seg fram og gir god orientering foralle trafikantgrupper. Ein vesentleg del av buss-haldeplassane og kollektivknutepunkta på riks-vegnettet må oppgraderast for å bli universeltutforma.

Frå staten si side er det gjennom Nasjonaltransportplan 2018 – 2029 sett av 66,4 milliardarkroner til tiltak for kollektivtransport, sykling oggonge langs riksvegane og til utvikling av stasjo-nar og knutepunkt langs jernbanen. Det er òg gitttilskot gjennom påskjøningsmidlar som kan bru-kast til fylkeskommunale og kommunale tiltak. Idei fire største byområda blir det dessutan gittstatlege tilskot til utbygginga av fem viktige kol-lektivtransportprosjekt: Fornebubanen og nymetrotunnel i Oslo og Akershus, Bybanen til Fyl-

lingsdalen i Bergen, Metrobuss i Trondheim ogBussvegen på Nord-Jæren.

Samferdselsdepartementet prioriterer byg-ging av nye trygge vegar, oppsetjing av midtrekk-verk og forsterka midtoppmerking (rumlefelt) forå hindre møteulykker. For å få ned talet på alvor-lege utforkøyringsulykker har Statens vegvesensett i gang eit langsiktig og systematisk arbeidmed å utbetre sideareala langs vegane. Revidertføraropplæring og meir målretta tilsyns- og kon-trollverksemd, i tillegg til utskifting av køyretøy-parken til køyretøy med ny og betre teknologi,dreg òg i same retning.

Innførte krav til avgassar vil gradvis redusereeksosutsleppa i vegtrafikken. El- og hybridbilarhar òg noko lågare utslepp av partiklar frå brem-ser. Effektive verkemiddel for å redusere lokalluftforureining på grunn av svevestøv er mellomanna piggdekkgebyr, reinhald av vegdekka ogredusert fart i utsette område.

Stavanger innførte piggdekkgebyr hausten2017. Det var ein kraftig auke i bruken av piggfriedekk i Stavanger og Sandnes frå 2016/2017-seson-gen til sesongen 2017/2018. Det var òg fleire somtok i bruk piggfrie dekk i dei andre byområda,bortsett frå i Tromsø, der det ikkje var noka end-ring, og i Bergen, der det var ein marginal ned-gang i bruken av piggfrie dekk.

Utanriksdepartementet

Tiltak på helseområdet er avgjerande i kampenmot fattigdom og for å nå berekraftsmåla til FN. Åbetre helsetilstanden i verda er ei av fem hovud-satsingar for norsk u-hjelp. Noreg er ein stor givarog har ei leiande rolle internasjonalt.

Regjeringa har sett av 4,8 milliardar kroner tilglobal helse på budsjettet for 2019. Midlane gårprimært til globale fondsmekanismar (Vaksinealli-ansen Gavi, Det globale fondet for kamp mot aids,tuberkulose og malaria (GFATM), Den globalefinansieringsfasiliteten for helsa til kvinner, barnog ungdommar (GFF) og Koalisjonen for epide-misk beredskap og innovasjon (Cepi)). Det blir òggitt midlar som støtte til FN-organisasjonar somFNs befolkningsfond (UNFPA), FNs aidsprogram(UNAIDS) og WHO, og frivillige organisasjonarsom arbeider på dette feltet.

Kvinner, barn og ungdommar er svært utsettei sårbare statar og regionar som er prega av kriseog konflikt. Det er ofte vanskeleg å nå desse grup-pene med helsetenester og helseutstyr. Dødstalaer derfor høge. I tida framover vil innsatsen iNoreg i stadig større grad bli retta mot dei det ervanskelegast å nå. Dette er i tråd med målsetjinga


for berekraftsmåla om at alle skal med (leave no-one behind).

Helse står sentralt i regjeringa si oppfølging avberekraftsmåla til FN. Målet om betre helse skalein mellom anna nå gjennom universell helsedek-ning, betre kvalitet på tenestene, meir helseperso-nell, tilgang på medisinar og prevensjonsmiddel,forsking og godt styresett. I oppfølginga er detbehov for samarbeid om utviklinga og nasjonalressursmobilisering, men òg internasjonal politiskmobilisering.

Vaksinealliansen Gavi er ein sentral partnar iarbeidet med å betre helsetilstanden hos barn. Iinneverande fireårsperiode er målet for Gavi åvaksinere 300 millionar barn, noko som vil hindremellom fem og seks millionar dødsfall.

Etter ebola-utbrotet i Vest-Afrika tok Noreg ini-tiativ til å etablere ein koalisjon for epidemiskberedskap og innovasjon (Cepi). Målet er å utviklevaksinar mot kjende, ukjende og menneskeskaptevirus, slik at ein kan stoppe utbrot så tidleg sområd. Sekretariatet er etablert i Oslo, og arbeidethar sterk norsk deltaking.

Ifølgje WHO står ikkje-smittsame sjukdommar(NCD) for over 70 prosent av den totale globalesjukdomsbyrda, med 41 millionar for tidlege døds-fall i 2016. Utanriksdepartementet skal i 2019 utar-beide ein strategi for korleis helsebistand fråNoreg bør innrettast for også å fange opp forsky-vinga i den globale sjukdomsbyrda frå smittsametil ikkje-smittsame sjukdommar.

Internasjonalt arbeid for seksuell og reproduktiv helse og rettar knytte til dette

Informasjon og gode tenester er nødvendig for åkunne ta val om eigen kropp og seksualitet basert

på kunnskap. Norsk innsats har vore særleg rettamot å gi jenter og unge kvinner nødvendige verk-tøy for å unngå uønskt graviditet og seksuelt over-førbare sjukdommar som hiv. På grunn avaukande internasjonalt press mot tiltak for åfremje seksuell og reproduktiv helse har Noregtrappa opp innsatsen. Mellom anna var Noregmed på å lansere ei ny global finansieringsordning(GFF) for helsa til kvinner, barn og ungdommar i2015. I denne ordninga er seksuell og reproduktivhelse prioritert. Tilgang til prevensjon er ei utfor-dring. Regjeringa har derfor auka støtta til arbeidfor å gjere prevensjonsmiddel tilgjengelege, mel-lom anna gjennom UNFPA. Støtta til trygge abort-tenester har òg auka.

Jenter og gutar treng kunnskap om seksuali-tet, likestilling og rettar for å ta gode val om eigeliv og eiga helse. Noreg støttar arbeidet medundervisning om seksualitet i fleire land, mellomdei Malawi, Etiopia, Ghana, Iran og Colombia.

Utdanning er nøkkelen til at jenter og kvinnerskal ha kunnskap, kjenne seg trygge og få akseptfor å kunne bestemme over sitt eige liv, og for å tagode val for barna sine. Dette har ikkje minstmykje å seie for seksuell og reproduktiv helse.Noreg ønskjer å sjå helse, utdanning og likestil-ling i samanheng. Når ei jente unngår å bli gravidfor tidleg, vil ho gå lenger på skule og stå betrerusta for livet. Kvart ekstra år på skule aukar denframtidige inntekta hennar med 10 – 20 prosent.

Gjennom støtte til Det globale fondet for kampmot aids, tuberkulose og malaria, og ved å gistøtte gjennom det sivile samfunnet, når norskbistand ut til lokalsamfunn og utsette grupper slikat dei får auka tilgang til viktig kunnskap og vik-tige tenester.


9 Godt kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet

Godt folkehelsearbeid krev kunnskap om kom-plekse samspel av årsaker og verknader. Eit heil-skapleg perspektiv på folkehelse må leggje vektpå kunnskap om kva som påverkar fysisk og psy-kisk helse og fører til at helsetilstanden er ulik iulike delar av befolkninga. Samfunnsforhold ogbakanforliggjande faktorar som er knytte til leve-kår og levevanar, blir i denne samanhengen stadigviktigare.

Regjeringa vil leggje vekt på å vidareutvikle eitkunnskapsbasert folkehelsearbeid gjennom styrktsamarbeid mellom forskingsmiljø og forvaltingapå ulike nivå. Nokre av dei største folkehelseutfor-dringane krev òg omfattande internasjonalt sam-arbeid og tiltak på tvers av landegrensene. Dømeer arbeidet mot tobakksskadar og antimikrobiellresistens. Det krev møteplassar og samarbeids-arenaer for deling av kunnskap og koordineringav tiltak på nasjonalt, nordisk, europeisk og glo-balt nivå.

9.1 Folkehelsedata

Viktige datakjelder for forsking og oversikt på fol-kehelseområdet er mellom anna helseregister,befolkningsundersøkingar og biobankar. Desse

datakjeldene kan utnyttast betre ved å leggje tilrette for enklare tilgang til data og koplingar mel-lom datakjelder. Også datakjelder utanfor helse-sektoren er nødvendige for å få god nok oversiktover folkehelsa. Særleg gjeld det påverknadsfakto-rar i kommunane, jf. folkehelselova. Folkeregis-terdata er grunnleggjande for mange analysar, ogsosiodemografiske data, sosioøkonomiske data,informasjon om utdanningsnivå og miljødata girviktig informasjon om påverknadsfaktorar. Dennetypen informasjon kan òg hentast frå sentrale,nasjonale register eller frå folkehelseundersøkin-gar i fylka. Statistisk sentralbyrå har sosiodemo-grafiske data som kan nyttast for å gi kunnskapom sosiale forskjellar i helsetilstand gjennom ana-lysar og forsking.

Det er avgjerande med ein infrastruktur somer eigna til å fange opp breidda av dei faktoranesom kan påverke helsa til folk. Folkehelselovatrekkjer fram tre kjelder:– opplysningar som statlege helsestyresmakter

og fylkeskommunane gjer tilgjengelege– kunnskap frå dei kommunale helseog

omsorgstenestene– kunnskap om faktorar og utviklingstrekk i

miljø og lokalsamfunn som kan ha verknaderfor helsetilstanden til folk

Figur 9.1


Ny teknologi opnar for innsamling av data på nyemåtar, og nye analysemetodar og verktøy, sombruk av kunstig intelligens og maskinlæring, gjerat både nye og eksisterande data kan brukast til ågjere verdifulle analysar på folkehelsefeltet. Ogsåkvalitative data som gir kunnskap om kva inten-sjonar, erfaringar, verdiar og meiningar folk har,kan bli viktigare.

Helseregister

Eit helseregister er ei strukturert samling avhelseopplysningar. Det finst ulike typar av helse-register; enkelte omfattar heile befolkninga og erlovregulerte, slik som Kreftregisteret og Medi-sinsk fødselsregister. Nokre helseregister erbaserte på samtykke eller reservasjonsrett, sliksom mange medisinske kvalitetsregister somsamlar informasjon om pasientar innanfor defi-nerte sjukdomsgrupper. Alle som har tilgang tilopplysningar i helseregistera, har teieplikt, og deter blitt stilt strenge krav til informasjonstryggleiki desse registera.

Dei sentrale helseregistera er nasjonale regis-ter heimla i helseregisterlova §§ 9, 10 og 11, ogblir nytta til helseovervaking, beredskap, for-sking, styring, administrasjon og til å betre kvali-teten i helsetenestene.

Kommunalt pasient- og brukarregister (KPR)blei etablert i 2017 og vil på sikt innehalde opplys-ningar om alle innbyggjarar som har teke imothelse- og omsorgstenester frå heimkommunen.KPR skal gi sentrale og kommunale styresmaktergrunnlag for planlegging, styring, finansiering ogevaluering av kommunale helseog omsorgs-tenester. KPR kjem til å bli ei viktig datakjeldeogså i folkehelsearbeidet. Vidareutviklinga avKPR vil mellom anna omfatte data frå helsesta-sjons- og skulehelsetenesta.

Noreg har fleire smittevernregister som blirbrukte både til kontinuerleg smittevernarbeid og iberedskapssamanheng. Det er etablert over-vakingssystem for antibiotikaresistens hos men-neske (Norm) og dyr (Norm-Vet), som i kombina-sjon med informasjon frå Reseptregisteret gjer detmogleg å måle utviklinga av resistensnivå og anti-biotikabruk.

Etter kvart som bruken av helseregisteraaukar, blir det avdekt nye måtar å bruke dei på ognye behov for data i registera. Behov for nye data iregistera må sjåast på tvers av registera; ein måunngå dobbelregistrering og gjere registera nytti-gare gjennom meir systematiske koplingar. Lege-middelinformasjon er eitt døme på informasjonsom er nyttig for alle helseregister for å kunne

oppfylle formåla fullt ut og gi betre oversikt overfolkehelsa. Regjeringa ønskjer å betre dette data-grunnlaget og vurderer derfor om det bør etable-rast eit personidentifiserbart legemiddelregister.

Regjeringa vil sørgje for at det blir utviklabetre registerdata både for psykiske lidingar ogfor ruslidingar, og sørgje for å utvikle medisinskekvalitetsregister på område som høver for det, jf.regjeringa sin strategi for god psykisk helse(2017 – 2022) og den felles planen for utvikling avnasjonale medisinske kvalitetsregister som deiregionale helseføretaka står bak. Lettare tilgjenge-lege data og auka bruk av dei er, saman med betredatakvalitet, òg ein del av Helsedataprogrammet.Gode register med gode data vil danne eit vesent-leg betre grunnlag for å utvikle ny kunnskap ompsykiske lidingar og ruslidingar, som igjen er vik-tig for å kunne setje i verk førebyggjande tiltak ogvidareutvikle helsetenestene.

Medisinske kvalitetsregister er helseregisterder resultat som gjeld for ei avgrensa pasient-gruppe, jamleg blir dokumenterte. Hovudsiktemå-let med å behandle helseopplysningar i kvalitets-register er å betre kvaliteten i helsetenestenegjennom forsking og analyse. Informasjon omutgreiing, behandling og oppfølging, og data sompasientar rapporterer om, dannar utgangspunktfor å forbetre og evaluere helseog omsorgstenes-tene. Opplysningane kan òg brukast til å planleg-gje og styre helseog omsorgstenestene.

Medisinske kvalitetsregister blir i aukandegrad nytta som alternativ eller supplement til kli-niske studiar der resultat av ulike behandlingsme-todar blir dokumenterte. Medisinske kvalitets-register blir òg nytta som grunnlag for rekrutte-ring av pasientar til kliniske studiar, særleg derpasientgrunnlaget er lite.

Ved inngangen til 2019 hadde Helsedirektora-tet gitt 53 medisinske kvalitetsregister nasjonalstatus. Dei fleste av desse registera er innanforsomatikken, men i desember 2018 fekk det førstekvalitetsregisteret på rusfeltet nasjonal status(Nasjonalt kvalitetsregister for behandling av ska-delig bruk eller avhengighet av ruslidelser –Kvarus). Innanfor det psykiske helsevernet finstdet òg eitt kvalitetsregister med nasjonal status(gjeld eteforstyrringar).

Dei regionale helseføretaka har på oppdrag fråHelse- og omsorgsdepartementet kartlagt beho-vet for å etablere nye nasjonale medisinske kvali-tetsregister, og har særskilt vurdert behovet for åetablere nye nasjonale register innanfor områdeder det finst lite kunnskap, som på områda rus ogpsykiske lidingar. Ein plan for prioriterte områdeblei send over til Helse- og omsorgsdepartemen-


tet i desember 2018. Planen inneheld tilrådingarnår det gjeld kvalitetsregister innanfor rus, psy-kisk helse, somatikk og sjeldanfeltet. Ifølgje pla-nen skal nye register innanfor rus og psykiskhelse prioriterast høgast. Dei regionale helseføret-aka har i 2019 fått i oppdrag å følgje opp planen fornye kvalitetsregister og utarbeide ein felles årlegstatusrapport under leiing av Helse Nord RHF.Eventuelle nye nasjonale medisinske kvalitetsre-gister vil vere til hjelp når ein skal kartleggje pasi-entbehandling og effektar av behandling innanforutvalde psykiske lidingar og somatiske sjukdom-mar.

Befolkningsbaserte helseundersøkingar

Formålet med befolkningsbaserte helseundersø-kingar er å samle informasjon som ikkje finst iregister. Det vil gjelde forhold som sjølvopplevdhelse, livskvalitet, risikofaktorar, levevanar, fakto-rar i nærmiljøet og livssituasjon.

I august 2018 tok ei forskrift som regulerer deibefolkningsbaserte helseundersøkingane, til ågjelde. Undersøkingane er baserte på samtykkefrå deltakarane. Forskrifta gir ei juridisk rammefor etablering av befolkningsbaserte helseunder-søkingar og vidareføring av dei undersøkinganesom alt er etablerte. Undersøkingane inneheldhelseopplysningar og eventuelt biologisk humantmateriale.

Om lag ein halv million nordmenn har til nodelteke i ulike befolkningsbaserte helseundersø-kingar. Dei største undersøkingane i Noreg i dager den norske mor-og-barn-undersøkinga (med270 000 deltakarar), Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag (Hunt, med 120 000 deltakarar), Trom-søundersøkinga (med 45 000 deltakarar) og helse-undersøkingane i Hordaland (med 45 000 deltaka-rar). Fleire av undersøkingane gjer det mogleg åfølgje utviklinga i helsetilstanden i befolkningaover tid.

Grunnlaget for å estimere førekomsten av deivanlege psykiske lidingane og ruslidingane ibefolkninga er mangelfullt, også blant barn ogunge. Desse lidingane er viktige årsaker til sjuk-domsbyrde, særleg i dei yngre delane av befolk-ninga. Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag ågjennomføre ein pilot for ei nasjonal diagnoseba-sert befolkningsundersøking i samarbeid medHunt.

Ungdata blir nytta av dei fleste kommunane oggir verdifull informasjon om livet til ungdommar.Sidan 2012 er det samla inn data om meir enn500 000 ungdommar i alderen 13 – 19 år. Det blei i2017 utvikla eit eige spørjeskjema retta mot ti- til

tolvåringar, Ungdata junior. Som ein del av kunn-skapsstøtta til programmet for folkehelsearbeid ikommunane gjennomfører OsloMet, i samarbeidmed dei regionale kompetansesentera, Ungdatajunior i fleire kommunar over heile landet. Ung-data junior vil kunne gi kommunane betre over-sikt over situasjonen til barn og unge lokalt.

Ei rad informasjonskjelder gjer det nødvendigmed gode system for å samle og vekte informa-sjon. Folkehelseprofilane samanfattar ei raddatakjelder og får såleis fram gjennomarbeidd ogtilrettelagd statistikk for kommunar, fylkeskom-munar og bydelar i dei fire største byane. Profi-lane blei lanserte i 2012, og dei blir nytta i stortomfang, med nedlasting over 60 000 gonger i året.Det er etablert eit samarbeid mellom Folkehel-seinstituttet, Barne-, ungdoms- og familiedirekto-ratet (Bufdir), Utdanningsdirektoratet, Integre-rings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Helse-direktoratet for å gjere oppvekststatistikk lettaretilgjengeleg for kommunane.

Boks 9.1 Saminor-undersøkingane

Saminor 1 og 2 utgjer ein stor database medinformasjon om helsetilstand og levekår ibefolkninga i nord. Saminor-undersøkinganehar påvist helseutfordringar både i densamiske og i den ikkje-samiske befolkninga,men undersøkingane har inkludert for få geo-grafiske område til at resultata kan generalise-rast.

Senter for samisk helseforsking er eiteksternt forskingssenter ved UiT – Noregsarktiske universitet. Hovudoppgåva til sente-ret er å drive forsking på helse og livsstil i densamiske befolkninga. Senteret gjennomførteSaminor 1 i kommunar med samisk befolk-ning i 2003 – 2004. Saminor 2 blei gjennomførti nokre kommunar i dei tre nordlegaste fylka i2012 – 2014.

Så langt har Saminor vist at det generelt erfunn som gir grunn til uro når det gjeld hel-seindikatorar og sjukdom i befolkninga i nord.Det ligg føre lite forsking om førekomsten avpsykiske helseproblem i den vaksne samiskebefolkninga, og resultata av desse studiane ertvitydige. Kunnskapen om psykiske plager ogvald og overgrep i ulike etniske grupper iNord-Noreg er mangelfull. Dette er viktige for-skingsfelt å løfte. Det blir planlagt ei ny befolk-ningsundersøking, Saminor 3.


Folkehelseundersøkingane i fylka har somhovudmål å skaffe fylkeskommunar og kommu-nar eit betre grunnlag når dei skal planleggje til-tak for å betre folkehelsa. Undersøkingane utfyllerdataa i statistikkbankane Norgeshelsa og Kom-munehelsa, som jamleg blir brukte til å utarbeidefolkehelseprofilar for kommunane. Folkehelseun-dersøkingane gir òg nye data som kan leggjast inni dei to statistikkbankane. Målet er at alle fylkes-kommunar skal gjennomføre slike folkehelseun-dersøkingar kvart fjerde år, på ein måte som òggir data til dei fleste kommunane. Undersøkin-gane skal gjennomførast i samarbeid med Folke-helseinstituttet. Desse undersøkingane vil gi ver-difull informasjon om helsetilstanden i befolk-ninga lokalt og regionalt, og skal kunne samanstil-last på nasjonalt nivå.

Forskingsrådet har på oppdrag frå Helse- ogomsorgsdepartementet vurdert ordningar forfinansiering av datainnsamling til befolkningsba-serte helseundersøkingar. Forskingsrådet tilrår atdet blir lagt til rette for ei ny finansieringsordningforvalta av Forskingsrådet. Regjeringa vil byggjevidare på tilrådingane frå Forskingsrådet medsikte på å opprette eit nytt langsiktig satsingsom-råde rigga for formålet, på tvers av og i tett samar-beid med relevante forskingsprogram.

Kommunar med samisk befolkning

Kommunane skal ha oversikt over folkehelseut-fordringar lokalt, og i kommunar med samisk

befolkning av ein viss storleik kan det vere behovfor meir detaljert statistikk som fangar opp spesi-fikke folkehelseutfordringar i den samiske befolk-ninga. Folkehelseinstituttet vil i samarbeid medSenter for samisk helseforsking vurdere om det ermogleg å inkludere data i Kommunehelsa statis-tikkbank, som kan nyttast i oversiktsarbeidet tilkommunane. Folkehelseinstituttet vil i 2019 i sam-arbeid med Troms fylkeskommune, Universiteteti Tromsø og Senter for samisk helseforsking gjen-nomføre folkehelseundersøkinga i Troms.

Helsedataprogrammet

Dei samla helsedataa i Noreg er ein verdifull res-surs for næringsutvikling, helseforsking og inno-vasjon, og som reiskap for å utvikle betre og meirtreffsikre helseog omsorgstenester. Det ligg eitstort potensial i å leggje til rette for betre tilgangtil desse dataa. Bruken skal alltid skje innanforramma av godt personvern og god datatryggleik.

Helsedataprogrammet er eit prosjekt leidd avDirektoratet for e-helse i samarbeid med Folke-helseinstituttet og andre aktørar for å forenkle til-gangen til helsedata for forsking, jf. kapittel 6.9. Påsamfunnsnivå er måla til Helsedataprogrammetbetre folkehelse, effektive og kunnskapsbasertehelsetenester, meir involverte innbyggjarar og eistyrkt pasientrolle. Helsedataprogrammet skalmedverke til å gjere helsedata lettare tilgjenge-lege for forsking og annan sekundærbruk, og skalsikre betre personvern og informasjonstryggleik.Programmet har som hovudmål å etablere felles-tenester for forskarar og andre brukarar for å gienklare og sikrare tilgang og kopling til data.

Programmet skal òg medverke til meir innova-sjon og næringsutvikling. Helsedataprogrammethar òg som mål å gjere mellom anna mange kvali-tetsregister tilgjengelege for sekundærbruk.Gjenbruk av data i løysingar som tilbyr avansertanalyse og ulike gradar av programvarebasertintelligens, kan skje i stor skala.

Ei sentral målsetjing med Helsedataprogram-met er å etablere ei helseanalyseplattform som påein trygg og sikker måte skal gjere helsedataenklare tilgjengelege for forsking og analyse. For-målet med å etablere ei helseanalyseplattform er åforenkle og effektivisere tilgangen til helsedatainnanfor breidda av formåla med helseregistera.Vidare skal plattforma gi høve til personvern, giinnbyggjarane meir kontroll over korleis deiraeigne data blir nytta, og redusere risikoen for atdata blir misbrukte. Helsedata er ein samfunns-ressurs som blir brukt til å redde liv, skape betrefolkehelse, betre ressursbruken og forsterke

Boks 9.2 Hunt – Én helse

Hunt – Én helse er eit tilleggsprosjekt underHelseundersøkelsene i Nord-Trøndelag. Pro-sjektet skal leggje til rette for å kunne studerekorleis kontakt mellom menneske, dyr ogmiljø påverkar både folkehelse og dyrehelse.Ved å undersøkje førekomsten av mikroorga-nismar inkludert resistenseigenskapar hosbåde dyr og menneske kan ein få viktig kunn-skap om helseeffektar av dyrehald og finne utmeir om kor viktig eit naturleg, mikrobiolo-gisk mangfald og mikroorganismar er for eitvelfungerande immunsystem og for god helsehos både folk og dyr. Målet er å få kunnskapsom bidreg til mindre sjukdom og betre helseog velferd hos menneske og dyr.

Kjelde: https://www.ntnu.no/hunt4/en-helse


pasienttryggleiken. Forskingsrådet og Direktora-tet for e-helse har inngått ein samarbeidsavtale forå utvikle helseanalyseplattforma. Helseanalyse-plattforma skal utviklast med ein felles analysein-frastruktur, felles innbyggjartenester og ei fellesdataplattform der data frå helseregister, kvalitets-register, biobankar, befolkningsbaserte helseun-dersøkingar og sosioøkonomiske data kan gjerasttilgjengelege for bruk på ein sikker måte. Det blirlagt opp til tett samarbeid med andre slike systemsom blir utvikla, til dømes microdata.no.

9.2 Forsking og innovasjon

Bruk av nye teknologiske løysingar og innovasjo-nar vil kunne medverke til god folkehelse og betrehelse- og omsorgstenester. Det er eit stort poten-sial for meir forsking og innovasjon i folkehelsear-beidet.

Gjennom Noregs forskingsråd blir det finansi-ert forsking og innovasjon som skal vere kjenne-teikna av både høg kvalitet og stor nytte. Fleire

departement finansierer forskingsprogram ogstrategiske satsingar som er viktige for folkehelsa.Nokre av dei viktigaste forskingsprogramma erBedre helse og livskvalitet (Bedrehelse), Gode ogeffektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester(Helsevel), Kvinners helse og kjønnsperspektiver(Kvinnehelse), God og treffsikker diagnostikk,behandling og rehabilitering (Behandling), Glo-bal helseog vaksinasjonsforskning (Globvac),Bærekraftig verdiskaping i matog biobasertenæringer (Bionær), Havbruksforskning (Hav-bruk) og Marine ressurser og miljø (Marinforsk).I tillegg bidreg Noreg til å finansiere ei rekkjeeuropeiske fellesprogram (Joint Programming Ini-tiatives – JPI), mellom anna JPI Mat og helse (Ahealthy Diet for a healthy Life – HDHL) og JPIAntimikrobiell resistens (JPI AMR).

Forskingsprogrammet Bedrehelse prioritererforsking og forskingsbasert innovasjon av høgkvalitet som kan medverke til å betre folkehelsa,auke livskvaliteten og redusere sosial ulikskap ihelse. Utvikling og styrking av tiltaksforsking ereit av dei høgast prioriterte forskingsområda iBedrehelse, og programmet har som mål å få framforsking som kan danne grunnlag for nye ogeffektive nasjonale helsefremjande og førebyg-gjande tiltak. Utvikling, implementering og evalu-ering av tiltak som kan gi eit bidrag til betre folke-helse, i tillegg til forsking som blir utført i, for ogsaman med kommunane, står sentralt. Forskingsom kan gi kunnskap om korleis sosiale forskjel-lar i helse, vanhelse og livskvalitet oppstår og kanførebyggjast og reduserast, har prioritet. Den for-skinga som blir finansiert, skal ha god kvalitet oghøg nytteverdi og inkludere brukarmedverknad iplanlegginga og gjennomføringa og i sambandmed implementeringa av utvikla tiltak.

Programmet vil gjennom strukturelle priorite-ringar auke tverrfagleg, tverrsektorielt, nasjonalt,nordisk og internasjonalt samarbeid, og auke del-takinga i konkurransen om finansiering frå EU.Det er eit mål å stimulere til innovasjon og leggjetil rette for næringsutvikling på folkehelseområdet.

Bedrehelse har stor tematisk breidd og skalmedverke til å realisere måla i regjeringa sinhandlingsplan for HelseOmsorg21-strategien.Sentrale tema for programmet er– helsedata som nasjonalt fortrinn med tanke på

eit kunnskapsbasert folkehelsearbeid– styrkt forsking og innovasjon i, for og saman

med kommunane– auka kunnskap om antibiotikaresistens– forsking og innovasjon om samanhengar

mellom mat, ernæring og helse

Boks 9.3 Biobankar

Biobankar er samlingar av biologisk materiale,samla inn ved at folk har delteke i befolknings-baserte helseundersøkingar, gjennom for-skingsprosjekt eller som del av eit diagnos-tikk- eller behandlingsforløp i helsetenesta.Analysar av biologisk materiale i kombinasjonmed helsedata frå helseundersøkingar og/eller helseregister gjer det mogleg å skaffefram kunnskap om diagnostikk, behandling ogførebygging. Genetiske data frå desse bioban-kane gir nødvendige og viktige bidrag tilutviklinga av persontilpassa medisin.

Biobank Noreg er ein felles infrastrukturfor biobankar. Formålet er å leggje til rette forframifrå forsking og innovasjon og setje nor-ske forskarar i stand å delta i internasjonaltforskingssamarbeid. Eit anna formål er å leg-gje til rette for internasjonalt konkurransedyk-tige biobanktenester innanfor basal, klinisk ogepidemiologisk medisinsk forsking. BiobankNoreg er eit konsortium finansiert gjennomNoregs forskingsråd med ti partnarar (dei firestørste universiteta, Folkehelseinstituttet, deifire regionale helseføretaka og Kreftregiste-ret).


Strukturelle føringar i utlysingane har stimulert tilbruk av helsedata, samarbeid med kommunar ogbrukarmedverknad. I tillegg har programmetsamarbeidd med andre program om fellesutlysin-gar for å stimulere til samarbeid på tvers av fag,institusjonar og sektorar. Døme er koordinertsamarbeid om antibiotikaresistens og miljøpro-sjekt med helserelevans.

Programmet har som mål å styrkje forskingaog få etablert internasjonalt leiande forskingsmiljøpå folkehelseområdet. Gjennom årlege utlysingarav forskarprosjekt i heile breidda til programmeter programmet med på å få dette til.

Programmet har eit breitt nedslagsfelt, og kon-kurransen er stor og kvaliteten god. Brukarmed-verknad er ei strategisk prioritering i program-met, og på sikt vil det gjere forskinga meir sam-funnsrelevant og medverke til at forskingsresul-tata blir tekne raskare i bruk.

Programmet medverkar til kvalifisering ogmobilisering til det europeiske forskingsområdet(Era) og Horisont2020 ved å finansiere norsk del-taking i europeiske fellesprogram og europeiskeforskingsnettverk (Era-Net). Deltaking gjer at detblir bygd internasjonale nettverk og utvikla nor-ske forskingsmiljø, og fører til koordinering ogsamordning av nasjonal og internasjonal forsking.

Programmet er i hovudsak finansiert av Helse-og omsorgsdepartementet, men får òg midlar fråKunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepar-tementet og Kulturdepartementet.

I handlingsplanen for oppfølginga av Helse-Omsorg21-strategien er eit av tiltaka å leggje tilrette for «eit meir heilskapleg og koordinert sam-arbeid om forsking, innovasjon og næringsutvik-ling mellom forskingsmiljøa og matnæringa – inn-anfor mat, ernæring og helse». Forskingsrådet harbidrege til utlysing både av nasjonale nettverk ogdeltaking i forskingssamarbeid innanfor heile mat-kjeda. I all hovudsak er dette blitt følgt opp via deteuropeiske fellesprogrammet mat og helse (JPIHDHL), der Forskingsrådet har bidrege. Nasjonalthar dette ført til ein tettare dialog mellom for-skingsområda Bedrehelse, Bionær, Havbruk ogMarinforsk og til betre samhandling, samordningog koordinering mellom dei respektive områda iForskingsrådet. Forventinga om eit slikt samar-beid er òg tydeleggjord i Handlingsplan for bedrekosthold (2017 – 2021).

Forsking er ei av dei fire lovpålagde oppgå-vene til spesialisthelsetenesta. Dei regionale hel-seføretaka har eit særleg ansvar for pasientrettaforsking og kliniske studiar. Det er forskingsakti-vitet ved alle helseføretak, men universitetssjuke-husa står for den største delen, om lag 80 prosent i

2017. Forsking i spesialisthelsetenesta er nødven-dig for å sikre eit kvalitativt godt, pasientsikkertog oppdatert diagnostikk- og behandlingstilbod tilnorske pasientar og ein føresetnad for vidareut-viklinga av helsetenesta. Forsking er viktig for athelsetenesta skal kunne førebyggje, behandle ogrettleie pasientar og pårørande i tråd med denmedisinske utviklinga, og for at helsetenesta skalvere i stand til å gjere kritiske vurderingar av eta-blerte og nye diagnostiske metodar, behandlings-tilbod og teknologi.

Ei systematisert forskingsverksemd dannar ògbasis for kvalitetsutvikling i spesialisthelsetenesta,der bruk av nasjonale medisinske kvalitetsregis-ter og biologisk materiale (biobankar), utviklingav nasjonale og fagspesifikke kvalitetsindikatorarog innføring av kunnskapsbasert praksis er vik-tige verkemiddel.

I dei siste åra er det blitt sett i verk ei rad tiltakfor å auke talet på kliniske studiar i spesialisthel-setenesta og auke forskingsaktiviteten i den kom-munale helseog omsorgstenesta, mellom annasom ei oppfølging av HelseOmsorg21-strategien.Infrastrukturen for klinisk forsking er i stor gradbygd ut, og det er sett i verk nasjonale prosessarfor å samordne rutinar og retningslinjer mellomspesialisthelsetenesta og universitets- og høgsku-lesektoren, for såleis å leggje tilhøva betre til rettefor forskingssamarbeid.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt eininstruks til styra i dei regionale helseføretaka omsamarbeidet med universitet og høgskular. For-målet er mellom anna å sikre at samarbeidet mel-lom dei regionale helseføretaka og universitet oghøgskular i regionen varetek saker innanfor hel-seforsking og innovasjon av gjensidig interesse.Dei regionale helseføretaka skal ta del i planleg-ginga som universitet og høgskular gjer som gjeldforsking, innovasjon og utdanning i spesialisthel-setenesta, og dei skal sørgje for at universitet oghøgskular kan ta del i planlegginga som føretaketgjer som gjeld forsking, innovasjon og utdanning.Det er òg etablert ei nasjonal samarbeidsgruppefor helseforsking som skal sikre dialog og sam-ordninga av forskinga i eit nasjonalt perspektiv.

Sjukdomsbyrdeanalysar

Det internasjonale sjukdomsbyrdeprosjektet «TheGlobal Burden of Disease, Injuries, and RiskFactors Study» (GBD) er eit system som kansamanlikne og samanfatte korleis ulike sjukdom-mar, skadar og risikofaktorar rammar befolk-ninga.


Sjukdomsbyrdeanalysar for Noreg vil stadigbli forbetra gjennom betre bruk av eksisterandehelsedata, ved å heve kvaliteten på helsedata somblir nytta i analysane, og ved å skaffe fram godehelsedata der slike manglar. Det blir dessutanarbeidd med å gjere sjukdomsbyrdeanalysar påregionalt nivå tilgjengelege for Noreg.

Vurderingar av kor nyttige og kostnadseffek-tive ulike tiltak er, står sentralt for å kunne gjeregode prioriteringar, men høg sjukdomsbyrde kanikkje direkte nyttast til å avgjere kvar løysinganefinst, og kva grupper av sjukdommar som skal pri-oriterast med kjende tiltak. Ein del sjukdommarsom utgjer ei svært høg sjukdomsbyrde, kankrevje avansert og kostbar behandling. Motsettkan sjukdommar som ikkje står for ei høg sjuk-domsbyrde, eller som berre er knytte til sjuk-domsbyrde i eit avgrensa geografisk område,behandlast med svært kostnadseffektive tiltak.

Sjukdomsbyrdedata kan ikkje erstatte behovetfor regelmessig og systematisk innhenting avnasjonale data som viser førekomst av sjukdom-mar og skadar. Noreg manglar òg nasjonalt repre-sentative data om sentrale risikofaktorar. Det er eiprioritert oppgåve å skaffe valide norske data omsentrale risikofaktorar som kjem inn under detinternasjonale sjukdomsbyrdeprosjektet GBD.

Næringsutvikling

Næringslivet er ein viktig aktør og samarbeids-partnar for å oppnå ei meir berekraftig helse- ogomsorgsteneste i framtida, mellom anna gjennomstyrkt felles innsats når det gjeld kommersialise-ring og innovasjon. I stortingsmeldinga om hel-senæringa foreslår regjeringa ei rad tiltak for å nåmålet, samtidig som den norske helsenæringaaukar konkurransekrafta også i ein globalmarknad. Næringslivet er ein sentral aktør, særlegmed tanke på å få gjennomført fleire kliniske stu-diar i Noreg.

Dei regionale helseføretaka har etablert einnasjonal infrastruktur for kliniske studiar, Nor-crin, som skal fungere som ein inngangsport mel-lom anna for industriaktørar som ønskjer å gjen-nomføre kliniske studiar på norske pasientar.Næringslivet kan vidare bidra til å møte dei stadigaukande krava til å dokumentere effekten formedisinsk utstyr, men er avhengig av samarbeidmed tenesta om felles testfasilitetar. Det er òg vik-tig å leggje til rette for at private aktørar får tilgangtil helseog registerdata, men det er ein føreset-nad at ein tek omsyn til personvernet.

I stortingsmeldinga om helsenæringa, Meld.St. 18 (2018–2019) «Helsenæringen – Sammen

om verdiskaping og bedre tjenester», blir det lagtvekt på at samarbeidet mellom helsetenesta ognæringslivet om innovasjonar og metodeutviklingmå styrkjast. Det er eit mål å styrkje konkurranse-krafta til den norske helsenæringa og samtidigmedverke til ei meir berekraftig helseog omsorg-steneste og meir effektiv førebygging, behandlingog omsorg. Samarbeid på tvers av sektorar og fag-område vil vere sentralt med tanke på å stimuleretil innovasjon og oppnå synergiar, mellom anna iform av kunnskapsoverføring.

Innovasjonskrafta, kompetansen og ressur-sane i næringslivet kan gi løysingar på utfordrin-gane som den norske helseog omsorgstenestastår overfor. Gode underleverandørar er viktig forat helseog omsorgstenesta får løyst utfordrin-gane sine på ein effektiv måte, og helse- ogomsorgstenesta bør arbeide strategisk for å sikredette.

9.3 Kunnskapshandtering

Det mangfaldet og omfanget av kunnskapskjeldersom finst i dag, gjer det krevjande å orientere segbåde for fagfolk og for lekfolk. Kompetanse ikunnskapshandtering blir stadig meir nødvendig.Slik kompetanse inneber mellom anna oversiktover relevante kunnskapskjelder, erfaring i åsøkje etter relevant kunnskap og evne til kritiskvurdering av kunnskapen, jf. kapittel 6.9.2 om«health literacy».

I takt med at det blir utvikla betre datakjelderpå ulike nettstader, vil det vere behov for enklaresystem for å finne dei aktuelle kjeldene. Som eindel av oppfølginga av regjeringa sin handlingsplanfor HelseOmsorg21-strategien har Forskingsrådetetablert HelseOmsorg21 Monitor og arbeidervidare med å utvikle han. Monitoren viser statis-tikk om forskings- og innovasjonsaktivitetar påområdet helse og omsorg i Noreg. Siktemålet er åsamle relevant statistikk på éin stad og sørgje foreit godt kunnskapsgrunnlag for avgjerder på allenivå. Monitoren viser statistikk om mellom annaøkonomiske og personalmessige ressursar, kvasjukdommar det blir forska på, forskingsresultat,og kva sjukdommar som er utbreidde i befolk-ninga. Statistikk for kommunar og næringsliv skalinnarbeidast i monitoren.

Forskingsrådet og EU understrekar kor viktigdet er at den forskinga som blir finansiert medoffentlege midlar, skal vere til beste for samfun-net. Det inneber at dataa bak forskingsresultataskal vere tilgjengelege for flest mogleg – forandre forskarar, men òg for forvaltinga og


næringslivet. Meir openheit og betre kunnskaps-flyt er viktig for å heve kvaliteten på forskinga ogmaksimere samfunnsnytta. Omgrepet Open Sci-ence inneber ifølgje EU «ei ny tilnærming til denvitskaplege prosessen basert på samarbeid og nyemåtar å dele kunnskap på ved å bruke nye tekno-logiar og nye samarbeidsverktøy». Som eit ledd idette har EU utvikla den såkalla Plan S, som inne-ber at all forsking som blir finansiert av EU, skalpubliserast med open tilgang frå og med 2020.Noregs forskingsråd og fleire andre institusjonarsom finansierer forsking i Europa, har slutta segtil planen og innfører kravet for forskarar som fårtildelt midlar.

Informerte avgjerder om val av helsefremjandetiltak føreset at relevant kunnskap om tiltaket er til-gjengeleg, og at den som skal ta ei avgjerd, i til-strekkeleg grad er i stand til å vurdere dokumenta-sjonen for tiltaket. Det gjeld til dømes ekspert-grupper som skal avgjere kva råd dei vil gi helse-styresmaktene om innføring av ein ny vaksine, kvaråd dei vil gi kommunar om skjenkjetider, eller kvaråd dei vil gi fastlegar som lurer på om dei bør tilråeit røykesluttprogram for pasientane sine.

Kunnskapsoppsummeringar om verknader avfolkehelsetiltak må vere tilgjengelege i eit formatsom dei som skal ta avgjerdene, forstår og vil bruke.Tradisjonelt har rapporteringa av kunnskapsopp-summeringar følgt standardar frå anna forsking ogvore vanskeleg tilgjengeleg. Denne utfordringa ererkjend, og Folkehelseinstituttet arbeider med åutvikle betre måtar å presentere kunnskapsoppsum-meringar på. Folkehelseinstituttet arbeider òg medå utvikle system for raske risikovurderingar til bruki beredskapssituasjonar. I situasjonar der rådgivingahar stor hast, vil ein ikkje kunne bruke den samemetodikken som ein tradisjonelt har brukt for kunn-skapsoppsummeringar.

Mange land har etablert ein grundig og syste-matisk prosess for vurdering av tiltak i helsesekto-ren, ofte med vekt på kliniske helsetenester. INoreg blei systemet Nye metodar i spesialisthel-setenesta etablert i 2013. Eit system etter samemodell blei nyleg etablert for å vurdere om einskulle innføre nye vaksinar eller gjere endringar ikva vaksinar ein burde tilrå i offentleg regi, derdei same prinsippa for prioritering blei lagde tilgrunn i metodevurderingane. Også den sam-funnsmessige nytta av vaksine som smitteverntil-tak blir vurdert. Det blir òg gjort noko meiromfattande vurderingar som grunnlag for å tilråoffentleg finansiering av befolkningsbaserte til-tak. Helse- og omsorgsdepartementet har bedeFolkehelseinstituttet om å implementere systemeti samarbeid med Legemiddelverket.

HelseOmsorg21 – eit kunnskapssystem for betre folkehelse

Målet med HelseOmsorg21-strategien er å leggjetil rette for ein målretta, heilskapleg og koordinertnasjonal innsats for forsking, utvikling og innova-sjon på helseog omsorgsfeltet. HelseOmsorg21-rådet, med representantar frå næringslivet, tenes-tene, forskingsmiljø, brukarar og fleire, er blitt einviktig arena for å utvikle eit meir heilskaplegkunnskapssystem for helsetenesta.

Erfaringane med Kommunenes strategiskeforskningsorgan og programmet for folkehelsear-beid i kommunane vil vere viktige å byggje vidarepå i arbeidet for å styrkje kunnskapsutviklingarundt det kommunale folkehelsearbeidet og i denvidare oppfølginga av HelseOmsorg21-strategien.Målet er eit styrkt samarbeid mellom forvaltingapå ulike nivå, frivillige og private organisasjonarog fag- og forskingsmiljø.

Utdanning

I dei siste ti åra har ei rad universitet og høgskularetablert folkehelseutdanningar på bachelor- ogmastergradsnivå. Desse utdanningane er ofte tverr-fagleg innretta og supplerer dei tradisjonelle helse-faglege utdanningane innanfor folkehelsearbeid.Dei nye utdanningane har styrkt kompetansen nårdet gjeld folkehelse både i helsetenestene og i for-valtinga, både på statleg og på kommunalt nivå.Gjennom det nasjonale nettverket for forsking ogutdanning på området helsefremjing er det teke ini-tiativ til å etablere ein konsensus omkring innhal-det i slike utdanningar. Gjennom utdanningane blirdet utvikla omfattande ny kunnskap som bør takasti bruk. Nyutdanna folkehelsearbeidarar vil òg vereeit viktig bindeledd mellom forskingsmiljøa og for-valtinga og dei kommunale tenestene.

Medverknad frå befolkninga og brukarane

Helse- og omsorgsdepartementet har lagt føringarom brukarmedverknad i forskinga i Forskings-rådet og dei regionale helseføretaka. Det er utar-beidd felles vurderingskriterium for kvalitet ognytte som blir nytta for å vurdere søknader om for-skingsmidlar frå dei regionale helseføretaka. Tan-ken er at resultat frå forskinga i større grad skaltakast i bruk, og at forskinga i størst mogleg gradskal vere i tråd med dei behova for kunnskap bru-karane og tenestene har. Verkemiddelet behovs-identifisert forsking skal nyttast i alle dei nasjonalehelseforskingsprogramma og medverke til at sen-trale brukarar av forskingsresultat får høve til å


påverke kva det skal forskast på i helsetenesta.Dette er ein heilt ny måte å involvere brukarar på,og han har gitt brukarane reell medverknad når detgjeld å bestemme kva det skal forskast på.

Konsekvensvurderingar

I tråd med folkehelselova (§ 22) og utgreiingsin-struksen skal statlege styresmakter vurdere konse-kvensar for helsetilstanden i befolkninga i eiga verk-semd der det er relevant. Statlege strategiar, planareller tiltak kan føre til utilsikta, negative konse-kvensar for helsetilstanden og livskvaliteten til folkeller føre til auka sosiale ulikskapar i helsetilstand. Islike prosessar er det derfor viktig at konsekvensarfor folkehelse og livskvalitet blir vurderte, og at slikekonsekvensar blir nærmare utgreidde ved behov.

Helsedirektoratet skal utarbeide ei samla rett-leiing til utgreiingsinstruksen om verknader forfolkehelsa og utgreiing av helseeffektar i sam-funnsøkonomiske analysar.

Ny forskrift om konsekvensutgreiingar etterplan- og bygningslova tredde i kraft 1. juli 2017.Formålet med føresegnene om konsekvensutgrei-ingar er å sikre at det blir teke omsyn til miljø ogsamfunn når ein førebur planar, og når ein tek stil-ling til om, og på kva vilkår, planar skal gjennom-førast. Eit av områda som skal vurderast dersomdet kan få vesentlege verknader for miljø og sam-funn, er konsekvensar for befolkninga si helse. Avrettleiinga går det fram at dette i stor grad måbaserast på faglege vurderingar og kunnskap omsamanhengen mellom påverknadsfaktorar oghelse, kor alvorlege dei er, og kva omfang dei har.

Evalueringar

Ei sentral problemstilling i forskinga på folkehelseer å finne og estimere verknaden av tiltak som kanføre til betre helse og mindre sjukdom. Regjeringasignaliserte i folkehelsemeldinga frå 2015 innsatsfor å styrkje tiltaksforsking ved å leggje til rettefor systematisk utprøving og evaluering. Dette erviktige element i eit kunnskapssystem deravgjerdstakarar, brukarar og forskarar samarbei-der om å finne løysingar når ein skjønar at ein harbehov for kunnskap.

Eit godt samarbeid og koordinering mellomevalueringsmiljø og dei som set i verk politik-kendringar og tiltak, er nødvendig for å leggje tilrette for gode evalueringar. Det er avgjerande atforskarane kjem tidleg inn i prosessane, slik atevalueringsdesign kan planleggjast i forkant avimplementering. Folkehelseinstituttet har etablerteit internt senter som har som formål å gjennom-

føre evalueringar av tiltak på folkehelseområdet,styrkje tiltaksforskinga ved instituttet og utviklemodellar for brukarmedverknad. Senteret er ògein nasjonal ressurs for evaluering av tiltak på fol-kehelseområdet overfor kommunal, fylkeskom-munal og nasjonal forvalting. Senteret har ei breimetodisk tilnærming og vil utføre studiar basertbåde på naturlege eksperiment og på planlagdeevalueringar av verknader av enkelttiltak.

Gjennom programmet for folkehelsearbeid ikommunane (2017 – 2026) får kommunane midlartil å utvikle tiltak for å betre den psykiske helsa tilbarn og unge og førebyggje rusmiddelbruk. Einviktig føresetnad i programmet er at alle tiltak skalevaluerast. Universiteta, relevante kompetansesen-ter utanfor spesialisthelsetenesta og Folkehelsein-stituttet er blitt oppmoda om å vere med på å evalu-ere verknader av tiltaka. Erfaringane er så langtpositive, ved at det er etablert samarbeid gjennomregionale samarbeidsorgan, organiserte av fylkes-kommunane. Desse erfaringane vil danne grunn-lag for meir systematisk utvikling av tiltak også nårdet gjeld andre tema i folkehelsearbeidet.

Formidling og kommunikasjon

Folkehelseprofilane og Norgeshelsa statistikk-bank gir nyttig informasjon om folkehelsa i kvarenkelt kommune/fylkeskommune. Folkehelsein-stituttet vil vidareutvikle folkehelsestatistikken forå leggje til rette for raskare og meir tilgjengelegoversikt over trendar i befolkninga. Målet er åsetje nasjonale og regionale styresmakter betre istand til å følgje med på viktige utviklingstrekk påulike folkehelseområde gjennom ei grafisk ogkartbasert framstilling av dei viktigaste nøkkelin-dikatorane. Målgruppa vil primært vere nasjonalestyresmakter og fylkeskommunar, men rappor-tane vil òg kunne vere nyttige i det arbeidet kom-munane gjer for å skaffe seg oversikt.

Boks 9.4 Godt kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet

Regjeringa vil

– arbeide med å etablere helseanalyseplatt-forma, med mål om eit heilskapleg analyse-system

– leggje til rette for evaluering av nasjonalefolkehelsetiltak

– arbeide for ei ny finansieringsordning forbefolkningsundersøkingar


10 Økonomiske og administrative konsekvensar

God helse og livskvalitet er først og fremst viktigfor den enkelte, men må òg sjåast i lys av behovetfor ei berekraftig samfunnsutvikling. God helseblant folk er ein viktig ressurs for arbeidsliv ogsamfunnsliv. Det er behov for å auke innsatsen nårdet gjeld å førebyggje sjukdom og lidingar. Ei vek-sande befolkning med relativt fleire eldre vilkrevje store ressursar i helseog omsorgstenes-tene. Eit systematisk og langsiktig folkehelsear-beid kan mellom anna medverke til ei berekraftigutvikling i desse tenestene.

Folkehelsearbeidet er tverrsektorielt, og nokoav formålet med denne meldinga er å samle oggjere greie for det arbeidet regjeringa gjer somhar verknader for folkehelsa. Denne meldingaomtaler derfor ei rad meldingar, strategiar ogplanar som allereie er vedtekne og blir følgde opppå ordinær måte i budsjettsamanheng. Meldingaviser òg til kommande stortingsmeldingar, hand-lingsplanar, strategiar o.a. som vil ha eigne pro-sessar når det gjeld økonomiske og administrativekonsekvensar.

Meldinga inneheld ein strategi for å føre-byggje einsemd, der regjeringa varslar kampanjari samarbeid med frivillig sektor for å synleggjereeinsemd som ei folkehelseutfordring.

Vidare blir det presentert ein strategi for åredusere tobakksbruken.

Vidare skal det etablerast eit interdepartemen-talt samarbeidsforum med sikte på ei heilskaplegforvalting, der vatn, avløp og andre forhold somkan påverke drikkevatnet eller påverkar sam-funnstryggleiken, blir sedde i ein samanheng.

Det skal setjast i gang ei utgreiing for å utvikleretningslinjer for korleis folkehelsearbeidet skalprioriterast. På sikt vil dette få verknader for arbei-det i kommunar og fylke, og for arbeidet på sen-tralt nivå.

Dei fleste av tiltaka som er omtalte i meldinga,kan gjennomførast innanfor dei gjeldande bud-sjettrammene, men ein tek atterhald om at tiltakaførst kan gjennomførast når det er dekning i bud-sjettet. Nokre nye tiltak krev nærmare utgreiin-gar, og desse utgreiingane blir dekte innanforeksisterande rammer. Regjeringa vil komme til-bake til økonomiske konsekvensar av eventuellenye tiltak i budsjetta for kvart enkelt år.

Fordi store delar av folkehelsearbeidet måskje lokalt, omtaler meldinga lokale forhold. Dettegjeld særleg i kapittel 5 om nærmiljø og lokalsam-funnsutvikling og i kapittel 7, men det er ikkjevarsla tiltak i meldinga som pålegg kommunareller fylkeskommunar nye oppgåver eller aukautgifter.

Det blir lagt opp til at det systematiske folke-helsearbeidet skal halde fram, med ei melding tilStortinget kvart fjerde år. Helsedirektoratet ogFolkehelseinstituttet vil vidareføre si rapporteringi forkant av meldingsarbeidet.

Helse- og omsorgsdepartementet

t i l r å r :

Tilråding frå Helse- og omsorgsdepartementet5. april 2019 om Folkehelsemeldinga – Gode liv ieit trygt samfunn blir send Stortinget.


Litteraturliste

Aagestad, C, Bjerkan, AM & HM Gravseth (2017).Arbeidsmiljøet i Norge og EU – en sammen-likning. STAMI-rapport nr. 3, 2017.

Aartsen, M, Veenstra, M & Hansen, T (2017).Social pathways to health: On the mediatingrole of the social network in the relation bet-ween socio-economic position and health. SSM– Population Health 3 (2017) 419–426. Hentetfra https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/ensomhet-ikke-bra-for-helsa

Arbeidstilsynet (2019). Statistikk – arbeidsskade-dødsfall. Hentet fra https://www.arbeidstilsy-net.no/om-oss/statistikk/arbeidsskadedods-fall/

Bakken, A (2017). Sosiale forskjeller i ungdom-sidretten – fattigdomsproblem eller sosial gra-dient? I: Oppvekstrapporten 2017, Bufdir.

Bakken, A (2018). Ungdata 2018: Nasjonale resul-tater. NOVA Rapport 8/18. Oslo: NOVA.

Bakken A, Frøyland, LR & Sletten, MA (2016).Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungda-taundersøkelsene? Oslo: NOVA (NOVA-rap-port 3/2016)

Barstad, A (2016). Gode liv i Norge. Utredning ommåling av befolkningens livskvalitet. Oslo: Hel-sedirektoratet (IS-2479).

Barstad, A (2018). Livskvalitet blant innvandrere.En analyse basert på Levekårsundersøkelsenblant personer med innvandrerbakgrunn 2016.Statistisk sentralbyrå, Rapport 2018/31. Hentetfra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kri-minalitet/artikler-og-publikasjoner/livskvali-tet-blant-innvandrere

Barstad, A & Sandvik, L (2015). Deltaking, støtte,tillit og tilhørighet. Oslo: Helsedirektoratet (IS-2387).

Bergem, R, Amdam, R, Dahl, SL, Olsen, GM &Synnevåg, ES (2018). Nærmiljø og lokalsam-funn for folkehelsa. Delrapport frå evalueringav satsinga Kartlegging og utviklingsarbeid omnærmiljø og lokalsamfunn som fremmer helse.Volda: Høgskulen i Volda (Notat nr. 2/2018).

Berry, D, Blair, C, Willoughby, M, Garrett-Peters,P, Vernon-Feagans, L & Mills-Koonce, WR(2016). Household chaos and children’s cogni-

tive and socio-emotional development in earlychildhood: Does childcare play a bufferingrole? I: Early Childhood Research Quarterly,Q1 2016, Vol.34, s. 115–127.

Bjørnstad, AF (2018). Utviklingen i pensjoneringog sysselsetting blant seniorer. I: Arbeid og vel-ferd 2/2018.

Brandlistuen, RE, Helland, SS, Evensen, LA,Schjølberg, S, Tambs, K, Aase, H & Wang, MV(2015). Sårbare barn i barnehagen – betydningav kvalitet, Rapport 2015:2 Oslo, Nasjonalt fol-kehelseinstitutt.

Brattbakk, I & Andersen, B (2017). Oppvekstste-dets betydning for barn og unge. Nabolagetsom ressurs og utfordring. Oslo: Arbeidsfors-kningsinstituttet ved HiOA, Rapport 2017:02.

Breivik mfl. (2017). Å bli utsatt for mobbing: enkunnskapsoppsummering om konsekvenserog tiltak. (delrapport 1). Stavanger: Lærings-miljøsenteret.

Brian, AP, Shensa, A, Sidani, JE, Whaite, EO, yiLin, BS, Rosen, D, Colditz, JB, Radovic, A, Mil-ler, E (2017): Media Use and Perceived SocialIsolation Among Young Adults. U.S. Am J PrevMed 2017;(4).

Bøe, T (2015). Sosioøkonomisk status og barn ogunges psykologiske utvikling: familiestressmo-dellen og familieinvesteringsperspektivet.Oslo: Helsedirektoratet (IS 2412).

Cho, YI, Lee, SY, Arozullah, AM, Crittenden, KS(2008). Effects of health literacy on health sta-tus and health service utilization amongst theelderly. Social science & medicine 66(8):1809–16

Cramer, V (2014). Forekomst av psykiske lidelserhos domfelte i norske fengsler. Kompetanse-senterets prosjektrapport 2014-1. Kompetanse-senter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykia-tri for Helseregion Sør-Øst.

Cuypers, K, Krokstad, S, Holmen, TL, Skjei Knudt-sen, M, Bygren, LO, Holmen, J (2012). Pat-terns of receptive and creative cultural activi-ties and their association with perceivedhealth, anxiety, depression and satisfactionwith life among adults: the HUNT study, Nor-way. J Epidemiol Community Health. 2012


Aug;66(8):698–703. doi: 10.1136/jech.2010.113571. Epub 2011 May 23.

Dahl, E, Bergsli, H & van der Wel, KA (2014).Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsover-sikt. Oslo: Høyskolen i Oslo og Akershus, 2014.

Dahl, E, van der Wel, KA & Harsløf, I (2010).Arbeid, helse og sosial ulikhet Oslo: Helsedi-rektoratet (IS-1774).

Dalgard, AB (red.) (2018). Levekår blant norsk-fødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.Statistisk sentralbyrå, Rapport 2018/20.

Dietrichson mfl. (2017). Academic interventionsfor elementary and middel school studentswith low socioeconomic status. I: Review ofeducational research 2017.

Dyb, E og Lid, S (2017). Bostedsløse i Norge 2016– en kartlegging. NIBR-rapport 2017:13.

ECDC, European Centre for Disease Preventionand Control (2019). ECDC country visit to Nor-way to discuss antimicrobial issues 12–16March 2018. Stockholm: ECDC; 2019.

Eikemo, TA, Hoffmann, R, Kulik, MC, Kulhánová,I, Toch-Marquardt, M, mfl. (2014) How CanInequalities in Mortality Be Reduced? A Quan-titative Analysis of 6 Risk Factors in 21 Euro-pean Populations. PLOS ONE 9(11): e110952.https://doi.org/10.1371/journal.pone.0110952

Ekornrud, T, Skjøstad, O & Texmon, I (2015).Utgifter til behandling hos tannlege. Ein sosio-økonomisk analyse av vaksne mottakarar avfolketrygdrefusjonar. Statistisk sentralbyrå,rapport 2015/40.

Ekornrud, T & Thonstad, M (2018). Frisklivssen-tralar i kommunane 2013–2016. Statistisk sen-tralbyrå.

Elgvin, O, Bue, K & Grønningsæter, AB (2014).Åpne rom, lukkede rom: LHBT i etniske mino-ritetsgrupper. FAFO-rapport 2014:49.

Elstad, JI (2017). Innlegg på konferansen «10 årmed nasjonal strategi for å utjevne sosiale hel-seforskjeller – hvor er vi i dag?», Oslo,16.11.2017.

Elstad, JI (2018). Educational inequalities in hospi-tal care for mortally ill patients in Norway. Sca-ndinavian Journal of Public Health 46:74–82(special issue)

Epland, J (2018). Flere barn i husholdninger medvedvarende lavinntekt. Statistisk sentralbyrå.Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-for-bruk/artikler-og-publikasjoner/flere-barn-i-husholdninger-med-vedvarende-lavinntekt

Eriksen, AMA, Hansen, KL & Javo, C (2015). Emo-tional, physical and sexual violence amongSami and non-Sami populations in Norway:The SAMINOR 2 questionnaire study. Scandi-

navian Journal of Public Health, Vol 43, Issue 6,2015. https://doi.org/10.1177/1403494815585936

Eriksen, IM, Sletten, MA, Bakken, A & Von Soest,T (2017). Stress og press blant ungdom. Erfa-ringer, årsaker og utbredelse av psykiske hel-seplager. Oslo: NOVA (Nova-rapport 6/17)

Federici, RA, Gjerustad, C, Vaagland K, Larsen, E,Rønsen, E & Hovdhaugen, E (2017). Spørsmåltil Skole-Norge våren 2017. Analyser og resul-tater fra Utdanningsdirektoratets spørreunder-søkelse til skoler og skoleeiere. rapport2017:12, Nordisk institutt for studier av innova-sjon, forskning og utdanning (NIFU), Oslo.

Finbråten, HS & Pettersen, KS (2012). Diabetessy-kepleiere i Norge sine oppfatninger av pasien-ters «health literacy». Vård i Norden 32(3):47–52.

Finnvold, JE (2009). Likt for alle? Sosiale skilnaderi bruk av helsetenester. Oslo: Helsedirektora-tet (IS-1738).

Finstad, JA (2018). Nesten hvert fjerde frivilligeårsverk er for idretten. Statistisk sentralbyrå,2018. Hentet fra https://www.ssb.no/nasjonal-regnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publika-sjoner/nesten-hvert-fjerde-frivillige-arsverk-er-for-idretten

Fladmoe, A & Folkestad, B (2016). Frivillighet ogfolkehelse – en kunnskapsgjennomgang. Sen-ter for forskning på sivilsamfunn og frivilligsektor, Bergen/Oslo 2016.

Fladmoe, A, Sivesind, KH & Arnesen, D (2018).Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge,1998–2017. Oslo: Institutt for samfunnsfors-kning, 2018.

FN (2018). Political declaration of the third high-level meeting of the General Assembly on theprevention and control of non-communicablediseases. Resolution 66/2, annex, and reso-lution 68/300.

Folkehelseinstituttet (2015). Fakta om sosial støtteog ensomhet. Hentet fra https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskelidelser/sosial-stotte-og-ensomhet---faktaar/

Folkehelseinstituttet (2018a). Folkehelserappor-ten – Helsetilstanden i Norge 2018. Hentet frahttps://www.fhi.no/nettpub/hin/

Folkehelseinstituttet (2018b). Sykdomsbyrden iNorge 2016. Resultater fra Global Burden ofDiseases, Injuries, and Risk Factors Study 2016(GBD 2016).

Folkehelseinstituttet (2018c). Ti store folkehelse-utfordringer i Norge. Hva sier analyse av syk-domsbyrde? Notat. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2019/ti-store-folkehelseut-


fordringer-i-norge.-hva-sier-analyse-av-syk-domsbyrde/

Folkehelseinstituttet (2018d). Psykisk helse iNorge. Rapport. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2018/psykisk-helse-i-norge/

Gabarron, E, Hoaas, H & Johnsen, E (2016). Kunn-skapsoppsummering: Sosial, digital kontakt forå motvirke ensomhet blant eldre. Nasjonaltsenter for e-helseforskning, rapport 07-2016.

GBD, Global Burden of Disease (2015). ObesityCollaborators Health Effects of Overweightand Obesity in 195 Countries over 25 Years.The New England Journal of Medicine, July 6,2017, vol. 377 no. 1.

Gjertsen, H & Olsen, T (2011). Mangfold og enga-sjement i motvind. En studie av åpne fritidstil-tak for ungdom. Bodø: Nordlandsforskning20111, rapport 1-2011.

Global Asthma Report (2018). Auckland, New Zea-land: Global Asthma Network, 2018.

Hagen, S mfl. (2018). Health Promotion at LocalLevel in Norway: The Use of Public HealthCoordinators and Health Overviews to Pro-mote Fair Distribution Among Social Groups.International Journal of Health Policy andManagement 2018, Vol 7 Issue 9 (807–817).DOI: 10.15171/IJHPM.2018.22

Haugstveit, FV, Otnes, B & Jensen, A (2019).Eldre-utfordringen kan være større for mindrekommuner. Statistisk sentralbyrå 2019. Hentetfra https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/eldre-utfordringen-kan-vaere-storre-for-mindre-kommuner

Hektoen, LF (2014). Kostnader ved hoftebruddhos eldre. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus,Rapport 2014 nr 3.

Helgesen, MK, Holm, A, Monkerud, L, Schmidt L(2014). Bolig og folkehelse – hva er sammen-hengen? En litteraturstudie. NIBR-rapport2014:16.

Helgesen, M & Herlofson, K (2017). Kommunenesplanlegging og tiltak for en aldrende befolk-ning. NIBR-rapport 2017:16

Helgesen, MK, Abebe, DS, Schou, A (2017). Opp-merksomhet mot barn og unge i folkehelsear-beidet. Nullpunktsundersøkelse for Programfor folkehelsearbeid settes i verk. Oslo: By- ogregionforskningsinstituttet NIBR, Høgskolen iOslo og Akershus.

Helsedirektoratet (2011). Etter selvmordet – veile-der om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord(IS-1898).

Helsedirektoratet (2014). Psykisk helse og trivsel ifolkehelsearbeidet. Oslo: Helsedirektoratet(IS-2263).

Helsedirektoratet (2016a). Samfunnsgevinster av åfølge Helsedirektoratets kostråd. Oslo: Helse-direktoratet 2016 (IS-2451).

Helsedirektoratet (2016b). Samfunnskostnaderved sykdom og ulykker 2013 – Sykdomsbyrde,helsetjenestekostnader og produksjonstap for-delt på sykdomsgrupper. Oslo: Helsedirektora-tet 2016 (IS-2436).

Helsedirektoratet (2018a). Folkehelsepolitisk rap-port 2017. Indikatorer for det tverrsektoriellefolkehelsearbeidet. Oslo: Helsedirektoratet2018 (IS-2698).

Helsedirektoratet (2018b). Kunnskapsgrunnlag.Metoder for tidlig identifisering av risiko hosbarn og unge. Oslo: Helsedirektoratet (IS-2696).

Helsedirektoratet (2018c). Ungdomshelse i endigital verden. DIGI-UNG Innsiktsarbeid (del1). Oslo: Helsedirektoratet (IS-2718).

Helsedirektoratet (2018d). Folkehelse og bære-kraftig samfunnsutvikling. Helsedirektoratetsinnspill til videreutvikling av folkehelsepolitik-ken. Oslo: Helsedirektoratet (IS-2748).

Helsedirektoratet (2019a). Ti tiltak for å reduseresykdomsbyrden og bedre folkehelsen. (IS-2810).

Helsedirektoratet (2019b). Helhet og sammen-heng – Utvikling og variasjon i bruk av helse-og omsorgstjenester blant pasienter medbehov for helhetlige tjenester. Oslo: Helsedi-rektoratet (IS-2765).

Herman, WH mfl. (2005) The cost-effectiveness oflifestyle modification or metformin in preven-ting type 2 diabetes in adults with impaired glu-cose tolerance. Annals of Internal Medicine142(5):323–32.

HM Government (2018). A connected Society. Astrategy for tackling loneliness – laying thefoundations for change.

Hofstad, H (2018). Hva er viktige faktorer for lokalutøvelse av folkehelseoppdraget, og hvordankan folkehelsemyndighetene støtte opp?(NIBR-notat 2018:103)

Hofstad, H & Bergsli, H (2017). Folkehelse ogsosial bærekraft. En sammenligning og disku-sjon av begrepsinnhold, målsettinger og prak-tiske tilnærminger. Oslo: Norsk institutt for by-og regionforskning (NIBR-rapport 2017:15)

Holt-Lunstad J, Smith, TB, Layton, JB (2010).Social Relationships and Mortality Risk: AMeta-analytic Review. PLoS Med 7(7):e1000316. doi:10.1371/

Holt-Lunstad, J, Smith, TB, Baker, M, Harris, T &Stephenson, D (2015). Loneliness and SocialIsolation as Risk Factors for Mortality: A Meta-


Analytic Review. Perspectives on PsychologicalScience 2015, Vol. 10(2) 227–237 DOI:10.1177/1745691614568352

Hyggen, C, Brattbakk, I & Borgeraas, E (2018).Muligheter og hindringer for barn i lavinn-tektsfamilier – En kunnskapsoppsummering.NOVA Rapport 11/2018, OsloMet – storbyuni-versitetet, Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Hysing, M, Pallesen, S, Stormark, KM, Jakobsen,R, Lundervold, AJ, Sivertsen, B (2015). Sleepand use of electronic devices in adolescence:results from a large population-based study.BMJ Open 2015;5:e006748

Ipsos (2017). Tillit til barnevernet blant personermed innvandrerbakgrunn. Rapport. Laget forBarne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Jensen, A & Beyrer, S (2018). Flere på institusjonfår registrert ernæringsstatus. Statistisk sen-tralbyrå 2018.

Kelly,Y, Zilanawala, A, Booker, C mfl. (2018),Social Media Use and Adolescent MentalHealth: Findings From the UK MillenniumCohort Study, https://doi.org/10.1016/j.eclinm.2018.12.005

Kickbusch, I, Pelikan, JM, Apfel, F, Tsouros, AD(eds.) (2013). Health Literacy – The SolidFacts. Copenhagen: World Health Organiza-tion, Regional Office for Europe.

Klima- og miljødepartementet (2012). Retnings-linje for behandling av luftkvalitet i arealplan-legging, T-1520 (opprinnelig utgitt av Miljø-verndepartementet).

Klima- og miljødepartementet (2016). Retnings-linje for behandling av støy i arealplanlegging,T-1442/2016.

Knapstad M, Heradstveit, O, Sivertsen, B (2018).Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse2018. Oslo: SiO, Studentsamskipnaden i Osloog Akershus, 2018.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet(2014). Statlige planretningslinjer for samord-net bolig-, areal- og transportplanlegging.

Kommunal og moderniseringsdepartementet(2015). Nasjonale forventningar til regional ogkommunal planlegging.

Kunnskapsdepartementet (2017). Lærerutdan-ning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og sam-arbeid i lærerutdanningene.

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorgani-sasjoner (LNU) (2017). Livsmestring i skolen.For flere små og store seiere i hverdagen. Hen-tet fra https://www.bufdir.no/bibliotek/Doku-mentside/?docId=BUF00003772

Leknes, S, Løkken, SA, Syse, A & Tønnessen, M(2018). Befolkningsframskrivingene 2018.

Modeller, forutsetninger og resultater. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, rapport2018/21.

Lillejord, S mfl. (2018): De yngste barna i skolen:Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø.En forskningskartlegging, Kunnskapssenterfor utdanning.

Lindstrom, J mfl. (2006). Sustained reduction inthe incidence of type 2 diabetes by lifestyleintervention: follow-up of the Finnish DiabetesPrevention Study. Lancet 368(9548):1673–9.

Livingston, G mfl. (2017). Dementia prevention,intervention, and care. Lancet 2017; 390: 2673–734 Published Online July 20, 2017 http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(17)31363-6

Ljunggren, J (red.) (2017). Oslo. Ulikhetenes by.Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Lund, I (2013). Dropping out of school as a mea-ningful action for adolescents with social, emo-tional and behavioural difficulties I: Journal ofResearch in Special Educational Needs(1)

Lund, I (red), Godtfredsen, M, Helgeland, A,Nome, DØ, Kovac, BV & Cameron, DL (2015):Hele barnet, hele løpet; Mobbing i barneha-gen, Oslo: Foreldreutvalget for barnehager.

Lunde, ES, Otnes, B & Ramm, J (2017). Sosial ulik-het i bruk av helsetjenester. En kartlegging.Statistisk sentralbyrå, rapport 2017/16.

Major EF, Dalgard, OS, Mathisen, KS, Nord, E,Ose, S, Rognerud, M, Aarø, LE (2011). Bedreføre var… Psykisk helse: Helsefremmende ogforebyggende tiltak og anbefalinger. Rapport2011:1 Oslo, Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Medietilsynet (2018). Barn og medier-undersøkel-sen 2018. Hentet fra https://www.medietilsy-net.no/barn-og-medier/barn-og-medier-undersokelsen/

Mogens, NC, Højen-Sørensen, AK & Laugesen, L(2014): Daginstitutionens betydning for børnsudvikling. En forskningsoversigt . SFI – DetNationale Forskningscenter for Velfærd, 14:23

Mossige, S & Stefansen, K (2016). Vold og over-grep mot barn og unge. Omfang ogutviklingstrekk 2007–2015. NOVA Rapport 5/16

Møllersen, S (2018). Helserelaterte leve- ogarbeidsforhold for reindriftssamisk befolkningi sørsamisk område. I: Samtiske tall fortelle 11.Kommentert samisk statistikk 2018. Rapport2/2018.

Narum, I & Bergland, A (2010). Forskningsbasertfallforebyggende arbeid i kommunehelsetje-nesten: en litteraturstudie. Oslo: Høgskolen iOslo.


Nes, RB, Hansen, T & Barstad, A (2018). Livskva-litet. Anbefalinger for et bedre målesystem.Oslo: Helsedirektoratet (IS-2727).

Nordahl, T mfl. (2018). Inkluderende felleskap forbarn og unge. Ekspertgruppen for barn ogunge med behov for særskilt tilrettelegging.Fagbokforlaget 2018, Bergen. Hentet frahttps://nettsteder.regjeringen.no/inklude-ring-barn-unge/files/2018/04/INKLUDE-RENDE-FELLESSKAP-FOR-BARN-OG-UNGE-til-publisering-04.04.18.pdf

Nordentoft M, Wahlbeck K, Hallgren J, WestmanJ, Osby U, Alinaghizadeh H, mfl. (2013).Excess mortality, causes of death and life expe-ctancy in 270,770 patients with recent onset ofmental disorders in Denmark, Finland andSweden. PLoS One 2013;8(1):e55176.

Norsk Vann (2017). Finansieringsbehov i vann-bransjen 2016–2040, rapport 223/2017.

OECD (2017a). Health at a glance 2017: OECDIndicators. OECD Publishing, Paris. https://dx.doi.org/10.1787/health_glance-2017-en

OECD (2017b), Starting Strong V: Transitionsfrom Early Childhood Education and Care toPrimary Education, OECD Publishing, Paris,http://dx.doi.org/10.1787/9789264276253-en.

OECD (2018). Investing in youth: Norway. OECDPublishing, Paris. https://dx.doi.org/10.1787/9789264283671-en Hentet fra http://www.oecd.org/employment/investing-in-youth-norway-9789264283671-en.htm

Ohm, E, Madsen, C, Alver K (2019). Skadebildet iNorge. Fordeling etter utvalgte temaområder.Folkehelseinstituttet 2019, rapport. Hentet frahttps://www.fhi.no/publ/2019/skadebildet-i-norge.-fordeling-etter-utvalgte-temaomrader/

Oslo Economics (2018). Samfunnsnytten avbedriftshelsetjenesten (2018), Oslo Econo-mics.

Otnes, B (2017). Livet etter 80 – Eldres helse oglevevaner. Tidsskrift for omsorgsforskning2017, Vol. 3

Pantell, M, Rehkopf, D, Jutte, D, Syme, SL, Bal-mes, J, & Adler, N (2013). Social Isolation: APredictor of Mortality Comparable to Traditio-nal Clinical Risk Factors. American Journal ofPublic Health 2013, Vol 103, No. 11doi:10.2105/AJPH.2013.301261

Portnoy, DB, Scott-Sheldon, LA, Johnson, BT,Carey, MP (2008). Computerdelivered inter-ventions for health promotion and behavioralrisk reduction: A meta-analysis of 75 randomi-zed controlled trials, 1988–2007. Elsevier.2008.

Pu, L, Moyle, W, Jones, C & Todorovic, M (2018).The Effectiveness of Social Robots for OlderAdults: A Systematic Review and Meta-Analy-sis of Randomized Controlled Studies. TheGerontologist, Volume 59, Issue 1, 9 January2019, Pages e37–e51, https://doi.org/10.1093/geront/gny046

Public Health England (2014). From evidence intoaction: opportunities to protect and improvethe nation’s health. London: Public Health Eng-land, 2014.

Rasmussen, I, Strøm, S, Sverdrup, S & Vennemo,H (2012). Samfunnsøkonomiske kostnader avvold i nære relasjoner. Vista Analyse AS, rap-port 2012/41.

Reikerås, E, Moser, T & Tønnessen, FE (2017):Mathematical skills and motor life skills intoddlers: do differences in mathematical skillsreflect differences in motor skills? I: EuropeanEarly Childhood Education Research Journal,25:1.

Revold, MK (2015). Innsattes levekår 2014. Før,under og etter soning. Oslo: Statistisk sentral-byrå, rapport 2015/47.

Rico-Uribe, LA, Caballero, FF, MartõÂn-MarõÂa,N, Cabello, M, Ayuso-Mateos, JL, Miret, M(2018). Association of loneliness with all-causemortality: A meta-analysis. PLoS ONE 13(1):e0190033. https://doi.org/10.1371/jour-nal.pone.0190033

Riksrevisjonen (2015). Riksrevisjonens undersø-kelse av offentlig folkehelsearbeid. Oslo:Departementenes servicesenter, Dokument3:11, 2014–2015.

Roehr, CC, Edenharter, G, Reimann, S mfl. (2004).Food allergy and non-allergic food hypersensi-tivity in children and adolescents. Clinical &Experimental Allergy 34:1534–41

Røgeberg, O (2018). Fire av fem nordmenn brukersosiale medier. Statistisk sentralbyrå. Hentetfra https://www.ssb.no/teknologi-og-innova-sjon/artikler-og-publikasjoner/fire-av-fem-nordmenn-bruker-sosiale-medier

Samdal, O, Mathisen, FKS, Torsheim, T, Diseth,ÅR, Fismen, AS, Larsen, T, Wold, B & Årdal, E(2016). Helse og trivsel blant barn og unge.Resultater fra den landsrepresentative spørre-undersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever.En WHO-undersøkelse i flere land». HEMIL-rapport 1/2016. Bergen: HEMIL-senteret, Uni-versitetet i Bergen.

Samdal, O mfl. (2017). Stress og mestring. Oslo:Helsedirektoratet (IS-2655).

Sandlie, HC & Gulbrandsen, L (2016). Temadel 3Eldres boligformue og boligvalg. I: Sørvoll, J


m.fl. Eldres boligsituasjon. Boligmarked ogboligpolitikk i lys av samfunnets aldring. Rap-port nr 11/16 NOVA.

Sivertsen, B, Harvey, AG, Lundervold, AJ, Hysing,M (2014b). Sleep problems and depression inadolescence: results from a large population-based study of Norwegian adolescents aged16–18 years. European child & adolescentpsychiatry 23(8):681–9

Skogen, JC, Smith, ORF, Aarø, LE, Siqveland, J &Øverland, S (2018). Barn og unges psykiskehelse: Forebyggende og helsefremmende fol-kehelsetiltak. En kunnskapsoversikt. Folkehel-seinstituttet, rapport.

Skyrud, KD, Bray, F, Eriksen, MT, Nilssen, Y &Møller, B (2016). Regional variations in cancersurvival: Impact of tumour stage, socioecono-mic status, comorbidity and type of treatmentin Norway. International Journal of Cancer.ISSN 0020-7136. 138 (9), s 2190-2200. doi:10.1002/ijc.29967.

Sletten, MA & Bakken, A (2016). Psykiske helse-plager blant ungdom – tidstrender og sam-funnsmessige forklaringer, NOVA-Notat 2/2016.

Spiker, RS & Kumar, B (2016). Eldre i et ukjentlandskap. Sluttrapport fra prosjektet Eldre inn-vandrere og demens. NAKMI-rapport 2016:2.

STAMI, Statens arbeidsmiljøinstitutt (2018). Fak-tabok om arbeidsmiljø og helse (2018). STAMI-rapport, årgang 19, nr. 3, Oslo: Statens arbeids-miljøinstitutt.

Statistisk sentralbyrå (2016) Vi trener mer enn før.Hentet fra https://www.ssb.no/kultur-og-fri-tid/artikler-og-publikasjoner/vi-trener-mer-enn-for

Statistisk sentralbyrå (2017). Slik har vi det – livs-kvalitet og levekår: utgave 2017. Hentet frahttps://www.ssb.no/levekar-og-livskvalitet/2017

Statistisk sentralbyrå (2018a). Dette er Norge2018. Hentet fra https://www.ssb.no/befolk-ning/artikler-og-publikasjoner/dette-er-norge-2018

Statistisk sentralbyrå (2018b). Tettsteders befolk-ning og areal (pr 3/12/18). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett

Statistisk sentralbyrå (2019). Røyk, alkohol ogandre rusmidler. Hentet fra https://www.ssb.no/royk

Steene-Johannessen J, Anderssen, SA mfl. (2019).Kartlegging av fysisk aktivitet, sedat tid ogfysisk form blant barn og unge 2018 (ung-Kan3). Utgitt av Norges idrettshøgskole.

Steingrímsdóttir, ÓA, Næss, Ø, Moe, JO, Grøholt,EK, Thelle, DS, Strand, BH, Bævre, K (2012).Trends in life expectancy by education in Nor-way 1961-2009. European Journal of Epidemio-logy 2012 ;Volum 27.(3) s. 163–171, FHI UiO.

St.meld. nr. 20 (2006–2007). Nasjonal strategi for åutjevne sosiale helseforskjeller.

Storeng, SH, Krokstad, S, Westin, S, Sund, ER(2017). Decennial trends and inequalities inhealthy life expectancy: The HUNT Study, Nor-way, Scandinavian Journal of Public Health 1–8, 2017. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub-med/29191110

Strand, BH, Bergland, A, Jørgensen, L, Schirmer,H, Emaus N & Cooper, R (2018). «Do MoreRecent Born Generations of Older Adults HaveStronger Grip? A Comparison of ThreeCohorts of 66- to 84-Year-Olds in the TromsøStudy». The Journals of Gerontology: Series A,gly234, https://doi.org/10.1093/gerona/gly234

Sudmann, TT (2017). Aktivitet og fellesskap foreldre. Høgskulen på Vestlandet, Senter foromsorgsforskning, rapportserie nr. 06/2017.

Sulo, G, Nygård, O, Vollset, SE, Igland, J, Ebbing,M, Sulo, E, Egeland, GM & Tell, GS (2016).Higher education is associated with reducedrisk of heart failure among patients with acutemyocardial infarction: A nationwide analysisusing data from the CVDNOR project. Euro-pean Journal of Preventive Cardiology, Vol 23Issue 16 2016. https://doi.org/10.1177/2047487316655910

Svendsen, S, Berg, B, Paulsen, V, Garvik, M &Valenta, M (2018). Kunnskapsoppsummeringom enslige mindreårige asylsøkere og flyktnin-ger. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning,2018.

Syse, A, Pham, DQ & Keilman, N (2016): Befolk-ningsframskrivinger 2016–2100: Dødelighetog levealder. Økonomiske analyser 3/2016,Statistisk Sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunktu-rer/oa/3-2016

Syse, A & Rogne, AF (2017). Framtidens eldre i byog bygd. Befolkningsframskrivinger, sosiode-mografiske mønstre og helse. Statistisk sen-tralbyrå, Rapporter 2017/32.

Theorell, T (2009). Noter om musik och hälsa,Karolinska Institutet University Press, 2009.

Thorén, KH, Skjeggedal, T & Vistad, OI (2016).Kommunale planer for idrett og fysisk aktivitet.Om spillemidlenes betydning for å etablere tur-veier og turstier i nærmiljøet. NINA Kortrap-port 26, 2016. Hentet fra https://


brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2405490

Thoresen, S, & Hjemdal, OK (red.) (2014). Vold ogvoldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudieav vold i et livsløpsperspektiv. Oslo: Nasjonaltkunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Thorsen, K & Clausen, SE (2009). Hvem er deensomme? Statistisk sentralbyrå, Samfunns-speilet, 2009/1. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/hvem-er-de-ensomme

Twenge, JM, Joiner, TE, Rogers, ML & Martin,GN (2018): Increases in Depressive Symp-toms, Suicide-Related Outcomes, and SuicideRates Among U.S. Adolescents After 2010 andLinks to Increased New Media Screen TimeClinical Psychological Science, 2018, Vol. 6(1)3–17

UNODC/WHO (2018). International Standards onDrug Use Prevention. Second Updated Edi-tion.

Vaage, OF (2018). Statistisk sentralbyrå, rapport:Norsk Mediebarometer 2017.

van der Steen, JT, van Soest-Poortvliet, MC, vander Wouden, JC, Bruinsma, MS, Scholten,RJPM, Vink, AC (2017). Music-based thera-peutic interventions for people with dementia.Cochrane Database of Systematic Reviews2017, Issue 5. Art. No.: CD003477. DOI:10.1002/14651858.CD003477.pub3.

van Huizen, T & Plantenga, J (2018). Do childrenbenefit from universal early childhood educa-tion and care? A meta-analysis of evidence fromnatural experiments. Economics of EducationReview, Elsevier, vol. 66(C), pages 206–222.

Vestby, GM, Brattbakk, I & Norvoll, R (2017). Lytttil seniorene! Utprøving av medvirkningsmo-dell for aldersvennlige lokalsamfunn. Samar-beidsrapport NIBR/AFI 2017

Vrålstad, S (2017). Sosiale relasjoner. Slik har videt – Livskvalitet og levekår. Statistisk sentral-byrå. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjo-ner/sosiale-relasjoner

Vrålstad, S & Wiggen, KS (2017). Levekår blantinnvandrere i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger:Statistisk sentralbyrå, rapport 2017:13.

Wendelborg, C, Caspersen, J, Mordal, S, Ljusberg,AL, Valenta, M, & Bunar, N (2018). Lek, læringog ikke-pedagogikk for alle Nasjonal evalue-ring av skolefritidsordningen i Norge Rapport2018, NTNU Trondheim.

WHO (1986). The Ottawa Charter for Health Pro-motion. Hentet fra https://www.who.int/healt-hpromotion/conferences/previous/ottawa/en/

WHO (2005). International Health Regulations(2005). Third edition. Geneva: World HealthOrganization, 2016.

WHO (2015). World report on ageing and health2015. Hentet fra https://www.who.int/ageing/events/world-report-2015-launch/en/

WHO (2016). Public health impact of chemicals:knowns and unknowns. Geneva: World HealthOrganization, 2016.

WHO (2017). Tobacco and its environmentalimpact: an overview. Geneva: World HealthOrganization; 2017

WHO Europe (2014). The case for investing inpublic health. A public summary report forEPHO 8. WHO, Europa

WHO Europe (2016). Physical activity strategy forthe WHO European Region 2016–2025. Vil-nius: WHO Regional committee for Europe(Working document)

WHO Europe (2016). Urban green spaces andhealth. A review of evidence. WHO Europa,Copenhagen.

WHO Europa (2018). Environmental Noise Guide-lines for the European Region (2018). Hentetfra http://www.euro.who.int/en/publications/abstracts/environmental-noise-guidelines-for-the-european-region-2018

World Happiness Report (2019). Hentet fra http://worldhappiness.report/ed/2019/

Østerballe, M, Hansen, TK, Mørtz, CG mfl. (2005).The prevalence of food hypersensitivity in anunselected population of children and adults.Pediatric Allergy and Immunology 16(7):567.


Vedlegg 1

Oversikt over relevante vedtatte meldinger, strategiar og planar frå regjeringa

Meld. St. 19 (2014 – 2015) FolkehelsemeldingenMestring og muligheter

Meld. St. 26 (2014 – 2015) Fremtidens primærhel-setjeneste – nærhet og helhet

Meldt. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs –marknaden som mål

Meld. St. 7 (2015 – 2016) Likestilling i praksisMeld. St.16 (2015 – 2016) Fra utenforskap til ny

sjanse Samordnet innsats for voksnes læringMeld. St. 18 (2015 – 2016) Friluftsliv – Natur som

kilde til helse og livskvalitetMeld. St. 19 (2015 – 2016) Tid for lek og læringMeld. St. 24 (2015 – 2016) Familien – ansvar, frihet

og valgmuligheter Meld. St. 28 (2015 – 2016) Fag – Fordypning – For-

ståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet Meld. St. 30 (2015 – 2016) Fra mottak til arbeidsliv

– en effektiv integreringspolitikkMeld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og

sterke distriktMeld. St. 29 (2016–2017) PerspektivmeldingenMeld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan

2018–2029Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet — En kva-

litetsreform for eldreMeld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk,

sjølvstendig, mangfaldig — Den statlege frivil-ligheitspolitikken

Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rus-feltet 2016–2020

Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan motvold og overgrep (2017–2021)

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilite-ring (2017–2019)

Strategi for å redusere radoneksponeringen iNorge (2009–2020)

NCD-strategi (2013–2017 ) For forebygging, diag-nostisering, behandling og rehabilitering avfire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte-og karsykdommer, diabetes, kols og kreft

Bolig for velferd – nasjonal strategi for boligsosialtarbeid (2014–2020)

Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategimot barnefattigdom (2015–2017)

Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens (2015–2020)

#Ungdomshelse – regjeringens strategi for ung-domshelse (2016–2021)

Redusert tilbakefall til ny kriminalitet. Nasjonalstrategi for samordnet tilbakeføring etter gjen-nomført straff (2017–2021)

Flere år – flere muligheter. Regjeringens strategifor et aldersvennlig samfunn (2016).

Mestre hele livet – regjeringens strategi for godpsykisk helse (2017–2022)

Trygge foreldre – trygge barn. Regjeringens stra-tegi for foreldrestøtte (2018–2021)

Leve med kreft. Nasjonal kreftstrategi (2018–2022)

Nasjonal strategi mot hepatitter (2018–2023)Mer kunnskap – bedre barnevern – kompetanse-

strategi for det kommunale barnevernet(2018–2024)

Kompetanse for fremtidens barnehage – kompe-tansestrategi for barnehagene (2018–2022)

Integrering gjennom kunnskap – regjeringensintegreringsstrategi (2019–2022)

Et samfunn for alle. Strategiplan for likestilling avpersoner med funksjonsnedsettelser (2020–2030)

Strategi for forvaltning av radioaktivitet i fôr ognæringsmidler. Utarbeidet av Statens stråle-vern og Mattilsynet 2013

Retten til å bestemme over eget liv – Handlings-plan mot negativ sosial kontroll, tvangsekte-skap og kjønnslemlestelse (2017–2020)

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) Sunt kosthold, måltidsglede og godhelse for alle

Handlingsplan for universell utforming (2015–2019)

Et liv uten vold. Handlingsplan mot vold i nærerelasjoner 2014–2017

Handlingsplan mot antisemittisme (2016–2020)Handlingsplan for å bedre tillit mellom etniske

minoritetsmiljøer og barnevern 2016–2021(Bufdir)

Handlingsplan mot voldtekt (2019-2022)


Handlingsplan mot diskriminering på grunn avseksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønns-uttrykk 2017–2020. Trygghet, mangfold ogåpenhet.

Handlingsplan mot spilleproblemer (2019–2021)Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetje-

nesten (2016)Handlingsplan for friluftsliv – Natur som kilde til

helse og livskvalitet (2018)Omsorg 2020 regjeringens plan for omsorgsfeltet

2015–2020Nasjonal diabetesplan (2018–2021)Demensplan 2020 Et mer demensvennlig samfunn

Kompetanseløft 2020 – regjeringens plan forrekruttering, kompetanseheving og fagutvik-ling i den kommunale helseog omsorgstje-nesten

Program for folkehelsearbeid i kommunene(2017–2027)

Nasjonale mål for vann og helse – vedtatt av regje-ringen den 22. mai 2014

Partnerskap mot mobbing. Sammen for et inklude-rende lærings- og oppvekstmiljø 2016–2020

Regjeringens inkluderingsdugnad (https://www.regjeringen.no/no/sub/inkluderingsdugnad/id2596993/ )

0–24-samarbeidet (https://0-24-samarbeidet.no/ )


Meld. St. 19(2018 – 2019)


Meld

. St. 19

(20

18

–20

19

)

Folkehelsemeldinga


Folkehelsemeldinga

Bestilling av publikasjonar

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementawww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonane er også tilgjengelege påwww.regjeringen.no

Omslagsfoto: Bård Løken / Samfoto/NTB scanpixOmslagsillustrasjon: Kord / 07 Media AS

Trykk: 07 Media AS – 04/2019

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Documents

Meld. St. 19 (2018–2019)...heng saman. Folkehelsearbeidet må leggje til rette for god helse for alle og bidra til mindre sosial ulikskap i helse. Regjeringa prioriterer tid-leg