Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening · 2006. 5. 15. · Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening Insekt-Nytt presenterer popul;~rvitenskapelige Insekt-Nytt oversikts- og

Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening

Nr. 4 1995 Arg. 20

Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening

Insekt-Nytt presenterer popul;~rvitenskapelige

Insekt-Nytt oversikts- og tema-artikler om insekters (inkl. edderkoppdyr o g andre land-leddyr) akologi, Argang 20, nr. 4,1995 systematikk, fysiologi, atferd, dyregeografi etc.

Likeledes trykkes artslister fra ulike omrider og

Redaksjonen: Ole J. Unnve (Redaktor) Oistein Berg Jan Arne Stenlokk Devegg Ruud (Fototeknisk ass.).

Redaksjonens adresse: Insekt-Nytt vl Ole J. Unnve Universitetet i Oslo, Biologisk inst., Zool. avd., Postboks 1050 Blindern, 03 16 Oslo. Tlf.: 67 53 56 84.

Sats, lay-out, paste-up: Redaksjonen.

Trykk: Hagen Grafisk AS, Bekkestua

ISSN 0800-1804

Forsidebilde: 1

habitater, ekskursjonsrapporter, naturvern-, nytte- og skadedyrstoff, bibliografier, biografier, h is te rikk, *anekdoten>, innsamlings- og preparerings- teknikk, utstyrstips, bokanmeldelser m.m. Vi tryk- ker ogsi alle typer stoff som er relatert ti1 Norsk Entomologisk Forening og dets lokalavdelinger: irsrapporter, regnskap, mote- og ekskursjons-rap porter, debattstoff etc. Opprop og kontaktannonser er gratis for foreningens medlemmer. Spriket er norsk (svensk eller dansk) gjerne med et kort engelsk abstract. V t e artikler refereres i Zoological record.

Insekt-Nytt vil prove i finne sin nisje der vi ikke overlapper med NEFs fagtidsskrift Fauna norv. Ser. B. Originale vitenskapelige undersokelser, nye arter for ulike faunaregioner og Norge g t fortsatt ti1 fagtidsskriftet. Derimot tar vi glerne artikler som omhandler qinteressante og sjeldne funn-, notater om arters habitatvalg og levevis etc., selv om det n0dvendigvis ikke er ctnytt,.

Annonsepriser: 114 side kr. 450,- 112 side kr. 675,- 111 side kr. 1000,- Bakside (svartlhvitt) kr. 1400,- Bakside (farger) kr. 2200,-

Prisen p i baksiden trykt i fire farger inkluderer ikke reproarbeid. Ved bestilling av annonser i to numre etter hverandre kan vi titbv 10 % reduksion. 25 % i fire og 30 % i 8 p%@lgende numre.

Abonnernent: Medlemmer av Norsk Entomole gisk Forening f& Insekt-Nytt (og Fauna norv. Ser. B.) gratis tilsendt. Kontingenten er for 1994 kr. 150,- pr. i r (kr. 75,- for juniormedlemmer ti1 og med iret de fyller 19 h ) . Henvendelse om med- lemskap sendes sekretieren: Jan Arne Stenlokk, Postboks 386,4001 Stavanger.

Insekt-Nytt 20(4)1995

REDAKSJONELT:

Redaksjonen beklager sterkt forsinkelsen av Insekt-Nytt i 1995. Dette skyldes flere ting, men sserlig at nr. 1-2/1995 ble et meget arbeids- og tidkrevende prosjekt. Det ble sponset med 50.000 kroner fra Miljsvern- departementet, og hadde et oppplag pb 9000 eksemplarer. Hensikten var B presentere insektene p i en spennende og interessant mbte, og Q ske interessen for insekter hos folk flest. Bladet skulle derfor distribueres ti1 skoler, offentlig forvaltning, ideelle organisasjoner, osv. i det ganske land. Dessverre var ikke distribueringsplanene av dette nummeret sb enkelt og strukturert fra hoyere hold som redaksjonen hadde tenkt seg, slik at det medfsrte forsinkelser og ekstra arbeid. NB ser derimot disse tingene ti1 b vsere i orden.

Nummer 311995 fikk forsinket utsend- elsen pga. tidsnsd hos oss i redaksjonen. Bladet var ferdig fsr jul, men har dessverre ligget lagret inntil nylig.

I 1995 hadde vi dessuten utskiftinger i redaksjonen, og det har vsert praktiske problemer knyttet ti1 dette. En ting som den skarpe leser vil legge merke til, er at lay-out er blitt noe forandret. Fsr ble bladet redigert i Mac-baserte programmer. Fra nb av vil det bli brukt programmer under Windows. Det har naturlig nok vsert enkelte tekniske problemer knyttet ti1 denne omleggingen, men vi fsler likevel det var mer fornuftig og praktisk. Vi hbper derfor medlemmene har forstgelse for de forsinkeler som har oppstbtt, ogsQ fordi redasjonen bruker vbr fritid pb bladet, uten b f"a noen godtgjorelse for det.

Stofftilgangen har i den senere tid vzrt bra, men vi vil likevel oppfordre medlemmene ti1 b komme med bidrag. Sserlig savnes oversikts- aktikler over enkeltgrupper. Artiklene trenger ikke vzre lange, korte artikler er vel sb bra.

Redaksjonen

Redaksjonelt .......................................................................................................... 1 Biologisk feltkurs ..................................................................................................... 2 Berg, 0 . , Aarvlk, L. & Poyhonen, H.: Forslag ti1 norske navn p i alle norges dagsommefigler ..................................................................................................... 3 Opprop om insektlokaliteter i Follo-omrsdet ..................................................... 8 Fjellberg, A,: Nye funn av maurlerve (M. formicarius) h a indre dalstr~k

............................................................................................................. p i 0stlandet 9 Tangen, P. & Pettersen, M.: Nye arter av sommerfugler £?a 0stfold fylke ................ 1 1

..................................................... Olsen, K.M.: Tusenbeinet Kryphioiulus occultus 13 Olsen, K.M. : Jordskolopenderen Haplophilus subterraneus .................................... 14 Fjellberg, A. : Om 2 la seg oppdage .......................................................................... 15

................................................................................. Engdal, J.: Myrene ved Isteren 17 Opprop om smipattedyr i fallfeller ........................................................................... 20 Bj~mstad, A.: Et siste brev ti1 Jan Kielland ............................................................ 21 Oppslagstavla ....................................................................................................... 24

.................. 3. nordiske odonatologiske trsef i Ry, Danmark 14.-16.juni 1996 : .......... 25 Arsmelding og regnskap for Norsk Entomologisk Forening ..................................... 27

2 Insekt-Nytt 20(4)1995

BIOLOGI-FELTKURS 1996 " Biologisk mangfold, systematikk, skologi, naturvern, kulturhistorie og politikk

Nordreisa - Råde - Arendal Feltkursene i biologisk mangfold er et tilbud til lærere, forvaltere. forskere og ledere i frivillige organisasjoner, samt et etterutdanningstilbud for bio- loger som ønsker å friske opp kunnskap og lære mer om norske planter og dyr. Erfarne og entusiastiske feltbiologer vil hjelpe deg i felt til d bestemme alt som vokser, kryper, går og flyr. Hver kursdag vil inneholde forelesninger om planter og dyrs systematikk og økologi, samt spennende foredrag om aktuelle temaer for landsdelen Men først og fremst foregår undervisningen ute I felt En kveld innleder vi til debatt om forvaltning av biologisk mangfold Kursene kan godkjennes som en del av a40-timen mil~ølærekursn gjennom Statens utdanningskontorer i deltakernes respektive Siker.

I år arrangerer BIO, SUM og WWF 3 feltkurs i henholdsvis Nord-Norge, Øst- landet og Sørlandet Prisene inkluderer full pensjon i tre døgn samt kursav- gift og kompendier1 bestemmelsestabeiler Felles for k w n e er ankomst torsdag kveld med servering av kveldsmat, informssjon og foredrag om landsdelens natur- og kulturhistorie På søndage summering og kurskritikk etter middag

SAPPEN LEIRSKOLE, Reisadalen i Troms, 1.-4 (010-medlemmer kr 1 900) Kursansvarlig: Hartvig Sætta (tlf 77 77 01 00 1 77 76 53 29, fax 77 76 53 73) Medarbeider Aud Kvam (tlf. 77 64 59 65 )

TOMB JORDBRUKSSKOLE, Råde kommune i Østfold, 8.- 11. august Pris kr 1 800 (BIO-medlemmer kr 1.500). Kursansvarlig: Kjetil Johannessen (tlf 22 49 05 58) og Henning Røed (tlf. 22 60 31 29.)

ARENDAL i Aust-Agder, 8.- 11. august. Pris kr 1.950 (610-ttiedlemmer + L

kr 1 650). Kursansvarlig Beate S. iohansen (tlf 37 03 65 09 137 16 63 38.)

Påmelding gjøres ved å innbetale kursavg~ft til Norsk Biologforening, Bob 1066, Blindern. 0316 Oslo, på postgiro 0803 5679600. Har du spersm81 ka du ringe de enkelte kursansvarlige, BI0 22 85 46 26 eller WWF 22 20 37 7 PAMELDINGSFRIST: 1. JUNI 1996. (Merkl Begrenset antall deltakere) Kompendium. fullstendig program og reiseruter blir tilsendt som bekreftelse på at du har fått plass på kurset innen 25 mai Kursavgiften returneres dersom du ikke får plass

Norsk Biologforening (010) er hovedarrangør. WWF Verdens Naturfond og "q Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Odo, er medarrangører.

Ge WWF

Insekt-Nytt 20(4) 1995 3

Forslag ti1 norske navn p i alle Norges dagsommerfugler 0istein Berg, Leif Aarvik, Heimo Poyhonen

Dagsommerfuglene er kanskje den insektgruppen som flest mennesker i Norge har et forhold til. De er vakre. De er ieynefallende. De representerer sommer og sol De gir folk positive felelser. Flere og flere finner glede i i gjere seg kjent med livet i naturen, og vil etter hvert ogsi gjerne vite navnet p i skapningene de meter. Men til og med mange av de aller vanligste dagsommerfuglene vire mangler norsk navn. Dessuten ser denne gruppen ut ti1 i f i skende betydning som indikator pii omriders urerthet. De er sirbare for endringer i miljeet, og vi vil i framtida se flere og flere dagommerfuglnavn i planleggernes og byrikratenes rapporter og utredninger. For alle disse menneskene 'skaper de uforstielige latinske navnene en avstand; de gjer det vanskeligere i huske navnene og bli kjent med artene. Er det ikke p i tide at alle norske dagsommerfugler f i r norsk navn?

Siden en komite i regi av NZF nb er i arbeid med en revidert utgave av ctNorske dyrenavn. Del B: Insekter, edderkoppdyr og myriapodem, tror vi tiden er inne ti1 H lansere et forslag. For en del arter eksisterer det allerede norske navn, ja enkelte har sigar mer enn ett navn, men de fleste er helt uten. Den gjeldende navnelisten finnes i Fauna 35, hefte 2 (1982).

Vi mener det er to hensyn som er vesentlige nir man skal utarbeide navn p l artene i en gruppe: 1) Navnet skal fortelle noe om tilherrighet, om hvor i systemet arten herrer hjemme. 2) Navnet skal formidle noe om hva som sgrpreger arten. Det kan vsre et kjennetegn; det kan vaxe noe om artens levevis; eller det kan ta utgangspunkt i utbredelsen.

Etter vbr mening tar de eksisterende navn godt hensyn ti1 moment nr 2, men ikke ti1 nr.1. Et eksempel: Colias palaeno i familien Pieridae har fatt det norske navnet gul myrsommerfugl. Boloria aquilonaris i familien Nymphalidae har blitt kalt vanlig myrsommerfugl. Dette kan jo forlede uinnvidde ti1 b tro at disse to artene stir ngr hverandre systematisk. Det de har felles er levestedet. Systematisk stir de langt fia hverandre. Arsaken ti1 at navnene har blitt slik, er at det bare er enkelte arter spredt i systemet som har fbtt noe norsk navn. Ideellt sett burde alle artene i en gruppe fa navn samtidig. Ferrst da kan en ta hensyn ti1 bide 1) og2).

Ferr man navngir enkeltarter, bsr man finne navn p i hwere kategorier, finne gode gruppenavn. En bar begynne heryt oppe i systemet og s i jobbe seg nedover. Problemet man da st ir overfor, er at mange av de heryere kategoriene defineres av finurlige taksonomiske karakterer som er ubrukbare som utgangspunkt for folkelige norske navn. Et annet problem er at det har skjedd

endringer innenfor storsystematikken sorn far konsekvenser for navngivingen. Blant dagsommerfuglene er det sammenslbingen av familiene Nymphalidae og Satyridae ti1 en familie, sorn skaper en vanskelighet: Det ferrer ti1 behovet for b ccfinne o p p ~ et nytt navn sorn dekker begge de gamle familiene.

Blant vbre dagsommerfugler er det flere arter sorn har navn sorn slutter pb -vinge. Vi har gullvinger, blbvinger, grernnvinge osv. Vi har hengt oss pb dette og foreslbr flere gruppenavn i samme gate: Gulvinger, perlemorvinger og ringvinger. En fordel med -vinge sorn stamme pH navn, er at det har Cn stavelse mindre enn -sommerfug!. At navnene pb dagsommerfuglene, knyttes ti1 -vinge, faller naturlig fordi navnene i de fleste tilfeller henspiller pb vingefargen, vingem~nsteret eller vingefasongen.

I enkelte tilfeller foreslHr vi nye navn p i arter sorn allerede har et navn. Vi er klar over at ikke alle vil like de nye navnene. Men vi ber om at, selv om man er skeptisk, likevel smaker pH, tygger pb vbre forslag og ikke umiddelbart awiser dem. Det vil alltid ta litt tid b venne seg ti1 noe nytt. Derfor oppfordrer I

LATINSK NAVN

Fam.: Hesperiidae Eynnis tages Pyrgus malvae P. alveus P. andromedae Carterocephalus silvicolus C. palaemon Thymelicus lineola Hesperia comma Ochlodes venata

Fam.: Papilionidae Parnassius apollo P. mnemosyne Papilio machaon

vi leseren ti1 H ta seg god tid og vurdere . I c forslag ut fra helheten.

En del spesielt godt etablerte navn 1 1 I I vi ikke vbget b rerre, selv om de kansklc kunne ha blitt ccforbedret)) i samsvar nictt prinsippene nevnt ovenfor.

Den foreslbtte lista er preget a\ kompromisser mellom de nevnte hensyn VI har forserkt b legge vekt p i at navnene shal vare korte og enkle, og at de skal gi en god og typisk beskrivelse av av artens utseende. biotop, utbredelse eller larvens naringsplante. Det har ikke alltid vzrt lett B finne navn sorn skiller narstbende arter. VI har noen ganger tatt utgangspunkt i artens latinske navn, spesielt nbr dette er hentet fra n o r r ~ n mytologi.

Nomenklatur og rekkehlge i artslisten f ~ l g e r den svenske katalogen (Svensson et a1 1987).

Av plasshensyn er autor og Hrstall utelatt. Tallene i parentes refererer ti1 kommentarer bak.

NORSKE INSEKTNAVN FORSLAG 1982

Skogsmyger Smygere (1) Skogsmyger Kattostsmyger Alvesmyger Andromedasmyger Svartflekksmyger

Gulflekket glanssmyger Gulflekksmyger Timoteismyger

Engsmyger Kommasmyger Engsmyger Engsmyger

Svalestjerter Apollosommerfhgl Apollosommerfhgl Mnemosynesommerfhgl Mnemosynesommerfhgl Svalestjert Svalestjert

Sitronsommerfugl

Fam.: Pieridae Hvitvinger Hvitvinger Leptidea sinapis Skogalv Skoghvitvinge Aporia crataegi Hagtornsommefigl Hagtornsommerfugl Pieris brassicae Stor kilsommerfugl Stor kilsommerfugl P. rapae Liten kilsommerfugl Liten k2sommerfugl P. napi Rapssommerfugl Rapssommerfugl Pontia daplidice Vandrehvitvinge Anthocharis cardamines Aurorasommefigl Aurorasommefigl Colias palaeno Gul myrsommerfugl Myrgulvinge C. nastes Polargulvinge C. hecla Heklagulvinge C. crocea Vandregulvinge Gonepteryx rhamni Sitronsommerfugl

Fam.: Nymphalidae Nymfevinger U.fam.: Nymphalinae Brokvinger (2) Limenitis populi Ospesommefigl Ospesommerfugl Nymphalispolychloros Kirsebaersommerfugl Kirsebi~rsommefigl N. antiopa Ssrgekipe Ssrgekipe Inachis io Dagpifuglqe Dagpfiglqe Vanessa atalanta Admiral Admiral Cynthia cardui Tistelsommerfugl Tistelsommerfugl Aglais urticae Neslesommerfugl Neslesommerfugl Polygonia c-album Hvit C Hvit c Argynnis paphia Keiserkipe Keiserkipe Mesoacidalia aglaja Aglajasommefigl Aglajaperlemowinge Fabriciana adippe Adippeperlemowinge F. niobe Niobesommerfugl Niobeperlemorvinge Issoria lathonia Sslvkipe Sslvkipe Brenthis ino Engperlemorvinge Boloria aquilonaris Vanlig myrsommefigl Myrperlemorvinge B. napaea Fjellperlemowinge Proclossiana eunomia Ringperlemorvinge Clossiana selene Brunflekket

perlemorvinge C. euphrosyne bdflekket perlemo~nge C. freija F r q s perlemorvinge C. polaris Polarperlemorvinge C. chariclea Arktisk perlemowinge C. thore Tors perlemorvinge C. frigga Friggs perlemorvinge C. improba Dvergperlemorvinge Melitaea cinxia Prikknettvinge M. diamina Msrk nettvinge Mellicta athalia Vanlig nettvinge Euphydiyas idurn Iduns nettvinge

Slipetomstjertvinge

Almestjertvinge Grannvinge Liten gullvinge Fiolett gullvinge 0stlandsk gullvinge

Dvergblivinge

Fjellblivinge


U.fam.: Satyrinae Ringsommerfugler Ringvinger Hipparchia semele Kystringvinge H. alcyone Svabergringvinge Oeneis norna Nornens ringvinge 0 . bore Fjelltoppringvinge 0. jutta Juttas ringvinge Erebia ligea Fllayelsbrun ringsommerfugl Flqelringvinge E. embla Emblas ringvinge E. disa Disas ringvinge E. medusa Polarringvinge E. pandrose Fjellringvinge Maniola jurtina Rappringvinge Aphantopus hyperantus Gullringvinge Coenonympha tullia Myrringvinge C. pamphilus Engringvinge C. arcania Perleringvinge C. hero Heroringvinge Pararge aegeria Flekket ringvinge Lasiommata megera Sydlig ringvinge L. maera Klipperingvinge L. petropolitana Bergringvinge

Fam.: Lycaenidae Glansvinger (3) Thecla betulae Slipetornstjertvinge Quercusia quercus Eikestjertvinge Satyrium w-album Almestjertvinge Callophrys rubi Grernnvinge Lycaena phlaeas Liten gullvinge L. helle Fiolett gullvinge L. virgaureae Orange gullvinge (4) L. hippothoe Purpurgullvinge Cupido minimus Dvergblivinge Celastrina argiolus Virblivinge Scolitantides orion Orionblbinge Glaucopsyche alexis Alexisblivinge Cyaniris semiargus Engblivinge Polyommatus icarus Vanlig blivinge P. amanda Serlvblivinge Aricia artaxerxes Rndflekket blivinge Eumedonia eumedon Brun blivinge Vacciniina optilete Fiolett blivinge Fiolett blivinge Plebejus argus Argusblivinge P. idas Idasblivinge P. argyrognomon Lakrismjeltblivinge Albulina orbitulus Fjellblivinge Agriades glandon Polarblivinge

Insekt-Nytt 20(4)1995 7

Kommentarer: Litteratur

(1) Selv om navnet ccsmygere)) ikke er brukt som familienavn p i Hesperiidae i navnelisten fra 1982, er navnet vel etablert. Vi synes det er et godt navn og foreslir at det blir ccofisielt)) navn p i familien.

(2) Underfamilien Nymphalinae hadde tidligere status som egen familie. Den har aldri hatt noe norsk navn. Danskene kaller den cctakvingen, som henspiller p i de takkete vingene noen av artene har. Et tilsvarende norsk navn, ecflikvinger)) har vaert foreslitt. Dette navnet passer egentlig bare p i 5 av vire 29 arter, og vi mener det er et dirlig alternativ. Vi foreslir ccbrokvinger)) fordi artene i denne underfamilien generelt har et meget brokete tegningsm~nster p i vingene. Den andre underfamilien i Nymphalidae, Satyrinae, er meget roligere tegnet. Dette gjelder ogsi vire arter i Pieridae og Lycaenidae.

(3) Familien Lycaenidae har heller ikke noe norsk navn. Mange av vire arter er ccblAvinger)) og ccblivinger)) har vaert foreslitt som norsk familienavn. Men siden langt fra alle artene er bl&, har vi forsrakt I finne et alternativ. Karakteristisk for mange lycaenider er at hele vingen eller deler av vingeflaten har en slunnende metallisk fargeflate. Vi synes navnet ccglansvinger)) kan vaere dekkende for et slikt utseende.

Hofsvang A., Lillehammer, A,, Mehl, R. & Sundby, R. 1982. Norske dyrenavn med tilherende vitenskapelige navn. .B: Insekter, edderkoppdyr og myriapoder. Fauna 35(2): 1-46.

Svensson, I., EImquist, H., Gustafsson, B. (ed.), Hellberg, H., Imby, L. & Palmqvist, G. 1987. Kodlista LI. Catalogus lepidopterorum sueciae. Entomologiska Foreningen. Nordiska Kodcentralen. Stockholm.

Forfatternes adresser:

Oistein Berg Melumveien39

0 751 OSLO

LegAawik Nyborgveien 19A

1430 As

H e i m Poyhonen Poppelveien 14

I940 Bjvlrkelangen

(4) I navnelisten fra 1982 ble arten kalt ccostlandsk gullvingen. Vi har foreslitt et annet navn fordi arten ikke bare lever p i 0stlandet.


OPPROP:

Insektlokaliteter i Follo-omriidet

Kjenner du til viktige insektlokaliteter i Follo-omridet ?

De sju kommunene i Follo har gitt sammen om H registrere lokaliteter som er viktige for bevaringen av biologisk mangfold. Ved H f"a disse tegnet inn p i kommunekartene, er det h ip om at disse lokalitetene blir spart for fremtiden.

Kommunene er: Nesodden, Frogn, Vestby, As, OppegHrd, Ski og Enebakk (se kart).

Kjenner du ti1 verdifulle insektlokaliteter innen dette omrgdet (alt fra oyenstikkerdammer ti1 urskogsmiljerer, virtmarker, osv) ta kontakt med:

Jon K. Christiansen Fylkesmannens landbruksavdeling

Storgt. 25 2500 LZLLESTR0M (tlJ: 63 81 73 21)


Nye funn av maurlsve - Myrmeleon formicarius (L.) - fra indre dalstrsk pH Ostlandet Arne Fjellberg

Den vanlige maurlsven - Myrmeleon formicarius - forekommer hyppigst i lavere deler av Ssr- og Ostlandet. Isolerte forekomster i indre fjordstrsk p i Vestlandet kan vzere varmetidsrelikter. Nye funn av maurher i Gudbrandsdal, Ottadalen og Hallingdal krymper avstanden mellom de sstlige og vestlige populasjonene, og vindspredning over fjellet i nyere tid kan ogsi ha grunnlagt utposter i vest.

Greve & Hansen (1994) redgjorde for de to norske artene av maurlerve og rapporterte en ny vestnorsk lokalitet for Mynneleon fomicarius i Tafiord i Merre og Romsdal. De vestnorske lokalitetene (Hardanger, Sogn, Tafjord) er tolket som reliktforekomster - rester av et utbredelsesomride som var sterrre i postglacial varmetid. Det er og en mulighet for at forekomstene kan vzere etablert i nyere tid, ved langdistansespredning fra erstnorske lokaliteter.

I ferlge Greve ( 1966) er M. fomicarius pivist i AK, B0, VE, TEy, TEi, AAy, AAi og VAy, foruten HOi og SFi. Virkelig utbredelse er trolig mer eller mindre sammenhengende i kystnzere omrider p i @st- og Serrlandet, med utlerpere oppover i dalene der den finnes p i steder med varmt og terrt lokalklima.

I begynnelsen av august 1994 var jeg en tur oppom Hesteskobakken i Vinstra (ON: Nord Fron, EIS 62) og fant fangstgroper og

larver av M. formicarius p i overgangen mellom engbakken og krattskogen ett stykke opp i den vestvendte lia. Gropene 1i innunder einer og andre busker, delvis skjermet ovenfra.

Dette funnet ga meg det nerdvendige puff ti1 i ta fram notatene om enda en observasjon fra Oppland: 6. juni 1979 gikk jeg opp den bratte serrskriningen p i Bispberget rett over Forberg i Skjik (ON: Skjik, EIS 62) for i se nzermere p i en lokalitet for lapprose (Rhododendron lapponicum). I 600 meters heryde fant jeg flere groper og larver i en varm og trarr serrbakke. Ogsi her l i gropene delvis beskyttet innunder busker og trerratter.

Lita Greve gjorde meg s i oppmerksom p i et tredje innlandsfunn: 30. mai 1993 - midt p i dagen - fanget Tony Nagypal en imago ved Jordesflag i Hallingdal (BV: Fli, 200 m alt., EIS 44). Lokaliteten var et tort hogstfelt med ipne sandpartier og skrinn vegetasjon, skrinende mot scarvest.

Disse funnene viser at arten er etablert langt inn i landet og opp mot fjellet. Skjik-lokaliteten ligger bare 60-70 km fra forekomsten i Tafiord. Selv om maurlmene er dirlige flygere, sb vil de vzere utsatt for passiv vindspredning. Over en perioden p i noen tusen i r vil antagelig adulte maurlerver mer enn en gang ferres vest over fjellet av kraftige erstavinder. Vestnorske forekomster kan derfor godt vzere av nyere dato. Mer


milrettet sslung etter larvegroper vil trolig Litteratur krympe avstanden mellom sstnorske og vestnorske populasjoner ytterligere. Jeg antar Grew L. 1966. Vire maurlwearter og deres ulhlc- at arten vil bli oppdaget p i flere av de delse i Norge. Fauna 19:26-30.

f~lgende stedene: Suldal, Stryn, Romsdal, Greve, L. & 0. Hanssen, 1994. Maurlwen Myrmeleon formicarius funnet i Mcrre og

Sunndal, Setesdal, Rauland, Uvdal, Geilo, Romsdal. Insekt-Nytt 19 (3):15-17 Valdres, Lesjaskog. God jakt!

Ti1 slutt en takk ti1 Tony Nagypal og Lita Greve for tillatelse ti1 B publisere Forfatterens adresse: Hallingdalsfunnet. Arne Fjellberg

Gonveien 38 3 I45 i70me

INTERESSERT I LEVENDE INSEKTER ?

KNBLEREN er foreningen for alle som er interessert i H holde virvellsse dyr i terrarier. Foreningen, som har sete i Danmark, utgir seks medlemshefter i ire< og det er mulig

71

i kjspe dyr via foreningen eller adresser de 9 kan gi (hvordan det er i !G de inn i Norge er $ % a kanskje en annen sak ?). @ % HVIW EL@ G. Hvis interessert, kontakt ErIing Henriksen forrnann), Peter R 0 r d a m e j 41A, Postboks 193, DK-2800 Lyngby, DANMARK - eller p i telefon 42885 141.

Kontigenten er 75 danske kroner, eller 50 hvis under 18 Br.


Nye arter av sommerfugler i Bstfold fylke Per Tangen og Magne Pettersen

Etter i ha gjennomgitt det materialet som er lagt inn i en nyopprettet database for sommerfugler i Ostfold fylke, har det dukket opp funn av arter som vi ikke kan f m e publisert for fylket virt tidligere.

Vi velger i presentere alle disse artene her, og tar rned alle aktuelle funn pr. i dag under hver enkelt art. Hvis andre interesserte sitter inne rned tilleggsinformasjon eller har egne bidrag ti1 vbrt registreringsarbeide, kan disse ta kontakt rned oss slik at eventuelle korrigeringer kan giares fortl~pende.

Vi mottar alle opplysninger rned takk, og hbper at flere vil vzre rned pb dette spennende arbeidet rned i kartlegge sommerfuglenes mangfold og utbredelse innen fylket.

Bak hvert artsfunn stir innsamlerens initialer i parantes. Disse forkortelsene stir for f~lgende navn: (CCr) = Claus Christiansen (HFr) = Harald Frantzen (PTa) = Per Tangen (RCh) = Rune Christensen (SIv) = Sissel Iversby (TJO) = Thor Jan Olsen

Carterocephalus silvicolus (Meigen, 1829) -Rakkestad, Kolbjsmviksjeen, 9.VI-1993 (PTa)

Hydrelia sylvata (Denis & Shiffermiiller, 1775) -Sarpsborg Grimsq-Skjebexg 8.VIII-1985 (TJO)

Agriopis marginaria (Fabricius, 1777) -Fredrikstad, Kjaere-Onsq, 18.III-1993 (PTa)

Hermina lunalis (Scopoli, 1763) -Hvaler, Huser, 15.W-1990 (RCh) -Halden, Fredriksten, 27.VII-1993 (PTa)

Phytometra viridaria (Clerck, 1759) -Hvaler, Huser, 24.V-1989 (TJO) -Hvaler, Akersya, 6.VI-1992 (TJO) -Hvaler, Brattests, 23.V-1993 (CCr)

Plusia festucae (L., 1758) -Rakkestad, Gjulum, 2.VII-1992 (PTa)

Acronicta alni (L., 1767) -Halden, Fredriksten, 26.V-1989 (PTa)

Apamea rubrirena (Treitschke, 1825) -Tregstad, Fjell-Bhtad, 9.VIII-1989 (PTa) -Rakkestad, HolosAsen, 5.VlII-1991 (PTa)

ARTSLISTE: Apamea unanimis (Hiibner, 1809) -Hvaler, Guttormsvigen-Vesterq, 9.VI-1990

Carterocephalus palaemon (Pallas, 1771) ( R C ~ ) -Halden. Rokkevatnet nord 7.VI- 1992 (SIv) . , - ~ a l d e i Langtjemet syd, 22.~-1993 (PTa) -Halden, Rokkefjella, 22.V-1993 (PTa) -Rakkestad, Kolbjemviksjeen, 26.V-1993 (PTa)

Archanara sparganii (Esper, 1790) -Fredrikstad, Onsw stasjon, 3.IX-1983 (HFr)

-Rakkestad, Soterud, 26.V-1993 (PTa)

Conistra erythrocephala (Denis & Schiffermiiller, 1775) -Hvaler, Huser, 28.IV-1993 (RCh)

Mythirnna straminea (Treitschke, 1825) -Hvaler, Huser, 10.VIII-1992 (RCh)

Opigena polygona (Denis & Schiffermiiller, 1775) -Halden, Fredriksten, 28.Vm-1993 (PTa)

Diarsia dahlii (Hiibner, 1813) -Sarpsbor& RU-Tune, 20.VI-1990 (TJO)

Xestia alpicola (Zetterstedt, 1839) -Halden, Fredriksten, 6.VIII-1991 (PTa)

Xestia castanea (Esper, 1796) -Sarpsborg, Grimssy-Skjeberg 10.VILI-1989

(TJO) -Fredrikstad, Engalsvik-Onsny, 2O.VJII-1992

(PTa)

Litteratur

Gustafsson, B. m. flere 1987. Catalogus Lepidopterorum Sueciae, Naturhistoriska Museum, Stockholm.

Skoy P.: 1984. Nordens Maere, Danmarks Dyrelrv Bznd 2, Fauna Beger & Apollo Beger, Kebenhavn & Svendborg.

Skou, P. 1991. Nordens Ugler, Danmarks Dyreliv Bind 5 , Apollo Books, Stemtrup.

Forfatternes adresser: Per Tangen

Ringvegen 25 9620 Kvalsund

Magne Pettersen J.L.Johannesens gt. 33

1636 Gamle Fredrikstad

NYE PUBLIKASJONER FRA N.E.F.

-#onke -1mm~beller m Dsgnfludawei (Epherneroptwo lowoe)

=,.- ,-

INSECTA NORVEGIAE

.tU.O( ,I* MI IDP*r .

NYE S~~L&KRYP FOR NORGE - I

Tusenbeinet Kvphioiulus occultus (C.L. Koch, 1877),

Kjell Magne Olsen

Det nye funnet representerer tusenbeinart pb utkikk etter arten i Danmark, men har nummer 30 fra Norge. De ferste 28 artene ikke funnet den der. er oppsummert i Meidell (1979), og nummer 29, Poratia digitata, er med hos Litteratur Simonsen (1981). En god del av disse er kun f-et Cn eller et fitall ganger, og ofte Lohmander, H. 1955. Faunistiskt fdtarbete 1954 under klart synanthrope forhold. Den nye (utmed Gotalands nordgrans, ostra hmen). -

Gdteborgs Naturhistoriska Museums Arstyck arten faller i samme kategori: Tre hunner 1955: 30-97, ble funnet en parkliknende hage ved Meidell, B.A. 1979. Norwegian myriapods: some Stremsbu gPrd naer Arendal sentrum, EIS zoogeographical remarks. Kapittel20, s. 6, Aust-Agder, den 29. mars 1994. 195-201 i Camatini M. (red.): Myriapod biology.

Academic Press. London. (456 s.). ~~t~~ er noks& grei A gjenkjenne en Simonsen, A. 1981. Faunistiskrapportover norske ccoppstopperhale>> (= telson, se fig. 1 ), samt at D@lopoda. Hovedfagsoppgave 'ystematisk

zoologi, Zool. mus., Univ. i Bergen. (93 s.). i hvert fall de tre norske eksemplarene er ganske smi og tynne ti1 H vEre hunner fra

Forfatterens adresse: familien Julidae, ca. 10 mm lange og 1 mm brede. Halens form er inspirasjonen ti1 mitt &ell Magne Olsen

norske navneforslag, og halen kan kun 0stgaardsgate 3

forveksles med halen med Ornrnatoiulus 0474 OSLO

sabulosus, crstripetusenbein)), men denne har som navnet antyder to gule striper langs ryggsiden.

I Norden er K. occultus tidligere kun funnet en gang ved Navekvern, Soderman- lands Ian, i Sverige (riktig nok ble hele 64 individer funnet, Lohmander 1955), men arten er ganske vanlig pb synanthrope lokaliteter nord ti1 Tyskland og Polen. Henrik Enghoff fra KQbenhavn, som ogsb bestemte Figur 1. Bakkroppen hos en hunn av Kyphioiulus de tre norske eksemplarene, har lenge vaert O C C U ~ ~ U S fta Arendal, Aust-Agder, funnet 29.m. 1994.

NYE s~%&KRYP FOR NORGE - I1

Jordskolopenderen Haplophilus subterraneus (Shaw, 1789),

Kjell Magne Olsen

Dette er skolopenderart nummer 22 i Norge. Den m r e r ordenen Geophilo- morpha, som inneholder de lange, oftest gule artene med mange beinpar.

Kjempeskolopenderen har flest beinpar av de norske artene, opp ti1 83 (Eason 1964), og det er den eneste som alltid har flere enn 70 par. De norske eksemplarerene stammer fra komposthaugen ved de naturhistoriske museene p i Teryen, Oslo, EIS 28. Der ble en hann med 79 beinpar tatt den 30. mai 1992, og en hann med 79 og en hunn med 81 beinpar ble tatt den 30. august samme t.

Lokaliteten er klart synanthrop, idet den er omgitt av asfalterte veier og bebyggelse p i alle kanter. I n~rheten av komposthaugen finnes ogsi bide drivhus og en botanisk hage, og ti1 begge deler innferres det omtrent irlig plantemateriale fra utlandet (R. Elven pers. medd.). Det er godt mulig at denne arten som egg eller voksne dyr kan bringes ti1 Norge i jord som hlger med disse plantene.

Ogsi i Sverige, Danmark og Finland er arten kun tatt pA synanthrope lokaliteter. Den forekommer i fire av 11 faunistiske distrikter i Danmark (Enghoff 1983), er funnet en gang p i Gotland i Sverige (Porat 191 3), og et par ganger i veksthus i Finland (Palmen 1948).

Litteratur

Eason, E.H. 1964. Centipedes of the British Isles. Frederick Warne & Co Ltd. x+294 s.

Enghoff, H. 1983. Oversigt over skolopendrenes udbredelse i Danmark (Chilopoda). Entomologiske Meddelelser 50: 1-6.

Palmkn, E. 1948. The Chilopoda of eastern Fenno- scandia. - Annales Zoologici Societatis Zoologicae-Botanicae Fennicae 'Vanamo' 13(4): 1-46.

Porat, C.0.v. 1913. En fir Sverige ny myriapod. Entomologisk Tidsskrji 34 (2-4): 176-1 78.

Forfatterens adresse: &ell Magne Olsen

0stgaardsgate 3 0474 OSLO

Om ii la seg oppdage Arne Fjellberg

Av og til kan man lure p i om enkelte arter ligger p i lur i terrenget og spretter fram nir rette person nrermer seg: ((Her er jeg!)) At de simpelthen vil oppdages! Jeg hadde en slik opplevelse sist sommer.

En god og varm julidag - det var mange av dem i fjor - p i vei mellom verandatrappa og kompostbingen, s i lander en liten langhornet tass p i min venstre overarm. En rask muskelkontraksjon affiserte den ikke. Den klorer seg fast, vaerer med fslehornene, lsfter p i frambeina og stirrer meg i kvitsyet. Den gamle systematiker gjsr et raskt ssk gjennom hukommelsen, men f"ar ikke utslag p i smitassen. Kompostspannet settes p i bakken, hsyre tommeltott og pekefinger tar et kontant nakkegrep og dyret havner i det alltid medfslgende dramsglass. Inn etter ((Danmarks Fauna - Trsbukke)). Joda, ny for Norge! (- her skal intet navn nevnes, det vil andre gjsre. Se nedenunder!!)

Selvfslelsen stiger flere hakk. Enni kan man da gjsre store oppdagelser, selv om man ikke lenger fsrst og fremst er coleopterolog. Utpi hrasten begynner man i sysle med tanken p i en liten artikkel om dette unike funn - kanskje p l engelsk? Kan jo vaere bra l pynte litt p i kompetansen. Faglig bredde, avansement og alt det der. S i begynner ting Q skje. Fsrst en telefon fra en som kaller seg en Venn: ctHei Arne! Kan du gjette hva jeg fikk i ei vindusfelle p i Bolaerne i sommer?)). Neeeei. Joda. Samme arten. SQ et brev stemplet Bergen: ctEg sender med ein liten notis eg har tenkt i senda ti1 Serie B om ei bille eg fann sist gong eg var p i Tjsme.

Har du sett arten?)). Bleh! Men ikke bare hadde fyren tatt arten to uker fsr meg, han hadde ti1 og med rappa den rett utafor hagegjerdet mitt! S i der rsyk den publikasjonen.

Det er dette jeg mener med i la seg oppdage. Tre ganger p l samme sommer av tre ulike personer p i tre - eller i hvert fall to - ulike steder. Det var nesten bare en viss mann i Larvik som ikke fant arten den

sommeren! Vel, slikt har sikkert skjedd Gar. Forfatterens adresse: Men det ergerlige er jo at n i r man forst har Ame Fjellberg bosatt seg p i en plass med en skikkelig bra Gonveien 38 insektfauna, s i kommer det lassevis med 3 145 qome. vestlendinger, moringer og det som verre er - trondere for eksempel! - og rasker ti1 seg alle godbitene. Vi m i snart regulere hgvbruken her p i oyene i Ytre Oslofjord. Men det nytter jo ikke i be Direktoratet om i gripe inn. De har jo utvikla sine egne innsamlingsorganer. Og de NINA-folka skyr ingen ting!

Vel, vel. Man f i r kanskje holde seg ti1 collemboler.

OPPROP OM 0YESTIKKERE

Er det noen som kan bidra med informasjon om oyenstikkere i folklore og kultur ? Det etterlyses bruk av Odonater i sanger, vers og dikt, kunst, eventyr og overtro - s ~ r l i g

!I - fra Norge. c \ Har du noen i bidra med, kontakt Mrs. Jill Lucas, 8 Camboume Drive, Fixby, Huddersjield, West Yorkshire,

y HD2 2NF, ENGLAND

Myrene ved Isteren Jostein Engdal

Torvmyra suger som om den prever i tviholde p i stevlene mine. For hvert skritt jeg t a r gir den fra seg e t surklende sum Ettermiddagen e r varm og svetten renner. Ti1 slutt m i jeg stoppe for i rette p i sokkene, og i samme eyeblikk e r jeg overfalt av myriader av knott og mygg.

De kryper inn over alt, i nakken og hiret, noen piper iltert i met. En knott forviller seg inn i nesa - jeg spytter'n ut igjen. Det gir fort A ordne sokkene. Jeg retter meg opp og lar hiven g i noen ganger i itte-tall rundt hodet, klemmer fort sammen hivposen og noen

sekunder senere faller hundrevis av mer eller mindre livlsse tovinger ned p i bakken. Jeg fortsetter videre innover langs myrkanten.

Myra jeg befinner meg p i ligger omlag 650 m.0.h. p i vestsiden av Isteren i Engerdal. Datoen er 6. juli 1994 og dette er den tredje myra jeg underssker i dag. Myrene her er oligotrofe, nesten blomsterlsse, men med mye gress og starr. I de sentrale delene er myrene delvis ipne og vanskelige B ta seg fram i, mens ytterkantene er tett bevokst med dvergbjsrk og spredte sm&furuer. Rundt myrene stfir gammel fjellfuruskog ispedd smi partier med fjellbjsrk og vier.

Figur 1. Forfatteren p i en av myrene ved Isteren.

Artsrikdommen er ikke s i stor pB slike myrer, men det er likevel spennende arter i finne, saerlig i randsonen mellom furuskogen og myra. Proclossiana eunomia er den ferrste sommerfuglen jeg finner, en fin perlemorsommerfugl som er lett i kjenne p i ringene den har i det postdiskale feltet p i undersiden av bakvingene. Den flyr vanlig flere steder i de tsrrere partiene i utkanten av myra, og noen havner etterhvert i hiven. Plutselig f"ar jeg oye p i et individ som skiller seg ut ffa de mrige, og ved naermere oyensyn viser det seg i vaere en helt umernstret eunomia. Fenomenet med variasjon i vingemsnsteret er ikke ukjent hos perlemorsommerfugler, men helt umsnstrede individer m i vel regnes ti1 sjeldenhetene.

Jeg rusler videre og flokken av plagsomme fralgesvenner synes A bli stsrre og strarre. Bynene saumfarer n i de tynne hrustammene som vokser ut mot den ipne delen av myra. Rett som det er jager jeg ut store gribrune ringsommerfugler - Oeneis

jutta. De sitter omlag en meter opp p i hrustammene og nir de forstyrres flyr de med hurtig og sikker flukt over dvergbjsrkrabbene ti1 et nytt furutre 20-30 meter lenger borte. Noen juttaer havner etter hvert i hiven ogsi. Jeg fortsetter videre, g i r

c-7 v,. q * a .- "t_r

fram og tilbake mellom dvergbjerrkkjerr og s h n n e furutraer. Plutselig flyr en merrkere og litt mindre ringsommerfugl ut ffa et furutre. Den flyr fort av girde like over bakken og forsvinner blant gress og dvergbjerrkris et sykke unna. Jeg prmer A lete litt der sommerfuglen forsvant, men svermen av mygg og knott tykner ti1 og driver meg ubernnhsrlig videre. Fram og tilbake mellom smifuruene. S i er den plutselig der igjen, og denne fanger jeg - en litt avfloyet Erebia embla.

Jeg fortsetter videre en times tid, fram og tilbake i myrkanten. Og enda noen eksemplarer av jutta og embla havner i hiven. En embla slir seg ned p i en furustamme, ganske lavt nede. Fram med kamera og med lav profil smyger jeg meg , gjennom dvergbjsrk-krattet fram ti1 motivet. Mygg og knott koser seg - og jeg er glad for at autofokusen gjsr lidelsen kortvarig.

Sola stir lavt i vest og jeg begynner i rusle tilbake mot hytta igjen. Et nattfly som surrer opp og ned langs noen furutraer fanger min oppmerksomhet. Det flyr ganske langsomt ffa grein ti1 grein, nedenffa og oppover, som om det underserker treet. S i over ti1 neste tre, der det samme gjentar seg - de nederste greinene frarst. Jeg fralger etter, og

Figur 2. Proclossiana eunomia. Over- og underside an normalt mmtret (t.v.) og um0nstret individ (t.h.) fia myrene ved Isteren

ved neste tre skir jeg Mar med hiven. Nattflyet daler ned for i ta fatt p i ccundeistakelsen)) av dette treet, og det er b&e i hive den inn. Et gritt og ((kjedelig)) nattfly, men jeg tar det med likevel. Det er Garst n i r jeg kommer hjem at det gi r opp for meg hvilken ((godbit)) dette virkelig var; et lappfjellfly, Lasionycta skraelingia, og ferrste funn i Norge.

S i for deg som ernsker en litt ctannerledes)) sommerfugltur, kan jeg absolutt anbefale myrene nord for Isterfossen.

Forfatterens adresse:

Alle foto: Jostein Engdal

Jostein Engdal Skatvedtveien 52

3475 Setre Figur 3. Erebza embla p i en fiuu-stamme i uhnten av myra.

Figur 4. Typisk ombotrof myr p i vestsida av hteren.


OPPROP OM

SmHpattedyr i fallfeller

Norsk Zoologisk Forening (NZF) jobber Send materialet ti1 NZF sammen med for tiden med kartlegging av Norges folgende data: pattedyr, og er i denne forbindelse meget interessert i i f i inn materiale av spissmus dato og andre smipattedyr som fanges i fallfeller (eller p i amen mite, teks. lokalt stedsnavn (som m i kunne gjenfinnes flaggermus i lysfeller). p i kartblad i serien M7 1 1 )

Litteraturen viser at enkelte arter fanges hyppigere i fallfeller enn i klappfeller. Dette gjelder kanskje spesielt de mer sjeldne artene av spissmus, som f.eks taigaspissmus, lappspissmus og liten dvergspissmus. Alle som finger spissmus og andre smipattedyr oppfordres altsi ti1 ikke B kaste disse dyrene, slik man kanskje tidligere har gjort, men heller sende dem ti1 oss.

Da dyr som fanges i fallfeller ofte havner i en fikseringsvsske, kan du sende dyrene i posten. Husk da i putte dyretldyrene i hard emballasje (f.eks en filmboks), slik at ikke skjelettdeler blir odelagt under transporten.

kommune, fylke og land

UTM-koordinater (sekssifi-ete koordinater er onskelig; husk B angi om det er gammelt eller , nytt rutenett, se Insekt-Nytt 4/94)

hvem som har samlet dyrene

Uthevede opplysninger nui vgre med. Skriv ogsi gjerne kartblad i M711-serien, meter over havet, og en kort habitatbeskrivelse hvis du har det. Husk 1 oppgi fullstendig navn, adresse og telefonnummer.

Dersom du onsker tilbakemeldinger om de innsendte dyrene m i du gi uttrykk for dette.

P i forhind mange takk!

Adresse: Norsk Zoologisk Forening,

v/ K.M.0lsen Postboks I02 Blindern,

031 4 OSLO

Et siste brev ti1 Jan Kielland

Kjaere Jan, Det har kommet beskjed om at du ikke lenger er blant oss. Aldri mer skal vi sitte sammen nede p i > ditt p i Boreya og diskutere sommerfugler. Aldri mer skal vi f i farte sammen i

nettopp hadde avslutta 3 i rs vegetasjons- fra Kasulu etter skoleslutt p i fredag kartlegging i Ruaha National Park. Da merttes ettermiddag. Og tilbake igjen de samme vi, p i Teryen, for fsrste gang: du hadde antall timer p i serndag ktter at nattas nettopp vaert p i Zoologisk Museum med en UV-fangst var pakka inn. ladning sommerfugler og jeg hadde arbeidsplassen min p i Botanisk Museum. Jeg hadde problemer med i bestemme en Neptis. Den tok du pb sparket. Det ble begynnelsen p i et langt bekjentskap. Som gradvis gikk over i tett samarbeid og ti1 slutt vennskap. For du kunne vaere noksB forbeholden overfor fremmede - ja, nesten sky. Og det tok tid fsr du slapp folk innpi deg. 1 alle fall her i det kalde nord. ccHjemmen i Afi=ika todde du opp,

Stine og jeg vendte etter hvert tilbake ti1 Norge. Du fortsatte dine turer ti1 Tanzania hver herst, og kom ikke tilbake frar regntida ebbet ut utpi viren. Denne gangen var det de ukjente fiellomridene nede ved grensa mot Malawi som sto for tur. Men det tok altsi slutt fsr du nidde fram. Du fikk en bri dad. Som din sester Margit i Ssr-Afiika. Som din bror Carl Anton som falt for narkotika- haienes kuler i Thailand. Din serster Lillemor -.

og din humerrfylte omgangsform med dine tanzanianske felt- assistenter, Elias Jenga og Izidoro Bomani, var en Gyd A bivine.

Vi var adskilt de 4 h a jeg jobba i Kenya. Men da jeg igjen skulle ut pb ny kontrakt i Tanzania i 1989 na du men

Forest: de store sumpskogene oppe i nordvest inneklemt mellom Uganda og Rwanda. Disse var langt unna ccnormal>) reiserute, ti1 dels vanskelig tilgjengelige og var enda ikke blitt underserkt. Det som mertte meg var en totalt

skauen, jeg deltok i helgene etter halselerse 13-14 timers kjerreturer

Det siste bildet som ble tatt av Jan Kielhd. Nairobi 8.10.1995 (foto: Steve Collins).

dclde i Bergen bare 3 mineder etter deg. N i er det bare Gerd igjen av dere srasken. Som sitter igjen med minnene om alle l ra dere hadde sammen i Tanzania og seinere p i Borerya. Og din mor, Signe, som n l g i r i sitt 107. l r og altsd skulle overleve de fleste av sine fem barn.

Samlinga di av dagsommerfugler gbr nd ti1 African Butterfly Research Institute i Nairobi hvor arbeidet ditt vil bli videreferrt av dine venner, Steve Collins og Colin Congdon. De samme som frarte urnen med din aske ti1 Wanzizi Hills hvor du s i ofte jaktet og hvor Alaena kiellandi flagrer over blomsterfloret i miomboen og hvilestedet ditt. P i steinen p i toppen stir ei messingplate: ((Jan Kielland. Daktari ya vipepeo. 1923-1995)) (vipepeo = sommerfugl).

Vi er ikke s i mange, vi som kjente deg s i godt. Men vi savner deg sirt. Bildet og minnene av deg vil alltid vrere forbundet med det som m i vrere en av denne verdens mest fredfylte pletter: Rubondo Island ute i Victoria-sjeren. .Vi satt om kveldene i den ipne bandaen p i den palmesatte sandstranda og d p i solnedgangen og ut over det endelerse innsjo-havet. Du, Elias, Izidoro, Stine og jeg. Du satt og cctuttetn dagens fangst av Charaxes prettejohni som bare finnes der p i den lille 0ya. Jeg forberedte meg ti1 nattens eksesser med aggregat og UV-lampe. Og flodhestene l l og duppa i bukta utafor og venta p i at de siste solstrilene skulle gi seg s l de kunne komme i land og innta nattmbltidet. Du satt som vanlig og spiste litt distre p i din spartanske kveldsrasjon av ris og bonner som som vanlig ble kald mens tuttingen plgikk. Men tok et avbrudd nl r du ble tilbudt det daglige hwdepunkt: fruktsalat av mango, papaya, guava og pasjonsfrukt. Da lysna du opp, smilet kom fram, og var du i ekstra godlune begynte du i etterape engelskmenns forunderlige miter i uttale latinske navn (e.g.

ctlaisiinidii)) = Lycaenidae). Og I knegga du forneryd etterpi. PA din forsiktige mite. Slik all din fremferd for ervrig alltid var.

Vi lyser fred over ditt minne. Vi savner deg, men arbeidet ditt og navnet ditt vil for alltid besti.

Takk for irene vi fikk ha sammen.

Hilsen Anders.

Anders Bjgmstad Henneseid

3 750 Drangedal

Insekt-Nytf 20(4)1995

OPPSLAGSTAVLA

{{Beauty for Survivab - video med dagsommerfugler. Det er nb mulig B kjopr en 30 minutters video med ctverdens vakreste sommerfugler)) , med 60 arter fra Europa, India, Malaysia, Latin Amerika og Australkia. Prisen er 14,50 engelske pund inkl. frakt. Videoen er ti1 salgs fra E. KClassey Ltd, PO Box 93, Faringdon, 0.xon SN7 7DR, ENGLAND fax: 44 1367 244800)

Har du fitt feil nummer av Fauna norvegica ? Dessverre ble det en del forbyttinger fra NINA'S siste utsending av Fauna norvegica nr. 2 1995, i det en del medlemmer fikk nr. 1/95 ved en feil. De som fikk feil, kan kontakte NINA, Tungesletta, TRONDHELM, og fi tilsendt riktig utgave.

LBPEBILLER BNSKES ! Northern Europe Carabus wanted in exchange for palearctic Carabus, Cerambycidae, Scarabaeidae. Please write in English or French to

Daniel Maquet, Rue Maubeuge 59, 41 00 Serazng, BELGIQUE

Det er fortsatt mulig i skaffe jakkemerker. NEF har igjen noen f"a jakkemerker med foreningens emblem. Prisen er 20 kroner, og de bestilles fia distributnren, Jac. Fjelddalen.

STEREOLUPE BNSKES Jeg onsker b kjope en brukt stereolupe. Alt er av interesse. Magne Flkten, Kirkeveien 470, 31 43 &0pmannskj~r. TIJ: 33385013, jobb 33302543

Det er kommet nytt opptrykk av {{Norske Insekt-tabellerbb no. 4, {. Prisen for heftet er 20 kroner, og bestilles fra NEF's distributor: Jac. Fjelddakn, Statens plankvern, Fellesbygget, 1432 As.

3. nordiske odonatologiske traef i Ry, Danmark, 14.- 16. juni 1996. Ole Fogh N~elsen

Summary. 3 nordic odonatological meeting in Ry. Denmark 11-16. June 1996 lnvitat~on to the third annual meeting of the Nordic odonatological society In Ry, Jylland. Denmark 1416 June 1996. Welcome. 0 F. Nielsen, Sok~ldevei 87, DK-8680 RY. Denmark

Tid Fredag 14 juni fra kl. 16.00 ti1 sendag eftermiddag 16 juni 19%.

Program FREDAG 14 juni:

Indkvartering fra kl. 16.00. Aften: Velkomst og foredrag. - Ole Fogh Nielsen fortseller om Ry-omridets ferskvands- lokaliteter og guldsmede.

L0RDAG 15 junl Ekskursloner 1 omridet: mange forskelllge typer vandleb og seer. Mulighed for at ketsje lawer i flere spsendende swr og moser. Aften: S m d t og foredrag

S0NDAG I6 juni: Formiddag: Ekskursioner i omridet. Eftemddag: Afrejse. (Bemaerk: v~ er nodt ti1 at forlade vserelsene senest kl. 10.00, da der starter et sommerkursus samme eftermiddag.

Lokalerlgrej Skolen rider over undew~sn~ngslokaler. hvor der kan vises lysbllleder. Der f~ndes et enkelt stereom~kroskop, men ellers lkke meget grej. Medbring sel\~, hvad du s M bruge.

OmrPdet Ry-omridet, kaldet Sehejlandet, er meget vaneret med skove, dale og heder. Her findes et stort antal forskellige seer, moser og vandleb, og siden 1989 er der i omridet registreret 34 guldsmedearter. Nsevnes kan arter som P.penr~ipes, G.vulgarissimus, L.fulva og 0.cancellatum. Alle lokallteterne er bellggende mellem 3 og 15 km's afstand fra Ry.

Sted Ry Hejskole, Klostervej 36, 8680 Ry Danmark. lndkvartenng pi dobbeltvaerelser, bad og to~let p i gangen. Sengetej eeller sovepose skal medbnnges (sengelinned kan leies p i Hojskolen. Pns: DKK 70;) Skolens kekken er lukket, men der findes keleskab og mulighed for at lave kaffelthe. Man kan spise flere steder I byen (afstand 2-300 m), og tset ved Hojskolen findes butlkker, hvor der kan kebes mad 0.1. Ry har 5000 indbyggere, og ligger midl I Jylland. Frakorsel fra den nord-sydglnde motorvej ved Skanderborg. Herfra 11 km ti1 Ry (se kort). Ry Hojskole findes i den sldste del af byen lige over forjembane-

Fig.1. Kort over Danmark, Ry llgger l ~ g e vest for Arhus. --- - .--.- .-... .-. stationen.

Pris 100 DKK,- pr. person. Af dette, er DKK. 75,- ti1 rengoring 0.1. av rom.

Tilmelding Af hensyn tll planlsegningen, herunder indkvartenng 0.1.. vil jeg bede om, at man tilmselder slg senest 10 juni 1996. Navn, adresse, telefon og evt. foredrag meldes ti]:

Ole Fogh Nielsen, Sskildevej 87, DK-8680 RY, Danmark. Telefon: (+45) 86 89 27 3 1

eller Hans Olsvik, N-6598 Foldfjorden Norge Telefonltelefax: (+47) 71 64 52 94 Epost: [email protected]

F1g.2. Kort over Midt-Jylland, med Ry afmsrket.


Svensk Entomologimete pH Gotland

14.-16. juni '96

Det 7. svenske entomologim0tet og irstreff for Sveriges Entomologiska Forening arrangeres p i Gotland 14. - 16.juni.

Programmet er blant annet lampefangst fredag kveldlnatt, foredrag og insekt- inventering pti lerrdag, samt irsmerte og sosialt samvser, og ekskursjoner p i serndag med avsluttning kl. 14:OO.

Overnatting er mulig p i en av to plasser: ((Under Eken)) ved Vamlingbo kirke (nytt vandrehjem, med rom for 2-6 personer, 125 krlnatt, eller 460 kr for tre dager med kost) eller ((Pensionat Holmhallar)) (priser fra 100-450 krlnatt). Transport kan arrangeres.

Den originale c


Arsmelding for Norsk Entomologisk Forening 8.12.1994 - 18.12.1995

I perioden har foreningen hatt folgende personer i ombud:

Styret: E'ormann Nestformann Sekrekr Kasserer Styremedlemmer

Professor Sigmund Higvar, As Professor Johan Andersen, Tromso Cand.scient. Jan Arne Stenlskk, Randaberg Forsker Preben Ottesen, Oslo Dr.phil. Arne Fjellberg, Tjeme Typograf Morten Falck, Oslo Konsulent Torstein Kvamme, As

Redaksjonen av Fauna norvegica Ser. B: Redaktor Fsrstekonservator John 0. Solem, Trondheim

Medlemmer av redaksjonskomiteen

Forsker Reidar Mehl, Oslo Fsrstekonservator Arne Nilssen, Tromso Professor Ole A. Szether, Bergen

Redaktlrrer av Insecta Norvegiae: Fsrstekonservator Lita Greve Jensen, Bergen Forsteamanuensis Trond Andersen, Bergen

Distributor Revisor Valgkomite

Adm.dir. Jac. Fjelddalen, As Professor Ragnhild Sundby, As Professor AlfBakke, As Forsker Reidar Mehl, Oslo

Norsk medlem i ridet i The Scandinavian Society of Entomology som utgir Ent. Scand.: Professor Lauritz Ssmme, Oslo

Kontaktmann vedr. norske insektnavn: Forskningssjef Trond Hofsvang, As

Redaksjonen av Insekt-Nytt: Redaktor Cand.mag. Ole J. Lsnnve, Baerum

Medlemmer av redaksjonskomiteen Cand.scient Jan Arne Stenlskk, Randaberg Candscient Espen Bergsmark, Drammen Fotograf Devegg Ruud, Drammen Cand.philo1. Oistein, Berg, Asker


Verneutvalgets medlemmer: Professor Sigmund HHgvar, As (formann) Fersteamanuensis Trond Andersen, Bergen Konsulent Torstein Kvamme, As Cand.scient. Fred Midtgaard, As Lektor Tore R. Nielsen, Sandnes Fersteamanuensis Torstein Solhsy, Bergen Laxer Leif Aamik, As

NEF's datautvalg: Dr.scient. Yngvar Be= Drammen Cand.scient. Lars Ove Hansen, Oslo Konsulent Torstein Kvamme, As Fsrstelektor Bjame Meidell, Bergen Forsker Preben Ottesen, Oslo Kontorsjef Dagfim Refseth, Trondheim

Styret for NEF's fond: Fsrstekonservator Lita Greve Jensen, Bergen Professor h e Semb-Johansson, Oslo Ferstekonservator John 0. Solem, Trondheim

Medlemstall pr. des. 1995: 394 (362 norske og 32 utenlandske). Det er en skning p i 14 siden fonige hmelding.

Styremeter: Det har vmt holdt 2 styremster.

Meterlehkursjoner arrangert av hovedforeningen:

8.12.1994: Arsmste. Kaare Aagaard (NINA): Entomologiske aktiviteter innen Norsk Institutt for Naturforskning. Arsmcitet vedtok H heve kontingenten fra kr. 130 til kr. 150.

23.-25.3.1995: 9. Norske Entomologrnote avholdt pH Kongsvold.

V h e t e . Arne Fjellberg: Det skjulte mangfoldet: Jordbunnens dyreliv. Ukjente arter i norsk fauna.

Andre aktiviteter:

NaturvemHret 1995 har satt sitt preg pH foreningens aktiviteter:

-Formannen har vmt repraentert i en ridgivende gruppe i Miljmemdepartementet for gjennomfsring av natuwemirets aktiviteter. B1.a. er insektfaunaen og foreningen behsrig omtalt i departementets informasjons- brosjyre i naturvemiret: ((La naturen gi i arv!)). -Med tilskudd pH kr. 50 000 fia Miljevemdepartementet har vi laget et dobbeltnummer av Insekt-Nytt (nr. 1-2, 1995), med tittelen ctInsektenes utrolige mangfold). Bladet er trykket i hele 9 000 eksemplarer og skal b1.a.


spres til landets skoler, kommuner, m e r , departementer, osv. Vi håper at dette informasjonsheftet skal skape okt kunnskap om insektenes verden, og motivere for å ta vare på artsmangfoldet og viktige levesteder. -1:ormannen har på foreningens vegne deltatt i en rådgivende gruppe for de 7 kommunene i Foilo-området sydost for Oslo. Disse onsker å registrere «kommunale nokkelbiotopern, herunder viktige insektlokaliteter. )pprop til foreningens medlemmer er sendt ut i Insekt-Nytt nr. 3.

-Naturvemforbundet har tatt initiativ til opprettelse av «Skogvokterne», -et organ som skal arbeide for å sikre skogslokaliteter som er Mktige for biologisk mangfold. Sammen med andre fagbiologiske foreninger har NEF uttrykt sin stotte til initiativet. Det kan b1.a. bli aktuelt å overvåke visse lokaliteter.

-Sammen med b1.a. Naturvemforbundet og WWF har foreningen deltatt i diskusjoner om kriterier for et bærekraftig skogbruk, der artsbevaring inngår. Skognæringen har selv satt i gang et ((Bransjeprosjekt)), der de forsøker å utvikle slike kriterier i samarbeide med ulike foreninger innen naturvern og biologiske fag.

-Foreningen har, sammen med en rekke andre fagbiologiske foreninger, stottet et forslag fra Norsk Biologforening (BIO) om opprettelse av en «paraplyorganisasjon» som særlig skal arbeide for bevaring av biologisk mangfold. Forehpig navn er «Samarbeidsrådet for biologisk mangfold)), forkortet SABIMA. Opprettelsen ble bekjentgjort ved den offisielle avslutningen av naturvernåret i Tromso 4.12.1995. SABIMA har sokt Miljøverndepartementet om okonornisk stotte.

Ilosten 1995 ble foreningens store lager av trykksaker m.v. fiyttet fra Statens Plantevern (nå: Norsk institutt for planteforskning) til Zoologisk Museum. Etter lang tids anmodning fra ((Plantevemet)) om å finne nye lokaler, er M takknemhge for at Zoologisk Museum loste problemet ved å stille rom til disposisjon. Vi takker Plantevemet for godt samarbeide, og er glad for at Fjelddalen fortsetter som distributar. Lageret er nå tilbake der foreningen tidligere hadde sin «base».

Vedrørende foreningens over 13 år gamle verneforslag for Gronåsen i Alta kommune, har vi fått svar fra Direktoratet for naturforvaltning. Det opplyses at man vurderer muligheten for en helhetlig verneplan for hele Altadalen. Kommunen er klar over de store vemeverdiene i Gronåsen, og området er båndlagt i kommuneplanen. Vern av Gronåsen kan også komme på tale i forbindelse med en eventuell vemeplan for truete arter i Nord-Norge. I korthet betyr dette at området ikke er i fare, og at vårt forslag ikke er glemt. Det er fremdeles håp om at området kan bli sikret, selv om saksbehandlingen går svaert langsomt.

Fauna norvegica Ser. B (Norwegian Journal of Entomology):

Utgivelsen går etter planen, med 2 N. i året. Det er stor tilstramning av stoff. Ventetiden kan derfor bli noe lang. Overtagelsen av Fauna norvegica-scrien ved NINA og sentralredakt~r Kjetil Bevanger har fungert fmt.

Insecta Norvegiae: Vol. 5 utkom i desember 1994: Aarvik, L. et al.: Atlas of the Lepidoptera of Nonvay, Part I. Gelechioidae m.v. 72 s.

Insekt-Nytt: Årgang 19 hefte 4 utkom februar 1995 Årgang 20 hefte 112 utkom november 1995 Årgang 20 hefte 3 utkom desember 1995 Årgang 20 hefte 4 er noe forsinket, og ventes i februar -96.


Norske Insekttabeller: Felgende er kommet ut i 1995: 2. rev. utgave av nr. 4 om buksvemmere, ved John Solem. Nr. 14 om degnfiuelarver, ved Vegar Amekleiv. Nr. 15 om muggbiuer (Latridiidae), ved Anders Vik.

Verneutvalget: Det er gitt uttalelse til Direktoratet for naturforvaltning vedrerende forslag om forbud mot innsamling av visse truete insektarter. Foreningen tviler p i at innsamling er noen reell trussel mot noen av artene, bortsett fra ev. rnnemosynesommerfuglen. Verneutvalget hevdet at forbudet mot innsamling var egnet til i tilsbre det reelle problemet: Odelegelse av levestedene. Arbeidet rned 8 sikre truete insekter m i derfor snarest over p i et systematisk vem av viktige lokaliteter.

Driftsstotte For 1995 er det gitt driftsstotte fra Miljmerndepartementet p i kr. 20 000.

Foreningens tilstand Foreningen har vaert en god del i fokus i forbindelse rned naturverniret 1995, der biologisk mangfold er et i v hovedternaene. Virt "trumfkort" er at denne lille foreningen forvalter kunnskapen om flertallet av landets dyrearter. I den videre oppfelgingen av Rio-konvensjonen om biologisk mangfold, og i forbindelse rned opprettelsen av SABIMA, m i det forventes at foreningen i ekende grad blir trukket inn i myndighetenes arbeide rned sikring av biologisk mangfold.

Det er gledelig at stofftllgangen til Fauna norvegica Ser. B er god, men dette ferer samtidig til at ventetiden far try- kan bli lang. Forskningsridets pistand om at tidsskriftet er unedvendig skulle vzre godt tilbakevist. Saerlig nir myndighetene n i i okende grad sper etter faunistiske data, vil tidsskriftet framtre som stadig viktigere.

Redaksjonen i Insekt-Nytt har gjort et left i og rned utgivelsen av dobbeltnummeret p i 68 sider, som er NEF's bidrag i naturvemket. Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til den videre driften av bladet, i og rned at det hele skjer p i ubetalt fritid. Her er det behov for flere frivilbge.

Foreningens tilstand m i betegnes som rimelig god. Den ekonomiske situasjonen er tilfredsstillende, men vi er helt avhengig av den irlige stetten p i kr. 20 000 fia Miljmerndepartementet. Mens esornheten tidligere hovedsakelig var rettet innover mot medlemmenes interesser, l iger det n i betydelige utfordringer i utadrettet virksomhet. I ekende grad sper samfunnet etter vir kompetanse, og i ekende grad kan foreningen regne rned i bli hert I& den selv tar initiativer. Samarbeidet innen SABIMA blir en interessant utfordring framover.

Sigmund Higvar (formann)

Jan Ame Stenlek (sekretzr)

Insekt-Nytt 20(4)1995 31

Regnskap for Norsk Entomologisk Forening 17/11-1994 - 28/11-1995

A. Postgirokonto 0806 5 44 09 20

Medlemskontingenter Salg av s~r t rykk , publikasjoner, kart mm. Renter 1993 Driftsstme fra Milj~verndepartementet

Insekt-Nytt Annonser Trykking (4-94, 112-95, 3-95) Bladporto & frimerker Rekvisita (Konvolutter, toner ti1 lasershiver)

Andre publikasjoner, trykking Fauna now. Ser. B (1994, 1995) Norske Insekttabeller nr. 14,15 Insecta Norvegia N. 5 Salgsliste "Norske insektfamilier ..", innkjupt for salg

Porto ti1 medlemsutsendelser og brev, postboksIeie Porto ti1 distributuren Gebyrer ti1 bank & postgiro Rekvisita (kopiering, konvolutter) Gaver Reiseutgifter foredragsholder NEF arsmute

Inn 52.676,OO 9.958,50

437,95 20.000,00

PA postgiro ved regnskapsfirets start (1 711 1-94) 46.973,54 PA postgiro ved regnskapsarets slutt (2811 1-95) 22.371,74

Hovedsurn 13 1.995,99 13 1.995,99


B. Distributeren (1/12-94 - 6/12-95)

Fra kassereren, NEF

Porto ved salg av trykksaker Portc ved korrespondanse, trykksaker etc.

Sum

Inn 2.500,OO

Beholdning av frimerker 1/12-94 94,OO Beholdning av frimerker 6/12-1995 253,OO

Hovedsum 2.594,OO 2.594,OO

C. Fondet for Norsk Entomologisk Forening

Norsk Statsobligasjonsfond , konto nr. 8601.12.73612, kunde nr. 0061.60.15989, 2511 1-94

G-Stat, konto N. 8380.08.57255, kunde nr. 23020.0007188, kurs fra 4/12-95

Antall andeler Kurs

Norsk Statsobligasjonsfond ble 3/1-95 fusjonert med G-Stat. Beholdningen ti1 en hver tid regnes ut ved a gange antall andeler med dagskursen. /I

Oslo, 6.12.1995

Preben Ottesen (kasserer)

Revidert. As

Ragnhild Sundby (revisor)

Rettledning for bidragsytere: Illustrasjoner. Vi oppfordrer bidragsytere ti1 i Manuskripter m i vaere feilfrie, men enkelte over- legge ved fotografier og tegninger. Insekt-Nytt settes strykninger og rettelser godkjennes sifremt de er opp i A4-format. Tegninger, figurer og tabeller b r tydelige. Bide maskin- og hindskrevne artikler god- derfor innleveres ferdige ti1 i klistres inn i bladet, tas. Redaksjonen benytter databehandling i det tilpasset 8,9 cm bredde for Cn spalte, eller 18,4 cm redaksjonelle arbeidet, og vi oppfordrer skribenter over to spalter. Dette vil spare redaksjonen for G d e 111 i sende inn manuskripter pA disketter, Macintosh- tid og penger, men vi kan forminske dersom det er eller IBM-kompat~ble, hvis dette er mulig. Send i umulig i levere de anskede formater. Fotografier alle tilfeller med en utskrift av artikkelen. innleveres uavhengig av spaltebreddene, men send

Insekt-Nytts popul~rvitenskapelige hoved- ikke svartlhvit fotografier sorn er vesentlig mindre artikler struktureres sorn falger: 1) Overskrift; 2) enn den planlagte stsrrelsen i bladet. Farge-dias kan Forfatteren(e)s navn; 3) Artikkelen, gjerne innledet innleveres, men svartlhvitt bilder gir best kvalitet. med en kort tekst sorn fanger leserens oppmerksom- Store tabeller b r innleveres ferdige ti1 trykk (altsi het og sorn trykkes med halvfete typer. Splitt hoved- sorn illustrasjoner). leksten Opp med mellOmtitler. Bruk populEre Inel- Kowektur. Forfattere artjkler vjl fg til- lomtitler, f. eks. c

Interessert i tropiske insekter ? A lese faglitteratur er spennende, men

11 hvorfor ikke undersarke insektene der de finnes ???

. Kontakt Falcon International 11 - spesialisten p& rimelige flybilletter ti1 Asia. Afrika oy

Latin-Ameri ka !

Dronninp Mauds pt 11.1 0250 Oslo .l'lf 22 83 60 35 Fax 22 83 3 1 05

Documents

Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening · 2006. 5. 15. · Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening Insekt-Nytt presenterer popul;~rvitenskapelige Insekt-Nytt oversikts- og