Medborgerskap, samskapning og nærdemokratiske ordninger-...De er foretrukket dialogpartner for...
38
Medborgerskap, samskapning og nærdemokratiske ordninger- Hva, hvordan og hvorfor
Medborgerskap, samskapning og nærdemokratiske ordninger-...De er foretrukket dialogpartner for kommunen i stedsutvikling. I praksis varierer typen saker en \ el – noen har fokus
Medborgerskap, samskapning og nærdemokratiske ordninger-Hva, hvordan og hvorfor
Sam(funns)skaping og medborgerskap
SAMMEN
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Se film
Samskaping er når offentlige organisasjoner skaper og utvikler velferdsløsninger sammen med innbyggere, virksomheter, sivilsamfunnsaktører eller frivillighet.
• Samskaping er ikke det samme som samarbeid• Samskaping involverer offentlige aktører• Samskaping skjer innenfor rammene av den nordiske
velferdsmodellen.
Jens Ulrich
SAM(FUNNS)SKAPING
Fra velferdsstat til velferdssamfunn
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Mobilisering av ressurser Det handler om samfunnsfloker
Skape sammen
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Samskaping – SAMMEN
Skift bunntekst via menyen "Sett inn" -> "Topptekst og bunntekst" 6
Kilde: Jens Ulrich
Borgenprosjektet – et eksempel på samskapingi praksis.
783458
Fordelingen?
Asker kom-mune
Inn-byggerneSammenSamskaping
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Samskapingsprosessene så langt har omfattet 736 deltakere, og resultert i 458 innspill. Klikk 1:Av alle innspillene som har kommet inn, er under 25 % tiltak som Asker kommune alene kan ta initiativ til å realisere. Dette omfatter i stor grad innsatsområdene stedsutvikling (gjennom reguleringsplaner og implementering av strategier og planer knyttet til anlegg og arenaer for aktivitet,) og utvikling av kommunens rolle og virksomheter på Borgen. De politiske vedtakene gir ramme og retning for dette. Klikk 2: Ca 40 % av tiltakene kan realiseres gjennom private initiativ (innbyggere) og i samarbeid mellom lag og foreninger og innbyggere. Klikk 3: Ca 35% av tiltakene kan realiseres gjennom samarbeid mellom Asker kommune, innbyggere, lag og foreninger, og næringslivet. Klikk 4:Til sammen betyr det at mer enn 75% av forslagene til tiltak best kan realiseres hvis vi finner måter å jobbe sammen på videre. Dette er en viktig kunnskap for hvorfor vi har foreslått den som ligger som tiltak i temaplanen.
Metoder og deltakelse
• Erfaringskonferanse for ansatte (59 deltakere, samt rådmann med sin ledergruppe)• 2 Nærmiljøkonferanser (139 og 100)• Åpen nærmiljøsentral (4)• Facebook (16 deltok i debattene vi initierte. 611 har klikket «liker» på siden)• Gjestebud (148)• Barnetråkk (42)• Fokusgrupper: foreldrerollen og oppvekst, aktiv hele livet, idrett, kultur, friluftsliv, boligstruktur, sosiale
aktiviteter (74)• Samling med sonelederne/ virksomhetsledere (5)• Konferanse arrangert av Somalisk trossamfunn (70)• Veikartverksted (59)• Ad Hoc utvalg med politikere (8) (Disse gjennomførte dialog med 7 ulike grupper, til sammen ca 30-35
personer i tillegg)• Møter med enkeltinnbyggere, henvendelser m.m. (14)• Vi har også fått noen av de «tause» stemmene med gjennom intervjuer gjennomført av helsesøster og
prosjektleder for innvandrerkvinner i arbeid. (10)
> 783 deltakere – 458 innspill
Hva har vi fått til?
> Utviklet og prøvd ut nye metoder for medvirkning og samskaping
> Utviklet en ny måte å jobbe med områderettet innsats i samarbeid mellom kommune og sivilsamfunn
> Nådd flere enn man vanligvis når gjennom tradisjonelle medvirkningsmetoder som er brukt for å oppfylle plan og bygningslovens bestemmelser om medvirkning.
> Utviklet måter å jobbe tverrfaglig/ tverrsektorielt i egen organisasjon.
Medborgerskap
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Borgeren – De som hadde rett til å være innafor borgen i middelalderen. Rettigheter og plikter som deltaker i samfunnet Medborgerskap handler om å være aktiv i eget og andres liv på en slik måte at det gangner fellesskapet. Nærdemokratiske ordninger skal fremme medborgerskap
2 mulige organisasjonsmodeller:
• Forening
• Nærmiljøutvalg etter kommuneloven
Forening
Definisjon:En forening er en selveiende sammenslutning som skal fremme ett eller flere bestemte formål av humanitær, sosial eller lignende art. Foreninger kan være både åpne og lukket for allmennheten.
• Minst to medlemmer • Vedtekter• Årsmøtet bestemmer• Organisasjonsnummer• Rettigheter og plikter
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Foreningen må ha minst to medlemmer som forener seg om et bestemt formål. Medlemmene kan ikke ha eierandeler i foreningen, og de kan heller ikke under noen omstendighet få utbetalt overskudd fra foreningen. Det er derimot ikke noe i veien for at medlemmer kan være ansatt i en forening og motta lønn, eller de kan fakturere foreningen for arbeid som de gjør i foreningen. Medlemmene deltar i beslutninger som treffes gjennom foreningens øverste organ, som er årsmøtet. Der skal alle medlemmene ha møterett og stemmerett. På dette møtet skal blant annet årsregnskapet legges frem og godkjennes. Det er vanlig at foreninger har et styre og velger styremedlemmer på årsmøtet. En forening har ikke plikt til å registrere seg hos Brønnøysundregistrene, men normalt er det praktisk fordi foreningen får tildelt et organisasjonsnummer. Hvis foreningen driver næringsvirksomhet, skal den registreres i Foretaksregisteret. ��Medlemskapet må gi opphav til rettigheter og plikter internt. Et fellesskap hvor medlemsforholdet ikke gir opphav til rettigheter og plikter, faller utenfor foreningsbegrepet, f.eks. uformelle syklubber, kort- og selskapsklubber. Slike har ikke registreringsrett i Enhetsregisteret. Stiftelse av forening: ��En forening stiftes vanligvis ved at minst to stiftere oppretter og signerer stiftelsesdokument og vedtekter for foreningen. Stifterne kan både være juridiske og private personer. ��I mangel av en egen foreningslov, er det svært viktig å lage gode vedtekter. Det er vedtektene som sier noe om hvordan foreningen skal driftes og det er vedtektene som setter disse rammene for foreningen. Hvis foreningen ønsker å registreres i Frivillighetsregisteret, må opplysninger om enhetens navn, formål, årsmøte, styre og valg av styre, vedtektsendring og opphør være med i vedtektene.
Nærmiljøutvalg etter kommuneloven
Definisjon:Deliberasjonsordning
• under det kommunale nivået • dekker et mindre geografisk område • stedsutvikling • medlemmene er rekruttert på forskjellig måte. • rådgivende instanser i saker som angår det geografiske området• kan ha beslutningsmyndighet over en tildelt sum.
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Deliberasjonsordninger innebærer å utveksle informasjon mellom innbyggere og beslutningstakere. Her er målet å bringe innbyggerne sammen for å diskutere. Dette er en ordning inspirert av en demokratioppfatning der det blir vektlagt å få belyst saker fra flere sider, lære av hverandre og komme frem til en enighet som er basert på gode argumenter og som er til felles beste.
Deltakende budsjettering
• innbyggerne inviteres til å påvirke lokale budsjettprioriteringer. • innbyggerne får mulighet til å prioritere en viss pengesum til tiltak de mener er viktige.
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Deltakende budsjettering innebærer at innbyggerne inviteres til å påvirke lokale budsjettprioriteringer. Hovedprinsippet er at innbyggerne får mulighet til å prioritere en viss pengesum til tiltak de mener er viktige. Beslutninger innbyggerne kommer frem til, kan fattes gjennom diskusjon eller avstemning. Den omfattende varianten av dette er ikke forsøkt i Norge, men det er flere eksempler på at kommuner delegerer ansvar for pengebruk til innbyggerne gjennom nærmiljøutvalg og ungdomsråd.
• 21 lokalsamfunnsutvalg• Foreninger• Ca 10 000.- til disp• 2 ansatte• Stedsanalyse som
grunnlagsdokument
Tiltak i nærmiljøene
Brukernavn
Presentasjonsnotater
21 lokalsamfunnsutvalg Fredrikstad kommune har i over 15 år hatt en Lokalsamfunnsordning. Kommunen er delt opp i 21 lokalsamfunn som er lagt i forhold til Barneskolene. I disse lokalsamfunnene er det valgt ett utvalg som er representanter fra lag og foreninger, ildsjeler, skoler og andre. Disse velges av innbyggerne i lokalsamfunnet på årsmøtene, som er avholdes i februar og mars. ��Lokalsamfunnsordningen er en viktig del av kommunens dialog med innbyggerne og skal være med på å bl.a. øke identitetsfølelsen, medvirkning inn i kommunale prosesser og være en viktig stemme. �Fredrikstad kommune har i dag to ansatte i virksomhet Bærekraftig utvikling, som jobber med lokalsamfunnene og utvalgene. https://www.fredrikstad.kommune.no/tjenester/naringmiljosamfunn/Samfunnsutvikling/lokalsamfunn/
Sandefjord
• 21 nærmiljøutvalg• Foreninger• Tilskudd fastsettes av kommunen etter
handlingsplan• Bindeledd mellom innbyggere og
kommunens folkevalgte (dialogmøter)• Handlingsprogram som grunnlagsdokument
• 3 oppgaveutvalg• Utvikle politikk og strategier• Midlertidige
• Styrke samarbeid mellom innbyggere og politikere
• Sette politisk dagsorden• Utarbeide politikk• Gjennomføre strategiske satsninger
sammen med lokalsamfunnet
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Hva er oppgaveutvalg? Oppgaveutvalg er en ny politisk arbeidsform hvor lokalpolitikerne samarbeider med innbyggere om å utvikle ny politikk, lage forslag til strategier og tiltak. Oppgaveutvalgene er midlertidige, rådgivende og tematisk avgrensende. De er definert og avgrenset gjennom et mandat vedtatt av kommunestyret. For 2017 har kommunestyret besluttet å opprette tre oppgaveutvalg: Omdømmeprosjekt «Svelvik 2020». Fremtidens omsorgstjenester – velferdsteknologi. Temaplan for friluftsliv og rekreasjon. Hvorfor oppgaveutvalg? Hensikten med oppgaveutvalg er å styrke samarbeidet mellom lokalpolitikere og innbyggere, og sikre optimale vilkår for innovativ og positiv utvikling i Svelvik. Oppgaveutvalg skal bidra til: Å sette politisk dagsorden, og bruke mindre tid på administrativ styring. Å utarbeide ny politikk, og bruke mer tid på ledelse av lokalsamfunnet. Å gjennomføre strategiske tiltak/innsatser sammen med lokalsamfunnet. Utprøving av oppgaveutvalg vil danne grunnlag for fellesnemdas valg av lokaldemokratimodell for den nye kommunen. https://www.svelvik.kommune.no/no/Globalmeny/Demokrati/Oppgaveutvalg/
Øvre Eiker
• 5 grendeutvalg• Foreninger• Foretrukket dialogpartner for
kommunen• 10 000.- pr år.
Brukernavn
Presentasjonsnotater
5 Grendeutvalg Ca 7 vanlige innbyggere. I tillegg møter en representant fra kommuneadministrasjonen i hvert møte. Medlemmene velges på et årsmøte, hvor alle innbyggere i grenda har møterett. De er frittstående organer som skal være et bindeledd mellom kommunen og lokalbefolkningen. De er foretrukket dialogpartner for kommunen i stedsutvikling. I praksis varierer typen saker en del – noen har fokus på konkret, praktisk dugnadsjobbing, mens andre er mer opptatt av politiske saker. Ja, jeg tror de får 10.000,- per år hver.
Bodø
• Kommunedelsutvalg – 4 stk• Initierende og rådgivende organ• Utarbeide strategier og forslag til
utvikling av lokalmiljø• Uttalelse og medvirkning i plansaker o.l.• Hvert utvalg 50% stilling i pol.sek
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Kommunedelsutvalgene i Bodø Bodø kommune har fire kommunedelsutvalg. Utvalgene består av 7 medlemmer som velges for fire år av gangen, og valget skjer samtidig som kommunevalget. Kommunedelsutvalgene er et initierende og rådgivende organ. Formålet med utvalgene er å ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer. En viktig oppgave er å utarbeide strategier og fremme forslag til utvikling av lokalmiljøet på områder som bosetting, oppvekstmiljø, helse, omsorg, arealdisponering, kommunikasjon, service, sysselsetting, næringsutvikling og øvrige områder av interesse for lokalbefolkningen. Plansaker og andre saker som spesielt berører lokalutvalgets område skal sendes til lokalutvalget for uttalelse/medvirkning. Hvert kommunedelsutvalg har en ansatt nærmiljøleder i 50 % stilling som hører inn under politisk sekretariat. Nærmiljølederen er sekretær for kommunedelsutvalget, og skal være bindeledd mellom utvalget og kommunens øvrige administrasjon. Nærmiljølederne har en viktig rolle som initiativtaker, tilrettelegger og oppfølger for kommunedelsutvalgets arbeid. Les mer om det enkelte kommunedelsutvalg ved å bruke menyen til venstre. http://politikk.bodo.kommune.no/kommunedelsutvalg/category8343.html
Sandnes
• Bydelsutvalg – 13 stk• Politisk organ• Fellesråd• Dialogkanal• Høringsorgan• Sentralt sekretariat• Søkbare midler for utvalgene
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Bydelsutvalg – 13 stk De enkelte bydelsutvalgene skal være: Et politisk organ som bidrar til lokalt engasjement for nærmiljøet. En kanal for dialog mellom innbyggerne i området og kommunen. Et høringsorgan for politiske beslutninger som berører innbyggerne i området. Krav til grenseinndelingen�Bydelsinndelingen med valgkretser skal i Sandnes kommune: I så stor grad som mulig følge skolenes inntakssoner. Følge grenser som vei og jernbane med videre slik at anlegg og uteområder på en naturlig måte tilfaller kun ett bydelsutvalg. Ivareta vedtatte og forventede boligutbygginger. https://www.sandnes.kommune.no/globalassets/politikkadministrasjon/politikk/saksbehandlingsdelegasjonsreglementer/nyttbydelsreglement2014.pdf § 13 Sentralt sekretariat Det sentrale sekretariatet, ledet av sentral sekretær, er tilknyttet kommunens sentraladministrasjon, politisk sekretariat. Sekretariatet har bl.a. ansvaret for: Følge opp møteinnkallinger, møter og protokoller. Føre kontroll med utvalgenes bruk av bevilgede midler. Påse at reglementet for utvalgene følges. Generelt aktivisere utvalgene til å ta opp aktuelle saker, gi råd og veilede utvalgene. For sentral sekretær gjelder forøvrig gitt instruks for stillingen.
Borgen• Nærmiljøutvalg etter kommuneloven• Oppnevnes av politikere etter valgkomitéens
Kommunen stiller med• Adm bistand• Lokaler• Tilskudd• Informasjon og veiledning
Holbæk
Dialogmodell• 5 dialogudvalg med hver 6
byrådsmedlemmer minus borgmesteren• 17 lokalfora (skoledistrikter)• 2 dialogmøder årligt med hvert lokalfora
– dialogudvalg og borgere• 5 lokalforumkonsulenter tilknyttet hver
sin fagforvaltning i kommunen• 15 000 til hvert utvalg
Brukernavn
Presentasjonsnotater
FAKTA 5 dialogudvalg med hver 6 byrådsmedlemmer minus borgmesteren 17 lokalfora (skoledistrikter) 2 dialogmøder årligt med hvert lokalfora – dialogudvalg og borgere 5 lokalforumkonsulenter tilknyttet hver sin fagforvaltning i kommunen Temamøder fælles for lokalfora arrangeret af kommunen Lokale koordineringsgrupper for lokalfora og ad hoc-arbejdsgrupper, institutionsledere med i lokalfora Hjemmeside for lokaldemokrati og hjemmesidekursus for lokalfora Lokalområdebog på hjemmesiden Styringsredskab til dialogmøder og den efterfølgende sagsbehandling Årlig driftstøtte til lokalforaerne, fra 15.000 kr og op ad, afhængig af antal borgere i lokalsamfundet Lokalområder - Lokalfora Holbæk Kommune består af 18 forskellige lokalområder. I hvert lokalområde er der et lokalt forum, som er båret af frivillige kræfter fra lokalområdet. Her kan det enkelte lokalområde forene sine ressourcer og interesser. Åbent samarbejdsforum Et lokalforum er kendetegnet ved at være et åbent og ligeværdigt forum for lokale kræfter. Det betyder, at det er åbent for alle: borgere, foreninger, organisationer, virksomheder, brugerråd, bylaug og lokale institutionsledere. Alle deltager på lige fod i diskussioner og beslutninger. Hvordan lokalforummet er organiseret er helt op til de frivillige i hvert enkelt lokalområde. I lokalforum kan I diskutere lokale ønsker, udfordringer og muligheder, planlægge debatmøder med fx politikere, medarbejdere i kommune eller nogle helt andre. I kan også lave andre arrangementer eller tiltag til gavn for området. En vigtig opgave for et lokalt forum er desuden den løbende kontakt med borgere, foreninger og virksomheder i lokalområdet for at høre, hvad der rører sig, hjælpe til hvis der er behov eller bringe udfordringer og ideer videre til lokalområdets fælles-skaber. Fælles-skaberne er kommunale medarbejdere med særlig viden om frivillighed og lokal udvikling. http://holbaek.dk/politik/holbaek-i-faellesskab/lokal-udvikling/lokalomraaderne/
Holbæk
Skift bunntekst via menyen "Sett inn" -> "Topptekst og bunntekst" 25
Valby
•1 lokaludvalg, 1 i hver bydel•23 medlemmer, 8 fra politiske partier, 15 valgt ved et repræsentantskabsmøde•Høringsberettiget i alle lokale sager•Kan rejse sager i udvalg og Borgerrepræsentationen•Bevilling til drift: 4 medarbejdere, husleje + drift kr. 168.000 om året•Puljemidler til aktiviteter kr. 2.100.000,- om året til aktiviteter. •Lokalpuljen 1.2 mill. Egne aktiviteter ca. 900.000,-. •4 årsplan som grunnlagsdokument
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Borgerinndragelse: Ved høringer fra Københavns Kommune, evt. borgermøder, dialog med interessenter, skoler m.v. Bydelsplan: Meget borgerrettet. Borgerne identificerer udfordringer, deltager i møder og konferencer, foreslår løsninger. Samarbejde med skoler om sikre skoleveje�Unge om Kulbaneparken�Konference om Toftegårds Plads Involvering i miljøarbejdet. Samarbejde mellem borgere og lokaludvalg. St. Forårsrengøring Suksesskriterier Ikke politisk fastsatte successkriterier Fokus på fornyelse – nye metoder i borgerinddragelse Fokus på målgrupper – involvere mange typer borgere Sammen om Byen sætter mål for hver forvaltningen for at forbedre borgerdialogen.
Århus
• Fellesråd - paraplyorganisasjoner• Cirka 30 fællesråd• Vedtægter godkendes af kommunen• Symbolsk tilskud• 10.000-20.000 kr. Årligt
• Lokalsamfunnsbeskrivelse til kommuneplan• Byutviklingsprosjekter• Fatsgrenser• Borgerinndragelse og medborgerskap
Brukernavn
Presentasjonsnotater
ifm. Forslag itlKommuneplan 2017 • • •
Gentofte
• Oppgaveutvalg – politikkutvikling ( ca 8)• Politikere og innbyggere sammen• Kommunal styrelseslov
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Bedre muligheter for samarbeidsdrevet innovasjon og bedre rådgivning til kommunalbestyrelsen
Innspill fra forskningen
Medvirkning med virkning?
Innbyggermedvirkning i kommunale beslutningsprosesser.
NIBR og Uni Rokkansenteret 2013
Hvorfor er innbyggermedvirkning viktig?
• Gjør de folkevalgte bedre i stand til å være gode representanter for innbyggerne• Beslutninger blir bedre/ kvalitet i beslutningsgrunnlaget• Mangfold i samfunnet – nyansert kunnskapsgrunnlag• Prinsippet om berørthet/ nærhet• Letter iverksettingen av tiltak• Eierskap og stedsidentitet• Gir læring til politikere og innbyggere. Demokratiutvikling
Suksesskriterier på kommunenivå
• Forankring i- og kobling til – det representative demokratiet. (Innbyggerne som politikernes sparringspartnere)
• Prosedyrer (hvordan koble medvirkning til det representative demokratiet)
• Ressurser – demokratiansvarlig. (Dette må jobbes med)
Asbjørn Røiseland
Dr.polit. fra Universitetet i Oslo og professor i statsvitenskap ved Nord universitet. Sentrale forskningsinteresser er politisk styring og demokrati, herunder styringsnettverk, partnerskap og samproduksjon av velferdstjenester.
Skift bunntekst via menyen "Sett inn" -> "Topptekst og bunntekst" 32
Mot samskapelse
Offentlig sektor er…
En legal autoritet
»Velferdskommunen»
En tjenestetilbyder
«Servicekommunen»
Arena for samskapelse
«Koordineringskommunen»
Valgte politikere skal..
Fatte beslutninger,utforme regler og lover
Definere overordnede mål, standarder og rammer
Utøve politisk lederskap overfor lokalsamfunnet
Offentlige tjenestemenn skal..
Sørge for at beslutninger iverksettes
Bidra med effektiv ledelse
Lede samarbeid på tvers av etater og organisasjoner
Frontlinje-personell skal…
Gjøre det riktige og korrekte
Stå til tjeneste for borgerne
Mobilisere ressurser for felles problemløsning
Borgerne skal… Være lydhøre klienter
Opptre som kunder
Aktive deltakere i service og problemløsning
Private og sivile aktører skal…
Være lobbyister og fremme bestemte interesser
Konkurrere om kontrakter med det offentlige
Være partnere for kommunen
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Samskaping krever at vi ser på rollene våre på nytt. Annen form for ledelse Annen form for ressursmobilisering Annen form for beslutningsprosesser
Varianter av samskapelse
Likeverdig samarbeid mellom offentlige aktører, borgere og
organisasjoner
Trekke borgere inn i diskusjoner om problemer og løsninger
Borgere som frivillige
Samarbeid mellom profesjonelle og brukere
Radikal
Konservativ
Co-creation
Co-production
Motivasjoner for samskapelse
Aktør Mulig motivasjonPolitikere Større muligheter for å utøve aktivt politisk lederskap,
mulighet for å utvikle bedre løsninger
Administrative ledere Tilgang til mer kunnskap og flere ressurser i møte med aktuelle utfordringer
Fagprofesjonelle Hjelp til å løse ressurskabalen, mer kunnskap om at løsninger faktisk virker, mer spennende arbeidsdag
Borgere Mer aktiv og direkte involvering i beslutninger som påvirker deres egen hverdag og deres omgivelser
Legitimitet
• Hva kan gi grobunn for tillitt og legitimitet til et organ?• Sosiale og kulturelle betingelser • Systemets premisser • Interesser: Politisk interesse, religion, tradisjon, sosial tillitt, sosial
kapital m.m. • Rettigheter, mekanismer for rekruttering av medlemmer og
ledere, beslutningsprosessers oppbygning m.m. • Prosedyrer som sikrer likeverdighet, likebehandling m.m• Gjennomsiktighet ifht ansvarlighet og kontroll
Skift bunntekst via menyen "Sett inn" -> "Topptekst og bunntekst" 36
Hvem utnevner?
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Fra Styring og samstyring
Til videre refleksjon
• Styringsmekanismer – hvilke er viktige å velge?
• Rigg: informasjon, ansvarlighet og kontroll rundt organet sitt arbeid
• Demokratikriterier – hvordan sikre disse?
• Legitimitet – hva tenker vi skal bygge utvalgets legitimitet i lokalsamfunn og blant politikere? Hvilke sammenhenger må vi da sikre?
Skift bunntekst via menyen "Sett inn" -> "Topptekst og bunntekst" 37
