Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

Embed Size (px)

Text of Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

  • 7/25/2019 Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

    1/18

    Skole- og samfunnsutvikling

    Hgskolelektor Ylva Langaas

  • 7/25/2019 Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

    2/18

    Lringsutbytte

    Studenten har solide teoretiske perspektiver p sammenhengen

    mellom utdanningshistorie, utdanningspolitikk og skolens oglrerens rolle i samfunnet.

    2YL

  • 7/25/2019 Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

    3/18

    Utdanning er det viktigste vpen hvis vi vil oppn

    forandring i verden.

    Nelson Mandela

    YL, Hihm

  • 7/25/2019 Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

    4/18

    Utvikling av videregende opplringfra 1100-tallet

    Studieforberedende tradisjon har sitt opphav i den katolske

    kirkes interne opplring av prester Midt p 1100-tallet ble det opprettet presteskoler ved

    bispesetene

    Alle kjpesteder skulle ha en lrdeskole som skulle fungere somforskole til universitetene

    Her ble det innfrte mange av kjennetegnene ved skole:egen bygg, klasserom, systematiske timeplaner, skriftlig

    materiell, eksamener, hierarkiske lrer- elevroller.

    YL, Hihm

  • 7/25/2019 Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

    5/18

    HVA KJENNETEGNET SAMFUNNET?

    Gud var styrende - Kirken rdet over sannhet Menneskene ble fdt inn i et klassedelt samfunn og fulgte sine

    foreldres fotspor

    Betydelige sosiale ulikheter: Stendersamfunn lite sosial mobilitet

    Bnder (storbnder, smbnder, husmenn, dagarbeidere)

    Handelsmenn og hndverkere

    borgere i byene

    Embetsmenn (amtmenn, sorenskrivere, prester, offiserer,

    fogder [futer] m.m.)

    Valgmulighetene var begrenset Naturalhusholdning dominerende Relativt lav levestandard

    Hy fdselshyppighet, hy ddelighet, stor barneddelighet, selv

    om ddeligheten var p vei ned fra ca. 1815

    Sm byer, det store flertallet levde p landsbygda

    YL, Hihm

  • 7/25/2019 Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

    6/18

    1750-1850 opplring i framveksten av det modernesamfunn

    1736 innfring av konfirmasjonsundervisning

    1739 skolelov - allmueskolen for folk p landet og de ubemidlede(de andre valgte privatskoler)

    Allmueskolen var i liten grad knyttet opp mot nringsmessigutvikling (yrkesfag)

    Lrdeskoler og hyere utdanning var for embetsstanden Borgerskolene var opprettet og forbeholdt borgerskapet 1827 Frste lov om allmueskoler p landet Innfring av kommunalt selvstyre i 1837, krav om at flere skulle

    f utdanning utover allmueskolen

    1844 - 40% av lrerne var teologer 1848 Lov om Almueskolevsenet i Kibstderne

    YL, Hihm

  • 7/25/2019 Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

    7/18

    Yrkesopplring

    Frste skolene kom seint p 1700-tallet (utgangspunkt ihndverkslaugene) En annen historisk utvikling enn for studieforberedende Nrt knyttet til nringen, opplring foregikk i

    arbeidssituasjonen

    YL, Hihm

  • 7/25/2019 Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

    8/18

    1850-1900 videre framvekst av skole i Norge

    1860 Lov om allmueskolevesenet p landet (fra kirkeskole tilstatsskole) Permanente skoler (tidligere omgangsskoler)

    1869 Lov om offentlige skoler for den hyere allmenndannelsen 1869 tre r allmueskole + seks r middelskole med latin eller

    engelsklinje

    Folkeskoleloven av 1889- en for byenesterkt klassedelt- en for herredene (landsbygda)

    skulle gi alle mulighet til hyere utdanning

    1896 gymnasloven, fem rs folkeskole + realfagslinje ellerlatinlinje p gymnas

    191010% av lrerne var teologer

    YL, Hihm

  • 7/25/2019 Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

    9/18

    Etablering av yrkesutdanning

    Mindre vilje til satse offentlige midler p teknisk utdanning Mulig at dette har preget yrkesutdanningens plassering i

    videregende opplring (Sakslid, 1998)

    Handelsskoler fra 1700-tallet Amtslandbruksskoler, navigasjons- og sjmannsskoler (med

    statssttte fra ca 1850)

    Husflidskoler og husstellskoler Hndverkere var organisert i laug og disse stod for opplring av

    lrlinger til svenner og mestere

    Laugene ble opplst og krav om svenneprve fjernet p 1800-tallet for bli gjeninnfrt rundt 1894

    Utvikling av hndverksfagene har fulgt utvikling i yrkeslivet

    YL, Hihm

  • 7/25/2019 Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

    10/18

    1900-1930

    1913 Hndverksloven (gjaldt for bymessige strk)lrlingerskulle f opplring i faget der de var ansatt (20 p landet) Yrkesutdanningene var ikke koordinert med hensyn p innhold

    eller lengde

    Ingen sammenheng mellom grunnleggende allmennutdanning(folkeskolen) og yrkesutdanningen

    Dette ble forskt etablert ut i fra et behov for skolering av- de som ikke gikk over p middelskolen eller ut i lre

    - jenter

    - arbeidskraft til industrien Motsetninger mellom industriens og hndverkernes nsker konomisk lavkonjunktur i 1920-rene stoppet opp arbeidet

    YL, Hihm

  • 7/25/2019 Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

    11/18

    1860-1935 Hva kjennetegner samfunnet?

    Sterk folkevekst og press p jorda, utvandring til USA Industrialisering og overgang til salgsjordbruk

    Sterk utbygging av samferdsels- og kommunikasjonsmidler

    Strre grad av mobilitet i befolkningen - Flyttinger fra land til by,

    p tvers av distrikter Urbanisering

    Kristendommen ikke lenger like dominerende som tidligere

    Sannheten var finne i vitenskapen

    kende opposisjon mot embetsmannsstyret krav om styrket

    demokrati, og full nasjonal selvrderett

    YL, Hihm

  • 7/25/2019 Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

    12/18

    Enhetsskolen - enskole for alle samfunnsklasser

    1920 Enhetsskolevedtaket

    Statssttte tildeles middelskoler som bygger p fullfrt sjurigfolkeskole

    Fra 1930 innlemmes massene i de moderne institusjonene(skolen)

    1935 Rammeloven om den hgere allmennskolen, realskoleninnfres

    1936 Folkeskolelovenenhetsskolen formaliseres Normalplan av 1939 1945 Ny lov om yrkesskoler

    1950 lrlingeordningen under eget lovverk Framhaldsskolen og realskolen ble en felles ungdomsskole p

    1960-tallet

    1967-70 Streenkomiteenalle ungdommer skulle f like

    muligheter til videregende opplringYL, Hihm

  • 7/25/2019 Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

    13/18

    Det norske utdanningssystemet utdanning er veien til konomisk vekst og sosialutjevning (Steenkomiteen, 1967)

    1969 Innfring av 9-ring obligatorisk skole for alle Behov for utbygging og koordinering av det videregende

    opplringstilbudet

    1974 Lov om videregende skoleintegrering av yrkesskoler oggymnas. Sikre lik rett til utdanning for alle i hele landet. Lrlingeordningen fortsatte sitt liv p utsiden av den

    videregende skolen

    Ulike deler av utdanningen l under ulike departementer

    YL, Hihm

  • 7/25/2019 Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

    14/18

    Industrisamfunnet 1935 1970 i Norge (seint)Det moderne samfunn

    Enda strre deler av befolkningen bodde etter hvert i byer ogtettsteder

    P tross av konomisk krise i 1930-rene og tysk okkupasjon

    1940-45, kte velstanden, familiene ble mindre, og klasseskillene

    mindre skarpe (sosial utjevning, bygging av velferdsstaten)

    Store endringer i arbeidslivet (effektivisering, rasjonalisering,bruk av nye teknologi m.m.)

    Fortsatt mulig f en varig tilknytning til arbeidslivet med kun

    folkeskole

    Kravene til kunnskap kte i arbeidslivet Sterk tro p at vitenskapen fant sannheten (den endelige og ene)

    YL, Hihm

  • 7/25/2019 Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

    15/18

    R94 mlstyring Reform 94, alle fr rett til tre rs videregende opplring Frste r p vei til en yrkesutdanning blir mindre fagspesialisert

    (fra 100 til 13 grunnkurs) kt allmennfag ogs p yrkesfaglige linjer Begrenset mulighet for krysslp Mulig bevege seg fra yrkesfag til allmennfag men ikke motsatt

    Alle fikk rett til komme inn p ett av tre valg p grunnkurs (nVg1) Alle fikk rett til komme inn p et Vk1 (n Vg2) kurs som bygde

    p det grunnkurset (Vg1) man hadde fullfrt

    Lrlingeordningen blir en del av den videregende opplringen

    Deler av lreplanen (generell del) var felles for hele skoleverket Samfunnskontrakten mellom nringslivet og

    utdanningsmyndigheter skal sikre lreplasser og samarbeid omyrkesutdanning

    YL, Hihm

  • 7/25/2019 Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

    16/18

    Kunnskapslftet LK 06

    Ser hele det 13-rige skolelpet i sammenheng Gjennomgende fag Kom delvis som reaksjon p drlige norske resultater p

    internasjonale underskelser

    Klart ml om ke lringsutbytte Innfring av nasjonale prver Fokus p grunnleggende ferdigheter Mlstyring og kontroll Generell del av lreplanen og Prinsipper for opplringa

    er felles for hele grunnutdanningen

    Ny samfunnskontrakt for sikre yrkesutdanningen, undertegnesi 2012

    YL, Hihm

  • 7/25/2019 Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

    17/18

    Kunnskapssamfunnet

    Overgang fra industri- til tjenesteproduksjon,

    Raske teknologiske endringer, IKT-revolusjonen Globalisering

    Utvikling fra et relativt homogent til et multikulturelt samfunn

    Oljeproduksjon m.m. bidrar til velstandsvekst i Norge, samtidig

    som sosiale nettverk blir mindre stabile Antallet arbeidsplasser for ufaglrte reduseres vesentlig

    Muligheten for stabil arbeidstilknytning uten ha fullfrt og

    besttt videregende skole reduseres

    Kompleksiteten i samfunnet ker radikalt valgkompetanse blir

    viktig

    Det finnes ikke en sannhet, vitensk