Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

7/25/2019 Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie

1/18

Skole- og samfunnsutvikling

Hgskolelektor Ylva Langaas


2/18

Lringsutbytte

Studenten har solide teoretiske perspektiver p sammenhengen

mellom utdanningshistorie, utdanningspolitikk og skolens oglrerens rolle i samfunnet.

2YL


3/18

Utdanning er det viktigste vpen hvis vi vil oppn

forandring i verden.

Nelson Mandela

YL, Hihm


4/18

Utvikling av videregende opplringfra 1100-tallet

Studieforberedende tradisjon har sitt opphav i den katolske

kirkes interne opplring av prester Midt p 1100-tallet ble det opprettet presteskoler ved

bispesetene

Alle kjpesteder skulle ha en lrdeskole som skulle fungere somforskole til universitetene

Her ble det innfrte mange av kjennetegnene ved skole:egen bygg, klasserom, systematiske timeplaner, skriftlig

materiell, eksamener, hierarkiske lrer- elevroller.

YL, Hihm


5/18

HVA KJENNETEGNET SAMFUNNET?

Gud var styrende - Kirken rdet over sannhet Menneskene ble fdt inn i et klassedelt samfunn og fulgte sine

foreldres fotspor

Betydelige sosiale ulikheter: Stendersamfunn lite sosial mobilitet

Bnder (storbnder, smbnder, husmenn, dagarbeidere)

Handelsmenn og hndverkere

borgere i byene

Embetsmenn (amtmenn, sorenskrivere, prester, offiserer,

fogder [futer] m.m.)

Valgmulighetene var begrenset Naturalhusholdning dominerende Relativt lav levestandard

Hy fdselshyppighet, hy ddelighet, stor barneddelighet, selv

om ddeligheten var p vei ned fra ca. 1815

Sm byer, det store flertallet levde p landsbygda

YL, Hihm


6/18

1750-1850 opplring i framveksten av det modernesamfunn

1736 innfring av konfirmasjonsundervisning

1739 skolelov - allmueskolen for folk p landet og de ubemidlede(de andre valgte privatskoler)

Allmueskolen var i liten grad knyttet opp mot nringsmessigutvikling (yrkesfag)

Lrdeskoler og hyere utdanning var for embetsstanden Borgerskolene var opprettet og forbeholdt borgerskapet 1827 Frste lov om allmueskoler p landet Innfring av kommunalt selvstyre i 1837, krav om at flere skulle

f utdanning utover allmueskolen

1844 - 40% av lrerne var teologer 1848 Lov om Almueskolevsenet i Kibstderne

YL, Hihm


7/18

Yrkesopplring

Frste skolene kom seint p 1700-tallet (utgangspunkt ihndverkslaugene) En annen historisk utvikling enn for studieforberedende Nrt knyttet til nringen, opplring foregikk i

arbeidssituasjonen

YL, Hihm


8/18

1850-1900 videre framvekst av skole i Norge

1860 Lov om allmueskolevesenet p landet (fra kirkeskole tilstatsskole) Permanente skoler (tidligere omgangsskoler)

1869 Lov om offentlige skoler for den hyere allmenndannelsen 1869 tre r allmueskole + seks r middelskole med latin eller

engelsklinje

Folkeskoleloven av 1889- en for byenesterkt klassedelt- en for herredene (landsbygda)

skulle gi alle mulighet til hyere utdanning

1896 gymnasloven, fem rs folkeskole + realfagslinje ellerlatinlinje p gymnas

191010% av lrerne var teologer

YL, Hihm


9/18

Etablering av yrkesutdanning

Mindre vilje til satse offentlige midler p teknisk utdanning Mulig at dette har preget yrkesutdanningens plassering i

videregende opplring (Sakslid, 1998)

Handelsskoler fra 1700-tallet Amtslandbruksskoler, navigasjons- og sjmannsskoler (med

statssttte fra ca 1850)

Husflidskoler og husstellskoler Hndverkere var organisert i laug og disse stod for opplring av

lrlinger til svenner og mestere

Laugene ble opplst og krav om svenneprve fjernet p 1800-tallet for bli gjeninnfrt rundt 1894

Utvikling av hndverksfagene har fulgt utvikling i yrkeslivet

YL, Hihm


10/18

1900-1930

1913 Hndverksloven (gjaldt for bymessige strk)lrlingerskulle f opplring i faget der de var ansatt (20 p landet) Yrkesutdanningene var ikke koordinert med hensyn p innhold

eller lengde

Ingen sammenheng mellom grunnleggende allmennutdanning(folkeskolen) og yrkesutdanningen

Dette ble forskt etablert ut i fra et behov for skolering av- de som ikke gikk over p middelskolen eller ut i lre

- jenter

- arbeidskraft til industrien Motsetninger mellom industriens og hndverkernes nsker konomisk lavkonjunktur i 1920-rene stoppet opp arbeidet

YL, Hihm


11/18

1860-1935 Hva kjennetegner samfunnet?

Sterk folkevekst og press p jorda, utvandring til USA Industrialisering og overgang til salgsjordbruk

Sterk utbygging av samferdsels- og kommunikasjonsmidler

Strre grad av mobilitet i befolkningen - Flyttinger fra land til by,

p tvers av distrikter Urbanisering

Kristendommen ikke lenger like dominerende som tidligere

Sannheten var finne i vitenskapen

kende opposisjon mot embetsmannsstyret krav om styrket

demokrati, og full nasjonal selvrderett

YL, Hihm


12/18

Enhetsskolen - enskole for alle samfunnsklasser

1920 Enhetsskolevedtaket

Statssttte tildeles middelskoler som bygger p fullfrt sjurigfolkeskole

Fra 1930 innlemmes massene i de moderne institusjonene(skolen)

1935 Rammeloven om den hgere allmennskolen, realskoleninnfres

1936 Folkeskolelovenenhetsskolen formaliseres Normalplan av 1939 1945 Ny lov om yrkesskoler

1950 lrlingeordningen under eget lovverk Framhaldsskolen og realskolen ble en felles ungdomsskole p

1960-tallet

1967-70 Streenkomiteenalle ungdommer skulle f like

muligheter til videregende opplringYL, Hihm


13/18

Det norske utdanningssystemet utdanning er veien til konomisk vekst og sosialutjevning (Steenkomiteen, 1967)

1969 Innfring av 9-ring obligatorisk skole for alle Behov for utbygging og koordinering av det videregende

opplringstilbudet

1974 Lov om videregende skoleintegrering av yrkesskoler oggymnas. Sikre lik rett til utdanning for alle i hele landet. Lrlingeordningen fortsatte sitt liv p utsiden av den

videregende skolen

Ulike deler av utdanningen l under ulike departementer

YL, Hihm


14/18

Industrisamfunnet 1935 1970 i Norge (seint)Det moderne samfunn

Enda strre deler av befolkningen bodde etter hvert i byer ogtettsteder

P tross av konomisk krise i 1930-rene og tysk okkupasjon

1940-45, kte velstanden, familiene ble mindre, og klasseskillene

mindre skarpe (sosial utjevning, bygging av velferdsstaten)

Store endringer i arbeidslivet (effektivisering, rasjonalisering,bruk av nye teknologi m.m.)

Fortsatt mulig f en varig tilknytning til arbeidslivet med kun

folkeskole

Kravene til kunnskap kte i arbeidslivet Sterk tro p at vitenskapen fant sannheten (den endelige og ene)

YL, Hihm


15/18

R94 mlstyring Reform 94, alle fr rett til tre rs videregende opplring Frste r p vei til en yrkesutdanning blir mindre fagspesialisert

(fra 100 til 13 grunnkurs) kt allmennfag ogs p yrkesfaglige linjer Begrenset mulighet for krysslp Mulig bevege seg fra yrkesfag til allmennfag men ikke motsatt

Alle fikk rett til komme inn p ett av tre valg p grunnkurs (nVg1) Alle fikk rett til komme inn p et Vk1 (n Vg2) kurs som bygde

p det grunnkurset (Vg1) man hadde fullfrt

Lrlingeordningen blir en del av den videregende opplringen

Deler av lreplanen (generell del) var felles for hele skoleverket Samfunnskontrakten mellom nringslivet og

utdanningsmyndigheter skal sikre lreplasser og samarbeid omyrkesutdanning

YL, Hihm


16/18

Kunnskapslftet LK 06

Ser hele det 13-rige skolelpet i sammenheng Gjennomgende fag Kom delvis som reaksjon p drlige norske resultater p

internasjonale underskelser

Klart ml om ke lringsutbytte Innfring av nasjonale prver Fokus p grunnleggende ferdigheter Mlstyring og kontroll Generell del av lreplanen og Prinsipper for opplringa

er felles for hele grunnutdanningen

Ny samfunnskontrakt for sikre yrkesutdanningen, undertegnesi 2012

YL, Hihm


17/18

Kunnskapssamfunnet

Overgang fra industri- til tjenesteproduksjon,

Raske teknologiske endringer, IKT-revolusjonen Globalisering

Utvikling fra et relativt homogent til et multikulturelt samfunn

Oljeproduksjon m.m. bidrar til velstandsvekst i Norge, samtidig

som sosiale nettverk blir mindre stabile Antallet arbeidsplasser for ufaglrte reduseres vesentlig

Muligheten for stabil arbeidstilknytning uten ha fullfrt og

besttt videregende skole reduseres

Kompleksiteten i samfunnet ker radikalt valgkompetanse blir

viktig

Det finnes ikke en sannhet, vitenskapen utvikles svrt raskt

YL, Hihm


18/18

Kilder

Markussen, E. (2009) (Red.) Videregende opplring for nestenalle. Oslo:Cappelen DAMM AS Ldding, B. (2009). rsaker til slutting ungdommens egne stemmer. Kunnskapsdepartementet (2013) Gjennomfringsbarometeret 2013:2. Oslo:

Utdanningsdirektoratet.

Haug, P. (2012). Historiske bilder. I M.-B. Postholm, P. Haug, E. Munthe &R. J. Krumsvik, (Red.), Lrere i skolen som organisasjon. Kristiansand:Hyskoleforlaget

Skarpenes, O. (2012). Skolen, reformene og kulturens paradokser. I M.-B.Postholm, P. Haug, E. Munthe & R. J. Krumsvik, (Red.), Lrere i skolensom organisasjon. Kristiansand: Hyskoleforaget

Baune, T. A. (2007). Den skal tidlig krkes: Skolen i historisk perspektiv(Rev. utg.). Oslo: Cappelen akademisk forl.

YL, Hihm

Documents

Lysbilder Til Forelesning Om Skolehistorie