LUFTKVALITET I BERGEN · Luftkvalitet i Bergen 2012 – Bergen kommune/Etat for helsetjenester og Statens vegvesen 1 Forsidebilde: Espen Skippervik Sætre. Bilde kapittel 8: Øystein

LUFTKVALITET

I BERGEN

2012

ETAT FOR HELSETJENESTER

Bergen 12.03.13

Luftkvalitet i Bergen 2012 – Bergen kommune/Etat for helsetjenester og Statens vegvesen

1

Forsidebilde: Espen Skippervik Sætre.

Bilde kapittel 8: Øystein Skålevik.

Andre bilder: Per H. Fauske


2

Innhold

1. Luftkvalitet ...................................................................................................................................... 3

2. Måleresultater for NO2 - nitrogendioksid ....................................................................................... 8

3. Måleresultater for PM10 – svevestøv: ........................................................................................... 11

4. Måleresultater for PM2,5 – finkornet svevestøv: ........................................................................... 14

5. Måleresultater for benzen og benzo(a)pyren (B(a)P) ................................................................... 15

6. Luftkvalitet og helsevarsler - Resultater for 2012. ........................................................................ 17

7. Trafikk og luftforurensning ........................................................................................................... 19

8. Nitrogendioksidspredning ............................................................................................................. 27

9. Fyring og luftforurensning ............................................................................................................ 29

10. Helse og luftforurensning ......................................................................................................... 32

11. Været i Bergen i 2012 og litt historikk. ..................................................................................... 42

12. Vurdering av luftkvaliteten i Bergen i forhold til regelverket ................................................... 44


3

1. Luftkvalitet

1.1. Oppsummering luftkvalitet 2012

Forskriftskrav - overskridelser

Målingene viser at for Danmarksplass ble forskriftens krav til årsgjennomsnittet for nitrogendioksid

overskredet. Befolkningen i dette området ble utsatt for verdier over kravene i forskriften om

maksimal gjennomsnittlig verdi på 40 µg/m3 NO2.

Årsgjennomsnittet for NO2 for målestasjon Danmarksplass er 42,1 µg/m3, tilsvarende 5,25 % høyere

enn forskriftenes maksimum på 40 µg/m3.

Derimot er årsgjennomsnittet for målestasjon Rådhuset på 30,1 µg/m3 NO2, noe som er omtrent 25

% under forskriftskravet om tiltak.

Det er den laveste årsmiddelverdi som er målt de siste 10 år.

Det var 13 timer med for høye timesverdier av nitrogendioksid (>200 µg/m3) på Danmarksplass,

og 0 timer ved Rådhuset, noe som er lavere enn forskriftens krav om maksimum 18 timer for at tiltak

skal settes inn.

For svevestøv ligger Bergen betydelig under forskriftens krav i 2012, med bare 6 døgn med

gjennomsnitt over 50 µg/m3 PM10 (grenseverdi for tiltak = 35 døgn).

Alarmterskelen ble ikke overskredet i Bergen ved noen måling i 2012.


4

Nitrogendioksidspredning

I 2012 har befolkning i boligområder rundt Danmarksplass blitt utsatt for verdier over forskriftens

krav om maksimal gjennomsnittlig verdi på 40 µg/m3 nitrogendioksid.

I tillegg til området rundt Danmarksplass indikerer resultater fra passive NO2 – målere at det kan

være andre områder i Bergen som kan bli utsatt for årsmiddelkonsentrasjoner av NO2 tett oppunder

eller over grenseverdien. Disse områdene er Vestkanten (Loddefjord), Strandkaien og Lagunen-

området.

Helseeffekter

Det er over flere år innhentet omfattende dataregistrering for hele Bergen mht. ulike typer

medisinbruk, fastlegekonsultasjoner, sykemeldinger, prøvetaking og lungefunksjonsmåling,

konsultasjoner i lungepoliklinikken og/eller innleggelse på sykehus (Haukeland).

Disse dataene har vist at episoder med høy luftforurensning ikke har medført registrerbar økt

sykelighet i form av flere konsultasjoner/ sykemeldinger hos fastlegene og ved lungepoliklinikken,

eller økt uttak av medisiner for akutte/kroniske lungesykdommer knyttet til

forurensningssituasjonen i 2010, sammenlignet med de to foregående år.

Dataene viser derimot en økning i antall konsultasjoner/sykemeldinger i 2011 og enda mer i 2012 -

år hvor forurensningsnivåene (særlig for svevestøv) har vært de laveste på lenge. Denne økningen i

sykelighet har ingen tydelig samvariasjon med luftforurensningen når vi ser på antall

forurensningsepisoder, gjennomsnittsverdier over året eller antall eksponeringstopper (10 µg/m3

økning i PM2,5) hhv. på Danmarksplass og ved Rådhuset.

Forskning viser at negative helseeffekter i større grad er knyttet til gjennomsnittlig nivå av

luftforurensning over lang tid. Akutt-tiltak mot forurensningsepisoder antas derfor å ha svært

begrenset effekt på helsesituasjonen. Tiltak for å redusere negative helseeffekter bør derfor rettes

både mot langsiktige, strukturelle trafikktiltak og tiltak knyttet til bl.a. vedfyring / rentbrennende

ovner, lav-utslippssoner (forbud mot dieselbiler) osv., som sikrer et mer tilfredsstillende

forurensningsnivå uavhengig av værforholdene.

Trafikk og luftforurensning

Det har vært en trafikkøkning gjennom de 7 bomstasjonene i retning sentrum på 1 259 kjøretøy i

døgnet, dvs. 1,4 % trafikkvekst i forhold til 2011.

Av den sentrumsrettete trafikken har det også vært en trafikkvekst på 203 kjøretøy i døgnet, dvs. 0,5

% trafikkvekst i forhold til 2011.

Trafikken over bomringen har øket jevnt de siste år, mens sentrumstrafikken har hatt en liten

nedgang den samme perioden.

I løpet av de siste 10 år er antall bensinbiler redusert, mens antall dieselbiler er nesten tre-doblet, og

utgjør nå snart halve bilparken.


5

Antallet el - biler øker både i Bergen og i omegnskommuner, men bare ca. 0,45 % av registrerte

personbiler i Hordaland fylke i 2012 er el – biler.

Sykkeltrafikk (årsdøgntrafikk) er i Bergen blitt redusert med 16,7 % fra 2009 til 2012.

Det er målt en økning på ca. 28 % i antall påstigninger pr. døgn for kollektivtrafikk (buss og bybane) i

Bergen fra 2010 – 2012.

Tester har vist at den nåværende typegodkjenningstesten (Euro-klasser) for biler ikke nødvendigvis

er relevant i forhold til typisk kjøremønster i byer, og da spesielt i nordisk klima. Utslippene av NOx

fra en dieselbil under slike forhold har vist seg å være høye i forhold til typegodkjenningskravet.

I følge estimater gjort av TØI vil utslippet av NO2 øke frem mot 2015 for så å avta svakt, men disse

estimatene er basert på innføring av Euro 6 og at utslippstallene for denne klassen er så lave som

antatt.

Utviklingen av bilpark fra bensin til diesel, økning i størrelsen på bilparken og den teknologiske

utvikling med stadig større NO2-utslipp på nyere dieselbiler, tilsier at Bergen står overfor en

økende utfordring med å innfri forskriftskravene i årene som kommer.

Fyring og luftforurensning

I perioden fra 1999 t.o.m. 2011 ble det betalt ut tilskudd til utskiftning av 7 021 ildsteder i Bergen

kommune. Dette utgjorde en reduksjon i utslipp av svevestøv på ca. 85 tonn.

I 2012 har ikke Bergen kommune gjennomført vrakpantordning for utskiftning av gamle vedovner.

Fint svevestøv (PM2,5) stammer fra både bilkjøring og vedfyring, med om lag halvparten hver i

trafikkerte strøk. I mer grisgrendte strøk vil vedfyring være den viktigste årsaken, slik at totalt sett

kommer over 60 % av svevstøvutslippene fra vedfyring (SSB).

Innsatsen for å skifte gamle ovner til rentbrennende ovner bør fortsette, på samme måte som

innsatsen for å redusere utslippene fra bilene.

Værforhold

Været i 2012 har vært typisk Bergensvær med hensyn på temperatur, nedbør og vind.

Dette tilsier få forurensingsepisoder.

Forurensingsepisoder er i all hovedsak avhengige av bestemte værforhold.

Det ble registrert 230 timer med inversjon i Bergen i 2012 mot 219 timer i 2011 og 474 timer i 2010

(målestasjoner på Florida og Ulriken).


6

1.2. Bakgrunn

Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i

Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Værvarslinga for

Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, og disse er gjort kjent gjennom

media og internett (http://www.luftkvalitet.info/).

I åtte – års perioden 1994 - 2002 ble det målt luftkvalitet bare i vintersesongen (oktober – april).

I 2002 kom ny «Forskrift om lokal luftkvalitet» som nå er innlemmet i forurensningsforskriften,

kapittel 7 – Lokal luftkvalitet. I Forurensningsforskriften, kapittel 7 – Lokal luftkvalitet (heretter kalt

«forskriften») er grenseverdier i stor grad relatert til kalenderår, og rapporteringsperiode er derfor

blitt endret tilsvarende.

I Bergen er det to målestasjoner for måling av luftkvalitet, og dette er også i samsvar med det som

kreves i den nye forskriften i forhold til byens størrelse (figur 1-2-1).

Ved Rådhuset ligger byens referansestasjon. Rådhuset målestasjon viser luftkvaliteten som gjelder

for befolkningen i sentrale deler av Bergen.

Danmarksplass er en trafikkstasjon som antas å representere luftkvaliteten i Bergens mest

trafikkbelastete område, og beskriver luftkvaliteten for personer som bor og oppholder seg nær de

største trafikkårene. Ved Danmarksplass ligger den stasjonen som måler den antatte verste luften

som byens befolkning utsettes for.

Stasjonene er nå utstyrt med instrumenter som samsvarer med forskriftens krav.

Ved Rådhuset måles to ulike fraksjoner svevestøv PM2,5 og PM10, nitrogendioksid (NO2), bakkenært

ozon (O3) og benzo(a)pyren som inngår i PAH - polyaromatiske hydrokarboner.

Ved Danmarksplass måles også to ulike fraksjoner av svevestøv, PM2,5 og PM10, nitrogendioksid (NO2)

og flyktige organiske forbindelser (BTEX), hvorav benzen er den viktigste. Fra og med mai 2008

opphørte målingene av karbonmonoksid (CO), da verdiene ligger godt innenfor kravet i forskriften.


7

Figur 1-2-1: Plassering av målestasjonene

Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel, og beskytte vegetasjon og

økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt.

Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet, og har dermed ansvar for at

forskriftens krav oppfylles overfor forurensere, øvrige myndigheter og allmennheten.

Eier av anlegg som bidrar vesentlig til overskridelse av grenseverdiene har ansvar for å gjennomføre

tiltak som skal sikre at forskriftens krav blir overholdt. Eksempelvis regnes veier, havneanlegg,

vedfyring og industri som typisk forurensende anlegg. Eier av forurensende anlegg skal også

medvirke til gjennomføring av luftovervåkningen.

I tillegg vedtok Regjeringen i 1998 nasjonale mål for luftkvalitet, som er vesentlig strengere enn

forskriften sine krav. Nasjonale mål er ikke juridisk bindende.

Utover kommunens forpliktelse til å dekke forskriftens krav om måling og beregning av

luftkvaliteten, vil overvåking av luftkvalitet være viktig for å vise utviklingen av luften i Bergen.

Målingen er også grunnlag for helsevarsler som gis befolkningen når dette er nødvendig ut fra

medisinske kriterier.


8

2. Måleresultater for NO2 - nitrogendioksid

NO2 Midlingstid Forskriftskrav

Tiltak

Måleresultat

Rådhuset

Måleresultat

Danmarksplass

Timeverdi 1 time

> 200 µg/m3 (2010)

Maks 18 timer

overskridelser pr. år

0 timer

overskridelser

13 timer

overskridelser

Årsmiddel Kalenderår 40 µg/m3 (2010) 30,1 µg/m3 42,1 µg/m3

Tabell 2 -1: Måleresultater for NO2 – nitrogendioksid i 2012 i forhold til forskriftskravet om tiltaksutredning.

Nasjonale mål: Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO2) skal ikke overskride 150 µg/m3 mer enn 8 timer pr. år.

I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for NO2 i perioden 2002 –

2012 i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål.

Rådhuset – forurensingsepisoder nitrogendioksid

Figur 2-1: NO2 – nitrogendioksid forurensingsepisoder (timesverdier > 200 µg/m3) Rådhuset.

0 overskridelser av timesverdi (forurensingsepisoder) ved Rådhuset.

0 0 0 0 0 0 0 2

52

30

0

10

20

30

40

50

60

70

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

An

tall

tim

er o

ver

200

µg/

m3

År

Overskridelser pr. år

Max overskridelserpr. år


9

Danmarksplass – forurensingsepisoder nitrogendioksid

Figur 2-2: NO2 – nitrogendioksid forurensingsepisoder (timesverdier > 200 µg/m3) Danmarksplass.

13 overskridelser av timesverdi (forurensningsepisoder) ved Danmarksplass.

Danmarksplass – Forurensningsepisoder iht. nasjonale mål

Figur 2-3. Danmarksplass – Forurensningsepisoder iht. nasjonale mål. (NO2 skal ikke overskride 150

µg/m3 mer enn 8 timer pr. år).

0 0 0 0 0 0 117

191

3 13

0

50

100

150

200

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

An

tall

tim

er o

ver

200

µg/

m3

År


Max overskridelserpr. år

449

4076

0

100

200

300

400

500

2010 2011 2012 2013


Overskridelser pr. år ift.nasjonale mål

An

tall

tim

er o

ver

150

µg/

m3


10

Rådhuset – årsmiddel nitrogendioksid

Figur 2-4: NO2 – nitrogendioksid årsmiddel Rådhuset.

Danmarksplass – årsmiddel nitrogendioksid

Figur 2-5: NO2 – nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass.

Kravene til nitrogendioksid årsmiddel i forskriften er blitt strengere år for år fram til 2010, der

grensen for å beskytte menneskers helse, er satt til 40 µg/m3. Ved Rådhuset er måleverdien 30,1

µg/m3, og som er omtrent 25 % under forskriftskravet om tiltak. Det er den laveste årsmiddelverdi

som er målt de siste 10 år.

Ved Danmarksplass er måleverdien 42,1 µg/m3, og som er 5,25 % over forskriftskravet om tiltak.

36,6 35,639,2

32,1 31 31 30,5

39,5

33,4 30,1

0

10

20

30

40

50

60

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

NO

2-

µg/

m3

År

Måleresultat µg/m3

Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1 - 2010 µg/m3

46,7 44,4 43,745,6 47,2 47,7 46,1

41,1

55,1

38,342,1

0

10

20

30

40

50

60

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

NO

2-

µg/

m3

År




11

3. Måleresultater for PM10 – svevestøv:

Svevestøv måles etter vekten på mengden partikler i luften som er mindre enn 10 mikrometer – PM10

PM10 Midlingstid Forskriftskrav

Tiltak

Måleresultat

Rådhuset

Måleresultat

Danmarksplass

Døgnverdi 1 døgn >50 µg/m3 (2005)

Maks 35 overskridelser pr. år

3 døgn

overskridelser

6 døgn

overskridelser


Tabell 3-1: Måleresultater for PM10 – svevestøv i 2012 i forhold til forskriftskravet om tiltak.

Nasjonale mål: Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM10) skal ikke overskride 50 µg/m3 mer enn 7 dager pr. år.

I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for PM10 – svevestøv i

perioden 2002 – 2012 i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål.

Rådhuset – forurensingsepisoder svevestøv (PM10)

Figur 3-1: PM10 – svevestøv forurensingsepisoder (døgnverdi >50 µg/m3) Rådhuset.

Overskridelser av døgnverdi ved Rådhuset er under antall tillatte overskridelser av forskriften.

13

0

63 2 2

6

17

1

3

0

10

20

30

40

50

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013År


Max overskridelser pr. år

Nasjonale mål

Dø

gnve

rdie

r o

ver

50 µ

g/m

3


12

Danmarksplass – forurensingsepisoder svevestøv (PM10)

Figur 3-2: PM10 – forurensingsepisoder (døgnverdi > 50 µg/m3) Danmarksplass.

Overskridelser av døgnverdi ved Danmarksplass er under antall tillatte overskridelser av forskriften.

Rådhuset – årsmiddel svevestøv (PM10)

Figur 3-4: PM10 – svevestøv årsmiddel Rådhuset.

Årsmiddel ved Rådhuset er innenfor tillatte verdier av forskriften.

1612 11

25

35

22

17

11

37

6 6

0

10

20

30

40

50

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013År


Max overskridelser pr. år

Nasjonale mål

17,7 17,8 16,8 18,6 19,116,5 16,6 17,4 18,9 17,7

14,6

44,8 43,2 41,6 40 40 40 40 40 40 40 40 40

0

10

20

30

40

50

60

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

PM

10-

µg/

m3

År



Dø

gnve

rdie

r o

ver

50 µ

g/m

3


13

Danmarksplass – årsmiddel svevestøv (PM10)

Figur 3-5: PM10 – svevestøv årsmiddel Danmarksplass.

Årsmiddel ved Danmarksplass er innenfor tillatte verdier av forskriften.

Konsentrasjon av svevestøv (PM10) på Danmarksplass i 2012 er det laveste som er målt hittil.

3125,5

22,927,6

30,6

24,2 23,621,2

25,620,8

18,4

44,8 43,2 41,6 40 40 40 40 40 40 40 40 40

0

10

20

30

40

50

60

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

PM

10-

µg/

m3

År




14

4. Måleresultater for PM2,5 – finkornet svevestøv:

Finkornet svevestøv måles etter vekten på mengden finkornete partikler i luften som er mindre enn 2,5 mikrometer – PM2,5.

PM2,5 Midlingstid Forskriftskrav

Tiltak

Måleresultat

Rådhuset

Måleresultat

Danmarksplass


Tabell 4-1: Måleresultater for PM2,5 – finkornet svevestøv i 2011 i forhold til forskriftskravet om tiltak.

I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for PM2,5 – svevestøv i

perioden 2009 – 2012 i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål.

Rådhuset – årsmiddel finkornet svevestøv (PM2,5)

Figur 4-1: PM2,5 – finkornet svevestøv årsmiddel Rådhuset.

Danmarksplass – årsmiddel finkornet svevestøv (PM2,5)

Figur 4-2: PM2,5 – svevestøv årsmiddel Danmarksplass.

Både årsmiddel ved Rådhuset og ved Danmarksplass er innenfor tillatte verdier av forskriften.

*Mål om eksponeringsnivå i byområder 2020: Å redusere det generelle eksponeringsnivået i

byområder med opptil 20 % i forhold til nivåene i 2010.

8,710

8,5 7,6

25 25 25 25 25 25 25 25 25 25 25 25

0

5

10

15

20

25

30

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

PM

2,5

-µ

g/m

3

År


Mål om eksponeringsnivåi byområder - 2015 µg/m3


10,3

14,2

9,3 8,9

25 25 25 25 25 25 25 25 25 25 25 25

0

5

10

15

20

25

30

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

PM

2,5

-µ

g/m

3

År


Mål om eksponeringsnivå ibyområder - 2015 µg/m3



15

5. Måleresultater for benzen og benzo(a)pyren (B(a)P)

Midlingstid Forskriftskrav

Tiltak

År Måleresultat

Danmarksplass

Benzen Kalenderår 5 µg/m3

(2010)

2012 1,4 µg/m3

B(a)P

Kalenderår 1 ng/m3

(2013)

2009

2010

2011

2012

0,30 ng/m3

0,67 ng/m3

0,18 ng/m3

0,13 ng/m3

Tabell 5-1: Måleresultater for benzen i 2012 og benzo(a)pyren i forhold til forskriftskravet om tiltak.

Danmarksplass – benzen

Figur 5-1: Benzen årsmiddel.

Benzen er et aromatisk hydrokarbon som finnes blant annet i høyoktanbensin.

Benzen årsmiddel ved Danmarksplass, 1,4 µg/m3, er innenfor kravet i forskriften, og er på samme

nivå som vi har hatt siden 2005, med unntak av 2010 hvor en fikk en kraftig økning.

4,6

3,42,8

2,3 2,4 2,4 2,1 2,4

4,2

2,4

1,42 2 2 2

10 10 10 109

87

6

5 5 5 5

0

1

23

45

6

78

9

10

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Ben

zen

-µ

g/m

3

År


Nasjonale mål/ 1/1-2010



16

Rådhuset – benzo(a)pyren

Figur 5-2: Benzo(a)pyren årsmiddel.

Måling av benzo(a)pyren heretter kalt B(a)P, som inngår i PAH - polyaromatiske hydrokarboner, ble

startet opp sommeren 2008. PAH kalles også tjærestoffer og dannes ved ufullstendig forbrenning av

organisk materiale. Dette finnes i eksos, tjære og røykgass ved forbrenning av kull, olje og ved, og er

kreftfremkallende og mutagent. Nivået av B(a)P ligger under forskriftskravene.

0,3

0,67

0,180,13

1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

00,10,20,30,40,50,60,70,80,9

11,1

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Ben

zo(a

)pyr

en -

ng/

m3

År

Måleresultat ng/m3

Nasjonale mål/ 1/1-2013

Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1 - 2013 ng/m3


17

6. Luftkvalitet og helsevarsler - Resultater for 2012.

Helsevarsler Midlingstid Måleresultat

Rådhuset

Måleresultat

Danmarksplass

Lite forurenset timer 8 552 timer 8 036 timer

Noe forurenset timer 149 timer 575 timer

Mye forurenset timer 24 timer 122 timer

Svært forurenset timer 6 timer 20 timer

Totalt timer 2012: 8 731 timer 2012: 8 753 timer

Tabell 6-1: Helsevarsler - Resultater for 2012.

I 2012 var målestasjonen ved Rådhuset i drift 8 731 timer (driftsregularitet 99,4 %), og

målestasjonen ved Danmarksplass i drift i 8 753 timer (driftsregularitet 99,6 %). Driftsregulariteten

ved Rådhuset og på Danmarksplass har dermed vært svært god. Årsaken til den gode

driftsregulariteten er at prosjektet har skaffet reserveinstrumenter som sikrer tilnærmet kontinuerlig

drift. Forskjellen i oppetid skyldes mer driftsproblemer med instrumentene på Danmarksplass.

Varslingsklasser – helsevarsler.

For alle komponenter er det fastsatt varslingsklasser i forhold til konsentrasjonen av stoffene i luft.

For alle komponenter måles konsentrasjonen i mikrogram per kubikkmeter (µg/m3).

Nivå PM2,5 PM10 NO2 Farge Beskrivelse

Lite

forurenset <25 <50 <100 Liten eller ingen helserisiko.

Noe

forurenset 25-50 50-100 100-150

Helseeffekter kan forekomme hos

astmatikere.

Mye

forurenset 50-100 100-200 150-200

Allergikere og personer med alvorlige

hjerte- eller luftveislidelser bør unngå

opphold utendørs i mye forurensede

områder.

Svært

forurenset >100 >200 >200

Allergikere og personer med alvorlige

hjerte- eller luftveislidelser bør ikke

oppholde seg i svært forurensede

områder. Forbigående

slimhinneirritasjoner og ubehag kan

forekomme hos friske personer.

Tabell 6-2: Varslingsklasser og benevnelser. De overnevnte verdier gjelder som timesverdier.

Det er ikke er ikke satt særlige grenseverdier for hvor ofte det kan aksepteres forurensing for de

ulike helsevarsler (lite, noe, mye og svært forurenset).


18

Ved Danmarksplass, som er beregnet å ha den dårligste luftkvalitet i Bergen, har det vært relativ

stabil luftkvalitet fra 2003 til 2012, med unntak av 2010 hvor antall timer med svært forurenset og

mye forurenset luft var vesentlig høyere enn gjennomsnittet for perioden 2003 - 2012.

Rådhuset – varslingsklasser i % som angir helsevarsler

Figur 6-1: Grafisk framstilling av varslingsklasser gjennom året i % som angir helsevarsler

Danmarksplass – varslingsklasser i % som angir helsevarsler

Figur 6-2: Grafisk framstilling av varslingsklasser gjennom i % som angir helsevarsler

Figur 6-1 viser at luften ved Rådhuset er lite forurenset ca. 96 % (gjennomsnitt for perioden 2003 –

2012) av året, mens figur 6-2 viser at luften ved Danmarksplass er lite forurenset ca. 87 %

(gjennomsnitt for perioden 2003 – 2012) av året.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Lite forurenset

Noe forurenset

Mye forurenset

Svært forurenset

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Lite forurenset

Noe forurenset

Mye forurenset

Svært forurenset


19

7. Trafikk og luftforurensning

Biltrafikken forurenser luften gjennom forbrenning av drivstoff som fører til gass- og

partikkelforurensning, og ved at piggdekk virvler opp små partikler fra asfalten, som holder seg

svevende i luften i lengre tid.

7.1. Piggdekkbruk i Bergen

Etterfølgende tabell viser utviklingen av bruk av piggfrie vinterdekk i Bergen fra 1994 til 2012.

Målsettingen er fra 2009 endret fra 80 % piggfriandel til 90 % piggfriandel.

I 2012 var piggfriandelen i Bergen 83,4 %.

Piggfriandel i Bergen

Figur 7-1-1: Utvikling av bruk av piggfrie vinterdekk i Bergen fra 1994 til 2012.

22 26 22

36

51

62,970,672,168,967,6

73,270,172,278,8

90,186 84,8

88,983,4

0,010,020,030,040,050,060,070,080,090,0

100,0

1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012

Pig

gfri

and

el i

%

År

Piggfriandel

Målsetting


20

Piggfriandel i utvalgte norske byer

Figur 7-1-2: Utvikling av bruk av piggfrie vinterdekk fra 1999 til 2012 sammenlignet med Oslo og Trondheim.

Både Bergen, Oslo og Trondheim hadde i 2010 gebyr på bruk av piggdekk mens fra 2011 ble denne ordningen avviklet i Trondheim. Bergen og Oslo har videreført ordningen.

7.2. Forbrenningsutslipp fra bilene

Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. En vesentlig del av NO2 -

og CO2 - utslippene stammer fra bilparken og omtrent halvparten av svevestøvet på landsbasis er

generert av biler. I de fire største byene bor om lag halvparten av folk i områder der anbefalte

luftkvalitetskriterier tidvis blir overskredet.

Luftforurensningen i byer og tettsteder har endret karakter og sammensetning i løpet av de siste 10 -

20 årene. På 1960-70-tallet var luftforurensningene dominert av utslipp fra fyringsanlegg og industri.

Fra begynnelsen av 1980-årene tok biltrafikken gradvis over som den viktigste kilden til de lokale

luftforurensningene i byene våre, og i dag er bidragene fra biltrafikken helt dominerende.

De viktigste luftforurensningene i tettstedene er nitrogenoksider (særlig NO2) som særlig kommer

fra dieselmotorer, og svevestøv som delvis stammer fra eksosen og delvis fra piggdekkslitasje av

vegbanen.

De høyeste konsentrasjonene opptrer vanligvis ved kombinasjon av utslipp nær bakken og spesielle

meteorologiske og topografiske forhold.

84,9

83,5

71,4

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Pig

gfri

and

el i

%

Oslo Bergen Trondheim


21

7.3. Utvikling av bilparken

Antall registrerte biler i Hordaland etter drivstofftype

Figur 7-3-1: Totalt antall kjøretøy i Hordaland fordelt etter drivstofftype.

Antall registrerte personbiler i Hordaland fordelt etter drivstofftype

Figur 7-3-2: Andel personbiler i Hordaland fordelt etter drivstofftype.

*) Høsten 2010 flyttet DnB sitt leasingselskap fra Bergen til Oslo i forbindelse med en fusjon. I

overkant av 30.000 biler måtte da omregistreres på det nye leasingselskapet som er registrert i Oslo.

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

BILER BENSIN

BILER DIESEL

BILER SUM

-

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

PERSONBILER BENSIN

PERSONBILER DIESEL

PERSONBILER SUM


22

To faktorer har avgjørende betydning for utslippene av nitrogendioksid i Bergen: antall biler og

hvilke type biler.

Vi går ut fra at sammensetning og utvikling av bilpark er noenlunde den samme for Bergen som for

Hordaland sett under ett.

På de sist 10 år er antall bensinbiler redusert, mens antall dieselbiler er nesten tre-doblet, og utgjør

nå snart halve bilparken. I samme periode har det vært en enorm utvikling av teknologien på

dieselmotorene. Dieselmotorene er blitt mer drivstofføkonomiske, og utslipp av drivhusgassen CO2

samt NOx har gått ned.

Dessverre har samtidig teknologiutviklingen medført en stor, og uforutsett, økning i NO2-utslipp.

Innen de såkalte Euro-klassene dreier det seg om opptil en femdobling av andel NO2 i forhold til NOx.

Den store økning i dieselbiler samt teknologiutviklingen har medført en vesentlig økning i

nitrogendioksidforurensning i forhold til tidligere prognoser.

Tidligere antok man at mellom 5–10 % av NOx-utslippet var i form av NO2, dvs. en NO2-andel på 5–

10 %. Nyere målinger viser at dette stemmer for bensinbiler, mens for dieselbiler (Euro 3–4) er NO2-

andelen langt høyere, mellom 30–75 %. I tillegg viser målinger at nyere dieselbiler (Euro 5) med

partikkelfilter har høyere NO2-andel enn eldre dieselbiler (Euro 3–4).

Det er stor usikkerhet omkring utviklingen av utslipp av NO2 i årene som kommer, avhengig av

kvaliteten på de neste generasjoner dieselmotorer (Euro 5-6).

Utviklingen av bilpark fra bensin til diesel, økningen i størrelsen på bilparken, og den teknologiske

utvikling med stadig større NO2-utslipp på nyere dieselbiler, tilsier at Bergen står overfor en økende

utfordring med å innfri forskriftskravene i årene som kommer.

7.4. Trafikkutvikling

Det har vært en trafikkøkning gjennom de 7 bomstasjonene i retning sentrum på 1 259 kjøretøy i

døgnet, dvs. 1,4 % trafikkvekst i forhold til 2011.

Av den sentrumsrettete trafikken har det vært en trafikkvekst på 203 kjøretøy i døgnet, dvs. 0,5 %

trafikkvekst i forhold til 2011.

Trafikken over bomringen har øket jevnt de siste 20 år, mens sentrumstrafikken har hatt en liten

nedgang den samme perioden.


23

Trafikkutvikling mot Bergen sentrum

Figur 7-4-1: Trafikkutvikling i retning mot Bergen sentrum 1990 – 2012

Registrerte el-personbiler i Bergen og Hordaland

Figur 7-4-2: Registrerte el-personbiler i Bergen kommune og Hordaland fylke i 2008 og 2012.

0

10000

20000

30000

40000

50000

60000

70000

80000

90000

100000

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Kjø

retø

y p

r. d

øgn

År

Bomringen totalt

Sentrumsrettettotalt

149 166 144

245

584

252 251 229

418

971

0

200

400

600

800

1000

1200

2008 2009 2010 2011 2012

Bergen

Hordaland fylke


24

Registrerte el –personbiler i omegnskommuner

Figur 7-4-3: Registrerte el-personbiler i noen utvalgte omegnskommuner (pendlerkommuner).

I 2012 er det registrert 215 718 personbiler i Hordaland fylke.

Av disse er ca. 0,45 % el-biler.

Årsdøgntrafikk av sykler i Bergen (8 sykkeltellepunkter)

Figur7-4-4: Årsdøgntrafikk av sykler i Bergen. Data er summert fra 8 sykkeltellepunkter;

Håvardstun, Kråkenes, Kanalveien, Fjøsanger, Fløenstien, Åsane og Puddefjordsbroen.

Figuren viser at årsdøgntrafikken på de 4 tellepunktene er blitt redusert med 16,7 % fra 2009 til 2012.

31

5

107 8

2

26

4

96

42

22

69

4 3 2

29

13 13 129

6

4441

28

42

1720

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

Askøy Os Osterøy Fjell Meland Lindås

2008

2009

2010

2011

2012

3772

3249 3251 3141

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

2009 2010 2011 2012


25

Kollektivtrafikk i Bergen - Antall påstigninger per døgn

Figur 7-4-5: Påstigninger per døgn i Bergen 2010-2012.

(Tall hentet fra Kollektivmelding HFK 2012)

I følge TØI rapport 1168/2011, så slipper en gjennomsnittlig dieselbuss ut like mye NO2 som 300

bensinbiler eller 4 dieselbiler. Beregningene er basert på midlede utslipp, både for buss og

personbiler over klassene Euro 3 – 5, og også midlet over ulike kjøremønstre.

Ulike busstyper kan ha veldig ulike utslipp.

Fordeling av busstyper i Bergensområdet

Område Euro 4 Euro 5 Euro EEV Gass Trolley (el)

Bergen sør 6 8 110 0 0

Bergen sentrum 0 0 40 51 6

Bergen nord 0 0 67 35 0

Vest 0 17 100 0 0

Sum 6 25 317 86 6

Tabell 7-4-1: Fordeling av busstyper i Bergensområdet.

(Tall hentet fra Kollektivmelding HFK 2012)

*EEV står for Enhanced Environmentally friendly Vehicle og er en slags mellomklasse mellom Euro 5

og Euro 6.

66233 69033 73205

7934

1934221842

0

20000

40000

60000

80000

100000

2010 2011 2012

Buss

Bybane


26

NO2 fremover

For å redusere partikkelmengder som slippes ut av dieselbiler er det krav (Euro 5 fra 2009) til

partikkelfilter på alle nye diesel personbiler. Oksyderende katalysatorer og partikkelfiltre fører

derimot til økt andel av NO2 i NOx-utslippene fra dieselbiler.

Ved VTTs avgasslaboratorium i Finland ble det i 2011 utført utslippstester på utvalgte biler i euro 5 –

klassen. Testene viser at utslippene av NOx fra dieselbilen var høye i forhold til

typegodkjenningskravet til klassen og at den nåværende typegodkjenningstesten ikke nødvendigvis

er relevant i forhold til typisk kjøremønster i byer, da spesielt i nordisk klima.

I følge TØI rapport 1168/2011 «NO2 i Norge frem mot 2025» forespeiles det at utslipp av NOx

kommer til å synke frem mot 2025, men at prosentandelen av NO2 i utslippene vil øke. Samtidig er

det estimert at utslippet av NO2 vil øke frem mot 2015 for så å avta svakt. Beregningene er gjort for

Stor-Oslo.

Dette er bl.a. basert på forventede reduserte utslipp av NOx fra dieselbiler i forbindelse med

innføring av utslippsregelverket for Euro 6 i 2014, og med forbehold om at utslippstallene for denne

klassen er så lave som antatt.

I følge TØI sine beregninger vil grenseverdiene for NO2 bli overskredet i mange år fremover.


27

8. Nitrogendioksidspredning

Nitrogendioksid er det forurensingselementet som er mest problematisk for Bergen i forhold til

forskriftenes krav. Vedfyring bidrar svært lite til nitrogendioksidforurensningen.

Dette er i all hovedsak forårsaket av biltrafikk. Konsentrasjonen av nitrogendioksid reduseres raskt

ved økende avstand fra vei. For eksempel har Ny Krohnborg skole bare rundt halvparten av

forurensningsnivået som det vi måler på Danmarksplass. I Norge på årsbasis står biltrafikken for 90

% av NO2 -utslippene, 80 % av CO2 - utslippet og ca. 44 % av PM10-utslippet. PM10-andelen gjelder kun

for eksosutslippene. I tillegg kommer oppvirvlet veistøv, som til tider kan være mange ganger større

enn eksosutslippene. Den viktigste delen av nitrogenoksidene sett fra et helsemessig synspunkt er

NO2. I utslippet forekommer det meste av NO2-utslippet som NO. NO reagerer raskt med ozon i

atmosfæren og blir til NO2. Videre vil NO2 på noe større skala sammen med sollys bidra til

fotokjemisk dannelse av ozon.

8.1. Kartlegging av nitrogendioksidspredning i Bergen

Etat for helsetjenester og Statens vegvesen har, i tillegg til de akkrediterte målestasjonene, plassert

ut såkalt passive målere, for å måle gjennomsnittlig nitrogendioksidnivå i ulike deler av Bergen.

I 2012 ble det ikke registrert overskridelse av NO2-årsgjennomsnitt i boligområder. På selve

drosjeholdeplassen på Danmarksplass var det overskridelse.

Fra 2012 er programmet med passive NO2-målinger utvidet til å gjelde minst to målesteder i hver

bydel – et i trafikktett strøk og et målested i boligområde.


28

NO2 (µg/m3) i Bergen - 2012 - passive målere

Figur 8-1-1: Årsgjennomsnitt for passive NO2 prøvetakere i 2012. Målestasjon Rådhuset og

målestasjon Danmarksplass er de akkrediterte instrumentene.

NB! Målested Rådhuset ble plassert ut f.o.m. juli, og representerer derfor ikke et snitt over et helt år.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50D

rosj

eho

ldep

lass

…

Ny

Kro

hn

bo

rg s

kole

Mål

ebo

d D

anm

arks

pla

ss

Nes

ttu

nve

gen

Mid

tun

sko

le

Fan

aveg

en s

ør

Gri

mse

idve

gen

Råd

alsl

ien

sko

le

Kal

gah

auge

n

Fan

ato

rget

Mo

r Å

ses

vei

Oas

en

Ves

tkan

ten

Kla

satj

øn

nve

ien

Do

kken

Stra

nd

kait

erm

inal

en

Ind

re A

rna

bar

neh

age

Kro

hn

enge

n s

kole

Åsa

ne

sen

ter

Hau

ked

alen

Øyr

ane

torg

Sko

lten

Nat

tlan

dsf

jelle

t

Fan

afje

llet

Råd

hu

set

Mål

ebo

d D

anm

arks

pla

ss

Mål

ebo

d R

ådh

use

t

Passive NO2 - målere Akkrediterte instrumenter Grenseverdi årsgjennomsnitt - Tiltak


29

9. Fyring og luftforurensning

9.1. Ildsteder i Bergen kommune

I 2012 har ikke Bergen kommune gjennomført vrakpantordning for utskiftning av gamle vedovner.

I perioden fra 1999 og t.o.m. 2011 er det utbetalt tilskudd til utskifting av ca. 7 021 ildsteder.

Dette utgjorde en reduksjon i utslipp av svevestøv på ca. 85 tonn.

I 2012 ble det meldt inn 1 250 nye rentbrennende vedovner (ikke alle disse er utskiftning, men er i

tillegg til gamle ildsteder eller er ny-montering i nye hus.) Det er en ytterligere reduksjon på

installasjon av rentbrennende vedovner på ca. 150 fra 2011. Dette kan ses i sammenheng med at

vrakpantordningen ikke har vært gjennomført i 2012.

Det er nå ca. 43 700 rentbrennende vedovner installert etter 1997 av totalt ca. 55 000 boenheter

som har mulighet for vedfyring i Bergen. En boenhet kan ha flere ildsteder.

Rentbrennende ildsteder utgjør ca. 66 % av totalt antall vedfyrte ildsteder.

Det finnes derfor ca. 22 500 gamle vedovner og beregninger viser at disse slipper ut ca. 304 tonn

svevestøv årlig.

Ellers er det registrert 11 976 oljefyrte ildsteder i Bergen. Dette innbefatter alle

ildsteder/fyringsanlegg hvor det fyres med olje. Av disse er 1 521 oljekaminer og 1 576 oljeovner.

6 807 er kombinerte olje- og vedovner. På en fyringssesong slipper en oljekamin ut like mye

klimagasser som en bil gjør i løpet av et år.

Foreløpig er det bare registrert 165 pelletsovner i Bergen. 427 ildsteder bruker gass.


30

Ildsteder i Bergen kommune

Figur 9-1-1: Ildsteder i Bergen kommune. Figuren viser antall og type ildsteder i Bergen kommune fra

2010 – 2012.

9.2. En typisk vinterdag på Danmarksplass

Betydningen av fint svevestøv i forhold til helseeffekter har fått økende oppmerksomhet. Fint

svevestøv (PM2,5) produseres av både biler, særlig dieselbiler, og vedfyring, særlig eldre ovner.

Vi har sett nærmere på nivå av fint svevestøv på Danmarks plass en typisk vinterhverdag, mandag

10. desember 2012. Døgnet 10. desember 2012 var det stille vær, gjennomsnittlig vind 1,2 m, ingen

nedbør, 7 cm. snø og gjennomsnittlig - 5,4 °C. (EKLIMA).

Bilpasseringer og fint svevestøv gjennom døgnet 10. desember 2012.

Figur 9-2-1: Bilpasseringer pr. time (begge veier) på Danmarksplass sammenlignet med

konsentrasjon av svevestøv (PM2,5) målt ved Danmarksplass.

0

10000

20000

30000

40000

50000

2010 2011 2012

Rentbrennende vedovnerinstallert etter 1997

Antall gamle vedovner

Oljefyrte ildsteder

0

10

20

30

40

50

60

70

80

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Bile

r p

r. t

ime

Bilpasseringer

Svevestøv

Klokkeslett


31

Biltrafikken den 10. desember var som vanlig kjennetegnet ved stor morgen- og ettermiddagstrafikk,

og nesten bilfritt om natten. Etter ettermiddagstoppen ca. kl. 16:00 avtok biltrafikken raskt. Nivået

av fint svevestøv stiger med økende trafikk, og fortsatte å stige etter at biltrafikken reduseres.

Nivået av PM 2,5 nådde sitt høyeste nivå om lag kl. 22:00, om lag når de fleste avslutter dagen.

Nivået var da karakterisert som mye forurensing, markert med oransje farge på varslingsskalaen.

Dette bildet samsvarer godt kunnskapen om at fint svevestøv stammer fra både bilkjøring og

vedfyring, med om lag halvparten hver i trafikkerte strøk. I mer grisgrendte strøk vil vedfyring være

den viktigste årsaken, slik at totalt sett kommer over 60 prosent av svevstøvutslippene fra vedfyring

(SSB).

Figur 9-2-2. Utvikling i vedforbruk, svevestøvutslipp (PM10) og nyttiggjort energi fra vedfyring i

husholdninger. 2005-2010. Indeks 2005=100. Figur er hentet fra SSB. I PM10 inngår også PM2,5.

Vi brenner stadig mer ved. Ved er blitt en tilbudsvare i varehandelen i dagligvareforretninger,

bensinstasjoner og diverse andre utsalg.

Årsaken til de høye utslippene fra vedfyring er bruken av åpne ildsteder og ovner med gammel

teknologi. Tester i laboratorium tyder på at slike ovner i gjennomsnitt slipper ut fem til seks ganger

så mye svevestøv som lukkede ovner med ny teknologi. Dersom veden som ble brent i ovner med ny

teknologi i stedet hadde blitt brent i lukkede ovner med gammel teknologi, ville utslippet av

svevestøv fra vedfyring vært 19 700 tonn, eller nesten 73 % høyere.

Innsatsen for å skifte gamle ovner til rentbrennende ovner bør fortsette, på samme måte som

innsatsen for å redusere utslippene fra bilene.

Vedforbruk og svevestøv


32

10. Helse og luftforurensning

Mange mennesker får helseproblemer av dårlig luftkvalitet. Sammenhenger mellom ulike typer

luftforurensning og helseskader er blitt undersøkt i et stort antall studier. Kunnskapsgrunnlaget er

likevel begrenset, og kan bare regnes som rimelig solid for enkelte sammenhenger.

10.1. Helsefare – hvor stort er problemet?

Luftforurensingen i Bergen er først og fremst NO2 (nitrogendioksid) og svevestøv, grovfraksjon PM10

og finfraksjon PM2,5, som kommer hhv. fra biltrafikk og vedfyring. Forurensningen med NO2 er størst

i de lavereliggende områdene og avtar i høyden og med avstanden fra trafikken. Det er mer usikkert

mht. svevestøv fordi vi ikke har målinger fra andre steder enn Danmarksplass og Rådhuset. Det er

sannsynlig at konsentrasjonen av svevestøv (særlig PM2,5) kan variere mye i ulike deler av byen.

Målte verdier for i PM10 i 2012 ga et årsmiddel = 18,4 µg/m3 (20,8 µg/m3 i 2011, 25,6 µg/m3 i 2010 og

21,2 µg/m3 i 2009) på Danmarksplass (grenseverdi 40.0 µg/m3) og tilsvarende for PM2,5 et årsmiddel

= 8,9 µg/m3 (9,3 µg/m3 i 2011, 14,2 µg/m3 i 2010 og 10.3 µg/m3 i 2009) (grenseverdi 25,0 µg/m3).

Tilsvarende reduksjon i forurensningsnivå sees ved målestasjonen ved Rådhuset.

Dette er en tydelig reduksjon i forurensingsnivået mht. svevestøv fra 2010 til 2012. Nivåene ligger

godt under grenseverdiene.

Tilsvarende målte verdier for NO2 i 2012 ga årsmiddel = 42,1 µg/m3 (38,3 µg/m3 i 2011, 55,1 µg/m3 i

2010 og 41,1 µg/m3 i 2009) på Danmarksplass (grenseverdi 40,0 µg/m3). Antall timesoverskridelser i

2012 var 13 (grenseverdi 18). Dette er en tydelig reduksjon i forhold til 2010, men litt opp i forhold til

2011. Det er nå så vidt over grenseverdiene på Danmarksplass.

Tilsvarende for Rådhuset et årsmiddel 2012 = 30,1 µg/m3 (33,4 µg/m3 i 2011, 39,5 µg/m3 i 2010 og

30,5 µg/m3 i 2009) som er den laveste årsmiddelverdi som er målt de siste 10 år.

Luftforurensning i form av svevestøv (PM10 og særlig PM2,5) er hovedsakelig vist å ha sammenheng

med død, hjerte/kar- og luftveislidelser. Mange undersøkelser indikerer at eksponering for svevestøv

øker risikoen for sykehusinnleggelse og død blant pasienter med KOLS, hjerte-/karsykdom og


33

diabetes, og forverring av symptomer med økt behandlingsbehov for de som har astma,

hjerteinfarkt, betennelse i lungene, åreforkalkning, infeksjoner og kreft i luftveiene. Det er også

indikasjon på redusert lungefunksjon, irritasjon og sykdom i luftveiene. En ny studie gjort i Oslo av

Folkehelseinstituttet viser at kortvarige økninger i nivået av luftforurensning er en mulig

medvirkende årsak til kortvarige økninger i dødelighet i sårbare grupper.

I denne sammenhengen er sårbare grupper personer med sykdommer i luftveis- og

hjerte/karsystemet. I hvor stor grad luftforurensning kun fremskynder tidspunkt for død hos disse

gruppene er ikke studien i stand til å svare på. Funnene i denne studien kan ikke umiddelbart

overføres til situasjonen i Bergen.

WHO har dokumentert at en økning i svevestøvkonsentrasjonen (PM10) i størrelsesorden 10 µg/m3

ved kortvarig eksponering øker risikoen for tidlig dødsfall med 0,6 %. Ved langvarig eksponering kan

det se ut som risikoen er mye høyere - særlig for PM2,5. I en stor studie fra flere byer i USA ble det

funnet en 6 % økning i risiko for død av alle årsaker for hver 10 µg/m3 økning i årsmiddel av PM2,5.

I Norge er det stor usikkerhet om effekter fordi vi i forhold til andre land, har et lavt årsmiddel for

PM2,5, men studien fra Folkehelseinstituttet (Oslo) indikerer en økning av hjertekar dødelighet på 1,5

% pr. 10 µg/m3 økning i PM2,5 i aldergruppen 50-64 år.

FHI Rapport 2009:7 antar at en reduksjon i årsmiddel for PM2,5 til <10 for landet sett under ett er noe

som skal tilstrebes - ref. estimat over antall dødsfall (90) som kan tilskrives luftforurensing ved PM2,5

>10 i Norge (tilsvarende anslått ca. 50 dødsfall ved PM2,5 <8). For Bergen, som har en befolkning

tilsvarende ca. 5 % av Norges befolkning, vil dette kunne tilsvare 5-10 dødsfall pr år, og at disse taper

ca. ett år av forventet levetid hver, tilsvarende til sammen 5 - 10 tapte leveår.

Det er usikkert hvor mye akutte eksponeringstopper for svevestøv betyr for helserisikoen i

befolkningen som helhet, men de vil gi symptomforverring / økt sykelighet hos de som har kroniske

lungesykdommer og allergier (sannsynligvis også hjerte/kar sykdommer). Økte helseplager vil kunne

måles via økt konsultasjonsfrekvens hos fastlegene, legevakten, lungepoliklinikken, barneklinikkens

kveldspoliklinikk, kardiologisk avdeling/poliklinikk og gjennom reseptregisteret (økt forskrivning/

uthenting av først og fremst KOLS og astma/allergi medisiner).

Langtidseksponering for økte nivåer av svevestøv ser ut til å være forbundet med omtrent 10 ganger

høyere risiko for helseskade enn korttidseksponering (Rapport 2007: Helseeffekter av

luftforurensing i byer og tettsteder i Norge).

Friske mennesker (både barn og voksne) tåler forholdsvis høy kortvarig NO2 -forurensing (mer enn

fire ganger de høye nivåene vi tidvis måler i Bergen) uten at det gir noen negativ helseeffekt, verken

på kort eller lang sikt. Hos sårbare grupper (astmatikere, pasienter med kroniske luftveis- (KOLS) og

hjerte/karsykdommer) kan innånding av NO2 gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot

infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt

lungefunksjon selv etter kort tids eksponering for NO2. Allergikere vil kunne oppleve økt irritasjon av

slimhinnene.

Det er fremdeles stor usikkerhet når det gjelder helseeffekter ved langvarig gjennomsnitts-

eksponering for NO2.


34

Det er enda større usikkerhet knyttet til helseeffekter av PAH forbindelser, tungmetaller osv. knyttet

til partikler.

Nyere forskning viser at økte partikkelkonsentrasjoner i luft ikke bare er en risiko for akutt eller

vedvarende lungeskade, men at eksponering for partikler også kan føre til økt risiko for utvikling av

hjerte/karlidelser og hjerneslag. Vedvarende forhøyede nivåer av betennelsessignaler i blodet kan

være en av årsakene.

Ulike befolkningsundersøkelser har vist at luftforurensning og dieseleksos har en sammenheng med

økt risiko for lungekreft og flere andre lungerelaterte sykdommer. Det har i den senere tid vært stor

interesse for å finne ut av hvorfor dieseleksospartikler kan gi slike uønskede helseeffekter.

Dieseleksospartikler inneholder svært mange ulike forbindelser (deriblant PAH og nitro - PAH) som

kan skade arvematerialet (DNA) i cellene, og derved føre til permanente skader (mutasjoner). Celler i

luftveiene som får slike genetiske skader kan danne forløpere til kreftceller. Foruten at forbindelser

som finnes på dieseleksospartikler kan skade DNA, kan de sammen med partikkelen selv også ha

andre viktige sykdomsfremkallende egenskaper. Slike egenskaper kan være evne til å drepe celler og

evne til å utløse betennelsesreaksjoner.

Studier tyder på at mange forskjellige partikkelkomponenter kan utløse betennelsesreaksjoner.

Identifisering av de mest potente komponentene i svevestøvet er veldig krevende, siden

sammensetningen er så kompleks og variabel. Det er også uklart hvordan de ulike forbindelsene

oppfører seg i kombinasjon med andre forbindelser.

Folkehelseinstituttet har et pågående prosjekt der en ser på sammenhengen mellom svevestøv og

økt sykelighet og dødelighet av lunge- og hjerte/karsykdom. Foreløpige data fra prosjektet tyder på

at svevestøv fra både diesel – og biodieseleksos, samt vedfyring, forårsaker både cytokindannelse

(stoffer som aktiverer betennelsesreaksjoner) og død hos lungeceller. Folkehelseinstituttets

forskningsresultater kan også tyde på at forbrenning av biodiesel danner svevestøv som kan være

mer helseskadelig enn svevestøv fra bruk av vanlig diesel.

10.2. Pasientstatistikk hos fastleger og Helse Bergen

Innenfor det mest forurensede området i Bergen (Danmarksplass) som har en luftkvalitet tilsvarende

det som målestasjonen viser til enhver tid, bor det ca. 1.000 mennesker, i tillegg er det ca. 1.200

skolelever og ansatte ved Årstad videregående skole. Det er også ganske mange mennesker som har

sin arbeidsplass på/nær Danmarksplass. Eksponeringen er først og fremst NO2, PM10 og PM2,5.

Det er mer usikkert mht. resten av Bergens befolkning, de som kjører over Danmarksplass

eksponeres i svært kort tid. Det er indikasjoner på at luftforurensning nok er høy også lokalt i

Rådalsområdet (rundt Lagunen), i Arnadalen, i Nesttun sentrum, ved Vestkanten i Loddefjord og

langs hele Fjøsangerveien opp til Nordåsvannet. Likeledes kan det antas at det ved inversjon kan

være høye verdier for PM2,5 i høyereliggende deler av byen (Årstadvollen, Landås, Natland,

Løvstakksiden, Bønes osv.). Dette er imidlertid aldri målt.

Økte helseplager vil, som nevnt tidligere, kunne måles via økt konsultasjonsfrekvens hos fastlegene,

legevakten, lungepoliklinikken, Barneklinikkens kveldspoliklinikk, kardiologisk avdeling/poliklinikk, og


35

gjennom reseptregisteret (økt forskrivning/uthenting av først og fremst KOLS og astma/allergi

medisiner).

Antall konsultasjoner (2ad), kontakter (1ad), sykemeldinger(L1), prøvetaking (701a) og

lungefunksjonsmålinger (507) for alle fastlegene i Bergen januar-mars 2008-2012 er satt i relasjon til

diagnoser knyttet til lunge (KOLS, astma), hjerte/kar, allergi, øvre- og nedre luftveisinfeksjoner (data

fra HELFO) (figur 10-1).

Takster utvalgte diagnoser (antall)

Figur 10-2-1: Fastlegeregistreringer i Bergen 2008 – 2012 samlet for lunge (KOLS, astma), hjerte-/kar,

allergi, luftveisinfeksjoner øvre og nedre (1. kvartal).

Av dette fremgår at det er 23 % økning i antall konsultasjoner for disse diagnosene for 1.kvartal 2012

i forhold til samme periode i 2011, tilsvarende 37 % økning i antall sykemeldinger for disse

diagnosene i de samme periodene. Det er tilkommet flere nye fastlegehjemler i kommunen de siste

årene, befolkningsveksten er > 1 % pr år, men det forklarer ikke denne kraftige veksten fullt ut.

0

5000

10000

15000

20000

25000

2008

2009

2010

2011

2012


36

Akutte lungesykdommer- andel av utvalgte diagnoser

Figur 10-2-2: Andel akutte lungesykdommer av totalen knyttet til lunge (KOLS, astma), hjerte-/kar,

allergi, luftveisinfeksjoner øvre og nedre (Bergen 2008 – 2012, 1. kvartal).

1.kvartal 2011 og 2012 var det langt lavere nivå av NO2 og spesielt svevestøv målt på Danmarks

plass og ved Rådhuset enn 1.kvartal 2010, og det er rimelig å anta at den økte sykeligheten (ref. økt

antall konsultasjoner) da skyldes andre årsaker enn eksponering for luftforurensing, uten at vi

kjenner disse.

Tilsvarende ser vi en kraftig økning i antall konsultasjoner – 61 % - spesifikt for akutte

lungesykdommer (lungebetennelser, bronkitter ol) fra 1.kvartal 2011 til 1.kvartal 2012 (figur 10-2)

med tilhørende 68 % økning i antall sykemeldinger (for disse årsakene) i samme tidsrom. Siden

luftforurensningssituasjonen 1.kvartal 2012 ikke skiller seg nevneverdig fra 1.kvartal 2011 så kan ikke

denne kraftige økningen knyttes til eksponering for luftforurensning, den må ha en annen forklaring,

uten at vi kjenner denne. I den sammenheng har vi også kartlagt antall eksponeringstopper (10

µg/m3 økning i PM2,5) for 2011 og 2012, både ved Rådhuset og på Danmarksplass. Det er ingen

forskjell ved Rådhuset og faktisk en 24 % reduksjon i antall eksponeringstopper på Danmarksplass fra

2011 til 2012.

Antall pasienter

Antall konsultasjoner

jan.08 254344 135154

jan.09 258372 146054

jan.10 262518 146131

jan.11 266979 166062

jan.12 271620 171703

Tabell 10-2-1: Pasienter og konsultasjoner.

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

%2008

2009

2010

2011

2012


37

Konsultasjoner og pasienter

Figur 10-2-3: Økning i antall listepasienter og konsultasjoner 2008 - 1012.

Konsultasjoner pr. pasient (alle diagnoser)

Figur 10-2-4: Antall konsultasjoner pr. pasient 1. kvartal 2008 - 2012

En mulig delforklaring på økning i antall konsultasjoner er den faktiske økningen i antall pasienter på

fastlegelistene (fig 10.3) og den tydelige økningen i forbruk av helsetjenester (figur 10-4) på 20 % i

1.kvartal 2008 – 2012 (med unntak for 1.kvartal 2010).

I 2010 opplyste både Lungeavdelingen, Barneklinikken og Hjerteavdelingen ved Haukeland sykehus

at de ikke så noen økning i konsultasjoner poliklinisk eller innleggelser i avdelingene for tilstander

som kan knyttes til luftforurensing. Frekvensdata fra Hjerteavdelingen viste ingen økning mht. akutte

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

jan.08 jan.09 jan.10 jan.11 jan.12

Antall pasienter

Antall konsultasjoner

0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7


Kons/pas


38

innleggelser for jan-mars 2010 sammenlignet med samme tidsperiode for 2008 og 2009. Det vil ikke

foreligge data for 2011 og 2012.

Lungeavdelingen har bidradd med tall for hhv. polikliniske konsultasjoner og innleggelser på

diagnoser/tilstander som kan knyttes til luftforurensing for perioden 1 kvartal 2008 – 2012.

Det er ingen signifikante forskjeller mellom antall polikliniske/innlagte pasienter med tilstander som

kan knyttes til luftforurensing for perioden 2008 - 2010. I 2011 er det betydelig økning i både antall

polikliniske og innlagte pasienter spesielt i mars mnd.

Det var langt lavere nivå av NO2 og svevestøv målt på Danmarksplass og ved Rådhuset i mars 2011

sammenlignet med mars 2010, og det er rimelig å anta at denne økning i antall polikliniske/innlagte

pasienter har andre årsaker enn eksponering for luftforurensing.

For 1.kvartal 2012 er det en 12 % nedgang i antall innleggelser i Lungeavdelingen, mens det er en

16 % økning i antall polikliniske konsultasjoner, spesielt for diagnosene KOLS og Dyspnoe (tungpust).

Dette ser ikke ut til å ha noen sammenheng med eksponering for luftforurensning som for 2012 ikke

skiller seg vesentlig fra 2011. Antall polikliniske konsultasjoner og innleggelser i perioden 2008-2012

var på sitt laveste i 2010, da luftforurensningen var på sitt aller høyeste.

Innlagte pasienter, vinter 2008 - 2012

Figur 10-2-5: Innlagte pasienter på lungeavdelingen Helse Bergen, januar - mars i årene 2008 – 2012.

0

20

40

60

80

100

120

2008 2009 2010 2011 2012

Januar

februar

mars


39

Polikliniske pasienter, vinter 2008-2012

Figur 10-2-6: Polikliniske pasienter på lungeavdelingen Helse Bergen, januar – mars i årene 2008 –

2012.

10.3. Kjøp av astma og KOLS-medisin 2004 - 2011 i Bergen

Ser vi på uttaket av medisiner så er det ingen økning i uttak av korttids anfallsmedisin (R03AC) over

tid. Den jevne økning av kombinasjonsmedisiner for astma/KOLS (R03AK) flater nå ut samtidig som

medisiner spesifikt for KOLS (R03BB) øker – det skyldes nok en vridning i retning av økt forskrivning

av R03BB medikamenter til KOLS pasienter. Vi har ikke data for medisinuttak for 2012.

Kjøp av astma og KOLS – medisiner

Figur 10-3-1: Kjøp av astma og kols-medisin januar-februar 2004-2011 i Bergen.

0

100

200

300

400

500

600

700

2008 2009 2010 2011 2012

Januar

Februar

Mars

-

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

jan/feb04

jan/feb05

jan/feb06

jan/feb07

jan/feb08

jan/feb09

jan/feb10

jan/feb11

R03AC Selektive beta2-agonister

R03AK Selektive beta2-agonister+cortison

R03BA Cortison

R03BB Antikolinergica


40

10.4. Konklusjon

Forurensningsnivåene i Bergen er av Folkehelseinstituttet beregnet til å medføre ett tapt leveår hos

ca. 5 - 10 mennesker med alvorlig lungesykdom. (Folkehelseinstituttet rapport 2009:7).

Det er usikker kunnskap om hvor mange mennesker som blir syke av luftforurensning i Bergen.

Mange internasjonale undersøkelser indikerer at eksponering for svevestøv øker risikoen for

sykehusinnleggelse og død blant pasienter med KOLS, hjerte-/karsykdom og diabetes, og forverring

av symptomer med økt behandlingsbehov for de som har astma, hjerteinfarkt, betennelse i lungene,

åreforkalkning, infeksjoner og kreft i luftveiene. Det er også indikasjon på redusert lungefunksjon,

irritasjon og sykdom i luftveiene.

Det er innhentet omfattende dataregistrering for hele Bergen mht. ulike typer medisinbruk,

fastlegekonsultasjoner, sykemeldinger, prøvetaking og lungefunksjonsmåling, henvisning til

poliklinikkene og/eller innleggelse på sykehus. Disse dataene tilsier ikke at luftforurensningen har

medført økning i akutt sykdom knyttet til forurensningssituasjonen i 2010, sammenlignet med de to

foregående år. Tilsvarende ser vi ingen nedgang i antall konsultasjoner/sykemeldinger i 2011, et år

hvor forurensningsnivåene har vært de laveste på lenge – tvert imot ser vi en tydelig økning.

Denne utviklingen fortsetter i 2012 med en klar økning i antall konsultasjoner/sykemeldinger i

forhold til 2011.

Dette blir tydelig når vi ser på antall konsultasjoner for utvalgte diagnoser pr. pasient totalt i Bergen

(figur 10-4-1) samt % - andel konsultasjoner for utvalgte diagnoser i forhold til totalt antall

konsultasjoner (figur 10-4-2).

Utvalgte konsultasjoner pr. pasient av totalt antall konsultasjoner

Figur 10-4-1: Utvalgte konsultasjoner (Andel akutte lungesykdommer av totalen knyttet til lunge

(KOLS, astma), hjerte-/kar, allergi, luftveisinfeksjoner øvre og nedre) i forhold til totalt antall

pasienter på fastlegelistene i Bergen.

0

0,01

0,02

0,03

0,04

0,05

0,06

0,07

0,08

0,09

0,1


Utvalgte kons/pas


41

Utvalgte konsultasjoner - % av totalt antall konsultasjoner

Figur 10-4-2: Utvalgte konsultasjoner (Andel akutte lungesykdommer av totalen knyttet til lunge

(KOLS, astma), hjerte-/kar, allergi, luftveisinfeksjoner øvre og nedre) % - andel i forhold til totalt

antall konsultasjoner.

Vi ser også en særskilt økning i antall konsultasjoner knyttet til akutte lungesykdommer (infeksjoner)

m/ tilhørende økning i antall sykemeldinger for det samme, for 1. kvartal 2012 (se figur 10-2)

Derimot er det sannsynliggjort at mange mennesker med kroniske sykdommer, særlig da

lungelidelser og allergiske lidelser opplever økte plager av sine symptomer med økte nivåer av

luftforurensning. Dette gjelder både gammel og ung. Det ser ut som befolkningen gjør seg nytte av

rådene om ikke å oppsøke de mest forurensede områdene i byen og dermed unngår forverring av

sine kroniske hjerte- lungesykdommer.

Spørreundersøkelser fra andre steder i Norge tilsier at for en by av Bergens størrelse vil noen

titusener være meget plaget av luftforurensning (Folkehelseinstituttet og Transportøkonomisk

institutt rapport 2007).

Forskning viser at negative helseeffekter i større grad er knyttet til gjennomsnittlig nivå av

luftforurensning over lang tid. Akutt-tiltak mot forurensningsepisoder antas derfor å ha svært

begrenset effekt på helsesituasjonen. Tiltak for å redusere negative helseeffekter bør derfor rettes

både mot langsiktige, strukturelle trafikktiltak og tiltak knyttet til bl.a. vedfyring / rentbrennende

ovner, lav-utslippssoner (forbud mot dieselbiler) osv., som sikrer et mer tilfredsstillende

forurensningsnivå uavhengig av værforholdene.

9

9,5

10

10,5

11

11,5

12

12,5


% av total


42

11. Været i Bergen i 2012 og litt historikk.

Været har en helt avgjørende betydning for utvikling av lokal luftforurensning. Det kreves nesten

helt vindstille, kaldt vær med inversjon for at det skal utvikles svært alvorlig luftforurensning i

Bergen.

Denne værtypen oppsto i Bergen i uvanlig mange døgn i de to første og de to siste månedene i 2010.

For å gi et inntrykk av det særegne januarværet som gav ekstremverdier av luftkvalitet i 2010, har vi

presentert oversikt over nedbør, temperatur, vind og klarværsdager i januar de siste 13 år.

Nedbør og temperatur

Figur 11-1: Nedbør og middeltemperatur for januar måned i perioden 2000 – 2012 (Florida) (Eklima,

DNMI).

-4

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

januar2000

januar2002

januar2004

januar2006

januar2008

januar2010

januar2012

Mid

del

tem

per

atu

r -

˚C

Ned

bø

r -

mm

Nedbør

Normal nedbør

Normalmiddeltemperatur

Middeltemperatur


43

Vindhastighet og klarværsdager

Figur 11-2: Middelvindhastighet og klarværsdager for januar måned i perioden 2000 – 2012 (Florida)

(Eklima, DNMI)

Om vi går videre, så har det ikke på de 52 år det har vært målinger fra værstasjonen på Florida vært

noen enkelt januarmåned med så lite vind, så mange klarværsdager, så lite nedbør eller så lav

middeltemperatur (Eklima, DNMI).

Dette tilsier at slike alvorlige forurensningsepisoder som den vi fikk i januar 2010, vil være svært

sjeldne i Bergen.

Været i 2012 har vært typisk Bergensvær med hensyn på temperatur, nedbør og vind.

Inversjonstimer pr. år i Bergen

Figur 11-3: Antall inversjonstimer pr. år (2010-2012). Målestasjoner Florida og Ulriken.

En temperaturinversjon er et meteorologisk fenomen i atmosfæren der temperaturen øker med

høyden og ikke lenger minker med høyden slik som er normalt.

0

2

4

6

8

10

12

0

1

2

3

4

5

6

januar2000

januar2002

januar2004

januar2006

januar2008

januar2010

januar2012

Kla

rvæ

rsd

ager

Mid

del

vin

dh

asti

ghet

-m

/s

Middelvindhastighet

Normalmiddelvindhastighet

Normalklarværsdager

Klarværsdager

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

2010 2011 2012


44

12. Vurdering av luftkvaliteten i Bergen i forhold til regelverket

Luftkvalitet i forhold til «forurensningsforskriften, del 3, kapittel 7 – Lokal luftkvalitet».

Bergen har i hovedsak bra luftkvalitet i 2012, men målingene viser at for Danmarksplass ble

forskriftens krav til årsgjennomsnittet for nitrogendioksid overskredet. Befolkningen i dette området

ble utsatt for verdier over kravene i forskriften om maksimal gjennomsnittlig årssnitt på 40 µg/m3

NO2.

For Danmarksplass har årsgjennomsnittet for nitrogendioksid vært 42,1 µg/m3, tilsvarende 5,25 %

høyere enn forskriftenes maksimum på 40 µg/m3.

For Rådhuset derimot har årsgjennomsnittet for nitrogendioksid vært 30,1 µg/m3, og som er

omtrent 25 % under forskriftskravet om tiltak. Det er den laveste årsmiddelverdi som er målt de

siste 10 år.

Det har imidlertid vært kun 13 timer med for høye nivå av nitrogendioksid (>200 µg/m3) på

Danmarksplass, og 0 timer ved Rådhuset, noe som er lavere enn forskriftens krav om maksimum 18

timer for at tiltak skal settes inn.

For svevestøv har Bergen lagt betydelig under forskriftens krav i 2012, bare 6 døgn med

gjennomsnitt over 50 µg/m3 PM10.

Alarmterskelen er ikke overskredet i Bergen ved noen måling i 2012.

Documents

LUFTKVALITET I BERGEN · Luftkvalitet i Bergen 2012 – Bergen kommune/Etat for helsetjenester og Statens vegvesen 1 Forsidebilde: Espen Skippervik Sætre. Bilde kapittel 8: Øystein