Barnehagens samfunnsmandatBarnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem (Barnehageloven, 2005, § 1 Formål). Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng.

Formål med barnehagens årsplanBarnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Barnehagens pedagogiske arbeid skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen.

Rammeplanen påpeker at årsplanen er et arbeidsredskap for personalet som skal dokumentere barnehagens valg og begrunnelser.

Med utgangspunkt i rammeplanen skal barnehagens samarbeidsutvalg fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.

Årsplanens funksjonÅrsplanen skal synliggjøre hvordan barnehagen omsetter barnehagelov i praksis, og arbeider målrettet for å sikre det pedagogiske arbeidet.

LÆRINGSVERKSTEDETKLEPPE

BARNEHAGEÅrsplan 2017/18

1

Barnehagens samfunnsmandatBarnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem (Barnehageloven, 2005, § 1 Formål). Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng.

Formål med barnehagens årsplanBarnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Barnehagens pedagogiske arbeid skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Rammeplanen påpeker at årsplanen er et arbeidsredskap for personalet som skal dokumentere barnehagens valg og begrunnelser.

Med utgangspunkt i rammeplanen skal barnehagens samarbeidsutvalg fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.

Årsplanens funksjonIfølge rammeplanen har planlegging av barnehagens innhold og pedagogiske arbeid flere funksjoner:

- Personalet får grunnlag til å tenke og handle systematisk i det pedagogiske arbeidet- Det gir kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen- Synliggjør barnehagens fortolkning og realisering av rammeplanen- Gir utgangspunkt for refleksjon og utvikling av virksomheten

Barnehagens årsplan er også et viktig dokument for eier og myndighetenes oppfølging og tilsyn med barnehagen.

2

InnholdVår visjon..............................................................................................................................4

Våre verdier og løfter............................................................................................................4

Kommunens satsingsområde................................................................................................6

Barnehagens satsingsområde..............................................................................................6

Barnehagens innhold og oppgaver.......................................................................................8

Fra rammeplanens syv fagområder til Læringsverkstedets fem fagtemaer..................15

Hjerteprogrammet – jeg er verdifull.....................................................................................15

Språk...................................................................................................................................18

Mattelek...............................................................................................................................23

Kreativitet............................................................................................................................27

Natur...................................................................................................................................30

Et godt måltid........................................................................................................................33

Metodebruk............................................................................................................................33

Overganger............................................................................................................................34

Fra hjem til barnehage........................................................................................................34

Fra småbarn- til storbarnsavdeling......................................................................................35

Fra barnehage til skole........................................................................................................35

Samarbeid mellom barnehage og foreldre.........................................................................37

Samarbeid med andre instanser.........................................................................................39

Planlegging, dokumentasjon og vurdering........................................................................41

Planlegging.........................................................................................................................41

Dokumentasjon...................................................................................................................41

Vurdering.............................................................................................................................42

Vurderingsarbeid Kleppe Barnehage......................................................................42

Lenker til aktuelle hjemmesider..........................................................................................43

3

Læringsverkstedet er en privat barnehagekjede som eier og driver barnehager i store deler av Norge. I våre barnehager får barn et godt grunnlag for livslang læring – i kunnskap, vennskap, trygghet og glede. Vårt pedagogiske arbeid med barna bygger på lekende læring, samspill og mestring.

For mer informasjon om Læringsverkstedet og våre barnehager se vår hjemmeside: https://laringsverkstedet.no

Vår visjonVi ser på barna som verdens viktigste verdier og det mest verdifulle vi har. Barna er verdens framtid. Vår visjon peker framover og viser vei for alt av arbeid i Læringsverkstedet:

«VI FÅR VERDENS VIKTIGSTE VERDIER TIL Å VOKSE»

I våre barnehager arbeider vi for at alle barn skal få et best mulig grunnlag for videre utvikling, læring og et godt liv. Vi ønsker at barna skal vokse i kunnskap og mestring, i trygghet og empati.

Våre verdier og løfterLæringsverkstedet har tydelige verdier som arbeidet i våre barnehager skal bygge på.

Vi skal være «Leken og ambisiøs». Vi byr på oss selv og har det moro. Samtidig har vi klare mål og kraft til å nå dem.

Vi skal være «Raus og tydelig». Vi har takhøyde og frihet samtidig som vi har rammer og retningslinjer som gjør det trygt å være raus i møte med barn og foreldre.

Vårt løfte til barnaVi har ambisjoner på vegne av barna i vår barnehage. Vi legger til rette for at alle barn, uansett alder og utvikling, skal få det beste barnehagetilbudet vi kan gi. Vi lover og sier at «Jeg har hjerte for deg slik at du kan bli den beste utgaven av deg selv». Vi skal møte det enkelte barn med respekt, omsorg, åpenhet og raushet. Vår barnehage skal være et trygt og godt sted og en god arena for en fin barndom.

Velkommen til Læringsverkstedet

4

Vårt løfte til foreldre og foresatteVi skal skape en sosial arena for lek og læring som setter gode spor hos barn. Et av våre sentrale arbeidsområder er å formidle grunnleggende verdier og holdninger. Det arbeider vi aktivt med hver dag, blant annet med bruk av Hjerteprogrammet som er utviklet av Læringsverkstedet.

Vårt løfte til kommunenVi skal være en god lagspiller og skape et godt samarbeid med lokalsamfunnet for å gi barna varierte opplevelser og tilknytning til nærmiljøet. Et godt samarbeid med kommunen kan berike både barnehage og lokalmiljø og bidra til å gi barnehagen en lokal forankring.

Presentasjon av barnehagenHei og velkommen til barnehageåret 2017/2018 i Kleppe barnehage. Vi er allerede godt i gang og det er alltid spennende for store og små å starte opp når høsten kommer. Nye barn og voksne skal bli kjent med hverandre og barna har sine første dager på ny avdeling. Personalet vårt gjør alt de kan for at barnet ditt skal få en trygg og god barnehagestart.

Kleppe Barnehage er en 5-avdelings barnehage som åpnet i august 2006. Barnehagen ligger sentralt på Kleppe i Askøy Kommune, og har tilgang til flotte friluftsområder i nærområdet. Barnehagen har også et variert uteområde hvor barna får utfolde seg. Våren 2015 fikk vi en helt ny og unik uteplass hvor vi har valgt å tilrettelegge for en småbarn og en storbarnside. Nye lekestativer, kunstgress og gummiasfalt i fin forening med ulendt terreng og trær i bakken på siden av barnehagen.

Barnehagens 5 avdelinger har fått sine navn fra norrøn mytologi og heter Dvalin, Dain, Dunør, Duratro og Draupner. Barnehagen henter inspirasjon fra norrøn mytologi og dette skal komme frem i arbeidet vi gjør gjennom hele året. I tillegg eier barnehagen to barnehagebusser (9 seter) Hugin og Munin. «Hugin» og «Munin» var navnet til de to ravnene til Odin. Om morgenen flyr de ut i verden og merker seg hva som hender, før de mot slutten av dagen kommer tilbake og forteller alt de har sett og hørt! «Hugin» betyr tanke og «Munin» betyr minne. Bussene kan avdelingene bruke ved lengre utflukter fra barnehagen. Bruken av barnehagebussene vil variere fra prosjektarbeid, årstid og behov for avdelingen.

5

Læringsverkstedets satsningsområdeLæringsverkstedet har dette barnehageåret fokus på lek og gode vennskapsrelasjoner.

I Læringsverkstedets barnehager er leken grunnstammen i det pedagogiske arbeidet og aktivitetene. Vi legger til rette for allsidig lek og varierte aktiviteter gjennom hele barnehagedagen. Barn skal erfare at lek og læring er morsomt. Leken skal tildeles mest tid og mest plass i barnehagen. Leken har en egenverdi for barnet; i samspill med andre blir man en del av en sosial og kulturell kontekst, og barns relasjonskompetanse utvikles. Det vil være fokus på lekens betydning for barns vennskap.

Terje Melaas, lektor i pedagogikk på høyskolen i Sørøst-Norge, er engasjert som Læringsverkstedet lekeombud. Lekeombudet vil ha fokus på voksne som gode rollemodeller for barna og inspirere til spennende lek. Det vil også være fokus på å bruke leken til å forebygge mobbing, til inkludering og fellesskap.

Satsningsområdet styrker Læringsverkstedets særpreg og identitet.

Kommunens satsingsområde Askøy Kommune er kommet med en ny temaplan i år for perioden 2017-2021. De har valgt følgende satningsområder.

Læringsmiljø (mobbefri oppvekst og relasjonskompetanse) Språk og kommunikasjon (barnehagens digitale praksis og språklig kompetanse) Livsmestring og folkehelse (motorikk og tidlig innsats) Pedagogisk ledelse og barnehagen som lærende organisasjon.

Barnehagens satsingsområde Satsningsområde 2016 – 2018

En viktig forutsetning for å kunne jobbe med lek og vennskapsrelasjoner er å knytte arbeidet til det nære, enkeltbarnet og barnet i gruppe. Fra 2016 til 2018 har vi valgt å ha fokus på meg selv fra topp til tå. I løpet av disse årene håper vi å bidra til at barna blir mer bevisste på seg selv og sin egen kropp, og hvorfor vi er skapt som vi er.

Vi skal fortsette å jobbe med følelser og å hjelpe barn med å sette ord dem, på en slik måte at det blir lettere å fortelle andre hvordan de har det. Rammeplanen sier å lære å ta vare på seg selv, naturen og hverandre. Med det menes at barn skal gis anledning til å utvikle forståelsen for og viktigheten av å ta vare på seg selv, og å vise omsorg for andre. Disse holdningene og ferdighetene er en viktig del av barnas viktige danningsprosessVi viderefører arbeidet knyttet til «Meg selv fra topp til tå» med forankring i vårt barnesyn og i Hjerteprogrammet til Læringsverkstedet.

Hjerteprogrammet deler ferdigheter inn i tre faser; jeg – du – vi. Vi startet i fjor med utgangspunkt i meg selv og jobbet med å ta fatt på verden rundt oss med mine egne forutsetninger. Vi lærte oss selv å kjenne gjennom formingsaktiviteter som å tegne opp kroppen vår på og sanger som lærte oss ulike kroppsdeler.Målet er å gi dem grunnlaget for positive opplevelser i samvær med andre, og å bidra til at barna tar gode valg i et godt og trygt fellesskap. Her er det viktig å tenke på

6

hverdagssituasjonene og den rollen vi voksne har. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov.

I henhold til kommunes satsingsområde er språk en viktig del av temaplanen deres. Vi har valgt å trekke frem barnelitteratur som en viktig metode i vårt arbeid med lek og gode vennskapsrelasjoner. De voksne i barnehagen skal være formidlere av kultur, litteratur og språk. Ved å ha god barnelitteratur og voksne som ønsker å være gode formidlere, kan man skape en fin fortellerkultur, leseglede og leselyst hos barna. Barnelitteraturen kan gi barna rom for å sette ord på følelser, tanker og opplevelser. Barna gir viser gjerne leseglede ved bøler som de kan kjenne seg igjen i elle identifisere seg i. Bøker skal også overraske og fortelle om noe helt nytt og annerledes. Spenning, følelser og ikke minst humor er viktige elementer som bidrar til en god lesekultur. Litteratur handler mye om fantasi, våre tanker og å sette ord på omgivelsene rundt oss. Dette bidrar til å fremme og videreutvikle barns begrepsforståelse.

7

Barnehagens innhold og oppgaverFor de fleste barn er barnehagen det første trinnet i utdanningsløpet. Barnehagen bidrar til å danne et godt grunnlag for livslang læring og aktiv deltagelse for barna i et demokratisk samfunn. Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og å sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskap, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen.

Barnehagen skal fremme: Demokrati

Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og få delta.

Mangfold og gjensidig respektBarn skal oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Barnehagen skal gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskapet.

Likestilling og likeverdBarnehagen bidrar i danningen av barnas verdier og holdninger. Vi har fokus på at barn skal møtes som likeverdige individer, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, kultur, sosial status, språk og religion. Barnehagen skal motvirke alle former for diskriminering. Hvert barn er et unikt og verdifullt menneske som skal møtes med respekt og anerkjennelse.

Våre medarbeidere er bevisste på sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles på en helhetlig måte i barnehagens innhold og oppgaver. Barn erfarer likestilling i praksis i vår fordeling av oppgaver og ansvar mellom kvinner og menn i personalgruppen og i lek og aktiviteter for barna, både i formelle og uformelle læringssituasjoner.

Bærekraftig utviklingBarna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barnehagen skal legge grunnlaget for barnets evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet.

Livsmestring og helseBarnehagen skal bidra til barnets trivsel, livsglede, mestring og følelsen av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Barnehagen skal gi barna utfordringer i et trygt miljø, og gi barn muligheter til å prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap.

Barns medvirkningBarnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for, og oppmuntre til at barna kan få uttrykke sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. Barnehageloven §3 og §3, grunnloven §104 og FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr.1. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta (Kunnskapsdepartementet, 2017). For å oppfylle rammeplanens intensjoner krever det at barnehagepersonalet er lydhøre og anerkjennende i sin kommunikasjon med barna.

8

Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Å møte individets behov for omsorg, trygghet og annerkjennelse er viktig for å sikre at barna får ta del i og medvirke i felleskapet. Dette er viktige verdier som skal gjenspeiles i vår barnehage.

Vi skal være en inkluderende barnehage som er opptatt av at alle skal få ytre seg, bli hørt og delta i sin egen hverdag. Barna skal medvirke i barnehagens innhold uavhengig kommunikasjons, språkferdigheter, alder og kjønn. Dette er med på å påvirke hvordan retten til medvirkning praktiseres i vår barnehage.

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) påpeker at alle barn skal få oppleve seg selv som verdifulle, danne vennskap og bidra til sosialt fellesskap. I de siste årene har også samfunnet vårt økt fokuset på å motvirke mobbing i barnehagen.

Læringsverkstedet barnehager har utviklet i samarbeid med andre instanser en egen handlingsplan mot mobbing i barnehagen. Handlingsplanen inneholder oppdatert kunnskap om hva mobbing er og kan være, og hvordan bevisste voksne kan bidra til å motvirke mobbing i egen barnehage ved hjelp av ny kunnskap, holdninger og tiltaksplaner.

Handlingsplanen mot mobbing i barnehagen skal fungere som et forebyggende tiltak, og er et verktøy som vi i vår barnehage vil begynne å ta i bruk fra høsten 2017.

Barnehageavdeling i Askøy kommune har innført programmet «Mobbefri oppvekst» 2016-2020, der PPT, Kultur, Fagavdeling barnehage og Fagavdeling skole arbeider med prosjekter i sine avdelinger. Programmets formål er at alle barn i Askøy skal ha et oppvekstmiljø preget av trygghet og inkludering, og et læringsmiljø uten mobbing. Alle barn skal oppleve vennskap og tilhørighet som er et viktig grunnlag for en god folkehelse, for læring og utvikling, og et godt liv. 

Hvert enkelt barn i vår barnehage skal oppleve å bli sett, hørt og forstått. De voksne skal være anerkjennende, tydelige og ansvarsfulle i møte med hvert enkelt barn og barn i grupper. Barn erfarer medvirkning og innflytelse når de får delta aktivt i dialog og samhandling med barn og voksne og deres på meninger og innspill bidrar til endring. Gjennom samtaler med barna får de være med å planlegge og evaluere aktiviteter i barnehagens hverdag.

Barns rett til medvirkning krever tid og rom for samtale og lytting. Den pedagogiske virksomheten må planlegges slik at dette blir ivaretatt og at barna blir motivert til å bruke denne muligheten de er gitt til å påvirke sin egen hverdag. Barna må få erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen. Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter også god kommunikasjon mellom personalet og foreldrene. Personalet må derfor ha kunnskap, tid og rom til å kunne se hvert enkelt barn og møte deres individuelle uttrykk. Vi ser på hvert enkelt barn som verdfullt og unikt, der vi som voksne er med å få verdens viktigste verdier til å vokse.

9

Omsorg I våre barnehager skal barn oppleve at de blir ivaretatt på en omsorgsfull og varm måte. De skal møtes av lyttende og engasjerte voksne som viser nærhet og innlevelse. Omsorg har en egen-verdi og er nært knyttet til trygghet, oppdragelse og helse og preger hele barnehagedagen i Kleppe Barnehage. Omsorg handler om å bli kjent med barna og møte deres psykiske og fysiske behov. Det handler også om de nære tingene som å få en støttende hånd å holde i og et fang å sitte på når de ønsker det. Ved å føle seg trygg kan barna lettere ta til seg ny læring og oppleve glede og felleskap med andre. Dette krever en bevisst og oppmerksom voksen som ivaretar barnas behov for utvikling. Barna skal oppleve omsorg og nærhet i alle hverdagssituasjoner som måltid, stell, garderobe og ellers der lek, læring og samspill finner sted.

Engasjerte voksne med drivkraft er nøkkelord i pedagogisk sammenheng. Engasjert betyr å vise nærhet og interesse. Å være en pådriver i lek, samspill og samarbeid motiverer.

Vi har fokus på Tydelig på rutiner Trygge gode rammer Samarbeid mellom avdelingen Bevisstgjøring av personalet som omsorgsgivere og lekende voksne Fokus på det positive hos barna (rosestol) Trivsel for oss er: vi viser følelser, har humør og godt felleskap. Sette ord på følelser, og være gode rollemodeller Bli sett, hørt og forstått Å lære og vise empati.

Vi skal lære barna å kjenne slik at vi kan se hvilke behov de har i ulike situasjoner og på den måten gi dem det de trenger. Hva liker barnet å leke med? Hva gjør barnet redd, glad, sint eller lei seg? Trenger barnet søvn? Hvem leker barnet med? Trenger barnet trøst? Er barnet sulten? Trenger barnet støtte i leken? Trenger det oppmuntring til å mestre?

Lek

Barn leker for lekens egen del. I lek uttrykker barn seg, og får nye erfaringer sammen med andre. Gjennom leken utvikler barn sosiale ferdigheter, empati og selvfølelse. Leken skal være den dominerende pedagogiske aktiviteten i barnehagen. Vi legger til rette for allsidig lek og varierte aktiviteter gjennom hele barnehagedagen. Barn skal erfare at lek og læring er morsomt. Gjennom lek kan barna

10

Lære seg ulike lekeferdigheter/sosialsering gjennom lek Oppleve glede av å være i lek Utvikle et rikt sosialt språk Lekemateriale som innbyr til lek Voksne er tilstede i barns lek En god lekepartner i den voksne Dagsrytme og en barnehage hverdag som gir rom for lek. Tilrettelagt inne/uteområde Knytte vennskap Tilrettelegge for vennskap Systematiske observasjoner

LæringBarn erfarer og lærer i alt de gjør av lek og aktiviteter, både egen initierte og planlagte voksenstyrte aktiviteter. I våre barnehager legger vi vekt på at barna skal få brukt hele seg og oppleve gleden ved mestring. Barn er forskjellige og lærer på ulike måter. Vi legger til rette for allsidig læring hvor barna får bruke hele seg med kropp og sanseapparat. Vårt motto er «La ikke barna være passive mottakere, men aktive deltakere».

Barnehagen er en unik og viktig læringsarena og barna opplever og i felleskap erfarer vi noe nytt hver dag. Vi fremmer læring og mestring ved å skape en trygg hverdag der barna får oppleve verdifulle opplevelser og stimulerende læringsituasjoner. Trygghet og relasjonsbygging er det som kommer først. Dette fordi barn er avhengig av å knytte gode relasjoner til personalet for å kunne lære og utvikle seg. Det er derfor de hverdagslige situasjonene som blant annet lek, måltider, påkledning og stell er så nært knyttet til læring og mestring.

Vi arbeider systematisk med de fem fagtemaer og våre syv læringsvenner. Dette gjør vårt pedagogiske arbeid bedre organisert og det gir mer oversikt over progresjon. Ved å koble læringsvennene sammen med fagtemaene skapes det en forventning, repetisjon og en rutine for både barn og personalet. Hver dag i uken har vi en fast temadag. Da sikrer vi arbeidet med alle fagtemaene.

En viktig del av barnas læring er en tidlig og god språkstimulering. I barnehagen skal barna oppleve varierte erfaringer knyttet til språk og begreper. De voksne skal være gode språkmodeller vi skal samtale med barna om det som opptar dem, følelser, opplevelser og tanker. Dette bidrar til å gi barna et rikt og godt språk.

I læringsprosesser bruke barna hele kroppen og alle sine sanser. Sansemotoriske aktiviteter og fysiske aktivitet er en stor del av i hverdagen i barnehagen. På avdeling, Valhall, samt på turer og på uteplassen vil grovmotoriske aktiviteter som løping, sykling, hopping, dansing, sangleker, kryping og rulling være gjeldende. Finmotoriske aktiviteter som perling, tegning, klipping, pusling, liming, skriving, sangleker, måltid og påkledning skal være i fokus både ved temaarbeid og i hverdagssituasjoner.

Barn som er i bevegelse vil få opplevelser av glede, da utskilling av hormoner som kalles endorfin (kroppens eget “morfin») er knyttet til fysisk aktivitet. Barna blir også bevisst på

11

egne ferdigheter og får et helhetlig bilde av seg selv og omgivelsene. De trenger aktiviteter som stimulerer samspillet mellom sanser og bevegelser. Dette skaper en god utvikling som igjen danner grunnlaget for senere lesing og skriving. Trening av blant annet kryssbevegelser ved krabbing, bevegelser hvor både høyre og venstre hjernehalvdel samarbeider, øye-hånd koordinering og balanseevnen er av betydning på området.

Sangleker som er en tradisjonell metode i barnehagen stimulerer både den fysiske og kognitive(tenkning) utviklingen hos barna. Den styrker også de motoriske ferdighetene, stimulere språket, konsentrasjon, lytteevne, tone og rytmesans, fantasi og kreativitet.

DanningDanning er for hvert menneske en livslang prosess som handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Gjennom danning legges grunnlaget for allsidig utvikling. Barna skal erfare at de er del av fellesskapet, og å oppleve at egne og andres bidrag til felleskapet oppleves som noe positivt. Barna skal utvikle trygghet på seg selv og egen identitet.

Viktige forutsetninger for barnets danning er hvordan barn og voksne leker, lærer og opplever ting sammen i hverdagen i barnehagen. Grunnlaget for barnets allsidige utvikling skjer derfor gjennom danning. Barn og voksne utvikler seg sammen med andre og i relasjoner på kryss og tvers. Derfor er også omgivelsene en sentral del i danningsperspektivet.

Barna våre skal møte trygge voksne som gir omsorg ved å ha tid, vilje og engasjement til å møte dem akkurat der de er. Et godt og tilgjengelig fang skal være en del av det å skape en trygg havn. Barna skal få ta del i hverdagen sin, engasjere seg utforske og formidle sine meninger. Barna skal få erfare hvordan vi tar vare på hverandre, viser omsorg og hvordan vi skal behandle vennene våre. Hos oss er hjerteprogrammet sentralt og et viktig redskap i samling og fellesaktiviteter. Det er et verktøy for vårt arbeid med sosial kompetanse og derfor knyttet opp mot danning.

Både ved godt samspill og ved konflikter skal de voksne være nær for å gi støtte, lytte, veilede og undre seg sammen med barna; «Hva skjer? Fortell. Hva kan vi gjøre med dette? Hva kan vi gjøre annerledes? Hva tenker dere?» De voksne skal lytte og veilede, men også være avventende og gi barna rom til å ta egne avgjørelse. Barna skal oppleve både støtte og utfordringer, som igjen kan bidra til å utvikle ferdigheter og kunnskaper slik at de kan gjøre gode valg og avgjørelser nå og for fremtiden.

Læringsverkstedets pedagogiske konsept Den norske barnehagetradisjonen bygger på et helhetlig læringssyn. Læringsverkstedet har utviklet et pedagogisk konsept som ivaretar dette perspektivet. Med Hjerteprogrammet og Lekende læring, samspill og mestring, ivaretar vi barnehagens samfunnsmandat (Lov om barnehager, 2005) og rammeplanens føringer for barnehagens innhold og oppgaver. Læringsverkstedets pedagogiske konsept er vår fortolkning av innholdet i rammeplanen. Konseptet ivaretar rammeplanens føringer, og fremmer Læringsverkstedets prioriteringer i

12

vårt pedagogiske arbeid. Omsorg, lek, læring og danning er viktige elementer i grunnlaget for Læringsverkstedets pedagogisk innhold og arbeid.

Med lekende læring, samspill og mestring gir vi barna grunnlag til å utvikle seg, og bli den beste utgaven av seg selv. Et av barndommens særpreg er samspill i lek, der initiativ, fantasi og engasjement vil kunne finne sted. Barn skal få undre seg og stille spørsmål, søke opplevelser og gjøre erfaringer på egne læringsarenaer. Barnehagen skal gi rom for barns ulike perspektiver og opplevelsesverdener.

Barns egenverd skal styrkes gjennom å bli kjent med seg selv og seg selv i samspill med andre. Vi trenger trygge barn som ønsker å ta del i læring og opplevelser. Meg selv fra topp til tå skal bidra i arbeidet med barns egenverd. Dette er hovedstammen i læringssynet og viktig i lekende læring, samspill og mestring.

Barns lek er den viktigste arenaen for læring og erfaringer, og det er derfor også viktig at vi i barnehagen tar dette på alvor. Barn leker for lekens egen del. I lek uttrykker barn seg, og får nye

13

erfaringer sammen med andre. Gjennom leken utvikler barn sosiale ferdigheter, empati og selvfølelse. Leken skal være den dominerende pedagogiske aktiviteten i barnehagen. Vi legger til rette for allsidig lek og varierte aktiviteter gjennom hele barnehagedagen. Barn skal erfare at lek og læring er morsomt.

Vi ønsker oss aktive lekende voksne sammen med barna, og samtidig et stort rom for at leken skal få beholde sin egenverdi. For å få ett allsidig og godt leke/læringsmiljø er det sentralt å tilrettelegge for lek i trygge rammer både ute og inne. Leken er en viktig del av barnekulturen og det er gjennom lek at barna tilegner seg det meste av sin læring gjennom gjentatte erfaringer.

Det å «være på gulvet sammen med barna» er et gammelt pedagogisk begrep, men det er et godt begrep som forteller noe om hvordan vi helst kan fange barnas oppmerksomhet.

Den voksnes rolle i lek skal være støttende og inkluderende. Det er viktig at den voksne er bevisst på sin egen rolle og deltakelse i barnas lek. Personalet skal veilede barnet hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre, og støtte barn til å komme inn i lek. Den voksne skal legge opp til tilrettelagte og spontane aktiviteter i løpet av barnehagehverdagen ved å organisere tid, rom og ulike leketemaer. Den voksne skal berike leken på barnas premisser.

14

Fra rammeplanens syv fagområder til Læringsverkstedets fem fagtemaerRammeplanen gir føringer for et helhetlig arbeid som skal sikre alle barn gode utviklingsmuligheter og trivsel. Barnehagens pedagogiske tilbud skal romme innhold fra rammeplanens syv fagområder. Rammeplanen er tydelig i sine krav om at barnehagen skal bidra til at barna får allsidig erfaring, læring og utvikling. Det er klare forventninger til hva personalet skal gjøre for å oppfylle rammeplanens krav til det pedagogiske arbeidet.

Vi arbeider systematisk og kontinuerlig med alle rammeplanens fagområder. Læringsverkstedet har valgt å fortolke og sette rammeplanens syv fagområder sammen til fem fagtemaer. Det bidrar til god organisering og progresjon i vårt pedagogiske arbeid. Hvert fagtema har et eget ikon som går igjen i materiell som barnehagen bruker i sitt arbeid.

Våre læringsvennerLæringsverkstedet har til sammen syv læringsvenner som brukes aktivt i barnehagens pedagogiske arbeid. Hver læringsvenn er knyttet til hvert sitt fagtema og har ulike kjennetegn og ting de liker å gjøre. Hver læringsvenn har et særpreg som barna etter hvert gjenkjenner og forbinder med dem. Ved å koble læringsvennene sammen med konkrete temaer skapes forventninger hos barna og de husker lettere hva som blir gjort.

Hjerteprogrammet – jeg er verdifull

Hjerteprogrammet er utviklet av Læringsverkstedet som et verktøy for barnehagens arbeid med sosial kompetanse innen kategoriene JEG, DU og VI. Hjerteprogrammet er selve kjernen og hjertet i Læringsverkstedets pedagogiske arbeid, og er for oss formålsparagrafen i praksis. Hjerteprogrammet er en viktig del av vårt arbeid med å sikre barns rett til medvirkning i våre barnehager. Det er utviklet for å gi barna mest mulig av positive opplevelser som de skal ha med seg resten av livet. Mye av grunnmuren for omsorg, empati, forståelse og toleranse formes i barneårene. Vi har fokus på at hvert barn skal få høre og oppleve at de er verdifulle hver eneste dag.

Hjerteprogrammet dekker rammeplanens fagområde Etikk, religion og filosofi, samt elementer i rammeplanens fagområde Nærmiljø og samfunn. Fagområdet Kropp, bevegelse, mat og helse, samt alle verdiene i barnehagens formålsparagraf dekkes også i arbeidet med Hjerteprogrammet.

15

Mål med hjerteprogrammet: Hvert enkelt barn opplever og erfarer at de er unike og verdifulle, og at de har verdi i kraft av å være seg selv. Alle barn i gruppen bidrar på sin måte til å skape barnegruppen og fellesskapet som de er en del av i barnehagen.

Barnets selvbilde farges av responsen og oppmerksomheten en får fra mennesker rundt seg. Det er derfor viktig å gi barna ros, anerkjennelse og oppmuntring gjennom den daglige omsorgen i trygge omgivelser. Å oppleve mestring påvirker også selvoppfatningen til barna, og er viktige byggeklosser i barndommen.

OMRÅDE DELMÅL TEMAER FASE 1: JEG Vi vil at barnet skal få en positiv

selvfølelse. Vi vil hjelpe barna og forstå følelsene sine og hvordan de selv og andre uttrykker dem.

Hvem er jeg?Mine følelser Rosestol Jeg vil

FASE 2: DU Barna skal få innsikt i hvordan andre barn har det. De skal lære og ta kontakt med andre barn på en positiv måte, og utvikle vennskap.

Sosial kompetanse, En god venn. Hjerte for andre

FASE 3: VI

Barna skal lære og fungere sammen med andre barn i en gruppe

SamspillSosiale øvelserNormer og verdier

HJERTEPRGRAMMET 0 - 3 ÅR

16

OMRÅDE DELMÅL TEMAER FASE 1: JEG -Vi skal bidra til at barnet utvikler en

positiv selvfølelse og et realistisk selvbilde, og får kjennskap til sin identitet:” Hvem er jeg?” Vi vil lære dem å forstå følelsene sine og hvordan de selv og andre utrykker dem. Vi vil også gi dem mulighet til å kjenne på hva de vil, og utrykke det på en positiv måte. Vi ønsker også å bidra til at de tar vare på seg selv og sitte eget sårbare hjerte ved å bli oppmerksom på at man kan gå sin vei eller si fra om vanskelige ting til trygge voksne

Bli godt kjent med barna slik at man kan gi omsorg som dekker barnas emosjonelle og fysiske behov

Bildelotto av avdelingens barnSamlingsstund om følelser Dramatisere.Lage selvportrettOrdensbarn.Dramatisere fantasier. Bruke hjertepakkenRosestolJobbe med skatten av gode ting og følelser

FASE 2: DU Barna skal få innsikt i hvordan andre barn har det. De skal lære å ta kontakt med andre barn på en positiv måte og lære hvordan man kan bli venner igjen når man har krangla. Gi barna gode muligheter til å utvikle vennskap. Og lære dem å ta hensyn til og ha et hjerte for hverandre.

Lytte, se og observere og la barna medvirke og påvirke i hverdagen. Gi barna en stemme.Gi barna veiledning og støtte i konflikter.Gi rom for at barna skal få sette ord på sine opplevelser og meninger.Undre seg sammen med barna; hvorfor, tenk om

Rollespill. Se på forskjeller og ulikheter mellom barna. Lage” høydestav”.Følelse trening.HjertepakkenBruk av relevante eventyr

Ha vennevakter i utetiden

HJERTEPRGRAMMET 3 -6 ÅR

17

FASE 3: VI

Barna skal få lære å fungere sammen med andre barn i en gruppe. Vi vil at det skal være morsomt å være sammen, med plass for masse gledefylt lek og tøys og tull.Lære om barn i andre land.

Lytte, se og observere og la barnamedvirke og påvirke i hverdagen. Gi barna en stemme.Gi barna veiledning og støtte i konflikter, men også utfordre dem til å ta egne valg og håndtere konflikten

Rollespill med aktuelle historier som har foregått i gruppa. ” Stole på hverandre” leker. Trekke ukas Hjertebarn med tilhørende roserunde. Sansemotoriske aktiviteter.Verdensmester lek

Prate om følelser og hvordan vi skal være mot hverandre Markere FN dagenMarkere Samenes nasjonaldag

Språk

Språk dekker rammeplanens fagområde Kommunikasjon, språk og tekst, og inneholder alle elementer som sikrer at barnehagen arbeider med et godt språkmiljø og god språkutvikling for alle barn. Arbeidet med språkutviklingen inngår som en naturlig del i alt av barnehagens arbeid og hverdagsaktiviteter

Mål for språk:Målet for arbeidet med språk er delt i tre deler som alle er viktige i barnehagens arbeid med språk:

Innhold: Barnet forstår meningen med innholdet Form: Barnet har god uttale og grammatikk Bruk: Barnet bruker språket i riktig sosial kontekst

I barnehagen arbeider vi kontinuerlig med språk gjennom dagligdagse aktiviteter både formelle og uformelle situasjoner, som høytlesning, sang og samtalestunder. Språklekgrupper er en viktig del av språkstimulering og støtte når det gjelder språket. Språkgruppene skal bære preg over å være lystbetont, der lek og samtale er sentralt. Vi har fokus på blant annet former, farger, tall, riktig uttale og begrepsdannelse. Alle med, Snakkepakken, Språksprell og KBU skjema er noen av oppleggene/observasjonsmetodene vi bruker.

18

OMRÅDE DELMÅL METODE RIM/REGLER Bli kjent med ulike

rim, regler og sangerBruk og av sang kort KonkreterBevegelse sanger: boogie boogie, ormen den lange, epler og pærer.

MOTSETNINGER Barna blir kjent med ulike motsetninger:Stor-litenTung-lettKald-varm

Vi bruker sansene våre til å utforske ulike konkreter i arbeidet med motsetninger.Vi bruker dette i hverdagen (garderobesituasjon, lek, måltid)

EVENTYR Bli kjent med ulike eventyrPannekakaGullhår og de tre bjørneneBukkene bruse

DramatiseringBruk av konkreterEventyrbøker

Eventyrstund på biblioteket

BIBELHISTORIER Bli kjent med juleevangeliet og påskefortellingen

Barna skal i enkel grad bli kjent med deler av bibelhistorien. Det blir lagt vekt på påske og jul. Vi bruker konkreter enkle bøker og musikk

BEGREPSTRENING Vi gjør oss kjent med begreper innenfor ulike temaer.

Ulik litteraturRim og reglerKims lekAktiv bruk av språk ved alle mulig situasjoner.

SPRÅK 0

3-3 ÅR

19

SPRÅK 3-6 ÅR

20

OMRÅDE DELMÅL METODE RIM / REGLER Bevegelse og rytme.

Barna skal oppleve glede og spenning i bruk av rim, regler og sanger. Bli kjent med ulike rim, regler og sanger, knyttet tilulike temaer

Bruker av sanger til årstidene Markere de ulike høytidene med sanger, dikt og reglerBruk av konkreter. Bruk av sang-kortRepetisjon og gjentakelse skaper glede og trygghet. Fokus på enkle kroppslige bevegelser

GJENKJENNE/FORME/ SKRIVE NAVNET SITT

Bli kjent med bokstavene og navnet sitt i skrevet og muntlig form.

Navnelapper Fallskjermlek og forskjellig lek/forming av sine bokstaver. Barnas navn står skrevet i garderobeskap. Synge navnesanger jevnlig i samlingsstundene. De eldste barna begynner å kunne skrive / forme navnet sitt med ulike materialer. De forsøker å selv å skrive navnet på ting de har laget. Øve på blyantgrepet

LESERETNING Bli kjent med Leseretningen fra venstre til høyre

Årstidsanger. Alfabetet.Lese bøker. La fingeren gli med teksten når vi leser i bøker. Konsekvent å bruke leseretningen når vi henger opp bilder, navn og liknende

LOGOGJENKJENNING Gjenkjenne ulike logoer fra barnas hverdag.

Spille spill med logoer på.Bruk av Sang-kort. Bruke logoene for dagens fagområde. Bruker logoer for dagens vær og hva slags klær vi skal ha på oss når vi går ut.

MOTSETNINGER Bli kjent med ulike Motsetninger som kortlang, tung-lett, surt-søtt, mørk-lys, kald-varm og liten-stor

SanseløypeBildelottoLydlottoBruk av sanserommetVi bruker alle sansene til og utforske ulike gjenstander. Vi skal bevisst bruke dette i barnehagehverdagen.

21

LYDER/UTTALE Opparbeide evnen til å lytte, skille mellom, og uttale ulike lyder

Billedlotto, Lydotto, Lesegrupper Språkgrupper IKT

Leke og tulle med språk spontant og organisert.Hviskeleken Vi jobber med:

- Regler, rim og sanger - Regle om musa som vasker huset sitt

(munnmotorikk) - Lydlotto - Imitere dyrelyder - Samtaler - Øve på språklydene- Såpebobler

RYTME/STAVELSER Stimulere språkutviklingen, språkbevistheten. Vi øver på å lytte og lage rytmer.

Klappe stavelser i navn og begreper. Klappesanger og leker. Vi bruker regler, rim og sanger. Vi skal høre rytmen / stavelsen i barnas navn ved hjelp av å klappe, eller bruke rytmeinstrumenter.Lytte rytmer i hverdagen

TEKSTFORMIDLING

Oppleve ulike tekstformer og stimulere barnas fantasi, fortellerglede, konsentrasjon og begreper

Litteratur lett tilgjengelig for barna Høytlesing Dramatisering, både med egen kropp og ved hjelp av hånddukker Bruk av enkle konkreter Lage teater forestillingKor for de eldsteOpptre på eldresenterØve på å rekke opp håndenØve på å ta ordet

EVENTYR Bli kjent med ulike eventyr.

• Pannekaka • Bukkene Bruse • Rødhette og ulven

Høytlesing av eventyr Dramatisering Konkreter

22

FORTELLINGER Bli kjent med ulike Fortellinger som er bunnet opp mot barnehagens mål og satsningsområde. Blir kjent med bøker ut ifra barnas interesser

Litteratur står lett tilgjengelig for barna, slik at de kan se i bøkene alene eller med en voksen. Formidle bildebøker og andre Fortellinger i samlingsstund/smågrupper. Lage levende fortellinger i her og når situasjonerVi har fokus på gjentakelse av fortellingene.Barna lager og tegner sine egne fortellinger. Bruke av flanellograf i samlingsstund

TEKSTSKAPNING Lage egne Fortellinger/historier

Vi lager små fortellinger enkeltvis eller i gruppe, med utgangspunkt i bilder/konkreter. Disse skrives ned, henges på veggen og leses opp igjen. Vi dikter sang på bakgrunn av barnas verbale og kroppslige ytringer.

BIBELHISTORIER Barna skal få bli kjent med juleevangeliet og påskebudskapet.

Barna skal i enkel grad bli kjent med deler av Bibelhistorien. Det vil bli lagt vekt på jul og påske.Besøk i Nykirken for å se JuleevangelietKirkebesøkUkentlige adventsamlingerPåskevandring

BEGREPSTRENING Vi skal tilby barna læring gjennom førstehåndserfaringer (direkte møte). Barna skal lære gjennom varierte og rike erfaringer, som gir mening for barna. Barna skal utvikle sitt ordforråd i forhold til begreper knyttet til egen hverdag:

- Kroppen/meg selv - Natur/dyr - Farger - Leker - Årstider/vær

Flittig bruk av rim og regler Samtaler i her og nå situasjonerBevisst bruk av språkbegreper hos den voksneBildelottoHøytlesingBruke av konkreterSpråkgrupperBruke dagtavle med dagligdagse ordbilder

Mattelek

23

Mattelek er matematikk og lek satt i system, og rommer innholdet i rammeplanens fagområde Antall, rom og form.Barn er i tidlig alder naturlig nysgjerrig og starter tidlig utviklingen av sin matematiske kompetanse. Barnehagens arbeid med fagtemaet Mattelek lar barn leke og erfare matematikk på en variert måte som gir en begynnende matematisk forståelse. Mattelek for skolestarterne er en viktig del av dette fagtemaet i barnehagen.

Mål for mattelek:Barna skal bli kjent med logisk og matematisk tenking knyttet til deres hverdag, og skape motorisk glede, trygghet og utfordringer.

I barnehagen utforsker vi oss frem innenfor mattelek. Det er viktig å oppleve mestring og skape positive opplevelser knyttet til matte. Sammen kan vi finne mengder og former i hverdagslige aktiviteter, og lære oss viktige begreper.

MATTELEK 0-3 ÅR

OMRÅDE DELMÅL METODE FORM Bli kjent med begrepene

sirkel, trekant og firkantBruke bøtter og ulike former i sandkassen

Lage former og synliggjøre dette

Sammenligne lengder på pinner ute i naturen

TALL OG MENGDER Bli kjent med å telle fra 1-5 og begrepene mange og ingen

Synge sanger med tall: en elefant kom marsjerende, fem små apekatter, telle barna hver dag

POSISJON OG PLASSERING

Bli kjent med begrepene først/sist. Foran/bak/mellom,

Bruke dagstavlen: gå igjennom dagsrytmen, bruke

MATTELEK 0

3-3 ÅR

24

før/ etter bilder

Synge sanger om dagene: mandag tirsdag klapp klapp klapp og hvilken dag er det i dag. Pusle puslespill, spille spill

STØRRELSER, MØNSTER OG PLASSERING

Bli kjent med begrepene: Stor/liten, lang/kort

Sortere leker, ha logo på kassene, sånn at barna vet hvor lekene skal ryddes

Bruke eventyret om bukkene bruse og gullhår og de tre bjørnene. Snakke om hvem som er høyest, og hvem som er lavest

OMRÅDE DELMÅL METODE FORM Få kjennskap til de grunnleggende

geometriske formene: sirkel(runding) trekant rektangel (lang firkant) Barna skal få kjennskap til begrepene hel/halv og kunne skille likhet og ulikhet på former i hverdagen. Barna skal kunne bruke de geometriske formene ved å benytte flere sanser.

Klippe, tegne og lime figurerBildebehandling og gjenkjenne former Fallskjermlek

Geometriske brikker BøkerMattelekerLegoMattegymØvelse i å benevne ulike former

MATTELEK 3-6 ÅR

25

TALL OG MENGDER Barna skal få oppleve glede over å utforske, og leke med tall, både organisert og spontant i Hverdagssituasjoner Kunne telle, og gjenkjenne tall fra 1 10 (regletelling, rekketelling og baklengstelling). Få forståelse for tallmengde. Få erfaring med flyttetelling og de viktigste begrepene knyttet til tall og mengder som alle, ingen, mange, få, noe, flest, færrest, like mange, ikke like mange, flere enn og færre enn. Bli kjent med terningen

ButikklekTelle barn i samlingsstund. Lek med terningTellebrikkerSpill og puslespillSanger og regler Forskjellige eventyr der matematikk er i fokusOppgaveark Matematikk dans

POSISJON OG PLASSERING

Bli kjent med begrepene først/sist, foran/bak, under/over, mellom før og etter

Hinderløype, fallskjermlekSofalekenRim og regler. Sangleker Gå i rekker på tur, en elefant kom marsjerendeKonstruere etter modell.Symmetrilek

STØRRELSER, MØNSTER OG SORTERING

Barna skal tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper, og erfare ulike størrelser, former og mål gjennom å sortere og

Sammenligne. Ha kjennskap til begrepene: Størrelse:” Stor, liten, størst, minst, ikke samme størrelse, større enn, mindre enn”. Høy og lav Tykkelse:” Tykk, tynn, tykkest, samme tykkelse, ikke samme tykkelse, tykkere enn, tynnere enn”.

Puslespill, Bruke kroppen som måleinstrument Perler Oppgaveark.ByvandringSymmetri lek Maling Lego Mattelek (Gymlek)

MÅL OG VEKT Få erfaringer med ulike typer mål, målenheter og måleredskap gjennom lek og hverdagsaktiviteter. Få barna til å fundere rundt avstand, vekt, volum og tid. Undre seg over Begreper knyttet til mål og vekt.

Bruke kroppen som måleinstrument. Måle med tau. Vannforsøk. Baking

26

KOORDINASJON Få kjennskap til en sang med bestemte bevegelser Øve på å kaste og ta imot en ball. Øve på å sparke og ta imot en ball med beina.

KoordinasjonslekerGymlekKaste, sparke, trille ball til hverandre. På og avkledningBruke bestikk under måltidet

BALANSE Øve på balanse, få kontroll over kroppen sin

Flytting av kroppsvekt fra en del til en annen. Hinke, hoppe, hinderløype ute og inne, balanseleker.Gå i ulendt skogsterreng. SanglekerGymlekHermegås

STYRKE Få erfaring med egen kroppsstyrke

Bære sekk. Tautrekking. Klatre. Hoppetau. Gå i ulendt terreng. Maileker.Sykling

SPENST Øve på myke og kontrollerte landinger på ulike underlag.

Hoppe og lande på ulike måter. Hoppe høyt, hoppe langt. Hoppetau. Fotball

FINMOTORIKK Øve på ferdigheter som klippe, lime,

perle og pusle.Øve på blyant og pinsettgrepSaks, skje, gaffel.

Perlebrett, puslespill, konstruksjonslek. Kle på seg selv, (glidelås). Holde spiseredskaper. . Klippe og limeTegne innenfor streken

TERNING Bli kjent med terningen.

Bruke terning i ulike størrelser med ulike motiv og i forskjellige sammenhenger. Brettspill og stasjonslek. Lek med terning både ute og inne

Kreativitet

27

Kreativitet favner barnehagens arbeid med flere av rammeplanens fagområder, men først og fremst Kunst, kultur og kreativitet. Vi vil også kunne finne elementer fra fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst, antall, rom og form, kropp, bevegelse, mat og helse.Kreativitet et omfattende fagtema og er svært ofte del av barnehagens pedagogiske arbeid med våre andre fagtema.

Mål for kreativitet:Barna skal få erfaring i ulike kreative uttrykk, og ulike ferdigheter og teknikker. De skal oppmuntres til å skape sitt eget uttrykk.

Barna skal få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforskning.

Barnehagen skal skape opplevelser, kunstneriske og kulturelle uttrykk.

Alle barn skal få støtte i å utforske seg på alternative måter, og få oppleve varierte metoder å uttrykke seg gjennom. Som sang, musikk, drama, dans og maling. Barna skal få oppleve trygghet og føle at deres kulturelle uttrykk blir tatt på alvor. Glede og stolthet er viktige følelser knyttet til kreativitet og formingsarbeid. Det skal være gøy å dele med hverandre, og vi voksne skal være lydhøre og anerkjennende for barns kultur og dens uttrykksformer.

OMRÅDE DELMÅL METODE DRAMA Trygghet- tørre og stå

frem i gruppen.Gå inn i rollerMestringsfølelse

Dramatisere eventyr: bukkene bruse, gullhår og de tre bjørnene og pannekaken

MALING/TEGNINGLekende estetiske opplevelserGlede og stolthetMestringsfølelse

DansemaleriÅrstidsmaleriKlinekulemaleriSang: (se min kjole)tekstil

TEKSTIL Bli kjent med garn og trykk

SanseposerKarnevals forberedelser

MUSIKK/DANS Lytte til ulike musikk Repetere ofte

KREATIVITET 0-33

ÅR

28

sjangrerHøre på sanger knyttet til årstidBli kjent med ulike rytmer og bevegelser

RytmeinstrumenterBevege seg til ulik musikk

OMRÅDE DELMÅL METODE DRAMA Øve på spontanitet,

trygghet - tørre å stå frem i gruppa. Mestringsopplevelse. Gi slipp på virkeligheten og gå inn i ulike roller.

Dramatisere eventyr og fortellinger. Lage variasjoner av ulike eventyrStemmebruk – sterk/svak. MusikkeventyrDramatisering i lek-fokus på prosessenUtkledningstøy/ rekvisitter tilgjengeligSamlinger om vikingtid og norrøn mytologi etc.Nissefest og Vikingtokt

MALING Lære om de ulike fargene. Bli kjent med fargesirkelen. Blande farger, få erfaring med ulike typer maling og malingsteknikker.

Ulike trykk på tekstil, Male på forskjellig materiale, både ting vi finner ute i naturen og det vi har i barnehagen Male med såpe, vannfarge, male med hvit og svart, lage regnbuen og lære hvilke farger vi må blande for å få til dette. Vi ta utgangspunkt i noen kjente kunstnere. Male ute og på tur

TREARBEID Gi barna erfaring med grunnleggende snekkerferdigheter som spikre, måle, merke og sage. Å kunne skape noe selv.

Lage ting av pinner og kongler. Barkebåter. Rytmepinner. Banke Lage naturvev

TEGNING/BILDE Øve på å klippe, lime, tegne og fargelegge

Få kjennskap til primærfargene rød, blå og gul.Bruke tusj, fettstifter, fargeblyanter.Kullstift Bruke forskjellige materialer å utrykke seg med og på. Lage selvportrett. Årstidsbilder.

KREATIVITET 3-6 ÅR

29

Fargelegg bilder.Øve på å tegne innenfor strekenLage fellesbilderØve på å tegne noe konkretFokus på både prosess og resultat

TEKSTIL Bli kjent med ulike formingsmateriell, som: garn, tråd, stoff og trykk.

Trykk på tekstilLage kostyme til karnevalVeving

SKULPTUR Konstruere og forme i ulike materialer.

Bruke plastelina, trolldeig, lufttørkende leire. Lage steintroll, snømann, sandslott. Land-art. Lage forskjellige ting i sandkassen

MUSIKK/SANG/DANS Lytte til ulike Musikksjangere. Bli kjent med ulike rytmer og bevegelser Lære ulike sanger knyttet til årstid/høytid og lignende.

Bruke rytmeinstrumenter i barnehagen/naturen. Få kjennskap til forskjellig type dans: stev/leikarring, disco, og andre typer som de voksne kan representere. Bevege seg fritt til forskjellig type musikk. Blir kjent med ulike kulturer sin musikkSang og bevegelsesleker. Lytte til ulike lyderLyd i romHvilestund til rolig og avslappende musikkBlir kjent med ulike musikalske utrykkMusikk eventyr

DESIGN/ARKITEKTUR Bli kjent med ulike bygninger og ting i nærmiljøet.

ByvandringSe på hus før og nå og i ulike kulturerTegne husBygge hus med klosse, Lego eller lignendePresentere barnas arbeid på en estetisk måte.

FILM/FOTO La barna få kjennskap til og veiledning i å bruke digitale verktøy.

Lage fotoutstilling på avdelingen med egne bilder. Dramatisere og lage film Bruke bilder i dokumentasjonsarbeid

30

Natur

Natur dekker rammeplanens fagområder Natur, miljø og teknologi og Nærmiljø og samfunn. I vårt fagtema Natur inngår biologi, fysikk, kjemi, zoologi og geologi som viktige temaer som barnehagen skal inkludere og la barna gjøre erfaringer med i arbeidet med dette fagtemaet. Rammeplanens fagområde Kropp, bevegelse, mat og helse er også del av fagtemaet Natur.

Mål for natur:Barna skal få utforske og oppdage nærmiljøet sitt og bli kjent med ulike planter og dyr, landskap, årstider og vær.

Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og bidra til at barna blir glad i naturen. Og lære seg og ta vare på den for fremtiden. Barnehagen skal bidra til at barna får gode opplevelser med naturen året rundt.

OMRÅDE DELMÅL METODE FUGLER Kjennskap til de

vanligste fuglearter og dyrearter

UtfluktBøkerNavn

SANGER RIM OG REGLER Bli kjent med ulike sanger om været og forskjellige dyr

Gikk en tur på stienSe regndråper faller fra skyen nedBjørnen sover Det snør det snør

UTELEKER Få kjennskap til hvordan en kan bruke naturen som «lekerom»

Lage eventyrtroll i skogenPlukke med ting fra turen

MILJØ MiljøvernBli kjent med nærmiljøetTa vare på turenRegler på turBrannvern

Turer i nærmiljøetBruke skogsområdetVerne om dyr og plantelivPlukke boss

NATUR 0-3 ÅR

31

Faste brannøvelserFokus på brannvern i 2 årsklubben

MÅNEDENS EKSPERIMENT

Erfaring med å eksperimentere med ulike elementer som vann, planter og insekter

Fryse vannSmelte isFange insekter i glass

OMRÅDE DELMÅL METODE FUGLER

Gi barna kjennskap om de Vanligste fugleartene i Norge

Lese bøkerTa bøker om fugler med på turBruke bilder til gjenkjenning

VÆR/TEMPERATUR Forståelse for vær og ulike værforhold.

Tegne været inn på kalenderen. Påkledning. RegnmålerKjennskap til årstideneKjennskap til klimaendringene

SANGER/RIM/REGLER Få kjennskap til sanger og regler om været, årstider, dyr, fugler, innsekter, planter og lignende

Sesong/årtidssanger. Månedsangene. Sanger om natur og dyrelivet i nærmiljøet

FARGER Bli kjent med fargene i naturen

Bruke naturen som formingsarenaSe på fargenes endringer i årstideneTa med naturen inn i barnehagen til videre utforming.

MAT/BÅL Gi barna gode opplevelser med å lage mat ute i naturen (For Førskolegruppa), bål vett, tenne bål

Plukke bærLage mat på bål/stormkjøkken uteGod og næringsrik mat med på tur

UTELEKER Få kjennskap til tradisjonelle sangleker og barneleker

Organisert og spontan lek ute, barn og barn og voksne sammenLek og læring sammen med eldre

NATUR 3-6 ÅR

32

MÅNEDENS EKSPERIMENT

Få erfaringer ved å eksperimentere med ulike elementer som vann, planter, insekter og mineraler

VannmålingStudere naturens gangBruke internettUlike forsøk inne og ute

MILJØ Få kjennskap til hvordan vi tar vare på naturen. Bli kjent med nærmiljøet. Kjennskap til kroppenBarna skal lære å sette grenser for egen kroppBrannvern

SøppelplukkingGi barna varierte turopplevelser.Kildesorterer avfallLa selve turen være målet Lære om bakterier, hvordan vi skal nyse og hoste i armkroken, vaske hender etterpå og om tannhelse.Samtaler og aktiviteter om og med kroppen vårEngasjerte voksne som er nær og aktiv ved å benevne, ta og føle på det som barna finner og oppleverEldar og Vanja oppleggBrannøvelser

DYR Få kjennskap til dyr, insekter og småkryp som vi finner i nærmiljøet

Lete etter sporUtforske med forstørrelsesglass på innsekter. Gå på besøk til gårdBruke nærmiljøet aktivtLære sanger om dyrBruke bøker og internett for å finne ulike dyr

33

Et godt måltid

Rammeplanens fagområde Kropp, bevegelse, mat og helse er en del av selve stammen i vårt pedagogiske konsept og inngår derfor som del av innhold og arbeid med alle våre fem fagtema.

Læringsverkstedets barnehager skal være en arena hvor barn får oppleve matglede og matkultur. Vi har i samarbeid med Ryfylkekokken Frode Selvaag og Arne Brimi utviklet «Et godt måltid». Gjennom «Et godt måltid» har vi også fokus på et sunt og variert kosthold, norsk kulturtradisjon og en hyggelig atmosfære. Barna er aktive deltakere i hele prosessen med planlegging, tilberedning av maten, gjennomføring av selve måltidet og opprydding etterpå. Måltidet for oss handler om mer enn bare å spise. Måltidet er en arena for fellesskap og samspill, mestring, gode opplevelser og samtaler. Dette er en del av hvert enkelt barns danningsprosess og bidrar til utvikling av barnas sosiale kompetanse.

I løpet av barnehageåret 2016 til 2018 har vi valgt å vurdere «Måltidssituasjonen» i barnehagen. Måltidene er en viktig del av hverdagen i barnehagen, fordi det skaper et sosialt samlingspunkt for både barn og voksne. Måltidene gir mulighet for selvstendighetstrening, kostholdslæring og finmotoriske øvelser i en naturlig sammenheng. Smøring og sending av mat til hverandre er en god måte å øve finmotorikken, der man bruker små bevegelser og øye/hånd koordinering som å gripe. Ved samtaler får barna språkstimulering med bruk av begreper som skive, smør, ost, spise, drikke, melk, kopp, fat og kniv samt preposisjoner som på, ved siden av, under, bak og lignende. Vi øver også på bordskikk ved å sitte fint, vente på tur, sende mat til hverandre og å takke for maten.

I løpet av uken blir barna tilbudt grøt/suppemåltid, varmlunsj (variasjon mellom kjøtt, fisk og grønnsaker), bakedag og smørelunsj.

MetodebrukBarnehagen benytter ulike arbeidsmåter for å ivareta enkeltbarn, barnegruppe og lokalmiljø:

Prosjektarbeid – tar utgangspunkt i barns initiativ/interesser, deres undring leder utvikling av innhold og prosess i prosjektet. Dette er en måte hvor barns medvirkning kan ses som praksis i barnehagen.

Temaarbeid - styrer og pedagoger utarbeider innhold og prosess i samarbeid med barnehagens øvrige medarbeidere

34

Repetisjon - repetering av kjernestoffet i våre fem fagtema.

Spiralprinsippet – sikrer en systematisk, helhetlig og kontinuerlig utvikling av barns ferdigheter, kunnskap og læring innenfor alle fagtemaer.

Barnehagen er en lærende organisasjon som skal ha rutiner for å sikre at man hele tiden utvikler egen praksis. Læringsverkstedets interne kvalitetssikringssystem angir noen punkter som barnehagen skal vurdere hvert år. I tillegg skal hver barnehage, senest i august hvert år, velge ut et satsingsområde fra rammeplan, virksomhetsplan eller årsplan. Det skal lages en plan for hva, hvem, hvordan og når dette satsingsområdet skal vurderes. Planen skal inneholde kriterier for måloppnåelse. Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med fagområdene som er beskrevet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Gjennom fagtemaene hver uke og progresjonsplanen utvikler vi gode rutiner for evaluering og repetering av vårt arbeid.

For mer informasjon om våre kvalitetsstandarder.se: Læringsverkstedets virksomhetsplan.

I barnehagen arbeider vi med å møte og ivareta barns undring og lærelyst ut fra ulike innfallsvinkler. Vi veksler mellom å arbeide med spennende temaer knyttet til årets gang, tradisjoner og fagtemaer

Temaarbeid innebærer at vi over en periode konsentrerer oss om et bestemt og avgrenset område som de voksne har planlagt sammen med barna. Gjennomføringen av planene skal ivareta barnas innspill og medvirkning.

Prosjektarbeid dannes og formes ut fra barnas ideer, interesser og nysgjerrighet. I prosjektene handler det om å få tak i hva barna er opptatt av for deretter å inspirere, motivere og legge til rette for aktiviteter, lek, undring og læring.   Å arbeide med prosjekter gir barna og den voksne mulighet til å fordype seg og reflektere sammen om et emne.

Overganger En overgang fører til endringer i barnets rammer og rutiner. I Læringsverkstedet er vi opptatt av at barn og foreldre skal føle seg trygge, og alltid bli møtt av kompetente, varme medarbeidere.

Fra hjem til barnehage I august og september har vi fokus på trygge tilvenninger. Fokuset er å bli kjent med hverandre, både barn og foreldre. Rutiner skal oppstå og barna skal få finne sin plass i gruppen - dynamikken skal bli kjent.

Vi ønsker å bruke god tid på å bli kjent med både foreldre og barn. Startsamtalen vi har tidlig i barnehageåret bidrar til dette fordi den åpner opp for et nært samarbeid med hjemmet.

På avdelingen trenger barna tid til å bli kjent med rommet, personalet, leker, rutiner og ikke minst hverandre. Alle barn er forskjellige og det er også alle tilvenninger. Barna som allerede går på avdelingen skal få tid til å bli kjent med sin nye hverdag.Hovedansvaret for den første tilvenningen er primærkontakt, som har særlig ansvar i den første tiden.

35

Faste personale Mindre grupper Tilrettelagte aktiviteter Bli kjent med rutiner gjennom den kjente voksne Informasjon om barnehagen i god tid før barnehage start.

Fra småbarn- til storbarnsavdelingOvergangen fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling er for mange barn og foreldre en milepæl. Ingen barn er like og behovene ved overgangen er derfor individuell. Vaner, forutsigbarhet og trygghet er viktig for en god tilvenning og noen barn trenger en lengre tilvenning enn andre.

Barna som skal flyttes over begynner å besøke ny avdeling våren før de skal begynne. Her er det korte besøk med trygge voksne. Barna vil også ha sett både nye barn og voksne i utetiden, da vi er mye sammen. Vi bruker tid til denne overgangen slik at barna er godt rustet når høsten kommer.

Tidlig ute med tildeling av avdeling. Delta på felles aktiviteter som: samling, turer osv. Bli kjent med rutiner på stor avdeling Kjennskap til de voksne Overgangssamtaler Sette av juni til tilvenning med en trygg voksen fra avdelingen. Barna skal ikke være alene om overgangen. De skal ha med seg kjente barn og

voksne.For at barna skal bli kjent på tvers av avdelingene har vi også 2 årsklubben, som sikrer at de blir bedre kjent og trygge på hverandre før overgangen til storbarnsavdelingene. Vi møtes til samling, lek og aktiviteter tilpasset 2åringenes nivå, og vi forberedes oss til nye rutiner.

Vi bruker også barnehagens nærmiljø aktivt og går på litt lengre turer enn de andre småbarna. I barnehagen bruker vi sanserommet og vi setter av faste tider til å være sammen. En av disse dagene vil være turdag. Når 2 års klubben treffes vil 1 åringene på begge avdelingene være sammen, og fokuset vil være trygghet og relasjonsbygging. Vi vil jobbe med teamet kroppen i begge gruppene, men aktivitetene vil variere etter barnas forutsetning og utvikling.

Fra barnehage til skole

Kleppe barnehage legger til rette for at det siste året før skolestart er innholdsrikt og lærerikt, sosialt og morsomt. Barna skal få ta avskjed med barnehagen på en god måte og glede seg til å skolestart.

Barnehagen har for de eldste barna, en egen førskolegruppe «Odingruppen» som har fast møtetid to ganger i uken.  Hovedmålet for denne gruppen er å gjøre det enkelte barn så trygt at det å begynne på skolen blir en positiv opplevelse. Å være førskolebarn hos oss skal være noe barnet ser frem til. Det skal være spennende, læringsrikt, samt å gi barna en god og trygg forberedelse til skolestart både faglig og sosialt. 

Ved oppstart av Odingruppen får hvert barn sin egen perm. Denne skal synliggjøre en progresjon og en oversikt over hva barnet har vært med på i denne gruppen. Mappen inneholder både bilder, tegninger og andre ting som barna har jobbet med.

36

I Odingruppen jobbes det med blant annet med begrepslære, matematikk, bokstavlek, sosialkompetanse, samspill, turtaking, samt det å gjøre barna selvstendige i forhold til hverdagsaktiviteter. Turer i nærmiljøet er også en viktig del av innholdet i denne gruppen. Odingruppen ønsker å ha fokus på lekende læring, og legger derfor ofte opp til aktiviteter hvor barna lærer i bevegelse og samspill med andre.

I løpet av året har det vært tradisjon i Odingruppen å gjennomføre to overnattinger. En der vi reiser på hyttetur og en der vi overnatter i barnehagen. Overnattingene foregår på vårparten

Gjennom Odingruppen ønsker Kleppe barnehage også å ha et tett samarbeid med Kleppe barneskole. Her vil barna gjennom året være på besøk på skolen, spise lunsj og leke sammen med 1. klasse. Hvis det blir mulighet er det også ønskelig å besøke de andre skolene som barna i denne gruppen skal begynne på.

Barnehagen lager egne planer for hva som skal gjennomføres i Odingruppen. Disse planene inkluderer både rammeplanens krav, Askøy kommune sine krav og Læringsverkstedet egne mål og metoder for barn som skal begynne på skolen. Disse planene sikrer at barna får med seg ny læring gjennom ulike tema og satsingsområder.

Om våren har Pedagogisk leder en sluttsamtale for de barna som skal begynne skolen. Dette er en kort rapport som sier noe om barnets mestrings- områder og utfordringer i barnehagen. Det kommer også frem om barnet har hatt ekstraressurser i barnehagen eller om barnet er oppmeldt til PPT. Det blir skrevet et referat av denne samtalen som både barnehagen og foreldre/foresatte skriver under på. Denne rapporten sendes skolen innen medio mars/april sammen med et samtykkeskriv fra foreldrene. Vi tror og mener at dette er med på å lette barnas overgang til skolen, og det gir skolen/trinnlærer mulighet til å danne seg et godt bilde av klassen før de begynner. Disse samtalene er en del av Askøy kommune sin rutinebeskrivelse for overgangen barnehage skole. Vår barnehage følger kommunens vedtatte planer for overgang barnehage/skole

 • Barnehagetiden avsluttes på en god måte.

• Barnet blir kjent med skolen i god tid før første skoledag. • Det er sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehage og skole.

• Foreldre godkjenner informasjonsoverføring, og har muligheter for aktiv medvirkning i denne.

• Lærere i barnehage og skole har felles møteplasser. • Kommunen initierer, planlegger, kontrollerer og følger opp samarbeidstiltak.

• Barnehage- og skoleeier har det overordnede ansvaret for å legge til rette for samarbeid.                           

(Veilederen «Fra eldst til yngst» s. 9)

37

Samarbeid mellom barnehage og foreldre

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

(Utdrag fra Barnehageloven § 1)

Betegnelsen «hjemmet» og «foreldre» omfatter også andre foresatte. Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personalet har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. (Rammeplan s. 29)

Barnehagen skal legge til rette for foreldres medvirkning i barnehagens innhold. Kommunikasjon, informasjon og felles forståelse er viktig for et godt samarbeid mellom barnehage og foreldre. Foreldre skal bli hørt og tatt på alvor i saker som angår deres barn. Gjennom foreldresamtaler, foreldremøter og brukerundersøkelser gis foreldre mulighet til å påvirke og bidra med innspill til barnehagens arbeid med pedagogisk innhold og aktiviteter.

Foreldreråd og samarbeidsutvalgLæringsverkstedet barnehagene har både foreldreråd og samarbeidsutvalg, slik barnehageloven stiller krav om.

ForeldrerådFor å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø.

Foreldrearbeidsutvalg

- Hver avdeling velger en representant, i alt 5 personer danner FAU.- Representanter til Fau velges om høsten.

SamarbeidsutvalgSamarbeidsutvalget (SU) skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene.

Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og barnehagens samarbeidsutvalg.

38

Foreldre-medvirkning i barnehagens innhold og planerForeldrene er våre viktigste samarbeidspartnere i barnehagen. Samarbeidet mellom personalet og foreldre må være bygget på åpenhet og tillit for at barna skal få det best mulig i barnehagen. Barnets beste er alltid i fokus for dette samarbeidet.

Et tett og godt foreldresamarbeid er viktig for oss. Daglig kontakt og kontinuerlig dialog mellom foreldre og personalet er helt nødvendig for at vi skal gjøre en god jobb i forhold til det enkelte barnet. Det er foreldrene som kjenner barna og deres behov best. Samtidig kjenner personalet barnet godt når det gjelder hverdagen i barnehagen.

Barnehagen skal legge til rette for foreldrenes medvirkning i barnehagens innhold. Kommunikasjon, informasjon og felles forståelse er viktig for et godt samarbeid. Foreldre skal bli hørt og tatt på alvor i saker som angår deres barn.

Det er først og fremst den daglige kontakten ved hente- og bringesituasjoner som blir utgangspunktet for vårt samarbeid. Disse møtene er også viktige for barna. De skal ta avskjed med sin mamma og pappa og vi ønsker at det skal bli fine og trygge avskjeder.

Gjennom foreldresamtaler, foreldremøter og brukerundersøkelser gis foreldre mulighet til å påvirke og bidra med innspill til barnehagens pedagogiske arbeid og aktiviteter.

Foreldresamtalen er et viktig ledd i å skape et godt samarbeid mellom hjem og barnehage. Ved en foreldresamtale får man mulighet til å prate med personalet om hvordan man opplever at barnet har det i barnehagen. Vi tar opp blant annet trivsel, lek, samspill, relasjoner og barnets utvikling. Det gies mulighet for to samtaler, en på høsten og en på våren.

Startsamtaler tilbys alle nye foreldre kort tid etter oppstart i barnehagen. Dette er en samtale mellom foresatte og pedagogisk leder, der dere som foreldre utveksler informasjon om barnet. Hvem er barnet, og hvilke erfaringer har barnet gjort seg så langt i livet. På den måten har vi best mulig utgangspunkt for å møte barnet på en god måte.

Foreldremøte vil være på høsten. Her samles foreldre og personalet i barnehagen/avdelingen. Det vil blant annet inneholde presentasjon av foreldre og personalet, informasjonsutveksling, arbeid i grupper, diskusjoner om aktuelle tema, samt arbeid med den viktige forventningsavklaringen mellom foreldre og barnehagen.

Oversikt over planlagte møtepunkter og aktiviteter for foreldre og barnehage.

Tidspunkt Hva

Høst Foreldremøte/SamarbeidsutvalgAugust/september

Startsamtaler

Oktober/november

Foreldresamtaler

Oktober HøstutstillingNovember Lanternefrokost Draupner November Brukerundersøkelse

39

Desember Nissegrøt Dain og DunørMars Kunstutstilling DuratroApril/mai DugnadJuni Sommerfest

Forventningsavklaring Kleppe barnehage

Forventninger til barnehagen fra foreldre:o At barna blir ivaretatt og sett av gode og trygge omsorgspersoner som har tid til

enkeltbarna.o At barna blir møtt på en hyggelig møte i garderoben, slik at det blir en god start på

dagen.o At barnehagen gir tilbakemeldinger hvordan barnet har det i barnehagen og at det er

en åpen kommunikasjon der man kan snakke om både positive og utfordrende saker.o At barna får varierte dager med gode opplevelser, utfordringer, mestring, lek og

læring i et trygt og tilrettelagt miljø. o At barn får dekket sine primære behov både ved måltid, stell, påkledning og at barnet

opplever omsorg ved disse situasjonene.o At det det er tydelig glede og humør i barnehage både hos barn og personalet.o At personalet er gode og engasjerte rollemodeller med fokus på holdninger og

verdier, rett og galt, vennskap, rettferdighet og sosial kompetanse.o At barna får medvirke ved at man tar barnas innspill og signaler på alvor.o At barnehagen bruker faste og kjente vikarer ved sykdom.

Forventninger til foreldre fra barnehagen:o Sette dere inn i barnehagens planero Lese månedsbrev, planer og annen info fra barnehageno Sjekke hyller for post, se etter info på dør og storskjermo Ta dere tid i hente/bringesituasjonero Holde orden i barnets garderobehylle. Merke tøy og sko som kommer til barnehagen.o Komme med informasjon om opplevelser hjemme som kan ha betydning for barnets

dag i barnehagen.o Avsette tid til å delta på foreldremøter og arrangementer i barnehagen.o Gi beskjed pr. telefon når barna har fri, er syke eller kommer senere enn 10.00o Gi respons på brukerundersøkelser o.l

Samarbeid med andre instanserBarnehage og foreldre må ha en felles forståelse for hverandres rolle i saker hvor barnehagen skal og må samarbeide med andre instanser. Barnehagen har plikt til å samarbeide med kommunen som barnehagemyndighet, skole, helsestasjon, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) og barnevern (BV).

40

Samarbeid med Røde Kors AskøyRøde Kors Askøy har fått støtte fra Helsedirektoratet til et nytt prosjekt på Askøy som kalles Kulturbro. Dette er et nytt pilotprosjekt der vi ønsker å koble sammen barnehager og eldre/institusjon og sykehjem. De ønsker å skape en kulturbro mellom generasjonene ved å koble barn og eldre gjennom «familiekoblinger» og gjennom «barnehage-institusjon-koblinger». Vi mener at aktivitet sammen vil øke livskvaliteten for både barn og eldre. Dette vil vi få til gjennom å organisere aktiviteter der de eldre og barna sammen skal delta på ulike kulturarenaer.

Planleggingsdager barnehageåret 2017/2018

22. SEPTEMBER 201710. NOVEMBER 20172. JANUAR 2018 2 . FEBRUAR 201818. MAI 2018

Hverdagen i Kleppe barnehage

Kl. 7.00 Barnehagen åpnerKl. 8.00 FrokostKl 10.00 Kjernetid (kl. 10-14) – utetid/aktiviteterKl. 11.00 LunsjKl. 12.00 Utetid/aktiviteter (sovetid for de minste barna)Kl. 14.00 FruktKl. 14.30 Utetid/aktiviteter

41

Planlegging, dokumentasjon og vurdering PlanleggingBarnehagen er en pedagogisk samfunnsinstitusjon i kontinuerlig endring og utvikling. Den må til enhver tid være i stand til å møte nye krav og utfordringer. Godt arbeid og kvalitetsutvikling i barnehagen krever dermed en stadig utvikling av personalets kompetanse. Planlegging er en del av vår kvalitetsutvikling og gir personalet grunnlag for å tenke og handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet. Barn og foreldre har rett til medvirkning i disse prosessene. Planlegging gir personalet grunnlag for å tenke og handle

systematisk i det pedagogiske arbeidet. Barnehagen er forpliktet til å begrunne, planlegge,

vurdere og dokumentere at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen.

Vi vektlegger barnegruppens sammensetning, kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering, samt samtaler med barn og foreldre. Barnehagen er en pedagogisk samfunnsinstitusjon som er i kontinuerlig endring og utvikling for til enhver tid være i stand til å møte nye krav og utfordringer. Godt arbeid og kvalitetsutvikling i barnehagen krever en stadig utvikling av personalets kompetanse.

Planlegging skal bidra til kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppe. I vår barnehage planlegges innhold og aktivitet ut fra vårt pedagogiske konsept. Vi vektlegger barnegruppens sammensetning, vår kunnskap om barns trivsel og allsidige utvikling og læring, individuelt og i gruppe. Observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering, samt samtaler med barn og foreldre er noen av de virkemidlene vi tar i bruk i vår planleggingsprosess.

Dokumentasjon

Rammeplanen fastslår at dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet inngår som en viktig del av barnehagens arbeid. Dokumentasjonen skal gi foreldre, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, erfarer, lærer og gjør i barnehagen, samt vise hvordan barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven og rammeplanen.

Vi bruker dokumentasjon som et verktøy for å få synliggjøre barnehagens arbeid med pedagogisk innhold og sikre helhet og progresjon i arbeidet. Med dokumentasjon får vi innsikt i barns lek, læring og utvikling og et godt grunnlag for egen refleksjon over barnehagens arbeid med innhold og oppgaver. Vi har en hjemmeside som er til generell informasjon og vi har også en facebookside som dere gjerne må like. Høsten 2017 skal vi starte med foreldreportalen «Mitt barn». Formålet med "Mitt barn" er å skape en toveis digital kommunikasjonskanal mellom barnehagen og hjemmet. Dere gir oss beskjed om sykdom, hvem som eventuelt henter barnet og annet som vi skal vite. Fra barnehagens side vil dere kunne få bilder, beskjeder, dagsrapport og  månedsplanen via "Mitt barn". I barnehagen vil vi også bruke "Mitt barn" til å krysse inn barna om morgenen, og ut på ettermiddagen. 

42

VurderingDet pedagogiske arbeidet skal vurderes – det vil si beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Systematisk vurdering legger grunnlag for utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon.

Det gjøres kvartalsvis evalueringer av det pedagogiske treet og våre måleparametere.

I følge rammeplanen skal barnehagens arbeid vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for utvikling av barnehagen som lærende organisasjon. Vurdering er viktig for å kunne fornye virksomheten og barnehagen som organisasjon.

Vurderingsarbeid Kleppe BarnehageVi vurderer og evaluerer kontinuerlig både drift, innhold og måten vi jobber på, for å kvalitetssikre innholdet barnehagen. Dette gjøres både på pedagogiske ledermøter (trafikklysvurdering), avdelingsmøter (gjennomgang av måneden som gikk), personalmøter og gjennom medarbeiderundersøkelser. Barnehagen benytter også samtaler med barn og brukerundersøkelser, der foreldrene kan komme med konkrete innspill og forslag både til hva som er bra, samt forslag til endringer.

I løpet av barnehageåret 2016/17 valgte vi å vurdere «Måltidssituasjonen» i barnehagen. Vi jobbet mye med rammen rundt måltidet og det å skape en positiv opplevelse med samtale og samhold. De voksne er blitt mer bevisst på seg selv i måltidet og opptrer som aktiv og lyttende med fokus på barna. Dette smitter over på barna og vi har fått en god setting rundt måltidet. Vi ønsker å fortsette dette arbeidet i året 2017/18 mer mer fokus på «Et godt måltid» som innebærer tilbereding av mat sammen med barna, hjemmelaget sunn mat og miljøvennlig avfallssortering.

Måltidene er en viktig del av hverdagen i barnehagen, fordi det skaper et sosialt samlingspunkt for både barn og voksne. Måltidene gir barna mulighet for samtale og hygge, samt selvstendighetstrening, kostholds læring og finmotoriske øvelser i en naturlig sammenheng. Maten smører de ofte selv, med en liten støtte fra en voksen. Smøring og sending av mat til hverandre er en god måte å øve finmotorikken, der man bruker små bevegelser og øye/hånd koordinering som å gripe. Ved samtaler får barna språkstimulering med bruk av begreper som skive, smør, ost, spise, drikke, melk, kopp, fat og kniv samt preposisjoner som på, ved siden av, under, bak og lignende. Vi øver også på bordskikk ved å sitte fint, vente på tur, sende mat til hverandre og å takke for maten.

MÅL : «Et godt måltid»Kriterier:- En god, rolig og hyggelig ramme rundt måltidet- At barna får med i matlagingsprosessen- At barna får servert et sunt hjemmelaget varmt måltid- Gi barna innsyn i resirkulering/avfallssortering

METODER:

Observasjon, samtaler med barna, bilder og praksisfortellinger.

43

Bakgrunnsdokumenter

Lov og forskrifter Lov om barnehager (barnehageloven) (2005) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Læringsverkstedets dokumenter Verdiplattform Veilederen «Vår pedagogikk» Handlingsplan mot mobbing i barnehagen Virksomhetsplan

Veileder fra Kunnskapsdepartementet Fra eldst til yngst, overgang barnehage-skolen (2008)

Veiledere fra Utdanningsdirektoratet Håndtering av kriser og sorg i barnehagen 2014) Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat (2013) Barns trivsel – voksnes ansvar, veileder om forebyggende arbeid mot mobbing i

barnehagen (2012)

Lenker til aktuelle hjemmesider Læringsverkstedet Regjeringen/Kunnskapsdepartementet/Barnehage Utdanningsdirektoratet/Barnehage PBL - Private barnehagers landsforbund

44