Trygge læringsmiljø - avgjerande for å praktisere fornya Læreplanverk

Læringsmiljøkonferansen 2020

11/3/2020

av Randi M. Sølvik

Inn i ei uviss framtidmed fornya Læreplanverk

Foto: Randi M Sølvik

Læringsmiljø - læring

Foto: iStock

Læringsmiljø er avgjerande for kva elevane lærer på skulen:

om seg sjølv om andre av fagleg kunnskap

Ivareta den raude tråden mellom • opplæringslova • overordna del • om faget• kjerneelement• kompetansemål

Læreplanar i fag

Overordna del

§9A

Tre hovudfokus

1. Handlingsrommet i lærar – elev relasjonen

2. Deltakande og engasjerte elevar i trygge læringsmiljø

3. Samanhengen mellom fagleg og sosial læring

Handlingsrommet i lærar-elev relasjonen

Handlingsrommet til læraren skjer i møtet med den enkelte elevog elevgruppe.• Gjennom undervisningspraksis• Gjennom vurderingspraksis

Undervisningskvaliteten kan definerast gjennom kvaliteten påinteraksjonane mellom lærar og elev (Hamre mfl., 2013; Pianta mfl., 2012)

• Klasseromsinteraksjonar – elevengasjement - læringsutbyttet• Kan påverkast direkte (t.d. smil, blikk, spørsmål, kommentar)

• Den gode lærar-elev relasjonen• Utviklast over tid• Krev fokus i ein kvar situasjon

• Interaksjon er den observerbare åtferda mellom lærar og elev på eit gitt tidspunkt.

Foto: iStock

(Sølvik & Ertesvåg, 2020 s.20)

Klasseromsinteraksjoner

Emosjonellstøtte

Klasseroms-organisering

Lærings-støtte

Elevengasjement

(Pianta, Hamre og Mintz, 2012)

Deltaking og engasjement

Forsking underbyggjer deltaking og engasjement som sentralt for elevane si læring (t.d. Darling Hammond 2008; DuFour & Dufour, 2015; Hamre mfl. 2013; Mercer & Littleton, 2007; Schwartz mfl., 2005)

Læreplanverket (LK20) løftar fram:• Handlemåtar i kompetansemåla: leike, eksperimentere,

undre seg, reflektere, samtale om, utforske, argumentere, vurdere etc.

• Framhevar den aktive og deltakande elev

CIESL prosjektet

Overordna funn indikerer at lærarar som gruppe utøver god emosjonell støtte i

klasserommet strukturerer og organiserer aktivitetar og

åtferd i klasserommet på ein god måte

Stemmer godt overeins med skulepolitiske satsingar knytt til klasseleiing siste 20-30år

Stor variasjon i undervisningskvalitet mellom klasserom og mellom skular

03.11.2020

Foto: iStock

Engelsktime på 10.trinn (Sølvik, 2020)

Elevane har lytta til ei engelsk forteljing om miljøvern. Lærarenforsøker å involvere elevane ved å spørje kva miljøtiltak dei bidregmed. Han beveger seg rundt i klasserommet. Når han stiller spørsmål stoppar han bak eleven.

Lærar: “What do you do to save the environment, Kasper?”Kasper ser rett fram og ristar på hovudet.Lærar svarar, tydeleg oppgitt i stemmen: “Nothing? You don’t know. Maybe you should start thinking about it.”Læraren går vidare mellom pultrekkene, og stoppar bak ein ny elev og stiller eit nytt spørsmål.

Foto: iStock

Matteundervisning på 5.trinn (Sølvik, 2020)

Anne: «2 x 10 + 4 x 1 er 24. Eg tar to gangetall saman.»Fleire elevar seier i kor: «hæ?»Lærar: «Ikkje sei «hæ», for då er det vanskeleg å tenkje vidare.» Ho henvender seg til Anne: «Få høyre korleis du tenkte.»Anne: «2 x 10 er 20 og så legg me på 4 x 1. Då blir det 24 til saman.»Lærar: «Veldig bra. Anne sa 2 x 10 + 4 x 1. Var det lov eller?»Fleire elevar: «Ja.» «Det blir jo fortsatt 24.»Lærar: «Det gjer jo det.»

Læringsmiljø – elevengasjement - læringsprosess

03.11.2020

Aktiv etablering og vedlikehald av læringsmiljøet

Elevdeltaking og engasjement

Støttar og utfordrar elevane sin kompetanseutvikling• kognitiv• sosial• personleg

(Sølvik & Glenna, under arbeid)

Fagleg og sosial læring i samanheng

«Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen forøvrig.

(…) Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring.» (Overordnet del)

Foto: iStock

Ferdighets-læring

Sosiallæring

Emosjonelllæring

Kognitiv læring

Holdninger og innstillinger

Karakterdanning(Etisk og selvhevdendekompetanse)

Læringsprosessen er kompleks

(Befring, 2014)

Djupnelæring

djupare læring - ein prosess der ein blir i stand til å overføre og anvende det ein har lært i nye situasjonar eller samanhengar

Overføre og anvende – førebu for framtidig læring (t.d. å lære å lære)

djupare læring føregår innafor tre overordna, dels overlappande kompetanseområder (Pellegrino & Hilton 2012): • kognitiv kompetanse • sjølvregulerande kompetanse • mellom-menneskeleg kompetanse

Å planlegge og risikovurdere undervisning

10%Sosial og

emosjonell tilrettelegging

90%Fagleg innhald

100%Undervisningspraksis

modell inspirert av Inger Bergkastet

Personleg økonomiForbruk hos den enkelte

Refleksjon somlæringsstrategi

Samansetnav gr?

Kultur for refleksjon?

Risiko – ulikeøkonomiskeutgangspkt

Undervisningspraksis i tråd med kompetansemål

Å planlegge og risikovurdere undervisning

50%Sosial og

emosjonell tilrettelegging

50%

Fagleg innhald

100%Undervisningspraksis

Inspirert av Inger Bergkastet

reflektere

samarbeide

utforskeleike

samtale

Foto: Randi M. Sølvik

Referansar Befring, E. (2014). Den forløsende pedagogikken. Læringsvilkår som gjør gode skoler gode. Oslo: Gyldendal Akademisk Darling-Hammond, L. (2008). Conclusion: Creating schools that develop understanding. In L. Darling- Hammond (Ed.), Powerful learning.

What we know about teaching for understanding (1st ed.). San Fransisco, CA: Jossey-Bass. Hamre, B. K., Pianta, R. C., Downer, J. T., DeCoster, J., Mashburn, A. J., Jones, S. M., Hamagami, A. (2013). Teaching through

Interactions: Testing a Developmental Framework of Teacher Effectiveness in over 4,000 Classrooms. The Elementary School Journal, 113(4), 461-487. doi:doi:10.1086/669616

Pellegrino, J. W., & Hilton, M. L. (2012). Education for Life and Work: Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st Century. Washington, DC: The National Academies Press.

Pianta, R. C. (2006). Classroom management and relationships between children and teachers: Implications for research and practice. In C. M. Evertson & C. S. Weinstein (Eds.), Handbook of classroom management: Research, practice and contemporary issues (pp. 685–706). Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Associates.

Pianta, R. C., Hamre, B. K., & Mintz, S. L. (2012). Classroom Assessment Scoring System: Secondary Class: Teachstone. Schwartz, D. L., Bransford, J. D. & Sears, D. (2005). Efficency and innovation in transfer. In J. Mestre (Ed.), Transfer of learning: Research

and Perspectives. Greenwich, CT: Information Age Publishing. Sølvik, R.M. (2019a). Runddansen mellom relasjonar og læring. https://laringsmiljosenteret.uis.no/blogg/runddansen-mellom-relasjonar-og-

laring-article133631-21353.html Sølvik, R.M. (2019b). Trygge barn lærer best. https://laringsmiljosenteret.uis.no/blogg/trygge-barn-larer-best-article136878-21353.html Sølvik, R.M. (2020). Djupare læring og undervisningspraksis - å førebu elevar på framtidig læring. I: R.M. Sølvik og S.K.Ertesvåg (red).

Ledlelse i klasserommet - undervisningskvalitet fra teori til praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sølvik, R.M. & Ertesvåg, S.K. (2020). Leiarskap og interaksjonar i klasserommet. Eit innleiiande kapittel. I: R.M. Sølvik og S.K.Ertesvåg

(red). Ledelse i klasserommet - undervisningskvalitet fra teori til praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sølvik, R.M. & Glenna, A.E. (under arbeid). Teaching practices in Norwegian classroom and their potential to promote students deeper

learning

læringsmiljøsenteret.no