LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

FORMÅLET MED OPPLÆRINGAOpplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida.

Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

UNESCO pillars of education

PRINSIPPENE FOR OPPLÆRINGA

Opplæringa skal:

• fremme allsidig utvikling hos elevane

• stimulere elevane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking

DEFINISJON

Med ”læringsmiljø” mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.

God klasseledelse

Positive relasjoner mellom lærer og elev

Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene

Godt samarbeid mellom hjem og skole

God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

KJENNETEGN PÅ GODT LÆRINGSMILJØ

Kompetanse i å utvikle gode betingelser for både faglig og sosial læring:Klasseledelse: Forstå sitt lederansvar Ha innsikt i klassen som et sosialt system Ha en positiv og støttende relasjon til hver

enkelt elev Etablere en god læringskultur og et

læringsfellesskap Etablere struktur, regler og rutiner Ha tydelige forventinger og motivere

elevene

HVA ER GOD KLASSELEDELSE?SAMMENHENG MED VURDERINGSPRAKSIS

Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

Vurdering for læring:

Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem

Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen

Får råd om hvordan de kan forbedre seg

Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

KLASSE 10B

Film: http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Klasseledelse/klasse-10B/Relasjon-og-mestring/

Norsklærer Harald videreutvikler sin relasjon til elevene gjennom den faglige dialogen. Hva gjør han, og hvordan synes dere han lykkes?

- Smakebit fra en film om vurdering og klasseledelse

FORSKNING OM LÆRINGSMILJØ OG LÆRINGSRESULTATER

Elever som opplever læringsmiljøet som spesielt godt, har hatt den beste karakterutviklingen etter innføringen av Kunnskapsløftet. (Mld.St. 20, På rett vei)

Elever som opplever å ha gode relasjoner til lærerne sine, skårer høyere i lesing. (PISA 2009)

18,5 % av elevene opplever at noen få eller ingen av lærerne bryr seg om dem (Elevundersøkelsen 2014)

Det at elevene opplever at de ikke ertes eller plages, viser en tydelig positiv sammenheng med elevenes faglige resultater i matematikk og naturfag. (TIMMS 2011)

EKSEMPEL FRA TIMMS 2011Hyppighet av erting og plaging på skolen og faglige prestasjoner

8.trinn

4.trinn

Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig

Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon

Matematikk 77 477 19 473 4 446

Naturfag 77 497 19 490 4 464

Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig

Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon

Matematikk 53 502 33 493 14 473

Naturfag 53 499 33 493 14 482

KJENNETEGN VED PRAKSIS I SKOLER OG KLASSER DER ELEVENE HAR ET GODT LÆRINGSUTBYTTE

• Observasjonene viser en god relasjonell støtte fra lærer til elev som også knytter seg til faget og læringsprosesser. De ser eleven som en aktør i egen læring

• Lærerne har god struktur, er tydelige lærere og organiserer klassen på en hensiktsmessig måte. De har klare læringsmål og er i stand til å variere arbeidsmåter og aktiviteter

• Det er gjennomgående gode støttende instruksjoner ved at læreren anvender feedback både til den enkelte elev og til kollektivet

(Relasjonsbasert klasseledelse, rapport fra HiHm v/ Nordahl, 2014)

SAMMENHENGEN MELLOM FAKTORER I LÆRERES PRAKSIS/LÆRINGSMILJØET SOM BIDRAR TIL ET GODT LÆRINGSUTBYTTE

Relasjonen mellom lærer og elev

.54

.59

Struktur og tydelighet

.60

Feedback i undervisningen

Nordahl, 2014. Rapport om relasjonsbasert klasseledelse

VIKTIGE FAKTORER I SAMSPILL

Faktorer som relasjoner mellom elever og lærere, lærerens ledelse av undervisningen og fellesskapet av elever, tilbakemeldinger, faglig dialog og interaksjon i kollektiv samarbeidslæring har stor effekt på elevers læring. (Hattie 2009)

Barn som har foreldre som støtter dem aktivt i forhold til skolen, har en tendens til å ha bedre relasjoner både til medelever og til lærere, og ser dessuten ut til å trives bedre enn barn som opplever mindre foreldrestøtte. Denne sammenhengen mellom foreldrestøtte og læringsmiljø er gode argumenter for at skolen bør samarbeide nært og godt med foreldre. (Nordahl, 2000)

VIKTIG FAKTORER I SAMSPILL

• En har sett at lærer, for å fremme elevenes læring, må utvikle differensierte relasjoner til elevene i klassen (Drugli, 2012, Hattie 2013)

• Har jeg som lærer få nyanseringsmuligheter er det lett å knytte «vansker» hos eleven til egenskaper ved eleven, og ikke til interaksjonen mellom eleven og den konteksten eleven befinner seg i (Stray & Stray 2014)

• Kontekstsensitivitet

EN SLAGS OPPSUMMERING

Klasseledelse + vurdering for læring =

Ulike elevtyper trenger ulike tilbakemeldinger

Læreren som los

Vis relasjonelt mot