Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Litt om skrift og uttale på svensk og norsk

Førsteamanuensis Arne TorpInstitutt for lingvistiske og nordiske studierUniversitetet i Oslo

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Bokstaver og ortografi på norsk og svensk• Svensk bruker fremdeles

middelalderskrivemåtene ck for kk (+ ch i ett ord!) og x for ks: bakke : backe (+ og : och, begge med naturlig uttale å!), laks : lax

• Svensk bruker alltid bokstavformene ä og ö; norsk alltid æ og oftest ø.

• Bokstaven ä er vanlig på svensk, æ forekommer sjelden på norsk: häst, bäck, där, värst norsk hest, bekk, der, verst

• De skandinaviske ”særbokstavene” står sist i alfabetet i rekkefølgen å, ä, ö på svensk, men æ, ø, å på norsk

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Vokaler – skrift og uttale på svensk og norsk• Både norsk og svensk har 9 vokalfonem, som i

prinsippet skrives med 9 forskjellige bokstaver• Både norsk og svensk har rimelig godt samsvar

mellom uttale og skrivemåte av vokalene• Både på norsk og svensk er det en del problemer

i forholdet mellom skrift og uttale når det gjelder bokstavene o og å: ost : slott : fått; godt/gott : blått

• På norsk gjelder det samme i forholdet mellom o og u: sv./no. ost : no. tung, sv. tung, no. sukker

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Vokalsystem – korte og lange vokaler i norsk og svensk + fonemet ä/æ som langt• Både svensk og norsk skiller mellom lange og

korte vokaler: fin /fi:n/ : finn /fin/• I norsk lyder alle vokalene mer eller mindre likt

som lange og korte; i svensk er det stor forskjell på lang og kort /a/ og /u/: flat : flatt; ful : full

• På norsk fins fonemet /æ/ i uttale bare foran r (+ retroflekser): ber (verb) : bær (subst.), vert (subst.)

• ”Ta första stegen och visa mig vägen”• Såkalt stockholmsrim er også oslorim! • Bokstaven ä heter [ε], æ heter [æ]!

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Diftonger på svensk og norsk• svensk öj = no. øy: slöjd, sløyd; (men hö :

høy!)• svensk ej /ei/ # no. ei /æi/: ben/bein,

sten/stein• svensk au /ao/ # no. au /æu/: sv. paus, nor.

pause, sv. stör, no. staur• svensk –egn- /eŋn/ = no. bm. –egn- /æin/: regn • jf. sv. tegel, no. tegl /tæil/, sv. dygn, no.

døgn /døyn/

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Konsonanter – skrift og uttale på norsk - 1• Norsk og svensk har stort sett det samme

konsonantsystemet• Både norsk og svensk mangler egne bokstaver

for den såkalte sj-lyden og kj-lyden (sv. = ”tj-ljudet”)

• Det fins heller ikke egne bokstaver for de retroflekse konsonantene i (uppsvensk og østnorsk)

• I østnorsk blir sj-lyden uttalt likt med retrofleks rs (sjø – vers; orda vers og bæsj er rimord!)

• I sørvestlandsk mangler retroflekser og sj- lyd, og /r/ er oftest [R] (jf. sydsvensk)

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Konsonanter – skrift og uttale på norsk - 2• Den såkalte kj-lyden skrives på norsk med k bare

foran i og y, ikke foran e, æ og ø, der norsk har kj• kiste, kysse, kjenne, kjær, kjøpe • Denne regelen gjelder også g og sk uttalt som j

og sj• gi, skinn, gyte, gjelde, gjære, gjøre, ski, sky, skje,

skjær, skjønn• Svensk har mer bruk av dobbelkonsonant enn

norsk• at, til, vil (men vill, adj.), all – alt, bygge - bygd

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Mer historisk og morfofonologisk skrivemåte i norsk – og mer lydrett skrivemåte!• Historisk:• hvit, hvem, hva (= nyn. kvit, kven, kva)• Morfofonemisk:• god, sunn, rund, kald : godt, sunt, rundt, kaldt • (jf. sv. trygg : tryggt – ikke tryckt!)• tenne : har tent, sende : har sendt • Lydrett (i fremmedord):• nasjon, misjon, sjokolade, sjef, sjåfør, bagasje