LITT AV HVERT - Dysleksi Norge › wp-content › uploads › 2018 › 09 › ... · 2018-09-27 · Matte og lesevansker En del elever har utfordringer med matematiske ord. Først

side 1

LITT AV HVERT

om dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker

MEDLEMSBOK

Medlemsbok2017 versj 1.indd 1 30.03.17 15.39

side 2

Velkommen til Dysleksi Norge!Du har nettopp meldt deg i en organisasjon hvor store og små jobber dag og natt. Rundt om i hele vårt langstrakte land, jobber de for å gjøre verden til et bedre sted for personer med lese- og skrivevansker, mattevansker og språkvansker.Velkommen skal du være!Vi har rundt 9 000 medlemmer. Det gjør oss til en mellomstor organisasjon i Norge, men vi synes det er altfor lite! Trolig har rundt 500 000 spesifikke vansker knyttet til lesing, skriving, språk og matte i Norge. Tenk hvor mye vi hadde fått utrettet om alle disse hadde meldt seg inn i organisasjonen vår!I denne medlemsboken håper vi å gi deg et lite innblikk i alt som skjer i organisasjonen vår. Vi vil også fortelle “litt av hvert” som er viktig å vite for de som har lese- og skrivevansker, mattevansker og språkvansker.Jeg håper å se deg på en eller flere av de mange spennende arrangementene vi har.Og hvis du lurer på noe: Ikke nøl med å ringe til oss!

Vennlig hilsenCaroline SolemGeneralsekretær, Dysleksi Norge


side 3

© Dysleksi Norge 20173. opplag


side 4

Tlf: 22 47 44 50E-post: [email protected]

Hjemmeside: www.dysleksinorge.noTwitter: @DysleksiNorge

www.facebook.com/DysleksiNorge


side 5

Trenger du råd eller veiledning? s. 38

Rettigheter s. 24

Dysleksivennlig skole og kompetanseheving s. 42

Datahjelpemidler og APP’er s. 32

Bestill våre produkter! s. 46

REPORTASJE: Når teknologi blir magi s. 20

Bli med oss på kurs! s. 6

Hva er dysleksi, dyskalkuli og SSV? s. 8

Vil du bli frivillig? s. 28

Mestring s. 16


side 6

Bli med oss på kurs!Du som medlem kan velge i mange ulike kurs.For ungdom arrangerer vi språkskole til England hver høst, og hver sommer har Dysleksi Ungdom en egen ungdomsleir med mye moro – og litt alvor. For studenter har vi også nettkurs i studieteknikk.Vi har også familieleir med forskjellig faglig innhold og fokus på mestring flere ganger hvert år både lokalt og sentralt.Det er i tillegg svært høy aktivitet i lokallagene våre og tilbudet oppdateres jevnlig. Faktisk rapporterer våre 40 lokallag inn 500 aktiviteter hvert eneste år! Sjekk ut vår nettside for oppdatert informasjon om vårt kurstilbud: www.dysleksinorge.noNB! Vet du om en lærer som burde vite mer om dysleksi, dyskalkuli og SSV? Vi har kurstilbud for dem også! Vi har nettkurs, webinarer og vi tar oppdrag på skoler for å nevne noe.Spørsmål? Ta kontakt med Marianne som er vår kurskonsulent.Telefon 22 47 44 50 eller [email protected]


side 7

Fra mestringsleir sommeren 2014 i Valdres. 12 grader i luften stoppet ikke Pernille fra å bade i et rør som ledet det iskalde vannet i bekken under gangveien.

I 2015 var Halloween samtidig som årets camp for ungdom med mattevansker.

Det ble mye læring, men også skikkelig uhyggelig

stemning...

Det er aldri for sent å lære et språk – selv for oss som strever med språk.Her fra språkskole for voksne i England i 2015.

Været viste seg fra sin beste side da

Dysleksi Aust-Agder inviterte til seiltur sommeren 2015.

Mange interessante deltagere og god stemning når Dysleksi Ungdom inviterer til sommerleir. Alle er selvsagt like velkomne!


side 8

Hva er?Hva er forskjellen på dysleksi og lese- og skrivevansker? Hva er egentlig spesifikke språkvansker? Hva har dyskalkuli med matteangst å gjøre? Kan det trenes bort?Det er naturlig å tenke at utfordringer kan løses. Det er imidlertid viktig å forstå at spesifikke vansker som dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker vil være med deg livet ut.På de neste sidene kan du bl.a. lese om hva det vil si å ha en spesifikk vanske.Du vil også lære at selv om vanskene aldri vil forsvinne helt, finnes det flere ting du kan gjøre for å utvikle deg og ferdighetene dine, og lære deg å leve godt med dem.


side 9

Hva er det jeg har, og hvordan blir jeg kvitt det??“


side 10

Det er mange som sliter med å lære seg å lese og skrive. Det kan det være mange grunner til. Mange har andre vansker som påvirker lesing og skriving, som for eksempel: konsentrasjonsvansker, problemer med synet eller fysiske sykdommer. Andre har rett og slett vært mye borte fra skolen, for eksempel pga. langvarige sykehusopphold eller at familien har flyttet rundt. Alt dette kan kalles generelle vansker med lesing og skriving.Dysleksi er derimot en spesifikk vanske. Det betyr at vanskene ikke skyldes lite eller dårlig undervisning, om undervisningen har vært god, generelle evner, sykdommer, osv.Det går naturligvis an å streve med flere ting samtidig, men dysleksi kan ikke forklares med andre vansker.Dysleksi kalles derfor en spesifikk lese- og skrivevanske.Dysleksi kommer av “dys” og “lexis” og betyr direkte oversatt “vansker med ord”.

Hva er dysleksi?

Litt historieDysleksi ble oppdaget mot slutten av 1800-tallet av den tyske legen Rudolf Berlin.Da han ikke klarte å finne intellektuelle eller fysiske forklaringer på hvorfor en av hans pasienter ikke klarte å lære seg å lese, utviklet han teorien om dysleksi.

Hvor mange?Generelle vansker med lesing rammer ca. 20 % av befolkningen.

Dysleksi rammer ca. 5 % av befolkningen.

A

br

Qp

Wå

x


side 11

LesevanskerHvor alvorlig vansken er, varierer. De med størst utfordringer kjenner ikke igjen bokstaver. Andre klarer å lese, men får ikke med seg innholdet. Eksempler på problemer:• Analysere ord i enkeltlyder.• Huske hvilke lyder som hører til bokstavene.• Skille bokstaver som ligner på hverandre.• Trekke lyder sammen til ord.• Stave ord riktig.• Grov- og finmotoriske vansker.

SkrivevanskerFor å kunne stave riktig må man ha en “indre forestilling” om hvordan ord er oppbygd, som må være riktig. Det har ofte ikke dyslektikere. Dette gjelder særlig lange og sjeldne ord, ord som er vanskelig å uttale, eller ord som ikke staves lydrett. Kjennetegn på skrivevansker kan derfor være å utelate eller legge til bokstaver, flytte om på bokstaver i et ord, slå sammen eller dele opp ord, og å skrive ordet som det uttales. Eksempler på problemer er lydene i språket eller det vi kaller fonemisk bevissthet, ordavkoding og språklig redusert arbeidsminne.

Fonologiske vanskerFonologi betyr “læren om språkets lydside”. Fonologiske vansker fører bl.a. til blanding av bokstavlyder som b/d og b/p, problemer med å rime og problemer med å høre hvilken bokstav et ord begynner og slutter på.

OrdavkodingMange dyslektikere har vansker med å raskt, sikkert og automatisk identifisere ordene i en tekst. De leser ofte langsomt og må anstrenge seg så mye med ordavkodingen at det går utover forståelsen. Vanskene med å forstå en tekst henger primært sammen med vansker med ordavkoding. De vil ofte ikke ha problemer med å forstå innholdet i en opplest tekst.

ArbeidsminnePersoner med dysleksi har språklig redusert arbeidsminne. Det normale er å huske syv +- to enheter av tallene eller bokstavene som leses for deg. Dyslektikere husker ofte fem+- to.

Følgevansker• Lære klokka og

tidsbegrep.• Forskjell på

høyre og venstre og retningssans.

• Lav selvtillit.• Grov- og

finmotoriske vansker.

• Konsentrasjons-vansker.

• Strukturelle vansker.

• Problemer med begreper.

Hva betyr det?


side 12

Matematikkvansker brukes både om de som generelt strever med matte, og de som ikke har fått noe utbytte av undervisningen. Dyskalkuli er derimot en spesifikk matematikkvanske hvor det er et klart misforhold mellom prestasjoner i matte og (1) resultater i andre fag (særlig skriftlige fag), og (2) elevenes generelle evner. Når det er dyskalkuli kan ikke vanskene forklares med lesevansker, eller andre årsaker.Matematikkvansker, både generelle og spesifikke, er ett av de områdene innen spesialpedagogikk vi vet minst om. Det finnes typiske kjennetegn, men ingen entydige og klart definerte årsaker.

MatematikkvanskerAt en elev har utfordringer i matematikkfaget kan ha mange årsaker. Felles for de som strever i matten er ofte at de er dårlige på å bruke riktige strategier, og å bytte mellom hensiktsmessige strategier. Ofte fortsetter de å bruke enkle strategier som f.eks. å telle på fingrene, når de andre elevene utvikler mer automatiserte strategier.Mange har systematiske misforståelser eller hull i forståelsen som fører til hyppige regnefeil

Hva er dyskalkuli?

Abstrakt er vanskelig!For å illustrere hvor abstrakt matematikk er, kan du prøve dette: Prøv å forklare for noen hvordan de skal knytte skolissene sine. Enkelt hva?Hva hvis du må gjøre det kun med språk. Du får ikke lov til å vise hvordan det gjøres. Er det like enkelt nå?

Hvor mange?Generelle matematikkvansker rammer ca. 20 % av befolkningen.

6

+1

28

9x

%

Dyskalkuli rammer ca. 5 % av befolkningen.


side 13

DyskalkuliDyskalkuli kommer fra “dys” + “calculus” som betyr vansker med å regne. Det er som nevnt en spesifikk vanske. Det betyr at matematikkvansken er hovedvansken, og ikke kan forklares med f.eks. evner, mangelfull opplæring eller annet.Personer med dyskalkuli:• har en svak oppfattelse av antall. Det er en ferdighet som synes å være medfødt. Det som

er litt nedslående er at den ferdigheten trolig er varig, og det er uklart om en den kan øves opp.

• kan også ha problemer i ”samspillet mellom hjernefunksjonene”. Det betyr at det blir vanskelig å automatisk velge ut, og bruke den nødvendige informasjonen, for å løse oppgaven. Som en del av dette er bl.a. redusert arbeidsminne.

• har problemer med helt grunnleggende matematikk, men ikke nødvendigvis med mer avansert matematikk. Derfor bør disse elevene få kompensere blant annet med å bruke kalkulator og regelbok, slik at de kan konsentrere seg om å opparbeide seg gode funksjonelle ferdigheter i matte.

• har normal intelligens, men en ujevn kognitiv profil.

Matte og lesevanskerEn del elever har utfordringer med matematiske ord. Først og fremst er det ganske opplagt at det blir vanskelig å løse et tekststykke i matematikk hvis man har en lesevanske. Ord og begreper i matematikkfaget skaper ofte stor forvirring for elevene med dysleksi og spesifikke språkvansker. I matematikk bruker vi ofte mange ganske vanskelige begreper, som elevene må forstå for å kunne løse oppgaven.Å ikke klare å løse oppgaven er med andre ord ikke nødvendigvis på grunn av den matematiske utfordringen. Det kan også være at eleven rett og slett ikke har forstått hva oppgaven spør etter.Elever som har vansker med språket trenger ekstra hjelp til å forstå begreper som multiplikasjon, divisjon, produkt, kvadrat - og vanskeligere: konvergens, kvotient, logaritme, osv. Men også helt dagligdagse og enkle ord kan skape forvirring når de brukes i en matematisk kontekst. Få og ta skulle f.eks. bety forskjellige ting. Men i tekstoppgavene under betyr både få og ta at tallene skal legges sammen:• Per har 2 epler og får 2 epler fra Hilde. Hvor mange epler har Per?• Per har 2 epler og tar 2 epler fra Hilde. Hvor mange epler har Per?Dette litt banale eksempelet illustrerer at selv helt normale ord og begreper kan gjøre det vanskelig og forvirrende for elevene som strever med språk og begreper.


side 14

Hvor mange?Ca. 10-15 % av alle barn har forsinket språkutvikling eller språkvansker i tidlige år.

Ca. 5 % har SSV.

Hva er spesifikke språkvansker?

HUSKEn spesifikk språkvanske kan arte seg noe forskjellig fra person til person.En spesifikk språkvanske er en vedvarende vanske som en ikke kan bli helt kvitt. En spesifikk språkvanske kan avhjelpes hvis miljøet rundt barnet tilpasses barnets spesielle behov i språkutvikling.

#!&

?

Språkvansker innebærer problemer med å snakke, bli forstått eller forstå språk. Når språkvansken er hovedvansken, og ikke kan forklares med andre vansker, kalles det gjerne spesifikke språkvansker. Spesifikke språkvansker (SSV) har ikke fysiske, sensoriske, sosiale eller emosjonelle årsaker. Er det vansker på disse områdene, er de sannsynligvis tilleggsvansker eller sekundære vansker. SSV deles normalt inn i tre kategorier:1. Ekspressive vanskerBrukes om de som har utfordringer med å uttrykke seg. De har problemer med å planlegge hva de skal si.2. Kombinasjonen ekspressive/reseptive vanskerBrukes om de som både har utfordringer med å uttrykke seg og å få mening ut av det som blir sagt, med andre ord problemer med å forstå språk.3. Fonologiske vanskerBrukes om de som strever med å produsere språklyder. Kan føre til dårlig taleflyt.


side 15

Språkutvikling hos barnFra barn er 2 år begynner de å sette sammen ord til små setninger. Når de blir 6 år, har de lært ca. 14 000 ord. For å henge med på skolen må man kunne ca. 10 000 ord. Barn med spesifikke språkvansker henger langt etter dette. Det er viktig å kartlegge og sette inn tiltak allerede fra 2 års alder.Barn som har språkvansker, har vansker med å oppfatte og bruke morsmålet sitt. En oppdager at et barn strever med språk når det har få ord, snakker lite eller har utydelig tale. En kjent modell for språkutvikling er Bloom og Laheys språkmodell som forklarer språkets utvikling. De som har språkvansker, vil ha vansker med ett eller flere av disse områdene og/eller samspillet dem imellom.

Sosiale og emosjonelle vanskerBarn med språkvansker kan få problemer i kommunikasjonen og lek med jevnaldrende barn. Å ikke delta aktivt og meningsfullt i lek og samvær, kan skape sosiale og emosjonelle vansker for barnet. Få mestringsopplevelser, lav selvtillit, frykt og tilbaketrekking kan også skape store emosjonelle vansker.

Kjennetegn og hvordan vanskene kommer til uttrykkTidlige kjennetegn på språkvansker hos barn kan være at de “babler” lite, har få ord, snakker lite eller har utydelig uttale. Vi må ta på alvor når barn har vansker med å forstå det som sies, formulere seg forståelig eller bruker ekstra lang tid på å finne riktig ord for tankene. Andre kjennetegn kan være:

• Begrenset ordforråd både i produksjon og forståelse.

• Få setninger på mer enn to eller tre ord.• Lærer få nye ord/glemmer ord de hører

ofte.• Oppfatter ikke beskjeder.• Forstår ikke reglene i lek, spill og

aktiviteter.• Liten interesse for bøker og å bli lest for.

Hva betyr det?

• Stiller få spørsmål.• Strever med oppmerksomhet og

utholdenhet i situasjoner som krever språk.• Rigid og lite fleksibel (holder seg til det de

kan).• Liten interesse for sosialt samspill med

andre barn, leker gjerne med yngre barn som er på det samme språklige nivå.

• Kommer lett i konflikt med andre barn eller trekker seg unna.

Innhold(mening)

Form(struktur og gramatikk)

Bruk(samspill og kommunikasjon med andre)

Bloom og Laheys språkmodell.


side 16

MestringDysleksi Norge har jobbet med mestringsfremmende arbeid siden 2005. Noe av det viktigste i denne satsingen har vært mestringskurs. Du kan lese mer om våre kurs på side 6 og 7.

”Jeg husker første skoledag. Jeg hadde gledet meg til den dagen i et helt år. Jeg VILLE så gjerne lære! Jeg skulle lære å lese selv, skulle lære å skrive, jeg skulle til og med lære løkkeskrift, og verst av alt, jeg gledet meg til å stå opp tidlig hver dag for å gå på skolen. Hvor ble det av den gutten? Hva har egentlig skjedd siden den gang?” Samuel Massie, Hold Fast.

Mange elever føler det sånn. Et eller annet sted på veien har det blitt lengre mellom mestringsoppelevelsene og skolegleden har forsvunnet. Samuel Massie er kjent som en del av Jarle Andøys besetning på ”Berserk”. Samuel har dysleksi og konsentrasjonsvansker og ble en skoletaper. Folkehøgskolen 69 grader Nord ble vendepunktet og redningen.Litt lenger ut i hans bok ”Hold fast” finner vi kanskje noe av svaret på spørsmålet han stiller seg selv i begynnelsen av boken:

”Et liv der skolen fortalte hvor mislykket jeg er. Der jeg hele tiden ble fortalt hva jeg ikke får til. Et liv hvor jeg følte at min intelligens og verdi som menneske ble vurdert ut ifra hva som sto på karakterkortet. Strøk man på skolen, strøk man i livet.” Samuel Massie, Hold Fast.


side 17

Hva fremmer selvtillit?Du som er støttespiller, skal:• lytte og godta det han eller hun selv tenker og føler

om sin egen vanske.• legge merke til endring og mestring.• være medspiller – ikke motspiller!• ha realistiske forventninger.• gi oppgaver som den du hjelper kan bryne seg på (på et nivå han

eller hun kan lykkes).• bidra til å redusere stress og/eller være åpen om stress.• godta at den du støtter har en annen virkelighetsoppfatning enn

deg.

Du som er støttespiller, må hjelpe den som har vansker til å:• kjenne på egne følelser over det man ikke klarer (sorg, sinne,

frustrasjon og tristhet).• sette ord på følelser, egen situasjon og opplevelse.• ha/få en egen virkelighetsoppfatning.

Hva hemmer selvtillit?Du som er støttespiller, skal ikke:• skjerme for ubehagelige opplevelser.• bagatellisere vansken (pytt sann!).• være uenig i at han eller hun synes det er vanskelig.• skryte av prestasjoner som ikke er gode (det er lett å avsløre at

du “later som”, og da viser du at du har lave forventninger).• gi for enkle oppgaver/utfordringer.• gå inn og ta over (da sier du egentlig: “dette får du ikke til selv!”).

Til deg som er en STØTTESPILLER for en med lese- og skrivevansker, mattevansker eller språkvansker.


side 18

Vi må bygge hverandre oppOrdene som beskriver dysleksi, dyskalkuli og SSV er negativt ladet. Vansker, svakheter og hemninger sier noe om hva vi ikke er så gode til. Mange opplever også å bli tatt ut av fag som de liker og mestrer (f.eks. musikk), for å gjøre mer av det de ikke liker eller mestrer (f.eks. lesing). Eller at de får dårlig karakter i fag de har alle forutsetninger for å mestre pga. en skriftlig prøvesituasjon. Som eleven som var kjempegod i gym, men fikk trekk i karakteren på en skriftlig prøve sa det: ”Skriftlig gym er som muntlig lukeparkering”. Alt dette fokuset på det negative gjør noe med oss. Derfor er det spesielt viktig å være bevisst på hvordan man bidrar til å bygge opp god selvtillit.

Svake og sterke sider?For å bygge selvtillit må ikke fokuset være på svake eller sterke sider. Det som bygger god selvtillit, er å hjelpe den som har vansker med å få et mest mulig riktig bilde av seg selv og egne ferdigheter. Dette fordi det må være samsvar mellom de oppgaver man tar på seg, forventninger til egen prestasjon og de muligheter en faktisk har til å løse oppgavenEn realistisk innstilling til utfordringer innebærer at en verken har for høye eller for lave forventninger til seg selv.Det er lettere sagt enn gjort! Allikevel: Hvis vi kan bidra til dette, hjelper vi barnet til å bli langt mer robust i møtet med videre skolegang og arbeidsliv.Hvorfor er det vanskelig? (Speiling)“Speiling” handler om hvordan vi ser oss selv gjennom andres øyne. Å se seg selv gjennom andres øyne handler om tolking av språk og kommunikasjon, som er vanskelig for barn som har en språkvanske. Omgivelsene har også ofte forskjellige reaksjoner på barnets vansker. Disse barna blir derfor spesielt sårbare for speiling.Hvis støttepersoner ikke anerkjenner de vanskene og tilleggsvanskene barnet har, hvis skole og hjem ser barnet på svært forskjellig måte, eller hvis barnet utsettes for feil tiltak, blir det vanskelig for barnet å få en virkelighetsoppfatning og svar på spørsmål som:Hvem er jeg? Hva står jeg for? Hva kan jeg?

Hovedvanske og tilleggsvanskeDet er et problem at en del personer blir ”sett” for sine lese- og skrivevansker, men ikke tilleggsvansker – selv om disse oppleves som et like stort problem. Det er viktig for selvbildet at man får en anerkjennelse for disse tilleggsvanskene.

Merk: Denne artikkelen handler om selvtillitsbygging hos barn. De samme prinsippene kan også benyttes når ungdom og voksne strever med selvtilliten.


side 19

Feil tiltakElever med spesifikke vansker som dysleksi, dyskalkuli og SSV utsettes altfor ofte for undervisningsopplegg som ikke virker. Det kan f.eks. være fordi opplegget ikke tar tak i elevens primære vansker, at det forutsetter ferdigheter eleven ikke har, eller at det ikke er tilstrekkelig tilrettelagt. Feil tiltak gjør det vanskelig å få et riktig bilde av en selv, hvem en er, og hva en kan.

Skole og hjem har forskjellige opplevelserNår et barn jobber hardt med skolearbeidet, men allikevel bare oppnår middelmådige resultater, kan det fort skje at foreldre ser et barn som jobber hardt, mens skolen ser en elev som ikke legger ned nok innsats. Situasjonen kan selvsagt også være omvendt: Foreldre ser et barn som ikke lykkes med å få gode resultater, mens skolen ser et barn med lærevansker som jobber hardt. Altfor ofte skjer det at hjem og skole ikke har “samordnet” bildet av barnet, derfor klarer de ikke å speile barnet på samme måte. Skole-hjem dialog er derfor svært viktig av denne, og mange andre, grunner!

Fokus på mestring og selvtillitsbygging i skolenSkole og hjem må samarbeide slik at barnet får en mest mulig riktig oppfatning av seg selv. De må se barnet, høre dets utfordringer, forstå hva vanskene innebærer, og hvilken innsats som er lagt ned. En slik støtte i tillegg til riktige tiltak i skolen, bidrar til at barnet får et realistisk bilde av seg selv. Det innebærer å både kjenne sine sterke og svake sider. Det gjør barnet langt mer rustet i videre skolegang og arbeidsliv!

Ånei!Jeg klarer det aldri!

Joda!Ta små skritt av gangen, så når du

målet ditt!


side 20

Her kan du lese et portrettintervju med Gina Jevne Bakken som sto på trykk i medlemsbladet Dyslektikeren nr. 1 - 2017.

12 DYSLEKTIKEREN NR. 1 - 2017

TEKST: Anne Lene Blystad.. FOTO: Privat.

NÅR TEKNOLOGI BLIR MAGI

De med dysleksi har noe som heter språklig redusert arbeidsminne. Det vanlige er å huske syv +/- to enheter. Dyslektikere husker fem +/- to.

Gina omtaler kameraet på mobilen som sin syvende sans. Det hjelper henne å huske.

- Det er genialt for eksempel på IKEA. Det er jo et stort varehus med mange folk, hvor du går deg litt vill i dine egne tanker på både hva du har lyst på, hva du trenger, hva du skal ha og hvor du skal finne det.

- Møblene på IKEA heter jo så mye rart. Så, det jeg gjør er å ta bilder av både navnet, hvor jeg finner varen og registreringsnummeret. Hvis jeg skulle skrevet ned alt så hadde jeg aldri kommet meg ut.

I denne artikkelen forteller Gina om de teknologiske verktøyene hun bruker for å gjøre hverdagen lettere.

Du vil få lese eksempler både fra hverdagslivet og livet som student. Ved å gi oss innblikk i sitt liv, håper Gina å kunne inspirere de som jobber med elever med særlige behov.

En oppskrift skriver man som regel ned også. Du finner den på nettet, og noterer det du skal ha.

- Jeg kan ikke begynne å skrive ned den heller. Jeg tar skjermbilde av listen, som jeg bare kan hente frem på butikken.

Mange med dysleksi har også vansker med å huske klokkeslett og med retningssansen. Gina kjenner seg godt igjen i dette.

- Jeg er fra Lillehammer. Det er ikke verdens største by. Jeg flyttet til Oslo, det er en litt større by, og jeg har ikke peiling på høyre og venstre. Da kan man fort rote seg bort, sier Gina og ler.

Gina finner stor nytte i Google maps.

- Det er bare å legge inn hvor du skal, så både ser du på kartet og hører hvor skal gå, hvor langt det er og når du er fremme.


side 21

Medlemsbladet kommer ut fire ganger i året. Bladet er også tilgjengelig på “Min side”.

REPORTASJE

DYSLEKTIKEREN NR. 1 - 2017 13

VIKTIG : Gina omtaler mobilen som sin 7. sans. Den hjelper henne å huske, og gjør så hun slipper å notere alt mulig, som for eksempel hva hun skal ha på IKEA, titler på pensumbøker eller oppskrifter.

G I N A J E V N E B A K K E N• 22 år gammel og fra Lillehammer.

Bor nå i Oslo.

• Fikk diagnosen dysleksi på 5. trinn.

• Har en drøm om å bli skuespiller. Studerer drama og teaterkommunikasjon på Høgskolen i Oslo og Akershus.

• Ble valgt inn som styremedlem i Dysleksi Ungdom høsten 2016, men har vært aktiv i organisasjonen siden 2009.

• Se videoen denne artikkelen er hentet fra her: http://www.statped.no/fagomrad-er-og-laringsressurser/finn-laringsressurs/teknologitema/nar-teknologi-bli-magi/GOOGLE MAPS: En god medhjelper.


side 22

14 DYSLEKTIKEREN NR. 1 - 2017

TA L E - T I L - T E K S T PÅ M O B I L E N

Mobiltelefoner i dag kommer også med tale-til-tekst-funksjon. Dette bruker Gina ofte, blant annet til tekstmeldinger.

- Det er ikke så mange som er klar over at man kan snakke inn meldinger på telefonen, fremfor å knote med bokstavene, og til enhver tid prøve å finne ut hvordan ord skrives, også engelske, som er så vanlig nå.

- Jeg leser i stedet inn ord. Det er fint å kunne se hvordan ord staves, fremfor å finne ut det selv.

- Det er også mulig å sende talemeldinger. Jeg ble invitert til middag via en sånn melding fra pappa her om dagen. ”Middag er klokken 17, velkommen”.

- Det må jo være veldig gøy for lærere for eksempel, å sende lydmelding til elever.

TA K K E T VÆ R E H J E L P E M I D L E R

Gina beskriver skolen som veldig krevende. Hun sier at det som reddet henne var god tilrettelegging inkludert hjelpemidler, og stå-på-vilje.

- På ungdomsskolen fikk jeg Lingdys og Lingright. Dette var til stor hjelp på tentamener og andre skiftlige oppgaver. Jeg ble etterhvert mer komfortabel med å bruke PC i klassen. Da jeg kom på videregående tok jeg fag som jeg var interessert i. Dette ga veldig gode resultater. - Når det kommer til lesing, så har jeg foretrukket å bare slite meg igjennom det. For lydbøker har jeg bare følt at er forstyrrende.

Gina sliter også med tall, så hun klarte ikke helt å følge med i mattetimene. Hun har brukt YouTube til å hente seg inn igjen.

- Det er mange gode videoer hvor lærere fork-larer for eksempel brøkregning grundig. Det beste er at du kan pause eller sette på en video om igjen. Du kan ikke sette en lærer på repeat.

TALE-TIL-TEKST: Gina leser ofte inn meldinger på mobilen, enten som lydmelding eller ved å la mobilen skrive det hun snakker.


side 23

REPORTASJE

DYSLEKTIKEREN NR. 1 - 2017 15

H A LV V E I S I B AC H E LO R G R A D E N

- Mange synes jo det er rart at jeg har valgt å bli skuespiller, siden det krever at man må pugge mye tekst. Men det er jo nettopp det som kjennetegner en dyslektiker; at de er kreative og finner nye måter å lære på.

Gina husker godt da hun fikk beskjed om å lese hele dramaet “Hedda Gabler “på under en uke. Da fikk hun igjen den velkjente panikkfølelsen.

- For det første kom jeg til å bare sitte med det hele uka. For det andre kom jeg ikke til å få med meg noenting, fordi jeg kom til å være så opptatt av å bare få lest alt.

Da gikk Gina inn på NRK nett-TV og fant Fjernsynsteatret. Å se det på TV ga henne mye.

- Det å lære både visuelt og auditivt er gull verdt, spesielt for en dyslektiker. Jeg fikk jo med meg dobbelt så mye som de andre også.

Gina forteller at hun aldri hadde vært der hun er nå, hadde det ikke vært for en lærer på ungdomsskolen.

- Når du har dysleksi føles det som om du sitter alene i klasserommet. At du ikke har noen å støtte deg på. Jeg er så heldig å ha hatt en lærer som dro meg opp fra gjørma. Hun ga meg ekstra timer, og var veldig kreativ.

Gina forteller at læreren gjorde det hun kunne for å gi henne kunnskap der hun var.

- Da vi skulle lære navn på fylker så ba hun meg se for meg ulike rom der vi ”møtte” ulike ting som minte oss om de ulike fylkene. Hun brukte også mye bilder, sånn at jeg skulle klare å huske bedre. Hun tegnet opp, og jeg visual-iserte det. Hennes motto var: Det er bedre å gjøre noe enn ingenting.

SKUESPILLER: Her i rollen som Camilla på 16 år, fra sommerjobben på Maihaugen. Der hadde de egne 80-talls hus hvor folk kunne komme innom og se hvordan det var før.


side 24

RettigheterMange ringer oss for å få vite hva de har krav på av tilrettelegging, hjelpemidler, osv. i skolen eller arbeidslivet.Opplæringsloven gir oss klare rettigheter. Allikevel er det forskjell på å “ha rett” og å “få rett”, altså å ha rettigheter på papiret og å få oppfylt disse i praksis. Derfor er det viktig å kjenne rettighetene sine.På de to neste sidene er en forenklet oversikt over det du kan ha krav på. Husk at det i det aller fleste tilfeller ikke er en diagnose, men behovet for hjelp, som gir rettigheter. Behovet for hjelp må dokumenteres og tiltak må søkes om.

§Medlemsbok2017 versj 1.indd 24 30.03.17 15.39

side 25

Finne frem?Norges lover og forskrifter er samlet på www.lovdata.noDu kan søke etter lover eller forskrifter i dette søkefeltet. Ulempen er at du må stave helt rett for å få treff.Du kan også trykke på “rettskilder” og velge der. Så kan du sortere på departement og eventuelt alfabetisk.


side 26

RettigheterSkoleAll opplæring skal være tilpasset. Det vil si at skolen skal gjøre individuelle forskjeller for elevene sine, innenfor de rammene som settes av læreplanen og lovverket. Dette er uavhengig av en eventuell diagnose. Eksempler er bruk av datahjelpemidler, lydbøker, tilpasset prøvesituasjon og lekser. I tillegg har du rett på spesialundervisning hvis du ikke får, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av opplæringen som gis. Da skal det fattes et enkeltvedtak. Dette er et vedtak som bare gjelder deg (f.eks. rett til tilrettelagt eksamen), i motsetning til rettigheter som gjelder alle (f.eks. retten til gratis skole).Husk at det med et enkeltvedtak følger en rekke regler som for eksempel klagerett, og at du skal få vedtaket skriftlig.

• SSV kan utredes.• Dysleksi og

dyskalkuli kan ikke utredes før skolen. MEN: vansker kan kartlegges og tiltak settes igang.

• Spesialpedagogisk hjelp skal gis.

Regler som gjelder både i grunnskolen og VGS:• Tilpasset opplæring• Spesialundervisning hvis du ikke

har utbytte av ordinær opplæring.• Vurdering av utbytte, herunder

utredning av vansker.• Karakterfritak i skriftlig sidemål.• Stønad til datautstyr og

datahjelpemidler fra NAV.• Pedagogiske læremidler er

skolens ansvar.• Tilrettelegging på prøver og til

eksamen, f.eks: data, ekstra tid, muntlig prøveform.

• Lydbøker fra www.skolelydbok.no. Skolen bestiller.

Regler som kun gjelder grunnskolen:• Karakterfritak i fag du

mottar spesialundervisning i og i sidemål.

• På ungdomskolen kan du velge engelsk fordypning istedenfor fremmedspråk som tysk eller fransk.

• OBS!På VGS studiespesialiserende er fremmedspråk obligatorisk, og det er ikke mulig med karakterfritak i noen fag (med unntak av sidemål)

Barnehage Grunnskole

VGSStudiespesialiserende

Yrkesfag - lærling

Husk at retten til tilpasset opplæring gjelder - fra dag én - uansett om

barnet har en diagnose eller ikke! Varsle skolen om barnets vansker tidlig!

Særskilt inntak VGS gjennom fortrinnsrett eller individuelle

vurderinger. Svært strenge kriterier.


side 27

Universitet og høyskole

Høyere utdanningI Lov om Universitet og Høgskole står det at studiestedet skal tilrettelegge for studenter med særlige behov, så langt det er mulig og rimelig. Det er stor forskjell på hva de legger i dette. Det vanligste er tilrettelagt eksamen med lenger tid og å få bruke PC med hjelpemidler. Studenter har også lånerett på pensum-lydbøker hos NLB (Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek). Lånekassen tilbyr ekstra studiestøtte.

Arbeidsliv og hverdagslivDet er forbudt å diskriminere pga. f.eks. dysleksi, dyskalkuli og SSV. Å ikke få tilrettelegging er en av momentene som kan regnes som diskriminerende. Eksempler på tilrettelegging kan være datahjelpemidler som talesyntese og stavekontroll. Det kan også være at arbeidsgiver tilrettelegger for muntlig kommunikasjon (der det er mulig) eller kreativ bruk av IKT-løsninger, som båndopptak.

• Du har rett på skolegang som voksen. Voksenopplæringen skal gi deg et tilbud på grunnskolenivå. Du har rett på VGS-nivå hvis du ikke har fullført tidligere.

• Du kan få utredet vanskene dine og hjelp til å komme i arbeid fra NAV.

• Arbeidsgiver skal tilrettelegge arbeidsplass, oppgaver og eventuelle opplæringssituasjoner.

• Du har også rett på datahjelpemidler fra NAV eller arbeidsgiver, men du har dessverre ikke rett på stønad til ordinært datautstyr.

• Å bli sagt opp, eller ikke bli ansatt/forfremmet, pga. dysleksi, dyskalkuli eller SSV er ulovlig.

Opptak på dispensasjon eller særskilt vurdering• Dispensasjon hvis du ikke har

studiekompetanse.• Særskilt vurdering hvis du har for lav poengsum.Andre rettigheter• Tilrettelagt eksamen og studiesituasjon.• Lånerett på pensumlitteratur ved Norsk Lyd- og

Blindeskriftsbibliotek.• Ekstra støtte fra Lånekassen hvis du (1) ikke

kan jobbe ved siden av studiene eller (2) blir forsinket fordi du ikke har fått tilrettelegging.

Hverdagsliv og arbeidsliv

Studiespesialiserende

Yrkesfag - lærling

Fagbrev kan i særlige tilfeller (f.eks. ved spesifikke lærevansker og/eller tidligere karakterfritak) utstedes med ikke bestått i inntil 2 fellesfag.

Midlertidig ordning om fremmedspråk (2017)

Elever med store vansker kan søke om fritak fra vurdering med karakter i fremmedspråk (tysk/fransk/spansk, etc.). En permanent ordning for fritak er forventet ila. 2018/2019.


side 28

Medlemsbladet “Dyslektikeren”

APP

Vil du bli frivillig? Vi trenger deg!Noe av det mest fantastiske med organisasjonslivet i Norge er at frivilligheten er der du bor. Du kan finne noen å snakke med som står og går i de samme skoene, og du kan ta del i et lokalt aktivitetstilbud med datahjelpemiddelkurs, mestringshelger, sosiale aktiviteter, fagkonferanse og mye mer. Ikke minst kan lokallag i dialog med politikere, fagpersoner og andre, bidra til positiv forandring lokalt.Hvis du er interessert i å bidra lokalt bør du ta kontakt med ditt lokallag. Vi trenger deg!Hvis det ikke er et lokallag der du bor – ja da trenger vi deg enda mer! Kanskje er du interessert i å dra igang noe der du bor?Spørsmål? Ta kontakt med Kine som er organisasjonskonsulent i Dysleksi Norge. Hun har ansvar for oppfølging av lokallagene.

Ta kontakt enten på telefon 22 47 44 50 eller e-post: [email protected]


side 29

SAMHOLD B L Iinspirert

støtte

venner

livet

FOR

engasjement ENTUSIASME


side 30

Dysleksi Norge har rundt 40 lokallag spredt rundt over hele landet. Lokallagenes formål er å ivareta interessene til mennesker med lese- skrive-, språk og mattevansker lokalt. Dersom det finnes et lokallag nær deg, blir du automatisk medlem av dette. Hvis det ikke er det, vil du kanskje være med å bidra til noe viktig og starte et?Lokallagenes viktigste oppgaver er:• organisert lagarbeid.• kurs- og informasjonsvirksomhet.• medlemsverving.• å avholde medlemsmøter.• veilede enkeltpersoner.• likepersonsarbeid.• interessepolitisk arbeid på kommuneplan.Våre lokallag arrangerer alt fra bowlingkvelder til store mestringshelger. Her får du faglig påfyll, sosiale aktiviteter og gode samtaler med andre i samme situasjon som en selv.Ta en titt på dysleksinorge.no/lokallag for å lese mer om våre lokallag og aktiviteter.Spørsmål vedrørende lokallag kan rettes til Kine på [email protected] / 22 47 44 50.

Landstreff for ungdom er Dysleksi Ungdoms landsmøte. Dette avholdes hver høst.På Landstreffet velges et nytt styre, og deltagerne er med på å bestemme hva styret skal jobbe med i året som kommer.Synes du det hadde vært gøy å være med å påvirke? Ta kontakt med lokallaget ditt hvis du vil bidra.

Leif Erling Kristiansen fra Halden er en av våre flotte frivillige.Han er opptatt av at voksne personer som har utfordringer, må få

mer og bedre hjelp.“Jeg var på et mestringskurs for voksne i regi av Dysleksi Norge og

ble inspirert og rørt av han som fortalte så åpent om sin historie. Senere har jeg blitt med som kursleder og fått lov til å være en av

de som forhåpentligvis inspirerer andre. Det gir meg mye!” Vil du også inspirere og bli inspirert?


side 31

Hva gjør en frivillig?Det er de frivillige som driver lokallagene. Det betyr at vi trenger frivillige til å gjennomføre alle oppgavene som er listet opp på forrige side.Som frivillig kan du også påvirke hva organisasjonen skal jobbe med.Du kan også bli:• Styremedlem• Superbruker• Foredragsholder• Veileder• Støtteperson• Kontaktperson på telefon eller mail

Hvert tredje år arrangeres Landsmøte. Dette er organisasjonens høyeste organ. På landsmøtet velges et nytt landsstyre og hvilke saker organisasjonen skal prioritere å jobbe for fremover. Landsmøte består av delegater som har stemmerett. Det er lokallag som velger delegater. Hvor mange delegater de får, beregnes utifra hvor mange medlemmer de har.Hvis du har lyst til å være med å påvirke, bør du engasjere deg i et lokallag. Kanskje du blir en av lokallagenes delegater på Landsmøtet i 2018?

Som frivillig får du mulighet til å være med på mye spennende. For eksempel fikk vi stille med stand

under lokale premierevisninger av “Pøbler” som er en rå, nær og brutal film om hovedpersonen Jan

Olav Sawyer som har dysleksi.På bildet: Hilde Sæther, Jan Olav Sawyer, Paul Olsen, Simen Høvik, Anne Cathrine Høvik, Leif

Erling Kristiansen og Markus Wilhelmsen (foran).


side 32

Datahjelpemidler og APP-er“Det er tiden før og etter datahjelpemidlenes inntog i skolen. Det er som en revolusjon!” sier en av våre mest aktive tillitsvalgte. Du har rett på datahjelpemidler som talesyntese og skrivestøtteprogrammer fra NAV både i skole, høyere utdanning og hverdagsliv. Pedagogiske læremidler er derimot skolens ansvar.

Opplæring og brukFor personer som har spesifikke og vedvarende vansker, er det kjempeviktig å få lov til å kompensere. Datahjelpemidler lar deg gjøre det. Du må fortsatt “gjøre jobben selv”, men du får en støtte når du skal lese eller skrive. Dette er naturligvis til stor hjelp i lesing og skriving, men er også svært viktig for motivasjon og selvtillit. Ikke minst er det viktig fordi du får en rettferdig sjanse til å tilegne deg og formidle kunnskap.Men for at hjelpemidlene skal kunne gi deg en slik støtte, er det avgjørende at du får god opplæring, og at du faktisk bruker dem. Det hjelper fint lite å ha et hjelpemiddel hvis man ikke vet hvordan man kan nyttiggjøre seg av det.

Lær deg touch-metoden!Datamaskinen og grunnleggende IKT-ferdigheter har blitt en viktig del av alles liv, og det har blitt noe vi trenger i hverdagen. Men for personer som bruker datahjelpemidler, er de avgjørende.Derfor er det viktig å lære seg touch-metoden for å kunne nyttiggjøre seg det som vil bli ditt viktigste hjelpemiddel i skole og arbeidsliv!


side 33


side 34

DatahjelpemidlerStandard utstyrDu må ha en datamaskin som er kraftig nok til å tåle relevante hjelpemidler. Dysleksi Norge anbefaler 6 GB RAM, men programmene vil også virke på 4 GB RAM. Hør med dataleverandøren og skolen også, da krav til ytelse og kapasitet endrer seg raskt.Ta stilling til hvor stor maskin du vil ha. Det er minst to hensyn du må ta: maskinen bør være tilstrekkelig lett og liten til at den er grei å bære med seg, samtidig som den bør være i en slik størrelse at den er komfortabel å jobbe på. Vi gjør ingen generell anbefaling på dette området, her må du rett og slett selv ta stilling til hva du foretrekker.• Elever i grunnskolen med spesifikke lese- og skrivevansker kan søke om stønad til

ordinært utstyr fra NAV. Skolene har et økonomisk “restansvar” for elever som har et behov, når kostnadene blir høyere enn stønadssummen.

• Alle elever i videregående skal ha PC, uavhengig av diagnose.• Voksne personer har dessverre ikke rett på stønad til ordinært utstyr.

Lese- og skrivestøtteDet finnes mange produkter på markedet. Det er individuelt hvilke som er best, hver og en må nesten prøve dem og ta stilling til det selv. Du kan laste ned demo-versjoner på leverandørenes hjemmesider og få råd fra en fagperson som kjenner dine vansker godt. Her er en oversikt over de mest brukte lese- og skriveverktøyene:• “Ling-produktene” er norskutviklet lese- og skrivestøtte spesielt for personer med dysleksi.

Skrivestøtte: LingDys (norsk og nynorsk), LingRight (engelsk), og henholdvis LingDys Tysk/Fransk/Spansk. Lesestøtte: LingSpeak. Se www.lingit.no.

• Textpilot er et norskutviklet skrivestøtteprogram med kraftig stavekontroll og ordprediksjon på norsk, nynorsk, engelsk, spansk, fransk, italiensk og tysk. Se www.textpilot.no.

• Lingpilot er en slags kombinasjon av de ovennevnte programmene, for Mac.• CD-ord er et lese- og skrivestøtteverktøy som passer for alle elever, ikke bare for de som

har lese- og skrivevansker. Sjekk ut www.mv-nordic.no• ClaroRead er et lese- og skrivestøtteprogram som er tilgjengelig både for PC og Mac.

Talesynteser og skannereEn talesyntese er et tekst-til-taleprogram. Det vil si at den kan lese opp en hvilken som helst tekst du har på PC’en din med en datastemme. Det er talesyntese inkludert i Textpilot, Lingpilot, CD-ord og Claroread. For “Ling-produktene” er LingSpeak en talesyntese.Hvis du kombinerer talesyntesen med en skanner kan du også få lest opp tekst du kun har tilgjengelig på papir. Det finnes flere typer. Mange har stort utbytte av en C-penn som er på størrelse med en markeringstusj og kan skanne enkeltord eller setninger. En skanner-mus ser ut som, og fungerer som, en helt vanlig PC-mus i tillegg til at den kan skanne inn hele eller deler av et ark. Forøvrig kan enhver skanner også brukes så lenge en da også bruker såkalt OCR (ordgjenkjenning) som da kan “tolke” bokstaver og ord.


side 35

NotatverktøyÅ notere i høyt tempo og etterpå skulle forstå egne notater kan være strevsomt for alle og enhver. Hvis man i tillegg har skrivevansker blir det enda verre. Det er laget et hjelpemiddel som heter Smartpen som rett og slett er en digital penn. Med den kan du notere som normalt, men den lagrer også alle bevegelser du gjør med pennen og klarer å tolke hva du skrev for hånd (!). Den fungerer også som en båndopptager og det følger med en notatbok. Dette hjelpemiddelet er litt vanskelig å forklare med ord. Søk opp Smartpen i YouTube og se selv!

Digitale bøker og lydbøker i skolenSkolebøker regnes som pedagogiske læremidler og er derfor ikke hjelpemidler slik som det andre som nevnes i dette kapittelet. Grunnen til at man gjør dette skillet, er at hjelpemidler er NAV sitt ansvar, mens læremidler er skolens ansvar. Vi nevner dem allikevel fordi de er kompenserende og et godt tilbud til elever som strever med trykket tekst. I de digitale lærebøkene kan man få tekst opplest, notere i marg, og i det hele tatt jobbe som i en vanlig bok. Flere og flere skoler går over til å kjøpe digitale lisenser til smartbøker istedenfor å kjøpe inn fysiske bøker.• Smartbøker er Gyldendals eget format for digitale lærebøker. Alle lærebøker fra 5. trinn og

oppover gis ut som smartbok.• BrettBoka er et digitalt format som er uavhengig av forlag. Over 100 skoler benytter seg,

helt eller delvis, av digitale lærebøker fra BrettBoka.• Statped produserer lydbøker av lærebøker i noe som heter DAISY-format. Husk at du har krav på tilrettelagte lærmidler som en del av den tilpassete opplæringen!

App-er og annen hverdagsmagi!Det er utrolig hvor mye en smarttelefon eller et nettbrett kan hjelpe i hverdagen. Løsninger som før var dyre og utilgjengelige, er nå bare et par klikk unna. Over 75 % av befolkningen har tilgang til en smarttelefon eller et nettbrett. Er du en av dem, burde du la deg inspirere av alle mulighetene som ligger i app-markedet! For det lages apper for absolutt alt, og de lages i et forrykende tempo. Det betyr at tips om de beste appene fort går ut på dato. Oversikten på de neste sidene må derfor forstås som et utvalg app’er – ikke en fullstendig liste over alt som er bra!Vi har også laget en Facebook-side som heter Dysleksi Norge, nytt om IKT. Her diskuteres alt mulig innenfor digital utvikling. Prøv deg frem - og del erfaringene dine med andre!


side 36

Standardløsninger for smarttelefoner og nettbrettAlle smarttelefoner og nettbrett har innebygde funksjoner som det kan være greit å teste ut. De fleste telefoner har:• Stavehjelp.• Endring av størrelse på bilder og

tekst.• Opplesningsfunksjon (tekst-til-tale).• Dikteringsfunksjon (tale-til-tekst.

F.eks. Siri).Disse funksjonene finner du som regel under generelt eller innstillinger.

APP-er: Lek, moro og læringDet finnes utrolig mange apper som kan støtte barn i språk, tall og lese- og skriveopplæring. Det er viktig å huske at med et så stort marked, er også kvaliteten varierende, men vi kan trygt slå fast at det finnes noen utrolig gode apper der ute.• Dragon Box Algebra 5+, Algebra 12+ og Elements er kjempefine app’er for å øke den

grunnleggende matematikkforståelsen.• OrdO er et verktøy for å øve på høyfrekvente ord, det vil si ord som brukes mye.• Les, Les Lite og Les2 er fine app’er for begynneropplæring i lesing.

APP-er: Hjelpemidler• IntoWords for Google og Word online gir lese- og skrivestøtte på nettet på samme måte

som CD-ORD (se eget kapittel om hjelpemidler) og gir opplesning på mange ulike språk.• IntoWords Pocket gir lese- og skrivestøtte på iPhone.• ClaroSpeak er en talesyntese – dvs at den leser opp tekst. Den gjenkjenner også tekst fra

bilder. Det betyr at du kan ta bilde av en tekst med telefonen og få denne opplest. Du kan velge mellom en rekke stemmer.

• Denne funksjonen med å ta bilde av tekst du vil ha lest opp, finner du igjen i andre apper også, f.eks. Google Oversetter og Pixter.

• Med Google oversetter kan du ta bilde av en tekst som går gjennom et tekstgjenkjenningsprogram. Så kan du få teksten oversatt til et annet språk. Denne er gratis.

• Pixter fungerer litt bedre, men er ikke gratis. Det er også en ulempe at man ikke kan tolke norsk tekst. Den har kun engelsk som utgangsspråk, men den kan oversette til norsk.

• Inspiration er tankekartprogrammet som er illustrert på forrige side.• Dragon Dictate er et tale-til-tekstprogram. Det betyr at du kan si noe høyt som telefonen

tolker om til skrevet tekst. Den fungerer best når en snakker så tydelig som mulig – og nærmest mulig riksmål.

• Snakk og oversett er et annet tale-til-tekstprogram som også kan oversette mellom språk.


side 37

App-en på denne illustrasjonen heter Inspiration. Her kan du jobbe med fagstoff ved å lage tankekart. Mange med dysleksi og SSV foretrekker å jobbe med tankekart.Det ferdige tankekartet kan f.eks. eksporteres til et dokument slik at de ulike nivåene i tankekartet utgjør en disposisjon i et tekstdokument.

DysleksiRåd - Dysleksi Norges egen appI denne app-en kan du bl.a. laste opp viktige dokumenter (som f.eks vedtak med dine rettigheter) slik at du alltid har med deg dokumentasjon på det i tillegg til de viktigste rettighetene.

LydhørGjennom appen Lydhør kan du få tilgang til lydbøker som du låner gjennom NLB. Alle med dokumenterte lesevansker har lånerett. De har et bredt utvalg skjønnlitteratur og studielitteratur for høyere utdanning. Det er gratis. Sjekk ut www.nlb.no

Nettbrett i klasserommetMange har omfavnet nettbrettets muligheter i skolen, men det er også mange kritikere. Hva skal vi tro på? Er det et gode eller et onde at nettbrett blir en del av skolehverdagen?Kritikerne er bekymret for at håndskriften forsvinner og at vi utvikler en slags “digital demens”. Noen peker også på at håndskrift forsterker læringsprosessen og må bevares.Tilhengerne viser til alle de pedagogiske mulighetene nettbrett og IKT gir, for eksempel gjennom metoden STL (skrive seg til lesing) der man skriver med lydstøtte, og hvor lett tilgjengelig læremidler er gjennom applikasjoner.Man bør trolig ikke diskutere dette som et “enten eller”. Mer fornuftig er det å snakke om god pedagogisk bruk av nettbrett i skolen. Vi er positive til mer bruk av nettbrett i skolen og mer kunnskap om hva som er viktig for å sørge for god opplæring for elever som har utfordringer.


side 38

Trenger du råd eller veiledning?På vår hjemmeside finner du svar på mange spørsmål. Det er også lurt å følge oss på Facebook og Twitter. Her deler vi nyheter og annet som er relevant for deg. Søk på DysleksiNorge.Du kan også ringe oss eller sende oss en e-post. Vi hjelper deg så godt vi kan!Eksempler på hva vi kan tilby:• Vi hjelper deg å finne frem til riktig lovhjemmel/rettighet.• Vi gir råd eller hjelper deg med å skrive søknader eller klager.• Våre lokale likepersoner kan støtte deg hvis du trenger noen å prate med.

Tlf: 22 47 44 50E-post: [email protected]: www.dysleksinorge.noTwitter: @DysleksiNorgewww.facebook.com/DysleksiNorge ?


side 39


side 40

Dysleksi NorgeHovedkontoret i Oslo er for for medlemmer over hele landet. Vi kan hjelpe deg med informasjon om rettighetene dine og datahjelpemidler m.m. Vi prøver å hjelpe så godt vi kan. Ring oss på 22 47 44 50 eller send oss en e-post på [email protected] du har spørsmål om lokale forhold bør du kontakte ditt lokallag.

Dysleksi Norges lokal- og fylkeslag: www.dysleksinorge.no/lokallagVi har ca. 40 lokal- og fylkeslag som er spredt rundt over hele landet. Siden de er drevet av frivillige, varierer det litt hva de tilbyr, og hva de har kapasitet til å hjelpe til med. Noen lokallag har erfarne likemenn som du kan ringe til eller møte, noen kan også være med deg i møter med skole, NAV etc.En likemann er en person som er kurset i å støtte andre personer. Husk at en likemann ikke er en psykolog eller terapeut. Hvis du har behov for psykologisk hjelp bør du heller oppsøke din fastlege. Vårt likemannsapparat er veldig glad for å hjelpe!

Våre nettkursMange som ringer oss, har et ønske om å lære mer. Derfor har vi laget egne nettkurs. Det fine med disse er at man blir del av en liten “gjeng” som man kan diskutere og utveksle erfaringer med i et forum som kun er åpent for andre deltagere av det samme nettkurset. Vi har to forskjellige nettkurs for medlemmer:• Foreldrekurs: Her lærer du om rettigheter, og du får gode råd for skole-hjemsamarbeid,

datahjelpemidler, hva dysleksi er osv.• Studieteknikkurs: For studenter i VGS, høyere utdanning og voksne som vil få et mer

bevisst forhold til egen læring, og som vil lære og/eller forbedre egne strategier.• Vi har også nettkurs for lærere!

Privat undervisning for barn/ungdom i skolealder?Det er mange som ringer til oss som gjerne vil ha privat undervisning og/eller privat utredning. Det finnes en rekke aktører som driver med dette. Vi har en oversikt over noen av disse på våre nettsider.NB: En privat utredning er ikke det samme som en sakkyndig vurdering fra PPT. En sakkyndig vurdering skal i tillegg til å avklare en eventuell diagnose, ta stilling til om eleven får utbytte av tilbudet – og videre hvilke rettigheter eleven har i skolen. Det er derfor viktig å få en sakkyndig vurdering, selv om man eventuelt har foretatt en privat utredning.

NAVNAV tilbyr samtale med saksbehandler for å avklare eventuelle vansker, hjelp til jobbsøking, veiledning i valg av yrke og utdanning, hjelpemidler som også kan brukes på arbeidsplassen og henvisning til andre etater som kan gi bistand. NAV har informasjons- og veiledningsplikt.


side 41

Skole/PPTIkke nøl med å ta kontakt med skole eller PPT. Husk at lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker er svært individuelle vansker. For gode råd om videre oppfølging er det lurt å ta kontakt med den fagpersonen som kjenner eleven best.

FFOs Rettighetssenter (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon)På senteret jobber det jurister med erfaring innen velferdsrettens område og senterets har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet. De svarer på spørsmål om velferdsrettigheter og diskriminering.Åpningstid: Mandag til torsdag 10.00 - 14.00. Tlf: 966 22 760

ArbeidslivstelefonenArbeidslivstelefonen har to faste rådgivere som har god kjennskap til lover og regler om arbeidslivet og det å være i arbeid eller komme seg i arbeid. Drives av Mental Helse.Åpningstider mandag til fredag 09.00 til 15.00 (utvidet til 18.00 på torsdag).Tlf: 22 56 67 00, e-post: [email protected]

HjelpetelefonenHjelpetelefonen tilbyr dialog om enkle eller vanskelige tema og ønsker å bidra til optimisme og opplevelse av mestring og selvstendighet. Du kan være anonym, og de har taushetsplikt. De gir også informasjon om hjelpe- og aktivitetstilbud. Drives av Mental Helse.Døgnåpen og gratis. Tlf: 116 123.

OmbudEt ombud har som oppgave å beskytte enkeltpersoners eller gruppers interesser og rettigheter. Mange ombud arbeider vis-à-vis offentlig myndighetsutøvelse, men noen av ombudene arbeider også med enkeltpersoners rettigheter vis-à-vis andre privatpersoner eller bedrifter. Her er noen aktuelle ombud:• Sivilombudsmannen• Likestillings- og diskrimineringsombudet• Barneombudet• Elev- og lærlingombud

Din fagorganisasjon?I Norge er veldig mange organisert i en fagorganisasjon. Husk at denne også kan hjelpe deg i eventuelle utfordringer på arbeidsplassen. For tilrettelegging på arbeidsplassen bør du ta kontakt med ditt verneombud.Ta kontakt, de er der for å hjelpe!


side 42

Dysleksivennlig skole og kompetansehevingDysleksi Norge har jobbet med sertifiseringsprosjektet Dysleksivenlig skole i mange år. En viktig del av prosjektet er kompetanseheving gjennom nettkurs, webinarer og kurs på skoler. Vi opplever stadig bredere støtte og større interesse for prosjektet både fra politikere, skoler, foreldre og aller viktigst: elevene selv.Gode systemer og skoler som både fanger opp og følger opp, burde være standard på alle skoler. Spørsmål? Åsne jobber som pedagogisk rådgiver og Vidar som spesdialpedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge. De jobber bl.a. med å behandle søknader om å bli sertifisert som dysleksivennlige skoler, og de holder kurs for skoler rundt om i hele landet.Kontakt dem på: 22 47 44 50


side 43

Jan Olav Sawyer (hovedperson i dokumentaren “Pøbler”)

Kari Anne Moe(regissør “Pøbler”)

Fabian Stang(tidligere ordfører i Oslo)

Katrine Olsen Gillerdalen (fra Odin-stiftelsen)

Karin Andersen (stortingsrepresentant for SV)

Eddie Eidsvåg(fra Pøbel-prosjektet)


side 44

Dysleksivennlig skole[Frk. Bø og overlærer Jochumsen diskuterer Jonas’ leseferdigheter]Overlæreren: “Kan han lese da?”Frk. Bø: “Nei, han vil liksom ikke lære noen ting. Der er derfor....”“Allikevel har De latt ham lese?”“Ja.”“Hvor ofte?”“Hver dag.”“Har det hjulpet?”“Nei, det har - det vil si -”“Det vil si nei?”“Ja.”“Han er kanskje tvert i mot blitt dårligere?”“Ja, tenk, - han er faktisk det.”“Tenk det, Hedda!”Hun ble blussende rød. Dette var verre enn hun hadde ventet.Og dessuten het hun ikke Hedda.Jonas, Jens Bjørneboe (1955)

Jonas lærte seg ikke å lese som alle andre, men han lurte både seg selv og frk. Bøe til å tro at han kunne det ved å lære seg leksene utenat. Da det ble oppdaget, svarte skolen med mer lesing og mer høytlesing. Han ble et mobbeoffer. Jens Bjørneboes karakter fra 50-tallet deler dessverre historie med mange elever i 2016.I 2005 startet vi arbeidet med prosjekt “dysleksivennlig skole”, og 10 kriterier for god skole dannet grunnlaget for prosjektet slik det fremstår idag. Vi mener at gode systemer er svært viktig. Derfor går systemperspektivet med rutiner, prosedyrer og ledelsesforankring igjen som en rød tråd i kriterielisten.På en dysleksivennlig skole er gode systemer et sikkerhetsnett: Ingen elever skal falle gjennom. De skal fanges opp og gis riktig hjelp til riktig tid. En slik tilnærming hjelper flere elever enn de vi representerer og har derfor ledet til prosjektetes slagord: En dysleksivennlig skole er en god skole for alle elever!Dyskalkuli og spesifikke språkvansker ble først en del av vår organisasjon etter 2005. Det er derfor kun dysleksi fremgår i prosjektets navn. Men også disse elevene må ivaretas for at en skole skal kunne få utmerkelsen “dysleksivennlig skole”.Skoler som mener de oppfyller disse kriteriene, kan sende en søknad til oss. Hvis vi mener skolen er god nok, får den utmerkelsen “dysleksivennlig skole”.

KompetansehevingFor å ivareta elever med dysleksi, dyskalkuli og SSV må lærerne ha kunnskap. I tillegg til arbeidet med sertifisering av skoler og generelt opplysningsarbeid, tilbyr vi derfor også direkte kompetanseheving til skolene gjennom nettkurs, webinarer og oppdrag på skoler. Det er mange fordeler for skoler som er dysleksivennlige. Vær med oss og spre det glade budskap om prosjektet. Tips skolen din og besøk www.dysleksinorge.no/dysleksivennlig for mer informasjon!


side 45

Dysleksivennlig skole - 10-punkts kriterieliste1. Skolen har som målsetting å være en dysleksivennlig skole. 2. Skolen har planer som sikrer kompetanseheving av lærerne på områdene: lese- og

skrivevansker og IKT-hjelpemidler. 3. Skolen har et bredt læremiddeltilbud slik at alle elever har tilgang til alt fagstoff.

Skolen har rutiner på bruk av hjelpemidler, lydbøker, skanning av tekst og pedagogisk programvare.

4. Skolen arbeider aktivt for å skape et godt læringsmiljø.5. Skolen har innført en rutine for kartlegging av elevene og har prosedyrer for hva som

skjer når en finner elever med lese- og skrivevansker. 6. Skolen har prosedyrer for å sette inn passende tiltak for elever som ligger etter i lese- og

skriveutviklingen. 7. Skolen har innarbeidet effektive dysleksivennlige metoder.8. På prøver og eksamener gis dyslektikere muligheter til å få vist sine evner gjennom bruk

av hjelpemidler, opplesing av tekst, lengre tid osv.9. Skolen og dens lærere ønsker at alle elever skal oppleve seg forstått og respektert,

uavhengig av mestringsgrad og oppnådde resultater.10. Foreldre får god informasjon om hva som er skolens plan for oppfølging av eleven.

Eksempel på en dysleksivennlig skole: Sandefjord VGSLandets største videregående skole med over 2 000 elever ble sertifisert i 2014. Skolen har gjennom mange år jobbet systematisk med å fange opp og følge opp.Eksempler på tiltak: Kreativ bruk av IKT, kurs for elever i studieteknikk,TETT-PÅ tiltak, årlige kurs for personalgruppa (IKT, hva dysleksi er, tilrettelegging i klasserommet og metodekurs), elevsamtaler om tilrettelegging for å minimere feilvalg før søkerfristen og samling for elever som søker grunnkompetanseløp.Elever med spesifikke vansker får den tilrettelegging det er praktisk mulig å gjennomføre. Det er behovet som styrer tilretteleggingen. Det kan være PC med hjelpemidler, tilrettelagte prøver (lenger tid, IKT, skriftlig/muntlig, sitte skjermet, evt. annen nødvendige støtte etter søknad).Elevveiledningen har ansvar for å ha oversikt over elevens tilrettelegginger. Denne oversikten ligger tilgjengelig for å sikre informasjonsflyt i kollegiet. Skolen har et klart mål om å redusere frafallet og lykkes: Frafallet er på under 3 %.


side 46

Bestill våre produkter!Vi jobber kontinuerlig med å utvikle flere og mer spennende produkter til medlemmene våre.Se oppdatert oversikt på dysleksinorge.no/nettbutikkTips oss hvis det er noe du savner!


side 47


side 48

Gratis!

RabatterSom medlem hos oss, får du rabatter en rekke steder. For oppdatert informasjon om våre rabattavtaler, gå inn på www.dysleksinorge.no/bli-medlemDu får for eksempel rabatt på:• Datahjelpemidler.• Utredning.• Hotell.Vi jobber stadig med å utvide vårt tilbud om rabatter!

DYSLEKSIKORTET

En organisasjon for alle med lese- og skrivevansker, mattevansker og språkvansker.

dysleksikort NYE 2015.indd 2 19.04.16 11.38

Jeg har dysleksi. Vær tålmodig!For meg kan det være vanskelig å lese høyt, å lese i stressende situasjoner, og å skrive uten skrivefeil.

I’m dyslexic. Please be patient!Je suis dyslexique. Soyez patient!Ich habe Legasthenie. Sei geduldig!Tengo dislexia. Sea paciente!


DYSKALKULIKORTET



SSV-KORTET



SSV-KORTET Jeg har språkvansker/SSV. Vær tålmodig!For meg kan det være vanskelig å forstå/tolke hva du sier, å gjøre meg forstått, og å fi nne riktige ord.

I have specifi c language impairment. Please be patient!

J’ai des difi cultes d’elocution et du language. Soyez patient!

Ich habe spezifi sche Sprachschwierigkeiten. Sei geduldig!

Tengo un deterioro específi co del lenguaje. Sea paciente!


Synes du det er ubehagelig å sende av gårde brev med skrivefeil?Få tilsendt våre klistrelapper gratis! Disse kan også lastes ned digitalt fra vår app til bruk i mail, eller annet. DYSLEKSI

NORGE

Jeg hardysleksi,derfor mine skrivefeil!


side 49

NettbutikkI nettbutikken vår kan du kjøpe alt fra fagbøker til profileringsartikler - i tillegg til å melde deg på kurs.Husk å oppgi rabattkode for medlemmer! Koden står inne i nettbutikken. Vi sjekker bestillinger mot medlemsregisteret.


side 50


Documents

LITT AV HVERT - Dysleksi Norge › wp-content › uploads › 2018 › 09 › ... · 2018-09-27 · Matte og lesevansker En del elever har utfordringer med matematiske ord. Først