Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle etter ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov

Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle etter ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Statsbudsjettet 2009

• ”Likestillings- og diskrimineringsombudet skal håndheve den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I tillegg skal ombudet håndheve den nye aktivitets- og rapporteringsplikten i loven mot etnisk diskriminering som også trer i kraft 1. januar 2009. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til ombudet med 9 mill. kroner i 2009.”


Formålet

”Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes”, jf. dtl. § 1



Lovens utgangspunkt

• Todelt– Diskriminering– Tilgjengelighet

• Aktivitetsplikt for– Offentlige myndigheter– Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer

enn 50 ansatte


Endret begrep - nedsatt funksjonsevne

Funksjonshemmingen er et resultat av barrierer i samfunnet.

Mål: Funksjonsnedsettelsen skal ikke føre til funksjonhemming.


Nedsatt funksjonsevne

• Kan være– nedsatte fysiske funksjoner– nedsatte psykiske funksjoner – nedsatte kognitive funksjoner

• Avgrensning mot bagatellmessige og forbigående forhold.


Diskriminering

• Direkte og indirekte diskriminering– ”…funksjonshemming som er nedsatt, antas være nedsatt,

har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt”– Diskriminering på grunn av tilknytning

• Trakassering• Instruks• Gjengjeldelse• Positiv særbehandling



Restaurant – førerhund


Unntak fra forbudet mot direkte og indirekte forskjellsbehandling, jf § 4 fjerde ledd

• Forskjellsbehandling er tillatt dersom

– saklig formål– nødvendig– ikke uforholdsmessig inngripende

– Forskjellsbehandling i arbeidslivet må i tillegg være nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke


Tilgjengelighet

• Plikt til universell utforming– Manglende universell tilrettelegging er diskriminering

• Plikt til individuell tilrettelegging– Manglende individuell tilrettelegging er diskriminering


Pliktsubjektene

• offentlige (virksomhet), og• privat virksomhet

• rettet mot allmennheten


Universell utforming

• ”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsninger i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig”, jf. dtl. § 9 annet ledd.


Virksomhetens alminnelige funksjon

• Konkret vurdering• Fysiske forhold som er nødvendige for å benytte

tilbudet


Brudd på plikten - diskriminering

• ”Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten”, jf. dtl. § 9 tredje ledd.”

• ”Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering”, jf. dtl. § 9 fjerde ledd


Uforholdsmessig byrde - vurderingen

• Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på

– Tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer


Uforholdsmessig byrde - vurderingen

• Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på

– Tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer

– Hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art

– De nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen– Virksomhetens ressurser– Sikkerhetsmessige hensyn– Vernehensyn


Andre bestemmelser

• IKT - tilgjengelighet først i kraft senere – håndheves av DIFI

• Nye transportmidler – fra 1.1. 2009• Eldre transportmidler – ingen tidsfrister• Plan- og bygningsloven

– Nye bygg– Eldre bygg


Ombudets ”roller”

• Lovhåndhever• Pådriver• Veilede• Informasjonsarbeid


Lovhåndheverrollen

• Behandle enkeltsaker– Objektiv lovhåndhever– Påpeke lovens utilstrekkelighet– Premisser i uttalelser – gi tydelige signaler til samfunnet– Aktivitetsplikten

• SAFO og organisasjonene– Fremme saker for ombudet– Være partsrepresentant for medlemmer– Være kompetansesentre


Eksempel på saker

• ADHD-saken– Arbeidstaker med ADHD oppsagt– Klaget på oppsigelsen – hevdet å være diskriminert på

grunn av manglende tilrettelegging– Hadde opplyst til arbeidsgiver at han hadde ADHD, men at

han var medisinert– Arbeidsgiver gjorde lite for tilretteleggingen

– Konklusjon – diskriminering på grunn av manglende tilrettelegging

– Nemnda kom til samme konklusjon som ombudet


• DTL loven omtalt i mer enn 180 artikler i løpet av de første 16 dagene i januar

• 41 veiledningssaker

• 16 klagesaker

Etter 1. januar 2009


Henvendelser om DTL i 2009


Adkomst til bolig

• Henvendelse vedrørende en bom satt opp på borettslagets område slik at den forhindret drosjer fra å hente en bevegelseshemmet mann ved inngangsdøren.

• Sameie med bom som holdes stengt på kvelds- og nattestid, alle beboere har nøkkel, men bommen er tung og står i en oppover bakke, noe som medfører at rullestolsbrukere ikke klarer å åpne den på eget hånd.


Arbeidsliv

• A har matallergi (cøliaki), men kantinen i bedriften han jobber vil ikke merke hvilke matvarer som er glutenfritt.

• Et styremedlem i en bevegelse ble bedt om å trekke seg da han hadde cp og talevansker.

• Spørsmål om manglende tilrettelegging for hørselshemmet lærling.


Skole/utdanning

• To henvendelser i forbindelse med skolefruktordningen og barn som er allergiske mot sitrusfrukter.

• Kantine ikke tilrettelagt for elev i rullestol. Eleven må sitte alene i klasserommet når vedkommende spiser lunsj.



Manglende tilgjengelighet på offentlige kontorer

• Klage på Ballangen Rådhus. Mangler heis til 2.etj hvor blant annet kommunestyret, formannskapet og ordføreren holder til. Lokalene brukes også som valglokaler

• Henvendelse fra en rullestolbruker i Meløy, ville gjøre LDO oppmerksom på at legekontorer og mange andre offentlige kontorer i hans kommune er utilgjengelige for rullestolsbrukere

• Henvendelse fra kommune vedrørende et legekontor i annen etasje uten heis.


Forsikring

• En person fikk ikke barneforsikring for sin datter som har ADD.

• Retningslinjer utarbeidet av Nemnda for helsevurdering (NHV).


Virksomheter – butikker/restauranter

• Reklameskilter på hyller i Rimi forretninger, og bruk av gitter ved stengetid.

• Klage fra person med nedsatt bevegelsesevne, vedrørende en klesforretnings ”policy” om ikke å ha stoler i prøverommet.




Pådriverrollen

• Påpeke behovet for forbedringer i lovverk mv.• Påvirkningsarbeid• Arbeide med aktivitetsplikten

• SAFO og organisasjonene– Informasjon til ombudet– Samarbeid i påvirkningsarbeidet?– Utnytte kompetanse i ulike organisasjoner


Påvirkning/innflytelse gjennom samarbeid mellom organisasjonene og ombudet• Sentrale myndigheter og Stortinget• Media• Allmennheten• Funksjonshemmedes råd

– LDO og de enkelte organisasjoner kan være rådenes ”forlengede arm”

• Aktivitetsplikten• Fremme saker for domstolene


Aktivitetsplikten

• Utgangspunkt – organisasjonene vet hvor skoen trykker

• Aktivitetspliktens innhold – utformes gjennom ombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemndas praksis

• Må konkretiseres• Viktig at ombudet får saker – gir mulighet til å

fastsette krav til aktivitetsplikt• Organisasjonene – hvilke krav bør stilles til de som

har aktivitetsplikt?• Prøve disse kravene for ombudet gjennom

enkeltsaker


Domstolene

• Lite rettspraksis på område

• Organisasjonene som partsrepresentant – ombudet som partshjelper

• Vurdere nøye hvilke saker som bringes inn for retten – vurdere saken sammen med ombudet før den bringes inn for retten?


Kontaktinformasjon

Likestillings- og diskrimineringsombudetGrensen 5

OSLO

[email protected]

24 05 59 50

Documents

Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle etter ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov