Embed Size (px)
Citation preview
Likestilling i barnehagene
Rapport fra fem barnehager i Hedmark 2012
Nina Johannesen og Mona Renolen
Innhold
Forord ................................................................................................................... 2
1. Innledning ...................................................................................................... 4
Organiseringavprosjektet........................................................................................... 4
2. Hvorfor være bevisst på kjønn i barnehagen? ................................................ 6
Kunnskapogbevissthet............................................................................................... 6
Forskjelligegutterogforskjelligejenter..................................................................... 6
Markedskreftene.......................................................................................................... 7
Kultureltkjønnogbiologiskkjønn.............................................................................. 7
3. Presentasjon av barnehagene og prosjektene ............................................... 8
BarnehageneiEngerdal.............................................................................................. 8
UtsiktenbarnehageiStangekommune................................................................... 10
JønsrudløkkabarnehageiHamarkommune............................................................ 10
4. Metode ......................................................................................................... 11
Observasjon................................................................................................................ 11
Praksisfortellinger....................................................................................................... 11
Analyseavlitteratur................................................................................................... 11
5. Resultater og analyse ................................................................................... 12
Drevsjøbarnehage..................................................................................................... 12
Sømådalbarnehage................................................................................................... 16
Engerdalbarnehage................................................................................................... 16
Jønsrudløkkabarnehage............................................................................................ 18
Utsiktenbarnehage.................................................................................................... 20
6. Tilbakemeldinger fra deltagerne ................................................................. 23
7. Oppsummering og veien videre ................................................................... 24
7. Referanser .................................................................................................... 25
Vedlegg I – Program fra felles samlinger for barnehagene .......................... 26
3
Forord
LikestillingssenterettakkerFylkesmanneniHedmarkvedseniorrådgiverAnnebjørgSoleimforetgodtsamarbeid,ogforenlangvarigsatsingpååfremmelikestillingibarnehageriHedmark.VitakkerogsåDrevsjøbarnehage,Engerdalbarnehage,Sømådalbarnehage,Utsiktenbarne-hageogJønsrudløkkabarnehageforgodtsamarbeidogfordeltagelseiprosjektet.
Dennerapportenpresentererandreprosjektperiodehvorbarnehager iHedmarkhar jobbetmedundersøkelseriegenbarnehage,samtidigsomdehardeltattpåsamlingeriutviklings-nettverkmedandrebarnehager,noesomhargittfagligpåfyllogromfordiskusjonogerfa-ringsutveksling.
Detharværtveldigspennendeoggivendeåjobbesammenmedbarnehagene,spesieltsidenflereavbarnehageneharværtmedsiden2010,ogdermedkommetlangtiarbeidetmedåreflektereoverkjønnogsepåegenpraksis.
Forålykkesmedåintegrereetlikestillingsperspektivipedagogikkenerdetviktigmedlang-siktigsatsing.Åundersøkeogreflektereoveregenpraksiserutfordrende,mensamtidigdenbestemetodenforåøkebevissthetomhvordangutterog jenterblirmøtt ibarnehagen. Iprosjektetharvifåttmulighettilåprøveutogutviklemetoder,ogåvisetilgodeeksemplersomandrekanbliinspirertavogbenytte.VihåperatdetarbeidetbarnehageneiHedmarkhargjort,somerdokumentertidennerapporten,kanbidratilnettoppdet.
Hamar31.08.12
NinaJohannesen MonaRenolenProsjektleder Prosjektmedarbeider
5
Niavtibarnialderenetttilfemårgåribarne-hage (SSB 2011). Gutters og jenters kjønns-identitet tar form og utvikles mens de går ibarnehagen. I denne prosessen har det storbetydninghvordanbarnablirmøtt,hvilkefor-ventninger de opplever at personalet har tildem,oghvilkehandlingsromdeoppleveråhasomguttellerjente.
Kunnskapsdepartementet (KD) bestilte i 2010en rapport om status for likestilling i barne-hagene. Oppdraget ble gitt til Likestillings-senteret med Østlandsforskning som under-leverandør.IstatusrapportenNye barnehager i gamle spor? Hva vi gjør, og hva vi tror(Likestil-lingssenteret2010)bledetkonkludertmedatdetilitengradforegåretsystematisk,integrertogkontinuerligarbeidmedlikestillinginorskebarnehager,ogatdetvitrorvigjør,ofte ikkeerdetvigjøripraksis.Detbleavdekketetstortbehov forkunnskapomkjønnog likestilling ibarnehagen.
KD bevilget i 2011 midler til å utarbeide oggjennomføre et landsdekkende opplæringstil-budompraktisklikestillingsarbeidforansatteibarnehager.LikestillingssenteretfikkoppdragetisamarbeidmedDronningMaudsMinnehøg-skole for førskolelærerutdanning (DMMH) ogKanvas.DMMHogKanvasharogsåbrederfar-ingmedåarbeidemedlikestillingipedagogik-ken.Kursforbarnehageansatteblirgjennom-
førtoverhelelandeti2012og2013,oghervilviblantannetformidleerfaringerfraarbeidetmedlikestillingibarnehageneiHedmark.
Likestillingssenteret er et kompetansesentersom jobber hovedsakelig med kjønnslikestil-ling,menarbeiderogsåutfraandrediskrimine-ringsgrunnlag der dette er relevant. Senteretharblantannetkompetanseiforholdtilpraktisklikestillingsarbeidogintegreringavkjønnspers-pektivetiulikefagområder.Likestillingssenteretharsiden2009hattbarnehagesomettavsinesatsningsområder.Gjennomoppdragfrafylkes-mennene i Hedmark og Oppland, Kunnskaps-departementet og Utdanningsdirektoratet harLikestillingssenteret samarbeidet med bl.a.DMMH, Kanvas, Østlandsforskning og Utdan-ningsforbundet i Hedmark om utviklingsnett-verk,konferanser,kursogstatusrapport.
Organisering av prosjektetI 2010 ledet Likestillingssenteretetutviklings-nettverkbeståendeavDrevsjø-,Sagatun-,Jøns-rudløkka-ogUtsiktenbarnehage.Formåletmednettverket var å bedre kvalitetenpå tjeneste-tilbudet i barnehagen i forhold til likestillings-perspektivet. Nettverket ble finansiert avFylkesmannen iHedmark.UtsiktenogDrevsjøbarnehager fortsatte i nettverket våren 2011.Likestillingssenteret arrangerte denne vårenen samlingomå fremmeen likestiltpedago-giskpraksisogdermedgigutterogjenterlike
1. Innledning
4
arbeidsmetoder,verktøyforrefleksjonomkjønn,kunnskapomprosjektarbeidogutarbeidingavrapport.Likestillingssenteretharveiledetbarne-hagenemellomsamlingeneogpåsamlingenei tilknytning til utarbeiding av problemstilling,planleggingoggjennomføringavegetprosjektogskrivingavrapport.
Likestillingssenteret har bidratt på samlingerfor hele personalet i alle barnehagene for åforankreprosjektet,økekunnskapomhvordanjobbe med kjønnsperspektivet, og bidra til etfelles kunnskapsgrunnlag og engasjement fortematikkenhoshelepersonalet.Prosjektgrup-pene i barnehagen uttrykker at det har værtviktig å ha samlinger og veiledninger, bådefor å få mer kunnskap, dele erfaringer og fåveiledningforåkommevidere.Detteerviktig,både foråhåndteremotstand ipersonaletogfor å holde motivasjonen oppe og ha fokus itravlehverdager.Arbeidovertidgirresultateriforholdtilågigutterogjenterlikemuligheter,slikat likestillingsperspektivetbliren integrertdelavpedagogikken.
Prosjekteterforankretibarnehagenesårsplanerogisamarbeidsutvalget.Prosjektetertattopppåforeldremøter,ogflereavbarnehageneharhattegnemøterforforeldremedtemalikestil-ling.Hverbarnehageharlevertenrapportfrasittarbeid,somergrunnlagetfordennefellesrap-porten.BarnehagenesrapporterertilgjengeligepåLikestillingssenteretsnettsider.
muligheter. På denne samlingen deltok Drev-sjø-,Utsikten-,Sømådal-ogEngerdalbarnehage.I etterkant av denne samlingen ble disse firebarnehageneog Jønsrudløkkabarnehage invi-tertavFylkesmannentilåvidereutviklearbeidetmed likestilling i barnehagen. Utviklingsnett-verket har for barnehageåret 2011 og 2012bestått av fem barnehager, Drevsjø-, Enger-dal-,ogSømodalbarnehageiEngerdal,UtsiktenbarnehageiStangeogJønsrudløkkabarnehageiHamar.Dermedvartreavbarnehageneigangmedsinandreprosjektperiode,mensSømådalog Engerdal barnehage begynte på sin førsteperiode.AllebarnehageriEngerdalhardeltattiprosjektet,ogDrevsjøbarnehageharhattenform formentorrrolle i forhold til de toandrebarnehageneikommunen.
Engodmåteåutviklekunnskappå,erådeltaiutviklingsnettverkmedandrebarnehager,noesombidrar tilkunnskapomkjønnog likestill-ing,ogparalleltgjennomføreenkartleggingoganalyseavsituasjoneniegenbarnehageforåundersøkeegenpraksis i et kjønnsperspektiv.Vihaddegoderfaringmeddenneorganiserin-genfraførsteprosjektperiode,ogenslikorgani-seringbleogsålagttilgrunnforprosjektperi-oden2011/2012.Fordetrebarnehagenesomvar med i forrige runde ble det lagt vekt påå følgearbeidet somalleredevargjort,blantannetvedåiverksettetiltak.
Forbarnehageåret2011/12hardetblittavvik-lettrefellessamlingermedfokuspååfremmeetlikestiltlæringsmiljø,gikunnskapomkjønn,
Kunnskap og bevissthetForå skapemotivasjon for likestillingsarbeid ibarnehagene, er det viktig med kunnskap ogrefleksjon. Hvorfor og på hvilken måte er detrelevantåjobbeforlikemuligheterpågrunnlagavkjønnibarnehagen?
Det er dokumentert at voksne på et ubevisstplanbidrartilåskapeogfastholdekjønnsstereo-type oppfatninger hos barn (Bredesen 2004,Likestillingssenteret 2010, Hovde og Moen2010).Settisolertkandeforskjelligemåtenevimøtergutterogjenterpåvirkesombagateller.SpillerdetnoenrolleomOscarfårhøreathanertøff,ogatEmmafårrosnårhunrydderbordet?Deternårmansetteralledissesmåepisodenesammen, at de viser en struktur i samfunnetsomgirgutterogjenterulikemuligheter(Hen-kelogTomicic2011).Åheveblikketforåsedetsomskjerihverdagenisammenhengmedhis-toriskeogkulturellestrukturersompregersam-funnet,ervesentligforåfåengrunnleggendeforståelseavhvordanviforholderosstilkjønn.Å reflektereoverhva likestilling i barnehagenbetyr er viktig, fordi det får konsekvenser fordetpedagogiske innholdet(AskelandogRoss-holt,2009).
Vibærermedossmangeforestillingeromkjønn,ogdisseforestillingeneerofteubevisste.Hold-ningertilhvordankvinnerskalværeoghvordanmennskalvære,ernoeviharmedossheltfra
barndommen. Ulike stereotypier dukker heletidenoppsommerellermindrebevissteiulikesituasjoner.Hvavi forventeravgutterog jen-terkanværeforskjellig,påsammemåtesomvi vurderer og bedømmer voksne kvinner ogmennforskjellig.Selvomviønskeråsebarnasom individer, er det umulig å komme forbikjønnskategoriene i møte med andre, bådenår det gjelder voksneogbarn.Å jobbemedlikestilling er å bli bevisst på det usynlige ogselvsagte (Helèn og Granhom 2009). Med enkjønnsblindtilnærmingkanstrukturerviikkeerossbevisstvedlikeholdesogvidereføres.
Forskjellige gutter og forskjellige jenterMåletmedåjobbemedlikestillingibarnehagenerikkeatjenteroggutterskalblilike,enasso-siasjon mange har fra 70-tallets kvinnekamp.Dethandlerhelleromåskaperomforåværejentepåmangemåter,ogromforåværeguttpåmangemåter.Samfunneterpåmangeom-råderstrukturertogorganisertutfrakjønn,ogdettelærerbarnaommensdegåribarnehagen.Utprøving av kjønnets betydning er en del avbarnassosialiseringsprosess.Kjønnsidentitetogkjønnsuttrykkkanvarieresterkthosmennesker,ogdetfinnesetlangtstørremangfoldenndetviseroggirromfor.Devoksnekanbidramedaktivtåstøtteenåpenhetiforholdtilhvadeter legitimt å foreta seg som henholdsvis guttog jente (Bredesen 2004). Dette er viktig forbarngenerelt,fordidetgirdemmulighetertilå
6
2. Hvorfor være bevisst på kjønn i barnehagen?prøveutogbrukemangesideravsegselv.Forenkelte barn kan det være spesielt viktig. Desomharenkjønnsidentitetsomikkestemmermeddetsomerforventetavdem,skalslippeåoppleveskamogavvisning fradeersmå.Foråkunnesehvorkjønnbegrenser,erdetmuligåtreneoppetblikkhvorkjønnsperspektiveterendelavdetmanobservereribarnehagehver-dagen.
Markedskreftene Press og forventninger i forhold til utseendebegynner allerede i tidlig alder.Her spiller dekommersiellekrefteneinn,ogdetteernoesomgir seg stadig sterkere uttrykk, også i barne-hagen(Kleppe2008).Markedskrefteneharstormakt i forhold til barnskjønnsforståelse, i detde på stadig flere områder lager nisjeproduk-terhvordetskillespåhvasomerforgutteroghvasomerforjenter(Jørgensen2008).Idennemarkedsføringener det i stor grad stereotypeforståelser av kjønn det spilles på. Barna blirpåvirketavdettegjennomTV,spill,bøker,leker,reklame,klærmedmer.
Hvablirbarnehagens rolle idette landskapet?Barnehagerkanvære,ogerofte,enmotvekttildenøkendekjønnsstereotypepåvirkningenavbarn. Bevissthet rundt kjønnsstereotype bøkeroglekeribarnehagen,eretgodtvirkemiddel.Etviktigspørsmålådiskutere,erhvordanper-sonalet kan forholde seg til og samtale medbarnaomkjønnsrollerogkjønnsstereotypier.
Kulturelt kjønn og biologisk kjønnI det svenske og engelske språket skilles detmellom biologisk kjønn (kjön/sex), og sosialtkjønn (genus/gender). Det kan være klar-gjørende å knytte likestillingsarbeid til sosialtkjønn.Detbetyråarbeideiforholdtildeulikeforventningenevihartilgutterogjenter,fordidebiologisk setter forskjellige.Disse forvent-ningeneeristorgradhistoriskforanderligeogkulturelt betingede (Hovde og Moen 2010).Det finnes forskning som antyder biologiskeforskjeller,foreksempelatdeleravhjernenut-viklesnoeforskjellighosgutterogjenter.Detteerkontroversiellforskning,førstogfremstfordihjernenogsåutviklersegutfrahvordanbarnastimuleresogblirmøtt,ogher inngårkjønns-bestemte forventninger som barna møter(Knudsen2005).Deterderforvanskeligåskillepåbiologiskeogsosialefaktorernårdetgjelderkjønnsforskjeller.Dettekommerogsåavatdetalltidvilværestorvariasjoninnadi jentekate-gorien,og innad iguttekategorien.Vivilmedandreordaldrikunnefastslåatslikergutter,ogsliker jenter, begrunnet i biologisk forskjeller.Det viktigste er at vi kan velge om vi ønskeret samfunn hvor jenter og gutter skal kunnevokseoppmedlikemuligheter,ogmedromforulikheter.
7
3. Presentasjon av barnehagene og prosjektene
Barnehagene i EngerdalNærmiljøet rundt barnehagene i Engerdal erpreget av sterk tilknytning til naturen medjakt,fiskeogfriluftslivoghartidligereværtettradisjonelt bondesamfunn. Fotball og ski ersvært populære aktiviteter for både jenter oggutter.Drevsjøbarnehagedeltokiforrigelike-stillingsprosjekti2010-2011,oghaddenyttigeerfaringer og motivasjon til å videreføre pro-sjektet.Gjennomå fortelleomsineerfaringerogengasjementiprosjektet,fikkdemeddetoandrebarnehagene i kommunen, SømådalogEngerdalbarnehager,påennyprosjektrundei2011-2012.
Engerdal barnehageharenavdelingogibarne-hageåret2011/2012har24barnialderenetttilseksårhattplassibarnehagen.Detharværtsjuansatte,flereideltidsstillingerogtoknyttettilspesialpedagogisketiltak.StyrerogpedagogisklederhardeltattpåfellessamlingenevedLike-stillingssenteretogdrevetarbeidetfremover.
Personalet ønsket å se på om de behandletgutterogjenteruavhengigavforventningertilkjønn.Devalgteåsenærmerepågarderobe-situasjonenogutarbeidetproblemstillingen:
Møter vi gutter og jenter forskjellig i påkled-ningssituasjonen?
De ville undersøke om de gjorde forskjell pågutterogjenteriforholdtilhvilkenhjelpdefåroghvordandeblirmøttavdeansatteiforhold
tilbl.a.korrigeringerogros.Personaletutarbei-det et observasjonsskjema. Styrer og pedago-gisklederobserverteseksgarderobesituasjonersammenogoppsummerteogsamordnetresul-tatene i etterkant. Resultatene ga grunnlagfor refleksjon. Barnehagen har også arbei-det med praksisfortellinger, som ble analyserti et kjønnsperspektiv. I tillegg analyserte dekjønnsrolleri20barnebøker.
Sømådal barnehage er en litengrendebarne-hageogSømådalerfortsatteiaktivjordbruks-grend hvor både mor og far er med i gards-arbeid.Sømådalbarnehageerenlitenforeldre-eidgrendebarnehagemedseksbarnialderentotilfemår.Blantdisseerdetfemgutterogeijentepåfemår.
Barnehagen har barnehagetilbud tre dagerpr.ukeoghartoansatte.Styrerblerasktaleneom oppfølging av prosjektet, da de fikk enlangtidssykemeldingogulikevikarerharstep-pet inn. Foreldrene ble på høstens foreldre-møte informert om arbeidet med likestilling ibarnehagen og deltagelse i fellesprosjektet”LikestillingsarbeidibarnehageneiEngerdal”.
Barnehagenutarbeidetproblemstillingen:
Behandler vi gutter og jenter uavhengig av for-ventninger til kjønn?
De valgte å observere barn og ansatte i gar-derobenforåblimerbevisstpågradavhjelp
98
somgis til gutterog jenterunderpåkledning.De så også på barnas lek og noterte praksis-fortellingersomgagrunnlagforrefleksjon.
Drevsjø barnehage har også barn fra fleregrendersamtmangebarnfraasylmottaketognoenfrabosatteflyktningfamilier.Barnehagenhartoavdelingermedtotalt36barnogordinærbemanning med en pedagogisk leder og tobarne- & ungdomsarbeidere på hver avdelingogstyrer. Itillegghardetværttilførteksternepersonalressurseriformavspesialpedagogisketiltak. Barnehagen har også hatt en lærling,somerenmann,ellerseralleansattekvinner.
AvdelingMaurtuaerensmåbarnsavdelingmed11 barn, sju gutter og fire jenter. De valgteå videreføre prosjektet fra 2010 der det bleavdekket klare forskjeller mellom gutter ogjenter i lek i rollekrokenog ikjørekroken.Detvarogsåenklar tendens til at jenter varmerpassive i leken.Ut i fradisse funnenebledetiverksattnoentiltak.Personaletutarbeidetføl-gendeproblemstillinger:
Har de tiltak vi har gjort vært med på å opp-muntre jentene til økt aktivitet, og at leken ”fanger” dem i større grad?
Har gutter og jenter fått større romslighet i valg av leker og aktiviteter?
Brukes rom/kroker like mye av gutter og jenter og bruker de dem på samme måte?
Måletvaråøkebevissthetenblantpersonaletslikatbarnablirgittetbredtutvalgavanled-ninger til å gjøre valg, utfolde seg og utvikle
segsomenkeltindividermedmulighettilstyr-ket selvfølelse.Observasjonenebleutført ideto krokenedehadde funnet store forskjeller iforrigeprosjektperiode:rolle-ogkjørekrok.
AvdelingSandhaugenhar26barnialderen3-6år,15jenterog11gutter.Personaletønsketåfølge opp undersøkelsen fra forrige prosjekt-periodei2010somvisteatgutterfikkmyemerhjelpundermåltidetutenatdehaddebedtomdet.Personaletutarbeidetproblemstillingen:
Gir vi likt med hjelp og oppmerksomhet til gutter og jenter under måltidene?
Nyeobservasjonerbleforetatt.
I tilleggvillepersonaletogsågånærmere innpå barnas oppfatninger om kjønn og hvordandisse kommer til uttrykk i leken. De ønsket åsenærmerepå rollelekensomforegår i rolle-krokenoghvagutterogjenterlekerder.Problemstillingenble:
Hvilke roller tar jenter og gutter i rollekroken vår?
Observasjonsommetodeblevalgtforåstuderebarnasrollelek.Detbleutarbeidetobservasjons-skjema for å registrere barnas kjønn, hvilkenrolle de tok i lekenog litt omhvadegjorde.Fem observasjoner på 20 minutter ble gjen-nomført.
Barnehagenharogsåanalysertpraksisfortellingerietkjønnsperspektiv.
Utsikten barnehage i Stange kommune Utsikten er en foreldreeid barnehage medfire avdelinger i Stangekommune iHedmark.Barnehagenhar72barnog22ansatte,deravtremenn.
Personalet har hatt en prosess for å kommefram til problemstilling for denne prosjekt-perioden. De har sett på resultatene fra for-rigeprosjektperiode,hattdiskusjonerpåleder-møterogpersonalmøter.Barnehagensmålvaråfåpersonellogforesattemerbevisstiforholdtiltemaetlikestillingogbehandlingavbarnaietlikestillingsperspektiv.Deutarbeidethoved-problemstillingen:
Gir vi gutter og jenter like muligheter i Utsikten barnehage?
Tounderproblemstillingerbleutarbeidet:
Får gutter og jenter samme tilbud om hjelp under måltider og påkledning?
Deltar mor og far like aktivt i forhold til sam-arbeidet med barnehagen?
Personaletharregistrertforeldrenesdeltagelseimøter,tilvenningetc.
Personalet har utarbeidet observasjonsskjemaog registrerthvilkenoppmerksomhetoghjelpdeansattegirgutterogjenteripåklednings-ogmåltidssituasjoner.
De har også benyttet praksisfortellinger somharblittanalysertietkjønnsperspektiv.
Jønsrudløkka barnehage i Hamar kommuneBarnehagenbestårav treavdelingermed45barnog12ansatte.Barnehagenliggerieteta-blertboognæringsområdeiHamar.Satsnings-områdene har vært ulike og i takt med denstoreutviklingenpåbarnehagefeltet.
Jønsrudløkka barnehage deltok i likestillings-prosjekteti2010.Erfaringenefradenneperio-den var at prosjektet ikke ble tilstrekkeligforankret i hele personalet. De ansatte villefortsatt være med i prosjektet, men ønsket åinvolverehelepersonaletistørregradennifor-rigeprosjektperiode. Forå fådette til hardetblitt gjennomført tre samlinger for hele per-sonaletmedforedrag,diskusjonerogoppgaverledet av Likestillingssenteret. Personalet hararbeidetmedpraksisfortellinger somgrunnlagfor refleksjon. I tillegghardetblitt avholdtetforeldremøtemedtemalikestilling.
Målene for prosjektet var:
De ansatte skal gi barn uavhengig av kjønn de samme mulighetene.
Ansatte skal gjøre seg i stand til å reflektere over betydningen av kjønn i deres egen sam-handling med barna.
10 11
Alle barnehagene har brukt observasjon ogpraksisfortellinger som metode i prosjektene.I tillegg gjorde Engerdal barnehage en gjen-nomgang av kjønnsroller i noen av bøkenesomlesesforbarna.Vivilherkortpresenterehvordan disse metodene ble brukt, og hvilkeerfaringersomergjort.
ObservasjonObservasjonharblittbruktpåforskjelligemåterogforskjelligeområder.Fellesforalleobserva-sjoneneeratdetpåforhåndharblittdefinerthvamanønsketåseetter,ogderetterhardetblitt laget et observasjonsskjema. Disse skje-maenekanvære svært enkle, eller inneholdeenrekkefaktorer.Hvisflerefaktorerskalunder-søkes,kandetværenødvendigattopersonerobservererognoterer,forderetteråsammen-lignenotateneogseomdesamsvarer.Detharogså blitt gjort rene registreringer som ikkekrever observasjon, for eksempel registrerteUtsikten barnehage om mødre, fedre ellerbeggeforeldremøtteopppåforeldresamtale.
PraksisfortellingerPraksisfortellingerennedskrevetkortepisodefra barnehagens hverdag. Den kan beskrivesamspillet mellom barna, samspillet mellomvoksneogsamspilletmellombarnogvoksne.Bruk av praksisfortellinger er en metode somkan fange inn trekk ved den praktiske peda-gogikken, som utgangspunkt for å vurdere,
bevisstgjøre og observere de voksnes praksisoverforbarna(HovdeogMoen2010).Formåleteråetableregodpraksisgjennomåreflektereoverhandlingerogerfaringer.
Spørsmål som kan stilles for refleksjon er foreksempel:
• Spiller kjønn noen rolle i situasjonen?
• Utgjør kjønn noen begrensning for barnas utfoldelsesmuligheter i situasjonen?
• Hva lærer barna?
• Kunne noe vært gjort på en annen måte?
Vihaddegoderfaringmedbrukavpraksisfortel-lingeriforrigeperiode,ogallebarnehagenehararbeidetmedpraksisfortellingeridenneperio-den.Detteharværtetgodtvirkemiddel foråblibevisstpåegenpraksisihverdagen,ogsomutgangspunkt for refleksjon. I tillegg har detværtenviktigmetode forå forankrearbeidetmedlikestillingihelepersonalet.
Analyse av litteraturEn god måte å snakke med barna om kjønnog kjønnsroller, kan være gjennom litteratur.Mangebarnehagererikkebevisstpåhvabarnalæreromkjønngjennomlitteraturensomlesesibarnehagen (Østerås,2009).Detfinnesflereutgangspunkt for analyse av barnehagens lit-teraturutvalg.Foreksempelkanbarnehagensepåhvormangebøkersomhargutter/hankjønn
4. Metode
(mange hovedroller er dyr), eller jenter/hun-kjønnihovedrollen.Barnidentifiserersegmedhovedpersoneravsammekjønn,ogibøkenesverdenkangutterfinneflereforbilderåidenti-fisere segmedenn jentene (Ibid).Viderekandetundersøkeshvilkehandlingsrepertoar sompresenteresforgutterogjenter,hvahandlingenibøkenefortelleromkjønn,ogomhvagutterogjenterkangjøre.
Drevsjø barnehage Drevsjøbarnehagehartoavdelinger,ogdetblegjennomførtforskjelligekartleggingerpådetoavdelingene.
PåsmåbarnsavdelingenMaurtuavilledevidere-føreprosjektetfraåretfør,derdefantklarefor-skjellerpåguttersogjenterslekirollekrokogkjørekrok.Defantogsåentendenstilatjentervarpassiveifrileken.Ietterkantavforrigepros-jektbledetgjennomførttiltak,blantannetvedatdeommøblerteoglatilretteforbedrebrukav arealet på avdelingen, og sørget for bedrespredning av voksne. På denne måten kunneleken spres på flere aktiviteter og områder.Tankenvaratlekenskulleblimerskjermetogdetblelettereforbarnaåfåroogprøveutulikeaktiviteter.
Somenvidereføringavprosjektetutarbeidetdefølgendeproblemstillinger:
Har de tiltak vi har gjort vært med på å opp-muntre jentene til økt aktivitet, og at leken ”fanger” barna i større grad?
Har både gutter og jenter fått større romslighet i valg av lek og aktivitet?
Brukes rom/kroker like mye av gutter og jenter og bruker de dem på samme måte?”
For å undersøke dette, valgte avdelingen åbruke3R-metoden, somdehentet fraGenderLoops(2008)foråobserverehvordangutterogjenterbrukerrommeneibarnehagen.
12 13
3R-metoden besto av tre steg:
1. Representasjonsnivået:Tellegutterogjentersomerinnomområdet
2. Ressursnivået: Tidogutfoldelseogplassgutterogjenterbruker
3. Realitetsnivået: Brukesrommetliktelleruliktavgutterogjenter?
Punktnummer1 i 3R-metodenbleutført vedfire observasjonsrunder à 15 minutter i de tokrokenehvor de ble funnet størst forskjeller iforrigeprosjekt:rolle-ogkjørekroken.
Gjennomsnittlig antall besøk i krokene: Jenter: Gutter:
Rollekrok 9besøk 4,3besøk Kjørekrok 15besøk 17,7besøk
Registreringene viste at rollekroken fortsatthadde overvekt av jenter, mens kjørekrokenfortsatthaddeflestgutter,menhervarforskjel-lenemindre.
Videreble2Rog3Rslåttsammentilenobser-vasjonderbådetidogutfoldelseblenotertned.Detbleforetattfireobservasjonerà30minut-ter, hvor de noterte aktivitetsnivået, hvordanbarnabruktedeulikekrokene,itilleggtilhvormyetidbarnabruktepådeforskjelligestedene.
Styrer og pedagogisk leder gjorde observa-sjonene, og rett etter observasjonen oppsum-mertedeaktiviteteneforhvertenkeltbarn.Defantataktivitetsnivåogtypeaktivitetogrollerfordeltesegganskeliktmellomgutterogjen-ter.Noentendenserdesåvaratjentenelektemeromsorgslek.Guttenebleobserverti”utfor-ske og puttelek”, noe som ikke ble observerthosjentene.Ikjørekrokensådeentendenstilatjenteneslekvarmindrekonsentrert.Devarmindreaktiveogobservertedeandre.Guttenehaddemerinnholdirolleneoglektemedmerkonsentrasjonogroikjørekroken.
AvdelingMaurtuaoppsummererobservasjonenslik:
”Det spennende med dette prosjektet var å se om endringstiltakene våre fra forrige prosjekt-periode har vært til nytte, og om vi kan se mer positive tendenser i et likestillingsperspektiv. Den største forskjellen er aktivitetsnivået hos jentene. Det kan være enkeltindivider som ut-gjør denne forskjellen. Likevel velger vi å tro at tiltakene vi har gjort, spesielt for rollekroken, gjør at dette blir en plass det er mer attrak-tivt å leke både for jenter og gutter. Jenter er blitt mer aktive, og både gutter og jenter velger rollekroken, de er der over tid og har god lek.”
Maurtua har jobbet mye med rollekroken, ogsieratdeogsåviljobbemermedkjørekrokenderjenteneikkefallersågodttilroileken,samtatdevilsepåandrekrokeriavdelingenderdeserovervektavetkjønneller totalt fraværavenkeltebarn.
5. Resultater og analyse
På avdeling Sandhaugen med barn fra tre tilseksår, fantde i forrigeprosjektrundeatgut-tenefikkmerhjelputenatdebaomdet,sam-menlignet med jentene. Dette til tross for atde minste barna på avdelingen var jenter. Deforetokennyobservasjonforåundersøkeomdettehaddeendretseg.Dennegangenfantdeatgutterogjenterfikktilnærmetlikemyehjelp.Mende lamerke til atdeyngsteguttenevarplassertnærmestdevoksne,mensdetkunvarjentersomvarplassertmidtpåbenken,lengstunnadevoksne.Deskriveromdenneobserva-sjonen:
”Så vi tenker fortsatt at vi muligens lar oss styre av forventninger til at guttene kan trenge mer fysisk hjelp og støtte fra en voksen under mål- tidene. Dette vil vi følge opp videre med nye observasjoner som grunnlag for refleksjon og diskusjon”.
I denne prosjektrunden ville Sandhaugen gånærmere innpåbarnasoppfatningeravkjønnoghvordandissekommertiluttrykkileken.Foråundersøkedettegjordedeogsåobservasjonerirollekroken.Detbleforetattfemobservasjoneràca.20minutt,ogdenotertehvilkerollebarnatok i leken, og litt omhva de gjorde i rollen.De delte rollene inn i fem kategorier: ”Typiskjenterolle”,”typiskgutterolle”,dyr/fantasifigur,babyogudefinertrolle.
De fantat jentervar i storovervektpå jente-roller, med 11 registreringer på jenter, og treregistreringer på samme gutt, som tok rollensomstoresøsterileken.Forgutterollervardet
femregistreringerpågutter,ogenregistreringpåeijente,somgikkutavrollensommammaogsjåfør,og”ble”pappadahunmåttereparerebilen.Fordyrogfantasifigurvardetstorover-vektavguttermedsjuregistreringer,ogenregi-streringpåjente.Irollensombabybledetkungjort en registrering, på ei jente. I roller somvarvanskeligådefinerevardetenovervektavguttermedsjuregistreringer,menstojentertokuklareroller.Dennetypenrollerbestogjerneavbarnsomvarinneilekenenkortereperiodeogsomikkesåuttilåfinnesegenrolle.
Spørsmålsompersonaletstiltesegetterobser-vasjonenevar:
- Hvorfortarikkejenterrollesomdyreller fantasifigur?Erjentermeropptattavroller somstemmermedegetkjønnenndet gutterer?Harjenterfårollemodelleridyre- ogfantasiverdenen?Hvaerjentenessvar påSupermannellerkapteinSabeltann?
- Hvorforergutteneoftereiudefinerbare roller?Erjentenetydeligereirollevalgog harlettereforåfinnepassenderollerirolle- krokensomerutstyrtmedkjøkken, hjemligemøblerogdukker?
- Kuntoavbarnavalgterollersomikke samsvartemedegetkjønn.Villedetvært annerledeshvisbarnahaddetilgangtil utkledningsklærsomertypiskforkjønn ellertypiskforyrker?
14 15
Under er to eksempler på praksisfortellinger,ogeksempelpåhvordanpersonaletbruktefor-tellingene til å reflektere rundt likestilling ogkjønn:
1.Voksen:JegharfåttlånebabyentilPerogsier:”Per, babyen din griner og vil til pappaen sin”Perserpåmeg,stusserlittogsier;”Men jeg er jo mamma!”
2.PerogKariklersegutileken.Karimedskulderkappeogkronepåhodet,Permedprinsessekjole.Enansatttarbildeavdemogdeserpåbildetsammen.Voksen:”Er Kari konge og Per prinsesse?”Per:”Nei, Kari er jente så hun er jo dronning.”Voksen:”Så dere er dronning og prinsesse?”Per:”JA!”
Kommentarfrabarnehagen:Episodene i 1 og 2, forteller oss at barn kan gå ut og inn av roller og krysse kjønnsroller i leken. Videre at vår voksne logikk om kjønn og roller ikke strekker til. En åpen, ydmyk, lyttende og spørrende voksenrolle er viktig i vårt arbeid.
ArbeidetmedrollelekogpraksisfortellingerpåSandhaugenvistetydeligatbarnaeropptattavkjønn og kjønnsroller, dette kom frem både iord og handling. De oppsummerte prosjektetmedatmåletforviderearbeideråutvidebar-nashandlingsromvedågiromforulikeoppfat-ningeravkjønnogkjønnsroller.
Sandhaugenskriver:
”Dette er spørsmålsstillinger som de ansatte vil ha med seg i det videre arbeidet med barna, og som grunnlag for nye observasjoner. Vi tenker at vi vil prøve å tilføre rollekroken mer variert utstyr som passer til både et hjemmemiljø og til forskjellige yrkesroller. F. eks butikk, kontor, buss med mer. Vi tenker også å tilby ulike ut-kledningsklær som passer til et variert utvalg av roller. Det vil bli interessant å se hvordan det kan påvirke rolletaking i leken til både jenter og gutter.”
Sandhaugentokvidereibrukpraksisfortellingersommetodesomgrunnlagforrefleksjon.Tilåbegynne med gikk det trått med innsamlingav praksisfortellinger, og derfor bestemte deseg forågietpåskeegg ipremie tildenper-sonen som samlet innflest praksisfortellinger.Dettesattefart i innsamlingen,ogpånoenfåukerhaddedefåttinnflerefortellingerenndetidligerehaddefåttpåetheltår.Deskriver:
”Når vi først fikk fokus på det, så vi mange situa- sjoner hver dag som kunne skrives ned. Det var både lange og korte fortellinger, og begge deler er like bra”.
pådyrsomharhovedroller ibøker.Nårdesåpåkjønnsrollemønster lademerketilatdisseikkenødvendigvisvartradisjonelle,foreksem-pelfantdemannsomvarsykepleierogkvinnesomvar lege,morsomerpåjobbogfarsomstellerhjemme.Mendefantogsåtradisjonellekjønnsrollemønstre. Etter gjennomgangen blede mer bevisste på innholdet i bøkene i etkjønnsperspektiv–hvordanbeskrivesogtegnespersonene/figurene?Dettekandeogsåsnakkemedbarnaom.
Engerdalbarnhageskriveratdetåsamleprak-sisfortellinger var den metoden som virkelighjalpdeansattetil”åsettepålikestillingsbril-lene”.Omdenneprosessenskriverde:
”Bare det å skrive ned fortellingene starter en refleksjon hos den enkelte. Det er det vi ser og tenker over i hverdagen. Vi har prøvd å ufarlig-gjøre nedskrivinga av praksisfortellingene og har ikke noe krav om at fortellingene skal være verken lange eller velformulerte. Det viktigste er den enkeltes refleksjon over sitt eget arbeid med dette temaet, og å skrive ned fortellingene gjør at man reflekterer. Alle ansatte er blitt ut-fordret på å skrive ned og levere inn praksis-fortellinger med jevne mellomrom.”
Mangeavfortellingenesomblesamlet,hand-letompersonaletoghvordandemøterbarna.Flereavdisseerblitttattopppåpersonalmøterogreflektertrundt.Herernoeneksempler;
Sømådal barnehageSømådal barnehage ville se på om forvent-ninger til kjønn påvirket hvordan de møttebarna.Debegyntemedågjøreobservasjoneripåkledningssituasjonerforåblimerbevisstpåhva slaghjelpdenenkeltefikk.Detblegjen-nomførttoobservasjoner.Desåatbarnapå4-5 år stort sett var selvhjulpne, og at den enejenta ibarnehagenfikk likestorgradavhjelpsomguttenepåsammealder.Detoyngstegut-tene var de som stort sett fikk hjelp, uten atdehaddebedtomdet.Etspørsmålbarnehagenstiltesegvaromdetoyngstevillefåttlikemyehjelpomdehaddeværtjenter.Sidendetersåfåbarnibarnehagenkunnedeikkefåsvarpådette, men de ble etter observasjonene merbevisstpåå lademinsteøvesegpååklepåsegselv,ogpådenmåtenblimerselvstendigeigarderoben.
Barnehagenskrevogsånedpraksisfortellinger,ogobserverterollelek:
Tre gutter og ei jente leker ute:Barna leker med gravemaskiner og traktorer. I leken tar de navn fra bygdas kjente menn. Jenta tar også et mannsnavn og leker grave-maskinfører på lik linje med guttene. I rollelek inne i barnehagen har jenta gjerne morsrollen, mens guttene er far eller bror. Alle barna er da ivrige med i matlaging og barnestell.
Sømådalbarnehageskriveratdeltagelseipro-sjektethargittdeansatteenstørrebevissthetom kjønnsroller og de voksnes ansvar som
rollemodeller i danning av kjønn. De voksneerblittmerobservantepåhvabarna lekeroghvilkerollerdetarileken.Blantforeldrenevardetiutgangspunktetnoenkritiskespørsmåltilprosjektetoghvalikestillingibarnehagenkanvære, men nå får de bare positive reaksjonernårtemaetlikestillingogkjønnsrollertasoppisamtalerogpåmøter.
Engerdal barnehageEngerdal barnehage ville også undersøke omdemøttebarnauavhengigavforventningertilkjønn.Detokibrukfleremetoder;observasjoni garderobesituasjoner, praksisfortellinger oganalyseavkjønnsrolleribøker.
Detbleinformertomprosjektetpåtoforeldre-møter,ogdeerfarteatforeldrenehaddemangetanker om temaet likestilling når det ble tattopp. De erfarte at ”små drypp” er bra, og attemaetmåholdesvarmt,noesomgjelderforbådeforeldreogansatte.
Det ble gjort seks observasjoner i garderobe-situasjoner. Resultatene i Engerdal barnehagevar noe annerledes enn det som er kommetfremilignendeobservasjoner(Likestillingssen-teret2010).Jentenefikkmeroppmerksomhetiallesammenhenger,bådepositivtognegativt.Detvarstørstutslagpåatjentenefikkpositivehenvendelser,ogdefikknestendobbeltsåoftehjelp,bådeetteråhaspurtomdet,ogutenatdespurteomdet.Defikkogsådobbeltsåoftekorrigeringeravpersonalet.Detenestesomvarliktforgutterogjenter,varantalletgangerde
16 17
ikke fikk hjelp, og beskjed om å forsøke selv.Noeavgrunnen til at jentenefikkmest hjelpog henvendelser, kan være at guttene gjen-nomgåendevareldre.Nestenalleguttenevarskolestartere,ogderaskestevarfortferdigogløputsåfortatdetknaptblegjortnoenregi-streringerpådem.
Kanskjekunnedetværtinteressantåobserverehvordangutterog jenterblirmøtt i enannensammenheng hvor alle er tilstede hele tiden,foreksempelundermåltider.
I etterkant av registreringene har personaletreflektertrundthvadesynesomatjentenefikkmestoppmerksomhetoghjelp,ogomdetteerenønskeligfordelingavdevoksnesoppmerk-somhet.Observasjonenegjordedemogsåopp-merksompåandretendenser,somdefantnyt-tigåtamedsegvidere.Foreksempelsådeatnoenavdeansattevarflinkeretilågirosennandre,ogdeønskeråblimerbevisstpåatallebarnablirsettogfårtilbakemeldingerfraper-sonalet.Devilogsåbidra til atallebarnablirmerselvstendige,blantannetvedågidemmertidtilåprøveselv.
For å få mer fokus på likestillingsarbeidet ogfåalletilådeltaendameriprosjektet,valgteEngerdal barnehage å gjøre en analyse avet utvalg avbøkene somble lest for demin-ste barna. De valgte ut et tilfeldig utvalg på20 bøker, blant de bøkene som blir mest lesttilvanlig. Idissebøkenefantdeatmangeavbøkene for de minste ikke har tydelig kjønn
I samlingsstund;
Voksen:”Hva spiste dere til middag i går da?”Barna:”Pølser, vafler, grøt, kjøttkaker”… m.mVoksen: ”Mmm, var det mamma som hadde laget maten, Ole?”Ole:”Nehei, nesten bare pappa som lager maten hos øss”Voksen:”Så flinke pappaer dere har da…”
Voksen:”Nei, nå har strikken blitt ødelagt. Nå må du få mamma til å ordne dette”Barn: ”Nei, det er pappa som har ansvar for barnehagen”.
Engerdal barnehage avslutter sin rapportmedåskrive:
“Fokuset på likestillingsarbeidet skal vi ha med oss i vårt videre arbeid. Vi har det med som eget punkt i årsplanen; sitat ”Likestillingsar-beid – alle barna skal respekteres for den de er og hva de vil gjøre. Det er like tøft å være jente som gutt og omvendt. Alle skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og delta i ulike aktiviteter.” Det blir viktig for oss å løfte frem temaet jevnlig på personalmøter fremover, for å få dette godt under huden. Det er viktig for oss som skal være gode rollemodeller.”
Jønsrudløkka barnehageJønsrudløkkabarnehagehaddesomhovedmålåfåmedalleansatteibarnehagentilåreflektereoverkjønnoghvordandemøtergutterogjen-ter,itrådmedintensjonenirammeplanoghand-lingsplanfor likestillingibarnehageoggrunn-opplæring.Detteble forankret i årsplanen,ogsamarbeidsutvalgetgodkjenteårsplanen.
Det ble gjennomført en studietur til Oslo, dertobarnehagersomhar jobbetmed likestillingble besøkt. Hele personalgruppa var med påstudieturen. Opplevelsene fra studieturen blediskutertpåpersonalmøte,ogdetbleenfrukt-bar ogengasjertmeningsutvekslingomde tobarnehagene som ble besøkt. En av erfarin-genevaratselvombeggedissebarnehagenehaddeenhøyandelmennansatt,vardetikkeslik at de automatisk har en likestilt praksis.Allemå jobbeaktivtmed tematikken forå fådette til, uavhengig av personalgruppas sam-mensetning.
Det ble til sammen holdt tre personalmøtermed kjønn og likestilling som tema. Likestil-lingssenteret ledetsamlingenemedfagligpå-fylliformavpresentasjoner,ogdetblesattavgod tid til diskusjoner og refleksjon. Øvelsen”Ågåihjørner”blebruktpåtopersonalmøter.Dettegikkutpåatdetblelestoppenpåstandknyttettilkjønnoglikestilling,ogallemåttetastillingtilomdevarenigeelleruenigevedågåietthjørnesomrepresentertedetsvaretdevarmestenigi.Deretterbledettattenrundehvorallebegrunnethvorfordevalgtsomdegjorde.
18 19
Etterpåvardetmuligåskiftehjørnefordesomønsket.Dettevarenspennendemetode, somgjordeatallebleaktivertogvifikkinteressanteogengasjertediskusjoner.
Itilleggtilatdetbleholdttrepersonalmøteromlikestilling og kjønn, var hele personalet medpåpilotfordagskursipraktisklikestillingsarbeidsomskalholdes ihele landet.Herfikkperso-nalet også prøve ut forskjellige metoder forrefleksjoniforholdtilkjønnoglikestilling.Dettekurset er initiert av Kunnskapsdepartementet,oggjennomføresavLikestillingssentret,DMMHogKanvas.
Detbleogsåbenyttetenekstern foreleserpåforeldemøte, hvor alle ansatte og mange for-eldremøtteopp.BergljotØsteråsvedhøgsko-leniHedmarkholdtetspennendeforedragomkjønnogkjønnsrollerietbarndomsperspektiv,oghunfortalteomsinegenforskningpåkjønnogkjønnsrolleribarnelitteratur.Foredragetblefulgt av diskusjon sammen med foreldre ogforesatte,blantannetomhvemsompåvirkerdevalgenedenenkeltetarnårdetgjelderinnkjøpavuliktutstyr.Hvorforerdetslikatmatboksenetiljentenefordetmesteerrosamedprinsesser,mengutteneharblåogsvartemedactionheltpå?Hvorforlarvimarkedetselgeoss”gutteski”og”jenteski”?
Jønsrudløkkabestemtesegforåbrukepraksis-fortellingersommetodeforåfåhelepersonaletmediarbeidet,ogforåfårefleksjonrundtkjønnsomendelavhverdagen.Bakgrunnenfordette
valgetvaratDrevsjøbarnehagehaddeformid-letpånettverksmøteriførsteprosjektrundeatdehaddeveldiggodeerfaringermedpraksis-fortellinger.MereteNilsen,somerstyreriUt-siktenbarnehage,kompåetpersonalmøteogfortalteomdereserfaringermedmetoden,noesomga inspirasjon til å sette igang.Detteereksemplerpåhvordanbarnehagerkanlæreavhverandre.
Dettoklitttidåkommeigangmedinnsamlingav praksisfortellinger, men etter hvert løsnetdet. Å ha tid til å reflektere rundt temaet påpersonalmøter gjorde nok at de ansatte etterhvertbletryggereiforholdtilåsepåsinegenpraksisogtenkeoveregnehandlingsmønstreihverdagen. Isinegenrapportgjengir Jønsrud-løkka noen av praksisfortellingene som bleskrevetned:
”To jenter og sju gutter skal gå på skøyter. Jen-tene setter seg ytterst på benken alene. Gutta setter seg midt på og spør voksen om hjelp med en gang. Jentene ordner alt selv, alle gut-tene får hjelp.”
”Så flink du er til å måke snø, sier en voksen til en på 20 måneder. – Er det sånn pappa gjør hjemme?”
”To gutter på fire år leker i sandkassa. Kan du hente flere båter? spør en av guttene en vok-sen. Den voksen henter en rosa båt og gir den til den ene gutten. Gutten ser rart og spørren-de på den voksne, og tar ikke imot båten. Så
rekker den voksne fram en blå båt som gutten blid og fornøyd tar imot. Deretter rekker den voksne fram en blå og en rosa båt til den andre gutten, gutten velger kjapt den rosa og leker fornøyd.”
IegenrapportskriverJønsrudløkkabarnehage:Alledissepraksisfortellingeneereksemplerpåatvihar,bådebarnogvoksne,holdningerogerfaringer i forhold til kjønn som vi trenger åjobbe med. Fortellingene har blitt diskutert iavdelingsmøterogpåpersonalmøter.Påavde-lingsmøterhardeansatteanalysertsineprak-sisfortellinger og funnet handlingsmønstre deønskeråendrepå.
Jønsrudløkkaharidenneprosjektperiodenopp-levdatdetvirkeligharløsnetmedtankepååfåmedhele personalet i å jobbemot å inte-grereet likestillingsperspektivipedagogikken.Mendetteerogsåetlangsiktigarbeid,ogalleerenigeiatdeønskeråfortsette.Deønskeråfortsettearbeidetmedpraksisfortellinger,ogdeharblittnysgjerrigepåågjøreundersøkelseravlitteraturensomlesesforbarnaietkjønnspers-pektiv.Deharogså lyst tilåkjøpebøkermedutradisjonellekjønnsroller,ogomvennskappåtversavkjønnogetnisitet.Dettekanværeenspennendevinklingforåfortsettearbeidet,ogforåreflektererundttematikkensammenmedbarna.
Utsikten barnehage I forrige prosjektperiode gjorde Utsikten barne-hage observasjoner som viste forskjeller på hvagutter og jenter valgte av aktiviteter. Gjennom-føringavbarneintervjuvisteatseksåringenehaddeklareoppfatningeromhvajenteroggutterkunnelekemed,ogatdeallerhelstlektemedetbarnavsammekjønn.Idetviderearbeidetønsketdeåsenærmerepåhvordanpersonaletmøter gutter ogjenter,foråkunnesinoemeromgutterogjenterharlikemuligheteribarnehagen.
Utsiktenbarnehagesørgetforatprosjektetvargodtforankretibarnehagen,vedåpresenteredetiårs-planen,ogvedateierstyretogsamarbeidsutvalgetbleinformertomprosjektetiforkant,ogoppdatertunderveis. Det ble også opprettet en prosjekt-gruppe med representanter fra de ulike avde-lingene og stillingsgruppene, og medlemmene iprosjektgruppahar fått frikjøpt tid tilågjennom-føreobservasjonerogbearbeideresultatene.
Utsikten valgte å observere måltider og påkled-ningssituasjoner. To av medlemmene i prosjekt-gruppa satte av tre dager til å foreta observa-sjoneristorbarnsavdelingen.Devalgteenavdelingdeikkejobberitildaglig,slikatdetblelettereåstillesegutenforaktiviteteneogobservere.
Problemstillingenforobservasjonenevar:
Får gutter og jenter samme tilbud om hjelp under påkledning og under måltider?
De utarbeidet observasjonsskjemaer som deprøvdeut,itilleggtilatdebaomtilbakemeldinger
20 21
fra avdelingspersonalet omhvade syntes omskjemaetogmetoden.Detblesattoppenrekkeparametre i skjemaet, blant annet hvor oftegutterogjenterfikknegativogpositivtilbake-melding,oghvoroftedefikkhjelpetteråhabedtomdet,ogutenåhabedtomdet.
Utsikten barnehage skriver i sin rapport at depåforhåndhaddeenklarformeningomatdemøttegutterogjenterliktunderpåkledningogmåltid,ogdevarspentpååseomdennean-tagelsenfaktiskstemte.
Resultatet fraobservasjonenevisernoen inte-ressante tendenser. Imåltidssituasjonenekomdet frematguttenefikkhjelpavvoksneutenå ha bedt om det, mens ingen registreringerviste at jenter fikk hjelp uten og ha bedt omdet. Guttene fikk også oftere hjelp etter å habedtomdet,ogdefikkofterehjelpavandrebarn.Jentenefikkigjennomsnittflerepositivetilbakemeldinger,ogdetskjeddeoftestatjent-eneikkefikkrespons,ogjenteneordnetoftereselv. Selv om dette er tendenser, og selv omforskjelleneiendelavregistreringenikkevarstore,viserlikevelregistreringensamletsettatjenterermerselvstendigeimåltidssituasjoner.I påkledningssituasjoner er det guttene somoftest får positiv tilbakemelding, og jentenevar de eneste som fikk negativ tilbakemel-ding.Guttenefårogsåhernoeofterehjelpavvoksneutenåhaspurt,mensjenteneoftestfårhjelpetteråhaspurtomdet.Deteromtrentlikt hvor ofte jenter oggutter ”ordner selv”, ipåkledningssituasjonen. Alt i alt viser påkled-
ningssituasjonen ikke så tydelige forskjellermellomgutterogjenter.Gutterseruttilåværelikeselvstendigesomjenter,despørikkesåofteomhjelp,mendefåroftererosennjentene.
Utsiktenbarnehageskriveratdeharfåttmangetankerogrefleksjoneretteråhagjortregistre-ringene.Blantannetserdeatdekorrigerergut-teroftereennjenterbådeigarderobeogundermåltid, ogde ser atguttenegenerelt fårmerhjelputenåbeomdet.Despørsegblantannetom det stemmer at gutter trenger mer hjelp,eller om de bidrar til å gjøre guttene mindreselvstendige.
Gjennomobservasjoner i garderobesituasjonerfikkdeogsåbekreftetatdeserallebarna,bådegutterogjenter,daallefårresponsnårdehen-vendersegtilvoksne.Etterobservasjoneneserdeogsåatpåkledningssituasjonerofteerkildetilkonflikter,ogdevilgjørenoemeddette.Deønskeråorganiserepåkledning slik atmindregruppererigarderobenomgangen,ikkeheleavdelingen.Pådenmåtenkandefølgeoppdetenkelte barn slik at de kan være mest muligselvstendige, imer roligeoghyggeligeomgi-velser.
DetandreområdetUtsiktenbarnehagegjorderegistreringer på, var mødre og fedres del-tagelse i foreldresamtaler.Defantat83%avmødrene og 53 % av fedrene deltok. De varikke overrasket over dette, og spør hva somkangjøresforåtilretteleggeforatfedreistørregradvildelta.Erdetslikatmorvilgåselv,eller
22
harhunenjobbsomletterekantilpassesslikathunharmulighet?Kandethanoeågjøremedhvordansamtalenerlagtopp?Noedevarover-rasketovervedregistreringen,varatforeldreneoftemøtersammen.Deserdetsompositivtatbeggeforeldreeraktiveibarnashverdag,ogharogsåsettdennetendensenvedatbådemødreog fedre ofte henter og bringer i barnehagensammen.
ItilleggtilregistreringerharUtsiktenbarnehagetatt i bruk praksisfortellinger som metode, ogdette er gjort på en grundig og systematiskmåte.Foråfåigangarbeidetmedåskrivenedpraksisfortellinger,baprosjektgruppahveravde-lingomålevereinnnoenpraksisfortellinger.
Dedelteoppitrevinklingerpåbestillingene;
• Praksisfortellingerompersonalets henvendelsertilbarna
• Praksisfortellingeromkommunikasjon og/ellersamhandlingmellomgutterog jenter,ellermellombarnavsammekjønn
• Praksisfortellingeromsituasjonerhvor foreldreogpersonellerinvolvert
Barnehagenskriveriegenrapportforprosjektetomprosessenmedåkommeigangmedbrukavpraksisfortellinger:
”Mange syntes det var vanskelig å komme i gang, de var redd for at det ikke var bra nok fortellinger, at det ikke var det vi virkelig trengte, og hadde mange spørsmål. Vi var inne
i en periode med studenter, og valgte derfor at studentene fikk ansvar på et personalmøte om å legge frem en fortelling de hadde skrevet under praksis i barnehagen, og viste sin ana-lyse av denne. Etterpå presenterte de spørsmål til refleksjon. Vi erfarte etter dette at det løsnet og fortellingene kom inn”.
De fikk inn et stort utvalg av fortellinger, ogprosjektgruppa gikk gjennom og sorterte alle,oganalyserteetutvalgavdisse.Noenpraksis-fortellinger var lange, andre bare en setning.Deså liten forskjellpå fortellingen fra0-3årsavdelingeneogfra3-6årsavdelingene.Hand-lingsmønstrene de leste ut av praksisfortel-lingen var de samme. Praksisfortellingene vildebrukevidereiarbeidetibarnehagen,ogsåietterkantavprosjektet.
Herereteksempelpåenpraksisfortellinghvordeterstiltspørsmåltilvidererefleksjon:
”Mor leverer Pål på morgenen, de andre barna er i full gang med lek og aktiviteter. Pål på snart to år, tar tak i en dukke og koser med denne. Moren utbryter: ”leker du med dokker?” Den voksne svarer at han leker med mye forskjellig.
Spørsmåltilrefleksjon:
Hvordan kunne den ansatte ha fortsatt denne samtalen? Ønsket den voksne “å snakke bort” at gutten lekte med dokker? Hvilke holdninger kommer frem? Er det ikke bra at gutten leker med dokker?”
23
Utsikten barnehage oppsummerer arbeidetmedkjønnoglikestillingslik:
”Likestillingsprosjektene våre har gitt oss mer reflekterte og bevisste voksne i personalgrup-pen. Vi har fått masse lærdom fra forelesninger, temamøter og samlinger. Vi har fått en god praksis med tanke på skriving og behandling av praksisfortellinger. Arbeidet med praksisfortel-
linger har gjort at vi er flinkere til å se vår egen praksis nå enn for ett år siden. Terskelen for å tørre å ta opp ulike problemstillinger og disku-tere om det vi gjør faktisk er en god metode er mye lavere, noe som gjør at vi har flere faglige, gode diskusjoner og kommer fram til gode hand- lingsmønstre i vårt arbeid med barn og for- eldre. For å nå våre mål, må vi jobbe videre. Vi ønsker derfor å fortsette med prosjektet.”
6. Tilbakemelding fra deltakerene
Pådensistesamlingenforbarnehageneiutvik-lingsnettverket besvarte deltagerne et spørre-skjema.SvarenefraprosjektgruppeneidefembarnehageneiHedmarkviseratdeltagerneopp-fatteratdennetypenutviklingsarbeidbidrartil:
• Øktkunnskapomkjønnblantpersonale
• Øktbevissthetomågigutterogjenterlike muligheter
• Øktbevissthetomatdetermangemåterå væreguttogjentepå
• Øktkunnskapommetoderforpraktisk likestillingsarbeid
Deltagerne skrev at de var godt fornøyd medorganiseringenavutviklingsnettverketmedfel-les samlinger for alle barnehager, veiledningmellom samlingeneog fellesopplegg for alleansatte i hver barnehage.Deuttrykker at detharværtviktigåhasamlingerogveiledninger,bådeforåfåmerkunnskap,deleerfaringerogfåveiledningforåkommevidere.
Detteerviktig foråholdemotivasjonenoppeogholdeprosjektetigangientravelhverdag.
8. Referanser
Idenneprosjektperiodenharallebarnehagenejobbetmedpraksisfortellinger.Viseratdetteerenmegetgodmetode, fordi det å skrivenedfortellinger gjør at de ansatte må tenke overkjønnogkjønnsrollerihverdagen.Deflesteharbruktfleremetodersamtidig.Observasjonfun-gerer godt som metode for å få et innblikk iegen praksis, og alle som har brukt metodensieratdetharværtnyttigietlikestillingspers-pektiv.Utsiktenfantatgutterfårmerhjelpogtilbakemeldinger,Engerdalfantat jentenefikkmesttilbakemeldinger,ogDrevsjøsåatjenteneikke tok roller som dyr/fantasifigur og at deminstejenteneikkefantsegtilretteilekenpåkjørekroken. Neste steg blir å diskutere resul-tatene,finneutomdeterslikbarnehagenvilhadet,ogeventueltsette inntiltak.Menproses-senerlikeviktigsomresultatene,detgirerfar-ingiåsepåegenpraksis,ogdetgirkunnskapomatvi ikkealltiderbevisstepåhvavigjør.Barnehagene rapporterer også at observasjonsommetodehargjortatde serflere sideravegenpraksissomharværtnyttigåbliklarover.Eksempler er organisering av lekeområder ogpåkledningssituasjoner, å se alder i sammen-hengmedkjønn,samtatregistreringergiropp-lysningeromhvertenkeltbarn.
Målet med prosjektet er ikke å få gyldige ogrepresentative forskningsresultater, noe somselvfølgeligvillekreveheltandreressurser.
Måleterågjøre likestilling relevant idenen-keltebarnehage,ogågågjennomenprosesshvordeansattefårtidogmulighettilåreflek-tereoverkjønnoglikestilling.
Iandreprosjektperiodeharvivirkeligsettnyt-ten av å jobbe med tematikken over tid, datre av barnehagene kunne jobbe videre medresultaterfraforrigerunde.Dettehargittspen-nende resultater. De ansatte har blitt drevnepå å reflektere rundt kjønn og egen praksis,ogHedmarkharnåflerebarnehagersomkanbidramedviktigspredningavkunnskap.Detergunstig i forhold til faglig utvikling å ha mednye og gamle barnehager i samme nettverk,damyeerfaringsutveksling foregårpåsamlin-gerinettverket.Vihåperderforatdetlarseggjøreå fortsettenettverketmednoenerfarnebarnehager,ognoennyebarnehager.
Viserogsåatdetvilværegunstigfordenfag-ligeutviklingenpåfeltet,ogsetematikkenkjønnog likestilling opp mot et tematisk område.Vennskapogdeltagelseer et aktuelt område,ogdettekanogsågjerneknyttesoppmotflerefaktorerennkjønn,foreksempeletnisitet.
Askland, L. og Rossholt, N. (2009) Kjønnsdiskurser i barnehagen. Mening, makt, medvirkning. Oslo:Fagbokforlaget
Bredesen, O (2004) Nye gutter og jenter – en ny pedagogikk? Cappelenakademiskforlag
Helèn, E og Granhom, M (2009) Sverd og bamser – genusarbeid i barnehage og skole. GANAschehoug
Henkel, K og Tomicic, M (2011) Gi barna 100 muligheter i stedet for 2. Om genusfeller og genusproblemer i hverdagen. Pedagogiskforum
Hovde, K. og Moen, R. (2010) ”Likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen 2007-2010.” RapportfraKvinesdalkommune”KUN,senterforkunnskapoglikestilling
Jørgensen, S. (2008) Suddenly all the fishes were Nemo. A Qualitative Study of Toddlers and Commercialization. Master’sthesis,DepartmentofSociologyandPoliticalScience,NTNU
Knudsen, A (2005) Snille jenter og dumme gutter. Hvorfor ingen barn oppfører seg som de har hjerne til. Pedagogiskforum
Kleppe, R. (2009) Spidermankjole! En diakron sammenligning av kjønnets betydning i barns relasjoner i to kvalitative barnehagestudier. Masteroppgave.UniversitetetiOslo,Detutdanningsvitenskapeligefakultet,Pedagogiskforskningsinstitutt
Likestillingssenteret (2010) Nye barnehager i gamle spor? Hva vi gjør, og hva vi tror. Statusrapportforlikestillingsarbeidetinorskebarnehager,utarbeidetpåoppdragfraKunnskapsdepartementet.Likestillingssenteret
Norefjell, Ole m.fl. (2009) Grender loops. Eksempelsamling praksiser som kan fremme likestilling og kjønnssensitivitet i barnehagen.
SSB (2011) ”Andelen barn i barnehage flater ut”http://www.ssb.no/emner/04/02/10/barnehager/(hentetut24.8.2011)
Østerås, B (2009) Forventninger til kjønn i barnehagens litteraturutvalg. HøgskoleniHedmark
7. Oppsummering og veien videre
24 25
Vedlegg I - Program fra felles samlinger for barnehagene
26 27
Samling 28.04.11
• Hvaskaltilforåfåtiletsystematiskogkontinuerligarbeidmedlikestillingibarnehagen?
• Hvordangigutterogjenterlikemuligheter?
• Planleggingavviderearbeidibarnehagen-veiledning
Samling 19.10.11
• Refleksjonerrundtkjønn
• Hvordanlykkesmedprosjektarbeid?
• Presentasjonavprosjekteneogerfaringfraforrigeprosjektperiode
• Arbeidiegenbarnehage-veiledning
Samling 2. 02.12
• Refleksjonerrundtkjønniethistoriskperspektiv
• Metoderforrefleksjon Praksisfortellinger–utvekslingaverfaringer Spørsmålfraegenbarndom Verdispill
• Presentasjonavprosjektenefrahverbarnehage Hvaharskjeddsidensist? Utvekslingaverfaringer
• Arbeidiegenbarnehage-veiledning
Samling 25.04.12
• Tryggiegetuttrykkv/MarionArntzen,lederavStensveenressurssenter
• Barnehageneleggerframresultaterfrasittarbeid
• Tipsforutarbeidingavrapport
• Veienvidere–hvordanintegrerekjønnsperspektivetipedagogikken? Årsplanen Fagområdeneirammeplanen
• Planleggingavframleggpåkonferanse
• Evalueringavutvekslingsnettverksomarbeidsform
• Veiledning
Nina JohannesenProsjektleder
Grafisk design/
repro: Grafika A
S • 468 11000
Mona Renolen Prosjektmedarbeider
Kontaktinfo
Likestilling i barnehagene
Rapport fra fem barnehager i Hedmark 2012
Nina Johannesen og Mona Renolenwww.likestillingssenteret.no
