Kvensk språk - historie og nåtid

  • Published on
    22-Mar-2016

  • View
    217

  • Download
    4

DESCRIPTION

Kvensk sprk - historie og ntid

Transcript

  • KVENSK SPRK- historie og ntid

  • Tekst: Silja Skjelnes-Mattila

    Foto: Norske Kveners Forbund - Ruijan Kvniliitto, Jaro Hollan & Mervi Haavisto

    Kainun institutti Kvensk institutt 2011

  • 3Innledning 4

    Bakgrunn 6

    De finsk-ugriske sprkene 10

    Kvensk skriftsprk i dag 14

    Sprkprver 17

    Innhold

    www.kvenskinstitutt.no

    Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet i 2005. Instituttet ble offisielt pnet 14. juni 2007 og har vrt i full drift siden. Kvensk institutt er et nasjonalt senter for kvensk sprk og kultur. Instituttet drives med en grunnsttte fra Kirke- og kulturdepartementet. Instituttets nasjonale oppgaver er etablere og drifte et kvensk sprkrd samt drive opplysningsarbeide om sprk og kultur.

    KAINUN INSTITUTTI KVENSK INSTITUTT

  • 4hva menes med kvensk sprk

    Kvensk sprk ble anerkjent av regjeringen som et eget sprk i 2005. Fr dette hadde man en grundig diskusjon om hvorvidt kvensk skulle oppfattes som et eget sprk eller en finsk dialekt. Det som ble lagt til grunn for vedtaket om at kvensk skal defineres som et eget sprk, er at kvensk snakkes utenfor Finlands grenser, at sprket har en lang historie i Norge, og at kvener og finlendere i dag kan ha problemer med forst hverandre.

    Det vi kan sl fast er at sprket er gammelt, og at vedtaket og begrepet kvensk sprk som minoritetssprk er av nyere dato. Man kan i dag mte p kvensktalende, som definerer seg selv som kvener, men som omtaler sprket sitt som finsk. Dette blir av noen feilaktig brukt som argument for at kvensk ikke er et sprk, men en finsk dialekt.

    hvem definerer sprket

    Kvensk sprk er ikke noe kunstig vi skaper, eller har skapt. Kvensk sprk er et muntlig sprk med lang historie i Norge, og som er nrt beslektet med nordfinske dialekter og menkieli i Tor-nedalen. Definisjonen p kven som Kenneth Hyltenstam refererer til i sin rapport Kvenskans status (2003) er alle med finsk sprk og kul-turbakgrunn som har flyttet til Norge fr 1945, og deres etterkommere, forutsatt at denne bak-grunn p en eller annen mte oppleves relevant i dag. Denne definisjonen kan man bruke som utgangspunkt for definisjonen p kvensk sprk. Kvensk sprk er sprket kvenene snakker eller har snakket. Det er viktig vektlegge at det er sprkbrukerne selv som definerer sitt sprk.

    P samme mte som andre sprk, har ogs kvensk forskjellige dialekter. Dette er en sprklig og geografisk rikdom som vi br strebe etter bevare.

    Innledning

    INNLEDNING

  • 5fra tale til skriftKvensk defineres som et muntlig sprk, det vil si et sprk som hovedsakelig lever p folkemun-ne. Kvenene har ogs skriftlig kultur, bde av gammelt og nytt. I utviklingen av et moderne kvensk skriftsprk, har den kvenske forfatteren Alf Nilsen-Brsskog vrt av enorm betydning. Dette betyr ikke at alle kvener skal begynne skrive og snakke som Brsskog.

    Da Brsskog skrev sine romaner, tok han utgangspunkt i talesprket han lrte hjemme og overfrte prinsippene fra finsk rettskrivning til sitt eget sprk. Moderne skriftlig kvensk tar alts utgangspunkt i talesprket. Med finsk rettskrivning menes at man bruker de finske bokstavene, at hver bokstav i prinsippet repre-senterer en lyd og at bruk av enkle og doble bokstaver markerer lengden p lydene.

    et nytt skriftsprk

    Kainun institutti - Kvensk institutt har ftt i oppgave fra Kirke- og kulturdepartementet

    etablere og drifte et sprknormeringsorgan for kvensk sprk. Kvensk institutt har etablert et todelt sprkorgan med et Kvensk sprkrd og et Kvensk sprkting. Sprkrdet bestr av fag-folk som utreder og veileder, mens sprktinget, bestende av representanter for sprkbrukerne, gjr vedtak. Vedtakene veileder Kvensk insti-tutt i sitt sprkutviklingsarbeid. Vedtakene kan benyttes av de sprkbrukerne og sprklrere som nsker det.

    En normering i ordets strenge forstand, er det ikke snakk om. Dette nye skriftsprket tar sikte p fremme de grammatiske trekkene som er felles i de kvenske dialektene, samt sidestille de trekkene ved sprket som oppfat-tes som sterke identitetsmarkrer i de enkelte omrdene. Hovedmlet med skriftsprknor-meringen er ikke at sprkbrukerne skal for-holde seg til et nytt sprk, men at skriftsprket skal kunne fungere som en sttte og et redskap til styrke talesprket. Snakk som du har lrt og skriv som du snakker, slik Alf Nilsen-Brsskog har gjort.

    Det vi kan sl fast er at sprket er gammelt, og at vedtaket og begrepet kvensk sprk som minoritetssprk er av nyere dato.

    INNLEDNING

  • 6sprk i endring

    A lle sprk er i en kontinuerlig prosess. Sprk utvikler og forandrer seg, enten man vil det eller ikke. Noen sprk, som for eksempel finsk, blir oppfattet som svrt konservative i sprkutviklingssammenheng. Heller ikke finsk er hermetisk og uimottagelig for endringer.

    Som oftest skjer forandringer i sprket svrt langsomt, og man ser ikke forandringene fr de har skjedd. Av den grunn er det vanlig i studere og underske sprkendringer for relativt lange epoker. Det er interessant at endringer som skjer i sprket vrt her og n, oftest oppfat-tes som sprklig forfall og sprklig fordervelse.

    Mange norsktalende i dag skiller for eksempel ikke mellom kj-lyden og skj-lyden. Det blir mer og mer vanlig hre skjttplegg til skiva, skik-kelig tffe skjoler eller skjre landsmenn. I media blir dette fremstilt som et bevis p at det norske sprket blir fattigere og fattigere. Bruken av engelske lneord oppfattes som at norsk er i ferd med d ut og norsk skrivemte av engelske lneord fra for eksempel squash til skvsj frem-stilles som fjollete og komiske pfunn.

    Fra sprkhistorien vet vi likevel at sprket i dag

    har blitt mye mer forenklet, for eksempel hvis vi sammenligner dagens norsk med det komplekse byningssystemet vi hadde i norrn tid. Et eksempel fra nyere tid er at objektsformene ham og henne i dag har blitt erstattet med han og henne. Sprkrdet kommer stadig med forslag p ny skrivemte av lneord; mens vi tidligere skrev snscooter s er anbefalingen i dag snsku-ter. Vi skriver i dag konsekvent filosofi med f- og ikke ph-, og det er vel de frreste som i dag an-ser denne skrivemten som fjollete eller komisk.

    forskjellene mellom sprk og dialektDet er nettopp sprkenes naturlige utvikling vi m ha i bakhodet nr vi beveger oss inn i problematikken med skille sprk fra dialekt. Vi er vant til tenke at sprk flger nasjonale grenser. Det er nr sprk bryter landegrensene at behovet for skille mellom sprk og dialekt blir mest tydelig. Hadde det kvenske sprket som i dag snakkes i Nord-Norge vrt talt innenfor Finlands grenser, ville vi neppe stilt sprsmlet om det var et eget sprk eller ikke.

    Svrt forenklet kan vi si at vi fr nye sprk nr et sprksamfunn utvikler seg fra n sprkform til en ny. Denne utviklingen skjer gradvis. Mens forskjellene er sm, snakker vi om dialekter.

    Bakgrunn

    BAKGRUNN

  • 7Nr forskjellene blir store, kan vi snakke om forskjellige sprk. Det er denne tanken som lig-ger til grunn for eksempel i klassisk finsk-ugrisk sprkvitenskap hvor man skisserer en overgang fra felles ursprk til selvstendige dattersprk. Det kan likevel vre en overraskelse for de fleste at sprkvitenskapen ikke har redskaper til skille mellom sprk og dialekt.

    Geografiske grenser kan alene ikke brukes for skille sprk fra dialekter. Svensk snakkes i Sve-rige og norsk i Norge, er klare eksempler p nr nasjonale grenser ogs er sprkgrenser. I de fleste tilfeller gr likevel sprkdefinisjonene p kryss og tvers av landegrensene. Nordsamisk, som er det strste samiske sprket vi har, snakkes i Sverige, Norge og Finland.

    Innbyrdes forstelse brukes ofte som et kriterium for forske skille mellom sprk og dialekt. Tanken er at s lenge man kan forst hverandre, snakker man om dialekt. Svakheten med bruke forstelse som et definisjonsgrunnlag, er at forstelse ofte er personavhengig. Man kan godt forst uten bli forsttt. Forstelse vil ogs vre preget av kultur- og sprkkontakt. Svensk TV og radio har tradisjonelt hatt en mer sentral rolle i Norge enn norsk TV og radio i Sverige, og dette kan vre rsaken til at en norsktalende forstr svensk bedre enn en svensksprklig forstr norsk. De fleste nordmenn vil nok ogs vre enige om at noen norske dialekter kan vre vanskelige forst.

    Sprkhistorie og historie gir oss heller ikke et godt redskap til skille mellom sprk og dialekt. Der-

    som sprkhistorie skulle vrt utgangspunktet for skillene mellom de skandinaviske sprkene, ville sprkkartet vrt annerledes enn i dag. Urnordisk, som er sprkformen som alle skandi-naviske sprk skal ha utviklet seg fra, spaltet seg opp i en stgren og vestgren. Dansk og svensk tilhrer den stlige, mens norsk og islandsk tilhrer den vestlige. Men hva er egentlig norsk? Norsk har i senere tid blitt sterkt pvirket av bde svensk og dansk; nynorsken har beholdt mye av vestnordiske trekk, mens bokml, bde fr og etter 1907-reformen, vel m anses vre et stnordisk sprk.

    Nr det gjelder kvensk, var det flere aspekter som l til grunn for at kvensk ble anerkjent som et eget sprk i april 2005.

    Kvensk snakkes utenfor Finlands grenser.

    Sprket har en lang historie utenfor Finlands grenser.

    Riksfinsk og kvensk har utviklet seg i for skjellige retninger.

    En finlender og en kven kan ha problemer med forst hverandre.

    Det er alts et politisk vedtak som ligger til grunn for arbeidet med kvensk sprkutvikling i dag. Vi har en mulighet for verne og videre-utvikle et sregent sprk som snakkes i Norge. Kvensk er beslektet med finsk og da spesielt med nordfinske dialekter. Kvensk har trekk som skiller seg fra finsk nr det gjelder lyd, ord, by-ning og setningsoppbygning.

    Vi har en mulighet for verne og videreutvikle et sregent sprk som snakkes i Norge.

    BAKGRUNN

  • 8lneord

    Det er f aspekter ved sprk som skaper mer diskusjon enn lneord. Det finnes forskjellige typer lneord. Ofte kan man studere sprk og lneord lagvis, og man kan se hvilke kulturelle fenomener og lneord som har vrt gjeldende i forskjellige tidsepoker. Lneord er en naturlig prosess; der det er kontakt mellom forskjellige sprk og folk, der er det ogs utveksling av ord. Da kvenene mtte Ishavet, var det plutselig stort behov for et maritimt ordforrd. Disse ordene ble hentet fra bde samisk og norsk; fisku, fiskepruukki, kalajlli, sjarkka, sakana tjeld (sml med samisk cagan) og skarffa skarv (sml med samisk skrfa).

    P samme mte kan man ogs lett forst mengden av norske lneord i kvensk som angr det moderne samfunn. I etterkrigstiden har ikke kvensk hatt en offentlig rolle i det norske samfunn, og det er derfor helt naturlig at ord og uttrykk som beskriver vrt politiske samfunn er hentet fra norsk, som for eksempel sknaadi, departementti og rejeerinki.

    Et sprk lner ikke bare nye ord nr man har behov for en sprklig merkelapp p et nytt feno-men eller en ny gjenstand. I finsk er iti mor et gammelt germansk lneord og hammas tann et gammelt baltisk lneord. Bde tenner og mdre har alltid vrt en del av vr hverdag, men av en eller annen grunn valgte finlenderne bytte ut ordet em med iti og pii med hammas. Dersom basisord blir erstattet med lneord, er det grunn til mistenke en sterk og langvarig kontakt mel-lom to folk.

    I bde kvensk og finsk finnes det en mengde skandinaviske lneord av gammel dato. I riksfinsk har mange av disse ordene blitt erstat-tet med nye finske ord, men eldre mennesker bruker dem den dag i dag. Mange av ordene gjenkjenner vi p bakgrunn av norsk, og ordene blir feilaktig definert som nyere lneord fra norsk. Ord som kartiini gardin, hantvrkki hndverk, mpeli mbel, desimaali desimal og nstyyki lommetrkle eg. neseduk er gamle lneord som er dokumentert i finsk fra 1700-tallet og tidligere. Dette var alts ord kvenene mest sannsynlig hadde i bagasjen fr mtet med norsk sprk.

    Bde i menkieli og i kvensk kan man se tydelig pvirkning fra skandinaviske sprk. Setnings-struktur og ordrekkeflge har gjerne et skan-dinavisk utseende som ikke er srlig utbredt i finsk.

    P kvensk og menkieli kan man mte p setninger av typen Se mennee hyvin sy niit vanhoja pottuja, hvor den skandinaviske det gr an-strukturen er oversatt. P finsk ville man hel-ler ha sagt Niit vanhoja pottuja voi viel syd de gamle potetene kan fortsatt spises. I setnin-gen Mit kirjassa seissoo? Hva str det i boken? er ordet st oversatt fra norsk, mens man i finsk ville for eksempel ha foretrukket bruke Mit kirjassa sanotaan? hva sies det i boken?

    Det er ingen grunn til se p lneord og skandinavisk pvirkning i kvensk som et tegn p sprklig forfall. Det at kvensk har trekk som finsk ikke har, gjr heller kvensk til et unikt stersjfinsk sprk.

    BAKGRUNN

  • 9sm og store sprk

    I verden i dag snakkes det rundt 5 000-6 000 sprk. Tallet varierer litt avhengig av hvilke de-finisjoner og statistiske kriterier som blir lagt til grunn. Dette tallet kan virke overraskende stort p mange da vi er vant til tenke at sprk er det samme som nasjonalsprk. Siden 2006 har FN hatt 192 medlemsland, og antallet nasjo-nalsprk er noe lavere enn antall nasjonalstater.

    Jaakko Anhava har i sin bok Maailman kielet ja kielikunnat satt opp et regnestykke for belyse skjevheten mellom fordelingen av sprkbrukere per sprk. Dersom alle sprkene i verden hadde hatt like mange sprkbrukere, ville sprkene hatt ca en million sprkbrukere hver. Det er likevel f sprk, bare et par hundre, som har over en million sprkbrukere. Bde finsk og norsk, som vi kanskje har ansett vre sm sprk i verdenssammenheng, er faktisk blant de f virkelig store.

    De fleste sprkene i verden har svrt f mors-mlstalere. De aller fleste sprkene i verden har bare et par tusen, kanskje et par hundre morsmlstalere. Opprettholdelsen av det sprk-lige mangfoldet vi har i dag, er avhengig av en ganske liten del av verdens befolkning. 5 % av verdens befolkning snakker 97 % av verdens sprk. Det er bare 3-4 % av verdens sprk som har over n million morsmlstalere.

    Det er vanskelig, om ikke umulig, f en eksakt oversikt over antallet sprk som finnes i verden og dermed ogs antall morsmlsbrukere. Anhava lister opp flere rsaker til dette, bde statistiske og sprklige. Befolkningsstatistikker i

    fattige land kan vre svrt mangelfulle, og i de landene hvor man kan oppdrive statistikker, er det sjelden at man har registrert sprklige data. Det finnes fortsatt isolerte menneskegrupper og folk som ikke har kontakt med omverdenen overhodet. I noen land, og Anhava nevner spe-sielt Frankrike, Tyrkia, Romania og Indonesia, stiller myndighetene seg nrmest fiendtlig til minoriteter og benekter at de finnes.

    status til trua sprk

    Strengt talt kan man si at det er tre hovedkriterier som legges til grunn nr man definerer et sprk som et trua sprk:

    1 Antall sprkbrukere er lavt.

    2 Gjennomsnittsalderen til sprkbrukerne er hy.

    3 Antall yngre som lrer seg sprket er lavt.

    Et sprk kan ha mange sprkbrukere, men dersom overfring av sprk mellom generasjo-nene har blitt brutt, alts rekrutteringen av nye sprkbrukere er lav, s er overlevelsesevnen til sprket drlig. Et sprk kan ha svrt f sprk-brukere, men likevel vre overlevelsesdyktig dersom barn lrer seg sprket som sitt frste sprk.

    Situasjonen for kvensk er dessverre ganske drlig. Kvensk oppfyller samtlige av nevnte tre krav. Kvensk er frst og fremst et muntlig sprk som lever p folkemunne blant den eldre generasjon, sprket har f sprkbrukere igjen og det er svrt f, kanskje ingen, barn i Norge som har sprket som frstesprk.

    BAKGRUNN

    Kvensk er frst og fremst et muntlig sprk som lever p folkemunne blant den eldre generasjon, sprket har f sprkbrukere igjen og det er svrt f, kanskje ingen, barn i Norge som har sprket som frstesprk.

  • 10

    I og med at kvensk har blitt anerkjent som et eget sprk, s har vi ogs ftt et nytt sprk p det finsk-ugriske sprkkartet. Tradisjonelt har man med betegnelsen finsk-ugriske sprk ment sprk som tilhrer en egen sprkfamilie som har utviklet seg fra et felles ursprk.

    De finsk-ugriske sprkene pleier man dele opp i flgende undergrupper: stersjfinske sprk, samiske sprk, mordvinsk, marisk, permiske sprk og ugriske sprk. Mord-vinsk og marisk blir noen ganger fremstilt sammen i gruppen volgafinske sprk. Begrepet uralske sprk er en samlebenevelse for finsk-ugriske sprk og samojediske sprk.

    De finsk-ugriske sprkene

    Kvendrakta. Foto: Norske Kveners Forbund.

    DE FINSK-UGRISKE SPRKENE

  • 11

    DE STERSJFINSKE SPRKENE Nordlige Kvensk Menkieli Finsk Karelsk Vepsisk Sydlige Ingrisk Votisk Estisk Srestisk eller vru Livisk

    DE SAMISKE SPRKENE

    Vestsamiske Sydsamisk Umesamisk Lulesamisk Nordsamisk stsamiske Enaresamisk Skoltesamisk (Akkalasamisk) Kildininsamisk Tersamisk

    Seks av de samiske sprkene, sr-, lule-, nord-, enare-, skolte- og kildininsamisk har standardiserte skriftsprk.

    MORDVINSK Moksa

    Erzi

    Mordvinsk er nrmest et akademisk samlebegrep p to sprk, selv definerer mordvinerne seg som enten moksere eller erzere.

    PERMISKE SPRK

    Komisk Komipermjakisk Udmurtisk

    UGRISKE SPRK

    Khantisk Mansisk Ungarsk

    SAMOJEDISKE SPRK

    Nordlige Enetsisk Nenetsisk Nganasansk (Juratisk) Sydlige Selkupisk (Kamassisk) (Matorisk)

    MARISK

    Marisk

    DE FINSK-UGRISKE SPRKENE

  • 12

    21

    21

    3

    8

    13 14

    1815 15

    1617

    4

    4

    1112

    1

    2

    23

    19520

    25

    256

    22

    710

    24

    9

    1. Kvensk

    2. Menkieli

    3. Finsk

    4. Karelsk

    5. Vepsisk

    6. Ingrisk

    7. Votisk

    8. Estisk

    9. Srestisk eller vru

    10. Livisk

    11. Vestsamiske sprk

    Nordsamisk

    Pitesamisk

    Lulesamisk

    Umesamisk

    Sydsamisk

    12. stsamiske sprk

    Enaresamisk

    Skoltsamisk

    Kildinsamisk

    Tersamisk

    13. Moksja

    14. Erzi

    15. Marisk

    16. Komisk

    17. Komipermjakisk

    18. Udmurtisk

    19. Khantisk

    20. Mansisk

    21. Ungarsk

    22. Enets

    23. Nenetsisk

    24. Nganasansk

    25. Selkupisk

    DE FINSK-UGRISKE SPRKENE

    Kart over de finsk-ugriske sprkene.

  • 13

    Tradisjonelt har uralske sprk blitt fremstilt i et sprktre, men i senere tid har begreper som ur-sprk og sprkslektskap blitt mye kritisert. Man har ndvendigvis ikke belegg for bruke den klassiske slektstremodellen for beskrive forhol-det internt mellom sprkene. I en slekstremodell beskrives sprkhistorien som en utvikling som gr trinnvis fra et felles ursprk og gradvis over til dattersprk.

    Nynorsk Wikipedia (oktober 2010) berrer denne problematikken med flgende ord: Det strste problemet med operere med ein separat

    finskugrisk sprkfamilie er at det har vist seg vere svrt vanskeleg rekonstruere eit finskugrisk ursprk som skil seg fr det rekonstruerte uralske ursprket. Det har vist seg umogleg rekonstruere eit sams ursprk for dei ugriske sprka, og dermed har det vore umogleg rekonstruere eit finskugrisk ursprk som samtidig skilde seg fr uralsk.

    I listen p side 11 kan likevel sprk som er plas-sert i samme gruppe, oppfattes som nre slekt-ninger. Jo lenger for eksempel de stersjfinske sprkene er fra hverandre p listen, jo strre er ogs de innbyrdes forskjellene.

    DE FINSK-UGRISKE SPRKENE

    Kainun institutti - Kvensk institutt i Brselv. Foto: Jaro Hollan.

  • 14

    ORTOGRAFI

    A rbeidet med normere kvensk, startet allerede p begynnelsen av 1990-tallet med normeringen av kvenske steds-navn. Normering av stedsnavn er noe annerle-des enn normering av sprk ellers, ettersom det alltid er den lokale uttalen som ligger til grunn. I flge Lov om stadnavn, 1991, skal man bruke finsk rettskrivning i normering av kvenske stedsnavn. Det er ogs finsk rettskrivning som ligger til grunn for normering av kvensk. I kort-het betyr det at vi bruker de finske bokstavene nr vi skriver kvensk, at korte lyder skrives med enkle bokstaver og lange lyder med doble bokstaver. Bde finsk og kvensk ortografi er ortofon, dvs at det er samsvar mellom uttale og skrift. n lyd representeres av n bokstav.

    KORT OG LANG LYD

    Den strste forskjellen mellom norsk og kvensk angr bruken og markering av lengden p korte og lange lyder. En nordmann bruker antall kon-sonanter til skille mellom kort og lang vokal. I det norske ordet bakke er a-lyden kortere enn i ordet bake, og dette markeres med antallet k-bokstaver.

    I kvensk og i finsk trenger man et skriftsprk som helt klart skiller mellom korte og lange vokaler, og samtidig ogs mellom korte og lange konsonanter. Antallet vokaler beskriver lengden p vokalene, antallet konsonanter beskriver lengden p konsonantene. I finsk og kvensk kan man ha flgende kombinasjoner av korte og lange lyder som etterflger hverandre: kort vokal og kort konsonant, kort vokal og lang konsonant, lang vokal og kort konsonant samt lang vokal og lang konsonant.

    Kvensk skriftsprk i dag

    Klasi kort vokal, kort konsonant

    Kissa kort vokal, lang konsonant

    Kiitos! lang vokal, kort konsonant

    Mtti lang vokal, lang konsonant

    KVENSK SKRIFTSPRK I DAG

  • 15

    A

    astia beger som i norsk ask

    aamu morgen som i norsk amen

    E

    ennen fr som i enke

    Eemeli som i Emil

    I

    hirsi tmmer som i pirk

    hiiri mus som i ire

    O

    pollo skl som i bolle

    rooli rolle som i l

    U

    uni drm, svn som i ond

    uuni ovn som i tone

    Y*kyl bygd som i kull

    syy rsak som i sur

    fri farge som i berg

    p hode som i pre

    pll ugle som i blle

    mtti mte som i mte

    * I finsk er det kun tte vokaler, mens det i norsk er ni. I finsk kjenner man ikke til lyden /y/ som vi har blant annet i det norske ordet fly. Denne lyden er de fleste kvensktalende i dag likevel helt fortrolige med. De sprkbrukere som nsker benytte seg av lne-ord med denne y-lyden, anbefales bruke den samme bokstaven som for u-lyden, alts bokstaven y. Slikt sett brukes bokstaven y hovedsakelig for lyden /u/, men i visse tilfeller ogs for lyden /y/ for eksempel : syy rsak /suu/ og flyyi fly /flyy/.

    de kvenske vokalene

    KVENSK SKRIFTSPRK I DAG

  • 16

    kvenske diftonger Med diftonger menes to vokaler som uttales i samme stavelse. Fra norsk er vi kjent med fire diftonger, nemlig au, y, ei og ai. I finsk og kvensk har man adskillig mange flere. Uttalelsesregelen for diftongene er den samme som tidligere; de uttales slik de skrives. Legg derfor spesielt merke til de diftongene som ser ut som de norske. Diftongene kan opptre hvor som helst i ordet.

    AI som i saita gjerrig

    EI som i leip brd

    OI som i voi smr

    UI som i puihin opp i trrne

    YI som i hyi! sj!, fy!

    I som i im nl til skinnarbeid

    I som i inen nattlig, om natten

    AU som i sauna sauna, badstue

    EU som i jalopeura lve (gammelt bibelsprk)

    IU som i tiusa hyse

    OU som i vouti fut

    Y som i kylkk kremmerhus av never

    Y som i pyt bord

    UO som i vuota barket skinn

    Y som i tytell arbeide

    IE som i sieni sopp

    EY som i keskeytn jeg avbryter

    KVENSK SKRIFTSPRK I DAG

  • 17

    Fra finsk kjenner man ogs diftongen iy, som for eksempel i siistiyty gjre seg ren/anstending. Det er mulig at denne difton-gen ogs er dokumentert i kvensk.

    I noen kvenske dialekter kan man ogs stte p triftonger, alts hvor tre vokaler skal uttales i n stavelse. Disse er noks marginale i bruk. kvenske konsonanter De kvenske og finske konsonantene er i hovedsak like med de nor-ske. Den strste forskjellen ligger i uttalen av P, T og K. I norsk har vi to forskjellige mter uttale disse p. I ordene park, takk og kaffe uttales p-, t- og k- med en tydelig pustelyd. Dette kalles aspirering. I ordene spark, stakk og skaffe er denne pustelyden borte.

    I finsk, fr og n, har man ikke hatt denne aspireringen. Det vil si at p-, t- og k- i ordene pappi, takki og kaksi, uttales p samme mte som p-, t- og k- i de norske ordene spark, stakk og skaffe. Dette blir gjerne mistolket av norsktalende, som hrer /bappi/, /dakki/ og /gaksi/. Det er likevel en forskjell mellom for eksempel aspirert p, uaspirert p og stemt b.

    I kvensk er bildet mer komplisert. Noen eldre kvenske morsml-stalere kan ikke uttale de norske aspirerte lydene. Andre kvenske morsmlsbrukere skiller bevisst mellom uaspirert og aspirert lyder, slik at for eksempel det gamle ordet pappi prest uttales uten pus-telyd, mens det norske lneordet pappi papp uttales med en pus-telyd. Av de mer yngre kvensktalende sprkbrukerne, er det flere som ikke uttaler de uaspirerte lydene overhodet, men har erstattet dem med de stemte lydene b, d og k.

    Derfor er det ikke uvanlig hre puoli kuppi, kiitos en halv kopp, takk som /buoli guppi giitos/, tule tnne, pikku-poika! kom hit, lille gutt! som /dule dnne, bikku-boika/ eller killinpoika kiikkuu kattungen klatrer som /gillinboika giikkuu/

    Sprktingets anbefaling er likevel at disse lydene, med eller uten aspirering eller som en stemt b, d eller g, skrives som i finsk, alts med p-, t- og k-.

    KVENSK SKRIFTSPRK I DAG

  • 18

    kvensk

    Ko net olthiin menheet, Jeesus alkkoi puhumhaan ihmisille Johaneksesta: mit tet lhitt autiomaahan kattomhaan? Ruohoako, jota tuuli heiluttaa? Vai mit luulitta ett nkisitt? Piian fiinisti vaatitetun miehen? Kuninkhaanlinnoista tet niit lyvtt, jokka korreilhaan vaattehila.Ett eksempel p hvordan den kvenske oversettelsen kan se ut, med utgangspunkt i anbefalinger fra Kvensk sprkting.

    menkieli Ko nmt lhit, niin Jeesus alko puhhuun kansale Juhaneksesta:

    - Mits tet menitt kivelihn kathoon? Kortta, joka tuulessa heiluu sinne sun tnne? Vain mits tet menitt kathoon? Ihmist, jolla oon fiinit vaatheekko? Nhk, net joila oon fiinit vaatheet oon kuninkhaitten linnoissa.

    Oversettelse til menkieli hentet fra Tulkaa tekki fljhyyn (2000) av Bengt Pohjanen.

    finsk Heidn mentyn Jeesus alkoi puhua ihmisille Johanneksesta: Mit te lhditte autiomaahan katsomaan? Ruokoako, jota tuuli huojuttaa? Vai mit odotitte nkevnne? Kenties hienosti pukeutuneen miehen? Kuninkaanlinnoista te niit lydtte, jotka hienostelevat vaatteillaan!

    estisk Aga kui need ra lksid, hakkas Jeesus rahvale rkima Johannesest: Mida te olete linud vlja krbe vaatama? Kas pilliroogu, mida tuul kigutab?

    Sprkprver

    SPRKPRVER

  • 19

    Vi mida te olete vlja linud vaatama? Kas inimest, kes on riietatud peente riietega? Vaata, kes kannavad peeni riideid, need on kuningate kodades.Parallelltekst mellom finsk og estisk fra Matteusevangeliet kapittel 11, vers 7-8 hentet fra nynorsk Wikipedia, artikkel om estisk.

    nordsamisk Go sii ledje mannan, de Jesus srdnidigoii olbmuide Johanasa birra: Manne dii manaidet meahcci? Oaidnit skhira sojadeamen biekkas? Ehpet! Manne manaidet dohko? Oaidnit bbt grvodan olbm? Sii guet grvodit ppa biktasiiguin, leat gonagasaid loahtain.

    srsamisk

    Gosse dah lin mnneme dellie Jeesuse Jhhan bjre aalka soptsestidh: Mennie saedtiepleahkan mnnidh vuejnedh? Venhtidh goejem vuejnedh mij begkesne vaapeldeminie? Ijje. Mennie dahkoe mnnidh? lmam vuejnedh vkes vaarjoej gujmie grveldahkesne? Dah mah vkes vaarjoej gujmie grveldahkesne leah gnkaj slahtineParallelltekst mellom sr- og nordsamisk fra Matteusevangeliet kapittel 11, vers 7-8 hentet fra http://www.bibel.no.

    ungarsk Mikor pedig azok elmentek vala, szlni kezde Jzus a sokasgnak Jnosrl: Mit ltni mentetek ki a pusztba? Ndszlat-, a mit a szl hajtogat? Ht mit ltni mentetek ki? Puha ruhba ltztt embert-? m a kik puha ruhkat viselnek, a kirlyok palotiban vannak.

    Oversettelse til ungarsk fra http://www.biblegateway.com/

    SPRKPRVER

  • 20

    KAINUN INSTITUTTI KVENSK INSTITUTT PL 160 9716 PYSSYJOKI/BRSELV WWW.KVENSKINSTITUTT.NO

    TEL. +47 78 46 10 10 FAX: +47 78 46 10 11

    GRAFISK ARBEID: MERVI HAAVISTO