Kvensk språk - historie og nåtid

  • View
    218

  • Download
    4

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Kvensk sprk - historie og ntid

Transcript

  • KVENSK SPRK- historie og ntid

  • Tekst: Silja Skjelnes-Mattila

    Foto: Norske Kveners Forbund - Ruijan Kvniliitto, Jaro Hollan & Mervi Haavisto

    Kainun institutti Kvensk institutt 2011

  • 3Innledning 4

    Bakgrunn 6

    De finsk-ugriske sprkene 10

    Kvensk skriftsprk i dag 14

    Sprkprver 17

    Innhold

    www.kvenskinstitutt.no

    Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet i 2005. Instituttet ble offisielt pnet 14. juni 2007 og har vrt i full drift siden. Kvensk institutt er et nasjonalt senter for kvensk sprk og kultur. Instituttet drives med en grunnsttte fra Kirke- og kulturdepartementet. Instituttets nasjonale oppgaver er etablere og drifte et kvensk sprkrd samt drive opplysningsarbeide om sprk og kultur.

    KAINUN INSTITUTTI KVENSK INSTITUTT

  • 4hva menes med kvensk sprk

    Kvensk sprk ble anerkjent av regjeringen som et eget sprk i 2005. Fr dette hadde man en grundig diskusjon om hvorvidt kvensk skulle oppfattes som et eget sprk eller en finsk dialekt. Det som ble lagt til grunn for vedtaket om at kvensk skal defineres som et eget sprk, er at kvensk snakkes utenfor Finlands grenser, at sprket har en lang historie i Norge, og at kvener og finlendere i dag kan ha problemer med forst hverandre.

    Det vi kan sl fast er at sprket er gammelt, og at vedtaket og begrepet kvensk sprk som minoritetssprk er av nyere dato. Man kan i dag mte p kvensktalende, som definerer seg selv som kvener, men som omtaler sprket sitt som finsk. Dette blir av noen feilaktig brukt som argument for at kvensk ikke er et sprk, men en finsk dialekt.

    hvem definerer sprket

    Kvensk sprk er ikke noe kunstig vi skaper, eller har skapt. Kvensk sprk er et muntlig sprk med lang historie i Norge, og som er nrt beslektet med nordfinske dialekter og menkieli i Tor-nedalen. Definisjonen p kven som Kenneth Hyltenstam refererer til i sin rapport Kvenskans status (2003) er alle med finsk sprk og kul-turbakgrunn som har flyttet til Norge fr 1945, og deres etterkommere, forutsatt at denne bak-grunn p en eller annen mte oppleves relevant i dag. Denne definisjonen kan man bruke som utgangspunkt for definisjonen p kvensk sprk. Kvensk sprk er sprket kvenene snakker eller har snakket. Det er viktig vektlegge at det er sprkbrukerne selv som definerer sitt sprk.

    P samme mte som andre sprk, har ogs kvensk forskjellige dialekter. Dette er en sprklig og geografisk rikdom som vi br strebe etter bevare.

    Innledning

    INNLEDNING

  • 5fra tale til skriftKvensk defineres som et muntlig sprk, det vil si et sprk som hovedsakelig lever p folkemun-ne. Kvenene har ogs skriftlig kultur, bde av gammelt og nytt. I utviklingen av et moderne kvensk skriftsprk, har den kvenske forfatteren Alf Nilsen-Brsskog vrt av enorm betydning. Dette betyr ikke at alle kvener skal begynne skrive og snakke som Brsskog.

    Da Brsskog skrev sine romaner, tok han utgangspunkt i talesprket han lrte hjemme og overfrte prinsippene fra finsk rettskrivning til sitt eget sprk. Moderne skriftlig kvensk tar alts utgangspunkt i talesprket. Med finsk rettskrivning menes at man bruker de finske bokstavene, at hver bokstav i prinsippet repre-senterer en lyd og at bruk av enkle og doble bokstaver markerer lengden p lydene.

    et nytt skriftsprk

    Kainun institutti - Kvensk institutt har ftt i oppgave fra Kirke- og kulturdepartementet

    etablere og drifte et sprknormeringsorgan for kvensk sprk. Kvensk institutt har etablert et todelt sprkorgan med et Kvensk sprkrd og et Kvensk sprkting. Sprkrdet bestr av fag-folk som utreder og veileder, mens sprktinget, bestende av representanter for sprkbrukerne, gjr vedtak. Vedtakene veileder Kvensk insti-tutt i sitt sprkutviklingsarbeid. Vedtakene kan benyttes av de sprkbrukerne og sprklrere som nsker det.

    En normering i ordets strenge forstand, er det ikke snakk om. Dette nye skriftsprket tar sikte p fremme de grammatiske trekkene som er felles i de kvenske dialektene, samt sidestille de trekkene ved sprket som oppfat-tes som sterke identitetsmarkrer i de enkelte omrdene. Hovedmlet med skriftsprknor-meringen er ikke at sprkbrukerne skal for-holde seg til et nytt sprk, men at skriftsprket skal kunne fungere som en sttte og et redskap til styrke talesprket. Snakk som du har lrt og skriv som du snakker, slik Alf Nilsen-Brsskog har gjort.

    Det vi kan sl fast er at sprket er gammelt, og at vedtaket og begrepet kvensk sprk som minoritetssprk er av nyere dato.

    INNLEDNING

  • 6sprk i endring

    A lle sprk er i en kontinuerlig prosess. Sprk utvikler og forandrer seg, enten man vil det eller ikke. Noen sprk, som for eksempel finsk, blir oppfattet som svrt konservative i sprkutviklingssammenheng. Heller ikke finsk er hermetisk og uimottagelig for endringer.

    Som oftest skjer forandringer i sprket svrt langsomt, og man ser ikke forandringene fr de har skjedd. Av den grunn er det vanlig i studere og underske sprkendringer for relativt lange epoker. Det er interessant at endringer som skjer i sprket vrt her og n, oftest oppfat-tes som sprklig forfall og sprklig fordervelse.

    Mange norsktalende i dag skiller for eksempel ikke mellom kj-lyden og skj-lyden. Det blir mer og mer vanlig hre skjttplegg til skiva, skik-kelig tffe skjoler eller skjre landsmenn. I media blir dette fremstilt som et bevis p at det norske sprket blir fattigere og fattigere. Bruken av engelske lneord oppfattes som at norsk er i ferd med d ut og norsk skrivemte av engelske lneord fra for eksempel squash til skvsj frem-stilles som fjollete og komiske pfunn.

    Fra sprkhistorien vet vi likevel at sprket i dag

    har blitt mye mer forenklet, for eksempel hvis vi sammenligner dagens norsk med det komplekse byningssystemet vi hadde i norrn tid. Et eksempel fra nyere tid er at objektsformene ham og henne i dag har blitt erstattet med han og henne. Sprkrdet kommer stadig med forslag p ny skrivemte av lneord; mens vi tidligere skrev snscooter s er anbefalingen i dag snsku-ter. Vi skriver i dag konsekvent filosofi med f- og ikke ph-, og det er vel de frreste som i dag an-ser denne skrivemten som fjollete eller komisk.

    forskjellene mellom sprk og dialektDet er nettopp sprkenes naturlige utvikling vi m ha i bakhodet nr vi beveger oss inn i problematikken med skille sprk fra dialekt. Vi er vant til tenke at sprk flger nasjonale grenser. Det er nr sprk bryter landegrensene at behovet for skille mellom sprk og dialekt blir mest tydelig. Hadde det kvenske sprket som i dag snakkes i Nord-Norge vrt talt innenfor Finlands grenser, ville vi neppe stilt sprsmlet om det var et eget sprk eller ikke.

    Svrt forenklet kan vi si at vi fr nye sprk nr et sprksamfunn utvikler seg fra n sprkform til en ny. Denne utviklingen skjer gradvis. Mens forskjellene er sm, snakker vi om dialekter.

    Bakgrunn

    BAKGRUNN

  • 7Nr forskjellene blir store, kan vi snakke om forskjellige sprk. Det er denne tanken som lig-ger til grunn for eksempel i klassisk finsk-ugrisk sprkvitenskap hvor man skisserer en overgang fra felles ursprk til selvstendige dattersprk. Det kan likevel vre en overraskelse for de fleste at sprkvitenskapen ikke har redskaper til skille mellom sprk og dialekt.

    Geografiske grenser kan alene ikke brukes for skille sprk fra dialekter. Svensk snakkes i Sve-rige og norsk i Norge, er klare eksempler p nr nasjonale grenser ogs er sprkgrenser. I de fleste tilfeller gr likevel sprkdefinisjonene p kryss og tvers av landegrensene. Nordsamisk, som er det strste samiske sprket vi har, snakkes i Sverige, Norge og Finland.

    Innbyrdes forstelse brukes ofte som et kriterium for forske skille mellom sprk og dialekt. Tanken er at s lenge man kan forst hverandre, snakker man om dialekt. Svakheten med bruke forstelse som et definisjonsgrunnlag, er at forstelse ofte er personavhengig. Man kan godt forst uten bli forsttt. Forstelse vil ogs vre preget av kultur- og sprkkontakt. Svensk TV og radio har tradisjonelt hatt en mer sentral rolle i Norge enn norsk TV og radio i Sverige, og dette kan vre rsaken til at en norsktalende forstr svensk bedre enn en svensksprklig forstr norsk. De fleste nordmenn vil nok ogs vre enige om at noen norske dialekter kan vre vanskelige forst.

    Sprkhistorie og historie gir oss heller ikke et godt redskap til skille mellom sprk og dialekt. Der-

    som sprkhistorie skulle vrt utgangspunktet for skillene mellom de skandinaviske sprkene, ville sprkkartet vrt annerledes enn i dag. Urnordisk, som er sprkformen som alle skandi-naviske sprk skal ha utviklet seg fra, spaltet seg opp i en stgren og vestgren. Dansk og svensk tilhrer den stlige, mens norsk og islandsk tilhrer den vestlige. Men hva er egentlig norsk? Norsk har i senere tid blitt sterkt pvirket av bde svensk og dansk; nynorsken har beholdt mye av vestnordiske trekk, mens bokml, bde fr og etter 1907-reformen, vel m anses vre et stnordisk sprk.

    Nr det gjelder kvensk, var det flere aspekter som l til grunn for at kvensk ble anerkjent som et eget sprk i april 2005.

    Kvensk snakkes utenfor Finlands grenser.

    Sprket har en lang historie utenfor Finlands grenser.

    Riksfinsk og kvensk har utviklet seg i for skjellige retninger.

    En finlender og en kven kan ha problemer med forst hverandre.

    Det er alts et politisk vedtak som ligger til grunn for arbeidet med kvensk sprkutvikling i dag. Vi har en mulighet for verne og videre-utvikle et sregent sprk som snakkes i Norge. Kvensk er beslektet med finsk og da spesielt med nordfinske dialekter. Kvensk har trekk som skiller seg fra finsk nr det gjelder lyd, ord, by-ning og setningsoppbygning.

    Vi har en mulighet for verne og videreutvikle et sregent sprk som snakkes i Norge.

    BAKGRUNN

  • 8lneord

    Det er f aspekter ved sprk som skaper mer diskusjon enn lneord. Det finnes forskjellige