Kvensk språk - historie og nåtid

KVENSK SPRÅK- historie og nåtid

Tekst: Silja Skjelnes-Mattila

Foto: Norske Kveners Forbund - Ruijan Kvääniliitto, Jaro Hollan & Mervi Haavisto

© Kainun institutti – Kvensk institutt 2011

3

Innledning 4

Bakgrunn 6

De finsk-ugriske språkene 10

Kvensk skriftspråk i dag 14

Språkprøver 17

Innhold

www.kvenskinstitutt.no

Kainun institutti – Kvensk institutt ble stiftet i 2005. Instituttet ble offisielt åpnet 14. juni 2007 og har vært i full drift siden. Kvensk institutt er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Instituttet drives med en grunnstøtte fra Kirke- og kulturdepartementet. Instituttets nasjonale oppgaver er å etablere og drifte et kvensk språkråd samt å drive opplysningsarbeide om språk og kultur.

KAINUN INSTITUTTI – KVENSK INSTITUTT

4

hva menes med kvensk språk

Kvensk språk ble anerkjent av regjeringen som et eget språk i 2005. Før dette hadde man en grundig diskusjon om

hvorvidt kvensk skulle oppfattes som et eget språk eller en finsk dialekt. Det som ble lagt til grunn for vedtaket om at kvensk skal defineres som et eget språk, er at kvensk snakkes utenfor Finlands grenser, at språket har en lang historie i Norge, og at kvener og finlendere i dag kan ha problemer med å forstå hverandre.

Det vi kan slå fast er at språket er gammelt, og at vedtaket og begrepet kvensk språk som minoritetsspråk er av nyere dato. Man kan i dag møte på kvensktalende, som definerer seg selv som kvener, men som omtaler språket sitt som finsk. Dette blir av noen feilaktig brukt som argument for at kvensk ikke er et språk, men en finsk dialekt.

hvem definerer språket

Kvensk språk er ikke noe kunstig vi skaper, eller har skapt. Kvensk språk er et muntlig språk med lang historie i Norge, og som er nært beslektet med nordfinske dialekter og meänkieli i Tor-nedalen. Definisjonen på kven som Kenneth Hyltenstam refererer til i sin rapport ’Kvenskans status’ (2003) er ’alle med finsk språk og kul-turbakgrunn som har flyttet til Norge før 1945, og deres etterkommere, forutsatt at denne bak-grunn på en eller annen måte oppleves relevant i dag’. Denne definisjonen kan man bruke som utgangspunkt for definisjonen på kvensk språk. Kvensk språk er språket kvenene snakker eller har snakket. Det er viktig å vektlegge at det er språkbrukerne selv som definerer sitt språk.

På samme måte som andre språk, har også kvensk forskjellige dialekter. Dette er en språklig og geografisk rikdom som vi bør strebe etter å bevare.

Innledning

INNLEDNING

5

fra tale til skrift

Kvensk defineres som et muntlig språk, det vil si et språk som hovedsakelig lever på folkemun-ne. Kvenene har også skriftlig kultur, både av gammelt og nytt. I utviklingen av et moderne kvensk skriftspråk, har den kvenske forfatteren Alf Nilsen-Børsskog vært av enorm betydning. Dette betyr ikke at alle kvener skal begynne å skrive og snakke som Børsskog.

Da Børsskog skrev sine romaner, tok han utgangspunkt i talespråket han lærte hjemme og overførte prinsippene fra finsk rettskrivning til sitt eget språk. Moderne skriftlig kvensk tar altså utgangspunkt i talespråket. Med finsk rettskrivning menes at man bruker de finske bokstavene, at hver bokstav i prinsippet repre-senterer en lyd og at bruk av enkle og doble bokstaver markerer lengden på lydene.

et nytt skriftspråk

Kainun institutti - Kvensk institutt har fått i oppgave fra Kirke- og kulturdepartementet å

etablere og drifte et språknormeringsorgan for kvensk språk. Kvensk institutt har etablert et todelt språkorgan med et Kvensk språkråd og et Kvensk språkting. Språkrådet består av fag-folk som utreder og veileder, mens språktinget, bestående av representanter for språkbrukerne, gjør vedtak. Vedtakene veileder Kvensk insti-tutt i sitt språkutviklingsarbeid. Vedtakene kan benyttes av de språkbrukerne og språklærere som ønsker det.

En normering i ordets strenge forstand, er det ikke snakk om. Dette nye skriftspråket tar sikte på å fremme de grammatiske trekkene som er felles i de kvenske dialektene, samt å sidestille de trekkene ved språket som oppfat-tes som sterke identitetsmarkører i de enkelte områdene. Hovedmålet med skriftspråknor-meringen er ikke at språkbrukerne skal for-holde seg til et nytt språk, men at skriftspråket skal kunne fungere som en støtte og et redskap til å styrke talespråket. Snakk som du har lært og skriv som du snakker, slik Alf Nilsen-Børsskog har gjort.

”Det vi kan slå fast er at språket er gammelt, og at vedtaket og begrepet kvensk språk som minoritetsspråk er av nyere dato.

INNLEDNING

6

språk i endring

A lle språk er i en kontinuerlig prosess. Språk utvikler og forandrer seg, enten man vil det eller ikke. Noen språk, som

for eksempel finsk, blir oppfattet som svært konservative i språkutviklingssammenheng. Heller ikke finsk er hermetisk og uimottagelig for endringer.

Som oftest skjer forandringer i språket svært langsomt, og man ser ikke forandringene før de har skjedd. Av den grunn er det vanlig i å studere og undersøke språkendringer for relativt lange epoker. Det er interessant at endringer som skjer i språket vårt her og nå, oftest oppfat-tes som språklig forfall og språklig fordervelse.

Mange norsktalende i dag skiller for eksempel ikke mellom kj-lyden og skj-lyden. Det blir mer og mer vanlig å høre skjøttpålegg til skiva, skik-kelig tøffe skjoler eller skjære landsmenn. I media blir dette fremstilt som et bevis på at det norske språket blir fattigere og fattigere. Bruken av engelske låneord oppfattes som at norsk er i ferd med å dø ut og norsk skrivemåte av engelske låneord fra for eksempel squash til skvåsj frem-stilles som fjollete og komiske påfunn.

Fra språkhistorien vet vi likevel at språket i dag

har blitt mye mer forenklet, for eksempel hvis vi sammenligner dagens norsk med det komplekse bøyningssystemet vi hadde i norrøn tid. Et eksempel fra nyere tid er at objektsformene ham og henne i dag har blitt erstattet med han og henne. Språkrådet kommer stadig med forslag på ny skrivemåte av låneord; mens vi tidligere skrev snøscooter så er anbefalingen i dag snøsku-ter. Vi skriver i dag konsekvent filosofi med f- og ikke ph-, og det er vel de færreste som i dag an-ser denne skrivemåten som fjollete eller komisk.

forskjellene mellom språk og dialekt

Det er nettopp språkenes naturlige utvikling vi må ha i bakhodet når vi beveger oss inn i problematikken med å skille språk fra dialekt. Vi er vant til å tenke at språk følger nasjonale grenser. Det er når språk bryter landegrensene at behovet for å skille mellom språk og dialekt blir mest tydelig. Hadde det kvenske språket som i dag snakkes i Nord-Norge vært talt innenfor Finlands grenser, ville vi neppe stilt spørsmålet om det var et eget språk eller ikke.

Svært forenklet kan vi si at vi får nye språk når et språksamfunn utvikler seg fra én språkform til en ny. Denne utviklingen skjer gradvis. Mens forskjellene er små, snakker vi om dialekter.

Bakgrunn

BAKGRUNN

7

Når forskjellene blir store, kan vi snakke om forskjellige språk. Det er denne tanken som lig-ger til grunn for eksempel i klassisk finsk-ugrisk språkvitenskap hvor man skisserer en overgang fra felles urspråk til selvstendige datterspråk. Det kan likevel være en overraskelse for de fleste at språkvitenskapen ikke har redskaper til å skille mellom språk og dialekt.

Geografiske grenser kan alene ikke brukes for å skille språk fra dialekter. Svensk snakkes i Sve-rige og norsk i Norge, er klare eksempler på når nasjonale grenser også er språkgrenser. I de fleste tilfeller går likevel språkdefinisjonene på kryss og tvers av landegrensene. Nordsamisk, som er det største samiske språket vi har, snakkes i Sverige, Norge og Finland.

Innbyrdes forståelse brukes ofte som et kriterium for å forsøke skille mellom språk og dialekt. Tanken er at så lenge man kan forstå hverandre, snakker man om dialekt. Svakheten med å bruke forståelse som et definisjonsgrunnlag, er at forståelse ofte er personavhengig. Man kan godt forstå uten å bli forstått. Forståelse vil også være preget av kultur- og språkkontakt. Svensk TV og radio har tradisjonelt hatt en mer sentral rolle i Norge enn norsk TV og radio i Sverige, og dette kan være årsaken til at en norsktalende forstår svensk bedre enn en svenskspråklig forstår norsk. De fleste nordmenn vil nok også være enige om at noen norske dialekter kan være vanskelige å forstå.

Språkhistorie og historie gir oss heller ikke et godt redskap til å skille mellom språk og dialekt. Der-

som språkhistorie skulle vært utgangspunktet for skillene mellom de skandinaviske språkene, ville språkkartet vært annerledes enn i dag. Urnordisk, som er språkformen som alle skandi-naviske språk skal ha utviklet seg fra, spaltet seg opp i en østgren og vestgren. Dansk og svensk tilhører den østlige, mens norsk og islandsk tilhører den vestlige. Men hva er egentlig norsk? Norsk har i senere tid blitt sterkt påvirket av både svensk og dansk; nynorsken har beholdt mye av vestnordiske trekk, mens bokmål, både før og etter 1907-reformen, vel må anses å være et østnordisk språk.

Når det gjelder kvensk, var det flere aspekter som lå til grunn for at kvensk ble anerkjent som et eget språk i april 2005.

Kvensk snakkes utenfor Finlands grenser.

Språket har en lang historie utenfor Finlands grenser.

Riksfinsk og kvensk har utviklet seg i for skjellige retninger.

En finlender og en kven kan ha problemer med å forstå hverandre.

Det er altså et politisk vedtak som ligger til grunn for arbeidet med kvensk språkutvikling i dag. Vi har en mulighet for å verne og videre-utvikle et særegent språk som snakkes i Norge. Kvensk er beslektet med finsk og da spesielt med nordfinske dialekter. Kvensk har trekk som skiller seg fra finsk når det gjelder lyd, ord, bøy-ning og setningsoppbygning.

”Vi har en mulighet for å verne og videreutvikle et særegent språk som snakkes i Norge.”

BAKGRUNN

8

låneord

Det er få aspekter ved språk som skaper mer diskusjon enn låneord. Det finnes forskjellige typer låneord. Ofte kan man studere språk og låneord lagvis, og man kan se hvilke kulturelle fenomener og låneord som har vært gjeldende i forskjellige tidsepoker. Låneord er en naturlig prosess; der det er kontakt mellom forskjellige språk og folk, der er det også utveksling av ord. Da kvenene møtte Ishavet, var det plutselig stort behov for et maritimt ordforråd. Disse ordene ble hentet fra både samisk og norsk; fisku, fiskepruukki, kalajälli, sjarkka, sakana ’tjeld’ (sml med samisk cagan) og skarffa ’skarv’ (sml med samisk skárfa).

På samme måte kan man også lett forstå mengden av norske låneord i kvensk som angår det moderne samfunn. I etterkrigstiden har ikke kvensk hatt en offentlig rolle i det norske samfunn, og det er derfor helt naturlig at ord og uttrykk som beskriver vårt politiske samfunn er hentet fra norsk, som for eksempel sööknaadi, departementti og rejeerinki.

Et språk låner ikke bare nye ord når man har behov for en språklig merkelapp på et nytt feno-men eller en ny gjenstand. I finsk er äiti ’mor’ et gammelt germansk låneord og hammas ’tann’ et gammelt baltisk låneord. Både tenner og mødre har alltid vært en del av vår hverdag, men av en eller annen grunn valgte finlenderne å bytte ut ordet emä med äiti og pii med hammas. Dersom basisord blir erstattet med låneord, er det grunn til å mistenke en sterk og langvarig kontakt mel-lom to folk.

I både kvensk og finsk finnes det en mengde skandinaviske låneord av gammel dato. I riksfinsk har mange av disse ordene blitt erstat-tet med nye finske ord, men eldre mennesker bruker dem den dag i dag. Mange av ordene gjenkjenner vi på bakgrunn av norsk, og ordene blir feilaktig definert som nyere låneord fra norsk. Ord som kartiini ’gardin’, hantvärkki ’håndverk’, mööpeli ’møbel’, desimaali ’desimal’ og nästyyki ’lommetørkle eg. neseduk’ er gamle låneord som er dokumentert i finsk fra 1700-tallet og tidligere. Dette var altså ord kvenene mest sannsynlig hadde i bagasjen før møtet med norsk språk.

Både i meänkieli og i kvensk kan man se tydelig påvirkning fra skandinaviske språk. Setnings-struktur og ordrekkefølge har gjerne et skan-dinavisk utseende som ikke er særlig utbredt i finsk.

På kvensk og meänkieli kan man møte på setninger av typen Se mennee hyvin syöä niitä vanhoja pottuja, hvor den skandinaviske ’det går an’-strukturen er oversatt. På finsk ville man hel-ler ha sagt Niitä vanhoja pottuja voi vielä syödä ’de gamle potetene kan fortsatt spises’. I setnin-gen Mitä kirjassa seissoo? ’Hva står det i boken?’ er ordet stå oversatt fra norsk, mens man i finsk ville for eksempel ha foretrukket å bruke Mitä kirjassa sanotaan? ’ hva sies det i boken?’

Det er ingen grunn til å se på låneord og skandinavisk påvirkning i kvensk som et tegn på språklig forfall. Det at kvensk har trekk som finsk ikke har, gjør heller kvensk til et unikt østersjøfinsk språk.

BAKGRUNN

9

små og store språk

I verden i dag snakkes det rundt 5 000-6 000 språk. Tallet varierer litt avhengig av hvilke de-finisjoner og statistiske kriterier som blir lagt til grunn. Dette tallet kan virke overraskende stort på mange da vi er vant til å tenke at språk er det samme som nasjonalspråk. Siden 2006 har FN hatt 192 medlemsland, og antallet nasjo-nalspråk er noe lavere enn antall nasjonalstater.

Jaakko Anhava har i sin bok Maailman kielet ja kielikunnat satt opp et regnestykke for å belyse skjevheten mellom fordelingen av språkbrukere per språk. Dersom alle språkene i verden hadde hatt like mange språkbrukere, ville språkene hatt ca en million språkbrukere hver. Det er likevel få språk, bare et par hundre, som har over en million språkbrukere. Både finsk og norsk, som vi kanskje har ansett å være små språk i verdenssammenheng, er faktisk blant de få virkelig store.

De fleste språkene i verden har svært få mors-målstalere. De aller fleste språkene i verden har bare et par tusen, kanskje et par hundre morsmålstalere. Opprettholdelsen av det språk-lige mangfoldet vi har i dag, er avhengig av en ganske liten del av verdens befolkning. 5 % av verdens befolkning snakker 97 % av verdens språk. Det er bare 3-4 % av verdens språk som har over én million morsmålstalere.

Det er vanskelig, om ikke umulig, å få en eksakt oversikt over antallet språk som finnes i verden og dermed også antall morsmålsbrukere. Anhava lister opp flere årsaker til dette, både statistiske og språklige. Befolkningsstatistikker i

fattige land kan være svært mangelfulle, og i de landene hvor man kan oppdrive statistikker, er det sjelden at man har registrert språklige data. Det finnes fortsatt isolerte menneskegrupper og folk som ikke har kontakt med omverdenen overhodet. I noen land, og Anhava nevner spe-sielt Frankrike, Tyrkia, Romania og Indonesia, stiller myndighetene seg nærmest fiendtlig til minoriteter og benekter at de finnes. ’

status til trua språk

Strengt talt kan man si at det er tre hovedkriterier som legges til grunn når man definerer et språk som et trua språk:

1 Antall språkbrukere er lavt.

2 Gjennomsnittsalderen til språkbrukerne er høy.

3 Antall yngre som lærer seg språket er lavt.

Et språk kan ha mange språkbrukere, men dersom overføring av språk mellom generasjo-nene har blitt brutt, altså rekrutteringen av nye språkbrukere er lav, så er overlevelsesevnen til språket dårlig. Et språk kan ha svært få språk-brukere, men likevel være overlevelsesdyktig dersom barn lærer seg språket som sitt første språk.

Situasjonen for kvensk er dessverre ganske dårlig. Kvensk oppfyller samtlige av nevnte tre krav. Kvensk er først og fremst et muntlig språk som lever på folkemunne blant den eldre generasjon, språket har få språkbrukere igjen og det er svært få, kanskje ingen, barn i Norge som har språket som førstespråk.

BAKGRUNN

”Kvensk er først og fremst et muntlig språk som lever på folkemunne blant den eldre generasjon, språket har få språkbrukere igjen og det er svært få, kanskje ingen, barn i Norge som har språket som førstespråk.”

10

I og med at kvensk har blitt anerkjent som et eget språk, så har vi også fått et nytt språk på det finsk-ugriske språkkartet.

Tradisjonelt har man med betegnelsen finsk-ugriske språk ment språk som tilhører en egen språkfamilie som har utviklet seg fra et felles urspråk.

De finsk-ugriske språkene pleier man å dele opp i følgende undergrupper: Østersjøfinske språk, samiske språk, mordvinsk, marisk, permiske språk og ugriske språk. Mord-vinsk og marisk blir noen ganger fremstilt sammen i gruppen volgafinske språk. Begrepet uralske språk er en samlebenevelse for finsk-ugriske språk og samojediske språk.

De finsk-ugriske språkene

Kvendrakta. Foto: Norske Kveners Forbund.

DE FINSK-UGRISKE SPRÅKENE

11

DE ØSTERSJØFINSKE SPRÅKENE

Nordlige Kvensk Meänkieli Finsk Karelsk Vepsisk Sydlige Ingrisk Votisk Estisk Sørestisk eller võru Livisk

DE SAMISKE SPRÅKENE

Vestsamiske Sydsamisk Umesamisk Lulesamisk Nordsamisk Østsamiske Enaresamisk Skoltesamisk (Akkalasamisk) Kildininsamisk Tersamisk

Seks av de samiske språkene, sør-, lule-, nord-, enare-, skolte- og kildininsamisk har standardiserte skriftspråk.

MORDVINSK Moksa

Erziä

’Mordvinsk’ er nærmest et akademisk samlebegrep på to språk, selv definerer mordvinerne seg som enten moksere eller erzere.

PERMISKE SPRÅK

Komisk Komipermjakisk Udmurtisk

UGRISKE SPRÅK

Khantisk Mansisk Ungarsk

SAMOJEDISKE SPRÅK

Nordlige Enetsisk Nenetsisk Nganasansk (Juratisk) Sydlige Selkupisk (Kamassisk) (Matorisk)

MARISK

Marisk


12

21

21

3

8

13 14

1815 15

1617

4

4

1112

1

2

23

19520

25

256

22

710

24

9

1. Kvensk

2. Meänkieli

3. Finsk

4. Karelsk

5. Vepsisk

6. Ingrisk

7. Votisk

8. Estisk

9. Sørestisk eller võru

10. Livisk

11. Vestsamiske språk

Nordsamisk

Pitesamisk

Lulesamisk

Umesamisk

Sydsamisk

12. Østsamiske språk

Enaresamisk

Skoltsamisk

Kildinsamisk

Tersamisk

13. Moksja

14. Erziä

15. Marisk

16. Komisk

17. Komipermjakisk

18. Udmurtisk

19. Khantisk

20. Mansisk

21. Ungarsk

22. Enets

23. Nenetsisk

24. Nganasansk

25. Selkupisk


Kart over de finsk-ugriske språkene.

13

Tradisjonelt har uralske språk blitt fremstilt i et språktre, men i senere tid har begreper som ur-språk og språkslektskap blitt mye kritisert. Man har nødvendigvis ikke belegg for å bruke den klassiske slektstremodellen for å beskrive forhol-det internt mellom språkene. I en slekstremodell beskrives språkhistorien som en utvikling som går trinnvis fra et felles urspråk og gradvis over til datterspråk.

Nynorsk Wikipedia (oktober 2010) berører denne problematikken med følgende ord: Det største problemet med å operere med ein separat

finskugrisk språkfamilie er at det har vist seg å vere svært vanskeleg å rekonstruere eit finskugrisk urspråk som skil seg frå det rekonstruerte uralske urspråket. Det har vist seg umogleg å rekonstruere eit sams urspråk for dei ugriske språka, og dermed har det vore umogleg å rekonstruere eit finskugrisk urspråk som samtidig skilde seg frå uralsk.

I listen på side 11 kan likevel språk som er plas-sert i samme gruppe, oppfattes som nære slekt-ninger. Jo lenger for eksempel de østersjøfinske språkene er fra hverandre på listen, jo større er også de innbyrdes forskjellene.


Kainun institutti - Kvensk institutt i Børselv. Foto: Jaro Hollan.

14

ORTOGRAFI

A rbeidet med å normere kvensk, startet allerede på begynnelsen av 1990-tallet med normeringen av kvenske steds-

navn. Normering av stedsnavn er noe annerle-des enn normering av språk ellers, ettersom det alltid er den lokale uttalen som ligger til grunn. I følge Lov om stadnavn, 1991, skal man bruke finsk rettskrivning i normering av kvenske stedsnavn. Det er også finsk rettskrivning som ligger til grunn for normering av kvensk. I kort-het betyr det at vi bruker de finske bokstavene når vi skriver kvensk, at korte lyder skrives med enkle bokstaver og lange lyder med doble bokstaver. Både finsk og kvensk ortografi er ortofon, dvs at det er samsvar mellom uttale og skrift. Én lyd representeres av én bokstav.

KORT OG LANG LYD

Den største forskjellen mellom norsk og kvensk angår bruken og markering av lengden på korte og lange lyder. En nordmann bruker antall kon-sonanter til å skille mellom kort og lang vokal. I det norske ordet bakke er a-lyden kortere enn i ordet bake, og dette markeres med antallet k-bokstaver.

I kvensk og i finsk trenger man et skriftspråk som helt klart skiller mellom korte og lange vokaler, og samtidig også mellom korte og lange konsonanter. Antallet vokaler beskriver lengden på vokalene, antallet konsonanter beskriver lengden på konsonantene. I finsk og kvensk kan man ha følgende kombinasjoner av korte og lange lyder som etterfølger hverandre: kort vokal og kort konsonant, kort vokal og lang konsonant, lang vokal og kort konsonant samt lang vokal og lang konsonant.

Kvensk skriftspråk i dag

Klasi kort vokal, kort konsonant

Kissa kort vokal, lang konsonant

Kiitos! lang vokal, kort konsonant

Möötti lang vokal, lang konsonant

KVENSK SKRIFTSPRÅK I DAG

15

A

astia ’beger’ som i norsk ask

aamu ’morgen’ som i norsk amen

E

ennen ’før’ som i enke

Eemeli som i Emil

I

hirsi ’tømmer’ som i pirk

hiiri ’mus’ som i ire

O

pollo ’skål’ som i bolle

rooli ’rolle’ som i ål

U

uni ‘drøm, søvn’ som i ond

uuni ’ovn’ som i tone

Y*kylä ‘bygd’ som i kull

syy ’årsak’ som i sur

Ä

färi ’farge’ som i berg

pää ’hode’ som i pære

Ö

pöllö ’ugle’ som i bølle

möötti ’møte’ som i møte

* I finsk er det kun åtte vokaler, mens det i norsk er ni. I finsk kjenner man ikke til lyden /y/ som vi har blant annet i det norske ordet fly. Denne lyden er de fleste kvensktalende i dag likevel helt fortrolige med. De språkbrukere som ønsker å benytte seg av låne-ord med denne y-lyden, anbefales å bruke den samme bokstaven som for u-lyden, altså bokstaven y. Slikt sett brukes bokstaven y hovedsakelig for lyden /u/, men i visse tilfeller også for lyden /y/ for eksempel : syy ’årsak’ /suu/ og flyyi ’fly’ /flyy/.

de kvenske vokalene


16

kvenske diftonger Med diftonger menes to vokaler som uttales i samme stavelse. Fra norsk er vi kjent med fire diftonger, nemlig au, øy, ei og ai. I finsk og kvensk har man adskillig mange flere. Uttalelsesregelen for diftongene er den samme som tidligere; de uttales slik de skrives. Legg derfor spesielt merke til de diftongene som ser ut som de norske. Diftongene kan opptre hvor som helst i ordet.

AI som i saita ’gjerrig’

EI som i leipä ’brød’

OI som i voi ’smør’

UI som i puihin ’opp i trærne’

YI som i hyi! ’æsj!, fy!’

ÄI som i äimä ’nål til skinnarbeid’

ÖI som i öinen ’nattlig, om natten’

AU som i sauna ’sauna, badstue’

EU som i jalopeura ’løve’ (gammelt bibelspråk)

IU som i tiusa ’hyse’

OU som i vouti ’fut’

ÄY som i käyläkkö ’kremmerhus av never’

ÖY som i pöytä ‘bord’

UO som i vuota ‘barket skinn’

YÖ som i työtellä ’arbeide’

IE som i sieni ’sopp’

EY som i keskeytän ’jeg avbryter’


17

Fra finsk kjenner man også diftongen iy, som for eksempel i siistiytyä ’å gjøre seg ren/anstending’. Det er mulig at denne difton-gen også er dokumentert i kvensk.

I noen kvenske dialekter kan man også støte på triftonger, altså hvor tre vokaler skal uttales i én stavelse. Disse er nokså marginale i bruk. kvenske konsonanter De kvenske og finske konsonantene er i hovedsak like med de nor-ske. Den største forskjellen ligger i uttalen av P, T og K. I norsk har vi to forskjellige måter å uttale disse på. I ordene park, takk og kaffe uttales p-, t- og k- med en tydelig pustelyd. Dette kalles aspirering. I ordene spark, stakk og skaffe er denne pustelyden borte.

I finsk, før og nå, har man ikke hatt denne aspireringen. Det vil si at p-, t- og k- i ordene pappi, takki og kaksi, uttales på samme måte som p-, t- og k- i de norske ordene spark, stakk og skaffe. Dette blir gjerne ’mistolket’ av norsktalende, som hører /bappi/, /dakki/ og /gaksi/. Det er likevel en forskjell mellom for eksempel aspirert p, uaspirert p og stemt b.

I kvensk er bildet mer komplisert. Noen eldre kvenske morsmål-stalere kan ikke uttale de norske aspirerte lydene. Andre kvenske morsmålsbrukere skiller bevisst mellom uaspirert og aspirert lyder, slik at for eksempel det gamle ordet pappi ’prest’ uttales uten pus-telyd, mens det norske låneordet pappi ’papp’ uttales med en pus-telyd. Av de mer yngre kvensktalende språkbrukerne, er det flere som ikke uttaler de uaspirerte lydene overhodet, men har erstattet dem med de stemte lydene b, d og k.

Derfor er det ikke uvanlig å høre puoli kuppi, kiitos ’en halv kopp, takk’ som /buoli guppi giitos/, tule tänne, pikku-poika! ’kom hit, lille gutt!’ som /dule dänne, bikku-boika/ eller killinpoika kiikkuu ’kattungen klatrer’ som /gillinboika giikkuu/

Språktingets anbefaling er likevel at disse lydene, med eller uten aspirering eller som en stemt b, d eller g, skrives som i finsk, altså med p-, t- og k-.


18

kvensk

Ko net olthiin menheet, Jeesus alkkoi puhumhaan ihmisille Johaneksesta: mitä tet lähittä autiomaahan kattomhaan? Ruohoako, jota tuuli heiluttaa? Vai mitä luulitta että näkisittä? Piian fiinisti vaatitetun miehen? Kuninkhaanlinnoista tet niitä löyvättä, jokka korreilhaan vaattehila.Ett eksempel på hvordan den kvenske oversettelsen kan se ut, med utgangspunkt i anbefalinger fra Kvensk språkting.

meänkieli Ko nämät lähit, niin Jeesus alko puhhuun kansale Juhaneksesta:

- Mitäs tet menittä kivelihöön kathoon? Kortta, joka tuulessa heiluu sinne sun tänne? Vain mitäs tet menittä kathoon? Ihmistä, jolla oon fiinit vaatheekko? Nähkää, net joila oon fiinit vaatheet oon kuninkhaitten linnoissa.

Oversettelse til meänkieli hentet fra Tulkaa tekki följhyyn (2000) av Bengt Pohjanen.

finsk Heidän mentyään Jeesus alkoi puhua ihmisille Johanneksesta: “Mitä te lähditte autiomaahan katsomaan? Ruokoako, jota tuuli huojuttaa? Vai mitä odotitte näkevänne? Kenties hienosti pukeutuneen miehen? Kuninkaanlinnoista te niitä löydätte, jotka hienostelevat vaatteillaan!

estisk Aga kui need ära läksid, hakkas Jeesus rahvale rääkima Johannesest: „Mida te olete läinud välja kõrbe vaatama? Kas pilliroogu, mida tuul kõigutab?

Språkprøver

SPRÅKPRØVER

19

Või mida te olete välja läinud vaatama? Kas inimest, kes on riietatud peente riietega? Vaata, kes kannavad peeni riideid, need on kuningate kodades.Parallelltekst mellom finsk og estisk fra Matteusevangeliet kapittel 11, vers 7-8 hentet fra nynorsk Wikipedia, artikkel om estisk.

nordsamisk Go sii ledje mannan, de Jesus sárdnidišgođii olbmuide Johanasa birra: «Manne dii manaidet meahccái? Oaidnit skáhčira sojadeamen biekkas? Ehpet! Manne manaidet dohko? Oaidnit čábbát gárvodan olbmá? Sii guđet gárvodit čáppa biktasiiguin, leat gonagasaid šloahtain.

sørsamisk

Gosse dah lin mïnneme dellie Jeesuse Jåhhan bïjre aalka soptsestidh: ”Mennie saedtiepleahkan mïnnidh vuejnedh? Vïenhtidh goejem vuejnedh mij bïegkesne vaapeldeminie? Ijje. Mennie dahkoe mïnnidh? Ålmam vuejnedh vöökes vaarjoej gujmie gåårveldahkesne? Dah mah vöökes vaarjoej gujmie gåårveldahkesne leah gånkaj slåahtineParallelltekst mellom sør- og nordsamisk fra Matteusevangeliet kapittel 11, vers 7-8 hentet fra http://www.bibel.no.

ungarsk Mikor pedig azok elmentek vala, szólni kezde Jézus a sokaságnak Jánosról: Mit látni mentetek ki a pusztába? Nádszálat-é, a mit a szél hajtogat? Hát mit látni mentetek ki? Puha ruhába öltözött embert-é? Ímé a kik puha ruhákat viselnek, a királyok palotáiban vannak.

Oversettelse til ungarsk fra http://www.biblegateway.com/

SPRÅKPRØVER

20

KAINUN INSTITUTTI – KVENSK INSTITUTT PL 160 9716 PYSSYJOKI/BØRSELV WWW.KVENSKINSTITUTT.NO

TEL. +47 78 46 10 10 FAX: +47 78 46 10 11

GRAFISK ARBEID: MERVI HAAVISTO

Documents

Kvensk språk - historie og nåtid