Kula Kula 2013 #2

KULA KULA

Antropologisk tidsskrift, høst 2013 Portrett: Antropologen Steven Feld tar oss med

på en musikalsk ferd gjennom “the anthropology of sound” og musikkens mangfoldige

uttrykk Fotokonkurranse: fra Vietnam til Cuba - sjekk ut semesterets vinnerbilder.

$QWURSRORJHU� DUEHLGHU� PHG� åOP�� Vår kjære nabo Naturhistorisk Muse-

XP� VQXUUHU� åOP� RP� YLVXHOO� DQWURSRORJL� Fra felt til bok: Kulaisten Nina

B. Dahl gir oss en smakebit på sin kommende bok om feltarbeid i India.

2 KULA KULA

Kula Kula Sosialantropologisk tidsskrift

Høst 2013Opplag: 600

ISSN trykket utgave: 1893-4633ISSN elektronisk utgave: 1893-4641

Ansvarlige redaktører:Trude J. Nytun (red.)

Tina Dale (red.)

*UDoVN�XWIRUPLQJ�Håvard Hulløen

Fotoansvarlig: Cecilie Baann

Illustrasjoner og logo: 1LQD�%HUJKHLP�'DKO

.RQWDNWLQIRUPDVMRQ�[email protected]

Universitetet i Bergen Institutt for Sosialantropologi

Postboks 7802 5020 Bergen

+MHPPHVLGHU�http://kulakula.org

KWWSV��ZZZ�IDFHERRN�FRP�NXODNXODWLGVVNULIW

Forsidebilde:Ingvild Aagre

Forsidebildet er vinner av høstens fotokonkurranse.

Med støtte fra:

Å sette sammen et blad kan være en utfordring. I det noe korte høstsemesteret er det LNNH�XYDQOLJ�¤�åQQH�VWXGHQWHU�VLWWHQGH�S¤�OHVHVDOHQ�WLO�GH�VHQH�QDWWHWLPHU��RJ�IULWLGHQ�utenfor studiene blir mer og mer begrenset desto lengre ut i semesteret man kom-mer. Å opprettholde vårt kjære Kula Kula har likevel vært en viktig prioritet for oss L�UHGDNVMRQHQ��Q¤�VRP�DOOWLG��RJ�HWWHU�QRN�HW�WUDYHOW�VHPHVWHU�VW¤U�YL�Q¤�PHG�HW�IHUGLJ�produkt i hendene.

Bladet er under stadig utvikling. Med denne utviklingen har det nærmest blitt en QRUP�¤�LQNOXGHUH�XWHQIRUVW¤HQGH�ELGUDJV\WHUH��RJ�VHPHVWHUHWV�XWJDYH�HU�LNNH�QRH�XQ-QWDN�PHG�VSHQQHQGH�ELGUDJ�DY�HWQRJUDåVN�PDWHULDOH�IUD�E¤GH�$IULND�RJ�6·U�$PHULND��9L�VWUHNNHU�RVV�RJV¤�RYHU�VWDGLJ�VW·UUH�JHRJUDåVNH�RPU¤GHU�IRU�¤�åQQH�Q\H�DQVLNWHU�WLO�SRUWUHWWLQWHUYMXHQH��)RWRNRQNXUUDQVHQ�Y¤U�KDU�EOLWW�HQ�IDUJHULN�WUDGLVMRQ�PHG�æHUH�RJ�æHUH�ELGUDJ�IRU�KYHUW�VHPHVWHU��%ODGHWV�OD\RXW�RJ�XWIRUPLQJ�HU�RJV¤�QRH�VRP�RSSWDU�RVV�PHU�RJ�PHU��8WYLGHOVHQ�DY�EODGHW�IRUWVHWWHU��RJ�GHWWH�VHPHVWHUHW�KDU�YL�IRNXVHUW�S¤�¤�·NH�RSSODJHW�IRU�¤�Q¤�XW�WLO�HQGD�æHUH�Q\VJMHUULJH�VWXGHQWHU��

'H�IDVWH�VSDOWHQH�VRP�Ù)UD�IHOWHQÙ�RJ�Ù$QWURSRORJHU�L�DUEHLGÙ�HU�VRP�DOOWLG�PHG��RJ�her møter vi nåværende masterstudenter og ferdig utdannede antropologer som del-er sine erfaringer fra feltarbeid og arbeidsliv. Det er disse faste spaltene vi i redaks-jonen internt har omtalt som vårt «backstage»; vi retter søkelyset på studentene og de ansatte antropologene rundt omkring for å holde et fokus på det som skjer nært og i praksis i antropologien. I lys av ønsket om å bevare dette fokuset inkluderer vi ofte OLNQHQGH�VDNHU�DY�YDULHUHQGH�VODJ��L�VHPHVWHUHWV�XWJDYH�LOOXVWUHUW�YHG�HW�P·WH�PHG�vår nye instituttleder. I portrettintervjuet møter vi Steven Feld som forteller om sin NDUULHUH�LQQHQIRU�GHQ�PXVLNDOVNH�DQWURSRORJLHQ��HW�QRH�RULJLQDOW�IRUVNQLQJVIHOW�VRP�illustrerer antropologenes mangfoldige verden. På en annen side kan vi gjerne se mye av innholdet i bladet som vår «frontstage»; det supplerer og bygger på det faste RJ�LQNOXGHUHU�JMHUQH�PHU�GLVLSOLQRULHQWHUWH�WHNVWHU��OLWWHU¥UH�IRNXV�RJ�XOLNH�WDQNHU�om antropologien og dens perspektiv.

7LGHQ�VW¤U�LNNH�VWLOOH�IRU�QRHQ��RJ�S¤�LQVWLWXWWHW�KDU�GHW�VNMHGG�IRUDQGULQJHU�VLGHQ�VLVW��9¤U�WLGOLJHUH�LQVWLWXWWOHGHU�(GYDUG�+YLGLQJ�KDU�WUXNNHW�VHJ�WLOEDNH�WLO�VLWW�HJHW�DUEHLG��og Anne Karen Bjelland har overtatt. Vi har i den anledning invitert henne til sam-tale om den nye posisjonen. En annen lokal aktualitet er utstillingen om antropologi RJ�åOP�VRP�IRU�·\HEOLNNHW�YLVHV�S¤�GHW�.XOWXUKLVWRULVNH�0XVHXP��RJ�YL�KDU�VHOYI·O-gelig tatt oss en tur dit for å undersøke dette nærmere. Våre bidragsytere tar oss med XW�DY�GHQ�ORNDOH�VHWWLQJHQ��RJ�JLU�RVV�HW�LQQEOLNN�L�WHPDWLNNHQ�UXQGW�EDUQHVROGDWHU�L�.RQJR��XQJGRP�RJ�SROLWLNN�L�%ROLYLD��VDPW�VNLOGULQJHU�DY�XOLNH�VLNNHUKHWVLQVWLWXV-joner- og system i Peru. Vi er også veldig stolte over å kunne presentere et utdrag fra kulaisten Nina Bergheim Dahl sin kommende bok om skjønnhetsidealer i India.

.XOD�.XOD�V·NHU�VWDGLJ�¤�Q¤�XW�WLO�æHUH��9¤UW�DOOWLG�V¤�WURIDVWH�WDOHU·U��$WLQJWLQJ��KDU�L�den anledning opprettet en egen Twitter-konto der redaksjonens og øvrige antropol-ogistudenters stemmer kan nå ut. Bli med oss inn i denne nye æraen og følg oss på @Atingting_. God lesning så lenge – vi kvittres!

Redaktører Trude J. Nytun og Tina Dale

Mot nye høyder

KULA KULA

3KULA KULA

4 Med Anka bak roret

7 Navnet skjemmer ingen

10 Bak lerretet

13 Sikkerhetens paradoks i Lima

��7KRXJKWV�IURP�WKH�åHOG

%DN�IUD�YHQVWUH��+»YDUG�+XOO�HQ��+HQULN�-DUKROP��%ULW�1HUKXV�RJ�-RKDQ�+HQULN�.QXWVHQ��)RUDQ�IUD�YHQVWUH��7UXGH�-��1\WXQ��7LQD�'DOH��0DULDQQH�Fuglestrand, Annika Fure, Kaja B. Skoftedalen og Cecilie Baann. Ikke tilstede: Lena-Cecilie Linge og Veronika Tholo Von Ahnen.

18 Å kjøpe seg heksekraft

20 De usynlige barnesoldatene

24 Fotokonkurranse

28 Fra felten

30 The potential poison in the gift

32 Intervju med Steven Feld

35 Antropologer i arbeid

38 Alminneliggjort antropologi

40 Book report: In Amma’s healing room

4 KULA KULA

Vi møter Anka inne på kontoret i åttende etasje. Pulverkaffe blir servert i to pappkrus fra den røde termosen med varmt vann. Selv drikker hun en kopp med te. Det er en solrik høstdag i Bergen og fra kontorvinduet er Ulriken badet i lys. Her har Anka sin lille hule med E·NHU�RJ�DUWLNOHU�IUD�JXOY�WLO�WDN��GLYHUVH�IRWRJUDåHU�RJ�XWNOLSS�KXQ�KDU�WDWW�YDUH�S¤��/LWW�NLWVFK�RJ�QLSV�JMHPW�L�K\OOHQH��HQ�vannkoker som ser ut som en blomster-PDOW�WHNDQQH�RJ�æHUH�ELOGHU�DY�VHLOE¤WHQ��Anka er helt klart en fargerik antropolog. Hvem er egentlig denne nye institut-

WOHGHUHQ��RJ�KYD�KDU�KXQ�Y¥UW�RSSWDWW�DY�gjennom sin lange karriere som antro-polog?

Gratulerer som ny instituttleder! I god sportsjournalistisk tradisjon; hvordan føles det?

- Det er så klart et stort privilegium å være instituttleder. Vi har en ordning med at vi pleier å rullere på hvem som skal lede instituttet og denne gangen YDU�GHW�PLQ�WXU��9L�·QVNHU�DW�æHUH�DY�GH�litt yngre ansatte her skal få prøve seg

som instituttleder og egentlig var det Ståle Knudsen som skulle overta. Men KDQ�KDU�IRUVNQLQJVWHUPLQ�Q¤��V¤�MHJ�HU�mer som en interim-leder fram til han overtar.

Hvilke utfordringer og muligheter står instituttet overfor i dag?

- En konkret utfordring ved instituttet er plassmangel. Jeg mener det er viktig for fagmiljøet at en beholder masterstu-GHQWHU�RJ�VWLSHQGLDWHU�S¤�lJXOYHWz��PHQ�slik det er i dag er dette en stor utfor-

3URIHVVRU�$QQH�.DUHQ�%MHOODQG��EHGUH�NMHQW�VRP�l$QNDz�RYHUWRN�Q\OLJ�VRP�OHGHU�YHG�,Q-stitutt for Sosialantropologi. Kula Kula inviterte til en prat om veien videre for instituttet og ville vite mer om hvem Anka egentlig er og hva hun er opptatt av som antropolog.

Med Anka bak roret

7HNVW��0DULDQQH�)XJOHVWUDQG�RJ�+HQULN�-DUKROP)RWR��+HQULN�-DUKROP

5KULA KULA

dring. Vi står i fare for å måtte splitte RSS�LQVWLWXWWHW��YHG�¤�SODVVHUH�VWXGHQWHU�L�andre lokaler.

Jeg vil gjerne trekke frem positive ting som skjer ved instituttet. Det er høyst YHUGLJ�¤�QHYQH�%UXFH�.DSIHUHU��SURIHVVRU�YHG�LQVWLWXWWHW��VRP�L�¤U�åNN�GHW�DQHUN-jente Advanced Grants fra Det Euro-peiske Forskningsråd. Dette stipendet er noe av det mest prestisjefylte en kan oppnå som forsker i Europa. Tildelingen er veldig gledelig for det antropologiske PLOM·HW�L�%HUJHQ��RJ�GHW�YLVHU�DW�YL�KHYGHU�oss som ett internasjonalt forskningsin-stitutt.

Det er også gledelig at vi har fått to nye DQVDWWH�YHG�LQVWLWXWWHW��I·UVWHDPDQXHQ-sis Cecilie Vindal Ødegaard og professor Bjørn Enge Bertelsen.

Fredrik Barth grunnla som kjent Institutt for Sosialantropologi ved UiB i 1968. Instituttet ble etter hvert kjent som Bergensskolen både i hjemlige trakter og internasjonalt. Kan vi fre-mdeles snakke om Bergensskolen og hvordan skal man i så fall bevare den videre?

- Godt spørsmål! Mens Fredrik Barth var her ble instituttet særlig kjent for det prosessanalytiske perspektivet. Mange av de bøkene som ble produsert her har blitt antropologiske klassikere som for eksempel Ethnic Groups and Boundaries som kom ut i 1969. Mange av hans elever har latt seg inspirere av KDQ�RJ�æHUH�DQWURSRORJHU�KHU�KDU�KDWW�et klart barthiansk dreiningspunkt i sin forskning som for eksempel Mar-ianne Gullestad. Den intense måten KDQ�GUHY�IHOWDUEHLG�S¤��RJ�KYRUGDQ�KDQ�lot empirien tale for seg for så å lage modeller ut fra det har nok også inspir-ert mange. Bergensskolen er ikke noe PDQ�DNWLYW�WUHQJHU�¤�NRQVHUYHUH��PHQ�de som studerer og jobber her har ofte et bevisst forhold til faghistorie og hvilken viktig posisjon instituttet har hatt opp gjennom tidene. Det blir man sikkert litt preget av.

Du har vært instituttleder tidligere, først fra 1996-1998, og etter det fra 2008-2009. I din første periode, hvor-dan var rammebetingelsene for antro-pologi da i forhold til i dag?

- Den gangen var vi opptatt av å få inn æHUH�NYLQQHU�S¤�LQVWLWXWWHW��,�GDJ�HU�det gledelig at kjønnsfordelingen ved

1RHQ�DY�ELOGHQH�VRP�SU\GHU�$QNDV�NRQWRU��YHUVW��$QND�RJ�5HLGDU�*U�QKDXJ�HQ�JDQJ�S»�QLWWLWDOOHW��Nederst til ventre: Pingvinhode. Nederst til høyre: Anka på poserer foran en stridsvogn i Jugoslavia.

instituttet er såpass jevn. Tilbake på 1990-tallet var også forskningsmiljøet PLQGUH��GD�GHU�YDU�I¥UUH�DQWURSRORJHU�ved instituttet enn slik situasjonen er i dag. Ved instituttet har vi alltid vært opptatt av å opprettholde en stor IRUVNQLQJVEUHGGH��RJ�HW�JRGW�VDPDUEHLG�mellom ulike forskningsgrupper. Da jeg var instituttleder første gang var for eksempel Afrikagruppen stor. I dag har

YL�KHOH�VMX�XOLNH�IRUVNQLQJVJUXSSHU��VRP�holder høy forskningskvalitet.

I dagens samfunn er sosialantropologi HQ�HWWHUVSXUW�NXQQVNDS��RJ�GLVLSOLQHQ�har fått en tydeligere stemme i det offen-tlige rom. En kan hevde at antropologi HU�EOLWW�lQRUPDOLVHUWz��RJ�DW�GHW�HU�I¥UUH�som ser spørrende på en når en sier at en jobber som antropolog.

6 KULA KULA

Hvordan endte du opp med antropolo-gi?

- Etter gymnasium dro jeg til Sveits hvor jeg stod masse på slalåm og jobbet med å servere på et kurbad i Engelberg. Sam-tidig lærte jeg meg tysk i et kloster hvor MHJ�åNN�VSU¤NXQGHUYLVQLQJ�DY�HQ�PXQN��Etter det reiste jeg og noen venninner rundt i Jugoslavia. Vi var helt gærne på GHQ�WLGHQ��5HLVWH�XWHQ�YLVXP��KDLNHW�masse og alt var bare på lykke og from-me. Foreldrene våre hadde ingen anelse RP�KYD�YL�KROGW�S¤�PHG��RJ�JRGW�HU�GHW��Da jeg var hjemme i Norge begynte jeg S¤�SV\NRORJL�L��PHQ�IDQW�XW�DW�GHW�var for mye fokus på det psykiske. Så EHJ\QWH�MHJ�S¤�DQWURSRORJL��PHQ�V\QWHV�at det var for vidløftig. Etter det dro jeg til Oslo og begynte på arkitekthøgskolen. Jeg har faktisk mellomfag i arkitektstud-LHU��PHQ�YHQGWH�WLOEDNH�WLO�DQWURSRORJLHQ��Jeg tror at årene på arkitekthøgskolen la grunnlaget for min interesse for inter-aksjonen mellom det samfunnsmessige og individer.

Du var den første kvinnelige ansatte på instituttet. Hvordan opplevde du å jobbe i et fagmiljø dominert av menn? ��'HW�YDU�XWIRUGUHQGH��PHQ�GHW�YDU�RJV¤�en mulighet til å rette et kritisk blikk på de lokalt utformede kjønnsrelas-

jonene ved instituttet. Menn brukte KHUVNHWHNQLNNHU��RJ�S¤�VHPLQDUHU�henvendte menn seg til menn. I 1995 skrev jeg en artikkel til Kula Kula med tittelen «Det sosialantropologiske skips- og mannskapsunivers». Målet med ELGUDJHW�YDU�¤�NM·UH�OLWW�lYLQG�L�VHLOHQHz��og metaforen om det antropologiske VNLSHW�l06�6�62�6$17z��VRP�HW�VRVLDOW�RJ�NXOWXUHOW�PDQQVNODVVLåVHUW�VNLS�YDU�et forsøk på å skape en debatt ved insti-tuttet. Men min artikkel ble forbigått L�WDXVKHW��RJ�I¤�PDQQOLJH�DQVDWWH�NRP�med kommentarer.

Var du en klassisk feminist?

- Åja! Den gang var vi «røde» politisk. Når mine foreldre besøkte meg på arkitek-WK·\VNROHQ��YDU�UHDNVMRQHQ�l.D�H�GHW�dokke drive på med her?!» De refererte WLO�E\JQLQJVPRGHOOHQH��VRP�YDU�SODV-sert i små sandkasser omringet av røde æDJJ��3ROLWLVNH�VS·UVP¤O�RJ�VWXGLHU�EOH�vektlagt like mye.

I Bergen gikk Nygårdshøyden under navnet «Leninhøyden». Det var et politisk engasjert fagmiljø.

Hvilke spørsmål har du vært opptatt av som antropolog?

- Gjennom forskningen har jeg særlig sett på aldring som fenomen. Jeg har

DOOWLG�Y¥UW�RSSWDWW�DY�HOGUH��QRH�MHJ�tror har med å gjøre at jeg hadde en mormor som jeg var veldig glad i. Blant annet har jeg sett på aldershjemmet VRP�HQ�WRWDO�LQVWLWXVMRQ��IRU�¤�EUXNH�Goffmans begrep. I de senere år har jeg blant annet vært opptatt av helse som markedsføring og bygdeutvikling. Jeg KDU�VHWW�S¤�KYRUGDQ�KHOVH�S¤�æHUH�QLY¤�L�6HOMH�NRPPXQH�NREOHV�RSS�PRW�QDWXU��KDY��ODQGVNDS�RJ�PHU�VDNUDOH�VWHGHU�VRP�Sunniva-kilden og Selje Kloster. Jeg skal etter hvert ut i felt igjen og har ikke helt klart for meg enda hva det blir. En ting jeg synes er interessant er for eksempel hvordan helliggjorte steder som kirker blir avvigslet etter hvert som det ikke åQQHV�QRHQ�DNWLY�PHQLJKHW��0HQ�VWHGHU�av religiøs karakter har også en historie og kan kobles opp mot folks minner. Kan man egentlig fjerne Gud ut fra kirkeveg-gene så lett?

Hvilke interesser har du utenom antro-pologi?

��+RYHGLQWHUHVVHQ�HU�EORPVWHU��MHJ�G\UNHU�det som dyrkes kan. Jeg er generelt glad L�¤�Y¥UH�XWH�L�QDWXUHQ��VSHVLHOW�HU�GHW�tilfredsstillende å være ved havet. Jeg KDU�GUHYHW�P\H�PHG�VHLOLQJ��RJ�OLYUHWWHQ�er krabber.

Klarer du å ta antropologihatten av? - Ja! Det er viktig å koble av.

7KULA KULA

Navnet skjemmer ingen

La oss begynne med etternavn. I sin bok 6HHLQJ�/LNH�$�6WDWH��VNULYHU�-DPHV�6FRWW�om hvordan skapelsen av etternavn var en del av planen for å gjøre samfunnet mer lesbart og mer oversiktlig for staten. Frem til det 14. århundre var en persons navn bare hans gitte navn. I noen til-feller kunne en person få en betegnelse VRP�LQGLNHUWH�KDQV�\UNH��KDQV�JHRJUDI-LVNH�ORNDOLVHULQJ��IDUHQV�JLWWH�QDYQ��HOOHU�en personlig karakteristikk. Eksempler

S¤�GHWWH�L�(QJODQGV�WLOIHOOH�HU�lEDNHUz��lKLOOz��lVKRUWz��0HQ�GHWWH�YDU�EDUH�EHWHJ-QHOVHU�VRP�G·GH�PHG�VLQ�E¥UHU��PHG�PLQGUH�HW�DYNRP�JLNN�LQQ�L�VDPPH�\UNH��IRU�HNVHPSHO��RJ�åNN�VDPPH�EHWHJQHOVH�som sin far. Utviklingen av det person-lige etternavnet skjedde i samsvar med XWYLNOLQJHQ�DY�VNUHYQH�RIåVLHOOH�GRNX-menter. Her var det nødvendig å ha noe i tillegg til fornavnet for å kunne ha kon-troll over den administrative befatnin-

JHQ�PHG�HQ�VWRU�EHIRONQLQJ�GHU�GH�æHVWH�ikke var personlig kjent for autoritetene. I det øyeblikket en person ble pålagt å EHWDOH�VNDWW��YDU�GHW�KDQV�KHQVLNW�¤�EOL�ULNWLJ�LGHQWLåVHUW�IRU�¤�VOLSSH�¤�EHWDOH�mer enn en gang og mange av disse etternavnene ble funnet på av notaren som dokumenterte. For største delen av befolkningen hadde ikke etternavnet noen sosial eksistens utenfor dokumen-tet. Men etter hvert som eiendomsret-

,��NXQQH�PDQ�VW·WH�S¤�MHQWHU�VRP�KHW�%ORQGLQD��%UXQHWWD�RJ�*UHYHQSRS��RJ�JXWWHU�YHG�QDYQ�6RODQ��)RUGHO�RJ�+RQRUDWXV��0HQ�KYLV�GX�WURU�DW�VSHVLHOOH�QDYQ�K·UHU�IRUWLGHQ�WLO��tar du grundig feil. La meg ta deg med på en reise inn i navnenes fascinerende verden.

Tekst: Lena-Cecilie Linge ,OOXVWUDVMRQ��1LQD�%HUJKHLP�'DKO

MEssiasSædis

7K�Ȱʑɠ

8 KULA KULA

tigheter ble gjenstand for vurdering av VWDWHQ��EHJ\QWH�IRON�¤�WD�WLO�VHJ�HWWHUQDYQ�for å kreve sin rett. Kolonistatene måtte også undergå den VDPPH�XWYLNOLQJHQ��VRP�IRU�HNVHPSHO�Filipinene under spansk makt. Guvernør Narciso Claveria y Zaldua hadde ob-VHUYHUW�DW�åOLSSLQHUQH�PDQJOHW�LQGLYL-duelle etternavn og at praksisen med å adoptere dåpsnavn fra en liten gruppe PHG�KHOJHQHU��I·UWH�WLO�IRUYLUULQJ��+DQV�løsning på problemet var en katalog hvis LQQKROG�EHVWRG�DY�SHUVRQOLJH�QDYQ��VXE-VWDQWLY�RJ�DGMHNWLY�WDWW�IUD�æRUD��IDXQD��PLQHUDOHU��JHRJUDå�RJ�NXQVW��0HQLQJHQ�var at styresmaktene skulle ta i bruk denne katalogen for å tildele permanen-WH��DUYHGH�HWWHUQDYQ��+YHU�E\�åNN�WLOGHOW�HW�DQWDOO�VLGHU�IUD�NDWDORJHQ��VRP�VWRG�DOIDEHWLVN�RUGQHW��QRH�VRP�I·UWH�WLO�DW�hele befolkningen i en by hadde etter-navn som begynte på samme bokstav. 'HWWH�IRUHJLNN�UXQGW��PHQ�UHVWHQH�HWWHU�GHQQH�P¤WHQ�¤�WLOGHOH�HWWHUQDYQ��HU�fortsatt synlig.

På historienet.no kan man lese at ingen vet helt når det ble vanlig å bruke etternavn. Tradisjonelt tok nordmenn HWWHUQDYQ�HWWHU�KYLONHQ�J¤UG�PDQ�NRP�IUD��HOOHU�IUD�GHW�JHRJUDåVNH�ODQGVNDSHW��VRP�+¤UHN�IUD�7M·WWD�HOOHU��V��6RP�L�(QJODQG��kunne det også være en betegnelse som viste hvilket yrke man hadde eller KYHP�PDQ�YDU�EDUQ�DY��VRP�%·GWNHU�eller Oddsdatter. Men ingen regel tilsa at GLVVH�QDYQHQH�VNXOOH�J¤�L�DUY��RJ�E·QGHQH�VNLIWHW�RIWH�HWWHUQDYQ�KYLV�GH�æ\WWHW�WLO�HQ�Q\�J¤UG��LQQWLO�ORYHQ�DY��S¤OD�DOOH�

nordmenn å ta et fast slektsnavn. Kvin-ner og barn skulle heretter ha samme etternavn som sin mann og sin far.

Gudergod og Hværsaagod-Takkskaldu-ha - navneskifte og navnebytte

Paragraf 1 i dagens navnelov som tredde L�NUDIW�L��S¤OHJJHU�DOOH�¤�KD�HW�IRUQDYQ�RJ�HWW�HQNHOW�HOOHU�GREEHOW�HWWHUQDYQ��L�tillegg kan man ha mellomnavn. Alle må bruke sitt fornavn og etternavn som personnavn. Dette høres jo enkelt og greit ut. Men hva skjer hvis du har lyst til ¤�VNLIWH�QDYQ�HOOHU�OHJJH�WLO�QDYQ��RJ�KYD�skjer hvis disse navnene man har lyst til å ta er veldig spesielle eller sjelden på QRHQ�P¤WH"�,QQL�PHOORP�åQQHU�MHJ�GHW�interessant å dukke ned i egen slektshis-WRULH�RJ�JUDYH�IUHP�WLQJ��RJ�æHUH�JDQJHU�har spennende historier om familie og forfedre kommet frem. En gang fant Mormor frem et gammelt Bygdanytt- EODG��VRP�IRUWDOWH�KLVWRULHQ�RP�9RQ�(O\��på folkemunne kalt Baronen. Han var YHOGLJ�ULN��PHQ�XQQJLNN�DNNXUDW�¤�EOL�%DU-on fordi han ikke hadde lyst til å betale utgiftene til vakthold og lignende. Denne nesten-baronen er min tipp-tipp-tipp-tipp oldefar eller noe lignende. Mormor fortalte i samme slengen om noen andre slektning av denne Von Ely og dermed RJV¤�IMHUQH�VOHNWQLQJHU�DY�RVV��VRP�KDGGH�søkt om å ta Von Ely til etternavn. De åNN�DYVODJ��QRH�VRP�VLNNHUW�LNNH�KDGGH�å gjøre med at de ifølge Mormor er litt V¥UH��$YVODJHW�VN\OGWHV�QRN�SDUDJUDI��kapittel 3 i navneloven:

§ 3. Frie, beskyttede og nye etternavn1DYQ�VRP�æHUH�HQQ��SHUVRQHU�KHU�L�riket har som etternavn, kan tas som et-ternavn av andre uten samtykke fra dem som allerede har det.

Navn som 200 eller færre personer her i ULNHW�KDU�VRP�HWWHUQDYQ��NDQ�EDUH�WDV�VRP�etternavn dersom alle som allerede har GHW�VRP�HWWHUQDYQ��VDPW\NNHU��)RU�EDUQ�under 18 år gis samtykke av den eller dem som har foreldreansvaret. Med andre ord var det ikke så mange Von-Ely-er igjen her til lands at mine fjerne slektninger kunne ta dette navnet uten samtykke fra de gjenværende Von-Ely-ene.

Et kanskje mer interessant tilfelle er Espen Thoresen Hværsaagod-Takk-skalduha. Radioverten og morromannen IUD�15.��EHVWHPWH�VHJ�IRU�¤�VNLIWH�QDYQ�fra Thoresen til Thoresen Hværsaagod L��RJ�DOOHUHGH�L��YLOOH�KDQ�LJMHQ�skifte navn til Espen Thoresen Hværsaa-god-Takkskalduha. På wikipedia kan man lese at hans mål med det siste byttet var ¤�I¤�DYODQJH�EDQNNRUW��GHUDY�GHW�ODQJH�QDYQHW��1DYQHVNLIWHW�VNDSWH�P\H�RSSVW\U��så mye oppstyr at Språkrådet i 2004 skrev et brev til Justisdepartementet der de mener at loven om personnavn blir tøyd IRU�ODQJW�Q¤U�QDYQ�VRP�7RJ��*XGHUJRG�RJ�Hværsaagod har blitt godtatt. I paragraf ��NDSLWWHO��KHWHU�GHW�DW�

§ 10. Alminnelige begrensningerSelv om de øvrige vilkår er oppfylt, skal en melding om å ta, endre eller sløyfe navn

«Hele befolkningen i en by hadde etternavn som begynte på samme bokstav.»

9KULA KULA

ikke godtas dersom vedkommendes per-sonnavn ellers kan bli til vesentlig ulempe for vedkommende eller andre sterke grunner tilsier det.

Personer over 18 år kan ikke ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år.

Emil og Nora eller Joycelynn Aryan Na-tion og Adolf Hitler? – Hva skal barnet hete?

Og dette bringer oss over til fornavn. Til tross for begrensninger på hva man kan KHWH��æRUHUHU�GHW�OLNHYHO�PHG�VSHVLHOOH�navn rundt om kring i verden. Det er nok PDQJH�VRP�VHOY�KDU�YDOJW�GLVVH�QDYQHQH��men en stor medvirkende årsak er nok foreldrene. Du har vel kanskje hørt om 1RUWK�:HVW��GDWWHUHQ�WLO�.LP�.DUGDVKLDQ�og Kanye West? Eller hva med Pilot ,QVSHNWRU��+DUSHU�6HYHQ��.DUPHQ�3RSS\�

eller Bork og Øde? Alle er de barn av kjendiser med en tydelig forkjærlighet IRU�OLWW��MD��XWUDGLVMRQHOOH�QDYQ��+YD�HU�GHW�som får foreldre til å velge slike spesi-HOOH��XWUDGLVMRQHOOH�QDYQ�S¤�VLQH�EDUQ"�,�forbindelse med Martha Louise og Ari %HKQV�\QJVWHGDWWHUV�I·GVHO��VD�7KRPDV�+\OODQG�(ULNVHQ�WLO�.OLNN�QR�L��DW�¤�gi særegne navn på barn handler om å plassere dem i en liten etablert overk-lasse. Gjennom navnet kan foreldre formidle at barnet skal representere individualitet og at det er unikt. Eriksen mener at dersom de hadde valgt et mer YDQOLJ�QRUVN�QDYQ�S¤�VLQH�EDUQ��YLOOH�GH�vært mer moderne og fått mer positiv oppmerksomhet. I stedet signaliserer deres navnevalg at de vil distansere seg fra det vanlige. Dette i motsetning til kronprinsparet som med sine navnevalg VLJQDOLVHUHU�HJDOLWHW��GHW�QRUVNH�RJ�DW�GH�vil være en del av samfunnet de lever i.

Hvis du har en stor fantasi og vil unngå at EDUQHW�GLWW�KHWHU�/XNDV�HOOHU�1RUD��(PLO�HOOHU�(PPD��VRP�YDU�GH�PHVW�SRSXO¥UH�QDYQHQH�L�1RUJH�L��HU�GHW�EDUH�WLO�å begynne å dikte. Men du bør kanskje OLNHYHO�XQQJ¤�9��RJ�/XFLIHU��KYLV�GX�ERU�S¤�1HZ�=HDODQG��%XVHPDQG�RJ�*QRPHQ��hvis du bor i Norge og Joycelynn Aryan 1DWLRQ��+RQV]O\QQ�+LPOHU�-HDQQLH�RJ�$GROI�+LWOHU��KYLV�GX�ERU�L�86$��'HWWH�er navn som ikke har blitt godkjent av VWDWHQH��L�GHW�VLVWH�WLOIHOOHW�EOH�IRUHOGUHQH�faktisk fratatt omsorgen for sine barn). Men fortvil ikke av den grunn. Urhines �XWWDOHV�<RXU�+LJKQHVV��.HQGDOO�,F\�(LJKW�6SHFLDO�.��RSSNDOW�HWWHU�GHW�XORYOLJH�VWRIIHW�NHWDPLQ��6XU��%UD��3HQ�RJ�+DVVDQ�Isbil er bare noen få av mange navn som noen går rundt og bærer i USA og Norge. Jeg vil tro at mulighetene da er mange for en kreativ sjel. Og det heter at man kan ikke etterlate noe bedre til sine barn enn et godt navn.

10 KULA KULA

«Bak lerretet»�$QWURSRORJHU�DUEHLGHU�PHG�åOP

På de Kulturhistoriske samlinger ved Universitetsmuseet i Bergen vises i disse dager XWVWLOOLQJHQ�l%DN�OHUUHWHWz��$QWURSRORJHU�DUEHLGHU�PHG�åOP��8WVWLOOLQJHQ�JLU�HW�LQQEOLNN�L�KYRUGDQ�XOLNH�DQWURSRORJHU�KDU�MREEHW�PHG�åOP�VRP�PHWRGH�RJ�IRUPLGOLQJ��6DPWLGLJ�HU�XWVWLOOLQJHQ�HQ�IRUWHOOLQJ�RYHU�KYRUGDQ�GHQ�DQWURSRORJLVNH�åOPHQ�KDU�HQGUHW�VHJ�RYHU�WLG�

7HNVW��+HQULN�-DUKROP�RJ�&HFLOLH�%DDQQ

Visuell antropologi har lenge vært noe antropologer har vært opptatt av. Gjennom utstillingen får besøkende se hvordan antropologer går frem når GH�VNDO�ODJH�åOP��KYRUGDQ�LGHHU�EOLU�WLO��hvordan feltarbeidet bak kameralinsen XWI·UHV��KYRUGDQ�UHGLJHULQJHQ�IRUHJ¤U��RJ�KYRUGDQ�åOPHQH�GLVWULEXHUHV�RJ�

ODJUHV��6\Y�DQWURSRORJLVNH�åOPVNDSHUH�SUHVHQWHUHV�RJ�GHW�YLVHV�åOPHU�E¤GH�S¤�lerret og på mindre skjermer. Man får se ulike kameratyper som er brukt i tillegg til gjenstander og feltnotater.

En av de som presenteres i utstillingen er førsteamanuensis Frode Storaas ved

de kulturhistoriske samlinger. Storaas er en av de norske antropologene som KDU�MREEHW�PHVW�PHG�åOP��9L�KDU�DYWDOW�¤�møtes for en liten omvisning og en prat RP�DQWURSRORJLVN�åOP��9L�P·WHU�KDQ�i den gamle museumsbygningen som huser de kulturhistoriske samlinger. .RQWRUHW�HU�VRP�KRV�DQWURSRORJHU�æHVW��

Foto: Cecilie Baann

11KULA KULA

PHG�K\OOHU�DY�E·NHU�RJ�HWQRJUDåVNH�gjenstander. Men i tillegg også masse åOPXWVW\U�RJ�VHNVMRQHU�PHG�YLGHRNDV-setter.

Andres liv – og vårtPå et stort lerret vises et knippe utvalgte åOPHU�IUD�XWVWLOOLQJHQ��GHULEODQW�)UHGULN�Barths «Andres liv – og vårt». Filmen ble lagd av Barth i samarbeid med journal-isten Ebbe Ording i 1979 og gikk som IMHUQV\QVVHULH�S¤�15.�åUH�WLUVGDJHU�S¤�rad. Barth som var en erfaren foreleser trengte knapt å instrueres med sine gode talegaver. Seerne satt som troll-bundet mens Barth bak sitt skrivebord S¤�(WQRJUDåVN�0XVHXP�L�2VOR�IRUWHOOHU�fra sine feltarbeid med bare noen slides VRP�VW·WWH��EODQW�DQQHW�IUD�3DSXD�1\�Guinea og hos patanerne i Swat-provin-sen i Pakistan.

I følge Frode er det ironisk at akkurat Barth har vært en av de store pådriverne IRU�DQWURSRORJLVN�åOP��,�HQ�DUWLNNHO�YDU�Barth svært skeptisk til at antropologer skal befatte seg med dette. Hovedgrun-nen er at man ikke klarer å fange opp konteksten til det som skjer på skjermen; man får bare et lite utsnitt og ser ikke alt det som skjer rundt. Men det er viktig å ha med seg at på den tiden Barth drev PHG�åOP�YDU�RJV¤�NDPHUD�RJ�XWVW\U�veldig stort og tungt. Man glir ikke heller V¤�JRGW�LQQ�L�ORNDOPLOM·HW��RJ�GHW�HU�PHU�vanskelig å gå ut av rollen som den «fre-mmede».

- Barth sier også at hvis man skal drive PHG�DQWURSRORJLVN�åOP�V¤�E·U�GHW�JM·UHV�mot slutten av feltarbeidet når man har forstått konteksten for hva folk sier og hvordan de handler. Mine erfaringer er at informantene glemmer kamer-aet etter hvert som tiden går. I dag har kameraene også blitt mye mer kompakte og enklere å håndtere enn hva de var da DQWURSRORJHU�EHJ\QWH�¤�ODJH�åOP��VLHU�Frode.

��ODJH�DQWURSRORJLVN�åOP0¤WHQH�DQWURSRORJHU�ODJHU�åOP�S¤�YDUL-HUHU��RJ�GHW�åQQHV�LQJHQ�EHVWHPW�PDO�S¤�hvordan det skal gjøres. De antropol-RJLVNH�åOPVNDSHUQH�VRP�XWVWLOOLQJHQ�SUHVHQWHUHU�UHæHNWHUHU�GHWWH�PDQJIROGHW�

-DQ�.��6LPRQVHQ�EUXNWH�åOPHQH�PHU�som innsamling av data fra felten. I åOPHQ�l$QGUHV�OLY�Ó�RJ�Y¤UWz�EUXNHU�)UHGULN�%DUWK�åOPHQH�PHU�VRP�HQ�P¤WH�¤�XQGHUVWUHNH�KDQV�SRHQJHU��5R]HOOD�5DJD]]L�ODJHU�åOPHU�VRP�IUHPVW¤U�PHU�

Kari Kristoffersen, seksjonssjef ved de kul-WXUKLVWRULVNH�VDPOLQJHU��NXUDWHUHU�XWVWLOOLQJHQ�

VRP�PRQRJUDåHU��$XG�7DOOH�RJ�HNWHPDQ-QHQ�6WLJ�+ROPTYLVW�ODJGH�åOPHU�VRP�NDQ�minne om tv-dokumentarer der de la NRPPHQWDUVSRU�RSS¤�åOPHQ��6HOY�UHJQ-HU�)URGH�VLQH�åOPHU�PHU�VRP�DUWLNOHU�

$QWURSRORJLVN�åOP�NDQ�RIWH�PLQQH�RP�YDQOLJH�GRNXPHQWDUåOPHU��PHQ�GHW�er vesentlige forskjeller mellom antro-SRORJLVN�åOP�RJ�GH�PHU�VWDQGDUGLVHUWH�P¤WHQH�¤�ODJH�åOP�S¤��1RHQ�NODUH�VNLO-OHOLQMHU�HU�GHW�LNNH��PHQ�Q¤U�PDQ�ODJHU�DQWURSRORJLVN�åOP�HU�GHW�YLVVH�HOHPHQWHU�som ikke er tilstede og omvendt. Doku-mentarer har gjerne et større team bak seg og derfor har de gjerne ikke økonomi til å holde seg over lengre tid på et sted. Ofte forbereder de opptak gjennom et PDQXV�VOLN�DW�GH�YHW�KYD�GH�VNDO�åOPH�når de drar et sted. På den måten skaper man en slags forutsigbarhet for handlin-gen. Denne forutsigbarheten eksisterer LNNH�L�GHQ�DQWURSRORJLVNH�åOPHQ�

Dokumentarer er gjerne ment for et WY�SXEOLNXP��1¤U�)URGH�åOPHU�HU�KDQ�mer opptatt av at det skal være en slags ærlighet i det man ser heller enn at man benytter seg av dramaturgiske virke-midler. Flere antropologer benytter seg JMHUQH�DY�VOLNH�YLUNHPLGOHU��PHQ�KDQ�YLO�heller unngå å bruke kommentarspor til åOPHQH�VOLN�DW�KDQ�LNNH�VNDO�IRUWHOOH�IRON�

KYD�GH�VHU��RJ�XQQJ¤U�RJV¤�P\H�EUXN�DY�musikk for å ikke fortelle folk hva de skal føle.

- Jeg er på ingen måte en puritaner når GHW�NRPPHU�WLO�¤�ODJH�åOP��PHQ�VRP�antropolog er jeg først og fremst opptatt av å fortelle så ærlig som mulig hvordan IRON�OHYHU��VLHU�)URGH�

Den uortodokse antropologenSom antropolog har Frode vært særlig opptatt av nomadiske samfunn i Øst-Afrika. Men virket som antropol-RJLVN�åOPVNDSHU�KDU�LQYROYHUW�KDP�L�PDQJH�IRUVNMHOOLJH�åOPSURVMHNWHU��VRP�IRU�HNVHPSHO�L�6·U�$IULND��3DOHVWLQD��1HSDO��0H[LFR��.LQD��86$��+HOODV�RJ�Makedonia. Han har også jobbet i mer KMHPOLJH�IRUKROG�VRP�GD�KDQ�ODJGH�åOP�RP�PDJLVNH�ULWXDOHU�EODQW�PDNUHOOåV-NHUH�L�1RUJH��1\OLJ�YLVWH�RJV¤�15.�åOPHQ�«Regnmakerne» som han lagde sammen med kollegaen Knut Christian Myhre i 7DQ]DQLD�

- Jeg forbereder meg på samme måte som ved andre feltarbeid. Jeg prøver å lære meg så mye som mulig og skape gode relasjoner med folk i felten. Da får man de gode historiene. Jeg prøver ikke å ha IRU�PDQJH�LGHHU�RP�KYD�MHJ�VNDO�åQQH�XW�L�IRUNDQW�DY�IHOWDUEHLGHW��PHQ�KHOOHU�

*MHQVWDQGHU�IUD�IHOWDUEHLGHU�EDN�NDPHUDOLQ-sen er også utstilt.

12 KULA KULA

EDUH�EHJ\QQH�¤�åOPH�RJ�OD�KDQGOLQJHQ�utspille seg selv. Jeg prøver på ingen P¤WH�¤�VW\UH�KDQGOLQJHQ��PHQ�MHJ�KDU�hatt erfaringer med at informantene bruker kameraet som et personlig ta-lerør for hva de er opptatt av. Det erfarte jeg blant annet i Mosambik da en kvinne brukte kameraet for å uttrykke personlig misnøye i en lokal feide. Spørsmålet var da om vi skulle tillate henne å «kuppe» VNMHUPHQ��PHQ�YL�NRP�IUDP�WLO�DW�KHQQHV�historie var en viktig historie som vi ville fortelle. Det er også en av styrkene YHG�EUXN�DY�åOP�VRP�PHWRGH��'HW�KDU�HQ�IRUO·VHQGH�HIIHNW�S¤�IRON��IRUWHOOHU�)URGH�

'H�æHVWH�DQWURSRORJHU�YHOJHU�YDQOLJYLV�¤�skrive bøker og artikler. Frode forteller at en av grunnene til at antropologer LNNH�YLO�EUXNH�WLG�S¤�¤�ODJH�åOP�NDQVNMH�er at man ikke får publiseringspoeng for det. Med andre ord: skal man bli professor er det neppe lurt å bruke tid på ¤�ODJH�åOP��7LO�JMHQJMHOG�HU�DUEHLGHW�VRP�DQWURSRORJLVN�åOPVNDSHU�YHOGLJ�VSHQ-QHQGH�RJ�JLYHQGH��L�I·OJH�)URGH�

'HQ�DQWURSRORJLVNH�åOPHQ�som museumsobjekt0XVHXPVDQWURSRORJL�UHæHNWHUHU�RIWH�hva antropologer var opptatt av før. Tidligere hadde antropologien et større IRNXV�S¤�PDWHULHOO�NXOWXU�RJ�HWQRJUDåVN�innsamling som tok veien innenfor mu-seumsveggene. Har det samme skjedd

PHG�GHQ�DQWURSRORJLVNH�åOPHQ"�(U�GHQ�i ferd med å bli museal og noe som skal konserveres? Er det en utstilling som forteller noe om hva antropologer drev med før i tiden og det noen få antro-pologer driver med i dag? Tvert imot er visuell antropologi både dynamisk og WLOSDVVQLQJVG\NWLJ�WLO�Y¤U�WLG��IRUWHOOHU�Frode.

��'HW�åQQHV�DQWURSRORJLVNH�åOPIHVWLYDOHU��og mange universiteter har studietilbud LQQHQ�YLVXHOO�DQWURSRORJL��)OHUH�RJ�æHUH�DQWURSRORJHU�YHOJHU�¤�MREEH�PHG�åOP��,�Norge er det bare universitetet i Tromsø som har et mastertilbud i visuell antro-pologi. I Bergen har vi nå fått en stipen-diatstilling i visuell antropologi ved PXVHHW��PHQ�GHW�HU�RJV¤�·QVNHOLJ�PHG�HW�masterprogram i visuell antropologi om man får midler til det.

(W�DQWURSRORJLVN�l1HWæL[zEt problem for den antropologiske åOPHQ�HU�WLOJMHQJHOLJKHWHQ��'HWWH�·QVNHU�Frode å gjøre noe med. For tiden jobber han med et stort prosjekt med målset-ning om å lage en nettportal for gratis VWUHDPLQJ�DY�DQWURSRORJLVN�åOP�

- Vi ønsker å skape et slags antropolo-JLVN�l1HWæL[z�KYRU�GH�DQWURSRORJLVNH�åOPHQH�EOLU�PHU�WLOJMHQJHOLJ��%¤GH�IRU�antropologer og andre interesserte. For eksempel når man skal ut og reise kan

GHW�Y¥UH�åQW�¤�O¥UH�OLWW�RP�VWHGHWV�NXOWXU�JMHQQRP�DQWURSRORJLVN�åOP��)LOPHQH�kan også være nyttige til bruk i under-visningssammenheng. Mulighetene er PDQJH�IRU�HQ�VOLN�QHWWSRUWDO��IRUNODUHU�Frode.

Hovedutfordringen er å skaffe til veie alle de nødvendige lisensene fra åOPVNDSHUQH��HW�DUEHLG�VRP�WDU�YHOGLJ�ODQJ�WLG��'H�æHVWH�DY�WLWOHQH�VRP�WLO�Q¤�er skaffet til denne fremtidige nettpor-talen er fra Nordic Anthropological Film $VVRFLDWLRQ��1$)$��VLWW�DUNLY�VRP�KDU�hovedbase i Bergen. Arkivet teller om lag ��åOPWLWOHU��PHQ�GHWWH�SURVMHNWHW�KDU�VRP�P¤OVHWQLQJ�¤�JM·UH�V¤�PDQJH�åOPHU�som mulig tilgjengelig. Likevel begynner man i følge Frode å nærme seg målet om en lansering av denne tjenesten.

'HQ�DQWURSRORJLVNH�åOPHQ�HU�ODQJW�IUD�PXVHDO��RJ�VQDUHUH�LQQRYDWLY�RJ�IUHP-tidsrettet. I en mer globalisert verden vil økt kunnskap om mennesker og hvor-dan de lever være viktig. Den antropol-RJLVNH�åOPHQ�NDQ�Y¥UH�HW�PRWVW\NNH�til den sensasjonspregede nyhetsjour-QDOLVWLNNHQ��RJ�GRNXPHQWDUåOPHQHV�dramaturgiske virkemidler og bruk av iscenesettelse. Sannhet som korrektiv RJ�¥UOLJKHW�VRP�UDPPH�IRU�åOPHQV�KDQ-GOLQJ�VHWWHU�GHQ�DQWURSRORJLVNH�åOPHQ�L�en viktig posisjon som åpner for mange muligheter.

)URGH�6WRUDDV�JLU�.XOD�.XODV�XWVHQGWH�HQ�RP-YLVQLQJ��PHQV�HQ�DQWURSRORJLVN�oOP�VQXUUHU�på lerretet i bakgrunnen.

13KULA KULA

'HW�HU�HQ�OXPPHU�VWHPQLQJ�VRP�UHæHN-WHUHU�/LPDV�P\VWLNN��IRUIDOO�RJ�XWYLNOLQJ�VLGHQ�¤U��GD�)UDQFLVFR�3L]DUUR�G·SWH�byen la Ciudad de los Reyes��.RQJHQHV�%\��Byen har gjennomgått store endringer RJ�EHW\GQLQJVIXOO�YHNVW�VLGHQ�GHQ�JDQJ��da særlig med hensyn til en massiv migrasjon til hovedstaden. På 1980- og 1990 tallet var det intern uro i Peru med YROG�RJ�WHUURULVPH��EODQW�DQQHW�IRU¤UVD-

ket av konfrontasjoner mellom Sende-ro Luminoso – en terroristbevegelse med maoistiske tendenser – og statlige representanter. Hverdagslivet for mange peruanere ble preget av brutal vold og urettferdighet. I Lima synliggjorde ter-rorismen seg gjennom handlinger som spilte på frykt. For eksempel ble strøm-PHQ�VWUDWHJLVN�NXWWHW��KXQGHU�EOH�KHQJW�L�lyktestolper og Taratabombingen 16. juli

��L�0LUDæRUHV�JMHQQRPI·UW�DY�6HQGH-ro Luminosos geriljagruppe. Parallelt med terrorismen var en annen form for kriminalitet tilstede: en hverdagskrimi-QDOLWHW�PHG�UDQ��YROG�RJ�NRUUXSVMRQ��

En by designet for sikkerhetI dagens Lima ansees hverdagskrimi-nalitet som en stor samfunnsutfordring. %HKRYHW�IRU�WU\JJKHW�VW¤U�VWHUNW��RJ�VLN-

Sikkerhetens

Tekst og foto: Therese Landås

Volds- og drapsstatistikken i Lima er lavere enn i mange andre latinamerikanske storbyer. Likevel uttrykkes en sterk usikkerhet i Perus hovedstad. Med mange sikker-KHWVSUDNVLVHU�V\QOLJ�L�KYHUGDJVOLYHW�RJ�L�E\ELOGHW��KYRUIRU�opplever befolkningen at Lima er en usikker by?

paradoks i Lima

Politiaktorer holder orden på ORNDO�IRWEDOONDPS

14 KULA KULA

kerhetsvakter og høye murer er to syn-lige strategier som preger byutviklingen. Politisk sett gjenspeiles fokuset på sikkerhet seg i de ulike bydistriktene. Særlig i de rikeste distriktene satses det stort på innleiing av private sikkerhets-YDNWHU��NDOW�serenazgo. I rundt 40 av de 43 distriktene eksisterer et aktivt serenazgo som patruljerer gatene. Distrikt med K·\HUH�VRVLR·NRQRPLVN�VWDWXV��VRP�IRU�HNVHPSHO�0LUDæRUHV�RJ�6DQ�,VLGUR��KDU�full videoovervåkning. Bydistriktenes sikkerhetsvakter er en komplementaritet WLO��HOOHU�HQ�HUVWDWQLQJ�IRU��PDQJOHQGH�eller ineffektivt politi.

Praksisen med sikkerhetsvakter vokste IUHP�XQGHU�SHULRGHQ�PHG�LQWHUQ�XUR��da store deler av sikkerhetsaktører som politiet og militæret tjenestegjorde utenfor hovedstaden. Parallelt med VDWVLQJHQ�S¤�YDNWHU��UHæHNWHUHU�DUNLWHN-turen den samme strategien for urban sikkerhet. Byrommet i Lima er preget av en arkitektur designet for å holde uønskede ute og for å advare eventuelle RYHUWUHGHUH��0XUHU��JLWWHU��HOHNWULVNH�JMHUGHU��DGYDUVOHU��DODUPHU��RJ�NDPHU-aovervåkning inngår i en form for mili-tarisering av byrommet. Denne vedvar-ende påminnelsen om frykt oppmuntrer til politiaktivitet og militære strategier som overvåkning og forsvarstenkning i hverdagslivet.

Relativt politinærvær 6LNNHUKHWVLQGXVWULHQ�YRNVHU�L�/LPD��E¤GH�L�GHW�SULYDWH�RJ�L�GHW�RIIHQWOLJH��PHQ�dens vekst er relativ. Den er skjev fordi den ikke nødvendigvis følger befolk-ningsveksten samtidig som den preges av en skjev fordeling med hensyn til behov og sosioøkonomiske forhold. Et eksempel på dette er den ujevne for-delingen av politibetjenter. I 2007 var det 90 316 politibetjenter på nasjonalt QLY¤��VDPPHQOLJQHW�PHG��L��I samme tidsrom var det en befolk-ningsvekst på 30 %. Befolkningsvek-sten har vært preget av en økende sentralisering med særlig migrasjon til hovedstaden Lima som nå huser nesten 2/3 deler av befolkningen. Internt i hovedstaden er det en klar skjevhet i fordelingen av politi hvor 60 % av det totale antallet av politibetjenter har tjeneste i metropoldelen som har langt færre innbyggere enn det som ansees som byens periferi. Politinærværet er også relativt med hensyn til kvaliteten EDN�DUEHLGHW�WLO�SROLWLHW��GHU�DUEHLGV-situasjonen skaper en ineffektivitet fordi utslitte politistyrker stadig jobber

overtid. Parallelt med denne situasjonen ansees sikkerhet i økende grad som et felles ansvar og en samarbeidsoppgave for både politi og borgere.

En spredning av politirollen?I dag anses og praktiseres sikkerhet av politiet i Lima som et samarbeid mellom IRON�RJ�VWDW��ERUJHUH�RJ�LQVWLWXVMRQHU��'HQ�QDVMRQDOH�ORYHQ��la ley del Sistema Nacional de Seguridad Ciudadana N° 27933��NRRUGLQHUHU�GLVVH�SUDNVLVHQH�på ulike nivå. Loven innebærer et samarbeid og en tredelt kommuni-NDVMRQ�PHOORP�GHW�QDVMRQDOH�SROLWLHW��bykommunene og borgerne. Politiet arbeider aktivt med samarbeidsdel-takelsen gjennom kontorer for borgerlig GHOWDNHOVH��VRP�PDQ�åQQHU�S¤�KYHU�av de 102 politistasjonene i Lima. Der fremmes samarbeid og kontakt med de lokale beboerne blant annet gjennom organisering av nabolagsvakter og unge ordenselever på skolen som orienterer

hvor en politibetjent blir tilbudt en slant med penger under bordet for å unngå en G\UHUH�ERW��IRU�HNVHPSHO�YHG�ORYEUXGG�L�WUDåNNHQ��0DQJH�ERUJHUH�JLU�XWWU\NN�IRU�at korrupsjon er en selvfølge.

Prosessene rundt sikkerhetsproblema-tikken i Lima er særlig utfordrende når man ser på de to sentrale begrepene tillit og mistillit. På den ene siden er tillit er et essensielt utgangspunkt for å skape trygghet. Trygghet kan ansees som et velferdsgode der hovedaktørene IRU�VLNNHUKHW��UR�RJ�RUGHQ�HU�VWDWOLJH�institusjoner som de ulike politietatene. På den andre siden innebærer sikker-KHW�HQ�SUDNVLV�DY�PLVWLOOLW��HWWHUVRP�GHW�kreves gjentakende påminnelser om at GHW�åQQHV�WUXVOHU�PRW�VLNNHUKHWHQ�VRP�krever overvåking og forsvarstenkning. Politistyrkene i land der de nyter høy WLOOLW��JMHQVSHLOHU�HQ�LQVWLWXVMRQDOLVHUW��generell og upersonlig mistillit. Dette kan man eksempelvis observere hos VLNNHUKHWVNRQWUROOHQH�S¤�æ\SODVVHU��KYRU�mistillit er en rutinemessig praksis. I dagens Lima er forholdet mellom tillit og mistillit en utfordring. Tilliten er IUDY¥UHQGH��PHQV�PLVWLOOLW�VRP�VLNNHU-KHWVSUDNVLV�LNNH�HU�LQVWLWXVMRQDOLVHUW��RJ�på mange måter spredd utover.

Sikkerhetens paradoks'HW�åQQHV�HQ�UHNNH�SDUDGRNVDOH�VDP-menhenger i forbindelse med situas-jonen rundt sikkerhet i Lima slik den er nå. Murene kan oppleves som markører av frykt for kriminalitet på samme måte som en alarm som skjærer gjennom byrommet og varsler om trusler. Sikker-hetsvakter kan skape assosiasjoner til kriminalitet og korrupsjon. Politiet er bærere av en historie med korrupsjon og en dagsaktuell fraværende tillit fra folket. Private vakter blir møtt av skepsis og manglende tillit ettersom de som observerer og kjenner nabolagets rutiner kan bruke denne kunnskapen til krim-inelle handlinger. Når lovverket oppfor-drer til aktiv deltakelse i sikkerhetsar-EHLG��JHQHUHUHV�RJV¤�PLVWHQNVRPKHW�RJ�kontinuerlig fokus på usikkerhet.

6LNNHUKHWVSDUDGRNVHW�UHæHNWHUHV�L�KYRU-dan strategier for å bygge seg sikker-het også skaper usikkerhet. Forholdet mellom de to kan bli utydelig særlig på JUXQQ�DY�PDQJOHQGH�WLOOLW��RJ�XVLNNHU-heten blir dermed allestedsnærværende. På tross av at byen designes for sikkerhet uttrykkes og kommuniseres samtidig usikkerhet på grunn av et eksisterende behov for mistillit for å skape nettopp

“Hovedstaden er designet IRU�VLNNHUKHW��PHQ�GHQ�HU�

svært ujevn.”

politiet. Serenazgo patruljerer gatene og skal på samme måte som politiet skape UR��RUGHQ��RJ�MREEH�IRUHE\JJHQGH�PRW�NULPLQDOLWHW��'H�HU�LNNH�SROLWL��PHQ�GH�har en politirolle. Andre aktører som samarbeider med politiet fungerer som deres øyne og ører. I disse prosessene og i denne formen for spredning av politi-rollen er derimot den store utfordringen at folkets tillit til politiet er relativt liten.

Den fraværende tilliten I Lima konfronteres politiet med folks manglende tillit i og anklager om korrupsjon. «Korrupt» er et ord som henger sammen med misbruk av makt og uærlige handlinger. Historisk sett HU�PLVWLOOLWHQ�UHODWHUW�WLO�NRQæLNWHU�RJ�korrupsjon både internt i politiet og hos statlige representanter. I Lima er bestik-kelser en hverdagslig praksis som inngår i uttrykket dar la mano��¤�JL�K¤QGHQ��

15KULA KULA

trygghet. Kanskje disse sikkerhetsstrate-giene til og med forsterker utryggheten?

Sikkerhet gjennom en estetisk visjonDet snakkes mye om hvordan sikker-hetsproblematikken skal løses. Sikker-hetsvakter og militarisering av byrom-PHW�HU��RJ�KDU�OHQJH�Y¥UW��WR�V\QOLJH�strategier for sikkerhet. I 1996 gjennom-førte den daværende borgemesteren DY�/LPD��$OEHUWR�$QGUDGH��GUDVWLVNH�tiltak for å skape endring i det historiske sentrum av Lima. Andrade lanserte en kampanje for urban fornyelse med en estetisk visjon om å bringe tilbake Limas tapte historiske prakt og kongelighet. Hans strategi var søppelbiler og sere-QD]JR��6·SSHOELOHQH�U\GGHW�RPU¤GHW�for skit og rot. Serenazgo sørget for orden. Ideen var at disse tiltakene skulle forandre den sentrale delen av Lima som ventet en ny storhetstid med turismen. Men usikkerheten preger fremdeles ga-WHQH�UXQGW�3OD]D�GH�$UPDV��.ULPLQDOLWHW��vold og korrupsjon er synlig til tross for at søppelet er fjernet og at serenazgo er synlig representert i akkurat disse turistgatene. Riktignok endret det his-WRULVNH�VHQWUXP�VHJ��RJV¤�PHG�KHQV\Q�WLO�NULPLQDOLWHW��HWWHU�IRUQ\HOVHVNDP-panjen til Andrade. Markedet for stjålne YDUHU��la chincha��EOH�IMHUQHW��VDPW�WLJJHUH��JDWHEDUQ�RJ�SURVWLWXHUWH��0HQ�kampanjen til Andrade og endringene den medførte bærer preg av en form for midlertidig løsning på utfordringene og en strategisk satsing på et lite område med stor verdi for turismen. Nærområ-GHW�DQVHV�IUHPGHOHV�VRP�XWU\JW��EODQW�DQQHW�L�%DUULRV�DOWRV��YHG�MXVWLVE\JJHW��GHU�SURVWLWXVMRQ��RYHUIDOO�RJ�IDOVLåNDVMRQ�av dokumenter er godt synlig.

Andre innfallsvinkler er endring i lover og systemer som for eksempel politiord-QLQJHQ��RJ�EHKRYHW�IRU�¤�U\GGH�RSS�L�HW�system med manglende formaliteter. (W�PHU�LQWHUHVVDQW�DVSHNW�KHU��E¤GH�i Lima og med tanke på arbeid med VLNNHUKHW�PHU�JHQHUHOW��HU�GHQ�ERUJHUOLJH�deltakelsen. Dette har vært et sentralt tema på tvers av bygrensene. Med klare UDPPHU�DY�WLOOLW��HU�GHW�PXOLJ�¤�GULYH�sikkerhetsarbeid blant annet ved bruk av borgere som arbeider sammen med politi og politiaktører?

Den paradoksale sikkerhetenDen aktuelle samfunnsutfordringen i Lima er i dag rettet mot hverdagskrim-LQDOLWHWHQ�VRP�VNLOOHU�VHJ�IUD��PHQ�VDPWLGLJ�KHQJHU�VDPPHQ�PHG��WHUURU-ismen som satte sine spor for arbeidet

'HW�ULGHQGH�SROLWL�S»�YHL�WLO�RSSGUDJ�L�/LPD��I�UVW�HQ�V\PEROVN�SDUDGH�HWWHUIXOJW�DY�RSSGUDJ�VRP�VLNNHUKHWVDNW�UHU�S»�ORNDO�IRWEDOONDPS�

med sikkerhet. Hovedstaden er designet IRU�VLNNHUKHW��PHQ�GHQ�HU�VY¥UW�XMHYQ��Det relative politinærværet gjenspeiler XMHYQKHWHQ�L�EHIRONQLQJHQ��VDPWLGLJ�som politirollen delegeres ytterligere på sin særegne måte gjennom arbeidet for sikkerhet som et delt ansvar. En tydelig RSSOHYG�IU\NW��PDQJOHQGH�WLOOLW�RJ�HQ�klarere institusjonaliseringen av mistil-lit som sikkerhetspraksis viser at den

aktuelle situasjonen for sikkerhetsar-beidet er problematisk. Det at de mange sikkerhetsstrategiene forsterker den mistilliten og utryggheten de er ment ¤�EHNMHPSH��HU�VHOYH�NMHUQHQ�L�VLNNHU-hetens paradoks.

Originalversjonen av denne teksten ble publisert i tidsskriftet LatinAmerika #2 Latin-Amerikagruppen (LAG) 2011.

16 KULA KULA

7KRXJKWV�IURP�WKH�åHOG�- An indigenous president and some urban youth

7HNVW��2VPXQG�*URKROW

:KHQ�ZULWLQJ�WKLV�,�DP�KDOIZD\�LQ�P\�åHOG�ZRUN�IRU�P\�PDVWHU�WKHVLV�ZKHUH�,�DP�UH-VHDUFKLQJ�\RXWK�DQG�PHPRU\�LQ�(O�$OWR��%ROLYLD��%\�ORRVHO\�UHYROYLQJ�DURXQG�WKH�YLROHQW�FRQæLFWV�RI��DQG�WKH�LQGLJHQRXV�SUHVLGHQW��(YR�0RUDOHV��,�ZLVK�WR�WKLQN�RXW�ORXG�DERXW�WKH�SROLWLFDO�FRQWH[W�LQ�WKH�FRXQWU\�DQG�KRZ�LW�PLJKW�VWDQG�LQ�UHODWLRQ�WR�VRPH�RI�

the urban youth I have met.

17KULA KULA

,Q��DIWHU�SUHVVXUH�IURP�WKH�,QWHU-QDWLRQDO�0RQHWDU\�)XQG��,0)��WKH�SUHVLGHQW�DW�WKH�WLPH��6DQFKH]�GH�/R]DGD��ZDQWHG�WR�LQFUHDVH�WKH�WD[HV�as a measure to pay down on Bolivia’s debt. This was a highly unpopular policy among parts of the population and especially in the poor city of El Alto. The result was violent uprisings that forced the government to renegotiate with the ,0)��'XULQJ�2FWREHU�WKH�VDPH�\HDU��(O�Alto played the role as a protagonist in WKH�Ø*DV�:DUÙ��WKLV�WLPH�GHPRQVWUDWLQJ�DJDLQVW�WKH�JRYHUQPHQWÖV�SODQV�WR�H[SRUW�natural gas to Chile and Peru. As the ULRWV�HVFDODWHG��WKH�PLOLWDU\�ZDV�RUGHUHG�WR�RSHQ�åUH�DJDLQVW�WKHLU�IHOORZ�FLWL]HQV��,Q�WKH�HQG��SHRSOH�ZHUH�NLOOHG��ZRXQGHG�DQG�6DQFKH]�GH�/R]DGD�æHG�WR�86$�ZKHUH�KH�VWLOO�OLYHV�LQ�H[LOH��DSSDU-ently with a huge sum of money stolen from the Bolivian state).

Morales’ popularity as a presidential candidate rose as more or less a direct result of the events in 2003. Represent-ing a fresh indigenous-socialist alterna-WLYH�WR�WKH�SUHYLRXV�QHROLEHUDO�SUHVLGHQW��Morales won two consecutive preceden-tial elections in 2005 and 2009. Current-ly the political situation in Bolivia is sta-EOH��DQG�DFFRUGLQJ�WR�D�UHFHQW�HOHFWRUDO�poll Morales maintains his position as D�UHODWLYHO\�SRSXODU�SUHVLGHQW��KH�JRW��SHUFHQW��ZKLOH�WKH�VHFRQG�PRVW�SRSXODU�reached a meagerly 12 percent).

Urban youth and indigenous belongingA day in July this year I was waiting for P\�IULHQGV��DQG�LQIRUPDQWV��WR�WXUQ�XS�as we were going to attend a meeting IRU�\RXWK�RUJDQL]DWLRQV�LQ�(O�$OWR��7KH�meeting was going to be held in La $OFDOGLD�4XHPDGD��7KH�%XUQHW�7RZQ�Hall) that used to be the Town Hall of El $OWR�XQWLO�LW�ZDV�VHW�RQ�åUH�E\�SURWHVWHUV�in February 2003. Later it was revital-L]HG�DV�DQ�DUWV�VFKRRO��DQG�WKLV�GD\�seemed to be normal: children in pink EDOOHW�VNLUWV�UXVKLQJ�WR�FODVV��DQG�WKH�sound of a percussion lesson that had already started – a very different scene from February ten years back one might LPDJLQH��:H�KDG�DJUHHG�WR�PHHW�DW��SP��but I was early and had to wait. One of P\�IULHQGV��6DQWRV��KRZHYHU��VKRZHG�up a short time after me and we had the chance to chat for a few minutes before the others came. The conversation head-ed in the direction of politics and I asked him what he thought about Morales. He

seemed to be rather skeptical and told me that Morales has helped the indige-nous – those who live in the countryside

– but that nothing has changed for the inhabitants of El Alto. I was a bit sur-prised by Santos’ answer as I often think RI�(O�$OWR�DV�DQ�LQGLJHQRXV�FLW\��/DWHO\��KRZHYHU��,�KDYH�XQGHUVWRRG�WKDW�WKH�LGHD�RI�DQ�LQGLJHQRXV�FLW\�PLJKW�EH��DW�OHDVW�to some degree) a contradiction among P\�IULHQGV��ZKR�DUH�\RXQJ�XQPDUULHG�and mostly boys/men from well-estab-lished families.

I believe that Santos’ answer might implicate some important ideas of being �RU�QRW�EHLQJ��LQGLJHQRXV�DQG�XUEDQ��ideas of which I would like to investigate further. El Alto is sometimes seen as an Aymara city by academics as it main-ly consists of people who emigrated from the countryside during the 1980s. +RZHYHU��LQ�WKH�H\HV�RI�P\�IULHQGV�RQH�seems to partly lose one’s indigenous-ness when moving to the city. Further-more “indigenous” is a category that is widely associated with the countryside. Hence it makes sense that Morales as an indigenous president is good for the FRXQWU\VLGH��EXW�QRW�WKH�FLW\��/LNH�RQH�RI�my other friends stated: “He is occupied over there [the countryside]” and added

“he is not looking after the cities”.

Morales collected a lot of voters be-cause he represented the indigenous SHRSOH��DQG�DOVR�EHFDXVH�KH�ZDQWHG�WR�UHMHFW�QHROLEHUDOLVP�DQG�LQæXHQFH�IURP�WKH�86$��VRPHWKLQJ�ZKLFK�KH�WR�VRPH�GHJUHH�KDV�DFFRPSOLVKHG�E\�IRU�H[DPSOH�throwing out the Drug Enforcement Ad-ministration and the American ambas-VDGRU��+RZHYHU��DFFRUGLQJ�WR�DQ�RIåFLDO�FHQVXV�FRQGXFWHG�LQ��ØLQGLJHQRXVÙ�LV�D�FDWHJRU\�WKDW�IHZHU�SHRSOH�GHåQH�themselves with now compared to the census from 2001. It shows a dramatic decline from 63 percent in 2001 to about 40 percent in 2012. This is of course a KDUVK�EORZ�WR�0RUDOHVÖ�FHQWUDO�SROLFLHV��rhetoric and ideas of recuperating indig-enous language and culture.

More interestingly are my observa-WLRQV�IURP�WKH�åHOG�WKDW�LQGLFDWH�OLWWOH�or no willingness among the youth to voluntarily recuperate their ancestors’ ODQJXDJH�DQG�FXVWRPV��)RU�H[DPSOH��ZLWK�RQH�H[FHSWLRQ��WKDW�FUHDWHG�D�ORW�RI�DWWHQWLRQ�DQG�ODXJKWHU��,�KDYH�QHYHU�heard my friends speak Aymara. Al-

WKRXJK�VRPH�VD\�WKH\�XQGHUVWDQG�LW��LQ�general Aymara is simply a language WKH\�GR�QRW�VSHDN��DW�OHDVW�QRW�LQ�SXEOLF��and by some it is even thought shameful WR�XVH�LW��)XUWKHU��VRPHWLPHV�OHDUQLQJ�$\PDUD�FRPHV�LQ�FRQæLFW�ZLWK�OHDUQLQJ�(QJOLVK��)RU�LQVWDQFH��D�IULHQG�RI�PLQH�who is a linguistic student felt unsure ZKHWKHU�KH�VKRXOG�SULRULWL]H�WR�OHDUQ�English or Aymara. He wants to learn English because he has a dream of one GD\�WUDYHOLQJ�WR�WKH�86$��$\PDUD��RQ�WKH�RWKHU�KDQG��LV�DSSHDOLQJ�WR�KLP�EHFDXVH�LI�KH�GRHV�QRW�OHDUQ�LW��KLV�FKLOGUHQ�ZLOO�probably know even less Aymara than he does. Morales’ emphasis on indige-nous belonging and rejection of outside LQæXHQFH��WKHQ��PLJKW�QRW�UHVRQDWH�that well with the wishes and dreams of urban youth.

Remembering 20031RZ��UHWXUQLQJ�WR�ZKHUH�,�VWDUWHG��WKH�FLWL]HQV�RI�(O�$OWR�KDYH�QRW�IRUJRWWHQ�what they went through in 2003 to get rid of a rather insensitive president. I believe that the events of 2003 are still part of their social memory. During the FRQæLFW�LQ�2FWREHU�RI��D�]RQH�FDOOHG�Senkata was central because trucks with natural gas started their journey there to head towards Chile and Peru. Block-ing and destroying the roads in this area became important to the demonstrators LQ�RUGHU�WR�VWRS�WKH�H[SRUW�RI�QDWXUDO�JDV��and this led to hard confrontations with WKH�DUP\�LQ�WKH�]RQH�

7KLV�\HDU��VRPH�RI�P\�IULHQGV�DUH�WKLQN-ing of arranging commemorations in Senkata to honor those who died during WKH�FRQæLFW��,Q�UHJDUGV�WR�0RUDOHVÖ�SRS-ularity the question is if the memories of 2003 will play a positive role for him.

One might understand that some of the FLWL]HQV�RI�(O�$OWR�IHHO�GLVDSSRLQWHG�LQ�Morales. This is because he is not doing enough to improve the conditions in a city that played a major part in elevating him towards the presidential chair. On WKH�RWKHU�KDQG��SHRSOH�PD\�UHPHPEHU�how bad things were under the former SUHVLGHQW��DQG�WKDW�DW�OHDVW�QRZ�WKH�political situation is stable. At the time of writing we are approaching the com-PHPRUDWLRQV�RI�2FWREHU��DQG�LW�ZLOO�be interesting to follow up the urban youth I’ve gotten to know and how they remember it in relation to the current SROLWLFDO�FRQWH[W�

18 KULA KULA

Å kjøpe seg heksekraftØ0\�QDPH�LV�(VVLH�7ZLZDK��DP�RI�FOHDU�DQG�VRXQG�PLQG��,�GRQW�VXIIHU�IURP�DQ\�GH-lirium tremens. I am a witch. […] We [witches] all go to chop in the night of human æHVK�RQ�WKH�WRS�RI�WKH�2\DQ�WUHH�DW�.ZDPDQ�>Þ@Ø

Tekst: Annika Fure

Hekseri i antropologien,�HQKYHU�NURN�DY�YHUGHQ�NDQ�PDQ�åQQH�metafysiske praksiser. Hvilket uttrykk og form de har er forskjellig fra sted til sted. I antropologien har hekseri typisk Y¥UW�HW�VWXGLH�DY�lGH�DQGUHz��PHQ�KDU�etterhvert som antropologien har endret VHJ��EOLWW�HW�WHPD�VRP�HU�VHQWUDOW�IRU�¤�forstå samfunn og livsverdener. Edward Evans-Pritchard viste gjennom sine NODVVLVNH�VWXGLHU�DY�$]DQGHIRONHW�DW�KHN-seripraksisen opprettholdt deres sosiale orden og dermed satte grenser for hva som var moralsk akseptabelt. Hekseri EOH�RJV¤�EUXNW�V\QRQ\PW�PHG�XO\NNHU��og hekseribeskyldninger var en metode IRU�¤�WDNOH�VRVLDOH�NRQæLNWHU��

Ghanesiske hekserHekseri går under navnet bayi blant Akanfolket i Ghana. I følge Opoku Ony-inah kan bayi forklares som troen på at mennesker kan ha overnaturlige krefter som kan bli brukt til både gode og onde handlinger. Selv om hekseri også kan IRUVWLOOHV�VRP�HQ�SRVLWLY�NUDIW��HU�GHW�hovedsakelig forestillingene om det negative som skaper redsel.

+HNVHU��RED\LIR��I¤U�VN\OGHQ�IRU�PDQJH�

negative ting som skjer i samfunnet; RP�GHW�HU�G·GVIDOO��G¤UOLJH�DYOLQJHU�HOOHU�barnløshet. Det sies at heksene kommer WLO�GHJ�RP�QDWWHQ��GULNNHU�EORGHW�GLWW�RJ�spiser kjøttet på beina dine. Om de ikke GUHSHU�GHJ��NDQ�GH�JL�GHJ�SHUPDQHQWH�psykiske eller fysiske lidelser som gal-VNDS��VSHGDOVNKHW�HOOHU�EOLQGKHW��0DU-garet Field mener at når hekser drikker EORG�RJ�VSLVHU�NM·WW�IUD�PHQQHVNHU��GUHS-HU�GH�LNNH�SHUVRQHU�L�I\VLVN�IRUVWDQG��PHQ�GH�VSLVHU�HQ�GHO�DY�PHQQHVNHWV�OLYVVMHO��kra/kla. Heksene gjør også andre ting enn å angripe mennesker; Akanfolket PHQHU�GHW�åQQHV�HJQH�KHNVHVDPIXQQ��Disse heksesamfunnene har møter og fester hvor de drikker menneskeblod mens de sitter oppe i egne heksetrær. ,�I·OJH�+DQV�'HEUXQQHU�åQQHV�GHW�også historier om hekser som danser i veikryss og spiller fotball med menne-skehoder.

Kjøp og salg av heksekraftEvans-Pritchard så på hvordan hekseri NXQQH�IRUNODUH�XO\NNHU�KRV�$]DQGH-folket. I følge William Olsen er dette også NDUDNWHULVWLVN�IRU�*KDQD��G·G��V\NGRP��dårlige prestasjoner og barnløshet er noe av ulykkene hekser får skylden for.

Men det er også nye aspekter ved hekseri i Ghana og blant deler av Akansamfun-net i dag.

Heksekraft kan i dag kjøpes og selges. Flere historier om demoniske krefter og hekser handler i dag om økonomi. Tidligere ble heksekraften hovedsakelig DUYHW�LQQHQIRU�IDPLOLHQ��PHQ�L�GDJ�NDQ�man kontakte personer med spesielle evner som selger substanser som gir deg heksekraft. Folk oppsøker heksekraft hovedsakelig for å kunne opparbeide ULNGRP�HOOHU�IRU�¤�I¤�åUPD�RJ�EHGULIWHU�WLO�å produsere overskudd.

Mange opplever en faktisk vel-standsøkning etter å ha kjøpt magiske NUHIWHU��PHQ�L�I·OJH�0H\HU�HU�GHW�DOOWLG�en pris å betale. Ofte må man gi fra seg noe eller noen for å få tilgang til kraften. Dette kan være en nær slektning eller YHQQ��HQ�GHO�DY�HJHQ�NURSS�HOOHU�UH-produktive evner. Dermed forårsaker KHNVHUL�LNNH�EDUH�XO\NNHU�L�VDPIXQQHW��men blir aktivt tatt i bruk for å kunne opparbeide rikdom og velstand.

Dette får også utslag i hekseribeskyld-ningene. Tidligere beskyldte man hov-

,OOXVWUDVMRQ��1LQD�%HUJKHLP�'DKO

19KULA KULA

HGVDNOLJ�SHUVRQHU�PDQ�NMHQWH�IRU�KHNVHUL��men i dag er dette endret. I dag kan man også beskylde personer man ikke har QRHQ�UHODVMRQ�WLO��QHWWRSS�IRUGL�GH�HU�rike og velstående. Det sies at når en per-son har mye rikdom har man enten arvet HOOHU�NM·SW�VHJ�PDNW��QRH�VRP�LQQHE¥UHU�at han/hun er en heks. Ifølge Meyer er dette en kritikk mot det kapitalistiske VDPIXQQHW��l�>Þ@�WKH�LGHDV�DERXW�DG]H�can be understood as a critique of the capitalist economy which makes people H[FKDQJH�HVVHQWLDO�YDOXHV�DV�IHUWLOLW\��health and long life for material gains».

Familie og økonomiMed inkorporasjon i det globale marke-det har penger blitt en stor del av det JKDQHVLVNH��RJ�GD�GHW�DNDQVNH��VDP-funnet. I følge Meyer er det vanlig i ghanesiske familier at de som har litt ekstra penger deler dette med famil-ien. Dette skaper ofte press på de som tjener godt fordi de er nødt til å forsørge NMHUQHIDPLOLHQ��RJ�L�WLOOHJJ�IRUYHQWHU�slekten å få penger. Debrunner mener at bare en person uten bånd til fami-

lien har mulighet til å bli rik. Slik den økonomiske situasjonen er i Ghana i GDJ��P\H�IDWWLJGRP��VWRUH�IRUVNMHOOHU�RJ�lave priser for Ghanas varer på verdens-markedet - gir dette mening. Mange har ikke mulighet til å kunne forsørge sine Q¥UPHVWH��RJ�GHWWH�VNDSHU�SUHVV��2P�en slektning ikke ønsker å gi penger til DQGUH�EORGVOHNWQLQJHU��NDQ�GHW�EOL�G¤UOLJ�VWHPQLQJ�L�IDPLOLHQ��RJ�KHNVHULEHVN\-ldninger kan oppstå. Meyer mener at folk inngår djevelske pakter for å bli rike fordi de mangler økonomiske midler til å hjelpe familien.

Spesielt gjelder dette medlemmer av NDULVPDWLVNH�SLQVHEHYHJHOVHU��KYRU�individet står sterkt og familien har mindre betydning. Ofte opplever de mer press fra sine familiemedlemmer enn andre. Som Meyer poengterer: «Capital-ism’s indifferent individualism as evil LV�H[SRVHG�E\�UHIHUHQFH�WR�D�SUH�FDSLWDO-ist ethic emphasising the value of the family». Pinsekirkens fokus på individ og avstand fra familien kan også være grunnen til at medlemmer oppsøker

historier om djevelsk rikdom som prob-OHPDWLVHUHU�GHQQH�NRQæLNWHQ�PHOORP�individ og familie.

Hekseriets paradoksMeyer påpeker at problemet ikke er kap-LWDOLVPHQ�RJ�SHQJHU�L�VHJ�VHOY��PHQ�KHOOHU�mangelen på penger. Store ulikheter SUHJHU�*KDQD�L�GDJ��RJ�PDQJH�KDU�LNNH�råd til å dekke de mest elementære behovene. Å være bedrestilt i Akansam-funnet er likevel ikke forbundet med å være ond eller heks. Så lenge man op-pnår penger på en moralsk riktig måte er det greit å være velstående.

Om man derimot oppsøker djevelen for ¤�I¤�SHQJHU��YLO�SHQJHQH�Y¥UH�GMHY-elske. Vi kan her se at hekser både har muligheten til å frarøve og gi velstand. Peter Geschiere sier: «Witchcraft is both a resource for the powerful and also a weapon for the weak against new inequalities». Hekseribeskyldninger kan Y¥UH�HQ�NULWLNN�WLO�NDSLWDOLVPHQ��PHQ�samtidig inkorporeres økonomi i hek-seripraksis ved at heksekraft blir en vare.

“Det sies at heksene kommer til deg om natten, drikker blodet ditt og

spiser kjøttet på beina dine.”

20 KULA KULA

)UD�0LOIULG�7RQKHLPV�IRUVNQLQJVDUEHLG�RP�WLGOLJHUH�EDUQHVROGDWHU�L�.RQJR

21KULA KULA

En jentesoldat i 12-årsalderen blir sendt ut på en markedsplass for å spionere. Om kvelden må hun gå tilbake til mil-itærleiren hun kom fra. Hun må rap-portere samtalene hun har overhørt til mennene som en gang kidnappet henne. De som drepte hennes familie. Hvis hun LNNH�UHWXUQHUHU��YLO�VROGDWHQH�WD�OLYHW�DY�leirvenninnene hennes.

Slik beskriver historiker og seniorforsker Kåre Lode situasjonen til en kongolesisk jentesoldat. Lode er initiativtager til et unikt norsk-afrikansk forskningspros-jekt om barnesoldater ved Senter for ,QWHUNXOWXUHOO��.RPPXQLNDVMRQ��6,.��Vanligvis fremstilles barnesoldater som smågutter med svære våpen av E¤GH�IRUVNHUH��PHGLHU�RJ�KXPDQLW¥UH�organisasjoner. Nå er det for en gangs

skyld jentesoldatene som står i fokus; en gruppe som er like oppsiktsvekkende stor som den er lite omtalt.

Kidnappes på vei til skolenSamfunnsviter Milfrid Tonheim leder forskningsprosjektet ved SIK. Hun har intervjuet 17 kongolesiske jenter som KDU�Y¥UW�EDUQHVROGDWHU��RJ�IRUWHOOHU�DW�GH�æHVWH�EOLU�lUHNUXWWHUWz�LQQ�L�PLOLW¥UH�grupper ved å bli kidnappet.

– Mange barn blir tatt langs landevei-en. Særlig sårbare er jenter som bor i områder der militære grupper opererer i skogene rundt. Soldatene tar jentene Q¤U�GH�HU�S¤�YHL�WLO�PDUNHGHW��VNROHQ�HOOHU�kirken. Ellers blir barn ofte tatt når en militær gruppe angriper en landsby og SO\QGUHU�GHQ�IRU�WLQJ��PDW�RJ�PHQQHVNHU��

Både barn og voksne blir brukt til å bære krigsutbyttet tilbake til militærleiren. Samtidig er de en del av krigsutbyttet. Noen blir skutt når de kommer frem WLO�OHLUHQ��$QGUH�EOLU�WUHQW�VRP�VROGDWHU��forteller hun.

/HYHQGH�VNMROG�RJ�VH[VODYHUI mange lokale kongolesiske forsvars-grupper lever det en forestilling om at barn er renere og har mer kontakt med det overnaturlige enn voksne. Dette synet har ført til at både gutter og jenter er at-traktive som livvakter. De må forsvare og EHVN\WWH�NRPPDQGDQWHQH��RJ�IXQJHUHU�L�praksis som levende skjold. Barnesoldat-HU�EUXNHV�RJV¤�W\SLVN�VRP�EXGEULQJHUH��E¥UHUH��NRNNHU�RJ�VSLRQHU��2SSGUDJHQH�HU�WLO�HQ�YLVV�JUDG�NM·QQVVSHVLåNNH��'HW�HU�IRU�HNVHPSHO�æHUH�JXWWHU�HQQ�MHQWHU�

De usynlige barnesoldatene,�.RQJR�HU��SURVHQW�DY�EDUQHVROGDWHQH�MHQWHU��'H�RSSOHYHU�PHU�VH[PLVEUXN��VW·UUH�stigma og får sjeldnere hjelp enn guttesoldater. Til tross for dette får jentene langt min-dre oppmerksomhet fra verdenssamfunnet.

7HNVW��5DQQYHLJ�6YHQGE\)RWR��0LOIULG�7RQKHLP

22 KULA KULA

VRP�EOLU�EUXNW�L�Y¥SQHW�NDPS��RJ�GHW�HU�æHUH�MHQWHU�HQQ�JXWWHU�VRP�EOLU�EUXNW�VRP�VH[VODYHU�

– Jentene blir ofte tvunget til å være sek-suelt tilgjengelige for alle mennene i den militære gruppen. De blir holdt fanget og utsatt for både enkeltstående vold-tekter og gruppevoldtekter. Brutaliteten under overgrepene varierer en del fra gruppe til gruppe. Det hender at noen av jentene blir valgt ut til å være «kona» til en NRPPDQGDQW��KXQ�EOLU�GD�RIWH�¨Q�DY�æHUH�«koner». Det kan være en strategisk fordel for en jente å tilhøre én person på denne måten i stedet for å være fritt vilt. Men Q¤U�GHQ�V¤NDOWH�lHNWHPDQQHQz�HU�S¤�WRNW��RJ�V¥UOLJ�KYLV�KDQ�EDUH�HU�HQ�IRWVROGDW��V¤�NDQ�LJMHQ�KYHP�VRP�KHOVW�YROGWD�KHQQH��forteller Tonheim.

Flukten fra leirenI militærleiren blir barna utsatt for en rekke maktovergrep som skal hindre dem IUD�¤�U·PPH��-HQWHQH�7RQKHLP�LQWHUYMXHW��har for eksempel opplevd å bli skutt mot eller truet med å bli drept. Flere av dem har sett rømlinger bli torturert; noen ganger med døden til følge. Til tross for dette har nesten alle informantene kom-met seg vekk fra leiren de var fanget i ved å rømme.

– De viser et utrolig mot og initiativ! Plutselig er det kaos i leiren på grunn av HW�HOOHU�DQQHW��IRU�HNVHPSHO�HQ�NDPSKDQ-GOLQJ��RJ�GD�VHU�MHQWHQH�VLWW�VQLWW�WLO�¤�rømme. Eller de har vært i leiren så lenge at vaktholdet har blitt mer avslappet enn før. En dag blir de bedt om å hente vann RJ�YHG�XWHQ�DW�GHW�HU�PHG�YDNWHU��RJ�GD�O·SHU�GH�DY�J¤UGH��IRUWHOOHU�IRUVNHUHQ�

Ingen lykkelig hjemkomstBarnesoldater som overlever en rømning RJ�UHLVHU�KMHP��EOLU�VRP�UHJHO�P·WW�PHG�frykt og sinne fra sine nærmeste. En av jentene Tonheim snakket med beskrev det slik: «They said they didn’t know me any longer. [They said:] ‘What you have H[SHULHQFHG�WKHUH��$�ZRPDQ�EHLQJ�with the Interahamwe doesn’t only live with one man but has several men...’ They said that if I came back to live with my family I could pass on this bad be-haviour to other children in the family.»

–I Vesten kan vi lett tenke at dette er bar-bariske reaksjoner fra familiene. Samti-dig er det viktig å huske på at dette er et VDPIXQQ�VRP�KDU�OHYG�PHG�IDWWLJGRP��YROG�RJ�Y¥SQHW�NRQæLNW�L�æHUH�WL¤U��'HW�VHWWHU�VHJ�L�U\JJUDGHQ�WLO�IRON��VLHU�7RQ-

KHLP��RJ�JLU�HW�LQQEOLNN�L�IRUGRPPHQH�lokalbefolkningen har om tidligere barnesoldater:

Ó�'H�EOLU�JHQHUHOW�VHWW�S¤�VRP�NULPLQHOOH��voldelige og fulle av sykdommer. Det åQQHV�HQ�IRUHVWLOOLQJ�RP�DW�HQ�VRP�KDU�GUHSW��VDQQV\QOLJYLV�YLO�JM·UH�GHW�LJMHQ��så folk er redd dem. Noen frykter at jentesoldatene fortsatt er en del av den militære gruppen og har kommet for å operere som spioner. Andre er redde for at jentene skal tiltrekke seg soldater som kommer for å hevne rømningen.

Barnesoldatenes barnI forhold til guttesoldater har jentesol-dater ofte en ekstra utfordring å leve PHG��IRUGL�PDQJH�I¤U�EDUQ�PHG�VLQH�

sprosjektet at selv om barnesoldater DY�EHJJH�NM·QQ�EOLU�VWLJPDWLVHUW��V¤�rammes jentene hardest både i uttrykk og intensitet. Tonheim knytter dette funnet til de tradisjonelle kjønnsrollene i Kongo.

Ó�-HQWHU�VRP�EOLU�VROGDWHU��KDU�NU\VVHW�kjønnsgrensene. De er selv redde for å NRPPH�WLOEDNH�WLO�IDPLOLHQH�VLQH��IRU�GH�kjenner sin kultur og vet hvordan de vil bli vurdert. De har vært med i krigen; en arena som tradisjonelt tilhører menn. De har vært i et miljø hvor de både har kledd seg og oppført seg på en måte VRP�EOLU�DQVHWW�IRU�¤�Y¥UH�PDVNXOLQW��VLHU�7RQKHLP��VRP�EHVNULYHU�GHW�WUDGLV-jonelle synet på jenter slik:

– En kongolesisk jente skal først og fremst oppfostres til å bli en god kone. Hun VNDO�JLIWHV�ERUW�L�UHODWLYW�XQJ�DOGHU��RJ�hun skal ikke ha seksuelle relasjoner til andre enn sin mann. Gjennom ekteska-SHW�EOLU�KXQ�HQ�GHO�DY�HQ�Q\�IDPLOLH��VRP�betaler brudepris til hennes foreldre. Når tidligere jentesoldater kommer hjem er de ofte i en alder da de burde vært gift eller på vei til å bli det. I stedet blir de sett på som skadet. Deres verdi som kvinner har minsket betraktelig fordi GH�LNNH�HU�MRPIUXHU��RJ�EUXGHSULVHQ�KDU�falt tilsvarende. Kommer det beilere som LNNH�NMHQQHU�GHUHV�IRUWLG��V¤�YLO�U\NWHQH�snart skremme dem vekk. Jentene ender opp som en økonomisk byrde for fam-LOLHQ��RJ�GH�EOLU�L�VWRU�JUDG�VHWW�S¤�VRP�nettopp det.

Oversett og glemtTil tross for sin vanskelige livssituasjon er det få jenter som får hjelp.

– I Kongo er det menn som tar seg av IUHGVIRUKDQGOLQJHU��GHPRELOLVHULQJ�RJ�reintegrering. Myndighetene består av PHQQ�L�V¤�¤�VL�DOOH�OHGG��RJ�GHW�HU�VWRUW�sett menn som forsker og har tilgang på mediene. Mannsdominansen har bidratt til at jentesoldatene har blitt RYHUVHWW��VLHU�7RQKHLP��VRP�PHQHU�DW�behandlingen av jentesoldater er et overgrep som hele verdenssamfunnet har ansvaret for. Forskningsprosjektet har avdekket at usynliggjøringen har enorme konsekvenser for jentene som overlever.

Ó�*XWWHU�VRP�GHPRELOLVHUHV��I¤U�L�GDJ�HW�dokument som fritar dem for juridisk an-svar for alle kriminelle handlinger som de utførte da de var barnesoldater. Dette er HQ�DYJM·UHQGH�GHO�DY�UHLQWHJUHULQJHQ��IRU�

overgripere. Det er ikke uvanlig at jentene har et barn i magen eller et på U\JJHQ�Q¤U�GH�U·PPHU�IUD�HQ�PLOLW¥UOHLU��og dette går ikke upåaktet hen når de vender hjem.

Ó�6HOY�RP�MHQWHQH�EOH�WDWW�PHG�PDNW��V¤�får de ikke status som ofre av lokalbe-folkningen. Mange mener at de egentlig ville være sammen med soldatene som kidnappet dem. De blir sett på som medskyldige i voldtektene de har blitt utsatt for. Graviditet og barn blir dermed synlige bevis på at jentene har oppført VHJ�L�VWULG�PHG�NYLQQHLGHDOHW��IRUWHOOHU�7RQKHLP��VRP�XQGHUVWUHNHU�DW�MHQWHQH�og barna deres lever under ekstreme forhold

.Ó�0·GUHQH�MHJ�VQDNNHW�PHG��YDU�EHN\P-ret for at barna deres kom til å gjøre op-prør mot både dem selv og samfunnet etter hvert. De står lengst nede på UDQJVWLJHQ�RJ�VMLNDQHUHV�¤SHQO\VW��VLHU�IRUVNHUHQ��RJ�WUHNNHU�HQ�VDPPHQOLJQLQJ�til måten de såkalte «tyskertøsene» og barna deres ble behandlet på i Norge etter 2. verdenskrig.

Verst stigma for jenterDet kommer tydelig frem av forskning-

“Barnesoldater som over-lever en rømning og reiser hjem, blir som regel møtt

med frykt og sinne fra sine nærmeste.”

23KULA KULA

GRNXPHQWHW�EDQHU�YHLHQ�WLO�XWGDQQHOVH��jobb; muligheten til å starte på nytt. Prob-lemet til jenter i samme situasjon er at de ikke blir regnet som soldater på grunn av sitt kjønn. Dermed får de ikke papirene og hjelpen de trenger for å komme seg YLGHUH�L�OLYHW��IRUWHOOHU�/RGH�

Vil forsørge seg selvDet er utviklet noen programmer for UHLQWHJUHULQJ�DY�WLGOLJHUH�EDUQHVROGDWHU��men Tonheim er kritisk til innholdet.

Ó�,�GH�æHVWH�SURJUDPPHQH�HU�HQ�VXNVHVV-full reintegrering for en jente synonymt med å bli gift. Jentene i målgruppen har opplevd det ene overgrepet verre enn det andre fra menn. Da blir det helt feil å presentere dem for en plan som legger RSS�WLO�DW�EDUH�GH�I¤U�VHJ�HQ�PDQQ��V¤�HU�DOW�L�RUGHQ��VLHU�KXQ�

Under intervjuene kom det frem at jentene selv var mest opptatt av å bli økonomisk uavhengige.

– De ønsker hjelp til å lære seg et yrke slik DW�GH�NDQ�IRUV·UJH�VHJ�VHOY�RJ�VLQH�EDUQ��for de ser på selvstendighet som nøkkel-en til et bedre liv. De vil bidra i samfun-net for å motbevise alle fordommene. Og for å bli attraktive som kvinner igjen ved å vise at de har orden på livet sitt. De æHVWH�NXQQH�PHG�WLGHQ�WHQNH�VHJ�¤�EOL�JLIW��PHQ�LNNH�IRU�HQKYHU�SULV��RJ�LNNH�med hvem som helst. Med en inntekt på plass har de en reell mulighet til å klare seg alene dersom ekteskapet skulle ende L�HQ�VNLOVPLVVH��RJ�GHW�HU�HQ�IULKHW�VRP�HU�YLNWLJ�IRU�GHP��IRUWHOOHU�7RQKHLP��VRP�HU�dypt berørt av jentenes pågangsmot.

– De har hatt det forferdelig! Først ved å bli kidnappet og misbrukt gang på JDQJ��'HUHWWHU�YHG�¤�EOL�DYYLVW��XWVW·WW�RJ�trakassert. På toppen av det hele blir de regnet som uverdige til å få hjelp. Likevel gir de ikke opp. I stedet jobber de intenst for å skape en ny fremtid for seg selv og barna sine. Disse jentene har min VW·UVWH�UHVSHNW��DYVOXWWHU�KXQ�

Milfrid Tonheim er nå bokaktuell, sam-men med Gunhild Odden, med boken )LOOHV�H[�VROGDWV�GX�&RQJR��/D�URXWH�FD-KRWHXVH�GH�OD�U¨LQWHJUDWLRQ� utgitt av det franske forlaget L’Harmanattan. Boken tar for seg tematikken rundt jentesoldater i Kongo.

Originalversjonen av denne artikkelen ble publisert på nettstedet Kilden, Informas-jonssenter for kjønnsforskning, 15.05.2012,

“De blir generelt sett på som kriminelle, voldelige

og fulle av sykdommer. 'HW�åQQHV�HQ�IRUHVWLOOLQJ�om at en som har drept, sannsynligvis vil gjøre

det igjen, så folk er redd dem.”

24 KULA KULA

FotokonkurranseFor tredje semester på rad har Kula Kula arrangert fotokonkurranse. Temaet for i år var åpent og det

eneste kriteriet for konkurransen var at mennesker skulle være i fokus og at deltagerne selv måtte være

fotografen. Ti vinnere er plukket ut og det aller beste ELOGHW��DY�FXEDQVN�XQJGRP�S¤�NRQVHUW��HU�SUHPLHUW�VRP�K·VWHQV�IRUVLGH��)RWRJUDåHQH�VWLOOHV�XW�S¤�VOLS-SIHVWHQ��S¤�Y¤U�)DFHERRN�VLGH�RJ�KMHPPHVLGH��-X-U\HQ�EHVWRG�DY�DQWURSRORJ�(OGDU�%U¤WHQ��IRWRJUDI�Paul Bernhard Lund og redaksjonsmedlemmer

Marianne Fuglestrand og Cecilie Baann.

'DVKDNWL�5HGG\�ê�)DPLOLH�L�5DMDVWKDQê�UNHQHQ��,QGLD

På de neste sidene vises de andre ni vinner-bidragene som juryen plukket ut. Bildene represen-terer mangfoldet og kontrastene i menneskers leve-

måter og livsbetingelser.

25KULA KULA

)UHGULN�9»ODQG�ê�*XWW�EDNS»�VFRRWHU�L�9LHWQDP�

7KRUD�$QHWWH�%HOVE\�ê�%DUQ�VRP�V\QJHU�S»�HQ�VNROH�L�6DZDL�0DGKRSRXU�L�QRUGOLJH�,QGLD�

26 KULA KULA

.ULVWLQD�+RSODQG�ê�7R�JXWWHU�L�0DWKDUHêVOXP-PHQ�XWHQIRU�1DLUREL��.HQ\D�

+HQULN�-DUKROP�ê�.LUNHJ»UGHQ�L�/D�3D]�PHG�El Alto i bakgrunnen, Bolivia

+HQULN�-DUKROP�ê�.YLQQHU�L�Copacabana ved Titicacasjøen i Bolivia

27KULA KULA

.DUROLQH�2S»VHQ�ê�)RON�VRP�YDVNHU��ved Gangeselven i Varanasi, India.

Vilde Skaug - Kvinner på fortauet i Pushkar i India.

0D\�%M�UJ�2OVHQ�ê�0DQQ�VRP�vever i Varanasi, India.

28 KULA KULA

Fra felten

:KHUH�DUH�\RX�FRQGXFWLQJ�åHOG�ZRUN�DQG�ZKDW�LV�LW�DERXW",�DP�FRQGXFWLQJ�åHOG�ZRUN�IRU�P\�0�3+,/�WKHVLV�WLWOHG�Ø5H-VRXUFHV��/LYHOLKRRG�DQG�,GHQWLW\�LQ�&KLWWDJRQJ�+LOO�7UDFWV�RI�%DQJODGHVKÙ��,�DP�H[SORULQJ�WKH�SURGXFWLRQ�DQG�UHSURGXFWLRQ�RI�PDUJLQDOL]DWLRQ�DQG�VRFLDO�LQHTXDOLW\��IRFXVLQJ�RQ�UHVRXUF-es and ethnic minority groups in the Chittagong Hill Tracts �&+7��RI�%DQJODGHVK��0\�SURMHFW�SDUWLFXODUO\�IRFXVHV�RQ�WKH�Khyang community and their interrelations with other ethnic groups. CHT is comprised of three districts known as Ran-JDPDWL��%DQGDUEDQ��DQG�.KDJUDFKKDUL��0\�UHVHDUFK�åHOG�VLWHV�are located in Bandarban and Rangamati district.

:KDW�LV�WKH�ELJJHVW�FKDOOHQJH�LQ�WKH�åHOG",I�,�DP�WR�PHQWLRQ�WKH�FKDOOHQJHV�IDFHG�GXULQJ�åHOG�ZRUN�,�would point to the problem of commencing and ending. The åUVW�FKDOOHQJH�LV�JHWWLQJ�VWDUWHG�DQG�åQGLQJ�DQ�HQWU\�SRLQW�LQ�WKH�FRPPXQLW\��2Q�WKH�RWKHU�KDQG��DIWHU�WKH�LQLWLDO�GD\V�DUH�over I have encountered another dilemma regarding where to HQG��$OVR��DV�,�DP�GRLQJ�åHOG�ZRUN�DORQH�LW�EHFRPHV�WRXJK�WR�VSHQG�WKH�HYHQLQJ��0D\EH�DOO�WKH�DQWKURSRORJLVWV�LQ�WKH�åHOG�have gone through this situation. When I was new in the lo-cality it was tough to spend the long evening in the tiny room. $QG�EHLQJ�ZLWKRXW�HOHFWULFLW\�DQG�,QWHUQHW��OLIH�FDQ�JHW�SUHWW\�challenging after the sun has set. I am now learning to live this society of which I was not a part of a few days back.

:KHQ�\RXU�åHOG�ZRUN�LV�RYHU��ZKDW�ZLOO�\RX�PLVV�WKH�PRVW":KHQ�WKH�åHOG�ZRUN�ZLOO�EH�RYHU�,�JXHVV�,�ZLOO�PLVV�WKH�DEVR-lute peace and calmness of the place. People are never busy KHUH��WKHUH�LV�QR�UXVK�DQG�WKH�OLIH�ZLWKRXW�DQ\�å[HG�VFKHGXOH�ZLOO�EH�PLVVHG��)XUWKHU��OLYLQJ�DQG�SDUWLFLSDWLQJ�LQ�WKH�FRP-munity activities have created so many personal relationships WKDW�,�ZLOO�PLVV�ZKHQ�WKH�åHOG�ZRUN�ZLOO�HQG�

'R�\RX�KDYH�DQ\�JRRG�DGYLFH�WR�RWKHU�PDVWHU�VWXGHQWV�ZKR�DUH�JRLQJ�WR�FRQGXFW�åHOG�ZRUN�LQ�WKH�IXWXUH"'XULQJ�WKH�LQLWLDO�GD\V�RI�åHOG�ZRUN�,�IHOW�IDLUO\�XQSUHSDUHG�EHFDXVH�DV�,�VHH�OHDUQLQJ�KRZ�WR�GR�åHOG�ZRUN�DQG�DFWXDOO\�EHLQJ�LQ�WKH�åHOG�LV�TXLWH�GLIIHUHQW�VR�,�ZRXOG�VXJJHVW�QRW�JHWWLQJ�SX]]OHG�DQG�GHPRUDOL]HG�DW�åUVW�IHZ�GD\V�RI�WKH�åHOG�ZRUN��5DWKHU�,�ZRXOG�VXJJHVW�WKDW�D�SHUVRQ�JRLQJ�WR�WKH�åHOG�should be in the community and live with the people. Living LQ�WKH�FRPPXQLW\�ZLOO�JLYH�\RX�LQVLJKWV��ZKLFK�LQ�WKH�ODWHU�stages will be proven important to understand the people’s perspectives.

Mohammad Tareq Hasan

Tekst: Marianne FuglestrandFoto: Privat

29KULA KULA

Hvor er du på feltarbeid, og hva går prosjektet ditt ut på? -HJ�HU�L�%HO¨P�L�%UDVLO��KYRU�MHJ�VWXGHUHU�HW�·\VDPIXQQ�L�PXQ-QLQJHQ�DY�$PD]RQDV��-HJ�IRNXVHUHU�S¤�WUDGLVMRQHOOH�VDPIXQQ�L�HQGULQJ��L�HW�·\VDPIXQQ�PHG�HQ�PLNV�DY�UXUDOH�RJ�VHPLXUEDQH�RPU¤GHU��'HW�HU�RJV¤�HW�RPU¤GH�PHG�PDQJH�Q\H�LQQæ\WWHUH��og jeg studerer om dette spiller inn i det lokale engasjementet S¤�·\D��0LNVWXUHQ�DY�GHW�XUEDQH�RJ�UXUDOH�L�$PD]RQDV�HU�RJV¤�QRH�MHJ�UHODWHUHU�WLO�GHW�VW·UUH�ELOGHW�DY�$PD]RQDV�VRP�HW�QDWX-rområde og hvordan folk kategoriserer dette.

Hva ser du på som den største utfordringen i felten? 'HQ�VW·UVWH�XWIRUGULQJHQ�HU�VSU¤NHW��MHJ�KDU�YDOJW�¤�Y¥UH�XWHQ�WRON��QRH�VRP�E\U�S¤�HQ�GHO�NRPPXQLNDVMRQVSUREOHPHU��+HOGLJYLV�J¤U�GHW�EHGUH�HWWHUKYHUW�VRP�MHJ�O¥UHU�PHU��PHQ�MHJ�skulle ønske jeg hadde lært meg mer portugisisk før jeg dro. 3ODQOHJJLQJ�RJ�¤�I¤�NRQWDNWHU�KDU�RJV¤�J¤WW�WUHJW�L�EHJ\QQHOVHQ��men plutselig så er man i gang og må bare skrive og observere det man kan. Det har òg vært utfordrende å være den “utenfor” VRP�NRPPHU�IRU�¤�JM·UH�IHOWDUEHLG�L�HW�ORNDOVDPIXQQ��PHQ�V¤�OHQJH�PDQ�DNVHSWHUHU�DW�IRON�VHU�OLWW�UDUW�S¤�HQ��RJ�NDQ�OH�OLWW�PHG�GHP�V¤�J¤U�GHW�åQW��

Når feltarbeidet er avsluttet, hva vil du savne mest fra felten?-HJ�YLO�VDYQH�PDQJH�DY�LQIRUPDQWHQH�PLQH��RJ�·\D�MHJ�KDU�ERGG�S¤��'HW�¤�V\NOH�JMHQQRP�HW�æRWW�ODQGVNDS�S¤�YHL�WLO�VHQWHU-HW�MHJ�HU�S¤��RJ�DW�DOOH�KLOVHU�S¤�PHJ�S¤�YHLHQ��-HJ�NRPPHU�QRN�også til å savne Brasil og den vennligheten og livsgleden jeg KDU�P·WW�KHU��VSHVLHOW�DOOH�YHQQHQH�RJ�YHUWVIDPLOLHQ�PLQ�KHU�

Har du noen gode tips til andre som skal ut på feltarbeid?3U·Y�¤�O¥UH�V¤�P\H�VRP�PXOLJ�DY�ORNDOVSU¤NHW��RJ�VHOY�RP�GHW�NDQ�Y¥UH�YDQVNHOLJ��V¤�HU�GHW�YLUNHOLJ�OXUW�¤�SODQOHJJH�V¤�P\H�PDQ�NDQ�S¤�IRUK¤QG��RJ�SU·YH�¤�KD�QRHQ�NRQWDNWHU�PDQ�NDQ�besøke når man ankommer. Jeg brukte mye av tiden min i EHJ\QQHOVHQ�WLO�GHWWH��RJ�WLO�¤�åQQH�HWW�HJQHW�VWHG�IRU�IHOWDUEHL-GHW��9¥U�¤SHQ�IRU�HQGULQJHU�RJ�¤�IRUDQGUH�UHWQLQJ��RJ�K·U�S¤�hva de lokale anbefaler deg. Man må også være åpen og imøte-NRPPHQGH��GH�æHVWH�PDQ�P·WHU�HU�VRP�UHJHO�KMHOSVRPPH�RJ�KDU�O\VW�WLO�¤�VQDNNH�PHG�HQ��V¤�PDQ�P¤�W·UUH�¤�WD�NRQWDNW�PHG�IRON��2JV¤�P¤�PDQ�KXVNH�¤�Q\WH�VWHGHW�PDQ�HU�S¤��RJ�WLOODWH�VHJ�litt fritid eller ferie fra felten innimellom.

Hvor er du på feltarbeid, og hva går prosjektet ditt ut på? -HJ�JM·U�IHOWDUEHLG�L�(O�$OWR��%ROLYLD�RJ�·QVNHU�¤�åQQH�XW�DY�hvordan ungdom her uttrykker sosialt minne gjennom ”per-fomance” og hvordan det kan forstås i forhold til de politiske endringene i landet de siste årene. Etter litt prøving og feiling har jeg endt opp i et område av El Alto som ble bosatt av relo-kaliserte gruvearbeidere på 80-tallet. Etterkommerne deres er mine informanter og jeg ønsker blant annet å få en forståelse av hvordan de forholder seg til sine forfedres bakgrunn.

Hva ser du på som den største utfordringen i felten?'HW�HU�PDQJH�XWIRUGUHQGH�DVSHNWHU�YHG�IHOWDUEHLG��PHQ�VSHVL-HOW�L�PLWW�WLOIHOOH�YDU�DW�MHJ�OHQJH�KDGGH�YDQVNHOLJ�IRU�¤�åQQH�HW�sted å bo i det området hvor informantene mine bor. Reisev-eien var derfor en stund ganske lang. Noe som ble ytterligere IUXVWUHUHQGH�GH�GDJHQH��DY�XOLNH�JUXQQHU��YDU�DW�DOO�NROOHN-tivtransport ble stoppet. Heldigvis løste det seg etter hvert og jeg har til og med lært noe av det.

Når feltarbeidet er avsluttet, hva vil du savne mest fra felten?Jeg kommer først og fremst til å savne de personene jeg har blitt NMHQW�PHG��RJ�VSHVLHOW�GH�DY�LQIRUPDQWHQH�PLQH�VRP�MHJ�KDU�EOLWW�god venn med. Ungdommene i El Alto har ofte en helt annen EDNJUXQQ�HQQ�PHJ�VHOY��PHQ�GHW�HU�LNNH�YDQVNHOLJ�¤�åQQH�IHOOHV�referansepunkter og når alt kommer til alt er vi kanskje ikke så ulike som man først skulle tro.

Har du noen gode tips til andre som skal ut på feltarbeid?Lær deg språk! Det er etter min mening det viktigste verk-tøyet man kan ta med seg ut i felt. For min del har det å kunne spansk vært en forutsetning for å få gjennomført prosjektet PLWW��+YLV�PDQ�KDU�PXOLJKHW�WLO�GHW��J¤U�GHW�DQ�¤�V·NH�RP�¤�WD�HW�VSU¤NVHPHVWHU��SHUPLVMRQ��I·U�PDQ�J¤U�XW�L�IHOW��GHW�KDU�L�KYHUW�fall hjulpet meg mye.

Yngvil Sandal Lien Osmund Engelbregt Bøhmer Grøholt

30 KULA KULA

2UJDQL]HG�FKDULWLHV��DFWLYLWLHV�RI�1*2V�and philanthropy in general have become topics of which anthropologists more UHFHQWO\�KDYH�JURZQ�DQ�LQWHUHVW�IRU��6WLOO��anthropologists have studied reciprocity and similar acts of generosity for dec-DGHV��,Q�WKLV�PRUH�JOREDOL]HG�FRQWH[W�DQG�ZLWK�WKLV�QHZO\�DGGHG�IRFXV��DQWKURSRO-ogists are studying acts of charity and philanthropy. They have concluded with theories ranging from strategic philan-thropy to the use of such donations as a means of manipulation of social change. 7KH�åHOG�RI�DQWKURSRORJ\�KDV�DQ�LQQDWH�WDOHQW�DQG�WHQGHQF\�RI�WKHRUL]LQJ�DQG�reasoning around every aspect of human OLIH��+RZHYHU��ZKHQ�WU\LQJ�WR�HOLFLW�DQ�LGHD�of the anthropologist herself or himself SDUWLFLSDWLQJ�LQ�VXFK�FKDULWDEOH�DFWV��RQH�might be left wondering. As a student of anthropology I can bear witness to WKH�H[WUHPH�DPRXQW�RI�LQFHQWLYHV�WR�GR�VRPHWKLQJ�JRRG��RU�WR�PDNH�D�GLIIHUHQFH��that build up while learning about our world and fellow inhabitants.

Fundraising and the “inner anthropologist” It all started with a feeling of uneasiness when I found myself arranging a fund-UDLVHU�LQ�:DVKLQJWRQ��'�&��IRU�6\ULDQ�refugees to be donated through United

The potential poison in the gift

Nations High Commissioner for Refugees �81+&5��:H�UDLVHG�D�JRRG�åYH�KXQGUHG�dollars and got sponsorships from organ-L]DWLRQV�VXFK�DV�8QLWHG�)RU�D�)UHH�6\ULD�and the American Islamic Congress. The penetrating feeling of not achieving an-ything – or at least not knowing what we were actually achieving was bothersome. We just had to hope the money would do well in the hands of UNHCR. This is not at all a comment on the credibility of the UNHCR – I am sure the money did buy the heating lamps and the blankets they SURPLVHG��+RZHYHU��WKH�DQWKURSRORJLVW�LQ�me felt as though there were something essential missing; the in-depth knowl-HGJH�RI�WKH�SHRSOH�UHFHLYLQJ�WKH�FKDULW\��knowledge of the situation on the ground and what the people actually needed. I could probably do it all over again seeing as in situations of despair and crisis some sort of fundraising and aid is also neces-VDU\��+RZHYHU��ØP\�LQQHU�DQWKURSRORJLVWÙ�is telling me that fundraising is not my ultimate future employment. It’s rather WHOOLQJ�PH�WR�JR�GHHSHU��WR�WU\�DQG�HOLFLW�DQ�apprehension of what good I could do for someone – somewhere.

7KH�PDLQ�LVVXH��TXDOLWDWLYH�NQRZOHGJH�The issue at hand is thus the relationship between anthropologists and charity and

similar philanthropic acts. When re-searching the attitudes toward charity and money donations I kept being referred to advocacy and how anthropologists relate to this kind of activism and interven-ing in a culture and on behalf of it. The original problem however still remained unattended: how should anthropologists UHODWH�WR�FKDULW\��SKLODQWKURS\�DQG�PRQH\�based donations? As anthropologists profoundly believe in getting to know WKHLU�åHOG�RI�LQWHUHVW�EHIRUH�LQWHUYHQLQJ�RU�trying to elicit theories based upon ones own apprehension of the phenomena in question – the act of donating money to GLIIHUHQW�RUJDQL]DWLRQV��FDXVHV��SURMHFWV�et cetera would inarguably also be prob-lematic.

Problems of intervention This question implies several additional sub-questions as well as the necessity of looking into the different kinds of GRQDWLRQV�DQG�FRQWH[WV��DQG�RI�FRXUVH�the recipients of these resources. Look-ing at the issue at hand one initial and profound question comes to mind; how much knowledge should one have about D�FHUWDLQ�LVVXH��SHRSOH��FXOWXUH�HW�FHWHUD�before contributing in any way? Emerging from this follows a question of whether or not one should intervene at all; or if it is at

Tekst: Trude J. Nytun

0RVW�SHRSOH�H[SHULHQFH�WKH�XUJH��IURP�WLPH�WR�WLPH��WR�KHOS�RXW�WKRVH�OHVV�IRUWXQDWH��7KH�PHGLD�DUH�IXOO�RI�VWURQJ�LPDJHV�RI�SRYHUW\��XQMXVW�DQG�VXIIHULQJ�JXLGLQJ�WKHVH�LQFHQWLYHV�WR�GR�JRRG�WRZDUG�YDULRXV�RUJDQL]DWLRQV�DQG�FDPSDLJQV��2QH�LVVXH�DULVLQJ�IURP�WKHVH�RFFXUULQJ�SKHQRPHQD�RI�FKDULW\��SKLODQWKURS\�DQG�GRQDWLRQV�HW�FHWHUD�LV�KRZ�DQWKUR-pologists themselves should relate to these.

31KULA KULA

all possible to know when it would be ap-SURSULDWH�RU�QRW��0RVW�SHRSOH��LQFOXGLQJ�DQWKURSRORJLVWV��ZRXOG�SUREDEO\�DJUHH�that crisis situations - such as refugees lacking basic human necessities - would be cases where it would feel as almost an obligation to participate somehow. Most people don’t have the opportunity to par-ticipate or profoundly research the matter in order to help in the most effective way

– money donations are thus one of the IHZ�ZD\V�RUGLQDU\�SHRSOH�FDQ�KHOS��:KHQ��KRZHYHU��ZLOO�D�VLWXDWLRQ�VHHP�VHULRXV�and urgent enough for people to feel an obligation – and when would it be so in the eyes of an anthropologist?

Deeper responsibility?Are we just as everybody else – judging a donation situation on how related we are WR�WKH�LVVXH��KRZ�IDPLOLDUL]HG�ZH�DUH�ZLWK�the people needing the support and how much it would take in terms of available resources? Or do we as people within WKH�åHOG�RI�DQWKURSRORJ\�KDYH�D�GHHSHU�responsibility – or at least a sense of this – WR�NQRZ��WR�UHVHDUFK��DQG�WR�IDFLOLWDWH�VXFK�projects on our own? Indeed anthropolo-JLVWV�DUH�EHLQJ�XVHG�LQ�SURMHFWV�ZRUOGZLGH��

such as within developmental anthropol-ogy; this includes anthropologists helping out in NGOs or development projects in JHQHUDO�ZLWK�WKHLU�VSHFLDOL]HG�NQRZOHGJH�of an area or even as cultural mediators. 7KH�H[DPSOHV�RQ�KRZ�DQ�DQWKURSRORJLVW�can participate in these international aid sectors are manifold – but how would we know if the anthropologists are being XVHG"�+RZ�GR�ZH�NQRZ�WR�ZKDW�H[WHQW�they are being used? Would this be one of WKH�LVVXHV�ZH�ZRXOG�KDYH�WR�IDPLOLDUL]H�ourselves with in order to feel as if a po-tential donation would be meaningful?

The conclusion here being nothing more WKDQ�VXPPDUL]LQJ�D�YDJXH�DUJXPHQW�made above; we might have a deeper responsibility to know what we are trying to do by partake in acts such as charity and philanthropy and how this will affect the people in question. Sometimes I suppose we should just trust and support the people who are trying to do good – sometimes I strongly believe this is not enough and that it might even cause more harm than good. If you need grounds to back up this last statement just look at projects such as the Kony2012 campaign

and the criticism directed towards it. The Kony2012 campaign could have needed some anthropologists’ perspectives in order to both facilitate such a project and evaluate the implications of the campaign LQ�JHQHUDO��7KHQ�DJDLQ��,�WKLQN�PRVW�RI�XV�would agree that donating through UN-HCR would be a safer choice than such UDQGRPO\�SRSXODUL]HG�DQG�SDWKRV�åOOHG�campaigns.

Channeling the incentives to do good These are all just questions to activate VRPH�UHæHFWLRQ��GRQDWLRQV��SKLODQWKURS\��charities et cetera are happening every-ZKHUH�LQ�WKH�ZRUOG��LQ�GLIIHUHQW�VKDSHV��RI�different magnitudes and implications. I VHH�LW�DV�D�ZD\�RI�LQWHUQDOL]LQJ�WKH�KROLVWLF�perspective in anthropology; to use the key values in anthropology in every day life and in such important decisions. I also believe that the incentives to do good are too important to waste on impulse decisions in order to feel better about ourselves. Incentives to do good must be FKDQQHOHG�DQG�UHæHFWHG�LQ�RUGHU�IRU�LW�WR�actually achieve something.

“As a student of anthropology I can bear witness to the extreme amount of incentives to do something good, or

to make a difference, that build up while learning about our world and fellow inhabitants.”

32 KULA KULA

)�L�HOG�ZRUN��$Q�LQWHUYLHZ�ZLWK�6WHYHQ�)HOGIn continuation of the recent trend of having interviews with anthropologists that are in VRPH�ZD\�OHDGLQJ�LQ�WKHLU�åHOG��.XOD�.XOD�KDYH�WKLV�VHPHVWHU�EHHQ�LQ�FRQWDFW�ZLWK�6WHYHQ�)HOG��6RPH�RI�\RX�NQRZ�KLP�IURP�DQ�DUWLFOH�LQ�6$17��DERXW�WKH�.DOXOL�ELUGV��DQG�KH�LV�D�ELJ�LQæXHQFH�ZKHQ�LW�FRPHV�WR�DQWKURSRORJLFDO�ZULWLQJ�DERXW�PXVLF��7KLV�WLPH�DURXQG�WKH�LQWHUYLHZ�ZDV�GRQH�E\�HPDLO��VR�,�KDYH�IRUPXODWHG�WKH�TXHVWLRQV��DQG�WKHQ�WKH�DQ-swers are mostly in his own words.

Tekst: Johan H. Knutsen

33KULA KULA

Could you start by summarizing your background?

-I am a musician and sound artist who EHFDPH�D�SKRWRJUDSKHU�DQG�åOPPDNHU�as well as an anthropologist. I work on and in the anthropology of sound and image and have taught in schools of art and communications as well as depart-ments of anthropology and music.

From 1975-2000 I worked in the Bosa-vi rainforest of Papua New Guinea on the topic of ecological and aesthetic co-evolution. I studied the interspecies animation that spiritually transformed Bosavi humans into birds while acous-tically transforming bird sounds into KXPDQ�ZHHSLQJ��SRHWLFV��DQG�VRQJ��7KH�ZRUN�LQLWLDOO\�GUHZ�RQ�VWUXFWXUDOLVW��FRJQLWLYH��V\PEROLF��DQG�LQWHUSUHWLYH�WKHRULHV�SURPLQHQW�LQ�WKH��V�DQG��V��but ended up embracing poststructural WKHRULHV�RI�HPRWLRQV��SKHQRPHQRORJ\��and the senses.

From this work came the 1982 book Sound and Sentiment��QRZ�UHSXEOLVKHG�in a 3rd and 30th anniversary edition. Also from this work came CDs like Voic-es of the Rainforest��Rainforest Sound-walks��DQG�Bosavi: Rainforest Music from Papua New Guinea. This is not only an DQWKURSRORJ\�RI�VRXQG�DQG�PXVLF��EXW�an anthropology in sound and music.

Since 2000 I have done work on the KLVWRU\�RI�DQLPDO��KXPDQ��FKXUFK��WRZQ��FDUQLYDO��PXVLFDO��ULWXDO��DQG�LQVWLWX-WLRQDO�EHOOV�LQ�VL[�FRXQWULHV�RI�(XURSH��with concentration in Greece and Italy. I am inquiring about how bells stand to 1000 years of European history as ELUGV�VWDQG�WR��\HDUV�RI�UDLQIRUHVW�KLVWRU\��,Q�RWKHU�ZRUGV��,�DP�LQWHUHVWHG�in how bells produce consciousness of space and time. Most of this work is

published in CDs and CD-books.Since 2004 I have worked on the spec-WUDO�SUHVHQFH�RI�MD]]�LQ�$FFUD��*KDQD��LQ�:HVW�$IULFD��,W�LV�QRZ�VXPPDUL]HG�in the 2012 book Jazz Cosmopolitanism in Accra. It accompanies three feature length documentaries and ten CDs that I did about how listening to Accra’s histories of listening creates new ways to think about and challenge theories RI�GLDVSRUD��FRVPRSROLWDQLVP��DQG�WKH�

“Black Atlantic.”

In the 1970s I started out calling all of this work “anthropology of sound.” But for the last twenty years I call it “acous-WHPRORJ\Ù��,�H[SORUH�FRQMXQFWLRQV�RI�acoustics and epistemology to study sound as a way of knowing in the world. ,�SXEOLVK�WKLV�ZRUN�LQ�SULQW��'9'��DQG�CD formats.

%\�WKH�ZD\��,�UHDOO\�ZLVK�WR�DFNQRZO-edge how work on all of these topics was stimulated in the 2000-2006 period when I was a Professor II at the Grieg Academy of University of Bergen. It was a real pleasure to interact with so many students and with colleagues in Anthro-pology and Music. Our seminars and the participation of Prof. Jan-Petter Blom remain quite memorable to me.

,Q�WKH�ODVW�LVVXH�RI�.XOD�.XOD�ZH�SXE-OLVKHG�DQ�LQWHUYLHZ�ZLWK�%UXFH�.DS-ferer. He complained that there is ever OHVV�GLVFXVVLRQ�EHWZHHQ�WKH�GLIIHUHQW�sub-disciplines in anthropology, and as a consequence less of an anthro-SRORJLFDO�GHEDWH�LQ�WKH�ZLGH�VHQVH��,I�,�ZHUH�WR�PDNH�D�ZLOG�JXHVV��EDVHG�RQ�UHDGLQJ�VRPH�ZRUN�E\�\RX�DQG�VRPH�RI�\RXU�VWXGHQWV��,�ZRXOG�WKLQN�WKDW�\RX�DJUHH��:RXOG�WKLV�EH�FRUUHFW"�,I�VR��ZKDW�in particular can the study of music FRQWULEXWH�WR�WKH�DQWKURSRORJLFDO�åHOG�LQ�WKH�ZLGH�VHQVH"

�<HV��,�GR�DJUHH�ZLWK�%UXFH�RQ�WKLV�PDWWHU��and strongly. The nightmares of the world have pushed social anthropology into deep and important engagements with the political economy of the global underclass. But sometimes this is also quite limiting. Social anthropology must do more than chase ambulances around WKH�ZRUOG��:H�PXVW��IRU�H[DPSOH��HQJDJH�how histories of horror and histories of H[WUDRUGLQDU\�FUHDWLYLW\�DUH�QRW�GLVWLQFW�EXW�LQWHUFRQQHFWHG��+RZ��IRU�H[DPSOH��is North American racism so deeply FRQQHFWHG�WKH�XQGHUVWDQGLQJ�RI�EOXHV��VRXO��DQG�MD]]�PXVLFV"�+RZ�FDQ�6RXWK�African apartheid be better understood WKH�PRUH�ZH�XQGHUVWDQG�WKH�H[SORVLRQ�of urban and township arts? These are old questions. They relate to earlier for-PXODWLRQV��OLNH��KRZ�GLG�WKH�SODFH�WKDW�EURXJKW�XV�0R]DUW�DOVR�EULQJ�XV�1D]LVP��the place that brought us Scarlatti also bring us Mussolini? Anthropology is D�GLVWLQFWLYH�ZD\�WR�H[SORUH�KRZ�WKH�place that brought us the pleasures of soukous can’t be disentangled from the place that brought us the nightmares of Mobutu’s dictatorship. Or how the place that brought us Fela Kuti’s music and politics can’t be disentangled from WKH�KLVWRU\�RI�6KHOO�LQ�1LJHULD��6R�DUWV��DQG�PXVLF�LQ�SDUWLFXODU��GR�QRW�OLYH�RQ�some reservation remote from geopol-LWLFV��IURP�WKH�FRUH�ZRUNLQJV�RI�VRFLHW\�and culture. That’s why an economist OLNH�-DFTXHV�$WWDOL��LQ�Noise: the Political Economy of Music) argued that music need to be understood as a herald of so-cial formations. Or why Gregory Bateson said something not too dissimilar in his writings about the place of art in the social “ecology of mind.” So like Bruce Kapferer I very much believe in anthro-SRORJ\�DV�DQ�LQWHOOHFWXDOO\�H[SDQVLYH�GLVFLSOLQH��D�GLVFLSOLQH�WKDW�PXVW�DOZD\V�EH�RQ�JXDUG�DJDLQVW�SURYLQFLDOLVP��D�

“big picture” discourse as well as the

3LFWXUH�RQ�RSSRVLWH�SDJH��)HOG�oOPLQJ�WKH�/D�'ULYHUV�Por Por group in Accra, Ghana - playing old car horns. 3KRWR��1LL�<HPR�1XQX

34 KULA KULA

place that champions the ongoing value of substantial long-term ethnography.

)LQDOO\��,�ZRXOG�OLNH�WR�DVN�\RX�LI�\RX�FRXOG�JLYH�PH�D�VXPPDU\�RI�ZKDW�\RX�DUH�ZRUNLQJ�RQ�QRZ�

�)URP��DV�SDUW�RI�P\�ZRUN�LQ�$FFUD��*KDQD��,�FROODERUDWHG�ZLWK�D�ORFDO�SKRWRJUDSKHU�QDPHG�1LL�<HPR�1XQX��2XU�ZRUN�WRJHWKHU�H[SORUHG�KRZ�WKH�XQLRQ�RI�GULYHUV�LQ�/D��KLV�WRZQVKLS�RI�$FFUD��LQYHQWHG�D�ULWXDO�PXVLF�IRU�DQWLTXH�VTXHH]H�EXOE�WUXFN�KRUQV��DQG�performed this music distinctly for the funerals of drivers in their union. The PXVLF�LV�FDOOHG�3RU�3RU��LQ�LPLWDWLRQ�RI�WKH�VRXQG�RI�WKH�NOD[RQ��:H�FROODERUDW-HG�WR�PDNH�WZR�&'V��RQH�PRUH�KLVWRULFDO��Por Por: Honk Horn Music from Ghana��LQ��DQG�RQH��Klebo!��LQ��DERXW�contemporary repertory.

Also in 2009 we released a feature length GRFXPHQWDU\�åOP��A Por Por Funeral for $VKLULåH��DERXW�WKH�3RU�3RU�IXQHUDOV�DQG�

WKHLU�UHVHPEODQFH�WR�WKH�MD]]�IXQHUDOV�of New Orleans. Prof. Vigdis Broch-Due generously hosted a screening at your department. Also as part of this Por Por ZRUN�ZH�åOPHG�QRW�MXVW�WKH�IXQHUDOV�DQG�performances but hour interviews with WZHQW\�åYH�HOGHUV�ZLWK�GHHS�NQRZOHGJH�of the history of trucking and Por Por’s origins. From this material we have made a second feature length documen-WDU\��The Story of Por Por��DQG�LW�KDV�MXVW�been released.

7R�FORVH�WKLV�SURMHFW�1LL�<HPR�1XQX�DQG�,�DUH�QRZ�FRPSOHWLQJ�D�ERRN��ZLWK�RUDO�KLVWRU\�WH[WV�GUDZQ�IURP�WKH�åOPHG�LQWHUYLHZV��DQG�SKRWRJUDSKLF�GRFX-ments. The book is titled Driving is Our Work��DQG�LW�ZLOO�VHUYH�DV�D�FRPSDQLRQ�WR�WKH�WZR�åOPV�DQG�WZR�&'V�DERXW�WKLV�intertwined history of colonial-era lorry driving and the invention of this unique PXVLF�IRU�VTXHH]H�EXOE�KRQN�KRUQV��6R�that is the more ethnographic and his-WRULFDO�SURMHFW�,�ZLOO�åQLVK�LQ��

On the more theoretical side I am working on a book called Schizophonia and its Discontents: “World Music” in the 1980s and 1990s. This is a book that re-YLHZV�DQG�H[WHQGV�DOO�RI�WKH�ZRUN�,�KDYH�GRQH�RQ�PXVLF�JOREDOL]DWLRQ�LQ�D�VHULHV�RI�HVVD\V�VLQFH�WKH��V��ZKHQ�3DXO�Simon’s Graceland record emerged. The book interrogates how emergent forms RI�WUDQVFXOWXUDO�PXVLF�LQGXVWULDOL]DWLRQ�in the 1980s and 1990s both produced and effaced difference. I contend that ZKDW�ZDV�PDUNHWHG�E\�WKLV�QHZ�WHUP��ØZRUOG�PXVLF�Ù�ERWK�FHOHEUDWHG�WKH�QR�ERUGHU�]RQH�RI�PXVLFDO�K\EULGLWLHV�DQG�IXVLRQV��ZKLOH�VLPXOWDQHRXVO\�UHFRO-RQL]LQJ�DQG�VWULS�PLQLQJ�WKH�ZRUOG�RI�indigenous musical resource. I ask if the NLQG�RI�DQ[LHW\�SURGXFHG�E\�VFKL]RSKR-QLD��WKH�VSOLWWLQJ�RI�VRXQGV�IURP�VRXUFHV��is not unlike the malaise that Freud so IDPRXVO\�ZRUULHG�RYHU�LQ�KLV�&LYLOL]D-tion and its Discontents. I ask if “world music” is not a case of what Freud called the confused relationship between ego and love object.

)HOG�UHFRUGLQJ�*LZR�DW�D�NROXED�FHUHPRQ\�LQ�%RVDYL��3DSXD�1HZ�*XLQHD 3KRWR��6��5REHUWVRQ

35KULA KULA

Ragnhild Berg

Nasjonal ekspert i Europakommisjonen: utlånt til EU fra jobben sin i Norge som saksbehandler i SIU (Senter for internas-jonalisering av utdanning).

Begynte du i jobb med en gang du var ferdig med master?-D��MHJ�YDU�YHOGLJ�KHOGLJ�RJ�åNN�HW�HQJDV-jement i SIU to dager etter at jeg hadde levert hovedoppgaven min. Det var et kort engasjement på noen få måneder �RJ�LNNH�V¤�YHOGLJ�VSHQQHQGH�RSSJDYHU��L�I·UVWH�RPJDQJ��PHQ�GHWWH�YDU�YHOGLJ�YLN-tig for å få jobb videre. Først halvannet ¤U�VHQHUH�V·NWH�MHJ�RJ�åNN�IDVW�VWLOOLQJ�� Hvordan gikk du frem i søknadsproses-sen? Hadde det at du var sosialantropo-ORJ�P\H�¤�VL�IRU�DW�GX�åNN�MREEHQ"�Jeg søkte på min nåværende stilling nesten et år før jeg begynte. For å bli

nasjonal ekspert skal man allerede helst ha jobbet i offentlig sektor i noen ¤U��GHWWH�HU�HW�NUDY�NRPPLVMRQHQ�VWLOOHU��Jeg tror nok at min arbeidserfaring med utdanningssamarbeid fra SIU var den viktigste faktoren som førte til at jeg åNN�VWLOOLQJHQ��6DPWLGLJ�OD�MHJ�YHNW�L�søknaden på min bakgrunn som sosi-DODQWURSRORJ��RJ�DW�IHOWDUEHLGVHUIDULQJHQ�gir unike ferdigheter i det å skulle til-passe seg et nytt miljø med mennesker fra ulike land med ulike språk og ulike administrative tradisjoner. Var masteroppgaven din relevant på noen måte?Jeg jobber en god del med tekst og det å skulle sammenfatte ulike dokumenter og lage god struktur i rapporter. Det å ha skrevet en hovedoppgave er en veldig nyttig erfaring i så måte. Temaet for oppgaven min er et godt stykke unna GHW�MHJ�MREEHU�PHG��æ\NWQLQJHU�VRP�YHQGWH�WLOEDNH�WLO�*XDWHPDOD��PHQ�VRP�nevnt tror jeg feltarbeidserfaringen var relevant.

På hvilken måte får du brukt din kunnskap og kompetanse fra antropologien i arbeidslivet?Jeg har stor glede av min kunnskap og kompetanse fra antropologien - det er et fag som lærer en å være åpen for og klar over at ting godt kan gjøres på ulike måter uten at det er “feil”. Du er forberedt på en helt annen måte. Jeg er også veldig fascinert av hvordan relasjoner bygges og vedlikeholdes i HQ�PHJDLQVWLWXVMRQ�VRP�NRPPLVMRQHQ��med tusenvis av ansatte fra nesten 30 ulike land. Det er en god del fordommer og ideer om “de andre” som reprodus-HUHV�RJ�WDV�IRU�JLWW��RJ�YHOGLJ�PDQJH�kompromissløsninger som jeg mistenker kommer i stand fordi utgangspunktet er så ulikt. Jeg ser denne jobben litt som et

ODQJW�IHOWDUEHLG��RJ�SU·YHU�KHOOHU�¤�WHQNH�på hva som ligger bak tilsynelatende PHQLQJVO·VH�E\U¤NUDWLVNH�UXWLQHU��HQQ�¤�EOL�LUULWHUW�RYHU�GHP��2N��GHW�HU�LNNH�alltid det virker). Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut?Jeg har ulike saker/områder jeg har DQVYDU�IRU�¤�I·OJH�RSS��IRU�HNVHPSHO�KDU�jeg nettopp vært med på å formulere en EU-strategi for internasjonalisering. (8�HU�HQ�VY¥UW�KLHUDUNLVN�RUJDQLVDVMRQ��og mye av hverdagen går med på å lage V¤NDOWH�ØEULHåQJVÙ�WLO�RYHURUGQHGH�VRP�representerer kommisjonen i ulike fora. Det er en god del administrasjon som LNNH�HU�V¤�YHOGLJ�J·\��PHQ�VRP�HWWHU�KYHUW�blir rutine. Vi møter også ofte represen-tanter fra universiteter og fra land som ·QVNHU�¤�VDPDUEHLGH�PHG�(8��RJ�YL�P¤�sørge for at de får riktig informasjon. $UEHLGVVSU¤NHW�HU�I·UVW�RJ�IUHPVW�HQJHOVN��men ofte også fransk.

Har du noen tips til antropologistu-denter som skal ut i arbeidslivet?9¤J�¤�WHQNH�OLWW�XWUDGLVMRQHOW��RJ�JRGWD�¤�jobbe med mindre spennende oppgaver i begynnelsen - dette kan gi verdifull HUIDULQJ�YLGHUH��1¤U�GX�VNULYHU�V·NQDGHU��WHQN�UHQW�SUDNWLVN��KYRUGDQ�NDQ�GX�RYHU-sette det du har gjort og det du har lært til et “språk” arbeidsgiver forstår? Evne til å skaffe oversikt over et stort sakfelt og å trekke ut det viktigste er nok lettere ¤�VHOJH�LQQ��HQQ�DW�GX�YHW�GHW�VRP�HU�¤�vite om slektskapssystemer i Sørøst-Asia for eksempel. Hvilke ferdigheter har du I¤WW�IUD�IHOWDUEHLG��RJ�IUD�VNULYHSURVHVVHQ��som kan være nyttig for jobben du søker S¤"�8WQ\WW�EUHGGHQ�L�GHW�GX�KDU�O¥UW��antropologi er kjempenyttig for jobb L�RIIHQWOLJ�VHNWRU��RJ�L�(8��VHOY�RP�GHW�kanskje ikke virker sånn ved første blikk og arbeidsgiveren ikke nødvendigvis er klar over det. Lykke til!

Antropologer i arbeidTekst: Brit Nerhus

Foto: Privat

36 KULA KULA

Rådgiver for en klinikksjef (40%) og sam-handlingssjef og ansvarlig for sykehusets kontakt med kommunehelsetjenesten på systemnivå (60%) ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Begynte du i jobb med en gang du var ferdig med hovedfag? )DNWLVN�MD��PHQ�GHW�YDU�LNNH�PLQ�IRUWMH-QHVWH��(Q�lNXOOLQJz�DY�PHJ��%MDUWH�%·H��V·NWH�S¤�RJ�åNN�WLOEXG�RP�HQ�SURVMHNW-stilling innenfor helsesektoren rett etter at vi var ferdig med studiene i 1999. Da han til slutt takket nei til jobben hadde han åpenbart gjort dem så interessert i å rekruttere en sosialantropolog at de spurte ham om navn på andre med samme bakgrunn som eventuelt kunne Y¥UH�DNWXHOOH��6OLN�åNN�MHJ�WLOEXG�RP�HQ�jobb før jeg egentlig hadde begynt å søke. Hadde utdanningen mye å si for at du åNN�GHQ�MREEHQ�GX�KDU�L�GDJ" Etter at prosjektet var avsluttet ble jeg rekruttert inn i psykisk helsevern av en visjonær og utradisjonell psykolog som ville at jeg skulle fungere mest mulig som sosialantropolog innenfor et ambu-lant team. Den ansettelsen sementerte nok i praksis en karrierevei innenfor KHOVHYHVHQHW��RJ�S¤�GHW�WLGVSXQNWHW�MHJ�søkte på stillingen ved Haraldsplass var nok tidligere arbeidserfaring blitt

mer avgjørende enn fagbakgrunnen fra universitetet.

Var hovedfagsoppgaven din relevant på noen måte? Jeg forsøkte å analysere samspillet PHOORP�EDUQ�RJ�DQVDWWH�L�EDUQHKDJH��førsteklasse og skolefritidsordnin-JHQ�L�1RUJH��RJ�KDGGH�V¥UOLJ�IRNXV�S¤�rammene og føringene som lå i selve institusjonen. Bakgrunnen fra det man kan kalle institusjonsforskning har jeg absolutt opplevd som relevant i ulike funksjoner innenfor sykehus- og helsesektoren.

På hvilken måte får du brukt din kunnskap og kompetanse fra antropologien i arbeidslivet? Sosialantropologi gir generelt et svært JRGW�JUXQQODJ�IRU�¤�UHæHNWHUH�RYHU�HJHQ�SRVLVMRQHULQJ��RJ�KDU�QRN�RJV¤�ELGUDWW�til at jeg er orientert mot å forsøke å oppfatte andres forståelse av den situas-jonen de inngår i. Dette er nok en del av bakgrunnen for at jeg er blitt involvert E¤GH�L�SURVHVVOHGHOVH�RJ�YHLOHGQLQJ��samt i sykehusets samhandling med eksterne parter.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut? Mesteparten av tiden tilbringes foran GDWDPDVNLQHQ�HOOHU�L�P·WHU��PHQ�MHJ�HU�fornøyd med at kun et sted rundt 20 % av arbeidsoppgavene bærer preg av faste

systemoppgaver som gjentas rutinemes-sig med varierende mellomrom. Ellers er jeg involvert i mange og varierte roller RJ�VDPPHQKHQJHU��EODQW�DQQHW�HQ�JRG�del møteaktivitet utenfor sykehuset. I det kanskje mest spennende forumet samarbeider jeg forresten med en annen sosialantropolog som opprinnelig var XWGDQQHW�YHG�8L%��$QQH�.YDOKHLP��VRP�er ansatt i Helse Bergen. Vi var med på ¤�HWDEOHUH��RJ�KDU�VLGHQ�GHOWDWW�L��HW�IHOOHV�6DPDUEHLGVVHNUHWDULDW��GHU�YL�L�GHOHU�DY�vår stilling jobber i team med represen-tanter fra kommunene. I den sammen-heng har kuriøst nok blant annet to VRVLDODQWURSRORJHU�L�æHUH�RPJDQJHU�EOLWW�bedt om å lede prosessene for å utar-beide samarbeidsavtalene som regulerer all praktisk samhandling mellom leger og sykepleiere i sykehus og kommune om alle pasienter som trenger kommu-nale tjenester etter endt opphold.

Har du noen tips til antropologistu-denter som skal ut i arbeidslivet? De kan godt være klar over at de med bakgrunn fra de mer «frie» - i betyd-ningen «mindre umiddelbart praktisk anvendbare» - fagene innenfor aka-demia oppfattes som å ha en klar styrke i forhold til det å kunne analysere ulike komplekse sosiale eller strukturmessige VDPPHQKHQJHU��RJ�LNNH�PLQVW�L�GHW�¤�evne å uttrykke seg skriftlig om slike saksforhold.

Kim André Sperstad

37KULA KULA

Child Protection Specialist for UNICEF i Myanmar (reintegrering av tidligere barnesoldater). Begynte du i jobb med en gang du var ferdig med master? Jeg jobbet en stund på universitetet etter DYVOXWWHW�KRYHGIDJ��PHQV�MHJ�RJV¤�V·NWH�MREEHU��(WWHU�QRHQ�P¤QHGHU�åNN�MHJ�jobb som trainee for Flyktninghjelpen i Angola.

Hadde det at du var sosialantropolog P\H�¤�VL�IRU�DW�GX�åNN�MREEHQ"� Jeg hadde nok litt urealistiske ideer om hva som krevdes for å få en jobb i bistands- og utviklingssektoren. Det er YDQVNHOLJ�¤�NRPPH�LQQ�L�EUDQVMHQ��RJ�det legges mye mer vekt på arbeidser-IDULQJ�HQQ�S¤�IDNWLVN�XWGDQQHOVH��VHOY�om det er viktig å ha en mastergrad. Traineeprogrammet til Flyktninghjel-SHQ�EOH�RSSUHWWHW�IRU�¤�I¤�æHUH�QRUGPHQQ�LQQ�L�ELVWDQGVEUDQVMHQ��RJ�IRU�¤�JL�GHP�muligheten til å få den nødvendige arbe-idserfaringen. Jeg skrev hovedfaget mitt RP�æ\NWQLQJHU��RJ�GHW�KDGGH�QRN�HQ�GHO�¤�VL�IRU�DW�MHJ�åNN�WUDLQHHVWLOOLQJHQ��(WWHU�dette var det lettere for meg å få jobb.

Var masteroppgaven din relevant på noen måte? (WWHUVRP�MHJ�YLOOH�LQQ�L�ELVWDQGVVHNWRUHQ��

var det ganske relevant at jeg skrev om æ\NWQLQJHU�L�KRYHGRSSJDYHQ�PLQ��'HV-suten var det bra å skrive oppgaven på engelsk ettersom man jobber på engelsk �HOOHU�IUDQVN��L�)1��

På hvilken måte får du brukt din kunnskap og kompetanse fra antropologien i arbeidslivet? Jeg tror ikke jeg nødvendigvis bruker kompetansen min som antropolog direkte i jobben. Det fungerer mer på et subtilt nivå. Gjennom antropologi har man tilegnet seg andre måter å tenke på og ser kanskje ting på en litt annen måte RJ�GHW�LQæXHUHU�P¤WHQ�PDQ�WLOQ¥UPHU�seg ting på. Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut? Jeg jobber fra 08.30 og gjerne til 19-20 RP�NYHOGHQ��RJ�DY�RJ�WLO�L�KHOJHQH��%UXNHU�P\H�WLG�S¤�H�SRVWHU�RJ�P·WHU��E¤GH�LQ-WHUQH�P·WHU��P·WHU�PHG�P\QGLJKHWHQH�og med våre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Det er generelt YHOGLJ�P\H�VNULYHDUEHLG��RJ�HQ�GHO�IHOW-turer i Myanmar hvor vi følger opp på implementeringen av reintegreringspro-grammet. Da er vi gjerne ute i 1-2 uker av gangen og treffer våre implementering-VSDUWQHUH��VRP�HU�ORNDOH�HOOHU�LQWHU-QDVMRQDOH�1*2HU��EDUQD�VRP�KDU�EOLWW�GHPRELOLVHUW��IDPLOLHQH�GHUHV��ORNDOH�P\QGLJKHWHU��VNROHU��WUHQLQJVVHQWUH�RVY��for å følge opp progresjonen i program-PHW��'HW�HU�HW�YHOGLJ�SROLWLVN��VHQVLWLYW�RJ�omfattende arbeid å reintegrere tidlig-HUH�EDUQHVROGDWHU��RJ�PDQJH�KDU�VWRUH�problemer med å komme hjem og å bli akseptert i lokalsamfunnene etter å ha vært i væpnede styrker.

Har du noen tips til antropologistu-denter som skal ut i arbeidslivet? For antropologer som vil begynne å job-be i bistands- eller utviklingssektoren er )1V�-32�SURJUDP��-XQLRU�3URIHVVLRQDO�2IåFHU��§Q�P¤WH�¤�NRPPH�LQQ�S¤��'HW�aller viktigste er å prøve å opparbeide seg arbeidserfaring. Man må ofte jobbe frivillig noen år for å få denne erfarin-gen. Derimot kan man få stipend fra UD om man jobber som intern i FN-organi-sasjoner ettersom man vanligvis ikke får EHWDOW�VRP�LQWHUQ��YHUNHQ�L�)1�HOOHU�KRV�NGOer.

Nicolay Paus

38 KULA KULA

Fra felt til bokDet er ikke mange utenfor akademia som vet hva antropologi egentlig handler om. Det vil Nina Bergheim Dahl gjøre noe med. Hun inviterer deg med på feltarbeid. Som mas-terstudent ved UiB var Nina på feltarbeid i India. Der studerte hun kvinnelig skjønn-KHWVLGHDO�EODQW�VLNKHU�L�3XQMDE��HQ�GHOVWDW�QRUG�YHVW�L�ODQGHW��1¤�RPJM·U�KXQ�HQ�NDRWLVN�RJ�XRYHUVLNWOLJ�IHOWGDJERN�WLO�OHVHUYHQQOLJ�ERNIRUP��VLNWHW�S¤�DOOH�DQWURSRORJLVWXGHQWHUV�EHVWHP·GUH��QDERHU�RJ�DQGUH�VRP�HU�Q\VJMHUULJH�S¤�IDJHW��%RNHQ�KDU�XWJLYHOVH�Y¤UHQ��men Kula Kula har allerede fått en aldri så liten smakebit.

Fredag 27. januar 2012Jeg ante ikke hva konferansen skulle handle om. Knapt hvor jeg skulle henvende meg. Så jeg begynte med å gå opp i korridoren med klasserommet til 3DUL�S¤�K·\UH�VLGH��KYRU�MHJ�KDGGH�Y¥UW�tidligere. Jeg gjenkjente heldigvis en av foreleserne hennes med det samme. Det var hun høye. Av alle de kvinnelige ansatte ved det matematiske institutt hadde jeg bare fått tak i navnet til den ene av dem. Jeg hadde gitt de andre kallenavn oppi hodet for å skille dem IUD�KYHUDQGUH��+·\�0DP��L�P·UNHJU·QQ�salwar suite i silke og dekorert med røde GHWDOMHU�ODQJV�NDQWHQ��VWRG�RJ�SUDWHW�PHG�et par studenter. Fletten hennes hang ned til livet. Hun smilte gjenkjennende GD�KXQ�V¤�PHJ��DYVOXWWHW�VDPWDOHQ�PHG�GH�WR�MHQWHQH��I·U�KXQ�LQYLWHUWH�PHJ�PHG�inn på lærerrommet. Der satt hun som YLUNHW�OLWW�IRUVLNWLJ�IUD�I·U��RJV¤�L�SHQ�VDOZDU�VXLWH�RJ�PHG�KRIWHODQJ�æHWWH��9L�hilste før jeg satte meg ned ved siden DY�KHQQH��Ø<RX�DUH�ORRNLQJ�YHU\�VPDUWÙ��sa Høy Mam og så ned på drakten min. Ø<RX�KDYH�EHDXWLIXO�H\HV��WKH\�PDWFK�WKH�GUHVVÙ��VD�)RUVLNWLJ�0DP��

Det var med andre ord hyggelig stemn-ing. Jeg prøvde å forklare disse matem-DWLNHUQH�KYD�VRVLDODQWURSRORJL�YDU��men merket fort at det var vanskelig på noen setninger. Og på engelsk. Da YDU�GHW�OHWWHUH�¤�SUDWH�PHU�VSHVLåNW�RP�temaet mitt. “I think it is interesting how beauty varies so much from place WR�SODFHÙ��EHJ\QWH�MHJ��-HJ�NRP�LQQ�S¤�de muslimske nomadene i Vest-Sahara.

“There you are really beautiful if you look OLNH�WKLVÙ��VD�MHJ��EO¤VWH�RSS�NLQQHQH�RJ�holdt ut armene som om jeg var en stor

EDOO��'HW�V\QWHV�GH�YDU�J·\��V¤�YL�KXPUHW�OLWW�DOOH�WUH��-HJ�JMRUGH�GHW�LJMHQ��VNMHOWH�PHG�·\QHQH�L�WLOOHJJ��V¤�EOH�GHW�HQGD�OLWW�festligere.

'H�YLUNHW�LQWHUHVVHUW�L�WHPDHW��PHQ�klokken nærmet seg ti så vi måtte gå til konferansen. Flere matteforelesere had-GH�NRPPHW�WLO�RJ�YL�JLNN�L�VDPOHW�æRNN�IUD�LQVWLWXWWHW��IRUEL�WUDSSHRSSJDQJHQ�og fulgte etasjen rett frem og til venstre til vi så et skilt. “Registration” stod det. -HJ��1DQGLQL�0DP��*ROGHQ�0HGDOLVW�0DP��)RUVLNWLJ�0DP�RJ�+·\�0DP�ventet i kø. Jeg håpet med et gufs det ikke var forventet at vi skulle bidra med noe. “Do you think the conference will be in English?” spurte jeg Nandini Mam VRP�VWRG�L�N·HQ�EDN�PHJ��Ø<HVÙ��OR�KXQ��Ø:HUH�\RX�DQ[LRXV�DERXW�WKLV"Ù�0HU�WXUWH�MHJ�LNNH�¤�VS·UUH�RP��IRU�GHW�YLOOH�U·SH�hvor lite peiling jeg egentlig hadde om hva som skulle foregå. Da det ble min tur spurte damen bak registreringsbor-GHW�HWWHU�QDYQHW�PLWW��QDYQHW�WLO�SDSSD�og hvilken organisasjon jeg tilhørte. Ø'HSDUWPHQW�RI�6RFLDO�$QWKURSRORJ\��8QLYHUVLW\�RI�%HUJHQÙ��QLNNHW�MHJ�RJ�I·OWH�meg voksen og viktig.

Men det forsvant glatt da jeg så at hun VNUHY�Ø8DLOH�<RDKDDQÙ�WLO�IDUV�IRUQDYQ��Han heter Ole Johan. Til sist skrev hun “University of Bargain” før hun henvendte seg til nestemann i køen. Flere ansatte strømmet til det åpne arealet foran registreringen. Noen så Q\VJMHUULJ�L�PLQ�UHWQLQJ��PHQ�GH�QLNNHW�PHVW�ØJRRG�PRUQLQJ��0DPÙ�RJ�Ø6LUÙ�WLO�hverandre. De kvinnelige ansatte hadde DOOH�SHQH�VDOZDU�NDPHH]HU��IDUJHUHSUH-sentasjonen var stor og klikkelydene på

K¥OHQH�K·\��7R�OLWW�WULQQH��HOGUH�GDPHU��GHQ�HQH�L�P·UNHEUXQ�VDOZDU�VXLWH��GHQ�DQGUH�P·UNHOLOOD��NRP�ERUW�WLO�RVV��%HJJH�Q¤GGH�PHJ�WLO�VNXOGHUHQ��GHQ�HQH�PHU�grånende i håret enn den andre. Jeg tippet de hadde bikket femti. “Good PRUQLQJ�$PULWD�0DP��3D\DO�0DP��7KLV�LV�1LQD�IURP�1RUZD\Ù��LQWURGXVHUWH�Nandini Mam meg til de nyankomne i gruppen av kvinnelige mattelærere. Ø6RFLDO�DQWKURSRORJ\Ù��QLNNHW�KXQ�GD�GHQ�ene av dem lurte på hva jeg gjorde der. Jeg kjente et stikk av takknemlighet over at hun sa det så selvfølgelig.

'HQ�HQH�GDPHQ�YDU�KLVWRULHSURIHVVRU��men den andres fagområde gikk meg hus forbi. Jeg nikket og prøvde å følge PHG�S¤�VDPWDOHQ�OLNHYHO��RJ�VPLOWH�V¤�vennlig jeg kunne. Det var ikke vanske-lig ettersom de to damene virket svært så hyggelige og nysgjerrige på meg. De lurte vel på hvem denne utlendingen som i Punjabs tradisjonelle drakt fulgte med mattekollegiet som om jeg hørte til GHU��Ø%HDXWLIXO�VDOZDU��ORRN�DW�KHUÙ��XW-EU·W�GHQ�HQH��VRP�1DQGLQL�0DP�KDGGH�NDOW�$PULWD�0DP��RJ�P¤OWH�PHJ�RSS�RJ�QHG��Ø6KH�LV�VR�VZHHW�Ù�QLNNHW�GHQ�DQGUH��3D\DO�0DP��Ø(KHH��,�DP�YHU\�LQWHUHVWHG�LQ�3DQMDEL�FXOWXUHÙ��VD�MHJ�IRUW�IRU�¤�VNLIWH�samtaleemne. “Especially female Panja-bi beauty”.

5LQJHQ��VRP�MR�EHVWRG�DY�EDUH�NYLQQHU��ble med ett litt mindre i det alle kom et skritt nærmere. Dette var tydeligvis interessant. “Oh? Are you doing research on inner or outer beauty?” spurte Amrita 0DP��PHG�HW�EOXQN��'DPHQH�L�ULQJHQ�lo lett før de så forventningsfulle på PHJ��Ø:HOOÙ��EHJ\QWH�MHJ�RJ�VD�MHJ�YDU�

7HNVW��1LQD�%HUJKHLP�'DKO

39KULA KULA

interessert i generelle oppfatninger om KYD�VRP�HU�YDNNHUW��RJ�KYRUGDQ�MHQWHU�og kvinner der går frem for å forskjønne kroppen sin. Og at planen var å gjøre forskning på skjønnhetssalonger. Meng-den av folk begynte å trekke innover i NRUULGRUHQ�ERUWHQIRU�RVV��PHQ�GH�WR�OLWW�eldre damene holdt igjen. “The beauty SDUORU��\HV��*LUOV�LQ�FLW\�YLVLW�SDUORUV�WRR�PXFKÙ��VD�$PULWD�0DP�HWWHUWU\NNHOLJ��Ø2K��\RX�WKLQN"Ù�Ø<HV��7KHUH�WKH\�FXW�WKH�KDLUÙ��IRUWVDWWH�KXQ�PHG�HQ�SHNHåQJHU�L�OXIWHQ��6¤�SHNWH�KXQ��LNNH�S¤�K¤UNQXWHQ�i nakken som var synlig under det gjen-QRPVLNWLJH�VMDOHW��PHQ�S¤�·\HQEU\QHQH�

VLQH��-HJ�V¤�S¤�EU\QHQH��Q¤U�KXQ�Q¤�I·UVW�pekte på dem. Ikke at de var overdådig EXVNHWH��PHQ�GH�YDU�W\GHOLJ�XQDSSHGH��

“There is nothing like village beauty. 9LOODJH�EHDXW\�LV�WUXH�EHDXW\Ù��VWHPWH�Payal Mam i.

Jeg kom på at et av de fem kjenneteg-nene for sikher er at man ikke skal kutte hår. Jeg hadde også hørt folk si at re-ligiøse praksiser var tydeligere på lands-bygda. Så la jeg merke til en liten vorte Amrita Mam hadde nede på venstre kinn. Det stakk et aldri så lite hår ut av GHQ��V¤�KXQ�KDGGH�W\GHOLJYLV�LNNH�QDSSHW�

det hårstrået heller. Gjaldt forbudet mot å klippe hår bokstavelig talt alt hår på kroppen? Mente de at byjenter klippet hår mer enn jenter i mer perifere strøk? Og at skjønnhetssalongene i byene var en direkte grunn for dette? Jeg rakk så vidt å stille det første spørsmålet før 1DQGLQL�0DP�YLQNHW�S¤�PHJ��Ø<RX�PXVW�OHDUQ�WKH�KLVWRU\Ù��UDNN�$PULWD�0DP�¤�VL��Ø,�ZLOO�JXLGH�\RX��GRQÖW�ZRUU\Ù��6¤�forsvant hun inn i køen mot salen og jeg satte meg med mattelærerne der inne.

Selve konferansen skjønte jeg ikke stort av. Den handlet om patent.

)RUIDWWHUHQ�NOHGG�RSS�VRP�VLNKêSDQMDELêEUXG�DY�MHQWHQH�L�VNM�QQKHWVVDORQJHQ�GHU�KXQ�IRUVNHW�PHVW�

40 KULA KULA

The subject areas of the book are several: PDLQO\�DQWKURSRORJ\��UHOLJLRXV�VWXGLHV��$VLDQ�VWXGLHV�DQG�JHQGHU�VWXGLHV��DQG�the book may be of interest to students DQG�UHVHDUFKHUV�DOLNH��DV�ZHOO�DV�WKH�general public with a basic knowledge of Islam and Hinduism. The book is easy WR�UHDG��ZLWKRXW�PDQ\�XQ�H[SODLQHG�VSHFLDOLVW�FRQFHSWV��DQG�DOWKRXJK�WKH�main focus is on one woman’s practice DV�D�0XVOLP�KHDOHU�LQ�+\GHUDEDG��,QGLD��the book may be relevant for further VWXGLHV�RI�JHQGHU��YHUQDFXODU�,VODP��UHOLJLRXV�LGHQWLWLHV��DV�ZHOO�DV�KHDOLQJ�and rituals. As an ethnographic study the book is thorough and consistent. It is easy to get to know Amma through the WH[W�DQG�ZH�JHW�DQ�XQGHUVWDQGLQJ�RI�WKH�kind of social structure she acts with-LQ��DV�ZHOO�DV�KRZ�VKH�FKDOOHQJHV�WKRVH�same structures. Flueckiger states that to understand “how the healing practice ZRUNV�LQWHUQDOO\�DV�D�UHOLJLRXV�V\VWHP��DQG��PRUH�SDUWLFXODUO\��KRZ�JHQGHUHG�and religious identities are performed DQG�RU�QHJRWLDWHG�>Þ@Ù��S��[LL��DUH�KHU�primary interests.

To provide a short summary of the FRQWHQW��ZLOO�EH�WR�VWULS�WKH�PDWHULDO�IRU�PDQ\�OD\HUV�RI�PHDQLQJ��EXW�,�ZLOO�JLYH�it a try anyhow. Amma herself states several times that there are only two MDWL��FDVWHV��PHQ�DQG�ZRPHQ��$PPD�

In Amma s Healing Room

Tekst: Cecilie Baann

’

transgresses this ultimate boundary by sitting in a position traditionally held by PHQ�DV�D�KHDOHU��$W�WKH�VDPH�WLPH��VKH�is operating within the traditional role H[SHFWDWLRQV��DV�LW�LV�WKH�IDFW�WKDW�VKH�LV�D�ZRPDQ��ZKLFK�LQ�PDQ\�ZD\V�GLVWLQ-guishes her as a healer. Many patients say they come to Amma because she is D�ZRPDQ��DQG�KHQFH�ERWK�WKRXJKW�WR�EH��JHQGHU�H[SHFWDWLRQV��DQG�H[SHULHQFHG�DV�EHLQJ�PRUH�FRPSDVVLRQDWH��SDWLHQW�and loving than male healers. As I will FRPH�EDFN�WR��WKLV�VXJJHVWV�DQ�LPSRU-tance of relationships. It is also visible that Amma’s position in a traditional male position is only possible because of $EEDÖV��$PPDÖV�KXVEDQG��D�6Xå�PDVWHU�teacher) ritual and religious position. %RWK�$PPD�DQG�$EED�H[SUHVV�WKDW�Amma can only practice with Abba’s SHUPLVVLRQ��DQG�$EED�JLYHV�$PPDÖV�gender as the main reason for Amma being the practitioner and not himself. It therefore becomes evident that at the same time as Amma is transgressing the JHQGHU�ERXQGDULHV��VKH�LV�DOVR�KLJKO\�GHSHQGHQW�RQ�WKHP�DQG�WKH�UROH�H[SHF-tations stemming from them. Flueckiger argues that Amma embodies an alterna-tive gender ideology.

:KHQ�LW�FRPHV�WR�UHOLJLRXV�LGHQWLWLHV��Flueckiger bases her discussion on the LGHD�RI�FURVVURDGV��FDXUDVWD�LQ�+LQGL�

and Urdu). The healing room of Amma LV�D�SDUWLFXODU�FDXUDVWD��DFFRUGLQJ�WR�)OXHFNLJHU��ZKHUH�WKH�LQWHUVHFWLQJ�D[HV�RI�UHOLJLRXV�LGHQWLWLHV�DQG�FRQWH[WV�PHHW��+HUH��D[HV�RI�GLIIHUHQFHV�FDQ�EH�RYHUORRNHG��DQG�ZKDW�LV�VKDUHG��LOOQHVV�DQG�WKH�SRVVLELOLW\�RI�D�VSLULWXDO�KHDOLQJ��becomes evident. Through her narra-WLYHV��$PPD�DUWLFXODWHV�DQ�LQFOXVLYH�FRVPRORJ\��ZLWK�URRP�IRU�ERWK�+LQGX�and Muslim cosmological categories. +RZHYHU��LW�LV�FOHDU�WKDW�VKH�ØQHYHU�blurs the distinction between Allah as a creator and other powerful beings as FUHDWHGÙ��S��

The book also includes a detailed GLVFXVVLRQ�RI�WKH�KHDOLQJ�V\VWHP��VRPH�UHOLJLRXV�ULWXDOV��DV�ZHOO�DV�VRPH�SDWLHQW�narratives. I will not go into detail on WKHVH��VLPSO\�PHQWLRQ�VRPH�SRLQWV�UHODWLQJ�WR�WKH�PDLQ�WRSLFV��JHQGHU�DQG�religious identities. When it comes to WKH�SDWLHQW�QDUUDWLYHV��PDQ\�RI�WKHP�are included to show the importance of the personal characteristics of Amma in creating relationships with the patients. As Flueckiger puts it in her conclusion: Ø0DQ\�SDWLHQWV�FRPH�WR�$PPD�VSHFLå-cally because they have heard of both her healing success and her reputation for patience and love – for her unique UHODWLRQVKLSV�ZLWK�KHU�SDWLHQWVÙ��S��As many of them describe having gone

In Amma’s healing room is the result of an ethnographic study of Amma; a Muslim fe-PDOH�VSLULWXDO�KHDOHU�LQ�+\GHUDEDG��,QGLD��,Q�VKRUW��WKH�VXEMHFW�LV�$PPDÖV�KHDOLQJ�SUDF-WLFH�DV�UHSUHVHQWLQJ�D�IRUP�RI�YHUQDFXODU�,VODP��ZLWK�WZR�IHDWXUHV�EHLQJ�SDUWLFXODUO\�LQ�focus; the negotiation of genders roles and Islam in this particular locality as well as in a JHQHUDO�,QGLDQ�FRQWH[W��7KURXJKRXW�WKH�ERRN��)OXHFNLJHU�IRFXVHV�RQ�WKH�PDWHULDO�ORFDO-LW\��ZKDW�VKH�FDOOV�WKH�KHDOLQJ�V\VWHP��QHJRWLDWLRQ�RI�JHQGHU�DQG�UHOLJLRXV�LGHQWLWLHV��DV�ZHOO�DV�SDWLHQW�QDUUDWLYHV�DQG�WKH�LPSRUWDQFH�RI�ULWXDOV��7R�PH��WKH�ERRN�SURYLGHV�D�JRRG�LQVLJKW�LQWR�D�ORFDOL]HG�IRUP�RI�UHOLJLRXV�SUDFWLFH�

-

41KULA KULA

IURP�KHDOHU�WR�KHDOHU�ZLWKRXW�åQGLQJ�WKH�ULJKW�RQH��WKH\�GHVFULEH�WKH�VXFFHVV�of Amma as coming from the creation of the right relationship in her healing room.

This idea of relationships being cen-WUDO�OHDGV�XV�WR�WKH�åQDO�FRQFOXVLRQ�RI�)OXHFNLJHU��QDPHO\�KRZ�YHUQDFXODU�Islam is embedded in relationships: First RI�DOO��WKHUH�LV�WKH�SHUVRQDO�UHODWLRQVKLS�EHWZHHQ�D�KXPDQ�EHLQJ�DQG�*RG��DQG�second there are the relationships EHWZHHQ�GLIIHUHQW�KXPDQ�EHLQJV��DQG�in this case especially the relationship EHWZHHQ�6Xå�PDVWHUV�WHDFKHUV�DV�$EED�and Amma and “ordinary” humans). Both Amma and Abba state that love is WKH�PRVW�LPSRUWDQW�WKLQJ��DQG�LQ�KHUH�especially the love for God. This love is both dependent on and helps to gen-HUDWH�NQRZOHGJH��DERXW�*RG�DQG�*RGÖV�ZD\��+RZHYHU��WKLV�UHODWLRQVKLS�ZLWK��RU�love for) God is not enough. Flueckiger argues that Amma could not have had a traditional male role as a spiritual healer if it were not for her human relation-VKLSV��)LUVW�DQG�IRUHPRVW��KHU�UHODWLRQ-VKLS�ZLWK�$EED�LV�LPSRUWDQW��DV�KH�KLPVHOI�LV�D�3LU��D�UHVSHFWHG�6Xå�PDVWHU�

WHDFKHU��DQG�KH�JUDQWV�KHU�SHUPLVVLRQ�WR�ZRUN��DQG�WKURXJK�KLP�WKH�SXEOLF�JUDQWV�KHU�VRPH�DXWKRULW\��%XW��DV�PHQWLRQHG�DERYH��ZLWKRXW�$PPDÖV�DELOLW\�WR�FUHDWH�SHUVRQDO�UHODWLRQVKLSV�ZLWK�KHU�FOLHQWHOH��her position would most probably have been much less prominent.

/RRNLQJ�DW�UHODWLRQVKLSV�LQ�JHQHUDO��Flueckiger argues that “Because rela-WLRQVKLSV�DV�WKH\�DUH�OLYHG�DUH�YDULDEOH��VKLIWLQJ�DQG�FUHDWLYH��WKH\�SURYLGH�WKH�primary basis for and site of creativity DQG�æH[LELOLW\�LQ�YHUQDFXODU�,VODP�DV�practiced in Amma’s healing room” �S��7KH�ZD\�WKHVH�UHODWLRQVKLSV�develop is partly constrained to the frame provided by what one may call RUWKRGR[�,VODP�DQG�E\�ORFDOL]HG�VRFLDO�DQG�UHOLJLRXV�QRUPV��EXW��DV�VWDWHG��relationships also provide a way for SHUVRQDO�DJHQF\�WR�FKDOOHQJH��WUDQVJUHVV�and transform such societal norms. To VXPPDUL]H�ZLWK�)OXHFNLJHUÖV�ZRUGV��Ø$W�WKH�KHDOLQJ�FURVVURDGV�DQG�WKH�D[HV�H[WHQGLQJ�IURP�LW��ZKDW�LV�PRVW�LPSRUW-DQW�LV�WR�EH�LQ�UHODWLRQVKLS�Ó�ZLWK�*RG��ZLWK�WKH�SLU�SLUDQLP��$EED�DQG�$PPD��who show and from whom one can learn God’s love; and with one’s fellow

humans […] Relationships can and do FURVV�UHOLJLRXV�ERXQGDULHV�>Þ@Ù��S��When it comes to situating itself within ODUJHU�GHEDWHV��)OXHFNLJHU�VHHPV�XS�WR�GDWH�RQ�VHYHUDO�WUHQGV��)LUVW�RI�DOO��VKH�tries to avoid projecting her subjects in ways making them subjects for criticism IURP�ØRUWKRGR[�0XVOLPVÙ��OLNH�Ø7KLV�LV�QRW�WUXH�,VODPÙ��DOWKRXJK�SRUWUD\LQJ�how universal Islam is lived locally will always draw some criticism. That being VDLG��VKH�LV�WUXH�WR�KHU�VWRU\�DQG�GRHV�QRW�ZLWKKROG�LQIRUPDWLRQ��LQ�REYLRXV�ZD\V��MXVW�DV�WR�DYRLG�VXFK�FULWLFLVP��6HFRQG��she is quite consistent in relating her RZQ�GLVFXVVLRQV�DQG�åQGLQJV�WR�UHODWHG�work from other researchers from sever-DO�UHODWLQJ�åHOGV�

2YHUDOO��,�åQG�WKH�ERRN�EHLQJ�D�ZHOO�FRQ-WH[WXDOL]HG�VWXG\�RI�ODUJHU�GHEDWHV�DQG�FRQFHSWV�LQ�D��RQH��ORFDOL]HG�IRUP��Studying the negotiation of gender and religious identities in combination may provide useful insights for both ethnog-raphers and more theoretical scholars DOLNH��DQG�,�åQG�)OXHFNLJHUÖV�H[DPSOH�WR�be most successful.

-R\FH�%XUNKDOWHU�)OXHFNLJHU�ê�,Q�$PPDV�+HDOLQJ�5RRP��JHQGHU�DQG�YHUQDFXODU�,VODP�in South India, 2006. Indiana University Press, 294 p.

42 KULA KULA

Fagutvalget er et studentorgan og bindeleddet mellom studentene og institutt for so-VLDODQWURSRORJL��)DJXWYDOJHW�HU�VWXGHQWHQHV�WDOHU·U��RJ�DUUDQJHUHU�VRVLDOH�VDPPHQNRP-ster. Det er en morsom og sosial arena for å bli kjent med både medstudenter og insti-tuttet – bli med og gjør en forskjell!

Fagutvalget trenger deg!

)UD�VHPHVWHUHWV�K�VWIHVW�PHG�PDVNHUD-GHWHPD�L�UHJL�DY�)DJXWYDOJHW�

43KULA KULA

Er du en forfatterspire? Journalist? Fotokyndig? Liker du å arrangere festligheter? Eller er du rett og slett bare en liten moroklump? Kula Kula-redaksjonen søker stadig nye med-lemmer som vil jobbe med alt fra å skrive og korrekturlese artikler til å fotografere og il-lustrere. Redaksjonsmedlemmene står fritt til å skrive om hva de selv ønsker og mulighe-tene er mange! Vi publiserer ett nummer i semesteret og arrangerer i den sammenheng HQ�VSHQVWLJ�VOLSSIHVW�IRU�¤�ÙVOLSSH�O·VÙ�EODGHW��6DPKROGHW�HU�2.��RJ�GX�I¤U�PXOLJKHWHQ�WLO�å drive med noe spennende og lærerikt utenom forelesningssalen sammen med dine medstudenter!

#gøy #sweet #awsome #antropologinerd #kulakula #villoggalen #atingting #Tin-DHUYHUGHQVEHVWHUHGDNW·U��RJ7LQDV\QHVDW7UXGHHUVXSHUæLQN��PDWROMH

JOIN SYKLUBBEN! Vil du være med i Kulas kule redaksjon?

ATIN

GTIN

GH

ar d

u h

ørt

sis

te n

ytt?

Jeg

har

tro

m-

PHW�L�VWDQ

G�HQ�V¤Q

Q�IXJOHNYLWWHUSURåO�

S¤�YHUGHQ

VYHYHQ

��)·OJ�P

HJ�GHU��KYRU�

jeg

tro

mm

er m

ine

uts

agn

på

tast

atu

ret

før

de

slip

pes

løs.

Tro

mm

elil

om

me-

lom

!

-HJ�OLNHU�·\Q

HQH�PLQH��RJ�QHVHQ�P

LQ��

I ti

lleg

g ti

l at j

eg b

ruke

r ø

ynen

e ti

l å

VH�P

HG��RJ�QHVHQ�WLO�¤�OX

NWH�PHG��KDU�

GH�V¤�åQ�IDUJH��-HJ�OLNHU�GHUIRU�RJV¤�

¤�VSLVH�U·GH�00V��GH�VP

DNHU�EHVW��

Rø

dt s

ymb

oli

sere

r kj

ærl

igh

et o

g YDUP

H��'H�JU·QQH�HU�RJV¤�YHOGLJ�JRGH��

GH�UHSUHVHQWHUHU�GHQ�åQH�QDWXUHQ��-HJ�

har

et a

mb

iva

len

t fo

rho

ld t

il d

e b

lå.

'H�VP

DNHU�QHVWHQ�OLNW�VRP�GH�DQ

GUH��

PHQ�LQ

QHKROGHU�æHUH�IDUOLJH�(�VWRIIHU��

Des

sute

n e

r b

lå e

n k

ald

farg

e. B

låb

ær

GHULP

RW�K

DU�LNNH�(�VWRIIHU�L�VHJ��RJ�HU�

IXOO�DY�DQ

WLRNVLGDQ

WHU��P

HQ�GH�HWWHU-

ODWHU�VHJ�æHNNHU�VRP�HU�YDQVNHOLJ�¤�EOL�

kvi

tt. E

n s

jeld

en g

ang

like

r je

g å

spis

e ODNULVSLSH��P

HQ�GHW�HU�KHP

PHOLJ��-HJ�

tro

r d

em n

edo

ver

på

kon

tin

ente

t sto

rt

sett

kjø

per

bru

ne

M&

Ms

som

de

del

er

PHG�KYHUDQGUH��,NNH�HQ�GXP�WDQ

NH��

PHQ�VHOY�V\QHV�MHJ�GHW�HU�åQW�P

HG�OLWW�

farg

er i

tilv

ære

lsen

.

Snar

t er

det

jul.

Jeg

lure

r p

å o

m je

g sk

al k

jøp

e rø

d e

ller

blå

nis

selu

e. D

en

U·GH�KDU�DOOWLG�Y¥UW�GHU��VRP�HQ�

tryg

ghet

i d

en e

ller

s ka

lde

og

hu

s-tr

ige

årst

iden

. Den

blå

ko

m h

elt u

ten

IRUYDUVHO��RJ�NUHYGH�VLQ�SODVV��'

D�MHJ�

førs

t ko

m h

it v

ar A

ma

lies

jul m

itt

I·UVWH�P

·WH�P

HG�QRUVN�MXOHNX

OWXU��GHW�

gav

meg

så

god

jule

stem

nin

g å

lytt

e ti

l an

tro

po

loge

ne

som

sn

ak

ket o

m h

va

som

skj

edd

e i h

ver

epis

od

e. M

en p

lut-

seli

g et

år

end

ret n

oe

seg:

blå

nis

sen

e in

nto

k T

V-s

kjer

men

. Det

ble

van

skel

ig

¤�I·OJH�PHG��IRU�GH�VQDNNHW�E

DNOHQJV�

RJ�XIRUVW¤HOLJ��(WWHU�HQGD�æHUH�¤U�EOH�

blå

nis

sen

e o

g rø

dn

isse

ne

fore

nt i

har

-m

on

isk

jule

stem

nin

g i J

ul p

å M

ånet

op

-SHQ

��'HW�YDU�åQW�

Jeg

har

hø

rt r

ykte

r o

m a

t det

ska

l ko

mm

e n

ye m

oto

rvei

er. J

eg h

åper

d

ette

gjø

r d

et le

tter

e fo

r m

eg å

bes

øke

st

ore

søst

eren

min

på

mu

seet

. Da

vil

jeg

skaf

fe m

eg e

n s

ånn

mo

tord

reve

t YHUWLNDO�VSDUNHV\NNHO��GHW�VHU�JDQ

VNH�

gøy

ut!

Så

ikke

bli

forf

erd

et d

erso

m d

u

ser

meg

kru

se o

ver

Len

inh

øyd

en if

ørt

n

isse

lue

og

med

en

po

se M

&M

s i h

ån-

den

. Jeg

tro

r je

g sk

al k

jøp

e d

e o

ran

sje.

D

et e

r jo

tro

ss a

lt h

øst

. @Ati

ngti

ng_

Documents

Kula Kula 2013 #2