Embed Size (px)
Citation preview
KRAFTUTTRYKKOG
KJERNEBEGREPER
Ordog uttrykk sombrukesi energidebatten
Samletog redigert av Øystein Skarheim
ISBN 82*554-O1 77-'6
KRAFTUTTRYKK
OG
KJERNEBEGREPER
Ord og uttrykk som brukes i energidebatten
Samlet og redigert av Øystein Skarheim
ISBN 82*554-O1 77-'6
Utgittav
Norgesvassdrags- og elektrisítetsvesen,
Informasjonskontoret.
3. utgave - mai 1979
Opplag: 1.000 eks.
Utgitt av
Norges vassdrags- og elektrisítetsvesen,
Informasjonskontoret.
3. utgave - mai 1979
Opplag: 1.000 eks.
FORORD
"Kraftuttrykkog kjernebegreper" er etforsøkpå å lageen ordlistemed forklar-ingerpå og definisjonerav ord og uttrykksom går igjeni energidebatten.Den førsteutgaven, som ble utgitt i 1975, var mentsom et hjelpemiddelpå kursenei energi-journalistikkformedarbeiderei presse,radioog fjernsyn.Detvisteseg snartat behovetfor ordlistenvar langtstørre.Det gikk ikkelang tid før vi fikkspørs-mål fra andre kursarrangører, fra skolerog fra enkeltpersoner om vi kunne skaffedenne ordlistensom de hadde hørt skullefinnes.Og vi har sendtut eksemplareravden så langtopplagetrakk.
I denne nye utgaven er det tatt med en delflere ord og enkelte av forklaringeneharvi forsøktå gjøreenklere.Likeveler detfortsattet høystufullkommentprodukt.Vier derforinteresserti å få melding omord som savnesog definisjonersom er forinnfløkte, slikat vi kan ta hensyntildet ved en eventuell 4. utgave.
Oslo, november 1978
I 3. utgaveer det foretattenkeltekorri-geringerog mindreendringer.
Oslo, mai 1979
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
Informasjonskontoret
FORORD
"Kraftuttrykk og kjernebegreper" er etforsøk på å lage en ordliste med forklar-inger på og definisjoner av ord og uttrykksom går igjen i energidebatten. Den førsteutgaven, som ble utgitt i 1975, var mentsom et hjelpemiddel på kursene i energi-journalistikk for medarbeidere i presse,radio og fjernsyn. Det viste seg snartat behovet for ordlisten var langt større.Det gikk ikke lang tid før vi fikk spørs-mål fra andre kursarrangører, fra skolerog fra enkeltpersoner om vi kunne skaffe
denne ordlisten som de hadde hørt skullefinnes. Og vi har sendt ut eksemplarer avden så langt opplaget rakk.
I denne nye utgaven er det tatt med en delflere ord og enkelte av forklaringene harvi forsøkt å gjøre enklere. Likevel er detfortsatt et høyst ufullkomment produkt. Vier derfor interessert i å få melding omord som savnes og definisjoner som er forinnfløkte, slik at vi kan ta hensyn tildet ved en eventuell 4. utgave.
Oslo, november 1978
I 3. utgave er det foretatt enkelte korri-geringer og mindre endringer.
Oslo, mai 1979
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
Informasjonskontoret
ENHETER
IS
kW
GW
kWt._>_.._
kWe
h,hour
kJ
5
FOREFFEKT OG ENERGI
Watt, enhet for effekt eller ytelse,d.v.s.energipr. tidsenhet.
kilowatt, 1000W
gigawatt, 1000MW, 1000 000 kW
kilowatttermisk. Brukes i kjernekraft-og varmekraftterminologienom dentermiskeeffekt, varmeeffekten, fraselvereaktorenellerdampkjelen.
TilsvarendeforMW og GW.
den elektriskeeffekt fra den generatorensom blir drevet av damp fra reaktor ellerkjele.Tilsvarendefor MW og GW.
time (internasjonaltbrukt betegnelse).
kilowattime, enhetfor energi. En kilowattproduserteller brukt i en time.
1000 kWh.
1000 MWh, l million kWh.
1000 GWh,l milliardkWh.
megawattime,
gigawattime,
terawattime,
Joule. 1 J = 1 wattsekund =
Internasjonaltanbefaltog vedtattsomNorsk Standard (NS 1024). Felles enhet forenergií formav varmeenergi, mekaniskenergiog elektriskenergi.
kWh, MWh osv. brukes fortsatt for elektriskenergi.
kilojoule, 1000 J
1/3600oookwh.
ENHETER
I S
kW
GW
kWt._>_.._
kWe
h,hour
kJ
5
FOR EFFEKT OG ENERGI
Watt, enhet for effekt eller ytelse,d.v.s. energi pr. tidsenhet.
kilowatt, 1000 W
gigawatt, 1000 MW, 1000 000 kW
kilowatt termisk. Brukes i kjernekraft-og varmekraftterminologien om dentermiske effekt, varmeeffekten, fraselve reaktoren eller dampkjelen.
Tilsvarende for MW og GW.
den elektriske effekt fra den generatorensom blir drevet av damp fra reaktor ellerkjele. Tilsvarende for MW og GW.
time (internasjonalt brukt betegnelse).
kilowattime, enhet for energi. En kilowattprodusert eller brukt i en time.
1000 kWh.
1000 MWh, l million kWh.
1000 GWh, l milliard kWh.
megawattime,
gigawattime,
terawattime,
Joule. 1 J = 1 wattsekund =
Internasjonalt anbefalt og vedtatt somNorsk Standard (NS 1024). Felles enhet forenergi í form av varmeenergi, mekaniskenergi og elektrisk energi.
kWh, MWh osv. brukes fortsatt for elektriskenergi.
kilojoule, 1000 J
1/3 600 ooo kwh.
MJ
GJ
TJ
cal
toe
6
megajoule, 1000 kJ = 0.278 kWh.
gigajoule, 1000 MJ
terajoule, 1000 GJ.
kalori = 4.2 J. (utgårsom enhetfor
varmeenergí).
tonnoljeekvívalent. (1 toe = 41.9 GJ).
MJ
GJ
TJ
cal
toe
6
megajoule, 1000 kJ = 0.278 kWh.
gigajoule, 1000 MJ
terajoule, 1000 GJ.
kalori = 4.2 J. (utgår som enhet for
varmeenergí).
tonn oljeekvívalent. (1 toe = 41.9 GJ).
7.
ORD, BEGREPER,DEFINISJONER
absorbatorstaver
absorbert dose
aggregat
akkumulert dose
aktiv
aktivere
aktivitet
akuttbestråling
Alfastråling
se kontrollstaver.
den absorbertestråle-energipr. masseenhetavdetbestråltemateriale.Enhet rem og mrem (0.00l rem).
produksjonsenhetfor elektriskenergi.Omfatterkraftmaskin(turbin) og generator.
sumen av de strålingsdosersom et bestråltstoff, etindividelleret bestemtorganhar absorbertframtil et gitttidspunkt.
forkortetform for radioaktiv.
å gjøreikkeradioaktivestofferradioaktive.
det antallatomkjernersom ned-brytes pr. tidsenhet.EnhetenerCurie (Ci).
bestråling av kortvarighet.
heliumskjernerutsendt fraradioaktivestoffer.
7.
ORD, BEGREPER, DEFINISJONER
absorbatorstaver
absorbert dose
aggregat
akkumulert dose
aktiv
aktivere
aktivitet
akutt bestråling
Alfastråling
se kontrollstaver.
den absorberte stråle-energi pr. masseenhet avdet bestrålte materiale.Enhet rem og mrem (0.00l rem).
produksjonsenhet for elektriskenergi. Omfatter kraftmaskin(turbin) og generator.
sumen av de strålingsdosersom et bestrålt stoff, etindivid eller et bestemt organhar absorbert fram til et gitttidspunkt.
forkortet form for radioaktiv.
å gjøre ikkeradioaktive stofferradioaktive.
det antall atomkjerner som ned-brytes pr. tidsenhet. Enheten erCurie (Ci).
bestråling av kort varighet.
heliumskjerner utsendt fraradioaktive stoffer.
alminnelig forbruk
alminnelig lav-vassføring
ampère
anrikning
aquakultur
atom
atomkjerne
atomskade
8
forbrukav elektrisitettilhusholdning, oppvarming,vanligebedrifteretc.Detvil si alt forbrukutenomkraftkrevendeindustri.
den lavestevassføringenen får i uregulertvassdragnår en hvertår skyterut de15 laveste, dagligeobserva-sjoneneog deretterden lavestetredjedelav de gjenværendeårligeminstevassføringene.
enhet for elektriskstrømstyrke.
øking av innholdetav et ellerflereisotoperi et grunnstoff.
dyrking av organismer(dyrogplanter) i vann.
denminstedelav et grunnstoffsomviserdetskarakteristiskeegenskaper.Atomenebeståravelektroner, nøytronerog protoner.
den positivtladede, sentraledelen av et atom.
skadesom skyldesradioaktiveegenskaperelleren forening avradioaktiveog giftige, eksplosiveellerandrefarligeegenskapervedatombrenselellerradioaktivtpro-dukt, samtskadesom skyldesioni-serendestråling fraannenkildeennet atomanlegg.
alminnelig forbruk
alminnelig lav-vassføring
ampère
anrikning
aquakultur
atom
atomkjerne
atomskade
8
forbruk av elektrisitettil husholdning, oppvarming,vanlige bedrifter etc. Detvil si alt forbruk utenomkraftkrevende industri.
den laveste vassføringenen får i uregulert vassdragnår en hvert år skyter ut de15 laveste, daglige observa-sjonene og deretter den lavestetredjedel av de gjenværendeårlige minstevassføringene.
enhet for elektrisk strømstyrke.
øking av innholdet av et ellerflere isotoper i et grunnstoff.
dyrking av organismer (dyr ogplanter) i vann.
den minste del av et grunnstoffsom viser dets karakteristiskeegenskaper. Atomene består avelektroner, nøytroner og protoner.
den positivt ladede, sentraledelen av et atom.
skade som skyldes radioaktiveegenskaper eller en forening avradioaktive og giftige, eksplosiveeller andre farlige egenskaper vedatombrensel eller radioaktivt pro-dukt, samt skade som skyldes ioni-serende stråling fra annen kilde ennet atomanlegg.
9
avfallsbehandling - (vedkjernekraftverk)-A innsamling, behandling og
oppbevaring av radioaktivtavfall.
bakgrunnsstråling - naturlig forekomende' stråling som f.eks.kosmisk
stråling og stråling fraradioaktivestoffersomfinnesi naturensåveluten-for som innenforkroppen;
bestemende 1produksjonsevne - for et vannkraftverkeller
’ en gruppesamkjørendekraft-verk, er den årsproduksjon-pmeddefinertfordeling over
i året- som kan påregnesmedden til enhvertid fore-skrevneleveringssikkerhet.I Norgehar detvært vanligå“tasiktepå 90%leverings-sikkerhetfor dekning avfastkraftbehovet.Det vil siat bestemendeproduksjons-evne søkestilpassetslikat fastkraftbehovetblir
idekketfulltut i 9OZ avalleår sominngåriberegningsgrunnlaget, f.eks.i 27 av 30 år.
9
avfallsbehandling - (ved kjernekraftverk) -A innsamling, behandling og
oppbevaring av radioaktivtavfall.
bakgrunnsstråling - naturlig forekomende' stråling som f.eks. kosmisk
stråling og stråling fraradioaktive stoffer somfinnes i naturen såvel uten-for som innenfor kroppen;
bestemende 1
produksjonsevne - for et vannkraftverk eller’ en gruppe samkjørende kraft-
verk, er den årsproduksjon -pmed definert fordeling over
i året - som kan påregnes medden til enhver tid fore-skrevne leveringssikkerhet.I Norge har det vært vanligå“ta sikte på 90% leverings-sikkerhet for dekning avfastkraftbehovet. Det vil siat bestemende produksjons-evne søkes tilpasset slikat fastkraftbehovet blir
idekket fullt ut i 9OZ avalle år som inngår iberegningsgrunnlaget, f.eks.i 27 av 30 år.
Betastråling
biélogi
P_i_<£92
bolting
breeder-reaktor
brensel
brenselsladning
brenselselement
brensels-opparbeiding
brenselstav
10
elektronerutsendt fraradioaktivestoffer.
læren omlevendeorganismerog deresforholdtil omrgivelsene.
levested, i betydningenrelativtavgrensetområdesom er levestedforvisseplanterog dyr.
(av fjell) - sikring mot atsteínblokkerskal 1¢sne-if.eks.tunnelerved hjelpav bolter.Se ogsåsprakfjellv
se formeringsreaktor.
se kjernebrensel.
denbrenselmengdesomgårmed til å byggeopp reaktor-kjerneni en reaktor.
denminsteenhetav brensel-ladningensomkan innsettesog tas ut av en reaktor.
bearbeiding av utbrentbrenselfor å utvinneverdifulleprodukter.
kjernebrenselsom i formavbriketterer stabletpåhverandrei tette metallrør.
Betastråling
biélogi
P_i_<£92
bolting
breeder-reaktor
brensel
brenselsladning
brenselselement
brensels-opparbeiding
brenselstav
10
elektroner utsendt fraradioaktive stoffer.
læren om levende organismerog deres forhold til omrgivelsene.
levested, i betydningenrelativt avgrenset områdesom er levested for visseplanter og dyr.
(av fjell) - sikring mot atsteínblokker skal 1¢sne-if.eks. tunneler ved hjelpav bolter. Se også sprakfjellv
se formeringsreaktor.
se kjernebrensel.
den brenselmengde som gårmed til å bygge opp reaktor-kjernen i en reaktor.
den minste enhet av brensel-ladningen som kan innsettesog tas ut av en reaktor.
bearbeiding av utbrent brenselfor å utvinne verdifulleprodukter.
kjernebrensel som i form avbriketter er stablet påhverandre i tette metallrør.
brenselssyklus
brukstid
brutto fall-høyde
brutto-produksjon
byggeforbuds-belte
byggeprogram
B W R
ll
den vei kjernebrenselettil-bakeleggergjennombrensels-fabrikken, reaktorenog opp-arbeidingsanlegg.
samlet energiforbruk(kWh) iåretdividertmed høyesteeffektuttak(kW)
vannets fallhøydefra magasintil turbinregnetfrahøyesteregulertevannstand (HRV).
(av elektriskkraft) - denproduksjonsom målespågeneratorklemmenei kraft-stasjonen (før eget forbruki stasjonenog tap ved over-føring av kraften).
udendelenav en kraftlednings--trasésom er belagtmed helt
ellerdelvisbyggeforbud.
se ForeslåttbyggeprogramogKlarlagt byggeprogram.
Boiling WaterReactor, sekokvannsreaktor.
brenselssyklus
brukstid
brutto fall-
høyde
brutto-
produksjon
byggeforbuds-belte
byggeprogram
B W R
ll
den vei kjernebrenselet til-bakelegger gjennom brensels-fabrikken, reaktoren og opp-arbeidingsanlegg.
samlet energiforbruk (kWh) iåret dividert med høyesteeffektuttak (kW)
vannets fallhøyde fra magasintil turbin regnet fra høyesteregulerte vannstand (HRV).
(av elektrisk kraft) - denproduksjon som måles pågeneratorklemmene i kraft-stasjonen (før eget forbruki stasjonen og tap ved over-føring av kraften).
uden delen av en kraftlednings--trasé som er belagt med helt
eller delvis byggeforbud.
se Foreslått byggeprogram ogKlarlagt byggeprogram.
Boiling Water Reactor, sekokvannsreaktor.
canyon
cracker
curie
dama1-1..
damfotg
damkrone
damluke
n-
12
elvegjel
betegnelse på et petrokjemískanlegg for produksjon avetylen - et gassformíg hydro-karbon som er utgangsstoffetfor en rekke kjemikalier såsom polyetylen, vínylkloríd,m.fl. Direkte oversatt betyréracker "knuser".a
enhet for radíoaktívitet,betegnes Ci.
demning i et vannmagasin forvannkraftverk.
nederste del av dammen.
toppen av dammen.
luke i dammen i et magasin forå regulere vanntílførselen tilkraftstasjonen eller for forbi-slipping.
canyon
cracker
curie
dama1-1..
damfotg
damkrone
damluke
n-
12
elvegjel
betegnelse på et petrokjemískanlegg for produksjon avetylen - et gassformíg hydro-karbon som er utgangsstoffet
for en rekke kjemikalier såsom polyetylen, vínylkloríd,m.fl. Direkte oversatt betyréracker "knuser".a
enhet for radíoaktívitet,betegnes Ci.
demning i et vannmagasin forvannkraftverk.
nederste del av dammen.
toppen av dammen.
luke i dammen i et magasin forå regulere vanntílførselen tilkraftstasjonen eller for forbi-slipping.
delta
detalj-distribusjon
dose
dosehastighet
dosimeter
d¢d-is
13
avsetning av elvetransportertmaterialei stilleståendevann.Skjeravleiringenpå landelleri megetgruntvann, kallesav-setningenen vifte.
distribusjonav elektriskenergi- som regelved lav-spenning - tilmindreenergi-forbrukeresåsomboliger, jord-bruk, butikkerog småindustri.
strålingsdose.Se rad.og rem.
dosepr. tidsenhet.Enhet f.eks.mrem/h.
instrumentformåling avstrålingsdoser.
bre-issomikkelengerer aktiv,ikkei bevegelse.
delta
detalj-distribusjon
dose
dosehastighet
dosimeter
d¢d-is
13
avsetning av elvetransportertmateriale i stillestående vann.Skjer avleiringen på land elleri meget grunt vann, kalles av-setningen en vifte.
distribusjon av elektriskenergi - som regel ved lav-spenning - til mindre energi-forbrukere såsom boliger, jord-bruk, butikker og småindustri.
strålingsdose. Se rad. og rem.
dose pr. tidsenhet. Enhet f.eks.mrem/h.
instrument for måling avstrålingsdoser.
bre-is som ikke lenger er aktiv,ikke i bevegelse.
edelgasser
effekt
elektrisítets-verk
elektrokjele
elektron
elementær-partikkel
elvekraftverk
energi
engros-
14
gruppeav grunnstoffermed likekjemiskeegenskaperf.eks.gass-form, og megetlavkjemiskreak-sjonsevne.Eksemplerer neon,argon, krypton, xenonog radon.
energipr. tidsenhet.Effektangis i Watt (W).
foretagendesomdistribuererog eventueltogsåprodusererelektriskkraft.
brukesententildamp - ellervarmtvannsframstilling.
negativtladetelementær-partikkel.
partikkelsom ikkeoppfattessom sammensattav mindrebestanddeler.
kraftstasjoni elv og hvorvass-føringenikkei vesentlig gradkan reguleresvedhjelp av magasini tilslutning til stasjonen.
produktetav effektog tid.Energiangisoftesti kilo-wattimer (kWh).l kWh =1000 Watt brukti l time.i
distribusjonav elenergi-somregelvedhøyspenning -til underleverandører, f.eks.kommunalekraftverk, til industrieller andre størrekraftforbrukere.
edelgasser
effekt
elektrisítets-verk
elektrokjele
elektron
elementær-
partikkel
elvekraftverk
energi
engros-
14
gruppe av grunnstoffer med likekjemiske egenskaper f.eks. gass-form, og meget lav kjemisk reak-sjonsevne. Eksempler er neon,argon, krypton, xenon og radon.
energi pr. tidsenhet. Effektangis i Watt (W).
foretagende som distribuererog eventuelt også produsererelektrisk kraft.
brukes enten til damp - ellervarmtvannsframstilling.
negativt ladet elementær-partikkel.
partikkel som ikke oppfattessom sammensatt av mindrebestanddeler.
kraftstasjon i elv og hvor vass-føringen ikke i vesentlig gradkan reguleres ved hjelp av magasini tilslutning til stasjonen.
produktet av effekt og tid.Energi angis oftest i kilo-wattimer (kWh). l kWh =
1000 Watt brukt i l time.i
distribusjon av elenergi -som regel ved høyspenning -til underleverandører, f.eks.kommunale kraftverk, til industrieller andre større kraftforbrukere.
erosjon
ettervarme
eutrofiering
fasespenning
fast breeder
reaktor
fastkraft
fisjon
flerårs-magasin
15
nedtæring av overflaten(f.eks.land, metallero.l.) ved mekaniskslitasje.
varmeutvikling i kjernebrenseletetterat reaktorener slåttav.
utvikling mot et vannmiljø riktpå plantenæringsstofferog pregetav høy planteproduksjon.
spenningenmellom faselederognullpunkt.
hurtig formeringsreaktor.
elektriskkraftsom leveresihenholdtil kontraktsom vanlig-vis gjelderfor et lengretids-rom. I kontraktenangissomoftest hvor stor effekt og somregelogså energimengdensom mot-takerenharretttil å ta ut i etkalendermessig angitttidsrom.
deling av en atomkjernei to delermed vekt av samme størrelsesorden.
den del av et magasinfor etvannkraftverksom brukes forå lagrevann fravåte tiltørreår.
erosjon
ettervarme
eutrofiering
fasespenning
fast breeder
reaktor
fastkraft
fisjon
flerårs-magasin
15
nedtæring av overflaten (f.eks.land, metaller o.l.) ved mekaniskslitasje.
varmeutvikling i kjernebrenseletetter at reaktoren er slått av.
utvikling mot et vannmiljø riktpå plantenæringsstoffer og pregetav høy planteproduksjon.
spenningen mellom faseleder ognullpunkt.
hurtig formeringsreaktor.
elektrisk kraft som leveres ihenhold til kontrakt som vanlig-vis gjelder for et lengre tids-rom. I kontrakten angis somoftest hvor stor effekt og somregel også energimengden som mot-takeren har rett til å ta ut i etkalendermessig angitt tidsrom.
deling av en atomkjerne i to delermed vekt av samme størrelsesorden.
den del av et magasin for etvannkraftverk som brukes forå lagre vann fra våte tiltørre år.
16
flomtap - vann som på grunn av for litenmaskininstallasjoni et vann-kraftverkikke kan nyttes tilkraftproduksjon.(Seogsåspill).
fluival - som har med rennende vann ågjøre.
forbitapping- forskjellenmellomden totalevannmengdesom tappesved kraft-stasjonog den vannmengdesomsamtidig utnyttesforkraft-produksjon.
fordelings- -basseng - vanligvisbruktom basseng hvor
vannetfra et kraftverkstil-løpstunnelfordelestil flere`rør eller tunneler som førestilde forskjelligeturbiner.
fordelings-nett - nett med lavere spenning (for
detmeste 20-5 kilovoltog380-220volt ledninger) forfordeling av kraftfrahoved-nettettil forbrukerne.
fordelings-Wtransformator-elektrisktransformatorsom
»transformerernedtilforbruks-spenning (220 volt).
foreslåttI byggeprogram-planlagteproduksjons- og
overføringsanlegg som børbygges i løpet av de nærmesteår for å dekkeventetetter-spørsel etterelektrisitet, menhvorkonsesjons- og/ellerfinansieringsspørsmåleneennåikkeer avklart.
16
flomtap - vann som på grunn av for litenmaskininstallasjon i et vann-kraftverk ikke kan nyttes tilkraftproduksjon. (Se også spill).
fluival - som har med rennende vann ågjøre.
forbitapping- forskjellen mellom den totalevannmengde som tappes ved kraft-stasjon og den vannmengde somsamtidig utnyttes for kraft-produksjon.
fordelings- -basseng - vanligvis brukt om basseng hvor
vannet fra et kraftverks til-løpstunnel fordeles til flere`rør eller tunneler som føres
til de forskjellige turbiner.
fordelings-nett - nett med lavere spenning (for
det meste 20-5 kilovolt og380-220 volt ledninger) forfordeling av kraft fra hoved-nettet til forbrukerne.
fordelings-Wtransformator-elektrisk transformator som
»transformerer ned til forbruks-spenning (220 volt).
foreslåttI byggeprogram -planlagte produksjons- og
overføringsanlegg som bør
bygges i løpet av de nærmesteår for å dekke ventet etter-spørsel etter elektrisitet, menhvor konsesjons- og/ellerfinansieringsspørsmålene ennåikke er avklart.
formerings-reaktor
fossilebrensler
fotosyntese
fullast
.fæle
fyllingsdam
fyllingsgrad
Gamastråling
17
(breeder-reaktor) en reaktorsomprodusererflere spaltbareatomerenn den forbruker.
kull, olje og gass.
plantenesdannelseav organiskstoffut fra enkle, uorganiskeforbindelserved hjelp av sol-lysetsom energikilde.
høyestemulig last (effekt,ytelse) på en ledning,iengenerator, på en motorm.v.
en kjerneprosesssom beståri atto lettekjernerunderavgivelseav energi, danneren tung kjerne.
dammed f.eks.en kjerneavmorenemasse,et lag filtergrusutenpåog sprengsteínytterst.
innholdeti et reguleringsmagasin(for vannkraftverk) i forhold tilfulltmagasin.
elektromagnetiskstråling somutsendesved en kjerneprosess.
formerings-reaktor
fossilebrensler
fotosyntese
fullast
.fæle
fyllingsdam
fyllingsgrad
Gamastråling
17
(breeder-reaktor) en reaktor somproduserer flere spaltbare atomerenn den forbruker.
kull, olje og gass.
plantenes dannelse av organiskstoff ut fra enkle, uorganiskeforbindelser ved hjelp av sol-lyset som energikilde.
høyeste mulig last (effekt,ytelse) på en ledning,i engenerator, på en motor m.v.
en kjerneprosess som består i atto lette kjerner under avgivelseav energi, danner en tung kjerne.
dam med f.eks. en kjerne avmorenemasse, et lag filtergrusutenpå og sprengsteín ytterst.
innholdet i et reguleringsmagasin(for vannkraftverk) i forhold tilfullt magasin.
elektromagnetisk stråling somutsendes ved en kjerneprosess.
gassturbin-anlegg
generator
genetisk dose
genetiskstrålings-virkning
glacial
grense-
kostnad
grunndam
grunnlast
18
varmekraftverk fyrt med gasseller olje, der forbrennings-gassene driver turbinen.
roterende maskin som omsettermekanisk energi til elektriskenergi.
den biologiske stråledose tilkjønnsorganene.
endring av arveanlegg forårsaketav radioaktiv bestråling.
som har med isbreer å gjøre.
(Marginalkostnad) enhetskostnadved å øke et prosjekt eller delav et prosjekt litt. Eksempler:1) Kostnad pr. kW ved å økemaskininstallasjonen fra 200MWtil 210 MW. 2) Kostnad pr. kWhfor de siste kWh som innvinnesved å ta med et tilleggsfelt veden utbygging.
(terskel) demning som bygges ielver med redusert Vannføringslik at en oppnår vannspeil.
den effekt som det er behov forstørsteparten av året.
gassturbin-anlegg
generator
genetisk dose
genetiskstrålings-virkning
glacial
grense-
kostnad
grunndam
grunnlast
18
varmekraftverk fyrt med gass
eller olje, der forbrennings-gassene driver turbinen.
roterende maskin som omsetter
mekanisk energi til elektriskenergi.
den biologiske stråledose tilkjønnsorganene.
endring av arveanlegg forårsaketav radioaktiv bestråling.
som har med isbreer å gjøre.
(Marginalkostnad) enhetskostnadved å øke et prosjekt eller delav et prosjekt litt. Eksempler:1) Kostnad pr. kW ved å øke
maskininstallasjonen fra 200MWtil 210 MW. 2) Kostnad pr. kWhfor de siste kWh som innvinnesved å ta med et tilleggsfelt veden utbygging.
(terskel) demning som bygges ielver med redusert Vannføringslik at en oppnår vannspeil.
den effekt som det er behov for
størsteparten av året.
grunnstoff
halveringstid
hestekraft
H F V
hovednett
grunnlastverk-
19
kraftverksom det er økonomiskå holde i drift døgnet rundt ogåretrundtfordidet har høyefastekostnaderog lave drifts-avhengigekostnader.
stoff hvis atomkjerneralle harlike mange protoner.Et grunn-stoffs atomer har alle sammekjemiskeegenskaper.
den tid det tar før et radio-aktivtisotop har fåttredusertsin aktivitettilhalvpartenavden opprinnelige.Halveringstidenkan strekke seg fra brøkdeler avet sekundhos noen isotopertilmillionerav år hos andre.
enhet for effekt (hk).En heste-kraft tilsvarer0.736 kW.
Høyeste flomvannstand.
.nettsomhar betydning for enhel landsdel, flere landsdelereller hele landet.Hovednettetbestårav samkjøringsledningerog størreoverføringsledningermed spenning på 380 og 275kilovolt.
grunnstoff
halveringstid
hestekraft
H F V
hovednett
grunnlastverk -
19
kraftverk som det er økonomiskå holde i drift døgnet rundt ogåret rundt fordi det har høyefaste kostnader og lave drifts-avhengige kostnader.
stoff hvis atomkjerner alle harlike mange protoner. Et grunn-stoffs atomer har alle sammekjemiske egenskaper.
den tid det tar før et radio-aktivt isotop har fått redusertsin aktivitet til halvparten avden opprinnelige. Halveringstidenkan strekke seg fra brøkdeler av
et sekund hos noen isotoper tilmillioner av år hos andre.
enhet for effekt (hk). En heste-kraft tilsvarer 0.736 kW.
Høyeste flomvannstand.
.nett som har betydning for enhel landsdel, flere landsdelereller hele landet. Hovednettetbestår av samkjøringsledningerog større overføringsledningermed spenning på 380 og 275kilovolt.
hovedsystem
H R V
hvelvdam
hydrofysikk
hydrogen
hydrografi
hydrokarbon
hydrologiih
h¢yeste flom-vannstand
høyspenningsfledning
204
kraftverkog hovedoverføringsnett
bøyesteregulertevannstand(øvreareguleringsgrense) i magasinforvannkraftverk
(ogsåforkortet HTGR) - HIGH ATEMPERATURE GAS-COOLED REACTORh¢ytemperatur, gasskj¢1treaktor
dam av armertbetong sombestårav en rekke sirkulærebuer
brukes genereltom vannmassenesbevegelsesamtderesfysiskeogkjemiskeegenskaper
vannstoff
beskrivelseav vannmassenesfysiskeog kjemiskeegenskaper
kjemiskforbindelsesammensattav grunnstoffenekarbon(kull-stoff) og hydrogen(vannstoff)
lærenom vannet, kjemiskogfysisk, og til tekniskbruk
betegnelsensombrukesbådeomregulertog uregulertvann.(Forkortestil HFV)
ledning for overføring avelektriskenergimed spenning'somoverstiger250V.
hovedsystem
H R V
hvelvdam
hydrofysikk
hydrogen
hydrografi
hydrokarbon
hydrologiih
h¢yeste flom-vannstand
høyspenningsfledning
204
kraftverk og hovedoverføringsnett
bøyeste regulerte vannstand (øvreareguleringsgrense) i magasin for
vannkraftverk
(også forkortet HTGR) - HIGH A
TEMPERATURE GAS-COOLED REACTOR
h¢ytemperatur, gasskj¢1t reaktor
dam av armert betong som bestårav en rekke sirkulære buer
brukes generelt om vannmassenesbevegelse samt deres fysiske ogkjemiske egenskaper
vannstoff
beskrivelse av vannmassenesfysiske og kjemiske egenskaper
kjemisk forbindelse sammensattav grunnstoffene karbon (kull-stoff) og hydrogen (vannstoff)
læren om vannet, kjemisk ogfysisk, og til teknisk bruk
betegnelsen som brukes både omregulert og uregulert vann.(Forkortes til HFV)
ledning for overføring avelektrisk energi med spenning
'som overstiger 250 V.
21
høytrykk-stasjon - vannkraftstasjon medfallhoyde
størreenn ca. 250 meter
ikke-garantertkraft - elektriskkraftsom undergode
produksjonsforholdkan leveresi tillegg til fastkraftforbruket.Leveringssikkerhetenfor ikke-garantertkraft er lavere ennfor fastkraft.Det er særligelektrokjemiskog metallurgiskindustrisom ert avtakeravslikkraft.Levering av ikke-garantertkraft kan avbrytesetterforutgåendevarsel, mensomregelmed lengervarslings-fristenn for tilfeldig kraft.
industriverk- elektrisitetsverksom er byggetav industrienog somhelt ellerhovedsakelig levererkrafttilindustrien
inntaks-magasin - Magasinhvorfravannetledesned
til kraftverket.
ion - elektriskladet atom eller atom-
gI'Upp€
21
høytrykk-stasjon - vannkraftstasjon med fallhoyde
større enn ca. 250 meter
ikke-garantertkraft - elektrisk kraft som under gode
produksjonsforhold kan leveresi tillegg til fastkraftforbruket.Leveringssikkerheten for ikke-garantert kraft er lavere ennfor fastkraft. Det er særligelektrokjemisk og metallurgiskindustri som ert avtaker avslik kraft. Levering av ikke-garantert kraft kan avbrytesetter forutgående varsel, mensom regel med lenger varslings-frist enn for tilfeldig kraft.
industriverk - elektrisitetsverk som er byggetav industrien og som helt ellerhovedsakelig leverer kraft tilindustrien
inntaks-magasin - Magasin hvorfra vannet ledes ned
til kraftverket.
ion - elektrisk ladet atom eller atom-
gI'Upp€
ioniserendestråling
isotop
kjedereaksjon
22
stråling somkan trengeinn iet stoffog produsereioner.Ioniserendestråling produ-seresoveralti naturen - ijord, luft, bygningsmaterialer,vår egen kropp og i verdens-romet.
en av flereatomkjerneravsamme grunnstoff, men medforskjellig masse.
(i en reaktor) - kontinuerlig spalting av
kjernebrensel
atomkjernerslikat minstlikemangeneutronerpro-duseressomdetgårmed forå gi nye delinger.Vedspalting frigjøresvarme.
spaltbartstoff som det kanutvinnesenergifra i en(fisjons)reaktor.
ioniserendestråling
isotop
kjedereaksjon
22
stråling som kan trenge inn iet stoff og produsere ioner.Ioniserende stråling produ-seres overalt i naturen - ijord, luft, bygningsmaterialer,vår egen kropp og i verdens-romet.
en av flere atomkjerner avsamme grunnstoff, men medforskjellig masse.
(i en reaktor) - kontinuerlig spalting av
kjernebrensel
atomkjerner slik at minstlike mange neutroner pro-duseres som det går med forå gi nye delinger. Vedspalting frigjøres varme.
spaltbart stoff som det kanutvinnes energi fra i en(fisjons)reaktor.
kjølevann
klarlagtbyggeprogram
koblingsanlegg-
kokvanns-reaktor (BWR) -
kondensator
kondens-kraftverk
23
det vann som tas fra sjø ellervassdrag for å førebortdenvarmeenergisomutviklesivarmekraftverkog som ikkekanomformes til elektriskenergi.
produksjons- og overførings-anlegg somer underbyggingellersom er definitivtved-tattutbygd.Når en har etbyggeprogram, er allekonsesjons- og finansierings-spørsmålavklaret.
anlegg med koblingsorganerforsamling og fordeling avelektriskkraftmed ellerutentransformering.
reaktori kjernekraftverkhvorbrenselselementeneer plassertí vann sombringestil å kokeved hjelp av varmenfrakjerne-spaltingene.Ved kokingenprodu-seresdamp som driverturbinenrundt.
anordning der damp kondenserestilvann.
varmekraftverkder elenergienproduseresved hjelp av damp-turbinen, og dampenkondenseresved hjelp av kjølevannutenatvarmeinnholdeti vannetnyttig-gjøres.
kjølevann
klarlagtbyggeprogram
koblingsanlegg-
kokvanns-
reaktor (BWR) -
kondensator
kondens-kraftverk
23
det vann som tas fra sjø ellervassdrag for å føre bort denvarmeenergi som utvikles ivarmekraftverk og som ikke kanomformes til elektrisk energi.
produksjons- og overførings-anlegg som er under byggingeller som er definitivt ved-tatt utbygd. Når en har etbyggeprogram, er allekonsesjons- og finansierings-spørsmål avklaret.
anlegg med koblingsorganer forsamling og fordeling avelektrisk kraft med eller utentransformering.
reaktor i kjernekraftverk hvorbrenselselementene er plassertí vann som bringes til å kokeved hjelp av varmen fra kjerne-spaltingene. Ved kokingen produ-seres damp som driver turbinenrundt.
anordning der damp kondenserestil vann.
varmekraftverk der elenergienproduseres ved hjelp av damp-turbinen, og dampen kondenseresved hjelp av kjølevann uten atvarmeinnholdet i vannet nyttig-gjøres.
24
konsesjons-kraft - kraft som leveres i henhold
til konsesjonsbetingelserimedhold av lov.
kontrollstav - (absorbatorstav) for å kon-trollereenergiutviklingenien reaktor, nyttesbl.a. kon-trollstaver.Stavenebeståravet materialesomhar evne til åabsorberenøytroner, f.eks.stållegert med bor, og de kan føresut og inn av kjernen.
korona - den elektriskeutladning somkanomgihøyspenningsledningenog somi mørke framtrersom en blå lys-ning.Koronaskyldesat det kraf-tigeelektriskefeltetomkringledernefår luftenomkring til ålyseopp på same måte sometneonlys.Dettekrevereffekt, qgbidrardermednoe til overførings-tapene.
kosmiskstråling - partikkelstråling (og eventuelt
gamastråling) med opprinnelseutenforjorden(primærkosmiskstråling) ellerstråling somutløsesav dennei atmosfæren(sekundærkosmiskstråling).
kote - kurve på kart som angir høydeoverhavet.Når det f.eks.oppgisat et vann elleren fjelltoppliggerpå kote 920, betyrdet atvannetellerfjelltoppenligger920 meter over havet.
24
konsesjons-kraft - kraft som leveres i henhold
til konsesjonsbetingelser imedhold av lov.
kontrollstav - (absorbatorstav) for å kon-trollere energiutviklingen ien reaktor, nyttes bl.a. kon-trollstaver. Stavene består avet materiale som har evne til åabsorbere nøytroner, f.eks. stållegert med bor, og de kan føres
ut og inn av kjernen.
korona - den elektriske utladning som kanomgi høyspenningsledningen og somi mørke framtrer som en blå lys-ning. Korona skyldes at det kraf-tige elektriske feltet omkringlederne får luften omkring til ålyse opp på same måte som etneonlys. Dette krever effekt, qgbidrar dermed noe til overførings-tapene.
kosmiskstråling - partikkelstråling (og eventuelt
gamastråling) med opprinnelseutenfor jorden (primær kosmiskstråling) eller stråling somutløses av denne i atmosfæren(sekundær kosmisk stråling).
kote - kurve på kart som angir høydeover havet. Når det f.eks. oppgisat et vann eller en fjelltoppligger på kote 920, betyr det atvannet eller fjelltoppen ligger920 meter over havet.
I
Å
n
I
kraftbalanse
krafthus-holdning
kraftintensivindustri
kraftledning
kraftlednings-trase
25
beregning foren viss tids-periode av balansenmellomkrafttilgang og kraftbehov.Kraftbalansenkan visehvor-dan kraftbehovetdekkesunderulike tenkbare forutsetningermed hensyntilvanntilgang,utveksling av tilfeldig kraft,kraftpriseretc.
planmessig disponering avproduksjonsapparatetforelektrisitet.
omfatter følgende nærings-grupperi standardfornæringsgruppering:SN 351 Produksjonav kjemiske
råvarer(kunstgjødsel,plastråvarerm.v.)
SN 371 Produksjonav jern, stålog ferrolegeringer.
SN 372 Produksjonav ikke-jernholdigemetaller;
den fysiskedel av kraftover-føringend.v.s.fundamenter,master, liner, isolatorer,jordlinero.a.Betegnelsenkraftlinjeog luftledning brukesogsåom sammebegrep.
det areal som er nødvendig forfremføring og drift av en kraft-ledning.
I
Å
n
I
kraftbalanse
krafthus-
holdning
kraftintensivindustri
kraftledning
kraftlednings-trase
25
beregning for en viss tids-periode av balansen mellomkrafttilgang og kraftbehov.Kraftbalansen kan vise hvor-dan kraftbehovet dekkes underulike tenkbare forutsetningermed hensyn til vanntilgang,utveksling av tilfeldig kraft,kraftpriser etc.
planmessig disponering avproduksjonsapparatet forelektrisitet.
omfatter følgende nærings-
grupper i standard fornæringsgruppering:SN 351 Produksjon av kjemiske
råvarer (kunstgjødsel,plastråvarer m.v.)
SN 371 Produksjon av jern, stålog ferrolegeringer.
SN 372 Produksjon av ikke-jernholdige metaller;
den fysiske del av kraftover-føringen d.v.s. fundamenter,master, liner, isolatorer,jordliner o.a. Betegnelsenkraftlinje og luftledning brukesogså om samme begrep.
det areal som er nødvendig forfremføring og drift av en kraft-ledning.
kraftstasjon
kraftvarme-verk
kraftverk
kritisk
kwe
kWt
26
generatoraggregatmed til-hørende bygningerog instal-lasjonerforproduksjonavelektriskkraft.
varmekraftverksom produsererbåde elektrisitetog varme(iformav damp ellervarmtvann),til f.eks.boligoppvarming.Kraftvarmeverker som regel detsamme som mottrykksverk.
foretaksomprodusererelektriskenergi.Et kraftverkkan beståav flere kraftstasjoner, magasinerog tunnelsystemer.
heleellerdelerav reaktorkjerneni et kjernekraftverker kritisknår den/de er i standtil å opp-rettholde en konstantnukleærkjedereaksjon.
kilowattelektrisksom er denelektriskeeffekt d.v.s. denmengdeelektriskkraft en får utfra generatoreni kraftverket.
kilowatttermiskbrukesi varme-kraft-terminologienom den ter-miske effekt, d.v.s. varmeeffektensomden produsertedampeninne-holder.
L
k
T
\
kraftstasjon
kraftvarme-
verk
kraftverk
kritisk
kwe
kWt
26
generatoraggregat med til-hørende bygninger og instal-lasjoner for produksjon avelektrisk kraft.
varmekraftverk som produsererbåde elektrisitet og varme (iform av damp eller varmt vann),til f.eks. boligoppvarming.Kraftvarmeverk er som regel det
samme som mottrykksverk.
foretak som produserer elektriskenergi. Et kraftverk kan beståav flere kraftstasjoner, magasinerog tunnelsystemer.
hele eller deler av reaktorkjerneni et kjernekraftverk er kritisknår den/de er i stand til å opp-rettholde en konstant nukleærkjedereaksjon.
kilowatt elektrisk som er den
elektriske effekt d.v.s. denmengde elektrisk kraft en får utfra generatoren i kraftverket.
kilowatt termisk brukes i varme-kraft-terminologien om den ter-miske effekt, d.v.s. varmeeffektensom den produserte dampen inne-holder.
L
k
T
\
i
I1
langtids-prognoser
last
lastfaktor
lavtrykk-stasjon
lettvann
leverings-sikkerhet
likeretter
limnigraf
27
prognosersomer basertpåomfattendeanalyserhvorbehovet for elektriskenergiblir sett i sammenheng medlandets totale økonomiskeutvikling, utviklingeninnenforskjelligenæringsgrener,bruk av andreenergiformerosv.
forbruk eller ytelse (effekt)
er forholdetmellom brukstiden(timer) i et tidsrom og totaltantall timer i det samme tids-rom.
vannkraftstasjonmed fallhøydeopp til ca. 60 meter.
alminnelig vann som brukessomkjølemiddelog moderatori BWRog PWR. I motsetning tilreaktorermoderertmed tungt-vann, kreves anriket brenselfor reaktorermed lettvann.
et uttrykkfor et produksjons-systemsevne til å dekkeetdefinertkraftbehov.
apparat for omforming av veksel-strqamtil likestrøm.
instrumentsom viser vannstandi relasjontil tid.
i
I1
langtids-prognoser
last
lastfaktor
lavtrykk-stasjon
lettvann
leverings-sikkerhet
likeretter
limnigraf
27
prognoser som er basert påomfattende analyser hvorbehovet for elektrisk energiblir sett i sammenheng medlandets totale økonomiskeutvikling, utviklingen innenforskjellige næringsgrener,bruk av andre energiformer osv.
forbruk eller ytelse (effekt)
er forholdet mellom brukstiden(timer) i et tidsrom og totaltantall timer i det samme tids-rom.
vannkraftstasjon med fallhøydeopp til ca. 60 meter.
alminnelig vann som brukes somkjølemiddel og moderator i BWRog PWR. I motsetning tilreaktorer moderert med tungt-vann, kreves anriket brenselfor reaktorer med lettvann.
et uttrykk for et produksjons-systems evne til å dekke etdefinert kraftbehov.
apparat for omforming av veksel-strqam til likestrøm.
instrument som viser vannstandi relasjon til tid.
limnigram
L R V
lukehus
magasin
magasin-kapasitet
28
kurve som viser vannstandirelasjontil tid.
lavesteregulertevannstand(nedrereguleringsgrense) imagasinfor vannkraftverk.
hus somoppføresi tilknyt-ning til en dam i magasinforvannkraftverk, og som inne-holdermanøvringsutstyretforlukene.
naturlig ellerkunstig innsjøhvoren samlervann i periodermed høyt tilsig og lavtfor-bruk.Når forbruketer stort,nyttiggjøren seg dettevannet.
den energisom kan produseresav detvannetsom er lagretmellomhøyesteog lavesteregu-lertevannstandi magasinetogforutsattutnyttelsei alleeventuellenedenforliggende
i"kraftstasjoner.~ å
I
limnigram
L R V
lukehus
magasin
magasin-kapasitet
28
kurve som viser vannstand irelasjon til tid.
laveste regulerte vannstand(nedre reguleringsgrense) imagasin for vannkraftverk.
hus som oppføres i tilknyt-ning til en dam i magasin forvannkraftverk, og som inne-holder manøvringsutstyret forlukene.
naturlig eller kunstig innsjøhvor en samler vann i periodermed høyt tilsig og lavt for-bruk. Når forbruket er stort,nyttiggjør en seg dette vannet.
den energi som kan produseresav det vannet som er lagretmellom høyeste og laveste regu-lerte vannstand i magasinet ogforutsatt utnyttelse i alleeventuelle nedenforliggende
i"kraftstasjoner.~ å
I
maksimalstasjonsytelse-
mannr em
man¢vrerings-reglement
markline -markleder
mellomtrykk-rstasjon
midlereårsproduksjon
29
(effekt) den ytelse stasjonen(aggregatet) kan gi i etbestemttidsromutenpåvise-ligeskadevirkningerpå lengresikt.Maksimalstasjonsytelsekan værebegrensetav turbiner,ageneratorerellervannveier.
summenav samtligebestråltepersonersindividuellestråle-doser.SE for øvrig rem.
bestemmelser, fastsatt av detoffentlige, om fylling ogtapping av reguleringsmagasiner.
gjennomgående,nedgravdjord~‘leder.
vannkraftstasjonmed fallhøydei områdetca. 60 meter til ca.250 meter.
den produksjonenkraftverkenevil gi i et midlereår - et årmed normal nedbør - uten andrebegrensningerenn de som liggeri vannveierog maskininstallasjon.
maksimalstasjonsytelse-
mannr em
man¢vrerings-reglement
markline -
markleder
mellomtrykk-rstasjon
midlere
årsproduksjon
29
(effekt) den ytelse stasjonen(aggregatet) kan gi i etbestemt tidsrom uten påvise-lige skadevirkninger på lengresikt. Maksimal stasjonsytelsekan være begrenset av turbiner,ageneratorer eller vannveier.
summen av samtlige bestråltepersoners individuelle stråle-doser. SE for øvrig rem.
bestemmelser, fastsatt av detoffentlige, om fylling ogtapping av reguleringsmagasiner.
gjennomgående, nedgravd jord~‘leder.
vannkraftstasjon med fallhøydei området ca. 60 meter til ca.250 meter.
den produksjonen kraftverkenevil gi i et midlere år - et årmed normal nedbør - uten andrebegrensninger enn de som liggeri vannveier og maskininstallasjon.
moderator
V morenemasse
mottrykksverk
mutagen
mutasjon
IZ
Nm
30
vanlig vann ("lettvann"),tungtvannellergrafittsomfyllermellomromenemellombrenselstavenei reaktoreniet kjernekraftverk.Moderatorenskalbremsede hurtigenøytronenesom frigjøresved spalting av despaltbareatomenefor å øke sann-synlighetenfor at disseskalkunne spalte et nytt atom.
grus- og steinmassertransportertav isbreerog lagtopp på breenessiderellersomvoll foranmunn-ingenav breen.
varmekraftverkder damp driverturbinen, og dampenkondenseresved høyeretrykki turbinenskondensatorenn i et kondens-kraftverk.Derved får en høyeretemperaturpå kjølevannetsom dakan brukestil f.eks.
mutasjonsfremkallende
varig forandring i et arveanlegg,i en gene
normal-kubikkmeter, gassmåltved O0 C og 1 atmosfærestrykk.
oppvarming.
moderator
V morenemasse
mottrykksverk
mutagen
mutasjon
IZ
Nm
30
vanlig vann ("lettvann"),tungtvann eller grafitt somfyller mellomromene mellombrenselstavene i reaktoren iet kjernekraftverk. Moderatorenskal bremse de hurtige nøytronenesom frigjøres ved spalting av despaltbare atomene for å øke sann-synligheten for at disse skalkunne spalte et nytt atom.
grus- og steinmasser transportertav isbreer og lagt opp på breenessider eller som voll foran munn-ingen av breen.
varmekraftverk der damp driverturbinen, og dampen kondenseresved høyere trykk i turbinenskondensator enn i et kondens-kraftverk. Derved får en høyeretemperatur på kjølevannet som dakan brukes til f.eks.
mutasjonsfremkallende
varig forandring i et arveanlegg,i en gene
normal-kubikkmeter, gass måltved O0 C og 1 atmosfæres trykk.
oppvarming.
\
naturheste-kraft
natur-uran
nedslagsfelt
neutron
nominelleffekt _
normal vann-stand
normal-periode
3l
= 13.33 X Q x H
Q = regulertvassføring i
et medianåruttrykti m
pr. sek.
H = fallhøydeni meter.
uranmed den isotopsammensetningsom stoffethar i naturen.
et vassdragsnedslagsfelter detområdettilsigettil vassdragetskjerfra.
en elektrisknøytral elementær-partikkel.
den effektsom er angittiturbinens, generatorensellertransformatorenspåstemplededata.Det er imidlertidikkenoe tilhinderfor at dennekan overskridesunderspesielleforhold.
den vannstand som svarer tilmiddelvassføringeni normal-perioden.
i norskhydrologien periode-lengdepå 40 hydrologiskeår(1. september - 31. august).Nåværendenormalperiode om-fatterårene1910-1950.
\
naturheste-
kraft
natur-uran
nedslagsfelt
neutron
nominelleffekt _
normal vann-
stand
normal-
periode
3l
= 13.33 X Q x H
Q = regulert vassføring i
et medianår uttrykt i m
pr. sek.
H = fallhøyden i meter.
uran med den isotopsammensetningsom stoffet har i naturen.
et vassdrags nedslagsfelt er detområdet tilsiget til vassdragetskjer fra.
en elektrisk nøytral elementær-partikkel.
den effekt som er angitt iturbinens, generatorens ellertransformatorens påstemplededata. Det er imidlertid ikkenoe til hinder for at dennekan overskrides under spesielleforhold.
den vannstand som svarer til
middelvassføringen i normal-perioden.
i norsk hydrologi en periode-lengde på 40 hydrologiske år(1. september - 31. august).Nåværende normalperiode om-fatter årene 1910-1950.
nukleær
nuklide
nullpunkt
Ohm
oksygen
omformer
omløpstunnel
opparbeiding
32
det samme som kjerne?
atomkjerneart. Et atom av enviss nuklide har et bestemtantall protoner og et bestemtantall neutroner i sin kjerne.
stjernepunkt - et punkt i etelektrisk system som undernormale driftsforhold ikke harspenning til jord.
måleenhet for elektrisk motstand.
surstoff
maskin som omformer elektriskenergi av en art til elektriskenergi av en annen art, f.eks.vekselstrøm av 50 perioder til16 2/3 perioder (jernbaneomformer)eller vekselstrøm til likestrøm.
tunnel for å lede vann - permanenteller midlertidig - utenom et løpvannet ellers ville følge.
se brenselsopparbeiding.
J
\
nukleær
nuklide
nullpunkt
Ohm
oksygen
omformer
omløpstunnel
opparbeiding
32
det samme som kjerne?
atomkjerneart. Et atom av enviss nuklide har et bestemtantall protoner og et bestemt
antall neutroner i sin kjerne.
stjernepunkt - et punkt i etelektrisk system som undernormale driftsforhold ikke harspenning til jord.
måleenhet for elektrisk motstand.
surstoff
maskin som omformer elektriskenergi av en art til elektriskenergi av en annen art, f.eks.vekselstrøm av 50 perioder til
16 2/3 perioder (jernbaneomformer)eller vekselstrøm til likestrøm.
tunnel for å lede vann - permanenteller midlertidig - utenom et løpvannet ellers ville følge.
se brenselsopparbeiding.
J
\
å
i
R
overførings-ledning
overførings-tunnel
overløp
overskudds-kraft
33
kraftledning som vesentlig hartil formål å overførekraftfra produksjonsstedtilbelast-ningstyngdepunkt.En kraftledningbetegnesgjernesom en 132 kV-ledning, 275kV-ledning osv.,hvor tallene representerernominellverdifor overførings-spenningen.
tunnel for å overføre vann fraett nedslagsfelttil et annethvor feltenehar forskjelligenaturligeavløp.
åpning hvor vannetrennerovernår høyesteregulertevannstandi magasinetforletvannkraft-verk er nådd.
se tilfeldig kraft.
å
i
R
overførings-ledning
overførings-tunnel
overløp
overskudds-kraft
33
kraftledning som vesentlig hartil formål å overføre kraftfra produksjonssted til belast-ningstyngdepunkt. En kraftledningbetegnes gjerne som en 132 kV-ledning, 275 kV-ledning osv.,hvor tallene representerernominell verdi for overførings-spenningen.
tunnel for å overføre vann fraett nedslagsfelt til et annethvor feltene har forskjelligenaturlige avløp.
åpning hvor vannet renner overnår høyeste regulerte vannstandi magasinet forlet vannkraft-verk er nådd.
se tilfeldig kraft.
platedam
plutonium
primær-forbruk
primærsystem
proton
pumpekraft-verk
34
damutførti armertbetong somen plate mot vannsiden.
grunnstoffnr. 94.En delplutonium-isotoperer fissile,d.v.s.det kan oppståen;:_-__:_._/_____-1.. \ ---J _-._._.LLbJUl1 \bPd..LL.l.llg) VCU. 1.1111-
fanging av en termiskneutron.
de mengderenergiellerenergi-bæreresom går inn i et landsenergimarkedved egenproduksjonellerimport.
den delenav et kjernekraft-verk somhar direkteforbind-elsemed reaktorenog sominneholderdet primærekjøle-middelet.
positivtladetelementær-partikkel.
kraftverksom kanbrukestilentenkraftproduksjonellertil å pumpevannopp i inn-taksmagasinfor senerebruk.
PressurizedWaterReactor, setrykkvannsreaktor.
b
platedam
plutonium
primær-forbruk
primærsystem
proton
pumpekraft-verk
34
dam utført i armert betong somen plate mot vannsiden.
grunnstoff nr. 94. En delplutonium-isotoper er fissile,d.v.s. det kan oppstå en;:_-__:_._ /_____-1.. \ ---J _-._._.LLbJUl1 \bPd..LL.l.llg) VCU. 1.1111-
fanging av en termisk neutron.
de mengder energi eller energi-bærere som går inn i et landsenergimarked ved egen produksjoneller import.
den delen av et kjernekraft-verk som har direkte forbind-else med reaktoren og sominneholder det primære kjøle-middelet.
positivt ladet elementær-partikkel.
kraftverk som kan brukes tilenten kraftproduksjon ellertil å pumpe vann opp i inn-taksmagasin for senere bruk.
Pressurized Water Reactor, setrykkvannsreaktor.
b
rad —
radioaktivitet-
radioaktivestoffer -
radioøkologi -
reaktor -
reaktor-brensel -
reaktorkjerne-
regulerings-grad ` -
35
enhetfor absorbertstrålings-doseder det ikkeer tatthen-syn til strålingensbiologiskevirkninger (l mrad 0,001 rad).
spaltíng av atomkjernerunderutsendelseav stråling.
stoffersom senderut stråling.
læren om radioaktivestoffersoppførseli naturen.
(kjernereaktor) - tank av ståleller forspentbetong, sominneholderkjernebrenselet,moderatoren, kjølemiddelet,kontrollstavenem.m. I reaktorenspaltes uranatomet.
spaltbartmaterialesombrukesi en reaktorved et kjerne-kraftverk.
den del av en reaktorhvorspalting av spaltbareatom-kjernerskjeri en kjedereak-sjon.Ved spaltingenfrigjøresvarme.
(for vannkraftverk) - forholdetmellommagasinvolumog midlereårs tilløp regnet i prosent.
rad —
radioaktivitet-
radioaktivestoffer -
radioøkologi -
reaktor -
reaktor-
brensel -
reaktorkjerne -
regulerings-grad ` -
35
enhet for absorbert strålings-dose der det ikke er tatt hen-syn til strålingens biologiskevirkninger (l mrad 0,001 rad).
spaltíng av atomkjerner underutsendelse av stråling.
stoffer som sender ut stråling.
læren om radioaktive stoffersoppførsel i naturen.
(kjernereaktor) - tank av ståleller forspent betong, sominneholder kjernebrenselet,moderatoren, kjølemiddelet,kontrollstavene m.m. I reaktorenspaltes uranatomet.
spaltbart materiale som brukesi en reaktor ved et kjerne-kraftverk.
den del av en reaktor hvorspalting av spaltbare atom-kjerner skjer i en kjedereak-sjon. Ved spaltingen frigjøresvarme.
(for vannkraftverk) - forholdetmellom magasinvolum og midlereårs tilløp regnet i prosent.
regulerings-magasin
rem
resipient
risikoområde
36
- lagringsplass i innsjøer, vann,kunstigebassengere.l.hvordriftsvanntil kraftstasjonerkan samles opp i overskudds-perioderslikat uttaketavvann kan tilpassesforbruks-behovetog ikkebehøver å væreavhengig av detnaturligetilsig.
enhet for stråledosesom tarhensyntil strålingensbiologiske
lvirkning ( l mrem 0,001 rem).
mottaker, hervannellerluft.Brukes f.eks. om vannområderderkjølevannfra varmekraftverkblir sluppetut.
et område rundt en høyspennings-ledning der detkan værerisikoforoverslag til gjenstanderpålbakken.
I
regulerings-magasin
rem
resipient
risikoområde
36
- lagringsplass i innsjøer, vann,kunstige bassenger e.l. hvordriftsvann til kraftstasjonerkan samles opp i overskudds-perioder slik at uttaket avvann kan tilpasses forbruks-behovet og ikke behøver å væreavhengig av det naturlige tilsig.
enhet for stråledose som tarhensyn til strålingens biologiske
l virkning ( l mrem 0,001 rem).
mottaker, her vann eller luft.Brukes f.eks. om vannområder derkjølevann fra varmekraftverkblir sluppet ut.
et område rundt en høyspennings-ledning der det kan være risikofor overslag til gjenstander pålbakken.
I
samkjøring
samkjørings-ledning
samkjørings-nett
sedimentærbergart
sikkerhets-beholder
37
- vil si at flerekraftstasjoneropererersammenpå et fellesoverførings- og fordelingsnettfor å dekkeetterspørselenetterkraft. Fordeleneved samkjøringbestår i at en etterspørselmedgitt leveringssikkerhetkandekkesbilligereved samkjøringenn om hver enkeltkraftstasjonisolert skulle dekke deler avdenne.En viktig faktorvedsamkjøring er gjensidig reserveved havarier, utnyttelseavulike nedbørsforholdm.v.
kraftledning som vesentlig erberegnetpå utveksling avkraft mellom kraftprodusenterellerfor samdriftav produksjons-apparateti forskjellige vass-drag, distrikterellerområder.
se hovednett
avsetningsbergart, løsavleiringder sandkorneneer blittkittetsammenog langvarig påvirkningav storttrykkhar ført til atdet har oppståtten bergartgp»
bygningskonstruksjon i kjerne-kraftverkutførti stålellerbetong som skalhindreat radio-aktivestofferlekkerut til om-givelsenedersomdet oppstårskaderpå primærsystemet.
samkjøring
samkjørings-ledning
samkjørings-nett
sedimentærbergart
sikkerhets-beholder
37
- vil si at flere kraftstasjoneropererer sammen på et fellesoverførings- og fordelingsnett
for å dekke etterspørselen etterkraft. Fordelene ved samkjøringbestår i at en etterspørsel medgitt leveringssikkerhet kandekkes billigere ved samkjøringenn om hver enkelt kraftstasjonisolert skulle dekke deler avdenne. En viktig faktor vedsamkjøring er gjensidig reserveved havarier, utnyttelse avulike nedbørsforhold m.v.
kraftledning som vesentlig erberegnet på utveksling avkraft mellom kraftprodusentereller for samdrift av produksjons-apparatet i forskjellige vass-drag, distrikter eller områder.
se hovednett
avsetningsbergart, løsavleiringder sandkornene er blitt kittetsammen og langvarig påvirkningav stort trykk har ført til atdet har oppstått en bergartgp»
bygningskonstruksjon i kjerne-kraftverk utført i stål ellerbetong som skal hindre at radio-aktive stoffer lekker ut til om-givelsene dersom det oppstårskader på primærsystemet.
sirkulasjons-pumpe
skoggate
sluttforbruk
spaltings-Erodukter
sperredam
spill
spillkraft
38
(i en reaktor)- pumpe somsirkulererreaktorvannetgjennomreaktorkjernen.
(foren kraftledning) - oftekalt "ryddebelte" - den delenav kraftledningstrasêenhvordet i størreellermindregradmå gjàresinngrep i vegetasjonen.
de energimengdersom komer fremtil forbrukerne, d.v.s.brutto-forbrukminusoverføringstap.
stoffersomblirdannetvedfisjon(spalting) av tyngreatomkjerner.
provisoriskdam sombyggesforå holde vannet vekk under bygge-arbeideri detnaturligevann-løpet.
vanntap som kunneha værtut-nytteti vannkraftverkmedledig installasjondersomkraftbehovethaddeværthøyere.(Seogsåflomtap).
se tilfeldig kraft
sirkulasjons-pumpe
skoggate
sluttforbruk
spaltings-Erodukter
sperredam
spill
spillkraft
38
(i en reaktor) - pumpe somsirkulerer reaktorvannetgjennom reaktorkjernen.
(for en kraftledning) - oftekalt "ryddebelte" - den delenav kraftledningstrasêen hvordet i større eller mindre gradmå gjàres inngrep i vegetasjonen.
de energimengder som komer fremtil forbrukerne, d.v.s. brutto-forbruk minus overføringstap.
stoffer som blir dannet vedfisjon (spalting) av tyngreatomkjerner.
provisorisk dam som bygges forå holde vannet vekk under bygge-arbeider i det naturlige vann-løpet.
vanntap som kunne ha vært ut-nyttet i vannkraftverk medledig installasjon dersomkraftbehovet hadde værthøyere. (Se også flomtap).
se tilfeldig kraft
sprakfjell
stigeledning
stikking e
stikkledning
strømførendeline
stråling.
39
fjellmed store, indrespenningersom gjørat stein-masser raser eller kan raseut etter en sprengning undertunnelarbeider.Slike partiermå sikres ved bolting før nysprengning blir foretatt.Detkan bli aktueltmed utforingmed betong.
elektriskledning som førerfra stikkledning til denenkelte strømabonnent f.eks.til en leiligheti en bolig-blokk.
(av en kraftledningstrasê) -oppmåling for å skaffenød-vendig grunnlagsdataforprosjektering.Ved stikkingfår traséensin endeligeplassering i terrenget.Detkan væreaktueltå stikkealternativetrasêerfor åfå nødvendig avklaring.
ledning fra fordelingsnettettil bolighusm.v.
den delenav kraftledningensom fører elektriskstrøm.Som regelen aluminiumslinemed stålkjerneellerenkopperline.
energisom forplanterseg iformav partikler, f.eks.neutroner eller elektro-magnetiskebølger, f.eks.vanlig lysellergamastråling.
sprakfjell
stigeledning
stikking e
stikkledning
strømførende
line
stråling.
39
fjell med store, indrespenninger som gjør at stein-masser raser eller kan raseut etter en sprengning undertunnelarbeider. Slike partiermå sikres ved bolting før nysprengning blir foretatt. Detkan bli aktuelt med utforingmed betong.
elektrisk ledning som førerfra stikkledning til denenkelte strømabonnent f.eks.
til en leilighet i en bolig-blokk.
(av en kraftledningstrasê) -oppmåling for å skaffe nød-vendig grunnlagsdata forprosjektering. Ved stikkingfår traséen sin endeligeplassering i terrenget. Detkan være aktuelt å stikkealternative trasêer for åfå nødvendig avklaring.
ledning fra fordelingsnettettil bolighus m.v.
den delen av kraftledningensom fører elektrisk strøm.Som regel en aluminiumslinemed stålkjerne eller enkopperline.
energi som forplanter seg iform av partikler, f.eks.neutroner eller elektro-magnetiske bølger, f.eks.vanlig lys eller gamastråling.
strålingsdose
takrenne-prosjekt
tappetunnel
termiskytelse
terskel
tilfeldigkraft
40
se dose
prosjekthvoren ved hjelp avoverføringstunnelersamlertil-sig fra flerenedslagsfeltermed forskjelligenaturligeav-løp til et fellesvannkraft-prosjekt.
tunnelfor tapping av vann fralet magasintil et annet, eller
fra et magasinned i en elv.
utvikletvarmeeffekt.
se grunndam.
(overskuddskraft, spillkraft) -kraftsomproduseresnårvann-magasineneer så fulleat deter overløp eller fare for over-løp og som elektrisitetsverkeneikkefår solgtpå normaltariffene.
jKraftenleverespå vilkårsomparteneblirenigeom etterhvert.En levering av tilfeldig kraftkansomregelavbrytespå kortvarselav begge parter eller bare av denenepart.Tilfeldig kraftbrukesfor en stordel til elektrokjeleri industrienog i boligblokkerog til andre"grove" varmeformåltil erstatning forolje.
I
strålingsdose
takrenne-
prosjekt
tappetunnel
termiskytelse
terskel
tilfeldigkraft
40
se dose
prosjekt hvor en ved hjelp avoverføringstunneler samler til-sig fra flere nedslagsfeltermed forskjellige naturlige av-løp til et felles vannkraft-prosjekt.
tunnel for tapping av vann fral et magasin til et annet, eller
fra et magasin ned i en elv.
utviklet varmeeffekt.
se grunndam.
(overskuddskraft, spillkraft) -kraft som produseres når vann-magasinene er så fulle at deter overløp eller fare for over-
løp og som elektrisitetsverkeneikke får solgt på normaltariffene.
jKraften leveres på vilkår sompartene blir enige om etter hvert.En levering av tilfeldig kraft kansom regel avbrytes på kort varselav begge parter eller bare av denene part. Tilfeldig kraft brukesfor en stor del til elektrokjeleri industrien og i boligblokkerog til andre "grove" varmeformåltil erstatning for olje.
I
tilgjengelig -het -
tilløp -
tilløpstunnel-
tilsig -
topografi -
topplastverk -
(toppkraftverk)
41
betegnelseforhvor stordelav den totaletidensomaggregateti et kraftverkerdisponibèltfor elektrisitets-produksjon.
vannføringeni en elv, tunnele.l.hvor dennemunnerut ien sjø, et magasin, en elveller et kraftverk.
tunnelfra inntaksmagasintil fordelingsbasseng forvannkraftverk.
den vannmengdesom pr. tids-enhettilføresen sjø, etmagasin, en elv ellerenbestemtseksjonav en elv.
detaljertbeskrivelseavstørre eller mindre delerav jordoverflaten; terreng-forholdeneinnen et bestemtområde. f
kraftverk som settes inn forå dekkerelativtkortvarigelasttopper..Detkan entenvære vannkraftverkmedspesiellhøy effektinstalla-sjoni forholdtil det vannetsomårlig stårtildisposisjoneller det kan være varmekraft-verk med lave faste kostnaderog høye driftsavhengigekost-tnader, f.eks.gassturbinanlegg.
tilgjengelig -het -
tilløp -
tilløpstunnel -
tilsig -
topografi -
topplastverk -
(toppkraftverk)
41
betegnelse for hvor stor delav den totale tiden somaggregatet i et kraftverk erdisponibèlt for elektrisitets-produksjon.
vannføringen i en elv, tunnele.l. hvor denne munner ut ien sjø, et magasin, en elveller et kraftverk.
tunnel fra inntaksmagasintil fordelingsbasseng forvannkraftverk.
den vannmengde som pr. tids-enhet tilføres en sjø, etmagasin, en elv eller enbestemt seksjon av en elv.
detaljert beskrivelse avstørre eller mindre delerav jordoverflaten; terreng-forholdene innen et bestemtområde. f
kraftverk som settes inn forå dekke relativt kortvarigelasttopper..Det kan entenvære vannkraftverk medspesiell høy effektinstalla-sjon i forhold til det vannetsom årlig står til disposisjoneller det kan være varmekraft-verk med lave faste kostnaderog høye driftsavhengige kost-
tnader, f.eks. gassturbinanlegg.
trykksjakt
totalsystemet-
trykkvanns-reaktor
tungt vann
transformator -
42
totalavsalting- fjerning av salter ogmineraler i vann tilmegetstor renhet.
det totalesystemforpro-duksjon, overføring og for-deling av elektriskkraft.
apparatsomomgjørelektriskvekselstrømav en spenning tilvekselstrømav annen spenning.
reaktori et kjernekraftverkhvor brenselselementeneerplasserti vannog der vanneti reaktorenhar så høyt trykkat det ikkekoker.Vannetfrareaktorenvarmeri varmevekslereopp vanneti et sekundærsystemtil koking.Den dampensomdadannes, driverturbinenpåsame måte som i en kokvanns-reaktor.
tunnelen som fører vannet frafordelingsbasseng til vann-kraftstasjon.
vann som istedenforvanlig vann-stoffatomerhar atomer avisotopetDeuterium - tungtvann-stoff. Da tungt vannstofferdobbeltså tungtsomdet vanlige,er tungtvannomtrent10% tyngreenn alminnelig vann.Alminneligvann inneholdersmå mengder(0,02Z) av tungtvann.Tungtvann kan brukessommoderatorfor neutronerslik at en fårlangsommeneutronersomkan
trykksjakt
totalsystemet-
trykkvanns-reaktor
tungt vann
transformator -
42
totalavsalting- fjerning av salter ogmineraler i vann til megetstor renhet.
det totale system for pro-duksjon, overføring og for-deling av elektrisk kraft.
apparat som omgjør elektriskvekselstrøm av en spenning tilvekselstrøm av annen spenning.
reaktor i et kjernekraftverkhvor brenselselementene erplassert i vann og der vanneti reaktoren har så høyt trykkat det ikke koker. Vannet frareaktoren varmer i varmevekslereopp vannet i et sekundærsystemtil koking. Den dampen som dadannes, driver turbinen påsame måte som i en kokvanns-reaktor.
tunnelen som fører vannet fra
fordelingsbasseng til vann-kraftstasjon.
vann som istedenfor vanlig vann-stoffatomer har atomer avisotopet Deuterium - tungt vann-stoff. Da tungt vannstoff erdobbelt så tungt som det vanlige,er tungt vann omtrent 10% tyngreenn alminnelig vann. Alminneligvann inneholder små mengder(0,02Z) av tungt vann. Tungtvann kan brukes som moderatorfor neutroner slik at en fårlangsomme neutroner som kan
å
turbin
tvangs-tapping
tverrslag
uran
utbygnings-kostnad
43
bringe spaltbare stoffer tilafisjon uten av disse først maanrikes.
maskinder vanneti et vann-kraftverk og dampen eller for-brenningsgasseri et varme-kraftverkforesinnpå skovlerslikat en får en rotasjonsomomsettervannets, dampens ellergassensenergitilmekaniskarbeid.
tapping som må foretaspå grunnav gjeldendemanøvreringsregle-ment (reguleringsbestemmelser).
tunnelsom lagesfor å skaffeflereangrepspunkterved ut-sprengning av langetunneler.
det enestegrunnstoffsom -slikdet forekommeri naturen -har et spaltbartisotop.
investering ved bygging av enkraftstasjondividertmed an-tallkilowattimerårlig pro-duksjonsevne.
å
turbin
tvangs-
tapping
tverrslag
uran
utbygnings-kostnad
43
bringe spaltbare stoffer tilafisjon uten av disse først maanrikes.
maskin der vannet i et vann-kraftverk og dampen eller for-brenningsgasser i et varme-kraftverk fores inn på skovlerslik at en får en rotasjon somomsetter vannets, dampens ellergassens energi til mekaniskarbeid.
tapping som må foretas på grunnav gjeldende manøvreringsregle-ment (reguleringsbestemmelser).
tunnel som lages for å skaffeflere angrepspunkter ved ut-sprengning av lange tunneler.
det eneste grunnstoff som -slik det forekommer i naturen -har et spaltbart isotop.
investering ved bygging av enkraftstasjon dividert med an-tall kilowattimer årlig pro-duksjonsevne.
utnyttelses-grad
utnyttelses-tid
Vannverdi
varmekraft
44
forholdetmellomvirkeligproduksjoni vannkraftverkeneog produksjonsevnenved dendisponiblevannføring ogmaskinkapasitet
forholdetmellom virkeligproduksjoni varmekraft -verkog den teoretiskmulige.
(i kraftstasjoner) beregnesslik:Bruttoproduksjoni MWhdividertmed kraftstasjonensmaksimaleytelsei MW girutnyttelsestidi timer.
verdienforkraftproduksjonav vann lagreti magasinsetti forholdtilkrafttilgang ogavsetningsmuligheter.
elektriskkraftsom er fremstiltved at varmeenergier produsert-eved forbrenning av organiskestoffer(kull, oljeellergass)ellerved spalting av atom-kjerner, og omformettilelektriskenergii et varmekraftverk.
utnyttelses-grad
utnyttelses-tid
Vannverdi
varmekraft
44
forholdet mellom virkeligproduksjon i vannkraftverkeneog produksjonsevnen ved dendisponible vannføring ogmaskinkapasitet
forholdet mellom virkeligproduksjon i varmekraft -verk og den teoretisk mulige.
(i kraftstasjoner) beregnesslik: Bruttoproduksjon i MWhdividert med kraftstasjonensmaksimale ytelse i MW girutnyttelsestid i timer.
verdien for kraftproduksjonav vann lagret i magasin setti forhold til krafttilgang ogavsetningsmuligheter.
elektrisk kraft som er fremstiltved at varmeenergi er produsert-eved forbrenning av organiskestoffer (kull, olje eller gass)eller ved spalting av atom-kjerner, og omformet til elektriskenergi i et varmekraftverk.
varmekraft-verk
vekselretter
ventil-kammer
virkningsgrad
volt
45
kraftverkder energikildenervarme som kan skaffesved for-brenning av olje, gassellerkull ellerved spalting avatomkjerner.
apparat som omformer likestrømtilvekselstrøm.
rom hvorventilerfor stengingog åpning av vanntílførselentil kraftverketer plassert.
(vedkraftproduksjon) - forhol-detmellomden energimengdeenfår ut av et kraftverki formav elektrisitetog den energi-mengdesom blirutvikletf.eksvi formav varmei et varmekraft-verk.I et kjernekraftverkerdette forholdstallet:1:3,d.v.s. at av den varmen somproduseres, blir en tredjedelomgjorttil elektrisitetmensto tredjeparterføres ut avkraftverketmed kjølevannet.I et vannkraftverkkan virk-ningsgradenvære over90 prosentd.v.s.at mer enn 90 prosentav denbevegelsesenergisomfinnesi vannet, blir tilelektriskenergi.
enhetforelektriskspenning.
varmekraft-
verk
vekselretter
ventil-kammer
virkningsgrad
volt
45
kraftverk der energikilden ervarme som kan skaffes ved for-brenning av olje, gass ellerkull eller ved spalting avatomkjerner.
apparat som omformer likestrømtil vekselstrøm.
rom hvor ventiler for stengingog åpning av vanntílførselentil kraftverket er plassert.
(ved kraftproduksjon) - forhol-det mellom den energimengde enfår ut av et kraftverk i formav elektrisitet og den energi-mengde som blir utviklet f.eksvi form av varme i et varmekraft-verk. I et kjernekraftverk erdette forholdstallet: 1:3,d.v.s. at av den varmen somproduseres, blir en tredjedelomgjort til elektrisitet mensto tredjeparter føres ut avkraftverket med kjølevannet.I et vannkraftverk kan virk-ningsgraden være over 90 prosentd.v.s. at mer enn 90 prosentav den bevegelsesenergi somfinnes i vannet, blir tilelektrisk energi.
enhet for elektrisk spenning.
watt
wattime
økologi
økosystem
46
enhet for elektriskeffekt,arbeidpr. tidsenhet.
det arbeid som l W utføreri l time.
lærenom avhengighetoggjensidig påvirkning mellomlivsformerog deresmiljø.
samlingenav organismesamfunnog det omgivendemiljø.Etøkosystemkan være lite,f.eks. en pytt, eller størresom f.eks.havet.
watt
wattime
økologi
økosystem
46
enhet for elektrisk effekt,arbeid pr. tidsenhet.
det arbeid som l W utføreri l time.
læren om avhengighet oggjensidig påvirkning mellomlivsformer og deres miljø.
samlingen av organismesamfunnog det omgivende miljø. Etøkosystem kan være lite,f.eks. en pytt, eller større
som f.eks. havet.
