Embed Size (px)
Citation preview
Kontrollens dimensjoner Krim 1300
NBJ
05.02.2013
Hva er sosial kontroll?
Janowitz:
”Sosial kontroll” viser til et samfunns evne til å regulere seg selv i forhold til ønskede prinsipper og verdier.
Det motsatte av sosial kontroll:
Tvangsmessig kontroll (control by force)
Oversikt sosiale felt/arenaer
– Religion
– Politi
– Straff
– Nærmiljøet
– Familien
– Skole
– Aviser/markedsføring/politikk
– Arbeidslivet
– Offentlige rom
– Grenser
Fire temaer
Det uformelle system
Det formelle system med straffereaksjoner
Overvåking
Oppdragelse, hjelp, omsorg
Den uformelle kontrollen
• Relasjonelle forbindelser i den sosiale vev
• Christies klassisk inspirerte sosiologi
Christie 1982 [1975]
Primærkontroll:
• Primærkontroll ”springer ut av” det daglige samvær, sier han, altså ansikt-til-ansikt relasjonene. Praktisk sett kan primærkontroll anta en rekke forskjellige former; kommentering av handlinger som ikke blir akseptert, påfallende fravære av oppmuntringer, grimaser og mange andre subtile former for manglende aksept.
SK: NC
Sekundærkontroll
• Mellom partene i primære relasjoner går ”et bredt bånd fylt av meningsbærende tråder” (Christie 1997: 92). Slike tråder finner man ikke mellom partene i sekundære relasjoner.
• Sekundærkontroll er definert som de ”tiltak som iverksettes utenom det vanlige samvær”, og da som oftest av en ”spesialist med adferdskontroll som yrke”.
• Ikke bare er primærkontroll overlegen i kvantitet, sekundærkontroll må som oftest tilkalles, og forklares, det kan oppstå misforståelser. Den sekundære kontrollen kommer fra en person man ikke er knyttet til med nære bånd, men en man kun er forbundet med gjennom et avvik (Christie 1982: 29-30). Det er kun den uønskede handlingen som binder partene sammen (Christie 1997). Kontrolløren opptrer kun i ”rollen”, og forøveren av det uønskede fremstår utelukkende som gjerningsmann/kvinne (Christie 1982).
SK: NC
Formell- uformell kontroll
• Formell kontroll karakteriseres gjennom den uniformerte politikvinne. Hun er medlem av en stor organisasjon, bærer dens kjennemerker (uniform) og er trenet i hvordan hun skal handle dersom bestemte handlinger finner sted. På samme måte som fangevokteren, er hun utdannet til jobben, hvor hun ”opptrer så å si etter et manuskript, følger en rolle, og adlyder ordre” (Christie 1997: 93). Tre kjennetegn ved formell kontroll trekkes fram (Christie 1997: 94):
1. universalisme: likebehandling 2. regelstyring: på forhånd fastlagte bestemmelser om behandling av forskjellige typer
handlinger, gjerne i lovs form 3. følelsesnøytralitet: kontrollører skal ikke la seg styre av følelsesmessige reaksjoner på
hendelsene.
• Rettsapparatet og byråkratiet for øvrig framheves som særlige eksempler på formell kontroll. Uformell kontroll presenteres ikke like utfyllende, men vi forstår at det dreier seg om ”motstand” mot handlinger som fremføres av mennesker utenfor det skisserte formelle kontrollapparatet.
Uformell Formell
Primær Familiemiddagen Arvesammen-
komst
Sekundær Fangen og
betjenten i
samtale om
tippe-kupongen
Børsen
Rettssalen
SK: NC 1997
SK: NC
• Kontrollformene hos Christie er tett sammenved med hans analyse av
samfunnsutviklingen. Denne preges av en overgang fra det ”tette samfunn” til det løse samfunn”. Det er da særlig urbanisering som framstår som vesentlig utviklingstrekk, men også arbeidsdeling og profesjonalisering. Christie hevder storbyer i større eller mindre grad har karakter av å være ”løse samfunn”. Dette i motsetning til ”tette samfunn”, typisk ”småsamfunnet”. Løshet-tetthet varierer ut fra hvor synlige og gjensidig avhengige man er i et samfunn. Urbaniseringen svekker både synlighet og (personlig) avhengighet.
• At vi betyr mindre for, og fjerner oss fra, hverandre, viser Christie ved å henvise til utviklingen i antall ærekrenkelser. Fra 1921 til 1977 ble antallet reaksjoner for ærekrenkelser redusert fra 3 til 0,1 pr. 100 000 innbyggere (Christie 1982: 12). Logikken her, er at ære spiller en mindre rolle, og således ikke så lett kan krenkes, i løse samfunn.
SK: NC
• En vesentlig forskjell på løse og tette samfunn ligger i grunnlaget for orden. Det som kjennetegner vårt samfunn, er en økende grad av ”forstørrelse, arbeidsdeling og utstøtning”. Dette fører til at samfunnsmedlemmene blir mer ”usynlige” og ”uavhengige”. Som samlebetegnelse på samfunn hvor slike tilstander
råder, bruker jeg stikkordet løse samfunn. Hvor synlighet og gjensidig avhengighet er stor, bruker jeg betegnelsen tette samfunn (Christie 1982: 30).
Den uformelle sosiologien:
• «Staten» er maktesløs, orden kommer nedenfra.
• Orden som underliggende tema. – Likheter med amerikanerne hos Janowitz!
• Men viktig forskjell fra annen klassisk sosiologi: Den franske tradisjon, særlig.
• Stor betydning for hvordan vi tenker sosial kontroll.
Det formelle kontrollsystem
Kjernen i kontrollsystemet består av politiet, påtalemyndigheten, domstolene og fengselssystemet. Politiet har i dag mer enn 10 000 ansatte, fordelt på 27 politidistrikter og en del spesialenheter, organisert i en hierarkisk, militær kommandostruktur. Påtalemyndigheten består av Riksadvokaten, 8 statsadvokatembeter og påtaleavdelingene i politiet. Rettssystemet består av by- og tingrett (hvor mange), 8 lagretter, samt høyesterett øverst i pyramiden.
Det formelle system
Straffeloven ramser opp disse straffereaksjonene (kapittel 5):
a) fengsel, jf. kapittel 6,
b) forvaring, jf. kapittel 7,
c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8,
d) bot, jf. kapittel 9, og
e)rettighetstap, jf. kapittel 10 (strl 2010: § 29).
Det formelle system
Og a) straffutmålingsutsettelse, jf. § 60, b) straffutmålingsfrafall, jf. § 61, c) overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. § 62, d) overføring til tvungen omsorg, jf. § 63, e) inndragning, jf. kapittel 13, f) påtaleunnlatelse, jf. straffeprosessloven §§ 69 og 70, g) overføring av saken til megling i konfliktråd, jf.
straffeprosessloven § 71 a, jf. konfliktrådsloven h) tap av retten til å føre motorvogn mv (Norge 2010: §
30).
Det formelle system
Fengselssystemet, eller ”Kriminalomsorgen”, organiserer gjennomføringen av straffene delt ut av domstolene. Til disposisjon har de 32 anstalter med høyt sikkerhetsnivå, 25 med lavt sikkerhetsnivå, 1 med særlig høyt sikkerhetsnivå og 7 overgangsboliger (hvor mange ”plasser”?).
I tillegg finner vi så og så mange lokale avdelinger av ”kriminalomsorg i frihet” som administrerer frigang, soning i annen institusjon, prøveløslatelser, samfunnsstraff og betingelser knyttet til forskjellige dommer.
Thorsen, Lid et al. 2009 for en til en hver tid oppdatert
fremstilling av disse temaene.
Straffereaksjoner
0
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000
300 000
350 000
400 000
Reaksjoner i alt
Forbrytelser
Forseelser
Straffereaksjoner
0
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000
300 000
350 000
19
60
19
62
19
64
19
66
19
68
19
70
19
72
19
74
19
76
19
78
19
80
19
82
19
84
19
86
19
88
19
90
19
92
19
94
19
96
19
98
20
00
20
02
20
04
20
06
20
08
20
10
Betinget påtaleunnlatelse, overført helse- og sosialstyre1
Forelegg og forenklet forelegg
Dom
Straffereaksjoner
• Hvordan om vi tar med gebyrer, avgifter og «bøter» som ligger utenfor det strafferettslige kompleks?
• Parkering, «sniking», for sen betaling, forelegg gitt av forvaltningen, med mer?
• Peker mot viktig samfunnsmessig endring?
Overvåking
Offentlig steder: 38% i Oslo videoovervåket (Lomell)
Pengedata.
Strekkoder
Biometri? Pass.
PST overvåker i samarbeid med tollvesenet internasjonale transaksjoner (tollerne har fått blålys!)
Telefonavlytting (Bhatti?)
Videoovervåking (også privat, overfor immigranter fra eller demonstranter mot bestemte land)
Teledata (FRA-lagen- DLD, - Echelon(?))
Overvåking
Registre: Personnumre gjør det mulig å samle kunnskaper fra forskjellige administrative enheter. Studentstatus med NAVopplysninger (Helene). Skattekontor med folkeregisterstatus (Etioperne). Vandel og arbeidslivet (svensk artikkel?). Pnumre som identity peg. SSBs kan forske på oss helt uten å forlate kontorpulten. Tidsspørsmål før kameraene gjenkjenner oss på ansiktstrekk? Og rett etterpå kommer kanskje en app som kobler ansiktstrekkene automatisk til personnumre og potensielt alle opplysninger som er samlet i de andre registrene?
Overvåking
Men hva med konduktører og nabokjærringer?
Og, hva med den nye gjennomsiktigheten på arbeidsplasser?
New Public Management: krav om å synliggjøre arbeid «oppover». Drevet fram også av digitale hjelpemidler.
Mathiesen: The Rise of the Surveillant State in Times of Globalization
”A gigantic police-run surveillance system is currently developing in Europe, reaching from Iceland in the north to the meditterenean in the south, from Portugal’s shores in the west to Polish border in the east” (side 439/5).
Ekspansjonen av: • The Sirene System • Europol • Eurodac • Enfopol Et system i ekspansjon, utenfor politisk kontroll, som rokker ved
balansen mellom stat og individ, - ved grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.
Først og fremst rettet mot illegal innvandring til Europa?
Overvåking: Lomell
HML: Forskjellen mellom offentlig og privat videoovervåking. Fant gjennom feltarbeid m.m. forskjellige utsilingsrasjonaliteter.
Politiet: kriminalitetskontroll
Privat: Uønskede, fremtoning, personer:
(av-)grensningskontroll. Tapsforebygging.
Oppdragelse
Det formelle kontrollsystemet rommer en annen dimensjon, omtalt som «oppdragelse», hjelp, omsorg, rehabilitering med mer. Forandre mennesker til lovlydige borgere • Barnevern • Arbeidsskole • Tvangsarbeid • Ressurstilførsel («sigøynerhjelpen»). Og ikke minst et element i straffen. Differensiert soning etter fortjeneste (klassesystemet – grader av frihet) • Skole • Arbeid • Programmer • «Tilbakeføringsgaranti»!
Oppdragelse
• Straffeloven 1902 • Individualprevensjonen • Tidsubestemte straffer
• Løsgjengerloven skilt ut: • Tatere • Drukkenbolter
• Vergerådsloven 1896 • Barnevernets opprinnelse, som erstatning for fengsler og
straff
• Arbeidsskolen/ungdomsfengsler 1928/1951/1965 • Fengselsloven 1958?
– Allmenprevensjon for å oppdra befolkningen
Vekslende former
• Kontrollinstitusjoner opererer som Ericsson sier, i forsøk på å finne balanse mellom «barnevern og samfunnsvern».
• Overførbart på en generell problemstilling om forholdet mellom oppdragelse og straffing av befolkningen på alle områder
Vekslende former
Cecilie Høigård – Gategallerier
Kontroll med «malere»
- Politi, vektere, Oslo Sporveier
- Aftenposten
- Ungdommer, som ikke kan straffes: «gatestraffer»
- Hybridkontroll?
Vekslende former
Hedda Giertsen
• K og måter å forstå drap
• En historie om mange av velferdsstatens institusjoner som forsøker å få grep om en umulig gutt.
Fra Barnevern til Strafferett
• Kjersti Ericsson: – Med utgangspunkt i historien om den kriminelle
lavalder.
• Vergerådsloven 1896: begynnelsen på oppdragelsen?
• Vergerådene og skolehjem: skal gå bakenfor lovbruddene og hjelpe den enkelte. Men har også avskrekkende effekt. Ungdommene foretrakk fengsel framfor deres omsorg!
• Lettere å forstå i dag – jfr for eksempel filmen Bastøy
Fra Barnevern til Strafferett
Barnevernskomiteen på 50-tallet: - Kritiske til straff - «komme til bunns» i den enkeltes problemer - Psykologi/psykiatri inn i bildet - Senere: sml «foreldrerollen» - (igjen: øke den kriminelle lavalder)
Arbeidsskolen (de litt eldre) var vedtatt i 1928. - Første innsatt 1951.
Fra Barnevern til Strafferett
Dreining i retning strafferett
- Økning i (registrert) ungdomskriminalitet.
- Ikke avskrekkende nok? (Andenæs)
- Nye former for ungdomsfenomener
- Hjelpeordningene kom i miskreditt
- Rømninger o.l.
- Mange «ble borte» i prosessen
Fra Barnevern til Strafferett
50-60-tallet:
Kamper om den kriminelle lavalder, om «kriminelle sinnelag», arbeidsskolen og ungdomsfengsler.
Ungdomsarrest ikke realisert.
Men arbeidsskolen omdefinert til ungdsomsfengsel.
Dilemma: hvordan både være avskrekkende og ivaretagende nok?
Resultat, tiltak praktisk talt helt likt det det skulle være alternativ til.
Fra Barnevern til Strafferett
70-tallet: «Barn i fengsel» - «en skam». Kriminologiens stolte øyeblikk: fikk nedlagt en rekke av hybridene i strafferetten, deriblant ungdomsfengselet, (pluss løsgjengerloven) og redusert bruken av særreaksjoner. «Kriminalmeldinga» til Valle: redusere bruk av straff overfor barn/unge, og etablere alternativer. - Kritisert, men store praktiske følger. - Alternativ konfliktløsning, for unge.
Fra Barnevern til Strafferett
Hvor ender historien om barnevern og strafferett? Side 57-58.
Fra Barnevern til Strafferett
Hva slags dilemma er opposisjonen mellom straff og behandling? - Behandling kommer til å ligne straff. - Straff har kommet til å ligne behandling? Realiteten forsøk på å finne balansegang, på straffens premisser? Egentlig mer en moraldebatt?
