13C

44C

70C

OLIESYRE

STEARINSYRE

ELAIDINSYRE

Klinisk Biokemii Norden

Nr. 4, vol. 19, 2007

ISSN 1101-2013

Nordisk Forening for Klinisk Kemi

2 Klinisk Biokemi i Norden

I N d h o l d

Klinisk Biokemi i Norden er medlemsblad for Nordisk Forening for Klinisk Kemi

You may already have one or more ofBeckman Coulters successfulUniCel instruments in your lab or onyour wish list to meet your clinicalchemistry or immunoassay testingneeds such as the UniCel DxC 8OOSynchron Clinical System or theUniCel DxI 8OO Access

Immunoassay System.

But just plug in the radically innovative UniCel CTA* and youll be able to link both systems performing chemistry and immunoassay testingsimultaneously from a single point of sample entry.

The UniCel DxC 88Oi* will be the only system of its kindoffering closed-tube sampling. By eliminating the de-capping and re-capping steps in the laboratoryprocess, you will increase laboratory efficiency andenhance operator safety. Plus, the UniCel DxC 88Oi* has

the highest immunoassaythroughput in a consolidatedworkstation, which acceleratesresults reporting to physicians.

Its onboard test menu 120 assays is the widest in the industry,eliminating the need for frequentreagent reloading.

The design architecture of theUniCel family of systems enables existing owners ofUniCel chemistry and immunoassay systems an easyupgrade to the most powerful and complete workstationwith zero compromises.

Make the right decision now and immediately benefitfrom our unique solution !**

To learn more contact your Beckman Coulter representativeor visit us at www.beckmancoulter.com/dxc88Oi_eu

Why make compromises when you can have it all!

Let us help you when it comes to workstation consolidation.

G e n e r a l C h e m i s t r y I m m u n o d i a g n o s t i c s C e n t r i f u g a t i o n M o l e c u l a r D i a g n o s t i c s H e m a t o l o g y H e m o s t a s i sD i s e a s e M a n a g e m e n t I n f o r m a t i o n S y s t e m s L a b A u t o m a t i o n F l o w C y t o m e t r y P r i m a r y C a r e

2007 Beckman Coulter, Inc.

UniCel DxC 880i*

UniCel DxI 800UniCel CTA*

UniCel DxC 800

Life is aboutmaking decisions

Simplify . Automate . Innovate

* Under development** UniCel DxC 8OO and UniCel DxI 8OO available now

Indholdsfortegnelse

hva er medisinsk biokjemisk forskning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4Tor-Arne Hagve

Nytt frn NFKK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8Jarkko Ihalainen

Ikke alt fedt er lige fedt . TRANS-formation af kosten: The danish way . . . . . . . . . 10Steen Stender

The professional role in clinical chemistry laboratory: Snapshots from a boat trip to Bornholm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24Kursusdeltagerne

har lipidelelektroforese diagnostisk verdi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32Ragnhild Heier Skauby, Torill Furuseth, Tor-Arne Hagve

om betydelsen av att vlja kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38Kerstin Larsson, Kjell Grankvist

SJClI er i medvind . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40Johan Bjerner, Tor-Arne Hagve

IFCC News . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42Pivi Laitinen

dannelsen af EFCC . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

Forsiden: Fig. 1 til Steen Stenders artikel p s. 10.

You may already have one or more ofBeckman Coulters successfulUniCel instruments in your lab or onyour wish list to meet your clinicalchemistry or immunoassay testingneeds such as the UniCel DxC 8OOSynchron Clinical System or theUniCel DxI 8OO Access

Immunoassay System.

But just plug in the radically innovative UniCel CTA* and youll be able to link both systems performing chemistry and immunoassay testingsimultaneously from a single point of sample entry.

The UniCel DxC 88Oi* will be the only system of its kindoffering closed-tube sampling. By eliminating the de-capping and re-capping steps in the laboratoryprocess, you will increase laboratory efficiency andenhance operator safety. Plus, the UniCel DxC 88Oi* has

the highest immunoassaythroughput in a consolidatedworkstation, which acceleratesresults reporting to physicians.

Its onboard test menu 120 assays is the widest in the industry,eliminating the need for frequentreagent reloading.

The design architecture of theUniCel family of systems enables existing owners ofUniCel chemistry and immunoassay systems an easyupgrade to the most powerful and complete workstationwith zero compromises.

Make the right decision now and immediately benefitfrom our unique solution !**

To learn more contact your Beckman Coulter representativeor visit us at www.beckmancoulter.com/dxc88Oi_eu

Why make compromises when you can have it all!

Let us help you when it comes to workstation consolidation.

G e n e r a l C h e m i s t r y I m m u n o d i a g n o s t i c s C e n t r i f u g a t i o n M o l e c u l a r D i a g n o s t i c s H e m a t o l o g y H e m o s t a s i sD i s e a s e M a n a g e m e n t I n f o r m a t i o n S y s t e m s L a b A u t o m a t i o n F l o w C y t o m e t r y P r i m a r y C a r e

2007 Beckman Coulter, Inc.

UniCel DxC 880i*

UniCel DxI 800UniCel CTA*

UniCel DxC 800

Life is aboutmaking decisions

Simplify . Automate . Innovate

* Under development** UniCel DxC 8OO and UniCel DxI 8OO available now

You may already have one or more ofBeckman Coulters successfulUniCel instruments in your lab or onyour wish list to meet your clinicalchemistry or immunoassay testingneeds such as the UniCel DxC 8OOSynchron Clinical System or theUniCel DxI 8OO Access

Immunoassay System.

But just plug in the radically innovative UniCel CTA* and youll be able to link both systems performing chemistry and immunoassay testingsimultaneously from a single point of sample entry.

The UniCel DxC 88Oi* will be the only system of its kindoffering closed-tube sampling. By eliminating the de-capping and re-capping steps in the laboratoryprocess, you will increase laboratory efficiency andenhance operator safety. Plus, the UniCel DxC 88Oi* has

the highest immunoassaythroughput in a consolidatedworkstation, which acceleratesresults reporting to physicians.

Its onboard test menu 120 assays is the widest in the industry,eliminating the need for frequentreagent reloading.

The design architecture of theUniCel family of systems enables existing owners ofUniCel chemistry and immunoassay systems an easyupgrade to the most powerful and complete workstationwith zero compromises.

Make the right decision now and immediately benefitfrom our unique solution !**

To learn more contact your Beckman Coulter representativeor visit us at www.beckmancoulter.com/dxc88Oi_eu

Why make compromises when you can have it all!

Let us help you when it comes to workstation consolidation.

G e n e r a l C h e m i s t r y I m m u n o d i a g n o s t i c s C e n t r i f u g a t i o n M o l e c u l a r D i a g n o s t i c s H e m a t o l o g y H e m o s t a s i sD i s e a s e M a n a g e m e n t I n f o r m a t i o n S y s t e m s L a b A u t o m a t i o n F l o w C y t o m e t r y P r i m a r y C a r e

2007 Beckman Coulter, Inc.

UniCel DxC 880i*

UniCel DxI 800UniCel CTA*

UniCel DxC 800

Life is aboutmaking decisions

Simplify . Automate . Innovate

* Under development** UniCel DxC 8OO and UniCel DxI 8OO available now

You may already have one or more ofBeckman Coulters successfulUniCel instruments in your lab or onyour wish list to meet your clinicalchemistry or immunoassay testingneeds such as the UniCel DxC 8OOSynchron Clinical System or theUniCel DxI 8OO Access

Immunoassay System.

But just plug in the radically innovative UniCel CTA* and youll be able to link both systems performing chemistry and immunoassay testingsimultaneously from a single point of sample entry.

The UniCel DxC 88Oi* will be the only system of its kindoffering closed-tube sampling. By eliminating the de-capping and re-capping steps in the laboratoryprocess, you will increase laboratory efficiency andenhance operator safety. Plus, the UniCel DxC 88Oi* has

the highest immunoassaythroughput in a consolidatedworkstation, which acceleratesresults reporting to physicians.

Its onboard test menu 120 assays is the widest in the industry,eliminating the need for frequentreagent reloading.

The design architecture of theUniCel family of systems enables existing owners ofUniCel chemistry and immunoassay systems an easyupgrade to the most powerful and complete workstationwith zero compromises.

Make the right decision now and immediately benefitfrom our unique solution !**

To learn more contact your Beckman Coulter representativeor visit us at www.beckmancoulter.com/dxc88Oi_eu

Why make compromises when you can have it all!

Let us help you when it comes to workstation consolidation.

G e n e r a l C h e m i s t r y I m m u n o d i a g n o s t i c s C e n t r i f u g a t i o n M o l e c u l a r D i a g n o s t i c s H e m a t o l o g y H e m o s t a s i sD i s e a s e M a n a g e m e n t I n f o r m a t i o n S y s t e m s L a b A u t o m a t i o n F l o w C y t o m e t r y P r i m a r y C a r e

2007 Beckman Coulter, Inc.

UniCel DxC 880i*

UniCel DxI 800UniCel CTA*

UniCel DxC 800

Life is aboutmaking decisions

Simplify . Automate . Innovate

* Under development** UniCel DxC 8OO and UniCel DxI 8OO available now

4

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

(Fortstter side 6)

Jeg har nettopp og nok en gang lest en utmerket liten bok forfattet av Jens Rehfeld; Fornemmelse for forskning utgitt i 2001 (1) . det er en bok som alle med interesse for vitenskap og medisinsk forsk-ning br lese . Bakgrunnen for at jeg igjen har tatt frem boken er at jeg har noen formastelige tanker om naturen av den forskningsaktivitet vi gjr innen fagomrdet medisinsk biokjemi (klinisk biokemi/kliininen kemia/klnsk lfefnafri/klinisk kemi), og disse vil jeg dele med leserne av KBN . og kanskje endog starte en debatt .

Med bakgrunn i at det meste er sagt fr, og det meste er sagt bedre fr vil jeg for noen forhold referere til Jens Rehfelds bok . I begynnelsen av fr-ste kapittel defineres forskning som flger: en akti-vitet, hvis ml er at skabe ny erkjendelse og derved

hva er medisinsk biokjemisk forskning?Tor-Arne Hagve Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet HF, Oslo (tor-arne.hagve@rikshospitalet.no)

mske endre livet og verden. Jeg vil avgrense og spisse dette ved spesielt fokusere p hva medis-insk biokjemisk forskning er . Alle som driver med medisinsk biokjemisk forskning vet sikkert det, men er man enige om definisjonen? Sannsynligvis ikke .

Jeg har i en tidligere artikkel i KBN (2)beskrevet at artikler som utgr fra medisinsk biokjemiske avdelinger bare har 20 % frsteforfattere fra dette miljet . de fleste artiklene er publisert i klinisk ret-tede tidsskrifter og frsteforfatter (og sisteforfatter) er hyppigst fra en klinisk spesialitet . Forfatteren fra medisinsk biokjemi forsvinner ofte i en lang rekke av medforfattere . det er nrliggende tro at laboratoriets bidrag til slike studier er analyseresul-tater presentert i mer eller mindre bearbeidet form, og at medforfatter fra medisinsk biokjemi i bare varierende grad har vrt involvert i utforming av problemstilling, studiedesign, protokoll og kanskje minst i skriving av manuskriptet .

Artikler fra nordiske forskningsmiljer som er publisert i internasjonale medisinsk biokjemiske tidsskrifter er gjennomgende av hy kvalitet, og en del av disse kan klassifiseres som biomedisinsk forskning (grunnforskning) . Men bare en liten andel er fra medisinsk biokjemiske institusjoner . At kolleger innen medisinsk biokjemi ogs gjr biomedisinsk forskning av hy kvalitet er udiskuta-belt hvilket ogs dokumenteres gjennom de mange utmerkede bidrag til The Astrup Prize Competition . Antallet involverte institusjoner tyder imidlertid p at bare f miljer driver grunnforskning, og sprs-mlet blir da om den definisjonsmessig omfattes av begrepet medisinsk biokjemisk forskning?

Jeg regner med at den faglige aktiviteten som presenteres p nordiske og internasjonale kongres-ser er representativ for den forskning som gjres

Can you picture running your lab without the most trusted analyzers?

We cant either.

A9124-7792-A1-4A00

Proven Outcomes in Advancing Diagnostics.

ADVIA, IMMULITE, VERSANT, and CLINITEK, the most trusted analyzers in diagnostics today, are now part of Siemens Medical Solutions Diagnostics core

portfolio of innovative instruments and assays. Whats more, by combining the

strengths of Bayer and DPC, along with Siemens IT and imaging expertise, were

in the unique position to support early, specific, and more efficient diagnostic

solutions to advance personalized healthcare. So, if youre wondering about our

vision for diagnostics, let us fill you in. Were quite sure youll like the picture.

www.siemens.com/diagnostics

Siemens Medical Solutions Diagnostics

2007, Siemens Medical Solutions Diagnostics. All rights reserved.

6

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

(Fortstter side 9)

(Fortsat fra side 4)

innen vrt fagmilj i Norden . For f et bilde av dette har jeg kartlagt de nordiske bidragene p Nordisk kongress i Stockholm i 2004, i Kbenhavn i 2006 samt Euromedlab i Amsterdam 2007 .

de fleste studier fokuserer p sammenligning av metoder, forbedring av metoder, kvalitetssikring, kvalitetskontroll, nytten av ulike metoder ved defi-nerte sykdommer, referansematerialer, nye tekniske lsninger osv . Foredragene i forbindelse med Astrup prisen er holdt utenfor . P Euromedlab 2007 ble det totalt presentert 31 nordiske arbeider og 30 av disse er av meg vurdert til passe inn i grupperingene ovenfor .

de fleste studiene som ble presentert p kongres-sene er relevante, viser resultater som er nyttige innen fagmiljet og er vitenskapelig korrekt utfrt . En rekke studier bygger p store populasjoner og er publisert i anerkjente tidsskrifter . det er da srlig snakk om studier av den diagnostiske verdi av ulike analyseparametere .

Er eksemplene gitt ovenfor karakteristisk for medisinsk biokjemisk forskning og hvordan pas-ser det inn i vr forstelse av begrepet forskning generelt?

Jens Rehfeld beskriver medisinsk forskning som tredelt; biomedisinsk forskning, klinisk forskning og samfunnsmedisinsk forskning . deler av de to frste definisjoner er gjengitt punktvis nedenfor:

Biomedisinsk forskning Biomedisinsk forskning udvespuniversiteteneslgevidenskapelige

instituttet og p nogle av universitetshospi-talernes forskningslaboratorier

glidende overgang til naturvidenskapeligeomrder som fx molekylrbiologi, genetik

erdefinertvedathavebetydningforforstel-se av sykdomsrsager, sygdomsmekanismer, behandling og forebyggelse

enstordelavdenergrundforskningforgevorvidenombiologien

Klinisk forskning den forskning, der indirekte involverer den

syge, patienten, og/eller blod, urin eller vv-sprverfrapatienten

eralltidmlforskning strekker seg fra molekylrbiologiske under-

skelser av sygdomsgener over sofistikeredepatobiokjemiske, cellebiologiske og patofy-siologiskeunderskelser,tilnyediagnostisketeknikker og behandlingsmetoder

udves frst og fremst p universitetshopitalerne.

Ut fra dette kan bare en liten andel av arbeidene som ble presentert p kongressene karakteriseres som biomedisinsk forskning . da gjenstr klinisk forskning . det er ikke penbart for meg at det fag-lige programmet p kongressene passer inn i defi-nisjonen for klinisk forskning, srlig med bakgrunn i premisset om nyhetsverdi (ny erkendelse og nye diagnostiske tester). Noen arbeider kan like gjerne karakteriseres som avansert utvikling .

det er kanskje en brannfakkel kaste frem at en del av det vi oppfatter som medisinsk biokjemisk forskning i realiteten er avansert utvikling?

Jeg mener medisinsk biokjemisk forskning er all den aktivitet vi har i vre avdelinger/institutter som frer til bedre kvalitet og mer rasjonelt drift, og hvor resultatene publiseres .

For de av leserne som enn ikke har kastet dette heftet i veggen i ren frustrasjon vil jeg gjerne pre-sentere noen ideer om hvordan vi skal forholde oss til medisinsk biokjemisk forskning .

For det frste m vi vre bevisst at en stor andel av resultatene fra de mange prosjektene vi til enh-ver tid har gende i laboratoriene er nyttig bde for kolleger, helsevesenet og pasientene . det er viktig at vi fortsetter gjre denne type forskning, og vi br gjre det mer .

For det andre br vi bli flinkere og mer aktive til initiere egne prosjekter slik at det er vi som fr kompetansen, selvtilliten og ikke minst den primre meritteringen . For mange er erfaringen at det er klinikere som tar initiativet til en studie og ber labo-ratoriet om hjelp . Ikke sjelden bruker vi da betydelige ressurser, bde intellektuelle og praktisk, uten srlig gevinst . Vi kan snu p dette slik at de kliniske avde-lingene bidrar med pasienter til vre velfunderte og kreative prosjekter . Mange i vrt milj er flinke og aktive til dette og er eksempler til etterflgelse .

Sample Sorting

OLA2500

OLA makes your life easier- tailored pre-analysis to fit laboratory workflow

Con

tact

OLY

MP

US

Dia

gnos

tica:

kon

takt

@ol

ymp

us.d

k

ww

w.o

lym

pus

.com

Intelligent sample sorting to any rack type

De-capping for selected analysis

Aliquoting in up to seven additional tubes

Easy sample tracking

Automatic archiving

Unsurpassed speed

8

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

Are laboratory reports too simple?It is not rare to hear complaints about usability of laboratory reporting systems . Be it lIS, hIS or paper, clinicians may encoun-ter problems in following time series of patient related results or when they try to put together related findings from different

laboratories . So, the reports appear not be too simple . They are too complicated! or are they?

decades of work has been invested in standar-dising the reporting of laboratory findings . The nordic innovation of reference intervals and its incarnation in NoRIP and numerous smaller pro-jects give clinicians a compressed and standardised consultation concerning normality or abnormality of the result compared to the reference population . Similarly, coding systems like C-NPU, loINC or the somewhat older national system of Finland give names and content to examinations available .

Standardisation of nomenclature and interpre-tation guidelines have helped us automatise the analytical process and today laboratories have unique position as data factories for healthcare . Attempts to refine this data into information are rarely made by the laboratories . Furthermore, sci-entific literature shows that usefulness of interpre-tative comments is sometimes questionable . does this mean, that mass production of raw data is our only lot?

Being in charge of a clinical data factory is chal-lenging you need to know clinical medicine, mana-gement of processes and personnel as well as bio-chemical principles and their application . however, young medical professionals are not tempted by the challenge of laboratory work . Recruitment problems exist all over the Nordic area .

In Finland we see the tendency of young pro-fessionals to aim towards the most interpretative subdisciplines of clinical chemistry, i .e . labora-

Nytt frn NFKKJarkko Ihalainen

tory hematology (cytomorphology) and genetics .We have also several central hospitals (secondary to tertiary level hospital centers) without medically trained clinical chemists and they are generally coping well . The challenge of producing metrologi-cally reliable hight quality measurement results can be met with many kinds of education .

other diagnostic disciplines like anatomic patho-logy, radiology, clinical physiology or neurophysio-logy provide more information in their multidimen-sional descriptive interpretations Most of the time they also receive a substantial amount of clinical background infromation in the request for analysis . To a certain extent this holds true also concerning microbiology . The professionals in charge of trea-ting the patients can identify their pathologist or radiologist but the person in charge of the labora-tory may remain anonymous if they do not actively pursue a role in clinical interaction .

At the same time the clinical process not rarely suffers from the incomplete understanding by the treating professionals that measuring complex analytes still is challenging and the number sent from the laboratory with a simple interpretation guideline -reference range or decision limit - car-ries with it many hidden data dimensions like measurement uncertainty, calibration curve, epitope specificity etc . These background factors have been reduced to self-evident hygiene factors by our standardisation of requesting and reporting . only at special instances like the forthcoming hbA1c recali-bration initiative are these hidden depths of simple numbers recognised by clinicians . Maybe we have overcompressed the data flow we send out?

It would be irrealistic to suggest returning to a situation where all analysis requests would be accompagnied with a clinical anamnesis and con-sultation request to the laboratory . only in some special situations (e .g . coagulation, serum protein electrophoresis) this should be the case .

More generally we could look at the opportu-nities provided to us by the emerging electronic

9

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

(Fortsat fra side 6)warehouses of clinical information . When the social interaction with patients takes an increasingly cen-tral role in the lives of our clinical colleagues (and rightly so), it might be a natural role for the labora-torian to dig into clinical and results databases .

If we can find ways to mass customise our data with algorithms, adaptive reporting schemes, innovative reporting formats and other means, we increase the information content of our results and step towards the clinics . I personally believe that this might be one of the significant solutions to increase the efficiency and effectiveness of health-care . At the same time it puts our profession closer to the care process .

Hushllningsinformation frn NFKKNFKK frebereder beslut gllande de anskan som vi ftt fr std frn Nordfond . Vr tidning KBN har nyligen haft sitt redaktrsmte och kursen om vetenskaplig skrivning nrmar sig . Finlands fren-ing fr klinisk kemi har scheman till nsta som-mars mte i helsingfors nstan frdig or Norge har brjat frebereda NFKK2010 . Astrup-priset delas ut tminstone i helsingfors kandidater vntas bli anmlda till tvlingsorganiserare .

For det tredje br vi bli bevisst at vi har gull i banken . Vi har alle vre databaser og biobanker med et betydelig antall analyseresultater for et like betydelig antall analyseparametere . dette er gull verd som utgangspunkt blant annet for studier av sammenhengen mellom sykdomsutvikling og ulike risiko-, diagnostiske- og prognostiske biokjemiske faktorer . Jeg har sett publikasjoner fra de nordiske land i de mest velrenomerte tidsskrifter (for eksem-pel lancet), hvor studiene hovedsakelig baserer seg p retrospektiv statistisk behandling av et betydelig antall pasientprver og parametere samlet gjennom mange r i rutinesammenheng .

Jens Rehfeld bruker et helt kapittel p diskutere Skal lger forske . Svaret er selvsagt ja, ikke bare for at skaffe ny viden om sygdomme men ogs for vre kompetent til vurdere kvaliteten p forsk-ningsresultater . Forstelse og vurdering af andres forskningsresultater, bde de velbegrunnede og de uholdbare, krver innsigt i grundlggende regler for forskning. Det opns kun ved selv at have forsket. det er imidlertid et problem at antall leger som eng-asjerer seg i forskning reduseres og at det i kende grad er kolleger med ikke-medisinsk naturviten-skapelig utdanning som str bak store deler av den medisinske forskningen, ikke minst grunnforskning . I lpet av siste halvr utgikk det 19 doktorgrader fra Rikshospitalet (og det medisinske fakultet) og bare 7 av disse var skrevet av leger . Er hverdagen for leger for travel eller kan sprsmlet omformuleres til vil leger forske? I s fall har vi en jobb gjre med motivere unge leger til forskning .

Jeg mener at alle i vrt milj br drive medisinsk biokjemisk forskning og at det i noen miljer ogs foregr grunnforskning . Begge omrder er viktige og ndvendige for utviklingen av, og fremtiden for vrt fagomrde .

Referanser:1 . Rehfeld JF . Fornemmelse for forsk-

ning . Akademisk Forlag AS 2001 . ISBN: 87-500-3678-5

2 . hagve TA . Publiseringsmnsteret innen fag-omrdet medisinsk biokjemi i Norden . KBN 2005;31:32-4

Foto: Henrik Alfthan. Island.

10

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

dSKB blev 50 r i slutningen af 2006 . lidt forsinket vil Klinisk Biokemi i Norden ogs fejre det gode selskab . det gr vi med to artikler baseret p foredrag ved dSKBs jubilumsmde . her flger nu Steen Stenders artikel: Ikke al fedt er lige fedt . og i nste nummer kommer Jrn dyerbergs artikel: Fisk i faget Ernringsforskning med dansk Proveniens .

dansk Selskab for Klinisk Kemi blev stiftet p initiativ af Poul Astrup, Per lous og Anders Tybjrg hansen p et mde p Rigshospitalet lrdag d . 27 . oktober 1956 . det hed da dansk Selskab for Klinisk Kemi og Klinisk Fysiologi (dSKKF ogs kaldet Kul og koks selskabet) . Klinisk Fysiologi blev udskilt som selvstndigt

speciale i 1970 og selskabets navn blev senere ndret til dansk Selskab for Klinisk Biokemi .

P jubilumsmdet holdt fagets professorer en stjernerkke af fremragende foredrag . Mdet sluttede i fineste stil med en god middag, sange og dans .

dansk Selskab for Klinisk Biokemis 50 rs jubilum

Ikke alt fedt er lige fedtTRANS-formation af kosten: The danish waySteen Stender, Klinisk-biokemisk afdeling, Gentofte Hospital, Niels Andersens Vej 65, opg. 20, 2900 Hellerup E-post:stst@geh.regionh.dk

Hvad er transfedtsyrerEn transfedtsyre (TFS) indehol-der mindst en trans-dobbelt-binding og kan opfattes som en mellemting mellem en mt-tet fedtsyre, der ikke har dob-beltbindinger, og en umttet

fedtsyre med en eller flere cis-dobbeltbindinger .de forskellige fedtsyrer og den gning i smelte-

punktet, der fremkommer nr cis- dobbeltbinding-en rettes ud og bliver til en transdobbeltbinding, er illustreret i figur 1* . (Billedet p forsiden)

TFS i maden stammer fra industriel hrdning (hydrogenering) af olier og fra fedt fra drvtyg-

* Figur 1: Bladets forsideStrukturen af den monoumttede oliesyre med en enkelt cis dobbeltbinding, der ved delvis hydrogenering kan omdannes til transfedtsyren elaidinsyre, som ved fuld hydrogenering kan omdannes til den mttede stearinsyre (kulstofatomer: bl;hydrogenatomer:rde;iltatomer:gule)

11

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

(Fortstter side 12)

gere (figur 2) . Sammenlignet med olier, der ikke er hydrogeneret, er fedt, der indeholder industrielt fremstillet TFS (IP-TFS), fast ved stuetemperatur . det har en rkke tekniske fordele ved fdevare-fremstilling og forlnger produkternes holdbar-hed, varens skaldte hyldeliv .

IP-TFS kan udgre op til 60 % af fedtet i visse madvarer, hvorimod TFS i drvtyggerfedt kun udgr op til 6 % . I IP-TFS er elaidinsyre den domi-nerende transfedtsyre, mens den bakterielle proces i vommen hovedsagelig resulterer i dannelsen af trans vaccensyre . Som det fremgr af figur 3 er der ogs forskel p placeringen af transdobbeltbin-dingerne i IP-TFS og i ruminant TFS .

Transfedtsyrers virkning p helbredetIndtaget af TFS er associeret med risikoen for at f iskmisk hjertesygdom (IhS) . I en metaanalyse,

der blandt andet indeholdt fire store prospektive studier, fandt man, at et indtag af TFS svarende til 2 % af energiindtaget ca . 5 g pr . dag hos en voksen er associeret med en 29 % s get risiko for at f IhS (1) . det tyder p en 4-5 fold hjere risiko for IhS pr . gram TFS end pr . gram mttede fedtsyrer (2) . Effekten af IP-TFS p IhS tilskrives ikke alene en aterogen virkning p blodets lipider, - lavere hdl og hjere ldl- men blandt andet ogs en inflammatorisk virkning p arterievg-gens endothelceller og en destabiliserende virk-ning p hjerterytmereguleringen via en virkning p cellernes ionkanaler .

En rkke offentlige sundhedsinstanser i Norden og i andre lande har p denne baggrund anbefalet at reducere indtaget af TFS mest muligt (3-6) .

18:1 transfedtsyre fra drvtyggerfedt

0

10

20

30

40

50

60

70

6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Placering af dobbeltbinding

Sam

men

s

tnin

g %

..

0

5

10

15

20

25

6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Placering af dobbeltbinding

Sam

men

s

tnin

g %

18:1 industrielt fremstillet transfedtsyre

Procent af fedtsyrer

5%

Procent af fedtsyrer

60%

Figur 2Fordelingen af transdobbeltbindinger i fedtsyrer med 18 kulstofatomer i relation til produktionsmetode.

12

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

Danmarks transfedtsyrelovI danmark var det i 2001 muligt i et om end lidt srprget mltid at indtage 20-30 g IP-TFS ved at spise en srlig hjtransmenu bestende af en portion pommes frites og friturestegte kyl-lingestykker fra fastfoodkder, en portion mikro-ovnspopcorn samt en portion frdigfremstillede vafler . det danske Ernringsrd vurderede, at selv om gennemsnitsindtaget af IP-TFS blandt 5 mio . danskere var under 1 g dagligt, var der en gruppe p 10 .000-50 .000 personer, der i kraft af et hyppigt indtag af ovennvnte populre produkter, havde et gennemsnitligt indtag p mere end 5 g pr . dag (8) . P baggrund af dette samt et fravr af data, der blot antyder en sundhedsbefordrende effekt af IP-TFS, indfrte regeringen i danmark som det frste land i verden efter behrig konsultation

med de vrige EU-lande en lovgivning, der efter den 1 . januar 2004 begrnsede anvendelsen af IP-TFS til maksimalt 2 % af fedtet i fdevarer, hvad enten disse var produceret i danmark eller blev importeret (6) .

Indkb og analyse af transfedtsyreholdige varerNogle r efter lovens ikrafttrden undersgte vi tilstedevrelsen af IP-TFS i danmark og i en lang rkke andre lande, i samme type produkter, som blev undersgt i 2001 (8) .

Mellem november 2004 og marts 2006 blev der indkbt: 1) pommes frites og kyllingestyk-ker (McNuggets og hot wings) fra henholds-vis Mcdonalds og KFC, 2) mikroovnspopcorn og 3) indpakkede biskuitter/kager/vafler, hvori

(Fortsat fra side 11)

Multivariable Adjusted Relative Risk of CHD Associated

with Trans Fatty Acid Intake

Mozaffarian et al. NEJM 2006;354(15):1601-13

Figur 3Multivariat korrigeret relativ risiko for iskmisk hjertesygdom associeret med indtaget af transfedtsyre. Modificeret fra reference (1).

(Fortstter side 14)

jandJ_new_product_ad_english_v2.1 1 10/05/2007 19:05:27

14

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

(Fortsat fra side 12)

fedtindholdet var strre end 15 g pr . 100 g pro-dukt, og termen partiel hrdet fedt indgik blandt de tre frste ingredienser i ingrediensli-sten . de byer, hvori indkbene blev foretaget, blev delvist bestemt ved besg af andre grunde, enten af undersgelsens forfattere eller af kol-legaer . Turistinformationskontoret i den pgl-dende by oplyste om tre store supermarkeder, som systematisk blev gennemget for de nvnte varekategorier .

Varerne blev homogeniseret, og TFS-indholdet bestemt ved gaskromatografi p en 100 m hjpolr kapillrsjle . den anvendte metode er akkrediteret af dANAK efter ISo 17025 . Mikroovnspopcornene blev poppet fr den videre analyse .

Transfedtsyrer i standardportioner fra McDonalds og KFCIP-TFS i pommes frites og i kyllingestykker fra

Mcdonalds og KFC blev for begge kders ved-kommende udtrykt som den mngde IP-TFS, der er til stede i en skaldt stor menu fra Mcdonalds, som bestr af 171 g pommes frites og 160 g kyllingestykker .

IP-TFS-indholdet i Mcdonalds-menuen varie-rede fra mindre end 1 g i Kbenhavn til 10 g i New York City, mens der i den tilsvarende KFC-menu var fra mindre end 1 g i Tyskland til 24 g i Ungarn Af de 55 fastfoodmenuer indeholdt 17 % mere end 10 g IP-TFS pr . menu og 50 % mere end 5 g . (figur 4,5) . hos Mcdonalds i USA, Sydafrika og Peru indeholdt friturefedtet 23-28 % IP-TFS, hvorimod det anvendte fedt i mange europiske lande inde-holdt 10-15 % og kun 1 % i danmark . Vrdier over 30 % blev fundet i friturefedtet hos KFC i en rkke steuropiske lande, Canada, Bahamas og Sydafrika (figur 5) . Selv inden for den samme fastfoodkde i det samme land var der store forskelle, for eksempel mellem KFC i hamburg

0 5 10 15 20 25

ThailandKina, Bejing

DanmarkMalaysia

AustralienTyskland, Berlin

GrkenlandSverige, Visby

CanadaSchweizEgypten

Spanien, MalagaTjekkiet

BulgarienRuslandHolland

RumnienPortugal

strigUngarn

IrlandTyskl., Wiesbaden

Tyskland, HamburgSverige, Malm

Spanien, BarcelonaIslandNorgeItalien

FinlandTyrkiet

FrankrigEngland, LondonUSA, Philadelfia

England, AberdeenPolen

Sydafrika, Jo.burgEngland, Glasgow

USA, AtlantaPeru

OmanUSA, Boston

USA, ChicagoUSA, NYC

Kina, Hong Kong

Gram industrielt fremstillet transfedtsyre

Pommes frites Kylling

(gram)

171 160

McDonalds

Figur 4IndholdafindustrieltfremstillettransfedtsyrerienstorportionpommesfritesogMcNuggetskbtiperioden20042006.

15

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

og Wiesbaden i Tyskland og mellem Aberdeen og london i Storbritannien .

disse resultater blev publiceret den 13 . april 2006 og vakte betydelig opmrksomhed i USA (7) .

Antallet af hits i Google p sgeordene Gentofte og trans fat var den 12 . april 2006 dagen fr publi-kationen 200 og den 14 . april 23 .000 . Amerikanerne flte sig snydt af Mcdonalds, der tidligere havde meddelt, at man af tekniske og smagsmssige grunde ikke kunne nedstte indholdet af TFS og i den anledning havde betalt en bde p 10 mil-lioner $ til den amerikanske hjerteforening - og s havde det alligevel vret muligt i en rkke lande, herunder danmark . Kursen p Mcdonalds aktier faldt fra den 12 . til den 17 . april med 3 % svarende til et vrdifald p 10 milliarder kroner .

Et halvt r efter i november 2006 meddelte svel Mcdonald som KFC, at de ville nedstte TFS indholdet i deres produkter til mindre end 2 % af

fedtet (figur 6,7) . Kursen p Mcdonalds-aktier er nu nsten fordoblet siden april 2006 .

Transfedtsyrer i en hjtransmenuEn hjtransmenu i et givent land blev i vores undersgelse (8) defineret som summen af IP-TFS i den af menuerne fra Mcdonalds eller KFC, der havde det hjeste indhold af IP-TFS samt i 100 g mikroovnspopcorn og i 100 g biskuitter/kager/vafler, hver med det hjeste indhold af IP-TFS fra pgldende land (figur 8) . I lande som USA, Canada og Peru havde det fedt, der blev anvendt ved produktion af en rkke af de pgldende pro-dukter, et indhold af IP-TFS p over 40 % .

Indholdet af IP-TFS i en hjtransmenu var i 2001 i danmark 20-30 g, men var reduceret til mindre end 1 g i 2005 . I modstning hertil inde-holdt en hjtransmenu mere end 20 g i 18 ud af 21 lande i 2004-2006 med en rkke steuropiske

0 5 10 15 20 25

Spanien, Madrid

Egypten

Tyskl., WiesbadenIndien

Rusland

DanmarkUK, Aberdeen

Malaysia

Spanien, Malaga

PortugalSpanien, Barcelona

UK, Glasgow

KinaUK, London

Thailand

FrankrigTyskland, Hamburg

Holland

USA, NYCOman

Sydafrika, Jo.burg

Sydafrika, DurbanBahamas

Canada

Island

TjekkietRumnien

Peru

PolenUSA, Boston

Bulgarien

Ungarn

Gram industrielt produceret transfedtsyre

KFC

Pommes frites Kylling

(gram)

171 160

Figur 5IndholdafindustrieltfremstillettransfedtsyrerienstorportionpommesfritesogHotWingskbtiperioden20042006.

(Fortstter side 16)

16

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

(Fortsat fra side 15)

lande, USA, Canada og Peru rangerende hjest med 36-42 g .

90 % af fastfoodmenuerne, 57 % af popcornene og 40 % af biskuit/kage/vaffel-produkterne, der var indkbt uden for danmark, indeholdt fedt med mere end 2 % IP-TFS . disse produkter er ulovlige at slge i danmark . P den anden side indeholdt ca . 40 % af popcornspakkerne og 60 % af biskuit/kage/vaffel-pakkerne fedt med mindre end 2 % IP-TFS . de pgldende produkter kan sledes slges fuldt lovligt i danmark .Lavt indtag af IP-TFS hos alle i DanmarkUndersgelsen pviser to vigtige forhold . det fr-ste er, at det til trods for et gennemsnitligt dagligt indtag p mindre end 1 g IP-TFS i danmark i 2001 var muligt at indtage en hjtransmenu bestende af populre produkter med et samlet indhold p 20-30 g IP-TFS . Et lavt gennemsnitligt indtag i en befolkning betyder sledes p baggrund af en stor spredning i indtaget, at der findes en undergruppe med et meget hjt indtag . Rekommandationerne om

et lavt indtag af IP-TFS glder selvflgelig ogs for denne gruppe . Efter ikrafttrden af den danske lov-givning var indholdet i den samme menu reduceret til mindre end 1 g . denne observation er i overens-stemmelse med det officielle overvgningsprogram, der fandt, at det var s godt som umuligt at ind-tage mere end 1 g IP-TFS pr . dag i danmark . den danske lovgivning er en effektiv intervention til at reducere indtaget af TFS hos hele befolkningen . lovgivningen har ikke haft nogen virkning p vare-udbuddet, prisen eller kvaliteten af de fdevarer, som tidligere indeholdt IP-TFS i overensstemmelse med, at der i danmark allerede i 2001 var et rigt udbud af analoge varetyper uden indhold af IP-TFS . langt hovedparten af befolkningen har slet ikke opdaget, at IP-TFS er fjernet, og nu behver ingen lngere i danmark at lre ordene transfedtsyrer eller delvist hrdet fedt for at kunne vlge sun-dere madvarer . Et forbud krver i modstning til en obligatorisk mrkningsordning ikke lbende oplysningskampagner om hvad transfedtsyrer er, og hvad skade de kan forvolde . Ydermere vil kontrol

Figur 6Pressemeddelelse

17

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

Undersgelse af popcornsprodukterne og af biskuit/kage/vaffel-produkterne fra de forskellige lande viste, at mere end halvdelen af de undersgte produkter var uden indhold af TFS . det tyder p, at det ogs i disse lande vil vre muligt at erstatte varer med hjt indhold af IP-TFS med varer uden disse fedtsyrer og dermed som i danmark eliminere denne sundhedsrisiko .

Transfedtsyrerlovgivning i Canada, USA og i EUI Canada har sundhedsministeren i juni 2007 med-delt, at hvis transfedtsyrerindholdet i maden ikke er betydeligt nedsat inden juni 2009, indfres et forbud, der minder om det danske .

I USA blev der fra 2006 indfrt obligatorisk mrkning af TFS-indholdet i frdigindpakkede madvarer . Sundhedsstyrelsen i New York City ind-frte fra 1 . juli 2007 et forbud mod anvendelse af TFS i byens 20 .000 restauranter . Baggrunden er et forsg p at reducere forekomsten af iskmisk

Figur 7Pressemeddelelse

af effekten af en obligatorisk mrkningsordning p indtaget af IP-TFS krve komplicerede kostun-dersgelser p reprsentative befolkningsgrupper . Ved et forbud er det kun udvalgte kostemner, der skal undersges for IP-TFS .

Hjt indtag af IP-TFS hos nogle i andre landedet andet vigtige fund i undersgelsen er, at i 18 ud af 21 lande er det muligt at indtage en hjtrans-menu med mere end 20 g IP-TFS og endda over 35 g i steuropa, USA, Canada, og Peru . dette estimat er baseret p de produkter, hvori vi har fundet det hjeste IP-TFS-indhold i det pgldende land . Storforbrugerne af disse produkter udgr muligvis kun en mindre del af befolkningen, men det vil alligevel kunne resultere i, at millioner af personer har et gennemsnitligt dagligt indtag af IP-TFS p langt over de 5 g, som er associeret med 29 %s get risiko for at f IhS . det hje indtag ses formentlig hyppigst i lavindkomstgrupper, der i kraft af andre livsstilsfaktorer allerede har forhjet risiko for at f IhS .

(Fortstter side 18)

18

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

(Fortsat fra side 16)

Industrielt fremstillet transfedtsyre i en hj-transfedt-menu

0 10 20 30 40 50

Danmark 2005

Danmark 2001

Schweitz

Finland

Kina

Norge

Sverige

Italien

strig

Rusland

Holland

UK

Spanien

Portugal

Tyskland

Frankrig

Sydafrika

Rumnien

Peru

Island

Canada

Bulgarien

Ungarn

Polen

Tjekkiet

USA

Gram industrielt fremstillet transfedtsyre

En stor portion nugggets og pommes frites

100 g biskuits/kager/vafler

100 g microovnspopcorn

Figur 8Industrieltfremstillettransfedtsyrerienhjtransfedtmenuienrkkeforskelligelande.

hjertedd . det estimeres, at 30 .000 tilflde af pr-matur hjertedd pr r i USA kan tilskrives TFS (1) . der er mange forudstninger i sdanne estimater . Ekstrapoleres de amerikanske tal til danmark og til hele EU med skyldig hensyntagen til et lavere indtag af TFS i sidstnvnte omrder sammenlignet med indtaget i USA, har der i danmark tidligere dvs . fr transfedtsyreloven - vret tale om hundre-der - og i EU p nuvrende tidspunkt titusindevis af prmature hjerteddsfald rligt, som kan tilskri-ves indtaget af TFS .

I december 2005 foranledigede to europiske fdevareproducenter EU-Kommissionen til at med-dele den danske regering, at TFS-loven blev betrag-tet som en teknisk handelshindring, og som sdan skulle fjernes eller ndres . Regeringen besluttede at st fast og lade sagen viderebringe til endelig

afgrelse i EF-domstolen . I marts 2007 med-delte EU-kommissionen imidlertid, at pbudet blev trukket tilbage p grund af get evidens for en sundhedsskadelig virkning af transfedtsyrer . det logiske ville nu vre at beskytte resten af EUs ca 500 millioner indbyggere mod den helt undige helbredsrisiko, som IP-TFS udgr . Men det er ikke sket endnu . det er fortsat muligt i forret 2007 i Budapest at kbe en hjtransmenu med et indhold p 20 gram IP-TFS .

det skal blive spndende og mske lidt ned-slende - at erfare, om det bliver fedtproducenterne eller forbrugernes interesse, der bliver varetaget i EUs fremtidige lovgivning p omrdet .

Under alle omstndigheder har den danske trans-fedtsyrelovgivning og den transfedtsyreforskning, der udgr fra en dansk klinisk biokemisk afdeling, vakt betydelig international interesse . (Figur 9,10)

19

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

(Fortstter side 20)

ReferencerMozaffarian d, Katan MB, Stampfer MJ , Willet W . Transfatty acids and cardiovascular disease . N Engl J Med 2006; 354: 1601-13Ascherio A, Rimm EB, Giovannucci El et al . dietary fat and risk of coronary heart disease in men: cohort follow up study in the United States . BMJ 1996;313:8490 .letter report on dietary reference inta-kes for trans fatty acids . National Academy Press Washington 2002 . www .iom .edu/file .asp?id=13083 /okt 2007 .dietary Guidelines for Americans 2005 . www .health .gov/dietaryguidelines /okt 2007 .Nordic Council of Ministers, Copenhagen 2004 .

Fig. 9

Nutrition Recommendations 2004, 4th edition . Integrating nutrition and physical activity . Nord 2004;3 . www .norden .org/order /okt 2007 .Stender S, dyerberg J . The influence of trans fatty acids on health . Fourth edition . A report from the danish Nutrition Council 2003 . Publ . no . 34 . www .meraadet .dk/default .asp?id=1347 /okt 2007 .Stender S, dyerberg J, Astrup A . high levels of industrially produced trans fat in popular fast foods . N Engl J Med 2006; 354:1650-2 .Stender S, dyerberg J, Bysted A, leth T, Astrup A . A trans world journey . Atherosclerosis Supp . 2006; 7: 47-52 .

20

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

(Fortsat fra side 19)

Fig. 10

EliA on ImmunoCAP 250Automation and quality both in allergyand autoimmunity testing

State of the arts analytesEliA CCP and EliA Celikey

Phadia ABMarknadsbolag SverigeBox 6460SE-751 37 Uppsala

Phadia ASNydalsveien 33Postboks 4814, NydalenNO-0422 Oslo

Phadia OYRajatorpantie 41 CFIN-01640 Vantaa

www.phadia.com

Phadia ApsGydevang 33 DK-3450 Aller d

22

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

IntroduktionGaleasen T/S helene fra Ystad dannede en maritim trramme om det nordiske kursus: The profes-sional role in a clinical chemistry laboratory . Kurset blev afholdt en weekend i september mned (2007) under ledelse af de vise folk fra NFKK: Ingunn Torsteinsdottir Palle Wang, Per Simonson, og Elvar Theodorsson . Med skibets oprindelse fra 1916 var hun klart den ldste dame p turen . Kursusdeltagere var - i sammenligning med hende - at betragte som nrmest unge, men de fleste var dog frdiguddannede speciallger i klinisk biokemi forankrede i slutstillinger .

T/S helene lod fortjningerne g en torsdag for-middag og sejlede os alle til en Bornholm, en lille solskinsperle i stersens sydlige bassin . den altid venlige og hjlpsomme bestning srgede for bde vdt og trt til invortes brug, mens det omskifte-lige skandinaviske vejr bidrog til en mere blandet udvortes vskemngde . Fra hyggesejlads p motor til halvvindsejlads p storsejl og 3 x forsejl, fik T/S helene sat fart p selskabet . Kursusaktiviteten blev de flgende dage overvejende afholdt p dk med samtalen kun forsgt afbrudt af slvmgernes skrigen efter fisk .

Temaet omhandlede vores professionelle rolle i laboratoriet . Flere aspekter blev diskuteret, blandt andet vores faglige identitet, vores selvevaluering, rekruttering, og endelig specialets fremtid . Emnerne vvede sig sammen i et patchwork af synspunkter og holdninger: Kursusledelsen havde p forhnd bedt deltagerne om at kommentere indlg i KBN omkring specialet klinisk biokemi i fremtiden . I alt 3

The professional role in a clinical chemistry laboratory:Snapshots from a boat trip to BornholmJensPeterGtze,MartinCarlsson,LennartFriisHansen,MadsNybo, MariaThornemo,MattiasKarlman,MalgorzataKarawajczyk,IngaZelvut, JurgitaJanukonyte,MariaHeld,BessFryshov,MattiasAldrimer E-post: JPG@dadlnet.dk

indlg blev diskuteret, og i det flgende bringes de ucensurerede kommentarer prsenteret p de nor-diske sprog, som gruppemedlemmerne nu engang behersker .

Indlg 1: Kommentarer til Anders Kallners indlg i KBNI forbindelse med AK pensjonering ble det avholdt et symposium med tittel som innlegget over (1) . AK avsluttet symposiet med sin visjon for klinisk kjemi . I det flgende vil vi fremlegge hans hovedmomen-ter, vurdere/ diskutere disse, og evt . supplere med egne tanker om vrt fag i fremtiden .

AK beskriver visjonen som en gave, bevegelig, intuitiv, kreativ, lateralt tenkende. nsketenkning i et tidsperspektiv. Han mener at vel uttenkte og pre-senterte visjoner kan pvirke utviklingen og at gode ledere er visjonre.

Kommentar: Visjoner kommer ikke bare drivende forbi p ei fjel, de m letes etter, snuses p, forkastes og skapes . Vi som klinisk kjemikere kan dra nytte av vr tette kontakt med industrien og deres kunns-kap om prosesser, kundebehandling og markeder . Vi kan dra nytte av vr kunnskap om statistikk og vr brede medisinske kontaktflate til forutse nye trender, nye behov og andre mter mte krav og problemer p . Vi m vre bevegelige og lateralt tenkende . Selv om vi ser vrt fag sentralt i medisi-nen, og det kanskje med rette, regnes nok ikke faget som like sentralt av andre medisinske profesjoner . derfor m vre visjoner vre vel uttenkte og pre-

23

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

senterte slik at ideene fr best mulig fdselshjelp og mulighet for blomstring . Gode ledere som ogs er leger og kliniske kjemikere er avgjrende for gode laboratorier, dvs . laboratorier som fungerer som en integrert del av sykehuset/helsetjenesten, der kunnskap og ressurser kommer pasienten tilgode p en best mulig mte .

vre en visjonr leder krever personlig tryg-ghet, breddekunnskap, mot og mulighet . Mulighet skapes ved at man er synlig og tilgjengelig, tror p sin visjon og ikke gir seg . Vi m lenger ut p banen! Vi m synes og hres!

I sin beskrivelse av faget vrt sier AK at labo-ratoriemedisin skal utvikle fysiologiske funn og egenskaper for diagnose og overvking av sykdom og at hver fysiologisk sammenheng, hver nyoppdaget substans m testes og studeres og hver metodologisk landvinning leder til dypere kunnskap som kan bli anvendbar i diagnostikken. De fleste av oss kommer tillideogdienbanalsykdom,derformdetvi

har oppndd forvaltes, forfines og finnes tilgjengelig med god plitelighet.

Kommentar: Basalforskning er viktig, og vrt fag har alltid fostret forskere . om alle nyoppdagede substanser m gjennomtestes kan diskuteres, men at man m vre nysgjerrig og tenke out of the box for finne nye diagnostiske verkty er klart . Klinisk forstelse er tilsvarende viktig i vrt fag . hvordan skal jeg forst klinikerens sprsml/ pasi-entens tilstand, og hvordan kan jeg best samarbeide med og formidle mine funn til klinikeren . Vrt fag fostrer ikke like mange formidlere/ oversettere . her har vi en utfordring . Vrt fagsprk kommer til bli mer og mer uforstelig for klinikerne og tilsva-rende deres sprk for oss . Vi representerer service- funksjonen, det er vi som klinisk kjemikere som m forst og formidle rett til vre kolleger .

(Fortstter side 26)

The cobas wayReagent preparation: One unique way to handle more than 170 applications

59039 Annonce 34x24 opslag.indd 1 21/05/07 9:09:14

The cobas wayReagent preparation: One unique way to handle more than 170 applications

59039 Annonce 34x24 opslag.indd 1 21/05/07 9:09:14

26

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

(Fortsat fra side 23)

(Fortstter side 28)

AK beskriver den fremtidige klinisk kjemikerens rolle slik; For utvikling kreves det at flere med sans for lateralt tenkende,somkanslippe ls fantasienog kreativiteten og fr anledning til gjre detinnenfor helsevesenets rammer.

Laboratoriemedisineren har overblikk, kunnskap og forankring i vitenskapen, men vi kan fanges i administrative gjreml som tar tid og krefter fravr kjernevirksomhet. Kliniske kjemikere kan tolke, forst og utvikle budskap innenfor alle medisinske spesialiteter fordi de mestrer fordypning og over-blikk samt innehar evne til assosiasjon og til trekke slutninger.

Kommentar: Vi fanges ikke av administrative gjre-ml . Administrasjon er en ndvendig og nyttig akti-vitet for forvalte vr kunnskap og vre ressurser optimalt . Ved vre dyktige administratorer, eller ha medarbeidere som er det og vite og verdsette det, skaper man rom for den faglige fordypning .

Vi m vre ydmyke nok til vite hva vi ikke kan innen de andre medisinske spesialiteter, men samti-dig bruke vr evne til grave dypere og se bredere faglig i problemstillinger . det er viktig vite at man ikke kan utvikle alle egenskaper like sterkt eller samtidig . det er vanskelig vre god administrator og samtidig visjonr, faglig fordypet og samtidig ha god klinisk forstelse, laboratoriekyndig og ha gode kommunikasjonsevner . det krever trening og en god porsjon selvinnsikt vite hvilke egenskaper man selv innehar, hvilke man kan utvikle og ikke minst hvilke egenskaper man trenger at andre medarbeidere har .

Det intellektuelle innholdet i klinisk kjemi, sier AK, vil utvikles og dominere virksomheten. Klinisk kjemi vil vre kulturell og kunnskapsmessig brobyg-ger mellom basalvitenskap og klinikk og medisinske laboratorier vil kunne fungere som et nav i et globalt medisinsk nettverk. Klinisk kjemikere kommer til f ktemulighetertilutviklesinkreativitetogevnetiloverblikk, men god utvikling krever at vi snakker med hverandre og at informasjonen er pen og korrekt. Derformviharessursertilflgelitteratur,deltaidebatter og publisere vre funn og tanker.

Kommentar: I en verden med ubegrensede ressurser, som tid, penger og ikke minst mennesker, kan man se for seg denne utviklingen . Visjoner er nsketen-kning i et tidsperspektiv . helsevesenets ressurser er begrensede . For vre visjonre, m man nettopp vre det! Vi fr ikke mer penger, vi m tenke lateralt . det skapes ikke plass midt i smryet for oss, vi m vre bevegelige og skape mulighetene selv . Vi m se muligheter i de systemer vi omgis av, de rammer vi m forholde oss til og hvordan vi kan forandre disse ved bruke vr evne til systemforstelse, logistikk- kunnskap og helhetlig tenkning . Vr innflytelse m bygges p vrt fags brede medisinske kontaktflate og dybdekunnskap . Vi er f, men vi kan spille en avgjrende rolle om vi vil og tr .

Indlg 2: Kommentarer til Ulf Hkan Stenmans indlg i KBNopgaven bestod i en kort vurdering af Ulf hkan Stenmans indlg (2): hvad er efter gruppens mening holdbart i de fremsatte synspunkter, og hvordan ser vi selv p fremtiden?

Stenmans synspunkterDisse er prget af megen uro, som primrt skyldes: Mere administration . Frre firmaer & centralisering . Bedre analysekvalitet, mere afhngighed af fir-

maer og dermed drlige kunnen . Ikke nvnevrdigt mange nye analyser .

rsagerne til disse tillgger han: Besparelser og tro p, at frre analyser er bedre . Tro p at billigst er bedst . Fald i kundskaber gr, at vi drligere kan argu-

mentere imod disse to ting . Monopolisering .

A9124-7790-A1-4A00

Proven Outcomes in Advancing Diagnostics.

RAPIDSystems, CLINITEK, and Multistix, the most trusted products in critical care testing today, are now part of Siemens Medical Solutions Diagnostics core portfolio of innovative instru-

ments and assays. Whats more, by combining the strengths of Bayer and DPC, along with Siemens

IT and imaging expertise, were in the unique position to support early, specific, and more efficient

diagnostic solutions to advance personalized healthcare. So, if youre wondering about our vision

for diagnostics, let us fill you in. Were quite sure youll like the picture.

www.siemens.com/diagnostics

Siemens Medical Solutions Diagnostics

Can you picture critical care testing without themost trusted products?

We cant either.

2007, Siemens Medical Solutions Diagnostics. All rights reserved.

28

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

(Fortsat fra side 26)

Firmaer Klinisk biokemi

Kvantitet Kvalitet

Nuet (drift/konomi) Fremtiden (forskning/udvikling)

Produktionsenhed Samarbejdspartner

Flow-figur

Vores vurdering af indlggetVi mener, at der er mange rigtige aspekter . Indlgget rummer dog ogs en meget skarp dikotomisering mellem klinisk biokemi i industrien og de rigtige klinisk biokemikere . Mske er tendensen rigtigt set, men det er stillet meget sort-hvidt som her:

Strenghts Weaknesses Opportunities Threaths

Innovativ Usynlig effekt p klinik-produktion

Forklare sammenhnge (f .eks . mere biokemi giver frre udgifter)

Bureaukrati

Fordybelse Manglende politisk bevgenhed/forstelse

Forskning udvikling rutine Automatisering

Bredtfavnende drift (nu) lettere at forst end fremtid (Rd)

get kunnen flere muligheder Nedsat kunnen

Styring (f .eks . akkreditering)

Styring (f .eks . akkreditering) (!)

Klar strategi for personale reprofilering

Manglende klinikerkontakt

Rekruttering

Monopolisering

Oplg til vores syn p fremtiden: En SWOT analyse

29

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

HvadkanderiflgeStenmansgres? Mere kaffe, dvs . bedre kontakt til klinikerne . overbevise politikerne om, at hj standard inden-

for uddannelse, udvikling og forskning er nyttig for fremtiden .

Bedre indsats indenfor bioinformatik .Tanken med denne figur er at illustrere klinisk biokemis rolle i alle de skitserede sammenhnge: Engagementet skal sledes ikke kun glde den forskningsrelaterede del, men ogs have den vigtige kontakt til klinikerne, implementeringen samt for-midlingen generelt som lige s vigtige del-elementer i den klinisk-biokemiske pipeline .

Indlg 3: Kommentarer til Mogens Hrders indlg i KBNhur framtiden inom klinisk kemi skall se ut r ngot som berr oss alla inom denna disciplin och inte enbart de ldre som enligt Mogens hrder och lorenz Eldjarn brukar bli ombedda att sia om den (3) . Frhoppningsvis kan vi alla oavsett lder och bakgrund bidra till att den kliniska biokemin utvecklas t ett hll som gagnar bde ett bra forskningsklimat och klinisk rutinverksamhet .

Mogens hrder ptalar fyra omrden som br vidareutvecklas: analys-teknik, diagnostisk vali-ditet, evidensdatabanker och biologiska system . Ett alternativt stt att frutsp framtiden kan vara att se p de resurser och behov som finns idag och som kan frutsgas finnas imorgon .

Mogens hrder skriver att det krvs en rad yrkesgrupper som tillsammans lser de komplexa frgestllningar som uppstr inom klinisk bio-kemi . detta stmmer sannolikt, och vi har redan idag en bred kompetens-plattform bestende av kemister, biomedicinska analytiker, biologer och lkare som arbetar sida vid sida inom den kliniska biokemin . den kliniske kemisten, med sin kemiska och molekylrbiologiska kunskap och medicinska bakgrund, kan se samband och mjligheter i den dagliga verksamheten . den kliniske kemisten borde drfr fungera som spindeln i ntet p laboratoriet .

ofta ingr laboratorieanalyser som en del i vetenskapliga arbeten . Genom dessa skulle den kliniske kemisten kunna stimulera forsknings-intresset hos de vriga i laboratorie-teamet . det faktum att den kliniske kemisten har samma utbildningsbakgrund och pratar samma sprk som

sina lkarkollegor ute p kliniken skulle kunna utnyttjas i strre utstrckning . den kliniske kemi-sten skulle kunna fungera som konsult och vara delaktig i frfattandet av publikationer inom en rad specialiteter . msesidiga mten dr kliniker-nas behov bollas mot vra resurser skulle ocks kunna leda till nya mjligheter . kade kostnader inom sjukvrden leder t .ex . ofrnkomligt till ett behov av preventiv verksamhet . Fr detta krvs att laborativa diagnosiska markrer fr bedm-ning av risk att utveckla sjukdom och uppfl-jning av riskpersoner utvecklas . I arbetet med denna preventiva diagnostik spelar klinisk kemi en direkt avgrande roll och kommer sannolikt att kunna gra det ven i framtiden . Utveckling och testning av nya lkemedel r ytterligare ett expansivt omrde som kommer att krva bde nya tekniker och aktuell kunskap, vilket vi kan tillhandahlla inom klinisk kemi . P det moderna kliniska kemiska laboratoriet med den goda kva-litetsskring och dokumentation som finns har vi frutsttningar att konkurrera med industrin i utvecklingen av nya metoder och mer grundlg-gande forskningsupptckter .

Mogens hrder skriver att det behvs kom-petenscenter med biokemiskt kunnande fr att hantera biobanker och databaser . lmpligen sker detta genom nordiskt samarbete, ngot som vi har erfarenhet av redan idag t .ex . genom NoRIP och arbetet med gemensamma referensintervall .

Med tanke p allt mer subspecialisering och tids-brist inom sjukvrden mste den kliniske kemisten ta sitt ansvar, men ocks se som en mjlighet, att p ett didaktiskt stt fungera som en lnk mellan molekylrbiologi, biokemi och klinisk verklighet . den kliniske kemisten spelar en stor roll i fram-tiden om vi inser vr mjlighet att pverka och driva forskning och utveckling framt . Genom att ppet visa vr kompetens, entusiasm och nyfiken-het kan vi engagera kollegor inom klinisk kemi och inom andra specialiteter .

Udvalgte budskaber fra de viseUdvalgte aspekter for klinisk biokemi br frem-hves, som de erfarne kursusledere fik ltet lidt rundt i under turen .

Under et at de frste seminarer blev alle spurgt om hvorvidt klinisk biokemi var deres primre

(Fortstter side 30)

30

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

(Fortsat fra side 29)

specialevalg . Fraset et enkelt mske var der ikke nogen, der ville st ved, at deres barndomsdrm var en klinisk biokemisk karriere . Vi ville som udgangspunkt vre intern medicinere, brnel-ger, eller mske endda heltekirurger . det rejste sprgmlet om fagets identitetskrise . Palle Wang brd ind her og fortalte, at den diskussion har fet kronisk karakter i specialet, hvor man for 30 r siden diskuterede prcis det samme . Men s kroniske kriser kan nppe fastholdes som kri-ser . det synes alts mere at vre en permanent tilstand, som specialet lever med og faktisk har gjort med succes i rigtig mange r . Klinisk bio-kemi br derfor ikke kun rekruttere nye kolleger gennem markedsfring af specialet hos studerende og nyuddannede lger . Istedet br vi formentlig fokusere p de mekanismer, der frte os selv ind specialet . For de flestes vedkommende var et til-valg med udgangspunkt i forskning . desuden m

imponator-effekten tages med her, alt den stund at succesfulde forskningsprofiler i specialet har virket som vsentlige trkplastre . den effekt skal vi fastholde i fremtiden .

En andet vigtigt aspekt ved vores rolle som pro-fessionelle folk i klinisk biokemi er vores visioner . Per Simonson holdt middagstalen lrdag aften (vi fik laks), hvor isr lederes visioner blev sat p dagsordenen . ledere i klinisk biokemi m have tydelige og klare visioner for hele laboratoriets fremtid, da det bidrager til identitet og tryghed for de yngre i specialet . Vi talte senere lst og fast om emnet, og med lidt hjlp fra GT (Gin & Tonic) fik vi ogs berrt mere flsomme forhold omkring lederskifte, f .eks . nr en gigant gr fra og ny tr-der til . det er en srlig flsom fase, hvor visioner mske allermest skal gre deres til at holde p alle talenterne uden at de lber af med selvudslettelse og forringelse for alle . hvad ens visioner skal byg-ges op omkring, fik vi ikke diskuteret yderligere,

31

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

selvom det emne er af strste betydning . Mske ligger temaet for nste rs sejltur her?

Ingunn Thorsteinsdottir holdt et indlg om skif-tet fra menig klinisk biokemiker til at vre leder . hun understregede den vanskelige transformation fra at kunne sprge andre til rds, til at at vre den, der str med ansvaret og ogs i situationer, hvor det rigtige svar ikke kendes . hverdagen som leder fyldes hurtigt af administrative funktioner, hvor pladsen til selve faget kan skubbes i baggrun-den . For ansatte bliver jo syge, fr brn, skifter arbejde og s videre . hendes take home message var, at man nppe kan forberede sig sig til de udfordringer, som vi som ledere vil blive konfron-teret med . den nrliggende ensomhedsflelse m hver i sr derfor sge afhjulpet det vre sig med andre kolleger eller mske via rd og sttte fra nordiske kolleger . der behver de sproglige forskelle nppe at betyde noget, da lederrollen i de forskellige lande formentlig er ret ens .

det sidste og mske vigtigste aspekt ved vores professionelle rolle i klinisk biokemi blev taget op at Elvar Theodorsson . han talte frst om forskningens betydning og de konomiske kr, som forskning i de nordiske lande efterhnden har fet . Midlerne er generelt frre og vi bruger mere tid p at konkurrere om dem . den konkurrence er i sig selv blevet til et arbejde i arbejdet . det kan vre hrdt og sluge meget af ens naive begejstring for faget . Men derfor m enhver professionel i ny og n alligevel slukke for aften TVet og se sig selv i spejlet . For det handler i hj grad om at tilfre energi til ens gerning . Nr lysten og evnen til at tilfre energi brnder ud, er det tid til at gre

noget og om ndvendigt at skifte platform . Vi kan kalde det for inspirator-effekten, som br vre en central del af specialets fremtid: Ikke mindst ved udvlgelse til de toneangivende stillinger i specialet .

En slags konklusion: Mske er identitetskrisen i specialet slet ikke tilstede . den ulmer istedet som kronisk usikkerhed i mange af os, men kan bekmpes med fokusering p, hvad der primrt bragte os selv ind i specialet til at begynde med . Svaret for mange er lyst til forskning . Med klare (og gerne banebrydende) visioner kan vi fastholde vores karakter blandt de vrige specialer . Endelig br vi i mindre grad fokusere p rekruttering via lovning om et ubelastet og vagtfrit speciale . hvis vi alle bidrager med energi til netop vores opgaver og forskningsomrder, skal de yngre lger nok blive ved med at melde sig i specialet . lidt lige-som nr myggene om aftenen begynder at svrme om sengelampen . For de vlger simpelt hen lyset og fravlger mrket, mens valget af natbog ikke synes at have en afgrende betydning .

Referencer1 . Kallner A . Clinica Biochimica - quo vadimus?

Klinisk Biokemi i Norden 2005;17:41-3 .2 . Stenmann Uh . Clinical Biochimica

quo vadimus? Klinisk Biokemi i Norden 2007;XX:XX-X .

3 . hrder M . Biochimica Clinica quo vadi-mus: Vrdier . Klinisk biokemi i Norden 2006;18:22-4 .

32

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

(Fortstter side 34)

P Avdeling for medisinsk biok-jemi, Rikshospitalet utfres rlig i strrelsesorden 50-60 lipidelek-troforeser . det er intet stort antall men selve analysen er ressurskre-vende og tolkning og besvarelse tar tid og krever kompetanse . Analysen ble etablert tidlig p 1970-tallet og nr den fortsatt er p repertoaret er det fordi vi

mener den er nyttig i noen f sammenhenger . Ikke desto mindre har det totalt sett kommet lite infor-masjon ut av de fleste svarrapportene . dette skyldes at indikasjonstillingene fra rekvirent er uklare samt at lipidelektroforese ukritisk inkluderes som parame-ter ved utredning av hyperlipoproteinemier gene-relt . Ved utredning av hyperlipoproteinemier svarer lipidelektroforese med f unntak til verdiene av de ulike blodlipider, og gir ingen diagnostisk tilleggsin-formasjon (gjelder ikke Fhl type III) . Med spass f analyser er det ogs vanskelig opprettholde kompe-tanse i forhold til tolkning og rdgivning .

hensikten med denne lille artikkelen er gi en oversikt over aktuelle indikasjonstillinger for lipi-delektroforese og hvilken nyttig diagnostisk infor-masjon analysen eventuelt kan bidra med ved utred-ning av noen f sykdommer . En gjennomgang av aktiviteten i lpet av de siste tre r viser bruken og nytten av lipidelektroforese i vr avdeling .

MetodebeskrivelseVed elektroforese av lipoproteiner fr man en innde-ling i forskjellige soner avhengig av lipoproteinenes ladning og partikkelstrrelse . Elektroforese p aga-rosegel ved ph 8,6 brukes for separere lipoproteiner i plasma . Etter separasjonen foretas fiksering, trking og farging av gelen med lipidspesifikk fargelsning .

har lipidelektroforese diagnostisk verdi?Ragnhild Heier Skauby, Torill Furuseth, Tor-Arne Hagve Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet, 0027 Oslo (ragnhild.heier.skauby@rikshospitalet.no)

Separasjonen resulterer i fire soner, der hver sone bestr av ett eller flere lipoproteiner .

Chylomikronene blir stort sett liggende p appli-kasjonsstedet, deretter flger ldl (i betasonen), Vldl ( i pre-beta-sonen), og hdl ( i alfa-sonen) .

Fraksjonene bedmmes visuelt og i forhold til nivet av blodlipider .

Generelt om rekvirering av lipidelektroforeseTabell 1 viser at det de siste tre r er utfrt ca 55 lipidelektroforese i ret p Avdeling for medisinsk biokjemi . Antallet i 2004 var mer enn det dobbelte . dette skyldes at avdelingen har blitt mer restriktiv i forhold til utfre lipidelektroforese ved manglende kliniske opplysninger, og nr problemstillingen er hyperlipoproteinemi uten spesiell mistanke om Fhl III . Tabellen viser ogs at andelen prver med pvist patologi har kt, sannsynligvis p grunn av kt bevisstgjring hos bde rekvirent og i laboratoriet om hvilken informasjon analysen kan forventes gi .

Indikasjoner for lipidelektroforeseI litteraturen finnes det lite eller ingen samlet og strukturert oversikt over indikasjonsstillinger for lipi-delektroforese . I den grad lipidelektroforese er nevnt i lrebker og tidsskriftartikler er det kun i forbindelse med beskrivelse av spesifikke sykdommer, hovedsa-kelig ved hyperlipoproteinemier hvor konklusjonen stort sett er at analysen har liten verdi . det flgende baserer seg derfor p den erfaring og kompetanse som er opparbeidet i avdelingen gjennom mange r .

Indikasjoner for gjre lipidelektroforese begren-ser seg etter vr oppfatning til flgende:

- Familir hyperlipoproteinemi type III- Pvisning av patologisk lipoprotein, lp-X

2008PRIZE ASTRUP The

The board of the Poul Astrup Foundation, in cooperation with the Danish Society for Clinical Biochemistry, arranges a prize competition to reward contemporary Nordic research work related to the field of clinical chemistry. The competition has taken place every second year in connection with the Nordic Congress in Clinical Chemistry, with the competition 2008 being the last one.

Scientists (below the age of 45 years) working in Scandinavia and who has not previously received the Astrup Prize are requested to submit anonymously an abstract of a recent scientific work with a maximum length of 1,000 words (incl. references) and not more than two illustrations. The work must not have been published before in its present form. Abstracts and a letter stating the name of the author(s), which must be received by January 15, 2008 at the latest, should be addressed to:

Mrs. Corina Seeger, Chief Scientific Advisor Radiometer Medical A/S kandevej 21 DK-2700 Brnshj Denmark

In February 2008 a Nordic prize committee will select up to three of the submit-ted contributions, to be presented by the authors at the XXXI Nordic Congress in Clinical Chemistry, Helsinki, June 14-18, 2008. The speakers will be reim-bursed for all expenses related to congress participation, travelling (within Scan-dinavia), and accommodation. The individual presentation should not exceed twenty minutes and will be followed by a free discussion. The presentations are to be published in The Scandinavian Journal of Clinical and Laboratory Investigation, and for this purpose a manuscript prepared according to the rules of the Journal must be ready for submission by June 14, 2008.

Based on the scientific value of the paper, and the quality of its oral presenta-tion, the prize committee will award a first prize of DKK 60,000.00, a second prize of DKK 30,000.00, and a third prize of DKK 10,000.00.

For questions regarding the Poul Astrup prize, please contact Carl Holbek at the e-mail address: carl.holbek@radiometer.dk

34

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

- Pvise lymfe i sekreter og eksudat - Bekrefte diagnose av arvelig icthyose

Familir hyperlipoproteinemi type III.Ved hyperlipoproteinemi type III (Fhl type III) binder apo E drlig til ldl-receptorene hvilket resulterer i kt Idl samt hyperkolesterolemi (10-20 mmol/l) og ofte ogs hyt triglyceriniv (10-30 mmol/l) i blodet (1) . Tilstanden er veldefinert med insidens p 1/5000 og er klinisk karakterisert av tidlig atherosklerotisk hjertesykdom, xanthomer og overhyppighet av peri-fer vaskulr sykdom . over 90% av alle pasienter med pvist Fhl type III har apo E genotype E2/E2, mens bare 5% av personer med denne genotypen har lidelsen . Pvisning av apo E2/E2 er ikke diagnos-tikk for Fhl type III men gir en nyttig bekreftelsen lipidelektroforese viser ved Fhl type III et karakte-ristisk bilde med broad beta bnd som strekker seg ut fra betafraksjonen til pre-betafraksjonen . Tabell II viser at det rlig utfres bare 2-3 lipidelektroforeser med bakgrunn i mistanke om Fhl type III, og at 2/3 av disse viser broad-beta bnd som styrker/bekrefter diagnosen . lipidelektroforese er viktig og nyttig ved utredning av pasienter med lipidverdier i den str-relsesorden som er nevnt ovenfor .

Lipoprotein X lipoprotein X (lpX) er et patologisk lipoprotein som

i stedet for apo A inneholder mye apo C og albumin . lipidsammensetningen er preget av kt innhold av fosfolipider og fritt kolesterol, og av nedsatt innehold av triglycerider og forestret kolesterol, sammenlignet med ldl .

lp X finnes hos 80-90% av alle pasienter med gallestase uavhengig av rsak . det er god samsvar mellom forekomsten av lpX og forandringen i de vanlige gallestaseparamtrene (bilirubin, alkalisk fosfatase, gamma-GT) og det synes akseptert at pvisning av lp X ikke gir noen diagnostisk tilleggs-informasjon ved utredning av ikterus . (2)

Vi har imidlertid erfart at hos pasienter med ufor-holdsmessig hyt total-kolesterol uten tilsvarende hye ldl- og hdl-kolesterol niver finner vi ofte lp X, samt kolestase . ofte er det snakk om total-koles-terol i strrelsesorden 20-30 mmol/l, men verdier p 90-100 mmol/l er observert . Bestemmelse av fritt kolesterol viser da verdier i samme hye strrelsesor-den . lipidelektroforese er nyttig i disse tilfellene .

lp X vandrer i langsommere enn betafraksjonen (ldl) og sees mellom applikasjonsstedet og den nor-male betafraksjonen .

det utfres rlig 2-3 lipidelektroforeser der pro-blemstillingen er patologiske lipoproteiner og som regel er det laboratoriet selv som rekvirerer disse med bakgrunn i uforklarlig hye niver av totalkolesterol .

A B C D E

Chylomicron

Beta fraksjonen

Prebeta

fraksjonen

Alfa fraksjonen

Albuminbundet

fettsyrer

Figur 1Lipidelektroforeseveduliketilstander.ANormal,BXlinkedichtyose,Cpleuravskemedchylus,DLpX,EBroadbeta

(Fortstter side 36)

(Fortsat fra side 32)

Profdoc Danmark A/SHejrevej 432400 Kbenhavn NVTelefon: +45 7080 8216Faks: +45 3819 1255

Profdoc Norge ASPostboks 1631325 LysakerTelefon: +47 21 93 63 00Faks: +47 21 93 63 01

Profdoc Lab ABBorgans v. 34784 33 BorlngeTelefon: +46 243 21 76 00Fax: +46 243 21 76 01

PPNA GONEN FR EN NY VRLD AV MJLIGHETER

Safi rLIS DeltrixM J L I G H E T E R N A S L A B S Y S T E M

Ett KTA multidisciplinrt labdatasystem!

Vill Ni veta mer, g in p vr hemsida:

www.profdoc.se

Annons 070425 NFK stende.indd 1 2007-05-15 13:46:05

36

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

I 2/3 av tilfellene ble mistanken bekreftet, hvilket er viktig fordi det da ikke er ndvendig utrede andre rsaker (teknisk eller biologisk) til usedvanlig hyt kolesterol .

Pvisning av lymfe i ulike materialerI en rekke kliniske problemstillinger er det viktig pvise lekkasje av lymfe, ikke minst etter kirurgi og ved mistanke om skade av ductus thoracicus . det kan vre snakk om lymfetilblandet pleura-, pericard-, acites-vske, bronkialskyllevann, aspirat fra cyster eller annen ukarakterisert dren-vske . ductus thora-cicus frakter tre liter lymfe i dgnet og en skade p kanalen kan gi store mengder pleuravske . Nr det i slike prver pvises et tydelig chylomicronbnd er det med stor sannsynlighet lymfe i prvematerialet . Pasienten br ikke vre fastende og kan med fordel ha ftt et fettrikt mltid ca en time fr prvetaking . Triglycerider vil da vre hyere i lymfe enn i blod, og kolesterol vil vre lavere .

Ved underske for hemoglobin i prvematerialet kan en utelukke at det er blodtilblanding . I lymfe vil det ved differensialtelling av leukocytter finnes hovedsakelig lymfocytter . dette kan endre seg ved infeksjoner .

det kan ogs vre nyttig gjre lipidelektroforese for bekrefte at en prve er tatt fastende .

Tabell II viser at for ca 70% av rekvirerte lipidelek-troforeser er problemstillingen pvisning av chylus i prvematerialet . Av disse er 70% pleuravske . I over halvparten av prvene bekreftes mistanke om tilste-devrelse av chylus . Analysen har en viktig plass i utredning av rsak til pleuravske . .

Bekrefte diagnosen X-bundet icthyoseIchthyose (fiskehud) er navnet p en gruppe syk-dommer der huden er skjellende, trr og oftest for-tykket, srlig i det verste hornlaget . Ichtyose finnes i flere former, heriblant X-bundet icthyose som frste gang ble beskrevet i Norge i 1917 . Tilstanden

Tentativ diagnose angitt p rekvisisjonen

Totalt antall med tentativ diagnose

Antall underskelser som bekrefter diagnosen

Antall underskelser uten patologi

lymfe i prvematerialet 79 49 (62%) 29 (37%)

X-linked icthyose 18 10 (55%) 8 (45%)

lpX 8 5 (63%) 3 (37%)

Broad beta 9 6 (67%) 3 (33%)

Antall rekvirerte analyser

Antall underskelser med patologi

Antall underskelser uten patologi

2004 124 15 (15%) 97 (78%)

2005 57 14 (25%) 39 (68%)

2006 55 20 (36%) 33 (62%)

2007* 46 22 (48%) 23 (50%)

*rets10frstemnd

Tabell IAntallrekvirertlipidelektroforesedesiste4r.Fortotaltalleterallrekvirerteprverinkludertuavhengigomdetvarangittkliniskeopplysningerellerproblemstilling.Vedvurderingavpatologierbareprverderkliniskproblemstillingvar angitt p rekvisisjonen tatt med.

Tabell IIAntall rekvirerte lipoproteinelektroforeser der det p rekvisisjonen var angitt en klinisk problemstilling. I noen f tilfel-ler er lipidelektroforese rekvirert ved tilstander der analysen ikke kan forventes gi nyttig informasjon. Disse er ikke tatt med i tabellen.

(Fortsat fra side 34)

37

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

skyldes manglende aktivitet (komplett delesjon hos ca 90 %, mutasjon/partiell delesjon hos de vrige) i enzymet steroid sulfatase (STS) . Sykdommen har en recessiv arvegang og finnes ved 1/5000 gutte-fdsler . Symptomene viser seg ved skjelling noen uker etter fdselen og deretter tiltagende flassing srlig i nakken og p strekkesiden av armer og ben . Alvorlighetsgraden varierer betydelig fra familie til familie . (3,4) .

Ved X-bundet icthyose vandrer betafraksjonen (ldl) lengre enn normalt hvilket er diagnostisk for skille denne typen fra andre former for icthyose . den endrede vandringshastigheten skyldes at steroid sulfatase pvirker forestringen av kolesterol bde i overhuden og i leveren slik at strrelsen p ldl endres og dermed ogs vandringshastigheten . disse prvene m alltid kjres samtidig med en kjent normalprve .

Tabell II viser at det utfres 6-7 analyser med bakgrunn i mistanke om arvelig icthyose og at diag-nosen bekreftes i vel halvparten av disse .

det finnes i dag gentester for X-linked icthyose men lipidelektroforese er angivelig (iflg dematolo-gene) fortsatt helt ndvendig ved diagnostikk av denne sjeldne lidelsen .

Oppsummeringlipidelektroforese har diagnostisk verdi ved utred-ning av et ftall vel definerte sykdommer og br i det minste utfres ved noen spesiallaboratorier . det er ikke indikasjoner for lipidelektroforese ved generell utredning av hyperlipoproteinemier .

Litteratur1 . hagve TA, Furuset T, Christophersen B, ose

l . Apolipoprotein E fenotyping nyttig ved utredning av hyperlipoproteinemi type III Tidsskrift for den Norske lgeforen 1993; 113:853-6

2 . Ganrot P o, Grubb A, Stenflo J laurells Klinisk Kemi I Praktisk Medicin, 8:e uppl, 2003, Studentlitteratur AB . .

3 . Arndt T, Pelzer M, Nenoff P, lindeke A, Steinmetz A, haufstein UF . lipoprotein and apolipoprotein electrophore-sis in X-chromosome recessive ichthyosis hautarzt . 2000 ;51:490-5 .

Foto: Henrik Alfthan. Island.

38

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

S-CystatinC analyseras med par-tikelfrstrkt immunturbidimetri eller immunnefelometri antingen p generella, stora laboratorie-instrument eller p dedikerade proteininstrument . Ett ftal rea-gensleverantrer finns p mark-naden idag .

stersundslaboratoriet har sedan juni 2005 haft metoden

uppsatt p ett Modular-P instrument frn Roche med dAKo-reagens, dAKo-kalibrator, dAKo-kontroller och med CE-mrkt applikation frn reagenstillverkaren . den frsta tolv-mnaders-peri-oden analyserades endast prover frn sjukhusets dialysavdelning .

Under metodens tre frsta mnader i rutindrift anvndes dAKo-kontrollerna, av fretaget satt koncentration 4,54 resp 1,26 mg/l . Fr aktuell period noterade laboratoriet CV p 4,0 resp 3,9 % ; medelvrde 4,27 resp 1,23 mg/l . Ingen drift i kon-trollprovsresultaten kunde ses .

dessa resultat bedmdes som acceptabla . Icke desto mindre tvingades laboratoriet stoppa analysen eftersom patientresultaten bedmdes som orimligt lga . Totalt berrdes ca 35 patientprover under jul augusti 2005 .

om betydelsen av att vlja kontroll Kerstin Larsson, sjukhuskemist, Klinisk Kemi och Transfusionsmedicin, stersunds sjukhus Kjell Grankvist, medicinskt ledningsansvarig E-post:kerstin.larsson@jll.se

Nedan redovisas fr tv patienter typiska tidsse-rier med resultat fre under - efter felperioden .

d metoden terupptogs efter ngra veckors stopp kompletterades dAKo-kontrollerna med en egentillverkad serumpool blandad frn prover med hga S-Kreatininvrden . Poolen dispenserades i sm eppendorfrr och frvarades i - 20C .

Inget riktigt anmrkningsvrt intrffade frrn vid ett planerat batchbyte av immunpartiklar hs-ten 2006 . P ett och samma Modular-instrument anvndes tv olika reagenslotter under en begrn-sad period . Serumpoolens medelvrde analyserat med ena batchen blev 1,76 mg/l (N=23); med andra reagensbatchen 2,03 mg/l (N=41) . Motsvarande medelvrdesfrskjutning kunde inte ses p fretags-kontrollerna . om serumpoolens respektive koncen-tration omrknas till normerat GFR fr en kvinna < 50 r med av laboratoriet anvnd algoritm, motsva-rar detta ett GFR p 32 resp 25 ml/min/1,73 m2 .

Kontrollernas primra roll r att terspegla det som sker i mtsystemet d ett humant material ana-lyseras . Endast serumpoolen tycks i denna metod klara detta . I frnvaro av en sdan kontroll har laboratoriet begrnsade mjligheter att uppmrk-samma analytiska problem . det synes drfr absolut ndvndigt att ha en egenproducerad serumkontroll fr CystatinC-analysen .

0506

27

0507

21

0507

28

0508

08

0508

23

0509

15

0509

28

0510

03

0510

27

0511

07

Man f-86

0506

27

0507

21

0507

28

0508

08

0508

23

0509

15

0509

28

0510

03

0510

27

0511

070.0

0.5

1.0

1.5

2.0

0

100

200

300

CysC

Kreatinin

S-C

ysta

tin

C [

mg

/L]

S-K

reatinin

[m

ol/L

]

0505

12

0507

11

0507

27

0508

22

0509

26

0510

24

0601

17

0602

16

0604

10

Man f-88

0505

12

0507

11

0507

27

0508

22

0509

26

0510

24

0601

17

0602

16

0604

100.0

0.5

1.0

1.5

2.0

0

100

200

300

CysC

Kreatinin

S-C

ysta

tin

C [

mg

/L]

S-K

reatinin

[m

ol/L

]

Add creatinine to your checklist. Now.

FastResults in just 90 seconds

Easy Automated sample handling and measuring

Reliable Superior analytical performance with accurate results

Get reliable results at the point of care

Go to www.radiometer.com/crea for more information or schedule a live demo today by calling your local Radiometer representative.

ABL800 FLEX with creatinine: Increased clinical value at the point of care

Blood gasFull oximetry

MetabolitesElectrolytes

Bilirubin

Creatinine

NorwayBergman Diagnostika ASP.O. Box 403N-2001 LillestrmTel: +47 63 83 57 50Fax: +47 63 83 57 40www.bergmandiag.no

SwedenTRIOLAB ABbcksgatan 6, Box 2109SE-431 02 MlndalTel: +46 31 81 72 00Fax: +46 31 81 72 28www.triolab.se

FinlandTriolab OyLemminkisenkatu 20FI-20520 TURKUPuh.: +358 201 226 600Fax: +358 201 226 601www.triolab.fi

DenmarkRadiometer Danmarkkandevej 21DK-2700 BrnshjTel: +45 38 27 28 29Fax: +45 38 27 27 12www.radiometer.dk

Creatinine_annonce.indd 1 08-02-2007 10:15:51

40

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

The Scandinavian Journal of Clinical & laboratory Investigation (SJClI) ble etablert i 1949 og har siden vrt sentral i for-midling av forskningsak-tivitet innen fagomrdet medisinsk biokjemi og nrliggende fagomr-der, srlig i de nord-iske land . SJClI eies av Medisinsk fysiologisk forenings forlag (MFFF)

i Norge og er redigert av en redaksjon bestende av fagredaktrer fra danmark, Finland, Norge og Sverige . I tillegg kommer et internasjo-nalt Advisory Board p 30 personer . Tidsskriftet har i dag en impact factor p 1,2 og er indeksert i Medline og WebofScience . SJClI publiseres av forlaget Informa .

Flere manuskripterManuskripttilgangen har i SJClI som i de fleste andre sammenlignbare tidsskrift vrt for nedad-gende i noen r, og har vrt nede i 120-130 manuskripter per r, med 80 publiserte artikler . de siste to r har vi imidlertid hatt en ptagelig stig-ning i antall tilsendte manuskripter . I 2006 mottok vi 164 manuskripter til behandling og for 2007 er prognosen, basert p rets frste 9 mneder 230 . En konsekvens av dette er at vi har ket sidetal-let i noen hefter og regner med publisere ca 100 artikler i 2007 . det kte antallet aksepterte manus-kripter har resultert i en noe lengre tid fra aksept til publisering, og vi vil derfor i 2008 gi ut SJClI i tilnrmet A4-format for p sikt kunne hndtere kningen . Vrt forlag Informa hevder at dette ogs

SJClI er i medvindJohan Bjerner, Tor-Arne Hagve TheScandinavianJournalofClinicalandLaboratoryInvestigation (johan.bjerner@radiumhospitalet.no)

er erfaringen i andre tidsskrift og i stor grad skyldes at land som Kina, Tyrkia, India osv har kommet p banen . det er riktig at vi ogs i SJClI ser en kning i manuskripter fra fjerntliggende land . Vi mener imidlertid at en annen rsak til den bedre manus-kripttilgangen er at vi i mai 2006 tok i bruk manus-kriptbehandlingssystemet ManuscriptCentral hvor det meste av manuskripthndteringen skjer on-line . En viktig fordel med on-line manuskripthndtering er en raskere peer review; fra at det tidligere tok ca 120 dager fra manuskriptet ble mottatt til aksept, er vi n nede i total behandlingstid i strrelsesorden 60-90 dager .

Vi ser for tiden ogs en gledelig kning i manus-kriptenes kvalitet, ikke minst for de som kommer fra de nordiske land .

Hy tilgjengelighetMed bakgrunn i at tiden fra aksept til publisering har blitt tiltagende lengre (pga strre back-log) er vi glade for at alle godkjente manuskripter n er tilgjengelige p PubMed, ogs langt fr de er kom-met p trykk . Tidskriftet har hy tilgjengelighet i Norden gjennom at forskningsinstitusjoner og uni-versitet har abonnementer . Utenfor Norden er ogs tilgjengeligheten hy ved at mange universiteter har avtaler om pay per view for alle Informa-tidskrifter . Til sist er SJClI fritt tilgjengelig i den tredje verden gjennom hINARI, et FN-initiativ om gratis adgang til medisinske forskningstidskrifter i fattige land .

Artikler publisert i SJClI de siste 10 r finnes p nettet, men det er ogs stor interesse for eldre artikler . Vi er derfor i samarbeid med Informa i ferd med srge for at alle artikler publisert i SJClI blir elektronisk tilgjengelige . Vi hper at dette skal vre gjennomfrt i lpet av 2008 .

41

| 4 | 2007

Klinisk Biokemi i Norden

kt kvalitetI tillegg til at manuskriptbehandlingen er mer effek-tiv og gr raskere, mener vi ogs at kvaliteten p det redaksjonelle arbeidet er blitt bedre . Gjennom ManuscriptCentral kan alle som er involvert i manuskriptbehandling til enhver tid ha oversikt over egne oppgaver og hvor i prosessen manuskrip-tene befinner seg . Systemet har ogs effektive pur-rerutiner som