1936 | 2011KASPAR STRØMME

7 5 Å R – E T J U B I L E U M S M A G A S I N

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

Kaspar Strømme AS har i sin 75-årige eksistens vært et stillferdig firma, preget av målrettede og faglig stolte eiere og ikke minst dyktige med-arbeidere. Vi har vært mer opptatt av å skape resultater enn oppmerksomhet og avisoverskrifter. Lavmælt utad, vi har latt resultatene fortelle hvem vi er og hva vi står for.Jubileet gir oss en anledning til et aldri så lite unntak: Vi slår litt på stortromma. Vi mimrer litt og skryter av firmaet og de 110 ansatte – det er vel fortjent.

I 2011 er det 75 år siden farfar overtok en liten bedrift i Kristiansand. Bedriften tok navnet til farfar og ble hetende Johan Strømme. Noe senere, etter hvert som far kom inn i bedriften, ble navnet endret til Johan Strømme & Søn. Etter krigen trakk farfar seg mer og mer ut og firmanavnet ble endret nok en gang, denne gang til Kaspar Strømme. Noen år etter at jeg begynte kjøpte jeg meg inn i bedriften og navnet ble i 1976 endret til Kaspar Strømme AS.

75 år! Jeg har vært aktiv i over halvparten av disse årene og arbeidet i bedriften i sommerferiene fra jeg var 10. Nå er fjerde generasjon på full fart inn i bedriften og det gir grunn til re-fleksjoner og ettertanke.

En refleksjon dreier seg om takknemlighet. Over gode, men strevsomme år. Over at vi har vært nesten forskånet fra opp-sigelser, permitteringer og alvorlige ulykker, men det har også vært perioder da jeg har vært i tvil om jeg skulle fortsette med firmaet. Særlig etter at min gode venn, min egen far, døde i 1977. Det var mange netters tenking før jeg bestemte meg for å gå videre, noe jeg ikke angrer på i dag.

En annen refleksjon er at vi skulle tatt mer vare på historien; bilder, tegninger og dokumenter. Håper at neste generasjon kan være noe flinkere. Noe har vi funnet og det vil dere finne i dette jubileumsmagasinet.

Jeg vil benytte anledningen til å takke kunder, oppdragsgivere, leverandører og samarbeidspartnere og ikke minst de mange gode medarbeiderne vi har. Vi håper dere fortsatt vil være med oss inn i fremtiden og de neste 75 årene.

Torgny Strømme

Gratulerer, alle sammen!

Coverbilde: Familien bak Kaspar Strømme Gruppen, Ann Elise (f.v.) Torgny, Richard, Jens Kaspar og Charlotte Strømme, er stolte over å ha bygget Sør Arena I Kristiansand. Dessuten er selskapet engasjert i Start Life Support og hovedsponsor for et fotballbane-prosjekt i Uganda.

Torgny og Ann Elise Strømme

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

Kaspar Strømme var ikke bare entreprenør. Han var også styreformann for Lyngdal Jordbruksskole, eid av Indre-misjonsforbundet.

Han gjennomførte betydelige utbyggingsarbeider på skolen. Uten anbud, men med en felles forståelse - trodde han - av grei fakturering.

Da byggeprosjektet var fullført, og nå er vi på 1970-tallet, ble han selvsagt invitert til innvielsesfest på skolen

I bilen, på vei til festen, satt far og sønn.− Hvor lite syns du vi skal fakturere, spurte Kaspar. − Det får vi vel regne litt på, svarte Torgny.Det slapp de: Under festlighetene i gymnastikksalen ble

Kaspar klappet fram, takket for jobben med formannsklubba og hyllet for utført arbeid – ”attpåtil helt gratis”, sa den entusias-tiske toastmasteren.

− Ja, ja, sa Kaspar stillferdig da de kjørte hjemover, det var den fakturaen.

Historien om Kaspar Strømme handler om betong, sand, asfalt,

granitt og et sterkt, kristent fundamentert samfunnsengasjement.”Den enes død, den andres brød”Så bokstavelig var starten for gründeren Johan Strømme. Som altså ikke var gründer i ordets egentlige betydning.

BLIK K E NS L AGE R BLE E N T R E PR E NØROpphavet til dagens mangfoldige entreprenørselskap Kaspar Strømme AS, ble født på Strømme i daværende Randesund kommune i 1884. I unge år var han engasjert i driften av felt-spatgruvene på Søm og i Rona, men utdannet seg til blikkensla-ger og drev i noen år verksted hjemme.

Han skiftet imidlertid beite og arbeidet for John Bjørnestad som kalte seg betongstøper og drev et lite entreprenørselskap med opptil åtte mann. Det var tette bånd mellom John og Jo-han, de var venner fra barnsben av, de gikk for presten sammen, konene deres var gode venner og relasjonene var gode mellom de to store familiene. Johan hadde fem døtre og to sønner, John hadde 10 døtre da han høsten 1935 ble alvorlig syk i pleuritt.

ASFALT, BETONG, GRANITT OG GUDSTRO

Han lå svært lenge på sykehus, inntil han døde i februar 1937.Johan Strømme var altså en godt voksen mann på 53 år da

han påtok seg å videreføre forretningsvirksomheten til John Bjørnestad og samtidig bli verge for de 10 jentene.

Detaljene om transaksjonen og selskapets første tid ligger inn-hyllet i historiens tåkedis. Firmaet han overtok het trolig Lars Bjør-nestad, det nye navnet ble rimeligvis Johan Strømme, og noen år senere Johan Strømme & Søn, for å signalisere Kaspars inntreden.

T U NGE TA KDet var garantert ingen dans på roser i de harde 30-åra, og den småvokste Johan skal ha sagt at ”jeg er kanskje ikke så sterk, men jeg er ganske seig”. Han jobbet og slet, seint og tidlig, de fleste ukedagene. Men aldri søndager, for Johan og mange andre var hviledagen den gang en nødvendig hviledag. Dessuten var den hellig. Johan var såkalt eldste i Frikirken – ”ja, Frikirken i byen, altså”, sa folk – det var liksom litt ekstra staselig den gang da Randesund ikke var en bydel i Kristian-

sand, men en kommune langt ute på landet. Gudfryktigheten har, som selskapet, gått i arv i videre slektsledd.

Da krigen brøt ut, jobbet Johan og Kaspar og en liten håndfull ansatte i selskapet. I de første månedene, trolig fram til høsten 1940, ble firmaet underentreprenør for Jernbetong og engasjert i å støpe brakkefundamenter for tyskerne på Gimlemoen.

Kristine Strømme, kona til Johan, og andre medlemmer i familien likte det dårlig.

S T R E NG FA R MOR− Farmor kunne nok være streng, og det er liten tvil om at hun hadde påvirkning på farfars og fars beslutninger, sier Torgny.

Også det et fenomen som går igjen i generasjonene. − I alle fall ble det fort slutt på arbeidet for tyskerne, minnes

Øyvind Randøy, nevø av Johan, som arbeidet for onkelen i en del av krigsårene.

− Så vidt jeg husker hadde vi bare små jobber for private kunder. Mange ville ha bygget kjeller under husene sine, som

Forrige side:Byggingen av Kristiansand tinghus, byens største bygg, er i god gjenge.

Kaspar (f.v.) og Torgny Strømme sammen med byggeleder Gunnar

Abusdal fra Unico.

Til høyre:Tre generasjoner Strømme midt på

1960-tallet; Torgny, Kaspar og Johan.

Under til venstre:Torgny og storesøster Åse på

selskapets aller første lastebil, en staselig Chevrolet, på selveste

17. mai 1947. Alle fem fikk plass i førersetet da familien dro på tur

med bilen.

Under til høyre:Fra Åses konfirmasjon i 1956. Bak

fra venstre mor Astrid, Åse og far Kaspar. Foran står Solfrid og Torgny.

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

Huset på Strømme utvides for å skaffe selskapet sårt tiltrengt kontorplass. Bildet er tatt omkring 1962.

Lekekameratene Tor Gundersen og Torgny hjelper far Kaspar å bygge fundament til den nye garasjen hjemme på Strømme. De to barndomsvennene opererer fortsatt sammen; Tor er ofte underentreprenør for Kaspar Strømme AS.

tilfluktsrom. En tung og slitsom jobb i trange rom, der vi boret dynamitthullene for hånd. Og så var det en viss risiko, det var jo viktig å ikke blåse hele huset av grunnmuren, sier Randøy.

De bygde ellers en del brygger i Randesund under krigen, blant andre skolehusbrygga på Randøya.

− Vi måtte levere rekvisisjoner til Forsyningsnemnda på alt vi trengte av bygningsmaterialer, men jeg kan aldri huske at arbeidet stanset opp på grunn av varemangel. Jeg kan heller ikke huske at selskapet fikk noen reaksjoner i Landssvikopp-gjøret, slik mange andre entreprenører opplevde, sier Randøy.

Heller ikke Torgny Strømme har kunnet finne dokumenter i firmaets arkiver som peker i den retning.

N Y T T N AV NEtter krigen overtok junior stadig mer av driften og firmanavnet ble endret til Kaspar Strømme. Johan trakk seg etter hvert helt ut, han hadde passert 60 år – og startet en ny karriere som frukt- og grønnsakshandler på Torvet i Kristiansand.

Siden han startet entreprenørfirmaet i såpass høy alder, måtte Johan tidlig tenke på fremtiden. Lite tyder på at arverekkeføl-gen voldte ham besvær. De fem døtrene var i etterkrigstidens Norge ikke aktuelle for jern og betong. Odelsgutten John var

eslet for gården, Kaspar skulle føre firmaet videre – etter hvert i eget navn.

Kaspar (f. 1915) hadde svært mange likhetstrekk med sin far. Han var en selfmade man med liten utdanningsmessig bak-grunn. Det ble kompensert med nøkternhet, innsatsvilje og lange arbeidsøkter.

L A NGE DAGE RDe lange arbeidsdagene fulgte slektsleddene.

Da en forretningsforbindelse spurte etter Torgny, svarte yngstesønnen Jens Kaspar i telefonen: ”Jeg ser han har vært hjemme, for senga er uryddig”.

En generasjon senere avleverte den tre år gamle dattera til Jens Kaspar følgende minneverdige og tankevekkende replikk:

”Mamma, det er så gøy når pappa kommer hjem på besøk til oss”.Torgny innrømmer at det blir lange dager og korte helger og

vet ikke riktig om han skal gråte eller le.− Men jeg er helt overbevist om at verken farfar, far eller jeg

hadde klart å drive denne bedriften uten tålmodige og opp-ofrende koner. Jeg synes det har vært moro å drive butikk, det er ikke like sikkert at konene våre alltid syntes det var like stas å drifte familiene nesten alene.

Torgny og Svein Kostøl fotografert under byggingen av nytt vannbasseng på Slettheia Det falt så mye snø den vinteren at de måtte bygge tak over hele anleggsområdet for i det hele tatt å kunne arbeide.

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

Vi må fortsatt stå på, men forholdene er nok blitt litt ryddigere og jobbene litt mindre altoppslukende enn i gamle dager, sier Torgny.

For Kaspar hadde livet tre hoveddimensjoner, for ikke å si fire; asfalt, betong, misjon. Og flid, hvilket ofte var et synonym for slit.

N E I T IL U T DA N NINGHan ville gjerne ta artium på Hornnes Landsgymnas, slik hans yngste søster fikk lov til. Men gründeren betraktet den slags som bortkastet tid for en som skulle bygge bedriften videre. Tid var penger, også den gang, i entreprenørbransjen, her gjaldt det å komme i gang.

Og Kaspar kom ikke bare i gang. Han ledet og utviklet be-driften til stadig nye høyder på stadig nye områder. Men først avtjente han verneplikten på Evjemoen som 19-åring og syklet tur/retur Randesund i helgene. Han hadde ansvaret for å holde Trygdekassa på Frigstad åpen hver lørdag. Da han som 24-åring giftet seg med Astrid Hånes, kunne de flytte inn i nytt hus som han hadde bygget med egne hender – ved siden av godt og

Veteranene hos Kaspar Strømme har solid kompetanse og bred erfaring – alle med minst 25 års fartstid i selskapet i jubileumsåret. Fra venstre Morten Ryen, Carlos Arredondo, Roar Fredheim, Hans Ivar Loland, Torgny Strømme, Svein Nomeland, Else Kofoed, David B. Knudsen, Helge Tønnesen, Bjørgulf Bekkevoll, Harald Stallemo

vel full jobb i farens firma. Astrid ble ikke bare hans lojale og tålmodige makker, hun hadde i mange år ansvar for firmaets lønningskontor.

Kaspar startet Yngres i Randesund i 1942. Han drev ungdomsarbeid hver eneste lørdagskveld i en årrekke, mens Astrid var hjemme alene med barna.

I forbindelse med generasjonsskiftet i 1976 ble selskapet organisert som aksjeselskap. Ingeniørutdannede Torgny ønsket ikke å arve og kjøpte i stedet aksjene.

I dag, 36 år senere, står han selv på fallrepet og er i ferd med å overlate ansvaret til etterkommerne, to sønner og en datter.

S TOR E S P ORNår han ser tilbake, registrerer han at selskapet har satt store spor etter seg i lokalmiljøet. Kaspar Strømme har vært et nokså stillferdig firma; ingen strategidokumenter og konstruerte visjoner, heller lavmælte ord og små overskrifter. Den praktiske tilnærmingen, det jevne, harde slitet der også sjefen tok tak med trillebår, var et mer iøynefallende trekk. Sporene de satte er i jern og betong. Det tidligere Sentralsykehuset i Tordenskjoldsgate.

Varoddbrua, Søm kirke, Sør Arena, Abra Havn og Tinghuset, den gang Kristiansands største bygg til 19 millioner 1976-kroner, er bare noen få av mange eksempler.

− Det har vært mye jobbing. Jeg vil ikke kalle det slit, for det har alltid vært lystbetont og jeg har alltid hatt fri på søndagene. Lørdagene startet i mange år i 5-tida, jeg var hjemom til frokost med familien før jeg tok ei økt til.

S TA BIL V E K S TVeksten har vært jevn og god i Torgnys tid – også under lavkon-junkturer og i finanskriser.

− I stor grad skyldes det en stabil og lojal arbeidsstokk. Dess-uten har kona tatt store tak, både på hjemmebane og i bedriften.

− Og nå har ungene entret arenaen?− De har vært med i flere år, og har noen små eierandeler som

nok snart blir større. Jeg hadde ikke sett for meg at hele familien skulle bli involvert i driften. Det går greit så lenge mor og jeg har tømmene, på sikt er jeg litt mer betenkt. Men om det skulle bli vanskeligheter, så er vel jeg borte da, humrer Torgny.

Også han har sin religiøse forankring i Frikirken. Han har

takket pent nei til medlemskap i eldsterådet. Praktikeren igjen. Han tar gjerne et tak, både som diakon og entreprenør, men har ingen ambisjoner som åndelig veileder. Men sønnen Richard er eldste i Frikirken og fører på den måten arven etter oldefar Johan videre. Torgny er opptatt av fremmede kulturer og har et stort hjerte for den tredje verden. Han og kona Ann Elise har i en årrekke foretatt lange reiser, ofte utenfor allfarvei og med beskjeden komfort.

N Y E PE R S PE K TI V E REtter hvert ble engasjementet formalisert, firmaet støtter Start Life Support og Strømmestiftelsens aktiviteter i Uganda. Der bygges det fotballbaner og Torgny synes kampene der er minst like spennende som på Sør Arena.

− Dette gir både oss i familien og alle ansatte perspektiver ut over det nære og hverdagslige. Engasjementet styrker internkulturen vår. Dessuten har jeg og alle andre i selskapet godt av å bli minnet på at livet har andre ingredienser og dimensjoner enn bare jern og betong, sier Torgny Strømme.

Minstemann i familien, Jens Kaspar, blir døpt i august 1979. Ellers f.v. Ann Elise, Charlotte, Torgny og Richard.

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

KAPRET KOMMUNEN SOM MEDEIER OG STORKUNDE

”Jeg tillater meg med dette å med-dele at vi er et selskap på seks per-soner som har planlagt å starte et

nytt asfaltverk på Rugsland i Birkenes. Selskapet består av herrene Ommund Birkenes, Gustav Møretrø, Sigmund Ivarson, Arvid Honnemyr og Knut Molde samt undertegnede”.

Det skriver Kaspar Strømme i et brev til Kristiansand kommune datert 20. desember 1965.

Dette skulle bli begynnelsen på Agder- asfalt, et aldri så lite industrieventyr og etter hvert svært god butikk for de involverte – Kristiansand kommune in-kludert. For det var det han ville, Kaspar Strømme. Han ville kapre kommunen, både som medeier i asfaltverket og som kjøper av asfalten. Og det klarte han.

”GANSKE BRA FORRETNING”På denne tiden eksisterte det allerede et par lokale asfaltverk, men Kaspar Strømme øynet en nisje – om han altså fikk kommunen med på laget, på begge sider av bordet:

”Etter de undersøkelser en har fore-tatt og de kalkyler en har satt opp, er det ganske bra forretning, men da det gjelder forholdsvis store investeringer bør en (…) være sikret en minimums

levering”, skriver Kaspar. Han peker på at det kvantum asfalt Kristiansand kom-mune legger hvert år vil være akkurat tilstrekkelig til at bedriften kan bli levedyktig og han ”tør be om at denne leveranse overlates til det nye firmaet”.

Han tilbyr kommunen ti prosent lavere pris på asfalten enn det den til nå har betalt, og fem prosent rabatt på ferdig lagt asfalt. Også transporten av

asfalten vil Kaspar levere rimeligere enn konkurrentene. Selv om det åpenbart ikke foreligger anbudskrav på denne tiden, aner nok Kaspar Strømme at det kan finnes skjær i sjøen. Men han har en løsning på det også:

”Da det vel ikke ville være riktig av kommunen uten videre å binde seg til ett bestemt firma når det gjelder asfaltlevering uten å ha andre spesielle interesser, vil en med dette anmode kommunen om å gå inn som medinteressert i firmaet. Kommunen tar da asfalten fra et firma den selv er direkte interessert i og det skulle ikke være grunn til kritikk fra andre”, heter det i brevet.

BRED ENIGHETDet fremgår videre at Kaspar Strømme har forelagt saken muntlig for ordfører Netland, varaordfører Tallaksen, finans-rådmann Hultmann, stadsingeniør Timenes og formannen i teknisk utvalg, herr Mikkelsen. Alle skal ha stilt seg positive til saken.

Anleggskostnadene var kalkulert til 1,6 millioner kroner. Finansieringen bestod av et innskudd på 50.000 kroner fra de seks initiativtakerne og Kristian-sand kommune, banklån på 800.000

Agderasfalt på Birkeland, et industrieventyr.

KAPRET KOMMUNEN SOM MEDEIER OG STORKUNDE

kroner og et lån fra Norske Esso AS på 450.000 kroner. Driftskalkylen lød på en drøy million kroner og et overskudd på 102.000 kroner til fordeling mellom de sju partnerne.

Kaspar Strømme ønsker at saken behandles konfidensielt, undertegner bre-vet med ”ærbødigst” og ber om raskt svar.

Svaret fra kommunen ble ja. Hvor raskt det kom, vites ikke. Men asfalt-verket startet produksjonen allerede i juli 1966, bare et halvt år etter at søk-naden ble sendt.

I en reportasje i Fædrelandsvennen like før åpningen fremgår det at dette moderne verket skal kunne produsere 50 tonn ferdig asfalt i timen.

− Driften blir mekanisert i større grad enn vanlig og det regnes ikke med mer enn fire mann ansatt ved selve verket. I tillegg får fem-seks mann arbeid med

legging av asfalt, sier Kaspar.− Kristiansand kommune får billig

asfalt her? spør avisen.− Etter femårskontrakten blir det

store besparelser for kommunen (…). Når anlegget er nedskrevet vil det trolig gå an å levere enda billigere, svarte en optimistisk Kaspar Strømme.

− Det er rart å lese fars brev 46 år etter at det ble skrevet. I dag ville en slik tilnærming og organisering vært utenkelig, for ikke å si kriminell, humrer Torgny Strømme.

Han kan bekrefte at farens optimisme slo til. Agderasfalt på Rugsland ble riktig god butikk for alle de involverte. Driften var god og utbyttene solide.

− Etableringen ble ikke møtt med pris-krig fra de etablerte, blant dem Nodest?

− Jo visst, men bare på privatmarke-det, og det kunne vi leve med. Vi hadde

jo sikret oss alle leveransene til kommu-nen, sier Torgny.

SOLGT I 1994Han solgte seg ut av asfaltverket i 1994, beveggrunnen var at den beskjedne eierandelen ikke gav nok avkastning i forhold til alt arbeidet han la ned i administrasjonen av selskapet.

− Jeg har aldri angret, det var riktig å bruke kreftene på entreprenørdelen i selskapet. Men jeg vedgår at det var et smart trekk av far å involvere kommun-en som både eier og kunde i en tid da det var mulig.

Men konstellasjonen kunne ikke vare evig, det sørget EØS-reglene for. De slo fast at slike leveranser måtte ut på anbud. Agderasfalt ble solgt til Nodest (i dag NCC Asfalt) i 1995 og i 1998 opphørte leverandøravtalen med kommunen.

Det nye og staselige asfaltverket på Rugsland i Birkenes, slik det så ut ved åpningen i 1966.

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

SAMFUNNSBYGGEREN Gjennom fire generasjoner har Kaspar Strømme AS vært med å bygge landsdelen. Her er et utvalg av store byggverk firmaet har stått bak.

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

VA R O D D B R U ADa nord-Europas største hengebro skulle bygges over Topdalsfjorden i 1954, fikk Kaspar Strømme jobben med å bygge det største brotårnet. Varoddbrua var et krevende prosjekt som fikk stor medieoppmerksomhet.

Østre brotårn skulle være 71 meter høyt og kravet til presisjon var vel så høyt: Tårnet skulle ikke avvike én millimeter fra loddlinjen. Betongen måtte tåle 500 kilos

belastning per kvadratcentimeter. Betongen ble blandet på bakken

og løftet med en heis som gikk langs forskalingen. På toppen stod arbeidsfolkene klare med trillebårer for å tømme betongen i formen. Det var knallhardt arbeid, sier Torgny Strømme, som bare var en guttunge da broa ble bygd. Han husker godt dagen da faren tok ham med opp på toppen av tårnet.

Veivesenet leverte materialene til broa,

Kaspar Strømme jobbet på timebasis. Betalingen for jobben var 200.000 kroner.

Broa, som er 618 meter lang og har et fritt spenn på 337 meter, ble høytidlig åpnet av kronprins Olav høsten 1956.

PS! Kaspar Strømme AS stod også for byggingen av søylene, landkarene og rekkverkene til den nye Varoddbrua. Undervannsfundamentene ble støpt på egen anleggsplass et stykke unna og slept på plass med båt.

HMS-reglene, i den grad de fantes, ble ikke viet så stor oppmerksomhet da Varoddbrua ble bygget midt på 1950-tallet. Dagens ledelse nevner for sikkerhets skyld at ingen av personene på bildene hadde tilhørighet til Kaspar Strømme.

Varoddbrua ble bygget fra begge sider og skjøtet på

midten. Dette bildet er tatt fra Randesund-siden, trolig i

1955, muligens i 1954.

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

K R I S T I A N S A N D T I N GH U SDet vakte oppsikt da Kaspar Strømme i 1974 vant anbudet på byggingen av Kristiansand tinghus. Med 21.000 kvadratmeter gulvareal og ni etasjers byggehøyde, var bygget Kristiansands største.

– Kruse Smith hadde grunnarbeidene, men vi vant noe overraskende hele byggeanbudet. Det var en kjempestor jobb for oss og min far ble spurt om vi hadde byggekraner nok. ”Nei, men det går vel an å få kjøpt”, lød svaret, forteller Torgny.

Byggekontrakten lød på 14,6 millioner kroner. Tinghus-prosjektet ble et av de mest lønnsomme i bedriftens historie, fordi Kaspar Strømme klarte å effektivisere byggearbeidene.

Til tross for størrelsen var tinghuset, ifølge Torgny, et relativt enkelt bygg å sette opp. Alt var likt oppover i etasjene, bortsett fra de to øverste etasjene, hvor fengslet er. Der skulle det være ståldører, forsterket glass og tykke vegger av armert betong.

Det skulle være nøktern standard. Det var linoleum på alle gulv, bortsett fra Fylkesmannens kontor. Han fikk teppe, mot at han betalte mellomlegget selv, minnes Torgny.

Tinghuset ble bygget midt på 1970-tallet, det var Kristiansands støste bygg og Kaspar Strømmes største oppdrag med sine ni etasjer og 21.000 kvadratmeter gulvflate

K R I S T I A N S A N D S E N T R A L S Y K E H U SI 1956 fikk Kaspar Strømme den prestisjefylte jobben med å bygge nytt sentralsykehus i sju etasjer i Tordenskjolds gate. Større bygg var ikke reist i Kvadraturen på den tiden og fundamenteringen ble en utfordring, ifølge Torgny.

Ferdigstøpte betongrør ble gravd mange meter ned i sanden. Arbeidsfolk ble sendt ned i rørene for å tømme dem for sand og vann, før de ble fylt med betong. Rørene var 8-10 meter dype og det var ikke alle som våget å fire seg ned, sier Torgny, som hadde sin første ordentlige jobb på dette anlegget.

– Jeg var 12-13 år gammel og ble satt til å rive forskalinger. Det var hardt arbeid for en unggutt, minnes han.

Nybygget skulle integreres i det gamle sykehusbygget som var i full drift under byggingen og det ble utfordrende. Det oppstod lekkasjer som skapte problemer for sykehusdriften. Det nye sykehusbygget stod ferdig i 1960/61.

Da sentralsykehuset ble bygget, var det – som bildet viser – ved hjelp av svært få maskiner. Nesten alt arbeid ble utført med håndkraft.

Hovedinngangen helt til høyre, under overbygget midt på bildet var akuttmottak og ambulanseatkomst.

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

M A S K I NI S T FO R E NI N GE N S H U SVar det her, i Kvadraturen eventyret startet for Randesund-baserte Kaspar Strømme? Bygården Henrik Wergelands gate 62, hvor Kristiansand Maskinistforening har sitt hovedkvarter, var bedriftens første store byggeprosjekt. Den fem etasjer høye bygningen ble reist i 1938, på oppdrag fra arkitekt og murmester Johs. Tønnessen.

Et par år senere fikk selskapet et annet stort oppdrag; byggingen av fabrikkhallen til Høie Fabrikker AS på Mosby.

Maskinistforeningens hus var Kaspar Strømmes første, store byggeprosjekt – det stod ferdig i 1938. Fortsatt er bygget et markant trekk i bybildet.

Staselig velkomst.

S Ø R A R E N AOppdraget på Sør Arena i 2005 var i utgangspunktet ganske beskjedent; grunnarbeider med peling og betongfundamenter for bane og tribune. Men Kaspar Strømme fikk etter hvert hovedansvaret også for tømrerarbeidene og plasstøpte konstruksjoner – oppdraget økte underveis fra 14,5 til 190 millioner kroner.

– På det meste hadde vi 120 mann i sving. Nesten halve arbeidsstokken var innleid. Oppdraget ble spesielt krevende fordi byggingen startet før anlegget var ferdig prosjektert, sier prosjektansvarlig for Sør Arena-oppdraget, Richard Strømme.

Forsinkelser i byggeperioden resulterte i at tidspresset ble enormt fram mot den planlagte åpningen våren 2007. Det ble jobbet natt og dag for å få arenaen klar til åpningskampen.

– Det siste vi gjorde var å montere stolene. Vi måtte ta på oss jobben på kort varsel. Det ble overtidsarbeid i stedet for skiturer i fjellet for mange av oss den påsken, forteller Richard.

Kaspar Strømme har nære fotball-relasjoner– både som entreprenør for Sør Arena og som samarbeidspartner med Start.

Sør Arena fotografert en snørik vinterdag før

stolene var på plass.

Fundamentene for tribunene er ferdige.

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

S Ø M K I R K ESøm kirke er kanskje det vakreste bygget Kaspar Strømme har reist. Kirkebygget som ble tegnet av arkitektene Arild Lauvland og Arne Åmland, preges av store, buede flater og få rette vinkler. Integrert i bygget er en 15 meter høy altertavle i farget glass. Grunnstein ble lagt ned av biskop Olav Skjevesland 1. januar 2000 og kirken var Kristiansand kommunes 1000-årsbygg. – Det var et spennende og utfordrende byggeprosjekt. Forventningene var store og vi visste at vi måtte gjøre en 100 prosent god jobb. Vi er stolte av resultatet, sier Richard. Det gikk med 250.000 teglstein til å bygge kirken. Glassmaleriene som er laget av Kjell Nupen, dekker over 80 kvadratmeter. Kirken har et gulvareal på 1400 kvadratmeter og 400 sitteplasser og ble innviet i 2004. Byggekostnadene kom på rundt 30 millioner kroner.

Søm kirke med mange buede flater og få rette vinkler er kanskje det vakreste og mest kompliserte bygget som Kaspar Strømme AS har reist.

Kunstneren Kjell Nupen har satt sitt stempel på Søm kirke, med sin 15 meter høye

altertavle i farget glass.

A B R A H AV NKaspar Strømme har hatt de fleste typer byggeoppdrag siden starten i 1936, men å reise en sjørøverby er noe helt spesielt.Prosjektansvarlige Jens Kaspar Strømme og Mikal Ravnberg i Team Bygg sørger for at Kristiansand Dyrepark fra sommeren 2012 kan tilby sine gjester å overnatte i en sjørøverby med festningsmur og kai for sjørøverskute. Byen består av 171 leiligheter og kontraktssummen er 150 millioner kroner. Det er den største enkeltkontrakten Kaspar Strømme AS noen sinne har signert.

– Leilighetene skal være moderne og funksjonelle inni og se falleferdige ut fra utsiden. Derfor sminkes husene stygge etter at vi har bygd dem fine, sier Jens Kaspar.

Rundt anlegget går det en 300 meter lang og åtte meter høy bymur med skyteskår. Byggetid for prosjektet er 14 måneder.

Sjørøverbyen Abra Havn i Dyreparken inneholder 171 leiligheter. Kontrakten på 150 millioner kroner er den største som Kaspar Strømme noen gang har signert.

Mye mangler, men alt skal stå ferdig til

sommeren 2012.

Aktiviteten er hektisk, men

fremdriften under kontroll.

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

Jan Preben Eriksen og Krzysztof Tobjanski støper grunnmur til et av husene i Abra Havn.

Maskinfører Jan Terje Molteberg i sving, til venstre stabler han mur av naturstein, til høyre poserer han for fotografen.

HEKTISK AKTIVITET I JUBILEUMSÅRET

Dagfinn Eriksen, en av de mange veteranene i Kaspar Strømme AS, har storslått utsikt fra toppen av krana i Abra Havn.

Få har sett krana til Dagfinn ovenfra, slik den fortoner seg fra helikopter.

HEKTISK AKTIVITET I JUBILEUMSÅRET

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

Erik Holvik van Gasteren legger bordtak på Abrahuset der heksa Miriam skal bo.

Truckfører Leendert Bakker transporterer materialer. Brødrene Knudsen i diskusjon om et problem som har oppstått. Betongformann Per Henrik til venstre og David som leder grunnarbeidene.

Tomasz Studzinski og Stanislaw Moroz armerer svalgangen på leilighetsbygget Villa Rosa.

Stian Edvin Lervik ved saga, sammen med Rizgar Khurshid. Brødrene Robert og Andrej Studszinski er et eksempel på at Kaspar Strømme sysselsetter flere medlemmer av samme familie. Her er de sammen med Jan Preben Eriksen (nærmest).

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

TØMRERE GAV OSS BREDDE OG SLAGKRAFT

Vi skriver 1989. Det er finanskrise i Norge, den første store siden krigen.

Bunnen falt ut av boligmarkedet, oppdragene til Byggmester Sverre Holmesland tørket inn.

Holmesland var 70 år, han valgte å pensjonere seg og å legge ned firmaet. Arbeidsformann Kjell Kåfjord og hans seks kolleger stod på bar bakke.

− Alle sju var enige om å starte noe nytt. Vi var like enige om at vi ikke likte det engelske navnet Team Bygg, men vi fant ikke på noe bedre, mimrer Kåfjord.

T R A NG S TA RT, GOD S KOLEDet ble en trang start, men en god skole. Ingen muligheter for å legge seg til dårlige vaner eller ekstravaganse. − Vi var heldige, flittige og ganske dyktige, tror jeg. Mange av de gamle kundene fortsatte hos oss – aller viktigst var kanskje fylkeskommunen og Forsvaret. I løpet av ti års tid vokste vi til omkring 20 mann. Det ble i meste laget, vi hadde ikke kunn-skap nok til å administrere en så stor gjeng, sier Kåfjord.

I 2001 ble selskapet solgt til Kaspar Strømme AS og Kåfjord fortsatte som leder. Nå har han en mer tilbaketrukket posisjon. Sjefsstolen ble for et par år siden overtatt av Mikal Ravnberg. Han startet karrieren i selskapet som sommervikar i 1996.

− Den største forandringen de siste årene er nok at markedet

De fleste medarbeiderne i Team Bygg: 1. rad foran fra venstre: Rizgar Khurshid og Jens Kjær 2. rad fra venstre: Ronny Lervik og Thor Lammers 3.rad fra venstre: Kenneth Andre Halvorsen, Artur Kmieck, Joakim Olsen og Øyvind Johnsen 4. rad fra venstre: Olav B. Olsen, Terje Haddeland, Christian Nesland, Erik Holvik van Gasteren, Mikal Ravnberg, Kjetil Lohne, Kjell Kåfjord, Frank Robin Lundevold og Odd Reinertsen.

10 år siden Kaspar Strømme AS kjøpte Team Bygg.

har endret seg til mer anbud og konkurranse om prosjekter, enten vi alene eller i parløp med andre Strømme-selskaper. Samarbeidet gir fleksibilitet og synergier og det betyr konkur-ransefordeler, sier Ravnberg.

VA RIE RT E OPP GAV E RSør Arena, Kunnskapsparken, Rådhuskvartalet og Abra Havn er eksempler på store prosjekter Team Bygg har og har hatt. Ombygging av Fiskebrygga, innvendig rehabilitering av Han-delens Hus og Odd Fellow er mindre, men viktige oppgaver.

− Vi dekker hele spekteret. Oppgavene spenner fra bytting av ytterdør til større prosjekter hvor vi i tillegg til egen bemanning knytter til oss underentreprenører for å gjennomføre deler av

TØMRERE GAV OSS BREDDE OG SLAGKRAFTarbeidet. Vi tror fremtiden ser relativt lys ut, vi har gode folk og vi henger med i utviklingen. Det gode interne samarbeidet mellom selskapene hvor vi bytter administrative roller og leder hverandres prosjekter, er både utviklende og inspirerende, sier Mikal Ravnberg.

Torgny Strømme hadde alltid hatt lyst på en egen tømrerav-deling. Han fant aldri de rette fagfolkene, og når sant skal sies hadde han vel ikke hatt tid til å lete særlig godt, heller.

− Nokså tilfeldig, dette også. Som jeg har sagt før, selskapet vårt har aldri vært så opptatt av vidløftige strategier og visjoner. Jeg ble bedt om å delta i styret i Team Bygg, og da skjønte jeg at eierne ikke var fremmed for tanken om å selge. Jeg slo til og kjøpte hele selskapet. Det gav oss større bredde og mer slagkraft. I dag er Team Bygg fint integrert i Strømme-familien, sier Torgny.

Markedet har endret seg til mer anbud og konkurranse om jobbene, sier Team Byggs leder Mikal Ravnberg og er stolt over at selskapet fikk den store entreprisen i Abra Havn.

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

Hagemiljø-avdelingen påtar seg det meste fra store, parkmessige anlegg til – som her – små, private oppdrag. Espen Ellingsen, Birger Holtet og Sigurd Caspar tar en pust i bakken under arbeidet med å lage fin hage på Lund.

Birger Holtet friserer et tre.

T I LF E L D I G S TA R T

I 2001 fikk Torgny Strømme et nokså tilfeldig besøk av kjenningen Thor F. Gundersen som drev Agder Hageservice. I samtalens løp kom det frem at han var lei og manglet motivasjonen for videre drift av selskapet.

− Vil du begynne med en egen hageavdeling hos oss, da? spurte Torgny.

− Ja, sa Thor.Og så var Kaspar Strømme

avd Hagemiljø i gang. I dag har selskapet 11 medarbeidere og ledes av Olav Brandsdal.

Administrasjonen i jubileumsåret, foran hovedkontoret i Sørlandsparken: Ann Elise Strømme (fra venstre), Charlotte Strømme, Ole Petter Opsahl, Veleik Horn, David B. Knudsen, Thor Flaathe Gundersen, Olav Brandsdal, Else Kofoed, Mikal Ravnberg, Øyvind Byremo Johnsen, Hans Ivar Loland, Anne Mari Hatlevik, Jens Kaspar Strømme, Kjell Kåfjord, Hans Christian Loland, Torgny Strømme. (Richard Strømme, Olaf Høigilt og Kristen Homme var ikke til stede da bildet ble tatt).

NAVNAmbiel, WernerBrandsdal, OlavCaspar, Sigurd JensEllingsen, EspenFalkum, Fredrik GautefallGaustad, Anna Charlotte LolandHeesen, MartienHoltet, BirgerLindal, Alexander CueroPedersen, Kurt GuttormSaprykin, Konstantin

Pantone 294 C = Avory 747

Pantone 485 C = Avory 749-01

Pantone 3415 c = Avery 734

Pantone Cool Gray 10 C = Avory 759

Pantone Cool Gray 10 C = Avory 759

Pantone 294 C = Avory 747

NAVNAndersen, Marius LarsenGasteren, Erik Holvik vanHaddeland, TerjeHalat, Mariusz MarcinHalvorsen, Kenneth AndréJohnsen, Øyvind ByremoKarlsen, MadsKhurshid, Rizgar AhmedKjær, JensKmiecik, Artur PiotrKåfjord, KjellLammers, ThorLervik, RonnyLervik, Stian EdvinLohne, KjetilLundevold, Frank RobinNesland, ChristianOlsen, Olav BjørndalRavnberg, MikalReinertsen, Odd

Pantone 294 C = Avory 747

Pantone 485 C = Avory 749-01

Pantone 3415 c = Avery 734

Pantone Cool Gray 10 C = Avory 759

Pantone Cool Gray 10 C = Avory 759

Pantone 294 C = Avory 747

NAVNApeland, Johnny MagneGundersen, Thor FlaatheSkurve, RolfStrømme, Ann EliseStrømme, Charlotte

NAVNBroclawik, JanuszCicota, LjubomirHetland, CatoMadsen, KjeldZiolek, Lukas

NAVNArredondo, Carlos TorresBakker, LeendertBekkevoll, BjørgulfBjorvand, PrebenBorøy, Tor KristianBrautaset, VidarDagsvik, VegardEngdahl, MorganEriksen, DagfinnEriksen, Jan PrebenFlaa, Nils TheodorFlaa, Tor ArildFredheim, RoarFredheim, SteinarFrigstad, Per KristianGodtfredsen, Jan MagneGòrski, JacekGòrski, MichalGrossås, Jan ErikHalvorsen, StianHansen, TommyHansson, Leif ErikHatlevik, Anne MariHomme, KristenHorn, VeleikHorrisland, MortenHøigilt, OlafIngebretsen, FrodeJensen, Alexander StokkelandJohannessen, StephanKnudsen, David BenKnudsen, Per HenrikKofoed, ElseKrzywda, KrzysztofKurowski, MieczyslavLangaas, Håvard Langaas, Roy ArildLatas, Konrad MikolajLesniewski, Marian LeszekLoland, Hans ChristianLoland, Hans IvarLunden, Rune OlavLundevold, MortenLundevold, RoyLåtveit, AndersMoen, RonnyMolteberg, Jan TerjeMoroz, StanislawMosfjell, Ole-JonnyNomeland, SveinNygård, Leif Atle ØvrebøOlsen, VegardOmdal, SteinarOpsahl, Ole PetterPesla, DamianPrzybytek, Zbigniew AdamRodak, JerzyRokoengen, KjetilRyen, MortenSlomczewski, StefanStallemo, HaraldStrømme, Jens KasparStrømme, RichardStrømme, TorgnyStudzinski, Tomasz MichalSæther, OddbjørnTindslett, Knut-HelgeTønnessen, HelgeVold, Svein Ove

Pantone 294 C = Avory 747

Pantone 485 C = Avory 749-01

Pantone 3415 c = Avery 734

Pantone Cool Gray 10 C = Avory 759

Pantone Cool Gray 10 C = Avory 759

Pantone 294 C = Avory 747

AN

SA

TT

E

I

JU

BI

LE

UM

SÅ

RE

T

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

FIRE BLAD LOLAND

Kaspar Strømme AS er en familiebedrift, i den forstand at den eies av en familie. Men også i den forstand at mange ansatte er i familie med hverandre.

Familien Loland – far, to sønner og ei datter – er det beste eksempelet. Senior Hans Ivar Loland (56) begynte i 1973. Han var 18 år, hadde aldri sittet i en anleggsmaskin, og ble ansatt som hjullastersjåfør.

− Det var min far som ringte da han så annonsen i avisen. Kaspar ansatte meg, selskapet har aldri vært redd for å gi ansatte ansvar og utfordringer. Jeg har bare søndagsskole, folkeskole og godt humør, sier Hans Ivar som er selfmade man, men fikk god opplæring av Per Lie. Siden 1984 har han vært anleggsleder i selskapet.

BA R N A FØLGE R FA RCharlotte (33) er egentlig omsorgsarbeider, men blomstrer nå i Kaspar Strømmes Hagemiljø-avdeling.

− Jeg jobber ute hver dag og stortrives med fysisk arbeid. Private hager, grøntanlegg til borettslag og mange offentlige oppgaver. Grøntanleggene i det nye Nav-bygget i Kristiansand, både inne og ute, var spennende, sier Charlotte.

Hun forteller at døtrene på to og fem kjører trillebår og klipper plen, iført hørselvern med radio.

− Jeg ser slett ikke bort fra at de blir neste generasjon hos Kaspar Strømme. Jeg har ingenting imot det, det er en solid arbeidsgiver og et godt sted å være.

Hans Christian (30) er ingeniør og prosjektleder. Og så har han spesielt ansvar for programmering av GPS-basert styring av selskapets gravemaskiner, slik at føreren vet nøyaktig hvor han skal grave.

− Det er typisk Kaspar Strømme, skyter pappa Hans Ivar inn, å satse på avansert teknologi og ansattes arbeidsforhold. Når en medarbeider klager over vondt i ryggen, kjøper

Torgny gjerne en ny stol – det er lønnsomt hvis det hindrer ei sykemelding.

Yngstemann Sondre (21) er ingeniørstudent i Grimstad og fast brakkevasker to dager i uka.

S OM M E R V IK A R E RDet var der de begynte, alle tre, i sommerjobber som anleggsbrakke-vaskere. Kanskje ikke verdens mest attraktive jobb, men en god skole og en grei biinntekt.

Det mener i alle fall pappa som de første årene måtte kjøre ungene til ulike anleggsområder, siden de selv ikke hadde sertifikat.

Sondre vet ikke riktig hva fremtiden vil bringe, men legger ikke skjul på at han håper på en ingeniørjobb hos Kaspar Strømme AS.

Firkløveret synes ikke det er så enkelt å sette ord på hva som gjør Kaspar Strømme til en god og attraktiv arbeidsgiver. Pappa Hans Ivar prøver seg:

S OLID O G R AUS− Det er en solid og raus bedrift. Maskinførerne betales bedre enn mange andre steder, og det fortjener de. Dessuten er det et konsern med mange selskaper og svært varierte oppgaver, et slags Skanska i miniatyr. Personlig setter jeg stor pris på eiernes sosiale engasjement, eksempelvis i Afrika, og at vi ansatte involveres – både ved at vi yter en skjerv og ved at vi har blitt med på reiser til Uganda, sier han.

Han er ikke like begeistret over en utvikling i retning av stadig strengere krav til frister, tempo og dokumentasjon, men understreker at det gjelder generelt for bransjen og samfunnet.

− Jeg møter på jobben klokka 6, jeg tåler fortsatt tempoet og gleder meg til hver eneste arbeidsdag, sier Hans Ivar Loland.

Og får samtykkende blikk fra sine tre barn.

Gleder seg til hver arbeidsdag i Kaspar Strømme Gruppen.

Fire blad Loland arbeider for Kaspar Strømme AS: Hans

Christian (f.v.) Charlotte, Sondre og Hans Ivar.

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

LANG FERD MOT SIKRERE HVERDAG

I Kaspar Strømmes 75-årige historie har ingen tatt et så luftig sprang som Bjarne Lauvås. Han falt nesten 30 me-

ter fra 8. etasje i tinghuset i Kristiansand og landet uskadd i bunnen av heissjakta.

Hendelsen i 1975 kan absolutt fortjene betegnelsen ”under”. 17-åringen var ikke bare uskadd, han var såpass lite mør-banket at han tre dager senere deltok på kretslagssamling i håndball!

− Jeg var hjelpemann på bygget og leverte trillebårlass med betong til gulv-pusserne. Betongen ble heist opp med kran. Øverst i heissjakta var det montert en liten silo til mottak av betongen. Når krana kom med tobben, klatret jeg opp på siloen og åpnet luka slik at betongen raste ned i siloen. Og så tappet jeg fra siloen og opp i trillebåra. En grei jobb, minnes Bjarne.

Helt til mandag 15. desember 1975.− Det var siste tobben før frokost. Jeg

gikk opp på siloen, åpnet luka i tobben, og hørte et brak. Stillaset kollapset og jeg datt oppi betongen i siloen.

Han husker ikke stort fra ferden, annet enn gnistregnet fra metallsiloen som raste nedover betongveggene med Bjarne som passasjer. Siloen tok bunnen med et brak, men det var ikke over.

− Da kom alle materialene fra stillaset

som siloen hadde stått på. Først fikk jeg to forskalingslemmer over meg, uten å bli skadet.

Sekunder senere skulle lemmene redde livet hans – for andre gang, så å si.

− En lang 4x4” bjelke kom som et prosjektil nedover. Den traff akkurat der forskalingslemmene lå dobbelt, sier Bjarne stille.

”Er det liv der nede?” ropte en av gulvpusserne fra toppen av tinghuset.

Det kunne Bjarne bekrefte.

PLASTRET FINGERHan ble halt opp, omtumlet, full av betong og med ei lita flenge i en finger. Han gikk selv til båra som Falken kom med. På sykehuset i Tordenskjolds gate vasket de av ham det meste av betongen og plastret fingeren.

− Så kom Kaspar Strømme og hentet meg. Vi dro til tinghuset for å se nærmere på forholdene. Og så kjørte han meg hjem, han mente jeg måtte få vasket av litt mer betong.

Bjarnes familie hadde ikke telefon, men det hadde naboen som meldte at syke-huset sa han måtte ta en taxi tilbake. De kunne ikke begripe at en lege hadde sendt hjem en mann som hadde falt 8 etasjer.

− Jeg lå natta over til observasjon.

Men de oppdaget ikke annet enn at jeg hadde hatt en utrolig flaks.

Sier Bjarne, som etter yrkesskolen vendte tilbake til Kaspar Strømme og jobbet som bas. Da ble det gjennomført HMS-kurs for alle ansatte. Nå er Bjarne hovedverneombud i Kristiansand kom-mune og nokså sikker på at tinghuset-ulykken ikke kunne skjedd i dag.

− Det har vært en enorm utvikling innen HMS. I 1975 hadde vi hjelm, men ikke stort mer. I dag er det systemer og rutiner, kontroller og kalkyler. Stillaset som raste, var bygd av brukte for-skalingsmaterialer, uten noen beregning av vekt og belastning. I dag hadde det stillaset vært laget av stålbjelker etter tegninger og nøye kalkyler fra ingeniør-ene, sier Bjarne Lauvås som heller ikke fikk psykiske skader etter ulykken.

I jubileumsåret er Oddbjørn Sæther HMS-ansvarlig i konsernet. Han har hørt

historien om Bjarne. − Det er heldigvis

gjort store frem-skritt innen helse, miljø og sikkerhet siden den gang. Hos Kaspar Strømme er det takknemlig å arbeide med dette

Bjarne overlevde 30 meters fall fra tinghuset.

feltet; ledelsen ønsker en trygg og sikker arbeidsplass for sine ansatte. Hvis tiltak kan redusere risiko og hindre ulykker, er det aldri spørsmål om kostnadene, sier Sæther.

Han understreker at bedriften ikke er perfekt, stadig forekommer uhell og tilløp til ulykker. Men fokuset på risiko, forebygging og bevisstgjøring er hele tiden til stede.

HMS FOKUS− Lovverket blir stadig strengere og ambisjonene kan være heftige, men vi prøver å henge med. Vi har fokus på både maskinene og menneskene, vi arbeider med holdninger og rutiner. Ringrevene i faget kan mange knep for å gjøre jobben raskere, og enkelte har lagt seg til uvaner innen helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Derfor er det viktig at unge medarbeidere og lærlinger bevisstgjøres. Gode holdninger er beste måten å skape sikkerhet på.

− Andre spesielle utfordringer?− Vi har mange arbeidstakere fra

øst-europeiske land som har med seg en helt annen arbeidskultur og bygge-tradisjon enn vår. De har fokus på tempo og fremdrift, det er selvfølgelig bra. Men det kan være farlig at de derfor er mindre opptatt av sin egen sikkerhet, sier Oddbjørn Sæther.

Bjarne Lauvås på åstedet 36 år etter ulykken. Han synes fortsatt det er rart at han

overlevde fallet fra 8. etasje i tinghuset.

TORGNY STRØMME vet ikke om dødsulykker eller invalidiserende ulykker i selskapets historie.

MINDRE ULYKKER og skader har selskapet ikke oversikt over.

BJARNES FALL fra tinghuset ble etterforsket. Politiet valgte å ikke bøtelegge selskapet.

EN ANNEN MEDARBEIDERS fall førte til at selskapet fikk bot for regelbrudd, men den ble senere ettergitt av politiet.

Ulykken fikk stor omtale i avisene.

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

& MOR DATTERSELSKAPET

Tegl & Granitt er Strømme-konsernets internasjonale aktør, med import av tegl fra Nederland,

granitt fra Kina, India og gamle DDR. Den maskuline porteføljen styres av

kvinnehånd – mor Ann Elise (65) og datter Charlotte (38) Strømme. Årlig importeres 8.000 tonn granitt, fordelt på anslagsvis 300 containere. Alt tyder på at jubileumsåret blir et jubelår, med en omsetning på 17-18 millioner kroner og svært positivt resultat.

STABILT OG SOLID− Etableringen i 2003 var nokså tilfeldig. Vi hadde en egen hageavdeling og ville gjerne selv forsyne den og andre aktører med egen stein. De tre første årene strevde vi litt med å finne riktig nivå, men siden har vi drevet stabil og solid butikk, sier Ann Elise.

Også i 2010, året da finanskrisens etterdønninger skyllet over entreprenør-bransjen. Ikke alle Strømme-selskapene klarte sorte tall på bunnlinjen.

− Vi minner dem på det hver gang de klager over at vi legger beslag på store deler av utelageret, sier Charlotte.

Det tar tre måneder fra granitten be-stilles til den stables i Sørlandsparken. Det krever langsiktighet og økonomiske muskler å ha millionverdier på lager.

− Vi må være i forkant, prøve å forutse hva som blir etterspurt i fremtiden. Vi

bommer ofte, men trøsten er at granitt ikke er datostemplet, så vi får solgt den etter hvert, ler de to.

Entreprenører, anleggsgartnere, kom-muner og fylker er de største kundene. Og privatmennesker med hageambisjo-ner, dem fins det mange av i oljefylket Rogaland. I hovedsak selges det engros, private kunder handler gjerne gjennom gartnere.

− Vi har to ansatte i Stavanger, tre fjer-departer av omsetningen vår går til Sta-vanger/Sandnes-området. Der bruker private og offentlige aktører vesentlig

mer penger på uteområder enn folk gjør på våre kanter.

Kresne kunder som vil ha granitt med patina, tilbys brukte stein, i hovedsak fra gamle DDR.

− Brukt er betydelig dyrere enn ny granitt. Jeg vet ikke riktig hvorfor, det bare er sånn, sier Ann Elise.

SKREDDERSYDD GRANITTSortimentet er ikke bare kantstein og kålrabistein, fontener og dekorasjoner. Kineserne og inderne leverer hva det skal være. Den gedigne granitt-fotballen

Denne Brøyten er hugget i granitt og levert av Strømme-selskapet Tegl og Granitt til firmaet T. Stangeland i Sandnes

Importerer fra Nederland, Tyskland, Kina og India.

MOR DATTERSELSKAPET

utenfor Sør Arena er hugget i Kina og levert av Ann Elise og Charlotte. En entreprenør på Jæren kjøpte en Brøyt gravemaskin i full størrelse – i granitt. En familie fikk sin hund hugget i stein før kjæledeggen måtte avlives. Det kost-et omtrent det samme som en ny valp, men lever vesentlig lenger.

I alle år etter de tre barna begynte på skolen har Ann Elise jobbet for Kaspar Strømme, i hovedsak med kontorarbeid og regnskap. Så ble det stein og det trives hun godt med. Ikke minst setter hun pris på fellesskapet med Charlotte.

K ARRIERESKIFTDe arbeider tett sammen, på det lille, felles kontoret og på de lange reisene til Kina og India. Begge er eksempler på at livet tar uventede svinger og retninger. Charlotte er utdannet fiskeribiolog!

− Morfar var fisker, jeg vokste opp i båt og på bryggekant. Biologi er spennende, fiskeribiologi er mye matematikk – jeg har nok fått Strømmeslektas tallgener. Jeg tok også offentlig administrasjon på HiA og jeg tror de sju studieårene er en forklaring på at jeg raskt setter meg inn i nye ting, sier Charlotte som er sikker på at her blir hun.

Egentlig har hun alltid vært her, i Kaspar Strømme-sfæren.

− Storebror Richard og jeg brettet timelister og stappet dem i lønnings-posene for ti øre stykket. Strømme-selskapene drev utstrakt barnearbeid, røper Charlotte.

Og satser på at saken nok er foreldet.Granittdamene i Sørlandsparken, datter Charlotte og mor Ann Elise Strømme.

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

Richard Strømme fra Kaspar Strømme AS har spilt én landskamp i sitt liv. Han var venstreback da Norge spilte mot Uganda under åpningen av

fotballbaneanlegget i Mbale høsten 2010.– Som fagfolk ble vi spurt om å være med Start Life Support

til Uganda for å vurdere et fotballbaneprosjekt. Samtidig ønsket vi som firma å finne et sosialt engasjement vi kunne bruke til å bygge bedriftskultur. Slik ble vi hovedsponsor for baneprosjektet i Mbale, sier Richard Strømme.

Gjennom tre år har bedriften bidratt til å bygge to store fotballbaner og et garderobeanlegg. Anleggene brukes til å gi barn og ungdom meningsfylt fritid. Sosial læring av regler, disiplin og rutiner er viktig for de mange foreldreløse barna.

BON US O G OV E R S KU DDKaspar Strømme AS har bidratt med 1,2 millioner kroner gjennom bedriftens eget hjelpefond. Eierne har forpliktet seg på å bruke 5 prosent av årlig overskudd til prosjektet, de ansatte bruker 5 prosent av bonusen. I tillegg kommer spontane innsamlinger og auksjoner i bedriften.

– Rent økonomisk betyr det lite for meg personlig, men vi ser bidragene har stor betydning for mange barn og unge i Mbale, sier Morgan Engdahl.

Han er tillitsvalgt i bedriften og er en av 15 ansatte fra Kaspar Strømme AS som har vært med på reisene til Uganda de siste tre årene. For Engdahls del har Afrika satt varige spor.

– Å gå nattestid i slummen i Mbale; møte 5-6-åringer bærende på yngre søsken, det er tøft å oppleve. Når man har egne barn, så gjør det ekstra stort inntrykk, sier Engdahl.

M E D EGN E ØY N EBaneanlegget stod ferdig i 2010 og ble åpnet med stor festivitas. Kaspar Strømme AS har bestemt seg for å satse videre i Uganda og forpliktet seg på tre nye år. Målet er å gjøre prosjektet uavhengig av hjelp utenfra, men fortsatt er behovene store.

Afrikaengasjementet setter også spor hjemme i Norge, og prosjektet er med å bygge bedriftens renommé.

– Noen ansatte har valgt oss som arbeidsgiver på grunn av Mbale. Personer med engasjement utover hverdagen er attraktive arbeidstakere, sier Richard Strømme.

– Vi får selv oppleve at pengene kommer fram, og er til nytte. Vi følger prosjektet over tid, og ser at det utvikler seg. Det er svært givende, sier Morgan Engdahl.

PROSJEKTET I MBALEGatebarn i Uganda får en ny framtid finansiert av Kaspar Strømme AS gjennom Start Life Support.

Grunnarbeidene for garderobe- og

toalettbygget utføres for hånd og sysselsetter mange lokale arbeidere.

Legg merke til stigen – håndarbeid, det også!

Fotballmålene monteres i både lodd og vater.

Viktig med sosialt engasjement Strømmefamilien har alltid vært opptatt av et sosialt engasjement bygd på et kristent verdigrunnlag.

– Bestefar Kaspar gav mange vanskeligstilte en jobbmulighet, også dem man ikke skulle tro kunne gjennomføre et dagsverk, forteller Richard Strømme.

Firmaet har også hjulpet mange organisasjoner og kirkesamfunn med anleggsarbeid og bygninger til priser hvor overskudd og marginer har vært ukjente begrep. Engasjementet i Afrika har vokst fram de siste årene, og kontakten med fotballklubben Start utviklet seg gjennom byggingen av Sør Arena.

Start Life Support er Start Toppfotballs humanitære satsingsfelt. Klubben ønsker et større perspektiv enn kun sportslige og forretningsmessige resultater. I Uganda samarbeider de med Strømmestiftelsen og den lokale organisasjonen CRO (Children Restoriation Outreach) om å bygge og drive et fotballanlegg.

Kaspar Strømme AS er hovedsponsor for Start Life Support og også sponsor for Start Toppfotball.

Åpningen av stadion ble selvfølgelig markert med landskamp mellom Uganda og Norge. Her hylles en lokal helt av Ole Martin Årst fra Start (f.v.) og Kurt G. Pedersen og Richard Strømme, begge fra Kaspar Strømme AS.

Ole Martin Årst dribler...

... Kurt G. Pedersen jubler

Fotballbanen planeres

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

PÅ GODFOT MED ALLE

Vi har ikke ambisjoner om å bli en nasjonal entreprenør. Bedriften har en grei posisjon i dag og samarbeid-

er godt med de store aktørene i bransjen. Fornuftig vekst og trygge arbeidsplasser er våre hovedmål, sier de tre arvingene til Kaspar Strømme Gruppen, Richard (40), Charlotte (38) og Jens Kaspar Strømme (32).

Etter 10 år med kraftig vekst og for-dobling av arbeidsstokken, tror fjerde generasjon i entreprenørfamilien at det roer seg litt på vekstfronten. De vil bygge videre på det fundamentet som er lagt, og vokse i takt med utfordringene som kommer og være på godfot med sine samarbeidspartnere.

Vi vil holde på med det vi synes er artig og som vi er gode på; grunn-, be-tong- og byggearbeid. Dessuten kan det bli aktuelt å satse mer på egenutviklede

byggeprosjekter, sier de tre. Søsknene skal løfte familiebedriften

inn i en fremtid preget av utfordringer og stadig tøffere konkurranse. Det vil kreve mye. Men de er klare på at de skal ha et liv utenom familiebedriften.

Vi har vokst opp med sene middager og en far som ofte ikke kom hjem fra jobben før det var mørkt. Mor tok godt vare på oss, på full tid. Vår generasjon har nok mer fokus på familieliv og fri-tidssysler, sier Richard.

HOLDE R S A M M E NDe snakker ofte sammen. Ikke rart, etter-som de jobber under samme tak, går i de samme familieselskapene og er aktive i Randesund frikirke på fritiden. De er ikke enige om alt, langt ifra. De er som søsken flest. Men når det gjelder familiebedrift-

Fornuftig vekst og trygge arbeidsplasser er målet for fjerde generasjon i familieselskapet Kaspar Strømme AS.

ens ve og vel er de samstemte. Familiebedriften skal drives videre

basert på fornuftig forretningsdrift, målrettet arbeid og en dose nøysomhet. Mye av overskuddet som genereres, går tilbake i bedriften. Det har blant annet bidratt til at Kaspar Strømme har unn-gått oppsigelser i trange tider og klart å holde på dyktige ansatte.

Det var ikke forutbestemt at alle tre barna i familien Strømme skulle inn i virksomheten. I hvert fall tror de ikke det selv, til tross for at firmaet tidlig ble en del av livene deres. Richard husker hvordan han ble tatt med på anleggs-plassen som liten og fikk lov å sitte på i anleggsmaskinene. De var ikke gamle før de fikk helgejobb. De vasket kontorgulv, ryddet i anleggs-brakker, malte, brettet timelister og vask-

Fjerde generasjon som snart skal føre tradisjonsrike Kaspar Strømme AS inn i en ny og ukjent fremtid. Fra venstre Jens Kaspar, Charlotte og Richard.

et firmabiler. Det var gøy og gav kroner i lomma. Men det var ikke bare oppsider; de minnes sene middager, en far som ofte kom sent hjem fra arbeid og ferier som måtte utsettes på grunn av jobben.

Men ferie ble det, enten på familie-hytta eller bilferie i inn- og utland. Far kunne kjøre en omvei på flere mil for å se på en spesiell bro, et nytt asfaltverk eller en vei med ny asfalttype.

– Det ble en del sære sightseeing- opplevelser i oppveksten, sier Charlotte.

Foreldrene presset ikke på for at barna skulle inn i familiebedriften, og yrkesutdannelsen bestemte de selv. Charlotte tok hovedfag i fiskeribiologi, mens Jens Kaspar og Richard ble hen-holdsvis ingeniør og sivilingeniør innen bygg og anlegg.

Richard og Jens Kaspar tror turene i

anleggsmaskinene som barn har påvir-ket yrkesvalget.

– Vi opplevde entreprenørbedriften som en spennende verden, med store maskiner og byggeprosjekter. Det var mye folk og action hele tiden, sier de to.

Charlotte skjønte at arbeidsmarkedet for fiskeribiologer var lite på Sørlandet. I familiebedriften, derimot, stod arbeids-oppgavene i kø.

– Jeg byttet karriere og har ikke an-gret på det, sier Charlotte.

Alle tre føler at de har havnet på rett hylle i livet. De trives i et hektisk arbeidsmiljø som daglig byr på nye ut-fordringer og problemer som må løses.

– Det viktigste er å drive med noe man synes er spennende. Bygg og anleggsvirksomhet er spennende saker, sier de.

GODE V E N N E RDet er ikke bare lett for tre søsken å jobbe i familiebedriften sammen med mor og far. De ser hverandre så ofte at familieselskap enkelte ganger kan synes overflødig. Uenigheter om forretnings-drift kan oppstå og de bør helst ikke bringes med inn i privatlivet.

– Vi er gode venner og flinke til å skille privatliv og jobb. Faglige uenig-heter legger vi igjen på jobben, sier de.

Kommandolinjene i Kaspar Strømme AS er ikke alltid lett å finne ut av. Eldste-mann, Richard, vet ennå ikke om det er han eller faren som formelt er yngste-mann Jens Kaspars overordnede.

– Vi kunne sikkert trengt noe klarere linjer her på huset. Men enn så lenge er det slik at vi bestemmer litt hver, mens far bestemmer til slutt, sier Richard.

– Bygg og anlegg er en spennende virksomhet som vi trives med, sier søsknene Charlotte, Jens Kaspar og Richard Strømme.

KA

SP

AR

ST

RØ

MM

E

75ÅR

Kaspar Strømme ASAvd. Bygg/betongarbeid

er entreprenørselskapet som har spesialisert seg på betongarbeider

34 ansatte.

Kaspar Strømme ASAvd. Grunnarbeid

er entreprenørselskapet som har spesialisert seg på grunnarbeid.

23 ansatte.

Kaspar Strømme ASAvd. Hagemiljø

utfører vanlig hagearbeid og større, parkmessige utomhusarbeider.

11 ansatte.

Tegl & Granitt ASble etablert i 2003 for å importere tegl

fra Europa og granitt fra Asia, i hovedsak Kina og India. Videresalg til proffmarkedet og butikker. Hovedkontor i Kristiansand,

avdelingskontor i Sandnes. 5 ansatte

Tegl & Betong AS (95%)anleggsgartnerfirma, etablert i 1996

og overtatt av K.S. i 2005. Det har base på Ålgård i Rogaland og består

av fem fagarbeidere med i alt 130 års bransjeerfaring.

Fjellbetong Pukk ASdriver i Kristiansand under navnet

Randesund Pukkverk. Leverer singel, pukk og grus fra anlegget i

Barstølveien.

Team Bygg ASer konsernets spesialselskap for

tømmermannsarbeid, etablert 1989, kjøpt av Kaspar Strømme AS i 2001.

Utfører total- og hovedentrepriser for de fleste typer bygg. 20 ansatte.

K A S PA R S T RØM M E GRU PPE N

Kaspar Strømme Invest AShar ingen egne ansatte,

men er overbygningen for følgende tre selskaper:

Kaspar Strømme AS er entreprenørselskapet som er selskapets

opprinnelige kjernevirksomhet. Omfatter fire underavdelinger med totalt 88 ansatte

og 12 ansatte i fellesfunksjoner.

Kaspar Strømme Eiendom AS er et rent eiendomsselskap.

Det forvalter eierskap eller deleierskap i 12 ulike bygg, eiendommer og

eiendomsselskaper.

Barstølveien 17 AS

Barstølveien 19 AS

Bellevuebakken Eiendom AS (70%)

Henrik W.gt. 19 AS (24,25%)

Koma Eiendom AS (50%)

Larsamyra Eiendom AS

Luntevika Eiendom AS (50%)

Narviga 9 AS (33,3%)

PKS Eiendom AS (67%)

Stemmane 4 AS

Team Kaspar AS

Verven Lahelle AS

KPMGønsker Kaspar Strømme AStil lykke med75-årsjubileumet.

Vaterlandsveien 19, 3470 SlemmestadTelefon: 31 29 78 00 • Telefax: 31 29 78 09

kranor@kranor.no • ww.kranor.no

Avdelinger: Stavanger • Bergen • Trondheim

Vi har løftet det meste!

unicon.no Spør oss om løsninger

KLAR... FERDIG... BETONG!

Tlf. 04880

Vi gratulerer

med 75-års

jubileet!

Untitled-1 1 06.10.2011 08:54:52

Vi gratulerer

med 75-års

jubileet!

Untitled-1 1 06.10.2011 08:54:52

Vi gratulerer

med 75-års

jubileet!

Untitled-1 1 06.10.2011 08:54:52

Leverandør av byggevarer til proffmarkedet

Telefon 38 12 27 70 www.neumann.no

Gratulerer med jubileet, og takk for godt samarbeid!

Gratulerer så mye med jubileet. Takker for mangeårig samarbeid.

Deres bankforbindelse gratulerer!

Gratulerer med 75 års jubileet! Vi ser fram til et

fortsatt godt samarbeide.

Gratulerer med 75 års

jubileet

Gratulerer med 75 års jubileet!Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid.

Gratulerer med 75-års jubileet!

KASPAR STRØMME 75 ÅR 1936-2011 Et jubileumsmagasin produsert av Mediepartner ASProsjektleder Arne Martin LarsenTekst Kjetil Anthonsen, Arne Martin Larsen, Eirik VigsnesFoto Kjell Inge Søreide, privatDesign Luisa MiguelTrykk Bjorvand & Skarpodde