Kapittel 15: Fascismen og nazismen

  • Published on
    20-Jan-2016

  • View
    40

  • Download
    0

DESCRIPTION

BOKML. Kapittel 15: Fascismen og nazismen. Elevene skal kunne vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling p 1900-tallet - PowerPoint PPT Presentation

Transcript

Kapittel 15: Fascismen og nazismenElevene skal kunne vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling p 1900-tallet gjre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunnBOKMLTo partier - Det italienske fascistpartiet, Fasci di combattimento (Kampforbundene), ble stiftet i Milano i mars 1919. - Det tyske nazistpartiet ble stiftet i Mnchen i januar 1919, og tok ret etter navnet Det nasjonale sosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP).To frere- Benito Mussolini ble diktator i Italia i 1922.- Adolf Hitler tok makten i Tyskland i 1933. - Mot helt sentrale deler av den europeiske demokratiske og politiske kulturen. - Mot respekten for det enkelte mennesket og menneskets frihet.To frere- Begge var sterkt nasjonalistiske.- Begge var antisosialistiske og antikommunistiske.- Begge krevde at individet skulle vre totalt underordnet nasjonens og partiets interesser. Fellestrekk mellom fascisme og nazisme- Begge partiene krevde absolutt lydighet mot freren.- Begge betraktet vold og terror som akseptable politiske virkemidler.- Begge var svrt opptatt av ritualer og av ytre effekter som uniformer, faner, sanger og marsjering. - I den tyske nazismen var rasisme og srlig antisemittisme et brende element. Rasismen var ogs til stede i den italienske fascismen, men ikke i samme ekstreme grad.Fellestrekk mellom fascisme og nazisme- 19191920: Kamp mot sosialistene ga fascistene bred oppslutning i Nord-Italia.- 1922: Om lag 25 000 fascister marsjerte mot Roma og krevde at Mussolini skulle bli regjeringssjef. - Mussolini ble leder for en samlingsregjering. Men terroren fortsatte, og etter en tid avskaffet fascistene demokratiet.Hitler blir diktator- I 1932 ble NSDAP det strste partiet i Riksdagen. - President Hindenburg bad lederen for NSDAP, Adolf Hitler, om bli kansler for en koalisjonsregjering. - Hitler skrev straks ut nyvalg, og da riksdagsbygningen brant midt under valgkampen, benyttet Hitler anledningen til oppheve presse- og trykkefriheten og alminnelige borgerrettigheter.Hitler- Ved valget i 1933 oppndde nazistene 44 % av stemmene. - Den nyvalgte Riksdagen vedtok fullmaktslover som ga Hitler uinnskrenket makt. Han ble president og verstkommanderende for hren.Hvorfor fikk nazistene makten?- Den konomiske krisen frte til at bde arbeidere, borgerskap og storindustrielle kretser s sin redning i NSDAP.- Fredsavtalen etter frste verdenskrig var en rsak til det konomiske ufret i Tyskland.- Flelse av nasjonal ydmykelse som Hitler kunne spille p.- Nazistene forsto, behersket og utnyttet propagandaens kunst.Hvorfor fikk nazistene makten?- Antinazistiske partier, srlig innen arbeiderbevegelsen, hadde vanskelig for samarbeide p grunn av Sovjetunionens politikk.- Tradisjoner i tysk kulturliv: Mange historikere har lagt vekt p at de idealer som sto sterkt i nazismen nasjonalisme, autoritetstro og antisemittisme ogs ble forfektet i det fr-nazistiske tyske samfunnet.Den nazistiske staten- I likhet med fascistene i Italia overtok nazistene all makt i samfunnet der de kunne. - NSDAP ble det eneste tillatte partiet.- I statsapparatet ble det satt inn nazister som overvket og kontrollerte at funksjonrene fulgte nazistisk politikk.- Et propagandaministerium ble opprettet for indoktrinere befolkningen. - Nazistene opprettet et hemmelig politi og anla konsentrasjonsleirer der politiske motstandere ble internert.Den nazistiske staten- Ved hjelp av storstilte byggeprosjekter (jernbane og motorveisanlegg, firersplaner for industriproduksjon og rask militr opprustning) fikk nazistene hjulene i gang igjen. - Sigynere og homofile ble forfulgt. - Nazistene drev systematisk avliving av mennesker med fysiske og psykiske handikap.- Antisemittismen, det vil si forflgelse av jder, ble satt verst p dagsordenen.