Kapittel 15: Fascismen og nazismen

Elevene skal kunne

 

– vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

 

– gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

BOKMÅL

To partier

- Det italienske fascistpartiet, Fasci di combattimento

 

(Kampforbundene), ble stiftet i Milano i mars 1919.

 

- Det tyske nazistpartiet ble stiftet i München i januar 1919, og

tok året etter navnet Det nasjonale sosialistiske tyske

arbeiderparti (NSDAP).

To førere

- Benito Mussolini ble diktator i Italia i 1922.

 

- Adolf Hitler tok makten i Tyskland i 1933.

 

- Mot helt sentrale deler av den europeiske demokratiske og

politiske kulturen.

 

- Mot respekten for det enkelte mennesket og menneskets frihet.

To førere

- Begge var sterkt nasjonalistiske.

 

- Begge var antisosialistiske og antikommunistiske.

 

- Begge krevde at individet skulle være totalt underordnet

nasjonens og partiets interesser.

Fellestrekk mellom fascisme og nazisme

- Begge partiene krevde absolutt lydighet mot føreren.

 

- Begge betraktet vold og terror som akseptable politiske

virkemidler.

 

- Begge var svært opptatt av ritualer og av ytre effekter som

uniformer, faner, sanger og marsjering.

 

- I den tyske nazismen var rasisme og særlig antisemittisme et

bærende element. Rasismen var også til stede i den italienske

fascismen, men ikke i samme ekstreme grad.

Fellestrekk mellom fascisme og nazisme

- 1919–1920: Kamp mot sosialistene ga fascistene bred

oppslutning i Nord-Italia.

 

- 1922: Om lag 25 000 fascister marsjerte mot Roma og krevde

at Mussolini skulle bli regjeringssjef.

 

- Mussolini ble leder for en samlingsregjering. Men terroren

fortsatte, og etter en tid avskaffet fascistene demokratiet.

Hitler blir diktator

- I 1932 ble NSDAP det største partiet i Riksdagen.

 

- President Hindenburg bad lederen for NSDAP, Adolf Hitler, om

å bli kansler for en koalisjonsregjering.

 

- Hitler skrev straks ut nyvalg, og da riksdagsbygningen brant

midt under valgkampen, benyttet Hitler anledningen til å oppheve

presse- og trykkefriheten og alminnelige borgerrettigheter.

Hitler

- Ved valget i 1933 oppnådde nazistene 44 % av stemmene.

 

- Den nyvalgte Riksdagen vedtok fullmaktslover som ga Hitler

uinnskrenket makt. Han ble president og øverstkommanderende

for hæren.

Hvorfor fikk nazistene makten?

- Den økonomiske krisen førte til at både arbeidere, borgerskap

og storindustrielle kretser så sin redning i NSDAP.

 

- Fredsavtalen etter første verdenskrig var en årsak til det

økonomiske uføret i Tyskland.

 

- Følelse av nasjonal ydmykelse som Hitler kunne spille på.

 

- Nazistene forsto, behersket og utnyttet propagandaens kunst.

Hvorfor fikk nazistene makten?

- Antinazistiske partier, særlig innen arbeiderbevegelsen, hadde

vanskelig for å samarbeide på grunn av Sovjetunionens politikk.

 

- Tradisjoner i tysk kulturliv: Mange historikere har lagt vekt på at

de idealer som sto sterkt i nazismen – nasjonalisme, autoritetstro

og antisemittisme – også ble forfektet i det før-nazistiske tyske

samfunnet.

Den nazistiske staten- I likhet med fascistene i Italia overtok nazistene all makt i

samfunnet der de kunne.

 

- NSDAP ble det eneste tillatte partiet.

 

- I statsapparatet ble det satt inn nazister som overvåket og

kontrollerte at funksjonærene fulgte nazistisk politikk.

 

- Et propagandaministerium ble opprettet for å indoktrinere

befolkningen.

 

- Nazistene opprettet et hemmelig politi og anla

konsentrasjonsleirer der politiske motstandere ble internert.

Den nazistiske staten

- Ved hjelp av storstilte byggeprosjekter (jernbane og

motorveisanlegg, fireårsplaner for industriproduksjon og rask

militær opprustning) fikk nazistene hjulene i gang igjen.

 

- Sigøynere og homofile ble forfulgt.

 

- Nazistene drev systematisk avliving av mennesker med fysiske

og psykiske handikap.

 

- Antisemittismen, det vil si forfølgelse av jøder, ble satt øverst

på dagsordenen.