Kapittel 12: Norge - «den nøytrale allierte»

Elevene skal kunne

 

– gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

BOKMÅL

Norsk nøytralitet

– Norge var nøytralt under første verdenskrig (1914−1918).

 

– Landet var under sterkt press fra krigsmaktene, som ville sikre seg

norske råvarer til militære og sivile formål.

 

– Mange unge norske sjømenn mistet livet i krigshandlinger.

 

– Krigen skapte forsyningsvansker og knapphet i Norge.

Under press fra krigsmaktene

- Norge ville stå utenfor stormaktspolitikken, og ikke blandes inn i

forholdet mellom «krigsmaktene» i Europa.

 

- Den norske handelsflåten var den tredje største i verden og tjente inn

en tredel av Norges eksportinntekter.

 

- Interessekonflikt:

 

25 % av eksporten gikk til Storbritannia

 

32 % av importen kom fra Tyskland

 

- Spioner og agenter kom, folk ble mistenksomme.

«Business as usual»

- Handel kunne i prinsippet foregå som før.

 

- Norsk skipstransport og industri tjente på krigen i begynnelsen.

 

- Men det meste av flåten kom i britisk tjeneste, og britene skaffet seg

nærmest vetorett over norsk handelspolitikk.

 

- Britisk krigsøkonomi og kapital trengte langt inn i det norske

samfunnet.

Krigen krever liv

- Skip som fraktet krigsviktige varer, kontrabande, kunne tas av

motparten.

 

- Som svar på den britiske totalblokaden erklærte Tyskland i februar

1917 uinnskrenket ubåtkrig.

 

- Hele 900 norske skip, og livet til 2000 norske sjøfolk, gikk tapt i

krigsforlis.

 

- Krigen skapte knapphet, og motsetningene mellom ulike grupper

økte.

Dyrtid, jobbetid og tvangstid

- For vanlige folk: «dyrtida»

 

dyrere mat og bolig

 

- For aksjespekulanter: «jobbetida»

 

bedrifter gikk godt på grunn av dyre varer – aksjer ble attraktive

 

- For bondefamiliene: «tvangstida»

 

bøndene pålagt tvangsdyrking

Offentlig innsats

- Forsyningsproblemene krevde sterkere innsats fra det offentlige.

 

- De offentlige budsjettene økte, og staten måtte ta opp store lån i

utlandet for å dekke utgiftene, skaffe forsyninger til landet og betale for

dem. Slik økte statsgjelda.

 

- I januar 1918 ble det innført rasjonering av en del matvarer.

Økonomien i krise

- Krona løp løpsk.

 

- Staten trykte flere sedler og fristilte krona fra gullet (pari kurs).

 

- Sterk inflasjon.

 

- Statsgjelda ble den største av alle utfordringer som de norske

regjeringene sto overfor i mellomkrigstida.

Frykt for utenverdenen

- Spanskesyken tok mange liv.

 

- Den store krigen hadde ført med seg knapphet, spionasje og tap av

liv.

 

- Utrygghet og skepsis i befolkningen.