Jon paa isfiske, DLU, boks 7

Jon på isfiske

Tekst: Åsa Storck

Illustrasjoner: Jens Ahlbom

Oversatt av Kåre Vigestad

Jon på isfiske Mat BM 05-02-07 11:10 Side 1

2

En skygge på isen

Jon krysser fingrene mens pappa prøver å

starte scooteren. Morten venter nede ved

sjøen. Jon og Morten skal fiske gjedde.

Bare nå scooteren starter! Ellers må Jon

gå ned til sjøen, og det vil han helst ikke.

Jon er redd for ulver. Og i forrige uke var

det noen som så en ulv ikke langt fra

huset der Jon bor.


3

Da scooteren starter med et brøl, hopper

Jon fort opp bak pappa. De kjører i myke

svinger gjennom skogen. Jon holder seg fast

og tenker. Kan det være sant, det om ulven?

De sa det på fjernsynet i går. En jeger hadde

sett en ulv akkurat her i nærheten.

Men det er jo lett å se feil. Kanskje var

det bare en hund?


Morten står allerede ved stranda og venter.

Isen på sjøen er tykk, sikkert 20 cm.

Pappa målte den i går kveld.

– Jostein har begynt å bore allerede,

hoier Morten og peker ut på isen.

4


Jostein er bror til Morten og arbeider som

fotograf. Jon ser ham et stykke ute på isen.

Men hva er det han ser enda lenger borte?

Nesten på den andre siden av sjøen?

Jon kniper øynene sammen for å se bedre.

Det ligner faktisk ...

– Kommer du? roper Morten utålmodig.

5


6

Alene på isen

De hjelper hverandre med å bore ti hull i

isen. Jon blir svett. Ved hvert hull setter de ei

lita fiskestang, ei pilkestikke. Morten lager et

lite hakk i isen som de setter håndtaket på

pilkestikka fast i.

– Nå går jeg en tur og ser meg om, sier

Jostein og viser med hånden bortover sjøen.

Jostein er alltid på jakt etter gode bilder.

Selvfølgelig greier de seg selv en stund!

Morten henter mortene i bøtta og setter en

på hver krok. Jon bøyer toppen på pilkestikka

ned og knytter snøret litt løst omkring

toppen. Hvis en fisk biter på kroken, så

spretter stanga opp, og da er det lett å se om

de har fått napp.


7


8

Så lager Jon et lite bål, slik at de kan grille

pølser. Ilden flammer opp med en gang.

Morten går inn til stranda for å spikke

pølsepinner. Da passer Jon på å speide

tvers over sjøen. Ser han det igjen?

Det han så for en stund siden, som faktisk

lignet en ulv! Nei, nå er det tomt på isen.


Jon synes det er litt pinlig at han er så

redd for ulven. Morten trenger ikke å få

vite det. Da kommer han bare til å erte

ham.

De begynner å grille pølsene. Himmelen

er overskyet igjen, og snøen faller ned i

store flak. Morten peker mot den andre

siden av sjøen, der skogen vokser tett

og mørk.

– Det var der de så ulven, sier han.

– Det sa de på fjernsynet i går.

9


Venting på napp

Jon nikker stivt. Skal han si noe?

– Det kan like gjerne ha vært en hund,

sier han.

Morten flirer og sier:

– Er du redd? For ulver?

Jon drar på skuldrene.

– Nei, sier han. – Jeg er ikke redd.

Og det trenger ikke du heller være.

For vi har jo bålet, og ulver er redde for

åpen ild. Det vet du vel?

10


11

Jon tror i hvert fall at det er slik. Og han

fikk Morten til å holde munn, det er det

viktigste. Men Morten hører ikke etter.

Han bare peker bortover mot hullene

de har boret.


12


13

Jon ser også. Det er to stenger som

beveger seg. Morten og Jon springer mot

hver sin stang. Pølsene får vente.

Jon kjenner med en gang at det er et

skikkelig napp. Det rykker kraftig i

snøret. Rolig og forsiktig drar han det

inn. Ikke for fort, men ikke unødvendig

langsomt heller. Flaks at de har boret så

store hull! Ellers hadde han ikke fått opp

gjedda! For det er ei gjedde, og den ser

temmelig stor ut der den ligger og

spreller. Jon slår den hardt i isen, slik

at den slutter å sprelle.

Jon kikker bort mot Morten.

– Kom og hjelp meg! roper Morten,

og Jon skynder seg bort til ham.


14

Pølsetyven

Fisken til Morten renner hit og dit under

isen og setter seg på tvers.

Det virker umulig å få den opp.

Morten er blek i ansiktet. Han er redd

for at fisken ikke sitter fast nok.

Da ser Jon den rett under hullet.

– Nå! roper han. – Dra opp raskt!


15

Og Morten får fisken opp i et eneste rykk.

Også dette er ei gjedde, men kanskje ikke

riktig like stor som den Jon fikk. Eller?

Jon og Morten tar fangsten sin og går

bort mot bålet. Snøen laver ned i bløte

flak. Jon rykker til da han får et snøflak

innenfor kragen. Nå skal det bli godt

med pølse!


16

Det er Jon som ser det først. Ilden har

sloknet og er blitt en liten haug med glør.

Krusene med varm sjokolade har veltet.

Og ikke et spor etter pølsene. Verken de

nygrillede eller de som var igjen i pakken.

Hva er det som har skjedd?


Kan det være mulig? Jon og Morten ser på

hverandre. Det er nesten som de ikke vil si

det høyt.

– Ulven, sier Jon med tynn stemme.

Er det ulven som har passet på mens de

var opptatt med gjeddene?

Jon og Morten speider mot strendene.

Det er umulig å se spor i snøen, som virvler

bortover isen. Jon fryser så han skjelver.

Det kjennes som det får holde med fisking

nå. Det ser ut som Morten tenker det

samme.

17


På villspor

Det går fort å pakke sammen tingene.

De har det så travelt at de ikke ser Jostein

før han er helt innpå dem.

– Hva? Skal dere hjem allerede? spør Jostein.

Så ser han gjeddene.

– For noen kjemper, sier han.

Jon og Morten slipper å svare på hvorfor de

har det så travelt med å komme seg hjem.

Guttene haster gjennom skogen. Stien de

pleier å gå på, er gjensnødd og vanskelig å

følge. Jon ser seg ikke til siden i den mørke

skogen. Han vil ikke se hva som kan være

der.

18


19

Plutselig stanser Morten. Jon springer rett

på ham. Og nå merker de begge at de

ikke er på stien lenger.

– Hvor er vi? sier Morten svakt.


Jon lytter. Han synes at han hører noe.

Er det ikke ... Jo, pappa som prøver å starte

scooteren.

– Bortover der! roper han til Morten og

går med raske klyv hjemover.

Foran huset til Jon står pappa med

scooteren.

– Er dere allerede hjemme? sier han.

– Jeg skulle akkurat dra ned til sjøen.

Jon puster ut. Han ler mot pappa og sier:

– Se for noen fine gjedder vi har fått!

Så snur han seg mot Morten:

– Blir du med inn?

Morten nikker.

20


21


Rekordgjedda

– Fire kilo og to hekto! Jon skriker ut av

glede. Morten ser også fornøyd ut,

selv om hans gjedde bare veide litt

under fire kilo.

22


Etter at Morten har gått hjem, tar Jon fram

kokeboka. Han leter en stund før han

finner oppskriften.

Jon og pappa steikte gjeddefileter en gang i

fjor vinter. Det var kjempegodt!

Nå vil Jon prøve selv.

Det kan vel ikke være så vanskelig?

23

ø Salt gjeddefiletene og dypp dem i vispet egg.

ø Vend filetene i strøkavring.

ø Brun smør i ei steikepanne og steik fisken på begge sider.


Om kvelden er Jon stappmett. Han

ligger i senga si og tenker på de for-

svunne pølsene. Kan det ha vært en ulv?

Eller bare en hund?

Sulten var den i hvert fall. Like greit at

den fikk litt å spise, tenker Jon før han

sovner.

24


Documents

Jon paa isfiske, DLU, boks 7