Irene Heb£¦ks...¢  Web view 6 Stine HUSOM F£¸dt: 29 aug 2001, Norge. 4 Grete Camilla HEB£â€ K F£¸dt: 19

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of Irene Heb£¦ks...¢  Web view 6 Stine HUSOM F£¸dt: 29 aug 2001,...

Etterkommere av

Irene Hebæks

tippoldeforeldre

1. Anders Hansen HEBÆK og Maren Lovise Holmsdatter RETVEDT

2. Lorentz Emil Ingebretsen COLBERG og Gunda Marie Carlsdatter HANSEN

3. Paul Hellesen SKOFTESTAD og Helene Halvorsdatter Krosser

4. Johan Jensen Kopperud og Lisabeth Larsdatter Morberg

5. Søren Nilsen Møien og Christine Olsdatter

6. Engebret Hansen Gullbekk og Marthe Nilsdatter Karlsby

7. Lars Johannesen Baldisholeie og Johanne Christiansdatter Bergstuen

8. Christian Fredriksen Brobakken og Marthe Fredriksdatter

8 mars 2016

Publisert av

Søren H Ødegården

www.oursmallworld.org

Innhold

Innledning 3 Kapittel 1 Anders Hansen HEBÆK og Maren Lovise Holmsdatter RETVEDT 4 Kapittel 2 Lorentz Emil Ingebretsen COLBERG og Gunda Marie Carlsdatter HANSEN 40 Kapittel 3 Paul Hellesen Skoftestad og Helene Halvorsdatter GRANEUD 47 Kapittel 4 Johan Jensen KOPPERUD og Lisabeth Larsdatter MORBERG 74 Kapittel 5 Søren Nilsen MØIEN og Christine Olsdatter 94 Kapittel 6 Engebret Hansen STRØM og Marthe Nilsdatter KARLSBY 108 Kapittel 7 Lars Johannesen BALDISHOLEIE og Johanne Christiansdatter BERGSTUEN 113 Kapittel 8 Christian Fredriksen BROBAKKEN og Marthe Fredriksdatter 125 Kilder 130 Kart 131 Navneliste 133

Innledning

Slekt er historie og det er røtter. De fleste av oss er ikke spesielt opptatt av dette i yngre år, men med alder kommer ofte et ønske om å vite noe om vår fortid og hvor vi kom fra.

Nedenfor er en beskrivelse av åtte slektsgrener som i perioder hadde det over gjennomsnittlig bra, men som også opplevde å miste mye av de verdier som forfedrene hadde skapt og personlige tragedier. Mange var nær knyttet til jorden, og avhengig av vær og klima, skapte de fleste i slekten verdier gjennom hardt og kompetent arbeid. Enkelte hadde det svært strevsomt og levde ikke på solsiden.

Jeg har samlet stoff om alle åtte slektsgrener, men gått mer i dybden for fire av disse. De øvrige fire vil bli supplert senere.

Kildene til denne beskrivelsen er i hovedsak kirkebøker, folketellinger og bygdebøker. Der finnes faktaopplysninger, men det er ikke så mye biografisk materiale å hente der. Mye av materialet om Hebækslekten er samlet av Marit Hebæk, som er gift med en av fetterne til svigerfar, Odd Karsten Hebæk. Hun har lagt mye arbeid i kartlegging av Odds og sin egen slekt, og fokusert mer på biografi en det jeg har gjort så langt. Derfor er jeg takknemlig for at hun har gjort all sin informasjon tilgjengelig på sin hjemmeside.

Jeg har forsøkt å koble enkelte begivenheter i slekten opp mot historiske begivenheter i deres samtid. Det er i ettertid lett å glemme at våre forfedre levde under helt andre politiske, kulturelle, klimatiske og ikke minst helsemessige forhold en vi gjør. Selv om jeg ikke vet hvorledes de konkret hadde det og forholdt seg i den tiden de levde, er det i alle fall sannsynlig at de ble påvirket.

De fire slektsgrenene jeg har mest stoff om er likevel ikke komplette. Det skyldes flere forhold. Jeg har bare benyttet kilder som er tilgjengelig på internett, og mye arkivstoff er ikke tilgjengelig her ennå. Dessuten er kirkebøker og folketellinger for de senere årtier ikke tilgjengelige av personvernhensyn. Dermed mangler særlig informasjon om nålevende personer. Her er jeg avhengig av kontakt med og informasjon fra de personer som er berørt, men så langt er jeg ikke kommet ennå.

Strukturen i denne beskrivelsen er preget av et dokument som ble generert av det slektsprogrammet jeg bruker, Embla. Det har noen svakheter, og jeg har derfor bearbeidet dokumentet noe slik at det blir lettere å følge de enkelte slektsgrener. Jeg har dessuten foran i hvert kapittel tatt med en kort oversikt over de personene som er omtalt og slektskapet dem imellom. Forhåpentlig gjør dette det enklere å holde oversikten.

Og, ikke minst: Det er sikkert feil i materialet. Selv om jeg har forsøkt å dobbeltsjekke all informasjon gjennom de kildene jeg har hatt tilgang til, kan det lett glippe. Navn staves forskjellig i forskjellige kilder, av og til er fødselsdata feilregistrert osv, og dermed kan det bli feiltolkninger. Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger med korrigering og gjerne supplering av materialet.

Kapittel 1 Anders Hansen HEBÆK og Maren Lovise Holmsdatter RETVEDT

Innledning

Denne slektsgrenen er relativt godt gjennomarbeidet. Det skyldes både at det har vært relativt gode kilder med mer informasjon enn kirkebøker og folketellinger gir alene. Dessuten skyldes det Marit Hebæks grundige arbeid med å finne frem biografisk materiale og skrive om sin manns slekt, som nevnt over.

Forfedre

Forfedrene til Irenes tippoldeforeldre Anders og Maren Hebæk har mye interessant å fortelle. Hebæk-slekten er knyttet til Hebæk-gården i flere generasjoner før Anders Hebæk overtok. Ole Tommesen Opsal kjøpte den av Kronen i 1726. Anders kommer tre generasjoner senere.

Anders forfedre kan vi følge tilbake til ca 1400. De fleste var knyttet til landbruket hovedsakelig i Kråkstad og Ås i Akershus, Lier i Buskerud og i Råde i Østfold. Lene Kønigsdatter har et navn som kan indikere spennende aner, men de er ikke funnet.

Marens forfedre kan vi også følge tilbake ca 1400. De eldste generasjonene er sammenfallende med mannens. Også her er de fleste knyttet til landbruket i Kråkstad, Vestby og Ås i Akershus, men med innslag av Rødenes, Eidsberg og Råde i Østfold. Også her finner vi Lene Kønigsdatter, slik at i henne og mannen Tommes Mogensen Opsal har Anders og Maren felles forfedre.

En kuriositet er Anders Halvorsen Fane fra Lier i Buskerud, som levde ca 1624-1710. Jeg har tatt med litt informasjon om ham: «Anders hadde et voldsomt temperament. Han var ikke redd for å legge seg ut med verken prest, fut eller offiser. Etter en trette med Kristen Glenne i Kråkstad måtte Anders møte på tinget for å ha slått og ristet Kristens kone både gul og blå. Da Anders møtte på tinget for han fram til fut og skriver og slo i bordet så blekket sprutet. Han ble også bøtelagt for manglende respekt for retten.

Han kom også i klammeri med presten i Kråkstad. Anders hadde lenge brukt gården vesle Haugland eller Tallaksrudødegården. Presten sa opp leilendingsavtalen. Anders sendte sin kone Gunhild til Kråkstad med landskylda og 3 gjedder som gave til presten. Presten slapp henne ikke inn og hun sto og frøs på tunet, sier Anders under rettsaken mot presten. Anders fikk tak i en stakkars jente som het Kari og nettopp hadde mistet sin mor. En gammel skikk var at presten skulle ha ei ku ved gravferder. Denne skikken var nå ulovlig, men presten hadde krevd dette. Kari hadde bare 1 riksdaler, og så lite ville ikke presten ta imot. Når Anders fikk vite dette sa han "Nå vil han fanden i vold " Anders fikk med seg Kari til Kristiania hvor de skulle klage saken inn for bispen. Hvordan saken endte vet vi ikke.

I 1690 årene ble Holstad gård assignert Oberst Følchersahm og obersten kunne flytte inn på Holstad om han ville. Da Anders fikk høre om assigneringen ble han rasende. Anders ropte ut at Obersten måtte bare ikke prøve å trenge seg inn i hans hus. Jeg skal skyte ham, det skal bli et hull i hodet på ham så du kan kjøre en rabbel igjennom (en rabbel var stanga som var montert over grua som man hang grytene i). Jeg er en gammel mann og dø skal jeg likevel, det gjør meg ingenting om mitt hode skal springe for sverd. Det var livsfarlig å snakke slik om en høy offiser på denne tiden, spesielt for en vanlig bonde.

Ved en tvistesak om arv gav han sin datter Viborg noen råd som hennes sakfører eller prokurator mente han ikke skulle gjøre da han var så gammel at han gikk i barndommen. Da for Anders opp og forlangte skussmål av almuen på tinget. Almuen ga ham et rørende skussmål. Han kunne stå som et lys og en leder for all annen almue og var både kristelig og fredsommelig i all sin ferd, både utenfor og på tinget het det». Han var Maren Hebæks tipp tipp tipp oldefar.

Hans far var Halvor Tordsen Fane. Treskjæreren og miniatyrplastikeren Halvor Tordsen var blant våre dyktigste bildende kunstnere i barokk-tida. Kunsthistorikerne kalte ham Halvor Fanden, mens familien brukte navnet Fane (Ås II side 310, Ås III side 391). Han flyttet fra Lier i Buskerud til Ramstad i Ski, Akershus ca 1629.

Side 41 av 139

Hebæk gård

Etterkommerne etter Irenes tippoldeforeldre er i flere generasjoner knyttet til Kråkstad og Hebæk gård. Derfor også en beskrivelse av gården.

Hebæk var opprinnelig en vikingbosetning som ble opprettholdt med ett bruk pr. gård gjennom senmiddelalder. Navnet har blitt skrevet på mange ulike måter: ca 1400: Hebbek, 1557: Hebech, 1578: Hebeck, 1723: Heebech, 1747: Hebekk. Nå skrives stedsnavnet Hebekk, gården Hebæk.

Hebæk gård var i middelalderen kirkegods, den største delen eid av Hallvardskirken, en liten del av Mariakirken. Fra 1537 var gården krongods, dvs den ble innlemmet i Kristian III's eie.

I 1557 var Hebech nevnt i Lensregnskapet for Akershus: Aslag Hebech skyldte 1/2 daler på gården. I Skattematrikkelen for 1647 Skyldte Peder Hebech til lagmannen 1 schippund og 1 fr. malt med byksel og 1/2 pund mel til Povel Trane. Dette ble taksert ved skatt. Omkring 1660 kom gården i privat eie.

I 1723 var avlingen 12 tønner havre og 24 lass høy. Besetningen var: 3 hester, 14 storfe og 11 sauer.

I 1726 ble det holdt auksjon over kronens gods. Den delen som hadde tilhørt Mariakirken ble solgt til oppsitteren Ole Tommesen Opsal for 60 rdl. Han giftet seg i sin tid med eieren på den andre gården, Anne Arnesdatter og Hebekk ble én gård. Den var én