Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer

og veivalg

eForum Trøndelag

Trondheim 26. februar 2010

Av Geir Vinsand

Temaer

• Bolk1 kl.11-11.45– Status for samarbeid i Sør-Trøndelag– Særtrekk ved Nord-Trøndelag– Litt om utfordringer og veivalg

• Bolk 2 kl 12.30-13.00– Særskilt omtale av IKT-samarbeidet– Veier videre

Dagens kommunestruktur i Sør-Trøndelag

862

991

1 009

1 023

1 728

2 064

2 634

3 228

3 893

3 992

4 183

4 223

4 200

4 533

5 062

5 560

5 660

5 942

6 418

6 459

6 622

11 173

12 446

14 680

168 988

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000 160 000 180 000

Tydal

Snillfjord

Roan

Osen

Agdenes

Holtålen

Rennebu

Åfjord

Meldal

Selbu

Hitra

Frøya

Hemne

Bjugn

Ørland

Røros

Klæbu

Midtre Gauldal

Rissa

Skaun

Oppdal

Orkdal

Malvik

Melhus

Trondheim

Superkommuner!1. Oppdal 18382. Meldal 18393. Rennebu 18394. Malvik 18915. Roan 18926. Osen 18927. Ørland 18968. Klæbu 18999. Tydal 190110. Selbu 1901

(Årstall for siste vesentlige endring i kommunegrensen)

Regionråd – strukturelle kjennetegn

Region Kommuner

Trondheimsregionen 8 246.382

Trondheim(168.988), Stjørdal(21.034), Melhus(14.680), Malvik (12.446), Orkdal (11.173), Skaun (6.459), Midtre Gauldal(5.942), Klæbu(5.660) 3.962 33

Værnesregionen 6 43.291Stjørdal(21.034), Malvik(12.446), Selbu(3.992), Frosta(2.488), Meråker(2.469), Tydal(862) 3.511 12

Orkdalsregionen 10 41.521

Orkdal(11.173), Skaun(6.459), Frøya(4.223), Hemne(4200), Hitra(4.183), Meldal(3.893), Rennebu(2.634), Rindal(2.037), Agdenes(1.728), Snillfjord(991) 4.534 19

Fosen 8 25.662

Rissa(6.418), Ørland(5.062), Bjugn(4.533), Leksvik(3.527), Åfjord(3.228), Osen(1023), Roan(1009), Mosvik(862) 3.429 12

Sum 32 356.856 15.436 76

Areal kv.km

Antall tettsteder

Folketall 1.4.2009Region

Antall kom.

Særtrekk i ST• Ikke heldekkende regionrådsstruktur• Alle krysser fylkesgrensen• Mange kommuner pr regionråd• Flere dobbeltmedlemmer• Ulik vektlegging av tjenester og

utviklingsoppgaver• Flere regionrådsliknende organer:

Samarbeidsforum for Hitra, Frøya og Snillfjord, Blilyst, Kysten er klar, Byer i Midt-Norge, Trøndelagsrådet

• Ingen forsøk med sterkere politisk og administrativ organisering

Bred enighet om mer samarbeid i 2005

• Nei til endringer i kommunestruktur

• Ja til mer forpliktende samarbeid – Behov for faste samarbeidsområder– Behov for nye modeller for politisk styring

Potensiell samarbeidsstruktur

Nr Region Antall kom. Folketall 1.4.09

1Trondheimsregionen inkl Malvik og Skaun, untatt Stjørdal og Orkdal 6 214.175

2 Værnesregionen untatt Malvik 5 30.8453 Orkdalsregionen inkl Meldal, Agdenes og Snillfjord 4 17.7854 Hemne og Aure 2 7.6805 Hitra og Frøya 2 8.4086 Oppdal og Rennebu 2 9.2567 Rørosregionen inkl Holtålen og Os 3 9.6838 Fosen inkl Osen, Mosvik og Leksvik 8 25.631

Sum 32 323.463

Hva er status for samarbeid i fylket?

• Hva er omfanget?

• Hva samarbeides det om?

• Hva er status for regionrådene?

• Har framdriften vært god?

• Gode resultater?

• Tilpasset utfordringene?

Hva er kartlagt?1. Interkommunalt samarbeid uten organisatorisk

overbygning i form av avtalebasert samarbeida) Kjøp og salg fra vertskommunerb) Administrativt vertskommunesamarbeid KL §28b

2. Interkommunalt samarbeid med organisatorisk overbygning, herunder følgende samarbeidsformer:

a) Styre etter KL §27 b) Vertskommunesamarbeid etter KL §28cc) Evt. forsøk etter i forsøksloven d) Interkommunale selskap (IKS)e) Aksjeselskaper (AS)f) Stiftelser

Utenfor definisjonen• Fagnettverk og uformelle diskusjonsfora • Prosjektorganisert eller annen midlertidig

aktivitet i kommunene• Medlemsbaserte samarbeider og foreninger• Samarbeidsordninger der staten eller private

aktører er dominerende deltakere • Nasjonale nettverk eller prosjekter av typen

effektivitetsnettverkene, kvalitetskommuner etc.

Totalbilde i Sør-Trøndelag

• 23 av 25 kommuner er medlemmer i regionråd

• 143 formelle samarbeidsordninger mellom kommunene

– 78 på bilateralt nivå – 37 på regionrådsnivå – 28 på høyere geografisk nivå

• Sideregistrering viser minst 60 pågående prosjekter, fagnettverk og andre uformelle samarbeidsordninger

Antall formelle tiltak pr kommune i ST

KommuneHøyere nivå

Regionråds-nivå

Bilateralt nivå

Sum formelle ordninger

Midtre Gauldal 13 1 3 17Oppdal 13 0 5 18Rennebu 11 2 5 18Klæbu 9 1 9 19Melhus 12 1 6 19Holtålen 13 0 7 20Frøya 10 1 10 21Agdenes 10 3 9 22Røros 12 2 8 22Trondheim 9 1 13 23Meldal 10 3 10 23Hitra 10 3 10 23Hemne 12 3 9 24Skaun 11 3 10 24Tydal 10 10 4 24Selbu 13 9 3 25Malvik 12 8 7 27Snillfjord 11 3 14 28Orkdal 12 3 15 30Roan 10 21 3 34Åfjord 9 21 5 35Rissa 9 21 6 36Osen 11 21 6 38Ørland 8 19 13 40Bjugn 8 20 13 41Mosvik 9 17 11 37Leksvik 7 19 13 39

Over 80 prosent av kommunene samarbeider om følgende oppgaver

80

84

88

92

92

96

96

96

100

100

100

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Brannvern

Innkjøp

Arkiv

Legevakt

Renovasjon og avfallshåndtering

Incestsenter

Revisjon

Kontrollutvalgssekretariat

110-sentral

Beredskap mot akutt forurensning

Krisesenter

Mellom 1/3 og 2/3 samarbeider om følgende oppgaver (prosent)

36

36

36

48

48

52

56

56

68

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Barnevern

Regnskap

Lønn

Kartsamarbeid

PP-tjeneste

Sosialtjeneste/NAV

Arbeidsgiverkontroll

IKT-samarbeid

Skatteoppkreving/kemner

Under 1/4-del samarbeider om følgende oppgaver (prosent)

0

0

0

4

8

8

8

8

8

12

12

16

20

24

24

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Oppmåling

Byggesak

Barnehagetilbud

Grunnskoleopplæring

Næringsutvikling

Arealplanlegging

Legesamarbeid

Smittevern, miljør. helsevern, folkehelse

Personalfunksjon

Voksenopplæring

Jordmortjeneste

Vannverk

Kultur, museer

Lanbruksforvaltning/-utvikling

Distriktsmedisinsk senter

Dagens helsesamarbeid

• 7 legevaktsordninger• 1 DMS• 2 Jordmorsamarbeid• 1 Legesamarbeid• 1 Smittevern, MRHV, folkehelse (kjøp)

Et næringsmiddeltilsyn og en HMS-tjeneste

Etableringsår for 121 formelle ordninger

35

4

3

4

11

18

13

5

5

13

10

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

År 2000 eller tidligere

År 2000

År 2001

År 2002

År 2003

År 2004

År 2005

År 2006

År 2007

År 2008

År 2009

Bruk av juridiske tilknytningsformer, prosent

5

7

19

9

50

10

10

11

15

54

0 10 20 30 40 50 60

Kommunelovens §28b adm.vertskommune

Akeseselskap (AS)

Kommunelovens §27 styre

Interkommunalt selskap (IKS)

Avtalebasert samarbeid

Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag

Gjennomgående gode erfaringer!

• Interkommunalt samarbeid medfører som regel høyere kompetanse og bedre kvalitet på tjenester til innbyggerne

• Noen ganger økt ressursbruk for å sikre at tjenester oppfyller loven

• Store potensialer for bedre ressursbruk og innsparinger

• Selskaper har sine sider….

Hvorfor tar ikke flere kommuner ut gevinstene?• Etableringsfasen har vært kritisk

– Skal klare oss skjøl…– Lokal konkurranse, ikke med de…– Fordelingskonflikter

• Kunnskapsmangel i kommunestyrene• Mangler infrastruktur for samarbeid, IKT• Holdninger: Noe rådmannsgreier, blir uansett slått

sammen• Primitive senterkommuner• For lite fokus på desentraliserte organisasjonsmodeller• Alle har fritt valg, svakt eksternt trykk• Stille evaluering og for lite formidling• Mangler fyrtårn

Konklusjoner om dagens samarbeid• Ikke etablert som hovedløsning i noen del av fylket

– Store regionale og kommunale variasjoner i omfang– Enda større variasjoner i samarbeidets innhold– Fortsatt over 95% enhetskommunalt blant de som samarbeider

mest• Regionråd med ulike prioriteringer og framdrift

– Tjenesteperspektivet står generelt svakt– Lite formalisert samarbeid om utviklingsoppgaver– Etableringsfasen har vært kritisk

• Stort sett gode erfaringer med etablerte ordninger– Høyere kompetanse– Bedre kvalitet– Bedre ressursbruk

• Behov for samordning mellom regionråd og fylkeskommunen

• Vellykket reformgjennomføring, men ulik 1.linje for NAV

Nord-Trøndelag• 100% deltakelse i fullverdige regionråd, hvorav 2

har tatt helhetlige styringsgrep• Dobbelt så mange tiltak på RR-nivå• 100% samarbeid om IKT, flere digitalt fusjonerte• Mer utbredt samarbeid om PPT, barnevern,

jordmor, kommuneoverlege, landbruk, oppmåling, byggesak, næring

• Bedre samordning mellom fylkeskommunen og kommunene

• Regional NAV-modell

Utfordringene• Velferdsutfordringen

• Arbeidskraftutfordringen

• Kompetanseutfordringen

• Økonomiutfordringen

• Utviklingsutfordringen

• Generalistutfordringen

• Demokratiutfordringen

Velferdsutfordringen• Offensiv og rik stat med store ambisjoner i velferds- og

regionalpolitikken• Store endringer i befolkningsutvikling og

befolkningssammensetning• Voksende helse- og sosialutfordringer • Stort frafall i vdg skole og fare for systematisk

kvalitetsforskjell i grunnskolen• Mer styring, kvalitetskrav og rettigheter• Mindre toleranse for avvik fra nasjonal likhetsnorm• Sterkere kommunesamarbeid er ikke nok, må også

samhandle mer formelt med staten• Oppmagasinert reformbehov på flere sektorer

2009 2010 2012 2015 2020 2025 2030

Prosent vekst 2009-2030

Klæbu 422 463 542 661 769 923 1082 156Malvik 1164 1192 1302 1527 1846 2201 2571 121Melhus 1671 1722 1882 2082 2402 2708 2995 79Orkdal 1503 1523 1587 1752 2044 2383 2689 79Skaun 737 745 776 874 1020 1170 1313 78Trondheim 18262 18561 19565 21649 24958 28494 31787 74Ørland 737 748 789 861 919 1038 1186 61Oppdal 991 1014 1062 1158 1302 1464 1583 60Hemne 642 654 695 758 845 928 1009 57Røros 957 962 1019 1071 1219 1344 1486 55Bjugn 775 788 832 883 1000 1106 1172 51Hitra 673 690 711 777 863 916 987 47Rennebu 487 496 506 552 596 645 668 37Rissa 1024 1012 1037 1104 1193 1310 1381 35Åfjord 601 608 629 647 714 756 792 32Frøya 720 718 714 730 749 844 942 31Midtre Gauldal 977 984 990 1051 1114 1150 1260 29Meldal 762 752 736 753 835 894 973 28Holtålen 417 429 446 465 485 521 532 28Osen 220 226 227 238 245 260 278 26Agdenes 344 347 337 352 351 384 431 25Roan 206 210 220 219 237 258 255 24Selbu 727 714 710 743 779 857 892 23Snillfjord 200 203 189 197 200 227 242 21Tydal 187 193 198 184 173 182 196 5Hele fylket 35406 35954 37701 41288 46858 52963 58702 66

Framskrivning av antall eldre over 67 år

Ny kommunerolle innenfor helse

• Lovfestet plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en fast kontaktperson

• Nye oppgaver : Utvidet tilbud gjennom lokalmedisinske sentra, tverrfaglige team, lærings- og mestringstilbud, egenbehandling, lavterskeltilbud innenfor psykisk helsevern og rus, inkl. forsterkede bo- og tjenestetilbud, utvidet ansvar for system- og administrasjonsoppgaver som helseovervåking, folkehelsearbeid med vekt på samfunnsmedisinske oppgaver og arbeid med avtaler og planer for samhandling, bedre kommunal ledelse og styring av fastleger, endret forankring av lokal jordmortjeneste

• Etablering av nye økonomiske insentiver, kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, kommunalt økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter, ny finansieringsløsning for lokalmedisinske sentra og mulige endringer i finansieringen av fastlegeordningen

• Endret oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i kommunene

• Tydeligere og mer helhetlige prioriteringer gjennom Nasjonal Helseplan og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

• Utvikling av helhetlige IKT-systemer gjennom Nasjonalt Helsenett

Hvordan skal kommunene møte samhandlingsreformen?

• Ja til større ansvar for velferdsproduksjon?• Med dagens kommunestruktur?• Hvis interkommunalt, hvordan kan det skje?

– Oppbygging av en interkommunal særforvaltning for helse (helsekommune)

– Helseutfordringene løst gjennom en generalistmodell for samarbeid (samkommune)

– Fleksibel vertskommune- og samkommuneforvaltning?• Hvordan skal samhandlingen med staten skje?

– Formell lovregulert samforvaltning etter modell av NAV – Avtalebasert system

• Haster med å utvikle kommunale prinsipper?

KommunestyreV-5 repr, SP-4 repr, AP-4 repr, Tyd.lista-3 repr, SV-1 repr

FormannskapV-1 repr, SP-2 repr, AP-1 repr, Tyd.lista-1 repr

Fagsjef økonomi/oppvekst 100%Fagsjef Næring og kultur 100%Fagsjef helse, sosial, omsorg 100%

Rådmann 100%Personal 100%IKT 100%

Barnehage 820%

Skole 2251%

Kommunekasse100%

Servicekontor 575%

Teknikk og miljø

Fagsjef 100%Inginiører 280%Miljøv.rådg. 100%

Nærings- og ungdoms-kontakt 100%

Bibliotek 100%

Landbruk 200%

Pleie/omsorg 2391%

Lege 100%Legekontor 100%

Nav/sosial 100%Legekontor 100%

Kjøkken/vask 340%

Helsesøster 75%

Psyk. Helsevern 150%

Rehabilitering 150%

Ambulanse 400%

Renhold 727%

Kom.teknikk 500%

Vaktm/vedlikehold 400%

Organisasjons- og kapasitetskart for Tydal kommune

Kan ikke fortsette slik

Totale årsverk i barneverntjenesten, inkl. formalisert samarbeid

0,6

1

1,6

2,1

2,5

2,5

2,8

3

3,3

3,4

3,5

3,7

3,8

5

5

5

5

5,3

6

8,8

8,8

8,8

15

15

123,7

0 20 40 60 80 100 120 140

Osen

Roan

Rennebu

Åfjord

Frøya

Bjugn

Oppdal

Ørland

Klæbu

Hitra

Rissa

Midtre Gauldal

Skaun

Hemne

Snillfjord

Røros

Holtålen

Malvik

Melhus

Agdenes

Meldal

Orkdal

Selbu

Tydal

Trondheim

De viktigste veivalgene• Kvitte seg med ansvar og oppgaver

• Beholde ansvar og oppgaver, og samarbeide mer (selektive fusjoner)

• Beholde ansvar og oppgaver, og slå sammen kommunene (generell fusjon)

Samlet styringsgrep nødvendig• Behov for interkommunalt styringssystem for

flere oppgaver, inkl lovpålagte• Kan ikke avvike sterkt fra det kommunale

styringssystem• Realiseres på regionnivå, bilateralt blir for svakt• Samordnet løsning for administrasjon, tjenester

og utviklingsoppgaver• Faste partnere må være med på

kjerneordninger

• Bolk 2 kl 12.30-13.00– Særskilt omtale av IKT-samarbeidet– Veier videre

Integrasjonssteg/samarbeidstrapp

Felles infrastruktur

Felles programvare

Interne prosesser og tjenesteutvikling

Nettverk

Interkommunal driftsorganisasjon

Helhetlig regional IKT-tjeneste

Teknologi og innhold Organisasjon

IKT-samarbeidet på Fosen

• Fosen IKT, 8 kommuner, 2.5 åv, Rissa vertskommune, drifter felles kommunikasjonsløsning, hjemmeside og 4 fagsystemer

• Fosenportalen inkl. reiselivsportal, 8 kommuner• Sak/arkiv, ikke Ørland, eget budsjett, vertskommune,

avtale• Helse/omsorgsprogram, ikke Ørland/Bjugn, eget

budsjett, vertskommune, avtale• Fagruppe IKT med instruks og fagansvarlig• Ørland utfører IKT-tjenester for Bjugn• Osen og Leksvik kjøper driftstjenester fra Rissa

IKT-samarbeidet i Værnesregionen

• IKT Værnesregionen, 6 kommuner, 17 årsverk, Stjørdal vertskommune, felles servere, drift, anskaffelser, standardisering

• Felles sak/arkivsystem, alle 6

• Felles domene, alle 6

• IKT-omsorg, felles fagsystem, alle unntatt Malvik

Øvrig IKT-samarbeid

• IT Hemne og Snillfjord, felles server, programvare, drift, bredbånd

• Det Digitale Trøndelag, utviklingsprosjekt med Trondheim som vertskommune, deltakelse fra Malvik, Selbu, Tydal, Meldal + 5 kommuner i NT

Må vite

• Med hvem (region)

• Om hva (oppgavene)

• Hvordan (organiseringen, inkl styringen, lokaliseringen og finansieringen)

• Når (tidsplanen)

Tanker om tilnærming

• Prinsipper først, så omstilling

• I prinsippfasen gjennomføres regional prosess og forankring av likelydende samarbeidsstrategi i kommunestyrene

• I omstillingsfasen klargjøres oppgavene og organiseringen

Det viktigste veivalget

1. Skal dere fortsette med tradisjonelt samarbeid dvs initierende regionråd og egne organisasjonsløsninger for hver enkelt oppgave

=>Medfører styring gjennom selskaper, 27-styrer, §28 vertskommuner eller kjøp og salg av tjenester

Eller

2. Lage et samordnet styringssystem for interkommunale kjerneoppgaver

- Felles politisk styringsorgan

- Felles administrasjon

- Fagenheter

=> Medfører styring etter de samme prinsipper som i kommunene

K.StyreNamsos

Andre avtalebaserte samarbeidsordninger- IT MNR- PPT MNR- Jordmortjeneste MNR- Oppvekst MNR- Helse MNR- Felles prosjekt- Felles innkjøp- Felles fagnettverk- Bilateralt kjøp/ salg

K.StyreO.halla

K.StyreN.eid

K.StyreFl.anger

K.StyreFosnes

Regionråd

Utvikling av nye samarb.ordninger

Felles tiltak for samfunnsutvikling

Politisk påvirkning i regionens interesse

Felles arena for kontakt mot eksterne

RmGruppe

Styre 1

Legevakt

RMNamsos

Styre 2

K.ovelege

RMNamsos

Styre 3

Skatteoppk.

RMNamsos

Styre 4

Utv.ktr.*

RMNamsos

RMNamsos

Styre 5

Barnevern

RMOverhalla

Styre 6

Miljø/landbruk*

RM 1

RM 2

RM 3

RM 4

RM 5

Modell 1: Den tradisjonelle modellen

*4 kommuner – ikke Flatanger Politiske organer Adm.organer Fagressurs

Modell 2: Organisering etter samkommuneprinsipper

Regionstyre 23 medlemmerEvt. med politiske underutvalg

AdministrasjonssjefAss.adm.sjef

Skatteoppkrever

Politiske organer Administrasjon Vedtatt fagenhet

K.styretNamdalseid

K.styretNamsos

K.styretOverhalla

K.styretFosnes

RM 1

RM 2

RM 3

RM 4

RM 5

Bilateralt samarbeid

RmGruppe

Brann/beredskap

Barnevern Helse

Legevakt Kom.overlegeITUtviklingskontoret

Miljø og landbruk Sosial/NAV

Fagenhet under vurdering

Sånn vil det antakelig være

• Jo mer særforvaltning det legges opp til jo høyere blir prosesskostnadene og jo mer krevende blir omstillingene i forhold til ansatte, rådmenn og politikere

• Jo mer samforvalting jo lettere blir det å sikre politisk og administrativ styring og jo større trygghet kan det skapes for de ansatte

Og

• Litt bevegelse er bedre enn ingen bevegelse

• Arbeidsdeling og desentralisert organisering er mulig

• Det gjelder i særlig grad IKT-tjenesten