Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

PISA og nasjonale prøver i lesing – hva måler de og hvordan kan resultatene brukes?

Astrid Roe

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS

Faktorer som påvirker leseforståelsen

• Avkodingsferdigheter, lesehastighet og flyt – overgang fra å lese for lesetreningens skyld til å lese for å lære og oppleve

• Engasjement– Positiv interesse for leseaktiviteter– Forståelse for viktigheten av å lese– Lesevaner (hva man faktisk leser i fritiden, og

hvor ofte)• Overvåking ev egen leseforståelse

(metakognisjon)• Kjennskap til og bruk av lesestrategier


Leseforståelse henger også sammen med elevenes• sosiale og kulturelle bakgrunn • tidligere leseerfaringer• kunnskaper om teksters form og

innhold• evne til å finne fram til informasjon,

tolke, trekke slutninger og reflektere over form og innhold i ulike tekster


Kartleggingsprøver (Utdanningsdirektoratet/Lesesenteret)

• Fokus på de ca 15 -20 % svakeste leserne, ”takeffekt” fordi mange elever klarer alt (lesing og regning). 2. trinn og Vg1

• Lesehastighet måles ved at alle oppgaver er tidsbegrenset.

• Ordavkoding måles også (f.eks ordkjeder)• Er ment å brukes på individnivå, men enkelte

kommuner publiserer også resultatene


”Kartleggern” Utviklet av Grieg Multimedia i Bergen

• Norskprøve med blant annet lesetest: – Ordavkoding, lesehastighet, skumming, evne til å

oppfatte og huske faktainnhold fra teksten (dette kalles leseforståelse i prøven).

– Elevenes resultater oppgis i form av profiler, der 100% er gjennomsnitt, og 60% er ”kritisk grense”

– Kan brukes på individnivå


Nasjonale prøver i lesing

• For alle elever på 5. og 8. trinn• Tekster i ulike sjangrer og fra mange

fagområder • 25 – 30% av oppgavene er åpne, resten er

avkryssingsoppgaver• En gjennomsnittselev vil klare ca 60% av alle

oppgavene


Nasjonale prøver i lesing

• Resultatene skal gi tilbakemelding på systemnivå og individnivå.

• Resultatene kan brukes til å måle den enkelte elevs eller den enkelte skoles nivå i relasjon til det totale gjennomsnittet

• elever, klasser/grupper, skoler, kommuner og fylker kan sammenlikne seg med gjennomsnittet.

• Resultatene kan si noe om elevers og gruppers relative styrker og svakheter.


• For å kunne tolke og bruke resultatene fra en prøve, er det nødvendig å vite hvordan det akutelle fagområdet er definert og operasjonalisert

• Nasjonale prøver i lesing er i stor grad påvirket av leseprøven i PISA-undersøkelsen


PISA • 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og

naturfag• Undersøkelse hvert tredje år med ulike fokusfag

– PISA 2000: Lesing (Reading literacy)– PISA 2003: Matematikk (Mathematical literacy)– PISA 2006: Naturfag (Science literacy)– PISA 2009: Lesing– PISA 2012: Matematikk .

• Alle tre fagene med hver gang for å kunne måle endring over tid

• PISA 2009 - resultater 7. desember 2010


Innhold (forts.)

• To timers faglig prøve til elevene med oppgaver fra alle tre fagområder

• Elektronisk lesing for et utvalg elever i 2009• Spørreskjema til elevene

– Hjemmebakgrunn, holdninger, undervisning, bruk av IKT etc

• Spørreskjema til skolens ledelse– Skole- og klassestørrelse, ressurser, organisering av

skolen, antall lærere etc.


Begrensninger: Gir gode data kun på nasjonalt nivå Elevenes svar er anonyme - ingen resultater gis om

den enkelte elevs besvarelse Skolens resultat er anonymisert Ingen resultater på kommune- eller fylkesnivå


Er det mulig å sammenlikne land?

• PISA tar ikke utgangspunkt i landenes læreplan– Rammeverkene i de tre fagområdene er utviklet

av fageksperter

• PISA tar ikke hensyn til antall år på skolen, antall undervisningstimer etc

• Disse faktorene kan i tilfelle forklare forskjeller mellom land


Utvalg

• Skolene trekkes fra offisiell skolestatistikk• 30 (35) elever trekkes fra hver skole• Hvilke elever kan fritas

– Elever med fysisk funksjonshemming– Elever med psykisk og/eller emosjonell funksjonshemming– Elever med begrensede norskkunnskaper (hatt

norskundervisning mindre enn ett år)


Hva innebærer ”Literacy” i PISA?

Elevene skal ikke bare være i stand til å reprodusere pensum og faglig innhold, de skal kunne bruke det de har lært og overføre kunnskapen sin til nye situasjoner og fagområder


Resultatene presenteres i form av gjennomsnitt for hvert land

OECD-gjennomsnittet er standardisert til 500 poeng, ett standardavvik = 100 poeng (ett skoleår utgjør mellom 25 og 30 poeng)


Hvorfor har OECD valgt å teste lesekompetanse?• PISA har som mål å kartlegge kompetanser

som anses som viktige i et livslangt perspektiv (grunnleggende ferfdigheter)

• Antall tekster øker stadig, og stadig flere mennesker er forventet å kunne bruke ulike teksttyper på avanserte måter.

• Det er nødvendig å kunne forstå og reflektere kritisk over det man leser.

• Kravene til teoretisk utdanning øker, og ingen klarer seg uten lesing.


Metakognisjon og gode lesestrategier påvirker også forståelsen• Dårlig leseforståelse skyldes ikke alltid

dårlige tekniske leseferdigheter (f.eks dysleksi)

• Et skjult problem er ofte mangel på bevissthet omkring og overvåking av egen leseforståelse (metakognisjon).


Lesevaner i fritiden har stor påvirkning på elevenes skoleprestasjoner• Elevenes leseforståelse er mer avhengig av

hvor mye de leser i fritiden og hvilke holdninger de har til lesing enn av sosial bakgrunn.

• Lærere kan ikke endre elevenes sosiale bakgrunn, men de kan påvirke deres lesevaner – og det har god effekt.


Tre aspekter ved leseforståelse (i PISA, Kunnskapsløftet og nasjonale prøver)

• Finne fram til og hente ut informasjon (ca 30% av oppgavene)

• Forstå og tolke (ca 50% av oppgavene) • Reflektere og vurdere (ca 20% av oppgavene)• Alle de tre aspektene kan spille en større eller

mindre rolle i forbindelse med en hvilken som helst leseoppgave, men hver oppgave er definert i forhold til det mest fremtredende aspektet.


Tekstuvalget• Kompetansemålene i Kunnskapsløftet gjenspeiles i

tekstutvalget• Leseprøven kan inneholde faktatekster med natur- eller

samfunnsfaglig innhold, instruksjoner, oppskrifter, grafiske framstillinger, argumentetrende tekster osv.

• Tekstene er i utgangspunktet ikke konstruert for prøven • Prøven er ikke omfattende nok til at det er mulig å

representere alle fag i en og samme prøve• De fagene som tradisjonelt er mest tekstbaserte, som

norsk, samfunnsfag, naturfag og RLE, vil forekomme oftere enn kroppsøving, musikk, kunst og håndverk, mat og helse og matematikk.


Validitet – måler prøven det den er ment å måle?• Rammeverket gir kriteriene for hva prøven skal

måle – sikrer validiteten • En leseprøve bør måle hele eller deler av

nettopp lesekompetansen, ikke i for stor grad f. eks. faktakunnskap eller skriveferdigheter.

• Prøven bør ikke passe bedre for én gruppe elever enn for en annen (gutter og jenter).

• Oppgavene bør ikke være utformet slik at noen elever kan svare riktig uten å ha lest teksten.

• Men forkunnskaper spiller alltid en rolle


Validitet kan svekkes ved

• Underrepresentasjon – det vil si at oppgavene til sammen ikke representerer fagområdet på en god måte (f.eks hvis leseprøven inneholder for mye skjønnlitteratur).

• Irrelevans – det vil si at mange av oppgavene tydelig faller utenfor det angitte fagområdet (f. eks. andre norskfaglige emner enn lesing).


Reliabilitet – er resultatene framkommet på en pålitelig måte?• Lesing er et bredt kompetansefelt, derfor bør prøven

inneholde visst antall tekster og oppgaver. For å finne ut hvor god reliabiliteten er, blir prøven pilotert på et utvalg elever for å finne ut hvor høyt resultater på enkeltoppgavene samvarierer (korrelerer) seg imellom (Cronbach’s alpha bør være mellom 0,7 og 0,8).

• Oppgavene må støtte opp om hverandre slik at de i rimelig grad måler det samme.

• Legger man inn en matematikkoppgave i leseprøven, svekkes sannsynligvis reliabiliteten.


Reliabilitet (forts.)

• Vi må kunne stole på at elevbesvarelsene blir vurdert på samme måte uansett hvem som vurderer dem (forutsatt at de er kompetente og har fulgt vurderingsveiledningen).

• Reliabilitet sier da hvor stor overensstemmelse det er mellom to eller flere ulike sensorer som vurderer samme åpne oppgaver.

• Høy sensorreliabilitet er en utfordring, derfor er det forholdsvis få åpne oppgaver i de nasjonale prøvene (ca 30%).


• Resultatene presenteres i form av andel elever på tre kompetansenivåer på 5. trinn og fem kompetansenivåer på 8. trinn

• For hvert kompetansenivå er det beskrevet generelle trekk ved elevenes lesekompetanse på hver av de tre oppgavetypene

• Det finnes veiledningsmateriell til lærerne både når det gjelder gjennomføring og bruk av resultatene på www.udir.no


Oppfølging av resultatene – alle læreres ansvar

• Studer resultatene for hver elev på oppgavenivå, særlig når det gjelder de oppgavene som elevene ikke har fått til.

• Når elever ikke får poeng på en oppgave, har de enten ikke svart eller svart feil. Hvorfor? Har de ikke forstått oppgaven, har de ikke rukket å svare, eller har de ikke forsøkt?

• På flervalgsoppgaver kan elevene ha gjettet hva som er riktig• Gå gjennom prøven med elevene, forklar hva som karakteriserer de

ulike tekstene (sjanger, form, hensikt) og hva de ulike oppgavene måler.

• Vis elevene hva som skiller godkjente og ikke godkjente svar på de åpne oppgavene

• Gå gjennom de ulike svaralternativene på flervalgsoppgaver.• La elevene selv forsøke å lage flervalgsoppgaver• Hvilke fag har tekster som elevene ser ut til å ha problemer med?


• Leseprøver kan gi verdifull informasjon til lærerne, men de bør være gode og gjennomtenkte, og det bør være tydelig hva som måles og på hvilken måte.

• I den daglige undervisningen er den løpende vurderingen helt nødvendig.

Documents

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning