Inkluderingdilemmaer mellom prinsipp ogpraksis

Kari-Anne B. NæssColourbox

Innhold- Et ideologisk ideal- Hva er inkludering og hvordan kandet

evalueres?- Hva skjer i praksis – eks fra en

forskningsstudie med 3. klassinger- Læreres begrunnelser for praksis- Dilemmaer og barrierer- Fremtidshåp

Inkludering – et ideologisk ideal

Artikkel 24; partene skal sikre inkluderendeopplæring

Overordnet prinsipp Implisitt rett

Endringer etter 2013/14 –2017/18(Utdanningsdiektoratet, 2018)

72 60Spesialundervisning primært utenfor klasserommet

Endringer etter 2013-14– 2017/18(Utdanningsdirektoratet, 2018)

En til en Grupper - klasser

Tilstedeværelse i klasserommet

Mål for inkludering?

Hva er inkludering og hvordan evaluere?(Farell, 2004)

Tilstedeværelse Deltagelse

Aksept Utbytte

Ingen forskningsbaserte standarder for hvordaninkludering skal foregå

Så hva skjer egentlig i praksisfeltet?

Et eks fra en forskningsstudie som har sett på norske skoler/klasser der 3. klassinger med Down syndrom deltar (Engevik, Næss & Berntsen, 2016)

Forskningsspørsmål

Forskningsspørsmål:1. Hvordan vurderer lærerne den generelle kvaliteten på

inkludering i klasserommet?2. I løpet av hvilke fag er elever med Downs syndrom tilstede i

klassen?3. Hvordan oppfatter lærerne disse elevenes utbytte av å være

tilstede?4. I hvilken grad forklarer lærersamarbeidet og studentenes

ekspressive språkferdigheter kvaliteten på inkludering?

Metode

• Bygger på den kvantitative utviklingsstudien Næss(2011).• Spørreskjemaundersøkelse til barnaslærere.• Kliniske testdata.

Utvalget

Opplæringstilbud

Ordinærskole Spesialavdeling ved ordinærskole Annet

Tilstedeværelse

(Engevik mfl., 2016)

Tilstedeværelse i sosiale aktiviteter

Tilstedeværelse i akademiske fag

Prediktorer både samtidig og over tid

Lærernes begrunnelse for å ta ut eleven av klassen• Stort gap gir parallelle aktiviteter• Konsentrasjonsmessig og

motivasjonsmessig krevende for elevene med Down syndrom

• Utagerende og innagerende atferd• Fleksible løsninger med barnet i fokus

Best til å motivere i opplæringssituasjonen, og å mestre elevensatferd minst til å tilpasse til elevens utviklingsnivå

Møtet mellom politisk ideologi ogopplæring i praksis• Kart- og virkelighet stemmer ikkehelt

Gap mellom ideal og praksis

Sivilt samfunn i Norge sin alternative rapport tilFN (2019) :mange oppnår ikke tilfredsstillende læringsutbytte, geografiske variasjoner i implementering

av utdanningsrettigheter og skoletilgjengelighet.

Dilemmaer

I forhold til barnegruppen og i forhold til ulike aspekter hos barnet.

Identitet og inkluderingens sosialegjensidige natur (Felder,2019)

Læringsmål for enkeltbarnet vsbarnegruppen

Læringsutbytte for enkeltbarnet vs barnegruppen

Skjerming vs eksponering i barnegruppa

Fleksible løsninger vs inkludering

Barrierer for å oppnå inkludering

• Kompetanse (Engevik m.fl., 2016; TALIS,2019)• Lærersamarbeid (Engevik mfl., 2016)• Lærerplan (jf. Moljord, underarbeid)• Fleksibilitet, infrastruktur – rom i nærheten, lærertimer (Traversmfl.,

2010)• Barnehagens ressurser, fysiske utforming og barnehagepersonalets

faglige kompetanse (Borg, Kristiansen, & Backe-Hansen,2008).• Språket vårt – holdninger (Bachmann & Haug,2006)• Mangel på forskning

Denne studien og andre rapporter tilsier atvi har mye å gå på!

Lite tilstedeværelse under akademiske fag - tilpasse opplæringen-gjennom mindre tradisjonelle arbeidsformer?

Forskningskunnskap 1: Hva forklarer egentlig kvaliteten på inkluderingen - andre forklaringsvariabler –hvilke?Forskningskunnskap 2: Hva er effektiv inkluderingspraksis?

Fleksible løsninger – Stortingsmelding 6, et steg i riktig retning

Takkfor at dulyttet!

ColourboxKari-Anne B. Næss

http://dslplusproject.blogspot.com/ http://theestproject.blogspot.com/

http://dslplusproject.blogspot.com/http://theestproject.blogspot.com/

Referanser

Bachmann, K. og Haug, P. 2006. Forskning om tilpasset opplæring. Volda: Høgskolen i Volda.

Farrell, P. (2004). School psychologists making inclusion a reality for all. School Psychology International, 25, 5–19.

Solveig M. Reindal (2016) Discussing inclusive education: an inquiry into different interpretations and a search for ethical aspects of inclusion using the capabilities approach, European Journal of Special Needs Education, 31(1), 1-12,

OECD 2019. Meld. St. 6 (2019–2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO etrived 090320 fom https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ meld.-st.-6-20192020/id2677025/?ch=5

Utdanningsdirektoratet (2018). Hva vet vi om spesialpedagogik hjelp og spesialundervisning?Statistikknotat 6/2018. Retrived 15.01.2020 from https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/notat-om-spesialundervisning

Alle bilder i presentasjonen er hentet fraColourbox

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025/?ch=5https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/notat-om-spesialundervisning/

InkluderingLysbildenummer 2Inkludering – et ideologisk idealEndringer etter 2013/14 – 2017/18(Utdanningsdiektoratet, 2018)Endringer etter 2013-14– 2017/18(Utdanningsdirektoratet, 2018)Lysbildenummer 6Hva er inkludering og hvordan evaluere?(Farell, 2004)Ingen forskningsbaserte standarder for hvordaninkludering skal foregåForskningsspørsmålMetodeUtvalgetOpplæringstilbudTilstedeværelseTilstedeværelse i sosiale aktiviteterTilstedeværelse i akademiske fagPrediktorer både samtidig og over tidLærernes begrunnelse for å ta ut eleven av klassenMøtet mellom politisk ideologi og opplæring i praksisGap mellom ideal og praksisLysbildenummer 20Identitet og inkluderingens sosiale gjensidige natur (Felder, 2019)Læringsmål for enkeltbarnet vs barnegruppenLæringsutbytte for enkeltbarnet vs barnegruppenSkjerming vs eksponering i barnegruppaFleksible løsninger vs inkluderingBarrierer for å oppnå inkluderingDenne studien og andre rapporter tilsier at vi har mye å gå på!TakkReferanser