44
Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Nr. 1 - Mars 2006. Årgang 15 Fylkesarkivet på Internett: www.fylkesarkiv.no Kjelda Ibsen i Sogn og Fjordane 1862 ”De nedre galler må du nedad stige,....Henrik Ibsen i Sogn og Fjordane 1862, side 14 - 17.

i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

  • Upload
    others

  • View
    1

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Nr. 1 - Mars 2006. Årgang 15

Fylkesarkivet på Internett:

www.fylkesarkiv.no

KjeldaIbsen

iSogn

og Fjordane

1862

”De nedre galler må du nedad stige,....”

Henrik Ibsen i Sogn og Fjordane 1862, side 14 - 17.

Page 2: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

RedaksjonGunnar Urtegaard (redaktør), Oddvar Natvik, Karianne Schmidt Vindenes

Kjelda blir utgjeven av Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, Fylkeshuset, Askedalen �, 6863 Leikanger. Tlf. 57 65 61 00. Fax: 57 65 61 01.

[email protected] kjem med 3 nummer i året. Ei årstinging kostar kr 1�5,-.

Bankgiro: 3781 14 0�894, merk Kjelda. ISSN 0803-968�.Stoffet i Kjelda kan nyttast fritt. men vi ser gjerne at kjelde blir oppgjeven.

Ansvarleg dette nummer: Gunnar Urtegaard. Utforming: Oddvar Natvik.

Fylkesarkivet i Sogn og FjordaneFylkeshuset, Askedalen �, 6863 Leikanger. Tlf. 57 65 61 00. Fax. 57 65 61 01

[email protected]

Fylkesarkivar: Gunnar Urtegaard, tlf. 57 65 64 01, [email protected]

Arkivarar:Arild Reppen (foto), Fototeknisk avdeling , 68�3 Sandane. Tlf. 57 86 51 �4,

[email protected]Øystein Åsnes (musikk), Tlf. 57 65 64 04, [email protected]

Ole Stian Hovland (kommunearkiv), tlf. 57 65 64 09, [email protected] Schmidt Vindenes (kommunearkiv), tlf. 57 65 64 06,

[email protected] Selseng (kommunearkiv), tlf. 57 65 64 07, [email protected] D. Øverbø, (fagleiar), tlf. 57 65 64 03, [email protected]

Randi Melvær (sekretær/stadnamn), tlf. 57 65 64 00, [email protected]

Prosjekt:Hermund Kleppa (Kulturhist. leksikon), tlf. 57 65 64 0�, [email protected]

Oddvar Natvik (informasjon, amerikaportal), tlf. 57 65 64 05, [email protected] Samland (nettbasert kulturformidling), tlf. 57 65 64 08,

[email protected] Ingvaldsen (nettbasert kulturformidling), tlf. 57 8� 50 08, [email protected]

Nettstad: www.fylkesarkiv.no

Fylkesarkivaren har ordetGunnar Urtegaard

Personalnytt Siri Ingvaldsen, f. 1959,byrja 1.1.�006 prosjekt-stilling knytt til Nettbasert kultur - og kunnskapsformidling.

Ho skal arbeida i 40 % stilling og har arbeidsstad ved kulturavdelinga i Førde. Ho skal ha eit særleg ansvar for samarbeidet med kommunane.

Trend er eit omgrep som høyrer vår tid til. Den eine trenden avløyser den andre i aukande fart. Det gjeld klede, musikk, mat, reisemål, fargar på skjerf og slips, solbriller, hårsveis og fottøy. Det gjeld til og med orda me høyrer i korridorar og på møterom.

Sogn og Fjordane har ord på seg for å vera litt annleis. Trendar brukar litt meir tid på å nå fram til oss. Andre ord for trend er kanskje kultur og tradisjon. Bygda Voss har tradisjon for å få fram idrettsutøvarar på verdsplan. Dei gjer det gong etter gong.

Sunnmøringane har tradisjon for å vera gode på næringsutvikling. Dei gjer det gong etter gong. Ingen har heilt klart å lura løyndomen frå vossingar og sunnmøringar. Kanskje veit dei det ikkje heilt sjølve heller. Me har mange andre døme på det same.

Om trendar, tradisjon og kulturI det siste har eg arbeidd med folketalsutviklinga i Sogn og Fjordane. Her kan me lett avdekka ein 150 år gamal trend som plasserer vårt fylke heilt i botnen. Ingen andre fylke i landet har makta å skapa ein så sterk negativ trend når det gjeld nye arbeidsplassar.

Folketalsutviklinga er ikkje så interessant i seg sjølv, men bak tala ligg den brutale sanninga: I 150 år har unge par med framtidsplanar lagt vekk Sogn og Fjordane. Kvifor har dei gjort det ? Kvifor skjedde dette og kvifor har denne trenden halde seg sterk i 150 år? Kva skal til for å snu ein slik trend?

Me har tradisjon for å vera dårlege på dette feltet. Har me og kultur for det? Folk har fortalt meg atungdomar kring kafeborda påSunnmøre snakkar om nærings-utvikling og forretning. Sjølv veit eg at kring kafeborda i Sogndal snakkar dei om fotball. Er det så enkelt?

Kva skal til for å snu den negative trenden? Stikkorda for meg er kulturskular og entreprenørskap i skulen. Kulturskulane og den kulturelle skulesekken er truleg eit av dei viktigaste lokalpolitiske tiltaket etter krigen. Her kan barn og ungdom i bygdene våre koma i kontakt med kunst og kultur, læra å forstå eigen kultur og få møta framande kulturimpulsar på ein positiv måte. Eg trur dette utviklar gleda over eigne prestasjonar, og auka respekt og gleda over det andre får til. Det gir forståing, innsikt, toleranse og energi som kan overførast til mange andre område i livet.

Gjennom arbeidet i Fylkesarkivet har eg og kome i kontakt med arbeidet for entreprenørskap i skulen. Eg tykkjer dette og er ei fantastisk satsing. Lokalpolitisk så vurderer eg dette som ein genistrek. Samla trur eg at desse to tiltaka på sikt kan gi oss eit trendskifte. Fylkesarkivet ynskjer å spelar på lag med desse to satsingane. Slikt arbeid får meg i godt humør. Det vert lett å løfta blikket frå dei dystre tabellane over folketalet og smila mot morgonsola som stig over fjella i fjordlandet. Når det gjeld alle dei nye trendorda i offentleg sektor så bør me ta grep, pakka dei ned og senda dei attende.

Page 3: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

3

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

Det er 100 år sidan Jakob Sande vart fødd. Vik Ungdomslag har hatt stor suksess med jubileums-programmet ”Godt år! Jakob Sande.” Andre tilskipingar står for tur. Fylkesarkivet har laga artiklar om dei to Jakob Sande-minnesmerka i Fjaler, æresminnet ved Fjaler ungdomsskule reist 1966 og Vesle Daniel-skulpturen, avduka 10. august 2002.

Kulturarbeidaren og Jakob Sande-kjennaren Herbjørn Sørebø heldt avdukingstalen då Vesle Daniel vart avduka. Sørebø sende utskrift av talen til Fylkesarkivet kort tid før han døydde i 2003. I Kjelda ynskjer me å markera Jakob Sande-året med å attgje talen til Herbjørn Sørebø.

Av Hermund Kleppa

Herbjørn Sørebø om Vesle Daniel-skulpturen

VESLE DANIEL Det er tre tankar som ligg til grunn for skulpturen av Vesle Daniel. Skulpturen skal minne oss og kommande generasjonar om eit av dei finaste sjømannsdikt

vi har. Den skal også ære alle dei unge gutane som reiste til sjøs frå bygdene og byane her vest i landet, og samstundes er skulpturen reist tilminne om diktaren Jakob Sande.

Å finne eit fullgyldig uttrykk for desse tankane i ein skulptur var den oppgåva bilethoggaren Sivert Donali fekk, og han tok fatt med stor interesse og innleving. Kunstverket han har skapt er resultatet av hardt arbeid med fleire utkast, studiar av arbeidsplassen sjøfolka våre hadde, og han har levd seg inn i diktinga til Jakob Sande. Det er blitt eit minne om framfaren tid, men har samstundes innhald av det menneskelege til alle tider, det som løfter diktet om Vesle Daniel.

Det er ei glede at så mange einskildpersonar og institusjonar har hjelpt til med å ta det løftet det er å reisa ein slik skulptur. Så har vi fått ein skulptur som folket kjem til å samle seg om og bli glade i.

Frå barndommen av vart Jakob Sande sterkt knytt til sjøen og havet. Som smågut leika han nede ved stranda, han såg båtar som lossa og lasta, han var med på fisketurar

på fjorden, og som ungdom var han med ut til sjølve storhavet. Det la ein lengt i sinnet, og denne utferdslengten vart styrkt i møte med sjøfolk som hadde så mykje å fortelje om framande land og opplevingar dei hadde hatt.

Vi veit at Jakob Sande tidleg i livet ville til sjøs, men foreldra sa nei. Kravet var at han måtte skaffe seg grunnlag for eit yrke på land først. Det gjorde han. Han vart lektor, cand. philol. Sjømann var han berre eitt år, og det var på spesielle vilkår, men han ville heller kalle seg sjømann enn lektor. - Eg har halde til i skulestova sidan eg var fem år gamal, men det skal ingen merke på meg, sa han ein gong.

Diktinga hans viser oss at han var ein av dei mest stadbundne diktarane vi har hatt, og kvar einaste sommar måtte han heim til Sunnfjord så sant det let seg gjere. I eit reisebrev frå sjøen fortel han om då han vart arrestert ein stad som heiter Molendo. Han visse ikkje korleis det ville gå med han, og kva tenkte han på der i fengslet? Det var at det verste som kunne hende var at han ikkje kom heim til Dalsfjorden

og fekk pilka kvitting til sommaren.

Det var spennande for Vesle Daniel å få reise. Der ute venta det store eventyret. For mor hans var det tungt å leggje plagg etter plagg i skipskista. Skulle ho nokon gong få sjå guten sin att? Vemodet melde seg hos Vesle Daniel med tanken på det han skulle reise frå, alt det han kjende og var glad i. Den glade låtten blanda seg med sorg.

Slik har så mang ein ung gut og mor hans Til side 37

Vesle Daniel-skulpturen i parken

i Dale sentrum. Skulpturen er laga av

Sivert Donali.

Jakob Sande - år

Page 4: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

4

Er du ein eventyr-lysten person? Hadde det vore spennande å reisa til eit ukjend land der alle moglegheiter låg til rette for deg? Til eit land der du kan lykkast? Du kan senda e-post og SMS heim å fortelja familie og venner kor fantastisk alt er? Freistande?

Er du like eventyrlysten om du får vita at du aldri kjem til å sjå venner og familie i Noreg igjen, aldri høyra stemma deira meir? Tenkte det… Då er du nok ikkje like eventyrlysten som dei 800 000 nordmennene som emigrerte til USA i tida 1850 til 1915. Det var like mange menneske som det budde i Noreg i 1814! I 1839 utvandra Per Ivarson Undi frå Vik i Sogn. Han var den første frå Sogn og Fjordane som drog til Amerika. Han skreiv brev heim der han fortalde om det gode livet der borte, og andre vart freista å dra etter. Amerikafeberen var i gong. Fram til 1924 hadde om lag 45 000 personar frå fylket vårt, dei fleste frå Sogn, emigrert til Amerika...

Spennande? Ja, fylket vårt har mykje å by på som me kan knyta til den nasjonale historia og til verdshistoria. Prosjektet Nettbasert kultur og kunnskapsformidling vil gjennom

ein nettstad som er tilpassa måla i læreplanane for grunnskule og vidaregåande opplæring, gi lærestoffet lokal forankring. Me har tru på at dersom elevane får arbeida med det som er nært, vil han verte meir engasjert og motivert for læring. Så kan ein spørja seg kva som er nært for ein skuleelev. Det som er nært for oss varierer frå person til person, frå område til område. Skulestova.no skal ta utgangspunkt i ulike nærleikar, alt frå personen sjølv til familien, nærmiljøet, garden, byggefeltet, grenda, heimstaden, kommunen og fylket.

Korleis kan Skulestova.no vera ein del av Kunnskapsløftet?Kunnskapsløftet kom ut som ei mellombels læreplanutgåve i september 2005. Der finn ein læreplanar for grunnskulen og læreplanar for gjennomgåande fag

i grunnskulen og vidaregåande opplæring. Endeleg utgåve av planen vil komme i løpet av våren 2006, men hovud-bodskapen som talar for ein nettstad som Skulestova.no

vil vera den same. Den generelle delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske, noko ein kan lese ut av dette utdraget: Opplæringen skal omfatte øvelse i vitenskaplig forståelse og arbeidsmåte; ved trening av evnene til undring og å stille nye spørsmål, av evnen til å finne mulige forklaringer på det en har observert, og av evnen til å gjennom kildegransking, eksperiment eller observasjon å kontrollere om forklaringene

Prosjektet Nettbasert kultur - og kunnskaps-formidling har ein arbeidspakke som har tittelen samarbeid med skuleverket. Eit av hovudmåla her er å utvikla skreddarsydde opplegg mot målgrupper basert på informasjon ein kan finne på Kulturnett Sogn og Fjordane, http://sognogfjordane.kulturnett.no. Her er nemleg ressursar frå bibliotek, arkiv og museum i fylket samla. Nettstaden Skulestova.no som ein kan lesa om i denne artikkelen, vil vera ein reiskap for å nå dette målet. Slike nettstader er ein type e-læring som er utbreitt i blant anna Storbritannia, og no på full fart inn i vårt utdanningssystem.

Skulestova.no - ein ressurs for lærarar og elevar

Av Bjarnhild SamlandKunnskap på nettet

Skulestova.no vil vera ein portal til www. fjellatlas.no. Her kan ein søka seg fram til artiklar med tekst, lyd og bilete som elevar har laga.

Innhausting av korn på den amerikanske prærien. Me veit ikkje kvar bilete er teke, men det er utvandra vikjer frå Tenold på biletet. Slike bilete kan vera ei kjelde til forståing av kvifor nordmenn drog frå karrige kår i Noreg.

Page 5: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

5

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

holder. Utdanninga skal ikke bare overføre lærdom den skal også gi elevene kompetansen til å skaffe seg og vinne ny kunnskap.

Med Skulestova.no vil me gi rom for den vitskaplege arbeidsmåten gjennom å gjere kjelder tilgjengelege på nettet og vise korleis eleven kan skaffe seg kunnskap i sitt eige nærmiljø. Dessutan vil elevane kunne øva sin digitale kompetanse, som jo er ein av dei grunnleggande dugleikane som er vektlagt i alle fag.

Skulestova.no – ein nettstad - mange moglegheiterPå Skulestova.no vil ein finna ulike ressursar som kan nyttast i skulen som framlegg til prosjekt arbeid, men også mindre tidkrevjande oppgåver, som er basert på kjelder som er tilgjengelege på nettet.

Oppgåvene vil vera eit alternativ og supplement til lærebøkene og soleis vera verktøy for læraren. Å nytta kjelder i opplæringa i skulen krev gjerne ein del ekstraarbeid for læraren då desse må leitast opp. På Skulestova.no skal kjeldene vera lett tilgjengelege og vonleg sikra variasjon for elevane utan at læraren vert påført ekstra arbeid. Skulestova.no skal også fungera som ein kjeldebank der lærarane sjølve kan hente ut kjelder som dei vil nytta i undervisninga.

Skulestova.no vil gi elevar moglegheiter til å presentere arbeidet sitt på nettet. Dette styrker elevane sin digitale kompetanse, som er eit viktig

mål i skulen. På Skulestova.no vil du finne det som i dag er www.fjellatlas.no (ei namneendring er på gang). Her kan elevar frå grunnskulen og vidaregåande skular presentera og kartfesta kunnskap om kulturen, naturen og historia i deira eige lokalsamfunn. Gloppen ungdomsskule, Angedalen skule, Fresvik skule, Mo og Jølster vgs, Firda vgs, Sogndal vgs, Hyllestad skule og Aurland barne- og ungdomskule har gjort dette tidlegare, og gir utrykk for at dette er populært blant elevane.

Kjelder frå nærmiljøet I nærmiljøet kan elevar møte ulike kjelder til kunnskap til dømes naturen, minnesmerke og personar som har opplevd ting dei kan fortelja om. Gjennom Skulestova.no vil me gi lærarar idear til å ta i bruk kjelder frå arkiv, bibliotek, museum og ulike lag, til dømes sogelaga som sit med ressursar som kan knytast til denne sida. Prosjektet Nettbasert kultur- og kunnskapsformidling er eit prosjekt som går utover Fylkesarkivet sine grenser og dette vil bli gjenspegla i Skulestova.no.

Status og vegen framoverSkulestova.no er under planlegging og målet er at ho er klar til hausten og skulestart. Fjellatlas, som har vore ei teneste sidan 2003, vert ein sentral del av Skulestova.no. Her kan ein kartfeste og presentere natur og kulturformidlande elevarbeid.

I første omgang er det opplegg tilpassa læreplanane i grunnskulen som vil finnast

Her er Gerd Svanhild

Håland, ei 20 år gamal

jente frå Kyrkjebø som vart arrestert

av Gestapo i Høyanger

8. mai 1944. Under ein

rassia hadde dei funne nokre

skjemteviser om tyskarane

i dagboka hennar. Ho vart send i

fangenskap i Tyskland

og kom aldri heim att.

Ved å bruka historia om

ho og kjelder som syner

hennar lagnad kan me knyta

lærestoffet i skulen til

lokalhistorie.

her, men etter kvart vil det skje ei utviding mot vidaregåande opplæring. Det vil likevel vera moglegheiter utover grunnskulen då her vil vera kjelder som kan nyttast uavhengig av opplegga me lagar. Nettstaden vil også ha lenkje til andre nettstader i fylket som kan vera ein ressurs i undervisninga som Den kulturelle skulesekken (ligg under kulturavdelinga i Sogn og Fjordane fylkeskommune) og musea.

I prosessen med utviklinga av Skulestova.no er samarbeid med skuleverket nødvendig. Me vil etablera eit nettverk for tilbakemelding og utveksling av idear. Slik kan Skulestova.no og skulane vera ein ressurs for kvarandre. Det er læraren som ser Skulestova.no i praksis og det er naudsynt med god kontakt med skulen. Vert

Skulestova.no aktivt brukt vil den vera ein veg til lokalhistorisk kunnskap og vonleg til glede for elevar og lærarar. Og truleg vil det styrka identiteten til heimstaden. Kva er vel betre enn det?

Person-registrerings-

skjemaet til Gerd Svanhild

Håland i fangeleiren i Stutthof.

Det har Gerd Svanhild si underskrift og finger-

avtrykk. Læreplanane

seier at elevar skal øvast

i kjelde-gransking, og arbeid

med denne primærkjelda

vil vera ein ressurs i så

måte.

Page 6: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

6

Frimerkesamlarar har sinespesialområde. Eitt spesialområde kallar dei Norwegiana. Det vil seia utanlandske frimerke eller andre postale ting (t.d. stempelavtrykk) som har ei eller anna tilknytning til Noreg. I 1992 gav Swaziland ut to frimerke i høve hundreårsjubileet for Evangelical Alliance Mission. To damer fødde i Sogn er med på frimerka; Malla Moe frå Hafslo og Malena Svalheim frå Årdal.

Malla MoePetra Malene (Malla) Moe , fødd i Hafslo 12. september 1863, var dotter til gardbrukar Claus Rumohr på Moe og Brita f. Lomheim. Saman med den yngre systera si, Dortea, reiste ho i 1884 til Chicago der systera Karin budde. I Chicago kom ho med i misjonsarbeid gjennom kyrkjesamfunnet til Dwight L. Moody i Chicago. I 1892 reiste ho til Afrika som misjonær i Den Skandinaviske Alliansemisjonen (seinare The Evangelical Alliance Mission). Ho vart verande i Afrika heile livet. I over 60 år arbeidde ho som misjonær i Swaziland. Ho dreiv misjonsstasjonen “Betel” for

midlar som var samla inn i kristne trussamfunn i Amerika. Malla Moe reiste sjølv fleire gonger frå Swaziland til Amerika for å knyta kontakter med kyrkjesamfunna som støtta henne. I sine eldre år gjennomførte ho store reiser i Swaziland og Tongaland med si eiga misjonsvogn, The Gospel Wagon. Statsleiaren i Swaziland omtala henne som “den fremste misjonæren i Afrika”. Ho døydde 16. oktober 1953.

Tre bøker og privatarkiv i USAI USA er gjeve ut tre små bøker om Malla Moe og det finst ei omfattande arkivsamling i dokumentasjons-senteret Billy Graham Centre. Det er i seg sjølv eit uttrykk for Malla

Moe sin posisjon i amerikansk misjonsarbeid i Afrika. Museet i Billy Graham Center har fått eit par svarte skor som har tilhøyrt Malla Moe. Meir interessant er Malla Moe-samlinga i senteret si arkivavdeling. På arkivlista står oppført pass, dagbøker og notatbøker frå tida 1893-1943, korrespondanse ordna kronologisk 1899-1955, avisutklipp, fotografi, ymse småting og anna.

Malena SvalheimDen andre sogn-amerikanske misjonærkvinna på Swaziland-frimerke veit eg nesten ingen ting om samanlikna med Malla Moe, eller Afrika-Malla som deira på Hafslo. Medan Malla Moe-søk på Internett gjev mange treff, er resultatet null på Miss Mallina Swalheim eller det norskare namnet Malena Svalheim.

Av bygdebok for Årdal, band 3, s. 384, går det fram at “Malene”, fødd 1899, var dotter til Ivar Olsson Svalheim og Malene Roarsdotter, fødd

Sogn-amerikanske misjonærar på frimerke i Afrika

Av Hermund Kleppa

To Swaziland-frimerke vart utgjevne i 1992, i høve at den amerikanske misjons-organisasjonen The Evangelical Alliance Mission hadde vore verksam i landet i 100 år. 20c-frimerket viser i midten framme dronninga Lomawa flankert av Mallina Swalheim og Malla Moe. Begge frimerka i fargar på siste side!!

Sjå på dette biletet! Dette er fotografiet frimerke-formaren har brukt i komposisjonen på 20c-frimerket. På baksida står: “Malla Moe. Queen Mother of King. We prayed with her. She died saved. Malena Svalheim.” Biletet finst i Per Tang-arkivet.

Page 7: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

7

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

Norsk Misjonsleksikon: Moe, Malla. Mens hun var i Amerika fikk hun i 1890-årene kontakt med misjonsmannen Fredrik Fransson som sendte henne til Swaziland. Her arbeidet hun i over 50 (sic.) år helt til hun døde på misjonsfeltet i 1953 over 90 år gammel. Hun var en av pinærmisjonærene i Swaziland, og hennes arbeid på de mange steder har satt dype spor etter seg.

Informasjonsbrosjyre til frimerka: Swaziland frimerke-byrå gav ut ei informasjonsbrosjyre til frimerkeutgåva i 199�. Det står mellom anna: “Den evangeliske alliansemisjonen då kjend som den skandinaviske alliansemisjonen [i Amerika/USA] vart opna av misjonærane Sofus Nielsen og Andrew Haugerud. Haugerud døydde av malaria under reise i Swaziland [i 1893].

Malla Moe spelte ei nøkkelrolle i evangeliseringa av Swaziland. Ho var glad i Haugerud [han hadde fridd til henne], men sjølv ikkje dødsfallet til den potensielle ektemannen fekk henne frå å halda fram med å forkynna evangeliet. Etter å ha grunnlagt 1� kyrkjesentra og uthalde store påkjenningar ved Boerkrigen [1899-190�] der ho prøvde å koma til med hjelp på begge sider, fekk Malla Moe endeleg eit høve til å reisa bort å få kvile. Mykje av det tidlege misjonsarbeidet vart gjort av Malla Moe. (..) Evangelievogna hennar er framleis i Mhlosheni.”

The Gospel wagon (evangelievogna) til Malla Moe. Ho

reiste i årevis rundt i landet

med denne vogna og dreiv evengelisering og humanitert arbeid. Malla

Moe til høgre og “miss Sevland” til venstre. Dei

andre på biletet har me ikkje

namna på.

Spangelo. Passasjerlistene over emigrantar over Oslo har desse opplysningane: Ho var fødd 5. mars 1899 og utvandra til Amerika 3. oktober 1924. Elles førekjem det spreidde opplysningar om Malena Svalheim i Malla Moe-materiale i privatarkivet etter major Per Tang, Hafslo (oppbevart i Fylkesarkivet), mellom anna at ho arbeidde i lag med Malla Moe. Tomas Hæreid skreiv ein nekrolog i avisa Sogn og Fjordane 5. mai 1958. Han fortel at Malena Svalheim byrja si misjonsgjerning i 1927 og at ho døydde og vart gravlagd i Swaziland.

Malla Moe på besøk på

Hafslo i 1905. Til venstre

tre av borna på Mo; Unni,

Sina og Klaus. Til høgre tre av borna frå nabogarden Tang; Lina,

Anna og Karl. (Etter notering på baksida av

originalfotoet).

Faksimile til venstre:

Thomas Hæreid

sitt stykke om Malena Svalheim i avisa Sogn

og Fjordane, 05.05.1958.

Page 8: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

8

Eg har til dette nummeret av Kjelda funne fram ei møtebok frå Askvoll kommune. Møteboka går frå 1889 til 1909, og eg har sett på kva saker som vart handsama for nøyaktig 100 år sidan, i 1906.

Møteboka for Askvoll kommune 1889-1909 inneheld referat frå både kommunestyret, formannskapet og soknestyra. Dette er organ vi finn i allekommunane i Noreg. Kommunestyret var det største av desse tre organa. Det besto av representantar valde frå dei ulike sokna i ein kommune. Kommunestyret handsama dei viktigaste kommunale sakene. Fram til slutten av 1800-talet var fattigvesen, skulevesen, kyrkjevesen og vegvesen dei viktigaste arbeidsfelta for kommunen.

Frå slutten av 1800-talet ser vi ei stor auke i dei kommunale oppgåvene og nye saksfelt vert viktige for kommunane. Dette er i hovudsak sosiale oppgåver, kultur, næringspolitikk, elektrisitetsforsyning, reguleringar, vassforsyning og arbeidstiltak.

For Askvoll kommune i 1906 ser vi at skulevesen, kyrkjevesen og vegevesen var viktige oppgåver samstundes som næringspolitikk har komme inn som eit arbeidsfelt. Det er viktig å merke seg at utbygginga av telefonnettet også var ei viktig oppgåve for kommunestyret i Askvoll i 1906.

Formannskapet vart vald blant medlemmane i kommunestyret. Formannskapet sine oppgåver var først og fremst å føre tilsyn med kommunen sin forvaltning og gi opplysningar og uttalar som departement eller fylkesmann kravde. Formannskapet kunne også gjere vedtak i saker i medhald av særlover eller når kommunestyret hadde overdratt mynde. I 1906 handsama formannskapet i Askvoll 5 saker. Dette var lite i høve den totale mengda saker. Fram mot vår tid har det vore ei utvikling der formannskapet har fått fleire oppgåver. I Askvoll i 1906 var det slik at kommunestyret handsama saker som i dag ville vore lagde til formannskapet.

Soknestyret besto av soknet sine representantar i kommunestyret.

I Askvoll kommune var det to soknestyre, Askvoll og Vilnes. Formannskapslovene av 1837 sette ikkje særlege reglar for kva soknestyra skulle ha ansvar for. Det har difor vorte ulik praksis frå kommune til kommune. I Askvoll kan vi i 1906 sjå at soknestyra berre handsama saker som var knytt til kyrkja.

I denne artikkelen ser eg på kva saker kommunestyret, formannskapet, og soknestyra i Askvoll handsama for 100 år sidan. Dei fleste sakene som er omtalt i møteboka for Askvoll i 1906 kan delast inn i følgjande kategoriar: skatt, vegsaker, telefon, kyrkjesaker, skule, budsjett/rekneskap, val til ulike nemnder og landbruk, fiske og industri. Det er også handsama saker som ikkje høyrer inn under dei nemnde kategoriane. Desse sakene vert gjennomgådde til slutt i artikkelen.

SkattKommunestyret var ansvarleg for skattelegginga i kommunen. Dette vil seie at klager på skattelegging og søknader om nedskriving av skatt kom opp for

kommunestyret.

15. mai handsama kommunestyret ei sak frå ei som søkte om ”…eftergivelse af den hende for 1906 ilignede herredsskat kr. 2,11”. Kommunestyret vedtok at skatten skulle setjast ned til kr. 1,30. I same møte ettergav kommunestyret heile skatten til ei anna dame. Dette gjaldt skatt på kr. 2,06

Askvoll kommunestyre i 1906

Saker som vart handsama for 100 år sidan

Av Karianne Schmidt Vindenes

Stangsfossen med kvernhus, etter den store utbygginga i 1907. Muren til venstre er spor frå ei mindre utbygging i 1897 til ein kraftstasjon på kaia til torvkol- og jod-fabrikkane. (Eigar: i Stongfjord-albumet. Fotograf: Paul Stang).

Page 9: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

9

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

frå 1902. Ei anna sak som var oppe i kommunestyret gjaldt ein mann som var likna både i Askvoll og Ytre Holmedal. I dette tilfellet vedtok kommunestyret at skatten som var innbetalt til Askvoll skulle refunderast. Kommunestyret handsama ei anna liknande sak. Her var det ei dame som ikkje kunne sjå at ho var skattepliktig i Askvoll fordi ho i eitt år frå august 1905 til august 1906 hadde opphalde seg i Bergen. Då dama hadde eigedom i Askvoll, meinte kommunestyret at ho også var skattepliktig til kommunen, og avslo søknaden hennar.

Kommunen, ved kommune-kasseraren var ansvarleg for at skattane vart kravde inn, men lensmannen kunne krevje inn restansar. I møte 28. desember gjekk kommunen gjennom ei liste over restansar som lensmannen hadde sendt. Dei ettergav ein del beløp medan dei resterande vart ”…besluttede sendt lensmanden til inddrivelse af Tvangsauktion”.

Kommunestyret handsama også ei anna type sak som gjaldt skatt. Lensmannen hadde sendt eit brev til kommunekasseraren med framlegg om å auke talet på haustskattemøte frå 2 til 3. Desse skattemøta var eit møte mellom skatteytarar og skatteinnkrevjarar. Både kommunekasseraren og lensmannen var til stades på desse møta. Kommunekasseraren var tydelegvis ikkje nøgd med

lensmannen sitt framlegg og tok saka vidare til kommunestyret som mot tre stemmer gav ”…saadan udtalelse: Herredsstyre maa fastholde at der som tidligere erholdes kun 2 skattemøder nemlig et paa Askvold og et paa Vilnæs, da kommunekassereren ellers maa paalegges at være tilstede paa hvert møde for at indkassere og modtage herredsskat m.m. hvad han ikke pligter uden særlig godgjørelse”.

VegsakerKommunen var ansvarleg for å gjere vedtak og løyve midlar til bygging av bygdevegar. I følgje veglova av 1851

skulle vedlikehaldet dekkast ved naturalytingar, men kommunestyret kunne vedta at vedlikehaldet heilt eller delvis skulle skje ved pengebidrag. Kvart nytt veganlegg skulle vidare ha sin eigen rekneskap.

15. mai hadde kommunestyret oppe ei sak om vegparsellen Ringstad-Holmedal grense. Amtsingeniøren kravde kr. 192,98 i etterskot for arbeidet på vegparsellen. Kommunestyret vedtok samrøystes at beløpet skulle betalast frå Askvolls vegkasse ”…idet det henstilles til Amtsingeniøren at søge herredets andel af amtets og statens efterskud til veiparcellen herredet

refunderet, med til sammen kr. 115,79”. I dette møtet skulle det også vere oppe ei sak om ny rodedeling på vegen Stongfjorden-Nyborg, men denne saka vart utsett.

I møte 25. desember vart det lese opp eit brev frå amtsingeniøren som kunne fortelje at veganlegget Grytøyra-Folkestad med arm til Furuset

Til side 10

Biletet syner anlegget til Stangfjordens Elektro-kemiske Fabrikker. Dette anlegget vart bygd i 1897. Den store kvite murbygningen var lager-hus.Trehus-bygningane var torvkol- og jodfabrikkar. Det kvite murhuset litt opp i bakken er laboratoriet. Alle desse husa vart rivne på 1960-70-talet, unnateke det små lengst til høgre. (Datering: ukjend. Eigar: i Stongfjord-albumet. Fotograf: Paul Stang).

Bulandet bedehuskapell,

som har 170 sitjeplassar,

vart bygt som bedehus i

1905 og vigsla til kyrkjeleg

bruk 27. juli 1909 av prost Henrik

Borchgrevink. Lokale folk tok på seg oppgåvene

med teikning og bygging.

Bulandet høyrer til

Vilnes sokn i Askvoll

prestegjeld. (Foto: Vårdal

foto. Omlag 1995).

Page 10: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

10

snart var ferdig. Vegen måtte difor snarast delast inn i roder. Dei ulike gardane ville då ha ansvar for å vedlikehalde vegen ”i naturalia”. Kommunestyret hadde også fått inn ein søknad om lån på kr. 300 til dekking av utgifter til det same veganlegget. Denne saka vart utsett.

I møte 25. desember gav kommunen ei uttale til ein ny vegplan for fylket. Kommunestyret ville ikkje rå til at denne vegplanen vart vedteken. Årsaka var at veganlegg i ”…de ydre distrikter (…) med hensyn til tid, amts- og statsbidrag er sat tilbage…” for andre anlegg.

TelefonI 1906 handsama kommunestyret

fleire saker vedrørande telefon. Den eine saka gjaldt rikstelefonlina Askvoll-Bulandet. 9. februar skreiv kommunestyret at ”der til rigstelefonstationer paa linjen Askvold-Bulandet for et tidsrum af mindst 5 aar (…) skaffes de for samme betingede frie ydelser, nemlig: Tilfredsstillende lokale, lys, brænde, rengjøring og budtjeneste samt af telegrafstyrelsen godkjendt betjening.” Kommunestyret føreslo å opprette stasjonar ”…paa Vadø hos Marie Vadø paa Værø hos Berent H. Værø paa Hindø hos Olav P. Spor og i Saudesund hos Abraham S. Høvig”. Seinare i same møtet vart kontraktar med alle desse godkjende.

15. mai handsama kommunestyret to skriv, frå Mathias K. Herland

og M.B. Sellevold, båe busette på Herland. Dei søkte om å opprette telefonstasjon på Herland, og dei kunne tilby fritt lokale og betjening. Mot to stemmer vedtok kommunestyret følgjande: ”I møde 9/2 d.a. [dette år] har herredsstyret foreslaaet oprettet telefonstation paa Hindø (…) idet man antog at telefon paa Hindø vilde blive af mer almen nytte end paa Herland, hvad man særlig af hensyn til fiskeri fremdeles fastholder. At oprette telefonstationer baade paa Hindø og Herland ansees upaakrævet.”

Det kan sjå ut til at det var viktig for folk å få telefonstasjonar til bygda si. I desember handsama kommunestyret ein søknad lik den frå Herland. Denne gongen kom den frå Endre Yndestad som søkte om å få telefonanlegg til Yndestad i samband med anlegget til Gjerde i Stongfjorden. Men kommunestyret ville ikkje godkjenne søknaden då det ville

bli oppført telefonstasjon på Gjerde ”i den nermeste fremtid”.

Prestegard, kyrkjer og bedehusI 1906 er det referert 5 ulike saker som gjaldt kyrkjer i Askvoll. For alle desse sakene var det soknestyra som stod for handsaminga. Den første saka vart handsama 15. mai. Kommunen hadde fått ein søknad om fritak for tilsyn med Vilnes sokn sine åbotshus på prestegarden. Desse husa var det soknet som hadde ansvar for å vedlikehalde. Søknaden vart ikkje godkjent. Ei anna sak som vart handsama 15. mai var

1. Skolevæsenet Kr. 6 �59,33�. Fattigvæsenet Kr. 4 500,163. Veivæsenet Kr. 1 000,004. Lensmandsløn Kr. 84,005. Jordmoderløn Kr. 1�0,006. Overformynderiet Kr. 18,007. Revissionen Kr. 50,008. Ligningsvæsenet Kr. 50,009. Skrivematerialer til kommuneordf. [ordføraren] Kr. 60,0010. Do [ditto] ” fattigordf. Kr. 60,0011. Do ” skolestyrets formand. Kr. 60,001�. Løn til kommunelægen Kr. 300,0013. Løn til telefonisten Kr. 1�0,0014. Løn til skyldsstationsholdet Kr. 10,0015. Løn til Regnskabsføreren Kr. 50,0016. Renter og afdrag paa gjæld Kr. 1 000,0017. Tilfeldige udgifter Kr. 300,00

Udgift tilsammen = Kr. 14 141,49

Inntektene for året 1907 var rekna til:1. Skolevæsenet Kr. 1 9�9,33�. Fattigvæsenet Kr. 877,16 � 806,49

Igjen udgift = Kr. 11335,00

Frå side 9

I 1906 vedtok kommune-styret i Askvoll å leggje ned Holevik skulekrins på grunn av lite elevtal. Men det vart drive skule i Holevik også etter dette vedtaket i 1906. Skulen vart nedlagt i 1956 då Holevik skulekrins vart slegen saman med Stubseid krins. Skulehuset er i dag eigd av kystmuseet i Flora og vert nytta som museum med hovudsakleg 2. verdskrigen som tema. (Ukjend fotograf. Fylkesarkivet, 89001.0014. Frå 1980-talet).

Page 11: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

11

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

ein søknad frå kyrkjetenar Lars P. Askvold som søkte å få ”som tilleg til sin løn, det paa kirkegaarden føldende [følgende] hø”. Denne søknaden vart godkjent og ordninga skulle gjelde frå 1/1 1906.

Ei større sak som var oppe i 1906 var om utviding av kyrkjegarden i Askvoll. Kyrkjetilsynet hadde skrive til kommunen ”…at en ny utvidelse af kirkegaarden i den nærmeste fremtid er paakrevet”. Soknestyret for Askvoll vedtok at saka skulle sendast tilbake til kyrkjetilsynet med oppmoding om at kyrkjeverja skulle gjere det ”fornødne til kirkegaardens udvidelse snarest muligt”. 22. okbober kunne kommunestyret melde at ”ved det afholdte skjøn af 17. august d.a. over jordstykket til udvidelse af Askvolds kirkegaard stor 10 ar [=1 mål], vides intet at bemerke”. I same møtet godkjente kommunestyret eit anbud på 650 kr ”… fra Ole J. Askvold for oparbeidelse m.m. af det til udvidelse af Askvolds kirkegaard udtagne jordstykke”.

22. oktober var også ei anna sak oppe til handsaming for soknestyret for Askvoll. Styraren for ”sogns og skjønsforretninger over geistlige embedsgaarde” i Nordre Bergenhus amt foreslo at ansvaret for vedlikehald av husa på Askvoll prestegard skulle overførast til embetet. Husa det gjaldt var: ”1 høilade, 1 Kofjøs, 1 Borgerstue, og 1 Bispestue”.

Forslaget gjekk ut på ”at herredet betaler til det offentlige, for at dette overtar herredets forpligtelser til at skaffe en tidsmæssig lade og fjøs samt borgerstue sammenbygget med bispestuen til forpagterbolig 5000 – fem tusinde – kroner. Og for husenes fremtidige vedligehold 60 – seksti – kroner aarlig”. Under forhandlingane vart det gjort merknad om at ”…loven ikke fordrer, at kommunen skal bygge eller deltage i nybygging med mindre husene ere saa daarlige eller til nedfalds, at de ikke kan bruges eller sættes i aabodsfri stand”.

Soknestyret kom fram til følgjande vedtak: ”Under forudsætning af at Kirkedepartementet vedtager, at Askvolds herred fritages for aabodsansvar og fremtidig byggepligt, med hensyn til dets aabodshuse paa Askvolds præstegaard i ethvert tilfelde, betaler herredet det offentlige 4000 – fire tusinde – kroner, der erlægges, naar ombygning eller nybygning af husene af det offentlige paabegyndes med kr. 2700,00 for udhusene og kr. 1300,00 for forpagterboligen. Beløbet bliver i tilfælde at udrede

med 2/5 af Vilnæs sogn og 3/5 af Askvolds sogn. Herredet betaler til embedet for husenes fremtidige vedligehold: for laden kr. 10,00, dets andel i fjøset og borgerstuen (2/3) kr 28,00, bispestuen kr. 7,00, til assurance kr. 10,00 til sammen = kr. 55,00…”

28. desember vart det handsama ei sak i Vilnes soknestyre. Saka gjaldt Bulandet bedehus. Vilnes soknestyre ville garantere vedlikehaldet av Bulandet bedehus

dersom det vart godkjent for kyrkjeleg bruk.” Dette var det kyrkje-departementet som skulle avgjere. 27. juli 1909 vart Bulandet bedehuskapell vigsla til kyrkjeleg bruk. Bedehuset hadde då fått nytt kor, alterring og påbygd tårn.

SkuleKvar kommune hadde eit skule-styre, men

Askvoll kyrkje vart vigsla i

1863. Kyrkja er ikkje teikna

av ein arkitekt, men derimot

av bygdas store son,

kunstmålaren Anders

Askevold. Kyrkja er enkel

og klassisk i forma. (Vårdal

foto, om lag 1995).

Vilnes kyrkje på Atløy.

Kyrkja vart bygd i 1674

og restaurert i 1950-åra.

Biletet er tatt etter

restaureringa. (Foto: Tormod Rogne. 1963).

Til side 12

Page 12: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

1�

kommunestyret hadde også mynde i fleire saker som kunne gjelde skulestellet. Dette var først og fremst knytt til økonomi. I 1906 vart det handsama fire saker knytt til skulestellet i kommunestyret. 9. februar hadde dei oppe ei sak om nedlegging av Holevik skulekrins. Kommunestyret hadde fått eit brev frå skulestyret med vedlagde skriv frå skuledirektøren og Holevik skulekrins. Skuledirektøren var ueinig i eit tidlegare vedtak om at Holevik krins ”foreløbig nedlægges”. Kommunestyret meinte at ”Da der fra april maaneds begyndelse d.a. kun er 2 skolepligtige børn i Hollevigs kreds fastholder herredsstyret med skolestyret sin beslutning af 20de oktbr. forrige aar og bevilger det fornødne til disse 2 børns underholdning paa

skolen enten paa Mjaasæth eller Grimeli for saa vidt fornødiges.”

I 1906 vart det laga ein ny leikeplass ved Mjåset skule. Dei heile kosta kr. 95 og krinsen skulle betale 1/3 av dette, nemlig kr. 31,67 under føresetnad av ”sædvanligt amts- og herredsbidrag”. Kommunestyret vedtok å betale 1/6 eller kr. 15,86 og at halvparten av kr. 44,50 skulle søkjast frå amtskulekassen.

28. desember står dette å lese i møteboka: ”Skrivelse fra formanden i Tilsyndsudvalget for Askvold skolekreds bliver at tilbagesende med bemærkning at nye Vinduer i Askvold skolehus er bestæmt indsat, og at manglerne ved ovner og kateteret af Tilsynsudvalgets formand bør søges udbedret.”

Den siste skulesaka som vart handsama i 1906 gjaldt enka etter lærar Systad. Skulestyret søkte kommunen om ”at tilstaa lærer Systads enke et bidrag af herredskassen stort kr. 128 til vikarløn for hendes afdøde mand i første halvaar 1906”. Kommunestyret refererte at ”Kr. 128 vedtages til udbetaling af herredskassen mod refusjon af amtsskolekassen med kr. 64”.

Budsjett/rekneskapKommunestyret var ansvarleg for kommunen sine budsjett og rekneskap og skulle vedta og godkjenne desse. I 1906 godkjende kommunestyret Askvoll sokn sitt kyrkjerekneskap for 1905, vegrekneskapen for

vegen Grytøyra-Folkestad for 1905 og kommunerekneskapen for 1905. Formannskapet la fram budsjettforslaget for 1907. Utgiftene var fordelt som vist i tabellen nedst på denne sida.

I budsjettsaka rådde formannskapet kommunestyret til å gjere følgjande vedtak: ”Formandskabets opførte udgift og indtægt vedtages med henholdsvis kr. 14141,49 og indtægt kr 2806,49, altsaa igjen til udligning kr. 11335,00, hvoraf som eiendomsskat kr. 3000,00 og resten kr. 8335,00 paa formue og indtægt.” I møte 22. oktober vedtok kommunestyret samrøystes formannskapet sitt framlegg til budsjett.

ViltforvaltningKommunane hadde høve til å gi skotpremie på skadedyr. Dette vart gjort på dyr som skapte problem for landbruket, og var med på å halde bestanden nede. I 1906 handsama kommunestyret ei sak som fell inn under denne kategorien, om enn ”vilt” kanskje ikkje stemmer heilt. 22. oktober viste kommunestyret til eit skriv frå amtet om premie for ”ødeleggelse af ”Dompap””. Kommunestyret vedtok ”indtil videre” at dei ikkje ville løyve premie for ”ødeleggelse af ”Dompap””.

Val til ulike nemnderKommunestyret var ansvarleg for å velje medlemmer til ulike kommunale nemnder. I

1906 gjorde kommunestyret framlegg på menn til ”åstadforliks-kommissær”, val på medlemmer av liknings-kommisjonen for 1906-1908, overliknings-kommisjon for 1907, fattigstyret for tre år og forstandarskapet i Askvoll Sparebank. I 1906 var det også omval av varamenn for Kinn

Frå side 11

Karl Andreas Breyholtz (1885-1907), sokneprest i Askvoll 1885-1906. Breyholtz var også medlem av kommune-styret i Askvoll i 1906. (Datering: ukjend. Eigar: I Askvoll bygdebok. Fotograf: ukjend).

Utdrag frå budsjettet som formannskapet i Askvoll la fram i 1906.

Page 13: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

13

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

Til venstre referatet

frå møte i formannskapet

i Askvoll der Mathias

Gjelsvik vart omtala som ”…en i

fiskeribedriften meget driftig

og interesseret mand”.

valkrins i Askvoll valsokn. Kommunestyret gjorde også vedtak om kvar røystestadene skulle vere. Det vart også gjort val av medlemmer til synsforretning i henhald til lov av 1897 og til medlemmer av utvalet som forvalta geistlege lønsmidlar. Det vart også vald ei arbeidsnemnd for tre år som skulle handsame lånesøknader til Arbeiderbrug- og boligbanken.

Landbruk, fiske og industriPremielån var ei statleg ordning for å oppmuntre til nydyrking. Det var mogeleg å søkje om premie for godt utført nydyrkings-arbeid, men også om lån for å gjennomføre tiltaka. Søknadane skulle i første omgang handsamast i kommunen før dei vart sende vidare til sentrale myndigheiter. Det var to saker om premielån oppe i kommunestyret i Askvoll i 1906. I begge tilfelle vart saken ”…at oversende de tidligere i denne anledning opnævnte mænd til sædvanlig forføining”. Dette er også eit døme på at kommunane etablerte ulike nemnder for å løyse spesielle saker. Askvoll hadde ei eiga nemnd for handsaming av premielån, medan vi i andre kommunar vil finne at kommunestyret gjorde denne handsaminga sjølve.

I møte 15. mai vart det lese opp eit brev frå

”Landhusholdningsselskabet” (seinare landbruksselskapet) som foreslo at husdyrutstillinga for Sunnfjord skulle haldast i Askvoll kvart tredje år. Selskapet bad kommunestyret garantere ”fri grund med fornødent udstyr”. Kommunestyret vedtok samrøystes å garantere for dette.

23. mars handsama formannskapet ein søknad frå Mathias Gjelsvig om at ”…et på det af han kjøbte dampskib ”Solundir” hvilende statslån må blive ham overdraget”. Formannskapet anbefalte samrøystes søknaden om at lånet på 16.000 skulle takast over av Mathias Gjelsvig. Årsaka til tilrådinga var at ”…angjeldende er en i fiskeribedriften meget driftig og intresseret mand”.

28. desember rådde kommune-styret til at føraren av dampskipet ”Solundir”, hr. Lars Ask skulle få kr. 20000 ”af det nye havfiskefond” til bygging av ein fiskedampbåt.

31. august hadde formannskapet

møte for å gi uttale om eventuelt sal av ”Stangfjordens elektrokemiske fabrikker med tilliggende vandrettigheder til udlændinger”. Det var ”overretssagfører ”Kristen Faye gjennom lensmannen i Askvoll som hadde bede formannskapet komme med uttale. Formannskapet hadde ikkje motteke dokument frå Faye, men gav ”saadan beslutning: Ordføreren bemyndiges til, naar dokumenterne foreligger, at afgive fornøden erklæring, idet formandskabet intet har imod at Stangfjordens fabrikker med tilliggende vandrettigheder overdrages udlændinger til eiendom. Man forudsætter nemlig at regjeringen påser at overdragelsen i tilfælde sker i betrygende former for kommunen.”

I møte 22. oktober sa kommunestyret seg einig i vedtaket ovanfor. Det var The British Aluminum Company Limited som kjøpte fabrikken. I boka Stongfjord-albumet kan vi

lese at Kristen Faye selde vassrettane og storparten av eigedomane tilhøyrande Stangfjordens Elektrokemiske Fabrikker for 370.000 kroner. Etter overtakinga vart det store utbyggingar og britane etablerte Nordens første aluminiums-fabrikk.

Ymse sakerEg har tidligare

Til side 36

Innleiinga til det første

møtet som vart halde i kommune-

styret i Askvoll i 1906.

Page 14: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

14

Sommaren 1862 drog diktaren Henrik Ibsen på ei omfatande samlarferd til Oppland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Målet hans var “at samle og optegne, hvad der af folkeviser samt af ældre og yngre sagn endnu måtte vare at forefinde.” Vi skal i denne artikkelen sjå litt meir på kva Henrik Ibsen opplevde på sin ferd gjennom Sogn og Fjordane.

Henrik Ibsen (1828 - 1906) var i åra kring 1860 i ei djup krise, både personleg, kunstnarleg og økonomisk. Etter nokre gode år som sceneinstruktør ved Den norske Theater i Bergen, flytta Ibsen til Kristiania i 1857. Opphaldet i Kristiania vart ei tung tid. Han hadde stor personleg gjeld, og opplevde seg sjølv som miskjend i Noreg. Han begynte og å tvile på sitt eige diktarkall. Teatret han var direktør for - Kristiania Norske Theater - gjekk konkurs 1862. Året etter flytta Ibsen til Italia. Det fekk han sitt store gjennombrot med Brand

og Peer Gynt. Og sidan kom alle hans verdsberømte samtidsdrama.

Stipendsøknaden Med seg til Italia hadde Ibsen med seg sterke minne frå sine fotturar i Noreg. Blant dei sterkaste var det han opplevde på sin lengste ferd, sommaren 1862. Den 14. mars sende Henrik Ibsen følgjande søknad til Universitetet i Kristiania: Til det akademiske kollegium!Hermed tillater jeg mig ærbødigst at ansøge det høje kollegium om, at de til videnskabelige reiser i Norge bevilgede midler, at måtte erholde et stipendium, stort 120 sped., for et tidsrum af 2 sommermåneder at foretage en reise i det ytre Hardanger samt i distriktene omkring Sognefjorden, videre nordover til Molde og tilbage gennem Romsdalen, i det øiemed at samle og optegne, hvad der af folkeviser samt af ældre og yngre sagn ennu måtte være at forefinde. Nogen mer detaljeret reiseplan vil det på forhånd være umuligt at fræmlægge, da de på ethvert sted må komme til at øve overveiende indflydelse på den videre fortsættelse af undersøgelsens retning. Min agt er imidlertid, såfremt mit andragende indvilges, fornemme at undersøge de ydre sødistrikter, der, i det af mig antydede øiemed, hidindtil mindst har været påagtede. Ærbødigst Henr. Ibsen

Han fekk svar 24. mai, og vart innvilga eit stipend på 110 spesidaler. Men han endra noko på reiseopplegget. I staden for å reise igjennom ytre Hardanger og Sogn, tok han turen over Sognefjellet og vitja indre og midtre Sogn.

Reisevener i GudbrandsdalenDen 24. juni 1862 sette han seg

på toget til Eidsvoll. Reisa var begynt. Ibsen tok hjuldamparen ”Dronningen” på Mjøsa opp til Lillehammer. Først nå starta den lange vandringa. Opp heile Gudbrandsdalen og over til Vågå. Med seg på denne etappen hadde han skodespelaren Andreas Isachsen (1829-1903). Dei skilde lag på skysstasjonen Skard i Vågå. På prestegarden i Lom trefte han to andre fjellvandrarar: den katolske presten Christopher Holfeldt-Houen (1820-1890) frå Bergen og juristen Ludvig M. B. Aubert (1838-1896). Det var desse to han slo følgje med over Sognefjellet.

Ferda over SognefjelletTidleg laurdag morgon, 5. juli kl 0400 starta dei tre bykarane ferda over Sognefjellet. Dei starta frå Presteseter i Bøverdalen, og brukte i alt 16 timar på marsjen over fjellpartiet. Kl. 2000 om kvelden kom dei fram til Skjolden, inst i Lustrafjorden. Dei tre hadde med seg fjellføraren Sølfest E. Søvde (1819-1882) frå Fortun. Sonen hans - Eirik E. Søvde (1861-1935) - fortalde i 1932 om turen over fjellet til konservator Kristofer Visted (1873-1949) i Aftenposten. Søvde fortel at Henrik Ibsen og følgjet hans vart overraska av eit forbigåande uver, men nådde fram til Hervabu. Der venta dei til det verste veret var over. Seinare heldt dei fram til Turtagrø, der dei tok ein rast.

I brosjyren ”Sognefjellet overNorges tak” som er lagt ut pånettstaden http://www.turistveg.no går det fram at Ibsen og reisevenene hans måtte vente tre døgn på Hervabu pga uver. Ut frå våre opplysningar er ikkje dette korrekt. Det var truleg maks tre timars venting på Hervabu. Heile etappen over Sognefjellet, frå Bøverdalen og til Skjolden tok i alt 16 timar, i følgje Ibsen si eiga reisedagbok.

Av Snorre D. Øverbø

1862: Henrik Ibsen på samlarferd i Sogn og Fjordane

100 år sidan Ibsen døydde

Henrik Ibsen (1828-1906).

Page 15: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

15

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

Turtagrø og SkjoldenEtter ei lang og slitsam ferd ned mot Sognefjorden, kom dei fram til Skjolden kl 2000 om kvelden 5. juli. Dei ville fjella og den farlege nedstiginga mot Fortun må ha gjort sterkt inntrykk. Fleire ibsenforskarar påpeikar at dei kan sjå han omsmeltar opplevingane sine dikterisk i fleire av dei kjende verka, særleg Brand og Peer Gynt. I diktet ”Dølafjellet” (som er eit anna namn på Sognefjellet) gjer han eit levande bilete av dette:

Det går ei banet vei i dette strøg,der er et vildsomt land for fod og tanke;snart hvirvler bræen som en skovbrands røg,snart ligger den som lin i folder slanke,

snart nikker nøgne nuter over heien,snart hylder de sig tæt i skoddens slør,

en enlig stav, en stenrød viser veienigjennem skaret, stengt mot nord og sør.

Mordskogen i NordfjordPaa Præsteskolen i Wittenberg var der engang en Mand som kaldtes Mester Jon. Da han havde gaaet i Lære i fem Aar var han færdig som Præst, men nu blev han endnu fem Aar til ved Skolen for at lære Svarteboken; og den lærte han da ogsaa tilgagns.

En Dag, da de ti Aar var omme, kom Gamle-Erik og vilde have Jon fat. Jon var inde i sin Stue og havde stængt Døren; Gamle-Erik stod udenfor bankede paa og raabte ”Jon, Jon!” Dette havde Jon ventet, han tog fire Tolgknive, satte en i hver Stuehjørne og disse svarte nu Gamle Erik med Jons Røst og holdt ham op med Snak mens Jon selv krøb op gjennem Skorstenspiben for at slipe bort. Fanden lod sig narre en Stund, men tilslut skjønte han dog at der maatte være galt paafærde, brød Døren op og foer ind i Stuen.

Da han ikke saa Noget til Jon gav han sig til at lede i alle Kroge og steg tilsidst op i Gruen. Her saa han at Jon sad højt oppe i Skorstenspiben og greb after Benene hans men Jon var da alt kommen saavidt tilvejrs at Fanden bare fik tag i den ene Støvle, som han sled Hælen af og den beholdt han. Uden nogen videre mén kom Jon hjem til Norge, giftede sig og blev Præst til Indviken Kirke i Nordfjord.

Der gik imidlertid ikke lang Tid før hans Kone fik ham mistænkt for ulovlig Omgang med en Bondepige og førte Klage over ham for Kongen. Kongen bød at Konens Klage nøje skulde undersøges og Sagen kom for Retten i Kjøbenhavn. Medens denne Sag stod paa skulde Mester Jon engang forrette Gudstjeneste

ved Op-Stryens Kirke. Præsten ved den Dag havde Skydsgut med sig. Da han var kommen saa langt som til Risøjerne saa han en stor Orm, som kom farende midt over Vejen og blæste højt. Præsten holdt stille, blev tankefuld, saa paa den og sagde ”Ved du det ogsaa”? Skydsguten spurgte om Ormen sagde Noget. Præsten svarede: ”Den siger, det er sidste Gang jeg rejser her.” Saaledes blev det ogsaa.

Kort Tid efter faldt Dommen over Mester Jon og den lød paa at han skulde rettes. Jon bad nu Kongen om Naade og den fik han ogsaa, men Præstens Kone satte sig saa stærkt imod at Kongen ikke fik Fred for hende før han havde befalet at det aligevel skulde blive ved Dommen slig som Retten havde afsagt den. Retterstedet blev rejst nær Indvikens Kirke. Da Mester Jon førtes did sagde han: ”Hvis jeg er uskyldig skal mit Blod rinde opfor Bakke.” Og se, da Præsten var rettet, randt Blodet opfor Bakke, saaledes, som han havde sagt.

Paa det Sted kunde sidenefter ikke gro Græs, og Præstekonen gik det ilde; hun blev slagen med Sygdom, krøgnede sammen saa hun verken kunde staa eller gaa, og blev saa liden at man bar hende om i en kurv inden hun døde. Af alt dette drog Almuen den slutning at Mester Jon var dømt uskyldig, og derfor kaldtes Stedet, hvor han blev rettet, for Mordskogen, som det heder endnu den Dag i Dag.

Referanse: • NTNU, Trondheim: Gunnerusbiblioteket: Signatur Ms. 37�, ”Mordskogen i Nordfjord m.m.”• Innsamla av Henrik Ibsen, sommaren 186�.

Johannes Flintoe:

Seterliv under Skagastøls-

tindene. Ibsen om

utsynet mot Skagastøls-

tindene dagboka si

frå ferda over Sognefjellet,

sommaren 1862.

Til side 16

Page 16: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

16

Då han var komen fram til kyrkja i Fortunsdalen, var det enno langt att til fjorden:

Men tro ei du er ved fjorden fremme,hvor spredte sjele bor som grænseskjellimellem liv på vang og død på fjeld, -hvor sol er kold, hvor armodsdom har hjemme. De nedre galler må du nedad stige,der ser du bygder af et andet slags;på favnestore agre gulner aks,der modner frugt, dernede bor de rige. Ibsen må ha vore eit syn for gudar, der han kom stigande ned til Fortun. Han hadde klipt av buksebeina etter inspirasjon frå ein annan fjellvandrar han møtte i Gudbrandsdalen - Yngvar Nielsen (1843-1916). Andreas Isachsen fortel i eit attendeblikk om Ibsens framtoning med Einar Østvedt sine ord:

Det var et underlig syn sogningene møtte da Ibsen kom ned fra høyfjellet. En tettbygd, liten mann i trettiårsalderen, med et mektig brunrødt skjegg. Iført et par tunge, tettsittende ullvams og en gammel filthatt - og på ryggen en firkantet skinnsekk som gav plass for proviant, skrivetøy og malersaker, som han alltid brakte med seg på sine utferder. Dertil knortekjepp og fiskestang, som svaiet i takt med gangarten.

Med ’Framnæs’ til VadheimFrå Skjolden reiste Ibsen vidare til Lærdal med båt, truleg med ”Framnæs”. Ibsen skriv i dagboka: ”Rejste derfra med dampskibet ganske tidligt om Søndagsmorgen den 6te juli, og laa over i Lærdal fra Formiddagen til Kl. 12 om natten.”

Dett var ikkje første gong at Ibsen hadde vore i Sogn og Fjordane. I Lærdal hadde han vore fleire gonger, då på gjennomreise. I perioden 1852-1857, då han var sceneinstruktør i Bergen, reiste han fleire gonger til Kristiania via den mykje brukte reiseruta inn Sognefjorden - Lærdal -

Filefjell - Valdres - Kristiania.

Ferda gjekk vidare via Aurland og Nærøyfjorden og til Vadheim. Der skilte dei tre reisevenene lag. Aubert og Holfeldt-Houen skulle vidare til Bergen, Ibsen skulle vidare opp i fylket, til Sunnfjord og Nordfjord. Han overnatta måndag 7. juli på skysstasjonen i Sande i Gaular, og gjekk dagen etter vidare til Vassenden i Jølster. I dagboka hans les vi kor ferda gjekk derifrå: ”Onsdagen 9. Juli til Rebakken eller Reed over Jølstervandet, gjennem Førdeurden, en forferdelig Dal eller snarere Kliperevne og over Breedhejmsvandeet.”

”bugtende, uhyre, sønderrevne fjeldmure og fyldt med nedstyrtede tinder”I Breim gjorde og naturen eit sterkt inntrykk på Ibsen. Han publiserte ein serie med reiseskildringar i bladet ”Illustrert Nyhedsblad”, som vart redigert av hans gode ven Paul Botten-Hansen (1824-1869). Ibsen skriv:

I strøget omkring den øvre ende af Bræheimsvandet har man en af de i vort land sjeldne udsigter, hvor høifjeldsnaturen i sin vildeste vinterskikkelse lukker for lavlandet. Her kan man, ligesom langs Ullensvangstranden i Hardanger, gåe under blomstrende frugttrær og see mægtige jøkler lyse gjennem løvet. Det er Nordfjordsbræen, en arm af Jostedalsbræen,

Frå side 15

Frå dagboka (faksimile ovanfor):

[Laurdag 5. juli] [186�]Tog om Morgenen Kl. 4 den 5te Juli (Lørdag) sammen med Aubert og nogle Andre over Fjeldet. Bæverthun - Hestbræpiggen - Smørstabtinderne - Galdhøen - Fanaraaken (dejlig!) - I hvilestederen og Maaltid. - Nedstigning i Horungerne, Skagastølstinderne og Ringstinderne- Helgedalen og Fortun. Kom ned til Skjolden om Aftenen Kl. 8.

[Søndag 6. juli]Rejste derfra med dampskibet ganske tidligt om Søndagsmorgen den 6te Juli og laa over i Lærdal fra Formiddagen til Kl. 1� om Natten.

[Måndag 7. juli]Gik da videre, Aurland, Indsejling til Nærøfjorden o.s.v. Kom kl. 3 til Vadem i Søndfjord, rejste derfra til Sande hvor jeg overnattede.

[Tysdag 8. juli]Tirsdagen den 8. Juli til Vasenden ved Jølstervandet,

[Onsdag 9. juli]Onsdag den 9de Juli til Rebakken eller Reed over Jølstervandet, gjennen Førdeurden, en forfærdelig Dal eller snarere Kliperevne og over Breedhejmsvandet.

[Torsdag 10. juli]Thorsdagen den 10de Juli fra Reed over Fjeldet til Utvik og derfra til Falejdet.

[Fredag 11. juli]Fredagen den 11te Juli til Sunelven, blev der til Onsdagen den 16de Juli og rejste da med Dampskibet Søndmøre til Søholt (Er endnu ikke kommen derfar. Th.d.)

Page 17: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

17

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

som her skyder ned i dalene. Bræheimsvandet, som med sine omgivelser vistnok er mindre besøgt af tourister end det fortjener, tager sin begyndelse en god halv mil ovenfor Jølstervandet; men denne lille veistrækning har et parti at opvise, som i storartet vildhed fuldkommen kan stilles ved siden af Romsdalen eller de mærkelige punkt i Bøverdalen, hvor alle udveie synes at stænges af fjeldsiderne.

Dalføret her er igrunden ikke andet end en revne mellem de bugtende, uhyre, sønderrevne fjeldmure og fyldt med nedstyrtede tinder og bergstykker, så store at man kunde udhule en heel domkirke i mange af dem. Den samme vilde charakteer beholder Bræheimsvandet den første miil opover, men derfra vider stranden sig du til flade, dyrkede strækninger.

Ferda gjekk så vidare over Utvikfjellet:

Fra skysskiftet Reed går postveien over et høifjeld omkring 2000 fod iveiret. Opstigningen kan være besværlig nok, men nedstigningen på den anden side er dog verre. Angre touren vil man imidlertid ikke, og er man først kommen frem, så vil man dernede, i Utvigen, hos stedets landhandler, Hr. Hammer, en dannet og forekommende mand,

kunne få tilfredsstille enhver fordring, som den reisende i vort land med nogen billighed kan gjøre krav på.

Hornindal og HellesyltDerifrå tok Ibsen båtskyss over til Faleide, og vidare til Hornindal. Den 11. juli kom han til Hellesylt. Det vart han verande i heile 5 dagar. I verket ”Brand” frå 1866 er det mange likskapar mellom naturen i Hellesylt og den vi finn i hans dramatiske dikt. Han brukte dagane til å reise rundt å snakke med folk og samle inn segner og folkeviser. Han drog og attende til Nordfjord. Ibsen erindra denne turen mange år seinare:

Jeg reiste fra Sunnylven til Nordfjord en dag. Det var temmelig kaldt. Oppe i Hornindal tok jeg inn på et skysskifte og satte meg i en stor tom stue. ”Det er så kaldt. Kan du selge meg en dram?” spurte jeg skyssholderen. ”Jeg kan nok ikke selge deg noen dram. Det har jeg ikke rett til”, svarte mannen og forsvant gjennom døren. Men straks etter kom han tilbake, og nå hadde han med seg en

brennevinsflaske og et drammeglass, som han uten å si ett ord satte fra seg i vinduskarmen. Deretter forsvant han. Jeg forstod hans vink, slukte en god dram og la en ort etter meg, før jeg forlot stedet.

Ovanfor:Det var smal og bratt nedstigning mot Fortun. Ibsen skiver i diktet

Dølafjellet: ”De nedre galler må du nedad stige, /der ser du bygder af et

andet slags;/ på favnestore agre gulner aks, /der modner frugt,

dernede bor de rige./”.Parti af Fortunsgaldene.

Handkolorert tresnitt frå 1862. Privat eige.

Sjå og siste side (44)!

Til venstre: Henrik Ibsen var ein habil amatørmålar. Han hadde

alltid med seg målarsaker på alle ferdene sine. Denne teikninga vart

publisert i Illustreret Nyhedsblad i 1862, som illustrasjon til ein

artikkel om turen hans. Motivet er Breimsvatnet i Nordfjord.

Til side 36

Page 18: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

18

I arbeidet med å leite opp den gamle veghistoria i Lærdal, er me på Filefjell komne attende til 1630-åra ved hjelp av gamle reisebrev. Vegen mellom Valdres og Lærdal er nemnd av både kongar, småkongar og bispar attende til 900-talet. Skaldane var meir opptekne av drap og heltegjerningar og brydde seg mindre om vegane. Dei eldste geistlege arkiva ligg truleg i Vatikanet – utilgjengelige og uleselige for menigmann.

Erik PontoppidanVegen ”vår” – me kallar han postvegen, har sikkert eksistert lenge før postgangen vart organisert i slutten av 1600-talet. [Postvesenet oppretta i 1647].

Vegen vart funnen ut frå reisebrevet til bergensbispen Erik Pontoppidan som skreiv om turen sin over fjellet 27. mai 1749 då han skulle til Oslo og ta mot kong Frederik som gjesta Oslo. Han vart dregen på kjelke over fjellet, langs det han kallar vintervegen. Det låg fleire spor i teksten. Sporteikna, saman med Dagfinn Hegg-Lunde sin lokalkjennskap, førte til at Dagfinn i 2001 fann vegleia. Det var vardar, oppreiste heller, små røyser etter stakar og andre vegmerke. Sjølve fasiten var då han fann utsikten som Pontoppidan skriv slik om:

”Midtveis staar en liden og steil Klippe kaldet Soltinden. Ved den har man det længste Prospekt, jeg mindes nogensinde at have set; thi lige ud for sig kan man se indtil Bagn i Valders, som er 12 norske

eller 14 danske Mile borte, og bag sig ser man over Hallingdalen indtil Grændserne af Voss som er ongefæhr lige saa langt.”

Dette utrulege punktet er ved vasskilet i 1300 meters høgde, innunder topp 1504 moh, så nære at han ikkje såg den 1780m høge toppen av Suletinden. Truleg stogga han ved ’Stabben’ ”hvilken holdes paa det sted for Merke og Skjelsten mellem ovenmeldte Aggershus stift og Bergens stift”. (Foegd Harbergs svar på Canselliets spørsmål 1743).

Staden er like ved Nedre Sulevatn.Ved andre reisebrev er me komne attende til 1630-åra, der vegen er kalla allfarveg.

Gulatingslova Ei brukbar kjelde er Gulatingslova frå 900-talet, skriven i ei tid då jarnutvinninga på Filefjell var godt i gang og fjordafolket fekk mykje av jarnet sitt frå Valdres. Lova er skriven ut frå slik tida då var, meint som rettleiing for tingmenn.

Lova tek mellom anna for seg den retten folk hadde til å nytta allfarvegen, som skulle gå ”frå fjell til fjøre” der folk ferdast. Etter lova skulle vegen liggja der vegen alltid har lege. Dette er sunt bondevet – ein veg går seg til etter lettaste og snaraste leia. Det er ikkje her snakk om opparbeidd

Allfarvegen over Filefjell - før Kongevegen

Av Dagfinn Hegg-Lunde og Oddkjell BosheimVeghistorie

Allfarvegen frå Maristova til Nystova og Gamlestoga er rissa inn på dette kartet.

Page 19: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

19

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

veg, men ein stig god nok for folk som gjekk til fots, reid eller hadde hestar som bar kløv eller drog slep. Det var reglar for vegstandard og sikkerheit.

Tjodgata og baugreid har dei fleste høyrt om. Vegen skulle vera rydda i 8 alens breidde. Det var her ikkje problem over snaufjellet og heller ikkje i bjørkeskogen ned liane mot Gamlestøga (Gamlestova) og Maristova.

Å koma seg over elver og vatn var av dei store vanskane. Her pålegg lova bøndene å byggje bruer eller skaffe båtar og fergemann.Sulåni (Sula) var her einaste alvorlege hinder. I dag er inn-osen fyllt opp av mindre stein som er kome med vatnet, og er difor rimeleg lett å va når elva er lita. Slik har det kanskje ikkje alltid vore. Vintervegen gjekk over isen på Nedre Sulevatn. Denne var merka

med stakar. Her ligg isen frå slutten av oktober til juni. Det er båtstø ved fiskarhytta til Knut Maristuen og eit anna på austsida ved landtaket for vintervegen. Eit solid, oppmura båtnaust ligg ved hytta. Ting kan tyde på at det her har vore ei eldre stove.Kan det og ut frå Gulatingslova ha vore påbode ferjing her om sommaren?

Kanskje har postberarane og hatt båt der – det ville sikkert vera godt

for dei å ro ein liten kilometer i staden for å gå rundt og va Sulåni ved innosen.

Vegmerking har vore sjølvsagt i alle tider. Når dei byrja merke med stakar over Filefjell, veit vi ikkje. Det var i alle fall i bruk på 1600-talet, vardar og oppreiste heller har vore merke frå utgamle tider.

Stover til overnattingSalustover, ein plass og ta inn for

Milestein? - ½ mil frå Maristova. 3 steinar viser

vegen vidare. (Foto: Dagfinn Hegg-Lunde).

Fiskarhytta ved Nedre Sulevatn.

(Foto: Dagfinn Hegg-Lunde).

Til side 20

Page 20: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

�0

natta, var bygde på stader der det var langt mellom fastbuande. Tidleg på 1300-talet vart det sendt rettarbot (kongeleg forordning) om vertshus eller tavernhus (overnatting) på heil eller halv dagsreise langs allfarvegen. (Bjarne Rognan – Det gamle skysstellet).

Maristova var eit slikt vertshus på den tida. (Helge Ivarsons salu-stova på Borgund). Munkeliv kloster ga 30 mark brent sølv som kyrkjeleg bidrag til fjellstova. Sverre Steen tek dette som teikn på at det truleg var ei heller stor stove, noko det elles kunne vera bruk for i tidlegare tider då både verdsleg og kyrkjeleg øvrigheit ofte reiste med store fylgje.

Gamlestøga var tilsvarande fjellstove på Valdressida. Ho låg der vegen byrja gå til fjells, og der Gamlestøga er i dag . Her var det og overnatting og servering, men det vart slutt - kanskje etter at stovemannen tok livet av ein rikmann og kona som bad om hus og mat? (Ei segn etter Knut Hermundstad ).

Fjellstova vart i alle fall flytt til Nystøga, men vegen dit vart likevel lenge liggjande forbi Gamlestøga om me skal tru Pontoppidan: Han fekk valet om han frå Nystøga ville dragast på tvilsam våris over Otrøvatnet eller dra attende (om Gamlestøga).Han valde isen og takka Gud då han var komen over.

Har det vore salustove utan vertskap ved Nedre Sulevatn? Eit svært oppmura båtnaust – eit par murrester noko lengre vest – og fiskarhytta, fortel om gamal aktivitet.

Alf Torp skriv i Den norsk Turistfoening si årbok 1944 om reisa til Otto Sperling i 1630, han nemner vegen, merka med stakar og vardar:

”Midt på fjellet står eit hus, som dei kallar Maristova, og der tok vi inn. Det bur ingen mennesker der, det er berre sett opp for reisande, for at dei kan ta inn der natt som dag. Eg let setje fram den kalde

maten min, og vi hadde eit lite måltid med drikke til. Så la vi på vandring att, men etter den vesle kvilda fall det oss tyngre enn den første delen av marsjen. Men då vi hadde byrja røra oss at, gjekk vi vidare til vi var komne over fjellet og ned i Valdres-dalen der vi tok inn hos ein prest medan det enno var lyse dagen”.

Om same ruta finn me i Årbok for Sogn 2004 i ein artikkel der professor Jarle Bondevik skriv om Magister Ericus Leganger, prost i Sogn, som samla stoff til historiografen Thormod Torfæus. Om vegen over Filefjell viser Leganger til Petrus Clausen Undal: ”Norriges og Omliggende Øers Beskriffuelse”, København 1632:

”Endog bemeldte Vey i længden beskriffuis 12 mil offer Saa er

dog Fieldet i sig self kun 3 mil Fjeldstuerne immellem; huor Huus oc Folck er at finde oc stedze holdis ved lige; ligsom giffuis 4 skill. aff hver Mand i Sogn, formedelst den alfar Veyis oc Postens nødvendighed. ....... Paa Fieldet findis Varer og Stenger opsatte (indices viæ) hvor efter man reyser.”

Dei to turane gjekk truleg for seg omtrent samstundes, rundt 1630. Dette tyder på at både Maristova og Gamlestøga hadde vertskap. Sperling må ha kvilt i ei hytte utan vertskap. Det kan neppe vera noko anna enn ved Sulevatn - ein høveleg kvileplass etter ein heller seig stigning opp frå Maristova. Sperling gikk til fots og måtte heilt ned til Øye enten over Rødalen eller Uvdal (Oppdal i Skogstad) – ein drug marsj på ein ettermiddag! Postberarane rekna 5 mil frå Maristova til Øye. Ei gamal mil var rekna til 11 km.

..... en anden Vey ........Pontoppidan kom attende frå Oslo 17. juni 1749. Frå Nystova ville han gå om St. Thomas-kyrkja for å sjå denne. Om han gjekk attende til allfarvegen, veit me ikkje. Kanskje gjekk han over myrane, tok av til fjells på austsida av Sulåni omtrent der turistvegen frå Kyrkjestølen til Sulebu går i dag. Denne kryssar den merkte vegen på høgda ved Nedre Sulevatn. Det var sikkert gangveg frå Kyrkjestølane på 1700-talet. Omvegen var druge 4 km lengre enn allfarvegen. Det er ikkje funne merker etter nokon eldre veg i dei bratte liane ned mot Maristova som skulle tyde på at nokon allfarveg har gått der før Kongevegen vart bygd.

Det er mange stigar i fjellet, men denne godt merka allfarvegen er den einaste me har greidd lokalisere sikkert ut frå skriftlege kjelder og merke i terrenget. Det er ein levande veg – i det flate lendet over fjellet, ligg gjerne fleire trakk parallelt, leia er likevel enkel og trygg.

Fleire kjelder meiner vegen over Filefjell var den sikraste og snaraste mellom Austlandet

”Vegen skal gå der han alltid har gått” (Gulatings-lova). (Foto: Dagfinn Hegg-Lunde).

Frå side 19

4

Page 21: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

�1

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

og Vestlandet. Kong Sverre for her, andre kongar og småkongar som hadde det travelt for her. Bodberarane sprang her, brevberar og postberarane gjekk her. Geistlege og øvrigheit for her, ofte i store fylgje. Handelsmenn, bønder og menigmann kunne trygt gå allfarvegen. Nokon fekk båtskyss mot Bergen, andre gjekk over fleire fjell før dei nådde fram. I 1347 kom Svartedauden med folk som prøvde koma seg vekk frå Bergen. Med seg hadde dei smitte til bygdene dei for gjennom. Det vart stilt langs vegane etter den tid. Heile bygdelag døydde ut. Kolbrenning og brenning av myrmalm tok slutt. Segner fortel at skogen gøymde St. Thomas-kyrkja – at ein jeger fann ho att då pila hans råka kyrkjeklokka.. At vegen mellom aust- og vestland var viktig, kan og tolkast ut

frå det uvanleg godt utbygde varslingssystemet med vetar. Frå Vetanosi i Lærdal (1136 moh,) som var inne på langvegsvarslinga frå Gulen, er det system for både snøgg varsling og lokal varsling av folk i dalen. Varslinga dekka heile allfarvegen frå ”fjell til fjøre” og temmeleg sikkert over kanten av Skorsnøse til Valdres. Dette trass i at vetane berre skulle byggast så langt leidangen rakk – så langt laksen gjekk opp elvane. I vel 200 år har vegen lege ubrukt etter at Kongevegen vart bygd i 1793.Delvis nedgrodd, men med merke etter kanskje eit par tusen års bruk – ein viktig oldtidsveg og eit kulturminne som arkeologar og historikarar burde få høve til å sjå nærare på.

Lærdal Turlag har sett opp tur langs denne vegen frå Nystova 5. august kl. 1000 med Dagfinn Hegg-Lunde som turleiar.

Kjelder: • Sverre Steen Ferd og fest – Reiseliv i norsk sagatid og middelalder, 194�.• Prokantsler Erik Pontoppidans Levnetsbeskrivelse og hans Dagbog fra en Reise i Norge i Aaret 1749• Bjarne Rognan Det gamle skysstellet.• Knut Hermundstad: Avisartiklar i Valdres.• Kåre Hovland o.a.: Lærdal Bygdebok I• Alf Torp: DNT årbok 1944.• Jarle Bondevik: Årbok for Sogn �004: Ei stutt topografisk skildring av Sogn, skriven 1693 av Iver Erikssøn Leganger. • O. Bosheim Vetane i Lærdal, Arkeo �001, Nytt fra arkeologisk institutt i Bergen.

Av Borgny Dam-NielsenVeghistorie

I uminnelege tider har folk nytta vegen over Mannseidet mellom Moldefjorden og Kjøde i staden for å gje seg i kast med det farlege Stadhavet. Ei ferd over Mannseidet i dag er ei ferd gjennom delar av norsk vegbygging si historie. Kongevegen over Mannseidet vart utvald til Selje kommune sitt kulturminne i Kulturminneåret 1997. Eit stykke norsk veghistorie Saman med vegen over Dragseidet er truleg Mannseidvegen ein av dei eldste opparbeidde vegane på Vestlandet. Vegen er nemnd både i Snorre og i Eigilssoga. Frå å vere ein enkel fotsti vart vegen truleg seinare utbetra til tjodveg (allmannveg), seinare kongveg eller hovudveg, slik Gulatingslova kravde. Desse vegane skulle fylle krava som ridevegar og sledevegar. I nyare tid har vegen fleire gonger

vore utbetra. I dag kan ein på få minutt køyre over eidet langs ein utvida veg etter ein ny og tidsmessig trasé.

Pilegrimar I katolsk tid var heilagdomane på Selja eit kjent pilegrimsmål. Til Selja har folk valfarta både sjøvegen og landevegen, og det er difor rimeleg å tru at mange kom over Mannseidet på ferda si til den heilag øya i havgapet. I Kristin Lavransdatter skriv Sigrid Undset om Feginsbrekka (fegin: glad), der pilegrimane på veg til Nidaros fekk første synet av reisemålet sitt. Kanskje har Mannseidet vore ei feginsbrekke

Kongevegen over Mannseidet

for pilegrimane på veg til Selja. Ein stad på toppen av fjellet heiter Korsen. Kan hende har det her stått ein kross der dei reisande kunne bøye seg og takke for at dei hadde kome trygt fram. Til side 43

Utsikt frå Mannseidet

mot heilagøya Selja og

Stadhavet.

Page 22: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

��

Det knytte seg store forvent-ningar til vegsambandet over Gaularfjellet etter opninga i 1938. Det var difor viktig å få vegen farbar så fort råd var etter vinteren, men under og like etter krigen var ikkje vegvesenet i stand til å skaffa utstyr for å opna Gaularfjellsvegen. Vegen måtte difor måkast med handamakt. Mange unggutar frå Vetlefjorden var med på denne snømåkinga på vårparten.

Pengar å tena Då vegvesenet sine folk ikkje sjølv greidde å opna vegen sette dei inn ein fast arbeidsstokk frå Viksdalen og Vetlefjorden. Det var slik at kvar vegvaktar og oppsynsmann fekk høve til å ta inn folk til snømåkinga. 15-20 mann frå kvar bygd fekk såleis arbeid som snømåkar. Markus Eiken frå Vetlefjorden fortel i Gulleplet nr. 3-4-1989 om denne arbeidsoppgåva han hadde i ein del år som ungdom. Sjølv om det var hardt arbeid var det stor stas å få komma med blant snømåkarane, ei tid det elles ikkje var særleg anna arbeid å få. Timelønna låg mellom kr. 1,25 og 1,50. For ungutane var det

ei uhorveleg dagsløn på rundt 12-15 kroner. Arbeidet kunne vara opp til 30-40 dagar kvar vår. Så trass i det harde arbeidet var det “reine paradiset”, skriv Markus Eiken.

Hardt arbeid Dei møtte opp med “nyslipt” spade, niste og gamle kle. Dei vart frakta med lastebil opp til dei første svingane, der dei vart fordelte i arbeidslag. 4-5 mann jobba på kvar strekning. Dag etter dag, veke etter veke dreiv dei på under svært skiftande verforhold. Ein dag var det blinkande sol, og gutar og menn sto oppetter fjellsida i oppbretta skjorteermar med solsvidde fjes. Så var det dagar med gråver og skodde, og det hende ikkje så sjeldan at det var snø og snøstorm slik at dei måtte gjera vendereis.

Molding Den vanlege metoden for snømåking var å molda snøen. Det vil seie at det vart kasta jord

utover snøen slik at den smelta fortare. Molda var samla saman om haustane og breidd over med sekkar så ho ikkje skulle frysa. Dei vande vegkarane spreidde molda der veglina gjekk. Det gjorde dei om kvelden og natta. Gutungane måtte dra kjelkane med mold opp gjennom vegen. Det var tunge lass dei drog. Om dagane hadde dei fri. Då sov og åt dei i hytta som

Snøbrøyting på Gaularfjellsvegen

Av Kristin EseVeghistorie

vegvesenet hadde på Slindeneset, midt på Nystølsvatnet.

Nye metodar Jo lenger opp mot Nystølsskaret dei kom jo meir snø vart det, og vanskelegare vart det å hiva snøen opp frå vegen. Det var vanleg å gå fram lagvis og la snøen synka saman før ein spadde opp neste lag. Ein smart bonde fann ein dag opp ein god patent. Han tredde ein plankebit med tre hol inn på ein høygaffel slik at bøygen på gaffelen vart eliminert. Nokre skar laus snøstykke, som deretter vart kasta opp med høygaffelen. Slik kom det etter kvart mange høygaflar med under snømåkinga.

Snøtunnel i Nystølsskardet Ein vår var det så mykje snø i Nystølsskardet at ingeniøren gav beskjed om at det skulle gravast tunnel. Kjelkelass på kjelkelass vart dregne ut og tippa utfor kanten. Etter mange dagar med arbeid var tunnelen ferdig. Like etter at tunnelen vart “opna” gjekk ein av syningane opp på taket. Ein ung gut ville losa syningen vel fram, men resultatet var at syningen gjekk beint i gjennom tunneltaket og hamna ned på vegen.

Frå Kulturhistorisk Leksikon, artikkel-nummer: KAL/SFF-468.1418. Internett: www.fylkesarkiv.no

Her ser vi snømåking på Gaularfjells-vegen våren 1949.

Utdrag av postkort frå Nystølskaret på Gaular-fjellsvegen. Brøytekantane er høge. Mannen på biletet er Toralf Lee. Han køyrde mellom anna drosje og turistkøyring.

Page 23: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

�3

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

Brynjulv Østerbø i Bergen – historieinteressert pensjonist - har sendt oss eit langt stykke om redningsdåden i Nordsjøen 20. januar 1937 då mannskapet på englandsbåten “Venus” berga mannskapet på trondheimsbåten “Trym”. Østerbø fortel at han ikkje hugsar hendinga sjølv, men skriv om dramaet med Trygve Nordanger si bok “Full storm!” som kjelde. Me har laga eit resymé av hendingsforløpet, sett etter kva to lokalaviser i fylket skreiv om forliset og teke med det Østerbø fortel om lettmatros Bjarne Ylvisaker frå Sogndal.

HendingaSeint om kvelden måndag 18. januar 1937 sende d/s “Trym” av Trondheim ut naudsignal frå ein posisjon 50-60 sjømil sørvest av Utsira. Skipet var på veg frå Kirkenes til Middlesbourgh lasta

med kis. Englandsbåten m/s “Venus” gjekk ved middagstider same dagen ut frå Bergen i rute til Newcastle. Då “Venus” vart kjend med situasjonen, endra skipet kurs og nådde fram til havaristen i to-tida natt til tysdag. Skipet la seg stand by ved “Trym” og venta på dagslys og betre vêr. Det var storm med orkan i kasta og det var tjukke snøkavar.

Utover dagen, tysdag 19. januar vart vêret berre verre, og om kvelden kom skipa frå kvarandre. Det tok fleire timar før “Venus” nådde attende til havaristen. Dei prøvde no å setja ein livbåt på havet, men båten vart smadra mot skipssida. I firetida om morgonen onsdag 21. januar vart det gjort eit nytt bergingsforsøk med livbåt. Åtte mann melde seg til frivilleg mannskap. Desse skulle prøva å manøvrera seg fram til “Trym”. Ein mann frå “Trym” hoppa i havet og greidde å nå fram til livbåten med ei line. På denne måten greidde dei å berga fem av mannskapet.

Det synte seg uråd å berga fleire frå livbåt og stillingen var no kritisk. “Trym” heldt på å gå under. Det var i denne situasjonen kaptein Vilhelm Dreyer på “Venus” valde å gå rett mot

Lettmatros Bjarne Ylvisaker fekk to medaljer

Redningsdåd i Nordsjøen 1937 Av Hermund Kleppa og Brynjulv Østerbø

Lettmatros Bjarne

Ylvisaker med rednings-

medaljene på brystet.

Illustrasjon i Illustrated News, London, 30. januar 1937. ”Heroic seamanship triumphs over the fury of the North Sea: The ”Venus” and the ”Trym”. Ein kommentar til teikninga seinare går på at trossa

mellom skipa aldri var så stram at ho hang i lause lufta. I det opprørde havet var det uråd å halda skipa i stødig avstand frå kvarandre.

Til side 24

Page 24: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

�4

havaristen for å koma nær nok til å skyta ei redningsline over for å få ei trosse mellom skipa og deretter halda så kort avstand mellom skipa at det kunne la seg gjera å dra ein etter ein over i redningsstol. Den minste feilmanøvrering kunne få katastrofale følgjer. Kaptein Dreyer og mannskapet hans lukkast. I løpet av to timar vart dei resterande 14 berga.

Stor mottaking i NewcastleEtter bergings-aksjonen heldt “Venus” fram i ruta til Newcastle og kom fram ved middagstider dagen etter, torsdag 21. januar. Skipet fekk stor mottaking. Hendinga i Nordsjøen hadde vore førstesidestoff i verdspressa. Båtar på hamna og fabrikkane helsa med sirener og tusenvis av menneske var møtt fram. Norsk og engelsk radio intervjua både bergingsmennene og dei som var berga. Kaptein Dreyer uttalte at det var det verste veret han hadde opplevd i Nordsjøen.

25 000 frammøtte i BergenDet var ikkje mindre mottaking då “Venus” kom attende til Bergen, måndag 25. januar om ettermiddagen. Firda Folkeblad, Florø, melde om 25 000 menneske tilstades. Ordføraren i Bergen, rektor Stensaker, heldt velkomsttale og takka. Kapteinane på “Venus” og “Trym” heldt også tale, og det var stor jubel då det vart meldt at kaptein Dreyer var utnemnd til kommandør av St. Olav Orden. Om kvelden var det takke-gudsteneste i Domkyrkja. Kyrkja var fullsett og mannskapet på “Venus” og “Trym” sat på dei fremste benkeradene.

Minneplakett frå LloydsKaptein Dreyer og mannskapet hans fekk rosande omtale og mottok fleire heidersteikn for bergingsdåden. Registerselskapet Lloyds av London tildelte skipet ein plakett i støypt bronse. Plaketten vart etter alt å døma teken på land og oppbevart hjå reiarlaget då tyskarane kverrsette “Venus” i 1940. I 1944 vart heidersteiknet skadd under den store eksplosjonsulukka på hamna i Bergen 22. april. Eit stykke på høgre sida kom bort og overflata fekk skade nokre stader. Av eit bilete i Bergenske Dampskibsselskab (BDS) si firmasoge som kom ut i 1951, kan me lesa fylgjande av innskrifta:

The committe of Lloyds record on this tablet the services rendered by the captain officers and crew of the motor vessel “Venus” (Captain Vilhelm Dreyer)on the occasion of the rescuein heavy weather ..

of the crew of the Norwegian steamer .. which was abandoned in .. lat. 55.51 N Long. 1 50 E on the �0. January 1937 Lloyds medals for saving lives at .. were awarded by the comitte .. to captain Dreyer and to those w.. manned the boat from the “Venus”

Omsett til norskKomiteen i Lloyds nedteiknar på denne plaketten dei utførte tenestene av kaptein, offiserar og mannskap på motorskipet “Venus” (kaptein Vilhelm Dreyer) i høve redningsaksjonen i stormfullt vêr .. av mannskapet på det norske dampskipet .. [Trym]som vart forlatt i .. nordleg breiddegrad 55°51’ – austleg lengdegrad 1°50’ den �0. januar 1937 Lloyds si medalje for å ha berga liv ved … vart tildelt av komitéen .. kaptein Dreyer og til dei .. [som] bemanna båten frå ”Venus”

Frå side 23

Skipsregister-selskapet Lloyds av London tildelte ”Venus” ein heidersplakett i bronse for bergings-innsatsen. Dessutan vart kvar av livbåt-mannskapet som berga fem mann frå ”Trym” tildelt personleg medalje. Plaketten vart skadd i eksplosjons-ulukka i Bergen 22. april 1944.

Page 25: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

�5

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

Lettmatros Bjarne YlvisakerBrynjulv Østerbø fortel: Bjarne Ylvisaker, fødd i Sogndal, budde i 1937 i Bergen saman med kona Ingrid og den 1 ½ år gamle dottera Evy. Han hadde vore heldig og fått seg jobb som lettmatros på ”Venus”. Under redningen vart det brukt livbåt frå m/s ”Venus” for å berga mannskapet på ”Trym”. Kaptein Dreyer gav beskjed at han ville ha åtte mann, - alle skulle vera frivillege. Andrestyrmann var sjef om bord, tredjestyrmann skulle ha roret. ”Er det seks mann som vil melde seg?” Og då melde Bjarne Ylvisaker seg. ”Ikke bare sogning, men sogndøl også,” tenkte kaptein Dreyer. – Under redningsaksjonen ved skutesida ved ”Venus”, brotna ei åre, og Bjarne fekk eit slag i hovudet. ”Eg fekk ai aora yve trynet, kar”, fortalde han etterpå. Men skaden melde seg seinere, og var til plage for han i mange år.

Rederiet fekk fortløpande meldingar om situasjonen i Nordsjøen. Ingrid Ylvisaker hadde tunge timar etter at ho fekk vita at Bjarne var med i livbåten. Det var mykje som skulle vore gjort. Ho vart varm og våt i auga då meldingane kom om at alt stod bra til med ektemannen.

Bjarne Ylvisaker såg seg nøydd for å slutta sjømanns-livet. Familien reiste til Sogndal og Bjarne fekk seg arbeid på smelteverket i Årdal. Han vart ingen gamal mann, ”men Evy Karin lever endå har eg høyrt”, skriv Brynjulv Østerbø til slutt.

Redningsmedaljer, diplom og bileteDet stemmer, dottera til Bjarne Ylvisaker lever i beste velgåande saman med mannen sin i Sogndal. Dei har mykje interessant materiale om bergingsdåden Bjarne Ylvisaker var med på: to redningsmedaljer, eit diplom utferda av Kongen og mange bilete. Evy fortel at far hennar fortalde lite om hendinga. Ho trur det kom av at den dramatiske hendinga sat sterkt i han heile livet.

Det fylgde diplom med redningsmedaljen frå Kongen. På diplomen står:

”Overensstemmende med den Norske Regjerings innstilling, har det under den 5. februar 1937 behaget Hans Majestet Kongen å tildele lettmatros Bjarne Larsen Ylvisaker Medaljen for Edel Dåd i Gull for utvist hederlig forhold ved fra motorskib ”Venus” av Bergen å ha deltatt i redning i Nordsjøen den 20. januar 1937 av besetning på havarert dampskib ”Trym” av Trondheim. (..)”

I gull – for særs framståande redningsdådMedaljen for Edel Dåd vart stifta ved kongeleg resolusjon 19. august 1885. Heidersteiknet skulle vera ”til Belønning af udvist hæderligt Forhold ved Redning af Menneskeliv eller anden dermed ligeartet Daad.” Medaljen er delt i to grader; gull og sølv. Medaljen i gull – som Bjarne Ylvisaker vart tildelt – er heidersteikn for særs

framståande redningsdåd der redninga har medført fare for livet til den som utførte redninga.

Den andre medaljenSkipsregisterselskapet Lloyds av London tildelte ”Venus” ein heidersplakett i støypt bronse for bergingsdåden. Av innskrifta går fram det fram at kvar av mannskapet i livbåten fekk tildelt ei redningsmedalje.

Kjelder:• Nordanger, Trygve: Full storm!. En saga om menn og skip. 1973.• Keilhau, Wilhelm: Norges eldste linjerederi. Jubileumsskrift til Det Bergenske Dampskibsselsskabs 10-års dag. 1951.• Firda Folkeblad. 19.01, ��.01, �6.01, �9.01.1937.• Sogns Tidend. ��.01, �6.01,1�.0�.1937.• Fjordenes Tidende. �0.01, ��.01. 08.0�.1937• Sogns Avis. 19.01, ��.01, �6.01.1937

Fredag 5. februar

1937 vedtok Kongen i

statsråd å tildela medalja

for edel dåd – i gull

- for bergings-innsatsen som

vart utførd då ”Trym”

og eit anna skip forliste i Nordsjøen.

Fjordenes Tidende,

Måløy, hadde fyrsteside-

oppslag om tildelinga 8.

februar.

Page 26: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

�6

Me ønskjer opplysningar om minnesmerke! Kontakt Hermund Kleppa, tlf. 57 65 64 02. Epost: [email protected]

Av Hermund KleppaMinnesmerket

Komponisten Rikard Nordraak døydde og vart gravlagd i Berlin våren 1866. I 1906 vart det reist bautastein på grava hans. Diktaren Bjørnstjerne Bjørnson heldt avdukingstalen. I 1925 vart urna flytta heim til Noreg og sett ned på Vår Frelsers gravlund i hovudstaden. Bautaen i 2005 Nordraak-bautaen i Berlin står på kyrkjegarden Friedhof der Jerusalemer und Neuen Kirsche IV, Bermannstrasse 45-47 (like ved Tempelhof flyplass). Ved kyrkjegardsporten finst ei liste over kjende personar som er gravlagde på kyrkjegarden og referanse til

gravene. Rikard Nordraak står på denne lista. Nordraak-bautaen, i raudleg norsk granitt, ruvar på kyrkjegarden. Steinen er kring fem meter høg. På framsida står:

RIKARD NORDRAAK * 1842 - 1866 * HVILER FRA 27/9. 1925 * I OSLO På baksida: LANDSMÆND . I . TYSK- * LAND . REISTE . DENNE * BAUTA . 17 . MAI . 1906

Opplysningar i Norsk biografisk leksikon ”Han [Rikard Nordraak] døde 20.03 1866 (..). Så ubemerket gled hans død og begravelse forbi at bare en eneste deltagende sjel fulgte ham til graven. Og lang tid

gikk det før Griegs ord: ”Rikard Nordraaks navn vil leve i vår nordiske kunst”, gikk i oppfyllelse. Først i år 1900, 34 år efter hans død, blev der for alvor slått til lyd for hans kunst ved den store festkonsert som på Griegs initiativ blev gitt i Nationaltheatret i Kristiania.

17. mai 1906 avslørtes hans bautasten på graven i Berlin, ved hvilken anledning Bjørnson holdt en av sine mest beåndede taler. Fem år efter, 17. mai 1911, avslørtes Vigelands monument i Grottebakken i Kristiania, og endelig i september 1925 blev Nordraaks jordiske levninger hentet hjem fra Berlin og begravet på Vår Frelsers Gravlund i Oslo, like i nærheten av hans fetter

og åndsfrende Bjørnstjerne Bjørnson.”

Om avdukinga i lokalaviser Fedrelandssangen Ja, vi elsker og Rikard Nordraak er - og har alltid vore - folkeeige. Det kjem mellom anna til uttrykk ved at lokalavisene på Vestlandet skreiv om reisinga av Nordraak-bautaen i Berlin. Stein paa Nordraaks grav i Berlin skal avdukast med Tale av Bjørnson, melde Gula Tidend 2. mai 1906. Fjordenes Blad hadde fylgjande notis etter avdukinga:

Et mindesmerke over R. Nordraak Den musiker som har digtet tonerne til fædrelandssangen, blev afsløret den 17de i Berlin, hvor Nordraak ligger begravet. Bjørnstjerne Bjørnson, der er en fætter af Nordraak, holdt affsløringstalen. Monumentet er reist af den norske koloni i Berlin. Tilstede ved affsløringshøitideligheden var omtr. 600 mennesker, hvoriblandt Bjørnsons familie,

Nordraak-bautaen i Berlin - 100 år

Nordraak-bautaen i Berlin blei avduka 17. mai 1906. Bjørnstjerne Bjørnson heldt avdukings-talen.

Frå Kultur-historisk leksikon, Internett:KAL/SFF-557.1400.

Page 27: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

�7

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

legationsraad Lie og presten for den norske menighed i Berlin Blessing-Dahle.

”Nordens Wagner” Kristiania-avisa Verdens Gang hadde 19. mai eit stykke om avdukinga. Korrespondenten fortel at høgtida vart opna med ein syrgjemarsj av Edvard Grieg. Den Norske Studentersangforening framførde sangen ”Ånders Herre, du skal råde” før Bjørnstjerne Bjørnson heldt talen sin. Han skildra mennesket Nordraak og geniet. Bjørnson karakteriserte Nordraak som Nordens Wagner. Talaren heldt fram at Nordraak hadde utvikla seg til å verta ein ”Nationalsangens Tonedigter” og ved dette hadde ein ”Andel” i unionsoppløysinga året før.

Kulturkontakt med Berlin Fleire notiser i VG i mai 1906 vitnar om norsk kultur i Berlin. Handelstandens Sangforening Christiania hadde songarferd til Tyskland i byrjinga av mai 1906. Koret hadde to konsertar i Berlin. Den 1. mai spelte Kleines Theater Gunnar Heiberg sitt skodespel Kjærlighedens Tragedie. I samband med avdukinga vart Bjørnstjerne Bjørnson sitt skodespel Over Ævne sett opp på Schillerteatret. Elles går det fram av VG sin omtale av avdukingshøgtida, at to av dei kjende Balestrand-målarane på denne tida var tilstades. På ein fest om kvelden ”præsiderede” Normann ved bordet, og Hans Dahl ”udbragte” skål for kong Haakon. (Den same Hans Dahl tok imot kong Haakon i Balestrand nokså nøyaktig to månader seinare då kongen besøkte Balestrand under kystreisa etter kroninga i Trondheim.)

Eit norsk kor ved grava Handelstandens Sangforening besøkte grava til Nordraak den 3. mai 1906. Dei heldt då på med å gjera klar bautasteinen. Koret var blitt invitert til å vera med under avdukinga 17. mai, men det hadde ikkje lete seg gjera. Sangforeningen kunne såleis einast bidra med ein pengesum til bautaen, og nå - 3. mai 1906 - å la tonane til fedrelandssongen for fyrste gong lyda frå eit norsk kor ved grava til han som hadde

skapt dei. Carl S. Dysthe fortel om hendinga i ei jubileumsbok for Christiania Sangforening:

Dette blev en gribende og uforglemmelig Stund. Vi sluttede Kreds om Graven, idet Formanden lagde en Laurbærkrans med Baand i Norges Farver paa den og mindede om, at der ligesom laa en Kaldelse i dette, at norske sangere kunde samles ved Nordraaks sidste Hvilested. Det er en Skjæbnens Tilskikkelse dette, at det frie Norges Sønner netop iaar skulde faa anledning til at hædre den store Mester, hvis livs Bane blev saa kort [24 år].

Naar vi nu lægger disse Laurbær ved Foden af Nordraaks Bauta, skal det - ytrede Formanden - være et Tegn paa norske Sangeres og med dem det hele Folks Taknemlighed, og saa vil vi lade Fædrelandssangens herlige Toner lyde over Nordraaks Grav og fremmane Erindringen om Norges store Søn.

Derefter blev tre Vers af ”Ja,

vi elsker” afsunget under dyb bevægelse, hvorpaa Pastor Blessing-Dahle takkede, fordi Sangerne var komne, og bad os tage med den Hilsen til gamle Norge, at Nordraaks Grav ikke længer er glemt, men vil blive vernet om af Landsmænd derude.

Postverket ga ut fire

Nordraak-frimerke 12. juni 1942 på

hundreårs-dagen for Nordraaks

fødsel.

Nordraak-bautaen i Berlin

2005. (Foto: Hermund Kleppa).

Page 28: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

�8

Av Randi MelværNytt frå lesesalen

På Internett ligg det berre ei lita samling med stadnamn frå Gaular enno, det er namn frå to kartblad i økonomisk kartverk med tilsaman 565 stadnamn. Du finn desse namna på www.fylkesarkiv.no (merk ny heimeside!) eller på www.fylkesatlas.no. Er det vanskeleg å finna desse namna, kan de ringja på 57 65 64 00 og snakka med meg, så skal eg visa veg.Dei to kartblada som er lagt ut er AK08951 Sæle og AK07952 Kvamsgjelet.

9 224 stadnamn for Gaular kommune Under den store stadnamn-innsamlinga i 1985/86 og i 1990 blei det samla inn 9 224 stadnamn for Gaular kommune. Dette er ei svært interessant samling som fortel mykje om daglegliv og arbeidsliv i grendene i Gaular

kommune. Det er ein stor innsats for vern av stadnamna som er gjort i Gaular kommune. Ein reknar vanlegvis at det er 10 000 stadnamn i ein middels stor kommune. I Gaular er det truleg nokså mange fleire stadnamn. Innsamlinga i Gaular er gjort på kartblad i økonomisk kartverk. Det er ikkje samla inn på fjellkart for kommunen.

God innsamlingDet er 45 kartblad med stadnamn frå Gaular som er samla i magasinet her hjå oss. Materialet ser svært godt ut, med opplysningar om naturtilhøve, bruken av staden, gards- og bruksnummer, og ei tilvising til kartbladet der dei høyrer heime. Forebels kan du berre sjå dette materialet på lesesalen vår, eller be om kopiar av delar frå materialet. Fram over våren vonar vi å få tid til å legge materialet ut på Internett slik at fleire kan få tilgang til det på ein enkel måte.

Hovudoppgåve av Mathilde Lovise ÅmotI gøymene våre i magasinet hadde vi og ei hovudoppgåve om stadnamn frå Gaular. Ho skal no få flytte opp på lesesalen. Dette er ”Nokre naturnamn frå Bygstad i Sunnfjord”, skriven i 1925 av Mathilde Lovise Åmot som studerte norsk ved Universitetet i Oslo.

Oppgåva er på 286 s. og ho er delt inn i tre hovuddeler:

1) Bygstad: Beskriving av bygda på 15 sider med tekst og foto, inndelt etter matrikkelgard. Ho tek føre seg den nordre delen av bygda, med 19 matrikkelgardar og 60 bruk. Gardane er Sele, Berge, Rytnane, Kårstad, Bygstad, Kvamme, Selberg, Yndestad, Hauge, Lia, Nordre Fauske, Søre Fauske, Hjelmeland, Bringeland, Åse, Åmot, Undelendene og Furnes.

2) Nokre naturnamn med underdeling, s.11-242. Dette er hovuddelen av oppgåva. Dette er ein systematisk gjennomgang av stadnamna på staden delt etter naturform.

A: Namn som har ord for topografiske omgrep i siste leden. Eit eksempel under dette punktet er: Namn på fjell, haugar, hamrar, høgder og høgdedrag.... Her er det i alt 29 underdelingar, d.v.s. 29 forskjellige ord og omgrep som uttrykkjer høgder i terrenget. Det er sjeldan ein tenkjer på at språket vårt verkeleg gir oss så gode høve til å nyansere viss vi skal skildra eit landskap.

Ein del av desse namna er og menneskepåverka - slik at ein i dag gjerne ville kalla dei for kulturnamn. Eit av punkta heiter m.a. ”Namn som siktar til eit eller anna manneverk på staden”, eit anna ”Namn på buplassar”.

Arkivmateriale du kan sjå på lesesalenInnsamla stadnamn for Gaular kommune

Biletet er teke mellom 1915 og 1920 på Hjelmeland, gardnummer 112 i Gaular. Vi ser Andrias Hjelmeland som står bak hesten Gråmerra. Med seg på slåtteteigen har han sonen Alfred og Simon Andersen som var heime frå Amerika. Simon har med seg kona og dottera. Husa vi ser er frå venstre stovehus, bua, eldhuset, stallen og fjøsen. (Ukjend fotograf. SFFf-1997105.0005).

Page 29: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

�9

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

B: Samanlikningsnamn er neste del s.242-286. Eg vil sitere eit av samanlikningsnamna som Åmot har med i samlinga si:

Reinekosten ... kallar dei eit noko langt, høgt hamarslag ovanfor bøgarden deira på Nordre Fauske. Fyrste leden er vel reine f. (sjå dette) og siste leden truleg kost, gn. kostr m. dunge. Ordet vert brukt i målføret soleis: samansetjinga vedakosten, stor dunge med risved som dei fyrr alltid hadde liggande ved tunet. Hamarslaget kan likna noko på ein vedakost.

3) Tillegg. Denne delen inneheld stadnamn og kart for garden Åmot, to bruk.

TvangsgiftingNoko av det Åmot fortel om dyr stiller eg meg noko undrande til, som at ormen strekk seg ut i sola. Dei ormane eg har treft i solbakken, har lege samankrulla. Men hovudoppgåva inneheld mange små og interessante soger om dei forskjellige stadnamna. Slik er denne oppgåva frå 1925 ei viktig dokumentering av stadnamn, lokalkunnskap, folkeminne og dialekt i Bygstad. Det er dramatiske soger knytt til mange av stadnamna og det er segner knytt til andre stadnamn.

Eg har lyst til å gje att noko av dette stoffet her. Den første segna er ei tussesegn og er aktuell av to grunner, både fordi ho tek opp dette med tvangsgifting som har vore diskutert så mykje i media i det siste, og fordi ho tek opp noko om å kunne leve og arbeide utan å la ein skade eller ei funksjonshemming stoppe seg.

Han Eilias i Kviå fortalde me dinne tusseskrøna om Tussehojin ut i Selsmarkjinne: Da va ei jente tå Indre-Sele so sat å jætte ut på Tussehoja. Å mens ho sat dar fekk ho eit tusseskòt i da eine kne’e. [ ... ] Å den dajin ho va brur fekk ho tusseskòte atte ne i Harskalia (ei gote i

bygdavegen), å sia va ho halte. ”No kan de ta `ne, e ve `kjeha `ne”, sa bruggommin. Dei ha tvinga han te. Da va no so fyr i ti’ine, veit du. So laut dei ette hesta å kjøire hinne heim.

... Ho vart sia jipte te Kårsta.

...Men da va ei som va væsen mæ, om ho va halte. Ho braut op Sallsåen hass Ola Kårsta på ein dage. Da va bere ei steinrøis; sia vart da ein tå dei største åkrå på Kårsta. Ho spann tvo varp varjo [dagen?], østa ein kjele på tvo tynne, kjinna ei våg smør, å jekk op på Vassenden (Næste enden av Viksvatnet, som Gaula renn gjennom. Frå Sele til Vassenden er 2 1/2 mil.) på ei Jonsokapt!

Ja, det kan hende han hadde god grunn til å angre seg brudgommen, som sa nei takk til slikt eit arbeidsjern til kone! Ho let seg nok ikkje stoppe av eit lyte. Historia viser også at dette med tvangsgifting, og eller fornuftsekteskap ikkje ligg så veldig langt tilbake i vår kultur.

Imperativnamn eller bannskaps-namn?Turkupphaugen [er] namn på ein liten haug på Fauske-bøen. Etter segna skal der ha sete ein gamal mann i ei stove der på haugen. Han var so fæl til å banne. Mest støtt sa han: ”Fa’n turke meg upp.” Etter denne banninga vart so haugen uppattkalla. Turkupp er altså imperativ av verbet turke og adverbet upp. Fa’n turke, eller steikje

(meg upp), eller salte er vel kjende bannskapar i bygda. Unggutane tykkjer dei er karslege, eldre folk brukar dei lite, utan dei er fælt uvyrdne då. Elles er ikkje folk i Bygstad so grove til å banne som t.d. strilane. Dei nemnde bannskapane er kan hende komne inn med slusk og svenskar som arbeidde med veganlegga for to - tre mannsaldrar sidan.

Bannskap, ei god historie eller ein haug som hadde lett for å tørke opp? Eg tenkte straks på imperativnamn eg kjenner frå Austlandet, som Kikut, eit fjell i Nordmarka, og Kikutstua, der vi drakk kakao når vi var på skitur. Det finst og andre imperativnamn.

Bilitt er m.a. ein tettstad på Østre Toten og kan elles vere namn på stader med godt utsyn. Plassnamnet Seut viser og til god utsikt. Dei fleste imperativnamna finn vi på Austlandet og dei tilhøyrer smågardar eller plassar. Her er fleire eksempel: Beheim (be heim!), Gåtå (gå av), Hinkopp (hink opp!), Sjåhitt (sjå hit!), Sittpå (sitt på!), Svingom eller Vendom.

Kjelder:• Norsk stadnamnleksikon / redigert av Jørn Sandnes og Ola Stemshaug. - Oslo : Samlaget, 1980. - 361 s. - ISBN 8�-5�1-0999-3• Åmot, Mathilde Lovise (19�5). Nokre naturnamn frå Bygstad i Sunnfjord / Mathilde Lovise Åmot. - [Oslo] : UiO. - �86 s., 4 tillegg.

Dette biletet er frå Bringeland, gard nr. 111 i Gaular i 1948.

Frå venstre ser vi låven/

fjøsen, bua og gamlestova.

Lengst bak er gardfjøsen. (Fotograf:

Ingolf Bringeland.

SFFf-1997055. 0012).

Page 30: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

30

Dette er første sida av den spanande ungdomsboka skriven av Rolf Losnegård. Boka kom ut i 2005 og heiter Hemnaren. Denne

første sida viser korleis Losnegård maktar å fange augneblinken og formidle faren som heng over Ingolv Arnarson, Leiv Rodmarson

og familiane deira. Lesaren får på første sida innsyn i årsaka til at Rivedalsfolket må utvandra.

Hemnaren er ei lita bok på berre 133 sider. Ho gjer ikkje mykje av seg i utstyr eller fargar heller, sidan illustrasjonane er i svart-kvitt, men handlinga er spanande, og boka er velskriven. Dei dramatiske hendingane får vi oppleve gjennom augo og tankane til Torstein, den fjortanårige sonen til

Ingolv, og Skaima, ei irsk trælejente på trettan år. I tillegg til dramatiske hendingar heime i Rivedal, undervegs ut Dalsfjorden, ute på det opne havet og på Island, som skal bli det nye heimlandet til folket frå Rivedal, møter vi sjenansen og den vare kjærleiken mellom Torstein og Skaima. Eit utenkjeleg kjærleiksforhold. Vi møter óg Torsteins syner og overnaturlege kontakt med bestemor si Steinunn.

Boka kan lesesast som under-haldning eller spaningslitteratur for 11-14 åringar.

Hemnaren er óg veleigna i prosjektundervisning der ein kombinerer vikingtidshistoria med norskundervisninga i 6.klasse. Dette høver godt med læreplanen for dette klassesteget.

I fjor kom det óg ut ei historisk fagbok om landnåmsmannen Ingolv Arnarson, vikingtida og tilhøvet mellom Noreg og Island. Boka heiter Ingólfr : norsk-islandsk hopehav 870-1536 og er skriven av Jón Viðar Sigurðson, Berit Gjerland og Gaute Losnegård. Her kan historisk interesserte skaffe seg fagkunnskap i tillegg til den spanande historia frå Hemnaren. I skulen kan lærarar og elevar i 6. klasse skaffe seg ekstra historiefagleg ballast om fylket vårt, og om naboane i vest.

Forfattaren Rolf Losnegård har skrive mykje historisk skjønlitteratur, m.a. fleire historiske spel og teater-manuskript. Han bur og i området som er utgangspunktet for boka Hemnaren.

Det som ikkje alltid fungerte for

Spanande bok med emne frå vikingtida i Fjaler og på Island

Av Randi Melvær

HemnarenLangskipet Hemnaren kjem sigande utover den nattstille fjorden. Langs relinga på skipet heng skjold tett i tett. Alle om bord ber hjelm og brynje. Dei har sverd og spyd liggande klare. Rundt den gapande drakekjeften øvst i baugen glinsar det av vassdropar frå natte-skodda som ligg og driv over sjøen. Den kraftige, svartskjegga mannen som står i bakskuten og styrer skipet, ser berre land av og til, mellom skodda-flaka. Bra! Så kan dei komme seg nær inn på fienden før dei blir oppdaga. Mannen med styreåra treng berre eit og anna glimt av land for å rette opp kursen. Han kjenner leia og veit kvar han skal. Mannen som styrer skipet gjennom natteskodda er Håstein Atleson frå Gaular. Denne vårnatta i året 874 fører han skipet sitt med kampklare menn utover Dalsfjorden. Brørne hans, Holmstein og Herstein, er drepne. Far hans, Atle jarl, er drepen. Drapsmennene er Ingolv Arnarson og Leiv Rodmarson som bur i Rivedal, lenger ute i fjorden. Leiv er oftast kalla Hjørleiv, som tyder Sverdleiv. Han og Ingolv er fosterbrør og blodsbrør. Dei har måtta betale dyre bøter til Håstein for drapa på brørne og far hans. I tillegg er dei dømde fredlause og må fare frå landet for alltid. Men dette er ikkje nok for Håstein Atleson. Han vil ha hemn.

Bok for 11 - 14 åringar

Nytt frå lesesalen

Ein av dei illustrasjonane frå Hemnaren: Hjørleif ”Sverdleif” reiser nidstong mot (gjer narr av) Håstein og mennene hans som jagar dei ut Dalsfjorden. Ein fin illustrasjon! (Teikna av Fredrik Rysjedal).

Page 31: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

31

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

Portrett av Ingolv Arnarson frå boka

Ingólfr. Eg tykkjer både

bilethoggaren og fotografen

har fått fram otten i

andletet hans. (Foto: Torkjell

Djupedal. Bilethoggar

Einar Jonsson).

meg då eg las boka, var kombinasjonen av tekst og illustrasjonar. Omslaget sette lesaren fint attende til vikingtida, men nokre av illustrasjonane inne i boka hjelpte meg ikkje til å leve meg inn i tida. Der tykte eg tekst og bilete av og til motarbeidde kvarandre. Det var noko med tekninga av kleda og menneska som eg ikkje tykte stemte med min forestilling av vikingklede og -folk. Men det var mange av illustrasjonane som bygde godt opp under tida og stemninga i teksten. Alt i alt sit eg att etter lesnaden med eit positivt inntrykk av boka Hemnaren som eit heile. Kjelder:• Jón Viðar Sigurðson (�005). Ingólfr : norsk-islandsk hopehav 870-1536 / Jón Viðar Sigurðson, Berit Gjerland, Gaute Losnegård. - Førde : Selja forlag. – �55 s. - - - ISBN 8�-917��-50-1 • Losnegård, Rolf (�005). Hemnaren / Rolf Losnegård, illustrasjon Fredrik Rysjedal. – Førde : Selja forlag. – 135 s. – ISBN 8�-917��-8 • Oppslag i bokbasen NORBOK den 17.0�.�006• Oppslag i bokbasen SAMBOK den 17.0�.�006

Om ikkje alt for lenge er det 17.mai, og vi skal syngja nasjonalsangen vår igjen. Tru kor mange gonger kvar og ein av oss syng denne sangen i løpet av livet? Tenkjer vi på kva det er vi syng?

Når eg ser på dette biletet dukkar desse fire orda frå nasjonalsangen vår opp i hovudet mitt. Hovudmotivet er steinen som er “oppriven”, slipt, oppløyst og nedbroten av vind, sand, regn og sjø gjennom fleire tusen år. I nokre av sprekkene i berget har eit par fjørekollar (Armeria maritima) prøvd å berge livet. Denne planten har ei tjukk pælerot som kan bli opp til ½ m lang dersom underlaget tillet det. Plantene på dette biletet har nok kortare rot, men held seg godt fast mot vind og sjøsprøyt. (Knut Fægri; Norges planter band �, 1970.)

Tekst og foto: Randi Melvær

…”furet værbitt over vannet”…Eit foto frå øya Tvibyrgje i Askvoll

Page 32: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

3�

Litteratur Av Randi Melvær

November• Breton, William Henry. (�004) Gamle Norge : reisehåndbok anno 1834 / W.H. Breton ; [Oversatt ved Thor Bryn]. - [Oslo] : Cappelen. - [Cappelens klassiske reiseskildringer]. – ISBN 8�-0�-�40�3-9 • Clutterbuck, Walter J. (�005). Tre i Norge ved to av dem / [J.W. Clutterbuck & J.A. Lees] ; oversatt fra engelsk ved H.J. Müller. - [Oslo] : Cappelen. – �7� s. - [Cappelens klassiske reiseskildringer]. – ISBN 8�-0�-�4559-1• Hodne, Ørnulf (�000). Mystiske steder i Norge. - [Oslo] : Cappelen. – �77 s. – 8�-0�-19585-3u Jón Viðar Sigurðsson (�005). Ingólfr : norsk-islandsk hopehav 870-1536 / Jón Viðar Sigurðsson, Berit Gjerland, Gaute Losnegård. – Førde : Selja forlag. – �55 s. – ISBN 8�-917��-50-1• Lauritzen, Per Roger (�004). Sognefjellsveien : fra Sel til Sogndal : opplevelser fra hav til høyfjell over Norges høyeste fjellovergang. – Oslo : Cappelen. – 160 s. – ISBN 8�-0�-�3434-4• Malthus, Thomas Robert (�005). Reisedagbok fra Norge 1799 / Thomas Robert Malthus ; redigert av Patrisia James ; til norsk ved Thor Bryn. - [Oslo], Cappelen. – 171 s. - [Cappelens klassiske reiseskildringer]. – ISBN 8�-0�-�4570-� • Metcalfe, Frederick (�005). På reise i Norge : fra Kristiania til Vadsø i 1854-55 / Frederick Metcalfe ; oversatt av Thor Bryn. - [Oslo] : Cappelen. – �11 s. - [Cappelens klassiske reiseskildringer]. – ISBN 8�-0�-�4560-5• Norske fiskeeventyr : med engelske sportsfiskere gjennom Norge i gamle dager / en antologi ved Thor Bryn. 187 s. - �004 - [Oslo], Cappelen - [Cappelens klassiske reiseskildringer]. – ISBN 8�-0�-�4019-0u Rudsengen, Anne (�005). Opptur : �67 fotturar i Sogn og Fjordane / Anne Rudsengen ; hovudfotograf Finn Loftesnes. – Førde, Selja forlag i samarb. m. Sogn og Fjordane turlag. – 648 s. – ISBN 8�-917��-47-1• Slingsby, William Cecil (�004). Til fjells i Norge / William Cecil Slingsby ; til norsk ved Thor Bryn. - [Oslo], Cappelen. – �01 s. - [Cappelens klassiske reiseskildringer]. – ISBN 8�-0�-�40�0-4• Timberlid, Rune (�005). Dødball. – Førde : Selja forlag. - �51 s. – ISBN 8�-917��-45-5• Vakre vegkantar i vest / tekst Inger Auestad…[et al.] ; tekningar Miranda Bødker…[et al.] Førde : Selja forlag : �005. - 15� s. – ISBN 8�-917��-49-8• Williams, W. Mattius (�005). Til fots i Norge : for hundre år siden / Mattieu Williams ; [oversatt ved : Thor Bryn]. - [Oslo] : Cappelen. – �01 s.

Oversikt over litteratur som er komen til Fylkesarkivet. Send oss bøker, skrifter og hefte som blir utgjevne i Sogn og Fjordane, eller som omhandlar fylket.Denne litteraturen er tilgjengeleg på lesesalen til Fylkesarkivet. Kontakt Randi Melvær, tlf. 57 65 64 00. Epost: [email protected]

- [Cappelens klassiske reiseskildringer]. - ISBN 8�-0�-�4569-9• Wyndham, Francis M. (�004). Villmarksliv i norske fjell : for hundre år siden. - [Oslo] : Cappelen. – 180 s. - [Cappelens klassiske reiseskildringer]. – ISBN 8�-0�-�40�1-�

Desember• Brekke, Jens (�005). Illustrert tyleskap / Jens Brekke. – Vik, Heimastølen forlag. - 30s.• Espe, Alfred. (�005). Bygdebok for Lærdal : band 5 : Hauge sokn: Erdal, Strendene, Vindedal, Frønningen / Kåre Hovland, Alfred Espe. – Lærdal : Lærdal kommune. - 46� s. – ISBN 8�-99�095-6-0

• Hatløy, Kjartan (�005). Riket er vårt, damti, damti. – Oslo : Oktober. - 58s. – ISBN 8�-495-0361-9• Ljøren �005 : sogeskrift for Gloppen – årgang 7. – Sandane : Gloppen sogelag, �005. – 80 s. – ISBN 8�-9�371-04-4• Namn i fjellet / Redigert av Jørn Sandnes og Per Tylden. – Oslo : Samlaget, 1968. – 175 s.• Nilssen, Olaug (�005). Få meg på, for faen. – Oslo : Samlaget. - 191 s. – 8�-5�1-65��-�• Noss, Aagot ( �005). Jølster og den gamle klesskikken. – Oslo : Novus forlag/Institutt for sammenlignende kulturforskning. – �05 s. – ISBN 8�-7099-4�0-0

Januar 2006• Aarre, Tone (1997). Midgard : samfunnsfag 5 / Tone Aarre … [et al.]. - [Oslo] : Aschehoug. – �01 s.

Ny litteratur til lesesalen november 2005-februar 2006

Page 33: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

33

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

– ISBN 8�-03-30191-6• Aarre, Tone (1998). Midgard : samfunnsfag 6 / Tone Aarre … [et al.]. - [Oslo] : Aschehoug. – ��4 s. - ISBN 8�-03-30471-0 • Aase, Andreas (�003). Eldre verdshistorie / Andreas Aase, Ståle Dyrvik ; språkleg gjennomarbeiding og omsetjing til nynorsk: Kari Marie Thorbjørnsen. - [Oslo] : Samlaget. – �64 s. – ISBN 8�-5�1-5781-5• Abrahamsen, Olav Arild (�004). Verda etter 1850 / Olav Arild Abrahamsen og Andreas Aase. - [Oslo] : Samlaget. – �67 s. ISBN 8�-5�1-5786-6 • Austad, Ingvild (1993). Prosjekt kulturlandskap i Sogn og Fjordane, bruk og vern : sluttrapport / utarbeidd av Ingvild Austad, Leif Hauge og Turid Helle. – Sogndal : Sogn og Fjordane distriktshøgskule. – 54 s. • Blom, Kari (1997). Samfunnskunnskap 8 / Kari Blom, Jonas Christophersen, Ingrid Vennerød. – [Oslo] : Aschehoug. – 155 s. – ISBN 8�-03-30133-9• Blom, Kari (1998). Samfunnskunnskap 9 / Kari Blom, Ingrid Vennerød og Stig Bjørshol. – Oslo : Aschehoug. – 17� s. ISBN 8�-03-30136-3• Blom, Kari (1999). Samfunnskunnskap 10 / Kari Blom, Stig Bjørshol. – Oslo : Aschehoug. – 15� s. – ISBN 8�-03-30�0�-5• Dyrvik, Ståle (cop.�003). Eldre norgeshistorie / Ståle Dyrvik. - [Oslo] : Samlaget. – ��5 s. – ISBN 8�-5�1-5783-1• Haavardsholm, Espen (1993) Martin Linge – min morfar : familieroman med fotografier. – Oslo : Gyldendal. - 301 s. – ISBN 8�-05-19360-6• Heiberg, Eli (1999). Planlegging i kulturlandskapet : når bruk og vern skal kombineres. – Oslo : Landbruksforlaget. – 1�9 s. – ISBN 8�-5�9-�343-7• Idéportal : eldre verdshistorie før 1850, eldre Noregshistorie før 1850 : utfyllande stoff, kjelder og oppgåver / Ellen Arnesen … [et al.]. - [Oslo] : Samlaget, cop. �003. – 189 s. ISBN 8�-5�1-6011-5• Idéportal : verda etter 1850, Noreg etter 1850 : utfyllande stoff, kjelder og oppgåver / Ellen Arnesen … [et al.]. Oslo : Samlaget, �004. – ��4 s. – ISBN 8�-5�1-601�-3• Karlsen, Ole G. (2002). Geografi 8 : samfunnsfag for ungdomsskolen. – [Oslo] : Aschehoug. – 168 s. – ISBN 8�-03-30�61-0• Karlsen, Ole G. (1998). Geografi 9 : samfunnsfag for ungdomsskolen. - [Oslo] : Aschehoug. – 156 s. – ISBN 8�-03-30433-8• Karlsen, Ole G. (1999). Geografi 10 : samfunnsfag for ungdomsskolen. – [Oslo] : Aschehoug. – 19� s. – ISBN 8�-03-30560-1• Kompani Linge : folkeutgave / under redaksjon av Erling Jensen og Ragnar Ulstein. – Oslo : Gyldendal, 196�. – 3�1 s. • Kulturminner, kulturlandskap og kultur-turisme : rapport fra et seminar i Sogndal �7.-�8. november �000 / Ingvild Austad og Einar Ådland (red.). – Bergen : Bergen Museum, �00�. – 1�5 s. – ISBN 8�-7887-016-0• Kulturminner og miljø : forskning i grenseland mellom natur og kultur / Birgitte Skar (red.). – Oslo : Norsk institutt for kulturminneforsking, �001. – �05 s. – ISBN 8�-4�6-1�36-6• Lund, Erik (�00�). Historie 8. – [Oslo] : Aschehoug. – 156 s. – ISBN 8�-03-30�04-1• Lund, Erik (�00�). Historie 9. – [Oslo] : Aschehoug. – 167 s. – ISBN 8�-03-30�07-6

• Lund, Erik (1999). Historie 10 / Erik Lund, Eivind Indresøvde. - [Oslo] : Ashehoug. – 183 s. – ISBN 8�-03-30�09-�• Nielsen, Maj-Brith Ohman (cop.�004). Noreg etter 1850 / Maj-Brith Ohman Nielsen. – Oslo : Samlaget. – �40 s. – ISBN 8�-5�1-5788-� • Sandvik, Harald (1979) Krigsår : med kompani Linge i trening og kamp. – Oslo : Cappelen. - 176 s. ISBN 8�0�043441• Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker / Red. Ann Norderhaug … [et al.] Landbruksforlaget, 1999. – �5� s. – ISBN 8�-5�9-�354-�• Stubhaug, Lidvald (1993). Kone og mann i same spann. - Fitjar : Eige forlag. – 94 s. – ISBN 8�-99�93-00-6• Terrella : samfunnsfag for 6. klasse / Harald Båsland … [et al.]. – Oslo : Universitetsforlaget, 1998. – �56 s. - ISBN 8�-00-4�685-8• Terrella : samfunnsfag for 7. klasse / Harald Båsland, Grete Ertresvåg, Bjarne Hovland. – Oslo : Universitetsforlaget, 1999. – �63 s. – ISBN 8�-00-4�366-�• Vegkanten – variert og verdifull : konklusjonar frå eit prosjektet ”Vegkanten - ein artsrik biotop” / [Tekst: Inger Auestad og Guro Steine : teikningar: Bo Mossberg]. – [Leikanger] : Statens vegvesen Sogn og Fjordane, �000. – 8 s.• Det vestnorske kulturlandskapet : rapport frå seminar i Sogndal 11.-1�. oktober 1999 (�000) / Einar Ådland, Ingvild Austad og Svein Indrelid. – Bergen : Bergen Museum. – 88 s. – ISBN 8�-7887-010-1.

Aagot Noss, fødd 1924,

er den store folkedrakt-granskaren

vår. For arbeidet sitt

har ho fått Kongens

forteneste-medalje i gull

(1994) og i 2002 blei

ho utnemnd til Ridder av

1.klasseav Sankt Olavs orden. Ho har leia drakt- og

tekstilsamlinga Ved Norsk

Folkemuseum og gjennom

åra har ho gjeve ut ei

rekke drakt-historiske bøker og artiklar.

Page 34: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

34

Eg sit og ser på kartet Sogn og Fjordane i målestokk 1:250 00, utgjeve av Statens Kartverk 2002: Alle fjordane i heile fylket er skrivne i bunden form, - Sognefjorden, Førdefjorden, Moldefjorden, osb., med unntak av ein einaste ein: Nordfjord.

Og ein annan merkeleg ting; namnsetjinga i Sognefjorden skil seg frå Nordfjord. Sognefjorden har same namnet frå kysten innover i landet til eit stykke innafor Fodnes-Mannheller der fjorden deler seg i tre – Lærdalsfjorden, Årdalsfjorden og Lustrafjorden. Nordfjord(en) derimot, er stykke for stykke namnsett innover frå kysten: den fyrste delen står oppførd som Nordfjord (til Stårheim-Isane), deretter Isefjorden, Hundvikfjorden, Utfjorden, Innvikfjorden og Faleidefjorden. Inst står det Oldevika, på det kartet eg har føre meg.

For ei tid sidan skreiv eg ein artikkel om ein gamal grensestein i Førde i Jølster. Steinen vart sett opp i 1835 for å markera grensa mellom Nordfjord fogderi og Søndfjord fogderi. Eg refererte eitt og anna frå den historiske utviklinga av namna Nordfjord og Sunnfjord, og brukte Nordfjorden i bunden form for å skilja frå Nordfjord som namn på geografisk område. Gunnar Sigdestad i Svelgen sende oss ein interessant kommentar som me meiner har allmenn interesse:

”No ser eg at det nye namnet på Nordfjord er kome heilt inn i fylkesarkivet òg. Du skriv at ”Nordfjord har ein fjord, Nordfjorden, som strekkjer seg 110 km frå kysten og innover i landet.” Eg har lagt merke til denne namneendringa frå Nordfjord til ”Nordfjorden” dei siste ti åra, i det siste stendig oftare. Fyrste gongen eg såg namnet ”Nordfjorden” var ein artikkel i Fjordabladet av journalisten Anna Wuttudal der ho skreiv noko slikt som at ”ein personbil køyrde i Nordfjorden.” Då meinte ho sjølvsagt at bilen køyrde utfor vegen og ut i fjorden.

Elles hadde Anders Gjerde ein artikkel i Jul i Nordfjord 2005 der han skriv om ”Kvar skal grensene gå?”. Her skriv han til dømes ”Ytst på nordsida av Nordfjorden ligg Vågsøy kommune” og ”Heile Eid kommune ligg på nordsida av Nordfjorden...” og fleire slike døme i same artikkelen. Historisk har fjorden til dags dato heitt Nordfjord, i ubunda form, like eins i dativ. Nordfjordingane seier aldri at dei bur i ”Nordfjorda”. Det har alltid heitt at Davik ligg på sørsida av Nordfjord og at Stryn ligg inst eller lengst aust i Nordfjord. Ein kan òg seie at turistskipet gjekk inn Nordfjord tidleg om morgonen eller at Nordfjord er 110 km lang.Men i dagleg tale seier ikkje nordfjordingane Nordfjord; dei seier berre fjorden. T.d. som at turistskipet gjekk inn fjorden eller at Davik ligg på sørsida av fjorden, eller at fjorden er 11 km lang. Som ein ser vert det då rett med ”fjorden” i bunda form.Eg meiner sjølv at eg er bra kjend med historisk litteratur om Nordfjord og kan slå fast at fenomenet med Nordfjord i bunda form er noko ganske nytt. Fleire artiklar i dei siste Årbok for Nordfjord, Jul i Nordfjord og no fylkesarkivet har eg sett nytta nyenamnet. Eg har enno ikkje sett kart med ”Nordfjorden” på bortsett frå eit digitalt kart kystlaget Hornelen lagde no sist sommar og la ut på internett i samband med kyststemnet på Kalvågen. (Alle seier Kalvågen, men der er det vorte til Kalvåg på trykk!).” (Så langt Sigdestad).

Ja, det spørst om ikkje Sigdestad sine observasjonar er eit teikn på at namneforma Nordfjorden er på veg inn i skrift og tale. Eg høyrde sjølv for nokre veker sidan at ein journalist i NRK brukte Nordfjorden i eit innslag om eit stort cruiseskip som er ventande til Nordfjord til sommaren. Han uttrykte seg omtrent slik: ”det største cruiseskipet som nokon gong har gått inn Nordfjorden.” Sigdestad viser til at Nordfjord i ubunden form er einerådande i historisk litteratur. Det har eg óg merka meg, men ingen regel utan

unnatak. Eg har funne eit døme, jamvel hjå sjølvaste Amund Helland, i boka hans Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Bergenhus amt, første del, 1901. Helland brukar gjennomgåande den ubundne forma, som t.d. «de største fjordene i amtet er Sognefjorden, Dalsfjorden, Førdefjorden og Nordfjord.», men på side 58 står det: «Hornindalsvatn er den dybeste indsjø i Norge: det har ligesom Strynvatn og de andre vande i indre Nordfjord terrasser mellem vassenden og fjorden ned mod Nordfjorden.» (understreka her.)

Sigdestad nemner at folk i Nordfjord seier at ”eit skip gjekk inn fjorden”. Den same seiemåten kjenner eg frå barndomsbygda mi Hjelmeland i Ryfylke som ligg rett utom Jøsenfjorden. Me sa me skulle ”til fjorden” eller hadde snakka med ”folk frå fjorden”, eller me skulle inn og setja bakk (fiskeline) ”i fjorden”. Det var greitt så lenge me var på Hjelmeland eller snakka med hjelmelandsbuar. Men me måtte uttrykkja oss annleis dersom me var i ”byen” (Stavanger) eller snakka med utanbygds folk. Då måtte me skøyta på den fyrste lekken, Jøsen-, for å presisera, for å skilja frå andre fjordar i Ryfylke. Det same gjeld truleg for folk i Nordfjord.

Elles er det vel slik at stadnamn er som levande vesen. Dei har ulik livslengd og det hender at dei endrar seg, enten me likar det eller ikkje. Mon tru om ikkje Nordfjord er inne i ein slik endringsprosess, at Nordfjorden er i ferd med å ta plassen for Nordfjord – som namn på fjorden i bunden form. Elles lurer eg på noko anna. I kva omfang brukar nordfjordingane namna Faleidefjorden, Innvikfjorden, Utfjorden, Hundvikfjorden og Isanefjorden. Og kva med Davikfjorden? Den står ikkje på kartet mitt, men eg har funne namnet hjå Amund Helland. Er det eit fjordnamn som framleis er i live, som lever på folkemunne?

Interessant dette, la oss få fleire synspunkt.

Av Hermund Kleppa

Namne-endring i Nordfjord?

Page 35: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

35

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

Frå fotoarkivet Av Arild Reppen

I den faste spalta vår med glimt frå arkivet har vi denne gongen henta fram eit dramatisk bilete frå kraftutbygginga i Svelgen kring 1958. Stigen nytta arbeidarane for å kome seg opp til tunnelinnslaget. Det her var ikkje arbeid for folk med høgdeskrekk.

Det var kraft-rikdomane som var grunnlaget for oppbygginga av industristaden Svelgen. Namnet har bygda fått frå Svelgsfossen.

Bremanger kraftselskab A/S vart skipa i 1914, og då den første konsesjonen på utbygginga kom i 1915 var det seks gardar i Svelgen. I løpet av kort tid auka folketalet frå kring 40 til 400. Det var i førstninga tale om at krafta skulle nyttast til industri, men krisa etter 1.verdskrigen seinka utbygginga.

Etter dei første kraftutbyggingane vart alt arbeidet med vidare utbygging stogga då nedgangs-tidene kom for fullt i 1919. Ein håpa på eit kortare opphald, men det var ikkje før i 1955 arbeidet vart teke opp att. Fleire av vatna ligg i særs

Kraftutbygging i Svelgenvanskeleg terreng, og det måtte sprengast og setjast opp stigar for at anleggsarbeidarane skulle kome fram. I 1958 vart helikopter sett inn i arbeidet med å få fram materiale til utbygginga.

Kjelder:• Finn Borgen Førsund, • Kulturhistorisk leksikon, Fylkesarkivet.• Magni Lothe, Svelgen.no.

Frå kraftutbygginga i Svelgen, truleg 1958. Ein kan sjå stigen som arbeidarane måtte bruke til å koma

seg opp til tunnelinnslaget. Stigen hadde seksti trinn. (SFFf-1994149.0055. Ukjend fotograf.

Eigar Ingvar Fredheim).

Page 36: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

36

nemnt at kommunestyret valde forstandarskapet i Askvoll sparebank. Dei handsama også andre saker vedrørande banken. 9. februar handsama kommunestyret ein søknad frå ”direktionen for Askvolds sparebank”. Dei søkte om ”…tilladelse til at opmure et skab med hvelv i dommer-værelsets nordvestre hjørne til opbevaring af bankens protokoller og værdipapirer, da den i ildebrands-tilfælde ikke anser skabet i bankværelset betryggende nok.” Mot fire stemmer vedtok kommunestyret at banken kunne få sette inn eit skap i det ”sydvestre” hjørnet av ”dommer-værelset”. Men skapet kunne ikkje vere større enn at det tok opp meir enn ”2 m [kvadratmeter] af nævnte værelse samt 2 m ind i det tilstødende kjelderrum”. Utgifter til å legge om ein kloakkledning og eventuelle andre endringar måtte banken koste.

I møte 15. mai ”…besluttedes at Askvolds sparebank fra 1st juli d.a. betaler som leie af banklokale i kommunehuset 50 – femti – kroner aarlig, indtil annerledes bestemmes.” 28. desember hadde kommunestyret fått ein søknad frå leiinga i sparebanken om at leiga på kr. 50,00 kvart år vart fråfallen dei første fem åra etter at det nye skapet var på plass, og at leiga dei

neste ti åra skulle settast til kr. 10,00. Kommunestyret fann ingen grunn til å gjere om på vedtaket frå 15. mai, og banken måtte difor betale kr. 50,00 i årleg leige.

Ei sak som formannskapet hadde oppe årleg var fastsetjing av middelprisen på korn. For perioden 1. juli 1905 til 30. juni 1906 var middelprisen ”på de kornsorter, som omsattes inden distriktet”:

”Byg kr. 8,00 pr. hektoliterRug kr. 8,00 pr. hektoliterHavre kr. 5,50 pr. hektoliter”Desse middelprisane danna grunnlaget for utlikning av skatt

15. mai vedtok kommunestyret at ”Mandtallet i anledning det forestaaende storhingsvalg, bliver at udlægge til eftersyn for Askvolds sogn i kommunelokalet og for Vilnæs sogn hos gaardbr. Johannes E. Vilnæs. Valgthinget afholdes i Askvolds hovedkirke.”

Av andre ymse saker vart det i møte 9. februar referert eit skriv frå justisdepartementet ”…med hensyn til lov om tilsyn med pleiebørn”. 15. mai vart det også referert til eit skriv om at ”…der fra amtets side intet er at bemeærke ved herredsstyrets beslutning for møde 9. feb.

Frå side 13

16. juli 1862 reiste han med dampskip til Sjøholt i Ørskog. Han vart buande på garden Solnør, som gjest hjå sakførar Ludvig Daae, søskenborn til kona hans,. Suzannah. På Solør samla han inn mykje. Seinare reiste han til Vestnes. Vi veit lite om resten av ferda og heimreisa til Kristiania. Den sparsommelege dagboka sluttar i Solnør. Truleg gjekk reisa gjennom Romsdalen til Dombås og vidare Gudbrandsdalen og til Kristiania. Dit kom han fram i begynnelsen av august.

Resultata frå samlarferdaI mars 1863 sendte Ibsen inn sin rapport til det akademiske kollegium om samlarferda. Der fortel han at han hadde fått ”optegnet 70-80 forskjellige og hidtil utrykte folkesagn, hvoraf flere har været trykt i ’Illustreret

Frå side 17

d.a.”. Amtmannen var staten sin tilsynsmann og skulle sjå til at kommunen dreiv si verksemd i samsvar med gjeldande lover. Tilsynet vart gjennomført ved at kommunen sende utskrift av møteprotokollane som så vart kontrollerte av amtet.

I 1905 vart unionen mellom Noreg og Sverige oppløyst. I 1906 vart det gitt ut ei bok av J.V. Heiberg kalla Unionens opløsning 1905. Kommunestyret i Askvoll hadde fått tilbod om å kjøpe denne boka, men vedtok å ikkje kjøpe henne inn.

Litteratur:• Malmfrid Stang og Aud Elsa Grøneng. Stongfjord-albumet. 1999.• Liv Mykland og Kjell-Olav Masdalen. Administrasjonshistorie og arkivkunnskap – kommunene. 1987.• K.M. Nordanger og Arnljot Engh. Kommunal kunnskap. 1943• Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, Kulturhistorisk leksikon: Margrethe Henden Aaraas og Sigurd Vengen: ”Vilnes kyrkje”, ”Bulandet bedehuskapell” og ”Askvoll kyrkje”, Gaute Losnegård: ”Spennende historie i nedlagt skulestove”.

Kjelde:• Askvoll kommune, formannskapet, møtebok 1889 – 1909.

Nyhedsblad’”. Folkesegnene var hovudsakleg samla inn i Nordfjord og på Sunnmøre.Samstundes søkte han om stipend til ein samlarferd i ”de trondhjemske fjord- og sødistrikter, samt om muligt i det nordlandske”. Han fekk eit stipend på 100 spesidaler, men turen vart aldri noko av. Ha brukte i staden pengane til å rette opp sin eigen svært vanskelege økonomi.

Dei 70-80 folkesegnene han påstod å ha samla inn, vart aldri publiserte, bortsett frå 4 segner og 4 illustrasjonar i ”Illustrert Nyhedsblad”. Det var lite nytt og originalt i det som han samla inn; det meste var kjend stoff frå før.

Men turen må likevel vore utbyterik: personane han trefte, hendingane undervegs, den storslagne og kontrastfulle

vestlandsnaturen, alt saman brente seg inn i minnet. I hans seinare geniale verk finn vi mange referansar til vestlandsnaturen og folket der.

Kjelder og litteratur:• Nasjonalbiblioteket, Håndskriftsamlingen: Signatur: Ms. 8° �603, Sider: a, b, c, d, 1-189, e, f, g., ”Folkesagn, regnskab”• NTNU, Gunnerusbiblioteket: Signatur Ms. 37�, ”Mordskogen i Nordfjord m.m.”• Ferguson, Robert: Henrik Ibsen. Mellom evne og higen. (1996) • Hovland, Tor: ”Suzanna Ibsen”, i: Pridlao, nr � 1990• Østvedt, Einar: Med Henrik Ibsen i fjellheimen : Henrik Ibsens egne tegninger og malerier (1967)• Østvedt, Einar: Høyfjellet i Ibsens liv og diktning / Henrik Ibsens egne tegninger og malerier. (197�).

Page 37: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

37

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

hatt det i den stunda skipskista vart ferdigpakka. Det var mange som aldri kom heim att. Havet kravde sine offer, og det visste dei. Undertonen i diktet om vesle Daniel er kjenslene som er knytte til heimen, ein trygg og god barndom, og banda mellom mor og son. Det er den menneskelege varmen som gjer at dette diktet har vorte så kjært for så mange.

I diktinga til Jakob Sande er det eit mylder av personar frå mange samfunnslag. Vesle Daniel er den han tykte mest om av alle han skreiv om. Denne guten, son til Dave Myra, voks opp i små kår. Vi møter han att i fleire dikt. Han kom ut i verda, fekk sjå og oppleve, og han kunne fortelje om det, men han voks ikkje frå seg sjølv. Han kom heim og gjekk frikar på kaia, og han hadde opplevd meir enn jordiske flest, men han var blid og gemeinsleg som før.

Vesle Daniel hadde ein rikdom i seg sjølv. Øvst i skipskista lyste salmebok og testament då han reiste, og der låg det eit falma skilderi med påskrifta “Di til døden, trufaste Mari”. Daniel var tru mot kjærasten. Her skreiv Jakob Sande om verdiar han sette høgt.

Sjø og hav i storm og stille er eit hovudmotiv i diktinga til Jakob Sande frå den første diktsamlinga han gav ut til den siste. Det er sentrale motiv for mange av diktarane våre, og det er naturleg i eit land som ligg til slikt som vårt. Her er det så mange bilete å hente, bårer, speglingar, understraumar, skiftande vindar, forlis og brå død.

Jakob Sande brukte sjø og hav ikkje berre i naturskildringar som gjorde han til ein av dei fremste. Han hadde havsalt i språket. Han brukte sjø og hav også i skildringane av sjelelege stridar, gode og vonde kjensler som går djupt i menneskelivet, og han såg sjøen og havet både som barndomsparadis og arbeidsplass som skapte rikdom. På sjøen og havet var det dramatiske hendingar, sorg og sakn og lagnader som var tunge å bere, men her var også lykkestunder, eventyr, segn og soger, draug og fabel. Alt dette var med i dagleglivet frå barndommen av for Jakob Sande. Han både høyrde om det og såg det, og han skildra det slik at folk kjende sag att.

Frå side 3Barndommen og miljøet i oppveksten er grunnleggjande for oss alle. Det var det i særleg grad for Jakob Sande, så heimekjær som han var. Han hadde barndommen og ungdommen med seg heile livet. Han hugsa lukt og temperatur ved sjøen i fine dagar. Han hugsa alt som hende der i alt slag vêr. Det er dette som gjer dikta hans så ekte, så opplevde. Vesle Daniel er ein gut han kjenner - kanskje han sjølv då han reiste med motstridande kjensler.

Det eine året Jakob Sande var sjømann på spesielle vilkår - skal vi seie at han var hospitant - var han både lektor og etablert diktar. Likevel gjekk det bra. Han gjorde rett for seg, kom godt ut av det både med mannskapet og offiserane, og dei sette pris på dikta hans både når han las og song. Det var ei høgtidsstund då han las opp i sjømannskyrkja i Rotterdam og andre stader der sjøfolka samla seg. Sjøfolka såg på han som ein talsmann, og det ville han gjerne vere.

På spørsmål om kva han sette høgt i litteraturen gjekk Jakob Sande til klassikarane. Han ville vere klassikar sjølv også, og han vart det i levande live. Sivert Donali har vore trufast mot dette i det kunstverket han har skapt.

Artiklane om Jakob Sande-minnesmerka i Fylkesarkivet – Kulturhistorisk leksikon:

• KAL/SFF-585.14�9 Vesle Daniel-skulpturen i Dale

• KAL/SFF-07�.14�9Æresminnet for Jakob Sande i Fjaler

Diktet ’Då Daniel drog’ i

Den gule store viseboka.

Teiknaren har teke med ”far

hans, gamle Dave Myra” i 1. verset og ”mor hans” i

2. verset.

Page 38: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

38

Bedehus Av Hermund Kleppa

Bedehuset Betania i Eidsgata har blitt vigsla to gonger, fyrst då det stod ferdig i 1905, deretter i 1989 etter ei omfattande ombygging. Betania har alltid vore nytta til mange andre tilstellingar enn tradisjonell møteverksemd.

Betania 100 år Søndag 30. oktober 2005 heldt Normisjon fest i Betania for å feira at bedehuset runda 100 år. Det var ein gild fest med godt oppmøte, lang matøkt, helsingar og mykje sang og musikk. Kåre Nils Os fortalde frå soga om huset.Eid indremisjonsforeining, skipa i 1879, kjøpte tomt hjå enkefru Boalth i 1901. Den utskilde parsellen fekk namnet Betania og kjøpesummen var 1000 kroner. I 1902 valde dei ei nemnd til å samla inn pengar. Dei sende innsamlingslister vidt omkring, jamvel til Amerika. Same hausten var det kome inn så mykje pengar at dei kunne slutta kontrakt med byggmeister Anders Karlsen på kr 3 211,44. Eit vilkår var at huset skulle stå ferdig til militærøvingane byrja i mai 1905.

Formann i byggjenemnda var sokneprest Høeg, men han reiste frå Eid før huset var ferdig. I hans stad vart lærar Anders Hjelle vald til formann. Samuel Osnes var tilsynsmann for byggearbeidet.

Vigslinga Bedehuset Betania, eller “Nordfjordeids soldaterhjem” som huset óg vart kalla dei første åra, vart høgtidleg opna søndag 4 juni 1905. “Det vakre og rummelige lokale var fuldt til trængsel af soldater og civile”, skreiv Fjordenes Blad. Det var talar av pastor Nistad, kaptein Sundby og redaktør Aasvejen. Aasvejen hadde ord frå Grundtvig som tekst: “Saa tal nu sandt om smaat og stort ..”Den øvste militær sjefen, oberst Müller, hadde ikkje høve til å vera tilstades. Han sende telegram som dei las opp på festen: “Beklager ikke personlig at kunne overvære aabningen. Sender oprigtigt ønske om held for soldaterhjemmets virksomhed.”

Variert verksemd Møteboka for bedehusstyret fortel om kva huset skulle og kunne brukast til. Fram gjennom åra finn me nemnt bibellesingar, “opbyggelser” og misjonsmøte, - vidare basarar, kvinneforeiningar, konfirmantlesing (-førebuing), søndagsskule, ungdomsmøte, songøving, fråhaldsmøte og anna.Militæret var ein pådrivar for å få huset bygt. Det kunne til sine tider vera over 1000 soldatar på Eid og dei trong eit velferdshus. I det nye “soldaterhjemmet” kunne dei gå på kafé og leseværelse, øva i militærmusikken og levera brev i posten. Betania var i bruk som militært velferdshus til kring 1920.

Under fyrste verdskrigen (1914-1918) vart bedehuset rekvirert til bruk for det kommunale provianteringsrådet. Kommunen trong lager til mjøl og sukker. Somme i ungdomsforeininga var ikkje heilt nøgde med dette, noko som kjem fram i ei protestvise.

Me får stadig inn tekst og bilete til bedehus i fylket og har no artiklar om10 bedehus i Fylkesarkivet sitt Kulturhistorisk Leksikon. Denne gongen tek me medartikkelen om bede-huset Betania i Eids-gata på Nordfjordeid.

Bedehusartiklar i Kulturhistorisk leksikon pr. 1. mars �006:

• Nordstranda bedehus, Selje• Ornes bedehus, Luster• Hafslo bedehus, Luster• Lambhaug bedehus, Luster • Luster bedehus, Luster• Vik bedehus, Vik• Arnafjord bedehus, Vik• Kjølsdalen bedehus, Eid• Betania bedehus, Eid• Haugen bedehus, Eid

Bedehuset Betania – sentralt i Eidsgata

Har du opplysningar om bedehus? Om bedehuset på biletet her? Det ligg tett attmed vegen mellom Bygstad og Dale. Meir veit me ikkje. Skriv eller ring eller send oss ein e-post.

Page 39: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

39

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

Fyrste verset går slik:

Der vi før var til huse, og møterne holdt, avlåst nu er, med Jern og Bolt. Der er stuvende fullt av sukker og mel. Der er ikke plas for en levende Sjel.

Målsak Som alt fortalt ga bedehuset Betania i Eidsgata rom for meir mangfaldig aktivitet enn det som var vanleg for bedehus fyrst på 1900-talet. Eit talande døme på dette er eit ungdomsmøte i desember 1905. Det var fullt hus med ungdomar og eldre, både frå ungdomslaget og ungdomsforeininga (KFUM). Etter at misjonsprest Vig hadde gjeve ei skildring av misjonsarbeidet på Madagaskar, stod målsaka på programmet. Olaf Ous innleidde til ordskifte om arbeidet med å få Blix-salmane innførde i kyrkjene i Eid. Han meinte tida nå var komen, og at arbeidet måtte takast opp med ein gong.

Det vart eit livleg ordskifte. “Kona” Samuline Stokkenes sa klårt frå at når ungdommen no ville få desse fagre salmane sungne i Guds hus, så burde ikkje dei eldre vera til hinder. “Dei er paa vaart eige morsmål”, sa Samuline Stokkenes, “ og ingi magt i verdi kan verka soleis paa dei unge hjarto som mors maal og mors røyst”. Samrøystes valde møtet ei nemnd til å ta opp arbeidet med

saka, lærarane Hjelle og Roti og kyrkjesongar Myklebust.

Resultatet let ikkje venta på seg. Ved avrøystinga i Eid 22. april 1906 røysta 173 for innføring av Blixsalmane. Berre 6 røysta mot.

Påbygg og utvidingar I 1970 kom det nye helse-forskrifter som gjorde det nødvendig å byggja om. Vedhuset og den gamle utedoen vart riven, og huset fekk eit påbygg mot nord med toalett og garderobar. I 1980 vart huset pussa opp, mellom anna med panel og nye vindauge. Samstundes vart det lagt planar for eit større tilbygg vestover. Kåre Nils Os var leiar for byggjenemnda denne gongen. Det “nye” Betania stod ferdig hausten 1988, og det vart halde vigslingsfest 7. mai 1989.

Bedehuset Betania, bygd 1905 og påbygd i 1988. Me

ser bedehusstyret 1999 med formannen Kåre Nils Os til

venstre, vidare: Anne Lise Vedvik, Aud Berstad, Jenny Skipenes,

Henrik Stokkenes og Magne Øyra. (1999. I Eid kyrkje 150 år. Foto:

Lars Lunde).

“Soldat-heimen paa

Nordfjordeid” står det trykt på dette postkortet frå kring 1910. Dei første åra

vart bedehuset nytta som

velferdshus for soldatane

når det var militærøving på eksersisplassen

på Nordfjordeid. (Ca. 1910. I Eid

kyrkje 150 år. Postkort).

Midt i Eidsgata Bedehuset har ei heilt sentral plassering i Eidagata, og er framleis mykje nytta til andre tilskipingar enn tradisjonell møteverksemd. Såleis nyttar Eidamessa huset, lag og grupper har samlingar i salongen, og det vert halde konfirmasjonslag og andre familiesamlingar. Huset er godt utstyrt og vedlikehalde.

Frå Kulturhistorisk Leksikon, artikkel-nummer: KAL/SFF-560.1443. Internett: www.fylkesarkiv.no

Page 40: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

40

I førre nummeret hadde Kjelda eit bilete av Fylkestinget fotografert om bord på Det Bergenske Damskibs-selskab sitt nye turistskip S/Y ”Meteor”.

Me ba folk hjelpa oss med å identifisera ordførarane på biletet. Fleire har kontakta oss og gjeve oss nye namn, men ennå er det mange opne rom på lista. Elles har NRK-Sogn og Fjordane hatt biletet ute på Internett-sidene sine som konkurranse. Ottar Starheim ba folk om å melda frå om kjende fjes og bli med i trekninga av ein bokpremie. I tillegg til ei fyldigare namneliste kan me også by på faksimile av ei notis om ”Meteor”s første turisttur” i avisa Nordfjord og ein informativ artikkel

om cruiseskipet ”Meteor” av Bjørn Falck Russenes.

Liste over identifiserte personar fotograferte på SY ”Meteor” i Loen 1921.1. 2. 3. Gardbrukar og hotelleigar Rasmus L. Skåre, Stryn4. Sokneprest Reiel Nybø, Selje5. Lærar Anders O. Hjelle, Eid

6. Gardbrukar og handelsmann Paul Takle, Solund 7. Gardbrukar Anders H. Berge, Kyrkjebø8. Direktør Halvard Drægni, Luster9.10. 11. Else Marie Christensen, dotter til fylkesmann Christensen12. Fylkesmann Ingolf Elster Christensen (framhald s. 42).

Fylkestinget på S/Y “Meteor” i Loen 1921

Av Hermund Kleppa

”SY ”Meteor” i Fjordene” (SY står for Steam Yacht). Illustrasjon i ei reisebrosjyre. Me har funne biletet på Internett. Spørsmålet er så: Kvar i Fjordane? Svaret er - Loen! Me ser litt av damp-skipskaia, neset til venstre heiter Tyvaneset og bakgrunnen er området Skarstein – Vanberg i Olden.

Til side 42

Page 41: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

41

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

Det tyske turistskipet “Meteor” ble kjøpt inn av Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i 1921. Dette skal være den første satsing på cruisefart i rederiet på Vestlandsfjordene.

Høsten 1920 ble det tidligere tyske cruiseskipet “Meteor” på 3717 brt. budt ut for salg av den britiske regjering. Skipet var da tatt i krigsbytte etter første verdenskrig. Skipet hadde før krigen vært en hyppig gjest på de norske fjordene. Først i 1921 kom det til salg, etter at prisen var forhandlet betydelig ned. 27. mars 1921 kom skipet til Bergen for å settes i stand. Skipet gikk første året under britisk flagg, med britiske toppoffiserer og var sogar registrert på BDS agent i London; H.J. Jewell.

3. juni 1921 gikk “Meteor” til Newcastle, hvor den tok i mot de første cruisepassasjerene. Sommeren 1921 ble det i alt foretatt seks 12 dagers cruise fra Newcastle til Vestlandsfjordene.

Skipet ble bygget i Hamburg hos Blohm & Voss i 1904 for Hamburg Amerikanische Paketfarht Aktien Gesellschaft forkortet til HAPAG. Et betydelig tysk linjerederi med sete i Hamburg. I en bok om HAPAG er det nevnt at “Meteor” ble anskaffet for cruisefart på de norske fjordene. Skipet ble overført til britiske myndigheter i 1919. I følge denne boken ble skipet registrert under norsk flagg først i 1926.

“Meteor” var et navn som passet godt inn i BDS,s tradisjon med bruk av stjernenavn. Navnet ble derfor

beholdt. Dette var skip nr 73 hos BDS og det andre med dette navnet.

I artikkel om “Fylkestinget 1921 om bord i “Meteor”” i Kjelda nr. 2 desember 2005, er det nevnt at fylkestinget hadde en samling i Loen på Alexandra i tiden 11. – 22. juni 1921. Vi vet at “Meteor” forlot Newcastle på sitt første cruise for BDS 11. juni. Cruiset varte i 12 dager. Det er derfor god grunn til å tro at bildet som er vist i Kjelda må være tatt i løpet av båtens første tur og første cruise under nytt rederiflagg. Altså jomfrutur nr. to. Ved å kontrollere cruiseruten, skulle det være mulig å finne frem til rett dato for fylkestingets besøk om bord.

Det er videre grunn til å peke på at “Meteor” i hele 1921 var registrert i London og seilte med britisk flagg og britiske offiserer. Offiserene på bildet bør da være britiske. Dette er nok bakgrunnen for bruk av forkortelsen SY, steam yacht. På norsk vil det bli DS, dampskip.

I Kjelda blir det nevnt at “Meteor” var tidligere italiensk. Dette finnes det intet belegg for i kildene. Skipet var tysk, men kan ha seilt på Italia under krigen.

Kilder: • Keilhau, Wilhelm: Norges eldste linjerederi. 1951.• Kolltveit, Bård: Med turister om bord. I Norsk Sjøfartsmuseums årbok. 1978.• Duncan Haws: The ships of the Hamburg America, Adler and Carr lines. I Merchant Fleets in profile. 1980.• Bakka, Dag: Bergenske – Byen og selskapet. 1993.

Turistdampskipet “METEOR” - bygd 1904

Av Bjørn Falck Russenes

Avisa Nordfjord på Sandane hadde denne

notisen om ”Meteor” 17. juni 1921 med

Bergens Aftenblad som kjelde. Av notisen går

fram at ”Meteor” gjekk frå Newcastle laurdag 11. juni (same dagen

som fylkestinget opna i Loen), måndag var skipet

i Hardanger, tysdag morgon i Bergen, gjekk

same dagen truleg til Gudvangen der turistar

som hadde reist overland om Voss og Myrdal kom

ombord, og truleg ut Sognefjorden om kvelden

på tur vidare nordover. ”Meteor” kan teoretisk ha

kome til Loen, torsdag 16. juni. Fylkestinget var

samla i tida 11. - 22. juni.

Page 42: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

4�

Fylkesarkivet etterlyser opplysningar om avisa Firdanytt og redaktøren Oddvar Gloppestad.

Journalistveteranen Fredrik Koch har skrive ein interessant erindringsartikkel om avisa Firdnytt, som kom ut på Sandane. Artikkelen står i Pressehistoriske Skrifter, nr 4. 2005: ”Unge dager i Firdanytt”. Pressehistoriske skrifter er ein skriftserie som vert gjeve ut av Pressehistorisk Forening, og må sjåast på som en del av det store, pågande prosjektet Norsk Pressehistorie.

Pressehistoria i Sogn og Fjordane er vanskeleg å få skikkeleg tak i. Det har vore mange små og nokre få større ”bygdeblad” og aviser. Mange hadde ein omskifteleg tilvære, og fleire

FIRDANYTT – døgnfluge-avis i Nordfjord

Av Snorre D. Øverbø

gjekk inn etter kort tid.

Ein slik døgnfluge-avis var Firdanytt. Bladet kom ut med første nummer juni 1952. Avistettleiken var stor i Nordjord på den tida, og fekk aldri eit skikkeleg abonnementsbase. Ho gjekk inn etter berre ein månads drift. 8. juli 1952 kom siste nummer.

Fredrik Koch skriv godt om korleis han som ung

journalistspire fekk sin første jobb i Firdanytt. Tilsett av Oddvar Gloppestad. Herbjørn Sørebø (1933-2003) – då elev på Sandane Landsgymnas - var og ein flittig bidragsytar i avisa.

Etterlyser meir informasjonFylkesarkivet er svært interessert i fleire opplysningar om avisa Firdanytt og redaktøren Oddvar Gloppestad.

Frå side 4013. Gardbrukar Knut Taraldset, Innvik14. 15. Fanejunker O. Tjugum, Balestrand16.17. 18. Gardbrukar Hans Rutledal, Gulen19. Lærar Olav Skjær, Lærdal20. Gardbrukar O. Sævartveit, Aurland21. Gardbrukar Jakob M. Myklebust, Breim 22. Gardbrukar Ludvig D. Klakegg, Jølster23. Gardbrukar H. Flesche, Leikanger24. Gardbrukar Olai Tefre, Førde 25.26.27.28.29. Gardbrukar Karl Iversen, Nord-Vågsøy30. Direktør Lars P. Lefdal, Davik

31. Gardbrukar John Vereide, Gloppen32.33.34. Gardbrukar Mons H. Takle, Brekke35. Gardbrukar O.R. Hopperstad, Vik36. Direktør Halvard Drægni, Luster37.38.

39. Sersjant Ola O. Kvenshagen, Borgund40. Gardbrukar Lars R. Faaberg, Jostedal41.42.43.44. Ekspeditør Wilken Walaker, Hafslo45. Gardbrukar Ivar Offerdal, Årdal

Page 43: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

43

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

Kongereiser Etter reformasjonen veit vi at ikkje mindre enn tre av dei dansk-norske kongane drog over eidet. Den første var Christian V i 1685, og om ein skal døme etter den offisielle skildringa, gjorde ferda eit sterkt inntrykk på følgjet frå det flate Danmark: ”Dette Mans Eyde er ikkuns et forfærdelig høit Bierg, nesten dobbelt så høit som Doffrefield og lige saa slemt at passere -”.

Den andre kongen som drog over fjellet var Frederik IV i 1704. Det skal ha vorte sett opp ein stein på toppen av eidet til minne om denne ferda, men den steinen er borte nå. Den mest omtala ferda gjorde Cristian VI då han i 1733 med dronning og svigermor og eit følgje på 150 menneske tok seg over fjellet frå Einehaugen i Kjøde til Eide ved Moldefjorden.

Rodesteinar At vegen har vore mykje brukt, kan ein skjøne mellom anna av at det har vore skysskifte og gjestestover på begge sider av fjellet. Bøndene hadde vedlikehaldsplikt på kvar sine parsellar langs vegen. På Mannseidet kan ein ennå finne gamle rodesteinar, oppreiste steinar i knehøgde, som markerte vedlikehaldsstykke.

Ulvejakt I åra kring 1850 var ulven ei stor plage. Om vårane før dyra slapp på fjellbeite, vart det organisert manngard på ulven. Dei byrja ytst på Stadlandet og med allslags skræmelydar jaga dei ulven framfor seg innover fjellet til Mannseidet der det så vart strekt opp eit såkalla ”ulvebeje” (stengsel) frå sjø til sjø. Varig verknad hadde ikkje denne rådgjerda, for det viste seg at ulven kom snart att.

Frå Kulturhistorisk Leksikon, artikkel-nummer: KAL/SF-1441.00�. Internett: www.fylkesarkiv.no

Frå side 21

Nynorsken i Sogn og FjordaneFylkesarkivet har sett i gang eit prosjekt for å kasta lys over nynorsken si stilling i Sogn og Fjordane siste hundre åra. Utgangspunktet for prosjektet er at Noregs Mållag i år feirar 100 år. Tanken er å få eit oversyn over ymse sider av nynorsken og målrørsla gjennom fleire artiklar, om lag 15 i fyrste omgang. Artiklane vil bli lagde ut på Kulturhistorisk leksikon, Internett, men fleire vil og bli prenta i Kjelda.

Me tek til med artiklane i Kjelda i neste nummer, i juni. Då skal me mellom anna ta for oss innføringa av nynorsk i skulen i fylket, innføringa av nynorske salmar, nynorsk litteratur, mållag og mållagsarkiv og ein omtale av den boka ’Målreising i Sogn og Fjordane’ av A. Lothe. Kanskje får me og med ein artikkel om målreisinga i nasjonalt perspektiv.

I desember-nummeret vil me halda fram med artiklar om nynorsken og målreisinga i fylket.

Arkiv/dokumentMe er særs interesserte i å få kjennskap til stykke i blad og bøker, arkiv og dokument som kan kasta lys over målrørsla og mållag i fylket. Ta kontakt med oss om du kjenner til slikt materiale. Fylkesarkivet vil gjerne byggja opp eit godt målarkiv. Me er og interesserte i å få kjennskap til dei mange kvinner og menn som stridde fram målet.

Ta kontakt!

Fylkesarkivet Oddvar NatvikAskedalen 26863 LeikangerTlf. 57656405Epost: [email protected]

Ein målhovding frå Sogn og FjordaneProfessor Nikolaus Gjelsvik (1866-1938) var fødd på garden Gjelsvik i Vevring kommune, no Askvoll kommune. Han vert rekna som ein dei største juristane landet har fostra. Gjelsvik la og ned eit stort arbeid i målrørsla, ungdoms-lagsrørsla og fråhalds-rørsla. I 1941 reiste folket i Sunnfjord ein minne-stein på

fødestaden. (Frå Kultur- historisk leksikon, KAL/SF- 1428.007).

Norsk Måldyrkingslag har heidra to menn frå Sogn og Fjordane på brevmerke. Den eine er Nikolaus Gjelsvik, den andre Gustav Indrebø.

Prosjekt

Page 44: i Sogn og Fjordane 1862 - sensff26.sf-f.kommune.nosensff26.sf-f.kommune.no/sff/resources.nsf/0/855E4CE1AF3414DDC12572FA... · delen av Kunnskapsløftet vektlegg det skapande menneske,

Kjelda, nr. 1 - 2006, årgang 15

FYLKESARKIVETAskedalen 26863 Leikanger

Retur:

ISSN 0803-9682

Swaziland-frimerke utgjevne i 1992 i høve at den amerikanske misjonsorganisasjonen The Evangelical Alliance Mission hadde vore verksam i landet i 100 år. 20c-frimerket viser i midten framme dronninga

Lomawa flankert av Malena Svalheim og Malla Moe. På E1-frimerket ser me Malla Moe oppe til venstre og i bakgrunnen evangelievogna hennar. Meir om dei to misjonærane på sidene 6 - 7.

Sjå artikkel om Ibsen i Sogn og Fjordane 1862, side 14. Fortundalen. Kolorert steintrykk frå ca. 1821 av svenskane Carl Johan Fahlcrants (1774-1861) og Michael Gustaf Anckarsvärd (1792-1878). Frå samlingane til Fritz Holland, Oslo.