Hytte & Fritid - Hytteforbund

➽ HOVEDTEMA I DENNE UTGAVEN:

Hytte & FritidHytte & FritidMedlemsblad nr. 2/2016

w w w . h y t t e f o r b u n d . n o

Stiftet 4.10.1971

seg mot NOU 2014–13

side 5



Stiftet 4.10.1971


side 5

Hyttelivet og kommunene

Styrelederen har ordet

Hytte & FritidRedaktør: Tove Helen Selbæk Utgiver: Norges HytteforbundOrg.nr.: 975 996 859Sekretariat:Kontortid sekretariat: (Besøk må avtales) Mandag–fredag 09–13Kontortid jurist: (Besøk må avtales) Mandag–torsdag 09–13Telefon: 23 27 37 60Telefax: 23 27 37 61Internett: www.hytteforbund.noE-post redaksjon: [email protected] E-post sekretariat: [email protected] jurist: [email protected] utforming/trykk:

stoff til neste blad sendes direkte til redaksjonenNorges Hytteforbund og redaksjonen frasier seg ansvar for innhold i innleggene i Hytte & Fritid. Redaksjonen forholder seg retten til:• å forkorte innlegg pga. plassmangel• å fremlegge svarinnlegg for de/den involverte før trykking. De som ønsker innlegget anonymt, må notere dette. Navn/adresse må gjøres kjent for redaksjonen. Benyttelse av artikler fra Hytte & Fritid skal avtales med redaktør.

STYRELEDER:Trygve Jarholt bor på Rykkinn i Bærum kommune og har hytte i Sigdal.

STYREMEDLEMMER:Mathias B. Dannevig bor i Gullaug og har hytte på Marivoll ved Grimstad.

Birgitta Ericsson bor i Lillehammer og har hytte i Sponvika, i Halden kommu-ne (Østfold).

Turid Knudsen bor i Trondheim. Hytta ligger på øya Frøya (Sør-Trøndelag) med stedsnavn Tvervåg.

Mona Flemmen bor i Oslo og har hytte på Spjærøy på Hvaler.

VARAMEDLEMMER:Steinar Schou bor på Eiksmarka i Bærum og har hytte på Storøya i Tyrifjorden, Hole kommune.

Jens N. Engelstad bor på Gråkammen i Oslo og har hytte på Skeikampen.

Styret i Norges Hytteforbund (etter valg på Hyttetinget 21.3.2015):



Stiftet 4.10.1971


side 5

MED LEMS KON TIN GENT 2016 Per son lig med lem: 440,- Vel for en ing: Un der 50 med lem mer: kr 2000,- 50–200 med lem mer: kr 2200,- Over 200 med lem mer kr 2500,- Kon tin gent år: 1/1–31/12 Med lem ska pet skal sies opp skrift lig Kon to num me ret er: 7874.05.57342

STY RE LE DE REN HAR OR DET

Nå sitter jeg, sammen med mange andre hytteeiere i Sigdal kommune, med en beregning av hva jeg skal be-tale i eiendomsskatt i Sigdal. Jeg, eller Norges Hytteforbund, er ikke imot at hytteeiere skal betale eiendomsskatt. Men vi er imot at hytteeiere diskri-mineres og må betale en høyere andel enn boligeierne i Sigdal. For det er det

som skjer gjennom beregningsmodellen. Sigdal er nok, dessverre, vil jeg si, en av landets verste kommuner i så måte.

NHF arbeider på bred front mot denne formen for eiendomsskatt. Vi har tatt kontakt med Finansdepartementet for å få en forklaring på beregningsmodellen, uten å få et logisk svar. Vi vil selvfølgelig følge dette opp med flere spørsmål og søke forståelse for hvordan denne urimeligheten faktisk kan skje.

NHF er talsmenn for at vi skal få et godt samarbeid mellom grunnei-ere, kommunen og hytteeiere. Vi har utarbeidet et «veikart», en be-skrivelse av hvordan samarbeidet skal utvikles. Det er i noen grad blitt gjort i noen kommuner, at kommunen inviterer til samarbeid.

Så hva skjer i «bygda» mi nå? Har det blitt et godt samarbeid mellom kommunen og hytteeiere når det er så opplagt at vi har blitt et skat-teobjekt? Nei. Facebook-gruppe har blitt etablert. Det er en del ster-ke ord som skrives der av «begge parter». Lokalbefolkningen hevder at vi må bidra, vi også. Det er vi enige i, men vi ønsker å bidra på lik linje og på samme vilkår som lokalbefolkningen.

Vi som er hytteeiere, er bidragsytere til vertskommunen, men har ingen politisk makt. Vi har ingen mulighet til å endre sammenset-ningen i kommunen slik at vår stemme blir hørt. Dette har Oppland Høyre nå tatt opp som sak. Burde hytteeiere få samme rettigheter som lokalbefolkningen og kunne stemme der de har hytte? Forsla-get om at hytteeiere skal ha stemmerett, har vi diskuterte i styret, og foreløpig har vi konkludert med at medbestemmelse må holde. Men dersom vi får flere «Sigdaler», så kan holdningen endre seg. Det vet vi ikke ennå. Selv om vi ikke får stemmerett, så må hytteeiernes stemme bli hørt i framtiden.

Hytte & Fritid har nå startet et samarbeid med Egmont, noe som gjør at Hytte & Fritid nå blir levert til alle Hytteliv-abonnenter. Vi tror kombinasjonen av Hytteliv og Hytte & Fritid gjør at hytteeierne får en komplett leseropplevelse. Alt fra det hyttepolitiske til hvordan få en fin hytteopplevelse.

Dette skrives på en av de første sommerdagene her på Østlandet. I går var jeg på en lang sykkeltur langs svenskegrensa. Hvitveis, bjørk som grønnes, en og annen snøflekk og klukkende bekker. Bedre start på sommeren kan ikke jeg få. Håper dere får en riktig god som-mer. Og, som jeg skrev i min forrige lederartikkel – husk å ta vare på hytta.

– 2 –

Hjal mar Bran tings vei












Trykk da to er: Ut ga ve 2/16: 18.5. Ut ga ve 3/16: 3.10.

Eg mont Prin ting Service

Kommune-Norge og hytta

Ju ris ten hol der frem de les til i Arbinsgt. 1












– 3 –

Fa re ful le om gi vel ser for fri tids bo lig ei e re

Selv om vi ikke li ker å ten ke på det: Hver da gen er full av ri si ko, også på hyt ta. Her ten ker de fles te på at man kan falle ned fra sti gen når man ma ler el ler fore tar byg nings re pa ra sjo ner, ri siko for at det skal be gyn ne å bren ne, el ler at kra nen skal ren ne over på ba det og gi vann ska der.

Sli ke ska der kan du li ke vel som of test for sik re deg mot.

Men – det er dess ver re slik at det fin nes en an nen grup pe ri si ko som du som of test IKKE kan for sik re deg mot, og som kan

kom me gan ske uven tet. Vi snak ker her om fare fel te ne som i de bort gjem te mø te rom be-hers kes av ban ker, ut byg ge re, stats myn dig he-te ne og kom mu ne po li ti ke re. Hut te tu – det te in ne bæ rer man ge fa rer for deg og ditt hyt te liv. Men NOEN bo te mid ler fin nes kan skje, og vi skal for tel le om dem her. NYE OM GI VEL SER Ver den står ikke stil le. Alle hyt te ei e re må reg-ne med «ut vik lin gen». Det er i man ge gam le

hyt te felt er fart at byen «tar oss igjen» – by om-rå der i nær he ten vok ser ut over og inn i gam-le fri tids be byg gel ser. Van lig vis re pre sen te rer ikke det te pro ble mer, for di det øker ver di ene av hyt te ne, som plut se lig kan bru kes el ler ut-byg ges som bo lig.

Ver re er det da med nye ut byg gings pla ner for fri tids be byg gel se som også har gjort li vet pro ble ma tisk for man ge ek si ste ren de hyt te ei e-re. Nye po li tis ke al li an ser mel lom kom mu ner (tje ner ei en doms skatt) og ut byg ge re (inn tek-ter på tom te salg el ler bort fes te) med fø rer mye stør re ut byg gings press enn tid li ge re (se egen ar tik kel på s 12 om inn si gel se mot hyt te byg-ging i Flå). Man ge hyt te ei e re har tatt kon takt

med Nor ges Hyt te for bund og med god grunn for talt om tap av det van li ge tur om rå det som nå er i ferd med å bli et nytt stort hyt te felt. Og at ut sik ten og kvelds so len man tid li ge re had-de, er er stat tet med inn syn i den nye na bo-ens kjøk ken vin du. Det sa sel ge ren in tet om da hyt ta ble kjøpt, og alle na bo tom ter var LNF-om rå de uten bygge klau sul. Før de ble om re-gu lert, og ut byg ge ren i al li an se med «po li tis ke ven ner» i kom mu nen fikk lov til å sel ge fle re tom ter.

Sli ke over ras kel ser fin nes det in gen måte å sik re seg 100 pro sent imot. Men noen tek-nik ker bør un der sø kes og vur de res: Hyt te kjø-pe re bør få se alle ved tat te kom mu na le pla ner

Foto: Co lour box

▶

Ma thi as B. Dan ne vig Sty re med lem og fi nans po li tisk tals mann, NHF [email protected]

mailto:[email protected]

– 4 –

for om rå det og må vur de re sann syn lig he ten for at pla ne ne gis ube ha ge lig ut vi del se. Ut-byg ge re kan ut ford res på at na bo om rå de ne til hyt te fel tet som sel ges, gis en ting lyst ga ran ti mot sje ne ren de ut byg ging de nes te 10–20 år. Re ak sjo ne ne på sli ke krav fra hyt te kjø pe re gir en pe ke pinn om hva som kan skje og kan røpe uuttalte in ten sjo ner. Det bes te er da kan skje å kjøpe fri tids bo lig i et ETAB LERT hyt te- og fri-lufts om rå de som i man ge år har stått ufor and-ret og er fer dig med sin «ut vik ling». Å ha hyt-te tomt i nær he ten av om rå der som har en el ler an nen spe si al sta tus som va rig ver net, vil også være en form for sik ring.

STAT LI GE INN GREPAnd re fa rer i om gi vel se ne kom mer fra stat li-ge ved tak på veg ne av stor sam fun net. Det set-ter som of test de som ram mes i en enda van-ske li ge re si tua sjon enn der det er kom mu nen el ler lo ka le grunn ei e re som er mot par ter. For-di sta ten er mer uper son lig og len ger unna. Vi har for eks em pel VEI BYG GING som en mu-lig het som kan ram me noen der vei støy føl-ger i kjøl van net av at ferd sels årer leg ges om. Van lig vis et fe no men for tett byg de strøk, og det er skik ke lig uflaks om slikt ram mer et hyt-te felt. Pro ble mer kan li ke vel lett duk ke opp i for bin del se med kom mu nal etab le ring av snø-scoot er-løy per. Og i det sis te har Nor ges Hyt-te for bund fått man ge rap por ter fra hyt te ei e re som be rø res av kon se sjo ner for vind møl le par-ker, alt så ut byg gings om rå der for vind kraft i de nære om gi vel ser. Sli ke in stal la sjo ner (el ler kraft led nin ger i kraft ga ter) kan gi alt fra en li-ten for styr rel se i «sky li ne» til støy og mil jø for-styr rel ser når vind møl ler er kun noen hund re me ter bor te. Det skal svært mye til for at sli-ke stat li ge inn grep – som har egen lov be skyt-tel se – gir noe som helst er stat ning for ver di-fall på ei en dom mer. Det te er si tua sjo ner hvor hyt te fol ket ofte føler seg retts lø se. Dess ver re er ikke det te langt fra den bru ta le sann heten. Stør re mu lig he ter for er stat nin ger og kom-pen sa sjon foreligger hvis pri va te ak tø rer etab-le rer næ rings virk som het (søp pel de po ni er og lig nen de) som be vi se lig øde leg ger om gi vel ser og om set nings ver di er, men er stat nin ger sit-ter li ke vel van lig vis langt inne, be vis byr den er tung og retts pro ses ser kost ba re. I of fent lig vei-byg gings sam men heng er det nær mes te man kom mer at støy for skrif te ne gir rett til opp sett av støy vern hvis støy fak tor i sol veg gen over-sti ger 55 de si bel. Inn løs ning av ei en dom skjer kun der den kon kret lig ger i vei en for til ta ket.

I ka te go ri «stat li ge fa rer» lig ger også lov-jus te rin ger. Slikt er sjel den, men ram met li ke-vel hardt de man ge fri tids bo lig ei e re da reg le ne om re gu le ring av tom te leie (bygs lings av gif-ter) ble re vi dert av Stor tin get for et knapt år si den. Nor ges Hyt te for bund har også er fart at end ring av kom mu na le for skrif ter, for eks em-pel for kjø ring av snø scoot er til av si des lig gen-de hyt ter, kan ut gjø re en ri si ko for ube ha ge li ge over ras kel ser.

SKATTE FA RE NE Fa ren for økte skat ter som svir i lom me bo ka, er noe av det mest åpen ba re du kan ut set te deg for når du har vært så «dum» at du har skaf-fet deg en fri tids bo lig. La oss først slå fast at vi ikke øns ker å bi dra til noe «skatte hys te ri», der inn fø ring og prak ti se ring av en mo de rat ei en-doms skatt med fø rer all ver dens re ak sjo ner og pro tes ter fra hyt te fol ket. Det Nor ges Hyt te for-bund kjem per mot, er be visst mis bruk av ord-nin gen med kom mu nal ei en doms skatt. Det er OM SET NINGS VER DI EN som iføl ge lo ven er grunn laget for ei en doms skat ten, men Nor ges Hyt te for bund ser at det te prin sippet kan prak-

ti se res ulikt for bo liger og fri tids bo liger. Sel-ve tak se rings sy ste met kan kon stru e res rundt at egne inn byg ge re, som har stemmerett ved kom mu ne val get, skal skjer mes mot høye ei-en doms taks ter opp mot mar keds pris, mens taks te ne for ei e re av fri tids bo li ger lig ger mye nær me re el ler over om set nings ver di. Vi ser dess ver re at særlig hyt te kom mu ner med man-ge fri tids bo li ger og fær re fast bo en de dis kri mi-ne rer hyt te fol ket.

Selv om fler tal let av nors ke kom mu ner er lov ly di ge, be gyn ner fe no me net et ter hvert å bli så åpen bart at Kom mu ne nes Sen tral or ga-ni sa sjon (KS) i brev til Fi nans de par te men tet har fo re slått å gjø re det LOV LIG å dis kri mi-ne re hyt te fol ket. Se eget opp slag an nen steds i det te num mer av H&F. Jens N. Engelstad il lust re rer også i en egen ar tik kel hvor van ske-lig det er for hyt te ei e re å fram skaf fe do ku men-ta sjon for mang len de kom mu nal et ter le vel se

av ret nings lin jer for be reg nin ger av selv kost for kom mu na le av gif ter/ge by rer.

VERS TINGKOM MU NER Som «vers tingkom mu ne nr. 1» i Norge vil Nor ges Hyt te for bund ut ro pe Stran da kom-mu ne. Stran da ble be rømt da det un der de bat-ten om ei en doms skatt i kom mu ne sty ret, fra en av re pre sen tan te ne ble fram he vet at «Det er jo en kjent sak at hytteeigarane er svært godt be midla» og ei en doms skatte reg le men tet så ble kon stru ert der et ter. I Stran da kom mu ne er hyt te taks te ne 24.000 kro ner per m² bygge fla-te for hyt te byg get (opp til 96 m²), mens van li ge bo li ger slip per unna med halv par ten, 12.000 kro ner m². Re sul ta tet er at hyt ter gjer ne skat-tes for 90–120 pro sent av salgs ver di, mens de fast bo en de slipper langt bil li ge re unna.

Det te er en klar ulov lig het, da Lov om ei-en doms skatt ikke gir sli ke åp nin ger for for-skjells be hand ling. Men Stran da kom mu ne er ikke ale ne. På vår lis te over for skjells be hand-lings kom mu ner fin ner vi Gaus dal, 9000 kro-ner per m² mot 15.000 (166 pro sent i hyt te ei-e res dis fa vør), Rings aker 9000/13.000. Sig dal har nett opp inn ført ei en doms skatt med dis-kri mi ne ren de 14.000 kro ner for hyt te ne, men bare 8000 for bo li ger, og har også høye tom te-pri ser for fri tids bo li ger. Vi har ennå ikke fått sjek ket det te ut i for hold til de lo ka le mar keds-pri ser, men slik takst reg le men tet nå ser ut, vir-ker det fa re tru en de nær «vers tingtop pen» for den ne nye kom mu nen på lis ten. Hjart dal jus-ter te hel dig vis sitt reg le ment et ter at hyt te ei-e re or ga ni ser te seg og en ga sjer te ad vo kat fir-ma Hjort til en grun di ge re gjen nom gang av kom mu nens tak se rings sy stem. For ti den fore-går det også en pro sess i Rin ge bu kom mu-ne (takst re gi me 9000/13.000 per m² i hyt te ei-er nes dis fa vør, pluss rå dy re hyt te tom ter), der hyt te ei er ne har or ga ni sert seg for til sva ren-de ak sjo ner med sann syn lig retts lig stev ning av kom mu nen som re sul tat. Se intervju med Trond Hagen på side 6.

And re me ka nis mer enn for skjel lig takst per kvadratmeter kan også bru kes – her kan kort nev nes at sone fak to rer for de for skjel li-ge om rå dene i kom mu nen kan gi mul ti pli ka-sjons fak to rer som gi rer sat se ne opp el ler ned for de byg nin ger som fin nes, slik at hyt te om-rå der kom mer enda mer uguns tig ut i for hold til fast bo en de. En an nen tek nikk – blant an-net brukt av Nis se dal kom mu ne – var å set te høye grunn taks ter både for hyt te og hus, men gi be ty de li ge al ders fra drag for byg nin ger et-

«Som ‘vers tingkom mu ne nr. 1’ i Norge vil Nor ges

Hyt te for bund ut ro pe Stran da kom mu ne.»

– 5 –

«Hyt te fol ket må bli flin ke re til å or ga ni se re seg – det hol der ikke bare å være «sin egen lyk kes smed.»

ter ori gi nalt byg ge år, helt uav hen gig av ak tu ell stan dard et ter opp gra de rin ger. «Til fel dig vis» ram met det te mest en NY hyt te be byg gel se, mens bo lig be byg gel sen stort sett er av «eld re» dato med sto re al ders fra drag.

URETTFERDIG SYSTEM Det vers te som kan skje er at fle re fare felt ram-mer sam me hyt te ei en dom. Vi ser fak tisk kla-re eks emp ler på det te i Hyt te-Norge, og dis se eks emp le ne er gjer ne knyt tet til kom mu nal ei en doms skatt. Det er nem lig ikke slik at den kom mu na le skat te taksten blir re du sert for di ei en dom men syn ker i ver di når et fare felt slår inn. Skat te-taks ten set tes for 10 år av gan gen, el ler leng er hvis ny tak se ring ikke ved tas av kom mu ne sty-ret. Skul le man i den ne pe ri oden bli ram met av noen av de fe no me ner vi her har be skre vet, og hyt te ver di en der med blir for rin get, så gjel-der frem de les den gam le ei en doms skat te taks-

ten, til tross for ver di re duk sjon. Mest uri me-lig er det når økte bygs lings av gif ter klart slår ut på ver di en av hyt ta. Men skat te taks te ne jus-te res ikke. Og selv om hyt te ei e ren ikke eier tom ta, må han iføl ge ei en doms skat te lo ven (for lang va ri ge bygs lings kon trak ter) skatte for tom te ver di en (som nå for eier ØKER, grun net mye høy ere leie) for di han gjen nom bygs lings-kon trak ten kan an s es å ha «per ma nent rå de-

rett» over ei en dom men og der med skal sva re for skat ten. Det te er sær lig ille. Ver den er ikke rett fer dig, dess ver re.

BO TE MID LER De bo te mid ler vi kjen ner, har vi al le re de om-talt. Det al ler vik tig ste tror Nor ges Hyt te for-bund li ke vel er at hyt te fol ket blir flin ke re til å or ga ni se re seg. Hyt te fol ket må ta kon se kven sen av at vi le ver i et or ga ni sa sjons sam funn – det

hol der ikke bare å være «sin egen lyk kes smed». Lo kalt tren gs det gode hyt te for en in ger som må ar bei de med å ska pe et nært til lits for hold til sin verts kom mu ne. For det er her man ge vik ti ge be slut nin ger for hyt te fol ket fat tes. Enda fle re lo-ka le hyt te for en in ger og in di vi du el le med lem-mer må slut te seg til Nor ges Hyt te for bund, slik at vi blir bed re i stand til å tale hyt te fol kets sak mot stor ting og re gje ring. Som et verk tøy i det te

ar bei det har vi i Nor-ges Hyt te for bund ut ar bei det et verk-tøy sett for de lo ka le

hyt te for en in gene: «Vei kart for sam ar beid med verts kom mu nen», som vi opp ford rer alle vel-for en in ger å set te seg inn i, og søke å mar keds-fø re i for hol det til sin verts kom mu ne. Vei kar tet er pre sen tert grun di ge re i an net opp slag i det te num mer av «Hyt te & Fri tid» og i sin hel het på nett si den vår. Skal hyt te fol kets av makt re du se-res, må «Veikartet» inn ar bei des i kom mu ne ne rundt om og tas i bruk!

Ma thi as B. Dan ne vig

Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS ble etablert i 1988. Vi er et mellomstort advokatfirma med engasjerte advokater og medarbeidere. Vårt hovedkontor er på Olavsgaard i Skedsmo og vi har avdelingskontorer på Solli Plass i Oslo, på Bekkestua og på Jessheim.

Vi yter advokattjenester til privatpersoner, bedrifter, banker, organisasjoner, kommuner samt offentlige instanser.

Noen av våre fagområder er:

Arbeidsrett Fast Eiendom Omstilling og nedbemaning Arv, skifte Forretningsjus Personskade Bygg, bolig, entreprise Familie og barn

Vi har lang og god kompetanse på alle fagfeltene - også på eiendom og arveplanlegging.Vi gir ½ time gratis bistand og 20% til medlemmer av Hytteforbundet.

www.advonico.no Tlf. 64 83 00 00 [email protected]

– 6 –

Dermed står ikke hytteeier Trond Hagen alene i denne ak-sjonen, som etter Norges Hytteforbunds syn har stor be-tydning for kampen mot diskriminerende betingelser ved hyttetaksering for beregning av eiendomsskatt.

BETALER MER ENN FASTBOENDE I Ringebu ble eiendomsskatt innført i 2009, den gang startet man på 0,025 prosent. Nå er man oppe i 3,7.

– Vi venter at eiendomsskatten økes år for år, til maksgrensa en-delig er nådd, sier Trond Hagen til Hytte & Fritid. Han er leder av Kvitfjellåsen velforening i Ringebu, og presiserer at han ikke er imot eiendomsskatt på hytte, men derimot at de aller fleste hytteeiere for

lengst har akseptert at de må bidra økonomisk i den kommunen de har hytte.

– Det er den store forskjellsbehandlingen vi reagerer på. Det bør være felles regler for hus og hytte, hvor det for eksempel kun brukes sonefaktorer eller differensiert kvadratmetertakst. Ikke som i Ringe-bu, hvor begge alternativene benyttes sammen, og hvor blant annet et tillegg på 5–10 prosent legges på taksten begrunnet god utsikt, 10 prosent for beliggenhet – og så videre. Dermed ender hytteeiere med å betale opptil flere ganger mer enn boligeiere. Hvorfor skal hytteeiere betale en større andel av verdien, sammenlignet med fastboende? Det er jo helt feil, fastslår Hagen.

Norges Hytteforbund er sterkt engasjert i dette temaet og har for

Hyttefolket til aksjon i Ringebu:Mobiliserer mot

diskriminerende hytteskattHan har klart å mobilisere sterke krefter i kampen mot det han mener er urettferdig

beregning av eiendomsskatt i Ringebu kommune. Det drar seg nå mot rettssak. Med seg på laget har han om lag 125 hytteeiere (stadig økende antall), advokater som i lengre tid

har jobbet med saken – og (selvfølgelig!) Norges Hytteforbund.

Av: Tove Helen Selbæk, redaktør/Hytte & Fritid

Trond Hagen står bak en eiendomsskattaksjon mot Ringebu, en av kommunene som diskriminerer hyttefolket ved taksering av eiendomsskatt.

– 7 –

«Uten NHFs hjelp er det mulig denne saken ikke ville blitt fulgt opp slik

den blir nå.»

lengst innsett problematikken i det Hagen beskriver. Dette framgår av en rekke artikler i dette bladet samt omtale i blant annet Finansavisen for en tid tilbake, der Hytteforbundets styremedlem og finanspolitis-ke talsmann Mathias B. Dannevig tok til orde for at Hytteforbundet setter inn sterke krefter for å få bukt med problematikken.

TREKKER INN KVADRATMETERPRISI Ringebu startet det hele med at noen hytteeiere reagerte på høy eien-domsskatt, og stilte spørsmål rundt takseringen.

– Hytteforeningen vår begynte å se litt nærmere på dette, og vi ble overrasket over hva vi fant. Vi forsøkte å få kommunen i tale, men det eneste svaret vi fikk, var at den enkelte hytteeier måtte klage på skatten. Men det er jo ikke slik at vi tror beregningen er feil, det er forskjellsbehandlingen som er problemet. Og det å bevise en slik for-skjellsbehandling er ikke lett, sier Hagen.

Siden høsten 2014 har advokater jobbet med saken. – Det ble ansett som nødvendig, for kommunen jobber veldig

hardt imot, sier Trond Hagen. Han viser blant annet til en henven-delse fra advokatene der kommunen ble bedt om å svare på 18 spørsmål rundt beregning av eiendomsskatt. Svaret fra kommunen var at de «ikke hadde verken plikt eller kapasitet til å besvare slike henvendelser». Til slutt send-te advokatene et prosessvarsel for å få svar på spørsmålene.

22. april kom det omsider et brev fra KS-advokatene (kommu-nens egne advokater). Her ble det opplyst om at beregningen for ei-endomsskatt blant annet var basert på kvadratmeterpris. Det fikk ak-sjonsgruppa til å reagere.

– Det står ikke et ord i eiendomsskatteloven om kvadratmeterpris. Det er verdien av boligen som skal være grunnlaget. Vi er kritiske til beregningsmetoden, sier Hagen.

SYNKENDE INNBYGGERTALLTrond Hagen forklarer hva han mener er hovedårsaken til at slik skatt innføres.

– Jeg mener det skyldes synkende innbyggertall. Jeg har under-søkt litt rundt store hyttekommuner, med folketall på rundt 6500 og færre, blant annet Sør-Fron, Stranda, Gausdal, Hjartdal og Ringebu. Alle disse kommunene har de siste årene hatt synkende folketall på mellom 1,5 og 12 prosent. Samtidig vet vi at flere av dem forskjellsbe-handler fritidsboliger og helårsboliger med eiendomsskatten. Ta for eksempel Ringebu kommune, som jeg kjenner godt. Fra OL i 1994 og fram til i år har folketallet i kommunen falt med 559 innbyggere, noe som betyr et gjennomsnittlig årlig fall på 25 personer, cirka 12 pro-sent. I samme periode har antallet fritidsboliger økt betydelig, blant annet som følge utbygging i Kvitfjell. I dag er det cirka 4000 fritidsbo-liger i kommunen, mens det er 4462 fastboende. Dermed er det nes-ten fire ganger så mange fritidsboliger som helårsboliger i Ringebu.

Kommunene Trysil og Folldal, derimot, har valgt en annen vei og

fortjener honnør for å ha laget takseringsrammer for eiendomsskatt i henhold til intensjonen i eiendomsskatteloven, sier Hagen.

IKKE BÆREKRAFTIGFramtidsutsiktene for fritidsboliger i Ringebu kommune er skrem-mende hvis denne politikken får fortsette, mener Hagen.

– Med eksisterende skatte- og avgiftspolitikk vil et fortsatt synken-de folketall føre til at skatte- og avgiftstrykket for eiere av fritidsboli-ger gradvis vil øke for å kompensere for inntektstapet fra fastboen-de. Allerede fra i år har endring i takster for eiendomsskatt ført til en skatteøkning på cirka 15 prosent. Dette vil ikke være en bærekraftig politikk på lang sikt og kan føre til at utviklingen og utbyggingen i Kvitfjell og andre områder forsinkes eller stopper helt opp, med den følge at verdien på fritidsboliger i kommunen faller.

POLITISK VIRKEMIDDELEiere av fritidsboliger i Kvitfjell betaler årlig seks til åtte millioner kro-ner i eiendomsskatt. Hagen forklarer at av disse midlene tilbakeføres

kroner null til videre utvikling av området. – Kvitfjell alpinanlegg mottar etter søk-

nad kun kr 110.000 i årlig støtte til løype-preparering. Det kan derfor se ut som om Ringebu bruker forskjellsbehandling av fri-tidsboliger for å holde kostnadsnivået lavest mulig for kommunens egne innbyggere som

et politisk virkemiddel for å begrense avfolkningen. Kommunens ret-ningslinjer for beregning av eiendomsskatt og gebyrregulativets ut-forming tyder på det.

– Det er sannsynlig at også andre små kommuner forskjellsbe-handler fritidsboliger for å kompensere for inntektstap grunnet fal-lende innbyggertall. Det kan nok være en av grunnene til kommune-nes motstand mot å endre praksis, sier aksjonslederen videre.

INNSTILT PÅ Å KJEMPEHagen forklarer at det er mange kommuner som har lignende utfor-dringer.

– Man skal være både sta og tøff for å få noe slikt i havn. Iallfall i en kommune som Ringebu. Interessen er stor, men det kan være et stort steg derfra til å delta i en aksjon. Vi har fått med oss om lag 10 prosent av hytteeierne i området, og håper på å komme opp i 25 prosent. Seks hytteforeninger er direkte eller indirekte involvert. Dette kan nok ta tid, men vi er innstilt på å kjempe. At det nytter, er en nylig aksjon i Hjartdal et godt eksempel på. Her snudde kommunen i en lignende sak etter påtrykk fra hytteeiere.

Til slutt understreker Hagen at uten Hytteforbundets hjelp og støt-te er det mulig at denne saken ikke ville blitt fulgt opp slik den blir nå.

– Norges Hytteforbund har bidratt til at vi fortsatt står på. For øv-rig er medlemsbladet en sterk bidragsyter ved at det tar opp aktuel-le problemstillinger og setter søkelyset på eventuelle skjevheter. Godt jobbet!

– 8 –

Nor ges Hyt te for bund av vi ser selv sagt full sten dig sli ke for slag. Vi tror for slaget til dels er av tak tisk art – KS har som kom mu ne nes in ter es se or ga ni sa sjon re-

gist rert den fak tis ke (og et ter vårt syn ulov li ge) dis-kri mi ne ring som skjer, og har sett at vi har re agert sterkt mot det te i brev til Fi nans de par te men tet i feb-ruar 2015. Nå øns ket KS kan skje å kom me en kor-rek sjon fra Fi nans de par te men tet i for kjø pet ved å ar gu men te re for at den dis kri mi ne ring vi på pe ker, fak tisk bør være lov lig. Om ikke an net så kun ne man med de fram sat te øns ker «nøy tra li se re» Hyt te for-bun dets krav om at de par te men tet bur de inn skjer pe lo vens prak ti se ring.

De for mel le ar gu men tene FOR å gjø re en dis kri-mi ne ring lov lig sy nes Nor ges Hyt te for bund er vel dig sva ke. Det blir helt galt å «lure» hyt te be byg gel se el ler ung dom inn i kom mu nen på gale, skat te mes si ge for-ut set nin ger, for så å inn fø re et nytt re gi me en tid et-ter på, og bry te all for ut sig bar het. Helt galt me ner vi

dess uten det vil være å gjø re det lov lig å dis kri mi ne-re en grup pe som ikke har stem me rett ved val ge ne.

Her leg ger man med lo ven i hånd til ret te for at kom mu ner kan spe ku le re fritt i å la ei en doms skat-ten være en byr de for dem som ikke kan gi et po li tisk svar ved valg, uten noen som helst po li tis ke ret tig he-ter i sa kens an led ning, en grup pe som ikke en gang har rett til å bli hørt og fore spurt. Én ting – galt nok – er det at noen kom mu ner i dag, i strid med lo ven, prak ti se rer det te. En mye ver re ting er å gjø re det lov lig.

Fi nans de par te men tet har be svart KS' hen ven del se med at man tar øns ket fra KS med seg inn i ar bei det med den kom men de skat te re formen og vil kom me til ba ke til spørs må le ne om kom mu nal ei en doms-skatt ved en se ne re an led ning. Nor ges Hyt te for bund vil føl ge opp sa ken i en ny hen ven del se til Fi nans de-par te men tet me dio 2016, om det vi me ner er mang-len de opp følg ning fra de par te men tets side av vårt brev fra feb ruar 2015.

s

Faksimile:

Kommunenes Sentralforbund Vil gjø re det mulig å

dis kri mi ne re fri tids bo li ger KS send te al le re de i juni i fjor et øns ke til Fi nans de par te men tet om å gjø re det lov lig å

dis kri mi ne re hyt te fol ket ved fast set tel se av takst grunn lag for ei en doms skatt. Rent tek nisk skul le det te kun ne skje ved et an net bunn fra drag i ei en doms taks ten for fri tids bo li ger i for hold til hel års-

bo li ger. KS ar gu men te rer for melt med at det kan gjø re det let te re å få ung dom til å bo set te seg når ei en doms skat ten kan re du se res for de fast bo en de – el ler om vendt: Det kan bli let te re å til trek ke

seg hyt te be byg gel se når det i en pe ri ode er mu lig å re du se re bunn fra dra get for fri tids bo li ger i for hold til hel års bo li ger.

Jens N. EngelstadVaramedlem i styret i Norges Hytteforbund.

– 9 –

Kom mu na le av gif ter/ge by rer – Kafka el ler Don Qui jo te?

Kom mu na le av gif ter (også kalt ge by rer) er un der lagt Ret nings lin jer for be reg ning av selv kost for kom mu na le be ta lings tje nes ter, som er ut gitt

av Kom mu nal de par te men tet og sist re vi dert 1. ja nu ar 2014.

Selv kost er den to ta le kost nads øk nin-gen en kom mu ne el ler et sel skap har ved å pro du se re en be stemt vare el ler tje nes te. En kom mu ne har alt så ikke

lov til å kre ve mer enn det kos ter kom mu nen å pro du se re tje nes te ne.

Ret nings lin je ne gjel der for føl gen de kom-mu na le og in ter kom mu na le av gif ter/ge by rer:

Re no va sjonVann for sy ningAv løps hånd te ringTøm ming fra sep tik tan kerPlan- og byg ge saks be hand lingOpp må ling og mat rik kel fø ringFei er tje nes terRet nings lin je ne er ty de lig vis van ske li ge

nok å prak ti se re, selv om kom mu ne ne be-sit ter all ver dens kom pe tan se på kom mu-ne regn skap. Be reg ning av av gift for kom-mu na le opp må lings tje nes ter er ofte ikke i nær he ten av å føl ge ret nings lin je ne (se www.hytteforbund.no, Hyt te & Fri tid # 3-2015 og # 1-2016). Kom mu ner er på lagt å lage for- og et ter kal ky le som skal vise at de føl ger ret-nings lin je ne, og å gjø re dis se til gjen ge lig for all menn he ten. Ofte gjør de det ikke av seg selv, og det er eks emp ler på at de ikke en gang gjør kal ky le ne til gjen ge lige på kon kret fore-spør sel.

For van li ge hyt te ei e re (her et ter sam le be-teg nel se for ei e re av alle ty per fri tids bo lig) er kom mu ne regn skap ugjen nom tren ge lig kom-pli ser te, og kom bi nert med ret nings lin jer på hele 43 si der skal man ha me get god tid og be-ty de lig re le vant kom pe tan se for å kun ne reg ne

seg fram til om fak tu rer te av gif ter er kor rek te/lov li ge. Da skul le man tro at det fan tes et uav-hen gig of fent lig or gan som hyt te ei e re kan kla-ge til, men den gang ei.

Kom mu na le av gif ter er nor malt ikke å anse som «en kelt ved tak», men føl ger au to ma tisk av et un der lig gen de ved tatt av gifts reg le ment som gjel der for alle, og i HHT. for valt nings-lo vens § 28 har Fyl kes man nen der med ikke til van lig plikt til å fore ta al min ne lig kla ge be-hand ling.

Fyl kes man nen kan, men har in gen plikt til å fore ta lov lig hets kon troll av en kom mu nes be reg nin ger. Vur de rin gen av om det skal fore-tas lov lig hets kon troll et ter kom mu ne lo vens § 59 nr. 2, er skjønns mes sig. I de par te men tets vei le der H-2299 står det at det er et klart ut-

gangs punkt at det skal hef te usik ker het ved av gjø rel sens lov lig het før lov lig hets kon troll fore tas. Ting ty der på at det ikke er ofte at fyl-kes manns em be tet vur de rer usik ker he ten så stor at de fore tar en lov lig hets kon troll, og det fin nes in gen ret nings lin jer som an gir kri te ri er for be døm ming av usik ker hets grad.

Nå kun ne det jo rent teo re tisk være mu lig for en hyt te ei er å fore ta be reg nin ger for å stad-fes te lov lig he ten el ler ulov lig he ten av et ved-tak om kom mu na le av gif ter. Men da kom mer «ro si nen i pøl sa» inn i bil det, for det er en åp-

ning for at kom mu ner kan «dif fe ren sie re abon-ne ments ge by ret uten at det te gjø res i di rek te sam svar med kost na de ne knyt tet til å be tje ne de uli ke bru ker ka te go ri ene. En slik dif fe ren sie-ring må imid ler tid bun ne i et sak lig hen syn». Si ta tet stam mer fra en sak om kom mu na le av-gif ter for vann og av løp som ble be hand let av Si vil om buds man nen. De uli ke bru ker ka te go-ri ene var «pri va te fri tids bo lig ei e re» på den ene si den og «fast bo en de» på den and re. Slik dif fe-ren sie ring skjer sann syn lig vis of te re enn man skul le tro, og gjett hvem som da blir til go de-sett? Det er i hvert fall ikke hyt te ei er ne! For å tolke «sak li ge hen syn» i sli ke si tua sjo ner, fin-nes det hel ler ikke noen of fent li ge el ler and re «ret nings lin jer» som kan bi dra til en ens ar tet for tolk ning av «sak li ge hen syn». I oven nevn-te ret nings lin jer for be reg ning av selv kost er «sak li ge hen syn» ver ken tema el ler nevnt.

Da gjen står spørs må let i over skrif ten. Det er til sy ne la ten de kaf kask (Franz Kafka om det ab sur de) det hele, men er det så ille som for Don Qui jo te, som før te en håp løs kamp mot vind møl le ne? Det vil kun ti den vise!

Hyt te for bun det me ner si tua sjo nen svek ker bor ger nes retts sik ker het, og der for ned leg-ger vi et be ty de lig ar beid i å få klar lagt hva be-gre pe ne «sak li ge hen syn» og «usik ker het» er ment å bety i sli ke sa ker. Vik tigst av alt er å få sen tra le po li ti ke re og of fent li ge myn dig he ters for stå el se for be ho vet for et uav hen gig kla ge-or gan der hyt te ei e re kan finne ut om verts-kom mu nens be reg nin ger er lov li ge el ler ikke.

Vi kom mer til ba ke til te ma et i Hyt te & Fri-tid #3-2016. Følg med, følg med!

Av: Jens N. Engelstad Foto: Jens N. Engelstad

«Ret nings lin je ne er ty de lig vis van ske li ge å

prak ti se re.»

http://www.hytteforbund.no


Kom mu na le ved tak og krav til be grun nel se

Vi i Nor ges Hyt te for bund (NHF) har «over vå ket» kom mu ne nes ved taks prak sis i mer enn 40 år. Det vi na tur lig nok har vært spe si elt opp tatt av, er kom mu ne nes vil je

– ikke minst vil je til å be grun ne sine ved tak slik for valt nings lo ven kre ver.

– 10 –

Den som i sær lig grad føl ger den-ne prak sis tett, er sta tens egen «selv jus tis in sti tu sjon», Si vil-om buds man nen. Si vil om buds-

man nens ful le tit tel er da også «Stortingets om buds mann for for valt nin gen». Si vil om-buds man nen har som opp ga ve å sik re at of-fent li ge myn dig he ter (kom mu ner, fyl kes-kom mu ner og sta ten) ikke gjør urett mot den en kel te bor ger.

En av de opp ga ve ne som Si vil om buds-man nen er spe si elt opp tatt av, er det lov på-lag te krav som for eks em pel kom mu ne ne har til å be grun ne sine ved tak.

Ho ved re ge len i for valt nings lo ven § 24 er at «En kelt ved tak skal grunn gis. For valt-

nings or ga net skal gi be grun nel se sam ti dig med at ved tak tref fes.»

Det som lo ven kal ler et en kelt ved tak er ved tak som gjel der ret tig he ter og plik ter til én el ler fle re be stem te per so ner.

Ty pis ke eks emp ler er byg ge til la tel se, el ler av slag om sam me, løy ve til bruk av mo tor-

kjø re tøy (for eks em pel snø scoot er) i ut mark, el ler av slag på søk nad om sam me.

Vår «over vå king» opp gjen nom åre ne av den prak sis som har vært fulgt rundt om i

kom mu ne ne, har brakt for da gen at kom mu-ne nes vil je, og evne til slik be grun nel se som lo ven på leg ger, har vært ymse. Den har nok bed ret seg gjen nom åre ne, men fort satt må Si vil om buds man nen ta kom mu ner fatt for di de ikke over hol der den plikt de har et ter lo-ven.

Nor ges Hyt te for bund ble stif tet rett før den sto re end rin gen som skjed de i sam fun-net vårt når det gjaldt ret ten til å bygge fri-tids bo lig på de mest at trak ti ve ste der. I star-ten av 1970-åre ne fikk vi det vi kal te en NEI-fase for hyt te byg ging (her un der også ut-vi del se og på bygg til ek si ste ren de hyt te bygg). Bak grun nen for det te var sær lig lo ven om byg ge for bud i strand so nen og mot vass drag,

Foto: Co lour box

«Kommunenes vilje har vært ymse.»

– 11 –

og den prak sis som et ter hvert etab ler te seg med på legg om plan leg ging (dis po si sjons-plan/re gu le rings plan) i for kant av hyt te byg-ging.

I noen gan ske få år var svært man ge kom-mu ner i «hyt te po pu læ re» om rå der svært lite vil lige til å gi til la tel ser over ho det, og de res nei-ved tak var svært ofte man gel fullt be-grun net, el ler be grun nel sen var i prak sis fra væ ren de. Kom mu nen vis te for eks em-pel bare til «etab lert prak sis» gjer ne sup plert med at en til la tel se vil gi «pre se dens». Det så kal te «kon se kvens spø kel set».

Gro Har lem Brundtland tok i sin pe ri-ode som mil jø vern mi nis ter (1974–1979) et-ter hvert opp det te pro ble met på bred front, og send te ut et rund skriv til kom mu ne ne der hun pek te på nød ven dig he ten av skjer ping av kom mu ne nes be grun nel ses prak sis.

Før det te had de vi i NHF, i møte med mi-nis te ren, re fe rert en sak som vi had de hatt på vårt bord. En hyt te ei er i Østfold hadde fått av slag på en søk nad om å bygge båt hus. I sin begrunnelse skrev kommunen først gan ske om fat tende om hvor fint det te båt hu set var til pas set for hol de ne på stedet, og at det fak-tisk vil le ha blitt en «for skjøn nel se for om rå-det der som man had de gitt byg ge til la tel se». Kom mu nen av slo imid ler tid søk na den med den enk le «be grun nel se» at «i den ne kom-mu nen gir vi ikke til la tel se til sli ke bygg».(Det hø rer med til his to ri en at Fyl kes man-nen se ne re «ref set» kom mu nen og end ret ved ta ket.)

Det te var fak tisk ikke et sær til fel le, men et eks em pel på hvor galt det ofte kun ne være.

Det te var 40 år si den, og kom mu ne nes prak sis har nok end ret seg til det bed re si-den den gang. Fort satt ser vi imid ler tid sta-dig eks emp ler på at be grun nel sen for ved tak er på ta ge lig sva ke.

Det er ikke nok, slik kom mu ne ne ofte gjør, bare å vise til lov bud som man me ner kom mer til an ven del se i den ak tu el le sa ken. Man må be grun ne hvor for man me ner det-te lov bu det kom mer til an ven del se. Det te er selv føl ge lig ab so lutt nød ven dig for at sø-ke ren skal kun ne for stå HVOR DAN saks-be hand le ren i kom mu nen har for stått – og brukt – lo ven. Av gjø rel ser i søk nads sa ker som fø rer til ved tak, byg ger i de fles te til fel ler på at det har vært ut ø vet et skjønn, og spørs-må let om hvor vidt det te skjøn net har re le-vans til det ak tu el le lov bud, må den som har hen vendt seg til kom mu nen, kun ne tes te.

I løpet av vin te ren som vi ak ku rat har lagt bak oss, har vi for eks em pel er fart at en kom-

mu ne «på da gen» end ret prak sis i be hand-lin gen av søk na der om løy ve til bruk av pri-vat snø scoot er. Tid li ge re had de kom mu nen en etab lert prak sis som gikk ut på at den som kun ne fram leg ge le ge er klæ ring der le gen på-pek te nød ven dig he ten av at ved kom men-de kun ne bru ke egen scoo ter til nød ven dig-hets kjø ring til hyt ta, fikk slikt løy ve. Det te var selv føl ge lig en prak sis som alle som had-de hatt år lig scoo ter løy ve tid li ge re, tok med seg som en for ut set ning da de gikk sist vin ter i møte. Den be tyd de FOR UT SIG BAR HET.

På bak grunn av en slik år lig søk nads-sak som ble frem met sist høst, fat tet kom-mu nen I SAM ME FOR MANN SKAPS MØ

TE to ved tak. Først et ved tak om end ring i saks be hand lings prak sis – det som i for valt-nings lo ven er en for skrift (og ikke kan på kla-ges av noen en kelt per son). Det te gikk ut på at kom mu ne le gen ut fra den le ge er klæ rin-gen som er fram lagt, skal vur de re nød ven-dig he ten av scoo ter løy ve ba sert på til bu det om leie kjø ring.

Så i nes te ån de drag fat ter for mann ska-pet et ved tak (en kelt ved tak) der den ak tu el le søk na den av slås.

I god tid før den ne for skrif ten om end-rin gen i saks be hand lings prak sis ble ved tatt, had de kom mu nen mot tatt fle re and re en-kelt søk na der som de had de latt lig ge uten å in for me re sø ke rne om sen saks be hand ling, slik de er på lagt i for valt nings lo ven. Også dis se en kelt søk na de ne ble så av slått med hen vis ning til ny saks be hand lings prak sis. En prak sis som alt så var ved tatt fle re uker et-ter at søk na den var mot tatt.

Kom mu nen me ner at end rin gen i saks be-hand lings prak sis var styrt av ny lov og nye for skrif ter. Et ter vår opp fat ning nød ven dig-gjør ikke lov end ring slik end ring i prak sis som her var til fel le, men en vi de re dis ku sjon rundt det te skal vi ikke ta opp her.

Det hø rer imid ler tid med til his to ri en at kom mu nen i de ak tu el le sa ke ne ut tal te po si-tivt at hen sy net til mil jø, na tu rens mang fold, vilt be stand, med mer, ikke var be rørt ne ga-tivt.

Det vi vil trek ke fram i den ne sa ken, er at kom mu nens måte å be hand le den ne sa ken på, fram trer for de be rør te som at man «kon-stru e rer» en be grun nel se for et av slag på en søk nad, uten at man egent lig be grun ner kon kret hva som har gjort at man har valgt å end re prak sis.

Her er det selv føl ge lig også et spørs-mål om kom mu nen har for gre pet seg mot Grunn lo vens enk le lov bud som sier at «In-gen lov må gis til ba ke vir ken de kraft.» (Gl § 97). Den ne be stem mel sen gjel der også for kom mu na le for skrif ter. Det te spørs må let må vi imid ler tid også la lig ge i den ne sam men-heng.

Gun nar Svendsen

«Kom mu nen av slo imid-ler tid søk na den med

den enk le ‘be grun nel se’ at ‘i den ne kom mu nen gir vi ikke til la tel se til

sli ke bygg’.»

– 12 –

Bakgrunnen for det te er, for tel ler Dan ne vig: Flå kom mu ne har lagt ut sto re om rå der gren sen de opp mot ver ne de om rå der i Vass fa ret,

for stor stilt hyt te byg ging. Opp mot 2000 hyt-ter og til hø ren de in fra struk tur er tenkt satt opp i om rå det. Pla ne ne har vakt ster ke re ak-sjo ner både hos na tur vern or ga ni sa sjo ner og po li tikere i na bo kom mu ner og fyl kes kom-mu ne. Flå kom mu nes pla ner har også tid li-ge re vært kri ti sert og søkt re du sert av Fyl kes-man nen.

HVA SKJER I KOM MU NE NE?Dan ne vig for kla rer litt om bak grun nen for det vi opp le ver av sto re ut byg gings pla ner man ge ste der: Mens det tid li ge re var van ske-li ge re for hyt teels ke re og Nor ges Hyt te for-

bunds re pre sen tan ter å få ut lagt til strek ke li ge om rå der for hyt te byg ging i kom mu ne ne, er si tua sjo nen nå man ge ste der snudd på ho det.

Kjø pe kraf ten i mar ke det gjør at folk er vil-li ge til å be ta le en be trak te lig sum for en hyt-te tomt med til hø ren de in fra struk tur med vei

og vann. Det føl ger alt så mye mer «bu si ness» med hver hyt te som byg ges NÅ i for hold til i 1950-åra. Og salg av sto re om rå der til hyt te-by er kan der med gi be trak te li ge salgs pro ve-ny for grunn ei er ne og pro du se re mas se eks-tra øko no misk ak ti vi tet.

Men det vik tig ste for holdet for stør re hyt-te byg ging, me ner Dan ne vig, er EI EN DOMS-SKAT TEN, som i 2007 også ble gjort mu-lig for kom mu ner å ved ta for fri tids bo li ger uten for tett bygd strøk. Ei en doms skat ten har nå tatt helt av i hyt te kom mu ne ne og kan ge-ne re re sto re skatte pro ve ny til verts kom mu-nen. Av 428 kom mu ner har nå 236 skatt på hyt ter og hus. Og tal let sti ger sta dig.

Nor ges Hyt te for bund har som en av sine ho ved sa ker at det te ofte – dess ver re – skjer på en dis kri mi ne ren de måte mot hyt te ei er ne i for hold til de fast bo en de, i strid med lo vens in ten sjon. Her skal den ne dis ku sjo nen lig-ge – po en get er at ei en doms skatt for de fol-ke valg te og salgs inn tek ter for grunn ei er ne med fø rer nye og ster ke al li an ser i kom mu-ne sty re ne når po li ti ker ne ser fram ti di ge skat-

«Mo de ra sjon er vik tig»

«Ei en doms skat ten har nå tatt helt av i hyt te-

kom mu ne ne.»

Fyl kes ord fø rer Roger Ry berg, Bus ke rud fyl keskom mu ne.

Bus ke rud Fyl kes kommune med inn si gel se mot hyt te pla ner:

Nor ges Hyt te for bund er for mo de ra sjon i ut byg gings sa ker

28. ap ril i år: Bus ke rud Fyl kes ting be hand let inn si gel se mot hyt te pla ner i Flå kom mu ne, som fyl kes kom mu nens fyl kes ut valg had de ved tatt noen da ger tid li ge re. Sty re med lem og fi nans poli tisk tals mann i Nor ges Hyt te for bund, Ma thi as B. Dan ne vig, er selv med lem av Bus ke rud Fylkes ting. Han for tel ler til Hyt te & Fri tid at Fyl kes tin get, med blant an net hans stem me, 28. ap ril støt tet Fyl kes ut val gets inn si gel se mot pla ne ne. Fyl kes ut val get har nå ned satt et for hand lings

ut valg som skal drøf te sa ken med Flå kom mu ne for å finne løs nin ger alle kan leve med.

– 13 –

FYL KES MAN NEN I BUSKERUDS AN BE FA LIN GER OG FAG LI GE RÅD:«På bak grunn av sen tra le og re gio na le fø rin ger om plan leg ging av fri tids-be byg gel se og med vekt på en bæ re kraf tig are al for valt ning, vil Fyl kes-man nen sterkt fra rå de de fo re slåt te ut byg gings om rå de ne ved Turufjell. Om rå det be står i dag av et stør re sam men hen gen de na tur om rå de som lig ger mel lom hyt te om rå de ne ved Skardsdalen og Ve ne li. Om rå det er ube rørt fra tek nis ke inn grep (hvis en ser bort fra høy spen nings tra se en) og ut byg ging her vil med fø re at inn greps frie na tur om rå der (INON-om rå der) blir re du sert. Vi de re er noen av hyt te fel te ne plas sert over tre gren sa og i åpne land skaps rom med sår ba re myr- og våt marks om rå der hvor inn gre-pe ne vil med fø re at land ska pets ka rak ter vil end res be trak te lig. Det te me ner vi er uhel dig og ikke i tråd med na sjo na le el ler re gio na le fø rin ger for for valt ning av fjell om rå de ne.»

te kro ner som føl ge av stor stil te hyt te ut byg-gin ger. Grunn ei e re og po li ti ke re med man ge par ti far ger får plut se lig fel les in ter es ser. Slik var det ikke før, men nå vil are al plan leg gin-gen bli sterkt pre get av det te.

– Her vil man in vi te re hyt te kjø pe re inn mens skat te kra ve ne er mo de ra te, og så kan skat te skru en se ne re skrus har de re til, sier Dan ne vig, med dår lig skjult iro ni.

HVA SKAL NOR GES HYT TE FOR BUND MENE?Hyt te for bun det får seg sta dig of te re for elagt sa ker fra med lem me ne der hyt te ei e res OM-GI VEL SER dra ma tisk for and rer ka rak ter et ter at nye, sto re ut byg gings pla ner ved tas i kom mu ne sty re ne. Sto re tur- og re krea sjons-om rå der som også be nyt tes av hyt te fol ket, kan også bli be rørt når pla ne ne er så om fat-tende som i Flå kom mu ne, sier Dan ne vig. Vi har sett til sva ren de ten den ser and re ste de. I mind re om fang er et til fel le på Sju sjø en blitt godt kjent. Her har hyt te ei er ne gått i de mon-stra sjons tog og vært på na sjo nal TV.

– Nor ges Hyt te for bund har selv sagt ikke for latt sin platt form om å støt te opp om at are a ler gjø res til gjen ge lig for hyt te byg ging. Og vi er glade for den øko no mis ke ak ti vi tet som det te gir til verts kom mu ne ne, sier Dan-ne vig.

– Men når hyt te fol ket drar på hyt ta, så vil vi gjer ne be hol de de na tur li ge om gi vel sene mest mu lig, og ikke plut se lig måt te opp le-ve at det som var en mer iso lert hyt te be byg-gel se med et na tur lig om kring lig gen de re-krea sjons om rå de, plut se lig for and res til en

by. Da for svin ner litt av vit sen med hyt te li-vet. Ge ne relt tren ger vi der for – mer enn før – me ka nis mer for å ba lan se re alle fri lufts in-ter es se ne (in klu dert ek si ste ren de hyt ter) opp mot de sta dig ster ke re øko no mis ke in ter es-ser som gjør seg gjel den de i felt ut byg gings-sa ker, kon klu de rer Dan ne vig. MO DE RA SJON ER VIK TIG – BA LAN SEN NA TUR/BE BYG GEL SE MÅ BE VA RESBus ke rud fyl kes kom mu ne har cir ka 10 pro-sent av lan dets fri tids bo li ger, og hyt te fol ket bi drar med nær me re 800 mil li o ner i øko no-misk ak ti vi tet for hyt te kom mu ne ne i fyl ket. I det te fyl ket er rei se li vet en svært vik tig næ-

rings vei. Po li ti ke re i Bus ke rud Fyl kes kom-mu ne – og Nor ges Hyt te for bund – vil der-for selv sagt ikke stoppe hyt te pro sjek tet i Flå. Men vi øns ker en ny gjen nom gang av pla ne-ne, for, blant an net i sam råd med na tur vern-or ga ni sa sjo ne ne og Flå kom mu ne, å finne en mer rik tig ba lan se for hva na tu ren kan tåle av inn grep fra in fra struk tur og be byg gel se.

– Jeg tror det te frem de les vil med fø re en be ty de lig hyt te byg ging i de fo re slåt te om rå-de ne. Og det er jeg glad for – vi støt ter hyt-te byg ging i an svar lig om fang. Og mer ba lan-sert tror jeg det te vil bli – til gle de for både fast bo en de, fram ti dige/nå væ ren de hyt te folk og til rei sen de, av slut ter Dan ne vig.

– 14 –

UT DRAG FRA VEIKARTETS EGEN IN TRO DUK SJON:De lo ka le hyt te for en in ger bør bli en part ner i kom mu ne ut vik lin-gen i de sa ker hvor det er na tur lig at hyt te ei e re blir hørt. For en in-ge ne blir tatt med på råd og gis inn fly tel se i de sa ker som na tur lig be rø rer fri tids bo lig ei er ne. Kom mu ne ne vil i sin saks be hand ling til ret te leg ge for det te gjen nom nød ven di ge hø rings pro ses ser. Slik til ret te leg ging og sam ar beid mel lom hyt te ei e re og verts kom-mu nen set ter også kla re krav til at ei er ne av fri tids bo li ger or ga ni-se rer seg og fram står med en lo kal or ga ni sa sjon som vil fun ge re som en ryd dig og re pre sen ta tiv sam ta le part ner for kom mu nen. Her kre ves det or ga ni se ring og mål ret tet inn sats for inn fly tel se fra hyt te ei er ne og de res lo ka le or ga ni sa sjo ner. Kom mu ne ne er kjen-ner at mang len de inn fly tel se for ei e re av fri tids bo li ger re pre sen-te rer en de mo kra tisk ut ford ring, men sam ti dig en spen nen de mu lig het for kom mu ne ut vik lin gen i nors ke kom mu ner. Fri tids-bo lig ei e re bru ker ikke de mest kost nads kre ven de, kom mu na le tje nes tene, som sko le, hel se og om sorg. Li ke vel er de bun det av de sam me plik tene som fast bo en de: Skat ter og av gif ter skal be-ta les, og lo ver og for skrif ter skal et ter le ves, og ei er ne av fri tids bo-li ger be rø res av de ved tak som fattes på lik lin je som kom mu nens fast bo en de. Li ke vel har ei e re av fri tids bo li ger med bo sted uten for verts kom mu nen ikke noen po li tisk inn fly tel se gjen nom kom mu ne-valg. Slik ska pes et de mo kra tisk un der skudd som «Veikartet» vil leg ge til ret te for å kom pen se re for gjen nom gjen si dig sam ar beid og re spekt.NB: I for hand lin ger mel lom den ak tu el le kom mu ne og hyt te ei e res or ga ni sa sjo ner kan par te ne gjø re de jus te rin ger av Veikartets be-stem mel ser som det er gjen si dig enig het om.

Har din hyt te for en ing sy ste ma tisk kon takt med verts kom mu nen? Hvis ikke, opp ford rer Nor ges Hyt te for bund sine hyttevelforeninger å søke etab-le ring av et kom mu ni ka sjons for hold med kom mu nen, slik at hyt te ei er ne kan bli hørt i sa ker som an går dem.

Nor ges Hyt te for bunds sty re har nett opp opp da tert sitt for slag til ret nings lin jer for slikt sam ar beid mel lom Hyt te for en in ge-ne og verts kom mu nen. Vi kal ler det VEI-

KART. Vi opp ford rer de vel for en in ger som er med lem i NHF å ta kon takt med sin kom mu ne og fore slå en mer sy ste ma tisk kom mu ni ka sjon mel lom ei e re av fri-tids bo li ger og verts kom mu nen, og at kom mu ni ka sjon og sam ar beid kan fore gå på ba sis av det VEI KART vi her leg ger fram. Det er vik tig å un der stre ke at VEI KAR TET er et FOR-SLAG, og at de en kel te vel for en in ger og den en kel-te kom mu ne står fritt til å gjø re de jus te rin ger/stryk-nin ger/til føy el ser som det blir gjen si dig enig het om. For hå pent lig vis kan VEI KAR TET hjelpe til å ska pe en platt form for sam ar beid med kom mu nen og kon-struk tiv sam or ga ni se ring av hyt te ei e re i kom mu nen!Vil du lese hele, vei kar tet kan du gå inn på vår hjem-me si de www.hytteforbund.no.

Vei kart for sam ar beid mel lom fri tids bo lig ei e re og verts kom mu ne ne

Foto: Co lour box


– 15 –

For ut satt at for slaget ikke gir ge ne rell an-led ning til dif fe ren sie ring mel lom hyt ter og hus, er Nor ges Hyt te for bund po si ti ve til at kom mu ne ne nå får en slik åp ning i

lov ver ket. Vi hil ser også vel kom men at start punkt for ei en doms skatt for hyt ter og hus er pre si sert til å være to pro mil le. Sam ti dig vil NHF pre si se re føl-gen de:

– Vi tror for slaget om mu lig skatte unn tak for hyt te be byg gel se mest vil være av sym bolsk be tyd-ning, først og fremst der fri-tids be byg gel sen er re la tivt ube ty de lig i for hold til an-tall fast bo en de i kom mu-nen. Men sam ti dig ser vi at det te gir mu lig he ter for kom mu ner som øns ker å gjø re seg at trak ti ve for ny hyt te be byg gel se og den øko no mis ke ak ti vi tet det-te fø rer med seg. Hyt te kjø pe re må da være be visst at et slikt ved tak om skat te fri het lett kan om gjø res.

– Det har de sis te år vært en øk ning av kom mu ner som har inn ført ei en doms skatt for hyt ter og hus, nå 236 av 428 kom mu ner. Ei en doms skat ten inn brin ger cir ka 9,4 mil li ar der til nors ke kom mu ner, her av cir ka 4,5 mil li ar der fra hyt ter og hus. Den ne inn tekts kil den har de sis te åre ne styr ket sin be tyd ning for kom mu ne-ne, og sær lig ser vi at ty pis ke hyt te kom mu ner har ei-en doms skatt som en vik tig inn tekts kil de.

– Nor ges Hyt te for bund er ikke prin si pi ell mot-stan der av en mo de rat ei en doms skatt der også hyt te-fol ket gir bi drag til sin verts kom mu ne i tråd med de ut gif ter en hyt te be byg gel se på fø rer kom mu nen. Li-ke vel ser vi dess ver re at Lov om ei en doms skatt i en-

kel te hyt te kom mu ner mis bru kes til å la hyt te ei er ne ta en stør re del av skat te byr den enn de fast bo en de. Det te skjer ved at tak se rings reg le ment for ver di fast set tel se av hyt te ei en dom mer (ei en doms skatt skal ut lig nes på ba sis av an tatt salgs ver di) ut for mes slik at hyt te ei er ne (uten stem me rett ved kom mu ne valg) kom mer langt dår li ge re ut enn bo li ger. For hyt ter kan tak se ring gjer-ne gå opp til, el ler over 100 pro sent av om set nings ver-di, mens det for bo li ger er langt la ve re taks ter. Det te

fe no men er sær lig ut bredt i ty pis ke hyt te kom mu ner med man ge fri tids bo li ger og fær re fast bo en de. I stør re kom mu-ner med mind re fri tids be-byg gel se er fe no me net som of test fra væ ren de.

– Nor ges Hyt te for bund har i brev til Fi nans de par te men tet i feb ruar 2015 bedt om at De par te men tet skjer per inn reglene slik at slik dis kri mi ne ring blir ulov lig. Vi er skuf fet over at Finansde par te men tet hit til ikke har tatt den ne hen-ven del sen på al vor. For slage ne i da gens re vi der te na-sjo nal bud sjett bø ter ikke på det te.

– For slaget om an led ning til å fri ta fri tids ei en dom-mer for ei en doms skatt hå per vi ikke skal åpne opp for se ne re an led ning til ge ne rell dif fe ren sie ring av ei-en doms skatt mel lom hyt ter og hus. Vi vet av er fa ring at den ta pen de part i ty pis ke hyt te kom mu ner da blir den grup pen som ikke kan stem me ved kom mu ne-val ge ne – nem lig hyt te fol ket.

For Nor ges Hyt te for bund:Ma thi as B. Dan ne vig, fi nans po li tisk an svar lig, og Tryg ve Jar holt, sty re le der

Pressemelding fra Norges Hytteforbund:Eiendomsskatt for fritidsboligerNor ges Hyt te for bund (NHF), som gjen nom med lem skap av lan dets hyttevelforeninger og in di vi du el le med lem mer, re pre sen te rer ca. 25.000 hyt te ei e re – har gjen nom pres se opp-slag re gist rert at re vi dert na sjo nal bud sjett in ne hol der et punkt (side 56) om at man nå vil fore slå at nors ke kom mu ner skal få an led ning til å fri ta fri tids ei en dom mer for ei en doms skatt.

«Vi tror for slaget om mu lig skatte unn tak for hyt te be byg gel se mest vil være av sym bolsk

be tyd ning.»

Foto: Co lour box

– 16 –

Ei en doms rett til den pri va te vei en er ofte av gjø ren de for hvem som kan iverk set te til tak på vei en, for eks-em pel å set te opp bom og even tu elt

kre ve bom pen ger. Ofte vil den som har ei en-doms rett til grun nen, også ha ei en doms rett til sel ve vei en. Det tren ger imid ler tid ikke all-tid å være slik: Et prak tisk eks em pel er hyt-te ei e ren som med til la tel se fra na bo en har bygd vei på frem med grunn for å få na tur lig at komst til sin hyt te. Selv om hyt te ei e ren eier vei byg get over na bo ens ei en dom, må bruk av vei en sam sva re med den ret ten han har av-talt med grunn ei e ren. Li ke så kan hel ler ikke grunn ei e ren uten vi de re ta i bruk en vei som er byg get opp av and re. Vei er kan også eies i fel les skap. Det er prak tisk i til fel ler hvor vei-en strek ker seg over uli ke ei en dom mer el ler fle re bru ke re sam men har etab lert vei over frem med grunn til sine re spek ti ve ei en dom-mer.

Rett til å etab le re bom på pri vat vei er ofte ak tu elt, ty pisk for å hind re at uten for stå en-de bru ker vei en. I kraft av sin ei en doms rett har grunn ei er som ut gangs punkt ad gang til å etab le re bom på sin pri va te vei. Imid ler tid kan grunn ei ers rett til å etab le re bom være be gren set av and re ret tig hets ha ve re. Grunn-ei er må re spek te re and re ret tig hets ha ve re til vei en og kan ikke set te opp bom som sten ger

for en slik ret tig hets ha ver: I så fall må ret tig-hets ha ve ren få nøk kel til bom men el ler lig-nen de.

Vei ret tig he ter (bruks rett til and res vei) kan ha uli ke stif tel ses grunn lag. Det van lig-ste er av ta le. Vei ret tig he ten er gyl dig selv om den ikke er ting lyst på den tje nen de ei en-dom, men ting lys ning er å an be fa le: Det sik-rer retts vern for ret tig hets ha ve ren, og vei ret-tig he ten blir ikke tapt selv om den tje nen de ei en dom men over dras. I til legg kan vei rett ha opp stått gjen nom for eks em pel hevd og brukstid. Hevd kre ver bruk av vei en i den tro at man har en vei rett i minst 20 år. I noen til-fel ler kre ves slik bruk i minst 50 år. En hev det

vei rett har retts vern uten ting lys ning.Fri lufts lo ven hjem ler en kel te al le manns-

ret ter. Det vil si ret tig he ter som til lig ger alle uten sær lig retts grunn lag. Al le manns ret te-ne om fat ter blant an net ferd sels rett. I ut mark

kan som ut gangs punkt en hver fer des til fots, med syk kel el ler ri den de til hest så len ge det skjer hen syns fullt og med til bør lig akt som-het. I inn mark er ferd sels ret ten noe mer be-gren set: Men på vei el ler sti kan man også i inn mark som ut gangs punkt fer des hele året til fots, med syk kel el ler ri den de til hest så len ge man ikke pas se rer gårds plass el ler hus-tomt el ler på an nen måte er til util bør lig for-treng sel el ler ulem pe for eier el ler bru ker. Al-le manns ret ten om fat ter som ut gangs punkt ikke mo tor kjø re tøy el ler hes te kjø re tøy: Slik ferd sel kan eier av pri vat vei der for for by med mind re an net er be stemt.

Den som har ei en doms rett til pri vat vei, kan også, som ut gangs punkt, kre ve bom pen-ger for bruk av vei en. Den ne ret ten er imid-ler tid be gren set av vei lo ven § 56. Der fram-går at opp kre ving av bom pen ger kre ver sam tyk ke fra kom mu nen. Kom mu nen fast-set ter også stør rel sen på bom av gif ten og kan vi de re set te vil kår for bru ken av bom pen ge ne som kom mer inn. I sine av gjø rel ser vur de rer kom mu nen først og fremst om det er ri me-lig å kre ve bom pen ger på den ak tu el le vei en, her un der hvor stor av gift som er ri me lig. Ak-tu el le mo men ter i den ne vur de rin gen er om-fang av ferd sel, sli ta sje på vei en og kost na der ved ved li ke hold av veien.

Mauritz Aar skog

Pri vat vei:Ei en doms rett, bruks rett, rett til å etab le re bom og kre ve

bom pen ger

Av: Mauritz Aar skog

«Grunneier kan ikke uten videre ta i bruk en

vei som er bygget av andre»

Mauritz Aar skogAd vo kat og part ner i Øst by Aar skog ad vo kat fir ma as, ostbyaarskog.no

Pri vat vei gir ofte gro bunn for uenig het og tvis ter. Pri vat vei er ikke uvan lig, og det er hel ler ikke uvan lig at ei en dom mer har fel les vei el ler vei rett over hver and res ei en dom.

Spørs mål som går igjen, er: Hvem eier vei en? Hvem har rett til å bru ke den? Hvil ke reg ler gjel der for ad gang til å sten ge vei en?

http://www.ostbyaarskog.no

Waterment levererrenseanlegg for gråvann.

Kompakte og effektive renseløsninger for gråvann fra enkelthusholdninger og hytter. Med våreprodukter kan du få innlagt vann på hytta uten kostnadskrevende frakt og anleggsarbeider.Renseanlegget er enkelt å montere og rimelig iinnkjøp.

Pris for komplett anlegg, R2, kr. 42 500,–Ved samlet salg til flere hytter i nabolaget eller hytteforeningen utarbeider vi et eget tilbud.

www.waterment.no

Hvorfor velge oss?

✔ Ingen lukt

✔ Rimelig pris

✔ Enkel montering

✔ Ingen behov for kostnadskrevende anleggsarbeid

✔ Krever ikke kjørevei til hytta

Ring oss på 905 46 133

Som hyt te ei e re flest har jeg vært av hen gig av ju ri dis ke råd. Av kla rin ger om fes te for hold, retter og plik ter knyt tet til vei bruk og for hol det til verts kom mu nen må fra tid til an-nen lø ses. Her har NHFs ju ri dis ke råd gi ver vært til stor

hjelp med sine råd, og fram for alt sin gode opp føl ging av våre man ge spørs mål. Det er fan tas tisk rask opp føl ging fra spørs mål til svar, sva ret kom mer en kel te gan ger før jeg har sor tert og ar ki-vert ut gå en de fore spørs ler.

Den pri va te Mørvikveien i Hal den kom mu ne dri ves i dag av to vei lag. Sty ret i «Veglaget Mal la-Var pet», som har ved li ke holds an-sva ret for én, vur de rer et mu lig fel les vei lag for hele strek nin gen. Den res te ren de del av vei en iva re tas av et an net vei lag. Et ter ved-tak i de re spek ti ve års mø ter på går det for ti den et ut red nings ar-beid med tan ke på en sam men slut ning av de to vei lage ne.

Til grunn for ar bei det lig ger den vik ti ge be tin gel se om at hver hyt te ei er må ha en rett mes sig at komst til sin hyt te. En far bar vei

er på en måte «ho ved puls åren» for i det hele å kom me fram til hyt ta. Det te med fø rer selv sagt også plik ter i form av år lig be ta ling av vei av gift, even tu elt an leggs bi drag og hva el lers med lems mø tet måt te be stem me.

Si den nevn te vei strek ning er pri vat vei, må vi for hol de oss til vei lo vens be stem mel ser i § 55. Det kan duk ke opp man ge spørs-mål i en slik pro sess, og her har NHFs ju ri dis ke råd gi ver vært til stor hjelp med sine gode råd for det vi de re ut red nings- og be slut-nings grunn lag.

Vei lagets år li ge med lems kon tin gent på kro ner 2500 er en ut-gift vi svært gjer ne be ta ler for mot tat te ju ri dis ke råd!

Knut Kor sæth, man ge årig med lem

Man ge årig NHF-med lem:Nor ges Hyt te for-bund hjel per oss!Gjen nom man ge år (vel 20) har jeg hatt et nært for hold til Nor ges Hyt te for bund, først som van lig med lem, de sis te åre ne også gjen-nom med lem ska pet i vel for en in gen og nå i sty ret for vei laget for vårt om rå de.

Foto: Privat

– 17 –

Knut Kor sæth har fått man ge

gode råd fra ju ris ten i Nor ges

Hyt te for bund.

«Med lems kon tin gen ten be ta ler vi svært gjer ne

for ju ri dis ke råd.»

– 18 –

Bir git ta Ericsson Sty re med lem i Nor ges Hyt te for bund

Hyt te gjes ter el ler del tids be bo e re?Ut byg gin gen av fri tids bo li ger er en av de vik tig ste driv kref te ne for å ut vik le stør re tu rist ste der i fjell-om rå de ne i Norge. De sis te 15 åre ne er det bygd om trent 75.000 nye hyt ter, en stor del av dem i ut-

byg gings strøk som lig ner bo lig fel ter, der in fra struk tu ren, ak ti vi tets- og ser vi ce til bu det er på plass fra før s te stund. Sli ke ste der kal ler vi gjer ne «fri tids bo lig de sti na sjo ner», og de har et ak ti vi tets til bud

som er til pas set hyt te bru ke re.

Det har vært, og er fort satt, van lig å se på fri tids-bo lig ei e re som tu ris ter, ba sert på at de de fi ne-res som til rei sen de, i mot set ning til den fast-bo en de be folk nin gen. Det er fle re grun ner til å

re vur de re det te sy net. Høy stan dard, god in fra struk tur med hel års vei, strøm, vann og av løp på fri tids bo li ge ne – og god til gjen ge lig het fra by ene – fø rer til at fri tids bo li ge ne bru kes of te re enn før. I sam me ret ning trek ker også økt flek si bi li-tet for sto re grup per i ar beids li vet, som gir mu lig he ter både for fjern ar beid og flek sib le ar beids ti der. I at trak ti ve om rå der med god til gjen ge lig het kan høy stan dard bo li ger bru kes opp mot to og kan skje tre må ne der i gjen-nom snitt. Det be tyr at i sli ke om rå der kan fire til seks fri tids bo li ger ge ne re re én «fast bo en de».

Det er det sta bi le i en hyt te etab le-ring som er spe si elt. Man er ikke ren tu rist, som vel ger seg uli ke be søks mål hver gang, men hel ler ikke en fast bo en de. Man kom mer li ke-vel sta dig til ba ke til fri tids bo li gen og ste det, har el ler ut vik-ler gjer ne et spe si elt for hold til det, og opp fø rer seg på man ge må ter som fast bo en de, for eks em pel når det gjel der for bruk. Man ge av de kom mu ne ne som har en re la tivt stor hyt te be-stand, er sam ti dig kom mu ner som sli ter med å opp rett hol de bo set ting og tje nes te til bud.

Når folk flest bor i byen, og hyt ta helst lig ger i pas se lig kjø re av stand der fra, kan vi nem lig bru ke vår fri tids bo lig of-te re, og vi blir «deltidsbosatte» mer enn tu ris ter. Det te har be tyd ning for ut vik ling av lo kal sam fun net i fjell om rå der el-ler and re at trak ti ve om rå der der det ikke bor så mye folk fra før. Det gjel der for eks em pel kom mu ner som har sto re hyt te-kon sen tra sjo ner, og sær lig i til knyt ning til al pin an legg som til trek ker seg sta dig fle re fri tids bo lig ei e re. Når by fol ket bru-

ker hyt te ne re la tivt mye og hele året rundt, har ei er ne blitt deltidsbosatte og en sta bil kun de grup pe for det lo ka le næ-rings li vet. De bi drar dess uten til den kom mu na le øko no mi-en. Fram for alt gjen nom ei en doms skatt, som inn fø res i sta-dig fle re kom mu ner, men bi dra ge ne gjen nom kom mu na le av gif ter og ge by rer kan også være be ty de li ge.

Det fo ku se res gjer ne på sto re om set nings tall i de talj han-de len, men der er det lett å bli blen det. Selv om om set nings-tal le ne kan være sto re, gir de ikke til sva ren de stor ver di ska-ping i form av sys sel set ting og for tje nes te. Den er li ke vel vik tig for å opp rett hol de et best mu lig til bud på ste det, og

ofte bed re enn lo kalt kun de grunn-lag gir. El lers er bygg- og an leggs bran-sjen den sto re vin ne ren i (fjell)om-rå de ne med hyt ter. Den sør ger for at in fra struk tu ren kom mer på plass, og at fri tids bo li ge ne blir satt opp og ved li ke-holdt.

I hvil ken grad dis se pen ge ne kom mer tu rist ste det og and-re ak tø rer i kom mu nen til gode, er i stor grad av hen gig av or-ga ni se rin gen av ut byg gin gen. Når grunn ei e re sel ger tom ter selv og det bru kes lo ka le ut byg ge re, blir det mer igjen lo kalt enn når eks ter ne ei en doms ut vik ler e og en tre pre nø re r står for salg og ut byg ging. Selv om grunn ei e ren sit ter igjen med det sam me be lø pet, kan det være sto re for skjel ler i de lo ka le ring virk nin ge ne.

Man kan lese mer om dis se te ma ene her:Over våg og Ericsson: «Fri tids bo lig de sti na sjo ner og re gio-

nal ut vik ling i fjell om rå der», Ar vid Viken (red.): «Tu ris me – de sti na sjons ut vik ling» (Gyl den dal, 2016), Over våg og Erics-son: «Na tur ba sert rei se liv i fjell kom mu ne ne – for vent nin ger og mu lig he ter» og Skjeg ge dal og Over våg (red.): «Fjell bygd el ler fe rie fjell?» (Fag bok for la get, 2015).

Av: Bir git ta Ericsson Foto: Bir git ta Ericsson

«Det er fle re grun ner til å re vur de re sy net på fri tids bo lig ei e re

som tu ris ter.»

Mo der ne hyt te bruk:

§NHFs jurist Gunnar Svendsen svarer på henvendelser fra våre medlemmer.

Juristen svarer

– 19 –

Inn løs ning av fes te tomtFeste ti den for vår hyt te tomt utlø per i feb ruar nes te år. Vi var ikke klar over at vi må vars-le grunn ei e ren skrift lig se nest ett år i for kant av feste ti dens ut løp for å kun ne kre ve inn løs-ning.

Da vi send te fram slikt var sel i mars, fikk vi svar til ba ke at «lø pet er kjørt» den ne gan-gen, og at vi må vente 10 nye år før vi kan kre ve å få kjøpe tom ten. Der som vi er vil lig til å gå litt opp i pris, vil imid ler tid grunn ei-e ren vur de re å la oss slip pe til nå li ke vel. Er den ne fris ten så ab so lutt som vår grunn ei er sier?

Svar Ja, fris ten er nok så ab so lutt i det te til fel let. Nå er det imid ler tid slik at grunn ei e ren har en lovbefalt plikt til å vars le fes ter om at fes te kon-trak ten går ut, senest to år før feste ti den er ute.

Der som grunn ei e ren ikke føl ger opp det te, «for sky ves» fris ten for dere for å kre ve inn løs-ning.

Jeg reg ner med at grunn ei e ren i det te til fel-let har unn latt å vars le dere, og derfor be tyr det ikke noe at dere er et par må ne der for sent ute med var se let.

Pri vat vann- og av løps an-leggVi er en grup pe på 12 hyt te ei e re som for to år si den byg get et pri vat vann- og av løps an legg med eget vann verk og eget luk ket mot tak for klo akk (stor sep tik tank). Det te er selv føl ge lig gjort et ter at kom mu nen har gitt oss til la tel-se. Går alt som vi hå per, og kom mu nen hol-der sin ut byg gings plan, vil vi nok om noen

år kun ne kob le oss til det kom mu na le an-leg get. Nå har vi lest i H&F om mu lig he ten til å få re fun dert moms som vi måt te be ta le for alle ut gif ter i for bin del se med etab le ring av an leg get. Hvor dan skal vi inn ret te oss for å kom me i po si sjon til det te? Vi er ikke re gist-rert i Brønn øy sund.

SvarDet er rik tig at det finnes en slik mu lig het i merverdiavgiftslov giv nin gen. Jeg er imid ler-tid redd dere ikke vil kun ne kom me i en slik po si sjon nå. Det te måt te dere ha for be redt før dere sat te i gang ut byg gin gen. Vi har tid li ge re her i H&F re de gjort for hele pro ses sen som må føl ges for å opp nå moms re fu sjon, og vi sen der dere en kopi av den ne ar tik ke len.

Over fø ring av hyt teDa jeg for seks år si den over før te min hyt te til min dat ter, be tal te hun 60 prosent av taks ten, og 40 prosent av ver di en mot tok hun som gave (for skudd på arv). Kjø pe sum men ble opp gjort med en pant ob li ga sjon i hyt ta, og dat te ren min har se ne re be talt en li ten ren te og noe av drag.

Det står ennå igjen et be ty de lig be løp som ube talt, men nå som ar ve av gif ten er bort-falt, øns ker jeg å gi hen ne det te i form av at jeg av skri ver res ten av gjel den, som et yt ter-li ge re for skudd på arv. Reg ner med at det te er i or den?

SvarVi an be fa ler deg å være litt for sik tig her. Du kan ri si ke re at skat te myn dig he te ne «skjæ rer gjen nom» og går til ba ke og et ter lig ner for ar-ve av gift slik den skul le vært ut lig net den gang

dat te ren din over tok hyt ta. Det te be grun nes fra skat te myn dig he tens side med at opp gjør i form av pant ob li ga sjon egent lig var en om-gå el se for å slip pe ar ve av gift (hvil ket det vel egent lig også var). Skat te myn dig he ten har i teo ri en en «ang re frist» på 10 år i sli ke sa ker.

Grunn ei er og til la tel se til kjø ringJeg har en hyt te som lig ger vel dig avsides et godt styk ke fra vei. Vi må gå ca. 45 minutter langs en sti/trak tor vei for å kom me fram til hyt ta. Nå øns ker vi å bygge på hyt ta, og vi har fått kom mu nens for hånds til sagn om at det-te vil gå greit. Saks be hand le ren i kom mu nen sier også at det fra den kan ten vil være i or-den at vi kjø rer ma te ria le ne inn til hyt ta med trak tor.

Imidlertid må vi inn hen te grunn ei e rens til la tel se til slik kjø ring. Grunn ei e ren har satt fo ten kraf tig ned, men har sig na li sert at han nok kan «let te litt på den» der som vi kan bli eni ge om et opp gjør. Kra vet hans er et me get be ty de lig be løp, og jeg har li ten lyst til å be ta-le det te, hvil ket vil bety at til byg get blir mer enn dob belt så dyrt som jeg reg net med. Hva gjør jeg?

SvarDu er nok helt av hen gig av grunn ei ers til la-tel se for å få ma te ria le ne kjørt inn over hans ei en dom. Al ter na ti vet er he li kop ter slipp, men også det blir jo gjer ne dyrt. Jeg fore slår at du un der sø ker litt med et pri vat he li kop ter sel-skap. Blir dere eni ge om pri sen, så vil de sør-ge for å inn hen te nød ven di ge til la tel ser for slip-pet.

– 20 –

Brann be red skap i hyt te- gren der uten for all far vei

Det finnes man ge hyt te gren der rundt om i lan det. Man ge lig ger høyt til fjells og langt fra tett-ste der med brann sta sjo ner. Og man ge hyt ter har pri va te vei er som ikke blir brøy ta. Dis se er spe si elt sår ba re ved brann til løp. Da blir det ofte to tal ska de, selv om de fles te bran ne ne er

små og over sikt li ge i start fa sen. Det er utal li ge eks emp ler på det te.Av: Per Jon Ber stad

I Skjåk kom mu ne brant ei hyt te ned til grun nen for en tid si den, og brann fol-ke ne kom på snø scoot er et ter at det hele var over, kun med noen små pul ver ap-

pa ra ter.I pås ken 2015 brant ei hyt te på fjel let ved

Lillehammer mens brann fol ke ne i des pe ra-sjon re kvi rer te en tråk ke ma skin for å brøyte snø opp et ter hyt te veg ge ne, uten at det hind-ret to tal ska de. Dess ver re, vi kun ne ikke gjø re noe ...

Der for synes jeg at det te er et for sømt tema. Vi har hyt te på Høv rin gen i Sel kom mu ne. Hyt-te gren da lig ger om lag 1000 me ter over ha vet og be står av cir ka 400 hyt ter, de al ler fles te langt fra brøy ta vei. Det er fem–seks ho tell/fjell stu er og en stor leir sko le der. Vi i vel for en in gen har ved fle re an led nin ger tatt opp det te opp med de lo ka le brann sje fe ne, men de skyl der på knappe, øko no mis ke res sur ser, og at det er fle re hyt te-gren der i kom mu ne ne, og de kan ikke pri ori te-re den ene framfor den and re.

De har i et plan verk, som de selv har ut ar bei-

det, påpe kt i ROS-ana ly se at dette er en svak het for hyt ter langt fra brøy tet vei.

Vi har fo re slått å skaf fe ei band vogn, type Hegg lund BV206, som For sva ret har brukt i lang tid, med ka pa si tet til en vann tank på 1500 li ter (halv par ten av det kom mu nens brann bil er ut styrt med), med bær bar brann pum pe, slan-ger og spis ser, be tjent av fast bo en de lo kal be-

folk ning, men de slår fast at brann be red ska pen på Høv rin gen blir som den er.

Vi be ta ler ei en doms skatt på 1600–1800 kro-ner i gjen nom snitt per hyt te i året – uten at vi får noe igjen. Ho ved vei en er fyl kes kom mu nal, klo-akk an leg get er pri vat, vann for sy nin ga må vi selv stå for, re no va sjons av gift be ta ler vi uten om. En mann som kla get på ei en doms skat ten, for tal te at han had de hatt hyt te der i over 40 år, og det enes-

te han had de sett av kom mu nal ak ti vi tet i om rå-det, var at vei ene ble mer ket, da et ter sterkt press fra sen tra le myn dig he ter, men num mer skil te ne på hyt te ne måt te vi skaf fe selv.

Det te er et tema det bør tas tak i. Er det fle-re rundt om i lan det som kjen ner på sam me utrygg het, og som kan ten ke seg sam ar beid om om byg ging av band vogn til brann vogn, så kan de hen ven de seg til meg på mail: [email protected]. Det er på høy tid at te ma et blir satt på dags or den, for det te har vært et for-sømt tema.

Til slutt: Det er av stor vik tig het å ha FUN-GE REN DE RØYK VARS LER og pul ver ap pa rat lett til gjen ge lig også på hytta. Når bat te ri et på røyk vars le ren et ter hvert blir dår lig, gir den fra seg kor te var sel ly der, men skjer det når du ikke er på hyt ta, så hø rer du det ikke.

Ta derfor ut bat te ri et når du for la ter hyt ta, legg det lett syn lig på et bord, og når du kom-mer til hyt ta nes te gang, sett i bat te ri et og heng vars le ren på plass i ta ket, minst 50 cm ut fra nær mes te vegg.

Band vogn type Hegg lund BV206, som For sva ret har

brukt i lang tid, kan om byg ges til brann vogn. Den har ka pa si tet

til ein vasstank på 1500 li ter.

«Vi be ta ler ei en doms skatt uten

å få noe igjen.»

HYT TE BRANN I NORGEEn ny un der sø kel se vi ser at mer enn 30.000 hyt te ei e re i Norge har opp-levd brann på nært hold sis te tiår. I un der sø kel sen, som er gjennomført av Norsk brann vern for en ing i sam-ar beid med Tryg, kom mer det fram at 7,5 pro sent av nors ke hyt te ei e re har opp levd brann i egen hyt te el ler i fel tet der hyt ta lig ger, i lø pet av de sis te ti åre ne. Man ge bran ner opp står i for bin del se med bruk av ild sted samt hånd te ring av aske fra ild ste-det. Tall fra Finans Norge vi ser at det brant i un der kant av 1000 hyt ter i fjor. Sam le de ut be ta lin ger et ter bran ner i hyt ter og fri tids hus var på 260 mil li o-ner kro ner.

– 21 –

- med tanke på fremtiden

Biovac Environmental Technology ASTelefon: 63 86 64 60

E-post: [email protected]

Visste du at med et renseanlegg fra Biovac kan du skylle ned i doen på hytta - akkurat slik du gjør hjemme? Våre avløpsrenseanlegg passer sammen med alle typer vannklosett.Biovac® og Haco® renseanlegg fi nnes i mange forskjellige utførelser og har derfor mange plasseringsmuligheter. Anleggene klarer alle typer jordforhold og kan enten graves ned eller plasseres i et frostfritt rom. Renseanleggene kommer i størrelser fra 1 til 500 hus/hytter.

Ta kontakt for å fi nne det anlegget som passer best for deg og din eiendom!Vi kommer gjerne på en gratis og uforpliktende befaring.

RENSEANLEGGET SOM GIR DEG KOMFORTEN

Se og les mer påwww.biovac.no

For li ket kom ikke havn tids nok til å bli gjen stand for en grun di ge re om-ta le i det te num mer av Hyt te & Fri-tid, og vi kom mer der for til ba ke

med vur de ring i nes te num mer. Li ke vel skal jeg her punkt vis og kort kom men te re de vik-tig ste punktene som nå er be kjent gjort:

Sel skaps skat ten og al min ne lig inn tekts-skatt set tes ned til 23 pro sent.

Det te er en noe mind re re duk sjon enn an-be falt av Scheel-ut val get og ikke noen dras-tisk for skjell fra da gens 25 pro sent. Det er unek te lig et po eng at Norge ikke bør lede an i en in ter na sjo nal skatte kon kur ran se om å re-du se re næ rings li vets skatte bi drag i et kapp-løp mot null. Jeg gle der meg over at den be-bu de de momspåleggelse av for sik rings- og bank tje nes ter ikke blir noe av, ser det ut til. For li ket går hel ler ut på å skatt leg ge fi nans-

næ rin gens gi gan tis ke over skudd i 100 mil-liarderklassen med år lig cir ka 3,5 mil li ar der et ter dansk mo dell. På sin plass. Det var en svært dår lig idé å på leg ge van li ge folk av gif-ter for bruk av so si a le tje nes ter som eks em-pel vis brann- og ulyk kes for sik ring egent lig er. Å for sik re hyt ta og hu set ser det der for ut til at fort satt kan skje av gifts fritt for for bru-ke ren.

Ak sje ei e re kan gle de seg over 20 pro sent ver di re duk sjon av skat te grunn laget for ar-bei den de ka pi tal, og skjer mings fra dra get for ak sje ut byt te økes noe. Et spen nen de punkt for Nor ges Hyt te for bund er at det skal ned-set tes vur de rings kom mi sjon for skat te ver-di en av fri tids ei en dom mer. Jeg har i man ge tid li ge re ar tik ler i Hyt te & Fri tid om talt den va ria sjon og uklar het fri tids bo li ger ofte er be lem ret med i skat te mes sig sam men heng,

så vel ved stats skat te lig nin gen som ved kom-mu nal ei en doms skatt. Så en opp ryd ding kan være på sin plass, og det er nok ikke tro lig at lave for mu es ver di er for eld re fri tids bo li ger ved for mues skat te lig nin gen vil over le ve en slik ana ly se. Til det er da gens sy stem alt for dis kri mi ne ren de mot nye fri tids bo li ger. Her gir de fak tis ke byggekost na der en langt høy-ere ligningstakst som grunnlag for statlig for-muesskatt.

Det vi i Nor ges Hyt te for bund sav ner i det fram lag te skat te for liket på 17 punk ter, er selv-føl ge lig et opp gjør med det tom bo laspillet den kom mu na le ei en doms skat ten står for, der det i dag fore går en tak se ringsdis kri mi ne ring av hyt te ei er ne i fle re kom mu ner. Så også det te kom mer vi til ba ke til i en grun di ge re om ta le i nes te num mer av Hyt te & Fri tid.

Av: Ma thi as B. Dan ne vig

For sin ket skat te for likAlle par ti ene på Stor tin get, mi nus SV og Miljøpartiet de Grøn ne, har

en de lig blitt enige om nye ho ved lin jer for skat te sy stemet vårt. Fore lø pig er det in gen dra ma tikk for den van li ge hyt te ei er i det te.

– 22 –

Besøk www.hytteforbund.no – mye nyttig artikkelstoff for hytteeiere og andre interesserte

DIVERSE PRODUKTER:Ca. 10%Teleutstyr:Nerdalen Teleutstyr AS, EggedalTlf: 32 71 46 21

Pipebeslag:Norasonde AS, SkedsmokorsetTlf: 64 83 66 00www.norasonde.no

Ca. 15%Varmepumper:Relacom AS, ØkernTlf. 90 65 26 11/90 20 54 04www.relacom.nowww.fjklima.no Hytteenergi:Getek AS, TrondheimTlf: 73 96 43 00www.getek.no

Ca. 20–25%Bilutleie:Bislet Bilutleie, OsloTlf: 22 60 00 00www.bisletbilutleie.no

TREVARER, MED MER:Rabattene hos firmaene nedenfor varierer alt etter hvilke produkter du handler.

Xl Bygg (Ringebu Sag AS)Tlf: 61 28 17 00www.maxbo.no/ringebusag/ Sørbø Trelast AS, StavangerTlf: 51 88 52 00www.byggmakker.no Byggmakker RørosTlf. 72 41 23 80www.byggmakker.no Maxbo Torstvedt AS, avd. HurumTlf: 32 79 27 00www.maxbo.no Maxbo Torstvedt AS, avd. ÅsTlf: 64 97 47 90www.maxbo.no

Byggvarehuset Carlsen Fritzøe Eftevaag, VågsbygdKristiansandTlf: 38 14 41 00www.carlsenfritzoe.no HC Thauglands Trælastforretning,OsloTlf: 23 39 36 00www.thaugland.no

Byggmakker SteinkjerTlf: 74 16 00 50www.byggmakker.no Hasås AS, KodalTlf: 33 43 95 00www.hasas.no Montér GolTlf: 31 40 00 00www.monter.no

Her får du medlemsrabatter:Hos følgende leverandører får du rabatter ved å vise frem ditt NHF-medlemskort, evnt. kvittering for betalt medlemskap for gjeldende år.

NB! Norges Hytteforbund har ikke noe ansvar for kvaliteten på varer og tjenester våre medlemmer mottar via rabattleverandørene i listen.

VE

RV

OG

VIN

N!

VE

RV

OG

VIN

N!

Enke

ltm

edle

msk

apN

avn:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Kj

ønn:

man

n k

vinn

e Fø

dsels

år:

19. .

. . . .

. H

jem

mek

omm

une:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..e-

post

adre

sse:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..M

obil

tlf n

r: ..

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..

1 Fr

itids

eien

dom

: h

ytte

le

iligh

et

anne

tSt

ed:.

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Ko

mm

une:

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

.M

edlem

i lo

kal v

elfor

enin

g:

ja

nei

2 Fr

itids

eien

dom

: h

ytte

le

iligh

et

anne

tSt

ed:.

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Ko

mm

une:

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

.M

edlem

i lo

kal v

elfor

enin

g:

ja

nei

3 Fr

itids

eien

dom

: h

ytte

le

iligh

et

anne

tSt

ed:.

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Ko

mm

une:

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

.M

edlem

i lo

kal v

elfor

enin

g:

ja

nei

Velf

oren

ings

med

lem

skap

Nav

n:..

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

Kom

mun

e: . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . .

Ant

all m

edlem

mer

ved

siste

årss

kifte

:...

....

....

....

....

....

...

Kont

aktp

erso

n: .

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

e-po

st ad

ress

e: ..

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

Mob

il tlf

nr:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

Verv

ett

med

lem

og

velg

mel

lom

: K

rus m

ed st

rikke

møn

ster

fra

Por

sgru

nds P

orse

læns

fabr

ik

Verv

to m

edle

mm

er o

g m

otta

2 st

k. li

kørb

eger

fra

Har

dang

erBe

stik

k

✁

– 3 –

Din trygghet – vår oppgave!Her følger en oversikt over kontrakter og andre formularer som inngår i NHF´s medlemsfordeler:

Kontraktsmaler:

Leiekontrakt

Skal du leie ut hytta di? Da er det svært viktig at du tegner en detaljert leiekontrakt. Som NHF-medlem har du tilgang til kontraktsforslag m/veileder for åremålsutleie av hytte.

Kjøpekontrakt for kjøp av hyttetomt

Går du med planer om å selge eller kjøpe hyttetomt? Hos NHF får du tilgang til kjøpekontrakt for kjøp av byggeklar tomt.

Kjøpekontrakt for kjøp av hytte

Ved kjøp/salg av hytte vil denne kontrakten være nødvendig når hyttekjøpet går utenom megler.

Festekontrakt

Avtale mellom fester og bortfester, basert fullt ut på tomtefestelovens regler. Tomte-festeloven er ikke enkel for «hvermannsen» å sette seg inn i! Beskriver blant annet festetid, årlig festeavgift, regulering av festeavgiften, med mer.

Annet:

Hvordan starte og drive velforening

En velforening i et hytteområde bygger gjerne på behovet for lokalt fellesskap og på ønsket om å løse felles problemer og oppgaver gjennom felles løft. En god velforening gir den enkelte hytteeier trygghet for vern om egne interesser og verdier.

Vedtektsforslag for vel

Der det dannes en velforening, vil det bli spørsmål om vedtekter for denne. Norges Hytteforbund har satt opp et standardformular som er meget etterspurt, ment som et utgangspunkt for å lage egne vedtekter for velforeningen.

Veilag

Redegjørelse for veilagets plass i veiloven. Spørsmålet om hvordan driften av private veier skal organiseres er et stadig tilbakevendende spørsmål som tas opp av med-lemmene.

Vedtektsforslag til veistyre

Enkelt forslag til vedtekter for veistyre/veilag. Der det dannes et veistyre, vil det bli spørsmål om vedtekter for dette. Norges Hytteforbund har satt opp et standard-formular som kan være meget nyttig i denne fasen.

Gode råd ved kjøp/feste av tomt, eventuelt med hytte

Hvordan går jeg frem for å gjøre et fornuftig og godt kjøp?

Mal for krav om innløsning av festetomt/forlengelse av festekontrakt

Krav om innløsning eller forlengelse av festekontrakt skal fremsettes skriftlig overfor grunneieren. Hytteforbundet har satt opp en mal for bruk ovenfor grunneieren når tomten du har festet, skal innløses eller forlenges.

Veiledning for hytterepresentasjon i kommunen

Formålet med denne veiledningen er å gi medlemmer i NHF råd om hvordan man kan/bør ordne seg for å lage en felles representasjon fra flere hytteforeninger/vel-foreninger/hytteeiere overfor hyttekommunens ulike kommunale organer.

Som NHF-medlem får du selvfølgelig gode råd og tips av vår juridiske konsulent i forbindelse med utfylling av kontraktene.

Fla

skeå

pner

fra

Har

dang

erBe

stik

k

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

– 22 –


DIVERSE PRODUKTER:Ca. 2025%

Tlf: 22 60 00 00









VE

RV

OG

VIN

N!

VE

RV

OG

VIN

N!

Enke

ltm

edle

msk

apN

avn:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Kj

ønn:

man

n k

vinn

e Fø

dsels

år:

19. .

. . . .

. H

jem

mek

omm

une:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..e-

post

adre

sse:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..M

obil

tlf n

r: ..

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..

1 Fr

itids

eien

dom

: h

ytte

le

iligh

et

anne

tSt

ed:.

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Ko

mm

une:

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

.M

edlem

i lo

kal v

elfor

enin

g:

ja

nei

2 Fr

itids

eien

dom

: h

ytte

le

iligh

et

anne

tSt

ed: .

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Ko

mm

une:

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

.M

edlem

i lo

kal v

elfor

enin

g:

ja

nei

3 Fr

itids

eien

dom

: h

ytte

le

iligh

et

anne

tSt

ed: .

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Ko

mm

une:

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

.M

edlem

i lo

kal v

elfor

enin

g:

ja

nei

Velf

oren

ings

med

lem

skap

Nav

n:..

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

Kom

mun

e: . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . .

Ant

all m

edlem

mer

ved

siste

årss

kifte

:...

....

....

....

....

....

...

Kont

aktp

erso

n: .

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

e-po

st ad

ress

e: ..

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

Mob

il tlf

nr:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

Verv

ett

med

lem

og

velg

mel

lom

: K

rus m

ed st

rikke

møn

ster

fra

Por

sgru

nds P

orse

læns

fabr

ik

Verv

to m

edle

mm

er o

g m

otta

2 st

k. li

kørb

eger

fra

Har

dang

erBe

stik

k

✁

– 3 –


Kontraktsmaler:

Leiekontrakt






Festekontrakt


Annet:





Veilag











Fla

skeå

pner

fra

Har

dang

erBe

stik

k

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

Bilutleie:Bislet Bilutleie, Oslo

www.bisletbilutleie.no

– 22 –


DIVERSE PRODUKTER:Ca. 10%Teleutstyr:Nerdalen Teleutstyr AS, EggedalTlf: 32 71 46 21



Ca. 20–25%Bilutleie:Bislet Bilutleie, OsloTlf: 22 60 00 00www.bisletbilutleie.no







VE

RV

OG

VIN

N!

VE

RV

OG

VIN

N!

Enke

ltm

edle

msk

apN

avn:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Kj

ønn:

man

n k

vinn

e Fø

dsels

år:

19. .

. . . .

. H

jem

mek

omm

une:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..e-

post

adre

sse:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..M

obil

tlf n

r: ..

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..

1 Fr

itids

eien

dom

: h

ytte

le

iligh

et

anne

tSt

ed:.

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Ko

mm

une:

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

.M

edlem

i lo

kal v

elfor

enin

g:

ja

nei

2 Fr

itids

eien

dom

: h

ytte

le

iligh

et

anne

tSt

ed: .

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Ko

mm

une:

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

.M

edlem

i lo

kal v

elfor

enin

g:

ja

nei

3 Fr

itids

eien

dom

: h

ytte

le

iligh

et

anne

tSt

ed: .

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

..Ko

mm

une:

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

.M

edlem

i lo

kal v

elfor

enin

g:

ja

nei

Velf

oren

ings

med

lem

skap

Nav

n:..

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

Kom

mun

e: . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . .

Ant

all m

edlem

mer

ved

siste

årss

kifte

:...

....

....

....

....

....

...

Kont

aktp

erso

n: .

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

e-po

st ad

ress

e: ..

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

Mob

il tlf

nr:

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

Verv

ett

med

lem

og

velg

mel

lom

: K

rus m

ed st

rikke

møn

ster

fra

Por

sgru

nds P

orse

læns

fabr

ik

Verv

to m

edle

mm

er o

g m

otta

2 st

k. li

kørb

eger

fra

Har

dang

erBe

stik

k

✁

– 3 –


Kontraktsmaler:

Leiekontrakt






Festekontrakt


Annet:





Veilag











Fla

skeå

pner

fra

Har

dang

erBe

stik

k

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

– 23 –


Kontraktsmaler:

Leiekontrakt






Festekontrakt


Annet:





Veilag











WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

WWW.P

ORSGRUND.C

OM

– 24 –

Returadresse: Norges Hytteforbund Arbinsgt. 10253 Oslo

Nor ges Hyt te for bundHjal mar Brantingsvei 80581 Oslo

JA – jeg benytter meg av dette tilbudet og melder meg inn i Norges Hytteforbund!

JA – jeg er abonnent på Hytteliv og har følgende abonnementsnummer (Se adresselapp eller faktura fra Hytteliv): ………………………........................

Norges Hytteforbund (NHF) er landets eneste landsdek-kende interesseorganisasjon som uten kommersielle eierinteresser er eid og styrt av hytteeiere og deres lokale medlemsforeninger. Gjennom våre lokale med-lemsforeninger og individuelle medlemmer representerer vi nå cirka 25.000 hytteeiere i Norge.

NHF inngikk nylig et samarbeid med Egmont Forlag. Samarbeidet medfører at medlemsbladet Hytte & Fritid sampakkes med Idébladet Hytteliv 3 ganger per år. Hytte & Fritid gir leserne innblikk i interessant fagstoff med juridisk og politisk vri, eksempelvis spørsmål rundt tomtefeste og eiendomsskatt. Norges Hytteforbund er en landsdekkende organisasjon som engasjerer seg sterkt i hyttepolitiske saker. For-bundet har eksistert siden 1971 og som medlem får man gratis juridisk hjelp, samt oversikt over lover og forskrifter.

Du får dessuten en flott mulighet til å være med å påvirke hyttepolitikken i Norge! Det er med glede vi nå kan tilby Hyttelivs abonnenter et enestående tilbud om medlemskap hos oss. Du får GRATIS MEDLEMSSKAP i 2016! Det vil si at du for kun kroner 440,- kan være medlem ut 2017 når ordinær årskontingent faktureres i februar neste år. Dette er en meget gunstig pris, som altså gis kun til Hyttelivs´ abonnenter. Som medlem kan du henvende deg kostnadsfritt til NHF´s jurist i saker som angår ditt hytteliv, det være seg en nabotvist, diskusjoner med en grunneier, eller av spørsmål av mer generell karakter. Gjør som mange andre engasjerte hyttefolk før deg: Meld deg inn i vår organisasjon – så kan DU være med å påvirke hytte-politikken her til lands.

Spesialtilbud til Hytteliv-abonnenter

Hjalmar Brantingsvei 8, 0581 Oslo

Documents

Hytte & Fritid - Hytteforbund