Hts nr 2 2013 issuu

Barn + Mor + Samfunn + Miljø - Økonomi = Utvikling?SIDE 4-5

Før var undervisningen under et mangotre. Nå har vi fine klasserom.Side 6-11

FRAMTID MED UTDANNINGINNBLIKK: DET STORE BILDET MED HJERTE PÅ RETT STEDPå 70-tallet demonstrerte en ung bergenser mot urettferdighet. I år feirer han 50 år som artist.SIDE 32-33

NR. 2 2013, 34.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

2 HJELP TIL SELVHJELP 2 2013 | www.strommestiftelsen.no

18

STRØMMESTIFTELSEN er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til klare seg på egenhånd. Lang erfaring har vist oss at milde gaver

ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. ANSVARLIG REDAKTØR: Kristine Storsletten Sødal REDAKTØR: Siri L. Thorkildsen JOURNALISTER: Siv Iren Sæle, Asle Stalleland, Egil Mongstad, Kirsten Falch,

Nils Erling Terjesen GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen TRYKK: Unitedpress.no OPPLAG: 23.500 ADRESSE: Skippergaten3/5, Boks 414, 4664 Kristiansand TELEFON: 03002 Giverkontonummer: 6318.09.53878 FAX: 38 02 57 10 E-POST: [email protected]

NR. 2 2013, 34.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

3 Leder

4-5Innblikk: Barn + Mor + Samfunn + Miljø - Økonomi = Utvikling?

6-11Bygger framtid med utdanning

12-1314 år og gifteklar

14-17Sideblikk: Det store bildet

18-19Hjertevenn: Hvorfor jeg jobber i Alalay

20-23Valg 2013: Vi spør politikerne 24-25Baker seg til suksess

26-27Stort&Smått

30-31Sagavoll slår alle rekorder – igjen!

32-33Rune Larsen: Artist med hjerte på rett sted

34Smilet 35 Den store historien

Forsidebildet:CMMF-gruppen skal starte om fem minutter, og kvinnen er stolt på vei inn i klasserommet. Fra Kiwata nær Mbale i Uganda. Les mer på side 6.Foto: Oddvar Paulsen

SLIK BRUKER VI PENGENE

Administrasjon4,3%

Formål84,1%

Innsamling11,6%

6

14

181230

32

3www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 2 2013

Magasinet kommer med fire nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til Hjelp til Selvhjelp som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir.

HJELP TIL SELVHJELP ISSN 0806 - 1602

Siri Landstad Thorkildsenredaktør

kontrollerer at innsamlede midler brukes riktig. Strømmestiftelsen forplikter seg til å fortelle deg at gaven har kommet frem og gi deg fortløpende informasjon om arbeidet.

Verden er komplisert. Dermed sier det seg selv at problemet med fattigdom ikke har én enkel løsning som passer alle. Her trengs det andre verktøy enn en umbraconøkkel og en enkel bruksanvisning. Her trengs hele verktøykassa og en dyktig håndverker.

Ikke alle møbler er fra Ikea. Du vet, disse stan-dardiserte hyllene som skrus sammen etter at du har sett med et halvt øye på en enkel bruksanvisning. For all del; hylla, sofaen og tv-bordet er et flott skue og gjør sin jobb når det er ferdig montert, og jeg skal ikke lyve på meg noe annet enn at mitt eget hjem er fylt med disse enkle og praktiske løsningene. Ikea har uten tvil vært i verdensklasse når det gjelder å tilpasse våre behov og ønsker om et bedre hjem, til noe vi alle kan ta i bruk.

Men hva skjer når du har skråtak og trenger å tilpasse garderobeskapet? Når ikke vår virke-lighet kan tilpasses standarden som tilbys? Da er det godt at ikke alle møbler er flatpakka.

Da er det godt at det finnes andre som tilbyr mer skreddersydde løsninger til de litt mer kompliserte utfordringene. De som spør: «Ja, hva trenger du, da?». For hvor skoen trykker, hvor taket er som skråest, vet jeg jo selv. Jeg trenger bare litt hjelp til de praktiske løsnin-gene, i og med at jeg har ti tommeltotter og en universitetsgrad i panikk for alt praktisk. Det eneste jeg vet, er at en standardisert løsning ikke vil hjelpe meg i dette tilfellet. Skråtaket er der, og vil alltid være der. Så da får jeg heller prøve å tilpasse meg dette skråtaket.

Som dere kanskje skjønner, så snakker jeg egentlig om noe annet enn flatpakka møbler. Jeg snakker om fattigdom, og hvordan vi skal løse det.

Fattigdom omfatter så ufattelig mye. Og man-ge. Det handler om barn som ikke får en trygg oppvekst, som ikke får omsorgen de trenger eller utdanningen de har rett på. Det handler om tilgang på mat, jobb, medisin og helse-

Flatpakka bistand?tjenester og mye, mye mer. Utfordringene varierer fra kontinent til kontinent, land til land, landsby til landsby og fra person til person.

Da sier det seg selv at enkle, standardiserte løsninger som kan fikses med ett enkelt verk-tøy ikke vil hjelpe stort. Vi kan ikke bruke den samme bruksanvisningen for å hjelpe gate-barnet i Bolivia, som for den kasteløse mora i Nepal. Det må skreddersys, og tenkes helhet-lig. Vi må spørre de som lever med problemet, hva som er problemet og hvordan de selv øn-sker å løse det. Deretter kan vi tilby vår støtte, så de kan hjelpe seg selv.

Denne helheten er selve grunnlaget for hvor-dan vi jobber. Vi tilbyr barn barnehageplass så de har et trygt sted å være mens mor er på jobb. Vi sørger samtidig for at storebror kan gå på gratis skole – og lære på sitt eget morsmål – i stedet for å jobbe på åkeren hele dagen. Vi hjelper mor og far med økonomien, så de ikke mister inntekt når de sender barnet på skolen. Vi tilbyr opplæring i sparing og lån, hygiene og bedriftsutvikling, så de kan stå trygt på egne ben. De lærer å lese og skrive, og også om sine rettigheter: I et samfunn der fattige ikke alltid blir hørt er det viktig at de kan stå sammen, og stå opp for seg selv foran både myndigheter og lokalsamfunn. Alt tilpasses og skreddersys av de lokale selv, og når alle disse elementene er på plass blir konstruksjonen mye sterkere.

Noen ganger funker det med en flat pakke. Andre ganger ikke. Verden er nemlig full av skråtak.

4

14 24

35


DET STORE BILDET Globalisering har knyttet verden uløselig sammen. Når verden endres, endres også premissene for fat-tigdomsbekjempelse.

Svingninger i verdensøkonomien gir etterskjelv i lokalsam-funn verden over. Økte oljepriser får direkte innvirkning på økonomien til de aller fattigste. Også klimaet er en del av helheten. Små temperaturendringer kan få store konsekvenser for familier som lever av jordbruk. Når det uforutsette skjer, avsløres sårbarheten i lokalsamfunn. Da tsunamien rammet store deler av Asia i 2004, ble naturkatastrofer en viktig del av regnestykket.

TILPASSET BISTAND Gjennom årenes løp har bistandsorgani-sasjoner stadig endret strategi for å respondere til en verden i endring. I perioder har tematikk som sult, helse og utdanning dominert målsetningene. Noen tanker har fått mye oppmerk-somhet, mens andre har blitt glemt.

En viktig lærdom har vært at individuelle temaer ikke kan behandles isolert. Uansett hvordan man snur og vender på det, er alle temaer en del av helheten: Det store regnestykket. Fattigdom bekjempes ikke med bare økonomiske midler.

SKOLEBARNET Et av FNs tusenårsmål fokuserer på å gi barn utdanning. Innen år 2015 skal alle barn i verden kunne fullføre grunnskolen. Selv i prosjekter der barn er målgrup-pen, kan man ikke glemme de andre postene i regnestykket. Ett barns fremtid sikres best ved at hele familien rustes til å kunne håndtere uforutsigbarhet. Økonomisk sårbarhet er ofte en hovedårsak til at barn mister retten til å være barn. Å sikre mor eller far inntekt er derfor ett skritt på veien mot å forbedre hverdagen til et barn.

Barn + Mor + Samfunn + Miljø – Økonomi = Utvikling?

Utvikling er avansert matematikk. Regnestykket består av mennesker, politikk,

naturendringer, religion og økonomiske svingninger.

Tekst: Siv Iren Sæle • Foto: Oddvar Paulsen

I land som Nepal, hvor kasteløse daliter ikke har rett til ut-danning, kreves det mer enn fysiske skolebygg for å sikre barn utdanning. Uten å sette fokus på dalitenes rettigheter, vil skolebygget fort bli stående uten elever. Derfor er det vik-tig at flere sider ved samfunnet belyses og bearbeides. Ved å utfordre tankemønster og undertrykkende tradisjoner, jobber man med roten til en problemstilling. Dette under-jordiske arbeidet er like viktig som å reise skolebygget og veinettet på jordoverflaten.

LOKALT EIERSKAP Utviklingsarbeid dreier seg i stor grad om å utruste lokalsamfunn til å selv kunne håndtere uforut-sigbarhet. Dette skjer blant annet gjennom å etablere lokalt eierskap til prosjektet.

Involvering av ulike brikker i samfunnet, som lærere, lands-byledere og familier, bidrar til å sikre at et prosjekt får gro-bunn i lokalsamfunnet. Sikkerhetsnettet spinnes tettere når flere aktører jobber mot det samme målet. Et lokalsamfunn som står sammen mot en utfordring, har større sjanse for å finne en varig løsning.

SKOLEBARN + MOR+ SAMFUNN Utviklingsprogram som reflekterer en helhetlig tankegang, kombinerer prosjekter som fokuserer på ulike deler av regnestykket. Slik forsøker man å ta hensyn til både synlige og usynlige strukturer. For familier som lever på 1-2 dollar om dagen, bidrar ikke skole alene til å bekjempe fattigdom. Barn må ivaretas – også i samfunnet utenfor skolegården. Derfor kombineres gjerne et skoleprosjekt med en spare- og lånegruppe for foreldrene. Når man tar hele regnestykket med i beregningen, får prosjektet større ringvirkninger enn om man bare fokuserer på ett enkeltelement.

www.strommestiftelsen.no | HJELP TIL SELVHJELP 2 2013 5


UGANDA


>>>

Bygger framtida med utdanning– Før fikk vi undervisningen under et mangotre.

Nå har vi fine klasserom, får mat på skolen og ser

at utdanning kan gi oss en framtid.

Tekst: Asle Stalleland • Foto: Oddvar Paulsen

De tre jentene framfører diktet de selv har skrevet i et av de nye klasserommene. Det er ingen tvil om at det har skjedd store forandringer i Kiwata siden Strømmestiftelsen og partnerorganisasjonen Uganda Women Concern Ministries (UWCM) startet arbeidet her i 2008. Og i sentrum for det hele; et lokalsamfunn som sakte, men sikkert har tatt ansvar for sin egen skole og framtida til barna.

Juliet Mukite (17) til høyre på bildet, en av jentene som framførte det selvskrevne diktet, utdyper: – Før var det overfylte klasser som hadde timer under mango-treet rett ved siden av skolen. Vi hadde ikke engang noe

Kampala

Uganda

Mbale

Tre gode venninner, med Juliet Mukite (17) til høyre.


å skrive på. Nå har vi fått klasserom fra Strømmestiftelsen og bøker fra kommunen. Fattigdommen har gjort det vanskelig å gå på skolen, særlig for jenter, som blir giftet bort når de er 14-15 år gamle. Muligheten til utdanning betyr svært mye for oss, forteller hun ivrig. Titus Muse, far til en av de andre elevene nikker ivrig og understreker:– Vi er veldig takknemlige for bidragene fra Strømmestiftelsen. Vi trengte virkelig dette til skolen og lokal-samfunnet, sier han.

KLASSEROM Også lederen for utdanningskontoret i kom-munen, Mudangi Eridard Zadock Manafna, blir begeistret når han forteller om samarbeidet med Strømmestiftelsen: – Jeg begynte i jobben i 2008, da Strømmestiftelsen startet ar-beidet her. På den tiden var infrastrukturen i Kiwata elendig. Jeg planla å bygge nye klasserom, men visste ikke når vi ville få penger til å sette det i gang.

– Heldigvis fikk Strømmestiftelsen, sammen med lokalsamfunnet, byg-get en ny undervisningsfløy, og dette inspirerte oss i kommunen også. Vi har hele tiden samarbeidet veldig bra med Strømmestiftelsen, som har utfordret oss på en positiv måte. Etter at de første klasserommene var oppe, fikk kommunen satt i gang bygging, slik at alle klassene nå har undervisning inne i klasserom.

BIDRAR SELV For Strømmestiftelsen er det en forutsetning at lokalsamfunnet selv bidrar når vi styrker grunnskolen i landsbyer. Det er i tillegg viktig at de lokale myndighetene tar ansvaret for at innbyggerne får den utdanningen de har krav på. Derfor har Strømmestiftelsens lokale samarbeidsorganisa-sjon hele tiden hatt et tett samarbeid med lokale myndigheter.

Det er tre byggesteiner i satsingen på utdanning: Foreldre, lærere og elever. Alle må være på plass på en god måte for at man skal lykkes.

>>>

Mudangi Eridard Zadock Manafna.

FAKTADARAJA -bro mellom menneskerI Øst-Afrika blir mange barn frarøvet muligheten til en framtid fordi de ikke får utdanning. Med programmet Daraja – som betyr bro på swahili – jobber vi sammen med lokalsamfunnet for å bygge bro fra et liv i fat-tigdom til en framtid med verdighet. Verktøyene er utdanning og mikrofinans.

Kiwata begynner i dag få gode skolefasiliteter til elevene, men det bygges fortsatt flere bygg på området.


En viktig del av prosjektet er også at lokalsamfunnet har bidratt med 20 prosent i byggingen av de nye klasserommene og lærer-boligene.

På denne måten sikrer man at resultatene kan bli varige, og at folk tar ansvar for det som er bygget opp. Slik kan også Strømmestiftelsen etter en tid trekke seg tilbake, når prosjek-tet viser at det er bærekraftig.

Utdanningsleder Manafna mener det gode samarbeidet mel-lom lokalsamfunn, det offentlige og Strømmestiftelsen har vært nøkkelen til prosjektets suksess: – Jeg liker måten Strømmestiftelsen engasjerer lokalsamfunnet på. Det er en meget god løsning at de selv må bidra med 20 prosent i byggeprosjektet. Dette er noe vi kan gjøre ved an-dre skoler i kommunen også.

– Foreldrene tenker fort at det offentlige skal gjøre absolutt alt, men det er ikke lett i Uganda i dag. Hvis lokalsamfun-nene selv er involvert, kan de redusere det offentliges byrde. Når det er ressurser og kunnskap i lokalsamfunnet, kan de også bidra til å øke kvalifikasjonene hos lærere og adminis-trasjon. Dette kan i tillegg hjelpe oss til å unngå korrupsjon.

Viserektor Mutambo legger til:– Vi ser at foreldrenes bidrag i byggingen har veldig positive konsekvenser, også på lengre sikt. Vi ser tydelig at lokalsam-funnet engasjerer seg mye sterkere i skolen enn tidligere.

SPARER For et fattig lokalsamfunn med begrensede res-surser løser imidlertid ikke byggingen av nye klasserom alle problemer. For familiene er det en stor utfordring å øke sine inntekter, slik at de kan sende barna på skole og takle de

Fattigdommen har gjort det vanskelig å gå på skolen, særlig for jenter, som blir giftet bort når de er 14-15 år gamle.

>>>

En av spare- og lånegruppene i området har den ukentlige samlingen i et av skolens klasserom.


andre utfordringene en fattig familie møter i hverdagen.

Derfor startet Strømmestiftelsen også spare- og lånegrupper i Kiwata i 2010. Agness Wabule ble medlem i en av de første spare- og lånegruppene, og er i dag svært takknemlig for dette:– Jeg ble med i en gruppe med bare enker og foreldreløse. Da vi startet opp i 2010, sparte vi 500-2.500 shilling hver (ca. 1-5 kroner). Året etter sparte vi 1.000-5.000 (ca.2-10 kroner), og i år sparer hvert medlem mellom 2.000 og 20.000 shilling i måneden (ca. 4,50-45 kroner).

OPPLADNING Agness Wabule (bildet) har selv investert i en strømgenerator, og lader mobiltelefoner for folk i lands-byen. Det er et stort behov, siden det er svært mange som mangler strøm i området.

Hun betalte raskt tilbake det første lånet, og tok opp et nytt. – Med det andre lånet kjøpte jeg en elektrisk symaskin til en av de eldste døtrene mine. Jeg ville hjelpe henne i gang med å tjene penger selv. Slik det er nå betaler jeg privatskole for henne og de to eldste barna, som tar høyere utdanning. For de to yngste betaler jeg for at de kan gå på barneskolen her, forteller den suksessrike gründeren.

HOLDNINGSENDRING Spare- og lånegruppene bidrar ikke bare til at de enkelte famili-ene får bedre økonomi. På gruppemøtene får de opp-læring i personlig økonomi

og det å drive forretning. I tillegg er det opplæring og diskusjoner om

viktige forhold i familie og landsby – ikke minst viktigheten av at

barna får utdanning. Dette har bidratt til en hold-

ningsendring blant forel-drene, som nå støtter

opp om skolen på en helt annen måte enn tidligere. Av de små

beløpene de sparer hver måned, velger de å gi en stor del tilbake til landsbyen

og barnas framtid. 20 prosent av det de sparer settes av i et utdanningsfond.

Dette fondet finansierer blant annet mat til barna på skolen. For barna betyr dette svært mye. Uten spare- og lånegrup-penes bidrag ville de gå uten mat gjennom en lang skoledag fra åtte om morgenen til fem om ettermiddagen. Det er ikke vanskelig å tenke seg hva dette betyr for konsentrasjon og læringsevne.

Utdanningsleder i kommunen, Manafna, er svært begeistret for det som er oppnådd gjennom spare- og lånegruppene:

– Det er tre byggesteiner i satsingen på utdanning: Foreldre, lærere og elever. Alle må være på plass på en god måte for at man skal lykkes. Samlingene i spare- og lånegruppene har bidratt sterkt til å lære foreldrene hvor viktig utdanning er for barna, og de bruker barna mindre til arbeid hjemme enn tidligere. Foreldrenes engasjement og de nye klasserommene har gjort lærerne mer motiverte, og de gjør i dag en bedre jobb. Vi ser at kulturen blant elevene har endret seg – nå er

>>>

> En av ungdommene konsentrerer seg; det er eksamenstid, og da gjelder det!


det blitt konkurranse om å gjøre det bra. Sammen har alle disse forholdene ført til at elevene i dag er mer motiverte og har klart bedre resultater enn tidligere. I 2008, før prosjektet startet, var det et årlig frafall på 70 elever. I 2012 var dette sunket til åtte.

DRØMMER Det er framgang i Kiwata, og stedets unge ser atskillig lysere på framtida enn tidligere. Men det er fortsatt utfordringer, og lokalsamfunnets neste prioritering er å få startet en yrkesskole. Målet er å gi en ny sjanse til ungdom-mene som skulle gått på skolen før Strømmestiftelsen startet arbeidet her. I tillegg drømmer barna om et skolebibliotek. Og viktigst av alt – de har begynt å drømme om sin egen framtid.

Juliet Mukite forteller: – Jeg er selv snart ferdig med 7. klasse, og jeg vil gjerne fort-sette utdanningen min. Det har gått mye bedre på skolen et-ter at vi fikk de nye klasserommene. Drømmen er å bli dok-tor, men foreldrene mine er veldig fattige, så jeg vet det kan bli vanskelig. Men drømmen er der likevel.

Vi ser at kulturen blant elevene har endret seg – nå er det blitt konkurranse om å gjøre det bra.


UGANDA

– Hva er det beste med skolen?– At jeg lærer å lese og skrive og slipper å gifte meg før jeg fyller 18. – Hva er den største utfordringen du har med skolen?– Sult.

På halvstødig engelsk står modige Edith oppreist, og fortel-ler om sin store drøm: Hun vil bli lærer, og er sulten også på kunnskap. Det er 63 elever i klassen. Skolen hun går på gir henne en sjanse til å få en annen fremtid enn å bli barnebrud og ung mor, slik tradisjonen for jenter flest er her i området.

JENTENE MEST UTSATT Et knippe elever i ulike alderstrinn har samlet seg i det dunkle klasserommet vi befinner oss i. De mest sjenerte står på utsiden og titter inn gjennom vindu-ene. Benkene og pultene er av flisete tre, og tavlen er slitt og skrablete etter mange timers undervisning. Vi er på skolebe-søk på Bunamubi Barneskole i Uganda.

For få år siden besto skolen kun av et jordhus med store hull i veggene.

14 år og gifteklar?

Edith er 14 år. Hun bruker en time på å gå til skolen. Det er varmt og støvete.

Første time er klokka åtte, siste time er ferdig klokka seks. Fortsatt er dagens første måltid en

time unna. Men Edith er, heldigvis, fortsatt ugift.

Elevene måtte sitte på jordgulvet, og en fjerdedel av barna sluttet før de hadde fullført barneskolen. Mange foreldre hadde ikke råd til uniformer, bøker og skrivesaker. Dette gikk oftest mest utover jentene, som ble giftet bort og fikk barn lenge før kroppen var klar for det.

DUGNAD I 2008 begynte derfor Strømmestiftelsen å bygge klasserom, internat og lærerboliger her, for å bedre barnas situasjon. Dette gjør vi gjennom vår lokale partner, som mobiliserer lokalbefolkningen til å bidra med 20 prosent av byggingen på dugnad. Det er viktig at folk engasjerer seg, for da får de sterkere eierskap til “sin” skole, og sender barna dit.

Foreldrene har derfor vært med på å frakte stein til skolebyg-get fra elva, som ligger flere hundre meter nedi fjellsiden. I dag har skolen 530 elever, fordelt på 286 gutter og 244 jenter. Etter at klasserommene ble ferdige er det bare 7-8 prosent av barna som slutter. Men fortsatt er det for mange. Målet er at alle barn skal fullføre både barne- og ungdomsskolen.

SPARE- OG LÅNEGRUPPER Edith er heldigvis godt i gang, men det er lange dager og hun er ofte sulten. I nabobygdene har foreldrene gått sammen i spare- og lånegrupper hvor de blant annet sparer til et utdanningsfond. Alle bidrar med 200 shilling (ca. 4 kroner) hver gang de møtes. For pengene kjøper de inn uniformer, bøker og skrivesaker, og sørger for at barna får et enkelt måltid i løpet av skoledagen.

Men i Ediths landsby er ikke slike grupper kommet i gang enda. Det er derfor stort behov for mer støtte til å mobilisere foreldrene. At foreldre og lokalsamfunn selv er med å bidra til utviklingen der de bor, er helt grunnleggende for å lykkes. Da vil Edith og hennes klassevenninner ha en sjanse til å spi-se seg mette, fullføre skolen og slippe å bli giftet bort tidlig.

Tekst: Strømmestiftelsen • Foto: Oddvar Paulsen

Mye slit fra foreldre har gitt resultater: Her er fine skolebygninger i bruk hver eneste dag.

Kampala

Uganda

Mbale


Tekst: Siri L. ThorkildsenFoto: Oddvar Paulsen

– Jeg støtter deg

Sammen har vi kommet hit, du og jeg. Vi har spart. Lånt.

Nå kan vi telle. Regne. Lese og skrive. Stå på egne ben.

Tenk alt vi har fått til sammen, du og jeg.

Jeg turte, fordi du var med. Du støttet meg når jeg trengte det. Lot meg prøve på egenhånd.

Det er ikke bare penger jeg sparer på. Det er vennskapet. Tryggheten.

Framtida ser rik ut.

HJELP TIL SELVHJELP 2 2013 | www.strommestiftelsen.no14

– To penner og en linjal

Tenkat to penner og en linjalkunne være så verdifulle.

Tenkat en kladdebokkunne romme så mye gledekunnskapog håp.

Tenk.At jeg ikke klarer slutte å smile.At jeg gleder meg til onsdagens matteprøve.At jeg slipper å jobbe på åkeren.

At to penner og en linjalkunne være så verdifulle.

Tenk det.


Lille mann

Jeg er kanskje liten.Men det føles ikke alltid sånn.

Jeg måtte bli voksen fort. Passe huset mens mamma var på jobb.

Jeg var redd. Men jeg holdt det for meg selv.Måtte jo være stor og sterk for mamma.Men sterke menn gråter, de og.

Tenk at lille, store meg nå går i barnehage.Her trenger jeg ikke være stor og sterk.

Jeg er kanskje liten.Det føles godt å være det.


– Ser du meg?

Jeg har rettigheter!Visste du det?Det gjorde ikke jeg.

Den dagen. Den timen. Det minuttet jeg fikk vite det.Det endret alt.

Jeg er verdt noe!Jeg ser hele meg nå.Ut fra skyggeneser jeg andre komme etter.Sammen.

Vi tør nåfordi vi vetat vi kan.

Jeg ser det nå.Ser du meg?



BOLIVIA

– Det er enkelte som venter noe av meg for å gjøre verden bedre, svarer so-sialarbeideren Lucia fra Alalay på spørs-målet om hvorfor hun velger å jobbe nettopp her.

– Tenk deg at et barn velger gata og kulda fordi der er det bedre enn å være hjemme. Det er bedre å fryse, være sul-ten enn å være hjemme. Gata er utrygg. De dør. De sulter. De skader seg hver dag. Men hjemme er verst.

Lucia forteller engasjert om sin livsopp-gave og tegner et bakteppe av proble-met hjemlandet hennes står overfor:– Vold er den første og viktigste grun-nen til at vi har gatebarn i Bolivia i dag, i tillegg til utstrakt alkohol- og rusmis-bruk. Vold finnes både i familien og på skolen. Overalt er det vold. Barn er vant til straff i stedet for trygghet. Det finnes ikke lenger noe trygt sted. Det vil jeg gjøre noe med, og du kan også gjøre noe med det!

– Alalay har en åpne-dørers-filosofi. Ingen tvinges til å bli. Vi har ingen stengsler, for det er viktig at barna selv velger å komme. Men når et barn først

Hvem er de? Strømmestiftelsens fotsoldater. De menneskene som ofrer karriere og fremgang, og velger å vie sitt liv for en bedre verden. De som går på jobb med et høyere mål enn folk flest. Som setter ut i praksis Strømmestiftelsens visjoner om å utrydde fattigdom og bekjempe urettferdighet. De er det siste leddet i lenken av mange gode viljer. De gode hjelpere. Den utstrakte hånden. Den ekte samaritanen.Her får du møte en av dem. Den unge, brennende engasjerte kvinnen Lucia de Urioste Byarano fra Bolivia:

Hvorfor jeg jobber i Alalaykommer til oss, er det vårt ansvar å ta vare på det, forteller Lucia. Det er lett å bli inspirert av å høre på henne, for dette brenner hun virkelig for.

Organisasjonen Alalay startet i 2002 som et rent beskyttende og rehabilite-rende arbeid for gatebarn. Lucia fortel-ler at Alalay i dag har mer fokus på forebygging.

– Vårt mål er at det ikke len-ger skal finnes barnelands-byer. Trygge hjem er best. Vi vil gjøre alt vi kan for at det ikke skal være gate-barn mer.

Alalay jobber derfor forebyggende med både risikoutsatte barn, fami-liene deres, skoler og lokale myndigheter for å skape en ny bevissthet i samfunnet omkring vold og gatebarn. De vil at folk selv skal vite hva deres problemer er, og

være i stand til å løse dem selv.

– At folk har en reell innflytelse på sitt eget liv, enten de er barn eller voksne, er kjempeviktig for oss. Folk må ville involveres. Først da kan det bli grobunn for endring, avslutter Lucia.

Tekst: Kirsten Falch

Alle små fotos: Oddvar Paulsen

Fadder

BoliviaLa Paz

Lucia de Urioste Byarano brenner for jobben sin! Siden 2008 har den unge, idealistiske kvinnen vært ansatt som sosialarbeider i Alalas barnelandsby i La Paz. Her forteller hun om sin første dag på jobb. En dag hun aldri glem-mer:

«Jeg glemmer aldri den dagen jeg møtte Lorena. Det var mandag 5. sep-tember 2008, og min første dag i den nye jobben i Alalays barnelandsby i La Paz. Jeg husker det var strålende solskinn. Minnet fra denne dagen står svært klart for meg, fordi det var første gang jeg så stedet som jeg bestemte meg for å jobbe på. Jeg ble veldig imponert over å se og oppleve barne-landsbyen.

Da jeg nærmet meg et av husene så jeg en dør som åpnet seg, og ut av den kom ei lita jente. Først løp hun mot Carmen, en av de ansatte i barne-landsbyen. Men da hun så meg, brå-stoppet hun. Jeg var en fremmed, og jeg sto like utenfor huset hennes. Hun klamret seg til Carmen med de små hendene sine, og et par vakre øyne tittet forsiktig frem.

– Hvem er hun? spurte hun Carmen, som svarte: – Spør henne selv, du. Langsomt gikk

den lille jenta mot meg og spurte hvem jeg var. Jeg gikk ned på kne og svarte:– Jeg heter Lucia, men min hemmelige identitet er å være ei krabbe! Lorena begynte å le og kom nærmere. Plutselig gav hun meg en klem, og sa: – Hallo, krabbe! Jeg er også ei krabbe!

Før jeg visste ordet av det, hadde den lille jenta krøpet opp i fanget mitt, og jeg la armen min omkring henne. Slik – sånn helt uten videre – ble denne lille, ukjente jenta en del av hjertet mitt. Jeg gav henne en klem og et kyss, og hun fortsatte å le en perlende latter. Hun hadde smilehull i kinnene. Plutselig sa hun til meg:– Se, vi har smilehull, begge to! Det betyr at du må bli min smilehull-mamma, lo hun. For første gang i mitt liv hadde noen kalt meg mamma. Det føltes veldig bra!

I alle disse fem årene har jeg sett hen-ne vokse og bli stor. Hun er et sterkt barn, trygg på seg selv, og overbevist om at hun fortjener intet mindre enn hele verden! Etter den første dagen vi møttes har vi vært hverandres gode krabber, og griper tak i hverandre når vi trenger å gi eller motta den kjær-ligheten som har bundet oss sammen siden vårt første møte.»

Smilehull-mammaEn liten historie om to krabber som trenger hverandre.

FAKTAALALAYAlalay, Strømmestiftelsens samarbeids-partner i Bolivia, oppsøker barn på gata og motiverer dem til å forlate gatelivet. De første månedene etter at de har forlatt gatelivet, bor de på et mottaks-senter. Deretter flytter de til en barne-landsby hvor de lever i hus med nye ”søsken”, ”familiemødre” eller ”fedre”. Her får de skolegang, aktiviteter, trygg-het og et verdig liv. Fra de er 16 til de fyller 18 lærer de ulike yrker for å kunne få seg en jobb eller begynne å studere.

2008

I dag


Alle små fotos: Oddvar Paulsen

Foto: Kirsten Falch

Vi spør politikerneVALG 2013:

Til høsten går de fleste av oss til stemmelokalene for å gi vår stemme til det partiet

vi ønsker skal representere våre verdier på Stortinget de kommende fire årene.

Vi har spurt partienes bistandspolitiske talspersoner om hvilke holdninger deres

parti har til sentrale områder innen bistand:

Hva er målet med norsk bistand – og hva vil være den viktigste målgruppen?

Hvilken plass har utdanning, og hvorfor er det eventuelt viktig å satse på utdanning i bistand?

Handel er et virkemiddel til å øke økonomisk utvikling i et land. Hva vil ditt parti gjøre for å øke handel og næringsutvikling i utviklingsland, og hvilken plass vil mikrofinans ha her?

For at utvikling skal skje må det satses multilateralt og bilateralt, men også sivilt samfunn spiller en vesentlig rolle i denne sammenheng. Hvordan vil de frivillige organisasjonene merke at ditt parti er kommet i posisjon – og hva vil være mest viktig for ditt parti å få gjennomført i forhold til de frivillige organisasjonene?

1234


>>>


Snorre Valen\\Sosialistisk Venstreparti

1 Det overordnede målet for vår bistand er at et fattig land selv kan ivareta sin velferd.Viktigste målgruppe er fattige og mar-ginaliserte grupper. Norsk utviklings-politikk må bidra til omfordeling og

ivareta interessene til marginaliserte grupper gjen-nom å styrke sivilsamfunn, respektere individuelle og kollektive rettigheter og drive institusjonsbygging i fattige land.

2 Tilgang til kunnskap er tilgang til makt. Utdanning for alle er helt grunnleggende for å sikre rettferdig fordeling og demokrati og deltakelse. Støtte til god og gratis utdanning er et av de mest sentrale virkemidlene, og må prioriteres høyt i norsk utvikl-ingspolitikk. Målsettingen må være oppbygging av lokale, offentlig tilgjengelige tilbud. Å fremme tilgang på utdanning for alle er et viktig mål og virkemiddel i fordelingspolitikken.

3 SVs mål er et mer rettferdig handelssystem. Handel kan være et viktig bidrag til å bekjempe fattigdom. Det forutsetter at handel skjer på vilkår som er til fordel også for fattige stater. Fattige land må sikres mulighet til å ta i bruk nasjonale beskyttelsesord-ninger mot frihandel, slik rike land har gjort når det har passet dem.SV vil støtte fattige lands tiltak for å bygge opp et variert nasjonalt næringsliv, for å trygge egen mat-produksjon og for å fremme sine næringsinteresser på det globale markedet.Norges handelspolitikk og utøving av eierskap må ikke stå i motsetning til utviklingspolitikken vi fører. SV vil at norske investeringer og etableringer i ut-landet bidrar til økonomisk utjevning, bærekraftig utvikling og aktiv styrking av menneskerettighetene.

4 Sterke, uavhengige, folkelige organisasjoner i sivil-samfunnet er en forutsetning for et velfungerende demokrati. SV vil prioritere støtte til slike bevegelser.

Vi vil øke støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner og -aktører, som et ledd i arbeidet med å fremme de-mokrati og menneskerettigheter. Vi vil bidra til fordel-ing og økt velferd, og bekjempe korrupsjon. Vi vil at regjeringen tar et særskilt ansvar for å støtte opp om fagbevegelse og sivilsamfunn i stater der norsk næringsliv er til stede.Vi mener det er viktig å opprettholde informasjons-støtten som går til frivillige organisasjoner i Norge som jobber med folkeopplysning og debatt om ut-viklingsspørsmål.

Pål Pettersen\\Venstre

1 Vårt mål er å re-dusere fattigdom, styrke menneskeret-tigheter og åpenhet og demokrati i alle land. Fattigdom må bekjempes ved hjelp av utdanning, mikro-finans, formalisering av eier- og bruksret-tigheter, likestilling mellom kjønn og en nasjonal politikk for generell økonomisk vekst. Fattige land må støttes i arbeidet for å motvirke og tilpasses effektene av klimaendringer og oppnå grønn vekst.Vi vil at norsk offentlig bistand skal gå til et begrenset antall land, til multilaterale institusjoner og til frivil-lige og ideelle organisasjoner, for å sikre at bistanden forvaltes godt. Frivillige og ideelle organisasjoner som har god kompetanse og kapasitet, kan gjerne få støtte til sitt arbeid også i andre land enn de som er prioritert for offentlig bistand.

2 Utdanning har en svært sentral plass i utviklings-politikken. Bistand til sosial sektor, herunder utdan-ning, er noe av den mest effektive vi kan investere i. I en periode der man årlig har trappet opp bistanden kraftig, har bistand til utdanning ligget stille. Satsingen på utdanningen bør økes. Vi er ikke av-visende til å stille konkrete måltall for dette. Norge bør gå i front for en styrket utdanningssatsing som en del av internasjonal bistand.

3 Vår utviklingspolitikk skal være helhetlig og fremme næringsutvikling og handel, og støtte opp om rettsstaten. Norge må føre en langt mer sam-stemt utviklingspolitikk, også i land der vi har et sterkt næringsengasjement, men der det er dårlige kår for menneskerettighetene eller dårlig fordeling. Mikrofinans er viktig i kampen mot fattigdom – ved siden av utdanning, eier- og bruksrettigheter, likestill-ing mellom kjønn og generelle tiltak for økonomisk vekst tilpasset det enkelte lands forutsetninger.

4 Bistand gjennom frivillige organisasjoner nytter! Norske NGOer har en kompetanse og et kontaktnett i samarbeidsland som er av stor betydning. Bistand gjennom frivillige organisasjoner utfyller bilateral og multilateral bistand, og er svært viktig for å styrke det sivile samfunn og demokratibygging i utviklingsland. Det er viktig å støtte innsats for å bygge opp sivilsam-funnet i land med manglende demokrati. Venstre mener det er nødvendig i større grad å klargjøre rollefordelingen mellom FN, internasjonale og nasjonale frivillige og ideelle organisasjoner innen bistands- og nødhjelpsarbeid.

Lars Peder Brekk \\Senterpartiet

1 Visjonen til Senterpartiet glo-balt og nasjonalt er å byggje sam-funn nedanfrå. Vi vil ha folke-styre, rettferdig fordeling, sterke menneskerettar og ei ansvarleg forvalting av naturressursane. Det inneber framleis motstand mot reindyrka økonomisk liberalisme og frikopling av marknadskreftene frå politisk styring, og dessutan arbeid for desentralisering av eigedo-msrett, makt, busetjing og kapital. Fordeling av fellesgode, ressursane, kunnskapen og makta i verda er ein føresetnad for å oppnå rett-ferdig, stabil og berekraftig utvikling. Senterpartiet vil arbeide for å sikre alle land kontroll over eigne ressursar, økonomisk og politisk utvikling.

2 Senterpartiet vil støtte opp om velferdsutvikling, mellom anna gjennom støtte til skule, helse, infrastruktur og kollektive transportsystem under demokratisk kontroll. Kompetanse må byggjas opp for at utviklingslanda kan ta grep om eiga framtid, og kunne utvikle ein velferdsstat som er innretta slik de sjølv vil.

3 Handelspolitikken må utformast slik at han kan medverke til politikk for lokal, regional og global omfordeling, frå rike til fattige land og folk. Handelspolitikken må bli mest mogeleg klima-nøytral, økologisk berekraftig og solidarisk. Noreg har eit høgkost-jordbruk og ein eksportretta fiske- og sjømatindustri. Noreg må unngå ei uhel-dig samanblanding av nærings- og handelsinter-esser, og utviklingspolitikk innan energitenester, miljøtenester, teletenester og finansielle tenester og industrivarer. 4 Senterpartiet vil motarbeide korrupsjon, dikta-tur og vanstyre gjennom målretta, fagleg bistand og styrking av sivilsamfunnet. Senterpartiet har sivil sektor som ein av sine høgste prioriteringar, og har mellom anna arbeidd for å styrke mom-skompensasjonsordninga. Vårt mål er å utvide ordninga slik at dei frivillige organisasjonane får full momsrefusjon. Vi ynskjer at organisasjonar som driv verksamhet på vegne av det offentlege, som rusomsorg og re-habilitering, skal få moglegheit til meir langsiktige avtalar. Senterpartiet meiner at frivillig sektor skal ha enkle rutinar for søknadar og rapportering.

Eva Kristin Hansen\\Arbeiderpartiet

1 Det viktigste målet er å bekjempe fat-tigdom, og å sikre en bedre fordeling mel-lom land og innad i land.

2 Utdanning må ha en viktig plass i utviklingspolitikken. Jeg er spesielt opptatt av å sikre at jenter som i dag ikke har mulighet til skolegang, skal få det. Å gi alle muligheten til å gå på skole er en stor investering for framtida. 3 Vi mener at handel er viktig, og at vi bør sikre flere land toll- og kvotefri markedsadgang for varer til Norge. Vi mener mikrofinans kan være et nyttig verktøy for å sikre mennesker en mulighet til å skaffe seg inntekt og arbeid. 4 Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre de frivillige organisasjonene gode vilkår. De gjør en enorm innsats og vi mener at de er viktige for å gjennom-føre mange av de målene vi har i norsk utviklings-politikk.


Peter Gitmark\\Høyre

1 Målsettingen er at mennesker kommer varig ut fra fattigdom. Samtidig er det for Høyre helt sentralt å arbeide for men-neskerettigheter og demokrati. Vi vil også arbeide for en mer tematisk og geografisk konsentrasjon av bistanden. Dette vil kun gjelde for det bilaterale samarbeidet.

2 Utdanning er helt sentralt og berører nesten alt vi gjør. Når vi ser på våre to hovedmålsettinger kan ikke noe av det skje uten utdanning. Utdanning er viktig for likestilling, for demokrati, menneskeret-tigheter, og så videre. Vi vil – i motsetning til da-gens regjering – satse enda mer på, og prioritere utdanning.

3 Vårt mål er å få mennesker varig ut av fattigdom. For å få det til må det også skje en økonomisk vekst. Uten vekst vil vi kun oppnå en omfordeling av fattigdommen. Handel er av de sterkeste drivkreftene for å skape økonomisk vekst. I denne sammenheng er mi-krofinans viktig, men bare når det skjer på den gode måten. Riktig mikrofinans er bra – dårlig mikrofinans kan låse en fattig enda sterkere til fat-tigdommen.

4 De frivillige organisasjonene er en helt sentral del av norsk utviklingspolitikk. Organisasjonene vil bli målt og evaluert ut fra effektivitet og evne til å oppnå resultater, og målt ut fra hva som er våre mål for bistanden. Det vil ikke bli krevd strengere dokumentasjon til disse enn hva det er i dag – for-skjellen er at det vil bli like krav til dokumentasjon fra alle som mottar norske bistandspenger. De som leverer best og ivaretar våre målsettinger på best måte vil motta mest. Så det vil helt klart være organisasjoner som får mindre enn hva de får i dag og andre får mer enn hva dagens system gir dem. De som bidrar mest i forhold til våre målset-tinger vil få mer.

Kjell Ingolf Ropstad\\Kristelig Folkeparti

1 For KrF er det et hovedmål for norsk bistand å bekjempe den ekstreme fattigdom-men i verden. Dette kan ikke reduseres til et spørsmål om veldedighet, det er en kamp for rettferdighet som vi er forpliktet til fordi menneskeverdet og men-neskerettighetene gjelder alle medmennesker. Den viktigste målgruppen er medmennesker som lever i ekstrem fattigdom. Skal de komme varig ut av fattigdom, trengs en befolkning som har fått skole og utdanning, bærekraftig økonomi, en mer rettferdig fordeling og politiske endringer som gjør dette mulig.

2 Utdanning er både en menneskerett, et avgjørende bidrag til å bekjempe fattigdom og en viktig forutsetning for demokrati og menneskeret-tigheter. Men utdanning er blitt fjernet som sats-ingsområde under den rødgrønne regjeringen. Etter regjeringsskiftet i 2005 er andelen som går til å sikre barn og unge skolegang falt fra 9,5 til 5,9 prosent av bistandsbudsjettet. KrF vil ha tilbake utdanning som satsingsområde i bistanden. Vi har lagt fram et forslag i Stortinget om å øke utdan-ningsbistanden.

3 KrF vil styrke de fattige landenes vilkår i inter-nasjonal handel. Gjennom bistand vil vi støtte utvikling av rettssystemer, energiforsyning og kommunikasjoner som gjør at private aktører kan lykkes med handel og investeringer. Vekstpotensialet i u-land er stort, og KrF vil avsette minst 20 milliarder kroner av oljefondet til et in-vesteringsprogram i lavinntektsland. KrF støtter mikrofinans, som gir fattigfolk mulighet til å starte næringsvirksomhet. Det forener dermed målet om vekst og fordeling.

4 Kristelig Folkeparti har hvert eneste år foreslått å gi mer bistand via frivillige organisasjoner enn den rød-grønne regjeringen. Dette vil KrF følge opp i regjeringsposisjon. Frivillige kan være pionerer innen skole, helse- og sosialpolitikk, slik vi har sett det i eget land.Skal også fattige land få til en god samfunnsut-vikling, må sivilsamfunnet utvikles. Uavhengige organisasjoner og media trengs for å forankre demokratiet, kontrollere myndighetenes atferd og motvirke maktmisbruk, vanstyre og korrupsjon.

Peter N. Myhre\\Fremskrittspartiet

1 Målet er gode samfunn med velorganisert de-mokrati, respekt for menneskeret-tigheter og øko-nomisk bæreevne, slik at landene blir uavhengige av bistand.

2 Utdanning er viktig for å gjøre det mulig for den enkelte å skape seg en fremtid, med yrkes-muligheter og den sosiale og økonomiske tryg-gheten som kompetanse gir.

Samtidig vil bedre utdanningsmuligheter fremsky-nde utviklingen av en middelklasse som har evne til å orientere seg om utviklingen i samfunnet, utvikle kritiske holdninger, vitalisere kampen mot korrupsjon, og på den måten styrke demokratiet og menneskerettighetene i landet.

3 Kapitalisme, markedsøkonomi og frihandel er nøkkelen til økonomisk fremgang og velstand. I dag er det bare de minst utviklede landene («MUL-landene») som har tollfri adgang til det norske markedet. Det er viktig å inkludere også mel-lominntektslandene i den globale økonomien og vare- og tjenesteutvekslingen, siden det er disse som faktisk har evne til å eksportere. WTO er viktig her, siden de fleste u-landene er med i WTO.Mikrofinans har vært vellykket, men det er også eksempler på at låntakerne er blitt gjeldsslaver. Utlånsvirksomhet er enklest å håndtere i et sam-funn med et solid bankvesen, der lånevirksomhet er underlagt offentlig kontroll og regelverk. Rwanda er et eksempel på at etablering av en robust nasjonal valuta i kombinasjon med en sentralbank og konkurrerende kundeorienterte banker har vært vellykket.

4 De frivillige, ikke statlige organisasjonene rep-resenterer et viktig element i utviklingsarbeidet. En bistandsminister fra FrP vil gi organisasjonene gode arbeidsmuligheter, men også stille krav til egenfinansiering, og til resultater av virksomheten.



BURKINA FASO

Jeg har ansatt seks personer som hjelper til med brødba-king og salg av brød i landsbyene, forteller Amsétou (39), mens hun blander melet med hendene. På bordet foran

henne trilles deigen ut i like store stykker, før de får en gyl-len farge i steinovnen. Rykende ferske brød pakkes i tre-esker som fraktes til markedet.

Amsétou Ouédraogo bor i landsbyen Bôh, nord i Burkina Faso, sammen med ektemannen og to barn. I familien har hun ansvar for matlaging, husdyrhold og brødbaking.

FRA 150 TIL 1200 BRØD En ødelagt steinovn begrenset am-bisjonene til Amsétou. Etterspørselen var stor, men hun klarte ikke å bake nok til å mette behovet.

Baker seg til suksessVed hjelp av et lån på 120 dollar dufter det suksess

når Amsétou (39) baker brød.

I 2011 ble Amsétou medlem i den lokale spare- og lånegrup-pa «Namag Zanga» (Hjelp til alle). Spare- og lånegrupper fun-gerer som ressursbanker for kvinner som Amsétou. I tillegg til å gi lånemuligheter, danner gruppene nettverk som løfter frem kvinner i lokalsamfunnet.Ved hjelp av et lån på 120 dollar gjennom spare- og låne-gruppa, fikk Amsétou mulighet til å reparere den ødelagte ovnen. Dermed økte produksjonen fra 150 til 1200 brød dag-lig. Amsétou har nå etablert seg som baker i landsbyen, og økt inntekten fra 60 til 450 dollar i uka.– Jeg er takknemlig for spare- og lånegruppa som har gjort meg i stand til å øke min inntekt. Nå leverer jeg brød til flere landsbyer i nærområdet, smiler hun.

Tekst&foto: Jérémi Traoré, Ouahigouya- Burkina Faso

Bôh

Burkina Faso


HJELPER FAMILIEN For Amsétou har sparegruppa betydd muligheter til å hjelpe seg selv og familien. Når utgifter er betalt, bruker Amsétou overskuddet til å skape en fremtid for familien. Ved hjelp av økt inntekt gir hun barna muligheter til skolegangen hun selv aldri fikk fullført. I dag går både hen-nes sønn og datter i 6.klasse. – Med økt inntekt har det blitt lettere for meg å holde barna i skolen. Jeg har blant annet kjøpt sykler som forkorter sko-leveien. I tillegg har jeg investert i kalver, som på sikt vil gi familien min økt inntekt.

MOR OG BARN I VEST-AFRIKA I Vest-Afrika er noen av de viktigste prosjektene til Strømmestiftelsen innen spare- og

lånegrupper for kvinner. Her får kvinnene mulighet til å spare på en sikker måte, og de lærer hvordan de kan spare i grup-per og gi hverandre små lån til blant annet å starte opp små virksomheter.

Christina Milsom, utdanningsrådgiver i Strømmestiftelsen, understreker at tiltak som spare- og lånegrupper for kvinner forsterker effekten av skoleprosjekter i området. – Når kvinner får spart opp penger, tatt opp lån, og blitt mer økonomisk selvstendige, vil de være i bedre stand til å sende sine barn på skolen, sier hun.


STORT&SMÅTT

I april fremførte barn i alle aldre musikalen Hotel de tusen stjerner i Vestre Aker Menighet, med salen stappfull av foreldre, familie og venner.

– Med fine kostymer, kulisser og gode sce-nekunster gav barna publikum et innblikk

i hverdagen til gatebarna i Bolivia, der de so-ver ute under tusenvis av stjerner, men verken med pute, dyne eller noen som kysser dem god natt, forteller Marie Svendsen Nerheim.

59 år gamle Ansgar Gabrielsen fra Mandal er klar for styret i Strømmestiftelsen. Den tidligere Høyre-politikeren og statsråden overtar for Inge Lønning, som døde i påsken.

Gabrielsen går dermed ut av rådet i Strømmestiftelsen etter at han ble valgt inn i styret på et ekstraordinært rådsmøte i april. Samtidig er rådet utvidet med to personer, begge to med asiatisk bakgrunn. Rishi Sethia, som er bosatt i England, og Rajeev Srivastava med hjemmeadresse i Singapore tiltrer som medlemmer i rådet.

-Vi ønsker et styre og et råd som kan styrke vår bistands-kompetanse og utvide vårt nettverk både nasjonalt og inter-nasjonalt. Det vil disse nye medlemmene i styre og råd bidra til, opplyser generalsekretær Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen.

Tusen takk til Vestre Aker!

Ny leder i RE:ACT Ansgar Gabrielsen inn i styret

Fadder

– En rørende historie, og et bevis på at barn bryr seg om hverandre. Sangene kunne barna på rams, og sang med

stor innlevelse og energi, også de aller minste. Imponerende!

Overskuddet fra forestillingen ble delt mellom Strømmestiftelsens arbeid med gatebarn i La Paz og NMS arbeid med gatebarn i Bangkok. Hvert prosjekt fikk en sjekk på 8.725 kroner. Tusen hjertelig takk!

Foto: Inger Synnøve B. Barth

Foto: Inger Synnøve B. Barth

Generalforsamlingen i RE:ACT har enstemmig valgt Kaia Garpestad til ny leder for de neste to årene.

RE:ACT er Strømmestiftelsens ungdoms-organisasjon. Her samles engasjerte ungdommer som kjemper mot fattigdom og vil være en motvekt til verdens urettferdig-het. RE:ACT er startet av en gjeng tidligere Act Now-studenter ved Hald Internasjonale senter i Mandal.

22 år gamle Kaia Garpestad er fra Jæren i Rogaland og har job-bet for Strømmestiftelsen i Kampala i Uganda.

Siden 2010 har Lønning vært et høyt verdsatt styremedlem i Strømmestiftelsen. Hans politiske erfaring, brede kunnskap og interesse for fat-tigdomsbekjempelse har vært av stor verdi for styret og Strømmestiftelsens arbeid. Han vil bli dypt savnet.

Minneord Inge Lønning

Foto: Sidsel Flock Bachmann


STRØMME BUSINESS PARTNER

Ønsker du å gjøre en forskjell?Ønsker du at din bedrift skal ta et ansvar?

Les mer på strommestiftelsen.no/csr

Lar du deg engasjere?

TA KONTAKT ALLEREDE I DAG PÅ TLF. 03002.

Knarvik barneskole har samlet inn hele 47.000 kroner til Strømmestiftelsen.

Hvert år i ni år har skolen hatt et prosjekt der de samler inn penger til Strømmestiftelsen, til skolebarn over hele verden. I år går pengene til fattige barn i Bangladesh, og skolens 215 elever har vært både kreative og aktive for å samle inn pengene.

Pengene skal hjelpe barn i slummen i Bangladesh, ved å gi de et førskoletilbud slik at de er forberedt når de skal begynne på vanlig skole, skriver avisa Nordhordland.

Aldri før har skolen samlet inn så mye penger som i år. Hele 47.000 kroner fikk de inn, og det er nok til å drive hele syv førskoler i Bangladesh i et helt år, inkludert lønn til lærere og skolemateriell. Til sammen har skolen samlet inn over 300.000 til Strømmestiftelsen, inkludert årets beløp.Tusen takk til alle som deltok!

Har du Instagram på din mobiltelefon?Da kan du å følge Strømmestiftelsen. Vi gir innblikk i våre prosjekter over hele verden. Søk opp «strommestiftelsen» og følg oss.

Imponerende skoleinnsamling

Strømmestiftelsen på Instagram

ÅTTE OM DAGEN- S O M FA D D E R G I R D U E T B A R N E N N Y S TA R T !

M E R S K A L I K K E T I L !

28

Fadder

FN´S BARNEKONVENSJON ARTIKKEL 28-29 SIER:

”Alle barn har rett til utdanning som gir mulighet for utvikling.”

HJELP TIL SELVHJELP 2 2013 | www.strommestiftelsen.no


Bli Hjertevennfadder og gi barn som Nadra en mulighet!

Nadra skulle gått i andre klasse. Det gjør hun ikke.Vær med og la barn som Nadra få begynne på skolen. Vi i Strømmestiftelsen kjemper for barn rettigheter, og støtter arbeid der barn kan få skolegang og utdanning.Bli fadder og gi barn som Nadra en mulighet!

Eller du kan ringe 03002 – og hjelp barn som Nadra!

Gå inn på www.fadder.no og bli Hjertevenn i dag!

IDÉ\TEKST\LAYO

UT\PH

OTO

: STRØM

MESTIFTELSEN

, KRISTIAN

SAN

D


Siden skolestart i august 2012 har 126 elever ved Sagavoll folkehøgskole sam-let inn penger til Strømmestiftelsens prosjekt CRO Jinja i Uganda, som har fokus på gatebarn i Øst-Afrika. Elevene har arrangert sponsorløp, hatt arbeids-uke, arrangert barnas dag og åpnet kafe. I sum har arrangementene resul-tert i hele 1.193.175,79 kroner.

DET NYTTER Heidi Marie Gunnerød (19) har vært leder for prosjektgruppa Øst-Afrika ved Sagavoll folkehøgskole. I vinter besøkte hun Uganda. Hun for-teller at møtet med barna og ungdom-mene i CRO ga motivasjon til kreative innsamlingssprell hjemme i Norge. – Besøket i Uganda tente en gnist i oss. Vi besøkte prosjektet i fire

Sagavoll slår alle rekorder - igjendager og fikk se at arbeidet nytter. Det gjorde spesielt sterkt inntrykk å få være med på nattevandring. Vi vandret rundt og vekket opp gatebarn for å registrere dem, forklarer hun.

Siden oktober har folkehøgskolelivet i stor grad dreid seg om Uganda. – Det har tatt vanvittig mange timer. De siste to ukene har vi jobbet døgnet rundt. Men alt slitet har vært verdt det. Vi har lært utrolig mye, forteller en fornøyd prosjektleder.

IMPONERENDE INNSATS Tommy van Pelt, rådgiver for skole og nettverk i Strømmestiftelsen, er mektig imponert over innsatsen til elevene. Han har fulgt elevenes innsats gjennom hele året.

Sagavoll folkehøgskole har i år samlet inn hele 1,2 millioner til Strømmestiftelsen

Helene Opheim (foran)Carina Bergbråten Svendsen (bak)Heidi Marie Gunnerød (i vogn)

Steinar Konrad Blom og Kristin Aarsland Lunde.

Emilie Backer (bak trillebår) Kirsti Bertilsdatter Halsen

(i trillebår)

NORGE

Tekst: Siv Iren Sæle • Foto: Sagavoll FHS


Sagavoll slår alle rekorder - igjen– Jeg ble helt målløs da totalbeløpet ble lest opp. I fjor rundet Sagavoll mil-lionen, og jeg var overbevist om at dette bare var et engangstilfelle. Men likevel har signalene jeg har fått i løpet av året, tydet på at de hadde gode sjan-ser til å komme veldig nærme rekorden fra i fjor. De har jo lagt ned et enormt arbeid. At de i tillegg slo fjorårets mil-lionrekord, vil jeg si er en prestasjon helt utenom det vanlige. Sagavoll skiller seg definitivt ut på landsbasis, skryter van Pelt.

BETYDNINGSFYLT BIDRAG Det er ikke bare i år at Sagavoll Folkehøgskole imponerer. Skoleåret 2011-2012 samlet folkehøgskolen inn over én million kroner. I 2010-2011 ga innsamlingen

765 000 kroner. Innsatsen til folkehøg-skoler som Sagavoll har stor verdi for Strømmestiftelsens arbeid.

– Jeg kan ikke få understreket sterkt nok hvor takknemlige vi er for innsatsen som elevene har lagt ned. Engasjementet og målbevisstheten som Sagavollelevene viser, smit-ter over på oss som jobber i Strømmestiftelsen. Med midlene som de har samlet inn kan vi fortsette arbeidet med å utrydde fattigdom, forteller markeds- og kommunikasjonssjef i Strømmestiftelsen, Kristine Storesletten Sødal.

Her spurter Åse Malde i mål for en god sak.


NORGE

– Jeg vokste opp i en sosialistfamilie, og var svært opptatt av urettferdighet. Det er jeg nå også, forteller han.

Rune Larsen er innom Strømmestiftelsens kontor i Kristiansand. På snarvisitt. I løpet av de siste 30 årene har det vært mange slike møtepunkt. Siden Rune Larsen ga ut platen «Flammen» i 1984, har han vært en viktig ambassadør for Strømmestiftelsen.

I år feirer artisten en 50 år lang musikkarriere. En rød tråd gjennom karrieren har vært et brennende engasjement mot fattigdom.

MER ENN MUSIKK Gjennom 50 år som artist har Rune Larsen benyttet livet i rampelyset til å sette fokus på temaer som er større enn enkeltmennesket. Det er et bevisst valg.– Da jeg som 20-åring ble en bekjennende kristen, lovet jeg meg selv at min artistkarriere ikke bare skulle handle om meg, forteller han. Det har ikke alltid vært like lett å holde det løftet, men jeg har gjort mitt beste.

Både i rollen som artist og programleder for programmene Lollipop og Noteknekk i NRK, har gullkorset i halsgropen vært et blikkfang. – Når jeg står på en scene har jeg som oftest med et innslag som peker mot himmelriket. Det kan være et vitnesbyrd om min gudstro, eller en påminnelse om at vi ikke glemmer de minste av oss, som gatebarna i Bolivia.

HJERTEVENN På spørsmål om hvorfor fattigdomsbekjempelse engasjerer ham, beskriver Rune Larsen en inspirasjon foran-kret i barmhjertigheten i Jesu lære. – Som ung ble jeg grepet av de sosial-etiske sidene ved Jesu budskap. Troen på menneskelivet som ukrenkelig har alltid vært viktig for meg. Jeg er blant annet pasifist, sier han.

Artist med hjerte på rett sted

På 70-tallet demonstrerte en ung bergenser med luftig hår og cordfløyelsbukse mot urettferdighet.

Dette sosiale engasjementet har fulgt Rune Larsen gjennom 50 år som artist.

Tekst: Siv Iren Sæle • Foto: Oddvar Paulsen

For ham er Jesu nestekjærlighet relevant i møte med verdens utfordringer. – Når Strømmestiftelsen hjelper gatebarn, ser jeg dette som konkret vern om menneskelivets ukrenkelighet. Vår tids «disse mine minste», er for meg barna som sover på gata i Bolivia, og barna i Uganda som tar ansvaret for familien fordi forel-drene har dødd av aids, forklarer han.

INSPIRATOR Rune Larsens engasjement har også inspirert andre artister til å engasjere seg mot urettferdighet. År etter år har kjente artister deltatt på konserter til inntekt for Strøm-mestiftelsen. Mange av disse har en nær tilknytning til Rune Larsen. – Da jeg var manager for Sissel Kyrkjebø, var det viktig for meg å introdusere henne for andre verdier enn bare platesalg. Alle brev jeg skrev til henne ble avsluttet med setningen: ”For hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?”, smiler Rune.

Dette spørsmålet, hentet fra Markusevangeliet i Bibelen, peker tilbake på kjernen av Larsens engasjement. Det handler om å løfte blikket og se verden.– Da jeg introduserte Sissel for Strømmestiftelsen var det ikke bare på vegne av verdens fattige. Det var minst like mye for Sissels egen skyld. Hvis hennes verden utelukkende hadde vært preget av platesalg og berømmelse ville dette vært en overfladisk verden. Strømmestiftelsen ga Sissel et bredere perspektiv.

– Jeg tror det er viktig for mennesker å engasjere seg. Mange ønsker å gjøre noe, men vet ikke hvordan. Min oppfordring er å hjelpe de som kan hjelpe, nemlig Strømmestiftelsen.

BYGGER STIGER I 30 år har Strømmestiftelsen hatt gleden av å samarbeide med Rune Larsen. Et samarbeid som er grunn-


festet i en felles forståelse av – og et engasjement mot – fattig-dom. Resultatet av samarbeidet har gitt mennesker muligheter til å klatre ut av fattigdom.

– Det hele begynte som en tilfeldighet. Jeg ønsket å knytte platen «Flammen» til noe større enn meg selv, og valget falt på Strømmestiftelsen. Strømmestiftelsens filosofi om å hjelpe mennesker til å hjelpe seg selv, appellerer til meg. Alle pro-sjektene drives av lokalt ansatte. De tar utgangspunkt i lo-kalbefolkningens behov, for de kjenner problemene selv på kroppen. Det handler om å styrke ressursene der folk bor. Det er dette som skaper varige endringer og hjelper folk til å klatre ut av fattigdom.

JUBILEUMSKONSERT 6. oktober 2013 markerer Rune Lar-sens sin artistkarriere med en jubileumskonsert i Grieghallen i Bergen. I forlengelsen av en karriere preget av et stort sosialt engasjement, vil også denne konserten reflektere Larsens engasjement. Overskuddet fra konserten vil gå til Strømme-stiftelsens arbeid, og bidra til å bygge stiger ut av fattigdom.

– Jeg beundrer mennesker som jobber blant gatebarn eller hiv-rammede. Selv vet jeg ikke om jeg hadde klart det, men det jeg VET er at noen klarer denne jobben. Så min utilstrek-kelighet skal ikke hindre meg i å hjelpe. Jeg kan hjelpe de som hjelper.


Det er ikkje smilet ditt – men andletet ditt. Tankane du ikkje deler, men som me kjenner. Verda er full av urett. Tekst: Egil Mongstad • Foto: Oddvar Paulsen


Den store historien

Vi bygger stiger. Helt spesielle stiger. På disse stigene klatrer mennesker til et bedre liv. Strømmestiftelsen er en utviklings-organisasjon med et ambisiøst mål: Vi skal utrydde fattigdom! Stigene er middelet for å nå dette målet.

Mange bruker våre stiger. Hvert eneste år. I Mali klatret Sanou tilbake til skolegang og trygghet. Maria i Bolivia fikk yrkestreningen og mikrolånet som gjorde henne i stand til å komme i arbeid og forsørge sin familie.

I Bangladesh tok tenåringen Rupali stegene som ga kontroll over eget liv, slik at hun unngikk skjebnen som sexslave. Hvert år viser historier som disse, og historiene til mer enn seks hun-dre tusen andre, at vår kamp mot fattigdom nytter.

På våre stiger står det ikke «Made in Norway». Riktignok er det her i Norge vi henter de økonomiske ressursene som gjør oss i stand til å hjelpe. Men stigene bygges på de stedene rundt om i verden der de skal brukes. Arbeidstegningene utvikles også der, av våre lokalt ansatte sammen med de som skal bruke dem. De som selv kjenner problemene på kroppen, vet også hvordan stigen best bør bygges. Når vi lykkes i vårt arbeid, er det fordi den lokale forankringen er så sterk i hvert enkelt pro-sjekt. Kvalitetsstempelet på våre stiger er «Made in Uganda» eller «Made in Nepal».

Arbeidet vi gjør skaper varige endringer. Redskapene vi bruker for å oppnå dette, er utdanning og mikrofinans i form av små-lån, sparemuligheter og forsikring. Kunnskap og økonomiske muligheter bidrar til mer enn at mennesker får dekket sine materielle behov. Det gjør også at mennesker lettere ser sine talenter og evner, og får kraft til å ta dem i bruk. Da skjer det gode ting. Ikke bare for det enkelte mennesket som tar første steget på stigen. Ofte følger hele lokalsamfunnet etter. Vår

lokale modell gjør at ringvirkningene fortsetter også etter at vårt arbeid er avsluttet, fordi kompetansen og kunnskapen blir værende.

Vi er avhengige av små og store gaver fra private givere, be-drifter og andre samarbeidspartnere for å kunne bygge mange stiger. Også det offentlige er en stor bidragsyter. Kostnadene holder vi nede, blant annet gjennom at vi bare har lokalt an-satte. Vi ønsker åpenhet og evaluerer hele tiden vår innsats for å sikre varige resultater. Slik finner vi ut hva som virker best, og kan endre på det som ikke fungerer.

Det hele startet med Pastor Olav Kristian Strømme og hans brennende iver etter å hjelpe sine medmennesker. Fra denne enmannsvirksomheten har Strømmestiftelsen utviklet seg til en internasjonal og profesjonell utviklingsorganisasjon. Men noe er fortsatt det samme: fra utgangspunktet til i dag er inspi-rasjonen for vårt arbeid Jesu liv og eksempel. Og et glødende engasjement mot urettferdighet.

Derfor fortsetter vi å lage stiger. Slik at stadig flere kan klatre ut av fattigdommen. Vi gir dem muligheten. Det kan du også gjøre!

Generalsekretær Strømmestiftelsen

Menneskene må selv klatre.

Vi bygger stiger.

www.strommestiftelsen.no

Vi bygger stiger. Helt spesielle stiger. På disse stigene klatrer mennesker til et bedre liv. Strømmestiftelsen er en utviklingsorganisasjon med et ambisiøst mål: Vi skal utrydde fattigdom!

Stigene er middelet for å nå dette målet.

IDÉ\TEKST\LAYO

UT\PH

OTO

: STRØM

MESTIFTELSEN

, KRISTIAN

SAN

D

Documents

Hts nr 2 2013 issuu