HRSMAGASINETINFORMASJON FRA HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS

0 20 8

INFO

RMAS

JON

HR

S M

AG

AS

INE

T

3

HR

S M

AG

AS

INE

T

2H

RS

MA

GA

SIN

ET

Avfallsbehandling og kildesortering er ikke ny� her på berget. Allerede for 726 år siden - i 1282 - nedla kong Eirik Magnusson forbud mot å kaste bark i elva, og avfall fra Bryggen i Bergen. Siden har avfallsbehandlingen endret seg, de siste tiårene ganske så radikalt.

Vi trenger ikke skru tiden så veldig mange årene tilbake før ne� hinnen fylles opp med skrekkbilder. Bilder av fyllinger med bilba� erier, matvarer, trevirke, tekstiler, skrapjern, glass. Alt sammen i en stinkende miljøfi endtlig miks. I dag er de� e en utenkelig behandlingsform. Ja, bare se deg drøyt to år tilbake. Til den tiden vi hadde svartsekken. Få, om enn noen, vil ha den tilbake igjen.

1. juli til neste år passeres nok en milepæl innen avfallshåndtering i Norge. Da trer deponiforbudet i kra� . Det er et forbud vi av fl ere årsaker hilser velkommen. Først og fremst av miljømessige årsaker. For forbudet innebærer at biologisk nedbrytbart avfall som papir, tre, våtorganisk avfall, tekstiler og slam må behandles på andre måter enn ved deponering. Det medfører reduserte CO2-utslipp ved at mere avfall vil resirkuleres for å gjenoppstå i ny prakt, og fornybare ressurser vil bli utny� et maksimalt.

MER KILDESORTERING!

Deponiforbudet innebærer at store mengder avfall må behandles på andre måter om et år. Her er vi godt forberedt. Avtalen med Kiruna Varmeverk gjør at vi pr i dag legger lite avfall på deponi. Fra 1. juli neste år vil Varmeverket i tillegg også ta i mot det brennbare avfallet som skal bort fra deponiet. Vi er dermed bedre stilt enn svært mange andre avfallsselskap. Men det ligger utfordringer i forhold til hvordan vi skal forbehandle avfallet for å klare å tilfredsstille deponikravene.

Til å ta hånd om de nye avfallsmengdene er en rekke nye gjenvinnings- og forbrenningsanlegg planlagt og vil bli sa� i dri� de nærmeste årene. For at disse skal fungere eff ektivt, vil det stilles strengere krav til avfallssortering, både fra husholdninger og bedri� er. Det vil således i fremtiden i enda større grad lønne seg for bedri� seiere og institusjoner å sortere det som kastes. Selv om ny� en av å kildesortere ikke fremkommer like godt på bunnlinjen som den burde ha gjort, har alle et klart ansvar for å håndtere avfall på en miljømessig forsvarlig måte. Til syvende og sist slår alle slike tiltak positivt ut på klimabidraget.

Jan P. Pe� ersenDirektør HRS

2

AMMUNISJON – NEI TAKK!

MILJØVENNLIGE POSER . . .

ASKE OG SOT - HUSK Å PAKKE DET INN

I løpet av kort tid er det ved to anledninger oppdaget ammunisjon i avfallet ved HRS sin miljøpark på Djupvik. De� e er en type avfall som ikke skal leveres til oss. For å bli ta� hånd om på forskri� smessig måte skal all ammunisjon leveres til nærmeste politimyndighet.

All ære til butikk-kjedene som tilbyr alternativer til de vanlige plastposene. De nye miljøposene brytes både raskere ned i naturen og avgir mindre CO2 ved forbrenning enn de gamle plastposene.De nye posene skal imidlertid ikke brukes til å ha matavfallet i. Til det inneholder de ennå for mye plast og nedbrytningspros-essen går for langsomt. Til matavfallet skal fremdeles kun bioposer brukes.Nye bioposer får du ved å knyte fast en pose på dunken ute. De� e er et signal til renovatørene om at du begynner å gå fri. De legger da igjen en ny rull til deg. Bor du i blokk, bore� slag eller lignende fi nnes det individuelle løsninger. Hør med leder/vaktmester om hvilken ordning som gjelder.

Aske og sot skal som kjent kastes i dunken eller dypoppsamlerne for brennbart avfall. Bare husk å emballere det godt – gjerne i en plastpose – før du kaster det. Aske og sot kastet re� i dunken uten emballasje gir store støvplager, både for renovatørene og nabolaget, når dunken tømmes.

Avdeling Narvik:Djupvik MiljøparkDjupvikveien 21Postboks 1198502 NarvikTelefon: 76 92 20 00Telefaks: 76 92 20 09E-post: post@hrs.noInterne� : www.hrs.no

Avdeling Harstad:Stangnes MiljøparkSkavdalsveien 6Postboks 31779498 HarstadTelefon: 77 03 13 00Telefaks: 77 03 13 10

Retura HRS ASDjupvikveien 21Postboks 1198502 NarvikTelefon: 76 92 20 70Telefaks: 76 92 20 79E-post: post@returahrs.no

Retura HRS AS avdeling HarstadSkavdalsveien 6Postboks 31779498 HarstadTelefon: 77 03 13 15Telefaks: 77 03 13 10

HRS Maskin ASSkavdalsveien 6Postboks 30949498 HarstadTelefon: 77 03 13 90Telefaks: 77 03 13 91E-post: fi rmapost@hrsmaskin.noInterne� : www.hrsmaskin.no

Åpningstider:Djupvik, NarvikMan 07.30 - 18.00Tirs - fre 07.30 - 15.30

Stangnes, HarstadMan 07.30 - 18.00Tirs - fre 07.30 - 15.30

Ansvarlig redaktør:Jan P. Pe� ersen

Produksjon:www.chiligroup.noForsidefoto: Nina Helland

Opplag:29.000Trykket på resirkulert papir

Det er kun godkjente bioposer som skal brukes til å ha matavfall i.

Miljø- og energispørsmål er et tema som le� engasjerer ungdom. For å gjøre Grønn Dag ekstra engasjerende må� e elevene gjennom ei energiløype med fl ere stasjoner. De bygget vindmøller, testet solcelledrevne biler, lærte om vannkra� , prøvesa� elbil og hybridbil, og fi kk se en fi lmsnu� om kildesortering og hva sorteringen betyr for reduksjon av CO2-gasser. Og det gjaldt å følge godt med, for på hver stasjon skulle en oppgave besvares. Oppgavene inngikk i en kryssord hvor riktige svar ble med i trekningen om to stk iPod og to stk Nintendo Wii.

Fremtidig arbeidskra� Hensikten med Grønn Dag er å

For andre gang i løpet av kort tid ble det arrangert Grønn Dag på Høgskolen i Narvik. Over 400 elever fra ungdomstrinnet var samlet da næringslivet, høgskolen, grunnskolene og Landsdels-utvalget inviterte elevene til å bli bedre kjent med klimautfordringer og lokal fornybar energi.

bevisstgjøre unge på miljø- og klimaforståelse og bidra til at de velger realfaglige studier, og som en følge av det satser på fornybar energi som karrierevei. Hålogaland-regionen favner et vidt spekter av energiformer; vannkra� , vindkra� , solceller og avfallsressurser. Det er spennende og gode jobbmuligheter her, samtidig som en da bidrar til å løse klimautfordringene verden står overfor.

Grønn Dag er kommet for å bliDen første Grønne Dagen i Narvik ble arrangert i mai i år. Også den gangen ble arrangementet en stor suksess. Planen er at Grønn Dag skal bli en årlig høstforeteelse på Høgskolen i Narvik.

HR

S M

AG

AS

INE

T4

GODT SAMARBEID SKAL GI GOD REKRUTTERING

HAR KILDE-SORTERING NOE MED GLOBAL OPPVARMING Å GJØRE?Hva er fordelen med å kildesortere? Spørsmålet stilte vi publikum under arrangementet Grønn Dag. Vi fi kk mange gode svar. Ingen nevnte imidlertid reduserte CO2-utslipp og dempet global oppvarming som en direkte følge av kildesorteringen.

Ingen er vel lengre i tvil om at den globale oppvarmingen av jordkloden er en alvorlig miljøtrussel. Spørsmålet er bare: Hva kan vi gjøre for å dempe oppvarmingen. Svaret er at du allerede gjør noe. Hver eneste dag. Det handler om hvordan du behandler avfallet di� . Kildesortering gir – som navnet sier – et bedre sortert avfall. Jo bedre sortert det er, desto mer kan vi sende til gjenvinning – enten i form av energi eller til nye produkter: Gammelt glass blir til ny� glass, gammelt papir blir til ny� papir etc. Ved å produsere nye produkter av gamle produkter unngår en å ta ut mer jomfruelig materiale – eksempelvis tømmer – for å produsere ny� . Dermed reduseres også forbruket

av energi. Og ved redusert energiforbruk, reduseres utslippene av CO2. Det er den virkelig store globale miljøgevinsten ved kildesortering. Hver og en av oss gir dermed daglig et positivt bidrag til å bremse oppvarmingen av kloden.Et par eksempler: For hvert kg papir som gjenvinnes reduseres CO2-utslippene med 1,5 kg (i Norge forbruker vi 180 kg papir pr person i året…)!Å produsere en brusboks av gamle brusbokser krever bare 5 prosent av energien som må til for å produsere en boks fra ”bunnen” av.En svale gjør imidlertid ingen sommer. I så måte er riktig avfallsbehandling og kildesortering bare e� av mange virkemiddel for et bedre miljø!

REDUSERTE CO2-UTSLIPP: Å gjenvinne en slik boks krever bare 5 % av energien som må til for å produsere en boks fra ”bunnen” av. Dermed reduseres også CO2-utslippene betraktelig.

HR

S M

AG

AS

INE

TH

RS

MA

GA

SIN

ET

55

SPENNENDE: Elevene som besøker Grønn Dag får bryne seg på mye ny teknologi.

HR

S M

AG

AS

INE

T

7

Slik gjør duAlle kan delta og vinne i lo� eriet – privatpersoner eller organisasjoner, skoler, barnehager, idre� slag etc. Seks tomme og skyldte drikkekartonger bre� es ned i en åpen drikkekartong. De� e utgjør en ”kubbe”. Korker og lokk kan godt henge utenfor. Dere� er skriver du navn og telefonnummer på den du ønsker skal vinne på ”kubben”, og leverer denne i returpunktene for drikkekartong.

Lokale trekningerKubber trekkes på 74 forskjellige sorteringsanlegg, spredd over hele Norge. Her trekkes det mellom 1 og 7 kubber avhengig av innbyggertall, til sammen maks 170 hvert kvartal. Ved HRS sine anlegg i Harstad og Narvik trekkes det to kubber på hvert sted. Alle de lokalt trukne kubbene går så videre til den nasjonale trekningen, hvor premiene trekkes.

HR

S M

AG

AS

INE

T

Hva skjer med kartongenee� er at du har kastet dem? 1. Utsortert drikkekartong presses til baller og leveres til papirfabrikker.2. Kartongene kvernes opp og tilse� es vann. Papirfi brene renses, tromles og presses og blir til ny� papir med minimalt bruk av kjemikalier3. Papiret brukes bl.a. til trykksaker, konvolu� er, skilleark, nye kartonger og teknisk papir.4. Plast og aluminium skilles le� fra papirfi brene og går til energiut- ny� else. De� e igjen gir damp til papirfabrikkens produksjon.

Visste du at…..I Norge forbruker vi over to millioner drikkekartonger daglig. Det gir et årlig forbruk på vel 733 millioner drikkekartonger, noe som tilsvarer ca 19.000 tonn.

6

GRATIS LEVERING??...Det blir o� e hevdet at det er gratis å kaste avfall i returpunktene for papir, drikkekartong, ikke brennbart avfall og glass- og metallemballasje. Det er dog en sannhet med modifi kasjoner. For det er like lite gratis som når du kaster avfall i din egen matavfallsdunk hjemme i bakgården. Akkurat på samme måte som du betaler for tømming av matavfallsdunken, betaler du også for bruken av returpunktene. Begge regningene kommer til deg via renovasjonsgebyret.Renovasjonsgebyret er i hovedsak bygget opp av to komponenter; innsamlingskostnader og

behandlingskostnader. Innsamlingskostnadene består eksempelvis av utgi� er til utstyr og kjøretøy, lønn til renovatørene, fasiliteter som garderobeanlegg etc. Behandlingskostnadene skal blant annet dekke lagring av avfall, videretransport av hentet avfall, avgi� er til staten, mo� ak av farlig avfall etc.Det betyr at alle leddene i avfallshåndteringen har sin stipulerte pris som til sammen utgjør renovasjonsgebyret. Men hva hvis kostnadene blir høyere enn det gebyret er ment å dekke? Hva hvis det brukes kostnadskrevende ressurser på å

rydde opp rundt tilsølte returpunkt, eller sortere feilsortert avfall? Jo, de ekstra-utgi� ene må på et eller annet vis også dekkes inn. I første omgang går regningen til kommunen. Derfra kan veien være kort til et påslag på renovasjonsgebyret. Til syvende og sist er det altså hver og en av oss som får svi, når noen få av oss unnlater å behandle avfallet riktig. Det som i utgangspunktet tilsynelatende så ut til å være en gratis og le� vint måte å kvi� e seg med avfallet på, kan fort vise seg å bli det motsa� e. Ikke bare for den som synder, men for hele fellesskapet.

BRETT OG VINN 100.000 KRONERNår 70 prosent av alle norske husstander leverer melke- og juicekartongene sine til gjenvinning gjør de en viktig miljøinnsats. Hvis du i tillegg skriver navn og telefonnummer på kartongkub-bene, er muligheten stor for en rikelig belønning av innsatsen. Hvert kvartal trekkes det ut 40 premier på 10.000 kroner og en hovedpremie på 100.000 kroner!

OGSÅ EN DEL AV RENOVASJONSGEBYRET: Bruk, tømming og behandling av returpunktene belastes alle abonnentene over renovasjonsgebyret.

SLIK: Ryddige returpunkt bidrar til å holde renovasjons-gebyrene nede.

BRETT OG VINN: Bre� er du drikkekartongene slik, kan 100 000 kroner bli dine!

HR

S M

AG

AS

INE

T8

Omstilling i krisetider har alltid vært en spore til utvikling og nytenkning. Klimatrusselen og den globale oppvarmingen er i så måte intet unntak. Aldri har miljøfokuset i samfunnet vært sterkere og aldri har innovasjonen i forhold til å utvikle nye miljøvennlige produkter og teknologier vært større.

Når det gjelder næringslivet vil bedri� ene møte stadige større krav som nye forskri� er, pålegg, avgi� er og ikke minst en forventning fra samfunnet om miljøvennlig dri� . Dagens og morgendagens bedri� er må i tillegg til å ha fokus på marked, pris, distribusjon og salg, også ha like stor fokus på miljø. Disse tingene henger nøye sammen og vil gi de bedri� ene som er mest framtidsre� et, nytenkende og innovative størst suksess.

Regional miljøbedri� I vår region bør bedri� ene være like off ensiv som i resten av landet. For at de� e skal skje, trenger vi noen som se� er dagsorden og går foran som lysende eksempler. I denne sammenhengen er det nærliggende å trekke fram virksomheter som

Hålogaland Ressursselskap(HRS). ”Det fi nnes ikke avfall – kun ressurser” er et slagord som speiler bedri� ens ambisjonsnivå der det bør være. Selskap som driver med avfallshåndtering oppfa� es gjerne som viktige miljøbedri� er i lokalsamfunnene og bør derfor se på seg selv som en motor i næringsutviklingen.

Avfall er en verdensomspennende industri der mulighetene er uendelige. I vår region er det ikke langt til Sverige der man i langt større grad enn her hjemme har klart å utny� e avfallet i et forretningsmessig perspektiv. HRS ønsker å være et kompetansesenter for avfall – det lyder bra. Teknologi, dri� , produktutvikling og forskning bør gå hånd i hånd. På lik linje med sol, vann og vind bør også avfallsbransjen representere en viktig energikilde.

Ubrukte ressurserRegionen vår eier reserver ved å ta i bruk � ernvarme, gå over til mer miljøvennlige transporter(tog), stille større krav til bedri� ene i forhold til kildesortering og sertifi sering(miljøfyrtårn). Et eksempel er TINE Meierier Øst

i Oslo ” De genererer årlig 1 145 532 kg avfall, og e� er innføring av kildesortering blir kun 242 412 kg levert som restavfall. Kildesorteringsgraden er nå over 80 %, og de har spart 320.000,- kroner årlig e� er innføringen. På landsbasis regner TINE med å spare millioner av kroner” Til sammenlikning har HRS som avfallsselskap i dag en kildesorteringsgrad på ca. 90 %

Fylkestinget i Nordland har faktisk vedta� en visjon om at Nordland skal bli e� av de fremste miljøfylkene i Europa. De� e innebærer ne� verksbygging mellom bedri� er og lokal/ regional miljøkompetanse for å øke kunnskapen hos den enkelte bedri� i regionen. Visjonen er ambisiøs, men ok, hvorfor ikke legge lista høyt, det er når vi har noe å strekke oss e� er at vi blir virkelig god.

GJESTESKRIBENTEN:HANNE K. WINTHERSeniorrådgiver, Bedri� skompetanse VINN A/S

HR

S M

AG

AS

INE

T

9

MILJØBASERT NÆRINGSUTVIKLING

Tidligere kommunal- og regionalminister Åslaug Haga inviterte i 2007 til miljødugnad i kommune-Norge. Grønne energikommuner har store ambisjoner om å satse på energisparetiltak, bioenergi, samt å få ned klimagassutslippene. Kommunene som er utvalgt til å delta i prosjektet, skal være fyrtårn som andre kommuner kan hente inspirasjon fra.De� e gir kommunene selv ansvaret for at enkeltpersoner, husholdninger, kommunen selv og næringslivet skal bli mer miljøvennlig.

HR

S M

AG

AS

INE

T10

HR

S M

AG

AS

INE

T

1 1

- Biologisk nedbrytbart avfall som kan utny� es som energi har ikke noe på et deponi å gjøre. Vi er glad for at forbudet nå er fastsa� , sier Line Dalhaug, dri� ssjef ved HRS.Ved å hindre at avfall blir deponert, er forbudet ment bidra til økt gjenvinning av avfall. Avfall som ellers ville bli� deponert, vil gå til ulike alternative behandlingsformer, som materialgjenvinning, forbrenning med energiutny� else og biologisk behandling.

Bedre ressursutny� else- I dag har vi en avtale om å levere brennbart avfall til Kiruna Varmeverk. En del avfall – som eksempelvis en sofa - kan ikke forbrenningsovnene ta i mot. Sofaen er dermed så langt bli� lagt på deponi på Djupvik. Når forbudet trer i kra� til neste år, vil det ikke være anledning til det. En sofa består for det meste av materialer som kan gjenvinnes; tekstiler, treverk, metall etc. I og med forbudet ser vi nå på alternative løsninger, som for eksempel å kverne slikt avfall før vi sender det til gjenvinning, sier Dalhaug.Statens Forurensningstilsyn antar at om lag 75 prosent av avfallet som i dag deponeres vil gå til energigjenvinning og 25 prosent til materialgjenvinning som en følge av forbudet.

Reduserte utslipp av klimagasserMed den nye ordningen forventes det at klimagassutslippene fra deponier på sikt vil reduseres til omtrent en tredjedel av dagens nivå. Utslippene av miljøgi� er og næringsstoff er vil også reduseres betydelig.

Store endringer på kort tidForbudet innebærer at store mengder avfall må behandles på andre måter om e� år. I noen deler av landet vil ta tid å bygge ut nødvendige behandlingskapasitet. For å sikre gode, fremtidsre� ede løsninger, vil Statens Forurensningstilsyn derfor kunne gi midlertidige dispensasjoner i spesielle tilfeller i en overgangsperiode.- Avtalen med Kiruna Varmeverk gjør at vi allerede i dag leverer lite avfall til deponi. Varmeverket vil også ta i mot det brennbare avfallet som here� er skal bort fra deponiet. Vi er dermed bedre stilt enn de fl este andre avfallsselskap, sier Dalhaug. - I dag legger vi ca 10 prosent av alt avfallet på deponi. Ved innføring av deponiforbudet kommer prosentandelen til å reduseres betraktelig. Nøyaktig hvor mye, er det imidlertid for tidlig å anslå.

FORBUD MOT DEPONERING AV NEDBRYTBART AVFALL

– EN MILJØGEVINST!

SNART HISTORIE?: Deponiet på Djupvik ved Narvik. Her havner 10 prosent av avfallet HRS mo� ar. Om et år reduseres prosentandelen y� erligere.

Fra 1. juli neste år blir det forbudt å legge nedbrytbart avfall på deponi. Forbudet innebærer at biologisk nedbrytbart avfall som papir, tre, våtorganisk avfall, tekstiler og slam må behandles på andre måter enn ved deponering. Forbudet vil gi bedre ressursutny� else og redusere utslippene av klimagasser og miljøgi� er

Butikker som selger lysstoff rør og ba� erier har også mo� aksplikt på de samme produktene når du skal kvi� e deg med dem. Nå har Retura kommet på banen med et nær sagt perfekt innsamlingssystem for denne type produkter. Retura tilbyr butikkene å kjøpe eller leie små mobile mo� aksstativ. Her kan du kaste ba� erier, lyspærer, lysrør og småelektronikk som mobiltelefoner, mp3-spillere, skri� -tellere og lignende. I skrivende stund er stativene utplassert ved 14 butikker på strekningen Ballangen – Narvik - Bjerkvik. Og fl ere kommer, i følge avdelingsleder Arnt Zimmermann i Retura.

- Stativene har vært en kjempesuksess og e� erspørselen er stor. Stativene selges nå inn i Harstad, og blir e� er hvert også å fi nne i alle landkommunene.

Noe av årsaken til ”fornyelsen” ligger i returpunktet vi hi� il har kalt for ”Ikke brennbart avfall”. Som vi tidligere har skrevet har ikke sorteringen i disse konteinerne vært den aller beste. Det er sikkert fl ere årsaker til at akkurat de� e avfallet ikke er ”rent” nok. Det er et forholdsvis ny� returpunkt (det ble innført samtidig med den store omleggingen av avfallsordningen for to år siden), men hovedårsaken til feilsorteringen tror vi ligger i navnet ”Ikke brennbart avfall”.

For alle andre avfalltyper har vi presise betegnelser for hva som skal kastes (papir, drikkekartong, glass- og metallemballasje). Betegnelsen ”Ikke brennbart avfall” beskriver i beste fall at det skal kastes avfall som ikke brenner, og det kan jo være så mangt. Som for eksempel malingsspann og spraybokser, glass- og metallemballasje. Alt sammen avfallstyper som vi fi nner i hopetall i disse konteinerne. Med andre ord; når folk kaster en hermetikkboks her, kaster de paradoksalt nok ”riktig” i forhold til returpunktets navn. Derfor har vi få� utarbeidet nye piktogram for alle returpunktene, og som viser hva som skal kastes i dem.

Slik ser de nye piktogrammene ut.

RETURA MED NY PRAKTISK LØSNING FOR SMÅELEKTRONIKK OG FARLIG AVFALL

NY MERKING AV RETURPUNKTENE

HR

S M

AG

AS

INE

T12

LETTVINT: - Her kan du blant annet kaste lyspærer og ba� erier, sier Arnt Zimmermann i Retura. I løpet av kort tid vil du fi nne slike stativ i svært mange butikker.

Fremtidig merking.

Gammel merking.

HR

S M

AG

AS

INE

T

13

I løpet av høsten vil alle returpunktene få ny merking. De nye merkene/piktogrammene viser på en klar og entydig måte hva som skal kastes i de ulike konteinerne.

Stativene plasseres inne i butikkene, og kundene sorterer selv avfallet i de ulike boksene. De� e medfører minimalt med arbeid for butikkbetjeningen som tidligere må� e håndtere de� e avfallet når det ble levert til butikken.- Og når vi tømmer boksene – noen steder faktisk to ganger i uken – viser det seg at kundene har gjort en god jobb. Avfallet er veldig godt sortert, sier Zimmermann. Som også har følgende oppfordring til kundene:- Ta gjerne av emballasjen på produktene. Pappesken til lyspæren trenger for eksempel ikke si� e på når du kaster den.

HR

S M

AG

AS

INE

T

15H

RS

MA

GA

SIN

ET

14

KRYSSORD

1. Kan brukes når du fi sker i havet2. Hovedstaden i Italia3. Hører du med4. Fuglenes munn5. Afrikansk dyr med horn6. I sengen7. Kan du rekke i været8. Til å skyte med

Løsningene sendes til HRS, postboks 119, 8502 Narvik innen 30. november. Tre vinnere får en premie fra HRS i posten.

Vinnere i siste nummer av HRS-Magasinet:

Det ble trukket ut tre vinnere i hver konkurranse.

Kryssord:Ine GundersenSlo� strand, 8540 Ballangen

Kari BjørkumDronningensgt 13. 1A, 8514 Narvik

Karin NicolaisenPB 27, 9447 Grov� ord

Vet du det:Patrik Mathias LangmoHamnbakken, 8270 Drag

Ole Kristian Tangstad Ta� ordDolvikhaugene 16, 5251 Søreidgrend

Magnus FalchMyrveien 7, 8517 Narvik

VET DU DET?

1. I hvilken dunk skal aske og sot kastes?

........................................................................................................................................................................................

2. Hvor stor er topp-premien i returkartonglo� eriet?

........................................................................................................................................................................................

3. Hvor arrangeres Grønn Dag?

........................................................................................................................................................................................

4. Til hvem skal ammunisjon leveres?

........................................................................................................................................................................................

5. Nevn en avfallstype du kan kaste i de nye stativene som Retura leier ut.

........................................................................................................................................................................................

(Hvis du leter li� fi nner du kanskje svarene i de� e bladet)

- Hei lille venn.- Hvor gammel er du da?- Å� e år.- Hvor gammel har du tenk å bli da?- Ni.

- Pappa, pappa! Jeg falt ned fra den ti meter høye stigen vår!- Slo du deg ikke da?- Nei, for jeg sto på det første trinnet!

Martin: - Gaute er god til å kaste ball.Mor: - Jasså?Martin: - Ja, han traff lillebroren sin i hodet fra 5 meter.

- Mamma, mamma, det er noen som har ta� bilen vår.- Så du hvem det var da?- Nei men jeg nok nummeret.

Navn: ....................................................................................................................................... Adr.: .........................................................................................................................

Postnr.: ............................................. Sted: .............................................................................................................................................................................................................

1

2

3

4

5

6

7

8

SORTERINGSGUIDEFOR HUSHOLDNINGER

BARNAS SIDEOle er sønnen til en hardtarbeidende bilmekaniker og farens språk dreide seg jo om oljeski� og lignende. Da læreren til Ole spurte han hvor gammel lillebroren hans var, svarte han:- Han er 2005 modell, men det er noe feil med eksossystemet hans, så mu� ern må ski� e pakning på han fl ere ganger om dagen.

MATAVFALL Her legges rester av matavfall. Men her kan du også kaste teposer, kaff egrut, kaff efi lter, blomster og blomsterjord. Knyt knute på bioposen og legg den direkte i dunken ute. Vær oppmerksom på at tobakk og snus, em-ballasje på matvarer og aske IKKE skal legges sammen med matavfallet.

BRENNBART AVFALLHer legges eksempelvis tekstiler, bleier, bind, hard og myk plastemballasje, støv-sug-erposer, kluter, lær, gummi, oppvaskbørster, støvler, sko, bøker med permer, CD-plater og små mengder isopor. Det brennbare avfallet kan du legge i vanlige plastposer som legges direkte i dunken ute. Vær oppmerksom på at glass- og metallemballasje, keramikk, porse-len og farlig avfall IKKE skal i det brennbare avfallet.

DRIKKEKARTONGMelke-, juice-, fl øte-, pudding- og drikke-youghurtkartonger.Skyll kartongene og la dem renne av.

Alle kan vinne!Bre� sammen kartongene, stapp dem inni hverandre, slik at man får en kubbe og skriv på navnet og tlf.nr. di� , eller til en forening, skole, barnehage, idre� slag eller en annen person. Lever disse kartongene i konteiner for drikkekartong.

PAPIRAviser, ukeblad og reklame. Papiret må være rent og tørt. I tillegg kan du levere ren papi-remballasje fra husholdingen som kartong for frysepizza, vaskepulver, frokostblandinger og lignende. De� e skal du levere til returpunkt i Narvik, Harstad og Ballangen, og i papirdunk-en i landkommunene.

GLASS-/METALLEMBALLASJEGlassemballasje er fl asker og glass. Lever både farget og blankt glass i de utplas-serte konteinerne. Skyll glasset før levering. Skru av lokk og korker. Metallokk og korker leveres også sammen med glasset. Metal-lemballasje er hermetikkbokser, kaviartu-ber, aluminiumsfolie, leverposteibokser, brusbokser, fakkelbokser. Skyll metallembal-lasjen før levering. Lever metallemballasjen i konteinerne.

IKKE BRENNBART AVFALLTomme lightere, stekepanner, kasseroller, barberblad, keramikk, porselen, ka� esand, skrujern, skruer og spiker. OBS! OBS! I disse konteinerne skal det ikke kastes plast, ele-ktronikk, isopor, hagemøbler, etc.

GROVAVFALLMøbler, gulvtepper, rivningsmaterialer, jernskrap, ne� inger, fi skegarn, sykler, ski, klær. Dvs. større gjenstander som ikke inngår i den ordinære innsamlingen og som ikke er farlig avfall eller deler av pantesystemer. Lever til våre anlegg i Harstad og Narvik eller til gjenvinningsstasjonene.

ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL (EE-AVFALL)Avfall som er avhengig av elektriske kretser for å fungere. For eksempel TV, datautstyr, komfyrer, vaske-maskiner (hvitevarer), kjølemøbler, belysning, verktøy, lysstoff rør, lyspærer, mobiltelefoner og leketøy. Lever de� e til forhandler av samme varetype. Du trenger ikke kjøpe ny� . Avtal med forhandler hvor du kan plassere avfallet. HRS kan også ta imot slikt avfall.

FARLIG AVFALLSpillolje, oljefi lter, maling, lim, løsemidler, bilba� erier, småba� erier, oppladbare ba� erier, mobiltelefonba� erier, termo-metre, spraybokser m.m.

- Farlig avfall skal ikke behandles sammen med annet avfall. Lever farlig avfall i de røde ”Farlig avfalls”- posene/kassene, som du har mo� a� , til HRS-anlegg eller gjenvinnings- stasjonene. Vær oppmerksom på at PCB er farlig avfall. Kan fi nnes i bygningsmaterialer fra 1965 – 1980. For eksempel maling, fugemasse, avretningspuss og isolerglass.- Trykkimpregnert og kreosotbehand- let trevirke er farlig avfall, og skal leveres separat til våre anlegg, gjen- vinningsstasjoner og grovavfalls- ordninger.

RISIKOAVFALLAsbestholdig avfall som eksempelvis eterni� -plater/brannisolasjon må pakkes i plast før det leveres til våre mo� ak på Djup-vik og Stangnes.

Medisinrester og sprøyter fra hus-holdninger og privatpersoner.Medisinrester skal du levere tilbake til apotek. Sprøyter skal du behandle slik:- Tomme sprøyter uten spiss: Legges i dunken for brennbart avfall.- Tomme sprøyter med spiss og kun sprøytespisser: Pakkes godt(!) for eksempel i plastfl asker som så legges i dunken for brennbart avfall.- Diabetespenner i plast: legges i dunken for brennbart avfall.- Sprøyter med medisin: leveres tilbake til apotek.For institusjoner, helsetjeneste etc. gjelder egen forskri� og regler for smi� efarlig avfall.

Sortering av innhalasjonsaerosol- innhallator med medisin leveres tilbake til apotek- innhallator uten medisin og gass legges i dunken for brennbart avfall.

METALLERMetaller er gjenstander eller skrap av jern, aluminium, messing, kobber eller annen metallegering, eksempelvis motorer, eksosanlegg, jernstenger, armeringsjern, bolter, sykler m.m. Metaller må ikke leveres sammen med husholdningsav-fallet eller sammen med annet avfall. Lever til våre anlegg eller gjenvinnings-stasjoner. OBS! Pris kr 300,- pr. tonn eks. mva (kr 375,- inkl. mva) for behandling av innlevert jernskrap.

GRATISFølgende avfallstyper kan husholdinger levere gratis til våre anlegg på Stangnes og Djupvik:- Trykkimpregnert trevirke- EE-avfall- Hageavfall (kun Djupvik)- Farlig avfall- Bølgepapp

Har du spørsmål om kildesortering, ring HRS på 800 30 335.

HRS MAGASINETINFORMASJON FRA HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS

DAGROS GIR DRIV-STOFF TIL MILJØBILER

I forrige utgave av Magasinet skrev vi om en thailandsk grisebonde som laget seg si� eget biogassanlegg for å ny� iggjøre seg grisenes utslipp av metangass. Også her på berget gjøres liknende tiltak.

På Jæren har en rekke bønder inngå� avtale om å levere husdyrgjødsel til landets største biogassanlegg. Ifølge Nationen skal det gi nok energi til å dekke årsforbruket av strøm til 1 750 husstander - og reduksjonen av farlige klimagasser vil tilsvare utslippene fra nærmere 20.000 privatbiler. Det svenske Jordbruksverket har på sin side regnet ut at kumøkk fra Sveriges kyr skal kunne drive 286.000 miljøbiler. Helt luktfri� , i et helt år.