of 16/16
enighetsblad for Søndre Land Nr. 3 – Oktober 2008 – 68. årgang M «Lys våken» På pilegrimstur Gitte på plass i Fluberg Konfirmanter på kirkesafari

Høst 2008

  • View
    218

  • Download
    4

Embed Size (px)

DESCRIPTION

…………………………………………

Text of Høst 2008

  • enighetsblad for Sndre Land

    Nr. 3 Oktober 2008 68. rgang

    M

    Lys vkenP pilegrimsturGitte p plass i Fluberg

    Konfirmanter p kirkesafari

  • 2Menighetsblad for Sndre Land Sommer 2008

    Sndre Land er en kommune med store skogsomrder. Skog- og utmarksarealet utgjr 83 prosent av arealet i kommunen. I mange r var ogs skogbruket den viktigste nringsveien, og skogsarbeid og tmmerflyting var det som sysselsatte flest. Etter hvert vokste det fram industri der tmmeret ble videreforedlet. Treforedlingsindustrien i Land har mttet vike, og maskinene har tatt over for tmmerhoggerne. Lastebilene frakter tmmeret, og det er ikke lenger mange som har sitt arbeid innen skogbruket. Men skogen ligger der fortsatt som rekreasjonsmulighet og rikdom for alle som vil benytte seg av mulighetene.Et tre er noe flott og vakkert: Store lvtrr med mange greiner, blad som vokser og skifter farge, fr de faller av. Eller vi ser de eviggrnne furu- og grantrrne rage opp mot himmelen: Tenk, vre et tre og st der med rttene dypt plantet i jorda! Kunne suge inn alt jorden har gi, og samtidig strekke sine greiner opp mot den stadig skiftende himmel, mot uendeligheten, mt Gud! Edens hageBibelen taler mye om trr. Vi hrer om trr i skapelsesberetningen i 1. Mosebok. Kap 3. Mennesket fikk lov til spise frukten av alle trrne i Edens hage, bortsett fra eplene p kunnskapens tre. Likevel var det dette treet slangen fristet dem til spise av. P veien ut av Edens hage sto ogs livets tre. Herren Gud sa: N er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det n ikke strekker hnden ut og tar av livstreet ogs, og spiser og lever evig.Vi hrer ikke noe om at menneskene rakk gjre dette p vei ut av Edens hage.Et tre ved rennende bekkerSalmenes bok starter med sammenligne mennesket med et tre: Salig er den som ikke flger ugudelige menneskers rd.., men har sin glede i Herrens lov og grunner p den dag og natt. Han er lik et tre, plantet ved

    bekker med rennende vann: Det gir sin frukt i rette tid og lvet visner ikke p ham. (Salme 1, 1-3.)VintreetTreet brukes ogs som et bilde p fellesskap. Jesus sier: Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingrdsmannen... Bli i meg s blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bre frukt av seg selv, men bare hvis den blir p vintreet, slik kan heller ikke dere bre frukt, hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. (Joh. 15, 1-5)Gamle trrNoen trr kan bli veldig gamle, mens andre har kortere levetid. Trrne ligner p oss mennesker p s mange mter. En dag er ikke treet der lenger.Jeg husker jeg grt da en stor furu i nrheten av huset vrt i Hunndalen en solrik hstdag ble hugget ned. Jeg hadde bygget hytte i furua sammen med kameratene mine, og de store og flotte grenene var s flotte se mot den bl himmelen. Mor og jeg var hjemme da motorsaga begynte kutte den, og vi grt begge.Bjrka p TrevatnJeg m innrmme at jeg synes det er vemodig passere stedet p Trevatn der den store bjrka ruvet i s mange

    r. N er den ikke der lenger. Kanskje noen grt der ogs den dagen den ble borte? Trr som felles eller dr, blir en pminnelse om livets forgjengelighet, ogs nr det gjelder oss mennesker. Hele tiden forsvinner det ruvende tuntrr i vre familier. Det skjer hele tiden, p Trevatn og andre steder. Vi kjenner p sorgen og vemodet, grter vre bitre trer nr vi minnes alt det gode som var., men som med ett ble borte. Korset er ett av de viktigste kristne symboler. Det er et ddt tre, laget av levende trr som en gang stod plantet i jorda. Korset var et skrekkens og ddens tre. Forbannet vre den som henger p et tre, str det ogs i vr Bibel. Likevel er det tomme korstreet for alle kristne blitt et livssymbol, et livets tre. Jesu seier over dden gjr at korstreet fr nytt liv.I Hov kirke feirer vi alltid pskedag med et blomsterkors. Vi fester levende tulipaner og liljer til et stort trekors. Det er alltid s fint se dette beskjedne korset av bjrk som blir innhyllet av blomster. Det fr farge og liv og uttrykker p en fin mte at korset igjen er blitt livets tre, med hp til oss alle. ystein Wang

    Treet

    Bjrka p Trevatn var et tydelig landemerke. N er den ikke der lenger... Foto .W hst-06

  • 3Menighetsblad for Sndre Land Oktober 2008

    Konsert i Hov kirke - med innvielse av nytt flygel !

    Pianisten Hvard Gimse til Hov kirke

    30 oktober kl. 19.30 er det klart for stor innvielseskonsert/klaveraften p det splitter nye Steinway- flygelet med en av Norges og Skandinavias fremste pianister, Hvard Gimse.Det blir ogs korte innslag med lokale utvere som Kristin Brynjulvsrud Haug, Ola Haug, Hege Marie Sverderup (sang) og Sndre Land Kirkekor v/Gerd Myklebust Wang.Startskuddet for Gimses internasjonale karriere gikk for fullt i 1987 ved at han vant 1. pris i den Europeiske Klaverkonkurransen som heter Jugend Musiziert, p norsk :Ungdom musiserer. vinne en konkurranse p dette nivet setter fart i karrieren, men er likevel ingen garanti for bli en etablert musiker. Gimse har vist at han har klart det. Siden slutten av 80-tallet har han bygd seg opp et solid navn innenfor norsk musikkliv. Av utmerkelser kan nevnes Steinway prisen (1995), Grieg prisen(1996) og Sibeliusprisen(2004) Ved siden av et aktivt konsertliv, har han over 30 CD- innspillinger bak seg. Mange av innspillingene har ftt strlende anmeldelser og top-score iinternasjonale fagtidsskrifter som Gramaphone, CD Review osv. Innspillingen av Griegs klaverkonsert for Naxos har blitt en internasjonal bestselger.Variert konsertvirksomhet fra ung alder har brakt Gimse til de fleste bygder og byer i Norge, enten med solo-konsert, som solist med orkester eller ikammermusikksammenheng. Denne hye aktiviteten har medfrt et spesielt stortrepertoar. Det kan nevnes at han har oppfrt mer enn 30 forskjelligeklaverkonserter med orkester.Gimse er forvrig knyttet til Oslo Kammermusikk-festival som assisterende program-manager. Han er ogs seminarleder ved Siljustl Musikkskole i Bergen, ved siden av at han har jevnlige master classes bde i Norge ogutlandet.Da vi henvendte oss til Gimse med foresprsel om spille en konsert i Hov kirke p vrt nye Steinway

    flygel, var svaret umiddelbart ja. Det gjaldt bare om finne en egnet dato i en ellers travel og stort sett fullbookethst. Konserten vi skal ha den 30. oktober regner vi som en stor begivenhet, som vi sterkt anbefaler folk f med seg. Inngangsprisen er ikke mer enn 100,-/50,-kr, og er s lav fordi menighetsrdet stiller som garantist. Billettervil bli lagt ut for salg p menighetskontoret.Vi hper at mange vil finne veien til Hov kirke til en spennende og innholdsrik kveld med Hvard Gimse og lokale utvere som tar i bruk vrt flotte instrument.

    For Sndre Land menighetsrd, - Gudbrand Tandberg

    Sndre Land kirkekor vil ogs delta ved konserten i Hov kirke. Foto: Trond Lnstad

  • 4Menighetsblad for Sndre Land Sommer 2008

    Jeg lfter mine yne mot fjellene, hvor skal min hjelp komme fra?Ja slik undret salmedikteren David seg. Hadde han sittet i det koselig lille lo-kale til Dagsenteret, midt i Hov for-leden, kunne han bare lftet blikket s vidt, s ville han sett rett p noen av de mange som har hjelp, trst og sttte som del av sitt daglige virke. Rundt bordet sitter Sognediakon Liv Anne Rd-Larsen, Leder for Mental Helse Land Bjrg Olaussen, leder for det kommunale Dagsenteret Anna Sanden, leder for Frivillighetssentra-len i Nordre Land se Marie Rd og kommunelege Jens A. Mrch. De er

    samlet i egenskap av arrangements-komiteen for markeringen av Ver-dens Mental Helse dag 10. oktober. World Federation for Mental Health, en ssterorganisasjon til WHO og FN har siden 1992 oppfordret medlems-nasjonene til bruke 10. okt til ke samfunnets bevissthet om og ansvar for mental helse problemer og bekjempe fordommer og misoppfatninger gjen-nom folkeopplysning. Vi m synlig-gjre hva hvert enkelt medmenneske kan gjre for lindre en type lidelser som vil ramme hver 3. nordmann en eller annen gang i lpet av livet. Sier Bjrg, leder i foreningen Mental Hel-se Land. Vi har, i nrt samarbeide med Nordre og Sndre Land kom-mune, i flere r sttt for den lokale markeringen av dagen. I r er Kirken

    ogs aktivt med i planlegging og gjen-nomfring. Det er veldig positivt. For hvert r bestemmer Mental Helse Norge et tema som skal danne utgangs-punkt for arrangementene. I r er te-maet: Livet gr opp og ned snakk om det!. Alle kan oppleve f sin psykiske helse satt p prve. Ikke bare i form av psykisk sykdom, men ogs en flge av livskriser, og andre situa-sjonsbetingede pkjenninger. Den enkle og dermed gode samtale, med en som frst og fremst nsker lytte, tr vre til stede , kan vre avgjren-de for f igjen fotfeste i sitt eget liv. Ingen av oss er lova fravr av vinter-

    stormer i liva vre sier Soknediakon Liv Anne, men ved gi hveran-dre nrvr og det vi kaller lang-som tid i en ellers travel tilvrelse, kan vi lindre sorgen og smerten, og vre drahjelp til delta i livet igjen. pen Kirke er en slik mteplass. Bjrg nikker. penhet er veldig vik-tig. Psykisk sykdom er fremdeles tabu belagt. Det er lettere sprre en med gips om hvordan det gr, enn en som har psykiske problemer. En trenger ikke vre doktor for bry seg om en som sliter i livet. Mange er redde for si noe galt, eller tro de m komme med dype tanker og gode rd nr de mter per-soner de vet har det vanskelig. Fortielse er ofte en strre belastning. Foreningen Mental Helse jobber for f til hold-ningsendringer, bde hos den enkelte,

    og i samfunnet for vrig. Det enkle er ofte det beste, f.eks prate om det dag-ligdagse, f fram det som fremdeles er normalt i en ellers unormal situasjon. tilby praktisk bistand baking, plen-klipping, henting - er ofte til stor hjelp. Som lege kommer jeg ofte veldig tett inn p rsaken til problemene dit er det ikke alle som skal sier dr Jens. Respekt for grenser er svrt viktig for trygghetsflelsen, prate sammen er ikke det samme som mtte utlevere seg. Det viktigste er vise interesse og omsorg ved vre tilstede og til-gjengelig skape anledning til snakke om det en har behov for. Terapi for-binder vi helst med leger, psykolo-ger, og lignende. Men mtet med et medmenneske er ogs god terapi.. Kommunens Dagsenter, som Anna er leder for, er ogs en slik mteplass. Sosialt samvr er viktig, men kan for enkelte fles truende. Vi legger stor vekt p trygghet og forutsigelighet. Man br derfor ta kontakt p forhnd slik at vi kan legge til rette p best mu-lig mte. Dagsenteret tilbyr ulike akti-viteter og et fellesmltid. Det kan og avtales samtaler med oss etter behov. Den lokale markeringen av Verdens-Dagen er en dugnad mellom Nordre og Sndre Land, med arrangementer gjennom uka sier se Marie . Ett pent fellesarrangement Str tila? blir det p Bjrnen Tirsdag 7.oktober, der vi skal mte et spennende knippe med bde leg og lrde, som p hvert sitt vis vet hva det betyr ha noen snakke med. Liv Anne slr ut med sine ivrige armer Og s inviterer vi alle til Gjestebud p Hovland torsdag 9.10. Drene pner kl 18 og der vil vi bruke mltidet som det gode felleskap. Film med tema humor og mestring har vi ogs tenkt vise Livet gr opp og ned Det kan medmenneskene rundt bordet skrive under p. Men de vet ogs at den som fr en byrde bre, kan f styrke til st lpet ut, dersom de vet at noen bryr seg om dem. Bjrn Eidsvg sier det s enkelt, s vakkert i det som vel er medmenneskelighetens Hysang: : Eg ser du vil gi opp, men eg kan ikkje leva livet for deg - Du m leva det sjl, men eg vil leva med deg.Eg vil leva med deg. Jens Mrch

    Jeg lfter mine yne opp mot fjellene...

    Tre av medlemmene i komiteen: Jens A Mrch, Liv Anne Rd Larsen og Bjrg Olaussen.Foto: Roy Agnar Karrestad

  • 5Menighetsblad for Sndre Land Oktober 2008

    Informasjonsblokk: Verdensdagen for Mental Helse 10 oktober www.mentalhelse.nowww.verdensdagen.noArrangementer i Sndre Land:pent mte: Str til a?, Bjrnen, Odnes 07.10. kl 18.Gjestebud p Hovland 09.10. kl 18.Stand i Hov sentrum 10.10.pen Kirke annenhver mandag 12.30 16.30 Kontakt: Diakon Liv Anne Rd Larsen tlf 61126400Mental Helse Land: Mtekvelder p Lunden annenhver onsdag kontakttelefon: 98 64 14 43Epost: [email protected] Land kommunes Dagsenter Kontaktperson Anna Sandentlf NAV Sndre 61417920. pent Torsdag 09.30 13.30pen dag 09.10 som ledd i markering av Verdensdagen.Nye lokaler ved Hov Mbel i lpet av Hsten

    Vi har ikke hatt mye kontakt med vennskapsmenigheten vr i Nubafjel-lene i Sudan de siste rene. Desto hy-ggeligere var det derfor da vi nylig fikk en mail med informasjon om den nye skolen de er i gang med: Hope School som de har bygget. Fryal-elever hadde ogs samlet inn nrmere kr. 2000,- til skolen og Sndre Land menighet har ogs stttet med en pengegave p kr. 5.000,- Her bringer vi et lite utdrag av mailen, med informasjon om skolen:

    Dear Friend Rev/ WangGreetings to you, in the name of our Lord and Savior Jesus Christ.Yes indeed it is long time since last com-munication, we cannot forget you visit-ing us and visiting you in Norway with Shawgi, Since the peace signed we are in Kadugli headquarter of the diocese.We have seen some fruits of the peace people were able to see each other and move freely in all the state.We are very grateful to the Lord in what is doing for us in the diocese of Kadugli, we were able to make many spiritual and administration meetings in the diocese which was very difficult to be done in the past.

    We have opened one primary school in the name of Hope Primary School

    that was in year 2004 now have 500 children, it is unique school in the area because it is offering the Chris-tian Education and other schools are not. Even though we are facing some difficulties but things are moving.Also dear we have agriculture project to support us to run the office.We have opened Bible School to train the pastors who where not trained to support church ministry effectively.God has blessed us and we hope God will help the Government to imple-ment peace in Sudan continue praying for us as we do for you.

    I know things may be difficult, but we still honor this relationship God has given us I hope will continue keeping in touch, please dont hesi-tate to ask us any time, and we are also want to know how things are go-ing with you and your good School.Thank you am very grate-ful and happy to write me again.Pass my greetings to you lovely fam-ily and head teacher in the Fryal School, hope to here from you again.

    Bishop Andudu Adam ElnailKadugli Diocese

    Hele komiteen samlet: Fra venstre Ase Marie Rd, Liv Anne Rd Larsen, Jens A. Mrch, Bjrg Olaussen, Anna Sanden. Foto: Roy Agnar Karrestad

    Fryal-elever og menigheten med sttte til Hope School i Nubafjellene, Sudan

    Elever fra Hope School utenfor skolebygningen

  • 6Menighetsblad for Sndre Land Sommer 2008

    I august mned flyttet den nye soknepresten i Fluberg, Gitte Bergstuen, inn i Prestgarden etter at store deler av den romslige presteboligen n har vrt pusset opp i sommer. Vi hadde lyst til se hvordan huset hadde blitt og om Gitte hadde funnet seg godt til rette. Hei og velkommen inn!

    Gitte Bergstuen str smilende i hovedinngangen til Prestgarden. Innenfor hres lett musikk, og en herlig lukt av nystekte vafler gir forhpninger. Inne i det lyse og romslige kjkkenet fr jeg raskt en flelse av at her er det godt vre, og at det er en helt ny generasjon av prestestanden som n skal bo i denne flotte bygningen. Kjkkenet og stua har ftt et moderne, nrmest litt minimalistisk preg - og de store vinduene uten gardiner, gjr rommene lyse og luftige.

    Gode rom- Dere har kanskje hilst p hverandre fr? Gitte nikker mot Reidun Opperud, en av de gode naboene til Prestgarden, som har kommet innom til den nye soknepresten med en flott, hvit orkid. Gitte plasserer blomsten i vindusposten i kjkkenet. P bordet ligger en ringperm full av spennnede

    opplysninger om prestgardens flerhundrerige historie. Dette er stoff som Reidun har samlet gjennom mange r og som hun har hatt stor interesse av finne ut av. Gitte har invitert Reidun for f vite mer om det store huset hun n skal bo i. Og iveren er stor for f ta del i historien rundt denne fine prestegarden i Fluberg sokn. En historie som skriver seg helt tilbake til 1500-tallet. Og Reidun vet s mye om dette.

    - Men skal vi kanskje ta en runde i huset fr vi drikker kaffe?, spr Gitte litt ivrig etter vise oss dette store, nesten alt for store huset. Jo, det var vel frst og fremst for se huset - at jeg ogs kom, tenker jeg, mens jeg kaster et lengtende blikk p de gylne og nystekte vaflene.- Oppussingen er blitt s bra, mener Gitte. Hun legger ikke skjul p at hun er fornyd og at hun har ftt vre med bestemme form og farge i rommene, selv om det fredede huset og Riksantikvaren har satt noen grenser for mulig utfoldelse.- Far min og Arvid, naboen, var ikke srlig begeistret for at jeg

    ikke ville ha gardiner i vinduene, men jeg liker det best slik, sier hun med glimt i yet. Innenfor kjkkenet ligger et romslig vaskerom og mot vest fra kjkkenet kommer vi inn i en stor stue der de lekende flammene i den nye kakkelovnen varmer opp i et smakfullt mblert rom. Kjkkenet og stua har fles som svrt gode rom vre i. I frste etasje finnes ogs ei storstue i srenden av huset og et mindre stuerom i midten; et rom Gitte tenker seg som arbeidsrom. I samme etasjen ligger ogs soverom og et nytt bad.

    Etasje med historieMens vi vandrer fra rom til rom kan Reidun fortelle om hva de ulike rommene har vrt brukt til. Hun vokste opp som nabo til Prestgarden og kjenner huset ut og inn. Fra hovedinngangen nede frer trappen opp til andre etasje. Vi gr opp og ser at denne etasjen bare delvis er pusset opp. Et nytt baderom og et soverom er av nyere dato, men ellers brer de vrige rommene preg av bare ha vrt lite i bruk de senere rene. Reidun viser oss et rom i sr-stre hjrne der tidligere sokneprest Skaara hadde sitt kontor med venterom utenfor. Innenfor dette, mot vest, ligger en stor sal, som visstnok tyskerne hadde okkupert i i de frste krigsdagene i 1940. Reidun forteller at huset disse aprildagene ble beskutt og en granat traff taket og den ene pipa ble delagt. Ellers i andre-etasjen er det flere mindre rom som bl.a. har vrt brukt som soverom. Opp til loftet har det tidligere frt en trapp, forteller Reidun. Denne er fjernet og erstattet med en

    Gitte p plass

    loftsluke. Det er tydelig at Reidun hadde

    Sokneprest Gitte Bergstuen p tunet utenfor Prestgarden i Fluberg.

  • 7Menighetsblad for Sndre Land Oktober 2008

    hatt lyst til utforske det loftet nrmere i hp om finne mer historisk stoff.

    Tida gr fort i godt selskapVi har gtt runden i det store huset og vi inviteres p kaffe og de etterlengtede vaflene. Praten fortsetter, Gitte og jeg spr og lytter til alt Reidun har fortelle. Hun kunne ha holdt et langt foredrag om dette spennende huset og stedet, om prestene som har bodd der, om ulike hendelser og hvordan garden har endret seg gjennom tidene. Hun har samlet stoff om stedet gjennom mange r, og interessen for Prestgardens historie har bare blitt sterkere med rene.Fr hovedbygningen ble restaurert p 1970-tallet var det ganske s kaldt her, sier hun. Ja det ble spkt med at det var s kaldt p vinteren at onga hadde laga skytebane p ett av rommene, sier Reidun og ler. Hun bor rett ovenfor prestgarden, og tomten der de har bygget sitt eget hus er skilt ut fra hovedblet. Men, det er en heftelse ved at det i skjtet str at man ikke fr holde geiter, ler hun. Hun forteller at det fra gammelt var over 30 hus p Fluberg Prestegard. I dag er det kun hovedbygningen som er i god stand. Lven og vedskjulet er i drlig forfatning. Oppe i skogen skimtes den gamle smia, som kanskje ikke tler en vinter til, meiner Reidun. Det ergrer henne at det ikke lykkes f den reddet for noen r siden. Og det flotte stabburet p garden er ogs for lengst borte. I bekkedalen ovenfor hovedbygningen var det tidligere badstu, Badehuset ved Prestgardsbekken, legger hun til og kunne ha fortalt s mye mer.Og Gitte blir mer interessert. Kanskje jeg kan f lne permen av deg, spr hun? Ja det er greit for Reidun.

    Og jeg tenker - at all denne kunnskapen og dokumantasjonen om Prestgarden mtte da vre grunnlaget for ei spennende bok i framtida.

    Stort hus og hage-Hvordan tror du det blir bli et s stort hus alene?, spr jeg, litt smbekymret og tenker p at det er over 500 kvm boareal i dette huset.Men Gittes blikk forteller meg at dette blir s bra, - og hun fler seg s i ett med naturen i dette fine landskapet langs Randsfjorden. Jo visst er det er et stort hus - og en stor hage som skal klippes og holdes i orden, men hun har gode venner ty til og forteller at hun allerede har hatt 25 familiemedlemmer samlet i huset.- Men jeg var litt redd for at det skulle spke i huset her, sier Gitte litt sprrende til Reidun som kan berolige henne med at det hadde hun aldri hrt om. Men derimot i et annet hus p garden skulle det visstnok vrt . Men det huset er borte, smiler Reidun lurt.Vafler og hyggelig samvr har dessverre sin ende. Vi rulser oss en tur p det fine tunet og ned i den store hagen som dessverre har grodd til med mye lauvkratt. Inne i alt dette skimter vi epletrr og en gammel hasselsti. Vi er enige om at her burde det vrt ryddet unna mye vegetasjon for f et bedre utsyn mot Randsfjorden. Men Riksantikvaren m inn i bildet fr det kan hogges, mener Gitte. Og noen m hogge, tenker jeg og hper det ikke m vre sokneprestens oppgave. Gitte Bergstuen, opprinnelig Gjvik-jente har ftt et godt sted bo p den gamle Prestgarden i Fluberg. Hun er nok den yngste soknepresten som har bodd der i garden. For tidligere var

    det nok et skalt fett kall f drive Prestgarden i Fluberg, noe som ofte var tilgodesett eldre prester p slutten av sitt embete. Deres konomi kom som regel av den avkastingen garden og skogen ga samt leieinntekter fra de som hadde tilknytting til garden. Folk kom med sine rlige tiender, og som presten hadde krav p; bl.a. 70 kg flesk, 1000 kg poteter osv. I dag trenger ikke soknepresten p Prestgarden lenger vre gardbruker, men m kjpe flesket og potene selv. Men Gitte kunne gjerne nske seg et nytt vedskjul og en garasje. Kanskje ikke s urimelig? Vi befinner oss faktisk i Fluberg sokn, nemlig hovedsoknet, blir jeg forsiktig, men bestemt minnet om. Vi hper at Gitte vil trives p Prestgarden i Fluberg, og nsker henne ei fin tid i Sndre Land.

    Litt faktaopplysninger Fluberg Prestegard, g.nr.13, b.nr 1. Areal: 150 ml jord og omlag 900 ml skog. Garden nevnt tilbake til1500-tallet (biskop Jens Nilssn). Hovedbygningen brant i 1690, men ble gjenoppbygget. Iflg. nedtegninger var det i 1735 i alt 31 hus p garden.Det var kyr p Prestgarden fram til 1985.Huset og tomten er fredet og eies av Staten ved Opplysningsvesenets Fond (OVD ). Sndre Land kommune eier jord- og skogeiendommen. Det ble foretatt et betydelig restaureringsarbeid p hovedbygningen p 1970-tallet.

    Tekst og fotoyvind Sporild, 18.sept. 2008

    Gitte og Reidun Opperud kan-konstatere at det er lite utsikt ned mot Randsfjorden. Her m vegetasjonen ryddes unna.

  • 8Menighetsblad for Sndre Land Sommer 2008

    vre pilegrim i NorgeAv Jorunn Myrland

    Hver sommer vandrer ti-tusenvis av mennesker mot pilegrimsmlet Santiago de Compostela i Spania. Det h-res annerledes og nesten ekso-tisk ut med en slik sydentur. For min del tenkte jeg at jeg vil prve pilegrimsvandringer i Norge fr jeg begir meg ut i verden.

    PILEGRIM I VALDRES

    I 2006 kom Jahn Bre Jahnsens bok Pilegrim i Valdres ut, og undertittelen P ny veg mellom gamle kirker hen-speiler p gamle pilegrimsml i dale-nes perle. Fra gammelt av har Valdres hatt nr tilknytning vestover, og omr-det hrte til Selje, senere Bjrgvin bi-spedmme. Fra ca. 1125 til 1632 var Valdres og Hallingdal lagt til Stavanger bispedmme.

    Pilegrimsvegen i Valdres er knyttet til keltisk tradisjon og religisitet, som har sitt tyngdepunkt p De britiske yer. Merkingen p stolper langs leden har et symbol som er en blanding av et keltisk hjulkors og innvielseskorsene i Reinli stavkirke.

    Jeg har rtter i Valdres, har hytte der og kjrer rett som det er gjennom dalen p veg til barn og barnebarn p Vestlan-det. Allerede i februar meldte jeg meg p til en pilegrimsvandring gjennom dalen. Jahn Bre Jahnsens bok var svrt interessant lese som en forberedelse til turen.

    Lrdag 2. august mttes 24 personer til frokost p Ildjarntunet i Hedalen. Vi ble deretter sendt ut fra Hedalen stavkirke, 7 amerikanere, 1 svenske og resten nordmenn. Tordis degaard var initiativtakeren til Valdresvandringen, og hun var pilegrimsprest ogs i r p den 4. vandringen. Jahn Bre Jahnsen gikk foran hele turen, og nr han stop-

    pet opp for ta en pause, var vi ga-rantert f en fyldig kommentar om stedet vi sto p, kulturelt og historisk.

    Vandringen varte i 8 dager og ble av-sluttet lrdag kveld 9. august i St. Tho-maskirken p Filefjell.

    Spesielt for Valdres er kirketettheten i dalfret. Det er 34 kirker p litt over 18000 mennesker. Av 28 bevarte stav-kirker i Norge i dag str 6 i Valdres. Vi var innom 5 av disse. De var: Hedalen, Reinli, Lomen, Hre og ye. Dessuten var vi innom Ulnes kirke, Mo kirkeruin og Slidredomen, alle tre steinkirker.

    Da kirkeklokkene ringte for oss pi-legrimer p veg mot Aurdal kirke, ble vi helt rrt, mange av oss. Vi var ogs innom Henssen kirke, og kunne ellers se andre kirker opp gjennom dalen.

    Pilegrimsvandringen i Valdres ga mersmak! Jeg satte pris p komme til ferdig opplegg. Jeg stilte med sekk, stav og kappe som pilegrimer har gjort til alle tider. Jeg erfarte at beina holdt, og jeg ble bedre kjent med rttene mine. Den siste dagsmarsjen fra ye opp over fjellet til St. Thomaskirken ga meg klar-syn om at jeg helst vil vandre til fjells.

    (Mer om det under neste vandring.)

    PILEGRIM TIL LOM

    P nettstedet pilegrim.info fant jeg i august invitasjon til organisert fjell-vandring langs pilegrimsvegen fra For-tun til Lom 9. 12. september i anled-ning 850 rsjubilet for Lom stavkirke. Mandag kveld, etter en busstur gjen-nom Gudbrandsdalen, var det en sliten sndrelanding som mtte 6 medvan-drere i Lom. Tirsdag morgen var grup-pa fulltallig, 5 kvinner og 5 menn, og vi ble kjrt til utgangspunktet for vand-ringen, Fortun i Luster.

    Vandringsleder var prest Hans Jakob Dahl fra Dovre. Han har ledet pilegri-mer fram til Nidaros i mange r, og skisserte hva en pilegrimsvandring er:

    * En pilegrimsvandring er en ytre

    vandring. Det handler om min kropp, mine ftter, mine sanser, om naturen omkring meg og fellesskapet med mine medvandrere.

    * Det er ogs en historisk vandring.

    Vi gr i fotsporene til mennesker som opp gjennom historien har skt hjelp

    Jorunn Myrland str foran i midten ( i rdt ) sammen med sine pilegrimsvenner. Fotoet er hentet fra hjemmesiden: www.pilegrim.info

  • 9Menighetsblad for Sndre Land Oktober 2008

    ved det mlet de hadde for sin vand-ring.

    * En pilegrimsvandring er ogs en indre vandring. Den handler om meg og mitt liv. Min livshistorie og alt som har formet meg og gjort meg til den jeg er. Livet her og n. Mine veivalg for livet framover og mine ml i livet.

    Birgitta av Vadstena har lrt oss denne bnnen:

    Herre, vis meg den veg jeg skal van-dre, og gi meg vilje til g den.

    Hver dag hadde vi med en lokal kjentmann. Det var en fryd hre dem p rein dialekt fortelle om sin spesielle kultur og historie p Norges tak.

    Vi var spente p vret yr.no lo-vet ikke sol! Vi svettet oss opp til Fu-glesteg, og videre opp til Berdalssetra frste dagen. Regntyet l ubrukt nedi sekkene. Vi hadde sterk vind andre da-gen da vi var p turens hyeste punkt, 1450 m.o.h. Det var vindjakkevr, lue og votter var ogs gode ha. Regnet kom da vi spiste middag p Krossbu.

    Tredje og fjerde dagen bar det ned-over med oss. Vret var godt, og vi gikk gjennom fine kulturlandskap fram til

    Lom. Mlet for turen var ndd.Vi gikk som pilotgruppe for pilegri-

    mer i ny tid inn i Lom stavkirke til ve-

    sper. Feiringa av 850 rsjubilet startet. Pilegrimene reiste heim hver til sitt for-nyde over kjenne at kropp og sinn hadde hatt godt av vandringen.

    Sndre Land Menighet har mottatt flere pengegaver den siste tiden.

    I forbindelse med Kari Hovdsveens begravelse i juli ble det gitt en gave til menighetshuset Hovland.

    Ved Sigrid Lajord Aas begravelse ble det gitt gave til dpsopplring i menigheten. Menighetsrdet vil ut-trykke takknemlighet og glede for de store gavene.

    Er du 11 r?Da har du noe glede deg til!Sett av dagene 29. og 30. november

    Da kommer den strste kirkelige nytt-rsfeiringe norsk historie!

    Fra lrdag 29. til sndag 30. no-vember (1. sndag i advent) skal barn og voksne fylle kirkerom rundt i lan-det. Alle menigheter blir oppfordret til invitere alle 11-ringer til advents-natt, et innholdsrikt og annderledes kirkedgn.

    S kjre alle elleve ringer i Sn-dre Land, bli med, sett av 29-30 no-vember allerede n.

    Nyttrsforberedelsene starter lrdag dag med et mangfold av aktiviteter, lek og lring. I kirkerommet vil bde store og sm forberede gudstjenesten p sn-dag med fellesskap - og svn. Vi hper og tror at 11-ringene vil vre med p skape ei historisk adventsnatt de aldri kommer til glemme! Yes!

    Vi nsker at arrangementet skal vre et nasjonalt, kirkelig lft som det vil bli lagt merke til. Samtidig vil det vre med markere at Trosoppl-ringsreformen gr fra forsks- og ut-viklingsfasen, til en landsomfattende reform som omfatter alle menighetene i landet, sier prosjektleder for trosopp-lringsreformen Paul Erik Wirgenes.

    I oppfordringen til menighetene str det bl.a:

    * La 11-ringene f oppleve: en kir-ke som har rom for alle hele dgnet, hele livet!

    * La foreldrene f oppleve:en kirke som deler tradisjoner og verdier hele dgnet, hele livet!

    * La menigheten f oppleve: Fellesskap som gir glede og energi hele dgnet, hele livet!

    * La omverden f oppleveEn nyskapende kirke som gir om-

    sorg hele dgnet, hele livet

    Alle elleve ringer i Sndre Land kan vente seg en nrmere invitasjon. Og vi Hper at DU kan komme!

    Lys Vken Adventsnatt 2008

    Takk for gaven!

  • 10

    Menighetsblad for Sndre Land Sommer 2008

    30.august i r mttes alle rets kon-firmanter i Sndre Land til felles opp-levelse. Alle fikk en stein som skulle vre med p reisa slik de gamle pilegri-mene hadde, et symbol p det som er vanskelig i livet.

    Landsbygda kapell var mtestedet og frste stopp. Der handla det om den flotte altertavla, om nattverd og bnn.

    Foreldre kjrte oss til den eldste av kirkene i Sndre Land, Fluberg kirka.

    Her var det mulig se ned i kirkekryp-ten og gravene som ligger der, dd og oppstandelse var tema. rets konfir-manter er flinke til synge. Vi sang Deg vre re og ystein spilte p orgelet.

    S var det tid for rusletur fra kirka og ned til Meierilandet hvor ferja Rand venta. Randsfjorden var blikk stille og vret perfekt. Om bord p ferja spiste vi lunch, prata og lo mens noen hoppa

    Kirkesafari med nye konfirmanter

    Sndre Land prestegjeld Menighetskontoret Oppistua, 2860 HovTlf. 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71 Sogneprest Gitte Bergstuen tlf. 61 12 66 77E-post: [email protected]

    Sogneprest ystein Wang, tlf 61 12 66 73, E-mail: [email protected]

    Diakon Liv Anne Rd LarsenTlf. 61 12 66 75, E-mail: [email protected]

    Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf. 61 12 66 74Kontortid: Hver dag 09.00-14.00

    Menighetssekretr Arnhild Hagenborg tlf. 61 12 66 70

    Organist Gudbrand Tandberg, Tlf. 61 12 66 76Mobil 980 13 117

    Organist/korleder (deltidsstilling):Gerd Myklebust Wang, 61 12 66 76

    Kirketjener i Fluberg og Landsbygda:istein Sveum, tlf. 61 12 54 00treffes best kl. 11.00-11.30

    Kirketjener i Hov og Enger:Steinar Hagen, tlf. 61 12 20 43,

    Kirketjener i Skute:Ole Andreas Bredviken, tlf. 61 12 70 09Fellesrdet: Iver ksne, leder2860 Hov, tlf. 61 12 71 55

    Fluberg menighetsrdElsa Karin Brenden, leder

    Sndre Land menighetsrdAnders Kleven, leder.

    Skute menighetsrdTorgeir Sfferud, leder

    PRISER FOR UTLEIE AV HOVLAND:inkl. vask kr. 500,- Uten vask kr. 400,For kjkken og peisestuene inkl.vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,For kjkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,-Kontakt Bjrg Solum, tlf: 61 12 23 74.

    Menighetsbladet er trykket hosMercur Trykkeri, Oslo

  • 11

    Menighetsblad for Sndre Land Oktober 2008

    tau.Det er fint se kjente plasser fra fjord-

    sida og bli minna om hvor vakkert det er her i kommunen. Epler og gulertter gikk ned p hykant fr vi gikk i land p vestsida. Skute katedralen er et ka-pittel for seg selv, bygget i dragestil. Fr vi gikk inn skulle velse Anja i dpskjolen f mor, far og faddere. Mange hender kom opp i vret og familen ble ordna. Dpsliturgi med Gitte-prest som liturg og ystein prest som organist. Dukka Anja ble dpt.

    Ny ferjetur og vi ble frakta over til Enger kirka. Der venta yvind Sporild med is til alle, fr vi gikk inn i stille sone og samling i Enger kirka om tek-sten fra Salme 23 Han lar meg ligge i

    grnne enger.I kirka la vi fra oss stei-nene fr Rita Neraker ordna med gode oljer og salver mitt hode med olje.

    Snille foreldre kjrte oss fra Enger og til Hov kirka hvor programmet var salmer ved reisens slutt og de bnnene konfirmantene skreiv i Landsbygda kapell. Takket vre familien Wang ble det svingende toner og trkk i musik-ken. S takk til Ellen, Thor Johannes og ystein og ALLE som sang! Dette var en fin opplevelse og minner ta med videre.

    Liv Anne

    Hov og EngerDpte:Mina BakkelundAnnika HeimdahlMadeleine HeimdahlThea Elise NordsjYakup Mathias LaeskogenVegar SkjellerudPhillip Skjelseth BekkhusOliver FinstadJohannes TorpAksel Stavik MoshagenVigde:Tonja Ottery Lothe ogJrn Ole SteinaLine Elisabeth Staubo Munthe-Kaas og Christoffer Morris KvernelandDde:Kari Mikkelstuen EngelundWenche RsteRnnaug OpperudKari JohansenRagnhild KarlsenGerd SkogsbakkenSigrid Lajord AasKari Olaug HovsveenHarald SagstuenThorstein Erland PerstuenKarin Lisbet OpheimRagnhild RsteKarl Johan Karlsen

    SkuteDpte:Aleksander Sevaldhullet stdahlCasper Aarstad EngelundAnders Sfferud Dde:Kristian KnutsenTore Slette

    FlubergDpte:Rolf-Eirik RaaumMalin Bjrgo BergsengThomas Husmo FesterOdin OlsvikSverre Johannes JotenNorah Amalie EngevoldLucas Haug BrmarkenOline Forberg KeulVigde:Mette Hitomt og ivind Ekseth HaugenMarte Dreier og Pl Einar BolMonica Tingvold og Frank LkenDde:Mildrid Irene NyborgAud MinabergOdd Kristian JevneArve NerengBorghild VikenEllen Kristine Westrum

    Slekters gang

    Gitte med dpsbarnet Anja organiserer dpsprosesjon og plukker ut adop tivforeldre og faddere. utenfor Skute kirke.

  • 12

    Menighetsblad for Sndre Land Sommer 2008

    Det skjer store ting i kirka for tida; trosopplrinsreform, demokratiseringsprosess og reform av kirkas gudstjenesteliv. Det er ikke smtteri og mange snakker om at det som skjer n er det strste som har skjedd siden reformasjonen p 1500 tallet. Det er spennende tider!

    I denne artikkelen skal vi se litt nrmere p gudstjenestereformen, for om alt gr etter planen vil det fra frste advent i 2009 innfres en ny ordning for gudstjenesteliv i Den Norske Kirke. Kirkene Sndre Land er plukket ut til vre hringsmenigheter for den nye ordinga. Derfor er vi allerede i gang med ta den i bruk. Initiativet til reformen ble tatt p ungdommens kirkemte i 2003. P kirkemtet det samme ret tok man opp tema og det viste seg at det var en stor oppslutning om en fornyelse av gudstjenesten. I mars 2004 vedtok kirkerdet sette i gang en reformprosess. Til lede arbeidet oppnevnte rdet Nemd for gudstjenesteliv med Finn Wagle som leder. Nemda fikk i oppgave arbeide med reform av kirkas gudstjenesteliv .. herunder hymesseliturgien, nattverdliturgien, dpsliturgien, salmene, musikken og lesningene. (sitat fra kirkerdets vedtak.) Viktige prinsipper for reformarbeidet ble uttrykt i begrepene fleksibilitet, involvering og stedegengjring.Mange vil si det er p hy tid at det gjres noe med gudstjenestelivet. Fra flere hold har en nsket seg en gudstjenestefeiring som i strre grad gir mulighet for kjenne igjen sitt eget liv , sin egen livsforstelse, sin egen kultur, omgangsform og

    musikkstil, for at ikke gudstjenesten skal bli noe fremmed, noe som ikke berrer. Kritikken fra ungdommens kirkemte gikk i hovedsak ut p at alle gudstjenester, ut fra dagens ordning, skal vre like uansett hvilken menighet man kommer til. De nsket en ordning med strre fleksibilitet og med mulighet for kunne gjre lokale tilpasninger, vel og merke uten hive den liturgiske arven over bord . I arbeidet med reformen har man hentet impulser fra bl.a, Svenska kyrkan, den evangelisk lutherske kirken i Amerika og Church of England. Kirker som geografisk og konfesjonelt str oss nr og som ilpet av det siste tiret har

    revidert sine liturgiske bker. Tendensen i disse er svrt entydige og gr i samme retning som den norske prosessen: strre vekt p en grunnleggende struktur, ordo, som basis for ordningen, strre fleksibilitet, strre vekt p involvering i forberedelse og gjennomfring og strre vekt p lokalmenighetens mulighet til forme sin gudstjeneste (stedegengjring). Den nye ordingen gir rom for stor frihet i utformingen av gudstjenesten, samtidig som den grunnleggende strukturen, ordo, er lik for alle. Og det understrekes at den er ufravikelig. Mltidet, nattverden, er satt opp som en del av Ordo Det betyr at nattverden i utgangspunktet alltid hrer med nr menigheten samles. Samtidig vil en med bakgrunn den folkekirkelige praksis gi pning for at den utelates, selv om det ikke er normalordingen.

    Ordo er delt inn i fem hoveddeler:1. Samling2. Ordet3. Forbnn4. Mltid5. Sendelse

    Ordo gjr at det fortsatt er en likhet mellom de forskjellige menighetenes gudstjenestefeiring. En kan kjenne igjen de forskjellige leddene selv

    om det vil variere fra menighet til menighet hva slags ordlyd en velger.Innenfor ordo gies det rikelig mulighet til utforme innholdet i gudstjenesten.Som en liten smakebit p den nye ordingen kan jeg som eksempel vise en av variantene som er foresltt i samlingsdelen av gudstjenesten:Man kan fortsette som n si; Nde vre med dere og fred fra Gud vr far og herren Jesus Kristus. Amen eller i den treenige Guds navn: vr Skaper, Frigjrer og Livgiver. Amen Syndsbekjennelsen som n er plassert p begynnelsen av gudstjenesten er foresltt plassert under forbnnsdelen. P begynnelsen av gudstjenesten foresles det at en tar inn en samlingsbnn, en variant kan vre Store Gud, du som har skapt universet og alt liv p jorden. I ditt bilde skapte du oss, vi tilhrer deg, og er til for hverandre. Fyll oss med din godhet, la oss bli til velsignelse. Amen Det er ingen tvil, det er mye nytt, dette var bare et bittelite utdrag. Men reformen vil ikke bli tredd nedover hodene vre, om vi nsker det kan vi forsette som fr. Ordninga skal vre fleksibel med rom for den enkelte menighet til sette sammen en gudstjeneste som matcher det lokalsamfunnet den er en del av.

    Jeg nsker den nye ordninga hjertelig velkommen og hper den vil skape et nytt engasjement for gudstjenestelivet. Jeg tror den vil bidra til at enda flere finner gode tilknytningspunkter til kirka. Ikke minst er jeg som kvinne glad for at en i den nye ordingen er opptatt av bruke et kjnnsinkluderende sprk. Nemd for gudstjenesteliv sier at den i sitt arbeid med finne alternative gudsbilder i stor grad har vrt opptatt av finne kjnnsnytrale uttrykk for Gud (f.eks Skaperen, Frigjreren og Livgiveren) og av supplere mannlige gudsbilder med kvinnlige( F.eks Gud som far og Gud som mor) Kirka har hele tida en viktig utfordring; hvordan kan vi ta vare p tradisjonen og samtidig ta livserfaringene til dagens mennesker p alvor ?I s mte mener jeg at reformene er et viktig skritt i riktig retning.Om du nsker lese mer om reformen kan du g inn p www.kirken.no. Og komme p gudstjenestenestene og erfare hvordan dette fungerer i praksis. Og ikke minst gi en tilbakemelding. Dine tilbakemeldinger vil vre viktige for den hringsprosessen vi n er inne i!! Gitte Bergstuen

    Fornyelse av kirkas gudstjenesteliv

  • 13

    Menighetsblad for Sndre Land Oktober 2008

    Diakoniplan er vedtatt av kirkemtet, tenkning og begreper er i endring.Forstelse av mennesket som herre og hersker over naturen m korrigeres. Mennesket er avhengig av alle dets relasjoner til Gud, til medmennesket, til seg selv og til resten av skaperverket. Mennesket hrer til i skaperverket.Gandhi sa en gang: Det er nok til alles behov men ikke til alles begjrFortsatt har vi en klode og vi er en menneskehet p jorden.Fra nyhetene her om dagen hrte vi at noen forskere forsker gjenskape et slags bigbang, men ingen vet hvilke konsekvenser det fr. Kritikerne frykter at eksperimentet kan utslette jorda. Men hva er det egentlig de vil oppn ? Uansett dette er en risiko sport som gr over lik. Disse forskerne og deres flere milliarder-dollars-lek pgr, uten at en kan si noe om konsekvensene av denne leken eller hva en eventuelt vil bruke mulige funn til. Dette skjer mens store deler av verden sulter i hjel fordi de ikke har penger til rent vann eller mat.Et eksempel og det er ikke det verste, men i Kambodsja lever 35 prosent av befolkningen p mindre enn 6 kroner dagen, 1 av 3 er underernrte, 4 av 10 fullfrer ikke grunnskolen pga mangel p ressurser, 65% p landsbygda mangler rent vann.En kan bli motls av mindre, men da har en i hvert falt tapt. Da er det bedre brette opp ermene og fyre opp under livskreftene og hp. Det betyr noe hvordan vi velger og hva vi velger, alt henger sammen enten vi liker det eller ei. Valget vrt er daglig om vil vi vre konsumenter og tilskuere eller vil vi vre bevisste deltakere

    og pvirke det som skjer rundt oss. Lederen for FNs klimapanel Rajendra Pachauri sier at en kjttfridag i uka vil gi konsekvenser for miljet, det kan vi alle klare leve med og av. (formidler gjerne kjttfrie middags oppskrifter, har blant annet ei nydelig linsesuppe med koriander!) Hvorfor ikke trke stvet av vr norske filosof Hans Skjervheim igjen? Lese litt Buber igjen? Lese Bibelen igjen? Utfordre deg selv og kjenn at du lever!Min far fikk en diagnose p forsommeren. Ikke noe en roper hurra for, men kjre, rare faren min sendte melding til slekt og venner om at han nska at vi alle skulle mtes til fest, mens vi kjenner hverandre og har hverandre. Det vanlige er at slekta mtes i begravelser. S vi hadde fest for far og for livskreftene, fra lrdag kl.14 til langt p neste morgen. 78 mennesker, folk i alle aldre, syke og friske. Samla til mye glede, mye sang, dikt, fortellinger, dans, alvor, diskusjoner, undring, stillhet, latter og felleskap. Nok mat og drikke, dugnads nd og samarbeid mellom generasjoner. Alle rom ble tatt i bruk, eldhuset med langbord og grua, stedet for samtaler under fire yne, lven med plass for dans og leik. Mange benytta muligheten til rusle en tur p svabergene og kjenne p den gode sjlukta. Vennskap ble trka stv av og fornya. Dette var min fars Babettes gjestebud Dette delte vi og dette ga mye nring til livskreftene, uansett hvor lenge vi lever og har hverandre. Slike opplevelser gjr meg glad og gir overskudd, gleden over hre til i en familie, i en slekt, vre en del av kloden og naturen og alt som lever. Dette er det mye hp i

    Liv Anne

    Tid til ettertanke n, - her p butrppa i august.En sommer med opplevelser av sm og store slag har alt blitt minner om en sommer som var. Opp Lauvsen tredde de minner p et str. Mine minner henger som sm lykter i det store asketreet, og jeg kan tydelig se flere av dem. De skinner selv om de n er hyllet inn i et grtt ullteppe av sein augustkveld.Se, der henger den fine fergeturen med Rand, den gamle Randsfjordferga fra 1938 som n er blitt turistbt. Unn og Kolbjrn Haug eier ferga, og de inviterte til jubileumsfeiring, - en alle tiders fjordtur med gode venner. Selv var jeg medeier en 15-rs tid, og mange var minnene som dukket opp p turen. S fint at Rand blir holdt i stand og brukt. Det har jammen den gamle, rverdige dama fortjent!

    Til Rand

    Den tres ei av tidens tannnr gode krefter vil og kanog holder alt i stand.

    Godt igjen seileher p Randsfjordspeilet,duve lett i solgangsbriseller mtte sette bein p sjmannsvisnr vind tar tak og blger bryter:Rand har stdig kurs.

    Heve beger til en hyllesttil vrt vertskaps rei et mte st og vest,kanskje mest til Rand, du kjre,du som lar oss vrebare vresammen hertil vi en gang ankrer oppog gr i land.

    Hans Ludvig Fredheim2. august 2008

    Diakonens hjrne

    av Hans Ludvig Fredheim

    Betraktninger fra butrppa

  • 14

    Menighetsblad for Sndre Land Sommer 2008

    Coop HovSentrumsveien 6, 2860 HovTlf: 61 12 99 50

    pent 9 20 (18)Godt vi har hverandre!

    Joker Landsbygda

    Tlf: 61 12 68 22

    Gjr handelen lokalt!

    Malia HovHus og Hjem Hov AS Tlf: 61 12 22 90pent: Man-Fre 9-17 Lr 9-14

    Gjlberg- Bker- PaPir - Leker - Musikk - FiLM

    Bondlitorget - 2870 DOKKA

    Tlf: 61 11 19 52 Fax: 61 11 06 69

    Bergfossenteret har over 19 butikker du kan handle i.

    Mteplassen p Dokka!

    El-forsyning og El- instal lasjonTlf: 61 11 27 00 Dokka w w w . v o k k s . n o

    S TATO I L S E R v I c E H O vTlf: 61 12 22 10

    pEnT TIL 22.00 BILvASK

    Sndre LandTlf: 03 000

    pningstid: 9 - 15.30 (9 - 15)

    Hunnsveien 5 2821 Gjvik

    Tlf: 61 18 04 16 Faks: 61 18 05 84

    AromAterApeut ritA NerAkerSentrumsveien 2, 2860 HovTimebestilling:Mobilnr: 957 99 321Mandager kl. 09-10 treffes jeg p tlf: 61 12 27 33

    www.treninga.no tlf:61123077-TRENINGA

    Gjr som Pastor Wang, - ta vare p legemet hos:

    AdvokatkNut erliNg Nyheim

    Medlem av den norske advokatforening

    Nordlysterapi og massasje. Kurs og terapi. - Avspenning - Balansering - KlangbehandlingTlf. 61 12 68 55 - 950 65 838

    SNEKKERHAUGEN I LANDSBYGDA

    Sigrun Balavoine

    Fotohuset Knut KamphaugSTORGATA 28, 2870 DOKKATlf: 61 11 04 66

    www.snekkerhaugen.no

  • 15

    Menighetsblad for Sndre Land Oktober 2008

    Mteplassen p Dokka!

    2829 ODNES - Norway

    Tlf. 61 12 97 00 - Fax 61 12 97 01Din lokale tmmerkjper

    Vi utfrer leieskur - kort ventetid

    BEKA A / S

    2863 OdnesTlf: 61 12 60 00 - Fax 61 12 63 60

    Kafeteria Selskapslokaler Catering Overnatting

    Landsvegen 7472861 LandsbygdaSentralbord: 61 12 40 00

    DokkA BilsAlgJevnakerveien 4, 2870 DokkaTlf: 61 11 17 00E-post: [email protected]

    Din Suzuki-forhandler!vi forhandler ogs BK-hengeren!

    Hov SolstudioSentrumsveien 18,2860 HovTlf: 61 12 72 70/ 911 89 255

    Land BegravelsesbyrInnehaver Norvald b

    Ordner alt ved begravelser og kremasjoner- Gravmonumenter, skrifthugging,- Blomster og kranser, bredekorasjonerOgs utenfor distriktet Dgnvakt: 61 12 60 17Vi nsker bidra til en verdig gravferd 2864 Fall

    Landaasen Rehabiliteringssenter

    TRI NGELSKO GLASS PARFYME

    GRETTEGUTUA 1, 2860 HOV

    HOV

    TLF: 61 12 25 10

    DokkaNye Hus og Hjem A/SSchee MbelsenterJevnakerveien 16, PB 64, 2882 DokkaTlf: 61 11 00 07, Fax: 61 11 01 02

    SNES A/SGull Slv Gaver

    BONDLIDTORGET - TLF: 61 11 22 16 2870 DOKKA

    ge VikenAnleggsgartner2864 FallTlf: 61 12 81 67

    DGNVAKT 2870 DOKKA

    Nordre Land, Sndre Land og Etnedal eller hvor det mtte vre bruk for oss.Ordner alt vedrrende begravelser og kremasjoner.Kranser, blomster og bredekorasjoner (eget blomsterbinderi). Gravmonumenter Skrifthugging

    D o k k a B e g r a v e l s e s b y r

    Elin, Endre og Grethe Rustaden 952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239

    61 11 20 00

    ReMa 1000 HOVHovsbakken 2, 2860 Hov

    Tlf: 61 12 20 12bare lave priser p varer du kjenner

  • 16

    Menighetsblad for Sndre Land Sommer 2008

    GUDSTJENESTERSndag 5. oktober21. s. e. pinseHov kirke kl. 17.Familiegudstjeneste. ystein Wang Barnegospel deltar. Utdeling av barnas kirkebok til 4 ringer.

    Sndag 12. oktober22. s. e. pinseFluberg kirke kl. 11Ole Kirsebom.

    Sndag 19. oktober23. s. e. pinseSkute kirke kl. 11.Gitte BergstuenHov kirke kl. 13. ystein Wang

    Sndag 26. oktoberBots- og bededagLandsbygda kapell kl. 11.Ole Kirsebom( Konfirmantweekend Skogstad.)

    Sndag 2. novemberAllehelgensgudstjenesteSkute kirke kl. 11. Gitte BergstuenFluberg kirke kl. 13. Gitte BergstuenEnger kirke kl. 17. ystein Wang

    Hov kirke kl. 19. ystein WangSndre Land kirkekor m/ solister og blsere framfrer E. Hovlands Allehelgensmesse

    Sndag 9. november24. s. e. pinseHov kirke kl. 11.

    Sndag 16. november25. s. e. pinseFluberg kirke kl. 11.Utdeling av barnas kirkebok til 4 ringer.Kirkekaffe i kirken.

    Sndag 23. novemberSiste sndag i kirkeretLandsbygda kapell kl. 11.

    Sndag 30. november1. sndag i advent. Lys vken-natt i kirkeneHov kirke kl. 11.Familiegudstjeneste. Barnegospel deltar.Fluberg kirke kl. 11 Gitte Bergstuen

    Sndag 7. desember :Ingen gudstjeneste

    Sndag 14. desember .3. sndag i adventpresterud i stbygda kl. 11.Familiegudstjeneste. . Wang Kirkekaffe.Enger kirke kl. 17. Lysmesse/julekonsert. Landsbygda kirke kl 19. Lysmesse/julekonsert. Hov kirke kl. 19.30. Lysmesse/julekonsert.

    I alle kirkene deltar konfirmanter, kor og korps .

    Tirsdag 16. desember. Fluberg kirke kl 19: Lysmesse/julekonsert.

    Fredag 19. desember Skute kirke kl. 19 Lysmesse/julekonsert.

    Se fredagsannonser i OA for evt. endringer.

    Se fredagsannonse i OA for evt. endringer