Sammensatte tekster

HØGSKOLEN I ØSTFOLD

MODUL3

Sammensatte tekster

Kompetansemål i fokus:

•Kunnskap:

• har et bredt repertoar av arbeidsmetoder i digitale omgivelser, med digitale læremidler og læringsressurser

• kjenner lover, regler og retningslinjer om opphavsrett […]

•Ferdigheter:

• kan anvende sin fagkunnskap og kunnskap om læreprosesser for å designe og utvikle egne digitale læremidler og læringsforløp

• kan anvende og undervise i regler om opphavsrett […]

•Generell kompetanse:

• kan anvende og videreutvikle egne digitale ferdigheter

• kan tilrettelegge for utvikling av elevers digitale ferdigheter som redskap for læring

Læringsmål:

Hovedmålet i denne modulen er at du skal få kunnskap om sammensatte tekster og ferdigheter i hvordan du som lærer kan produsere og bruke dine egne, digitalt sammensatte tekster som del av et helhetlig undervisningsopplegg. Gjennom ditt eget arbeid, er hensikten at du også settes bedre i stand til å veilede og utvikle dine elevers digitale ferdigheter, slik at de kan produsere denne type tekster.

Sammensatte tekster?

Gunnar Liestøl (2006) skriver i sin artikkel "Sammensatte tekster - Sammensatt kompetanse" at ordet "sammensatt tekst" ble til i arbeidet med, og implementeringen av, Kunnskapsløftet (K06). Som du snart skal lære mer om i denne modulen, innebærer begrepet en utvidet forståelse av hva en tekst kan være. Tekst er ikke bare svarte streker på hvitt papir, men kan også inneholde for eksempel bilder, lyd og film - den er sammensatt, eller multimodal, som er et tilsvarende begrep. En sammensatt tekst kan, med andre ord, brukes på andre måter og ha pedagogisk merverdi knyttet til teksttypene man kobler sammen. 

I sin artikkel stiller Liestøl blant annet spørsmål ved hva slags kompetanse som kreves for kritisk å kunne forstå og skape slike sammensatte tekster, hvor kompetansen finnes og hvordan den kan videreutvikles (Liestøl 2006). Og det er nettopp denne kompetansen i å både forstå og skape sammensatte tekster, denne modulen skal ta for seg. I tillegg til tekstteori, er temaer som universell utforming, opphavsrett

1

og kildebruk bakt naturlig inn i modulen. For: Skal man kunne sette sammen bilder, tekst, film og lyd, er det også svært viktig å kjenne til regler for opphavsrett og kildebruk.

Sammensatte tekster + fagdidaktikk = læremidler!

I “Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse” (PfDK) pekes det på at vi som lærere må ha et tosidig perspektiv på vår digitale kompetanse: Vi skal både ta i bruk digitale verktøy i undervisningen og bidra til å utvikle elevenes digitale ferdigheter i fag (2017, s. 7). Og, for å kunne utvikle elevers kompetanse, må man nødvendigvis også kunne utvikle sin egen digitale kompetanse. Noe av den samme tosidigheten gjentas i et av rammeverkets hovedområder “Pedagogikk og fagdidaktikk”, som flere av modulens kompetansemål er knyttet til. Der sies det nemlig at læreren skal kunne integrere digitale ressurser i hele sitt undervisningsdesign, både ved å finne og vurdere læremidler og læringsressurser som andre har laget, men også ved å designe og utvikle egne digitale læremidler og læringsforløp. Én måte å utvikle egne digitale læremidler på, er ved å lage digitalt sammensatte tekster. 

Øystein Gilje (2017) peker på hvor viktig det er at læreren selv kan produsere læremidler, spesielt når man jobber med såkalt "baklengs planlegging", der man starter med å bestemme læringsmålet først og å velge læremidler og arbeidsmåter for å oppnå målet, etterpå: "Baklengs planlegging bidrar også til at læreren blir en viktig produsent av egne læremidler. Disse læremidlene er i mange tilfeller bedre tilpasset egne elever,

enn den innkjøpte læreboken […]" (Gilje, 2017, s. 77). PowerPoint, fortsetter han, er antageligvis det mest brukte, lærerproduserte læremiddelet i skolen. Det finnes lite forskning på bruk av PowerPoint for å lage egenproduserte læremidler, men i så og si alle 12 casestudier i prosjektet ARK & APP, ble PowerPoint brukt for å strukturere undervisningsforløpene (Gilje, 2017, s. 79). Og en PowerPoint i seg selv, kan jo være en sammensatt tekst, men i denne modulen har vi mål om å ta begrepet "sammensatte tekster" ett hakk eller ti videre.

Noen av spørsmålene vi ønsker at du skal jobbe med og reflektere over underveis er hvordan digitalt sammensatte tekster kan gi pedagogisk merverdi i den enkelte elevs læring? Hvordan kan disse egenproduserte tekstene presentere fagstoff på ulike måter, som kan tilpasses ulike elevers behov og læringsstiler? Hvordan kan sammensatte tekster oppfylle krav om universell utforming? Og hva med opphavsrett og personvern?

Eksamensoppgave

Modul 3 munner ut i en eksamensoppgave som skal leveres i uke 9. Eksamensoppgaven er spennende og praksisnær, men også arbeidskrevende, og en oppgave som kan trenge tid til å modnes. Det kan derfor lønne seg å allerede nå ta en titt på eksamensoppgaven og vurderingskriteriene, sånn at du kjenner målet og kan drive en slags baklengs planlegging av eget studium. Ta også en titt på eksemplene på eksamensbesvarelser, som ligger på de siste modulsidene, for

2

å få inspirasjon og ideér. Allerede i uke 5 vil du få mulighet til å levere inn et (gjerne uferdig) førsteutkast og få tilbakemeldinger på dette. Vi anbefaler at du benytter deg av tilbudet, spesielt for å få bekreftet at tekstforslaget/ idéene dine er i tråd med eksamensoppgaven.

Lykke til!

NB! Helt til sist i denne modulen finner du en side som heter "Modul 3: Litteraturliste". Der finnes fullstendige referanser til litteratur det henvises til gjennom modulen.

3

3.1

Skriftens historiske

Symbolskrift

De fleste av oss assosierer tekster med det skrevne ord, slik som denne teksten. Det skrevne har en lang tradisjon blant oss mennesker. Grottemalerier er den første formen for skriftlig kommunikasjon som vi kjenner til. De eldste eksemplene på slike malerier som vi har funnet, er mellom 20 000 og 30 000 år gamle. Dette er eksempler på avansert kommunikasjon ved hjelp av teknikker der dyr, mennesker og gjenstander ble avbildet og hendelser beskrevet (Säljö 2006). Grottemalerier kaller vi for symbolskrift, bildeskrift eller piktografi. Fordelen med denne "skriften" er at den kan leses av alle, selv om man ikke nødvendigvis snakker samme språk. Denne teksttypen lever videre, og vi bruker den eksempelvis på veiskilt i dag. Problemet med denne type skrift er at den er lite funksjonell, da man må ha veldig mange forskjellige tegn for å beskrive ulike budskap, og det er vanskelig å uttrykke abstrakt kunnskap. Det blir også vanskelig å utrykke seg presist.

Skrifttegn

For ca. fem tusen år siden oppstod skriften, slik vi tradisjonelt kjenner den, der symboltegn etter hvert ble erstattet med tegn som bygger på reproduksjon av tale. Dette skjedde først i

Vest-Asia, hos sumererne. Sumererne er de første vi vet om som tok i bruk skriftspråket på denne måten. Sumer var et oldtidsrike som lå mellom elvene Tigris og Eufrat (Mesopotamia), midt i den såkalte «sivilisasjonens vugge.» Til å begynne med symboliserte skrifttegnene begrep, uavhengig av lydform, men gradvis utviklet det seg slik at lydverdien i skrifttegnet ble det viktigste. Man lagde altså tegn (grafem) som symboliserte lyd (fonem). Fønikerne var de som bygde ut det første alfabetet, ca. 1000 år f.Kr. Fønikerne hadde riktignok bare konsonanter i sitt alfabet, og det var grekerne som etter hvert la til egne tegn for vokaler (Torp & Vikør, 2000).

Et interessant poeng ved dette skriftspråket er at tegnene (grafemene) i seg selv ikke er meningsbærende, men må kombineres til større enheter for å få betydning. Dessuten er det et samsvar mellom tegnet og lyden, noe som gjør at vi kan lese høyt det som blir skrevet, og skrive ned det som blir sagt (eller tenkt). 

En kan beskrive skriftformen som en teknikk for mediering via inskripsjoner, som innebærer at man reproduserer talespråket i fysisk og visuell form. Det er en menneskeskapt form for kommunikasjon som bygger på institusjonaliserte mønstre for hvordan man skal koble sammen tale og fysiske tegn (Coulmas 1989, Harris 1986).

4

Runer og det latinske alfabetet

Det første fonetiske skriftspråket i Nord-Europa, altså blant de germanske folkene, var runeskriften, eller Futharken. Futharken kom i bruk noen hundre år etter begynnelsen av vår tidsregning (Säljö 2006). Runeskriften var dominerende i Europa frem til det latinske alfabetet tok over samtidig som kristendommen bredte seg.

Runer ble risset inn i f.eks. stein, bein, horn, treverk og metall. En av ulempene med å bare ha denne typen skrivemateriale tilgjengelig var blant annet at det ble vanskelig å skrive lengre tekster - det var både lite plass der man skrev og selve skrivingen var arbeidskrevende. Først da kristendommen kom til Europa, og England, tidlig på 1000-tallet, og man fant ut at man kunne skrive på pergament (kalveskinn) ble mulighetene for å skrive lengre tekster revolusjonert. Og med kristendommen kom altså også det latinske alfabetet. I Norge levde runene og alfabetet side om side i middelalderen, men med tydelige ulike funksjoner, og i senmiddelalderen dominerte det latinske alfabetet helt (Torp & Vikør, 2000). 

Tegn fra futharken og det latinske alfabetet.

Kilde: https://maihaugen.no/5

3.1.1

Reproduksjon og tilgjengeliggjøring av tekst

Klostrenes betydning for skrift

Lenge var det slik at overlevering av tekst og litteratur bare foregikk muntlig blant folk flest: Man fortalte, husket og viderefortalte muntlig både informasjon og underholdende tekster, som eventyr, sagn og sanger.

I middelalderens Europa var det få som var skrivekyndige, og skriftkulturen levde først og fremst i klostrene. Klostrene var i lang tid sentrale miljøer for produksjon av tekster og for lesing. I klostrenes skrivestuer — scriptorier — kopierte man skrifter, framfor alt Bibelen, en del andre religiøse tekster og noen klassiske tekster fra antikken. Skrivingen foregikk ved at en munk dikterte teksten for noen av kollegaene sine, som skrev ned det som ble sagt, eller ved at en ganske enkelt kopierte originalen. Ofte illustrerte man tekstene med bilder, eller lagde vakre overskrifter. Bøkene som ble produsert hadde i mange tilfeller karakter av rene kunstverk (Säljö 2006).

Boktrykkerkunsten

På midten av 1400-tallet utviklet Johann Gutenberg boktrykkerkunsten, noe som senere revolusjonerte og skapte et paradigmeskifte for reproduksjon av tekst, og dermed læring og kommunikasjon. Der det tidligere hadde vært svært arbeidskrevende å lage én enkelt bok, ble det nå mye lettere å masseprodusere tekst. Denne oppfinnelsen fikk en enorm betydning for pris, distribusjon og tilgjengeliggjøring av kunnskap gjennom det skrevne ord. Mennesker kunne nå få tilgang til identiske tekster, og de kunne lese og studere dem, uavhengig av tid og sted.

Boktrykkekunsten gjorde det mulig å masseprodusere tekster til individuelle lesere, og dette er siden blitt mønsteret for moderne massekommunikasjon (https://ndla.no/nb/node/80892?fag=2603).

Viktige oppfinnelser på 1900-tallet

Tre andre epokegjørende oppfinnelser på 1900-tallet som var med på å gjøre reproduksjon av tekst tilgjengelig for den enkelte lærer, som igjen kunne tilpasse utdrag av skriftlige tekster for elevene, var:

• Stensilmaskinen

• Kopimaskinen

• Internett – World Wide Web

6

Stensilmaskinen

Stensilmaskinen gjorde sitt inntog i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. En stensilmaskin er en duplikator som virker ved at sverte presses gjennom en sjablong for å masseprodusere enkle trykksaker. Systemet var basert på en stensil; et sterkt og voksbelagt papir. Når man skrev på stensilen med mekaniske skrivemaskiner ble voksbelegget perforert av skrivemaskinens typer. På samme måte kunne man perforere stensilen med spesielle tegneredskaper som «skrapte» i belegget. Slik var det mulig å lage streker og enkle tegninger. En stensilmaskin var både enklere i bruk og billigere i anskaffelse enn en trykkpresse (https://no.wikipedia.org/wiki/Stensilmaskin).

Kopimaskinen

Det var faktisk James Watt, han som også oppfant dampmaskinen, som fant opp og tok patent på den første kopimaskinen på slutten av 1700-tallet. Men det var først på midten av 1900-tallet, da den første elektrofotografiske kopimaskinen kom på markedet, at teknologien virkelig skjøt fart. 

I 1938 oppfant Chester Carlson elektrofotografien. I 1947 fikk han så en avtale med selskapet Haloid, som drev med fotopapir, for å utvikle en kopimaskin. Haloid skiftet senere navn til Xerox. Den første kopimaskinen ble ikke noen stor suksess da den kom på markedet i 1949, men i 1959 tok det av for alvor. Prosessen elektrofotografi har i dag navnet xerografi.

Kopimaskinen skulle komme til å skape en reproduksjonsrevolusjon, i alle deler av samfunnet - også for lærere. Og selv nå, i vårt såkalt "papirløse samfunn", kopierer vi som aldri før. Øystein Gilje (2017) har hentet tall fra Kopinor som tydelig viser dette. I 1986 ble det, på norske skoler, kopiert litt over 50 millioner kopier. 30 år seinere, i 2016, har tallet på kopier og utskrifter i skolen økt til svimlende 975 millioner (Gilje, 2017, s.56)!

Internett

Dagens internett bygger egentlig på tre oppfinnelser. Mange tror at "World Wide Web" er synonymt med "internett", men det er ikke riktig. Selve internett er bare de fysiske ledningene og serverne som gjør at datamaskiner kan «snakke sammen» over nett. Æren for å ha funnet opp internett tilskrives amerikanske ARPA-nett (Advanced Research Projects Agency Network ) på slutten av 1960-tallet.

Det som kalles "World Wide Web" ble i sin tur utviklet i 1989 av engelskmannen Tim Berners-Lee, for internbruk mellom ulike datasystemer ved fysikkinstituttet CERN i Sveits. Den 30. april 1993 bestemte styret i CERN at World Wide Web-teknologien skulle være fritt tilgjengelig, uten at det det skulle betales avgift for bruken. CERN og andre utviklet flere tekstbaserte nettlesere, men det var først når nettleseren "Mosaic" ble tilgjengelig i 1993 at bruken av World Wide Web spredte seg, også utenfor forskningsmiljøet. Nettleseren hadde et grafisk grensesnitt og tillot multimedialt innhold, ikke bare tekst. World Wide Web ble raskt populært og har en

7

viktig del av æren for at internett deretter fikk en eventyrlig rask utbredelse (https://no.wikipedia.org/wiki/World_Wide_Web).

Sammensatte tekster - et historisk perspektiv

8

Videoen er laget av Pål Lennart Hornet i 2011 i forbindelse med hans masteroppgave i IKT i læring ved Høgskolen på Stord.

3.2

Hva er en sammensatt tekst?

Enkelt forklart er en sammensatt tekst en tekst som bruker minst to teksttyper. Et annet begrep for "sammensatt tekst" er "multimodal tekst". Og i stedet for å si at teksten er satt sammen av ulike teksttyper, sier vi at den er satt sammen av ulike modaliteter.

Sammensatte tekster kan ha mange ulike uttrykk. Verbalskrift med illustrerende bilder er den enkleste formen for sammensatt tekst, og hvis du husker teksten som omhandlet (og viste bilde av) klostrenes skripter, så er det lett å si seg enig i at sammensatte tekster i seg selv, langt fra er et nytt fenomen.

De fleste av oss assosierer nok fremdeles tekst med verbalskrift, men det finnes også mange andre teksttyper som f.eks.:

• bilde

• lyd

• musikk

• film

• animasjon

I boka Multimodal Transcription hevder forskerne Baldry og Thibault (2006) at mens det tidligere var det verbalskriftlige som dominerte, har vi nå blitt mer og mer visuelle og dominerende (Maagerø og Tønnesen, 2014, s. 18)

Uansett: Sammensatte tekster forutsetter altså et utvidet tekstbegrep, der ordet tekst ikke lenger bare betegner skrift, men også brukes om andre tegn- eller representasjonsformer - slik som bilde, ulike former for lyd (musikk, sang, tale) og levende bilder (film, video, animasjon) — disse kaller vi teksttyper. Sammensatte tekster oppstår når vi kombinerer to eller flere teksttyper:

Teksttypene er "byggesteinene" i sammensatte tekster, og vi finner sammensatte tekster overalt omkring oss. På nettet, i aviser og ukeblad, på kino og fjernsyn, i reklame og annonser, på radioen, på mobiltelefonen og i våre fysiske omgivelser i hverdagen.

9

Digitalt sammensatte tekster

Selv om sammensatte tekster, som nevnt, ikke er nytt som fenomen, så har det blitt kraftig aktualisert med utbredelsen av datamaskiner som kommuniserer i nettverk — det vi også kaller "digitale medier". Sammensatte tekster kan være svært forskjellige og ha helt ulike bruksområder, men på tross av variasjonene er det en rekke konvensjoner og kjennetegn som knytter dem sammen på interessante og ofte overraskende måter (Liestøl, 2009, s. 13-14).

Maagerø og Tønnesen (2014) sier at digitale tekster "skaper mening på enda flere måter fordi mediet gjør både levende bilder og lyd, og dessuten hyperlenking, mulig. I nyere tekstforskning snakker vi derfor om multimodale tekster, tekster som skaper mening på flere måter, eller gjennom flere modaliteter" (Maagerø & Tønnesen, 2014, s. 18). 

Presisering av ordvalg

I denne modulen er begrepene sammensatte tekster og multimodale tekster forklart som synonyme begreper. Begrepene veksles ofte noe om hverandre, eller brukes separat innenfor ulike fagtradisjoner. Men med implementeringen av læreplanverket for Kunnskapsløftet i 2006 (LK06) ble "sammensatte tekster"- begrepet benyttet og har vært det vanligste begrepet å bruke i norsk skolesammenheng. I fortsettelsen av denne modulen benytter vi derfor bare utrykket sammensatte tekster.

Ytterligere presiseres det også at implisitt i begrepet "sammensatte tekster" er at teksten er digital, selv om en sammensatt tekst selvsagt også kan være analog.

For øvrig finner du en definisjon av sammensatte tekster, skrevet av Anne Løvland for NDLA, her:

http://ndla.no/nb/node/24477# (pensum)

10

3.2.1

Pensumartikler

11

Introduksjon til pensumartikler

3.2.2

Pensumlitteratur: "Tekst og tekstkyndighet"

Introduksjon

Å ha god kjennskap til tekstbegrepet, og særlig "sammensatte tekster"-begrepet, er viktig for selv å kunne skape gode sammensatte tekster. Norskfaget blir ofte sett på som "alle teksters moderfag", men det å jobbe med både lesing og skriving (produksjon) av tekst er grunnleggende ferdigheter i alle fag. Kapittelutdraget du snart skal lese, er hentet fra en lærebok knyttet til norskfaget på lærerutdanningen. Noen av eksemplene er knyttet spesifikt til faget, men innholdet for øvrig har fagovergripende verdi. Utdraget fokuserer på sammensatte tekster i en mer analog, papirbasert, forstand, men gir en god forståelse av tekst og tekstkyndighet - som også er tittelen på kapittelet. Kapittelet skal gi deg en grunnleggende forståelse, som selvsagt lar seg overføre til digitale tekster også.

Pensum

Skjelbred, D. & Bjørkvold, T. (2014) Kapittel 2: Tekst og tekstkyndighet. I B. K. Jansson & H. Traavik (Red.), Norskboka 2: Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7 (s. 30-48). Oslo: Universitetsforlaget.

Skjelbred,, D. og Bjørkvold T. (2013) Kapittel 2 Tekst og tekstkyndighet.pdf

12

SECTION 7

Pensumlitteratur: "Sammensatte tekster - sammensatt kompetanse"

Introduksjon

Artikkelen "Sammensatte tekster – sammensatt kompetanse"  (2009) er skrevet av Gunnar Liestøl (Professor, Institutt for medier og kommunikasjon, OsloMET/ UiO). I artikkelen diskuterer han fenomenet sammensatte tekster i en historisk og (relativt) aktuell kontekst. Artikkelen søker å vise frem de grunnleggende elementene i digitalt sammensatte tekster. Videre relateres ulike former for ferdigheter og kompetanse til konstruksjon og interpretasjon av sammensatte tekster. Til slutt presenteres konkrete forslag til hvordan lærere og elever, gjennom prosjektsamarbeid, kan generere digital kompetanse for både kritisk analyse og kreativt design av digitalt sammensatte tekster. I artikkelen peker også Liestøl på det samme doble perspektivet som ble nevnt innledningsvis i denne modulen, nemlig at "[e]levene (og lærerne) skal ikke bare forstå sammensatte tekster gjennom analyse, men også gjennomføre egne produksjoner." (Liestøl 2006). Dette doble perspektivet

ber vi deg ha i bakhodet når du leser pensumartikkelen, og vi etter hvert ser nærmere på både eleven og læreren som produsent av digitalt sammensatte tekster.

Pensum

Artikkel fra Nordic Journal of digital literacy av Gunnar Liestøl med tittelen «Sammensatte tekster – sammensatt kompetanse») http://www.idunn.no/dk/2006/04/sammensatte_tekster_-_sammensatt_kompetanse

PDF-versjon: https://www.idunn.no/file/pdf/33191537/sammensatte_tekster_-_sammensatt_kompetanse.pdf 

13

3.2.4

Pensumlitteratur: "Sammensatte teksters retorikk"

Introduksjon

Retorikk handler, veldig enkelt forklart, om kunsten å overtale. Retorikken knyttes til antikkens Hellas og i utgangspunktet har den sitt utspring i det muntlige. Hva skal du si og på hvilken måte, for at tilhørerne skal tro på ditt budskap? Hvordan bør du bygge opp teksten din? Hvilke elementer bør være med og i hvilken rekkefølge? Hvem er publikumet du snakker til og hva er rammene rundt? Etter hvert har retorikken også blitt knyttet til tekst generelt og ikke bare muntlighet.

I pensumteksten knytter Gunnar Liestøl (2009) retorikk og sammensatte tekster sammen. Et særlig viktig poeng i kapittelet er at man ikke bare må kunne analysere tekster som andre har skrevet, men at man også må være i stand til å produsere selv, i vår egen kommunikasjon med andre: "Elever og lærere må derfor - i tillegg til det analytiske - også utvikle kompetansen som kreves for å skape nye sammensatte

tekster. En slik kompetanse er i hovedsak retorisk […]" (Liestøl, 2009, s. 115).

Retorikk og retoriske appellformer - kort forklart

Denne undervisningsvideoen er laget av Stine Brynildsen og gir en kort introduksjon av de tre retoriske appellformene.

Pensum:

Liestøl, G., et al. (2009). Sammensatte tekster: arbeid med digital kompetanse i skolen. Oslo: Cappelen akademisk forlag

Liestøl, G. et al (2009) Kapittel 7 Sammensatte teksters retorikk.pdf

14

3.3

Fra statiske til dynamiske teksttyper

Hypertekst og lesing på skjerm

Tradisjonelt sett har man regnet statiske og dynamiske teksttyper som to adskilte størrelser. En bokside i en papirbok er f.eks. statisk og lineær. Når du leser starter du på toppen og leser deg nedover til bunnen av siden, og kanskje ser du på noen bilder underveis. Tradisjonelle dynamiske teksttyper er lyd og levende bilder, som "leses" på andre måter enn en verbaltekst.

Men hva innebærer det å lese skjermtekster, eller hypertekster, som er satt sammen av både statiske og dynamiske teksttyper? En hypertekst kan leses lineært, men i motsetning til den statiske teksten kan en hypertekst også leses ikke-lineært. Hyperteksten inneholder nemlig lenker til andre steder i dokumentet eller til andre nettsider. Under leseprosessen kan leseren velge å klikke på en av linkene i teksten, og vil da bli flyttet til en ny tekst. Faktisk er det ikke sikkert at leseren noen gang kommer tilbake til den opprinnelige hyperteksten.

I Anne Mangen (2008) sin artikkel får du bedre kunnskap om noen av konsekvensene ved å lese hypertekster, eller skjermtekster.

Pensumartikkel:

Mangen, Anne. (2008), Hva er skjermtekster, og hva gjør de med måten vi leser på?

Hva er skjermtekster, og hva gjør de med måten vi leser på.pdf

Ekstra fagstoff: Lesing på papir eller skjerm?

I 2018 ble det publisert en metastudie kalt "Don't Throw Away Your Printed Books". Her sammenstilles ulike studier fra 2000- 2017 som har sett på læringsutbyttet ved å lese tekster på papir og på skjerm. Dersom du er interessert i temaet og har lyst til å lese mer, så finner du lenke til metastudien HER.

Historien bak hyperteksten

Selve konseptet bak hypertekst stammer fra middelalderen, da det ble utviklet et system for kryssreferanser. Begrepet "hypertekst" refererer i dag, ikke overraskende, til lenker, men «hyper» omfatter også at man kan legge inn «lenker» til filer med grafikk og bilder som nettleseren laster inn i dokumentet, som om det var en integrert del. I 1940-årene skrev Vannevar Bush artikkelen «As We May Think», der han beskrev et datamaskindrevet hypertekstsystem han kalte «Memex», og det var starten. Utover på 1960-tallet, da datamaskiner begynte å bli vanligere, ble det gjort flere forsøk

15

på å lage et slikt system som var praktisk å bruke (HTML, 2015).

Selve begrepet hypertekst ble skapt av Ted Nelson rundt 1965, så han kan sies å være "hypertekstens far". Ted Nelson utviklet hypertekst teoretisk gjennom hypertekstsystemet «Xanadu», men dette systemet ble aldri realisert.

Ted Nelson til venstre og Tim Berners-Lee til høyre

Den som til slutt klarte å realisere hypertekst i praksis var Tim Berners-Lee, oppfinneren av World Wide Web. Han er en av en av de viktigste personene i datahistorien og kan i dag putte «Sir» foran navnet sitt, ettersom han har blitt adlet av den engelske dronningen. 

På 1980-tallet jobbet Tim Berners-Lee for CERN. CERN er for de fleste kanskje mest kjent for sin 27 km lange partikkelgenerator, men burde være mest kjent som organisasjonen som oppfant World Wide Web.

Hos CERN var det mange datamaskiner som ikke «snakket samme språk», slik at de heller ikke kunne kommunisere med hverandre. Berners-Lee fant en løsning (TCP/IP) for hvordan

datamaskinene kunne kommunisere, og et felles designspråk (HTML) for hvordan  innholdet skulle presenteres på en hvilken som helst skjerm. 

Ekstra fagstoff: Oppfinnelsene bak Nettleseren og World Wide Web

Denne filmen inneholder en gjennomgang av de oppfinnelsene som måtte til for at folk flest skulle kunne bruke Internett. Se filmen frem til 15:34:

Film her: Nerds 201: - Part 3

16

Ekstra fagstoff: Xanadu - Hyperteksts opprinnelse

3.3.1

HTML

HyperText Markup Language

HyperText Markup Language (HTML - hypertekstmarkeringsspråk) er et markeringsspråk for formatering av nettsider med hypertekst og annen informasjon som kan vises i en nettleser. HTML benyttes til å strukturere informasjon – angi tekst som overskrifter, avsnitt, lister og så videre – og kan, til en viss grad, brukes til å definere utseende og semantikk i et dokument.

HTML ble opprinnelig definert i 1989 av Tim Berners-Lee og Robert Caillau, videreutviklet av IETF og er nå en internasjonal standard (ISO/IEC 15445:2000). Siden har HTML-spesifikasjonene blitt opprettholdt av World Wide Web Consortium (W3C) (HTML 2015).

Enkelt forklart kan vi si at HTML er et språk man bruker til å bygge opp websider med. Teksten på denne siden er et godt eksempel på hypertekst med tekst, bilder og hyperlinker og er laget med programmeringsspråket HTML. Under til venstre kan du se en meget enkel HTML-kode. Til høyre ser du resultatet av koden i en nettleser.

I dag trenger man ikke nødvendigvis å kunne skrive HTML for å lage en webside, fordi man kan bruke en av mange web-editorer. I en web-editor blir det nesten som å skrive i Word når du lager en webside. Faktisk er Word også en web-editor. Du kan alltid velge å lagre Word-dokumenter som HTML. Når utseendet på skjermen i programmet du redigerer med ser lik ut som sluttproduktet (websiden), kaller vi dette en  WYSIWYG-editor (What You See Is What You Get). Det finnes i dag mange web-editorer. Noen som du må installere på datamaskinen, eksempelvis Frontpage, Expression Web og Adobe Dreamweaver. Det finnes også andre løsninger (såkalte web 2.0-løsninger) der du bygger opp nettsider via nettleseren, eksempelvis gjennom tjenesten Wordpress. Her finner du en oversikt over web-editorer: https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_HTML_editors

17

Hva er HTML? (3min)

3.4

Begrepsavklaring: Remediering, rekontekstualisering eller adaptasjon?

Eksamensoppgaven og "remediering"

Så langt i modulen har du fått god kunnskap om ulike typer tekster og hva som kjennetegner sammensatte tekster. Du har lært om de ulike teksttypenes egenskaper, styrker og svakheter. Denne kunnskapen skal du ta med videre i arbeidet med eksamensoppgaven, som i korte trekk handler om at du skal lage en sammensatt tekst, med utgangspunkt i en annen tekst. (For en mer detaljer beskrivelse av eksamensoppgaven, gå til siden i denne modulen som heter "Eksamensoppgave sammensatte tekster".) "Utgangspunkt-teksten" din skal være analog, eller i hvert fall mest mulig monomedial. Formålet med eksamensoppgaven er at du skal vise hvordan man kan tilføre pedagogisk merverdi ved å utnytte mulighetene som ligger i å anvende flere/ andre typer tekst, enn det man tradisjonelt har i f.eks. en lærebok. Du skal, sagt med andre ord, remediere, en teksttype til en annen. For å forstå

eksamensoppgaven bedre, vil vi derfor presisere og avklare begrepet remediering.

Begrepsavklaring:

Det å overføre teksttyper fra et medium til et annet kan beskrives gjennom flere ulike begrep. Særlig begrepene remediering, rekontekstualisering og adaptasjon er begrep som ligner hverandre. La oss ta en nærmere kikk på dem.

Liestøl & Rasmussen (2007) bruker uttrykket rekontekstualisering på denne måten: Informasjonstypen endrer karakter i forflytningen fra tradisjonelle til digitale medieomgivelser, i hovedsak fordi de flytter fra en kontekst til en annen, selv om mange av deres konstituerende egenskaper forblir relativt stabile. Rekontekstualiseringen utnytter informasjonstypenes egenskaper på ulike måter (Liestøl & Rasmussen 2007).

Men Liestøl & Rasmussen bruker også uttrykket remediering: Med den digitale kombinasjonen av informasjonstypene i multimediale uttrykk blir datamediet i stand til å remediere andre medieformer. Begrepet remediering i denne betydningen er lansert av Jay David Bolter og Richard Gruisin (2000) (Liestøl & Rasmussen 2007).

Et tredje uttrykk som beskriver prosessen med å overføre en teksttype til en annen/ flere andre, er adaptasjon, som du også har lest om i Liestøl (2009).

18

Adaptasjon kan, i følge Wikipedia, defineres på følgende måte: "Adaptasjon innen litteratur er en tilpasning eller ny produksjon av et litterært verk som eksempelvis en roman, novelle eller dikt til en ny genre eller til et nytt medium som film, teater, tegneserie, eller til og med videospill" (Adaptasjon (litteratur), 2018). På nettstedet "Mediana" understrekes det at gode adaptasjoner krever at innholdet blir omformet på det nye mediets premisser (Mediana, hentet 2013).

Alle uttrykkene som er beskrevet over kan sies å dekke transformasjonen fra en informasjonstype, eller teksttype, til en annen. Adaptasjon er et velfungerende uttrykk, men brukes ofte om transformasjonen fra et litterært verk til en spillefilm, eller dataspill. Rekontekstualisering og remediering er også svært nært beslektede uttrykk, men vi velger altså å bruke begrepet remediering i formuleringen av eksamensoppgaven.

19

I denne videoen forklarer Magnus Nohr betydningen av remediering.

Hva betyr uttrykket "remediering"? (5 min)

3.4.1

Utvalg av medier ved remediering

En sammensatt tekst skal ha pedagogisk merverdi, og vi må prøve å velge de beste medier, slik at elevene lærer bedre. Derfor er det viktig at vi forstår hvilke pedagogiske fordeler de forskjellig mediene har, hvordan de påvirker læring, i hvilke sammenhenger og hvordan vi skal bruke dem.  

I boken Education for a Digital World skriver Peter Fernrich om ulike medier man kan bruke i nettbaserte kurs. I kapittelet "Media selection" sier han: "The media you select do not determine whether learning will occur. The media simply carry your message to the learner. However, the media you use can influence the amount of learning that occurs. If you combine the media’s strengths with instructional methods that take advantage of these strengths, you can positively influence learning" (Fenrich, 2008, s. 322).

Læring kan skje mer effektivt hvis flere enn ett medium brukes. Dette henger delvis sammen med at forskjellige områder i hjernen prosesser ulik informasjon. Tekst bearbeides f.eks. på et annet sted enn lyd eller bilder. Jo flere områder som aktiveres, desto dypere lærer vi. Derfor kan man, men behøver ikke, kombinere alle slags ulike medier i en

sammensatt tekst. Det som er viktig er at de kompletterer og forsterker hverandre; for mye media kan ha motsatt effekt og forhindre læring! (Forsøk å lese en tekst samtidig som du ser en animasjon). Når du velger dine medier, tenk på hva som skal læres, hvordan det læres, hvordan det skal vurderes og hvem som er dine elever!

Fagstoffet i Swayen under tar utgangspunkt i Fernrichs tekst om bruk av ulike teksttyper og medier. (Nb! Legg merke til at du kan gjøre Swayen større ved å klikke på ikonet med fire piler som peker utover i hver sin retning.)

20

3.4.2

Universell utforming

Universell utforming

Med begrepet "universell utforming" menes "[ut]forming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. "Universell utforming" skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det."

Kilde: Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Lesestøtte

Universell utforming er et stort og viktig tema. Det som er mest viktig for deg å tenke på når du jobber med remediering av tekst i denne modulen, er at teksten, så langt som mulig, bør kunne leses med en talesyntese eller en leselist.

Særlig viktig er det å tenke på at hvis teksten er lagret som et bilde, mister man denne lese-funksjonaliteten. Det betyr for eksempel at hvis du tar bilde av en side i en lærebok og deler digitalt med elevene dine, så vil muligheten for lesestøtte bli borte. Det finnes apper og tjenester med såkalt OCR-funksjon, som gjør at man kan scanne inn trykte sider fra bøker,

papirhefter osv. og gjøre disse om til redigerbar tekst, og dermed også lesbare for talesynteser. Ett eksempel på en slik app er Office Lens. "Engasjerende leser" i O365 og "Les høyt"-funksjonen i nettleseren Edge er andre eksempler på verktøy som gir lesestøtte.

Dersom du har vært student på vår IKTMOOC, så har du allerede jobbet med en del av disse verktøyene i dette studiet. Hvis du ikke har vært student (eller har glemt noe), så finner du modulen om lese- og skrivestøtte i den åpne MOOC-versjonen her.

Alternativ bildetekst

I tillegg til å sørge for lesestøtte, er det også viktig legge inn såkalt "alternativ bildetekst" på bilder. Dette gjør at blinde og svaksynte får lest opp hva bildet viser, noe som kan være avgjørende for å forstå tekstens innhold. Flere større aktører, som Microsoft, har gjort det enkelt å legge inn alternativ bildetekst. I O365-verktøy, som Word og PowerPoint, kan man høyreklikke på et bilde og legge til "Alternativ tekst". Det er også mulig å sjekke hvor tilgjengelig dokumentet er ved å velge "Se gjennom"-fanen og "Kontroller tilgjengelighet". Bildene under illustrerer hvordan det ser ut i PowerPoint:

21

Legge inn alternativ bildetekst:

Kontrollere tilgjengelighet i dokumentet:

Man kan også legge til alt. bildetekst i HTML med "alt"-attributten.

Lære mer?

Har du lyst til å lære mer om universell utforming, tilbyr f.eks. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), nettbaserte kurs om hvordan jobbe med universell utforming. Det finnes også mer informasjon om tilgjengelighetsfunksjoner i O365/ Windows 10 på Microsofts egne hjemmesider.

Nb! Dette er ment som tips til videre læring og er ikke en obligatorisk del av denne modulen!

22

Universell utforming av IKT på 2 minutter

3.4.3A

Opphavsrett og lisenser

Når du remedierer og skaper en sammensatt tekst som skal publiseres, så må opphavsretten være ivaretatt.

Å kjenne til regler for opphavsrett er en viktig del av den digitale kompetansen - både i forhold til hva andre har publisert og hva du selv publiserer. Du må både vite når og hvordan du kan bruke det du finner, og du må vurdere hvordan du ønsker at andre skal kunne bruke det du publiserer. En god tommelfingerregel er å regne med at tekst, bilder, musikk mm. som du finner på nettet, er opphavsrettslig vernet, med mindre du har klare holdepunkter for å fastslå at det ikke er vernet! Opphavsrett er hjemlet i lov om opphavsrett til åndsverk.

Man kan merke det man skaper og publiserer med ulike typer lisenser. Lisensene angir hvordan du som opphavspersonen har tenkt at andre skal kunne viderebruke verket. Hovedgruppen av lisenser kan deles inn i Copyright og Creative Commons.

Copyright

Copyright © betyr at opphavspersonen beholder alle rettigheter, og må gi eksplisitt tillatelse dersom andre skal få å bruke verket – enten det er gratis eller mot betaling. Hvis et

verk ikke er merket skal det behandles som om det var merket med Copyright

Creative Commons

Med en Creative Commons-lisens kan opphavspersonen gi brukere en rekke rettigheter til å bruke et vernet verk, eller andre frembringelser, uten at det må inngås individuelle avtaler med opphavspersonen. Det finnes ulike typer CC-lisenser. Opphavspersonen kan ved hjelp av Creative Commons-lisenser tydelig forbeholde seg visse rettigheter, for eksempel rettigheter til kommersiell bruk, mens ikke-kommersielle brukere kan bruke verket til å skape nye, avledede verk. Dette gjennomføres rent praktisk gjennom et enkelt system av lisenser. Opphavspersonen velger hvilke rettigheter hun eller han vil beholde, og hvilke rettigheter som overgis brukeren.

Slidene og filmen under viser hvordan man kan bruke creative commons både i det man skaper selv og bruker fra andre:

23

Copyleft

Mindre kjent er Copyleft (som har en omvendt c i en sirkel som symbol). Copyleft kan beskrives som en rettslig konstruksjon der lisenstaker til et datamaskinprogram gjennom en lisens for fri programvare, gis tilgang programmets kildekode, og tillatelse til å bruke, bearbeide og tilgjengeliggjøre denne for allmennheten. Den mest kjente og mest anvendte copyleft-lisensen er GNU GPL. GNU har et eget symbol.

Hva betyr dette for deg og din rolle som profesjonell lærer?

Selv om skolene har utvidede rettigheter med Kopinoravtalen må elevene lære seg hvordan de kan bruke og bearbeide innhold de finner på nett, også utenfor denne avtalen. Det

handler både om å respektere opphavspersonen og å følge loven. På den andre siden har vi gått fra å være konsumenter til å være produsenter - elevene skaper eget, og de omformer og videreutvikler innhold andre har skapt. Elevene må derfor også vurdere hvordan de skal merke sitt eget arbeid når de publiserer.

Du som lærer må sette deg inn i, og lære elevene, de ulike typene lisenser. Du må stille krav til at elevene oppgir kilder og at innhold de finner på nett er lovlig å bruke.Nettsiden delrett.no har gode gaider til både lærer og elever som tar for seg både krav og rettigheter. I tillegg til å jobbe med hvordan oppgi kilder, er det selvsagt minst like viktig å jobbe med kildekritikk og digital dømmekraft.

24

3.4.3B

Åndsverksloven

Lov om opphavsrett til åndsverk (ÅVL)

Den som skaper et åndsverk har opphavsrett til verket. Dette utgangspunktet fremgår av ÅVL § 1. Opphavsretten oppstår med andre ord hos den eller de som står for den skapende innsatsen. Andre innsatsfaktorer enn skapende innsats kvalifiserer ikke til opphavsrettslig vern, og de som bidrar med denne type innsats får følgelig heller ikke noen opphavsrett til det verk som skapes.

En kort forklaring på hva åndsverksloven (ÅVL) går ut på:

• Den som (altså hvem er den skapende, opphavsmann)

• skaper (at det må skapes)

• et åndsverk (hva som skapes)

• har opphavsrett (hvilken rett han har)

• til verket (og hva han har rett over)

Selv om man kjøper et maleri eier man bare ett eksemplar, det immaterielle tilhører fortsatt kunstneren – og hun (kunstneren) kan derfor f.eks. lage kopier. Men du har ikke rett til mangfoldiggjøring, selv om du har originalen på veggen.

Åndsverkloven gir opphavspersonen to viktige rettigheter:

• økonomiske interesser §2 (enerett til eksemplarframstilling)

• ideelle rettigheter i §3 (navngivelse og ikke krenkende gjengivelse)

ÅVL § 4: bruk av verk i nye og selvstendige verk – dette krever ikke klarering eller kompensasjon. Bearbeiding derimot krever kompensasjon og klarering. Det kan være vanskelig å trekke en grense mellom det å utnytte et verk slik at et nytt og selvstendig verk oppstår, og en bearbeidelse av et verk.

Åndsverk er resultat av skapende innsats – andre innsatsfaktorer som arbeidsinnsats, penger mm. kvalifiserer ikke til vern. Minimumskrav er skapende innsats – og verkshøyde er et nøkkelord (er det for banalt er det ikke åndsverk). Det er vanskelig å sette en grense for hva som har verkshøyde – det som noen oppfatter som kunst, oppfattes ikke slik av andre.

Det er også mye som ikke er vernet.Ideer, kunnskap og metoder, fakta (f.eks. kartkoordinater) og offentlig informasjon er for eksempel ikke vernet av åndsverksloven. Det er heller ingen krav til nyhetskrav eller kvalitetskrav. Loven verner konkret utforming, ikke det innholdsmessige/ idemessig innholdet. Det er ingen krav til registrering eller andre formaliteter, men bruk av opphavsrettnotis anbefales, f.eks. «Materialet er vernet etter åndsverkloven». Uten uttrykkelig samtykke fra rettighetshaver er eksemplarframstilling som utskrift og annen kopiering, bare

25

tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l) eller etter avtale med f.eks. Kopinor eller TONO.

Vernetid

ÅVL § 40. Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. For de verk som er nevnt i § 6, regnes de 70 årene fra utløpet av den lengstlevende opphavsmanns dødsår. For filmverk regnes de 70 årene fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av hovedregissøren, forfatteren av filmmanuskript, dialogforfatteren og komponisten av musikk som er frembrakt med henblikk på filminnspillingen. For musikkverk der både tekst og musikk er frembrakt med henblikk på verket, regnes de 70 årene fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av tekstforfatteren og komponisten.

Noen aktuelle lenker

• http://delrett.no 

• Åndsverkslov og opphavsrett NDLA 

• http://informasjonskompetanse.no/ 

Bilder og opphavsrett (7 min)

I denne filmen gir Magnus Nohr en kort innføring i hvilke regler som gjelder i forhold til bruk av bilder og opphavsrett. Hvordan finne bilder der opphavsretten er klarert for gjenbruk? Og hvordan vet vi hvem som har opphavsretten til et bilde? 

26

3.4.3C

Å vise til kilder

Denne siden hører egentlig til i neste modul (Modul 4 - dømmekraft), men er satt inn som kopi her fordi kildebruk og kildekritikk er nyttig å kjenne til også i arbeidet med sammensatte tekster. Ta gjerne en ytterligere sniktitt på neste modul ved behov.

Når vi bruker internett som informasjonskilde er det viktig at vi - som ellers - viser tilbake til originalkilde. Det handler både om å "ære den som æres bør" og å gi andre mulighet til å gå tilbake og se om de tolker kilden på samme måte som oss selv. 

Når vi skal vise til en kilde kan dette gjøres ved enten å bruke en hyperlenke eller ved å lime inn hele nettadressen til artikkelen eller nettstedet vi viser til. I tekster er det egne regler for hvordan man viser til kilder, dette kalles notasjon. I presentasjonen til høyre vil du se eksempler på hvordan man siterer og refererer i løpende tekst.

Hvis man ikke viser til kilder kan man bli anklaget for plagiering, at man utgir noe andre har skapt som sitt eget. Mange elever som blir tatt for plagiering har imidlertid ikke gjort dette som et bevisst forsøk på juks, ofte handler det om dårlige akademiske ferdigheter.

Hva betyr dette for deg og din rolle som profesjonell lærer?

Du må sørge for at elevene tidlig lærer seg å henvise til kilder, f.eks. gjennom at du setter dette som krav i oppgaver elevene skal gjøre (tekster, presentasjoner o.l.). Da gir du elevene et godt utgangspunkt for videre studier. De lærer også å "steal with pride" - å stjele med stolthet - altså at man kan bruke og bearbeide det andre har skapt tidligere, men at man opptrer respektfullt og oppgir opphavspersonen. Elevene må også forstå at det å oppgi kilder ikke primært handler om å bli tatt i juks, men at når de skal vurderes så er det elevens arbeid (tanker, ideer, forståelse) som skal vurderes - ikke andres (og at skillet derfor må være tydelig).

Nyttige lenker:

kildekompasset.no

TONE - strategi for kildekritikk (fra NDLA)

27

3.5

Eksamensoppgave sammensatte tekster

Introduksjon og beskrivelse av eksamensoppgaven

Eksamen i denne modulen går ut på å gjennomføre et utviklingsprosjekt. Prosjektet skal gjennomføres individuelt og leveres som eksamensbesvarelse, med innleveringsfrist i uke 9. Det er mulig å levere inn et utkast, og få tilbakemelding på dette, allerede i uke 5.

Gjennom prosjektet skal du vise teoretisk innsikt i og praktisk kunnskap om hvordan man kan bruke sammensatte tekster i undervisningen, som egenproduserte læremidler. Du skal også vise forståelse for hvordan sammensatte tekster vil kunne supplere undervisningen, og at du behersker regler og retningslinjer for opphavsrett og universell utforming.

Ettersom eksamensoppgaven skal være nært knyttet til praktisk undervisning, kan det gi en merverdi å prøve ut teksten sin på elever, i forhold til at man kan trekke opplevde erfaringer inn i besvarelsen. Det er dog viktig å understreke at det ikke er obligatorisk å prøve ut undervisningsopplegget sitt på denne måten.

Oppgaven

Hovedmålet i prosjektet er at du skal remediere en selvvalgt tekst til en ny, sammensatt tekst. Den sammensatte teksten skal kunne brukes som et egenprodusert læremiddel som gir pedagogisk merverdi i forhold til utgangspunktet, altså originalteksten.

 Hvert prosjekt skal med andre ord ta utgangspunkt i en hel/ deler av en tekst fra et selvvalgt undervisningsopplegg. Du står fritt til å velge tekst, men vi anbefaler at du tar utgangspunkt i et faglig tema som du er godt kjent med og interesserer deg for.

 Det er i utgangspunktet tenkt at du bruker en analog tekst, som f.eks. et lærebokkapittel/ deler av et lærebokkapittel, et papirhefte, en trykt artikkel el. Men det vil også være mulig å bruke en digital tekst, som er monomodal, eller som er en lite hensiktsmessig sammensatt tekst, som utgangspunkt for remedieringen. Den remedierte, sammensatte teksten skal uansett settes inn i en lærings- og undervisningskontekst, og du må kunne argumentere for hvordan sluttproduktet vil kunne gi elever bedre læringsutbytte, sammenlignet med originalteksten.

Sluttproduktet, altså den remedierte, sammensatte teksten, skal bestå av minst to teksttyper (skrevet tekst, bilde, lyd, video, animasjon osv.), men vi anbefaler deg å benytte flere. Nærmere beskrivelse og presisering av vurderingskriteriene finner du litt lenger ned på siden. Det er naturligvis svært viktig at du setter deg godt inn i disse.

28

Lyd, video, animasjon ol. skal være laget av deg. I vanlige tilfeller ville det vært naturlig å også bruke andres produkter, men ettersom dette først og fremst er en eksamensoppgave, skal du lage innholdet selv. Gjennom å produsere innholdet i eksamensoppgangen skal du dokumentere at du kan lage digitalt innhold selv og forholde deg til opphavsrett - framfor å bruke det andre har laget.  

Kandidaten skal levere inn følgende tre element, som til sammen utgjør eksamensoppgaven:

1. Originalteksten (fil/ lenke)

2. Den remedierte, sammensatte teksten (fil/ lenke)

3. En refleksjonsvideo som gir prosjektet teoretisk forankring og begrunner valg av teksttyper og arbeidsmåter (fil/ lenke). Innholdet i filmen skal utvikles individuelt av eksamenskandidaten.

I tillegg til disse tre elementene, kan man også levere inn evt. erklæringer som gir rett til gjenbruk av materiale med opphavsrett, rett til å bruke bilder av barn/ elever og lignende.

Vurderingskriterier:

Sett deg nøye inn i vurderingskriteriene!

Hver av de tre eksamensdelene har egne, spesifiserte kriterier, som er delt inn i "Innhold" og "Form". Men merk at alle tre elementene i eksamensoppgaven vurderes som ett sluttprodukt og ses i sammenheng med hverandre. 

Du finner vurderingskriteriene her: Vurderingskriterier

Publisering av eksamensbesvarelsen

Vi oppfordrer deg til å publisere eksamensbesvarelsen din åpent på internett, men dette er ikke noe absolutt krav. Skal du publisere på internett må opphavsretten være ivaretatt. Den enkleste måten for å unngå problemer med opphavsrett er å ta utgangspunkt i en tekst du tidligere har laget selv, fra bunnen av. Det er du som har råde- og bestemmelsesrett over hvordan et åndsverk du har laget brukes. Alternativt kan du spørre en venn eller kollega å bruke en tekst de har opphavsrett til. Ønsker du derimot en bearbeidelse av en tekst i en lærebok eller på internett, må du innhente tillatelse fra forfatter og/eller forlaget for videre publisering. Vår erfaring er at dette kan ta lang tid, og tid har du lite av i dette kurset. Derfor anbefaler vi at man tar utgangspunkt i en tekst som er lov å bearbeide. Vi anbefaler at du tar kontakt med biblioteket for å finne en aktuell tekst, eller at du søker etter en tekst med CC-lisens. Et annet alternativ er at du bearbeider tekst fra bøker eller internett som er opphavsrettbeskyttet, men at produktet du leverer kun er tilgjengelig for sensor.

29

3.5.1

Eksempel på remediering (Magnus Nohr)

Nb! Dette eksempelet ble laget før vurderingskriteriet om teoretisk forankring i fagstoff om sammensatte tekster ble lagt til.

Her er et eksempel på hvordan en eksamensbesvarelse kan se ut. Ikke bruk den som mal, bare som inspirasjon.Som nevnt tidligere er et av vurderingskriteriene at arbeidet ditt skal være selvstendig, kreativt og innovativt. Samtidig vil vi si at dette eksempelet ville gitt toppkarakter; A.

Magnus Nohr, som har laget den sammensatte teksten forteller:

Denne besvarelsen er min egen. Den var del av mine masterstudier for noen år siden, i et kurs om nettopp sammensatte tekster. Mitt utgangspunkt for besvarelsen var at jeg gjennom de ti siste årene har hatt ansvaret for praktisk og teoretisk opplæring i snowboard for studenter ved grunnfag og mellomfag i idrett ved Høgskolen i Østfold. Som teori i dette faget har jeg brukt et ti siders opplæringskompendium. Kompendiet er laget av min gode kamerat og tidligere kollega, Are Stenberg, i samarbeid med Norges Snowboardforbund.

Jeg vet at metodikken i dette undervisningsopplegget fungerer bra. Mange lærer seg å stå på snowboard, men jeg vet også at opplegget har sine mangler. Når vi kommer ut i bakken, trenger studentene gode øvingsbilder for å se hvordan øvelsene utføres i praksis. Dette fikk de ikke i det originale kompendiet, men det får de i den remedierte versjonen i eBok, app og film.

I remedieringsprosessen forbedret jeg kommunikasjonen i teksten ved å spille inn opplæringsvideoer, der jeg viser forskjellige teknikker. Jeg anser at jeg har skapt et bedre læremiddel gjennom å skifte medium og implementere teksttyper som bilde, lyd og film.

Slik så det opprinnelige kompendiet ut:

Link

Appen, «Go Snowboarding», for iOS / iPhone er ennå ikke godkjent av Apple i «App Store.» Det er dessverre ikke mulig distribuere Appen for iPhone før den er godkjent hos «App Store.»

30

eBoken, «Lær å stå på Snowboard», finner du her eller ved å søke hos «iBooks» på «iTunes.» eBoken er laget med iBook Author for Mac.

Jeg har laget en skriftlig oppsummering av prosessen. Oppsummeringen finner du her: Link. Den er ikke å regne som pensum, men kan kanskje være interessant lesning.

Eksempel på video: Lær å stå på Snowboard

Dette er et eksempel på en annen type på sammensatt tekst. Her er videoene som ble laget til eBok og App satt sammen til en "lang" film.

31

MODUL 3

Eksempel på oppgaver (Studenter med karakter A)

Her kan du se eksempler på hva andre studenter produserte i 2016. Alle oppgaver som presenteres ble vurdert til karakter A.

Nb! Som med Magnus Nohrs eksempel har også disse besvarelsene blitt vurdert før vi la til mer fagstoff om sammensatte tekster og kravet om teoretisk forankring i sammensatte tekster- fagstoff. 

Bli gjerne inspirert, men bruk ikke eksemplene som mal. 

Eksempel: Minigrammatikk Engelsk

Laget av: Charlotte Angelskår (IKTPEDMOOC 2016)

Fag: Engelsk

Original fil: Engelsk minigrammatikk - Analog tekst.pdf

Remediering: Engelsk minigrammatikk.ibooks (dette er en iBook. Last ned og åpne med iBook på iPhone/iPad) 

Eksempel: Formler og funksjoner i Excel

Laget av: Hege Rødsdalen (IKTPEDMOOC 2016)

Fag: Matematikk/ Målgruppe: 8.klasse

Original fil: intruduksjon till konstruksjon.docx

Remediering: Webside "Matematikkuniverset"

32

MODUL 3

Eksempler på verktøy/ arbeidsmåter

I eksamensbesvarelsen din står du fritt til å velge verktøy/ arbeidsmåter for å produsere din sammensatte tekst. Og det finnes et hav av muligheter!

Under følger noen eksempler for å hjelpe deg i gang. Det viktigste er at du, gjennom valg av verktøy, både viser din digitale kompetanse og at du har kunnskap om hva som er pedagogisk hensiktsmessig og formålstjenlig i ditt egenproduserte læremiddel.

Dersom du finner og anvender verktøy/ arbeidsmåter som ikke står på listen, så kan dette ses på som innovativt og selvstendig. Det vil igjen kunne slå positivt ut på sluttvurderingen.

Nb! Mange av verktøyene under kan brukes i flere ulike sammenhenger og er vanskelige å sette i bås. Sway kan f.eks. både sies å være et presentasjonsverktøy OG en webside. Kategoriseringen må derfor ses som rent veiledende - ikke uttømmende!

Eksempel på verktøy/ arbeidsmåter:

• E-bøker:

• Book Creator

• iBook Author

• Pages

• OneNote

• Presentasjonsverktøy:

• Sway

• PowerPoint

• Prezi

• Google presentasjoner

• Google Sites

• Blogg, f.eks. Wordpress

• Apper:

• learningapps.org

• Film:

• Opptak (PowerPoint) 

• ARC (Canvas)

33

• Clips

• iMovie

• Explain Everything

• Story Remix (bildeappen, Win10)

• Animasjon:

• PowToon

• HTML-kode

• Interaktivitet:

• Microsoft Forms

• Padlet

• WooClap

• Mentimeter

• Digitale vandringer:

• Fotspor

• Thinglink

34

MODUL 3

Eksamensveiledning sammensatte tekster

Ofte stilte spørsmål

I denne videoen fra 2017 svarer Magnus og Ilka på noen av de vanligste spørsmålene studenter har til eksamensoppgaven. MERK at noen formuleringer i vurderingskriteriene er endret siden den gang, samt at eksamensoppgaven i år har enda mer fokus på teoretisk forankring. Men de øvrige spørsmålene som besvares er fremdeles gyldige, og videoen vil være nyttig å se mens du arbeider med eksamensoppgaven.

35

3.5.3

Eksamensfilm/refleksjonsvideo

Vurderingskriterier:

Vi minner om vurderingskriteriene som ligger under "Modul 3: Eksamensoppgave sammensatte tekster". Under følger noen korte tips som kan være nyttige i tillegg.

Form

Du står i utgangspunktet helt fritt når det gjelder utformingen av eksamensfilmen din, men den får maksimalt være ti minutter blank. Snakker du raskt og engasjert, tilsvarer ti minutter på film 15-25 A4 sider skreven tekst. Vi anbefaler at du planlegger godt hva du vil ha med i filmen før du starter innspilling. Spill inn korte sekvenser, og sett dem sammen til en helhet i et videoredigeringsprogram hvis du har tilgang til dette, som f.eks. ARC i Canvas, "Opptak" i PowerPoint, iMovie eller lignende. Utnytt filmsjangerens mange muligheter, og bruk flere teksttyper. En variasjon av videoopptak, talking head, screencast, lyd, bilder og tekstplakater er å anbefale.

Du må selv være fortellerstemmen i din eksamensbesvarelse.

Innhold

Refleksjonsvideoen er en svært viktig del av eksamensbesvarelsen, fordi det er i denne du har mulighet til å forklare, reflektere over, diskutere og vurdere de valgene du har gjort når du har laget den sammensatte, remedierte teksten din. Tenk på refleksjonsvideoen som en måte å "overbevise" sensor om innholdet i prosjektet ditt. Men videoen kan også inneholde forklaringer/ avklaringer og refleksjoner omkring ting som kanskje ikke ble som planlagt, forventet eller ønsket.

Bruk vurderingskriteriene som utgangspunkt for innholdet i refleksjonsvideoen.

Tips til selve produksjonen av eksamensvideo

NB! Etter at denne filmen ble laget har det kommet oppdateringer i Camtasia som gjør at man får et vannmerke

36

midt i bildet dersom man bruker gratisversjonen. Dersom du planlegger å lage mye film framover, kan du vurdere å kjøpe lisens, men denne er relativt kostbar. Camtasia er et verktøy vi bruker i vår produksjon og et videoredigeringsprogram vi er svært fornøyde med. MEN: Dersom du ikke ønsker å kjøpe Camtasia-lisen, kan vi anbefale at du bruker ARC som er et videoverktøy som er integrert i Canvas (se verktøymenyen på venstre side). Andre alternativer kan være "Opptak"-fanen i PowerPoint (PC), Explain Everything (PC/iPad) eller iMovie i kombinasjon med "Skjermopptak" (iPad/Mac).

Hvordan lage video med ARC (Screencast-o-matic) i Canvas?

37

3.6

Utkast til remediert tekst

Her kan du laste opp et utkast til remediert tekst senest søndag kl. 23.59 i uke 5. 

Utkastet skal inneholde:

1. Originalteksten som du har tenkt til å bearbeide (fil/ lenke)

2. En kort beskrivelse av din plan for den remedierte, sammensatte teksten. Dette kan gjøres med tekst eller video (fil/ lenke)

3. Beskrivelse av hvilket verktøy/tjeneste du vil presentere stuttproduktet/ den remedierte sammensatte teksten med.  (fil/ lenke)

Materialet du leverer i utkastet er ikke bindende. Hvis du kjenner at du vil endre noe mens du jobber med eksamensoppgaven så er det selvfølgelig lov. Det er altså lov å senere gjøre forandringer i valg av original tekst, plan for remediert tekst og valg av verktøy/tjeneste for den endelige eksamensoppgaven.

Samtidig er det naturligvis til god hjelp for deg å få mest mulige tilbakemeldinger på tekster og idéer som du faktisk skal/ kan bruke videre for å lage en best mulig

eksamensbesvarelse! Dette er en unik sjanse til å jobbe formativt med eksamensoppgaven.

38

3.7

Eksamen - Sammensatte tekster

1. Orginalteksten (lenke eller fil)

2. Remediert tekst (lenke eller fil)

3. Refleksjonsvideo - maksimal lengde 10:00 minutter (lenke eller fil)

Du kan også levere diverse erklæringer som rett til gjenbruk av opphavsretts beskyttet matriale eller barn/elevers medvirkning på bilder/video (ved publisering på internett). Husk å levere i et format som er mulig for sensor å lese/åpne.

Frist for å levere hjemmeeksamen 1 – Sammensatte tekster : Fredag 1.mars kl. 14.00

39

3.7.1

Bruk av referanser på eksamen

I akademiske tekster er det vanlig og helt nødvendig å referere til kilder og sitater man bruker i en oppgave eller besvarelse. Men med video som eksamensform gir dette utfordringer. Våre anbefalinger til referanser i refleksjonsvideo er:

1. Sett inn referanser skriftlig fortløpende ved sitater i videoen. Eksempel (Krokan, 2012)

2. Kommentere gjerne hvor sitater/referanser er hentet fra muntlig i refleksjonsvideoen. 

3. Sett inn informasjons lysbilde/side i slutten av video med fulle referanser/Litteraturliste.

40

3.9

Litteraturliste

• Adaptasjon (litteratur). (u.å), I Wikipedia. Hentet 2. desember 2018 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Adaptasjon_(litteratur) 

• Fenrich, Peter (2008). Media Selection. In S.Hirtz (Ed.), Education for a Digital World: Advice, Guidelines, and Effective Practice from Around the Globe (p. 321-338). Vancouver: BCcampus and Commonwealth of Learning. http://hdl.handle.net/11599/52 

• Gilje, Øystein. (2017). Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen. Bergen: Fagbokforlaget

• HTML. (u.å.), I Wikipedia. Hentet 2. desember 2018 fra https://no.wikipedia.org/wiki/HTML

• Liestøl, G., et al. (2009). Sammensatte tekster: arbeid med digital kompetanse i skolen. Oslo: Cappelen akademisk forl.

• Liestøl, G. & T. Rasmussen (2007). Digitale medier: en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Utg. 2003

• Mangen, Anne. (2008). Hva er skjermtekster, og hva gjør de med måten vi leser på?. Hentet fra https://lesesenteret.uis.no/getfile.php/13156074/Lesesenteret/B

• Mediana. "Adaptasjon i mediene." Retrieved 4. desember, 2013, from http://mediana.no/index.php?action=static&id=741.

• Maagerø, E. & Tønnessen, E.S. (2014). Multimodal tekstkompetanse. Kristiansand: Portal Akademisk

• Opplagshistorikk: 2. utg., 2. oppl. 2010 (Nkr 319.00)

• Ridderstrøm, H. (2013, 23. august). "Meddieadaptasjon." Retrieved 4, desember, 2013, from http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/medieadaptasjon.pdf.

• Sammensatt-tekst (2015). Wikipedia.

• Skjelbred, D. & Bjørkvold, T. (2014) Kapittel 2: Tekst og tekstkyndighet. I B. K. Jansson & H. Traavik (Red.), Norskboka 2: Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7 (s. 30-48). Oslo: Universitetsforlaget.

• Säljö, R. (2006). Læring og kulturelle redskaper : om læreprosesser og den kollektive hukommelsen. Oslo: Cappelen akademisk forl.. Svensk originalutg.: Stockholm : Norstedts akademiska förlag, 2005

• Torp, A. & Vikør, L.S. (2000). Hovuddrag i norsk språkhistorie. Oslo: Gyldendal Akademisk.

41