HELSEUTFORDRINGERI STORDRIFT SAU

GARDERMOEN 11.03.15BERIT HANSEN, B I VESTERLEN

Hvem er jeg?

Bor i B i Vesterlen 25 rs erfaring fra stordyrpraksis 4 rs erfaring fra Mattilsynet 2 r p Bioforsk Nord Tjtta Tilsluttet Stordyrveterinrene i Vesterlen Kontorfellesskap med Landbrukstjenesten Nrt samarbeid med HT-sau

Sauedrift i Vesterlen (2014)Omfatter kommunene Andy, B, Hadsel, Sortland og ksnes

16 000 vinterfra sauer 143 sauebruk 25 bruk > 200 vfs Strste sauebruk: 414 vfs Profesjonelle bnder Mange nye, unge brukere Stor positivitet og godt fagmilj

Det eventyrlige VesterlslammetForml: Skape samhold, kt lnnsomhet og optimisme i sauenringen

3-rig prosjekt finansiert av FM i Nordland,NFK, Vesterlen Utvikling og kommunene iVesterlen

Prosjektleder: Glenn Peter Kndal

Aktiviteter: Kursing, studieturer i inn og utland, merkevarebygging, gjeterhund, helseprosjekter m.v.

LEDDSYKDOM OG SEPSIS HOS LAM -ERFARINGSPROSJEKT VREN 2010

Bakgrunn: Flere strre besetninger med felles

sykdomsproblematikk Hye lammetap etter fdsel, opptil 20 % Leddbetennelse og perakutte ddsfall Dramatisk situasjon med tanke p dyrevelferd,

arbeidsinnsats og konomi Samarbeid med HT-sau Forml for prosjektet: Kartlegging av fellestrekk,

mulige rsakssammenhenger og forslag tilforebyggende tiltak

Eksempel fra en besetning (2010)

370 vfs, 669 fdte lam 10,3 % av totalt antall fdte lam dde (69 lam) 15 % av lammene fikk leddbetennelse (101 lam) Ddeligheten til syke lam var ca 68 % 56 lam ble behandlet, 46 % overlevde (26 lam) 12 % enklinger, 25 % tvillinger, 64 % trillinger Relativ lik fordeling i forhold til alder p mordyr (1-5 r) Stort tap p utmarksbeite, ca. 50 lam 14 kopplam dde

Symptomer

Symptomer:

Frisktfdte lam Dd uten forutgende symptomer

(blodforgiftning) Nedsatt allmenntilstand med feber Stive bevegelser, halthet og ett eller flere

hovne og mme ledd Navlebetennelse Byller ogs andre steder i kroppen (obduksjon) Nedsatt tilvekst og risiko for andre sjukdommer

Vanligste innfallsporter:

Fra navlen og med blodet til andreorganer

Via munnen -> tarmen -> viderespredning i kroppen

Bakterier som rsak tilblodforgiftning og polyartritter

Streptokokker (Streptococcus dysgalactiae)

Stafylokokker (Staph. aureus)

Arcanobacterium (A. pyogenes)

Kolibakterier (E. coli)

Alle disse er bakterier som finnes alle steder der det er dyr og mennesker = Miljbakterier

Balansegang

Balansegang (HT-sau) Best mulig motstandsevne hos

lammene R-R-R: Rmelk, raskt og rikelig T-T-T: Tett, trt og trekkfritt Unng stress (store

forandringer)

Redusere smittepress/smitterisiko Navledypping Desinfeksjon av sonder

(og annet utstyr eks.smokker)

Rengjring avlammingsbinger mellomsyer

Nytt str / rent underlag Evt. desinf., hydratkalk

el.l. Redusere dyretetthet

Streptococcus dysgalactiae

Kjent som rsak tilbesetningsproblemer medpolyartritt

Lam under 4 uker, vanligvis de2 frste leveukene

Halthet, kan bli liggende , menofte ikke veldig fylte ledd/ litepuss

Ser ofte ikke navlebetennelsesamtidig

Ofte mange som blir sjuke (opptil50% er beskrevet)

Assosiert med store flokker og hydyretetthet

S. aureus og A. pyogenes

S.aureus Finnes p dyra, p hud, sr og p slimhinner

(i nesa, i skjeden). Ofte rsak tiljurbetennelse hos sau. NB: Spenesr!

Archanobacterium pyogenes Finnes p dyra, i sr og byller, vanlig hos

drvtyggere. Forrsaker ogsnavleinfeksjoner hos lam og jurbetennelsehos sau.

Kolibakterier Den vanligste bakterien som forrsaker blodforgiftning

hos lam er E.coli Vanlig tarmbakterie Lammene infiseres fra miljet /underlag,

skitne spener o.s.v. Gjennom navlen og/eller gjennom munnen

Former for koli-infeksjoner p lam: Akutt dd (2-3 dager) Slevelam Diar (2-3 uker) I noen tilfeller leddbetennelser

Behandling:

Dyrking: Rent penicillin = MDW

Antibiotikabehandling i.m. over flere dager

Problem: Svrt arbeidskrevende og vanskelig fangeopp sjuke dyr i initialfasen.

Logistikk: God kontroll, registrering og systematisering

Dyreflyt?

Kan vi gjre noe??

Ja!!!!

Forslag til tiltak lammingssesong2011

Opprettholde trt milj i lammingsbingene Hydratkalk som opptrkende og desinfiserende medium Halm som underlag i lammingsbingen, skiftes ut mellom

hver lamming Vask av lammingsbingen nr smittepresset ker Isolere sjuke dyr Se p jur/spener og sr p syene, omndvendig behandle

Gode rmjlksrutiner

tiltak 2011(forts.) Kontrollere navlene, innfre rutinemessig

navledesinfeksjon p nyfdte lam God helsetilstand og riktig fring p syene.

Gjennomfre ormebehandling dersom ndvendig. Redusere dyretettheten i fjset/etablere mer

avlastningsplass I problembesetninger: Grundig vask og desinf. etter

utslipp. Opptrking og brakklegging gjennomsommeren

INNSENDING AV DDE LAM TIL OBDUKSJON

Prosjekt Immunstatus hos lam2014

ET SAMARBEID MELLOM STORDYRVETERINRENE I VESTERLEN OG LANDBRUKSTJENESTEN

PROSJEKTET ER STTTET AV ANIMALIA OG NORDLAND FYLKESKOMMUNE

Bakgrunn for prosjektet

kende forekomst av leddbetennelse i flere besetninger, spesieltmed fler enn 100 vfs

Tendensen er at leddbetennelser rammer de samme besetningene Mange forebyggende tiltak er gjennomfrt, men det skjer likevel

store utbrudd av leddbetennelse Eks.besetning 2014: 25 % sykd.forekomst, 220 av 870 lam behandlet,

s si alle friske etter gjennomgtt behandling Svrt tidkrevende for bonden. Utgjr en betydelig konomisk

belastning i form av hye veterinrregninger, nedsatt tilvekst,kroniske skader og dd hos lammene.

Veterinrene mener observere lavere forekomst avleddbetennelser i besetninger der tildeling av rmelk er nyekontrollert

Forml med prosjektet

Vurdere rmelkstildelingen ved mling av immunstatus hos lam Vurdere om det er sammenheng mellom lavt antistoffniv i lam og

risiko for utvikling av leddbetennelse

Materiale og metode

Blodprvetaking fra 1-3 dager gamle lam i 15 besetninger, tilsammen 678 blodprver

Fra hver besetning minimum 20 blodprver fordelt p de firegruppene enkling, tvilling, trilling eller flere, kopplam.

Bonden registrerer leddbetennelse/annen sykdom fram til beiteslipp,samt andre faktorer som pvirker rmelksopptaket.

Sentrifugering av blodprvene og avlesing av totalprotein i serumvha refraktometer

Bearbeidelse av resultater: Omregnet mengde totalprotein til immunglobuliner

Registrert leddbetennelse samholdt med over/under kritisk verdi av immunstoffer

Prosentandel over og under kritisk immunstatus

36%64%

Over anbefalt verdiUnder kritisk verdi

N=432 N=246

Immunstatus hos lammene som fikkleddbetennelse

46 %54 %

Over anbefalt verdiN=16

Under kritisk verdiN=19

Immunstaus pr. besetning

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0

Under kritisk verdi70,0 80,0 90,0 100,0

100,0

90,0

80,0

70,0

60,0

50,0

40,0

30,0

20,0

10,0

0,0

Ove

ranb

efal

tver

di

Antall lam og immunstatus

66% 68% 65%

26%

34% 32%35%

74%

Enkling Tvilling

% over anbefalt verdi

Trilling

% under kritisk verdi

Firling0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

80,0

90,0

100,0

KOKSIDIOSE HOS LAM

Encellet parasitt 10 x s mange egg som hos

rundorm M ses I sammenheng med

tilvekst og generellhelsetilstand hos dyret

Diagnose stilles p grunnlagav symptomer og pvisningav oocyster i avfring

Foto: B. Gjerde

Symptomer og forekomst

Smitten utskilles i avfringen

Oocyster (egg) overvintrer 1-2 rp beite

I nedsmittet gress, jord, milj

Sjukdom ca (2)-3 uker etter utslipp

Akutt vandig diar, evt. blodig(svart)

Uttrking

Vekttap

Dd (5%)

Immunitet: rask og artsspesifikk - >ungdyrsjukdom

Foto: Bjrn Gjerde

Utskilling av oozyster og grad av diare

Generell forebygging

God hygiene inne Unng andre sjukdommer Forebygge koksidiose inne

Riktig fring av syene Nok rmelk Friske, robuste og mette lam

Ikke vannings- og fringstrau pbakken Smitte fra avfring Inne og ute

Foto: Mads Borgen

Forebygging - beite

Reine beiter - ikke det sammevrbeitet hvert r hvis mulig

Unng smittepler Skyggefulle, fuktige, opptrkka omrder

Styr forbi (lengre unna)

Gjerde vekk

Legge til rette for andre liggeomrder (veksle)

Lav dyretetthet/ smittepress Aldersgruppering

Forebyggende behandling?

Hvis behov (NB! AVFRINGSPRVER)

7-(9) dager etter utslipp (Baycox ,Vecoxan )

Ved utslipp (Dag 0) Baycox

Dersom behandling: min. 3 uker gamle

ENTEROTOXEMI/PULPA NYRE

Akutt ddelig sjukdom somhovedsakelig rammer lam

rsak: Toxin fra Clostridium perfringens Plutselig dd uten forutgende

symptomer Gir skader p nyre, hjerte og hjerne Oppblomstring ved br frskifte og

kraftig fr

Risikogrupper: Kopplam som ikke har ftt

tilstrekkelig immunitet via rmelk

Hstlam som settes p kraftigsluttfring

Vaksinering

1. vaksinasjon 2. vaksinasjon Fdsel

I rmelkaI blodet

Beskyttelse av nyfdte lam via rmelk Varer 12-16 uker for pulpanyre

Varer 3-4 uker for pasteurella (om i det hele tatt)

Egenbeskyttelse av sya, psettlam og avlsvrer

Vaksinasjonsopplegg

Optimalt1. Grunnvaksine: psettlam2. Oppfriskning av alle fr lamming

Tid mellom 1. og 2: 6 uker-6 mneder Oppfriskning: 2-6 uker fr lamming

Mange hensyn ta Strekk i lamminga Unng stress Kapasitetssprsml Behov for egenbeskyttelse av psettlam om

hsten. Styr unna paringssesong

Hva vaksinerer vi mot?

Pulpa nyre (Clostridium perfringens D) Brsott (Clostridium septicum) Malignt dem (Clostridium chauvoei) Stivkrampe (Clostridium tetani) Evt komb. med lungebetennelse/

blodforgiftning (Pasteurellose) Evt flere sjukdommer forrsaket av klostridier

Vinterlam og kopplam

Vinterlam har ikke ftt rmelk fra sau somnylig er revaksinert og br vaksineres ved 2ukers alder, deretter ved 6 ukers alder

Kopplam (og andre lam) som ikke har ftttilstrekkelig med rmelk br vaksineres ved2 ukers alder, deretter ved 6 ukers alder

SALMONELLAABORT

Kasus fra B

Vren 2004, 300 vfs Lammetap p 14 %v (86 lam) Symptomer: Diffus diare, tap i kroppshold, sporadiske aborter i

starten, kende utover i lammingsperioden Avfringsprver: Sparsom mengde rundorm Kastefoster + ddfdt lam sendt VI Harstad. BU: S. diarizonae,

serovar 61:k:1,5,(7) DD: Toxoplasmose

Smitte og risikofaktorer

Forekomst fortrinnsvis i store besetninger (>90 vfs) Bakterien kan holde seg lenge i tarmen uten gi symptomer Ofte multifaktorielle rsaker til utbrudd Opptrer ved stor dyretetthet og hyt smittepress Lite smittsom p utmarksbeite Voksne dyr er brere Drlig og kortvarig immunitet

Tiltak

B-sjukdom: Plegg om midlertidig bndlegging av dyr (MT) Plegg om grundig vask og desinfeksjon av husdyrrom Dyrene kunne sendes p beite p isolerte utmarksomrder som

grden disponerte Blodprver av syke syer for testing av toxoplasmose: Neg. Oppflging hst: Gode produksjonsresultater, lave tapstall p beite Oppflging vr 2005: Svaberprver av tonsiller dersom nye tilfeller Konsekvenser; Redusert avlsmessig framgang, konomisk tap

Diskusjon

Medikamentell behandling av syke dyr Isolasjon av syke dyr Hygieniske tiltak fjset God fdselshygiene Lavere dyretetthet Svakere fring INNSENDING AV KASTEFOSTRE OG HINNER

FJSGRUPPESAU

UNIKT KONSEPT FOR ERFARINGSUTVEKSLING, DER BNDER RDGIR BNDER P LIKEVERDIG NIVGJR HVERANDRE GODE

FJSGRUPPEPROSJEKTET

etter dansk modell ( Mette Vaarst) bnder mtes hjemme hos hverandre og er hverandres

rdgivere en samlinger hos hver deltaker en time i fjset, 2 timer rundt bordet, ca ett mte i mnd bonden presenterer to problemomrder og ett

suksessomrde (eller vice versa) gruppa styres av en koordinator som tar seg av det

administrative, kaller inn, skriver referat og tiltaksliste, skaffer bakgrunnsstoff etc.

KOLLEGABASERT KUNNSKAP GIRRESULTATER!

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!