Heimdals-Nytt 1999-07

Størst i

Trondheim

Syd:

74.000 lesere!

Pusler i det småHåndverkere fra Byneset har mye fint å vise fram under salgsutstil-lingen på Spongdal i helga.

Full distribusjon

NR. 7 - 1999 - 8. ÅRGANG - UKE 47/NOVEMBER - 1999

Trondheim kommune vil at vi skal glemme det! Aktiviteten på huset trappes gradvis ned. Det koster for mye å vedlikeholde. Denne holdningen er veldig van-skelig å forstå, og umulig godta. Hvem er det som bestemmer dette? - Trondheim kommune - Trondheim Bydrift, driftsavde-lingen- Politikerne? Folket på Heimdalsplatået? Hvis sam-funnshuset ønskes nedbygget i den takten som alt nå gjennom-føres, så må det være bedre selge hele anlegget til andre krefter i lokalsamfunnet som «vil noe» for nærmiljøet og den oppvok-sende slekt!

Det vil i så fall være et nederlag for politikerne i Trondheim, som bruker store ord om satsing på ungdom og kultur. Det har vært kommunevalg i høst – også de lokale politikerne må kjenne sin besøkstid i denne saken. Alle som bor på Heimdalsplatået vet at det er svært få muligheter for ungdommer som ikke driver aktiv idrett.

Våkne opp heimdalinger!Har dere glemt Heimdal Samfunns-hus? Vet dere at vi kunne hatt et flott kulturhus i vår bydel? Noe må gjøres snarest, hele huset står for fall. De unge på Heimdal oppfatter sam-funnshuset som et sted man starter eller avslutter 17. mai toget.Tekst og foto: Jacqueline Neeraas

TIL FORFALL: Enten må det rives –

eller så må det settes i gang en betydelig oppussing av

Heimdal Samfunnshus.

Julegrantenning i Heimdal sentrum1. søndag i advent - 28. november, kl. 17.00. Heimdal sentrum - mer julepyntet enn noensinne når vi går inn i den siste førjulstid i dette årtusenet! - se program på side 11.

fortsetter på s. 13

Se side 15

utgis av Studio-G AS, medlem av Heimdal Næringsforening

Postadresse: Pb. 177 Heimdal, 7473 TRONDHEIM. Besøksadresse: Ringvålveien 10

E-mail adresse: [email protected]: 72 84 60 02, telefaks 72 84 60 03

Ansvarlig redaktør: Gisle Lian OlsenRedaksjon/annonser: Børre Lien

Sats og grafisk utforming: Studio G ReklamebyråetTrykk: Rotasjonstrykkeriet AS

Distribuert av NorPost til 27.500 husstander på:Heimdal, Kattem, Tiller, Sjetnemarka, Kolstad, Saupstad, Flatåsen, Romolslia,

Okstadøy, deler av Byåsen (Ålmosdalen/Rydningen, Stavset, Vådan, Lian, Smistad, Brannhaugen) Klæbu, Tanem, Melhus, Leinstrand, Byneset og Buvika.

Tipstelefon og bestilling av annonseplass:

7 2 8 4 6 0 0 2Neste avis: uke 49/før jul

Materiellfrist: senest mandag 29. november 1999.

UKE 47/NOVEMBER - 1999Heimdals-Nytt2

UKE 47/NOVEMBER - 1999 Heimdals-Nytt 3

Hvert sted har sin historieHvert sted har sin historieHvert sted har sin historie

Kattem

Kolstad

Huseby

Kattem

Kolstad

Huseby

Tekst/foto: Anne Lise Berg

Følg med i vår spalte om navne-opprinnelse og lær litt om ditt geografiske og historiske nærmiljø. Vi tar forbehold om at det kan finnes flere forklaringer til stedsnavnet.

Kattem Av norrønt Koteimr, av kot, som betyr lite hus og heim. Stor moderne bydel vest for Heimdal med mange trivelige grøntområder.

Gården Kattem tilhørte i middelalde-ren erkebiskopen, og ble krongods ved reformasjonen. Fra 1660 årene til-hørte Kattem familien Schøller, som eide svært mye jordegods i Trondheim på den tiden. Gården var dragonkvar-ter, og ble i 1727 solgt til bondeselveie, og ble delt i 1785.

I dag er Kattem en idyllisk bydel hvor grøntarealet er positivt fremtredende. Frem til bebyggelsen tok til på begyn-nelsen av 1970-årene var dette et skogsområde rundt gårdene, og det er skutt ulv her så seint som i 1785.

KolstadAv norrønt Kolstadir, av mannsnavnet Kolr og stad som betyr bosted. Kol-stad ligger i en slak bakke mellom Flatåsen, Huseby og Tonstad. Gården Kolstad ,som ligger velholdt ved

Bjørndalen på “Kolstadsiden” ble før-ste gang nevnt i 1519, og var i 1647 delt i to bruk, som begge tilhørte Bakke kloster.

Fra begynnelsen av 1700-tallet tilhørte gården slekten Wisløff og fra 1727 Tho-mas Møllmann. Etter ham overtok svi-gersønnen Hilmar Meincke. Gården ble i 1773 kjøpt av kammerrådinne Abel Margrethe Wide, som med det samme delte den og solgte brukene til bondeselveie.

Til gården hørte husmannsplassene Furuhaugen, Kolstadhaugen, Kolstad-løkka, Kolstadmyra, Kolstadplass og Kolstadtrøa.

HusebyAv norrønt hus og gård som her betyr velbygd gård. Huseby ligger mellom Saupstad og Flatåsen. Gården ble anta-kelig lagt øde under Svartedauden og gjenryddet på 1500-tallet.

Gården finner vi nevnt første gang i 1590, og tilhørte Bakke kloster. I 1701 var Mads Bager eier. Han bodde i byen og brukte gården som avlsgård, noe den fungerte som helt frem til den ble solgt til bonden hans Hansen. I 1870 overtok Casper W. Lunde gården. Han delte oppgården, og gav en parsell til Leinstrand fattigstyre som bolig og bruk for en fattig familie.

Gården ble i 1908 solgt til kaptein Bert-hold Dahl og i 1917 til Eina Jystad. Huseby ble utstykket til bebyggelse fra slutten av 1960-årene, men gårdshuse-ne er bevart.

Alle steder har en historie eller et særpreg, og dette har ofte gitt navn til steder. Etter som tiden har gått er navnet blitt modernisert og språket endret med det resultat at opprinnel-sen til navnet er blitt mer diffus. Heimdals-Nytt har tatt utfordringen med å finne opprinnelsen til steder rundt oss.


Tekst: Anne Lise Berg

For ikke mange år siden var Heimdal og Tiller for på landet å regne. Tidene og definisjonen av ordet livskvalitet forandrer seg, og dette har ført til at folk søker ut av byen for å bo i roligere og grønnere omgivelser.

Stor tro på Heimdal- I dag ser vi at flere velger å flyt-te fra andre bydeler til fordel for på Heimdal, sier statsautorisert eiendomsmegler Rune Midtsian som er faglig ansvarlig på Meglerhuset Nylander Heimdal. Her på Heimdal har vi et totaltil-bud både hva gjelder handel, tje-nester, barnehager, skoler og annet. Dette er noe stadig flere får opp øynene for, så vi ser at det stadig er tilflytting av folk som ikke har noen tidligere til-knytning til området. Vi får sta-dig spørsmål om vi har hus i sko-lekretsen til Stabbursmoen skole, som er en svært populær skole med et godt renommé langt utenfor Heimdalsområdet. Næringslivet har også valgt å

satse på Heimdal og Tiller, som nå er blitt betydelige handels-magneter. At Rema 1000 har sats-et slik de har gjort på Heimdal sier noe om hvor sentral og bety-delig Heimdal sentrum er blitt og vil komme til å bli.

- Når det gjelder barnas opp-vekstvilkår er disse svært gode og tilrettelagt her, og da har jeg spesielt lyst til å trekke frem Sandmoen, Lundåsen og Tiller, som er relativt nye og attraktive boligfelt, hvor det er tenkt på familier med barn, sier Midtsian, som tillegger at videre at kort avstand til Bymarka og Tiller-marka ser ut til å telle mye ved valg av bosted.

Sunt med konkurranse, men... Meglerhuset Nylander Heimdal, hvor alle meglerene har megler-utdannelse og er godkjent av Kredittilsynet, er den eneste eiendomsmegleren som har beliggenhet på Heimdal, men har til tross for det konkurrenter. - Det er sunt og viktig med kon-kurranse, konstaterer Midtsian,

men når det gjelder Heimdals-området besitter vi den detaljerte lokalkunnskapen, hva gjelder miljø, fasiliteter, framtidige regu-leringsplaner og andre forhold som er nødvendig.

De fleste på boligmarkedet ønsker å få bistand til salget av boligen via megler som kan tilby markedsføring, verdivurderinger og bistand med finansielle spørs-mål. Her ønsker imidlertid Midt-sian å gjøre oppmerksom på at det er langt fra alle meglere som har nødvendig utdanning. Han retter også en advarende peke-finger inn i bransjen.

Markedet bestemmer prisen – ikke megleren- Boligselgerne tror feilaktig at det meglerfirma som setter høy-est takst på boligen er de som gjør den beste jobben. Det er klart at selger ønsker å få mest mulig igjen for huset sitt, men prisen er det markedet som bestemmer ikke eiendomsmegle-ren. Selger får dermed et feil inn-trykk av den reelle verdien på boligen og mange færre tilbud

enn han ellers ville fått! Dette er en utvikling som du som forbru-ker skal være klar over ved valg av megler .Vi konkurrerer der-med på feil premisser hvor bolig-selger til syvende og sist blir den tapende part.

- Trondheim by vil fortsette å bre seg utover det som tidligere var

«landet», og Heimdal vil dermed også i årene fremover være en sentral og trivelig plass å bo, avslutter Rune Midtsian.

Heimdal og omegn er et naturlig valg for stadig flere når de skal kjøpe hus og etablere en fremtid. Boligprisene er på god vei oppo-ver i denne attraktive delen av byen. Det er en tydelig «Ut av byen-feber» som går. 2 millio-

ners-grensen sprenges stadig oftere i vår del av Trondheim. Nylig ble det av Meglerhuset Nylander H solgt to eiendommer til hver 2,6 millioner på Heimdal og noe tidligere en eiendom til 3 millioner på Byneset.

POSITIV TILFLYTTING: Rune Midtsian hos Nylander, Heim-dal ser positivt på den stadig økende

interessen for å bosette seg på sørsiden av byen.

Stadig flere trives på Heimdal



Leinstrand Sanitetsforening avviklet også i år en vellykket visning av aktuelle klær for alle typer damer og anledninger fra 30 år og oppover. Konfransier, Per Albert Vold, kunne informere om at denne høsten betydde høyhalsede gensere, drakter og hatter samt at hovedfarven er grå for den som måtte være i tvil om det. Rødt mot grått var en svært aktuell kombinasjon for den bevisste dame. Draktkolleksjo-nen var tydelig populær blant de over 80 fremmøtte. Foreningens egne medlemmer viste klærne , og det var helt tydelig ikke første gang de viste klær. - Vi har kunder fra hele byen, og svært mange yrkesaktive har oppdaget våre tidsriktige «kon-torklær». Mange yngre har bevisst unngått butikken på grunn av at det var nettopp her mor handlet sine klær, og da skulle de yngre absolutt ikke handle der. Gledelig nok viser det seg at stadig flere kommer tilbake og finner en ganske annen butikk enn den som mor handlet i, sier en fornøyd Vold.

Ute var det høstgrått denne Oktoberkvel-den, men inne i Sanitetshuset på Heimdal var det friske gråtoner, koksgrå, beigegrått, blågrått og sølvgrått som dominerte. Leinstrand Sanitetsforening arrangerte mannequin-oppvisning på Heimdal en

oppvisning på syvende året hvor Heimdals eldste klesbutikk, Albert Vold AS, viste årets kolleksjoner av alt fra kontor- til festantrekk.

Ingen høst så grå som i år! Julenummeret av Heimdals-Nytt kommer ut torsdag 9. desember.

Materiellfrist er mandag 29. novemder.

Vi er en gjeng ungdommer i aldersgruppen 13-18 år. Vi øver hver onsdag kl. 18. Da holder vi på med musikk, sang og dans. For tiden synger vi mest julesanger.

Framover mot jul skal vi synge en del utenfor RemaSenteret på Heim-dal. Vi gleder oss til en trivelig førjulstid i Heimdal sentrum.

Vennlig hilsen korleder Thomas Kjørstad

Manna ungdomskorManna ungdomskor



Heimdal sentrum ble etablert som føl-ge av jernbanens plassering i 1864, men relativt få bru-ker banen i dag - så få at Trønderbanen vurderer å la Ler-kendal være ende-holdeplass sør for sentrum i løpet av år 2000. Nå må Heim-dal og omegn våk-ne, ellers er toget gått..Tekst: Anne Lise Berg

Trønderbanen er NSBs lokaltog i Midt-Norge, som strekker seg fra Steinkjer i nord, via Heimdal til Oppdal og Røros i sør. Streknin-gen Steinkjer-Trondheim omfat-ter over 2/3 av Trønderbanens kunde grunnlag. Hoved kunde-grunn laget for Trønderbanen er pendlere på vei til og fra jobb eller skole.

Trønderbanen er et av NSBs høy-est profilerte produkter. Siden starten i 1993 er passasjertallet fordoblet, og to av de tre siste årene har kundene kåret Trønderbanen til NSBs beste tog-produkt. Trønderbanen har 15

avganger til og fra Melhus/ Heimdal hver ukedag, og også fra disse stasjonene er toget i all hovedsak fylt med pendlere.

Ruteendring i år 2000? Nå har Trønderbanen fått gjennomført en markedsunder-søkelse for å vurdere hvordan produktet skal utvikles videre. Produktsjef for Trønderbanen, Erlend Solem, kan overfor Heim-dals-Nytt opplyse om at konklu-sjonen av undersøkelsen sier at det høye antallet avganger til og fra Melhus/Heimdal ikke kan forsvares med dagens passasjer-tall. Rapporten konkluderer med at Trønderbanen har et stort potensiale på Marienborg og Ler-kendal ovenfor reisende nordfra. For at dette skal kunne fanges opp må omfanget av trafikken til Melhus og Heimdal reduseres. Dette vil Trønderbanen nå vur-dere frem mot ruteendring som-meren 2000.

Men Solem poengterer at en evt. nedgang i antall avganger til og fra Melhus/Heimdal ikke skal gå på bekostning av tilbudet til pendlerne. Avgangene mot Trondheim om morgenen og fra Trondheim om ettermiddagen skal ikke reduseres.

Trønderbanen har dessuten ster-ke konkurransefortrinn når det gjelder transport av flyreisende fra Heimdal til Trondheim Luft-havn Værnes. Trønderbanen bru-ker 55 minutter fra Heimdal til den stopper inne på flyplassen på Værnes. Prisen fra Heimdal er kr. 45,- som ligger 5 kr. under det

flybussen tar fra Trondheim sen-trum. - Dette tilbudet forventer vi en klar passasjerøkning på i tiden som kommer, uttaler Solem.

Trønderbanen skal altså videre-utvikle tilbudet overfor pendler-ne og flyreisende fra Heimdal, men tilbudet overfor de som ønsker å ta toget fra Heimdal midt på dagen kan forsvinne. Dersom Trønderbanen konklu-derer med at en ønsker å gjen-nomføre disse endringene, skal dette ut på høring på slutten av året. Kundene vil bli hørt

- I forkant av denne høringen ønsker vi å presentere det både

for vårt kjørende personale og med kundene, for å få tilbake-melding om deres syn, forteller Solem. Trønderbanen vil gå ut å invitere kundene på tre samlin-ger, hvor tankene for utviklingen av produktet vil bli presentert, og hvor kundene vil få anledning til å kan komme med sine tilba-kemeldinger. - Kundene har lagt grunnlaget for den suksessen Trønderbanen har vært så langt, og da skal de også få være med på å stake ut kursen videre, avslutter Solem.

Ønsker Heimdal å opprettholde sitt togtilbud?

HVOR GÅR TOGET? Må pendlerne som reiser til Trond-

heim sørfra belage seg på andre trans-portmidler enn toget i framtiden?



Med utgangspunkt og mål på Spongdal skole kunne en velge mellom flere distanser; 5, 11 og 20 km med godt merkede løyper og to saftstasjoner. Historielaget, som er svært aktive, og stedets historie desto mer bevisst, satte en spiss på turen med interessan-te beskrivelser samt historier av gårder og annet en passerte på

vandringen. Vel i mål igjen mot-tok alle turgjengerne en flott medalje samt mulighet for kaffe og kaker til de som ønsket.

En trenger ikke stå tilmeldt noen forening for å bli med; det er bare å møte opp enten ønsker å prøve dette for første gang eller er en garvet «kilometer-samler». Alle får anledning til å kjøpe merker laget spesielt for den aktuelle turmarsjen som minne fra turen.

- Det eneste en trenger for å bli med er gode sko og lyst til å gå en tur. Målet med å være med i turmarsjer er å komme i god fysisk form, presiserer formann i Byneset historielag Arne Håbjørg, som håper at dette gav mersmak til de som prøvde dette for første gang i år.

- Det vil bli en årlig marsj på den-ne tiden, men det foregår marsjer hver helg i Trøndelag.

Bynesets første turmarsj gikk av stabelen søndag 22.August og ble et svært vellykket ar rangement. 150 glade vandre-re mellom 2 og 80 år trosset

regnbygene og gikk marsjen. Byneset historielag ble nylig godkjent som turmarsj-arrangør og debuterte med en marsj som vil bli et årlig innslag i bygda.

Ut på tur med Byneset Historielag

Tommy Brodersen (7) og Stine Berg (6) i fint driv

på vei inn til mål.


- konstaterte snart 6 år gamle Espen Ryeng Viggen når han fikk se farvene på sykkelen han hadde vunnet. Gale Arne og G-sport stilte opp med sykkelen som gevinst i en konkurranse under Heimdals-dagene tidlige-re i år. Sykkelen hadde ikke vært mange minuttene i Espens eie før alle funksjoner var testet ut. Alt virket som det skulle. Morfar hadde ordnet slik at det fulgte et speedometer med på gevinsten, men Espen kan fortelle at det ikke blir noe racerkjøring med det første. Han har nemlig falt av sin mindre sykkel for kort tid siden.

SNART SKAL JEG KJØRE FORT, forklarer den glade vinner av den

svarte og røde tohjulingen.

Sykkelen passer jo Sykkelen passer jo til hjelmen min!til hjelmen min!


Den 100 år gamle Tiller kirke har i den siste tiden vært ute i hardt vær, og dens skjebne er ennå uviss.

Den stadig voksende menig-heten er uenige om plassering og berettigelsen av sitt verds-lige monument, som ved- likeholdsmessig ble betydelig forsømt etter kommune- sammenslåingen i 1964. Over 30 år senere har menigheten fått nok.


Den 15. November i fjor ble det holdt medlemsmøte i menighe-ten med ett punkt på dagsorden:

Hva gjør vi med kirken vår? Mange mente at eneste mulighet var å rive kirken for å bygge ny et annet sted da den var i så dår-lig forfatning ,samt at den var for liten noen ganger i året for den stadig voksende menigheten. Dette satte sterke følelser i sving hos store deler av Tillerfolket, som mente at kirken skulle beva-res og stå der den er i dag.

Kirken ble for øvrig for kort tid siden påkostet nytt tårn og inn-gangsparti samt nytt dåpssakres-ti for én million kroner, noe som var et klart argument for beva-ring. Det er i tillegg svært gode

muligheter for å utvide kirkegår-den ytterligere. Sistnevnte for-slag fikk flertall på dette møtet, og da var snøballen i gang..

En av initiativtakerne, Torbjørn Nordtiller, ble valgt til formann i “Tiller kirkes venner”- og venner skulle det vise seg at gudshuset hadde. I overkant av 300 Tiller-bygg bidro med egen arbeids-kraft eller penger til det sårt til-trengte vedlikeholdet. Med de 80 000 kronene som ble samlet inn brettet over 50 arbeidsvillige opp ermene og satte kirken sin i stand.

Tillerbyggen har lange og gode tradisjoner når det gjelder å stå sammen om å få til kirker og annet felles byggverk viser histo-rien. - Det er lagt ned svært mye arbeid her, og mer vil det bli utover, konstaterer en fornøyd Nordtiller, som med dette har bevist at det nytter å få det til hvis en organiserer seg og er vil-lig til å ta i et tak utover vanlig arbeidsdag. Kirken fremstår i dag med den verdighet et slikt samlingspunkt bør ha og i sær-deleshet en kirke med utsikt like inn i rikshovedstaden.

Tiller kirke i ny drakt

Kirke siden 1530 Tiller kirke nevnes første gang i erkebiskop Olav Engelbrektsons jordebok i 1530. Tiller fikk sin andre kirke i 1665. Bøndene i bygda gav bidrag til nybygget.

Enken Gjertrud Tiller gav mest med 100 spesidaler noe som til-svarte 25 årslønner for en dreng!

Denne kirka var i bruk til 1798. Ny kirke stod ferdig i 1802. Sok-neprest Darre ble her den eneste

presten i denne kirken da et leir-ras tok gudshuset med seg i 1816. Bare en liten del av alter-ringen ble funnet.

I 1820 var Tillers 4. kirke ferdig. Hver gard skaffet trematerialer

og hjalp til med å sette denne opp. Tillerbyggen diskuterte hvor den nye kirken skulle være, og flertallet kom til at den skulle stå på Sjetne. Den ble fer-dig i 1901, og fremstod omtrent slik vi ser den i dag.

Takk for god støtteHeimdal Damekor vil gjerne få takke handelsstanden på Heim-dal for god støtte i forbindelse med vårt 30-års jubileum. Vi tak-ker for alle fine premier vi har mottatt til vårt lotteri. Dette kom godt med til den videre driften av koret.

Vi vil få ønske alle på Heimdal en riktig god jul og et godt nytt samarbeidsår.

KRIK HeimdalKRIK, Kristen IdrettsKontakt, er en landsomfattende organisa-sjon for idrettsutøvere på alle nivå som liker å trene i et kristent fellesskap. På Heimdal startet vi et lokallag nå i høst og håper at akkurat DU har lyst til å være med. Vi skal gjøre mange gøyale ting som også du kan være med på å bestemme. Kanskje du får sjansen til å prøve noe nytt?

For deg som er mellom 13 og 18 år, liker å trene og er åpen for Guds ord…

Alle treninger vil holdes i gymsalen på Kattem skole på torsdager fra klokken 18.30 til 20.00.



Arrangør:Åsheim skolemusikkorps

og Heimdal Næringsforening

fra kl. 15.00Julemesse åpner i Sanitetens Hus, med

tombola, salg av juleartikler og kaffe, kaker, brus og varme pølser. Lotteri med en kvart gris i hovedpremie - flere fine og nyttige gevinster.

fra kl. 15.00Hesteridning

kl. 16.00Konfransier orienterer. Uteservering

av nystekte vafler, pølser, varm drikke - kaffe og gløgg. Nisseorkester fra Åsheim skolemusikkorps underholder i gata og i

Sanitetens hus. Nissen med nissebarn bestående av aspiranter i korpset kommer etter julegrantenninga.

Salg av sukkerspinn, sukkertøy m.m.

kl. 16.15 og 17.25Mannakoret underholder.

kl. 16.45Åsheim skolemusikkorps spiller julesanger.

kl. 17.00Julegrana tennes, akkompagnert

av korpset.

kl. 17.00Tale ved presten i Heimdal menighet.

Aktivitetene avsluttes ca. kl 19.00

Program søndag 28. november

Julegrantenning iHeimdal sentrumJulegrantenning iHeimdal sentrumJulegrantenning iHeimdal sentrum

Nypantunet aktivitetssenter- en trivelig møteplass for eldere

Nypantunet aktivitetssenter er et tilbud til alle pensjonister i Heimdal distrikt, dvs. Sjetne-marka, Tiller, Heimdal, Lein-strand og Byneset. Vi har åpent hver onsdag kl. 10 til 15 og hol-der til i hyggelige lokaler på Leinstrand. Onsdagebe våre inneholder et fast trimtilbud og ofte arrangerer vi bingo. Enkelte onsdager har vi spesielle arran-gement, og frem til jul ser aktivi-tetende slik ut: 1.desember, jule-messe og 15. deseber, julebord (OBS! Påmelding)

Nypantunet bydelskafé er åpen, og her kan du kjøpe god middag til en rimelig penge. Vi har også frisør på Nypantunet og du kan bestille time på telefon 72543414. Dersom du har behov for trans-port disse dagene, kan du kon-takte Byneset Taxi på telefon 94656399. Du betaler en egenan-del for transport på kr. 25,- pr. tur (kr. 50,- tur/retur).

Søndag tennes julelen-kene over Ringvålveien. De er nye av året. Rema-Senteret har muliggjort et bedre system for opp-henging.

Julegrana vil også bli større enn tidligere år – og med flere lyspæ-rer.

Styret i Heimdal Næringsfore-ning har tatt initiativet til denne «forskjønningen» av Heimdal sentrum.

Arbeidet med pyntingen er satt bort til firmaet Bratsberg Parkan-

legg AS, som i mange år også har hatt ansvaret for julepynting i midt-byen.

Møt opp og delta på julegranten-ningen, underholdningen og aktivitetene i Heimdal sentrum førstkommende søndag.

Vi ønsker også velkommen til julehandel i trivelig og avstres-sende småbymiljø.

Vennlig førjulshilsen fra Heimdal Næringsforening

Nye, flotte julegater i Ringvålveien i år

Vi tilbyr nisseorkester!

Vi er nisseorkesteret i Åsheim skolemusikkorps, og spiller tradisjonelle jule-sangleker og de vanlige julesangene.

Trenger du oss, stiller vi gjerne til julefester og lignende. Pris kan diskuteres.

Ta kontakt med arrangements-nisse Guri Lien på mobil 938 96 910 for spørsmål.

Med lys i lenkene og dalende nysnø, blir nok Heimdal

sentrum et yndig syn i år!


Kulturlivet på Heimdal mangler lokaler. Det er stor mangel på selskapslokaler i Heimalsregio-nen. Slik det er nå har vi kun Saniteten som rommer 70-80 per-soner. I tillegg har Heimdal sen-trum Grendahuset (gamle brann-stasjonen), som ikke rommer mer enn 40 personer. Skrale greier når man tar i betraktning at det er ca. 40.000 mennesker som sok-ner til disse lokalene.

- Trondheim kommune vil at vi skal glemme samfunnshuset vårt, sier samfunnshus-entusiast Kurt Haukaas til Heimdals-Nytt. - Hvorfor skal vi være nødt til å sende våre barn og ungdommer ned til byen for gå på kino, når vi har en komplett kinosal med 350 sitteplasser midt i hjertet av Heimdal? Jeg blir opprørt over at politikerne først «stenger» Trondheim by med bomring og rådyr parkering, i tillegg til kol-lektivtilbudet som heller ikke er så billig, for så å avvikle alt som koster penger å drive lokalt! Resultatet er at vi MÅ til byen for å oppleve kino, teater og andre kulturelle tilbud.

Kino- Se på denne flotte kinosalen, sier Haukaas. Her er det sitte-plasser til 350 mennesker. Med forholdsvis små investeringer kunne denne kinoen gjenoppli-ves. Jeg er helt sikker på at svært mange heimdalinger, klæbygg og melhusbygg, som til sammen teller 60-70.000 mennesker ville funnet det mer praktisk å se en god film her på Heimdal, i stedet for å dra helt ned til byen. Snart har vi vel bomring hele døgnet også, sier Haukaas.

SvømmehallenDen er et kapittel for seg. Den leies i dag ut til forskjellige pri-vate lag og foreninger. Svømme-hallen på Heimdal burde vært åpen for alle! Husebybadet er for lengst sprengt når det gjelder kapasiteten. Folk kommer jo fra andre kanter av Trondheim dit, sier Haukaas.

I tilknytning til svømmehallen finnes også en liten gymsal. Den

er svært liten og slitt. Men det er store muligheter for oppussing og utbygging, det er utearealer nok å ta av. Trondheimshallen De fleste som har kjørt langs E6 på Heimdalsmyra har sikkert sett et skilt som sier: TROND-HEIMSHALLEN KOMMER HER!

Hvorfor kan ikke denne hallen, hvis den en gang kommer, byg-ges i tilknytning til Heimdal samfunnshus, spør Haukaas. Her er det nok av arealer, gode parkeringsforhold, eksisterende lokaler som kun trenger oppus-sing, eventuelt ombygging. Og sist men ikke minst, NÆRHET til store befolkningsområder, med hensyn til bilkjøring og miljø etc.

Kulturhus- Jeg ser for meg et nyrestaurert og levende kulturhus, til glede og gavn for den stadig økende befolkningen på Heimdal, sier Haukaas. Det finnes kun tre reel-le alternativer for Heimdal sam-funnshus.

Bygget med tilhørende anlegg rehabiliteres og gjenopplives som bydelens kulturhus -stor-stue - konferanse og selskapslo-kale. Bygget selges til private, som er villig til satse på et tilsva-rende tilbud.

Bygget rives eller stenges.Mitt håp og min bønn til alle politikere og befolkningen på Heimdal er; Ta vare på «stor-stua» vår. Bevilge penger til oppussing eller ombygging. Gi kulturlivet på Heimdal en sjanse, avslutter Kurt Haukaas.

Transporten foregikk med en Wilhelmsenbåt fra Gøteborg til Jeddah i Saudi-Arabia, og derfra med en lokal båt til Massawa i Eritrea. Det var to Volvoer og en Scania som ble sendt. Reisen ble finansiert gjennom lokale støtte-prosjekter og Kirkens Nødhjelp i Oslo. En kontrakt ble inngått med myndighetene i Keren, og de overtok ansvaret da bilene ankom kaia i Massawa.

Blant de som støttet aksjonen var foruten Renholdsverket Flatåsen skole, Breidablikk skole, Norsk kommuneforbund Sør-Trønde-lag, LO i Trondheim, Tjeneste-mannslaget, Bruns Libris, Heim-dal Mote, Heimdal Rotary, Stu-dentersamfundet og en del pri-vatpersoner. Eritreere i byen del-tok i det praktiske arbeidet.

Ved avreise var det ennå ikke full dekning av transporten, og bidrag mottas fortsatt gjerne på bankgirokonto 8601.65.36085. Kirkens Nødhjelp stilte seg bak

aksjonen og garanterte at den ble gjennomført.

Bilene var meget etterspurte i Keren, som inntil da ikke hadde en eneste renholdsbil. Byens ord-fører engasjerte seg personlig i aksjonen. Da han besøkte Trond-heim i 1994 ble han vist rundt på Renholdsverket av direktør Erik Jondum, og man ble enige om å starte arbeidet for å få en eller flere renholdsbiler til Eritrea etter at de ble tatt ut av bruk i Trond-heim. Saken tok tid, men den ble aktuell igjen da Renholdsverket mistet halve byen i konkurranse med Norsk Gjenvinning. Man kunne da gi bort tre biler man ikke hadde bruk for lenger.

Aksjonen er ikke en ensidig vel-dedighet, men et ledd i et syste-matisk arbeid der folk i Keren og folk i Trondheim lærer av hver-andre. Afrikanerne har mye å lære av måten Renholdsverket arbeider på her i Norge og hvor-dan man organiserer kommunale

aktiviteter, men vi har litt av hvert å lære av hvordan eritreer-ne tar vare på ressurser og utnyt-ter alle gamle gjenstander, for eksempel blikkbokser. Av enkle midler lager man lamper og andre nyttegjenstander. Det blir derfor ikke så mye søppel som vi er vant til.

Eritreerne var nærmest sjokkert over å se alt vi kastet på dynga. Til gjengjeld ble de imponert over hvordan Renholdsverket her i Trondheim arbeidet, og de ville prøve å starte med kildesor-tering.Man ønsket å vidererutvi-kle kontakten i tiden som kom.

Selv om det pågår krig i Eritrea, forsikret Norges konsul i landet at det var trygt å sende bilene. En norsk gruppe fra foreningen Vennskap Heimdal-Keren var til-stede når bilene ankom byen. Det var en kobling mellom denne aksjonen og Lokal Agenda 21-arbeidet som Trondheim kommune har ansvaret for.

Tre søppelbiler som Trondheim Renholdsverk ville gi til byen Keren i det øst-afrikanske landet Eritrea, forlot Trondheim tidlig en morgen i september. Representanter for Renholdsverket og aksjonskomitéen Heimdal-Keren var til stede hos Renholdsver-ket på Sluppen ved klargjøringen før avreise. Bilene ble lastet opp med rullestoler, førstehjelpsutstyr, skolemateriell og annet som skulle kumme til nytte hos folket i Keren.

Renholdsbiler fra Trondheim til Eritrea


Fortsettelse fra side 1



Heimdals-Nytt møtte styreformann i Byneset Golfsenter AS, Jann Jør-gensen, en solklar høst-dag på den 9-hulls golf-banen som har begynt å ta form. Et lysegrønt dek-ke av nysådd gress vitner om en ny tid og nye muligheter med den fruktbare jorda.

Byneset ble av flere grunner valgt ut til golfbaneområdet, en av grunnene var den vakre og unike beliggenheten med utsikt mot sjøen skogen og fjellene. Oppunder 1000 mål jord er regu-lert til golfområde, men det vil her være store felt som skal benyttes til andre formål. Byne-set golfsenter AS vil stå for alt plan- og driftsarbeide, mens Byneset Golfklubb AS vil stå for det rent sportslige.

Byneskulturen skal ivaretas - Kulturen og miljøet på Byneset skal ivaretas, og her har vi blant andre gitt oppdrag til Skjetlein videregående skole. Oppdraget går i korthet ut på å foreslå hvor-dan beplantning og utforming av

området på banen utenfor spille-områdene skal være. Vi legger i det hele tatt vekt på å trekke inn de ressursene som allerede er etablert her, sier Jørgensen. Fol-kvang, som vil bli vesentlig utvi-det, vil være samlingsstedet med kafe,klubbrom,garderober dusj, badstu, golfbutikk og festsal. Fra balkongen kan man nyte utsikten over landskapet og spillende gol-fere. Det vil bli nært og varig driftssamarbeid med Skjetlein landbruksskole og ungdoms-klubben. De unges håp på Spongdal. -Vi vil videre være aktive med å trekke inn andre deler av bygda, men dette er under planlegging.

Sporten for alle aldersgrupper Vi satser på at vanlige folk skal trives med sporten og plassen, og det vil ikke bli noen snobbekul-tur på Spongdal, slår Jørgensen ettertrykkelig fast . - Nei, her skal det være plass og muligheter for alle som har lyst til å spille golf! Jørgensen innrømmer at han selv absolutt ikke er noen erfaren gol-fer, men er nybegynner med stor glede av sporten og miljøet.

Over 70 000 nordmenn spiller golf, en sport som passer like godt for bestefar som for 12-årin-gen altså en familisport som i Norge nå er den nest største idretten. Stadig flere ser den sosi-ale verdien i å tilbringe tiden

sammen på golfbanen. - Her på Byneset ser vi muligheten i å set-te i gang knøttegolf for de min-ste, noe de små har satt pris på andre steder. Når nå eldresente-ret blir etablert her på Spongdal vil de sprekeste her også kunne delta på den banen de måtte føle seg i form til å benytte.

Vårt nye møtested ? Her har man muligheten til å stif-te nye bekjentskaper. På en 18-hulls golfbane går man 4 ut om gangen, gjerne med to og to som kjenner hverandre, og gjen-nom de fire, fem timer lange turen rundt denne banen er muligheten for å bli kjent temme-lig god og mye brukt. Med frisk luft og mosjon med på kjøpet vil nok denne formen for mosjon vinne stadig nytt terreng inn i fremtiden.

- Norge er seint ute med denne sporten ekstremt sent ute, bedy-rer Jørgensen. Det finnes i dag en annen bane som innehar det høye nivå, design og målsetting som Bynes-banen vil komme til å få nemlig Losby utenfor Oslo. Ambisjonsnivået og forventnin-gene er høye, men den stadig økende interesse for golf viser at det vil bli et marked for slike baner. For i det hele tatt å kunne spille golf må en ha andel i Byneset Golfsenter det vil si at en må kjøpe en omsettelig aksje til kr 17.500, - Det er til nå solgt ca

130, og mange skal ut i tiden fremover, nærmere bestemt 1500 vil bli solgt. Med denne aksjen vil man automatisk være med-lem av Byneset Golfklubb samt at en da kan spille på alle ver-dens baner! De som hittil har meldt sin interesse hos oss er pri-vatpersoner og små- og mellom-

store bedrifter, og da mange med relasjoner til Byneset. Den nå påbegynte 9-hulls golfbanen vil stå ferdig til spill førstkommende vår. Den største banen 18-hulls-banen, som vil ligge på den andre siden av hovedveien vil stå ferdig til spill sommeren/høsten år 2001.

Golfbanen på Byneset i ruteHøy sigarføring eller trivelig sportsarena for vanlige folk?


Med stor entusiasme er de tidlig i november samlet hos Per Brå i Brålia for å gi en smakebit av sin produksjon. «Småpusleran» slår an tonen i førjulstida.

ProduktspekterDet er en imponerende spenn-vidde på hva som legges fram på årets salgsutstilling. Begge kjønn er representert, og produktene spenner over trevarer med og uten rosemaling, porselensvarer, porselensdukker i bl.a bunader, akvareller, dekorasjoner, strik-king, lappeteknikk, sveiping, toving, nisser og fiskere, hjem-melagede urtedrops, lefser og god gammeldags julebakst. Nytt i år er bl.a den nye Bynesdrakten, samt Bynestrøya.

GjesteutstillereFor å få et enda mer variert inn-hold, er det også i år invitert to gjesteutstillere. Kurvma-ler Brit Moen fra Linesø-ya kommer med et stort utvalg malte kurver i

vakre maleteknikker, fasonger og størrelser. Ole A. Berg fra Malvik er knivmaker, og kommer for å presentere sitt utvalg av kniver.

TradisjonDe flittige utstillerne har hatt stort påtrykk fra nærmiljøet for sine varer. Nå er all produksjon øremerket for helgens utstilling.

Tidligere utstillinger har vært meget godt besøkt, og også i år har «Småpusleran» arbeidet grundig med å markedsføre seg. Det vil også i år bli servert varm mat og mye godt å bite i, og det er husstyret for Folkvang som står for kafeteriautsalget, noe som kommer godt med for drif-ten av ungdomshuset.

Loddsalg med gevinster gitt av utstillerne er også et populært stoppested for de mange

besøkende. Talskvinne og kon-taktperson Wenche Berg nevner til slutt at åpningstidene er 11-17 på lørdag 27.11. og 12-17 på søn-dag 28.11.

17 ivrige aktører er i full sving med planlegging av sin årlige salgs-utstilling i Folkvang på Byneset førstkommende helg, lørdag 27. til søndag 28. november. For syvende året på rad har «Småpusleran» fra Byneset samlet seg for å vise frem sine produkter.

Tradisjonsrik salgs-utstilling på Byneset

Småpusleran 1999Per Brå .........................trearbeiderSvein Røstum ........... ting og tangTove Wanvik .................urtedropsIngebjørg Skjervold ...selbustrikkLeif Skjervold ................. sveipingMarit Østby ............ lappeteknikkLaila Elmgren .....................tovingBrit Fallan ..........nisser og fiskereLillian Rathe .........................lefserJorunn Konstad ............. strikking

Alice Stene .............. dekorasjonerAnn Kristin Lykken ...... strikkingNina Løvseth ......... bynesdraktenLiv Iselin Rye ....porselensdukker og akvarellerInger Haugan ...porselensmalingRagnhild Halvorsen ..rosemaling

Gjesteutstillere

Brit Moen .................. kurvmalingOle A. Berg ................. knivmaker

Weronica Berg i barnegenser med

«runebord» omarbeidet etter Halt-Marit’s

Bynestrøye fra 1860-tallet.

Hva er MBD?MBD-foreningen i Sør-Trøndelag feirer i år sine første 20 år som interesseorganisasjon for en funksjonshemming som i alt for liten grad har blitt tatt på alvor i vårt samfunn. Det gjelder en gruppe barn, ungdommer og voksne som bl.a sliter med å til-passe seg hverdagen på grunn av at de har en funksjonsforstyr-relse som påvirker deres måte å tilegne seg læring, problemer med å styre sin kontroll over egne aktiviteter, har et høyt akti-vitetsnivå, har store problemer med å få og holde på venner, og er ofte uheldig i lek. Dette er mennesker som har fått diagno-sen som tidligere het MBD, men som nå oftest blir betegnet med AD/HD - ADD (hyperkinetisk forstyrrelse).

En del av disse barna møter van-sker på grunn av forstyrrelser i sanseoppfatning, oppmerksom-het, motorikk og aktivitet. Det behøver ikke å være noe i veien med barnets evner og oppdra-gelse, eller barnehagen/skolen. Følgende symptomer er fremtre-dende: Aktivitetsavvik, dårlig konsentrasjonsevne og opp-merksomhetssvikt, motoriske koordinasjonsvansker, vansker med sanseoppfatning og språk-/talevansker og eller lese- og skri-vevansker.

For alle disse symptomene gjel-der en intensitet eller grad som er unaturlig for alderen. Noen har problemer innen alle områ-dene, andre bare på noen. MBD-foreningen har fylkeslag i alle fylkene i landet.

Sør-Trøndelag fylkeslag er en aktiv organisasjon som driver mange aktiviteter som; informa-sjon om diagnosen rettet mot for-eldre, skoler, lærere, helseperso-nell, hjelpe- og støtteapparatet, kursing av foreldre til barn med MBD og ungdommer og voksne med MBD, sosiale arrangemen-ter for hele familien, seminarer for alle som er berørt av diagno-sen (foreldre, fagpersonell, helse-personale, lærere på alle nivå m.m.), eget fagblad med faglige oppdateringer fire ganger i året, og sommerleir for barn og unge med MBD.

MBD-foreningen Sør-Trøndelag fylkeslag er også tilsluttet Funk-sjonshemmedes Fellesorganisa-sjon Sør-Trøndelag og funksjons-hemmedes Studieforbund hvor medlemmene får tilbud om for-skjellige kurs og temaer. Videre har vi en egen ungdomsgruppe fra 18 til 25 år som holder mange aktiviteter. Fylkeslaget har også tilbud til de av medlemmene som har behov for å være med i samtale- og selvhjelpsgrupper. Samtalegrupper for foreldre og «MBD’ere» er med i vårt tilbud, og på den måten kommer vi nærmere medlemmene og de selv føler at de finner et miljø der de blir hørt og forstått, noe som kan være et betydelig problem helt fra barnet ble født.

Skulle du ha behov for mere informasjon, kan du sende oss et brev, eller ta kontakt pr. telefon.

MBD-foreningen,Sør-Trøndelag fylkeslagved Terje G. ChristiansenPostboks 677, 7407 TrondheimTlf. 73920600/mobil 93829860


Tekst. A.L Berg

Heimdal Postkontor og Heimdal historielag gikk sammen om å presentere bilder fra Gamle Heimdal på bilder og frimerker på postkontoret. Postens kunde-behandlere Tove Busklein og

Ingrid Brattbakk fra Heimdal Postkontor presenterte en min-nerik utstilling av bilder og nye frimerker til glede for Heimdals befolkning den 9.9.99.

Boken er lagt ut på alle postkon-tor og vil bli en flott julepresang i år, oppfordrer Busklein

Heimdals-Nytt ønsker på disse sidene å vise leserne noen av bil-dene som ble stilt ut på Heimdal Postkontor.

KattemsaunetBildet er tatt omkring 1910 på plassen Kattemsaunet. Denne gården ble utskilt fra Kattem ved århundre-skiftet. Stedet ble revet tidlig på 1970-tallet i forbin-delse med utbyggingen av Kattemsområdet. Det er i dag Kattem skole som råder grunnen her i dag.

Interessen for dette snart tilbakelagte århundret viser seg på mange måter. Posten Norge oppfordret det norske folk til å sende inn bilder fra hele landet, og da gjerne fra hverdagens gjøremål opp gjennom tiden. Responsen var 10 000 bilder som resulterte i boken "Folkets bilder" og nye frimerker.

Gamle Heimdal

Heimdals første bakeri ca 1920Til venstre står to brødre Rosten, i midten baker Kvæle og til høyre baker-mester Pedersen

I kjelleren på dagens Prix, som den gang het Heimdal Samvirke han-delssamlag, lå lagets eget bakeri.

Butikken var en vanlig landhandel ,og der hvor i dag butikken Gale Arne ligger i dag, var det stall-

plass til flere hester for de handlende.

Bakeriet flyttet senere inn i annet lokale, mens et fiskeutsalg etablerte seg i kjelleren på Samvir-kelaget.

Heimdal Samvirke han-delssamlag ble etablert i 1916, og kjøpte huset på Heimdal i 1931.

Kunderådgiver Tove Busklein med «århundrets fotoalbum».

Stor takk til Heimdal Historielag for velvillig utlan av bilder!


M. Kolstads landhandel i Rostendalen Bildet viser Mali og Mar-tin Kolstad og døtrene. Butikken lå der Esso-sta-sjonen ligger i dag.

Familien bodde i huset og var ordnet slik at Mali hadde kort vei fra kjøk-kenet og ut i butikken. Hun fikk dermed utnyt-tet tiden både som hus-mor og ekspeditrise!

Den gang var det en ulv som for i områdene rundt

Heimdal.. Martin søkte om å få legge ut gift til gråbeinet, da ulven heller ikke den gang var noen populær skapning. Søk-naden ble straks innvil-get, og Heimdals siste ulv ble felt der Breidablikk skole ligger i dag!

Etter Kolstad sluttet drev to søstre Onsøyen fra Hove i Skaun butikken. Etter disse overtok foto-graf Rønning lokalene.



Jeg liker ikke ordet: «kirkebesøk». Å kom-me til kirke skulle være å komme hjem, ikke å komme innom på besøk bare. Som det heter i sangen: «Jeg kjente at her hørte jeg hjemme».

Vi kan lure på hvorfor så mange ikke kjenner seg hjemme i kir-ken. Hva har vi gjort som har et spesielt oppdrag i denne kirken ? Har vi skremt noen bort ? Har vi ikke greid å formidle at her er det en åpen dør for alle som søker ?

På kirkemøtet i Trondheim var det ett tema som det var satt av mye tid til, som desverre kom i skyggen av andre saker: «Kirken i møte med den åndelige leng-sel». Mange søker idag til alter-native bevegelser av forskjellige slag. Hvorfor har vi ikke maktet å presentere vårt budskap som mer spennende?

Vi kjenner et navn som er sterke-re enn noe mantra- ord. Vi har en meditasjonsform som kan stå seg mot alle nye metoder. Vi samles om et mysterium ved alter-bordet. Og vi har et fellesskap der lovsangen lyder på ca. 2000 språk.

Noen ganger opplever vi at folk som kommer til kirke, blir posi-tivt overrasket over hvordan det er. Det er en annerledes opp-levelse og et møte med noe som er annerledes enn en har forestilt seg. De dårlige erfaringer en sit-ter med, eller det bilde en har laga seg, stemmer ikke.

Men skuffelsene kan også kom-me. Fra begge sider. Den som søker et hjem, føler ikke at en blir tatt imot på en god måte. Salme-ne er for vanskelige. Ofte holder vi prester og ansatte ikke mål.

Den som har ansvar for gudstje-nesten kan også bli skuffa. Eller den som er kommet for å søke ro blir forstyrra av andre. En blir sittende igjen med ubehagelige spørsmål.

Er det nødvendig å prate så høyt når en går inn i kirken ? Har vi ikke oppdaga hvor godt det er med stillheten. I «våpenhuset» kan vi legge av oss det som er utenfor og gå inn i et annerledes rom. Også i kirka har det hendt

at mobiltelefonen ringer- er det nødvendig ?

Og når vi har dåp eller konfirma-sjon, er det noen som kommer som tilskuere og ikke som delta-kere.Ikke alle har fått like god sang-stemme, men vi kan da prøve å følge organisten -.Mange konfirmanter deltar i gudstjenesten med engasjement. Men vi har også et problem når noen ikke tenker over hvor de er. De får lite ut av gudstjenesten hvis de småprater og må finne på ting hele tiden,- og for noen blir gudstjenesten ødelagt.

Men alle disse ting kommer i bakgrunnen fordi vi gler oss over at folk kommer.Det viktigste er jo at en finner sin plass.En hører jo til familien også når en ikke følger reglementet !Jeg ville bare minne om at vi kan hjelpe hverandre så flest mulig kjenner seg hjemme når vi sam-les i kirken.

Jostein Malum

KirkesidenRefleksjon: Om kirkebesøk

Nytt fra næringslivetNytt neglestudioFredag 17. september flyttet Grethes negledesign inn hos Safir dame og herrefrisør på Heimdal. Grethe har gått kurs hos Norsk negleskole, og hadde neglestudio hjemme det første året.

Nå er julebordsesongen i full gang, og velstelte negler er noe alle legger merke til. - Det første du gir et annet menneske er hån-den din, sier Grethe.

De teknikkene som brukes i neglestudioet er acryl, lim med glassfiber og gelé med UV-lam-pe. Dette er luktfrie produkter, og det tar ca. to timer for å sette på et helt sett med lakkering til slutt.

Det er viktig å stelle kunstnegle-ne riktig. Olje er like viktig til neglene som en god shampoo eller balsam er til håret. Man må også passe på å bruke neglelakk-fjerner uten aceton.

Over og underlakk hører også med. - Neglene blir beskyttet

mot vann, og sitter bedre, sier negledesigneren. Ved uforutsette hendelser i ditt liv som går på psyken, kan materielt løsne. Det-te er noe en ikke kan styre selv.

Etterfylling varierer fra to til fire uker, avhengig av hvor raskt din egen negl vokser, og hvilken behandling neglene får.

Avslutningsvis ønsker Grethe alle nye og gamle kunder vel-kommen i Safirs lokaler på Heimdal.

Er du en av de som lurer på hva som er skjedd med Deniz i Heim-dalsSenteret i Ringvålveien?

Deniz ble etablert for seks år siden på Heimdal. Nå fant de ut at det var på tide å fornye seg, og gikk inn i kleskjeden Nicco Clothing, som fra før har butikker i Orkanger, Levanger og Stjørdal.

Etter 14 dager med lukkede dører og en grundig ansiktsløftning kan de nå ønske deg velkommen til en ny og spennende butikk her på Heimdal.Du vil finne en egen undertøy- og longsavdeling, samt nye klesmer-

ker som Mexx, Sandwich og Bla-Bla. Nicco feirer offisielt nyåpnin-gen denne torsdag til lørdag den-ne uken.

Daglig leder Vibeke Johnsen ønsker nye og gamle kunder hjer-telig velkommen til visning av årets julekolleksjon fredag 26.11 fra kl. 17.00.

I den anledning blir leverandøren Sarah Borghi representert med sin kolleksjon av eksklusive longser. Kaffe og noe å bite i blir servert. Nicco kommer til å ha samme målgruppe som Deniz hadde; kvinner fra 25 år og oppover.

Nicco til Heimdal


I år var det 15 år siden Håndverksmessen ble arrangert på Heimdal for første gang. Initiativtager-ne Berit P. Woldvik og Ester Rathe var fortsatt med. I til-legg var det et par tre andre som også har vært med siden starten.

Da den første messen viste seg å bli en suksess, var det ikke tvil om at det skulle bli et årlig arran-gement. Mange vil være med, men arrangørene har heller prøvd å få til en god variasjon i produktene hvert år, enn mange utstillere med de samme produk-tene. Noe av årsaken til den gode oppslutningen er den høye stan-darden som holdes. Dette er varer som blir laget av folk som er vant til å holde på med slikt arbeid.

Deltagerne skifter fra år til år. Dette gjøres for å tilby kundene et variert tilbud fra det ene året til det andre. Tilsammen disse 15 årene har det vært ca. 45 forskjel-lige deltagere innom messen. Noen har bare deltatt et år, mens andre har vært med flere ganger.Etterhvert har mannfolkene kommet med også. På årets mes-se var det med tre mannlige del-tagere.

Da Håndverksmessen startet opp var det ikke mange andre slike messer rundt omkring. Det kan hende det var den aller før-ste i sitt slag som ble arrangert på Heimdal…

Deltagerne hadde i år som tidli-gere år et variert vareutvalg, og alt var hjemmeproduserte kvali-tetsvarer – laget på hobbybasis.

Årets messe ble holdt 22. til 23. oktober i Sanitetens Hus, og

vareutvalget spente over strik-king, søm, hardangersøm, trear-beid, rosemaling, glassmaling, tegninger, nisser, lefser og mye annet.

Besøket var meget godt også i år. Folk vet at messen holder nest siste helga i oktober, og kommer igjen år etter år. Det er et popu-lært treffsted, og tonen i mellom utstillerne er langt mer sosialt anlagt enn konkurransepreget.

Vi sees vel igjen til neste år?


Stabbursnissen og hans medhjelpere holder også i år dørene åpne den før-ste helgen i desember på Øie Gaarden på Øysand. Det er 6. år på rad at Stabbursnissen holder Juleutsalg. Mange har gjort et besøk på Stabbu-ret til en tradisjon i jule-forberedelsene.

Vi er så heldige at vi har fått møte Stabbursnissen nå når det nærmer seg årets høydepunkt.Hvordan har høsten og førjuls-forberedelsene gått, spør vi. Jo, alt har gått veldig bra også i år. -Men jeg er mer bekymret for neste år. Jeg har jo hørt at det har vært snakk på gårdsplassen om at alt vil bli vanskeligere over nyttår. Er det riktig at årtusen-skifte vil føre til at symaskina fra Gamle Nissemor kan komme til å sy bare bakover, at Stabbursdø-ra kan gå i vranglås og at spark-støttingen vil stoppe opp? Stabbursnissen virker veldig bekymret, og har kanskje ikke fått med seg helt hva den saken dreier seg om. Vi prøver å beroli-ge han litt. Du har vel mange medhjelpere som tar seg av den saken her på Stabburet, sier vi. Jo da, Astri og Mathias som bor på Gaarden har vel kontroll på alt det der. Jeg kan forresten ikke huske at min far og farfar snak-ket om at det var noen problemer ved forrige århundreskifte, så det går nok greit denne gangen også. Vi får håpe at arbeidet går som normalt og at det blir graut til neste jul også, mumler han.

Når vi vil snakke mer om årets Juleutsalg lyser det igjen opp i

ansiktet til Stabbursnissen. Jeg gleder meg til årets Juleutsalg like mye som jeg gledet meg i fjor og årene før det, sier han og smiler. Du vet det er 6. gang jeg inviterer folk i bygda og nabo-bygdene til Juleutsalget her på Stabburet. Det er så trivelig å få ungene på besøk. Ja, og i tillegg få en prat med de voksne når de tar seg et lite avbrekk i forbere-delsene mot jul. De tar seg tid til å sette seg ned med en vaffel og nyter inntrykkene i det 154 år gamle Stabburet. Forberedelsene er også fine, skyter han inn. Jeg lærer å lage mye nytt av de 30 medhjelperne jeg har med meg. Vi har altså også i år nye typer handverk å by på.

Det blir folksomt hos deg her den første helgen i desember da, spør vi. Ja, det er mange hyggeli-ge folk skal du vite. Det er ikke bare på Øysand det er trivelige folk. De strømmer til både fra byen og bygdene rundt. Du bur-de ta deg en tur når vi åpner, sier Stabbursnissen og humrer.

Stabbursnissens Juleutsalg hol-der åpent fredag 3. desember til søndag 5. desember. Det er egentlig de eneste dagene i løpet av året det er mulighet for å tref-fe han på Stabburet. Det er om å gjøre å benytte seg av sjansen, skjønner vi.

Juleforberedelser med Stabbursnissen

Jubileum for Håndverksmessen

Berit P. Woldvik og Ester Rathe var også i år tilstede på Håndverksmessen i Sanitetens Hus på Heimdal.

Det var stor interesse for produktene som ble presentert, også i år.


Sjokket var størst første kvel-den. Koordinatoren fra Latin-amerikagruppa i Norge (LAG) hadde kjørt oss gjennom grønnkledde åser forbi en stor innsjø. Vi tok av fra hovedve-gen og fortsatte innover en humpete kjerreveg overgrodd av tropisk skog. Da vi ankom landsbyen der jeg skal bo i tre hele måneder, fikk jeg vite at familien min bodde lengst unna. Jeg var ikke høy i hatten da jeg med ryggsekken paa ryggen skled og snublet etter en gutt innover halvmørket med gresshoppene syngende rundt. Jeg kom til et lite leka-blokkhus svakt opplyst av ei lyspære i taket.

Noen mygg surret rundt ei tann-laus dame med en liten baby på armen. Ved siden av henne stod mannen, like tannlaus han også, og med en amputert arm som minne etter den blodige borger-krigen i landet. Selv som tolk var det umulig å skjønne bondespan-sken deres. Rundt i rommet stod det senger med halvt opphengte myggnett, to stoler, et lite bord, en gammel kassettspiller og et fjernsyn med rullende bilde. Her

skulle jeg altså bo, sammen med «mor», «far», en baby på 4 måneder, ei jente paa 4 og en eldre gutt paa 11. Det var under-lig å legge seg den natten, i det ene rommet huset bestod av sammen med alle disse fremme-de menneskene, lydene av gress-hopper, hanegal, hundebjeff og ku-rauting, og den litt stikkende fjøslukten som hang over lands-byen med en gang vi kom dit. Bortsett fra oss to-bente har vi 5 høns som bor i treet utenfor huset, en skabbete hund, en katt og en gris. (De to sistnevnte bor på kjøkkenet!)

BrigadenGrunnen til at jeg nå bor paa landsbygda i El Salvador er fordi Latin Amerikagruppa i Norge (LAG) hvert år sender to briga-der til Mellom-Amerika for å arbeide med solidaritesprosjek-ter for å vise støtte til folket her. I tillegg skal vi samle inn informa-sjon om forholdene her i løpet av den 5 måneders perioden vi er her, og spre det i Norge. Tolv bri-gadister i alderen 19-29 år ble for-delt på to landsbyer. I den ene landsbyen jobber de med å grave rekedammer til rekeoppdrett som skal gi økonomisk utvikling til hele landsbyen. Her i El Bario arbeider vi med å bygge en vide-regående skole. Hver morgen lemper vi stein, lager sement-blanding for hånd og bærer leca-blokker.Vi jobber kun fra 07.00 til klokka 11.00, da ettermiddagen er varm for bleike nordmenn. Etter arbeidstid slapper vi av med en brus og snacks utenfor den lokale kiosken og snakker litt med alle som passerer. Etter-middagene brukes til spansklesing, handleturer til nærmeste by, bursdagsfeiringer, litt engelsk og matteundervis-ning for ungdommene i landsby-en og møter i landsbyen eller en liten dansefest. Hver tirsdag og torsdag er det fotballtrening på ei

stor gresslette dekket av kumøkk, og foran viktige kam-per blir gresset kuttet ned med matchète-kniv. På forrige trening møtte det 39 gutter og underteg-nede!

Landsbyen El BarioI El Bario bor det rundt 150 fami-lier som lever av å dyrke mais, bønner, sukker og dyrehold. Her finnes en “stor” kiosk som er blitt samlingsplass for unge og voks-ne på kveldstid. Landsbyen har barne -og ungdomsskole, et lite bibliotek og en liten helseklinikk. Landsbyen fikk innlagt elektrisi-tet i 1997, men i husene mangler det fremdeles rennende vann. Kvinnene bærer vannet på hodet fra vannstedet i 5-tiden om mor-genen, før de starter arbeidet med å lage mais-tortilla. Frokos-ten består nemlig av nettopp mais-tortillas og bønner og egg til oss fremmedarbeidere. Kles-vasking skjer i oppmurte kulper i elva, der man også foretar den personlige hygienen. Akkurat nå er regntiden over og det er godt å slippe at veiene og stiene for-vandles til fossende bekker. Tem-peraturen er behagelig i forhold til den norske høsten, rundt 25-30 grader i gjennomsnitt.

I starten var det rart med griser som veltet seg midt i veien, høner som spankulerte på gårds-plassen og inn i husene.Her om dagen fant jeg en verpende høne i senga mi som hadde hakket seg gjennom myggnettingen mens jeg var borte. nå etter 5 uker begynner alt det uvanlige å bli vanlig. Jeg har litt etter litt for-stått hvordan livet leves i all sin enkelhet. Til å begynne med var jeg i villrede om hvordan jeg skulle få skiftet klær siden hele familien bodde på samme rom.Jeg lurte fælt på hvordan de gjor-de det helt til jeg fant ut at de like så godt la seg med klærne på. Det var heller ikke så lett å få

sove om natten de første ukene. Hver eneste natt starter kuene, hønene, bikkjene og kattene sin nattlige «stemmetest» - de hol-der på et par timer slik at de er sikre på at du forlengst har mis-tet nattesøvnen. Med “sov i ro” i ørene er tingenes tilstand blitt bedre og med dyrelevenet i dem-pet versjon får også jeg min skjønnhetssøvn. Jeg setter stor pris på gresshoppene som synger under et herlig forfriskende bad i elvekulpen. å sitte på en skran-glete buss med høy musikk og vennlige mennesker forteller meg at jeg virkelig lever!

Krigen som satte sporPå hele 1900-tallet led store deler av befolkningen under en svært skjev jordfordeling. På 70-tallet begynte folk å danne geriljaorga-nisasjoner som reaksjon på land-loeshet, fattigdom og arbeidsle-dighet. De høyredominerte sty-resmaktene samarbeidet med hæren og svarte med å opprette dødsskvadroner som kidnappet, torturerte og drepte tusenvis av salvadoranere. Inspirert av san-dinistrevolusjonen i nabolandet Nicaragua i 1979 samlet de ulike geriljaene seg til en stor geriljaor-ganisasjon: FMLN. FMLN mente nå at bare en væpnet kamp kun-ne strukturelle endringer i lan-

det. Consuelo (29), vertsmoren min var 10 år da krigen brøt ut i 1980. El Bario lå innenfor gerilja-ens kjerneområde og ble daglig utsatt for bombing fra hærens bombefly. Stort sett alle husene i landsbyen ble ødelagt, og to av sønnene i familien ble drept. Consuelo og resten av familien flyktet opp i fjellene og levde av røtter og mais-suppe. Det er rart å høre Consuelo fortelle om sol-datenes herjinger: «Småbarn ble spiddet på bajonetter, kvinner voldtatt og torturert og nabo-landsbyen massakrert.» I løpet av den 12 år lange borgerkrigen mistet over 75 000 salvadoranere livet. Mot slutten av krigen innså begge parter at fortsatt krigfø-ring ikke ville bli noe varig løsning. FN gikk inn som freds-mekler, og en fredsavtale ble undertegnet i 1992.Consuelo og familien hennes vendte tilbake til El Bario for å starte gjennopp-byggingen. Andre familier kom også tilbake etter å ha bodd i flyktningeleirer i nærheten av hovedstaden San Salvador. Først bygde de et felleshus som i dag fungerer som skole. Deretter ble jorda fordelt på familiene pg arbeidet mot et verdig liv startet.

Fortsatt kampEl Salvador er kjent for sitt arbeidssomme og gjestfrie folk. Bare 7 år etter freden har de kom-met langt i oppbyggingen. Salva-doranere ønsker utvikling og har viljen som trengs for å få det til. FMLN har nå blitt et opposi-sjonsparti på venstresiden. ARE-NA som sitter ved makten har støtte fra den mer velstående delen av befolkningen. ARENA fører en markedsliberalistisk økonimisk politikk i samsvar med verdensbanken. Etter freds-avtalen har El Salvador fått ytringsfrihet og demokrati, men de økonomiske og sosiale proble-mene fortsetter. Halvparten av befolkningen mangler innlagt vann og elektrisitet. Et korrupt politi har lite å stille opp mot maras-gjenger og kriminalitat. San Salvador er den mest volde-lige byen i verden målt i mord per. innbygger, i følge dagsavi-sen La Prensa (18.9.99) Imidlertid har folk i El Salvador innsatsvilje og pågangsmot, og dermed er det håp om å forberede levekåre-ne. Mange internasjonale hjelpe-organisasjoner har støttet helse, utdanning og andre prosjekter i El Salvador. Selv får jeg delta i et skolebyggingsprosjekt. Ikke bare folket i El Bario lærer og vil lære mer. Vi i brigaden lærer også både spansk, dyrehold og masse annet her på “livets skole” på landsbygda i El Salvador.

Med hilsen fra Gunn

I SOLSTEIKA: En dag på maisåkeren med «far» og «bestefar».

MØKKETE: Familiegrisen var ennå ikke blitt helt stueren…

Tre enorme kakerlakker er nede i utedoen, en nattsvermer forsvinner ned i buksa og moen mygg surrer rundt beina mine. Etter rundt 5 uker paa landsbygda i El Salvador har dette blitt hverdagskost.

I El Salvador:Gunn Seim Ekeland fra Heimdal

Reisebrev nr 2 fra El Salvador

Livet i El Bario


35 år på HeimdalI høst kunne Safir dame og her-refrisør markere sitt 35. år på Heimdal. Salongen har pr. i dag fem medarbeidere, der heimda-lingene Tove og Mona er siste til-skudd. I tillegg kom negledesig-neren Grethe Bakk i «stallen» nå nylig.

Safir ønsker å tilby sine kunder mer enn bare den vanlige stus-sen, og har derfor også fot- og aromaterapi og neglestøping innenfor veggene. De utfører sel-vfølgelig også håroppsett, hode-bunnsmassasje, make-up og bru-deoppsett.

- Vi ønsker å være en «helhetssa-long», der våre kunder boksta-velig talt får fornyet seg fra topp til tå, sier daglig leder Kirsti Spjelkavik.

I sommer pugget Spjelkavik seg gjennom teorifag som økonomi, drift og personalledelse. Dette resulterte i mesterbrev for frisør-faget for den trivelige lederen for Heimdals «35 år unge» frisørsa-long.

Heimdals-Nytt gratulerer med jubiléet.

Tyrkisk kolonialI det tidligere visningsrommet og kontorene til Studio G i Heim-dalsveien 9 har Refika Kucukya-vuz startet opp butikken «Alanya Import». Der finner du

et rikholdig utvalg av tyrkiske kolonialvarer. Bl.a får du kjøpt hermetikk, olivenoljer, spaghetti, krydder, te og ris til en billig pen-ge. Her vil du også finne et stort utvalg av frukt - både norsk og en del eksotisk.Husk julebaksten!Husk julebaksten!

KonkurranseVi ønsker et nytt slagord for

handelen i Heimdal sentrum.

Noen særtrekk med handlestedet er: småbymiljø - gratis, tilgjengelig par-kering - 70 butikker tett samlet .

Forslag vi allerede har mottatt er:Heimdal i sentrum: Bygda i by’nHeimdal i sentrum: 70 butikker i trivelig småbymiljø

Det beste forslaget premieres med et gavekort hos valgfri medlemsbedrift i Heimdal Næringsforening. Gavekortet har en verdi på kr. 2.000,-

Forslag sendes til: Heimdal Næringsforening v/ leder Gisle Lian Olsen, Pb. 7 Heimdal, 7472 Trondheim. Merk forslaget med hvilken medlems-bedrift du ønsker gavekortet hos.

3T Treningssenter • Alb. Vold • Adresseavisen • Bjørgs Porselen og Gaver • Byåsen Bakeri • Den norske Bank • Nicco Heimdal • Expert Heimdal • Family Sports Club • Floriss Tinas Blomsteri • Fokus Bank • Gale Arne • Gave-hjørnet • Gjensidige Forsikring • G-Sport Heimdal • Heimdal Apotek • Heimdal Bensinstasjon (Esso) • Heimdal Blomster • Heimdal Grillkro • Heimdal Helseartikler • Heimdal Maskinsenter • Heimdal Mote • Heimdal Musikk-orps • Heimdal Rør • Heimdal Trafikkskole • Jens Hoff • Hovset Trykkeri • Husby & Nypan • Interoptik Heimdal • Intersport Heimdal • Jernia Heimdal • Kjørsvik Stenhuggeri • Klipperiet • Lady Parfymeri • Hudpleieklinikken • M.B. Tekstil og Garn • Meglerhuset Nylander • Moa´s Stoff og Broderi • Mox-Næss Heimdal • Mr. Tavo’s • NSB Heimdal • Preus Foto Heimdal • Prima • Rammehuset • Reinaas Fargehandel • Rema 1000 Heimdal • Riwa Heimdal • Rusle Sko • Sandmoen Motell og Camping • Sax Dame og Herre Frisør • Videofilm • Spardame • Spa-rebank 1 Midt-Norge • Sparegrisen • Studio G • Heimdals-Nytt • Syskrinet • TOMI • Trondheim Assuranse • Urmaker Asklund • Heimdal Fisk & Røkeri • Gullsmed Sverre Larssen • MelhusBanken


Documents

Heimdals-Nytt 1999-07