Hedda Gabler Bakgrunns- og pedagogisk materiale, Trøndelag Teater, 2016.

Av: Emily F. Luthentun,

student i drama/teater fagdidaktikk, Program for lærerutdanning, NTNU

Innhold Innledning ......................................................................................................................................... 2

Medvirkende ..................................................................................................................................... 4

Handlingsreferat ................................................................................................................................ 5

1890, Henrik og Hedda: Historisk kontekst .......................................................................................... 7

Hedda Gabler, fra 1890 til 2016 ........................................................................................................ 10

Tekstanalyse og språklige endringer .........................................................................................................10

En analyse av analysen: Å lete etter temaet i forestillingen .....................................................................11

Hedda Gabler eller Hedda Tesman? .........................................................................................................12

Avslutning ....................................................................................................................................... 13

Kilder ............................................................................................................................................... 13

Til elever .......................................................................................................................................... 15

Elevoppgaver ................................................................................................................................... 16

Få oversikt over handlingen i det bearbeide stykket: ...............................................................................16

Hør på lydfil 1: «Introduksjon og manusendringer» .................................................................................17

Hør på lydfil 2: «Heddas verden og tema» ...............................................................................................17

Ibsen og symbolismen ..............................................................................................................................18

Tillegg 1: Handling, steg for steg slik det finner sted i manuset bearbeidet av Irina Malochevskaja. ..... 19

Rolleliste ...................................................................................................................................................19

Tillegg 2: Utdrag fra første akt .......................................................................................................... 22

Første akt ......................................................................................................................................................22

Innledning Dette dokumentet er delt inn i fire deler.

Del 1: Generell informasjon om medvirkende, rolleliste og

handlingsreferat.

Del 2: I denne delen finner du informasjon om forfatteren

Henrik Ibsen og Hedda Gablers historiske kontekst. Videre kan

du lese om hvordan Ibsens originalmanus fra 1890 har blitt

bearbeidet og endret. Her er også informasjon om

manusendringer, om stykkets tematikk og om rollen Hedda Gabler.

Del 3: Del 3 er hovedsakelig tiltenkt lærere og elever. Her

finner man en tekst som er skrevet med tanke på at elevene

skal få et kort inntrykk av handlingen og temaet i stykket.

Elevoppgaver finnes også i denne delen.

Del 4: Her finner du teksttillegg tilhørende elevoppgavene.

Det må nevnes at dette dokumentet er skrevet mens forestillingen fremdeles utvikles. Med

andre ord vil enkelte ting som publikum få se på scenen ikke være beskrevet eller diskutert

her. I stedet fokuseres det på den tekstlige og tematiske bearbeidelsesprosessen som

foregår når en skal sette opp et Ibsen stykke.

Til sist vil jeg anbefale å laste ned de to lydklippene som tilhører dette pedagogikk- og

bakgrunnsdokumentet. Dette er to klipp fra et intervju som er gjort med regissør Kjersti

Haugen, og belyser både tematikk, manusendringer og stykkets fiktive univers.

Del 1: Medvirkende og handlingsreferat

Medvirkende Regi Kjersti Haugen

Scenografi og kostymer Bård Lie Thorbjørnsen

Lysdesign Eivind Myren

Analyse Irina Malochevskaja

Skuespillere:

Stine Fevik som Hedda Tesman

Handlingsreferat Hedda Gabler har giftet seg og tatt etternavnet til sin nye ektemann, Jørgen Tesman. De har

nettopp kommet hjem fra bryllupsreisen og flyttet inn i et hus på vestkanten som Jørgen har

strukket seg økonomisk langt for å kjøpe. Det er også i dette huset vi befinner oss gjennom

hele stykket. Selv om Hedda forblir her i løpet av forestillingen, er det andre som kommer

og går. Thea Elvsted, en gammel skolevenninne av Hedda, er den første foruten Jørgen som

entrer værelsene. Thea kommer med nyheten om at Eilert Løvborg er tilbake i byen. Han har

tidligere hatt en del problemer med alkohol, men har i løpet av de tre siste årene klart å bli

edruelig og har sammen med Thea skrevet og utgitt en bok som har blitt veldig godt

mottatt. Det vitenskapelige miljøet er faktisk så fornøyd med Eilerts bok at han nå har

muligheten for å få stipendet og professorstillingen som Jørgen så lenge har jobbet mot.

Silje Storstein som Fru Elvsted

Andreas Stoltenberg Granerud som Assessor Brack

Endre Hellestveit som Eilert Løvborg

Christian Ruud Kallum som Jørgen Tesman

Foruten Eilert selv, får publikum også møte assessor Brack. Han har et godt øye til Hedda og

ønsker å få innpass i hennes hjem.

Handlingen foregår over et døgn.1 I dette tidsrommet får publikum oppleve at Hedda og

Eilert møtes igjen for første gang på mange år. De får også se at Eilert blir med Jørgen og

Brack på et utdrikningslag for å bevise at han klarer å opprettholde fornuften han har funnet

etter tre år hos Thea. Til Hedda og Theas store skuffelse klarer ikke Eilert å holde seg i

skinnet. Han drikker seg fra sans og samling, ender opp på et bordell og mister det eneste

manuskriptet til den nye boken som han og Thea har arbeidet med i lang tid. Hedda gir Eilert

en av hennes fars gamle pistoler, og med denne blir han skutt og mister livet. Assessor Brack

kommer med nyheten om Eilerts død, og truer Hedda med å avsløre for politiet at Eilert fikk

pistolen fra henne. Mot slutten av stykket beslutter Jørgen og Thea seg for å gjenskape

manuskriptet som Eilert mistet før hans død. Stykket avsluttes med at Hedda skyter seg selv

med den andre av hennes fars pistoler.

1 Når hele stykket foregår på et sted over kort tid, slik det gjør i Hedda Gabler kalles slike klassiske stykker ofte

for et kammerspill. Denne type teater ble opprinnelig skrevet for små, intime scener. Særlig populære var kammerspill på slutten av 1800-tallet, i krysningen mellom naturalistisk og symbolistisk teater.

Del 2: Hedda fra 1890 til 2016

1890, Henrik og Hedda: Historisk

kontekst Henrik Ibsen, den norske dramatikeren, sitter bøyd

over skrivebordet en novemberdag i 1890. Han er i

ferd med å avslutte renskriften av sitt nyeste

stykke: Hedda Gabler. De siste månedene har

forfatteren arbeidet iherdig med å fullføre

dramaet som han påbegynte med følgende

setninger for over et år siden: «Den blege,

tilsynelatende kolde skjønhed. Store fordringer til

Henrik Johan Ibsen

Født: 20. mars 1828

Død: 23. mai 1906

Pseudonym:

Brynjolf Bjarne

Ibsen, norsk forfatter og dramatikere, som

fikk internasjonal gjennombrudd med

stykket Et dukkehjem i 1879. I dag spilles

stykkene til Ibsen over hele verden. Han

regnes som grunnleggeren av det

moderne, realistiske drama.

Kjente skuespill (utvalg): Brand, Peer Gynt,

Et dukkehjem, Gjengangere, Vildanden,

Hedda Gabler og Rosmersholm.

Informasjonen er hentet fra:

https://snl.no/Henrik_Ibsen

livet og til livsglæden».2 Det er i løpet av høsten og vinteren i München3 at Hedda Gabler

virkelig tar form. Det er dette stykket som kommer til å gjøre Ibsen kjent utenfor Norge.

I løpet av de siste tiårene har ikke bare forfatterens litteratur forflyttet seg til Europas

storbyer – også bønder og landsbyboere har pakket sakene sine og flyttet inn til de stadig

mer industrialiserte byene. Det er nemlig knappe hundre år siden industrialiseringen satte i

gang store kulturelle, tekniske og sosiale omveltninger i vestens samfunn.4 I Tyskland, hvor

Ibsen, hans kone Suzannah og sønn Sigurd hadde bodd i flere år før han forfattet Hedda

Gabler i 1890, hadde 1800-tallet bydd på en tilspisning av forholdet mellom aristokratene5

og den voksende middelklassen6. Videre hadde diskusjoner rundt arbeidernes og kvinners

rettigheter bydd på sosiale uroligheter. Publikummet som satt spent i salen 31. januar 1891

for å se verdenspremieren på Hedda Gabler kunne muligens forstå hvorfor Hedda handlet

som hun gjorde. Mulig var de enig med seinere analytikere som De Figueiredo – Hedda

handlet fordi hun var fanget mellom sin aristokratiske oppvekst og en usikker fremtid styrt

av en kynisk og kalkulerende middelklasse. Kanskje overklassekvinnene i teatersalen i

München følte sympati for meningsløsheten og overflødigheten Hedda opplever på scenen.

Det er ikke godt å si hva den vanlige publikummer mente om stykket, men det man kan si

noe om er hvordan kritikerne reagerte på Ibsens nyeste skuespill. Som med flere av Ibsens

stykker var tilbakemeldingene delt. Flere syntes at Hedda Gabler var genialt. Andre mente

heller at stykket var for kompakt og snevert til å forklare verkets budskap.7 Det stemmer at

teaterstykket som ble utgitt i 1890 var det mest kompakte stykket Ibsen så langt hadde

skrevet. Replikkene er korte og meningsfylte, og det er få retrospektive8 glimt. Dette

resulterte i at publikum måtte bruke fantasien og trekke egne slutninger om hvorfor rollene

2 De Figueiredo, 2007, s.378

3 Familien flyttet til München på grunn av Sigurd Ibsens skolegang. De hadde forlatt Norge i 1864, på jakt etter

et land med en etablert og profesjonell teaterkultur. (De Figueiredo, 2006) 4 Gale og Deeney, 2010

5 Aristokrat: en adelsmann eller en person som tilhører overklassen.

6 Middelklasse: en gruppe mennesker i samfunnet som hverken hører til i overklassen eller arbeiderklassen. På

slutten av 1800-tallet var det særlig økonomisk vekst blant de industrielle næringsdrivende/sjefene som gjorde at middelklassen vokste. 7 De Figueiredo, 2007, s.381

8 Ibsen er kjent for sin retroperspektive fortellermåte. Det vil si at karakterene i stykket ofte forteller om ting

som har hendt tidligere for å forklare handlingen og avsløre hemmeligheter som driver fortellingen videre.

handler som de gjør. Forklaringen ble ikke nødvendigvis gitt gjennom dialoger eller

monologer, men måtte oppfattes gjennom skuespillernes fremføring av undertekst.9

Parallelt med at Ibsens litteratur bredte seg over Europa, søkte forfatteren selv inn i

menneskets sinn. Kort tid etter at han sendte fra seg det ferdige manuskriptet påpekte

dramatikeren at han ikke ønsket å diskutere ulike samfunnsbaserte problemer men heller

«at skildre mennesker, menneskestemninger og menneskæbner på grundlag af visse

gældene samfunsforholde og anskuelser.»10 Dette innovervendte blikket hadde blitt særlig

fremtreende i Ibsens dramatikk noen få år i forveien, og nyvendingen i forfatterskapet

fortsatte i Hedda Gabler. Dette stykke kan nærmest sies å være en studie i det komplekse

menneskesinnet.

Siden den gang Ibsen sendte fra seg sitt manuskript, i 1890, har Hedda Gabler blitt tolket,

analysert og oppsatt på nesten 10.000 vidt forskjellige måter.11 I Trøndelag Teaters

oppsetning i 2016 har manuset blitt strøket ned, og språket er modernisert. Ellers er denne

versjonen på mange måter tro mot Ibsen, i den forstand at det handler om «at skildre

mennesker, menneskestemninger og menneskæbner på grundlag af visse gældene

samfunsforholde og oppfattelser anskuelser.»12 Det er verdt å nevne at de «gjeldene

samfunnsforhold» ikke er de samme i dag som de var i 1890. Til tross for dette er kjernen i

Ibsens stykker noe som fremdeles berører oss, over hundre år etter at tekstene ble

forfattet. Mulig er dette fordi Ibsen i stor grad skrev om det grunnleggende, iboende i

mennesket; han dykker ned i underbevisstheten og utforsker menneskesinnet og

psykologien til individet. Ibsen beveger seg med dette dypdykket over til symbolismen13. I

motsetning til de realistiske og naturalistiske14 tekstene som gjengir den ytre virkeligheten

så nøyaktig som mulig, leter symbolske teaterstykker under og bak overflaten for å finne

9 Undertekst: Ikke det som står ordrett i en replikk, men det som menes med replikken. Ofte noe skjult under

overflaten. 10

De Figueiredo, 2007, s.382-383 11

Nasjonalbiblioteket, 2016. 12

De Figueiredo, 2007, s.382-383

13

Symbolismen er en litterær retning som ble utbredt i Europa fra slutten av 1800-tallet som en reaksjon på realismen. 14

Realismen og naturalismen er litterære retninger som fikk grobunn på 1800-tallet i Europa. I realistisk og særlig naturalistisk teater ønsker man å gjengi virkeligheten så detaljert og nøyaktig som mulig. Her begynner man blant annet å snakke om den fiktive «fjerde veggen» som skiller publikum fra skuespillerne.

den egentlig, indre virkeligheten.15 Det er dette indre, det grunnleggende menneskelige,

som regissør Kjersti Haugen retter søkelyset mot i sin tolkning av Ibsens Hedda Gabler ved

Trøndelag Teater i 2016. Også denne oppsetning av Hedda Gabler handler nettopp om

Hedda – om mennesket og masken.

Hedda Gabler, fra 1890 til 2016 Som nevnt var Ibsen opptatt, særlig i de seinere stykkene sine, interessert i menneskesinnet

og i jakten på noe uspesifisert og metafysisk grunnleggende i mennesker. Dette har gjort at

til tross for at samfunnet (de ytre faktorene i stykket) har gjennomgått forandringer, har

Ibsens dramatikk holdt seg aktuell fordi essensen er tilknyttet noe dypere i mennesket, noe

som både er gjenkjennbart og som er åpent for tolkning. En kan til og med argumentere for

at mange av Ibsens stykker er klassikere nettopp fordi de kan tolkes på så mange forskjellige

måter.

Det finnes utallige måter å bearbeide en tekst på. Hver av de 126 Hedda Gabler

forestillingene som ble produsert mellom 2010 og 201416 ble tolket på forskjellige måter.

Prosessen og tematikken kan i noen grad ligne, men i detaljaspekter er hver enkelt

produksjon unik. Her skal vi holde oss til bearbeidelsesprosessen og analysen som blir gjort i

Trøndelag Teaters oppsetning i 2016. Det er også verdt å nevne at dette skrivet i stor grad

baserer seg på et intervju med regissør Kjersti Haugen som ble gjort i begynnelsen av

prøveperioden. Enkelte endringer har derfor forekommet siden denne teksten ble skrevet.

Tekstanalyse og språklige endringer

En slik prosess begynner som oftest med originalverket. Ibsens tekst fra 1890 har her blitt

studert i detalj av teaterpedagogen og forfatteren Irina Malochevskaja17.

Irina har kuttet to karakterer: Frøken Juliane Tesman, Jørgen Tesmans tante og Berte som er

tjenestepike hos familien Tesman. Ved å fjerne disse karakterene blir også flere referanser

til statusspill og klasseskiller borte. Kampen mellom aristokratiet og borgerskapet som

klasser i samfunnet blir ikke lengre gjeldene ytre forhold. Ved å redusere antall karakterer

flyttes oppmerksomheten til de resterende personene og til deres forhold og relasjoner. At

15

Kippersund, 2001. 16

Nasjonalbiblioteket, 2016. 17

Irina Malochevskaja er forfatter, doktor i kunstvitenskap og professor ved Det Statlige Teaterakademi i St Petersburg. Hun har i fjorten år ledet regilinjen ved Statens teaterhøgskole, og har i tillegg skrevet en bok om den Stanislavskij-baserte metoden hun underviser i, Regiskolen. (Bjørneboe, 2005).

akkurat Tesmans tante og tjenespike klippes vekk har en ganske konkret konsekvens:

teksten blir kortere. I den originale teksten fra 1890 var introduksjonen til stykket mye

lenger, da det var særlig her Frøken Juliane Tesman og Berte hadde replikker. I den nye

utgaven drives derfor handlingene mye raskere frem, og en kommer raskere til stykkets

kjerne: relasjonen mellom Eilert Løvborg og Hedda Gabler.

Analysen som Irina har foretatt preges naturligvis av pedagogens syn på samtiden. I neste

fase av bearbeidelsen er det ikke bare Irinas ideer og tanker som kommer til å påvirke

utviklingen av Hedda Gabler. Regissør Kjersti Haugen skal nå gjennomgå det endrede

manuset for å finne ut hvilken tematikk som til slutt skal presenteres for publikum.

En analyse av analysen: Å lete etter temaet i forestillingen

Det neste steget i prosessen som tar Ibsens originalmanus fra 1890 og transformerer det til

en forestilling på Trøndelag Teater i 2016 er som nevnt at regissør Kjersti Haugen

gjennomgår en bearbeidet versjon av Hedda Gabler. Teksten endres videre slik at den i

større grad gjenspeiler tiden vi nå lever i. Et eksempel på dette er språket. I utgaven av

Hedda Gabler fra 1890 ligger både enkeltord og formuleringer nærmere dansk. Språket i

manuset som er ferdig analysert er endret slik at det ligger nærmere til måten man snakker

på i dag.18

Gjennom å analysere analysen som Irina allerede har gjennomført, forsøker Kjersti videre å

finne frem til hvilke elementer i teksten som resonnerer med tematikk som er viktig for

henne i dag. Analysen og tolkningen Kjersti Haugen gjennomgår foregår ikke teoretisk, men

er heller en søken etter noe som har en «resonans i hjertet, mellomgulvet og hodet»19.

Denne leting har resultert i en forståelse av at den verden vi finner i denne tolkningen av

Hedda Gabler er en verden hvor det stadig er et jag etter komfort og materielle goder. I

likhet med det norske samfunnet i 2016 er det utallige fristelser i Heddas verden. Media og

ytre påvirkningskanaler trekker individene mot disse fristelsene som består av blant annet

klær, fine biler, fine hus, flotte møbler, varmekabler, sminke, silikon. Med andre ord går det

på krav til en viss standard av utseendet og av komfort. Hva skjer så om man gir etter for

18

Se tillegg 1 19

Intervju med Kjersti Haugen, se lydfil 1

alle fristelsene? Hva skjer om valgene en tar i livet kun baserer seg på søken etter komfort?

Sagt simpelt: en mister seg selv.20

Og midt i denne verdenen befinner Hedda seg, fanget mellom det som gjør henne til Hedda

Tesman og det som skriker ut at hun burde være seg selv, være den hun egentlig er: Hedda

Gabler.

Hedda Gabler eller Hedda Tesman?

Hedda Gabler er et av Ibsens tre stykker som har hovedpersonens navn som tittel. For å

forstå en oppsetning av Hedda Gabler er det derfor nyttig å se på hvordan denne karakteren

tolkes. Ettersom fokuset her er på Trøndelag Teaters bearbeidelse, vil den følgende

omtalelsen av hovedpersonen basere seg på Kjersti Haugens tolkning.21

Hedda er ved stykkets start i god vei på å miste sin individualitet. Idet Hedda Gabler giftet

seg med Jørgen Tesman tok hun et valg som hun trodde ville gi henne en trygg og sikker

økonomisk og sosial tilværelse. Men da hun inngikk giftemålet var det ikke bare etternavnet

hennes som forandret seg. Den modige og frie Hedda Gabler er i ferd med å endre seg i mer

enn bare navnet til å bli Hedda Tesman. Hedde Gabler i ferd med å forsvinne. Hennes

virkelige og sanne jeg drukner i en overflod av materiell luksus.

I kontrast til den komforten og tryggheten Jørgen Tesman står for, finner vi Eilert Løvborg.

Eilert er Heddas tidligere flamme og tvillingsjel. Med ham har hun opplevd en fysisk, psykisk

og intellektuell tilknytning ulikt det hun har opplevd men noen andre. Han symboliserer en

del av Heddas individualitet og sannhet som er i ferd med å forsvinne idet hun ikler seg

rollen og masken Hedda Tesman. Men idet hun får vite at Eilert Løvborg, en tidligere

destruktiv tvillingsjel, har utgitt en bok, kommet til byen og fått oppreising i de bedre kretser

tennes et håp om at hun kan gjenoppstå som Hedda Gabler – som hennes egentlig jeg. Eilert

gir henne håp om at hun kan legge fra seg masken og finne seg selv.

Den Hedda vi møter i Trøndelag Teaters oppsetning i 2016, er en Hedda som er desperat

etter å gjenfinne seg selv. Denne desperasjonen samt frykten for å miste seg selv ligger til

grunn for hennes handlinger.

20

Intervju med Kjersti Haugen, se lydfil 2 21

Intervju med Kjersti Haugen, se lydfil 2

Det er viktig å nevne at Hedda ikke er et offer i denne oppsetningen. En kan bruke de ytre

omstendighetene – et materialistisk samfunn hvor individualitet er basert på hva du eier,

ikke hvem du er – for å forklare de valg hovedpersonen har tatt før stykkets start. Men disse

omstendighetene kan kun brukes for å forklare, ikke for å unnskylde, Heddas handlinger.

Avslutning Det har skjedd endringer med både samfunn og språk fra den gang da Ibsen skrev stykket

Hedda Gabler i 1890. Originalmanuset har derfor gjennomgått en bearbeidelse slik at

stykket som fremføres på Trøndelag Teater i 2016 tar opp tematikk som resonerer med

dagens nordmenn. Verdenen publikum får se i stykket regissert av Kjersti Haugen er et hvor

jakten på komfort er overveldende. I dette universet defineres man ut i fra gjenstandene

man eier, ikke ut i fra ens indre overbevisninger og integritet. I skjæringspunktet mellom det

materialistiske og behovet for ens egen sannhet finner vi derfor Hedda. Fanget bak den

masken som er Hedda Tesman prøver hun desperat å søke hjelp fra sin tvillingsjel Eilert

Løvborg for å kunne gjenfinne sitt sanne jeg, for å kunne kaste masken og igjen bli Hedda

Gabler.

Kilder Bjørneboe, Therese, 2005. Det tar tid å frigjøre seg… Publisert i Norsk Shakespeare- og

teatertidsskrift. Hentet fra: http://www.shakespearetidsskrift.no/index.php?id=60 [Hentet

20.04.2016]

De Figueiredo, Ivo, 2007. Henrik Ibsen: Masken. H. Aschehoug & Co: Oslo

Kippersund, Stein, 2001. Teaterleksikon: Symbolismen. Hentet fra:

http://www.teaternett.no/leksikon/s/symbolismen.htm [Hentet: 09.05.2016]

Maggie B. Gale og John, F. Deeney (red.), 2010. The Routledge Drama Anthology and

Sourcebook: From Modernism to Contemporary Performance. Routledge: Oxon

Nasjonalbiblioteket, 2016. Reportoarbase. Hentet fra:

http://ibsen.nb.no/id/1998.0?result=true&stype= [Hentet 25.04.2016]

Store Norske Leksikon, 2015. Integritet. Hentet fra: https://snl.no/integritet [Hentet

20.04.2016]

Del 3: Hedda i skolen: Til elever og lærere

Til elever Hvor mange reklamer har du sett i dag? Har du lagt merke til reklamen på bussholdeplassen? På

selve bussen? På høyre side av Facebook? Som eget bilde på Instagram? Har du kanskje fått lyst til å

kjøpe et par sko eller en jakke etter at du har sett noe legge ut et bilde på nettopp Instagram? Har

du noen gang gjort noe sprøtt mest fordi noen av vennene dine sa du burde gjøre det?

Hedda Gabler, hovedpersonen som vi møter i teaterstykket med samme navn på Trøndelag Teaters

hovedscene i 2016, lever i en verden hvor man hele tiden er på jakt etter komfort. På mange måter

likner den virkeligheten man ser på scenen med det norske samfunnet i dag. Vi skal hele tiden ha

flere ting; dyrere vesker, klokker, og sørg for all del for at du har den nyeste typen iPhone. I et forsøk

på å skaffe seg en sikker, behagelig og materialistisk fremtid har Hedda giftet seg med Jørgen

Tesman. Han er en flink akademiker som forventer å få et stipend som kan sikre hans og Heddas

økonomiske fremtid. Jørgen har til og med kjøpt et hus på vestkanten fordi Hedda sa hun ønsket seg

det.

Problemet er bare at Hedda egentlig ikke ville ha huset. Hun er ikke forelsket i mannen hun nettopp

har giftet seg med heller. Hun er i ferd med å finne ut at alle tingene hun trodde hun ville ha,

egentlig ikke gjør henne lykkelig. Tvert imot føler Hedda at hun er i ferd med å miste seg selv. Hun

har blitt Hedda Tesman – men Hedda Temsan er bare en maske. Noen hun later som hun er. I løpet

av teaterstykket får publikum se at Hedda sloss for å klare å kaste fra seg masken og bli seg selv

igjen. Men dette får hun ikke til alene. Hun vil ha hjelp fra Eilert Løvborg, hennes tvillingsjel. Eilert og

Hedda var forelsket før, og Hedda var kanskje aldri mer seg selv enn når hun var sammen med ham.

Nå som Eilert er i tilbake i byen hvor Hedda og Jørgen bor, håper hun at han kan være nøkkelen til

hennes individualitet – til hennes sanne jeg som hun er i ferd med å miste.

Henrik Ibsen skrev opprinnelig stykket Hedda Gabler i 1890. Siden den gang har mye forandret seg i

samfunnet. For at vi som skal se stykket i 2016 skal kjenne oss igjen i karakterene og de problemene

de har, har regissør Kjersti Haugen bearbeidet og analysert teksten. Språket og verdenen i denne

versjonen av Hedda Gabler er kanskje ikke helt den samme som det var i versjonen fra 1890, men

det grunnleggende temaet er fremdeles svært likt. Hvor farlig er det å ikke være seg selv? Hva skjer

når man slutter å være seg selv i jakten på komfort og dyre ting? Hva skjer når Hedda Gabler og blir

Hedda Tesman?

Elevoppgaver

Få oversikt over handlingen i det bearbeide stykket:

Bruk tillegg 1: «Handling, steg for steg slik det finner sted i manuset bearbeidet av Irina

Malochevskaja.» Del klassen inn i 5 grupper. Hver gruppe tar for seg en del av handlingen.

Gruppe 1 tar for seg handlingen før stykke starter, gruppe 2 tar for seg første akt, gruppe 3

arbeider med andre akt, gruppe 4 jobber med tredje akt, og gruppe 5 bruker fjerde og siste

akt som utgangspunkt for oppgaven.

Hver av gruppene skal lese gjennom sin del av handlingen. Be dem deretter å lage tre

stillbilder (også kalt frysbilder) med utgangspunkt i handling i sin akt.

Gruppene viser stillbildene i rekkefølgen som de står i dokumentet. Etter at en gruppe har

vist sine bilder kan lærer eller gruppen forklare handlingen muntlig, for å legge til detaljer av

hva som skjer i stykket.

Hør på lydfil 1: «Introduksjon og manusendringer»

- Hva mener Kjersti Haugen når hun sier at «stykket speiler samtida»?

- Se på tekst-utdraget i tillegg 2. Dette er fra den Trøndelag Teaters manus.

o Skriv om teksten til slik du ville sagt det, om du skulle ha fortalt det til en

venn.

o Skriv om tekstutdraget slik at det bare består av emoji

- Kjersti Haugen sier at hun må finne resonans i mellomgulvet, i hjertet og i hodet, for

å finne ut hva det er viktig å si for henne i dag.

o Tenk over: Hva syns du er det vanskeligste i hverdagen din?

o Tenk over: hva syns du er det mest urettferdige i samfunnet i dag?

o Snakk med sidemannen: er dere enig om hva som er mest urettferdig? Syns

dere det samme er vanskelig i hverdagen?

o Kjenner dere igjen noen av det dere selv syns er vanskelig eller urettferdig i

Hedda Gabler?

Hør på lydfil 2: «Heddas verden og tema»

- Diskuter: Hvorfor tror du stykket heter Hedda Gabler når hovedpersonen vi møter i

teaterstykket allerede har giftet seg og byttet navn til Hedda Tesman?

- «Man må være bevisst og modig for å klare å være seg sjøl» sies det i intervjuet.

o Jobb med å bli bevisst hvem du er. Prøv å skrive fem faktasetninger om deg

selv. Hvem er du? Hva er viktig for deg?

- Hva er individualitet som sannhet?

o Det er vanskelig å forklare. Hva sier Kjersti Haugen? Hva tenker du er

sannhet?

- Hva skjer om man lever som at materialitet, ting, komfort er det viktigste i verden

(«som om det er Gud»)? Man mister seg selv, sier Kjersti Haugen. Hva tenker du?

Kan man glemme de tingene man selv syns er viktig, om man fokuserer for mye på

hvilke ting man vil ha?

o Lag en liste over tre ting du virkelig ønsker deg. Det kan være ting eller

opplevelser.

o Sammenlikn denne listen med dine fem faktasetninger. Er det noe som ikke

passer sammen? Eventuelt noe som henger sammen?

Ibsen og symbolismen

- I par: les gjennom dialogen i tillegg 2: «Utdrag fra første akt»

- Ibsens senere teaterstykker, inkludert Hedda Gabler, var kjent for å befinne seg

innenfor sjangeren symbolismen. Store Norske Leksikon skriver følgende om

symbolismen: «Kunsten skulle søke å uttrykke de ideer som skjulte seg bak den ytre

sanseverden ved å tale til intuisjon og følelse gjennom utstrakt bruk av symboler.»

(2011: https://snl.no/symbolisme)

- Se igjennom dialogen en gang til: Hva slags symboler kan løvet og pianoet være? Hva

betyr disse litterære bildene egentlig?

o Hint: Gule Løv -> Høsten -> Slutt på vår og ungdom -> død

o Hint: Gammelt piano passer ikke inn sammen med nye ting i nytt hus, men

Hedda vil ikke gi slipp på det gamle pianoet -> Hedda klarer ikke helt å gi slipp

på fortiden, på den gamle seg -> klarer ikke å gi slipp å Hedda Gabler.

Del 4: Tillegg

Tillegg 1: Handling, steg for steg slik det finner sted i manuset

bearbeidet av Irina Malochevskaja.

Rolleliste

I det originale stykket, publisert i 1890 var det flere roller med, men her begrenses listen til

de rollene som er med i versjonen som settes opp på Trøndelag Teater i 2016.22

Jørgen Tesman, stipendiat i kulturhistorie. Dyktig og dedikert i faget sitt.

22

For mer informasjon om dette, se «Tekstanalyse og språklige endringer» på side 11 i dette dokumentet.

Hedda Tesman, tidligere Hedda Gabler. Nygift med Jørgen Tesman. Stykkets hovedperson.

Kommer fra en velstående familie.

Thea Elvsted, gift med den mye eldre Sheriff Elvsted. Thea har nylig forlatt Sheriffen for å

følge etter Eilert Løvborg til byen. Hun er forelsket i Eilert.

Eilert Løvborg, Heddas tidligere kjæreste. Har et alkoholproblem, men har i løpet av de siste

tre årene blitt avholds og skrevet en bok om kulturhistorie i samarbeid med Thea Elvsted.

Assessor Brack, har god greie på økonomi. Har mye makt. Ønsker ikke å gifte seg, men

heller få innpass hjemme hos noen.

Før stykket starter:

1) Hedda Gabler og Eilert Løvborg har et dypt og intenst forhold. De er på samme plan psykisk,

fysisk og intellektuelt.

2) Eilert får et alkoholproblem, og Hedda truer Eilert med en pistol. Dette er siste gang de ses

på mange år.

3) Eilert Løvborg forsetter med drikkingen og går nesten til grunne. Han begynner å arbeide for

Sheriff Elvsted, og får sakte med sikkert sitt gode rykte tilbake med hjelp fra Thea Elvsted.

4) Eilert Løvborg og Thea Elvsted skriver en bok om kulturhistorie og får den publisert. I tillegg

lager de et manuskript til en ny og mer kontroversiell bok.

5) Hedda Gabler gifter seg med fagpersonen Jørgen Tesman, tar hans etternavn og drar på en

lang og dyr bryllupsreise, hvor Jørgen samler inn fagstoff og Hedda kjeder seg.

6) Eilerts Løvborgs bok får gode tilbakemeldinger, han får en del penger og flytter inn til byen.

Thea Elvsted, som for øvrig har forelsket seg i Løvborg, drar inn til byen etter ham. Thea

Elvsted er bekymret for at Eilert Løvborg skal falle tilbake til gamle, alkoholiserte vaner.

7) Hedda Tesman og Jørgen Tesman returnerer fra bryllupsreisen.

Stykket starter

Første akt

8) Hedda og Jørgen er hjemme, Thea kommer på besøk for å be om at Jørgen hjelper Eilert så

godt han kan.

9) Thea og Hedda snakker i fortrolighet. Thea har reist fra sin ektemann. Hedda får vite at Eilert

har blitt oppreist, og det ikke er noe romantisk forhold mellom Eilert og Thea. Thea skulle

nok gjerne ha hatt det slik, men Eilert klarer ikke å gi slipp på en kvinne som en gang i

fortiden truet ham med pistol (Hedda)

10) Assessor Brack kommer på besøk og Thea drar med forsikringer om at Jørgen vil gjøre det

han kan for å ta imot Eilert.

11) Assessor Brack snakker med Jørgen om penger, og advarer om at Eilert er en kandidat for

samme stipend som Jørgen. Etter Eilerts bok-suksess er det ikke sikkert stipendet som

Jørgen hadde regnet med for å dekke han siste økonomiske utgifter blir hans likevel.

Annen akt

12) Brack snakker med Hedda på tomannshånd, ettersom Jørgen er på besøk hos tantene sine.

Hedda forteller at hun har kjedet seg fryktelig på bryllupsreisen, og forklarer at hun ikke

giftet seg med Jørgen fordi hun elsket ham, men fordi han kunne forsørge henne.

13) Jørgen kommer tilbake. De tre diskuterer kveldens fremtidige hendelse – et ‘ungkarsgilde’

(fest), og kommer frem til at det kanskje er best om Eilert ikke deltar. Hedda foreslår at han

kan være igjen hos henne og Thea mens de andre er ute.

14) Eilert kommer inn. De diskuterer Eilerts nye bok og fortsettelsen som han akter å utgi om

kort tid. De blir enige om at Eilert skal bli igjen hos Hedda for å følge Thea hjem etter

middagen i stedet for å bli med på Bracks fest.

15) Brack og Jørgen går til bakværelset for å ta seg et glass punsj før festen. Eilert og Hedda blir

igjen og snakker sammen om deres fortid.

16) Thea kommer inn til Hedda og Eilert. Hedda overtaler Eilert om å ta et glass punsj og bli med

på Bracks fest likevel. Brack, Jørgen og Eilert drar, etter at Eilert har lovet å komme tilbake til

klokken ti for å følge Thea hjem.

Tredje akt

17) Det er sent. Thea og Hedda ligger halvsovende i stuen. Ingen har kommet hjem enda. Thea

blir overtatt til å gå inn og legge seg på Heddas værelse. Kort tid etter at Thea har lagt seg,

kommer Jørgen hjem. Han forteller at Eilert ble alt for full og at han hadde mistet

manuskriptet til den nye boken. Heldigvis fant Jørgen manuskriptet, og ettersom han ikke

turte å gi det tilbake til Eilert i den forfatningen han var i, tok Jørgen med seg manuskriptet

hjem. Jørgen får nyheter om at hans ene syke tante ligger for døden, og haster bort dit for et

siste farvel.

18) Brack kommer inn. Han forteller Hedda om hva som har skjedd i løpet av natten – Eilert dro

til frøken Dianas salonger (horehus). Der oppstod det et spetakkel da Eilert ikke fant

manuskriptet, og han ble til slutt arrestert av politiet.

19) Brack går. Eilert kommer inn. Thea våkner og kommer ut i stuen. Eilert sier at han har revet

manuskriptet i stykker. Thea går. Eilert forteller Hedda at han løy til Thea. Manuskriptet er

ikke revet i stykker, han mistet det og nå ønsker han bare å «få slutt på alt sammen» (ikke

leve mer). Hedda gir Eilert en pistol og ber om at det skal skje i skjønnhet. Eilert går.

20) Hedda brenner manuskriptet.

Fjerde akt

21) Jørgen kommer inn. Hedda forteller at hun har brent manuskriptet for hans del, at hun er

gravid og at hun forgår i alt dette latterlige.

22) Thea kommer inn. Hun tror at Eilert har blitt utsatt for en ulykke. Brack kommer inn. Han

forteller at Eilert har blitt fraktet til sykehuset og ligger for døden. Eilert har skutt seg selv i

brystet sier assessoren videre.

23) Thea forteller at hun har notater fra det ødelagte manuskriptet. Jørgen sier at han vil bruke

sitt liv på å sette dem sammen til en bok igjen, med hjelp fra Thea. Thea og Jørgen går for å

undersøke notatene.

24) Hedda og Brack snakker. Brack innrømmer at han løy – Eilert har ikke skutt seg selv i brystet.

Han fyrte pistolen av med et uhell som traff ham dødelig i underlivet. Brack forteller videre

at han har gjenkjent pistolen som en av Heddas. Han har nå makt over Hedda i den forstand

at han kan fortelle politiet om hvem pistolen tilhørte.

25) Jørgen kommer tilbake og forteller at han og Thea vil måtte arbeide med notatene til

manuskriptet i flere måneder. Hedda spør om det er noe de to kan bruke henne til. «Nei,

ingen verdens ting» svarer Jørgen og går ut til Thea. Brack går.

26) Hedda skyter seg.

Tillegg 2: Utdrag fra første akt

Første akt

Hedda alene. Står og ser ut gjennom vinduet.

Tesman [Jørgen] kommer.

TESMAN

Hva er det du står og ser på, Hedda?

HEDDA

Jeg står bare og ser på løvet. Det er så gult.

TESMAN

Ja, vi er jo også ute i september nå.

HEDDA

Ja tenk, – nå er vi allerede i – i september.

TESMAN

Er det noe i veien med deg, Hedda? Hva?

HEDDA

Jeg ser bare på det gamle pianoet mitt. Det står ikke riktig godt sammen med alt dette

andre.

TESMAN

Når jeg får første lønning, så skal vi få det byttet.

HEDDA

Ikke byttet. Jeg vil ikke kvitte meg med det. Vi kan heller stille det inne i bakværelset. Og så

kan vi jo få et annet her i stedet.

TESMAN

Ja, – det kan vi jo også gjøre.