Havbruk og Fiske 2012

1 Havbruksmagasinet 2012Lokalavisa Hitra•Frøya

De aller fi neste bitene side 9-11

Havbruks-magasinetH A V B R U K O G F I S K E R I 2 0 1 2 - B I L A G T I L L O K A L A V I S A H I T R A • F R Ø YA F R E D A G 1 7 . F E B R U A R

Humør og familiebånd

side 28-30

Hva sier folk på gata? side 4-5

Go´mat for konfi rmantenside 32-33


Aqualine flytebryggerPå tide å skifte ut den gamle trebrygga? Vi lager brygger etter mål og kan følgelig erstatte din gamle brygge med identiske mål. Solid isoporfylt plastrørsbrygge med lunt rillet tredekke.

Vi leverer også tilpasset forankringer til din brygge av sertifiserte komponenter fra vårt lager på Frøya.

Tid for nye fortøyninger?Gjennom vinterstormene har det røsket i anker og fortøyninger.

Det er nå du bør sjekke fortøyningeneAqualine er sertifisert fortøyningsleverandør. Fra vårt hovedlager på Frøya kan vi raskt levere prefabrikkerte systemer og komponenter. Aqualine har den nødvendige kunnskapen som gjør at du kan føle deg trygg. Vi prosjekterer og dokumenterer iht. NS9415.

www.aqualine.no


Ingen last er for liten eller stor

Du kan stole på fagfolkByggern Hitra har helt siden 1991 levert varer

og tjenester til næringslivet på Hitra og Frøya.

Vi nyter også godt av en havbruks næring som

stadig når nye høyder.

RING INN BESTILLING

4000 3735

VI HAR ALLTID GODE PRISER!

Husk at vi også kan levere

varer direkte hjem til deg,

både på Hitra, Frøya

og i Snillfjord!

ÅPENT: 07-17 (tor 07-18) (lør 09-14)www.byggern.no

facebook.com/byggernhitra

www.akvagroup.com

Ny teknologi og profesjonell service sikrer økt inntjening og bedre trivsel... 5 nyttige oppdrettstips;

Regelmessig service på flåter og oppdrettsutstyr reduserer faren for avbrudd pga tekniske- og biologiske problemer.

Oppdatert datautstyr og programvare gir deg de beste løsningene for optimal styring av fôring og produksjon.

Effektiv rengjøring av nøtene gir bedre trivsel og økt vekst.

Riktig bruk av tilleggsbelysning gir redusert antall kjønnsmoden fisk, raskere vekst og enda bedre fôrutnyttelse.

Luftkontroll på fôringssystemet gir optimal pellethastighet og reduserer faren for blokkeringer og pelletskader.

Vi har erfarne fagfolk som står klar til å hjelpe deg. Kontakt AKVA group, Midt-Norge for mer info; Sandstad tlf.: 73 84 28 19. Support tlf.: 51 77 85 03. AKVA group, hovedkontor tlf: 51 77 85 00.


Folk på gata oVi spurte folk på gata om hvordan de merker et sterkt havbruk i øyre-gionen.

Liv Brevik«diskenspringer» ved Pikene på torget, Hitra- Det betyr alt her ute. Man hører mye om skandalene innen opp-drettsnæringa i media, men man merker det også på trafi k-ken. Det er utrolig mange arbeidsplasser som skapes in-nen feltet. Uten måtte vi kanskje ha satset mer mot turisme. Personlig merker jeg at folk har bedre økonomi til å gå ut, og ved jubi-leum bestiller fabrikkene ofte store kaker med logo på hos oss.

Tor-André og Bjørn Erik Husvikfar og sønn, Hitra- Havbruket er viktig for oss. Men personlig er jeg litt lei av det, da jeg har jobbet mange år ved Frøya fi skein-dustri, på Dolmøya, Hitramat og Astor. Om vi ikke har hatt næringa hadde det ikke vært mange arbeidsplassene igjen, og da ville nok ungdommen reist. Personlig er vi glade i både å fi ske, og å spise fi sk.

Marit Borck-Larsenbutikkmedar-beider ved Twins, Hitra- Merker jo at folk fra næringa er in-nom butikken og kikker. Og at barna mine har mange fl ere nasjonaliteter rundt seg i barne-hagen. Jeg synes det er veldig bra at de har forskjellige folk å omgås. Ellers spiser jeg mye laks.

Linda Pedersenrenholder ISS, Hitra- Havbruket er viktig for alle her ute. For forbrukerne, og arbeidsplassene. Uten hadde det ikke vært mange igjen. I min hverdag ser jeg ikke mye som har direkte med havbruk å gjøre. Men i Hitra-Frøya kommer jeg over stoff som har med næringa å gjøre. Jeg leser det i avisa om en rømning skulle skje.

Gunnar Åsveienpensjonert lærer, Hitra - Havbruksnæringa har enorm betydning for ar-beidslivet, og for bosettinga. Kommunen får også øko-nomisk støtte fra næringa. Uten den ville kommunen fått dårligere råd, og måtte ha økt skatter og avgifter. Ellers merker jeg godt at fl ere utlendinger har kommet til. Arbeidslivet må importere arbeidskraft, og det synes jeg er positivt.

Tekst/foto:Julie Reppe


om havbruk

Solfrid Wielgoszfotterapeut og medar-beider ved polet, Frøya- Man merker jo ringvirkningene av oppdrett via BeWi, Aqua-line, og Frøya havbruksservice blant annet. En økning i antall arbeidsinnvandrere merker vi også. Havbruk er ikke noe jeg snakker om daglig, men uten det ville vel samfunnet omtrent ligget brakk. Da måtte vi kanskje satset mer på turisme, og op-plevelser mot «det ville havet».

Børge Hammervold, Thomas André Hor-vath og Christian Ulstadelever ved 2TMA ved Frøya videregående- Vi studerer maritime fag, og ser godt hvor mye havbruket betyr for Frøya. På skolen lærer vi om op-pbygning av skip, regning av motorer, og navigasjon. Uten havbruk hadde det vært fi nt lite folk, og lite in-dustri, kanskje noe vindkraft-produksjon? Nei, vi er fullstendig avhengige av næringa utpå her.

Liv Espnespensjonist, Frøya- Det har stor betydning for arbeidsplassene, tilfl yttinga, og for handelsstanden. Nå er jeg pensjonist, og bor i borettslag med en del fi s-keenker, så det blir jo innimellom litt snakk om havbruk. Men uten så måtte vi kanskje ha gått tilbake til småfi ske, og kanskje kjørt til Lofoten, eller Nordsjøen.

Marit Kristiansenjobber ved sykehjemmet, Frøya- Jeg merker ikke så mye til havbruket i min hverdag. Rent bortsett fra at eldre på hjem-met for eksempel forteller om hvordan de laget fi skematen med kvern, og oppbevarte i glass utendørs. Det er rart når man sammenligner med alt maskin-

eriet som har kommet i nyere tid. Ta dere gjerne en tur for å hør om

gammeltida, de på hjemmet forteller gledelig.

Egil og Aslaug Sveentidligere gård-drivere, Hitra- Vi merker at folketallet har steget, og at handelsstanden står sterkt. Uten havbruket hadde det nok vært lite utpå her. Ikke har vi hatt tunneller, ikke Lakseveien, ikke kjøpesentra, eller alle butikkene. Før gikk det da an å drive jordbruk på Hitra, men vi vet mange har gått over til havbruk.


Kjøp avisa fredag - og få med

Havbruksmagasinet

Du vil også finne disse sakene i Havbruksmagasinet:• StarWars lase skyter lakselusa• Værgudene avgjør Lofotfisket• Humør og familiebånd - Ervik Laks og Ørret• De mest ekslusive laksebitene• Lever på det sterke Næringslivet• Konfirmanter velger fiskball

Husk Hitra-Frøya fredag!


De aller fi neste bitene side 9-11

Havbruks-magasinetH A V B R U K O G F I S K E R I 2 0 1 2 - B I L A G T I L L O K A L A V I S A H I T R A • F R Ø YA F R E D A G 1 7 . F E B R U A R

Humør og familiebånd

side 28-30

Hva sier folk på gata? side 4-5

Go´mat for konfi rmantenside 32-33


Torsken rundt Lofoten er tallrik som sjelden før, men om kul-ingen råder er det bare å hol-de landligge. Det har Ole Jakob, Erlend og Petter fått erfare også i år.HF Lars Otto Eide

Det er ikke noe å si på optimismen før de tre fi skerne drar nordover til Lofo-ten. Skreien vil være der mener de, og kvoten vil bli fylt i år også. Om vær-gudene er blide.

- Dette er syvende sesongen jeg drar nordover, og kvoten har blitt fylt hver gang. Det tror jeg den blir i år også, mener Ole Jakob Øyen fra Fillan, som skal hale i land 28 tonn rund torsk før han er ferdig.

Erling Støen fra Mausund skal opp med 26 tonn sløyd fi sk, og Pet-ter Tande skal dra 20 tonn med juksa opp fra det kalde lofothavet før de kan vende nesen sørover igjen.

De har fått melding om at skreien har kommet seg til Vesterålen, og at den stiger stadig sørover mot Lofoten. Men det er en lang vei mot målet.

- Får vondt i musearma- Vi regner med å bruke fi re dager opp til Bodø, der vi håper å gå videre til Vesterålen. I motsetning til Lofoten kan vi levere fi sken rund der, så vi slipper å sløye fi sken selv. Da slipper vi utrolig mye arbeid, sier Øyen.

Det gleder Støen seg til også.- Det er utrolig mye fi sk som skal

om bord i båten. Jeg kommer nok til å få vondt i musearma etter å sløye to tonn torsk etter hver tur. Derfor håper

jeg at vi kan fi ske i Vesterålen, for jeg har aldri levert fi sk uten å sløye den først, sier Støen og ler.

- Været bestemmer fi sketMen om de kommer så langt er det værgudene som bestemmer.

- Jeg tror og håper at vi kommer til å fylle kvoten, med det gode fi sket som er i år. Men det kommer helt an på været. Det er ekstreme forhold rundt Lofoten og Vesterålen, sier Støen.

- I fjor lå vi værfaste en uke på Røst før vi kom oss ut på havet. Da ble det mange besøk på Feskarheimen for å diskutere med de andre fi skerne hvor fi sken er hen. Da gikk vi også mange lange gåturer, sier Øyen.

Førstereisgutten Petter Tande fra Trondheim skal til Lofoten for første gang i egen båt.

- Jeg var med Ole Jakob i fjor, og bestemte meg for å kjøpe egen båt til sesongen i år. Det er et eventyr å dra til Lofoten, noe som vært en drøm for meg i fl ere år. Men jeg tror ikke jeg ville dratt oppover uten at jeg har følge med Ole Jakob og Erling. Det er betryggende, fortalte Tande rett før de kastet loss i Gammelfi llan 28.januar.

Mye kuling og lite fi skOg været skulle vise seg å gjøre turen drøy for de tre fi skerne.

- Vi kom til Bodø den tirsdag 31. januar, og siden har vi ligget mer eller mindre værfaste. Først nå på mandag ble været så bra at vi kunne våge oss ut på. Vi har bare hatt to dager med effektivt fi ske, men det er veldig mye fi sk. Nå drar det opp til kuling igjen, så det spørs hvor lenge vi kan holde på, sier Ole Jacob Øyen på telefon fra Vesterålen tirsdag denne uken.

Kvoten skal oppHan har stor tro på å fylle kvoten til tross for det dårlige været.

- Før uværet ble det tatt dagsfang-ster på over et tonn, så vi skal klare å fylle kvoten bare det blir vær til å komme ut. Dagene blir også lengre utover nå så vi kan fi ske mer. Forsin-kelsen gjør bare at vi må være her litt lenger, men det er bare slik det er med lofotfi sket, sier Øyen.

KLAR FOR ÅRETS FISKE: F.v. Petter Tande fra Trondheim, Ole Jakob Øyen

fra Fillfjorden og Erlend Støen fra Mausund fotografert før avreise.

Værgudene avgj19 Havbruksmagasinet 2012

Lokalavisa Hitra•Frøya

jør Lofotfi sketNå drar det opp til kuling igjen, så det spørs hvor lenge vi kan holde på


Av Synne Hammervik

PreBio er en bedrift som jobber med analyseprøver innen mat, helse og miljø. Avdelingen på Frøya og Hitra lever på det sterke private næringsliv-et i øyregionen. Kun 10 prosent av omsetningen det siste året kommer fra offentlige tjen-ester. Dette er unikt sammenlignet med de andre avdelingene, hvor an-delen er på over 50 prosent. - Vi er heldige som har et så sterkt næringsliv her i regionen, forteller Marit Midtsian.

Analyser av lokale produkterMidtsian er avdelingsleder for Pre-

Bio på Frøya og Hitra. Hun forteller at PreBio kanskje ikke er så kjent for allmenheten, men at jobben de gjør er avgjørende for mange bedrifter. - Næringslivet på øyene driver med mye eksport, og landene de selger til krever analyser på at produktene er gode nok, forteller Midtsian. PreBio jobber tett opp mot fi skeri-næringen. Miljøvennlig utvikling og lokal og regional næringsutvikling er hovedområdene deres.

Stor konkurranseLokalavisa får en rundtur på lab-ben som er lokalisert i tredje etasje på Stjernesenteret, Sistranda. Her jobbes det med alt fra fargeprøver på bassengvann til analyser av fett- og

Lever på det sterke nærings

PreBios avdeling på Frøya og Hitra er i en unik situasjon, takket være det sterke næringslivet i øyregionen.

Maja Bremvåg og Anne Katrine Tanemsmo stu-dere prøver av bakteriet Listeria monocytogenes

De ansatte ved Prebio: Marita Aas, Marit Midtsian og Anne Katrine Tanemsmo


slivetpigmentinnhold i laksen. Den store utviklingen i næringslivet gjør at PreBio hele tiden må fornye utstyr og metoder.

- Det er en næring i utvikling, og konkurransen med internasjonale fi rma er stor. Prisforskjellene på til-budene er store, men vi kan skilte med lokalkunnskap, nærhet og raske analyser, forteller Midtsian. Avdelingslederen forteller at de likevel greier seg fi nt, takket være den private næringen i øyregionen.- Vi er helt avhengige av lak-senæringen, understreker Midtsian.

Ønsker du å jobbe innen fi skerinæringen i øyregionen, trenger du nødvendigvis ikke å bli sjømann eller linjearbeider. Av Synne Hammervik

Det er et skrikende behov for kvalifi serte inne realfagområdet. Det voksende arbeidsmarke-det gjør at nyutdannede blir plukket opp lenge før de er ferdig med utdanningen. Maja Bremvåg(17) har valgt den lukrative retningen, og studere realfag på Frøya videreågende skole. Praksisperioden tilbrakte hun på PreBio.

ForskerspireAnalyser av lokale produkter, kvalitetssikring av vannforsyninger og utvikling av vaksiner er bare noen av områdene man kan jobbe med. Bremvåg forteller at besøket på PreBio har fått henne til å tenke mer på videre utdanninge i den retningen. - Jeg får sett hvordan de ulike analysene gjøres, og det er spennende arbeid. Det er et facinerende yrke, og jeg føler meg nesten som en liten forsker, ler hun. Når lokalavisa er på besøk er Bremvåg fullt opptatt med å ta prøver av bassengvann for å se om den har noen uregelmessige fargeverdier.

Trygge jobberBremvåg forteller at hun er veldig usikker på hva hun vil bli, men at praksisen har vært en bekreftelse på at realfag var riktig vei for henne å gå.- Det gjør at jeg står mye mer fritt når jeg skal velge videre utdanning, samtidig som at det er en god mulighet for en trygg jobb, forteller hun. Det faktum at det er stor sjanse for å få en godt lønnet jobb legger hun heller ikke skjul på at er en viktig faktor.

- Det er jo fi nt å kunne få en jobb hvor man trives, samtidlig som man tjener godt.

Store muligheter til arbeidPreBio er bare en av de mange arbeidsplassene man kan ende opp i. Arbeidsmarkedet i øyregionen er allsidig, og i stadig vekst. Marit Midtsian forteller at det vıl være stort behov for utdannede innen realfag, både bi-ologi, aquakultur og kjemi. Den store utviklingen innen fi skerinæringen gjør at kvalitetssi-kring og produktutvikling står sterkt. - Det er et lukrativt arbeidsmarked, og det vil stadig være behov for ny arbeidskraft, sier Midtsian.

Gode jobb-muligheter

Maja Bremvåg (17) studere

realfag, prak-sisperioden i PreBio har

åpnet øynene for det allsidige arbeismarkedet i øyregionen, nå ønsker hun å gå

videre med faget

Documents

Havbruk og Fiske 2012