Geoteknisk fagrapport Eidsvoll–Langset

Utbygging Eidsvoll – Hamar (UEH)

Gardermobanen (Gardermoen) – Eidsvoll

Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar

Eidsvoll – Langset

Geoteknisk Fagrapport Eidsvoll - Langset

En del av InterCity utbyggingen

02B Oppdatert etter kommentarer 12.02.2016 KTO TJO SMS

01B Komplett detalj- og reguleringsplan 11.12.2015 KTO TJO SMS

00A Første utgave 25.09.2015 KTO TJO SMS

Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av

Tittel: Gardermobanen (Gardermoen) – Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar Eidsvoll – Langset Geoteknisk Fagrapport Eidsvoll - Langset

Antall sider: 20 + 46

Produsent: Dr.Ing. A.Aas-Jakobsen ASProd.tegn.nr.: Erstatning for: Erstattet av:

Prosjektnr.: 960301 Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: Entreprise:

10 UEH-02 UEH-10-A-55345 02B

FDV-dokument-/tegningsnummer:

NA

FDV-rev.:

NA

marnik

Godkjent

Utbygging Eidsvoll-Hamar

Venjar - Langset

Geoteknisk Fagrapport

Eidsvoll - Langset

Side: Dok.nr: Rev.: Dato:

2 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016

UEH-10-A-55345_Geoteknisk Fagrapport Eidsvoll-Langset

Innhold 1. INNLEDNING ............................................................................................................................................... 3

2. GEOTEKNISKE PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER ........................................................................ 3

3. GRUNNFORHOLD OG GRUNNUNDERSØKELSER ................................................................................. 3

3.1 KVARTÆRGEOLOGI ................................................................................................................................... 3 3.2 GRUNNUNDERSØKELSER .......................................................................................................................... 4 3.2.1 Utførte grunnundersøkelser ................................................................................................................... 4 3.2.2 Supplerende grunnundersøkelser ........................................................................................................... 5

3.3 GRUNNFORHOLD ...................................................................................................................................... 5 3.3.1 Eidsvoll stasjon - Julsruddalsevja .......................................................................................................... 5 3.3.2 Julsruddalsevja – Kråkvål ...................................................................................................................... 6 3.3.3 Minnevika og Langset ............................................................................................................................ 7 3.3.4 Grunnvann / poretrykk ........................................................................................................................... 8

4. KONSEKVENSKLASSE OG PARTIALFAKTOR ........................................................................................ 9

5. SKJÆRINGER ........................................................................................................................................... 10

5.1 REGELVERK OG ANBEFALINGER VEDRØRENDE SKJÆRINGER .................................................................... 10 5.2 SKJÆRINGER VED EIDSVOLL STASJON ..................................................................................................... 12 5.3 SKJÆRINGER VED SÆTRE ....................................................................................................................... 12 5.4 NY SKJÆRING PÅ KRÅKVÅL ..................................................................................................................... 13 5.5 EKSISTERENDE SKJÆRINGER SOM IKKE BERØRES AV TILTAKET ................................................................. 14 5.6 OVERFLATESTABILITET OG TILTAK ........................................................................................................... 15

6. FYLLINGER ............................................................................................................................................... 15

7. MASSEDEPONI I RAVINER ...................................................................................................................... 18

8. MIDLERTIDIGE STØTTEKONSTRUKSJONER ....................................................................................... 19

9. FUNDAMENTERING AV KONSTRUKSJONER ....................................................................................... 19

9.1 GENERELT ............................................................................................................................................. 19 9.2 PELEFUNDAMENTERING AV JERNBANEBRUER........................................................................................... 19

10. REFERANSER .......................................................................................................................................... 20

Vedlegg Vedlegg 1 Rapport fra 3.partskontroll Vedlegg 2 Borplaner med utførte grunnundersøkelser


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


3 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016


1. Innledning I forbindelse med nytt dobbeltspor for Intercity på strekningen Eidsvoll-Hamar, har Aas-Jakobsen AS fått i oppdrag å lage reguleringsplan og teknisk detaljplan for parsellene Venjar-Langset og Kleverud-Sørli. Geovita as er geoteknisk rådgiver på strekningene Eidsvoll-Langset og Kleverud – Sørli. Denne rapporten omhandler geoteknikk på strekningen Eidsvoll-Langset. På strekningen Eidsvoll-Langset planlegges nytt dobbeltspor i all hovedsak på utsiden av eksisterende spor, mot Vorma. Trase for eksisterende spor skal omgjøres til driftsvei/turvei når togtrafikken er satt på nytt dobbeltspor. Ved Kråkvål blir det ny trasé over platået før jernbanelinjen går på ny bru over Minnevika og over til Langsetsiden. I tillegg utarbeides følgende rapporter som sammen med denne rapporten utgjør den geotekniske prosjekteringen:

- UEH-00-A-55050 Forutsetninger vedrørende geoteknikk - UEH-10-A-55340 Geoteknisk datarapport Venjar – Eidsvoll (ikke utarbeidet ennå) - UEH-00-A-55350 Områdestabilitet Venjar - Langset - UEH-00-A-55360 Konstruksjoner Venjar – Langset - UEH-00-A-55365 Anleggsgjennomføring

Dette fagnotatet omhandler geoteknikk i områder hvor den planlagte utbyggingen gjør inngrep i eksisterende terreng. Det er gjennomført en 3.partskontroll for ny skjæring gjennom Kråkvålplatået. Sluttrapport fra 3.partskontrollen og svar fra Geovita er vedlagt i vedlegg 1.

2. Geotekniske prosjekteringsforutsetninger Geotekniske prosjekteringsforutsetninger er gitt i notat UEH-00-A-55050 «Forutsetninger vedrørende geoteknikk», ref /7/.

3. Grunnforhold og grunnundersøkelser

3.1 Kvartærgeologi Parsellen ligger i hovedsak sør for det store Minnesundtrinnet med mektige avsetninger med glacifluviale og fluviale sand- og grusavsetninger. Området er under øvre marin grense og det er lag med marine silt- og leiravsetninger i sand- og grusavsetningene. Den nordligste del av parsellen, fra Minnevika og nordover, ligger mer sentralt i randmorenen for Minnesundtrinnet. Fra Minnevika og sørover mot Dokknes, dominerer glacifluviale og fluviale avsetninger. Den sørlige delen mot Eidsvoll, domineres mer av leir og siltavsetninger, som langs høydedragene langs Vorma er dekket av glacifluviale og fluviale avsetninger. Utsnitt av kvartærgeologisk kart under viser de forskjellige type avsetninger på strekningen.


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


4 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016


Figur 1 Utsnitt av kvartærgeologisk kart (ref. /5/)

3.2 Grunnundersøkelser

3.2.1 Utførte grunnundersøkelser

Det er utført grunnundersøkelser i flere omganger for traseen langs Vorma.

Det ble i 2009 og 2010 utført grunnundersøkelser for forlengelse av kryssingsspor på Eidsvoll stasjon, samt undersøkelser med hensyn på kartlegging av eventuell kvikkleire. Videre ble det i 2012 utført grunnundersøkelser for hovedplan for Dovrebanen Eidsvoll – Hamar. I disse undersøkelsene ble det utført totalsonderinger, cptu-sonderinger, opptak av prøver og nedsettelse av poretrykksmålere.

I tillegg ble det i 2005 utført grunnundersøkelser for ny jernbanebru over Minnevika. Disse består av 8 totalsonderinger, samt 1 grunn prøveserie.

Grunnundersøkelsene utført i perioden oktober 2005 til september 2012 er sammenstilt i en datarapport, ref. /8/.

Det er utført grunnundersøkelser for detaljplan i 2014-2015. Disse består av totalsonderinger, CPTU, opptak av prøveserier og nedsettelse av poretrykksmålere. Resultater fra denne grunnundersøkelsen vil bli sammenstilt i en geoteknisk datarapport.


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


5 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016


3.2.2 Supplerende grunnundersøkelser

Det bør i forbindelse med den videre planleggingen og prosjekteringen utføres supplerende grunnundersøkelser. Under er det listet opp områder hvor det bør utføres supplerende undersøkelser:

- Skjæringer ved Eidsvoll stasjon - Ved Julsruddalsevja - Ved Sætre - Dytterud - Kråkvål - Minnevika - Langset

I tillegg bør avlesning av eksisterende poretrykksmålere fortsette jevnlig i minst 1 år.

3.3 Grunnforhold På strekningen langs vestsiden av Vorma fra Eidsvoll stasjon til Dytterud ligger jernbanetraseen ved foten av høye og bratte skråninger ned mot Vorma. Grunnundersøkelser viser av disse består hovedsakelig av sandige og siltige masser. I nivå med Vorma i det sørligste delen, fra Eidsvoll stasjon og fram til omtrent Dokknes, består grunnen i hovedsak av fast leire. Videre nordover langs Vorma består grunnen av mer sand og silt med innslag av leire. På Kråkvål skjærer traseen gjennom platået, og undersøkelser indikerer at grunnen her består av ca. 8-10 m med sand før overgang til mer siltige og til dels leirige masser. I den sørlige delen av Minnevika indikerer grunnundersøkelser at det kan være avsatt et løsere lag med antatt silt/leire over fastere overkonsoliderte masser. Nordover i Minnevika og på Langset siden indikeres noe fastere og grovere masser. Det er store løsmassemektigheter langs hele strekningen og langs traseen det er kun påtruffet (antatt) berg i et borpunkt innerst i Minnevika på ca. 100 m dybde. I det følgende er strekningen delt i «delområdet» som beskrives nærmere. Borplaner som viser lokalisering av utførte grunnundersøkelser er vist i vedlegg 2. For en del av borpunktene er det ikke mottatt innmålingsdata, og disse har da planlagt plassering, og ikke angitt høydereferanse.

3.3.1 Eidsvoll stasjon - Julsruddalsevja

Langs/bak topp skjæringer Totalsonderinger utført bak/langs topp av skjæringene mellom Eidsvoll og Julsruddalsevja indikerer faste masser bestående av antatt sand og silt. Det er for så å si alle sonderingene benyttet økt rotasjon i hele profilet, samt spyling og delvis slag fra rundt 15-20 m dybde. Langs eksisterende spor og Vorma Totalsonderinger utført i nivå med sporet og vestre elvebredden indikerer øverst et 1-3 m lag med faste masser over antatt leirige og siltige masser med økende fasthet med dybden. Sonderingene indikerer at det kan være store variasjoner lokalt. Ved Dokknesevja indikeres fastere masser, antatt grus, sand og silt, i de øvre 8-10 m, over antatt silt/leire videre nedover. Videre nordover indikeres at grunnen består av leire/silt fram til litt før utløpet av Julsruddalsevja hvor det indikeres grovere masser. Det er utført opptak av prøver og cptu-sondering i følgende borpunkter:

Borpunkt 31 og 54 ved henholdsvis Dokknes og ved skjæring like nord for Eidsvoll stasjon:


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


6 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016


- Sylinderprøver til 10-12 m dybde: 1-2 m sand over fast, siltig leire. Vanninnhold ca 20-25%. - cptu-sonderinger til henholdsvis 12 og 15 m dybde indikerer 2-4 m silt/sand over silt/leire.

Borpunkt 27 og 87 ved Dokknesevja, og borpunkt 35 mellom Dokknes og Julsruddalsevja: - cptu-sonderinger til 9-10 m ved Dokknesevja indikerer ca 2-4 m med sand/silt over leire/silt, med enkelte sand/silt lag nedover i dybden. - cptu-sonderingen til ca. 5 dybde i punkt 35 indikerer faste masser bestående av sandig silt og siltig sand.

3.3.2 Julsruddalsevja – Kråkvål

Langs/bak topp skjæringer Totalsonderingene utført langs toppen av skjæringene mellom Julsruddalsevja og Dytterud indikerer at de øverste 10-15 m i all hovedsak består av sand og silt. Videre nedover indikeres også faste masser som følge av at det er benyttet økt rotasjon spyling og slag. Kommentarer fra borleder angir sand, silt, grus og morene. Ved 30-40 m dybde (ca. kote 105-110) indikeres det i flere av sonderingene leire/silt med lagtykkelser på ca. 3 til 15 m. Det er utført opptak av poseprøver og cptu-sondering i følgende borpunkter:

Borpunkt 100 (kt 149,4) er utført ved topp skjæring ved Sætre. - Poseprøver ned til 16m dybde. Det er utført kornfordelingsanalyse for hver meter som viser sand og silt. Vanninnholdet ligger på ca. 10% ned til 7m, og på ca. 15-20% videre. - cptu-sondering er utført til 11 m dybde og indikerer faste masser, klassifisert som sand/siltig sand og grusig sand.

Borpunkt 104 (kt 137,8) er utført omtrent i nivå med planlagt nytt spor mellom Sætre og Dytterud, ved topp skråning ned mot Vorma. - Poseprøver ned til 18m dybde. Resultater fra laboratoriet er foreløpig ikke mottatt, men på borkortet er det angitt sand og silt. - cptu-sondering er utført ned til stopp på ca. 6 m dybde og indikerer faste masser, klassifisert som sand/siltig sand og grusig sand.

Langs Vorma Totalsonderinger langs vestre bredd av Vorma indikerer sandige, siltige masser med antatt noe leirinnhold. Fra ca. 8-10 m dybde er det benyttet økt rotasjon, og eventuelt også spyling og slag, noe som indikerer fast grunn. Fra borkortene beskrives sand, silt, noe leire og morene. Det er utført opptak av prøver og cptu-sondering i følgende borpunkter:

Borpunkt 39, 44, 46, 50, 53 og 110 ved ny bru ved Julsruddalsevja: - Poseprøver til ca. 4-5 m i punkt 46 og 50. Kornfordelingsanalyser viser grov silt og sand. - Cptu-sonderinger til stopp på ca. 2 m i punkt 44, 46 og 50 indikerer faste masser. - Cptu-sondering til stopp på 5 m i punkt 110 indikerer faste masser og klassifiseres som sand og silt. - Cptu-sondering i dybde 8-13 m i punkt 53 indikerer også faste masser, klassifisert hovedsakelig som sand og silt.


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


7 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016


Cptu-sondering til 23 m i punkt 39 ved eksisterende bru ved utløpet av Julsruddalsevja, indikerer mer løsere lagring og mer leirige masser. Klassifisering angir sand og silt ned til ca. 7 m, og leirige/siltige masser videre ned.

Borpunkt 115, 117, 118 og 119 ved utfyllingen ved Sætre: - Cptu-sondering i punktene 115, 117, 118 og 119 til varierende dybder mellom 3 og 9 m indikerer faste masser klassifisert som sand og silt. I punkt 118 indikeres et leirlag i 6-7 m dybde.

Oppsummering av grunnundersøkelsene viser at elvebredden/elvebunn langs vestsiden av Vorma består i hovedsak av sand og silt med enkelte innslag av leirlag ned til undersøkte dybder på ca. 9-10 m. Videre nedover indikeres faste masser. Kråkvål-platået Totalsonderingene på Kråkvål er forholdsvis samsvarende og indikerer hovedsakelig sand og silt med noe innslag av mer leirige masser. Det er utført prøvetaking (poseprøver) og cptu-sondering i punkt EL19.

Punkt EL19 ligger ved eksisterende vei omtrent midt på jordet, der hvor skjæringsdybden vil bli størst. Det er tatt opp prøver ned til 20m. Massene er angitt til å bestå av sand ned til ca 7-8 m, videre nedover angis sandig silt og sandig, leirig silt. Vanninnholdet ligger på ca 5-10% ned til ca 6-7 m, og ca. 20% videre ned. Cptu-sondering utført til stopp i ca 7 m dybde indikerer faste masser, klassifisert som sand/siltig sand og grusig sand.

3.3.3 Minnevika og Langset

I Minnevika indikerer enkelte sonderinger at det kan være avsatt et løsere lag med antatt silt/leire over fastere overkonsoliderte masser. Sonderinger langs ny brulinje over Minnevika er stort sett utført til 20-60 m dybde, samt til ca. 100 og 120 m ved landkarene. Det er ikke truffet på berg, unntatt i en boring innerst i Minnevika, hvor det er angitt antatt berg på ca. 100 m dybde. Det er utført opptak av prøver og cptu-sondering i følgende borpunkter:

M-2, EL890, EL970 i sørlig del av Minnevika: - Prøver ned til henholdsvis 12, 9 og 20 m, viser hovedsakelig leire og silt med sandlag. Det er kun fått opp enkelte prøver i de øvre ca 5 m.

M-10 (S-10) og EL1030 på nordsiden av Minnevika - Prøver fra punkt EL1030 viser i hovedsak grusig sand. Det er ikke tatt opp prøver i de øvre ca 4 m eller mellom 11 og 14 m. - cptu-sondering i punkt M-10 til 15 m dybde viser faste masser, klassifisert som sand, grus og silt, med noe innslag av leire.

Det er utført totalsonderinger ved Langset bru som krysser under eksisterende fylkesveibru (borpunkt EL60-EL64). Totalsonderingene ved Langset bru indikerer faste masser, antatt sand, silt og grus. Mellom ca. 10 til 20 m dybde indikeres et mer siltig/leirig lag. Det er tatt opp prøver og utført en cptu-sondering i punkt EL61:


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


8 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016


EL61ved Langset bru: - cptu-sondering til 7 m dybde, viser faste masser, klassifisert som sand, grus og silt. - Prøver fra EL61 er ikke mottatt fra laboratoriet ennå.

3.3.4 Grunnvann / poretrykk

Det er installert poretrykksmålere i flere punkter langs traseen. Det er i tidligere planfaser montert poretrykksmålere borpunkt 66 og 68 bak topp skjæringer ved Eidsvoll stasjon, samt i borpunkt 100 bak skjæringstopp ved Sætre. I detaljplanfasen er det installert poretrykksmålere i flere punkter. Kartutsnittene under viser poretrykksmålerne på strekningen (markert med blått).

Figur 2 Plassering av poretrykksmålere 66 og 68

Figur 3 Plassering av poretrykksmålere 100, EL4, EL40, 104 og EL6

Figur 4 Plassering av poretrykksmåler EL19


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


9 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016


Figur 5 Plassering av poretrykksmåler EL61

Tabellen under viser målte dybder til grunnvannsstand.

* Kun 2 avlesninger og dermed tynt grunnlag

Det er hittil utført få målinger i de fleste av poretrykksmålerne. Det anbefales å fortsette å lese av målerne hver måned fremover.

4. Konsekvensklasse og partialfaktor Krav til konsekvensklasse og beregningsmessig sikkerhetsfaktor fastsettes i henhold til Teknisk regelverk JU520 (ref./1/), tilsvarende figur 0.3 i Statens vegvesens håndbok V220 (ref./3/). For stabilitetsberegninger anvendes følgende konsekvensklasser og beregningsmessig sikkerhetsfaktorer:

Måler nr

Installert Dybde målere

(m)

Avlesingsperiode Dybde målt grunnvannstand / merknad

66 Antatt april 2010

12 og 24 April – desember 2010 (4 avlesninger)

ca 5-6 m Liten variasjon mellom målingene. Målingene indikerer noe avtagende poretrykk med dybden i forhold til hydrostatisk fordeling.

68 Antatt april 2010

12 og 24 April – desember 2010 (4 avlesninger)

ca 7-8 m Liten variasjon mellom målingene. Målingene indikerer noe avtagende poretrykk med dybden i forhold til hydrostatisk fordeling.

100 08.05.2015 17 og 27 Mai – juni 2012 (5 avlesningr) Videre målinger fra høst 2015 er bestilt.

ca 7 m Målingene indikerer hydrostatisk fordeling.

104 22.09.2015 6 og12 September – oktober 2015 ca 7 m* EL4 23.09.2015 8 og 12 September – oktober 2015 ca 8-9 m* EL6 22.09.2015 8 og 15 September – oktober 2015 ca 8-9 m*

EL19 23.09.2015 5 og 10 September – oktober 2015 ca 9 m* EL 40 22.09.2015 8 og 12 September – oktober 2015 ca 9 m* EL61 06.08.2015 6 og 10 Ingen avlesninger mottatt -


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


10 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016


Konsekvensklasse og bruddmekanisme

Krav til partialfaktor /materialkoeffisient

Permanent spor

CC3 Meget alvorlig Seigt dilatant brudd

1,4

Anleggsfase uten nærliggende spor, evt. saktekjøring og overvåking

CC2 Alvorlig Seigt dilatant brudd

1,3

Grunnforholdene bestående av sandige og siltige masser og klassifiseres til å ha en seig og dilaterende bruddmekanisme. Treaksialforsøk viser en dilaterende oppførsel også for leire.

5. Skjæringer Tiltaket vil medføre inngrep i eksisterende skjæringer ved Eidsvoll stasjon og ved Sætre, samt etablering av nye skjæringer over Kråkvålplatået.

5.1 Regelverk og anbefalinger vedrørende skjæringer Følgende dokumenter er lagt til grunn: - I Teknisk Designbasis for Intercity (ref. /2/) er det angitt følgende for jordskjæringer:

Figur 6 Tabell hentet fra Teknisk designbasis for Intercity

- Teknisk regelverk JU520 (ref./1/) angir følgende største skråningshelninger for jordskjæring:


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


11 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016


Figur 7 Tabell hentet fra Teknisk regelverk JU520

Videre angis det «Ved dype skjæringer i finkornet jord, silt-leire, skal skjæringsstabiliteten vurderes spesielt, vanligvis på grunnlag av utførte grunnundersøkelser". - Statens vegvesens håndbok V221 (ref./4/) angir følgende skråningshelning for skjæring:

Figur 8 Tabell hentet fra Statens vegvesens håndbok V221

For å oppsummere anbefaler Teknisk designbasis og Statens vegvesen i utgangspunktet en skråningshelning på 1:3 for den type grunnforhold vi har på strekningen Eidsvoll-Langset, dersom det ikke utføres spesielle tiltak. Ved spesielle overflatetiltak angir Håndbok V221 helning 1:2, mens Teknisk designbasis angir at helning vurderes i sammenheng med sikringstiltak. Teknisk regelverk JU520 angir ikke noen spesiell verdi for skråningshelningen, men angir at den vurderes spesielt ved de grunnforhold vi har på strekningen. Det er ved prosjekteringen tatt utgangpunkt i disse anbefalingene. Basert på vurderinger av overflatestabilitet og tiltak i skjæringene, dyperegående stabilitet og krav til sikkerhetsfaktor, samt hensyn til å ikke gjøre større arealinngrep enn nødvendig, anbefales en skråningshelning på 1:2,5 for skjæringene. Se etterfølgende kapitler for nærmere detaljer.


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


12 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016


5.2 Skjæringer ved Eidsvoll stasjon Tiltaket medfører utvidelse av 2 eksisterende skjæringer rett nord for Eidsvoll stasjon. Skjæringene er henholdsvis ca. 200 m og 100 m lange, og med dybde på opptil ca. 25 m. Lokalisering av skjæringene, samt et typisk snitt er vist under.

Figur 9 Skjæringer ved Eidsvoll stasjon. Grunnundersøkelser og beregnet snitt er vist.

Figur 10 Snitt skjæring ved Eidsvoll (km 68,9) med totalsonderinger

Ved å etablere skjæringene med en største helning på 1:2,5 er krav til beregningsmessig stabilitet ivaretatt. For å ivareta totalstabiliteten og for å hindre/redusere grunnvann i å erodere i overflaten må det etableres dype drensgrøfter (ca 2m) i skråningen. Det må videre gjøres overflatetiltak som plastring og/eller tiltak for raskt å etablere vegetasjon, se kapittel om overflatestabilitet for nærmere detaljer.

5.3 Skjæringer ved Sætre Ved Sætre, like etter Julsruddalsevja, medfører tiltaket inngrep i en til sammen ca 600 lang eksisterende skjæring med dybde på opptil ca. 19 m, samt en ca. 300 m langs skjæring med dybde opptil ca. 8-10m. Plan og et typisk snitt er vist under.


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


13 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016


Figur 11 Skjæring ved Sætre.

Figur 12 Skjæring ved Sætre (km 72,95), med beregnede glidesirkler

Skjæringen etableres med skråningshelning 1:2,5 og det etableres dype drensgrøfter (ca 2m). Dette ivaretar krav til beregningsmessig sikkerhetsfaktor. Det må gjøre tiltak i skjæringsoverflaten, som plastring og /eller andre tiltak, se kapittel om overflatestabilitet.

5.4 Ny skjæring på Kråkvål Ny jernbanetrase skjærer gjennom platået på Kråkvål, og medfører en ca. 700 m lang tosidig skjæring. Dybden vil være opptil ca. 16m i permanent situasjon, og ca 18 m ved fullt uttrauet profil i anleggssituasjonen. Stabilitetsberegninger gir tilfredsstillende beregningsmessig sikkerhetsfaktor for en skjæringshelning på 1:2,5. Det må etableres dype drensgrøfter (2m) og gjøres overflatetiltak i skjæringene. Figuren under viser lokalisering av skjæringen og et typisk snitt.


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


14 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016


Figur 13 Skjæringer over Kråkvål-platået

Figur 14 Skjæringer Kråkvål (km74,5) med totalsonderinger Grunnvannsstanden er foreløpig målt til å være ca. 9 m under terreng. Ved graving under grunnvannsstand må det påregnes ekstra tiltak for håndtering av vann i anleggsfasen. Skjæringen vil virke som drensgrøft og føre til en permanent senkning av grunnvannstanden i området langs skjæringen. I nordenden av Kråkvålplatået skal det etableres landkar for ny bru over Minnevika. Første søyleakse for brua treffer i foten av eksisterende skjæring. For å unngå omfattende graving i foten av skjæringen, etableres en utfylling hvorfra det rammes peler og støpes fundament. Undersøkelser indikerer at grunnen her øverst består av løst lagret siltige masser. Oppfylling må utføres lagvis og over tid slik at poretrykket får anledning til å dissipere ut. Skråningen fra landkaret ned mot Vorma etableres med helning 1:2,5.

5.5 Eksisterende skjæringer som ikke berøres av tiltaket Etter Eidsvoll stasjon og fram til Julsruddalsevja vil nytt dobbeltspor etableres utenfor eksisterende spor, mot Vorma og dermed ikke føre til inngrep i de eksisterende skjæringene. Deler av de eksisterende skjæringene langs dagens spor, står med en beregningsmessig lavere sikkerhetsfaktor enn kravet på 1,4. Eventuelle stabiliserende tiltak i skjæringer som ikke berøres direkte av utbyggingen, foreslås gjøres etter at togtrafikken er flyttet ut på nytt dobbeltspor. Det vil da være større avstand mellom skjæring og spor i drift og dermed mer gunstig med hensyn på gjennomføring og sikkerhet. En vil også da ha mer erfaring fra lokale forhold med hensyn på type tiltak og effekt av disse.


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


15 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016


5.6 Overflatestabilitet og tiltak For både nye skjæringer og eksisterende skjæringer det gjøres inngrep i, må det gjøres tiltak med hensyn på overflatestabiliteten. Løsmassene i området anses som svært utsatt for overflateerosjon og grunnvannserosjon og mulige overflateglidninger. Det må derfor påregnes tiltak for å redusere erosjonen i skråningene. I skjæringene som skal etableres planlegges det å systematisk å anlegge dype drensgrøfter i skjæringene for å håndtere grunnvann som drenerer ut mot overflaten. Drensgrøftene etableres med en dybde på 2 m. Vannet ledes i grøftene ut til siden av skjæringene og ned i jernbanens drenssystem. Videre kan det i tillegg også være aktuelt med en avskjærende terrenggrøft bak skråningstopp for å avskjære overflatevann fra å renne ut i skjæringen. I tillegg må det gjøres tiltak på overflaten i skjæringene. I utgangspunktet ønskes det å etablere et vegetasjonsdekke så raskt som mulig i skjæringene. I eventuelle spesielt problematiske skjæringer kan det være aktuelt med steinplastring.

Figur 15 Prinsipp for drensgrøfter i skjæringer

6. Fyllinger Nytt dobbeltspor skal etableres på utsiden av eksisterende spor og medfører utfylling i Vorma på store deler av strekningen. Som en del av utbyggingsprosjektet lenger nord (Fellesprosjektet FP1) pågår det allerede i dag utfylling på den sørligste delen av strekningen, fram til ca. km 71,7 like før Julsruddalsevja. Videre blir det utfylling forbi Julsruddalsevja og ved Sætre/Dytterud. Figurene under viser lokalisering og typisk snitt for utfyllingene.


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


16 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016


Figur 16 Fylling og massedeponi ved Julsruddalsevja

Figur 17 Fylling i Vorma ved Sætre

Fyllinger bygges opp i henhold til krav i Tekniske regelverk JU520 (ref. /1/):

Figur 18 Veiledende fyllingsgeometri (ref. /1/) Beregninger gir tilfredsstillende sikkerhetsfaktor av oppfyllingene. Generelt gir ny/utvidet fylling i foten av terrassene langs Vorma en bedret totalstabilitet. Oppfylling ved km 73,8 (forbi en ravine) krever etablering av motfylling for å oppnå tilfredsstillende sikkerhetsfaktor. Ved km 73,9 fungerer massedeponi i ravine som motfylling for fylling for sporet. Fyllingene bygges opp lagvis og komprimeres. Eventuelle bløte/løse topplag fjernes før utlegging av fyllingene. Fyllingene må plastres for å hindre erosjon. Basert på hydrauliske vurderinger føres plastringen opp til kote 125 (ref./10/).


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


17 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016


Figur 19 Fyllingsprofil i Vorma (hentet fra tegning F57011)

Figur 20 Vannstandsobservasjoner Mjøsa (ref./6/)

Ifølge vurderinger av strømningsforhold i Vorma vil den planlagte utfyllingen i Vorma gi minimale påvirkninger på strømningsforhold og erosjonsforholdene på østsiden av Vorma, ref. /9/. Nye oppfyllinger inntil eksisterende spor vil gi tilleggssetninger både på det eksisterende sporet og på ny jernbanefylling. Størrelse av setningene vil kunne variere med lokale grunnforhold. Det er utført setningsberegninger for en ca. 10 m oppfyllingen ved Julsruddalsevja. Et typisk profil er vist under.


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


18 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016


Figur 21 Snitt oppfylling ved Julsruddalsevja (km72,3)

Beregninger for et typisk profil med sand og silt med leir/silt-lag, basert på erfaringsverdier for deformasjonsparametere, gir i størrelsesorden følgende forventede setninger: Under eksisterende spor (1): ca. 2-5 cm Under ny jernbanefylling (2): ca. 8-12 cm Hoveddelen av setningene forventes å være unnagjort i løpet av ca. 5 år. Det må påregnes å justere eksisterende spor i løpet av anleggstiden.

7. Massedeponi i raviner Det er planlagt massedeponi i flere raviner langs Vorma, samt et svært omfattende massedeponi i Dytterudområdet. Massedeponiene må bygges opp lagvis og kontrollert. Det må legges drenerende lag i bunn og sidene av deponiene, samt en grøft i bunn av raviner, for å unngå heving av det generelle grunnvannsnivået i området. Det etableres en steinsjete i front av deponiene. Eksisterende bekker må ledes gjennom deponiene og videre slik at det ikke bygger seg opp et vanntrykk som kan gjøre oppfyllingene ustabile. Figurene under viser prinsipp for oppbygging av deponier.


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


19 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016


Figur 22 Prinsipp oppbygging av massedeponi

8. Midlertidige støttekonstruksjoner Ved bygging av nye konstruksjoner (kulverter og bruer) inntil eksisterende jernbanelinje, vil det enkelte steder være behov for midlertidige støttekonstruksjoner. Disse planlegges utført som bakforankret spunt med løsmassestag. For brufundamenter ute i Vorma og i Minnevika vil det være aktuelt med spuntkasser for å få gravet ut og etablert fundamentene.

9. Fundamentering av konstruksjoner

9.1 Generelt Generelt er det lagt opp til direktefundamentering av kulverter og bru for driftsveien. Jernbanebruene på strekningen (Dokknesevja bru, Julsruddalsevja bru, Minnevika bru og Langset bru) fundamenteres på svevende peler. I utgangspunktet er det lagt opp til svevende lukkede stålrørspeler, men betongpeler vil også bli vurdert nærmere for Dokknesevja bru og Langset bru. Fundamentering av de enkelte konstruksjonene omtales nærmere i fagrapport for konstruksjoner.

9.2 Pelefundamentering av jernbanebruer Det er utført en rekke totalsonderinger ved brustedene. Totalsonderingen er til dels utført til store dyp. Det er i forbindelse med detaljplanen utført totalsonderinger i Vorma, og enkelte av disse er utført til over 100 m. Det antas på bakgrunn av de utførte totalsonderingene at ingen peler for bruene vil treffe på berg. Aktuelle jordparametere er bestemt hovedsakelig basert på erfaring da det har vist seg vanskelig å få opp prøver i noen særlig grad, og at cptu-sonderinger har stoppet mot faste lag. Med dette grunnlaget er pelers bæreevne vurdert ut fra statisk bæreevneformel i henhold til Peleveiledningen. Vurdert bæreevne kan vise seg å være forsiktig anslått da massene i grunnen er overkonsoliderte. Samtidig vil pelene oppnå høyere bæreevne med tiden. Dette er godt dokumentert for E6 brua ved Minnesund da den ble utvidet til 4 felt. Denne økningen er imidlertid vanskelig å dokumentere basert på grunnundersøkelser og erfaringer alene og det vil være nødvendig å utføre forsøk for å kunne


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


20 av 20 UEH-10-A-55345 02B 12.02.2016


utnytte denne effekten i særlig grad. Vi vil derfor anbefale at det utføres prøvebelastning som del av den videre prosjekteringen. Vi anbefaler at prøvebelastningene utføres som statisk prøvebelastning på flere peler etter ulike tidspunkt etter installasjon, for eksempel umiddelbart etter ramming, 1 måned, 3 måneder og 6 måneder etter ramming. På den måten vil vi oppnå en dokumentasjon på hvor mye bæreevnen øker over tid.

10. Referanser /1/ Jernbaneverket. Teknisk regelverk JD520. Underbygning. Prosjektering og bygging, 03.09. 2015. /2/ Jernbaneverket. Teknisk Designbasis for Intercity. 06.02.2015. /3/ Statens vegvesen: "Håndbok V220. Geoteknikk i vegbygging". 2010. /4/ Statens vegvesen: "Håndbok V221. Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger". 2012. /5/ NGU: Nasjonal løsmassedatabase. www.ngu.no. /6/ Glommen og Laagens Brukseierforening: www.glb.no. /7/ Aas-Jakobsen/Geovita. UEH-00-A-55050 «Utbygging Eidsvoll-Hamar (UEH). Gardermobanen

(Gardermoen)-Eidsvoll. Dovrebanen (Eidsvoll)-Hamar. Venjar-Langset, Kleverud-Sørli. Forutsetninger vedrørende geoteknikk». Datert 26.11.2015.

/8/ Aas-Jakobsen/Geovita. UEH-10-A-55125 «Hovedplan. Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar. Eidsvoll – Langset. Geoteknisk datarapport». Datert 19.10.2012.

/9/ Aas-Jakobsen. UEH-00-A-55375 “Utbygging Eidsvoll-Hamar (UEH). Gardermobanen (Gardermoen)-Eidsvoll. Dovrebanen (Eidsvoll)-Hamar. Analyse av hydraulikk og erosjon for Vorma og Tangen bru». Datert 25.09.2015.

/10/ Ass-Jakobsen/NGI: UEH-10-A-55123 «Hovedplan. Dovrebanen (Eidsvoll)-Hamar. Eidsvoll-Langset. Hydrologi-fylling langs Vorma, strømning og erosjon». Datert 28.11.2011.


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


VEDLEGG UEH-10-A-55345 03B 12.02.2016

VEDLEGG 1 RAPPORT FRA 3.PARTSKONTROLL

Tredjepartskontroll geoteknikk Eidsvoll-Langset Jernbaneverket

DNV GL rapport nr: 2015-1288 DNV GL dokumentnr: 1YB7V43-4 Dato: 2016-02-05

Prosjekt navn: DNV GL AS DNV GL Oil & Gas Foundations P.O.Box 300 1322 Høvik Norway Tel: +47 67 57 99 00 NO 945 748 931 MVA

Rapport tittel: Oppdragsgiver:

Kontaktperson: Utgivelsesdato: Prosjektnr..: Org.enhet: Rapportnr.: Dokumentnr.:

Tredjepartskontroll Venjar-Langset Tredjepartskontroll Eidsvoll-Langset Jernbaneverket Postboks 217 Sentrum 0103 Oslo Anne Braaten 2016-02-05 PP147359 Foundations 2015-1288, Rev. 01 1YB7V43-4

Utarbeidet av: Verifisert av: Godkjent av:

Erik Tørum Senior geotekniker

Liv Hamre Avdelingsleder

Liv Hamre Avdelingsleder

☐ Ubegrenset distribusjon (internt og eksternt) Stikkord: Tredjepartskontroll, geoteknikk, skråningsstabilitet, skjæringer

☐ Ubegrenset distribusjon i DNV GL ☐ Begrenset distribusjon i DNV GL etter 3 år ☒ Ingen distribusjon (konfidensielt) ☐ Hemmelig

Reference to part of this report which may lead to misinterpretation is not permissible.

Rev. No. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Verifisert av Godkjent av

00 2016-01-11 Utgivelse av tredjepartskommentarer ET LIHA LIHA

01 2016-02-05 Oppdatert skjema ET LIHA LIHA

DNV GL – Dok. Nr. 1YB7V43-4, Dato: 2016-02-05 – www.dnvgl.com Side i

Innhold

1 INTRODUKSJON ............................................................................................................. 3

2 OPPDRAGETS OMFANG .................................................................................................... 5

3 DOKUMENTUNDERLAG .................................................................................................... 5

4 KOMMENTARER .............................................................................................................. 6

5 REFERANSER ................................................................................................................. 6 Appendiks A VERCOM-skjema

DNV GL – Dok. Nr. 1YB7V43-4, Dato: 2016-02-05 – www.dnvgl.com Side ii

1 INTRODUKSJON Jernbaneverket er i gang med å utarbeide detaljplan og reguleringsplan for dobbeltspor på strekingen Venjar (Gardermobanen) - Langset (Dovrebanen) og ønsker i den forbindelse å få utført tredjeparts kontroll av områdestabilitet og sikkerhet i skjæringer / skråninger i to områder på parsellen for å kvalitetssikre arealbeslag i reguleringsfasen. DNV GL har blitt engasjert til å utføre denne tredjepartskontrollen. Denne rapporten omhandler strekningen Eidsvoll stasjon til Langset. Venjar til Eidsvoll stasjon er omhandlet i en separat rapport. Figur 1 viser oversiktskart over området mens Figur 2 viser de spesifikke områdene som denne rapporten omhandler.

Figur 1 Oversiktskart (hentet fra Forslag til planprogram for offentlig ettersyn, UEH-05-A-55001 Rev 00B)

DNV GL – Doc. No. 1YB7V43-4, Date of issue: 2016-02-05 – www.dnvgl.com Side 3

Figur 2 Oversiktskart over området på Kråkvålhalvøya det er utført tredjepartskontroll (hentet fra norgeskart.no)

Rev. 1 av foreliggende rapport tar for seg oppdatering etter svar fra rådgivende ingeniør geoteknikk (RIG).

Skjæringer Kråkvålhalvøya


2 OPPDRAGETS OMFANG Oppdraget omfatter følgende arbeider:

• 3. parts kontroll av overordnede vurderinger og prinsipper for vurdering av områdestabilitet for: o Skjæringer nord og syd for løsmassetunnelen på Eidsvoll (omhandlet i en annen rapport) o Skjæringer over Kråkvålhalvøya

• 3. parts kontroll av overordnede vurderinger og prinsipper for vurdering av skråningsstabilitet av

eksisterende løsmassetunnel ved Eidsvoll i forbindelse med etablering av ny ved siden av (omhandlet i en annen rapport).

o Prosjektering av den konstruktive løsningen er ikke inkludert. Tredjepartskontrollen omfatter kontroll iht. Jernbaneverkets tekniske regelverk for reguleringsplannivå. Spesielt fagområde «Underbygning» kap. 7 og 8. inkl vedlegg til kap 8. Arbeidsomfanget begrenses til det følgende:

1. Kontrollere samsvar mellom teknisk design basis / Jernbaneverkets tekniske regelverk og prosjekterende sine forutsetningsnotater.

2. Kontrollere at det er utført tilstrekkelig grunnundersøkelser. 3. Kontrollere at prosjekteringsforutsetninger, herunder parametervalg er ivaretatt.

3 DOKUMENTUNDERLAG Følgende dokumenter, utarbeidet av rådgivere engasjert av Jernbaneverket, er benyttet som underlag for tredjepartskontrollen:

Dokumentnr. Tittel Rev. Dato

UEH-00-A-55050 Utbygging Eidsvoll – Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) – Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar Venjar – Langset, Kleverud - Sørli Forutsetninger vedrørende Geoteknikk

03B 2016-01-22

ICP-00-A-00030 Teknisk Designbasis for InterCity 01 2015-02-06

UEH-10-A-55345 Utbygging Eidsvoll – Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) – Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar Eidsvoll – Langset Geoteknisk Fagrapport Eidsvoll - Langset

01B 2015-12-11

UEH-00-A-55350 Utbygging Eidsvoll – Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) – Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) - Hamar Venjar – Langset Områdestabilitet Venjar - Langset

00B 2015-12-11

UEH-10-K-56001 10 EIDSVOLL - LANGSET KONSTRUKSJONER EIDSVOLL - LANGSET OVERSIKT

00A 2015-09-25

2100 IC Eidsvoll‐Langset Svar til 3.partskontroll Kråkvål

2016-01-25

I tillegg er resultater fra grunnundersøkelser hentet inn fra e-rom i form av borplan (G105), enkeltsonderinger (totalsonderinger), laboratorierapport fra prøvetakingshull EL19 og geoteknisk datarapport fra 2012 (UEH-10-A-55125 rev 00A). Det er per tid ikke mottatt en samlet grunnundersøkelsesrapport for det aktuelle området med alle utførte undersøkelser. Det planlegges imidlertid supplerende grunnundersøkelser for denne skjæringen.


4 KOMMENTARER Det vises til rapport UEH-10-A-55345 rev 01B og svar til 3. partskontroll på Kråkvål som underlag samt resultater fra grunnundersøkelser som oversendt og innhentet gjennom e-rom.

Se vedlegg A for kommentarer. Tredjepartskontrollen anses som lukket i denne planfasen. Det er imidlertid enkelte kommentarer som er «lukket med kommentar», det er kommentert hva som må utredes videre i neste planfase.

5 REFERANSER

/1/ Teknisk regelverk JBV.

/2/ JBV rapport UEH-05-A55001 rev. 00B. «DETALJREGULERINGSPLAN FOR GARDERMOBANEN VENJAR-EIDSVOLL I EIDSVOLL KOMMUNE». Datert 2015-03-18.


APPENDIKS A VERCOM-skjema

DNV GL – Doc. No. 1YB7V43-4, Date of issue: 2016-02-05 – www.dnvgl.com Page A-1

DNV GL Prosjekt: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset

DNV GL Prosjekt nr.: PP147359

Dokumentnr. 1YB7V43-5

Dokumentunderlag: Det henvises til DNV GL rapport 2015-1288

s. 1 av 3 MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar

VerCom versjon

Utarbeidet av ET Verifisert av LIHA

Sign Dato Sign Dato

0 2016-02-05 2016-02-05

VERCOM Sammendrag: Totalt antall kommentarer 5 Totalt antall kommentarer med kategori MS Totalt 0 Åpen 0 Totalt antall kommentarer med kategori TS Totalt 4 Åpen 0 Totalt antall kommentarer lukket med kommentar (LK) 3

Nr. Kommentar Kategori Status

1. Detaljerte beregninger

De utførte vurderingene er av rådgiver betraktet som foreløpige. DNV GL ber om detaljerte beregninger for å kunne kvalitetssikre arealbeslag. Stabilitetsanalyser bes derfor framlagt for kontroll. Selv om det er en avlastning må også stabiliteten ned mot Minnevika utredes.

SVAR Geovita: Beregningene i notat V-002 «Dyp skjæring på Kråkvål – foreløpige vurderinger av stabilitet» fra 28.08.2015 er å anse som foreløpige, da det pr 28.08 kun var mottatt fra totalsonderinger for området. For beregningene lagt til grunn i rapporten «Geoteknisk Fagrapport Eidsvoll-Langset» (UEH-10-A-55345) var det mottatt en del flere resultater fra grunnundersøkelser og anses som tilstrekkelig for angivelse av arealbeslag. I fagrapporten er også stabiliteten ned mot Minnevika vurdert. Det er planlagt supplerende grunnundersøkelser for ytterligere vurderinger av stabilitet ned mot Minnevika. Stabilitetsvurderinger for ny skjæring på Kråkvål og for skråning ned mot Minnevika er vedlagt i vedlegg 2. DNV GL (2016-02-05): DNV GL aksepterer svaret og lukker kommentaren. Det er imidlertid noe usikkerhet ift. geotekniske dimensjoneringsparametere ettersom det skal suppleres med grunnundersøkelser, og kommentaren er derfor lukket med denne bemerkningen.

TS LK






2. Generelt - Dimensjonerende poretrykk Det er ikke klart om skjæringene dimensjoneres for framtidige klimaendringer, potensielt med høyere nedbørsintensitet og dermed høyere poretrykk. DNV GL etterspør hvilket poretrykk som skal ligge til grunn for dimensjonering av skråningene.

SVAR fra Geovita: Det er hittil kun utført 2 avlesninger av poretrykksmåler installert på Kråkvål. For å ta høyde for en eventuell årstidsvariasjon er det i beregningene lagt til grunn et grunnvannsnivå 2 m over det er som er avlest. Skjæringen over Kråkvålplatået vil i fremtiden fungere som en dyp drensgrøft for området langs skjæringen, slik at det forventes ikke at grunnvannsnivå eller poretrykk vil øke inn mot skjæringen. Det skal etableres drensgrøfter i skjæringene for å holde grunnvann unna overflaten. Grunnvannsmålingene som startet opp høsten 2015 skal videreføres i 2016, og vil legge grunnlag for en nærmere vurdering av beregningsmessig grunnvannsstand.

Etter avtale på møte 21.01.16 er det utføret stabilitetsberegninger med variasjoner i grunnvannsnivået, se vedlegg 2.

DNV GL (2016-02-05): DNV GL aksepterer svaret og lukker kommentaren. Det kommenteres imidlertid at poretrykksnivåene må følges opp videre og stabiliteten utredes i neste planfase.

TS LK

3. Bruddmekanisme og krav til materialfaktor Det er i UEH-10-A-55345 beskrevet at «Treaksialforsøk viser en dilaterende oppførsel også for leire». Vennligst oversend dokumentasjon på dette. SVAR fra Geovita: Det er utført treaksialforsøk på prøver med leire tatt opp langs Vorma. Resultater fra treaksialforsøkene er vist i rapport UEH-10-A-55125_00A «Geoteknisk datarapport» (se punkt 4). DNV GL (2016-02-05): DNV GL aksepterer svaret og lukker kommentaren.

TS L






4. Datarapport grunnundersøkelser/ tolkede parametere DNV GL kan ikke se å ha fått oversendt verken gamle eller nye datarapporter fra grunnundersøkelser. Vennligst oversend relevante datarapporter og eventuelle rapporter med tolkning av geotekniske parametere. SVAR Geovita: Minnebrikke overlevert på møtet inneholder datarapport fra Hovedplan i 2012 med grunnundersøkelser utført i perioden 2005 til 2012 for strekningen Eidsvoll-Langset (rapport UEH-10-A-55125 Geoteknisk datarapport). Tekst vedrørende geotekniske dimensjoneringsparametere er gitt i vedlegg. Denne gjelder også områder utenfor Kråkvålplatået. DNV GL (2016-02-05): DNV GL aksepterer svaret og lukker kommentaren. Det kommenteres imidlertid at resultater fra supplerende grunnundersøkelser må benyttes som underlag for stabilitetsberegninger i neste planfase.

TS LK

5. Grunnundersøkelser Angående grunnundersøkelser kan ikke DNV GL finne resultater fra CPTU og poretrykksmålere for den aktuelle skjæringen. I og med at området ligger rett sør for Minnesundtrinnet, kan det etter DNV GL’s syn ikke utelukkes at det lokalt er varierende grunnforhold. Det tilrås derfor at CPTU utføres for antatt stabilitetskritisk snitt for å finne lagdeling og at årstidsvariasjoner av poretrykkstilstanden dokumenteres og benyttes som underlag i prosjekteringen. Videre tilrås det at det tas opp (ytterligere) prøver som det utføres laboratorieundersøkelser på i form av passive triaksialforsøk for å bestemme friksjonsvinkler.

Kommentar fra Geovita: Resultater fra grunnundersøkelser utført i detaljplanfasen i 2015 (bl.a CPTU, prøver og poretrykksmålinger på Kråkvål) ligger på Jernbaneverkets e-room for grunnundersøkelser. Det er i tillegg planlagt supplerende grunnundersøkelser i området.

R -

– o0o –

Rådgivende ingeniører geoteknikk Lilleakerveien 4, 0283 Oslo Tlf: 22 51 31 80 www.geovita.no

Kontr.

Side

Sign.

kto Prosj. nr. Prosjekt Dato

2100 IC Eidsvoll‐Langset Svar til 3.partskontroll Kråkvål 25.01.2016

VEDLEGG 1

DIMENSJONERINGSPARAMETERE


Kontr.

Side

1 Sign.


2100 IC Eidsvoll‐Langset Dimensjoneringsparametere 16.11.15

O:\Data\Arkiv\2100 IC Venjar - Sørli\Tekst\Rapporter\Kommentarer 3.Parts Kontroll\Detaljplan Eidsvoll-Langset\Dimensjoneringsparametere Eidsvoll-Langset_Til 3.Part.Dotx.Docx Antall sider: 6

1 Dimensjoneringsparametere

1.1 Dimensjoneringsparametere Av grunnundersøkelser er det utført totalsonderinger, cptu-sonderinger, opptak av prøveserier og nedsetting av poretrykksmålere. I avsetninger sand/siltavsetninger hvor det er svært vanskelig å få tatt opp uforstyrrede prøver, er tolkning av cptu sammen med erfaringsverdier for type jordart fra poseprøver (forstyrrede prøver) lagt til grunn for tolkning. I de mer leirige avsetningene sør på parsellen, fra Eidsvoll stasjon og nordover fram til omtrent Dokknes, hvor det tatt opp «uforstyrrede» sylinderprøver, legges resultater fra laboratorieforsøk også til grunn for dimensjoneringsparameterne.

1.1.1 Tyngdetetthet Tyngdetetthet baseres på rutineundersøkelser fra prøveserier og på erfaringsverdier. For sand og silt i øvre deler av avsetningene: γ = 19,0 kN/m3 For masser i nivå med Vorma: γ = 20-21 kN/m3

1.1.2 Plastisitetsindeks Ip Plastisitetsgrensen Ip for leire er angitt for enkelte prøver og er i størrelsesorden 5-10%.

1.1.3 Overkonsolideringsgrad OCR Det er utført ødometerforsøk (CRS) på prøver fra borpunkt 31 og 54. Forsøkene viser ingen tydelig markering av prekonsolideringsspenningen, pc’. OCR baseres derfor på geologisk historie og på cptu. Basert på geologisk historie ansees avsetningene i og langs Vorma å være betydelig overkonsoliderte. Med en øvre marine grense på ca kote 190, vil OCR være som viset under. Tidligere p0’ er beregnet med grunnvannsstand fra terreng, slik at OCR vist i figuren til venstre anses som en «minimumsverdi» basert på tidligere overlagringspenning Et typisk profil med OCR basert på spisstrykket fra en cptu sondering langs Vorma er vist i figuren under til høyre. OCR er beregnet i henhold til ref. /1/


Kontr.

Side

2 Sign.




Figur 1 Overkonsolideringsgrad OCR for avsetninger langs Vorma

1.1.4 Skjærstyrke Tolkning i sand (effektivspenningsparametere) Friksjonsvinkelen φ for sand og silt er tolket ut fra spissmotstand fra cptu basert på bæreevneteori. Ut fra netto spissmotstand settes plastifiseringsvinkelen til -15 for sand og siltmassene, ref. /2/. For drenerte forhold bestemmes tanφ utfra beregnet Nq (Nq = qc/σv0’) og korrelasjon mot tanφ, ref. /3/.

Tolkning for cptu 100 (ved topp skjæring ved Sætre, kt 149,4). Utført til 11m:

Dybde Fra kornfordeling

Klassifisering iht cptu

Nq Antatt Plastifiseringsvinkel

(β)

tanφ / φ

0-6 m Sand Sand/siltig sand/grusig sand

80-120 -15 0,84 / 40°

6–11 m Sand / siltig sand

Sand/siltig sand/sandig silt

40-70 -15 0,73 / 36°

Tolkning for cptu 104 (ved planlagt nytt spor mellom Sætre og Dytterud, kt 137,8). Utført til ca.

7m:


Kontr.

Side

3 Sign.




Dybde Fra

kornfordeling Klassifisering

iht cptu Nq Antatt

plastifiseringsvinkel (β)

tanφ / φ

0-2 m ikke mottatt ennå Sand / grusig sand

>100 -15° 0,84 / 40°

2-7 m ikke mottatt ennå Sand / siltig sand

70-90 -15° 0,75 / 37°

Tolkning for cptu EL19 (Kråkvålplatået, kt 157,7). Utført til ca. 7m.:

Dybde Klassifisering

iht kornfordeling

Klassifisering iht cptu

Nq Antatt plastifiseringsvinkel

(β)

tanφ / φ

0-2 m Sand Sand / grusig sand

>100 -15° 0,84 /40°

2-7 m Sand Sand / siltig sand 100 -15° 0,84 /40° Resultater fra cptu tyder på fast sand i de øvre ca. 10 m i avsetningene. Tolkning i leire (effektivspenningsparametere og udrenert skjærstyrke) Friksjonsvinkel og attraksjon er tolket ut fra treaksialforsøk på prøver fra borpunkt 2, 31, 54 og 66. Tolkning med hensyn på friksjonsvinkel og attraksjon a, gir følgende verdier:

Prøvepunkt Dybde (m) Kote Type forsøk

Tanφ / φ a Utpresset porevann under forsøk 1 (cm3)

2 (kt 128,5)

8,6 9,6

120 119

CIUA 0,55 / 29° 25 3,5 (godt forsøk) 9,5 (akseptabelt forsøk)

31 (kt 122,5)

3,6 5,5 7,7

119 117 115

CIUA 0,57 / 30° 24 4,5 (godt forsøk) 3,0 (godt forsøk) 3,5 (godt forsøk)

54 (kt 120,6)

2,4 7,5

118 113

CIUA 0,57 / 30° 10-16 2,0 (godt forsøk) 6,5 (akseptabelt forsøk)

66 (kt 162,1)

8,5 9,5

154 153

CIUA 0,55 / 29° 10 10,5 (dårlig forsøk) 11,0 (dårlig forsøk)

1 iht refV220//. Alle forsøk viser en dilaterende oppførsel. For leire i/langs Vorma benyttes φ = 30° og attraksjon lik 10-20. I Minnevika gjøres egne vurderinger. Udrenert styrke for leire tolkes ut fra cptu og treaksialforsøk (avhengig av prøveforstyrrelse). Udrenert skjærstyrke tolket som skjærstyrke fra treaksialforsøkene ved 2% tøyning gir for prøve 31 sammenfallende verdier med cptu, mens for prøve 54 fåes forholdsvis lave verdier sammenlignet med cptu. Prøver fra punkt 54 indikerer større prøveforstyrrelse enn prøve 31. I beregninger med udrenert skjærstyrke legges verdier fra cptu til grunn.


Kontr.

Side

4 Sign.




En sammenstilling av udrenert skjærstyrke fra cptu er gitt under. Udrenert skjærstyrke er tolket i henhold til ref. /1/. En typisk tolkning fra cptu er vist under:

Figur 2 su-profil fra cptu i borpunkt 54 (like nord for Eidsvoll st)

Erfaringsverdier for skjærstyrke (friksjonsvinkel og attraksjon) For avsetninger der hvor det ikke har vært mulig å få opp uforstyrrede prøver eller hvor det har vært for fast til å få utført cptu benyttes følgende erfaringsverdier.

Figur 3 Erfaringsverdier, ref. /2/


Kontr.

Side

5 Sign.




1.1.5 Deformasjonsparametere Det er utført ødometerforsøk (CRS) på prøver fra borpunkt 31 (dybde 4,5m, 5,6m og 7,6m) og borpunkt 54 (dybde 1,4m og 3,4m). Prøvene er angitt som siltig leire og leire. Forsøkene viser ingen tydelig prekonsolideringsspenning eller overkonsolideringsområde. Tolkning av forsøkene med en spenningseksponent på 0,5 i henhold til Janbu (ref. /5/) gir følgende verdi for modultallet: Siltig leire/leire: m = ca. 100 For sand og silt benyttes erfaringsverdier fra Janbu, ref. /5/:

NC sand under grunnvannstand: Løs, fin m < 150

Middels m = 150 – 250 Fast, grov m > 250

Silt: m = 25-100 (fra fin, løs silt til grov, fast silt)

For spenninger i overkonsolidert område, benyttes det i beregningene en faktor for forhold mellom M og Moc, ref. Janbus modell for sand, ref. /6/. Tolkning av modul fra cptu gir veldig varierende resultater og må vurderes nærmere. I forbindelse med setningsvurderinger i detaljplan, benyttes derfor erfaringsparametere.

1.1.6 Permeabilitet Som grunnlag for vurderinger med hensyn på drenering og beregningsmessig poretrykk/forløp av grunnvannsspeilet, er permeabilitetskoeffisienten k tolket etter Hazens formel (ref./5/): k = C1 d10

2 (cm/sek) hvor C1 = 100 til 150 cm-1 d10 = korndiameter i cm ved 10% passering ved sikting Under er det vist en figur med permeabilitet tolket etter Hazens formel for sand- og siltprøver.


Kontr.

Side

6 Sign.




1.2 Referanser /1/ Karlsrud, NGI: «CPTU-seminar SVV 26.04.2010 NGIs bruk og erfaringer». /2/ Sandven: «Strenght and deformastion properties of fine grained soils obtained from piezocone

tests”. 1990. /3/ Lunne, NGI: «Geotekniske dimensjoneringsparametre. Feltundersøkelser – CPTU-sonderinger».

Kursdagene 1999. /4/ Sandven: “Geotechnical properties of a natural silt deposit obtained from field and laboratory tests”.

“Characterisation and engineering properties of natural soils, Volume 2.” 2003. /5/ Janbu: “Grunnlag i geoteknikk”. 1989. /6/ Vianova GeoSuite AB. GS Settlement. 2013.


Kontr.

Side

Sign.


2100 IC Eidsvoll‐Langset Svar til 3.partskontroll Kråkvål 25.01.2016

VEDLEGG 2

STABILITETESBEREGNINGER KRÅKVÅL


Kontr.

Side

1 Sign.


2100 IC Eidsvoll‐Langset Oppsummering av stabilitetsberegninger for Kråkvål 25.01.2016

O:\Data\Arkiv\2100 IC Venjar - Sørli\Tekst\Rapporter\Kommentarer 3.Parts Kontroll\Detaljplan Eidsvoll-Langset\Oppsummering Av Beregninger Kråkvål_Til 3.Part.Docx Antall sider: 6

2 Oppsummering av beregninger for Kråkvål

2.1 Innledning I det følgende er det vist stabilitetsberegninger lagt til grunn for Geoteknisk Fagrapport Eidsvoll-Langset (rapport UEH-10-A-55345) for ny skjæring på Kråkvål og for skråning ved søndre landkar for ny bru over Minnevika. For nærmere opplysninger vedrørende skjæring og skråning ned mot Minnevika, vises det til den geotekniske fagrapporten.

2.2 Prosjekteringsforutsetninger For prosjekteringsforutsetninger henvises det til rapport UEH-00-A-55050 «Forutsetninger vedrørende geoteknikk» (ref./1/). For stabilitetsvurderingene på Kråkvål er det benyttet følgende krav til sikkerhetsfaktor: Permanent spor: γm = 1,4 Anleggsfase (uten nærliggende spor): γm = 1,3 Basert på grunnforholdene i området anses bruddmekanismen som seig. Ref også Geoteknisk fagrapport Eidsvoll-Langset (rapport UEH-10-A-55345).

2.3 Grunnforhold og dimensjoneringsparametere For grunnforhold og lokalisering av grunnundersøkelser vises det til Geoteknisk fagrapport for Eidsvoll-Langset (ref. /2/). For dimensjoneringsparametere vises det til vedlegg 1.

2.4 Stabilitetsberegninger skjæring Kråkvål Det er utført beregninger for skjæringen i snittet vist på figur under.

Figur 1 Beregnet snitt for ny skjæring på Kråkvål


Kontr.

Side

2 Sign.




Beregnet jordprofil er tolket ut fra totalsonderinger, cptu-sondering og prøveserie (poseprøver). Følgende jordprofil er lagt til grunn:

Dybde (m)

Jordart Tyngdetetthet (kN/m3)

Attraksjon* (kPa)

Friksjonsvinkel (°)

0-7 Sand 18 4 37 7-12 Sandig silt 18 4,5 34 12-16 Sandig, leirig silt 18 5 31 16- Sandig silt 18 4,5 37

* attraksjonen er konservativt antatt i forhold til erfaringsverdier. Grunnvannstanden er ved 2 avlesninger hittil, målt til å ligge i ca. 9 m dybde. I beregningene er det lagt til grunn en grunnvannsstand 2 m over målt for å ta høyde for eventuelle årstidsvariasjoner, dvs. på 7 m dybde. Det er planlagt drensgrøfter i skjæringene som skal holde grunnvann unna skjæringsfronten. For å se hvordan variasjoner i grunnvannsstanden påvirker sikkerhetsfaktoren ble det avtalt på møte 21.01.2016 at det i tillegg skulle utføres beregninger for en variasjon av grunnvannstand 2m opp og 2m ned i forhold til det beregningsmessige nivået på 7m. Trafikklast for planlagt vei langs/i skråningstopp er satt til 13 kN/m2, og terrenglast på terreng for øvrig er satt til 6,5 kN/m2. Begge laster er inkludert en lastfaktor på 1,3. Beregningene er utført med beregningsprogrammet Slide versjon 6.0 fra RockScience (ref. 1). Enkelte beregninger er også utført i beregningsprogrammet GeoSuite Stabilitet versjon 15.1. Oppsummering av resultater:

Beregning Minste beregningsmessig sikkerhetsfaktorSkjæring Kråkvål 1:2,5 (permanent situasjon) Grunnvannstand på 7m

1,43

Skjæring Kråkvål 1:2,5 (anleggssituasjon) Grunnvannstand på 7m

1,37

Beregninger med variasjon av grunnvannstand over og under beregnet grunnvannstand på 7m: Skjæring Kråkvål 1:2,5 (permanent situasjon) Grunnvannstand på 5m

1,38

Skjæring Kråkvål 1:2,5 (permanent situasjon) Grunnvannstand på 6m

1,41


1,46


1,46

Selve beregningene er vist i vedlegg 2.1.


Kontr.

Side

3 Sign.




2.5 Stabilitetsvurderinger skråning mot Minnevika I nordenden av skjæringen over Kråkvålplatået skal det etableres landkar for ny bru over Minnevika. For å unngå omfattende graving i foten av skjæringen er det planlagt at første søyleakse etableres fra fylling lange skråningsfoten. Denne oppfyllingen vil også fungere som en motfylling og gi bedret stabilitet for skråningen. Det er utført stabilitetsberegninger for eksisterende situasjon, for avgravet situasjon og for situasjon i ytterkant for ny skjæring/skråning. Beregnede snitt er vist på figuren under.

Figur 2 Beregnet snitt for skråning ned mot Minnevika

Figur 3 Skisse beregningssnitt 1 (landkar og søyle skal fundamenteres på peler)

Det er utført få grunnundersøkelser i området ut mot skråningen ned mot Minnevika, så her er det planlagt supplerende grunnundersøkelser bestående av totalsonderinger/dreietrykksonderinger, cptu, prøveserie og poretrykksmålere. I beregningene er det lagt til grunn et jordprofil basert på antatt gjennomsnittverdi for friksjonsvinkel og attraksjon basert på cptu og prøveserie lagt til grunn for beregningene over (se også vedlegg om dimensjoneringsparametere). Følgende verdier er lagt til grunn i beregningene:


Kontr.

Side

4 Sign.




Jordart Tyngdetetthet

(kN/m3) Attraksjon*

(kPa) Friksjonsvinkel

(°) Sand/silt 19 4 35

Silt/leire, Minnevika 19 0 27 Grunnvannstanden ut mot skråningen er basert på målt grunnvannstand inne på platået og bunnnivå i ravinene i skråningen. Også i denne skråningen er det planlagt dype drensgrøfter. Det er benyttet trafikklast for toglast på hele terrengflaten bak skråningstopp, selv om last ved skjæringstopp vil føres ned via landkar og peler. Terrenglast utenfor togtraseen er satt til 6,5 kPa (inkludert lastfaktor på 1,3). Beregningene er utført med beregningsprogrammet Slide versjon 6.0 fra RockScience (ref. /3/). Oppsummering av resultater:

Beregning Minste beregningsmessig sikkerhetsfaktor

Eksisterende situasjon (helning ca 1:1,4)

1,11

Snitt 1 Helning 1:2 (nb! planlagt helning er 1:2,5)* aφ-beregning for silt/leirlag i Minnevika

1,48 (1,66 for lokalstabilitet for oppfylling)

Snitt 1 Helning 1:2 (nb! planlagt helning er 1:2,5)* su-beregning for silt/leirlag i Minnevika

1,48 (1,69 for lokalstabilitet for oppfylling)

Snitt 2 Helning 1:2,5

1,52

* Beregninger for snitt 1 er utført med skråningshelning 1:2, mens det er planlagt med en helning 1:2,5. Når resultater fra supplerende grunnundersøkelser foreligger vil det utføres beregninger med skråningshelning 1:2,5 Selve beregningene er vist i vedlegg 2.2.

2.6 Referanser /1/ Aas-Jakobsen/Geovita. UEH-00-A-55050 «Utbygging Eidsvoll-Hamar (UEH). Gardermobanen

(Gardermoen)-Eidsvoll. Dovrebanen (Eidsvoll)-Hamar. Venjar-Langset, Kleverud-Sørli. Forutsetninger vedrørende geoteknikk». Datert 22.01.2016.

/2/ Aas-Jakobsen/Geovita. UEH-00-A-55345 «Utbygging Eidsvoll-Hamar (UEH). Gardermobanen (Gardermoen)-Eidsvoll. Dovrebanen (Eidsvoll)-Hamar. Eidsvoll-Langset. Geoteknisk Fagrapport Eidsvoll-Langset». Datert 11.12.2015.

/3/ Slide. Rockscience Inc. www.rocscience.com.


Kontr.

Side

Sign.



O:\Data\Arkiv\2100 IC Venjar - Sørli\Tekst\Rapporter\Kommentarer 3.Parts Kontroll\Detaljplan Eidsvoll-Langset\Oppsummering Av Beregninger Kråkvål_Til 3.Part.Docx Antall sider:

VEDLEGG 2.1

STABILITETSBEREGNINGER FOR NY SKJÆRING PÅ KRÅKVÅL


Kontr.

Side

Sign.



O:\Data\Arkiv\2100 IC Venjar - Sørli\Tekst\Rapporter\Kommentarer 3.Parts Kontroll\Detaljplan Eidsvoll-Langset\Oppsummering Av Beregninger Kråkvål_Til 3.Part.Docx Antall sider:

VEDLEGG 2.2

STABILITETSBEREGNINGER FOR NY SKRÅNING VED LANDKAR FOR NY BRU OVER MINNEVIKA


Venjar - Langset


Eidsvoll - Langset


VEDLEGG UEH-10-A-55345 03B 12.02.2016

VEDLEGG 2 BORPLANER MED UTFØRTE

GRUNNUNDERSØKELSER

Documents

Geoteknisk fagrapport Eidsvoll–Langset