GEM rapport 2010

Global EntrEprEnEurship Monitor

Erlend bullvåg

lars Kolvereid

bjørn Willy Åmo

EntrEprEnørskap i norgE 2010

GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITORENTREPRENØRSKAP I NORGE 2010

Erlend Bullvåg, Lars Kolvereid og Bjørn Willy Åmo

Handelshøgskolen i Bodø

Although data used in this work are collected by the GEM Consortium, their analysis and interpretation are the sole responsibility of the authors.

5

innholdGEM BEGREPER .................................................................................................... 9

SaMMEndRaG .................................................................................................... 10

ExEcutivE SuMMaRy ....................................................................................... 11

1 intROduKSJOn .............................................................................................. 13

2 EntREPREnøRSKaP i nORGE ..................................................................... 15

3 EntREPREnøRSKaP i uliKE land ............................................................ 19

4 HOldninGER til EntREPREnøRSKaP ..................................................... 25

5 HvilKE BEdRiftER SKaPER nORSKE EntREPREnøRER? ..................... 28

6 GEM EKSPERtEnE OM fORHOldEnE fOR EntREPREnøRSKaP

i nORGE ............................................................................................................ 33

7 REGiOnalE fORSKJEllER i EntREPREnøRSKaP .................................. 36

aPPEndiKS 1- tallGRunnlaG fOR SEntRalE fiGuRER ........................ 50

aPPEndiKS 2 - nORSK GEM............................................................................. 52

innOvaSJOn nORGE ......................................................................................... 53

HandElSHøGSKOlEn i BOdø ......................................................................... 54

KunnSKaPSPaRKEn BOdø aS ....................................................................... 55

E n t R E P R E n ø R S K a P i n O R G E 2 0 1 0

6

Figur 1.1 Global Entrepreneurship Monitors forskningsmodell ................................................................................................14Figur 2.1 TEA i Norge, aldersgruppen 18 - 64 år, 2002-2010 .......................................................................................................15Figur 2.2 TEA etter fase 2002-2010 ...................................................................................................................................................16Figur 2.3 Andel kvinner i alderen 18 - 64 år av involverte i forsøk og nyetablerte bedrifter ................................16Figur 2.4 Antall involverte i TEA etter fase .......................................................................................................................................16Figur 2.5 Antall kvinner og menn i alderen 18 - 64 år involvert i tidligfase entreprenørskap i Norge ..............................17Figur 2.6 Utviklingen i andelen kvinner i alderen 18 - 64 år involvert i i tidligfase entreprenøriell aktivitet i Norge ....18Figur 2.7 Sektoriell fordeling av entreprenører involvert i TEA. ..................................................................................................18Figur 2.8 Årsaker til nedleggelse av bedrifter ................................................................................................................................18Figur 3.1 Tidlig fase entreprenøriell aktivitet i innovasjonsdrevne land i GEM 2010. .......................................................... 19Figur 3.2 Tidlig fase entreprenørskap sammenstilt med bruttonasjonalprodukt i alle land som deltar i GEM 2010. .............................................................................................................................................................. 20Figur 3.3 Sammenehengen mellom ”Rule of Law” indeksen og andelen av etablererer som starter bedrifter for å øke velstanden eller for å få en bedre livsstil. ....................................................................................................................... 21Figur 3.4 Tidligfase entreprenøriell aktivitet fordelt på kjønn i GEM land med innovasjonsdrevet økonomi .............. 22Figur 3.5 Andelen av tidligfase entreprenører med moderat til høye vekstambisjoner...................................................... 22Figur 3.6 Andelen av tidligfase entreprenører i innovasjonsdrevne land med nye produkter og/eller markeder i snitt 2008 til 2010 ............................................................................................................................................................... 23Figur 3.7 Forventet andel av kunder fra utlandet snitt perioden 2008 til 2010..................................................................... 24Figur 4.1 Andel som mener at det er gode muligheter for etablering i nærmiljøet de neste seks månedene fordelt på kjønn i alderen 18-64 år ...............................................................................................................................................25Figur 4.2 Andelen av befolkningen i aldersgruppen 18-64 år i innovasjonsdrevne land som ser gode muligheter for oppstart de kommende 6 månedene ............................................................................................................................ 26

fiGuRER

Tabell 6.1 Omgivelsesfaktorer som kartlegges blant GEM ekspertene 2010 ...........................................................................33

Tabell 7.1 Tidligfase entreprenøriell aktivitet i Norge pr fylke og region ..................................................................................37

Tabell 7.2 TEA for kvinner og menn og andel kvinner av TEA involverte pr region ................................................................40

Tabell 7.3 Holdninger og motivasjon til entreprenørskap i befolkningen................................................................................41

Tabell 7.4 Andel av involverte i TEA som venter å ha 6 eller flere ansatte om 5 år - pr fylke ................................................43

Tabell 7.5 Andel av involverte i TEA som venter å ha 6 eller flere ansatte om 5 år - pr region .............................................43

Tabell 7.6 Andel av involverte i TEA som forventer å ha inntekter fra utlandet ......................................................................43

Tabell 7.7 Andel som rapporterer at det er blitt vanskeligere å starte bedrift sammenlignet med

for ett år siden ......................................................................................................................................................................44

Tabell 7.8 Andel av entreprenørene som opplyser at det er blitt lettere å vokse for bedriften enn

for ett år siden ......................................................................................................................................................................44

Tabell 7.9 Rangering av fylker etter entreprenøriell aktivitet .................................................................................................... 45

taBEllER

7


Figur 4.3 Andelen av respondentene som mener de har tilstrekkelig kunnskap og kapabilitet for entreprenørskap i Norge sammenlignet med andre land ........................................................................................ 27Figur 4.4 Andel av de som mener de har tilstrekkelig kunnskap og kapabilitet for entreprenørskap ............................. 27Figur 5.1 Entreprenørenes nåværende og forventede jobbskapning om 5 år ...................................................................... 28Figur 5.2 Andelen av TEA involvert i høypotensial entreprenørskap 2002 til 2010 .............................................................. 29Figur 5.3 Andel av TEA som forventer 6 til 19 og 20+ ansatte om 5 år i de innovasjonsdrevne landene i GEM ........... 30Figur 5.4 Andelen av aktive i TEA med ambisjoner om inntekter fra utenlandske kunder i 2009 og 2010 .................... 30Figur 5.5 Finanskrisens betydning for utfordringen med å starte bedrift .............................................................................. 30Figur 5.6 Nyetablerte entreprenørers oppfatning av finanskrisens effekt på tilgangen på forretningsmuligheter .... 31Figur 5.7 Gjennomsnittlig antall medlemmer i gründerteamet i innovasjonsdrevne land ............................................... 32Figur 6.1 Forhold for entreprenørskap i 2010 i Norge, Sverige Finland, Storbritannia og USA ......................................... 34Figur 6.2 Hvordan de 5 ulike utsagnene i teamet H - fysisk infrastruktur bedømmes av de norske ekspertene i 2010 ....................................................................................................................................................35Figur 6.3 Teknologioverføring og teknologiutvikling over tid i Norge .....................................................................................35Figur 7.1 TEA etter fylke sortert etter region og fylke ................................................................................................................... 38Figur 7.2 TEA etter fylke ...................................................................................................................................................................... 39Figur 7.3 Antall involverte i tidligfase entreprenøriell aktivitet pr fylke .................................................................................. 39Figur 7.4 Antall involverte i TEA per region ................................................................................................................................... 39

8


9

GEM – Global Entrepreneurship Monitor. Et longitudinelt internasjonalt forskningsprosjekt som siden 1999 årlig har undersøk omfanget av og forholdene for entreprenørskap i ulike land. I 2010 deltar 60 land og territorier i GEM prosjektet.

ETABLERINGSfORSØK – et etableringsforsøk skjer når noen aktivt planlegger en ny bedrift. Det forutsettes at gründeren er medeier i bedriften og at han eller hun i løpet av de siste 12 månedene har gjennomført konkrete aktiviteter for å få bedriften opp og gå. Aktiviteter som å sette sammen et etablererteam, søke etter utstyr, spare penger til etableringen eller skrive en forretningsplan kan være eksempler på konkrete aktiviteter. For å regnes som et forsøk forutsettes det også at etablereren ikke har tatt ut lønn fra bedriften i mer enn 3 måneder.

Ny bedrift – en ny bedrift er under 42 måneder gammel, og gründeren har ikke mottatt lønn fra bedriften lengre enn den har eksistert.

Etablert bedrift – en etablert bedrift er en bedrift som er mer enn 42 måneder gammel.

TEA – Tidligfase Entreprenøriell Aktivitet. Dette er summen av etableringsforsøk og nye bedrifter, som involverer befolkningen mellom 18 og 64 år. Noen ganger er TEA lavere enn summen av etableringsforsøk og nye bedrifter. Dette er tilfeller hvor en person hevder å være involvert i et etableringsforsøk samtidig som han eller hun oppgir å eie en ny bedrift. Slike etablerere blir kun medregnet en gang.

GEM BEGREPER

10

Norge deltar i Global Entrepreneurship Monitor (GEM) for 11 gang i 2010. I alt deltok 60 forskjellige land i prosjektet i 2010, deriblant 22 land med innovasjonsdrevet økonomi, som det er mest aktuelt å sammenligne Norge med. Norges score på tidlig fase entreprenøriell aktivitet (TEA) har falt noe de to siste årene og ligger nå på 7,7. Gjennomsnittet for innovasjonsdrevne land er 5,6 %. Norges TEA score er den 3. høyeste blant land med innovasjonsdrevet økonomi bare slått av Island og Australia. Kvinneandelen blant Norske nyetablerere er inne i en negativ trend og har falt fra 32,6 % i 2007 til 24,4 % i 2010. Årsaken er sammensatt, der et godt arbeidsmarked, tilgang på attraktive forretningsmuligheter som passer for kvinner, og påvirkning av finanskrisen, forklarer noe av nedgangen. Tilgangen på gode forretningsmuligheter har steget i Norge de siste par årene, mens tilgangen på kunnskap og kompetanse er inne i en negativ trend. Når

det gjelder rammebetingelser for entreprenørskap kan kanskje Norge lære noe fra Finland, som oppnår en klart bedre score enn Norge på flere sentrale punkter.

For første gang blir det i denne rapporten presentert TEA tall for regioner og fylker i Norge. Disse tallene viser hvor stor del av befolkningen i alderen 18 til 64 år som er involvert i forsøk på og helt nyetablerte bedrifter i de ulike fylkene og kan ikke sammenlignes med tall for registreringer av bedrifter i Brønnøysundregisteret. Brønnøysundregisteret teller bedrifter mens GEM teller nyetablerere. Følgende fylker har den høyeste TEA score i Norge: Akershus, Østfold, Møre og Romsdal og Oslo. I motsatt ende av skalaen havner Vest-Agder, Rogaland på nest siste plass og Oppland som har Norges laveste TEA.

SaMMEndRaG

11

Main characteristics of entrepreneurial activity

For the population aged between 18 and 64 GEM Norway finds:• The TEA rate has declined to 7.7 % in 2010, from 8.7 % in 2008 and 8.5 % in 2009. • There are fewer nascent entrepreneurs (4.4 % in 2010 versus 5.0 % in 2009).• The number of new business owners has declined (3.9 % in 2009 and 3.4 % in 2010).• The female TEA entrepreneurial activity rate is declining (5.2 % in 2008, 4.5 % in 2009 and 3.8 % in 2010), the

male entrepreneurial activity rate (TEA) is declining from 12.5 % (2009) to 11.5 % (2010). The female/male ratio fall from 0.36 (2009) to 0.33 (2010), resulting in a female participation of 24.4 % of the TEA.

• The established business ownership rate fall from 8.3 % (2009) to 6.7 % (2010).• Entrepreneurial activity motivated by opportunity fell from 7.3 % (2009) to 6.3 % (2010) while necessity

entrepreneurial activity rises from 0.8 % (2009) to 1.2 % (2010). Fear of failure among those with business ideas, raises from 26.5 % (2009) to 29.9 % (2010).

• There are fewer business angles in 2010 (5.2 %) than in 2009 (6.1 %)• There is a rise in growth aspirations, the share of the entrepreneurial active that expect to employ more than 10

employees in 5 years time rise from 17.1 % (2009) to 20.0 % in 2010.

entrepreneurial activity & the econoMic crisis

There is less entrepreneurial activity in 2010 than in 2009. The TEA rate has declined; there are fewer nascent entrepreneurs and new business owners and owners of established businesses. It seems to have become more difficult to start a firm. There are fewer informal investors. There are fewer who expect to start a firm within the next tree years. The fear of failing has increased. This increase in fear of failure is especially noticeable for females. Females are less entrepreneurial in 2010 than in previous years.

On the bright side: Those who are entrepreneurial active or own a business view 2010 as a better year than 2009 for growing their business or for starting a new business. The experts argue that loans to new and growing firms are now more easily available.

GeM in action

The GEM data is used by:• The government, in particular the ministry of trade and industry.• The largest employer’s organization.• Newspapers and managerial journals.• Organizations which promote entrepreneurship among women.• The research council.

The most common issues in focus are:• The level of entrepreneurship compared to previous years and to other countries.• The rate of female entrepreneurs.• Access to finance, particularly bank loans and business angels.

The government has recently launched a new initiative which will introduce education and training in entrepreneurship in all college studies.

ExEcutivE SuMMaRy

12


12

13

Norge deltar i forskningsprosjektet Global Entrepre-neurship Monitor (GEM) for ellevte gang i 2010. GEM er en internasjonal gruppe av forskere som siden 1999 har samlet inn date fra en rekke forskjellige land. I 2010 deltok 60 forskjellige land i prosjektet. Målsetningen ved GEM er tredelt:

1. Å måle forskjeller mellom land når det gjelder nivået for entreprenørskap.

2. Å identifisere faktorer som kan forklare forskjeller i entreprenørskapsnivået mellom ulike land.

3. Å identifisere politiske virkemidler som kan fremme det nasjonale nivået for entreprenørskap.

Tradisjonell analyse av økonomisk vekst overser som of-test den rollen som nye og små bedrifter har i økono-mien. GEM benytter en mer omfattende tilnærming, der en måler nivået for entreprenørskap i hvert deltakerland og identifiserer flere forskjellige typer av entreprenør-skap og faser i entreprenørskapsprosessen. I årets rap-port måles i tillegg involveringen i tidligfase entreprenø-riell aktivitet på tvers av landets 19 fylker.

Den forskningsmodellen som GEM benytter ble revidert i 2008. Revideringen var nødvendig fordi ny forskning har bidratt til ny kunnskap om entreprenørskap og øko-nomisk vekst. I den reviderte modellen tar man hensyn til den økonomiske utviklingen i landet, og entreprenør-skap forventes å ta ulike former og ha forskjellige roller avhengig av det stadium landets økonomi befinner seg i. GEM konsentrerer seg om tre hovedfaser i lands økono-miske utvikling: (1) Faktordrevne økonomier, som i ho-vedsak er råvareprodusenter (kullproduksjon, utvinning av malm, olje etc.). (2) Effektivitetsdrevne økonomier, hvor storskala produksjon er en viktig faktor for landets utvikling. (3) Innovasjonsdrevne økonomier, der landets utvikling i stor grad bestemmes av innovasjon og ny-skaping i næringslivet. Etter hvert som land utvikler sin økonomi vil de kunne bevege seg mellom disse tre ulike fasene. På tross av høy produksjon av råvarer som fisk og olje, har Norge en innovasjonsdrevet økonomi.

I faktordrevne økonomier finner vi en stor utbredelse av entreprenørskap som skyldes nødvendighet. Det finnes

bare en begrenset mengde med arbeidsplasser, og folk mangler andre gode muligheter til å livnære seg. Etter hvert som økonomien utvikler seg vil utbredelsen av entreprenørskap som skyldes nødvendighet gradvis bli redusert, fordi produktive bransjer vokser og kan tilby flere arbeidsplasser. I innovasjonsdrevne økonomier er det nesten ingen som starter bedrifter fordi de må. Her gjør folk det helt frivillig fordi de har et ønske om å rea-lisere en forretningsidé. Det er viktig å være klar over at alle de tre forskjellige økonomiske aktivitetene - fak-tordrevet, effektivitetsdrevet og innovasjonsdrevet – er tilstede i alle lands økonomier, men deres utbredelse og betydning for økonomisk vekst varierer.

Siden Norge er en innovasjonsdrevet økonomi, velger vi i denne rapporten å sammenligne resultatene fra Norge med andre land med innovasjonsdrevne økonomier.

Fordelt på land med faktordrevet økonomi, effektivitets-drevet økonomi og innovasjonsdrevet økonomi er føl-gende land med i GEM 2010:

Land med faktordrevet økonomiAngola, Bolivia, Egypt, Ghana, Guatemala, Iran, Jamaica, Pakistan, Saudi Arabia, Uganda, Vanuatu, Vestbanken og Gazastripen, Zambia.

Land med effektivitetsdrevet økonomiArgentina, Bosnia og Hertzegovina, Brasil, Chile, Colom-bia, Costa Rica, Kroatia, Ecuador, Kina, Latvia, Makedo-nia, Malaysia, Montenegro, Peru, Romania, Russland, Sør-Afrika, Taiwan, Trinidad og Tobago, Tunis, Tyrkia, Un-garn, Uruguay. Land med innovasjonsdrevet økonomiAustralia, Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Israel, Irland, Italia, Japan, Nederland, Norge, Portugal, Slovenia, Spania, Sveits, Sverige, Storbritannia, Sør-Korea, Tyskland, USA.

Landene er klassifisert i henhold til den inndelingen som legges til grunn i Global Competitiveness report 2008-2008 (Porter og Szhwab, 2008 ).

inTRodUKSJon1

14


14

Figur 1.1 Global Entreprenurship Monitors forskningsmodell.

GeM modellenEntreprenørskap er viktig for økonomisk utvikling. En-treprenørene former nye bedrifter og skaper nye inno-vasjoner. Dette øker tilpassningen av næringsstrukturen, tilfører ny konkurranse, og gjør eksisterende bedrifter mer produktive. Bidraget fra entreprenørskap vil variere avhengig av et lands økonomiske utviklingsnivå. Den re-viderte GEM modellen er vist i figur 1.1. I faktordrevne økonomier er fokus på basale nødvendigheter: utvikling av institusjoner, infrastruktur, makroøkonomisk stabili-tet, helse og utdanning på grunnskolenivå. Disse forhol-dene vil støtte opp under entreprenørskap som skyldes nødvendighet, men vil ha liten eller ingen effekt for mu-lighetsdrevet entreprenørskap. Ettersom landets økono-mi utvikler seg vil tilstedeværelsen av gode entreprenø-rielle rammebetingelser får stadig mer betydning. Slike entreprenørielle rammebetingelser inkluderer tilgangen på finansiering, tilstedeværelsen av et offentlig støtteap-parat for etablerere, bred tilgang på utdanning i entre-prenørskap, effektiv overføring av forskning og utvikling til næringslivet, kommersiell og legal infrastruktur for entreprenørskap og regler som vedrører nyetableringer.

Datakilder Hvert år samler GEM prosjektet inn en rekke forskjellige typer av data fra hvert deltakerland:• Befolkningsundersøkelsen – innsamling av intervju-

data fra et tilfeldig og representativt utvalg av den yrkesaktive delen av befolkningen. I 2010 ble denne undersøkelsen i Norge gjennomført av TNS Gallup.

• Ekspertundersøkelsen – data fra minimum 36 eksper-ter på entreprenørielle rammebetingelser.

• Sekundærdata fra pålitelige kilder.

I 2010 ble det i befolkningsundersøkelsen samlet inn data fra minimum 2000 personer i hver av de 59 del-takerlandene. Personer som er mellom 18 og 64 år ble blant annet spurt om de forsøker å etablere en ny be-drift og om de eier og driver en nyetablert bedrift. På bakgrunn av svarene fra denne undersøkelsen ble det beregnet en score for entreprenørskap for hvert land som er direkte sammenlignbar. Indikatoren er i denne rapporten gitt navnet TEA.

Den norske befolkningsundersøkelsen ble gjennomført rett før fellesferien i juni 2010. For å kunne sammenligne involveringen i entreprenøriell aktivitet på tvers av fyl-kene i Norge, ble det gjennomført en ekstra datainnsam-ling fra ytterligere 3000 respondenter for slik at regiona-le sammenligninger ble mulige. I den regionale analysen inngår således svar fra 5000 respondenter.

Eksperter innenfor de ulike entreprenørielle rammebe-tingelsene ble bedt om å fylle ut et spørreskjema. Spør-reskjemaet inneholdt spørsmål med faste svaralterna-tiver om hver av de forskjellige rammebetingelsene for entreprenørskap. I spørreskjemaet ble ekspertene også bedt om å angi hva som etter deres mening kan gjøres for å forbedre forholdene for entreprenørskap. Eksper-tene ble da invitert til å komme med råd innenfor hver av de ulike entreprenørielle rammebetingelsene. I 2010 ble det norske spørreskjemaet besvart av 36 eksperter.

GEM har samlet inn en rekke forskjellige typer av se-kundærdata som omhandler informasjon om landets økonomiske situasjon, demografiske kjennetegn ved befolkningen, landets kultur samt andre relevante te-maer. Dataene er samlet inn fra flere forskjellige kilder, inkludert OECD, FN, Verdensbanken samt data fra andre internasjonale forskningsprosjekter som for eksempel ”the World Competitive Yearbook”, og ”the Global Com-petitiveness Report”.

Denne omfattende datainnsamlingen gir et svært godt bilde av situasjonen i det enkelte deltaker-land. Den informasjonen som er samlet inn, gjør det mulig å sammenligne land så vel som å studere utviklingen i et land over tid. Denne rapporten gir kun en oversikt over et relativt lite utvalg av det innsamlede datamaterialet.

15

GEM måler entreprenørskap i tidlig fase ved at et repre-sentativt utvalg av befolkningen mellom 18 og 64 år blir spurt om deres entreprenørielle planer og involvering i tidligfase entreprenøriell aktivitet. Utviklingen av tidlig-fase entreprenøriell aktivitet (TEA) fra 2002 til 2010 er vist i figur 2.1 nedenfor. Figurgrunnlaget er vist i tabell 1 i appendiks 1. Total en-treprenøriell aktivitet i Norge (TEA) er i 2010 7,7 %. TEA har i perioden 2002 til 2010 variert mellom 6,5 % og 9,3 %, og årets score er en klar nedgang fa 2009. Betraktes

utviklingen over tid, er normalnivået for forekomsten av tidligfase entreprenørskap i Norge rundt 8 %. entreprenørskap i ulike faserVi kan skille mellom tre forskjellige typer av entrepre-nørskap: (1) Forsøk på oppstart av bedrifter, (2) nye be-drifter (som er yngre enn 42 måneder), og (3) etablerte bedrifter (som er eldre enn 42 måneder). Figur 2.2. viser utviklingen over tid av disse typene av entreprenørskap i Norge fra 2002 til 2010.

EntREPREnøRSKaP i nORGE

2

Figur 2.1. Tidligfase entreprenøriell aktivitet i Norge i aldergruppen 18 til 64 år, menn og kvinner.

16


16

Tallgrunnlaget for denne figuren er å finne i appendiks 1 i slutten av rapporten. Vi ser av figur 2.2 at det siden 2006 er en høyere andel som eier nylig etablerte bedrif-ter enn det er personer som forsøker å starte nye bedrif-ter. Videre ser vi en klar nedgang i kurvene i 2007, som er det året da finanskrisen gjorde seg gjeldende. I 2008 steg nivået igjen, men utvikler seg nå med en moderat negativ trend. Andelen som forsøker å etablere varierer fra 5,2 % i toppårene 2002 og 2006, til den laveste obser-verte verdien på 3,8 % i 2007. Nivået i 2010 er lavere enn i 2009, og er på snittet av perioden 2002 til 2010.

Kjønnsfordeling for de som inngår i TEA er vist i figur 2.3 nedenfor (forsøker og nylig etablert).

Andelen kvinner som deltar i forsøk på etablering øker fra forsøksfasen til nyetablerte bedrifter. Ser vi ett steg videre i prosessen, til andelen involvert i bedrifter eldre en 42 måneder, er kvinneandelen økt til hele 38,1 %. An-delen kvinner involvert øker dermed markant etter hvert

som bedriftenes blir eldre. En økende kvinneandel kan skyldes flere mekanismer. En mulig forklaring er at de dokumenterte forskjellene i risikopreferanse mellom menn og kvinner påvirker kvinners gründerstrategier. Økende kvinneandel kan da skyldes at kvinner velger å vente med å involvere seg i nye bedrifter til de har mer informasjon om bedriftens overlevelse og utvikling i tråd med en risikoavers strategi. En annen mulig forklaring er at en klart lavere risikovilje hos kvinner bidrar til at kvin-neetablerte bedrifter har større sjanse for overlevelse sammenlignet med bedrifter etablert av mer risikovillige menn. Over tid vil dette bidra til at kvinneandelen øker.

Mange er involvert i tidligfase entreprenøriell aktivitetGEM viser at et betydelig antall innbyggere i Norge i al-dersgruppen 16 til 64 år er involvert i tidligfase entre-prenørskap i Norge. Basert på GEM målingene, er om lag 255000 innbyggere involvert i tidligfase entreprenør-skap i 2008 og 2009. I 2010 faller dette til om lag 236000 innbyggere. Av disse er 133000 innbyggere involvert i

Figur 2.2. TEA etter fase og andel involverte i veletablerte bedrifter 2002 til 2010.

Figur 2.3. Andel kvinner i alderen 18 til 64 år av involverte i forsøk og nyetablerte bedrifter.


17

forsøk på oppstart av bedrift, mens 103000 er involvert i nyetablerte bedrifter yngre en 42 måneder. Entrepre-nørene utgjør dermed en formidabel gruppe i samfun-net, med stor demografisk bredde. Figur 2.4 nedenfor viser utviklingen i antall involverte i tidligfase entrepre-nøriell aktivitet i Norge Vi ser at antallet involverte faller med om lag 19000 i 2010. Reduksjonen er 11 % og fallet er tilnærmet lik for forsøk og nyetableringer.

entreprenørskap blant kvinner og mennI figur 2.5 nedenfor viser hvor mange kvinner og menn som er involvert i tidligfase entreprenøriell aktivitet i Norge i perioden 2002 til 2010.

I Norge er om lag 60000 kvinner i alderen 18 til 64 år nå involvert i tidligfase entreprenøriell aktivitet. Det er en nedgang på 10 % fra 2009. Om lag 176 000 menn i alderen 18 til 64 år er involvert, en nedgang på 11,5 %

fra 2009.

Det er i Norge satt klare politiske ambisjoner om å øke kvinneandelen av entreprenører til 40 %. Den totale entreprenørielle aktiviteten blant kvinner har falt i lø-pet av de siste to årene, og årets score på 3,8 % er bare marginalt høyere en bunn-noteringen for kvinnelige etablerere på 3,5 som ble satt i 2004. Dette må sies å være skuffende. Figur 2.6 nedenfor viser utviklingen i andelen kvinnelige tidligfase entreprenører i Norge. Prosentandelen kvinnelige entreprenører var 24,4 % i 2010. Kvinneandelen i Norge var inne i en positiv trend frem til 2007. Etter 2007 er imidlertid trenden negativ. En fortsatt satsning på økt entreprenørielle aktivitet blant kvinner bør prioriteres. Spesielt bør tiltak som stimulerer tilgangen på entreprenørielle muligheter innen de sektorene kvinner har sin vanligste utdan-nings og karrierebakgrunn vurderes.

Figur 2.5. Antall kvinner og menn i alderen 18 til 64 involvert i tidligfase entreprenørskap i Norge.

Figur 2.4. Antall involverte i TEA etter fase.

18


18

Bransjemessig fordeling av tidligfase entreprenøriell aktivitetI alle bransjer utenom primærnæringene er det flere etableringsforsøk og nye bedrifter enn det er etablerte bedrifter som er eldre enn 42 måneder (se figur 2.7). I primærnærin-gene er det betydelig lavere dynamikk i den forstand at det er færre som vil inn i sektoren, enn det som allerede er i sektoren. Her utgjør de etablerte virksomhetene utgjør om lag 5 ganger så mange som nykommerne. I 2010 er det flest nyetablerere innenfor tjenesteyt-ende bransjer innrettet mot bedriftsmarke-det, deretter tjenesteytende bransjer rettet mot konsumentmarkedet. I overkant av hver 5. nyetablering er å finne innenfor ressursut-vinning og industri. Figur 2.7 nedenfor viser bransjefordelingen. Årsak til nedleggelse av bedrifter2,6 % av befolkningen har lagt ned en bedrift siste 12 måneder. Dette er færre enn i 2008 (3,4 %) og 2009 (3,7 %). Årsakene til nedleg-gelse er vist i figur 2.8 nedenfor. I 2010 er det flere enn tidigere som opplyser at årsaken til nedleggelse er at bedriften har tapt penger. Figur 2.8 nedenfor viser årsaker til nedleg-gelse i 2010. I forhold til 2009 er det en klar økning fra 24,3 % til 35 % som svarer at de har lagt ned bedrif-ten fordi den tapte penger. Det er en videre en klar nedgang fra 27,5 % til 13 % som sva-rer at de fikk muligheten til å selge bedriften. Andelen som opplyser at exit var planlagt på forhånd øker også markant i 2010. De øvrige begrunnelsene for nedleggelse av bedrifter varierer langt mindre fra år til år.

Figur 2.6. Utviklingen i andelen kvinner i alderen 18 til 64 år involvert i tidligfase entreprenøriell aktivitet i Norge.

Figur 2.8. Årsaker til nedleggelse av bedrifter.

Figur 2.7. Sektoriell fordeling av entreprenører involvert i TEA.

1919

De innovasjonsdrevne økonomiene som deltar i GEM innbefatter 22 europeiske land, USA, Australia, Japan og Sør-Korea. I de fleste av disse landene har TEA nivået vært svak fallende fra 2009 til 2010. Unntaket er Hellas som i 2010 har en klar nedgang, noe som i stor grad kan tilskrives gjeldskrisen i landet. Frankrike får i 2010 en øk-ning i TEA, etter mange år med relativt lave TEA verdier.

Norge er på tross av en nedgang i TEA i 2010, fortsatt helt i europatoppen i entreprenøriell aktivitet. Nedgan-gen i Hellas gjør at vi nå er Europas nest mest entrepre-nørielle land.

I gruppen av innovasjonsdrevne økonomier er det i 2010 kun Island og Australia som har en større andel av be-folkningen involvert i forsøk på bedriftsetableringer enn Norge. Norges nivå går noe ned i 2010, men nedgang i

andre land gjør at vi fortsatt er helt i toppskiktet i ande-len av befolkningen involvert i entreprenørskap i 2010. Det er interessant å se at spesielt USA har sett en sterk nedgang i den entreprenørielle aktiviteten, og har mistet sin mangeårige posisjon som det mest entreprenørielle landet blant de innovasjonsdrevne økonomiene. Blant våre viktige handelspartnere, har Danmark, Tyskland og Finland langt lavere andel av befolkningen involvert i tid-ligfase entreprenørskap enn Norge. Figur 3.1 nedenfor oppsummerer involveringen i tidligfase entreprenørskap i GEM landene i 2010.

I de innovasjonsdrevne økonomiene er gjennomsnittlig TEA 5,6 %. Utviklingen i Norge sammenlignet med øvri-ge land, tyder på at finanskrisen har hatt mindre negativ effekt på den entreprenørielle aktiviteten i Norge enn i andre land.

Figur 3.1. Tidlig fase entreprenøriell aktivitet i innovasjonsdrevne land i GEM 2010.

EntREPREnøRSKaP i uliKE land

3

0 %

2 %

4 %

6 %

8 %

10 %

12 %

14 %

Italia

Japan

Belgia

Danmark

Tyskland

Spania

Portugal

Slovenia

Sverige

Sveits

Hellas

Israel

Finland

Frankrike

Stor Britannia

Sør Korea

Irland

Nederland

USA

Norge

Australia

Island

Innovasjonsdrevne økonomier

Ande

l av

befo

lkni

ngen

mel

lom

18–

64 å

r

20


20

GEM forskningen har identifisert en U-formet sammen-heng mellom landets økonomiske velstandsnivå og an-delen som involverer seg i entreprenørskap. Figur 3.2 nedenfor viser denne sammenhengen. Slik vi ser, forventes det i de innovasjonsdrevne landene at andelen av befolkningen involvert i entreprenørskap øker i takt med voksende kjøpekraft. I et innovasjons-drevet land som Norge, vil positiv velstandsutvikling, og stabile politiske forhold på den ene siden være pådrivere for økt entreprenøriell aktivitet, mens store bedrifters og offentlig tjenesteproduksjon vil bidra til å øke attrak-tiviteten av å være ansatt og øke konkurransen for nye inntrengere, og demper nivået av entreprenørskap. I til-legg vil også andre faktorer påvirke nivået. Befolknings-utviklingen, og herunder befolkningsstrukturen bidrar også til å forklare nivået av entreprenørskap i Norge. Land med voksende befolkning i aldergruppen mellom 25 og 45 år, har gjerne økende nivåer av tidligfase en-treprenørskap fordi at den entreprenørielle kapasiteten øker i samfunnet. Slike land ligger ofte over trendlinjen i figur 3.2. I land med økende gjennomsnittsalder i be-folkningen, vil en forvente at en ligger under trendlinjen. Norges posisjon i forhold til trendlinjen påvirkes også av det generelle klimaet i samfunnet for oppstart av bedrif-

ter. De to siste årene rapporterer etablererne at det er blitt vanskeligere å etablere en ny bedrift i Norge, noe er en del av forklaringen på at vi i 2010 ligger klart un-der trendlinjen for det velstandsnivået vi har. En annen faktor som påvirker nivået i Norge vises ved forskning av Acz og Szerb (2008)1 , når landene blir rikere, vokser entreprenørskapsnivåene langsommere enn veksten i velstand. Det er svært sannsynlig at Norge påvirkes av denne mekanismen. I hvilken grad dagens nivå på tidlig-fase entreprenørskap i Norge er på et normalt eller op-timalt nivå tar ikke GEM studiet endelig stilling til. Over tid har voksende BNP per capita nivå i Norge vært assosi-ert med relativt stabil TEA. I følge GEM modellen skulle vi observert TEA nivået opp mot 15 % i Norge. Når en tar hensyn til de modererende effektene vi utsettes for, er det mye som taler for at dagens TEA nivå kan økes noe.

GEM har sett nærmere på sammenhengen mellom hvor godt landets lovverk og rettssystemet ivaretar nye og eksisterende bedrifter. Verdensbankens ”Rule of Law” indeks måler i hvilken grad befolkningen har tiltro til og avlyder de lover og regler som gjelder i samfunnet. Det-te målet gjenspeiler i hvilken grad samfunnet har lyktes med å bekjempe kriminalitet, effektiviteten av rettsve-senet, og beskyttelse av eiendomsretten. Figur 3.3 viser

UG

ZM

GH

PK

GT

EG

AO

CN

TW

JM

EC

TN

BA

PE

CO

ZA

BR

MK

CRIR

ME

UY

TR

MYRO

CL

MX

AR

LV

RU

HUHR

SA

PT

TT

SI

KRIL GR

ITJP

ES

FRFI

BE

DE

UK

DK

IS

SE

AU NLIE

SW

US NO

R² = ,510

0

5

10

15

20

25

30

35

0 10 20 30 40 50 60

Ande

l av

befo

lkni

ngen

invo

lver

t i T

EA

BNP per capita målt i kjøpekraftsekvivalenter ($), i tusen

Figur 3.2. Tidlig fase entreprenørskap sammenstilt med bruttonasjonalprodukt i alle land som deltar i GEM 2010.

1 Acs, Z. J. and L. Szerb (2008). “Gearing Up to Measure Entrepreneurship in a Global Economy,” Mimeo, Faculty of Business and Economics, University of Pecs.

21


21

sammenhengen mellom ”Rule of Law” indeksen ande-len av etablererne som er motivert av muligheter for økt velstand eller en bedre livsstil. Det er interessant å merke seg den høye andelen av etablerere som starter bedrifter for øke velstanden eller for få en bedre livsstil i Norge, Sverige, Danmark, Island og Nederland. Dette fenomenet kan delvis forklares av det høye velstands-nivået i befolkningen, den relativt jevne fordelingen av velstand mellom folk, og gode sosiale ordninger. Disse fire landene rangeres også blant de 15 beste av 183 land i rapporten ”Ease of Doing Business”. Av de innovasjons-drevne økonomiene er Norge det landet som rangeres høyest i forholdet mellom bedriftene lovmessige beskyt-telse og andelen entreprenører motivert av. Den positive

tendensen i trendlinjen i figur 3.3 forsterker inntrykket av at utbredelsen av entreprenørskap kan bli fremmet ved å gi befolkningen sikkerhet gjennom for eksempel lover om avtaler og beskyttelse av eiendomsrett og et effektivt og tilgjengelig rettsystem. Kjønnsforskjeller i ulike landInteressen for å involvere seg i entreprenørskap er for-skjellig mellom menn og kvinner. GEM måler andelen av kvinner i befolkningen som oppgir at de er involvert i forsøk på etablering eller nylig har etablert bedrift. GEM har vist at det er store kulturelle forskjeller i kvinners del-

takelse i entreprenørskap mellom landene. Mens det for eksempel i Guatemala og på Tonga er flere kvinner enn menn involvert i entreprenørskap enn menn, er kvinne-andelen svært lav i flere arabiske og latinamerikanske land. Norges kvinneandel på 24,4 % blant etablererne, er omtrent lik gjennomsnittet av det vi finner blant de innovasjonsdrevne landene det er naturlig å sammen-ligne oss med. I figur 3.4 på neste side er kvinners delta-kelse i tidligfase entreprenøriell aktivitet sammenlignet med andre innovasjonsdrevne land. De innovasjonsdrevne landene med minst forskjell mel-lom kvinner og menns deltakelse er Australia, Island, Sveits, Belgia og Italia. Kultur og forskjeller i kjønnsroller

er viktige forklaringer på forskjellene.

vekstambisjonerGEM klassifiserer forsøk og nye bedrifter i forhold til de-res vekstambisjoner. Alle tidligfase entreprenører i GEM får spørsmålet om hvor mange ansatte de forventer å ha i tillegg til eierne om fem år. Ser en de siste 5 årene un-der ett, forventer 7 av 10 tidligfase entreprenører i GEM landene noen form for jobbskaping. Figur 3.5 nedenfor viser andelen av tidligfase entreprenører med moderate til høye vekstambisjoner i de innovasjonsdrevne økono-miene.

Figur 3.3. Sammenhengen mellom ”Rule of Law” indeksen og andelen av etablerere som starter bedrifter for å øke velstanden eller for å få en bedre livsstil.

R² = 0.39

20

30

40

50

60

70

80

-2 -1,5 -1 -0,5 0 0,5 1 1,5 2 2,5

Impr

ovem

t-dr

iven

opp

ortu

nity

ent

repr

eneu

ship

, % o

f TEA

Rule of Law Indicator

NO

22


22

I gjennomsnitt har 30,8 % av tidligfase entreprenører i Norge i perioden 2008 til 2010 ambisjoner om å ha 5 eller flere jobber i løpet av de kommende 5 år. Av de 17 innovasjonsdrevne økonomiene kommer Norge på 11. plass i forhold til vekstambisjoner. Det betyr at selv om Norge har en høy andel av tidligfase entreprenø-rer, er vekstambisjonene fortsatt mer moderate enn i mange sammenlignbare land. Resultatet reflekterer at det fortsatt er viktig å arbeide for å øke ambisjonsnivået

blant norske entreprenører. Betrakter vi andelen av en-treprenører i Norge som har ambisjoner om å ha 20 el-ler flere ansatte om 5 år, rangeres Norge langt høyere. Dette indikerer at den norske entreprenørskapskulturen produserer mange bedrifter med lave vekstambisjoner, forholdsvis få i mellomsjiktet med moderate vekstambi-sjoner, og relativt høyere andel med ambisjoner om høy vekst.

Figur 3.4. Tidligfase entreprenøriell aktivitet fordelt på kjønn i GEM land med innovasjonsdrevet økonomi.

Figur 3.5. Andelen av tidligfase entreprenører med moderat til høye vekstambisjoner.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

Hella

s

Finl

and

Span

ia

Italia

Tysk

land

Nede

rland

Norg

e

Fran

krike

Stor

Brit

tani

a

Belg

ia

Slov

enia

Danm

ark

USA

Kore

a

Irlan

d

Israe

l

Islan

d


Ande

l av t

idligf

ase (

TEA)

Forventet jobbskaping: 5-19 Jobber

Forventet jobbskaping: 20 eller flere jobber

23


23

I perioden fra 2008 til 2010 har den relative andelen av entreprenører med høye vekstambisjoner mer en doblet seg i Norge. 1,2 % av befolkningen er involvert i entre-prenørskap med høye jobbskapingsambisjoner. Norge har dermed en femte høyeste vekstambisjoner av de 17 innovasjonsdrevne landene i GEM 2010. Det å lykkes med høyvekstbedrifter er svært viktig. Årsaken er at et lite antall bedrifter gir et svært stort bidrag i form av ny omsetning og nye arbeidsplasser. Økt tilrettelegging for høyvekstbedrifter vil derfor være en viktig prioritering.

innovasjonsgrad i norge sammenlignet med andre landEntreprenørskap er innovasjon. Innovasjon er det vik-tigste verktøy for å skape bevegelser i markeder og øke effektiviteten i økonomien. Innovasjon vil også bidra til å utnytte kunnskap, menneskelige og markedsmes-sige ressurser mer effektivt. Entreprenører må om de skal lykkes med sin nye bedrift klare å tilpasse innova-sjonsnivået til markedet. Lanseres det for lite innova-tive løsninger vil eksisterende bedrifter ofte ha et for-trinn, og lanseres det for radikale nye løsninger, kan det ta for lang tid å opparbeide interesse rundt produktet hos kundene, og bedriften dør av den grunn. Erfarings-messig skapes de fleste radikale nye løsninger i større økonomier, og spres til andre land. Innovasjoner spres da fra land som evner å skape nye radikale innovasjoner som igjen blir adoptert i andre land. I Norge foregår det i hovedsak trinnvise innovasjoner der entreprenører har nær interaksjonen med kunden. GEM kartlegger to mål

på innovasjon. Respondentene ble spurt om i hvilken grad produktet eller tjenesten de tilbyr er nytt i forhold til kundenes nåværende løsninger. Entreprenørene ble så bedt om å vurdere graden av konkurranse bedriften møter, altså om bedriften møter mange, få eller ingen konkurrenter i som tilbyr lignende produkter eller tje-nester. Figur 3.6 nedenfor sammenligner andelen av tidligfase entreprenører med produkter som er nye for noen eller alle kunder med de øvrige innovasjonsdrevne økonomiene i GEM. I Norge oppfatter 32,6 % av entreprenørene at de både har høy grad av innovasjon et nytt produkt/tjeneste og at det oppfattes som nytt for markedet. Vi har dermed den 6. største andelen i Europa. Høyest andel i Europa har Irland, Frankrike, Island, Hellas, og Danmark. Island og Irland med mellom 33 og 38 % av nye bedrifter med både nye produkter og nye markeder. Hvis en snur på dette betyr det i Norges tilfelle at 67,4 % av entrepre-nørene velger å etablere bedrifter der det er moderat eller ingen innovasjon. Ser vi på andelen som har noen grad av innovasjon, er dette 26,6 % av tidligfase aktivi-teten. Norge er nr 10 av 17 land på denne indikatoren. I sum synker andelen med innovasjon moderat i Norge fra foregående 2 års periode.

internasjonaliseringDe eksportambisjoner entreprenørene har sier noe om entreprenørenes internasjonale orientering. Måten

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

Italy

Sør K

orea

Tysk

land

Stor

Britt

annia

Nede

rland

Span

ia

Finlan

d

Belgi

a

USA

Israe

l

Slov

enia

Norg

e

Danm

ark

Hella

s

Islan

d

Fran

krike

Irland


Ande

l av T

EA

Noe innovasjon: Produktet nytt for kundene eller få konkurrenter

Høy grad av innovasjon: Produktet er nytt for kundene og få konkurrenter

Figur 3.6. Andelen av tidligfase entreprenører i innovasjonsdrevne land med nye produkter og/eller nye markeder i snitt 2008 til 2010.

24

GEM måler eksportambisjoner på er at respondentene blir spurt om her i hvilken grad kundene forventes å kommer fra andre land. Her tenker en både på eksport og på om kunder vil kjøpe produkter vi internett, eller at internasjonale kunder kjøper produktet mens de er turister i landet eller utfører oppdrag i landet. Interna-sjonalisering klassifiseres i 2 nivåer. De mørke stolpene i figur 3.7 nedenfor viser andelen av entreprenører med ambisjoner om en signifikant andel internasjonale kunder (25 % eller mer). De lysere fargede kurvene er tillegget av de som har ambisjoner om å noen kunder utenlands. Figur 3.7 viser andelen av tidligfase entre-prenører med internasjonal orientering i snitt for årene 2008 til 2010.

Norge var nummer 12 i 2009, og har gjort et byks frem til å ha den fjerde høyeste andelen med ambisjoner om noen eller mange kunder fra utlandet. I Norge er det 20 % av de nye virksomhetene som har ambisjoner om at mer en 25 % av kundene skal komme fra utlandet. Tar vi med de som forventer 1-25 % av kundene fra utlandet utgjør dette 49 %. I sum venter hele 69 % å ha kunder fra utlandet. Eksportorienteringen er dermed øket be-tydelig i Norge, der det kun er Belgia og Island som har høyere eksportorientering blant entreprenørene.

0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %

Span

ia

Finlan

d

Sør K

orea

Italia

Stor

Brita

nnia

Danm

ark

Nede

rland

Hella

s

Fran

krike

Israe

l

Tysk

land

Irland

Slov

enia

Norg

e

USA

Belgi

a

Islan

d

Innovasjonsdrevne land

Andel kunder utenfor landet 25+% Andel kunder utenfor landet 1-25%

Figur 3.7. Forventet andel av kunder fra utlandet snitt perioden 2008 til 2010.


25

Det er en klar positiv sammenheng mellom holdingene til entreprenørskap og den entreprenørielle aktiviteten i et land. I GEM prosjektet måles flere indikatorer på hvilke holdninger befolkningen har i forhold til oppstart av bedrifter. Positive holdninger må kombineres med til-strekkelig kunnskap om og kapabiliteter innenfor etable-ring av bedrift. Tilgang på muligheter måles ved å spørre om det forventes at det vil oppstå gode muligheter til å starte en ny bedrift i nærmiljøet de kommende 6 må-neder. Kapasiteten for oppstart blir målt med andelen som svarer bekreftende på at de har egenskaper som er nødvendige for å kunne starte en ny bedrift.

tilgang på forretningsmuligheter En viktig vurdering er om det er tilgang på forretnings-muligheter som er attraktive for den enkelte. I figur 4.1 fremgår andelen av befolkningen i aldersgruppen 18 til 64 år som ser gode muligheter for bedriftsetablering.

GEM undersøkelsen viser allikevel at andelen som ser gode muligheter for å etablere bedrift de neste seks må-nedene øker moderat i 2010 til 50 % av befolkningen. I 2008 var tilgangen på ideer lav mens finanskrisen sto på for fullt. I 2008 så 39 % gode muligheter. I 2009 byk-set vi opp 10 % til 49 %, og økte til 50 % i 2010. Mulig-hetsoppfatningen tangerer dermed nesten det høyeste nivået som er målt tidligere, 51 % i 2006. Tilgangen på forretningsideer har dermed holdt seg godt i Norge i 2010, og 1 av 2 nordmenn ser nå gode muligheter for etablering av bedrift. Tilgangen på muligheter for eta-blering av bedrift de neste seks månedene, er forskjellig mellom menn og kvinner. Kvinner opplever fortsatt en vesentlig lavere tilgang til muligheter enn menn. Mens det i 2010 er 55 % av menn som ser gode muligheter, er kvinneandelen 44 %. Selv om 44 % ikke er lavt sammen-lignet med andre innovasjonsdrevne land, er det uheldig at tilgangen på forretningsmuligheter er så mye svakere for kvinner enn for menn.

HOldninGER til EntREPREnøRSKaP

4

Figur 4.1. Andel som mener at det er gode muligheter for etablering i nærmiljøet de neste seks månedene fordelt på kjønn i alderen 18 til 64 år.

26


26

I 2010 øker tilgangen på forretningsmuligheter betyde-lig i de innovasjonsdrevne landene. Gjennomsnittet var i 2009 28 %, mens dette gjennomsnittet i 2010 er 33,4 %. Fremgangen i Norge skjedde i hovedsak i 2009, mens en rekke av våre nærmeste handelspartnere i Europa har hatt en sterk fremgang i 2010. Figur 4.2 nedenfor viser mulighetsoppfatningen i de innovasjonsdrevne økono-miene i 2010. I forhold til sammenlignbare land innen gruppen av innovasjonsdrevne økonomier viser figur 4.2 at Norge i 2010 har den tredje høyeste andelen, passert av Finland og Sverige. I 2009 hadde Norge den høyeste andelen. Helt nederst finner vi Hellas med 16 %, Sør-Korea med 13 % og Japan med 6 %. Gjennomsnittet for de sammen-lignbare landene er 33,5 %.

Tro på egen kapasitet for etablering av bedriftGEM måler kapasiteten til å utnytte forretningsideer ved å kartlegge individenes egen vurdering av om de har den kunnskap og de evner som er nødvendige for å etablere en bedrift. Økende utdanningsnivå i befolkningen for-ventes å gi høyere entreprenøriell selvsikkerhet, mens økende kompleksitet, kompetansekrav og konkurranse-nivå kan dempe denne oppfatningen. Figur 4.3 nedenfor viser andelen av befolkningen i aldersgruppen 18 til 64

år som oppfatter å ha nødvendig kunnskap og kapabili-tet for etablering av bedrift. I 2010 scorer Norge noe under GEM gjennomsnittet på 44 % for innovasjonsdrevne økonomier, og har den tred-je laveste andelen som oppfatter egen kompetanse som tilstrekkelig av de europeiske landene. En viktig forkla-ring på nedgangen i andelen som oppfatter å ha tilstrek-kelig kompetanse er at det er blitt mer krevende å starte bedrift. Svakere konjunkturer, skjerpet konkurranse og generelt lavere vekst etter finanskrisen, bidrar til å øke utfordringen. Økt tilgjengelighet av opplæring i entre-prenørskap bør vøre et prioritert område. Slik figur 4.4 nedenfor viser, er andelen av befolkningen som mener de har nødvendige kunnskap og kapabilitet falt med 9 % fra finanskrisen begynte til i dag. Verdien tangerer nå laveste måling siden GEM prosjektet begynte i Norge på 40 % fra 2002. Året 2002 var preget av svake konjunktu-rer, og vanskelige kår for nye bedrifter. Det er klart skille mellom menn og kvinner når det gjelder oppfatning om egenskaper og kapabiliteter for entrepre-nørskap. I 2010 var denne andelen 28,4 % for kvinner og 51,6 % for menn, med et gjennomsnitt på 40 %. Endrin-gene i andelen som mener de har nødvendige kunnska-per, er tilnærmet uendret blant menn i perioden 2009 til

Figur 4.2. Andelen av befolkningen i aldersgruppen 18-64 i innovasjonsdrevne land som ser gode muligheter for oppstart de kommende 6 månedene.

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

27


27

2010, mens det er en betydelig nedgang blant kvinner. Fallet er fra 35 % i 2009 til 28,4 % i 2010. For hele perio-den fra 2002 til 2010 har andelen kvinner som mener å ha den nødvendige kompetansen for entreprenørskap ligget 15-22 % lavere enn tilsvarende andel for menn. Kunnskap er en vesentlig del av våre ressurser som en-treprenører, en så stor forskjell vil med stor sannsynlig-

het påvirke kvinneandelen blant norske entreprenører. Det er også muligheter for uheldige kombinasjoner i da-gens entreprenørielle klima i Norge. Det er indikasjoner på at færre kvinner ser muligheter de kommende 6 må-neder, og at færre har den nødvendige kompetanse og de kapabiliteter som trengs. En fallende kvinneandel i forsøk på etablering er ventet å bli resultatet.

20,00

30,00

40,00

50,00

60,00

70,00

,00

10,00

Japan

Sør K

orea

Frankrike

Finland

Norge

Danm

ark

Israel

Tyskland

Italia

Sverige

Sveits

GEM gjenn

omsnitt

Belgia

Azoren

eNed

erland

Island

Irland

Spania

Stor Britan

nia

Portugal

Hellas

Australia

Sloven

iaUSA

Figur 4.3. Andelen av respondentene som mener at de har tilstrekkelig kunnskap og kapabilitet for entreprenørskap i Norge sammenlignet med andre land.

Figur 4.4. Andel som mener de har tilstrekkelig kunnskap og kapabilitet for entreprenørskap.

28

Norske entreprenører skaper bedrifter over et bredt spekter av egenskaper. Gründernes preferanser varierer og den enkelte vil forsøke å tilpasse bedriften til egne forutsetninger og de markedsmuligheter som rår der be-driften skal ha sitt virkefelt.

Entreprenørenes bidrag til jobbskapingEt viktig bidrag til velstandsutviklingen fra nye bedrifter er jobb til grunderen og at de ansetter flere i sine be-drifter. I figur 5.1 nedenfor sammenlignes nåværende jobbskaping, og forventet jobbskaping om 5 år for nyeta-bleringer, og bedrifter eldre en 3,5 år i 2010. nedgang i jobbskapingsambisjonen. I 2010 faller andelen av de tidligfasebedriftene med an-satte markert. Mens andelen i 2009 var 37 % uten an-satte ut over entreprenør, er andelen i 2010 økt til 46 %.

I 2010 har 53,9 % 1 eller flere ansatte, en 9. Det er en signifikant nedgang fra 2009. Ser vi de nyetablerte be-driftenes ambisjoner om 5 år, er de ikke påvirket av at færre har ansatte nå. Om 5 år venter kun 12 % å ikke ha ansatte, nesten likt med andelen i 2009. Færre med an-satte indikerer at hver nyetablering er mindre i størrelse, og at ambisjonene om ansatte ved oppstart er mer mo-derate. Ser vi på forventningene 5 år frem i tid er de om lag uendret sammenlignet med 2009. Den største for-skjellen er at innslaget av store nyetableringer er sterkt redusert i 2010 sammenlignet med 2009 (80 % lavere), mens ambisjonene om flere en 20 ansatte er inntakt hos entreprenørene på tross av at de starter det som frem-står som mindre bedrifter. Ambisjonen om jobbskaping hos gründere med veleta-blerte bedriftene følger samme trend som de med ny-

Figur 5.1. Entreprenørenes nåværende og forventede jobbskaping om 5 år. Nye yngre en 42 måneder og veletablerte bedrifter eldre en 42 år. En finner tallgrunnlaget for tabell 5.1 i appendiks 1.

HvilKE BEdRiftER SKaPER nORSKE EntREPREnøRER?

5

30

40

50

60

70

Ny‐etableringer nå 2009

Nyetableringer nå 2010

Ny‐etableringer om 5 år 2009

Nyetableringer om 5 år 2010

Etablererte bedrifter nå 2009

0

10

20

Ingen ansatte 1‐5 ansatte 6‐19 ansatte 20+ ansatte

Etablerte bedrifter nå 2010

Etablererte bedrifter om 5 år 2009

Etablererte bedrifter om 5 år 2010

29


etablerte i 2010. Andelen uten sysselsatte øker med 9 % til 39 %. Også forventningene om sysselsetting om 5 år er svakere enn i 2009. Andelen som ikke venter å ha an-satte om 5 år øker med 4,5 % til 34,5 %. Dette uttrykker en mer pessimistisk forventning om sysselsettingsvekst hos veletablerte bedrifter enn det vi så i 2009.

Ambisjonene om sysselsetting 5 år frem i tid er svært mye høyre for nyetablerte enn for veletablerte bedrif-ter. Mens 88 % av de nyetablerte venter å ha ansatte om 5 år, er andelen blant veletablerte bedrifter 65,5 Dette illustrerer hvor viktig nyetableringer med vekstambisjo-ner er for vekst i økonomien, ved at de forfølger mulig-heter som forventes å gi langt større jobbskaping enn eksisterende bedrifter forventes å gi.

Utviklingen i tilgangen på entreprenører med høy vekst ambisjonerI GEM kartlegges høypotensial tidligfase bedrifter ved å identifisere forventninger om å ha 20 eller flere ansatte i bedriften utenom eierne i løpet av 5 år. Figur 5.2 ned-enfor viser utviklingen i tilgangen på høypotensial nyeta-bleringer i Norge. Andelen av norske tidligfase bedrifter med høyt vekstpotensial har økt fra under 0,5 % i 2004 til 1 % i 2008, 1,1 % 2009 og 1 % i 2010. Dette betyr at Norge de siste årene har en god positiv vekst i andelen tidligfase entreprenøriell aktivitet med vekstambisjoner.

Andelen avbefolkningen som har forventninger om å

skape bedrifter med mer en 20 ansatte om 5 år faller moderat i 2010 sammenlignet med 2009. Når TEA to-talt sett går ned og TEA med ambisjoner om flere en 20 ansatte om 5 år øker, betyr dette at innslaget av høypo-tensial entreprenørskap øker relativt sett i 2010 i Norge sammenlignet med 2009. Høypotensial entreprenørene utgjør i 2010 13 % av TEA, sammenlignet med 12,2 % av TEA i 2009. Selv om TEA faller i 2010, fortsetter den positive trenden i økende innslag av entreprenører med høye ambisjoner om vekst. Figur 5.3 på neste side viser innslaget av entreprenører med ambisjoner om jobbska-ping i de innovasjonsdrevne landene.

Norge har i 2010, det tredje høyeste innslaget av høypo-tensial entreprenører med ambisjoner om 20 eller flere ansatte. Utvides jobbskapingsintervallet til kategorien med forventning om 6 eller flere ansatte om 5 år, har 8 av 14 europeiske land entreprenører med større am-bisjoner om jobbskaping enn Norge. Norges plassering indikerer at økt fokus på jobbskaping i nye bedrifter bør prioriteres spesielt mot de som kan nå 6 til 19 ansatte. I 2010 er kvinneandelen blant høypotensial nyetable-ringer 20 % en nedgang fra 28 % i 2009. Halvparten av nyetableringene med høye vekstambisjoner er å finne i bedrifter rettet mot konsumentmarkedet.

eksport Nyetablererne blir også spurt om bedriftens ambisjoner når det gjelder eksport. Eksportandelen oppgis i følgen-

Figur 5.2. Andelen av TEA involvert i høypotensial entreprenørskap 2002 til 2010.

30


de kategorier: (1) Ingen eksport, (2) 1-25 % eksport, (3) 26-75 % eksport, og (4) 76-100 % eksport. 70,5 % av gründerne oppgir at de vil ha noen form av ek-sport i 2010. Hele 18,6 % av de nye norske bedriftene hevder at inntekter fra utenlandske kunder vil utgjøre minst 25 % av salget. Sammenlignet med 2009 øker andelen av internasjonalt orienterte nyetableringer med 11 %. Selv om TEA faller noe fra 2009, øker in-teressen for å skaffe seg inntekter fra utenlandske kunder. Mange faktorer kan bidra til å forklare dette. Den viktigste er en stadig mer globalisert økonomi, der bedriftene med lave kostnader kan selge varer på internett, og en kunnskapsdrevet økonomi, der tje-nester formidles på tvers av landegrensene i større grad enn tidligere. Figur 5.4 nedenfor viser ekspor-tambisjonene hos nyetablerte bedrifter i Norge i 2009 og 2010. Entreprenørskap i Norge og finanskrisenFinanskrisen var som ventet påvirket den entrepre-nørielle aktivitet. GEM har kartlagt entreprenørenes synspunkt på hvordan finanskrisen har påvirket akti-viteten. Entreprenørene ble først spurt om hvordan forholdene for oppstart av bedrift oppleves å ha en-dret seg sammenlignet med for ett år siden. Eierne av veletablerte bedrifter ble også spurt om deres syn på om det er blitt vanskeligere å få til vekst i en etablert bedrift sammenlignet med for ett år siden. Figur 5.5 oppsummerer entreprenørenes syn.

41,9 40,5

51,9

29,5

2009 Eksportambisjon TEA 2010 Eksportambisjon TEA

5,5

12,212,36,3

75%‐100% 25%‐75% 1%‐25% Ingen

29

49,4

21,621,7

65

13 3

27

53,6

19,420

30

40

50

60

70

13,3

0

10

Vanskeligere enn for 1 år siden

Om lag som før Enklere enn for 1 år siden

Menn Kvinner Norge

Figur 5.4. Andelen av aktive i TEA med ambisjoner om inntekter fra utenlandske kunder i 2009 og 2010.

Figur 5.5. Finanskrisens betydning for utfordringen med å starte bedrift.

Figur 5.3. Andel av TEA som forventer 6 til 19 og 20+ ansatte om 5 år i de innovasjonsdrevne landene i GEM. Snitt i perioden 2008 til 2010.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

Hella

s

Span

ia

Finlan

d

Italia

Danm

ark

Nede

rland

Tysk

land

Fran

krike

Stor

Brita

nnia

Slov

enia

Sør K

orea

Belgi

a

Norg

e

USA

Islan

d

Israe

l

Irland

Innovasjonsdrevne Økonomier

Ande

l av t

idligf

ase e

ntrep

renø

rer

Forventer 6 til 19 jobber om 5 år

Forventer mer en 20 jobber om 5 år

31


Sammenlignet med 2009 øker utfordringene med å etablere bedrift mindre i 2010. Det er fortsatt flere som mener det er blitt vanskeligere enn enklere å etablere bedrift. På samme tid øker ande-len som mener det er like vanskelig som tidligere fra 35,9 % i 2009 til 65 % i 2010. Det er en vesentlig stabilisering av vilkårene for etablering av bedrift, men fortsatt opp-lever flere at det er vanskeligere enn enklere. Utfordrin-gen med etablering av bedrift øker således fortsatt i Nor-ge, men forverringen er mindre enn i 2009. I 2010 er det 27 % som mener det er blitt vanskeligere enn før. Dette er 7,6 % flere enn det som mener det er blitt enklere å etablere bedrift. Mer enn hver fjerde entreprenør opp-lever fortsatt økende utfordringer knyttet til etablering av bedrift som følge av effekten av finanskrisen. Sam-menlignet med gjennomsnittet for innovasjonsdrevne økonomier er klimaet nå langt bedre for nyetableringer i Norge. GEM gjennomsnittet for innovasjonsdrevne øko-nomier viser at 45 % rapporterer at utfordringene med etablering av bedrift er økt det siste året.

Det er også forskjeller mellom kjønn med hensyn til ut-fordringer med oppstart. 29 % av de mannlige etable-rerne mener utfordringen med etablering er økt, sam-menlignet med 21,7 % av kvinnelige entreprenører. I alt mener 19,4 % av entreprenørene at utfordringen med etablering er redusert. Andelen menn som mener det igjen er blitt enklere er 21,6 % sammenlignet med 13,3 % av de kvinnelige entreprenørene.

tilgangen på forretningsmuligheterGEM kartlegger også entreprenørenes oppfatning av ef-fekten finanskrisen har hatt på tilgangen på forretnings-muligheter for bedriftene. Figur 5.6 nedenfor oppsum-merer hvordan finanskrisen har påvirket tilgangen på forretningsmuligheter det siste året.

Figur 5.6 viser at finanskrisen fortsatt har en alvorlig hemmende effekt på entreprenørskap gjennom at til-gangen på forretningsmuligheter (etterspørsel etter be-driftens varer og markedsvekst) er fallende for entrepre-nørene. Fra 2009 øker andelen fra 31,8 % som opplever færre forretningsmuligheter til 57,8 %. Denne utviklin-gen er i tråd med den generelle nedgangen i tilgangen på forretningsmuligheter befolkningen ser i samme pe-riode. Det er således en klar negativ utvikling i tilgangen på forretningsmuligheter.

ambisjoner målt i etablererteamets størrelseForskningen viser en klar positiv sammenheng mellom team etablering og evnen til å lykkes med etableringen. Det er derfor interessant å sammenligne størrelse på gründerteamet i ulike land. Figur 5.7 viser størrelsen på etablererteamet i de innovasjonsdrevne landene i GEM. Antall teammedlemmer i tidligfase entreprenørskap plasserer Norge på andreplass i Europa. I gjennomsnitt har norske etablerere 2,2 teammedlemmer, uendret fra 2009. Bare Island har i snitt større etableringsteam. Ser vi bak tallene, etableres 50 % av bedriftene av gründer alene uten at andre deltar, mens 50 % har et team fra 2 personer og oppover. 80 % av teamene er mellom 3 og 7 personer. Teamandelen i Norge stimuleres fortsatt av at entreprenørene møter komplekse utfordringer når de skal etablere bedrift, kombinasjonen av svakere kon-junkturer, tiltakende konkurranse, økende antall krav og regler, strenge regler for skatt, og omfattende vern av ansatte, alt dette øker teamstørrelsen.

Figur 5.6. Nyetablerte entreprenørers oppfatning av finanskrisen effekt på tilgangen på forretningsmuligheter.

34,6

57,3

37,1

59

35,3

57,8

Menn Kvinner Norge

83,8

6,9

Flere forretningsmuligheter Ingen endring Færre forretningsmuligheter

32


Figur 5.7. Gjennomsnittlig antall medlemmer i gründerteamet i innovasjonsdrevne land.

1

1,5

2

2,5

3

0

0,5

Azoren

eSør K

orea

Portugal

Sveits

Australia

Fran

krike

Tyskland

Finlan

dSpan

iaIrlan

dHe

llas

Israel

Sloven

iaStor Britan

nia

Danm

ark

Belgium

Ned

erland

Japa

nSverige

USA

Italia

Norge

Island

Snitt

33

Hvert år ber GEM minimum 36 eksperter i hvert land angi hvordan de vurderer forholdene for entreprenør-skap er i sitt land.

Ekspertene velges ut blant personer som ytrer seg i me-dia, har mottatt en pris for sitt engasjement for entre-prenørskap, eller har en posisjon i samfunnet som tilsier at de har ekspertise om forholdene for entreprenørskap.

En rekke omgivelsesfaktorer vurderes av GEM eksper-tene. I tabell 6.1 nedenfor fremgår disse temaområdene i den rekkefølgen de kartlegges i.

emnekode temaA Tilgang til finansieringB1 Politisk prioriteringB2 Skatter og byråkratiC Offentlige programmer for entreprenørskapD1 Utdanningssystemet, barn og ungeD2 Utdanningssystemet, voksneE Teknologioverføring og teknologiutviklingF Kommersiell og profesjonell infrastrukturG1 Dynamikk i hjemmemarkedetG2 Tilgang til hjemmemarkedetH Fysisk infrastrukturI Kulturelle og sosiale normerK Entreprenørielle muligheter i NorgeL Entreprenøriell kapasitet i NorgeM Entreprenøriell motivasjonN Beskyttelse av åndsverksrettigheterP Forutsetninger for entreprenørskap blant kvinnerQ Entreprenørielle muligheter for høyvekstbedrifterR1 Innovasjonsvilje blant bedrifterR2 Innovasjonsvilje blant konsumenter

Tabell 6.1. Omgivelsesfaktorer som kartlegges blant GEM ekspertene 2010.

Vurderingen av rammebetingelsen for entreprenørskap skjer ved at ekspertene blir spurt fra 3 til 6 spørsmål rela-tert til hvert tema i tabell 6.1. Ekspertene kan da angi at de er helt uenig (1) eller helt enig (5) i et utsagn. Vi sum-merer poengene (fra 1 til 5) for hvert utsagn tilhørende et tema og regner gjennomsnitt av disse. Ser vi poen-gene for hvert tema under ett for alle ekspertene får vi en verdi for Norge for det aktuelle året. Spørsmålene er stillet slik at 1 angir at forholdene er dårlige for entrepre-nørskap og 5 angir at forholdet et godt for entreprenør-skap. Regner vi for eksempel ut snittet for alle norske eksperter for utsagnene relatert til Finansiering får vi verdien 2,95. I figur 6.1 viser vi denne verdien sammen med verdiene ekspertene i land naturlig å sammenligne Norge med, angir som beskrivende for forholdene for entreprenørskap i sitt hjemland.

Landene Norge sammenlignes med er Sverige og finland fordi de er våre naboland og viktige handelspartnere, samt Storbritannia og USA fordi dette er land vi sam-handler mye med og landene har en betydelig økonomi. Figur 6.1 nedenfor viser relative rammebetingelser i for-hold til disse 4 landene.

Generelt kan vi si at en score på 5 indikerer meget gode forhold, 4 indikerer gode forhold, 3 er verken gode eller dårlige forhold, 2 indikerer dårlige forhold, og 1 indike-rer svært dårlige forhold. I følge ekspertene scorer Nor-ge verdien 2,95 på tilgang til finansiering (A), der bare finnene er bedre. Norge scorer kun 2,3 på politisk priori-tering (B1), der vi er dårligst av sammenligningslandene, og finnene er på topp, Vi scorer 2,8 på offentlige pro-grammer for entreprenørskap, klart foran Sverige, USA og Storbritannia, og likt med Finland. På utdanningssys-temet for barn og unge (D1) scorer vi kun 2,3. Selv om vår score er lav, er vi foran USA, Sverige, Storbritannia, og likt med Finland. Vår score på utdanningstilbud i en-treprenørskap for voksne (D2) er 2,5. Finland ligger klart foran av sammenligningslandene. Finland er kommet langt i å gjøre entreprenørskap til en del av høyre ut-danning. Vår score på kommersiell og profesjonell infra-

GEM EKSPERtEnE OM fORHOldEnE fOR

EntREPREnøRSKaP i nORGE

6

34


struktur (F) er 3,2, på høyden med USA og Storbritannia, foran Sverige, og bak Finland. Markedsforholdene (G1 og G2) får en score 2,7 og 2,4 i Norge. Både dynamikk i markedene og tilgang til markedet er dårligere enn hos de 4 sammenligningslandene.

Ekspertene i Norge gir Norge en score for fysisk infra-struktur (H) på 4, selv om veier og kommunikasjonstek-nologi måles under ett. Sverige og Finland ligger foran oss, likt med Storbritannia, og foran USA. Slik figur 6.2 nedenfor viser, skiller underpunktet veier seg særlig dår-lig ut for Norge. Norges score på de nasjonale kulturelle og sosiale normer (I) er 2.6. USA har i særstilling den sterkeste kulturen for entreprenørskap med en score på 3,7. De entreprenørielle mulighetene (K) har en score på 3,2 og regnes som gode i Norge, men vi passeres av Sverige og Finland. Norges score på entreprenøriell ka-pasitet (L) er 2,6. Entreprenøriell kapasitet er mangel-vare i de fleste land, og bare Finland ligger foran oss av sammenligningslandene. Norges score for motivasjonen for entreprenørskap (M) er 3,0. Dette er svakest av sam-menligningslandene der USA er på topp med en score på 4,0.

De norske ekspertene er heller ikke fornøyd med be-skyttelsen av åndsverkrettigheter (N) med en score på 3,2, der alle sammenligningslandene våre scorer høy-ere. Forutsetningene kvinner har for entreprenørskap (P) rangeres med en score på 4,0. Bare Finland kommer foran oss på dette området. Vår score på mulighetene for høyvekstbedrifter (Q) er 3, der vi kun ligger margi-nalt foran Sverige, og klart etter USA, Storbritannia, og

Finland. Ekspertene i Norge er gir heller ikke top-score for innovasjonsvilje blant norske bedrifter (R1) med en score på 3,2, svakere enn alle sammenligningsland. I for-hold til innovasjonsviljen hos konsumenter, og dermed viljen til å kjøpe fra nye bedrifter, scorer Norge 3,4, igjen den laveste score av sammenligningslandene.

Oppsummert kan en hevde at ekspertene mener Norge ligger etter på politisk prioritering av entreprenørskap, dynamikk i hjemmemarkedet, tilgang til hjemmemarke-det, motivasjon for entreprenørskap, åndsverksbeskyt-telse, innovasjonsnivå blant bedrifter og innovasjonsvilje hos konsumenter. Både politisk prioritering av entrepre-nørskap, motivasjon for entreprenørskap, åndsverksbe-skyttelse og til en viss grad dynamikk i hjemmemarkedet kan endres politisk. Tilgang til hjemmemarked og inno-vasjonsnivå hos bedrifter og innovasjonsvilje hos konsu-menter kan nye bedrifter gjøre noe med ved å tilby pro-dukter og tjenester som oppleves som mer verdifulle for brukeren enn dagens produkter. Likeledes kan en hevde at Norge gjør det godt på kvinners mulighet for å lykkes som entreprenører og at ekspertene mener at den fy-siske infrastrukturen er god med unntak av veier. Figur 6.2 viser at selv om forholdene for entreprenørskap relatert til fysisk infrastruktur rangeres som relativt god i Norge, er ekspertene ikke like fornøyd med alle aspekter. Veier og kommunikasjonsteknologi gis samlet sett et lavt score. Utbredelsen av internett er høy i Norge, likeledes er mobildekningen god de fleste steder i Norge.

Figur 6.1. Forhold for entreprenørskap i 2010 i Norge, Sverige, Finland, Storbritannia, og USA (Se tabell 1 for en forklaring på temaene).

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

5A

B1

B2

C

D1

D2N

P

Q

R1

R2

Norge

Sverige

Finland

Storbritannia

USA

E

F

G1

G2H

I

K

L

M

35


Utvikling av vilkårene for entreprenørskap over tid. Forholdene for entreprenørskap i Norge har holdt seg stabile de siste 3 årene. Tilgang til finansiering (A) har bedret seg siden i fjor, men er fremdeles ikke bedre enn i 2008 før finanskrisen slo inn. Dynamikken i hjemme-markedet (G1) er også større nå enn tidligere år ifølge ekspertene. Alle andre forhold har forverret seg i følge de norske ekspertene. Den entreprenørielle kapasiteten (L) har falt de siste 3 årene. Dette innebærer at ifølge ekspertene er det færre har evne til å organisere de res-sursene som skal til og, og færre som vet hvordan de skal starte og lede bedrifter. Ekspertene er også blitt mer kri-tisk til hvordan utdanningssystemet for voksne ivaretar Norges mulighet til å hevde seg mht entreprenørskap.

De forhold som kanskje ligger nærmest å gjøre noe med er skatter og byråkrati. Her er det i følge de norske ek-spertene enda mye å hente. I et stadig mer gjennom-regulert samfunn som det norske, er det særlig viktig at myndighetene sørger for at regler og lover er konsis-tente og at en vurderer bivirkninger av de reguleringer en gjennomfører, jfr. svært omfattende bygningskontroll og kompliserte konsesjonsprosesser. Tilgang til hjemme-markedet (G2) har også forverret seg fra et tidligere al-lerede lavt nivå. Muligens bør en se på muligheten for å myke opp reglene og målsetningene for offentlig innkjøp i favør av nye virksomheter. Det offentlige er en stor ak-tør og foretar en stor andel av de profesjonelle kjøpene i Norge. En ensidig fokusering på egne budsjett og sne-vert definert foretak kan gi uheldige samfunnsmessige konsekvenser.

Ekspertene gir rammebetingelsene Innovasjon Norge har stor påvirkning på god score. Områder som finan-siering, offentlige programmer for entreprenørskap, kommersiell og profesjonell infrastruktur, og entrepre-nørskap blant kvinner hevder vi oss godt på i sammenlig-ning med andre land. Teknologioverføring og teknologi-utvikling er et unntak i så måte. Mytene om at Norge har mye kreativitet og mange oppfinnelser, men at oppfin-nelsene i mindre grad evnes kommersialisert er nok ikke ubegrunnet. Både for myndigheter og Innovasjon Norge, bør en se nærmere på å styrke rammebetingelsene for kommersialisering ytterligere i Norge. Sammenligner en GEM data fra Norge, Sverige og Finland viser det seg at det er langt flere patenter registrert per million innbyg-gere i Sverige og finland enn i Norge, i Norge starter be-drifter som er mindre, i mindre grad er basert på ny tek-nologi og baseres på kjente produkter i større grad enn i Sverige og Finland. Figur 6.3 nedenfor viser utviklingen i teknologioverføring til Norge over tid.

Figur 6.3 viser at ekspertene mener at det har blitt van-skeligere å utvikle og ta i bruk ny teknologi de senere årene. Særlig nedgang har det vært for mulighetene for effektiv overføring av teknologi fra universiteter og of-fentlige forskningsinstitusjoner.

Fysisk infrastruktur 2010

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

5

Den

fysi

ske

infra

stru

ktur

en(v

eier

, for

syni

nger

,ko

mm

unik

asjo

nste

knol

ogi)

gir g

ode

mul

ighe

ter f

or n

yeog

vok

send

e be

drift

er

Det

er i

kke

særli

g dy

rt fo

ren

ny

elle

r vok

send

e be

drift

å sk

affe

seg

god

adg

ang

tilko

mm

unik

asjo

nste

knol

ogi

(mob

iltel

efon

, int

erne

tt,et

c.)

En

ny e

ller v

okse

nde

bedr

ift k

an få

god

adg

ang

tilko

mm

unik

asjo

nste

knol

ogi

(mob

iltel

efon

, int

erne

tt,et

c.) i

løpe

t av

en u

ke

Nye

og

voks

ende

bed

rifte

rha

r råd

til å

ska

ffe s

egba

sale

fors

ynin

ger (

strø

m,

gass

, VV

S-tj

enes

ter)

Nye

og

voks

ende

bed

rifte

rka

n sk

affe

seg

bas

ale

fors

ynin

ger (

strø

m, g

ass

ogV

VS

-tjen

ster

) i lø

pet a

v en

mån

ed

Figur 6.2. Hvordan de 5 ulike utsagnene i temaet H – Fysisk infrastruktur bedømmes av de norske ekspertene i 2010.

Figur 6.3. Teknologioverføring og teknologiutvikling over tid i Norge.

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

E06 Det er god støtte tilgjengelig for ingeniører og forskere som ønsker åkommersalisere sine idèerE05 Forskning og teknologiutviklig gir grunnlag for etablering av teknologibasertebedrifter i verdensklasse innen minst en bransjeE04 Det er tilstrekkelig offentlig støtte og tilskudd til at nye og voksende bedrifterkan skaffe seg ny teknologiE03 Nye og voksende bedrifter har råd til å skaffe seg den nye teknologien

E02 Nye og voksende bedrifter har like god tilgang på ny forskning som deetablerte bedriftene harE01 Teknologi overføres effektivt fra universiteter og offentligeforskningsinstitusjoner

36

GEM 2010 har sammenlignet den entreprenørielle ak-tiviteten på tvers av landets fylker. Målsetningen er å få frem et bilde av befolkningens involvering i tidlig-fase entreprenøriell aktivitet, gi et bilde av forskjeller i befolkningens holdninger til entreprenørskap, identifi-sere forskjeller i ambisjonsnivået for entreprenørskap og hvordan finanskrisen har påvirket entreprenøriell aktivitet rundt i landet. Resultatene presenteres på to nivåer, fylke og region.

Fylkene er slått sammen til regioner slik: Oslo og Akershus, Indre Østland (Hedmark, Oppland, Buske-rud), Kysten i Sør (Østfold, Vestfold, Telemark, Aust Agder, Vest-Agder), Vestlandet (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane) Midt Norge (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag) og Nord-Norge (Nord-land, Troms og Finnmark).

Rundt i Norge estimerer GEM at 236000 i alderen mel-lom 18 og 64 år er involvert i tidligfase entreprenøriell aktivitet. Vi skal i det følgende se nærmere på hvor i landet disse entreprenørene er aktive, og hvordan ni-vået på involvering varierer. Det å fremstille befolknin-

gens involvering i tidligfase entreprenøriell aktivitet er i realiteten en kontinuerlig prosess. Årsaken er at noen er i ferd med å etablere bedrift, mens andre nettopp har etablert bedrift. Det er i beste fall vanskelig å følge en slik dynamikk til enhver tid. GEM forsøker derfor å ta et mest mulig representativt bilde av den entrepre-nørielle aktiviteten i Norge. For å få etablert et bilde av fylkesvise forskjeller i entreprenøriell aktivitet i Norge, var det nødvendig å samle inn et utvidet antall respondenter sammenlignet med den vanlige nasjo-nale undersøkelsen. Den regionale analysen i dette avsnittet er derfor basert på intervjuer med hele 5000 respondenter. Dette er blitt mulig ved at den ordinære datainnsamlingen på 2000 respondenter er supplert med en ekstra datainnsamling på 3000 respondenter, for å sikre fylkesvise representative data.

Tabell 7.1 på neste side viser befolkningens involve-ring i forsøk på nyetableringer, nylig etablerte bedrif-ter yngre en 42 måneder, total entreprenøriell aktivi-tet, involvering i veletablerte bedrifter, og andelen av befolkningen som har lagt ned en bedrift. Fylkene er vist regionvis med gjennomsnittet for region.

REGiOnalE fORSKJEllER i EntREPREnøRSKaP

7

37


Tabell 7.1. Tidligfase entreprenøriell aktivitet i Norge per fylke og region (TEA gjennomsnitt for innovasjonsdrevne land er 5,6 %).

Involvert i

forsøk på

etablering

Involvert i ny-

etablert bedrift

yngre enn 42

måneder

TEA: Involvert

i tidligfase

entreprenøriell

aktivitet

Involvert i vel-

etablert bedrift

eldre enn 42

måneder

Har solgt eller

avviklet bedrift

siste 12 måne-

der

Involvert i høy-

potensial

entreprenørskap

Akershus 7,6 % 4,7 % 11,8 % 11,0 % 4,6 % 15,1 %Oslo 5,5 % 4,7 % 10,2 % 9,5 % 2,6 % 16,0 %akershus og oslo

6,5 % 4,7 % 10,9 % 10,2 % 3,5 % 15,6 %

Hedmark 3,3 % 6,3 % 8,8 % 10,7 % 3,2 % 8,2 %Buskerud 4,7 % 3,4 % 8,1 % 8,8 % 1,8 % 8,5 %Oppland 3,8 % 1,2 % 5,0 % 10,0 % 3,9 % 8,6 %Indre Østland 4,0 % 3,5 % 7,3 % 9,7 % 2,9 % 8,2 %Østfold 5,0 % 7,1 % 11,0 % 7,3 % 1,9 % 13,2 %Aust-Agder 3,2 % 7,0 % 8,9 % 6,9 % 8,2 % 10,1 %Telemark 3,8 % 3,3 % 7,1 % 3,6 % 4,3 % 12,6 %Vestfold 2,5 % 4,2 % 6,8 % 8,1 % 1,8 % 12,8 %Vest-Agder 4,2 % 1,9 % 6,1 % 10,5 % 2,2 % 22,3 %Kysten i Sør 3,8 % 4,7 % 8,0 % 7,4 % 3,2 % 13,9 %Sogn og fjor-dane

5,3 % 6,2 % 9,8 % 8,1 % 0,2 % 8,1 %

Hordaland 4,7 % 3,4 % 8,0 % 6,7 % 2,9 % 11,0 %Rogaland 4,1 % 2,5 % 6,1 % 7,6 % 2,5 % 10,2 %Vestlandet 4,5 % 3,3 % 7,3 % 7,2 % 2,5 % 10,5 %Møre og Romsdal

8,0 % 3,2 % 10,5 % 7,7 % 4,0 % 5,7 %

Nord-Trønde-lag

3,3 % 5,5 % 8,8 % 14,3 % 4,1 % 5,2 %

Sør-Trøndelag 4,7 % 2,1 % 6,4 % 8,6 % 3,6 % 9,5 %Midt Norge 5,7 % 3,1 % 8,4 % 9,3 % 3,8 % 5,1 %Nordland 4,1 % 4,4 % 8,4 % 9,3 % 2,9 % 4,9 %finnmark 8,1 % 1,5 % 8,1 % 10,8 % 2,4 % 5,9 %Troms 6,0 % 1,6 % 7,6 % 7,4 % 3,5 % 17,6 %Nord Norge 5,3 % 3,1 % 8,1 % 8,9 % 3,0 % 7,1 %Norge 5,0 % 3,9 % 8,5 % 8,7 % 3,1 % 11,3 %

Det er høyest entreprenøriell aktivitet i Oslo/Akershus regionen. Her er 6,5 % av den yrkesaktive befolkningen in-volvert i oppstart av nye bedrifter og 4,7 % oppgir at de er involvert i en nyetablert bedrift som er yngre enn 42 må-neder. Oslo/Akershus er den regionen som topper statistikken for andelen som er involvert i veletablerte bedrifter som er eldre enn 42 måneder, andelen som er involvert i entreprenørskap med høyt potensial, og på andreplass av

38


regionen når det gjelder nedleggelse av bedrifter. Oslo/Akershus er den tettest befolkede regionen i Norge, og dynamikken i næringslivet her er høyere enn landsgjen-nomsnittet. Det er her markedskreftene fungerer best. Det er kanskje noe overraskende at Akershus scorer høy-ere enn Oslo både på involveringen i etableringsforsøk, nyetablerte bedrifter, veletablerte bedrifter og på ned-leggelse av bedrifter.

Kysten i sør er den eneste regionen der andelen av nye-tablerte bedrifter er høyere enn andelen av etablerings-forsøk. Den totale entreprenørielle aktiviteten er noe under landsgjennomsnittet. Bare Vestlandet har en lave-re andel av befolkningen som er involvert i veletablerte bedrifter. På kysten i sør er den entreprenørielle aktivite-ten relativt lav i forhold til det vi finner i andre regioner, men kvaliteten på etableringene her synes å være bedre enn for landsgjennomsnittet. Bare Oslo/Akershus har en høyere andel av TEA involvert i bedrifter med høyt potensial. Det er relativt stor forskjell mellom fylkene i

sør med hensyn til involveringen i tidligfase entreprenør-skap. TEA i Vest-Agder er på 6,1, i Vestfold 6,8, i Telemark 7,1, i Aust-Agder 8,9 og i Østfold 11,0. To av fylkene langs kysten i sør scorer høyere enn landsgjennomsnittet (som er på 8,5), mens tre av fylkene i denne regionen scorer lavere enn landsgjennomsnittet. Aust-Agder er det fylket i Norge der flest hevder at de har lagt ned eller solgt en bedrift i løpet av de siste 12 månedene.

Indre Østland er den regionen i Norge som har lavest en-treprenøriell aktivitet. Vekstpotensialet blant de nyeta-blerte bedriftene er også relativt lavt. Det er imidlertid relativt mange som er involvert i veletablerte bedrifter. Bare Oslo/Akershus har en større avdel som oppgir at de er involvert i en etablert bedrift. Dynamikken i næ-ringslivet er lav. Mens TEA for Hedmark (8,8 %) er noe høyere enn landsgjennomsnittet, er TEA for Buskerud og Oppland lavere enn landsgjennomsnittet. Av fylkene i Indre Østland er det Oppland som har den laveste en-treprenørielle aktiviteten med en TEA på 5,0. Buskerud

2 0 %

4,0 %

6,0 %

8,0 %

10,0 %

12,0 %

14,0 %

0,0 %

2,0 %

Akershus

Oslo

Akershus og Oslo

Hedm

ark

Buskerud

Opp

land

Indre Østland

Østfold

Aust‐Agder

Telemark

Vestfold

Vest‐Agder

Kysten

i Sør

Sogn

og Fjorda

ne

Hordalan

d

Rogaland

Vestland

et

Møre og

Rom

sdal

Nord‐Trøn

delag

Sør‐Trøn

delag

Midt N

orge

Nordlan

d

Finn

mark

Trom

s

Nord Norge

Norge

Akershus og Oslo

Indre Østland Kysten i Sør Vestlandet Midt Norge Nord Norge

Figur 7.1. TEA etter fylke sortert etter region og fylke.

39


er sammen med Vestfold, de fylkene i Norge der færrest hevder at de har lagt ned eller solgt en bedrift i løpet av de siste 12 månedene.

På Vestlandet som helhet er den entreprenørielle akti-viteten noe lavere enn landsgjennomsnittet. Vestlandet er også den regionen som har den laveste andel av be-folkningen som er involvert i driften av veletablerte be-drifter. Andelen av bedrifter med høyt potensial er også lavere enn landsgjennomsnittet. Rogaland har en TEA på 6,1 noe som er klart under landsgjennomsnittet på 8,7. Hordaland har en TEA på 8,0. Det vestlandsfylket som har høyest entreprenøriell aktivitet er Sogn og Fjordane, som med en TEA på 9,8 noe som er litt over gjennom-snittet i Norge. Nyetablerte bedriften med stort vekstpo-tensial synes imidlertid å være en mangelvare i Sogn og Fjordane, og det er færre som forsøker å etablere bedrift enn det er som eier nyetablerte bedrifter.

Midt-Norge er den regionen som har nest høyest TEA i Norge, etter Oslo/Akershus. Andelen av nyetablerte bedrifter med høyt vekstpotensial er imidlertid lavere enn landsgjennomsnittet. Sør-Trøndelag har en TEA på 6,4 noe som er klart under landsgjennomsnittet, mens Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag, har en TEA på henholdsvis 10,5 og 8,8, noe som er over landsgjennom-snittet. I alle de 3 fylkene i Midt-Norge er utbredelsen av nye bedrifter med høyt vekstpotensial lavere enn lands-gjennomsnittet. Nord-Trøndelag er det fylket i Norge der flest hevder å være involvert i driften av en veletablert bedrift, der noe av forklaringen er en stor primærnæ-ringssektor.

Nord-Norge har en TEA på litt over landsgjennomsnittet. Nordland og Finnmark har en TEA litt over landsgjen-nomsnittet, mens Troms ligger litt under. Det samme gjelder andelen av folk som er involvert i veletablerte bedrifter. I Troms etableres det flere bedrifter med stort vekstpotensial enn i gjennomsnittet for Norge, mens Nordland og Finnmark ligger under landgjennomsnittet for bedrifter med høyt vekstpotensial. I figur 7.1 og 7.2 nedenfor er TEA per fylke og region for Norge oppsum-mert.

Kvinner og mennAndelen kvinnelige entreprenører varierer sterkt mel-lom fylkene. I tabell 7.3 nedenfor er TEA etter kjønn vist per fylke.

11,8 %

11,0 %10,5 %

10,2 %9,8 %

8,9 % 8,8 % 8,8 %8,4 %

8,1 % 8,1 % 8,0 %7,6 %

7,1 %6,8 %

6,4 %6,1 % 6,1 %

5,0 %

8,5 %

0,0 %

2,0 %

4,0 %

6,0 %

8,0 %

10,0 %

12,0 %

14,0 %

Figur 7.2. TEA etter fylke.

10000

15000

20000

25000

30000

35000

40000

45000

0

5000

10000

79805

47597 46096

3453828780

23071

Akershus og Oslo

Kysten i Sør Vestlandet Midt Norge Indre Østland Nord Norge

Figur 7.3. Antall involverte i tidligfase entreprenøriell aktivitet per fylke.

Figur 7.4. Antall involverte i TEA per region.

40


Polarsirkelen

Larvik

HortenTønsberg

MossSarpsborg

FredrikstadHalden

Levanger

Namsos

Rørvik

Steinkjer

Bardufoss

Gryllefjord

Finnsnes

Skibotn

Skjervøy

NordreisaSørkjosen

Harstad

Tromsø

Geilo

Gol

DrammenKongsberg

Hønefoss

Røros

Oppdal

Orkanger

TRONDHEIM

OSLO

Honningsvåg

Alta

Kautokeino

Karasjok

Øksfjord

Lakselv

Hasvik

HammerfestSkáidi

Kirkenes

Vadsø

BåtsfjordKjøllefjord Berlevåg

Mehamn

Tana bru

Vardø

MandalFarsund

Flekkefjord

Tonstad

Kristiansand

Svolvær

Majavatn

BrønnøysundTrofors

Mosjøen

Sandnessjøen

Mo i Rana

Røst

VærøyReine

Leknes

Fauske

Sulitjelma

Stamsund

Lødingen

Stokmarknes

Sortland

Risøyhamn

Andenes

Leinesfjorden

Ørnes

Bodø

Narvik

Grimstad

RisørTvedestrand

Valle

Evje

Arendal

SkienPorsgrunn

Kragerø

Seljord

Rjukan

Haukeligrend

Egersund

Sandnes

Stavanger

Haugesund

LeirvikOdda

Kinsarvik

Voss

BERGEN

VoldaØrsta

Åndalsnes

SunndalsøraMolde

Ålesund

Kristiansund

Flåm

ÅrdalSogndal

Førde

Florø

StrynRondslottet

Galdhøpiggen

Glittertind

Oksskolten

Jiehkkevárri

Snøhetta

Hallingskarvet

Nordkapp

Rásttigáisá

24692465

2178

1915

1881

1933

1067

1833

2286

Eidsvoll

Kongsvinger

Elverum

Koppang

Tynset

HamarRaufoss

Fagernes

Dombås

Otta

Lom

Gjøvik

Lillehammer

Tabell 7.2. TEA for kvinner og menn og andel kvinner av TEA involverte per region.

TEA TEA menn TEA kvinner Andel kvinnerAkershus og Oslo 10,9 % 16,2 % 5,6 % 25,3 %Indre Østland 7,3 % 11,0 % 3,5 % 23,4 %Kysten i Sør 8,0 % 11,0 % 4,9 % 30,0 %Vestlandet 7,7 % 13,0 % 2,3 % 14,3 %Midt Norge 9,0 % 12,3 % 5,5 % 29,6 %Nord Norge 8,3 % 12,3 % 4,2 % 24,8 %Norge 8,7 % 12,9 % 4,3 % 24,4 %

Kvinneandelen blant entreprenørene er spesielt høy i Sør-Trøndelag og Vest-Agder. Kvinneandelen i de flest fylkene er langt under regjeringens mål om 40 % kvinne-andel. Kvinneandelen er faktisk under 10 % i tre fylker: Troms, Oppland og Sogn og Fjordane.

Andelen involverte i TEA er blant menn høyest i Akers-hus, Møre og Romsdal og Østfold. Andel involverte i TEA for kvinner er høyest i Sør Trønde-lag, Akershus, og Nordland. Kysten i Sør og Midt Norge er regionene som har høyest kvinneandel, med 30 og 29,6 %.

I tabell 7.3 på neste side er antall involverte i TEA opp-summert.

Holdninger til entreprenørskap Holdningene til entreprenørskap og tilgangen til forret-ningsmuligheter i befolkningen varierer betydelig mel-lom fylkene i Norge. Tabell 7.3 nedenfor oppsummerer holdninger og motivasjon for entreprenørskap sortert etter region og synkende TEA.

41


Tabell 7.3. Holdninger og motivasjon til entreprenørskap i befolkningen

Ser gode oppstarts-muligheter neste 6 mnd

Har kunnskap og kapabilitet

Entreprenør-skap er god karriere vei

Vellykkede entrepre-nører har høy status

Entreprenør-skap får stor oppmerksom-het i media

Kjenner en entreprenør i nærmiljøet

Akershus 48,5 % 50,2 % 54,6 % 68,7 % 61,1 % 39,4 %Oslo 55,7 % 45,0 % 54,4 % 72,9 % 68,6 % 40,3 %Oslo og Akershus

52,3 % 47,3 % 54,5 % 70,9 % 65,1 % 39,9 %

Hedmark 40,7 % 45,7 % 62,1 % 72,3 % 72,2 % 40,7 %Buskerud 44,9 % 37,0 % 60,7 % 70,8 % 69,7 % 34,7 %Oppland 39,0 % 36,6 % 49,9 % 71,4 % 64,9 % 35,3 %Indre Østland 41,7 % 39,4 % 57,8 % 71,5 % 68,9 % 36,7 %Østfold 45,9 % 38,4 % 60,3 % 63,8 % 62,1 % 35,7 %Aust-Agder 52,0 % 38,4 % 62,8 % 68,0 % 68,5 % 50,5 %Telemark 39,7 % 44,2 % 61,8 % 69,0 % 69,2 % 38,0 %Vestfold 53,1 % 41,1 % 61,3 % 74,7 % 81,3 % 41,2 %Vest-Agder 40,1 % 33,6 % 55,8 % 69,3 % 66,1 % 38,7 %Kysten i Sør 46,4 % 39,2 % 60,3 % 69,2 % 70,0 % 40,0 %Sogn og fjor-dane

44,9 % 50,0 % 50,4 % 76,5 % 74,9 % 34,5 %

Hordaland 48,1 % 44,0 % 59,4 % 70,9 % 60,9 % 38,8 %Rogaland 55,7 % 36,8 % 58,3 % 70,2 % 64,7 % 40,9 %Vestlandet 51,1 % 41,4 % 58,1 % 71,1 % 63,8 % 39,3 %Møre og Romsdal

54,9 % 38,4 % 71,0 % 71,7 % 68,8 % 39,9 %

Nord-Trønde-lag

51,3 % 46,5 % 59,1 % 67,3 % 84,8 % 48,6 %

Sør-Trøndelag 56,2 % 49,4 % 56,9 % 72,6 % 69,4 % 38,3 %Midt Norge 54,7 % 44,9 % 62,8 % 71,3 % 72,0 % 40,8 %Nordland 55,1 % 43,0 % 61,7 % 69,5 % 65,3 % 36,7 %finnmark 71,1 % 50,1 % 63,4 % 70,3 % 62,5 % 38,0 %Troms 50,9 % 44,1 % 68,8 % 64,2 % 73,7 % 44,0 %Nord Norge 56,5 % 44,5 % 64,3 % 67,9 % 67,7 % 39,3 %Norge 50,3 % 42,8 % 59,0 % 70,4 % 67,5 % 39,4 %

I forhold til landsgjennomsnittet scorer Oslo/Akershus høyt på tilgangen på forretningsmuligheter, nødvendig kunn-skap, vellykkede entreprenører får høy status og kjenner en entreprenør i nærmiljøet. I Oslo ser folk flere muligheter enn folk i Akershus. Entreprenørskap regnes ikke som en særlig god karrierevei i Oslo/Akershus, kanskje fordi det finnes gode alternativer på arbeidsmarkedet.

Det er en høyere andel av folk i Oslo som mener at vellykkede entreprenører har høy status enn det er i Akershus. Oslofolk mener også at entreprenører får bedre oppmerksomhet i media enn folk fra Akershus mener.

42


Betingelsene for entreprenørskap er betydelig dårligere i Indre Østland enn landsgjennomsnittet. Her er det re-lativt få som ser gode forretningsmuligheter, kunnskap om etablering av bedrifter er en mangelvare, relativt få mener at entreprenørskap er en god karrierevei, og relativt få kjenner en entreprenør i nærmiljøet. Blant fylkene i Indre Østland er tilgangen på gode forretnings-muligheter relativt veldig dårlig i Oppland og Hedmark. Kunnskapen om etablering av nye bedrifter er imidlertid ganske god i Hedmark, men dårlig i Oppland og Buske-rud. I Oppland er det spesielt få som oppgir at entre-prenørskap er en god karrierevei, det er også relativt få som synes at entreprenører får stor oppmerksomhet i media, og få som kjenner en entreprenør i nærmiljøet. Betingelsene for entreprenørskap i denne regionen er de dårligste i landet, og Oppland skiller seg ut som det fylket i landet der forholdene for entreprenørskap er de dårligste. Oppland scorer under landsgjennomsnittet på 5 av de 6 holdningsmålene, bare på målet ”vellykkede entreprenører har høy status” scorer Oppland høyere enn landsgjennomsnittet.

Betingelsene for entreprenørskap er noe bedre, men fortsatt under landsgjennomsnittet, i regionen Kysten i Sør. Også her er det relativt dårlig tilgang på gode for-retningsideer, kunnskap om etablering av bedrifter man-gler, og vellykkede entreprenører sliter med å få aner-kjennelse. I denne regionen synes forholdene å være best tilrettelagt for entreprenørskap i Vestfold og Aust-Agder, og betydelig dårligere i Telemark og Vest-Agder.

Tilgangen på gode forretningsideer er relativt god på Vestlandet, men her er det stor forskjell mellom fylkene. Mens tilgangen på forretningsideer er god i Rogaland, er den under landsgjennomsnittet i Hordaland og spesi-elt dårlig i Sogn og Fjordane. Kunnskapen om etablering av nye bedrifter er spesielt god i Sogn og Fjordane, over landsgjennomsnittet i Hordaland, men dårlig i Rogaland. I Rogaland regnes entreprenørskap som et relativt godt karrierevalg, mens relativt få i Sogn og Fjordane mener det samme. I Sogn og Fjordane mener mange at vellyk-kede entreprenører har høy status og at entreprenør-skap får stor oppmerksomhet i media. Rogaland har et meget sterkt arbeidsmarked og mange ser entreprenø-rielle muligheter. Økt kompetanse vil være kunne bedre vilkårene for entreprenørskap i regionen.

I Midt-Norge er tilgangen på forretningsmuligheter rela-tivt god. Både Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag scorer over landsgjennomsnittet på dette målet. Kunn-skapen om etablering av nye bedrifter er forholdsvis god i Trøndelagsfylkene, men dårligere enn landsgjen-

nomsnittet i Møre og Romsdal. I Nord-Trøndelag er det spesielt mange som mener at entreprenørskap får stor oppmerksomhet i media og det er også svært mange som oppgir at de kjenner en entreprenør i nærområdet.

Tilgangen på gode forretningsmuligheter er også over landsgjennomsnittet i de tre nordligste fylkene, og spesi-elt god i Finnmark. Kunnskapen om etablering av nye be-drifter er også høyere i disse fylkene enn landsgjennom-snittet. Entreprenørskap regnes som en god karrierevei, men vellykkede entreprenører sliter med å oppnå høy status. I Nord-Norge får entreprenørskap stor oppmerk-somhet i media, men det er relativt få som oppgir at de kjenner en entreprenør.

Tilgangen på gode forretningsideer er relativt god i Oslo/Akershus, Vestlandet (med unntak av Sogn og Fjordane), i Midt-Norge og i Nord-Norge. Tilgangen på forretningsi-deer er dårligere i Indre Østland og fylkene som ligger langs kysten i sør (med unntak av Rogaland). Tiltak som tar sikte på å utvikle nye næringer, samt utvikling og for-midling av nye forretningsmuligheter vil være spesielt velkomne i disse regionene.

Kunnskap om etablering av nye bedrifter er relativt god i Oslo/Akershus, Midt-Norge (med unntak av Møre og Romsdal), Sogn og Fjordane og Nord-Norge. Slik kunn-skap er imidlertid mindre utbredt i Indre Østland (med unntak av Hedmark), Kysten i Sør (med unntak av Tele-mark) og Rogaland. I disse områdene er det kanskje spe-sielt aktuelt å fremme kompetanse i bedriftsøkonomi generelt, og entreprenørskap spesielt.

Entreprenørskap regnes som en god karrierevei langs Kysten i Sør (med unntak av Vest-Agder), i Midt-Norge (med unntak av Sør-Trøndelag) og i Nord-Norge. I Oslo/Akershus, Oppland, Vest-Agder og Rogaland og Sogn og Fjordane regnes ikke entreprenørskap som en sær-lig attraktiv karriere. Det er mulig at entreprenørskap er mer attraktivt alternativ utenfor de store byene: Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim som alle har et godt ar-beidsmarked. Entreprenører som lykkes får lett en høy status i Oslo, Indre Østland, Sogn og fjordane og Midt-Norge (med unntak av Nord-Trøndelag). Vellykkede en-treprenører sliter med å få høy status i Østfold, Kysten i Sør (med unntak av Rogaland) og fra Nord-Trøndelag og nordover.

De fylkene der entreprenører får minst oppmerksomhet i media er Hordaland, Akershus, og Østfold, mens de får særlig høy omtale i media i Nord-Trøndelag og Vestfold.I Aust-Agder og Nord-Trøndelag er det spesielt mange

43


som oppgir at de kjenner en entreprenør i nærmiljøet, mens det er spesielt få som oppgir at de kjenner en en-treprenør i nærområdet i Buskerud, Oppland, og Østfold.

forventet jobbskaping hos involverte i teaDeltakerne i TEA ble spurt om hvor mange ansatte de forventer å ha om 5 år. I tabell 7.4 er andelen som venter 6 eller flere ansatte om 5 år oppsummert per fylke.

Tabell 7.4. Andel av involverte i TEA som venter å ha 6 eller flere ansatte om 5 år.

Ambisjonsnivå: Andel som forventer 6 eller flere ansatte

Østfold 20,0%Akershus 34,9%Oslo 43,5%Hedmark 36,4%Oppland 40,0%Buskerud 14,3%Vestfold 25,0%Telemark 44,4%Aust-Agder 10,0%Vest-Agder 37,5%Rogaland 53,3%Hordaland 35,7%Sogn og fjordane 10,0%Møre og Romsdal 23,1%Sør-Trøndelag 16,7%Nord-Trøndelag 27,3%Nordland 15,8%Troms 44,4%finnmark 33,3%Norge 31,0%

De fylkene som har flest nye bedrifter med stort vekst-potensial er Rogaland, Troms, Telemark og Oslo. De fylkene som har færrest nye bedrifter med stort vekst-potensial er Sogn og Fjordane Aust-Agder og Buskerud. Fordelt på region, finner vi flest nye bedrifter med stort vekstpotensial i Oslo/Akershus og færrest i Midt-Norge. I tabell 7.5 nedenfor er ambisjonen for jobbskaping opp-summert på regionnivå.

Tabell 7.5 Andel av involverte i TEA som venter 6 å ha 6 eller flere ansatte om 5 år.

Ambisjonsnivå: Andel som forventer 6 eller flere ansatte

Akershus og Oslo 39,1%Indre Østland 26,7%Kysten i Sør 24,1%Vestlandet 33,3%Midt Norge 22,2%Nord Norge 25,0%Norge 31,0%

eksportambisjoner hos entreprenører involvert i teaI tabell 7.6 nedenfor er andelen av som forventer å ha inntekter fra utlandet oppsummert.

Tabell 7.6. Andel av involverte i TEA som forventer å ha inntekter fra utlandet. (Verdien for Finnmark er ikke be-regnet som følge av få observasjoner)

Andel med eksportambisjonerØstfold 73,6%Akershus 60,3%Oslo 71,7%Hedmark 56,2%Oppland 72,4%Buskerud 49,1%Vestfold 70,9%Telemark 80,8%Aust-Agder 26,4%Vest-Agder 17,6%Rogaland 80,4%Hordaland 78,5%Sogn og fjordane 41,4%Møre og Romsdal 67,9%Sør-Trøndelag 69,0%Nord-Trøndelag 77,3%Nordland 68,6%Troms 37,8%finnmark ibNorge 65,8%

44


Det er flest nye bedrifter med eksportambisjoner i Finn-mark, Telemark og Rogaland. Vest-Agder er det fylket der eksportambisjonene er lavest. Fordelt på region, har vi flest nye bedrifter med eksportambisjoner på Vestlan-det og færrest på Indre Østland.

Klima for entreprenørskapGEM har siden finanskrisen startet i 2008 kartlagt hvor-dan entreprenørene opplever om utfordringene med å etablere bedrift er økende eller om det blir enklere. I tabell 7.7 nedenfor viser vi en enkel diffusjonsindeks for endringen i utfordringen med å etablere bedrift sam-menlignet med situasjon for ett år siden. Hvis verdien er over 50 % betyr det at det er blitt vanskeligere å etablere bedrift i fylket siste 12 måneder. Hvis verdien er under 50 % er det blitt enklere å etablere bedrift i fylket sam-menlignet med for ett år siden.

Tabell 7.7. Andelen som rapporterer at det er blitt van-skeligere å starte en bedrift sammenlignet med for ett år siden.

Andel som sier det er blitt vanskeligere å starte enn

for ett år siden

Vest-Agder 77,1%Vestfold 68,5%Sør-Trøndelag 68,1%Sogn og fjordane 62,1%Hedmark 61,9%Buskerud 58,5%Nord-Trøndelag 57,8%Troms 52,5%Hordaland 51,1%Møre og Romsdal 50,4%Nordland 50,2%Akershus 49,5%Oslo 47,4%Østfold 44,9%Aust-Agder 43,4%Rogaland 40,9%Oppland 36,4%Telemark 23,0%finnmark 21,3%Norge 50,9%

Entreprenørene ble også bedt om å vurdere om mulig-hetene for vekst er endret sammenlignet med for ett år siden. I tabell 7.8 nedenfor er muligheten for vekst beregnet som en diffusjonsindeks der verdier over 50 % indikerer at det er blitt enklere å vokse for den nye be-driften enn for ett år siden.

Tabell 7.8 Andel av entreprenørene som opplyser at det er blitt lettere å vokse for bedriften enn for ett år siden

Enklere å vokse enn for ett år siden

Telemark 82,7%Vest-Agder 82,7%Akershus 75,8%Nordland 67,4%Oslo 66,8%Troms 66,8%Møre og Romsdal 65,4%Sogn og fjordane 65,0%Nord-Trøndelag 64,4%Østfold 61,7%Hedmark 61,6%Oppland 58,4%Buskerud 57,0%Hordaland 56,1%Sør-Trøndelag 53,5%Vestfold 51,1%Aust-Agder 48,3%Rogaland 42,6%finnmark ibNorge 64,1%

I et flertall av fylkene har blitt enklere å starte en ny be-drift i løpet av det siste året. Dette gjelder spesielt i Finn-mark, Telemark og Oppland. Disse fylkene ser ut til å ha lagt finanskrisen bak seg. I noen fylker har det imidlertid blitt vanskeligere å starte en ny bedrift i løpet av det siste året. Dette gjelder spesielt i Vest-Agder, Vestfold og Sør-Trøndelag. I nesten alle fylkene oppgir entreprenørene at det i løpet av det siste året er blitt enklere for bedrif-ten å vokse. De eneste unntakene her er Rogaland og Aust-Agder. I seks fylker opplever entreprenørene at det både er blitt lettere å starte en ny bedrift og få den til å vokse i løpet av det siste året: Akershus, Oslo, Telemark, Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark.

45


KJenneteGn veD De uliKe fylKeneI Innovasjon Norges årsrapport for 2010 blir fylkene i Norge rangert etter innovasjon og antall nyetablerin-ger. Rangeringen av faktiske etablering er vist i tabell 7.8 nedenfor sammenlignet med rangeringen av fylkene et-ter GEM-TEA tall.

Tabell 7.9. Rangering av fylker etter entreprenøriell aktivitet

fylke Innovasjon Norge

GEM-TEA

Akershus 4 1Østfold 9 2Møre og Romsdal 14 3Oslo 1 4Sogn og fjordane 18 5Aust-Agder 11 6Hedmark 19 7Nord-Trøndelag 15 8Nordland 12 9Buskerud 8 10finnmark 16 11Hordaland 2 12Troms 9 13Telemark 13 14Vestfold 6 15Sør-Trøndelag 3 16Vest-Agder 4 17Rogaland 7 18Oppland 17 19

Det er naturlig nok relativt stort sprik mellom disse ran-geringene, noe som krever en forklaring. Innovasjon Norges rangering er basert på etablering av bedrifter registrert i Brønnøysundregisteret. Etableringen ligger i det fylket der bedriften har sin kontoradresse, og regis-treringer skjer av bedrifter eiet av både andre bedrifter, personer, og utenlandske eiere. Det er således tilveksten av nye bedrifter som telles. SSB teller i målingen for Innovasjon Norge foretaksregistreringer i foretaks og en-hetsregisteret. Noe av dette er selvsagt nyetableringer, men en andel er også foretak som er registrert av andre selskaper, en andel er foretak registrert i forbindelse med endringer i konsernstrukturer (fisjoner og fusjoner), noe er oppsplitting av eksisterende bedrifter (for eksempel ved generasjonsskifter), noe er deling i holding og drifts-selskaper, noe er selskaper som følge av oppkjøp eller

restrukturering (eksempelvis varehandel). Frafall er slet-tinger, oppløsninger, konkurser, og fusjoner. Antallet ny-etablerte registreringer relaterer seg derfor bare partielt til befolkningens produksjon av nyetableringer. Tallene for SSB viser dermed dynamikken i foretaksbestanden i Norge. Den sier oss noe om antall foretak per capita. Tal-lene fra GEM sier oss noe om dynamikken i befolkningen i alderen 18 til 64 med hensyn til involveringen i aktivi-tet for å forsøke å etablere bedrift og som nettopp har etablert bedrift. Mangel på kunnskap om befolkningens involvering i entreprenørskap er nettopp bakgrunnen til at GEM prosjektet ble til. Det har aldri vært meningen å sammenligne GEM direk-te med bestandstall av antall nye bedrifter. Det blir som å sammenligne hummer og kanari siden det er to helt forskjellige populasjoner. En region kan ha lav TEA og mange registreringer. Da har en lav gründerdynamikk, og høy foretaksdynamikk eller omvendt. En viss grad av sammenligning ville vært mulig, om det var mulig å vaske foretaksindeksen med hensyn til at bedriften er en genuin nyetablering ved registrering, og hvem som står bak. Dette gjøres imidlertid ikke. GEM rangeringen er basert på andelen av innbyggeren i alderen 18 til 64 år som er involvert i forsøk på eta-blering av nye bedrifter eller eier og driver en bedrift som en mindre enn 42 måneder gammel. GEM teller etablerere og ikke bedrifter. Den geografiske tilhørighe-ten av etablereren bestemmes av hjemstedet til etable-reren og ikke beliggenheten til bedriften. At Innovasjon Norge rangerer Oslo på 1. plass mens GEM har Oslo på 4. plass kan derfor skyldes at mange personer som er bosatt utenfor Oslo, for eksempel i Akershus, etablerer nye bedrifter i Oslo, og at mange bedrifter etablerer seg i Oslo fra regioner utenfor Oslo, og at mange bedrifter i Oslo gjør endringer som gjør registrering av nye bedrif-ter nødvendig. Dette kan også forklare hvorfor GEM ran-gerer Akershus på 1. plass, mens innovasjon Norge ran-ger Akershus på 4. plass. Denne forklaringen og andre logiske forklaringer kan benyttes til å kaste lys over mye av forskjellene i disse rangeringene, mens noen forskjel-ler kan skyldes usikkerhet i datamaterialet. Spesielt vil tallene fra de fylkene med lavest befolkning bære preg av større feilmarginer enn tallene for folkerike regioner. Dette gjelder spesielt Finnmark.

Norge har uansett en omfattende entreprenøriell aktivi-tet i befolkningen. Alle fylker har et nivå over gjennom-snittet for innovasjonsdrevne land. Tidligfase entrepre-nøriell aktivitet gir et omfattende bidrag i form av nye bedrifter og muligheter til økt verdiskapning i alle Nor-ges fylker.

46


Når vi nedenfor kommenterer tilstanden i de forskjellige fylker, er det viktig å understreke mulighetene for feil i dataene, og viktig å påpeke at vi har forsøkt å samle inn data slik at representativiteten er ivaretatt på fylkesnivå. Det er ikke gjennomført eksplisitte tester på om resul-tatene fra ett fylke er statistisk signifikant forskjellig fra resultatene i et annet fylke.

oslo oG aKershus

akershusAkershus har den høyeste TEA i landet. Det er også flere som er involvert i driften av veletablerte bedrifter enn i gjennomsnittet for norske fylker. Bare Nord-Trøndelag kan vise til en høyere score på dette målet. Det er relativt mange som har solgt eller avviklet en bedrift i løpet av det siste året. Dynamikken i næringslivet er forholdsvis høy, med mange nyetableringer, men også mange ned-leggelser. Vekstpotensialet for bedrifter som er etablert av entreprenører i Akershus er litt høyere enn lands-gjennomsnittet. Kvinneandelen blant nyetablererne er litt høyere enn landsgjennomsnittet. I Akershus er til-gangen på gode forretningsmuligheter litt dårligere enn landsgjennomsnittet, men andelen av befolkningen som mener at de har den kompetansen som er nødvendig er høyere enn i resten av landet. Akershus scorer lavere enn landsgjennomsnittet på ”entreprenørskap er en god karrierevei”, men høyere enn landsgjennomsnittet på ”vellykkede entreprenører har høy status”, ”entrepre-nørskap får stor oppmerksomhet i media” og ”kjenner en entreprenør i nærmiljøet”. Andelen av bedrifter med eksportambisjoner er noe lavere enn landsgjennomsnit-tet. I Akershus mener et flertall at det er blitt lettere å starte bedrifter og å få dem til å vokse enn det var for ett år siden.

osloIkke overraskende er det få forskjeller mellom Oslo og Akershus. Også i Oslo er det flere enn landsgjennomsnit-tet som er involvert i tidlig fase entreprenørskap og som er involvert i driften av veletablerte bedrifter. Oslo har Norges 4. høyeste TEA. Noe overraskende viser tallene at andelen som har lagt ned eller solgt en bedrift er la-vere enn landsgjennomsnittet. Andelen som er involvert i bedrifter med høyt vekstpotensial er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Kvinneandelen blant entreprenø-rene i Oslo er litt lavere enn landsgjennomsnittet. Os-lofolk ser flere gode forretningsmuligheter enn gjen-nomsnittet for norske fylker, og det er mange som har den kunnskapen som er nødvendig for å starte en ny bedrift. Oslo scorer lavere enn landsgjennomsnittet på ”entreprenørskap som en god karrierevei”, men høyere enn landsgjennomsnittet på ”vellykkede entreprenører

har høy status”, ”entreprenørskap får stor oppmerksom-het i media” og ”kjenner en entreprenør i nærmiljøet”. Bedrifter som blir etablert av entreprenører fra Oslo har høyere vekstpotensial og eksportpotensial enn gjen-nomsnittet for norske fylker. I Oslo mener folk at det har blitt lettere å starte bedrifter og få dem til å vokse enn det var for ett år side.

inDre ØstlanD

hedmarkHedmark har en TEA på landsgjennomsnittet, og er på 7. plass blant norske fylker. Det er litt flere som er in-volvert i veletablerte bedrifter enn det er i gjennomsnit-tet for fylker i Norge. Nedleggelser og salg av bedrifter er også på landsgjennomsnittet. Kvinneandelen blant nyetablererne er noe høyere enn landsgjennomsnittet. I Hedmark er det langt flere som er involvert i nyeta-blerte bedrifter enn det er folk som er involvert i nyeta-bleringsforsøk. Tilgangen på gode forretningsmuligheter er relativt dårlig, men det er forholdsvis mange som har den nødvendige kunnskap for å starte nye bedrifter. Hedmark scorer også høyere enn landsgjennomsnittet på ”entreprenørskap er en god karrierevei”, ”vellykkede entreprenører har høy status”, ”entreprenørskap får stor oppmerksomhet i media” og ”kjenner en entreprenør”. Bedrifter som blir etablert av entreprenører i Hedmark har noe høyere vekstambisjoner og eksportambisjoner enn gjennomsnittet for norske fylker. Folk i Hedmark mener at det er blitt vanskeligere å starte en ny bedrift i løpet av det siste året.

opplandOppland er det fylket med lavest TEA i Norge og er nr 19. Fylket scorer lavere enn landsgjennomsnittet både på etableringsforsøk og på nye bedrifter. Det er imidler-tid flere enn i gjennomsnittet for norske fylker som er involvert i driften av en veletablert bedrift. De er rela-tivt mange som har lagt ned eller solgt en bedrift i løpet av det siste året. Kvinneandelen blant nyetablererne er lav. Oppland er det fylket i Norge der færrest ser gode forretningsmuligheter, færrest har den kunnskapen som trengs for å starte en ny bedrift, og der færrest ser entre-prenørskap som en god karrierevei. Oppland scorer høy-ere enn landsgjennomsnittet på ”vellykkede entreprenø-rer har høy status”, men lavere enn landsgjennomsnittet på ”entreprenørskap får stor oppmerksomhet i media” og ”kjenner en entreprenør i nærmiljøet. Bedrifter som blir etablert i Oppland har noe høyere vekstambisjoner og eksportambisjoner enn gjennomsnittet for norske fyl-ker. I Oppland mener folk at det har blitt lettere å starte en ny bedrift i løpet av det siste året.

47


BuskerudBuskerud ligger på landsgjennomsnittet både for eta-bleringsforsøk og nye bedrifter. Buskerud havner på 10. plass rangert etter TEA. Det er litt flere enn gjennom-snittet for norske fylker som er involvert i driften av en veletablert bedrift. Antall solgte eller nedlagte bedrifter er lavt. Dynamikken i næringslivet er forholdsvis lav. Kvinneandelen blant nyetablererne er litt høyere enn landsgjennomsnittet. I Buskerud er tilgangen på gode forretningsideer lavere enn landsgjennomsnittet, og det er også relativt få som har den nødvendige kunnskap for å starte en ny bedrift. Buskerud scorer imidlertid høyere enn landsgjennomsnittet på ”entreprenørskap som en god karrierevei”, ”vellykkede entreprenører har høy sta-tus” og ”entreprenørskap får stor oppmerksomhet i me-dia”. Buskerud er det fylket i landet der færrest hevder at de kjenner en entreprenør i nærmiljøet. Bedrifter som blir etablert av entreprenører fra Buskerud har lavere vekstambisjoner og lavere eksportambisjoner enn gjen-nomsnittet for norske fylker. I Buskerud mener et flertall av befolkningen at det har blitt vanskeligere å starte en ny bedrift enn det var for ett år siden.

Kysten i sØr

ØstfoldØstfold har en TEA som ligger over landsgjennomsnittet, noe som skyldes en høy utbredelse av bedrifter som er under 42 måneder gamle. Østfold har Norges nest høyes-te TEA, bare slått av Akershus. Det er litt færre enn lands-gjennomsnittet som er involvert i driften av en veleta-blert bedrift, og det er få som har lagt ned eller solgt en bedrift i løpet av det siste året. Bedrifter som blir startet av entreprenører fra Østfold har et vekstpotensial som er noe større enn landsgjennomsnittet. Kvinneandelen blant entreprenørene er omtent på landsgjennomsnit-tet. I Østfold er tilgangen på gode forretningsideer litt dårligere enn i resten av landet. Andelen av befolknin-gen i fylket som mener at de har den nødvendige kunn-skap for å starte en ny bedrift er også noe lavere enn i gjennomsnittet for Norge. Østfold scorer høyere enn landsgjennomsnittet på ”entreprenørskap som en god karrierevei”, men lavere enn landsgjennomsnittet på ”vellykkede entreprenører har høy status”, ”entrepre-nørskap får stor oppmerksomhet i media”, og ”kjenner en entreprenør i nærmiljøet”. Bedrifter som blir etablert i Østfold har et noe lavere vekstpotensial enn gjennom-snittet for fylker i Norge, men andelen av bedrifter med eksportambisjoner er høyere enn gjennomsnittet for fyl-ker i Norge. I Østfold mener folk at det i løpet av det siste året er blitt enklere å starte nye bedrifter.

VestfoldVestfold har en TEA som er under gjennomsnittet for norske fylker, og er det fylket i landet med færrest eta-bleringsforsøk. Rangert etter TEA havner Vestfold på en 15. plass blant Norske fylker. Kvinneandelen blant nyeta-blererne er høyere enn gjennomsnittet for norske fylker. Vestfold scorer høyere enn landsgjennomsnittet på til-gangen på gode forretningsideer, men noe lavere enn landsgjennomsnittet på nødvendig kunnskap for å starte en bedrift. Fylket scorer også høyere enn landsgjennom-snittet på ”entreprenørskap som en god karrierevei”, ”vellykkede entreprenører har høy status”, ”entrepre-nørskap får stor oppmerksomhet i media” og ”kjenner en entreprenør i nærmiljøet”. Nyetablerte bedrifter som er startet av entreprenører fra Vestfold har noe lavere vekstambisjoner, men noe høyere eksportambisjoner enn gjennomsnittet for norske fylker. I Vestfold mener folk at det har blitt vanskeligere å starte en ny bedrift i løpet av det siste året.

telemarkTelemark ligger under gjennomsnittet for norske fylker både når det gjelder etableringsforsøk, nyetablerte be-drifter, og involvering i driften av veletablerte bedrifter. Rangert etter TEA havner Telemark på en 14. plass blant Norske fylker. Det er solgt eller nedlagt relativt mange bedrifter i løpet av det siste året. Kvinneandelen blant nyetablererne er høyere enn landsgjennomsnittet. Til-gangen på gode forretningsideer er forholdsvis dårlig, men det er flere enn landsgjennomsnittet som hevder at de har den kunnskap som er nødvendig for å starte en ny bedrift. Fylket scorer omtrent som landsgjennomsnittet på de andre holdningsspørsmålene. Nye bedrifter som blir etablert av entreprenører fra Telemark har noe høy-ere vekst- og eksportambisjoner enn gjennomsnittet for norske fylker. Det er et klart flertall blant folk som mener at det har blitt lettere å starte bedrift å få den til å vokse i løpet av det siste året.

aust-agderAust-Agder har en TEA omtrent på landsgjennomsnittet, og er på 6. plass blant Norske fylker på dette målet. Det er litt færre som er involvert i driften av veletablerte be-drifter enn gjennomsnittet for norske fylker. Aust-Agder er det fylket der flest hevder å ha lagt ned eller solgt en bedrift i løpet av det siste året. Kvinneandelen blant ny-etablererne er lav. Aust-Agder er også det fylket der flest hevder at de kjenner en entreprenør i nærmiljøet. Ny-etablerte bedrifter har lavere vekstambisjoner og lavere eksportambisjoner enn gjennomsnittet for norske fylker. Et flertall av respondentene hevder at det har blitt en-klere å starte en ny bedrift i løpet av det siste året.

48


vest-agderVest-Agder har en TEA som ligger under landsgjennom-snittet, noe som ikke skyldes mangel på etableringsfor-søk, men en liten andel av nyetablerte bedrifter. Rangert etter TEA havner Vest-Agder på 17. plass blant Norske fylker. Det er flere som er involvert i driften av en vel-etablert bedrift enn det er i gjennomsnittet for norske fylker, og det er relativt få som har lagt ned eller solgt en bedrift i løpet av det siste året. Kvinneandelen blant nyetablererne er høy. Vest-Agder er det eneste fylket i landet som scorer under landsgjennomsnittet på alle holdningsspørsmålene. Folk ser få gode forretningsmu-ligheter, det er få som har den nødvendige kompetansen for å starte en ny bedrift, det er relativt få som mener at entreprenørskap en god karrierevei, få som mener at vel-lykkede entreprenører har høy status, få som mener at entreprenørskap får stor oppmerksomhet i media og få som kjenner en entreprenør i nærområdet. Nyetablerte bedrifter som er startet av entreprenører fra Vest-Agder har høyere vekstambisjoner, men lavere eksportambi-sjoner enn gjennomsnittet av norske fylker. Vest-Agder er det fylket hvor flest mener at det har blitt vanskeligere å starte en ny bedrift i løpet av det siste året.

vestlanDet

rogalandRogaland ligger under landsgjennomsnittet både når det gjelder etableringsforsøk, nyetablerte bedrifter, involve-ring i drift av veletablerte bedrifter og salg eller avvik-ling av bedrifter i løpet av det siste året. Rangert etter TEA havner Rogaland på en 18. plass blant Norske fylker. Kvinneandelen blant nyetablererne er lav. Tilgangen på gode forretningsmuligheter er høyere enn landsgjen-nomsnittet, men det er færre enn landsgjennomsnittet som hevder at de har den nødvendige kompetanse for å starte en ny bedrift. Rogaland scorer omtrent som lands-gjennomsnittet på ”entreprenørskap som en god kar-rierevei”, ”vellykkede entreprenører har høy status” og ”kjenner en entreprenør i nærmiljøet”, men noe lavere enn landsgjennomsnittet på ”entreprenørskap får stor oppmerksomhet i media”. Bedrifter som blir etablert i Rogaland har noe høyere vekst- og eksportambisjoner enn gjennomsnittet i norske fylker. I Rogaland mener folk at det har blitt lettere å starte en bedrift i løpet av det siste året, men et flertall av respondentene mener at det har blitt vanskeligere å skape vekst i nye bedrifter. hordalandHordaland ligger litt under landsgjennomsnittet både når det gjelder etableringsforsøk, nye bedrifter, invol-vering i veletablerte bedrifter og salg eller nedleggelser

av bedrifter. Rangert etter TEA havner Hordaland på en 12. plass blant Norske fylker. Det er relativt lite dyna-mikk i næringslivet i fylket, med få nyetableringer og få nedleggelser. Kvinneandelen blant nyetablererne er lav. Andelen av befolkningen som ser gode forretningsmu-ligheter er litt under landsgjennomsnittet, men avdelen av folk som mener at de har den nødvendige kunnskap for å starte bedrifter er noe høyere enn gjennomsnittet for norske fylker. Fylket scorer omtrent som gjennom-snittet når det gjelder ”entreprenørskap som en god karrierevei”, ”vellykkede entreprenører har høy status”, og ”kjenner en entreprenør i nærmiljøet”, men under landsgjennomsnittet for ”entreprenørskap får stor opp-merksomhet i media”. Bedrifter som blir etablert i Hor-daland har noe høyere vekst- og eksportambisjoner enn gjennomsnittet for norske fylker. Et flertall av befolknin-gen i fylket mener at det har blitt vanskeligere å starte en ny bedrift i løpet av det siste året.

sogn og fjordaneSogn og Fjordane har høyest TEA av fylkene på Vestlan-det, og havner på en 5. plass blant Norske fylker. Fylket ligger over landsgjennomsnittet både når det gjelder etableringsforsøk og nyetablerte bedrifter, men noe un-der landsgjennomsnittet for involvering i veletablerte bedrifter og salg eller nedleggelse av bedrifter. Kvinnean-delen er blant nyetablererne er nest lavest i Norge. Bare Troms har en lavere kvinneandel. Selv om folk mener at tilganger på gode forretningsideer er begrenset, er det mange som hevder at de har den nødvendige kunnskap for å starte en ny bedrift. Det er relativt få som mener at entreprenørskap er en god karrierevei, men flere enn landsgjennomsnittet hevder at vellykkede entreprenører har høy status og at entreprenørskap får stor oppmerk-somhet i media. Bedrifter som er etablert av entrepre-nører fra fylket har lavere vekst- og eksportambisjoner en det som er gjennomsnittet i norske fylker. Et flertall blant respondentene hevder at det har blitt vanskeligere å starte en ny bedrift i løpet av det siste året.

MidT-NorgE

Møre og romsdalMøre og Romsdal har en TEA litt over gjennomsnittet for landet, noe som skyldes mange etableringsforsøk. Møre og Romsdal har landets 3. høyeste TEA. Når det gjelder involvering i veletablerte bedrifter ligger fylket litt under landsgjennomsnittet. Relativt mange har lagt ned eller solgt en bedrift i løpet av det siste året. Kvinneandelen blant nyetablererne er noe under gjennomsnittet for fyl-kene. Tilgangen på forretningsideer er forholdsvis god,

49


men det er relativt få som hevder at de har den kunnska-pen som er nødvendig for å etablere en ny bedrift. Møre og Romsdal scorer litt høyere enn gjennomsnittet for fyl-kene på de øvrige holdningsmålene: ”entreprenørskap som en god karrierevei”, ”vellykkede etablerere har høy status”, ”entreprenørskap får stor oppmerksomhet i me-dia” og ”kjenner en entreprenør i nærmiljøet”. Bedrifter som er etablert av entreprenører fra Møre og Romsdal har lavere vekstambisjoner er landsgjennomsnittet. Be-folkningen i fylket er delt på midten på spørsmålet om det er blitt vanskeligere eller lettere å starte en bedrift nå enn for ett år siden.

sør-trøndelagSør-Trøndelag har en TEA som er litt under landsgjen-nomsnittet, noe som skyldes relativt få nye bedrifter. Rangert etter TEA havner Sør-Trøndelag på en 16. plass blant Norske fylker. Når det gjelder involvering i drift av veletablerte bedrifter, salg eller nedleggelse av bedrif-ter, ligger Sør-Trøndelag omtrent på landsgjennomsnit-tet. Kvinneandelen blant nyetablererne er den høyeste i landet. Tilgangen på gode forretningsideer er god og mange mener å ha den kunnskapen som er nødvendig for å starte en ny bedrift. Det er relativt få som mener at entreprenørskap er en god karrierevei. Derimot sco-rer Sør-Trøndelag over landsgjennomsnittet på ” vellyk-kede entreprenører har høy status” og ”entreprenørskap får stor oppmerksomhet i media. Det er litt færre enn gjennomsnittet for landet som oppgir at de kjenner en entreprenør i nærmiljøet. Bedrifter som er etablert av entreprenører i Sør-Trøndelag har lavere vekstambisjo-ner enn gjennomsnittet for landet. Et stort flertall blant respondentene fra Sør-Trøndelag mener det er vanskeli-gere å starte en ny bedrift nå enn det var for ett år siden.

nord-trøndelagNord-Trøndelag har en TEA som er nest høyest i Midt Norge og over landsgjennomsnittet. Det skyldes at man-ge er involvert i nyetablerte bedrifter. Rangert etter TEA havner Nord-Trøndelag på en 8. plass blant Norske fyl-ker. Kvinneandelen blant nyetablererne er lav. Fylket sco-rer høyere enn landsgjennomsnittet både på tilgangen på gode forretningsmuligheter, og andelen av befolknin-gen som har den nødvendige kunnskap for å starte en ny bedrift. Nord-Trøndelag får landets høyeste score på ”entreprenørskap får stor oppmerksomhet i media” og ”kjenner en entreprenør i nærmiljøet”. Flertallet av re-spondentene fra Nord-Trøndelag mener det er vanskeli-gere nå å starte en ny bedrift enn det var for ett år siden.

Nord-NorgE

nordlandNordland ligger omtrent på landsgjennomsnittet både for etableringsforsøk, for nyetablerte bedrifter og for involvering i veletablerte bedrifter. Rangert etter TEA havner Nordland på en 9. plass blant Norske fylker. Kvin-neandelen blant nyetablererne er relativt høy. Fylket scorer over landsgjennomsnittet både på tilgangen på gode forretningsideer og andelen av befolkningen som har den kunnskap som er nødvendig for å starte en ny bedrift. På de andre holdningsmålene ligger Nordland omtrent på landsgjennomsnittet. Nyetablerte bedrifter som er startet av entreprenører fra Nordland har lavere vekstambisjoner enn landsgjennomsnittet. Befolkningen i fylket er delt i to når det gjelder spørsmålet om det er blitt vanskeligere eller lettere å starte en ny bedrift det siste året. troms Troms har en TEA som ligger under landsgjennomsnittet, noe som skylders relativt få nye bedrifter. Rangert etter TEA havner Troms på en 13. plass blant Norske fylker. Litt færre enn landsgjennomsnittet oppgir å være involvert i driften av en veletablert bedrift. Kvinneandelen blant nyetablererne er den laveste i landet. Troms er det fylket i Nord-Norge med dårligst tilgang på gode forretningsi-deer, og ligger omtrent på landsgjennomsnittet på dette målet. Det er relativt mange som mener at entreprenør-skap er en god karrierevei. De nyetablerte bedriftene i Troms har høyere vekstambisjoner, men lavere ekspor-tambisjoner enn gjennomsnittet for fylkene.

finnmarkfinnmark har en TEA som ligger noe over landsgjen-nomsnittet, noe som skyldes svært mange etablerings-forsøk. Finnmark er faktisk det fylket i Norge der flest personer forsøker å starte bedrifter. Rangert etter TEA havner Finnmark på en 11 plass blant Norske fylker. Kvinneandelen blant nyetablererne er lav. I Finnmark er tilgangen på gode forretningsideer bedre enn i noe an-net fylke i Norge. Andelen av befolkningen som har den nødvendige kunnskap for å starte en ny bedrift er også svært høy. En stor andel av befolkningen i fylket mener at entreprenørskap er en god karrierevei. De nye bedrif-tene som blir etablert av entreprenører fra Finnmark har vekstambisjoner på linje med landsgjennomsnittet, men eksportambisjonene er de høyeste i landet. Et stort flertall blant respondentene i Finnmark mener det nå er lettere å starte en ny bedrift og få den til å vokse enn det var for ett år siden.

50

Tabell 1: Tidligfase entreprenøriell aktivitet i aldersgrup-pen 18 til 64 år 2002 til 2010

TEA Norge Menn Kvinner2002 8,69 12,61 4,672003 7,46 10,94 3,892004 6,98 10,32 3,542005 9,25 13,91 4,472006 9,14 12,31 5,872007 6,47 8,59 4,282008 8,7 12,11 5,192009 8,53 12,48 4,482010 7,72 11,48 3,83

Tabell 2. Tidligfase entreprenøriell aktivitet etter fase 2010.% Total tidligfase entre-pre-nøriell aktivitet (TEA)

% som forsøker å etable-re en ny bedrift

% andel som eier en bedrift yngre enn 42 måneder

% andel som eier en bedrift eldre en 42 må-neder

2002 8,7 5,2 4,4 6,22003 7,5 4,0 3,9 5,92004 7,0 4,0 3,3 6,22005 9,2 4,4 5,2 7,22006 9,1 5,2 4,3 6,02007 6,2 3,8 2,6 4,82008 8,7 5,0 4,0 7,72009 8,5 5,0 3,9 8,32010 7,7 4,4 3,4 6,7

Tabell 3. Antall involverte i TEA i aldergruppen 18 til 64 år 2010

Antall som forsøker å etablere en ny bedrift

Antall som eier en nyetablert bedrift yngre en 42 måneder

Sum antall involverte i TEA

2002 145 488 122 228 267 7162003 112 877 108 847 221 7232004 112 969 92 494 205 4632005 124 694 146 770 271 4642006 150 325 124 481 274 8062007 110 336 74 778 185 1142008 147 229 117 783 265 0132009 149 548 116 647 266 1952010 133160 102897 236 057

aPPEndiKS tallGRunnlaG fOR SEntRalE fiGuRER

1

51


Tabell 4. Nåværende jobbskaping og ambisjoner om jobbskaping om 5 år blant entreprenører med veletablerte og nyetablerte bedrifter

Nåværende antall ansatte

Nyetable-ringer nå 2009

Nyetable-ringer nå 2010

Nyeta-bleringer om 5 år 2009

Nyetable-ringer om 5 år 2010

Etable-rerte bedrifter nå 2009

Etablerte bedrifter nå 2010

Etablerer-te bedrif-ter om 5 år 2009

Etablerer-te bedrif-ter om 5 år 2010

Ingen ansatte 36,9 46,1 12,0 12,3 30,9 39,1 29,0 34,51-5 ansatte 46,6 40,9 57,6 55,4 45,5 40,0 45,1 39,96-19 ansatte 7,8 11,1 15,8 15,6 18,2 8,8 16,8 12,020+ ansatte 8,7 1,9 14,6 16,6 5,4 12,0 9,1 13,7

52

aPPEndiKS 2

Norsk GEMDet norske GEM teamet består av forskere ved Universitetet i Nordland - Handelshøgskolen i Bodø.

Førsteamanuensis Dr.Ing. Erlend Bullvåg – Forsker på vekstbedrifter og regionale forskjeller i entreprenørskap og økonomisk utvikling.

Professor Ph.D. Lars Kolvereid – Forsker på etableringsin-tensjoner, etableringspro-sjekter og nyetablerte bedrifter.

Førsteamanuensis Dr. Oecon Bjørn Willy Åmo – Forsker på entre-prenørskap, og da særlig på ansattemedvirkning i innovasjonsprosesser.

Vi Gir lokalE idEEr GlobalE MuliGhEtEr

I Innovasjon Norge arbeider mennesker som har kunnskap og internasjonal kompetanse slik at din idé kan bli en forretningssuksess.

Med kontorer i alle fylker og i 30 land over hele verden er det lett å komme i kontakt med oss.

Vi skal bidra til at norsk næringsliv utvikler seg, spesielt med tanke på fornyelse og innovasjon av tjenester, produkter og bedrifter. Jobben vår er blant annet å utvikle distriktene samt styrke og profilere norsk næringsliv i Norge og i utlandet. Vi skal også få flere nordmenn til å reise mer i Norge og få flere utenlandske turister hit.

Les mer på www.innovasjonnorge.no

Finn ditt nærmeste Innovasjon Norge-kontor på:

www.innovasjonnorge.no/fylker

Innovasjon NorgePostboks 448 Sentrum, 0104 OsloT: 22 00 25 00, F: 22 00 25 [email protected]

Bodø | Tromsø | Helgeland

HANDELSHØGSKOLEN I BODØ ∞ HHB

www.uin.no | www.hhb.no

En fleksibel lederutdanning for “ikke-økonomer” med fokus på strategi og ledelse.

Ta en MBA i Bodø, Tromsø eller på Helgeland

Dette er et tilbud til deg som har en bachelorutdannelse innenfor andre fag områder enn økonomi og ledelse og som ønsker en karrierefremmende utdanning på masternivå.

• MBA HHB (Bodø, Tromsø, Helgeland)

• MBA luftfart (Bodø)

• MBA i økologisk økonomi NyHeT! (Bodø, Budapest)

• MBA Business in Russia NyHeT! (Bodø, Oslo, Russland)

Studiene er samlingsbasert.

Ingen studieavgift! Kun semesteravgift på kr. 695,- pr. semester.

Oppstart: Høst 2011For mer informasjon om studiet se: www.hhb.no

NÆRINGSLIVETSINOVUS

ONSDAG 21. SEPTEMBER

KONFERANSIER: CHRISTINE KOHT

Kl. 11:00 – 12:30 Kontakt eller konflikt, slik funker det v/Elaine Bergqvist

Kl. 12:30 – 13:30 Lunsj – besøk KreAktivitetsmessen

Kl. 13:30 – 16:00 The Future firm v/Jonas Ridderstråle Mot alle odds… v/Børge Ousland

Årets foredragsholdere

og konferansier på

Næringslivets INOVUS.

Velkommen til entreprenørskapsfestival!

FORMÅLET MED KONFERANSENPå samme måte som INOVUS åpnes med fellesaktiviteter, avsluttes INOVUS med forelesere i toppklasse som alle INOVUS-deltakerne får oppleve. I tillegg åpner vi denne delen av INOVUS for deltakelse fra næringslivet.

Deltakeravgift kr 1190,- Deltakere på Næringslivets INOVUS har også anledning til å delta på INOVUS Festmiddag den 20. september.

PÅMELDING GJØR DU PÅ WWW.INOVUS.NO

www.gemconsortium.org

Layout/trykk: Trykkeriet UiN • Juni 2011

Documents

GEM rapport 2010