18
0 0 FRI TID? FUNKSJONSHEMMET UNGDOM OG FRITID Senter for sjeldne sykdommer og syndro m e r S M Å G R U P P E S E N T E R E T – RIKSHOSPITA L E T FRI TID? Senter for sjeldne sykdommer og syn- dromer, SSSS, er en avdeling på Riks- hospitalet. Senteret ble etablert som et modellfor- søk i 1994 for å bedre tilbudet til menne- sker med sjeldne tilstander. Fra 1998 ble senteret permanent og en del av Rikshospitalets totale tilbud. Smågruppesenteret innhenter, bear- beider og gjør kunnskap tilgjengelig for brukere og fagfolk i forhold til 16 sjeldne diagnoser. Det utarbeides skriftlig informasjon som d i s t r i b u e resgratis, og videoer som kan leies eller kjøpes. Kurs og seminarer arrangeres, og senterets fagkonsulenter reiser til bru k e rens hjemkommune og inform e rer bruker (pasient), pårøre n d e og lokalt hjelpeapparat direkte. Senter for sjeldne sykdommer og syndromer • Forskningsveien 2B, 0027 Oslo • Telefon 23 07 53 40 • Telefaks 23 07 53 50 s m a g ru p p e s e n t e [email protected] Hjemmeside: www.rikshospitalet.no/ smagruppesenteret Senter for sjeldne syk- dommer og syndromer Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger Frambu er et landsdekkende kompet- ansesenter for et utvalg sjeldne funk- sjonshemninger. Senteret ble etablert i 1955 og er en del av tilbudet til sjeldne og lite kjente g rupper i Norge. Frambu er et supplement til det ordinære hjelpeapparatet. Sentralt i virksomheten står brukermedvirkning, tverrfaglighet og fokus på hele livsløps- perspektivet. Frambu samler, utvikler og sprer kunn- skap om de sjeldne diagnosene senter- et har spesialkompetanse på. Sentere t arrangerer blant annet kurs for brukere, pårørende og fagpersoner og helseleire for barn og unge med sjeldne tilstand- er. I tillegg satser vi på kompetanseut- veksling med hjelpeapparatet, inform a- sjonstjenester og FoU-virksomhet. Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger • Sandbakkveien 18, 1404 Siggerud • Telefon 64 85 60 00 • Telefaks 64 85 60 99 • E-post: [email protected] • Hjemmeside: www.frambu.no

Fri tid? Fritid for funksjonshemmede

  • Upload
    frambu

  • View
    225

  • Download
    3

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Informasjonshefte om fritid for funksjonshemmede. Utgitt av Frambu

Citation preview

00

FRI TI D ?FUNKSJONSHEMMET UNGDO M OG FRITID

Senter for sjeldne sykdommer og syndro m e rS M Å G R U P P E S E N T E R ET – RIKSHOSPITA L E T

FRI TI D ?

Senter for sjeldne sykdommer og syn-d ro m e r, SSSS, er en avdeling på Riks-hospitalet.

S e n t e ret ble etablert som et modellfor-søk i 1994 for å bedre tilbudet til menne-sker med sjeldne tilstander. Fra 1998 bles e n t e ret permanent og en del avRikshospitalets totale tilbud.

S m å g ru p p e s e n t e ret innhenter, bear-beider og gjør kunnskap tilgjengelig forb ru k e re og fagfolk i forhold til 16 sjeldned i a g n o s e r.

Det utarbeides skriftlig informasjon somd i s t r i b u e res gratis, og videoer som kanleies eller kjøpes. Kurs og seminare ra rr a n g e res, og senterets fagkonsulenterreiser til bru k e rens hjemkommune ogi n f o rm e rer bruker (pasient), pårøre n d eog lokalt hjelpeapparat dire k t e .

Senter for sjeldne sykdommer og syndro m e r• Forskningsveien 2B, 0027 Oslo • Telefon 23 07 53 40 • Telefaks 23 07 53 50• s m a g ru p p e s e n t e [email protected] • Hjemmeside: www.rikshospitalet.no/

s m a g ru p p e s e n t e re t

Senter for sjeldne syk-dommer og syndromer

F r a m b u senter for sjeldnef u n k s j o n s h e m n i n g e r

Frambu er et landsdekkende kompet-ansesenter for et utvalg sjeldne funk-s j o n s h e m n i n g e r.

S e n t e ret ble etablert i 1955 og er endel av tilbudet til sjeldne og lite kjenteg rupper i Norge. Frambu er et supplementtil det ord i n æ re hjelpeapparatet. Sentralti virksomheten står bru k e rm e d v i r k n i n g ,t v e rrfaglighet og fokus på hele livsløps-p e r s p e k t i v e t .

Frambu samler, utvikler og sprer kunn-skap om de sjeldne diagnosene senter-et har spesialkompetanse på. Sentere ta rr a n g e rer blant annet kurs for bru k e re ,p å r ø rende og fagpersoner og helseleirefor barn og unge med sjeldne tilstand-e r. I tillegg satser vi på kompetanseut-veksling med hjelpeapparatet, inform a-sjonstjenester og FoU-virksomhet.

Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger• Sandbakkveien 18, 1404 Siggerud • Telefon 64 85 60 00 • Telefaks 64 85 60 99• E-post: [email protected] • Hjemmeside: www. f r a m b u . n o

RAMMER OG BEGREPINTEGRERING E R ET MÅL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7D E LTAKELSE UT FRA EGET ØNSKE. . . . . . . . . .7U N G D O M S T I D. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9D E LTAKELSE, PÅ HVILKEN MÅTE?. . . . . . . . .1 0H VA ER SPESIELT MED FRITIDA?. . . . . . . . . .1 2NETTVERK OG SELV S T E N D I G H E T . . . . . . . . . .1 3

K O M M U N E N EORGANISERING AV FRITIDA. . . . . . . . . . . . . . . . . .1 4INFORMASJON, RÅDGIVING, O P P L Æ R I N G. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1 5

FYLKESKOMMUNER OG INTERKOMMUNALET I LTA K. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1 8

FRIVILLIG SEKTORKJENNETEGN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1 9SAMARBEID MELLOM OFFENTLIG OG FRIVILLIGE SEKTOR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 0FRIVILLIGE ORGANISA SJONER. . . . . . . . . . . . . .2 0F R I V I L L I G H E T S S E N T R A L . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 1LIKEMANNSARBEID OG S E LV H J E L P S G R U P P E R . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 1

PERSONLIGE STØTTETILTA KAV L A S T N I N G. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 3S T Ø T T E K O N TA K T E R . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 3F R I T I D S K O N TAKTER, F R I T I D S A S S I S T E N T E R . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 4L E D S A G E RT J E N E S T E. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 5TING Å TENKE PÅ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 5

FORUTSETNINGER FORD E LTA K E L S EFYSISK TILRETTELEGGING . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 6ØKONOMISK TILRETTELEGGING. . . . . . . . . . . .2 6PEDAGOGISK TILRETTELEGGING . . . . . . . . . .2 6UNGDOMMENS BIDRA G . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 8ORGANISASJONENES BIDRAG . . . . . . . . . . . . . .2 8FORELDRENES BIDRAG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 8A N S ATTES BIDRAG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 9

TYPER TILTA KF R I T I D S K L U B B . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3 0B I B L I O T E K . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3 0I D R E T T . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3 0S P E I D E R E N. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3 2M U S I K K . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3 2

I N N H O L D :

4 5

© Smågru p p e s e n t e ret - Senter for sjeldne sykdommer og syndro m e r, Rikshospitalet, Oslo, 1998. F o rfatter: Ellen Lühr. Formgivning og illustrasjoner: Salikat Design & illustrasjon. Trykk: Gan Grafisk as Oslo 1998, ISBN-82-91965-00-5, Opplag 3 000.

F O R O R DDette heftet er utgitt av Senter for Sjeldne Sykdommer og Syndromer påRikshospitalet og Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger og er et ledd isentrenes satsing på ungdom. Heftet er en oppdatert og utvidet versjon av et heftesom ble gitt ut i 1998.

Heftet er hovedsakelig ment for offentlig ansatte som jobber med ungdom og fordere som jobber i frivillige organisasjoner.

Vi vil takke alle som har bidratt med innspill og konstruktive kommentarer. Det harvært nyttig i utviklingen og oppdateringen av innholdet.

Turid Bettum Britta NilssonSenter for sjeldne Frambu, senter forsykdommer og syndromer sjeldne funksjonshemninger

I N N L E D N I N GUngdom er en svært uensartet gruppe. Funksjonshemming er et upresist begrep.Når vi skriver et generelt hefte om ungdom med funksjonshemminger favner vialtså veldig vidt. Vi har heller ikke tenkt på en spesiell kategori ungdom eller pånoen særlige tilstander. Vi har tatt utgangspunkt i at det er en del likheter mellomungdom og at det å ha en funksjonhemming kan medføre noen sett med utfordr-inger og behov som kan være felles, nærmest uavhengig av tilstanden.

Vi håper at leseren kan bruke teksten som et springbrett til å tenke videre og merkonkret i forhold til egne brukere, både på gruppe- og individnivå.

Oslo, oktober 2004

Ellen Lührf o r f a t t e r

Frambu har gitt ut et småskrift om funksjonshemninger og fritid. Dette kan leses og lastes ned på www.frambu.no eller bestilles hos Frambu (se adresse bak på heftet).

FRI TID?FUNKSJONSHEMMET

UNGDOM OG FRITID

6 7

I n t e g rering er et målIntegreringstanken ligger til grunn forpolitiske prioriteringer når det gjelder tiltakfor personer med funksjonshemminger. Detskal være samme rett og mulighet til del-takelse og medvirkning for alle, og man skalselv kunne velge hva man vil delta på.Departementene legger politiske føringer ogstimulerer til lokal handling med støtteordn-inger og gode modeller.

Å delta på en aktivitet kan ha positiv virk-ning på mange måter; sosialt sett får mangruppetilhørighet og fellesskapsfølelse, fys-isk sett får man bevegelseserfaring, psykiskstyrkes selvfølelsen og identiteten og kon-sentrasjon og kreativitet oppøves. Å ha enaktiv fritid betyr deltakelse på ulike arenaer, i både organisert og uorganisert virksomhet.På fritidsarenaen gjelder også målet omintegrering/inkludering. Et samfunn somlegger til rette for bred deltakelse vil dess-uten være en god garanti for alle borgere.

Deltagelse ut fra eget ønskeÅ være funksjonshemmet er upraktisk ogtar tid. Er du blind trenger du mye tid for åfinne noe som er falt ned på gulvet. Er dubevegelseshemmet tar det lang tid å kle påseg. Mange funksjonshemmete har ogsåperioder da de ikke kan delta i det sosialelivet, enten fordi de må trene, ha behandlingeller fordi de er syke. Mangel på følgeper-soner eller tilrettelegging kan også forhindredeltakelse. Det viser seg at ungdom medstore bevegelseshemminger deltar mindrepå organiserte fritidstilbud enn andre unge.Funksjonsfriske bruker kultur- og fritidstiltaki langt større grad enn funksjonshemmete.Unntaket er fritidsklubber som er mer sam-værsorientert, mens andre typer tilbud ermer aktivitetsorientert. (Grue 1991)

Unge med funksjonshemminger er først ogfremst unge. På enkelte områder vil defungere dårligere enn annen ungdom, mensde på andre områder vil være helt på høyd-en. Det kan være vanskelig å være med åsykle, men man kan delta som fullt medlempå Internett, i band, i rollespill eller på riding.

TILBUD TILPASSES DEN ENKELT EBehovet for ulike fritidsaktiviteter blant ungemed funksjonshemminger er like stort somblant andre ungdommer. Dersom alle skalkunne delta på fritidsarenaen, vil det værenødvendig med økt tilgjengelighet og til-rettelegging av innholdet. Behovene vil vari-ere ut fra type og grad av funksjonshemm-ing hos brukerne. Det kan være ungdommed fysiske, psykiske og sosiale funksjons-h e m m i n g e r, med skjulte og synlige tilstand-e r, med lette og tunge problemer. Det ernødvendig at tilrettelegging gjøres ut fraindividuelle hensyn og i dialog med bruk-erne. De som eier problemet har sannsyn-ligvis også god innsikt i hva slags tilrette-legging det er behov for.

Alle skal kunne ha mulighet til deltakelseog aktivitet, til å velge mestring og vekst,selvfølelse og respekt, til å velge at en vilutnytte egne muligheter og bryte noen barri-e r e r. Alle skal ha mulighet til å være en vinn-er og de som står rundt må bidra til at detskal kunne skje.

Unge med funksjonshemminger skal selv-sagt også kunne velge om de i det hele tattvil drive en fritidsaktivitet og hvilken aktivitetde vil drive. Miljøet rundt barn og unge medfunksjonshemminger kan lett legge for storvekt på aktiviteter som kan gi bedret funk-sjonsnivå. Ungdom bør få bruke fritida tilannet enn bare ferdighetstrening. Det erviktig å få gjøre «ungdomsting»; høre påmusikk, gå på konserter, prate med jevn-aldrende, lese blader, se på video....

Før en setter i gang et stort program for åidentifisere og fjerne hindringene for del-takelse, bør en ha klart for seg hvilke

«Selvstendig liv betyr ikke bareløsning på tekniske og praktiskep ro b l e m e r. Det hele er en pro-sess våre barn med funksjons-hemming går gjennom frem motselvstendige tanker og be-s l u t n i n g e r. Jeg tror våre barntaper når vi prioriterer for sterktå lære våre barn å bevege segf remfor hvor de skal gå.»

Knut Robert Larsen jr.

RAMMER OG BEGREP

FUNKSJONSHEMMET

UNGDOM OG FRITID

FRI TID?

0 9

aktiviteter det er ønske om å delta på.Ungdom med funksjonshemminger kanvære mindre vant med å velge selv og kankomme til å si ja til ting selv om de egentligikke har særlig lyst. Det trengs litt øvelse i åkunne velge, og det må finnes reelle valg-m u l i g h e t e r. Skal folk kunne gjøre gode valg,er det viktig å bygge opp kunnskap ommulighetene. Da vil en lettere finne fram tilnoe som kan mestres og som man kan haglede av.

Lista bør ligge høyt når det gjelder kvalitetog kvantitet på tiltak, men det må settesrealistiske delmål slik at en kan opplevevekst og utvikling. Hva en vil nå kombineresmed hva en kan. Ungdom trenger å fåmulighet til å skaffe seg innsikt i ønsker ogb e h o v, i evner og anlegg. De må kunneidentifisere sine muligheter og begrensning-e r. Slik vil de bli klar over eventuelleh j e l p e b e h o v. Det vil kunne gi dem eien-domsretten til egne problemer og mulighet-er for innflytelse på løsningene.

HOLDNINGSENDRING ER NØDVENDIGUtviklingshemming sier ikke noe ompersonlighetstrekk, og disse ungdommenesønsker og engasjement vil være innbyrdeslike forskjellig som hos andre ungdommer.Vanlige tjenestetilbud må gjøres tilgjenge-lige, og kommunene blir de mest sentralea k t ø r e n e for å få dette til. En del kommunerog nærmiljø har gjort mye når det gjeldernytenking og tilpasning slik at alle skalkunne delta i det ordinære kultur- og fritids-livet. Fysisk og pedagogisk tilretteleggingmå til for å øke mulighetene for deltakelseog det vil vanligvis koste noen penger. Førstog fremst er det nødvendig med holdnings-e n d r i n g e r. Norge er ikke et spesielt integrer-ende samfunn. For å få til full deltakelse vildet kreves både tid, engasjement og res-s u r s e r. Målet kan synes langt unna, og detblir viktig å feire de små seirene undervegsog glede seg over at en er på rett veg.

U n g d o m s t i dPERSONFOKUSERING OG STORT PRESS PÅ LIKHET Ungdomstida er en fase i livet med storefysiske, psykiske og følelsesmessigef o r a n d r i n g e r. Aldri, verken før eller seinere,oppleves likhetsidealene så stramme ogethvert avvik så katastrofalt. Man kan jomiste tilgangen til det sosiale fellesskapet.Slik sett kan det være mer vesentlig å hariktige klær og å like riktig musikk enn åvære funksjonsfrisk.

Det er kanskje først i denne perioden atunge virkelig blir bevisst konsekvensene avsin tilstand i forhold til venner, utdanning ogframtid. Som barn har en kanskje godtatt aten har en funksjonshemming. I ungdoms-tida starter den vanskelige prosessen medå akseptere den funksjonshemmingen enh a r. Det er ikke så lett å godta at ens kropper annerledes enn de fleste andres kropperog at det er på grunn av begrensningerkroppen setter at en ikke kan delta på liklinje med andre jevnaldrende. På den måt-en kan en bli fiende med seg selv, med sinegen kropp.

LØSRIVELSE OG UAV H E N G I G H E TUngdomstida er en periode med løsrivelseog økende uavhengighet. Det kan betyløsrivelse både fra foreldre, fra hjelpeap-parat og behandling. Det er ikke lett åopponere hvis man samtidig er totaltavhengig av bistand fra disse systemeneeller hvis opposisjonen kan få store helse-messige konsekvenser. For foreldre oghjelpeapparat kan det være lett å holde fastved barnerollen. Hjelpeapparatet bør forbe-rede foreldrene på ungdomstida og biståslik at familien kommer gjennom løsrivels-esprosessen på best mulig måte. En bør iøkende grad la ungdommen ta avgjørelserog ansvar for egen helse og møte hjelpeap-paratet uten foreldre. Det er den unge somer hovedmålet for hjelpeapparatets arbeidog lojaliteten må ligge der.

6

RAMMER OG BEGREP

1 1

og deltar på lik linje med de andremedlemmene på fellesoppgaver og felles-a k t i v i t e t e r.

• K o r t t i d s s a m a r b e i d / - i n t e g r e r i n g :Minoriteten deltar sammen med majoritet-en over en kortere periode. De kan foreksempel øve inn et felles repertoar for etorkester og framføre det.Samarbeidet avsluttes når opp-gaven er gjort.

• Institusjonell/strukturell inte-grering: Aktiviteter og strukturertilrettelegges slik at flest muligkan delta.

• Omvendt integrering: Detetableres et tilbud for minori-teten (f.eks. unge med funk-sjonshemming), som majoritet-en inviteres til å delta på.

Overgangen fra det spesielle tildet ordinære kan kreve stor inn-sats, og ofte trengs lang tid og enklar og forpliktende målsetting.Man må flytte fokuset fra diagnose til funk-sjon/metode og fra fag til innhold.

INTEGRERING ER É N SAMHANDLINGSMÅTE I dag er integrering forbildet for møtetmellom funksjonshemmete og storsamfunn-e t . Integrering er imidlertid ikke et enkelt ogentydig begrep å jobbe ut fra. I praksis kanen oppleve at etater som jobber med integr-ering som mål, kan ha ganske ulik profil påde tilbudene de faktisk gir. Integrering kan ien sammenheng dreie seg om deltakelse ien aktivitet, som f.eks. å være med i en dra-magruppe. I en annen sammenheng kandet dreie seg om sosial integrering, somf.eks. å være med i en vennegjeng. Vi opp-lever også at satsing på integrering kanresultere i både segregering og assimila-sjon. Integrering får vi ikke til før vi har opp-nådd inkludering.

De politiske føringene (om muligheter til del-takelse og full integrering) kan medføre aten nedlegger eller nedprioriterer tiltak som

kan være svært godt egnet for brukerne,men som ikke oppfyller intensjonene. Skalman legge ned idrettsleker for psykiskutviklingshemmete, eller korps som barehar medlemmer med funksjonshemminger?Som bruker, pårørende eller fagperson kandet være vanskelig å opptre som «kjerringa

mot strømmen». Faglige mote-retninger kan føre til «enten-ell-er»-holdninger i stedet for« b å d e - o g » .

INTEGRERING ER IKKE EN ENKEL LØSNINGTotal integrering i en aktivitet kanoppleves som en påkjenning,også for den som integreres.Unge med funksjonshemmingerhar behov som det er nødvendigå ta hensyn til i idrett og annenaktivitet. I streben etter å væresammen med unge med sammeinteresser og felles mål vilmange strekke seg langt,

kanskje for langt, for ikke å oppleve at deblir sist hver gang eller oppleve å være enklamp om foten for de andre. Mestrings-følelse er vesentlig hvis man skal motivereseg til å delta. Selv om en er fysisk i stand tilå delta på aktiviteter, kan det likevel kjennesstigmatiserende å alltid føle seg så synlig.For å motvirke dette kan det være hensikts-messig å delta på aktiviteter med andremed funksjonshemminger, å ha et hvilestedder en ikke skiller seg ut. En må selv kunnedefinere hvem som er ens likemenn. Det åkunne gjøre meningsfulle aktiviteter erviktig, ikke nødvendigvis å gjøre akkurat detsamme som andre. Forskjelligheten blantdeltakere er like vesentlig som likheten. Dettrengs variasjon i tilbudene, og man måkunne delta på egne vilkår.

Når man planlegger for integrering, må enogså ta hensyn til de funksjonsfriske i dengruppa der ungdommen skal delta. Det kanikke forventes at unge på et idrettslag medstore ambisjoner skal ivre etter å ha delta-

1 0

FELLES ERFARINGER, EN NØKKEL TIL DELTA K E L S EDet å ha en aktiv fritid er mer enn å delta påen aktivitet. Deltakelsen kan være n ø k k e l e ntil sosialt fellesskap. Dersom en har fått litetrening i forhold til egenmestring og kontaktmed jevnaldrende gjennom oppveksten,kan det bli svært problematisk å få innpass iet ungdomsmiljø.

Det å møte og snakke med andre unge medsamme interesser er viktig fordi det hoved-sakelig er i fritida at fellesskap med jevn-aldrende utvikles. Ungdom snakker litesammen om hva de har lært på skolen ellerspist til middag. Det er fritid, venner, musikko.l. som er samtaletema. Man trenger erfa-ringer som kan bringes inn til fellesskapet.Skole, fritid og kontakt med jevnaldrendespiller sammen, og faller en utenfor på ettav områdene, vil en ofte falle utenfor påflere.

I ungdomstida øker aksjonsradiusen,ungdom drar til byen, går i klubber og påkino. Dermed blir det vanskeligere for ungemed funksjonshemminger å delta sosialt.Det ser ut til at den sosiale isolasjonen økeri ungdomstida og at en del unge medfunksjonshemminger heller søker kontaktmed andre unge med liknende tilstander. Noen ønsker imidlertid ikke å delta påaktiviteter sammen med andre unge medf u n k s j o n s h e m m i n g e r. De vil ikke inn i sær-ordninger og de vil ikke ha støttekontakter;de er lei av velvillig oppbygde hjelpesystem-er som de har møtt hele livet.

For at unge skal oppleve å være en del avet sosialt fellesskap, bør selvstendiggjøringog integrering ha startet tidlig. Småbarn ergjerne aksepterende overfor egen og andr-es ulikhet, og sosiale relasjoner må byggesopp allerede i barnealderen. På skolefritids-ordningen er det gode muligheter for å drivemed integrerende virksomhet i fritidsre-laterte aktiviteter.

Mange unge med funksjonshemminger vil dessverre likevel oppleve at de blir stå-ende alene, enten fordi de isolerer seg selveller fordi andre isolerer dem. Da er det særlig nødvendig med et godt fungerendestøtteapparat som kan sette inn tiltak somvirker integrerende, sosialiserende og aktiviserende.

Deltakelse, på hvilken måte?Gjennom tidene, på grunn av endrete opp-fatninger og politiske strømninger har møt-ene mellom majoritet og minoritet foregått utfra forskjellige ideologier.

ULIKE SAMHANDLINGSMÅTERSegregering - egne organisasjoner og/ellertiltak for minoriteten, f.eks for funksjons-h e m m e t e .I n k o r p o r a s j o n - minoriteten bruker singruppetilhørighet til å mobilisere samholdfor felles handling overfor majoritetskultur-en. Minoritetsgruppene blir da legitime und-e r k u l t u r e r.I n t e g r e r i n g - et system der ulike personerog grupper kan samhandle ut fra sin sær-egenhet uten å føle seg truet eller utnyttetog uten redsel for å miste sin identitet.A s s i m i l a s j o n - en prosess der minoritetenmottar majoritetens identitet til fordel for dende opprinnelig hadde.

TYPER INTEGRERINGIntegrering kan omfatte forskjellige formerfor ansvar og delaktighet, og det behøverikke bety at vi enten tenker total integreringeller ikke integrering i det hele tatt.• Hel integrering: Deltakeren er et fullverdig

medlem av en organisasjon, f.eks. av etidrettslag.

• Delintegrering: Deltakeren er medlem avorganisasjonen, men får tilrettelagte opp-g a v e r.

• Gruppeintegrering: En spesiell gruppedanner sin egen gruppe i en organisasjon,

En bør i økende gradla ungdommen taa v g j ø relser og møtehjelpeapparatet uten åha med seg fore l d re .Det er den unge somer hovedmålet forh j e l p e a p p a r a t e t sarbeid og lojalitetenmå ligge der.

RAMMER OG BEGREP

1 2

RAMMER OG BEGREP

Det å modnes fra barn til ungdom inne-bærer å måtte stå i konfrontasjoner og møtesosial motstand. En del ungdommer medfunksjonshemminger kan være lite vantmed at det stilles sosiale krav og forvent-ninger til dem. De kan ha liten kontakt medandre unge som kan bidra til sosial og per-sonlig vekst. Voksne kan ha vært hoveddel-en av nettverket og de er vant til at foreldreeller hjelpere er der og ivaretar deres behov.Mange sier selv at de opplever at de er sos-ialt umodne og at de er ubehjelpelige i endel praktiske situasjoner. Overbeskyttelsekan medføre at en utvikler seg lenger oglenger bort fra det «normale». Det vil med-føre at det blir vanskelig å komme med ijevnaldrendes miljø.

ULIKE TYPER NETTVERK FYLLER BEHOV IFORSKJELLIGE SITUASJONERUformelle nettverk eller primære nettverkbestår av venner og familie. Det fyller behovfor nærhet og fellesskap, og dersom nett-verket fungerer dårlig blir en ensom ogisolert. Både venner og familie er viktige

kere med tilstander som vil svekke vinner-sjansene. Det betyr heller ikke at ungdomverken er fordømmende eller slemme selvom de ikke alltid vil ha gymtimer som er til-passet rullestolbrukere. Hvis integreringsar-beidet skal være vellykket trengs det å til-rettelegge virksomheten for alle. Hvis ikkevil noen kunne oppleve at det er på grunnav ungdommen med funksjons-hemming at tilbudet er blitt dår-ligere.

SOSIAL INTEGRASJON KAN IKKE PÅLEGGESSosial integrering er avhengig avbåde majoriteten og minoritetensholdninger og gjennomføres ikkeved et politisk vedtak. En kanikke pålegge noen å bli vennerog voksne kan vanskelig skaffe kamerater tilungdom.

Betingelser for vennskap er felles inte-r e s s e r, felles vennekrets og geografisknærhet. Det offentlige alene kan ikke skapeslike forutsetninger, men kan være med påå legge til rette. De kan bidra med å økefritidstilbudene og gjøre dem tilgjengelige.Det kan i sin tur medvirke til økt kontakt ogutvikling av vennskap. Det kan skapes godeog sikre nærmiljø som vil gjøre det lettere åta seg fram og å delta på mer uformellea r e n a e r.

Håpet er at integrering i skole og fritid inærheten av hjemmet skal føre til at ung-dom med funksjonshemming skal bli en delav fellesskapet, sammen med annen ung-dom. Men for alle gjelder det at man måønske det og gjøre noe for å oppnå det. Detskapes ikke nære sosiale relasjoner mellomfolk uten at man trives i hverandres selskap.

Hva er spesielt med fritida?Åtte av døgnets tjuefire timer regnes somfritid. Denne tida bruker vi på å dyrke per-sonlige interesser, koble av og knyttev e n n e k o n t a k t e r. (De fleste har dessuten litthusarbeid o.a. som må gjøres.) Det er en tid

av døgnet man i stor grad selv har styringaover og hvor eget initiativ er helt nødvendigdersom noe skal skje.

FRITIDA ER MER ENN Å ØVE PÅ DET EN IKKE KANKunnskaps- og ferdighetsresultat er vanlig-vis viktig når en planlegger fritid for person-

er med funksjonshemming, menfritid skal ikke bare brukes til åtrene på det en ikke kan. Fritid erogså å få være en del av detsosiale landskapet, en trenger tidtil å sløve, leke og ha det gøy.Fritid er mer enn deltakelse i akt-i v i t e t e r, men aktivitetene fungererselvsagt også som møteplasserder en kan oppnå sosial kontakt.

FRITIDA KAN BLI EN ENSOM TIDFritida benytter en ofte sammen med familieeller andre en opplever likhet og samhørig-het med. Deltakelse er både avhengig avegne ønsker, interesser og initiativ og av om«de andre» lar en slippe inn i varmen. I for-bindelse med ansvarsreformen for menne-sker med psykisk utviklingshemming harmange fått egen bolig og bedrete skole- ogarbeidsforhold. Det kan imidlertid se ut til atdet ikke har vært samme kvalitetsforbedringi fritida. En del av de som har fått egneboliger opplever ensomhet og har vanskeligfor å finne venner i nærmiljøet. (Jensen1 9 9 7 )

Nettverk og selvstendighetEN FÅR NOEN «TRØKK» AV Å VÆRESAMMEN MED JEVNALDRENDEDet å etablere seg i den sosiale virkelighet-en kan være en tøff opplevelse. På denarenaen gjelder jungelloven og man harselv mulighet til å velge hvem man vil til-bringe tid sammen med, eller hvem manikke vil være sammen med. I andre situa-s j o n e r, som i skolesammenheng, blir manplassert sammen i en klasse, noe som ihvert fall medfører et minimum av samvær.

fordi begge parter spiller vesentlige, menforskjellige roller i sosialiseringsprosessen.Formelle nettverk eller sekundære nettverker de profesjonelle kontaktene, eller de somgir profesjonell hjelp. Det kan være de enjobber sammen med, hjelpeapparatet ellerlæreren. Det formelle nettverket kan ikkeoverta for det uformelle. Det finnes imidlertidgrensetilfeller der de profesjonelle hjelpernenesten blir for venner å regne, slik somstøttekontakter eller fritidskontakter. Av og tilblir det denne instansen som er den enesteutenom familien som kan gi sosiale korrek-s j o n e r. Det kan bli vanskelige roller både forden ansatte og for den som får bistand.

Vanligvis er det lag og organisasjoner vitenker på når vi snakker om det tredje nett-verket. Men det kan også omfatte kommer-sielle instanser.

Det offentlige kan ikkeskape vennskap, menkan være med på ålegge forholdene tilrette for at vennskapkan utvikles.

1 5

PLANLEGGING, UTPRØVING OG TILRETTELEGGINGI det individuelle arbeidet må samhandlingvære et mål og et middel. Når det gjelder til-rettelegging for den enkelte, er brukerne (ogeventuelt pårørende) selvfølgelige samar-beidspartnere. Det er ungdommens ønskersom skal fokuseres selv om foreldre deltar iplanleggingen. For å legge realistiske planervil ansatte som nevnt ha behov for en bredoversikt over hvilke tilbud som finnes.

Når brukeren har satt fram sine ønsker,bør hun/han få prøve ut ulike aktiviteter føren gjør et valg og tilrettelegger for mer varigdeltakelse. Et ønske om å delta på en aktiv-itet behøver ikke være så vel fundert, og detkan hende at interessen daler når en harprøvd det et par ganger. Å bruke ressurserpå å tilrettelegge et tilbud som i ettertid visteseg å ikke være det rette, er dyrt oga r b e i d s k r e v e n d e .

Deltakelse i tradisjonelle organisasjonerkan virke skremmende på noen fordi defrykter de vil bli «oversynlige» eller «druknei den store massen». Det kan være nød-vendig å bruke tid på en slik integrerings-prosess.

INDIVIDUELL PLANFritidsaktiviteter kan legges inn i den enkelt-es individuelle plan. Den bør inneholde opp-lysninger om hvilke organiserte tiltak bruk-eren deltar på, interesser og ønsker om nyetilbud, informasjon om uorganisert fritid ogstøttebehov i forhold til fritidsaktiviteter. Mange brukere har flere ansatte som deforholder seg til. Brukerne må ofte informereom det samme mange ganger. Det kan fortbli temmelig uoversiktlig i forhold til hva somer sagt til hvem. Både i forhold til nåtid ogfor planlegging framover i tid vil et skriftligmateriale være nyttig.

I n f o rmasjon, rådgivning,o p p l æ r i n gINFORMASJON TILPASSES MÅLGRUPPAO ffentlig informasjon har mange målgrupper,og hensikten med informasjonen vil varierefra gruppe til gruppe. For å nå fram medinformasjon må derfor formen og innholdetspesialtilpasses. En må forsikre seg om atinformasjonen blir mottatt og at den blirf o r s t å t t .

• Brukeren og eventuelt deres familietrenger kunnskap om hvilke ordninger ogtilbud som finnes og om hvilke tiltak somer i gang.

• Ansatte trenger bred informasjon om hvasom gjøres i offentlig-, frivillig- og privatregi i eget og nære distrikter. I tilleggtrengs kjennskap til andres erfaringer, omforutsetninger for suksess og generellkunnskap om hvordan det kan være åleve med en kronisk tilstand.

• Lokale politikere og andre innbyggere kantrenge generell kunnskap og informasjonsom kan virke holdningsskapende.

INFORMASJON TIL BRUKERENDet kan være vanskelig å nå fram til ung-dom med informasjon og en bør ta i brukulike kanaler for å øke mulighetene.Kunnskap om ulike tilbud kan være avhen-gig av personlig engasjement hos ansatte.Når det gjelder unge som bor i egen bolig,vil de ansatte være nøkkelpersoner for åsikre informasjonsspredning.

Informasjon kan spres gjennom nærradioeller legges ut på Internett. Biblioteket kanha skriftlig materiell/brosjyrer og informasjonpå video. Møter i brukerorganisasjoneneog/eller deres medlemsblader kan ogsåbenyttes og disse organisasjonene bør ståpå postlista når informasjon sendes ut.

1 4

I dette avsnittet vil vi gå inn på offentligevirkemidler og hvordan kommunene kanorganisere arbeidet med ungdoms fritid.

O rganisering av fritidaDET GODE MÅ IKKE BLI DET BESTES FIENDEKommunene skal ivareta kultur- og fritids-sektoren for alle innbyggerne selv omøkonomien er dårlig og prioriteringa mellomulike tiltak blir hard. En bør selvsagt forsøkeå finne fram til tiltak som ikke erså kostnadskrevende, men somgir god valuta. Man kan finne løs-ninger som er gode nok, menkanskje ikke de best tenkelige.

Opplevelsen av å ha for litekunnskap kan fort bli et hinder forå få noe til å skje. Man vil uansettaldri kunne skaffe seg all kunn-skap om brukergruppene.Kombinasjoner av brukerens oglokale fagfolks kunnskap er somoftest nok til å sette i gang medplanlegging og gjennomføring av tilbud. Deter nyttig med kontakter til steder der en kanfå gode råd; både pedagogiske, praktiskeog medisinske. (Se nyttige adresser. )

S TA RT ENKELT OG MED BEGRENSETE TILTA KDe ulike fritidstilbudene som finnes i kom-munen bør kartlegges, både de kommun-ale, de private og de kommersielle. Hvordanfungerer de ulike tilbudene? Hvilke endring-er kan gjøres for å øke tilgjengeligheten?Hva kan de ulike instansene bidra med?

Planene for fritidstilbudene må tautgangspunkt i de mulighetene som finneslokalt og ikke skape urealistiske forvent-ninger og beskrive unødvendige krav. For åstarte riding for bevegelseshemmete er detikke nødvendigvis påkrevet med innebaneog spesialutdannet terapeut. Dersom funk-sjonshemmingen ikke er for omfattende erdet tilstrekkelig med en god sadel, enerfaren leier og faglig veiledning ved behov.

Det er lurt å begynne i det små, høsteerfaringer og justere kursen før en begynner

med en eventuell hovedsatsing. Det erlettere å lykkes med begrensete tiltak, ogdet er viktig å vise til gode erfaringer somkan bidra til holdningsendringer somkanskje i neste instans kan medvirke til aten får tilført nye ressurser.

MANGFOLD SIKRER TILBUD TIL FLEST MULIGDet ser ut til å være mye positiv vilje i kommunene og mange er kommet langt iarbeidet med utvikling og tilrettelegging av

tilbud. Enkelte steder virker detimidlertid som det meste avressursene går til en eller få diag-n o s e g r u p p e r, eller at få alders-trinn blir prioritert. Kommunenebør ha hele befolkningen og etlivsløpsperspektiv på planleg-gingen.

FRITID ER SEKTOROVERGRIPENDEFritidsaktiviteter for ungdom medfunksjonshemminger egner s e gikke for tradisjonell sektortenking.

Skottene mellom de ulike etatene og mang-elen på budsjettmessig samarbeid er hinderefor å få til samlet satsing og helhetlig tenking.Dårlige rutiner for informasjonsspredning ogmangel på felles planlegging betyr at det lettblir dobbeltarbeid og gråsoner.

Det er mye å spare på bedret samarbeid.Opprettelse av et tverrfaglig kontaktutvalgkan redusere dobbeltarbeid, øke lokalkunn-skap og føre til at man ser nye muligheter.

Det kan også være nyttig å opprette etfritidsråd bestående av deltakere fra off e n t-lige og private organisasjoner og medrepresentanter fra brukerne. Et slikt utvalgkan være en pådriver overfor kommunen iforhold til tilrettelegging på forskjellige om-r å d e r. Det kan dreie seg om fysisk tilrette-legging av utemiljø og tilgang til bygninger.Det kan også dreie seg om å kunne ta ibruk offentlig informasjon og kommunika-sjon. Rådet kan også ha oversikt over eks-isterende og planlagte tilbud slik at ikke flereorganisasjoner lager konkurrerende tiltak forde samme målgruppene.

K O M M U N E N E

Kombinasjoner avb ru k e rens og lokalefagfolks kunnskap ersom oftest nok til åsette i gang med plan-legging og gjennom-føring av tilbud.

1 7

K O M M U N E N E

er ansvarlig for å gi opplæring.Medarbeiderne kan være ufaglærte og opp-læring og/eller rådgiving over tid kan bedrekvaliteten på tjenester, gjøre arbeidet merinteressant, og dermed redusere utbrenthetog gjennomtrekk.

Det vil være aktuelt med fellessamlinger,personlige samtaler og evaluering av planerog utført arbeid.

Den kompetansen som utvikles bør i storgrad bygge på erfaringer som ulike aktørerhar gjort innenfor området. Erfaringer fraens egen praksis og felles erfaringer kanknyttes opp mot kunnskap av mer allmenneller teoretisk karakter.

For ansatte kan blant annet følgende temavære aktuelle:

Om kommunen, om funksjonshemming,livskvalitet, integrering, nettverksbygging,sosialt arbeid, lover og regler, ulike tilbud inærmiljøet, innholdet i jobben, holdninger,b r u k e r p e r s p e k t i v, forventninger og rolle.

En kan benytte kombinasjoner av fore-l e s n i n g e r, informasjon, diskusjoner, rolle-spill, gruppeoppgaver og veiledning.Kompetanseheving bør foregå over tid ogikke som et engangstiltak.

INFORMASJON TIL PUBLIKUMØkt tilgjengelighet og bedrete tilbud vil somnevnt være avhengig av holdningsendringerhos den enkelte. For å endre holdninger ibefolkningen trengs informasjon. Informasjon på nærradio, nær-TV, i lokal-avis eller som forfilm på kino kan være aktu-elt for å nå ut til en vid gruppe.Ungdommens behov, gode eksempler ogstøtteordninger kan være lite kjent.

• Ledere i frivillige organisasjoner kan kvieseg for å invitere med funksjonshemmetungdom fordi de ikke vet hvordan de kanta i mot denne gruppa. De må få vitehvordan de kan skaffe seg kunnskap.

• Folk som vanligvis ikke jobber mot mål-gruppa kan få innsikt og muligens kommepå idéer til ting de selv kan bidra med.

• Lokale politikere må få belyst ungdomm-ens behov og mulige løsninger.

Informasjon kan gis i flere runder. Først kanen komme med generell informasjon om enrekke tilbud og muligheter og så kan opp-lysninger om de enkelte tilbudene gjentaskort tid før gjennomføringen av det aktuellet i l b u d e t .

Trykksaker bør komme ut jevnlig og hafelles lay out slik at en kjenner dem igjen.Dersom brukergruppa har lesevansker, kantelefon benyttes for å sikre at informasjonener kommet fram og blitt forstått. For dennegruppa bør en også lage lettlesutgaver ogbenytte grafiske symboler som piktogramm-er o.l.

Personlig oppfølging eller kontakt overtelefon kan være nyttigfordi brukerne kan hamange spørsmål ogtrenge litt påtrykk for åmelde seg på et tilbud.

I noen kommuner lagesdet kalendere hverthalvår som innehold-er aktiviteter f o rrelevante mål-g r u p p e r. A n d r e

lager små hefter med oversikt over klubber,organisasjoner og tiltak som er tilrettelagt.Heftene må revideres jevnlig slik at informa-sjonen er oppdatert. Kommunens konsulentfor funksjonshemmete vil være helt sentral ii n f o r m a s j o n s a r b e i d e t .

INFORMASJON TIL ANSATTE OG FRIVILLIGEKommunene kanbygge opp enr å d g i v i n g s k o m-petanse, eller eti n f o r m a s j o n s-kontor der

o ff e n t l i gansatte, fri-villige ellerandre somjobber i for-

hold tilm e n n e s k e r

med funksjons-hemminger kanfå råd, inspira-sjon og veiled-ning. Det kandreie seg omspørsmål innen-for områdersom kultur- oga k t i v i t e t s f o r s t å-else og oversiktover aktuelleaktiviteter og til-bud. Videre børdet være kjent ik o m m u n e nhvem en kanhenvende seg tilfor å få kunnskapom ulike bruker-g r u p p e r.Ansatte som jobb-er direkte medf u n k s j o n s h e m m e tungdom i fritida harselvsagt kunnskaps-b e h o v, og kommunen

Ti l rettelegging av nyhandling og eksperimen-tering på bakgrunn avdet nylig lært e

4H v o rdan kan det lært ea n v e n d e s ?Hva nå?

Handling K o n k ret erf a r i n g

1Hva skjer?

O b s e rv a s j o n ,refleksjon oga n a l y s e

2Hva hendte?H v o rf o r ?Hva betyr det?A b s t r a k s j o n ,

generalisering ogv u rd e r i n g

3Hvilke konklusjonerkan tre k k e s ?Hva var det godt for?Hva har jeg lært ?

1 7

K j e n n e t e g nDEN TREDJE SEKTORFrivillige blir også betegnet som tredje sekt-o r. Begrepet omfatter mange og uensarteteg r u p p e r, sammenslutninger og organisasjon-e r.

De frivillige organisasjonene representer-er et godt utbygd og oppbygd nettverk avsosiale aktiviteter. De omfatter et mangfoldav kultur- og fritidstilbud, som er skapt avmange aktive enkeltmedlemmer. Frivilligsektor representerer vanligvis en organ-isasjonsform der vegen er kort fra idé tilaktivitet. Tiltakene kan virke inklude-rende og være et korrektiv til off e n t l i gsektors tendens til klientifisering ogkategorisering av problemer og personer.

HENSIKTEN ER IKKE AT DETOFFENTLIGE SKAL SPARE PENGERFrivillig sektor i Norge har stor sam-funnsmessig betydning og erpolitisk sett sterkt prioritert.

Frivilligheten er lønnsom fordet offentlige, men lønnsom-het må aldri bli hovedmål-et for frivillighetspolitikk-en. Dersom målet erå spare penger fordet offentlige, vildet på siktvirke nedbryt-ende for detfrivillige livet.

MED UTGANGS-PUNKT I ETE N G A S J E M E N TFrivillig innsatskan utføres i formav arbeid i enorganisasjon ellerforening, som deltak-

er på en frivillighetssentral, i likemannsar-beid, i selvhjelpsgrupper eller som frittstå-ende person. Utgangspunktet for frivilligesarbeid er engasjement og ønske om del-takelse. De som utfører det frivillige arbeidetgir av sin tid og sin erfaring. Effekten er øktaktivitet og muligheter for sosial kontakt. Enaktiv tredje sektor virker også mobiliserendeog kan bidra til et levende lokalmiljø.Gjennom frivillig arbeid kan det være at enkommer fram til nye svar og finner nye løs-

ninger på gamle problemer.

1 8

K U LT U R K O N TA K T E RKulturdepartementet har bygd opp systemmed kulturkontakter på fylkeskommunaltnivå.

De skal sikre erfaringsutveksling, koor-dinering og kontakt mellom de forskjelligeaktørene på kultursektoren. De skal ha nærkontakt med kommuner, fylkeskommunerog departement. Fylkeskommunene forvalt-er tilskuddsordninger, og det kan søkes omstøtte til enkelttiltak. Som en forutsetning forå gi ut midler kan fylkeskommunene kreveat tilrettelegging for personer med funk-sjonshemming har vært vurdert.

Fylkeskommunene kan initiere og gjennom-føre kartlegging av tilgjengelighet på fritids-arenaer og foreslå forbedringer av dem.

Å SPLEISE PÅ EN STILLINGPå fylkeskommunalt nivå kan det ansettesspesialister som kan jobbe i flere kommun-e r. For eksempel kan en musikkterapeutvære veileder for musikkpedagoger, korps,f r i t i d s a s s i s t e n t e r, skoler og barnehager.Arbeidet kan deles mellom å være veilederog å være utøvende terapeut. En slik stillingkan være et spleiselag mellom fylkeskom-munen og kommunene der fylkeskommun-en betaler lønna, mens kommunene betaleret gebyr for å benytte tjenesten.

SAMARBEID OM TILTA KI den enkelte kommune kan det være fåinnbyggere innenfor målgruppa. Kommunerkan ha nytte av å utveksle idéer ogerfaringer og det kan igjen skape grobunnfor samarbeid om konkrete tiltak.

Mellom kommuner kan det opprettes etformelt samarbeidsforum. Deltakerne i dettekan utvikle opplegg for organisering avtjenestene, opplærings- og informasjons-virksomhet, ferie- leir og avlastningstiltak.De kan jobbe med å koordinere og fordeletiltak der det er mulig, se på retningslinjerfor tildeling av midler og samle og vurderee r f a r i n g e r. Dersom avstandene er små kanen også organisere felles tjenester somfølgetilbud og fritidsassistenttjeneste.

V O K S E N O P P L Æ R I N GVoksenopplæringsforbundet har bred ogdyptgående kompetanse innenfor voksen-pedagogikk. Opplæring i sang, musikk-a k t i v i t e t e r, språk, husflid, håndverk, litter-a t u r, miljølære og samfunnsspørsmål erblant områdene de tilbyr opplæring på.Voksenopplæring gir målrettet læring kom-binert med sosialt samvær.

FYLKESKOMMUNER OGINTERKOMMUNALE TILTA K

FRIVILLIG SEKTOR

m å t e ? »• Medlemmer som ikke kan delta på alle

aktiviteter kan gjøre litt andre oppgaverenn flertallet.

• Det kan være samlinger der endeler medlemmene i mindreg r u p p e r.

• Det kan være samlinger som ersærlig tilrettelagt for enkeltem e d l e m m e r.

• Det kan være samlinger derikke alle deltar.

F r i v i l l i g h e t s s e n t r a lUTVEKSLING AV TJENESTERI mange lokalmiljø har det vokst opp frivillig-h e t s s e n t r a l e r. Disse er møteplasser somblant annet formidler kontakt mellommennesker i nærmiljøet. En som trengerhjelp eller selskap kan melde det inn tilsentralen, som vil forsøke å spleise ved-kommende sammen med noen som kantenke seg å hjelpe. Antallet frivillighetssen-traler svinger, og i 1996 var det registrert149 sentraler som mottok statsstøtte(Frisam 1996). Disse drives enten av deto ffentlige eller av organisasjoner.

Frivillighetssentralene huser en rekke aktiv-i t e t e r, og de kan ha temmelig ulike innhold.Eksempelvis kan de inneholde aktivitetersom: Hobby, trim, kurs, rådgiving, selv-h j e l p s g r u p p e r, følgetjeneste, jobbsøking,

hundepass, telefonkontakt,byttering, barnevaktsentral,d a g s e n t e r, matombringing m.m.(St. meld. 16, 1993-94)

Likemannsarbeid ogs e l v h j e l p s g ru p p e rTO ELLER FLER I SAMME BÅTLikemannsarbeid og selvhjelps-grupper har ofte utgangspunkt imedlemmene i en brukerorga-

nisasjon. Hensikten er å få snakke med ensom har erfart noe liknende det en selv hargjort. Deltakerne kan utveksle erfaringer påen måte som partene kan nyttiggjøre seg isin hverdag. Partene møtes som likeverd-ige, men det er vanlig at én har mer bear-beidet eller lenger erfaring enn de andre igruppa. Ved å høre og diskutere hvordanandre takler sin situasjon, kan en få idéer tilløsninger for seg selv. Deltakelse i en slikgruppe kan gi nødvendig støtte og energi tilå komme videre.

2 0

Samarbeid mellom o ffentlig og frivilligeF L E K S I B I L I T E TDet offentlige kan med fordel utvise størregrad av fleksibilitet og toleranse når detgjelder å akseptere at andre kan ha løsning-er de ikke selv ville valgt. Hvis en jobber utfra et brukerperspektiv og ønsker at tredjesektor skal få utviklingsmuligheter, så børen også godta, og kanskje til og med opp-muntre til, utradisjonelle løsning-e r.

FRIVILLIGES SAMARBEID MED KOMMUNENFor organisasjonene kan detvære god nytte å ha en kontakt-person i kommunen som kan giinformasjon om ulike støtteordn-i n g e r, opplæringstiltak o.a. Dekan bistå med å skaffe ressurser,utføre dokumentasjon, represent-ere kontinuitet, være brobygger og lim.

Oppgaver av mer administrativ art kan detvære vanskelig å få tid og muligheter til. Defleste frivillige må gjøre oppgavene påkveldstid og da kan det være vanskelig åkomme i kontakt med aktuelle personer. I tillegg disponerer gjerne ikke de frivilligedet kontorutstyret som trengs. Kommunenkan strekke ut en hånd, og flere steder erdet etablert servicekontor for frivillige.

Kunnskap fra tiltak og tilbud som frivilligehar gjennomført blir ofte ikke beskrevet. Detbetyr at en må starte på nullpunktet hvergang og gjøre samme feil en gang til. Detteer en ulempe både for de som skal drivetiltakene og for de som skal bevilge penger.Kommunen kan sørge for at erfaringene blirbeskrevet og kunnskap bevart.

Frivillige org a n i s a s j o n e rDe frivillige tilbudene representerer gjernehoveddelen av fritidstilbudene i en kom-mune. Som oftest er de drevet i privat regiog de som er ledere gjør dette som resultatav stor interesse og uten betaling. Innenidrett er det opprettet egne integreringskon-sulenter i hver krets for å gjøre det lettere åintegrere funksjonshemmede i idrettsforen-ingene.

ØKENDE TILGJENGELIGHETMange av organisasjonene

har som mål å bli mer tilgjenge-lige for brukere med funksjons-hemming, og store organisasjon-er som Speiderforbundet ogIdrettsforbundet har økt integrer-ing som mål i sine overordnedep l a n d o k u m e n t e r. For at de lokaleorganisasjonene skal makte åomsette dette til praksis er detpåkrevet at det gis tilskudd til

assistenter eller instruktører når det erbehov for det. De frivillige bør få opplæring ihvordan de kan håndtere situasjonen, og devil trenge informasjon. Usikkerhet fører til atde opplever at de ikke kan påta seg integr-e r i n g s o p p g a v e r. Både ledere og medlemm-er bør kunne oppleve integrering som noepositivt.

Eventuell vegring fra en leder i en organ-isasjon behøver ikke å bety at man er nega-tiv til idéen om integrering. Det er imidlertidverd å reflektere over hvor mye en kan for-vente av, eller pålegge, folk som har etengasjement og som jobber gratis for andrei fritida.

VA R I E RTE TILBUDNår en planlegger integrering kan en medfordel gå gjennom aktivitetene som drives iorganisasjonen og se på om ting kan gjøreslitt annerledes uten at de øvrige medlem-mene opplever at tilbudet blir forringet. Seforøvrig kapitlet: «Deltakelse, på hvilken

FRIVILLIG SEKTOR

2 1

Kommunen kan biståfrivillige org a n i s a-sjoner; låne ut kopi-maskin, søke omp e n g e r, dokumentere ,re p re s e n t e rekontinuitet og væreb ro b y g g e r.

Det er også verd åre f l e k t e re over hvormye en kan forv e n t ea v, eller pålegge,folk som har etengasjement og somjobber gratis fora n d re i fritida.

2 3

ene for eksempel være støttepersoner forandre elever eller bistå ved tiltak som kultur-kontorene arrangerer.

Noen kommuner arrangerer også åpne kursi støttearbeid for de innbyggerne som erinteressert i å ta slike jobber.

Av l a s t n i n gEN TJENESTE FOR OMSORGSPERSONENE Avlastning er en kortvarig avløsning fraf.eks. foreldre, søsken eller samboere for atdisse skal få en hvil. Det er et forebyggendetiltak for å hindre overbelastning i familienog utsette behov for eventuelle institusjons-opphold. Ordningen er altså rettet mot fam-ilien/ omsorgsgiveren. Andre tiltak kan ogsåha avlastende effekt, men de er primærtment for den unge.

Hensikten med avlastning er å gi familie-medlemmene mer tid til hverandre, gjøredet lettere å opprettholde sosiale nettverkog å gjøre ting de får lite tid eller mulighetfor når de har ansvaret for en funksjons-hemmet og pleietrengende ungdom.Avlastning tilbys bare hvis de pårørende haromsorgsoppgaver utover det som anseessom vanlig. I avlastningsperioden oppholder brukerenseg i en annen bolig, enten hos en familieeller i en kommunal bolig. Dette gir erfa-ringer i å kunne fungere utenfor familien,noe som igjen kan redusere avhengighet ogstyrke autonomi for alle parter.

ULIKE ORGANISERINGSMÅTERIndividuell avlastning: Familien har knyttet til seg en person ellerfamilie som overtar omsorgen et visstantall timer pr. måned.Gruppeavlastning: Grupper av unge med omtrentlike behov og interesserkan reise borts a m m e n

med personale.Avlastningsboliger: Boligene har fastadresse og personale og ungdommen border over en fastsatt periode.

FOR ØKT SELV S T E N D I G H E TFor ungdom kan de to siste formene væregodt egnet. Gruppeavlastning betyr at en fårt r e ffe andre ungdommer uten at foreldreneer til stede, at man får være flere sammenog ha det moro med jevnaldrende en etter-hvert blir kjent med.

Avlastningsboliger kan, både for for-eldre og ungdom, virke som enforberedelse på å flytteh j e m m e f r a .

Av l a s t n i n g s o r d n i n g e ner omtalt i Lov omsosiale tjenester.

2 2

S T Ø T T E K O N TAKTER, FRITIDSASSISTENTER,AVLASTERE OG PERSONLIGE ASSISTENTER. Kommunen forvalter ordninger som støtte-k o n t a k t e r, fritidsassistenter, avlastere ogpersonlige assistenter. Dette er tiltak somblant annet skal bidra til at unge med funk-sjonshemminger kan få en meningsfull fritidog at foreldre og søsken kan få avlastning.

Disse ordningene forvaltesdelvis av ulike etater

(sosial og kultur),noe som kanv a n s k e l i g g j ø r ek o o r d i n e r i n g e n .Det blir viktigå se ordn-ingene is a m m e n-heng forå utnytter e s s u r-s e n e

b e s tm u l i g ,

både for åu n n g åo v e r l a p p i n gog hull i til-budene.

KOMMUNENSPERSONAL-ANSVARK o m m u n e nbør haf a s t e

k o n t a k t-p e r-

soner for disse medarbeiderne og regel-messige møter for kompetanseheving, plan-legging og oppfølging. Praksis nå kan væreat en person begynner i en jobb uten at detgis opplæring og oppfølging. Det innebærerå bli kastet ut på temmelig dypt vann uten åha forutsetninger for å kunne svømme.Planmessig personalforvaltning kan sikrebedre kvalitet og samordning av tjenesterog føre til at folk trives og blir i denne typenj o b b e r.

Selv om det vanligste har vært at støtte-personer jobber i forhold til enkeltbrukere,så er det ingenting i vegen for at en endrerpraksis til gruppeansvar der det passer. Eneller flere støttepersoner kan ha ansvar foren gruppe ungdommer. Det vil kunne giungdommene et sosialt nettverk og kanredusere kostnadene i forhold til en-til-enoppfølging. Utgangspunktet vil være enkonkret og nøyaktig utredning av brukerensb e h o v. Sosialloven sier at brukere som fyllervilkårene for bistand, skal få den hjelpen det r e n g e r, men det sies ikke noe om på hvilk-en måte hjelpen skal gis.

Støttepersonene har også vesentlige funk-sjoner som ledsagere og brobyggere i møt-et mellom ungdom. For at de skal kunneintrodusere ungdommen med funksjons-hemminger til et sosialt miljø er det en fordelat de selv er akseptert i det samme miljøet.

For den enkelte ansatte støtteperson viljobben vanligvis kreve fleksibilitet både hvagjelder oppgaver og tid.

REKRUTTERING GJENNOM UTDANNINGDet ser ikke ut til å være så lett å rekrutteres t ø t t e p e r s o n e r, for å bøte på det har noenvideregående skoler lagt opp til personlig

kontaktarbeid som valgfag. Valgfaget kanvære en kombinasjon av teori og

praksis. I den praktiskedelen kan elev-

PERSONLIGE STØTTETILTA K

2 5

slags tilrettelegging som er påkrevet for atall ungdom skal kunne bruke tiltaket. Når del-t a k e l s e n i aktiviteten fungerer, trekker assist-enten seg ut. Dersom det oppstår behov forbistand seinere kan assistenten komme inni aktiviteten igjen for en periode.

E N K E LTPERSONER ELLER GRUPPERFritidsassistenter kan ha ansvarfor enkeltpersoner eller grupper.Assistentene er vanligvis organ-isert under kulturavdelingene og inoen kommuner er det satt avmidler til fritidsassistenter sombåde offentlige etater og organ-isasjonene kan søke om.

ORGANISERING AV TJENESTENFritidsassistenter er et supple-ment til støttekontaktordningen.Innsatsen må selvsagt sam-ordnes slik at en ikke risikerero v e r l a p p i n g .

Fritidsassistenten bør like ogkjenner aktiviteten de skal jobbe i forhold til.Dersom en ungdom har lyst til å danse ogtrenger en støtteperson, så bør det være ensom liker det samme. Blant medlemmer ell-er tidligere medlemmer i organisasjoner, erdet mulig å rekruttere assistenter. Noen harkanskje ikke lyst til å være aktive utøverel e n g e r, men kan ha nettverk i organisasjon-en som de kan ønske å opprettholde. Dekjenner dessuten organisasjonene godt.

Samme alder og samme kjønn vil gjøre detlettere å oppnå kontakt og kjenne til bruker-nes ønsker.

Kommunen bør også ha systematisk kon-takt og oppfølging av fritidsassistentene.Dette er omtalt under «Informasjon tilansatte og frivillige» og «Kommunens per-s o n a l a n s v a r » .

L e d s a g e rt j e n e s t eFØLGE TIL AKTIVITETERI en del kommuner er det opprettet led-sagertjeneste. Dette er en ordning for folksom trenger følge til aktiviteter som kon-s e r t e r, fotballkamper o.l. Tjenesten bør

kunne bestilles kort tid i forvegenfor aktiviteten. Ordningen gjelderfor én eller et begrenset antallg a n g e r. Kanskje kan et samar-beid med frivillighetssentralenesikre et slikt tilbud.

Brukerne kan få et ledsager-bevis og ta med seg hvem deø n s k e r. Kommuner og f y l k e s -kommuner bør arbeide for at led-s a g e r e n kan kjøre gratis medo ffentlig transport og komme gra-tis inn på arrangementer somarrangeres av kulturinstitusjonerog organisasjoner.

Ting å tenke påÅ være støtteperson er ikke uproblematisk,og utførelsen av oppgavene har vært krit-isert. Vi vil her nevne noen momenter enkan reflektere over både i forhold til arbeids-givere og ansatte.• Brukeren kan bli svært avhengig av

støttepersonen. I en undersøkelse fra1995 blant hjemmeboende med utvikl-ingshemming fra 16 til 20 år oppga 9 av10 støttekontakten som sin beste venn.

• Noen støttepersoner medvirker i liten gradtil at brukerne blir sosiale og aktive ved attiden de har sammen i stor grad brukes tilkinobesøk og vaff e l s t e k i n g .

• Sosialetaten har vært lite vant medkulturtiltak og organisering av fritid.Planleggingen kan bli tilfeldig.

• En del støttepersoner deltar ikke selv påaktivitetene brukeren er med på, menfungerer bare som følgeperson.

• Manglende fleksibilitet i forhold tilarbeidstid utelukker deltakelse på enrekke aktiviteter.

2 4

Personlige assistenterB R U K E R S T Y RT ASSISTA N S EPersonlig assistent er ment for brukere medså omfattende hjelpebehov, både i og uten-for hjemmet, at det vanskelig kan dekkesvia de tradisjonelle omsorgstjenestene.Målsettingen er at brukeren skal få merstyring slik at man kan oppnåstørre fleksibilitet i tilbudet ogfærre å forholde seg til. T j e n e s t e ner knyttet til brukeren, ikke tilboligen.

Ungdom og voksne over 18 årkan søke om å få brukerstyrt per-sonlig assistanse. Ordningen erlovfestet i Sosialtjenesteloven,men forutsetter langt på vei atbrukeren selv er i stand til å værea r b e i d s l e d e r.

Dette kan skape problemer forbrukere som trenger bistand til åutføre arbeidslederrollen. Detarbeides derfor med å få bruker-styrt personlig assistanse til ogsåå omfatte “personlig assistanse med assist-ansegaranti” til personer som ikke selv kanvære arbeidsledere.

Staten gir inntil videre stimuleringstil-skudd som hovedsaklig skal dekke utgiftertil opplæring og oppfølging av brukerne ogmerutgifter knyttet til utlysning og ansett-e l s e .

Brukerne må forplikte seg til å gjennom-føre opplæring i brukerstyring, de skal delta iansettelsen og godkjenne assistentene.Brukerne skal også ha ansvaret for denspesifikke opplæringen av sin personligeassistent. Foreldre eller andre nære pårør-ende kan ikke være personlige assistenter.

S t ø t t e k o n t a k t e rEN PERSONLIG KONTA K TStøttekontakt er en medarbeider som skalvære en personlig kontakt for en brukermed særlige behov på grunn av funksjons-hemming, alder eller sosiale problemer.

Hovedhensikten er, gjennom samvær oga k t i v i t e t e r, å medvirke til at brukeren oppnårbedre beherskelse av- og tilhørighet til sittsosiale miljø. Ordningen egner seg når deter behov for tett oppfølging og er basert pået individuelt vedtak.

Støttekontaktene jobber vanligvis en tilen, ikke i forhold til en gruppe. Ansatt og

bruker skal ha regelmessig sam-vær over tid og antallet timerbestemmes ut fra behov. Støttekontaktene bør ha sosialei n t e r e s s e r, og det er en fordel omde har fritidsinteresser som pass-er i forhold til den en er kontaktf o r. Samme alder og sammekjønn vil også gjør det lettere åoppnå kontakt og kjenne til bruk-ernes ønsker.

En fagutdannet kommunalt ansattbør ha veilederansvar for støtte-kontaktene og drøfte planer ograpporter som støttekontakteneu t a r b e i d e r. Dette er omtalt under

«Informasjon til ansatte og frivillige» o g«Kommunens personalansvar».

Kommunene er i følge Lov om sosiale tjen-ester og Lov om barneverntjenester pålagtå ha en støttekontakttjeneste. Vanligvis erdet sosialetaten som forvalter tilbudet i kom-m u n e n .

F r i t i d s k o n t a k t e r, fritids-a s s i s t e n t e rK O N TAKT TIL FRITIDSSEKTORENFritidskontakter skal legge til rette for at enforening/organisasjon kan ta imot en brukerog overta ansvaret for brukeren etter at engitt tid er over. Fritidskontakten kan gå innsom hjelpeinstruktør og målet skal være ågjøre seg selv overflødig etter hvert.Hovedfokus skal være på hva foreningentrenger av støtte og informasjon og hva

PERSONLIGE STØTTETILTA K

Kommuner og fylkes-kommuner bør arbeidefor at ledsageren kank j ø re gratis medo ffentlig transport ogkomme gratis inn påa rrangement soma rr a n g e res av kultur-institusjoner og org a n-i s a s j o n e r.

Fritidskontakten kangå inn som hjelpe-i n s t ruktør og ha sommål å gjøre seg selvo v e rflødig etter hvert .Dersom det oppstårbehov for bistands e i n e re kan assi-stenten komme inn iaktiviteten igjen for enp e r i o d e .

2 7

helst. Det er bedre å gjøre noe enn å unngåå forsøke, man vil likevel aldri oppleve at ener utlært.

De som skal jobbe i forhold til ungdomtrenger å ha kompetanse fra ungdomsfeltet.Det er like viktig i forhold til ungdommene viomhandler her som for andregrupper ungdom. En grunn til aten del unge med funksjons-hemminger boikotter hjelpeappa-ratets velmenende bistand, kanvære at de oppleves å ha enbarnepikeholdning.

SKILLE MELLOM BEHANDLING, OPPLÆRING OG FRITIDFor unge med funksjonshemm-inger kan «fritidssysslene» fåpreg av opplæring og behandling.Ungdommene trenger tilbud som ikkebestår i å øve på det en ikke kan. De harogså behov for å gjøre «vanligeungdomsting» og å være samm-en med ungdom. De skal ikke for-ventes å leve opp til et pynteligungdomsideal som for lengst erforkastet av andre. Det bør skillesklart mellom behandling, opplær-ing og fritidstiltak. Alt er nødvend-ig, men må sees på hver for seg.

D O K U M E N T E R EKommunene bør gi sine ansattekompetanse på området. Dersomen samler, dokumenterer ogevaluerer erfaringer fra ulike tiltak kan dettebrukes som grunnlag i kompetanseutvik-lingen. Hvilken kvalitet brukerne opplever atdet er på tilbudene, ut over tilgjengelighet,er viktig kunnskap.

Ti l rettelegging form e d v i r k n i n gMålet i regjeringens handlingsplan for funk-sjonshemmete er full deltaking og like-stilling. Det kan bare oppnås gjennom med-virkning fra brukerne, både på individnivå

og på gruppe/organisasjonsnivå.Brukermedvirkning innebærerbåde ansvar og plikter for alleinvolverte. Det er ikke et enkeltstyringsprinsipp for noen av part-ene, men det er den eneste vei-en å gå.

Medvirkning eller styring fra bruk-erne vil kunne sikre kvaliteten påde tjenestene man utvikler og påden prosessen som går forut for

etableringen av en tjeneste eller et tiltak.Slik sett blir medvirkning både et mål og etmiddel. Brukermedvirkning kan sees på

som en mulighet for brukere ogfagpersoner til å integrerefagkunnskap med erfarings-k u n n s k a p .

I kommunens fritidsråd ellerandre samarbeidsutvalg somopprettes for å jobbe med fritidmå selvsagt brukerne være re-presentert. Brukerorganisasjo-nene har ofte egne ungdoms-grupper som i mange tilfelle harjobbet spesielt med fritid og til-rettelegging av tiltak, bygninger

og uteområder. Brukerorganisasjoner harutviklet skriftlig materiell og bidrar gjernemed sin kompetanse.

Når det gjelder medvirkning på individueltnivå så står både ungdom, foreldre og tjen-esteapparat overfor en situasjon der bruker-en selv i større grad er blitt ansvarlig og harrett til å delta og medbestemme sin egenh v e r d a g .

2 6

Fysisk tilre t t e l e g g i n gEN FORDEL FOR ALLEFor å øke mulighetene for deltakelse på denmer uformelle arenaen er det vesentlig atnærområdet er tilrettelagt og føles trygt foralle som skal benytte det. Et nærmiljø somer tilrettelagt for funksjonshemmete vil værefordelaktig for alle. Hvis vi bare skal tautgangspunkt i de best fungerende risikerervi å få et uforsonlig og utstøtende samfunn.Hvis en skal tilrettelegge uteområder ogtiltak er det viktig å kjenne målgruppene ogvite hvilke problemer det er behovfor å løse.

Å FÅ VELGE FRITIDSAKTIVITETFør en går i gang med tilrette-legging kan ungdommen først fåprøve aktiviteten en periode slikat en ikke setter i gang et stortapparat hvis ønsket om del-takelse ikke var særlig godt fund-ert.

Samtidig skal en ikke stoppeungdom i å melde seg på en aktivitet fordien tror det ikke passer i forhold til den funk-sjonshemmingen vedkommende har.Ungdom med funksjonshemming er slettikke en ensartet gruppe med de sammebehovene. En funksjonshemming trengerikke være et hinder for aktivitet. Det kommerhelt an på aktiviteten og måten det leggestil rette på.

LOKALER OG TRANSPORTNår det gjelder lokaler, så er ofte skole- ogbarnehagebygninger relativt godt tilrette-lagte og de egner seg til fritidstiltak.

En god transportordning kan være heltnødvendig for å sikre at alle kan nå fram tilden aktiviteten de skal delta på. Dersomo ffentlig kommunikasjon blir benyttet, vilsjåførene trenge informasjon om hvordande kan bidra til å gjøre det enklest mulig forpassasjerene å bruke transportmiddelet.

Økonomisk tilre t t e l e g g i n gFør en søker tilleggsmidler bør en se påhvilke tiltak det går an å drive innenfor eks-isterende rammer. Kanskje det er mulig åflytte på penger eller samordne tiltak?Kanskje det finnes andre etater enn de envanligvis tenker på som kan påta seg noeno p p g a v e r ?

OFFENTLIGE MIDLERKommunene har tilskuddsmidler som kangis til enkeltpersoner eller til en organisa-

sjon. Enkeltpersoner kan f.eks. fålønn som tolker, ledsagere ellersom trenere. Midler kan også gissom en motivasjon til organisa-sjoner som er i gang med integr-erende tiltak. Hvis en organisa-sjon stiller med egne instruktører/ledsagere, foretrekkes det ofte atdet er organisasjonen som fårh o n o r a r, ikke den enkeltel e d s a g e r.

Kommunen eller kommuner isamarbeid kan skaffe et lager av fritidsutstyrsom miljøarbeidere eller organisasjoner kanlåne ved behov.

Trygden kan dekke hjelpemidler til bruk fortrening, aktivisering og stimulering for ungeunder 26 år. Det er vanligvis Hjelpemiddel-sentralene i fylkene som forvalter disse ressursene. Det gis ikke støtte til vanligsports- og lekeutstyr.

Pedagogisk tilre t t e l e g g i n gPEDAGOGISK KOMPETA N S EDet er gjerne ikke tilstrekkelig med fysisktilrettelegging av et tiltak, man må også haen bevisst pedagogisk tilrettelegging, ogvoksne/ansatte som vet hva de driver med.Det kan være behov for økt kunnskap iforhold til metoder og teknikker om inte-grering/inkludering. Av og til kan usikkerhet iforhold til faglige kvalifikasjoner gjøre atman vegrer seg for å sette i gang noe som

FORUTSETNINGER FOR DELTA K E L S E

Det er bedre å gjørenoe enn å skyve tiltakforan seg fordi en ikkekan nok. Man vil like-vel aldri oppleve at ener utlært.

En grunn til at en delunge med funksjons-hemminger boikotterh j e l p e a p p a r a t e t svelmenende bistand,kan være at de opp-leves å ha enb a rnepikeholdning.

En skal ikke stoppeungdom i å melde segpå en aktivitet fordi ent ror det ikke passer if o rhold til den funk-sjonshemmingen ved-kommende har.

2 9

møtt få sosiale utfordringer og gjort få erfar-inger blant jevnaldrende. Det blir et problemnår de skal skaffe seg venner, for det kaningen gjøre for dem. Det erhverken søtt eller populært at ten-åringer oppfører seg som barn.Funksjonshemmete unge sierselv at foreldre kan være enbetydelig funksjonshemmendefaktor (FFOU). Foreldre må la deunge ta ansvar og tillate dempusterom. Ungdom trenger åetablere seg i en verden uten for-eldre. De kan få forsøke åsvømme litt på dypt vann ogkanskje til og med få hodet undervann av og til. Det gjelder altså åholde fingrene fra fatet samtidigsom foreldrene skal stille opp nårdet er behov. Det er ingen enkelbalanseøvelse. Graden avfunksjonshemming vil selvsagt ha storbetydning for hvor stor grad av selvstendig-het det er mulig å oppnå.

STILLE KRAV TIL DELTA K E L S EForeldre og andre nærpersoner har en vikt-ig oppgave i å hjelpe til at ungdommen still-

er på trening eller øvelse. Detser ut til å være et problem at endel unge bare stiller på aktivitet-en når de selv har lyst, og ikkeføler ansvar for de andre som erpå laget/i gruppa. Årsaken kanvære at det er blitt stilt få krav tildem tidligere.

Ansattes bidragDet har vært rettet en del kritikkmot ansatte som jobber i boligereller miljø. Noe av det går på atde selv ikke er interessert iaktivitet eller at de velgeraktiviteter som ikke virker integr-erende. En må jobbe målbevisst

for at ungdommen skal klare seg best muligselv og forsøke å gi muligheter for en sosialintegrering som kan gi et nettv e r k .

Kvalifisering og oppfølging av ansatte ergod investering for kommunen for å få tilutvikling og kvalitet. (Se «Personlige støtte-t i l t a k » . )

2 8

Ungdommens bidragDersom en ønsker full deltakelse og like-stilling, så medfører det også at en vil bli stiltkrav til på lik linje med andre deltakere. Nåren ungdom skal delta i et lag eller engruppe er en like forpliktet til å stille påøvelser eller treninger som andre deltakere.Dugnader og vakter er det ogsåen selvfølge at alle deltar på. Desom har daglig kontakt medungdommen, enten det er for-eldre eller ansatte, må bidra tilat forpliktelsene blir oppfylt.

De ønskene som ungdommenemelder inn i forhold til aktiviteterbør være reelle. Det kan hende atdet er behov for «å ta noen rund-er» slik at ungdommen kan fåprøve seg i aktiviteten så en ikkesetter i gang et større apparatuten at interessen for deltakelseer reell.

O rganisasjonens bidragFrivillige organisasjoner mottar en delo ffentlige midler, og slik sett kan det stillesnoen krav til hvordan de skal arbeide. Påoverordnet nivå er det sannsynligvis ikkevanskelig å ha integrering som en målsett-ing, men det kan være vanskeligere å få dettil i praksis. Lederne i lokallagene bør få til-strekkelig oppfølging inntil de mener de kanmestre situasjonen og se mulige løsninger.

Det er mulig å ha lave terskler på tiltak utenå redusere populariteten for andre. De fri-villige kan legge opp til deltakelse på ulikenivå. Innen idretten er det for eksempelmange oppgaver som skal gjøres som ikkekrever store fysiske ferdigheter. Det gårogså an å delta på deler av aktiviteter eller åsplitte opp grupper ved særlige anledninger.

For unge speidere er sannsynligvis skogs-turer høyt prioritert, og det kan bli vanskelig

for deltakere med store bevegelseshem-m i n g e r. En løsning er som nevnt å splitteopp i flere aktiviteter, en annen kan være åav og til ha en særlig utfordring, slik somtransport, som tema for en skogstur.

F o re l d renes bidragBåde for ungdommen og forfamilien forøvrig kan ungdoms-tida oppleves som problematisk.De unge kan ha en adferd sombekymrer foreldrene og somikke stemmer overens med deforhåpningene foreldrenehadde. For foreldre med funk-sjonshemmete barn kan ung-doms- og løsrivelsestida opplev-es som mer problematisk ogangstskapende enn for andreforeldre.

Det er en balansegangmellom beskyttelse og overbe-skyttelse, mellom passiv med-

følelse og å stimulere til pågangsmot. A l l eforeldre er redde for hva som kan skje medungene deres hvis de slakker på tøylene.

For de foreldrene som har hatt størstgrad av kontroll med barna er det også van-skeligst å slippe grepet. Årsakene kan liggepå minst to plan. Foreldrene er engsteligefor at ungdommene skal komme i situasjon-er de vanskelig kan mestre eller som kan gidem skader. Foreldre til barn medfunksjonshemminger har hatt uvanlig storeomsorgsoppgaver og brukt mye tid på barn-et. Når barnet ønsker økt selvstendighetkan det oppleves som en trussel for for-eldrene fordi det vil medføre at store delerav de oppgavene som har fylt livet forsvinn-e r. (Kvande Egeland)

Å FÅ BLI UNGDOMEt problem for mange funksjonshemmeteunge er overbeskyttelse både fra ansatte ogfamilie. Det kan innebære at de blirbehandlet som barn alt for lenge. De kan ha

FORUTSETNINGER FOR DELTA G E L S E

Det er en balansegangmellom beskyttelse ogo v e r b e s k y t t e l s e ,mellom passiv med-følelse og å stimuleretil pågangsmot. Allef o re l d re er redde forhva som kan skje medungene deres hvis deslakker på tøylene.

Det ser ut til å være et problem at en delunge bare stiller påaktiviteten når de selvhar lyst, og ikke føleransvar for de andresom er på laget/i gruppa. Årsaken kanv æ re at det er blittstilt få krav til demt i d l i g e re .

«Det er hverken søtt eller

p o p u l æ rt at tenåringer

o p p f ø rer seg som barn . »

3 13 0

Som regel er det en rekke organiserte tilbud ikommunen eller nærkommuner. Det gjelderå ha bred kunnskap om det som finnes. I tillegg trengs det innsikt i støtteordninger ogi ungdomsmiljø som kan ha felles interesser.

F r i t i d s k l u b bKommunale eller private fritidsklubber erblant de aktivitetene som benyttes mye avungdom med funksjonshemminger.Tersklene for deltakelse er lave og det erikke nødvendig med spesielle ferdighetereller interesser.

Det finnes også noen klubber ellerklubbkvelder som er spesielt tilrettelagt.Slike tilbud er gjerne åpne foralle, men arrangert spesielt forfunksjonshemmete. Ungdommed funksjonshemminger kanoppleve det befriende å få væresammen med «likemenn» fordidet innebærer at en blir mindresynlig. For en del kan det ogsåkjennes lettere å omgåes medungdom med liknende diagnosertil den en selv har.

I fritidsklubbene trengs detansatte som har kompetanse iforhold til unge med spesielle behov. De kanha vanlige funksjoner i klubben, men haansvar for å ta seg av ungdom som trengerlitt ekstra.

B I B L I O T E KBibliotekene egner seg godt som informa-sjonssentraler og møteplasser. De kan haskriftlig informasjon om ulike tilbud ogordninger og de kan gi utfyllende muntliginformasjon dersom det er behov. I noenkommuner er informasjonskontoret knyttetopp mot biblioteket.

Litteratur som er særlig egnet for ungdom med lesevansker kan plasseres letttilgjengelig. Bibliotekene kan også opprettehøytlesningsgrupper eller lesesirkler.

Fylkesbiblioteket kan samarbeide medkommunene og ha en bredere samling med

l y d b ø k e r, storskriftbøker, bildebøker, føle-b ø k e r, lettlesbøker, lysbilder, videoer,k a s s e t t e r, cd´er osv.

Norsk Forening for PsykiskUtviklingshemmete (NFPU) har i samarbeidmed Statens bibliotektilsyn revidert en litter-aturliste som omfatter bildebøker, lettles-b ø k e r, sangbøker, dikt og generello p p l y s n i n g s l i t t e r a t u r.

I d re t tI hvert fylke er det en handikapidrettskretsmed egen sekretær. I begynnelsen av 1997var det egne lag, men målet er integrering iordinære idrettslag. Helsesportklubbene

lokalt vil sannsynligvis bestå entid selv etter at integreringen ergjennomført.

K L A S S I F I S E R I N GFor å delta på stevner må del-takerne gjennom en klassifiser-ing ut fra funksjonsnivå. Hittil harmange tilbud vært rettet motblinde/svaksynte og enkeltegrupper fysisk funksjons-hemmete. «Paralympics» er foreksempel for disse gruppene.

Ungdom med psykisk utviklingshemminghar etterhvert også fått en del tilbud.Utøvere med skjulte funksjonshemmingerhar så langt falt utenfor handikapidretten.

U T S T Y RIdrettskretsene kan ha en del spesialutstyrsom personer med funksjonshemmingerkan benytte. Ungdom under atten år vilogså kunne få låne utstyr på hjelpemiddel-sentralen i fylket hvis det betraktes som etf r i t i d s h j e l p e m i d d e l .

D E LTA K E L S EUngdom liker ofte litt fartsfylte og vold-somme øvelser, og også funksjons-hemmete kan delta på slike idretter hvis delegges til rette. Det er mulig med fallskjerm-hopping i rullestol og rafting for blinde.

TYPER TILTA K

Ungdom med funk-sjonshemminger kanoppleve det befriendeå få være sammenmed «likemenn» ford idet innebærer at enblir mindre synlig.

3 3

det kommunale ansvaret for å gi musikk-t i l b u d .

O R G A N I S E R I N G• Noen unge med funksjonshemming kan

ha et eget kor som har konsert sammenmed andre kor. De kan i hovedsak øvehver for seg, men ha noen fellesøvinger.

• Ungdom som er integrert i musikkorpsbehøver ikke å spille sammen med restenav korpset på alle melodiene, men fåsærlig opplæring i enkelte melodier.

• Danselag kan legge opp til dans med for-enklede turer og med musikk som ikke harså rask rytme.

• I mange kommuner er det opprettet egneband eller musikkgrupper for ungdom medf u n k s j o n s h e m m i n g e r. Enkelte steder del-tar alle typer ungdom i samme gruppe.

• Fritidsmusikklivet kan også være en aktu-ell arena for deltakelse. For at funksjons-hemmet ungdom skal kunne delta i korpseller kor, vil det i en del tilfelle være behovfor egen instruktør og spesiell oppfølgingog opplæring.

D a t a / I n t e rn e t tBruk av data og internett utmerker seg somsvært godt egnet for ungdom med funk-s j o n s h e m m i n g e r.

• På nettet er ingen funksjonshemmingersynlige, man deltar på like premisser.

• Internett er enkelt å lære seg og det krev-er få fysiske ferdigheter.

• Mange funksjonshemminger er relativtsjeldne og det kan være vanskelig å finnenoen med liknende erfaringer i nærmiljøet.

• På nettet har en tilgang til informasjon omegen tilstand.

• Mange må tilbringe mye tid innendørs pågrunn av sykdom eller sykehusopphold.I slike perioder vil de lett kjede seg ogkjenne seg isolert.

A n d re aktuelle tilbud:De fleste aktiviteter er selvsagt også egnetfor unge med funksjonshemminger. Det erbare fantasien som setter grenser.

Her følger noen idéer:- A m a t ø r t e a t e r- Dyrestell- Film/Vi d e o- Forming/kunsthåndverk- Foto- Historielag- Hagelag - gartneri - Lesesirkel- MC-klubb- Nærradio- Søm/Håndarbeid

3 2

Uansett har idrett vanligvis et prestasjons-orientert preg, og det kan være vanskelig ådelta på lik linje med andre medlemmer.Mange vil strekke seg langt, og muligenspåføre seg belastningsskader, for å kunnedelta sammen med vennene. Kanskje gjeld-er dette i særlig grad i lagidrett.

Trenere bør få sjansen til å sette seg inni tilstanden og de mulighetene og begrens-ningene den enkelte har. Slik informasjonkan en få fra brukeren selv, pårørende,h j e l p epersoner eller brukerorganisasjoner.

O R G A N I S E R I N GSom nevnt tidligere finnes det mer enn ettsvar på hvordan integreringsarbeid kan driv-es. Her nevner vi noen mulige måter åinvolvere ungdom med funksjonshemming itradisjonelle idrettsorganisasjoner:

• Ungdom med funksjonshemminger kandelta på ordinære tilbud, men ha en ekstratrener eller assistent.

• Av og til kan en ha forskjellige regler forulike og funksjonshemmete slik at det bliren reell konkurranse mellom deltakerne. Itennis kan for eksempel rullestolbrukeretillates at ballen spretter to ganger.

• Ungdom med funksjonshemming kan haandre oppgaver enn de andre på laget. Pået fotballag kan det være mange funksjon-er ut over det å spille ball; ansvar fordrikke, drakter, heialeder etc.

• Det kan opprettes egne grupper for ung-dom med funksjonshemminger i vanligeidrettslag, på linje med junior- ellerseniorlag.

• Det er vesentlig at alle medlemmene iidrettslaget blir forventet å delta pådugnader på sosiale arrangementer o.l.

S p e i d e re nDet skal ofte ikke så mye til for å tilpassespeidingen for bredere målgrupper. Hvilkentype og grad av funksjonshemming ung-dommen har vil påvirke valg av aktiviteter.Den unge kan ta i bruk aktivitetene direkte;slik som knute knyting, førstehjelp, morse,trearbeid, kart- og kompassbruk. Videre vilen speidergruppe gjerne ha behov for enkasserer eller en historieskriver.

Medlemmer med funksjonshemmingerkan også være postmannskap i turløp,bygge bål og lage mat.

M u s i k kI mange tilfelle vil ikke en funksjonshemm-ing være noe hinder for musikkutøvelse,men noen vil ha vanskelig for å delta påsamme nivå som andre. Da kan det værenødvendig å benytte spesiell teknologi ogtilrettelegging.

Vanskelighetsgrad, tempo og rytme børtilpasses brukerens nivå samtidig som mus-ikken skal gi utfordringer. Det er i mangetilfelle behov for en egen kvalifisert hjelperfor å bistå musikkutøverne.

PROSESS - RESULTATDersom en skal jobbe med musikk trengsdet å være prosessorientert og utvikle mus-ikaliteten ved hjelp av ulike virkemidler. Enkan drive med øvelser i oppmerksomhet ogpersepsjon, motorisk kontroll (spilleteknikk),økt bevissthet om musikalske elementer(tempo, dynamikk...), økt bevissthet omsamspill og musikalske former.

M U S I K K S K O L E N EMusikktilbud i kommunene gis blant annetved de kommunale musikkskolene. Disseb ø r, i henhold til sine målsettinger, være akt-ive i å gi tilrettelagte tilbud for alle. De kanha tilknyttet terapeuter som kan jobbe medå styrke den sosiale, emosjonelle eller mot-oriske utviklingen. Norsk Musikkråds pro-sjekt «Aktiv musikk for alle» fokuserer på

TYPER TILTA K

3 5

Vo k s e n o p p l æ r i n g s f o r b u n d e tPB 560 Sentrum, 0105 OsloTlf. 22 41 00 00 w w w. v o f o . n o

Beitostølen Helsesportsenter2953 BeitostølenTlf. 61 34 08 00w w w. b h s s . n o

Valnesfjord Helsesportsenter8215 Va l n e s f j o r dTlf. 75 60 21 00w w w. v a l n e s f j o r d s p o r t . n o

Sosial- og helsedirektoratetD e l t a - s e n t e r e tPB 7000 St. Olavs plass, 0130 OsloTlf. 24 16 30 00w w w. s h d i r. n o

Senter for sjeldne sykdommer og s y n d r o m e r, RikshospitaletForskningsveien 2 B, 0270 OsloTlf. 23 7 53 40w w w. r i k s h o s p i t a l e t . n o / s m a g r u p p e s e n t e r e t

F r a m b uSandbakkvn 18, 1404 SiggerudTlf. 64 86 54 60w w w. f r a m b u . n o

TRS, Sunnaas sykehus1456 NesoddtangenTlf. 66 96 91 91h t t p : / / t r s . s u n n a a s . n o

Barne- og familiedepartementetPb. 8036 Departementet, 0030 OsloTlf. 22 24 90 90h t t p : / / o d i n . d e p . n o / b f d

Kultur- og kirkedepartementetPb. 8030 Departementet, 0030 OsloTlf. 22 24 90 90h t t p : / / o d i n . d e p . n o / k k d

B i b l i o g r a f i :« Avlastning, bruk og behov», Lars Grue,I N A S - N O TAT 1 9 9 4 : 1 0

«Det handler om å leve», Aud Selboe,Kommuneforlaget 1994

«Et annerledes liv», Berit Lagerheim,Grøndahl, 1991

«Fritidsassistenten», Amble, Grøtan, Furre,Trondheim kommune

«Habilitering», Stephen von Tetzchner ogHelle Schiørbeck Ad Notam Gyldendal, 1993

«Kropp, kunnskap og selvoppfatning», Liv Duesund Universitetsforlaget, 1995

«Menneske først, musiker siden», BenteAlmås og Grete Skarpeid Norges Sang- og Musikkråd, 1993

«Perspektiver», Knut Robert Larsen jr.Skogstuvn. 32, 1995

St.meld. nr. 16, Sosial- og helsedeparte-mentet, «Lat ikkje graset gro att mellomgrannar». Om viderføring av arbeidet medf r i v i l l i g h e t s s e n t r a l e r, 1993-94

«Ung på 90-tallet», Tormod Øia (red.),Cappelen Akademisk Forlag as/UNGforsk

« Velferdssamfunnets barn», Tordis DallandEvans, Ivar Frønes, Lise Kjølsrød (red.)Ad Notam Gyldendal AS, 1994

«Å være i samme båt....Likemannsarbeid ifunksjonshemmedes organisasjoner» B.C.R. Olsen og N. Rossholt Sosial- og helsedepartementet

3 4

Nyttige adre s s e r :Funksjonshemmedes fellesorganisasjonSandakervn 99, Nydalen, 0404 Oslo Tlf. 22 79 91 00w w w. ffo.no

Norges BlindeforbundPb. 5900 Majorstua, 0308 OsloTlf. 23 21 50 00w w w. b l i n d e f o r b u n d e t . n o

Norsk Forbund for UtviklingshemmedeRosenkrantz´ gt. 16, 0160 OsloTlf. 22 39 60 50w w w. n f u n o r g e . o r g

Norges HandikapforbundPb. 9217 Grønland, 0185 OsloTlf. 24 10 24 00w w w. n h f . n o

Oslo Røde kors PB 3 Grønland, 0133 OsloTlf. 22 99 23 30w w w. a k t i v i o s l o . n o / r k o r s u . h t m l

Natur og UngdomTorggt. 34, 0506 Oslo Tlf. 23 32 74 00w w w. n u . n o

Redd BarnaPB 6902 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf. 22 99 09 00w w w. r e d d b a r n a . n o

4 HPB 113, 2026 SkjettenTlf. 64 83 21 00w w w. n 4 h . n o

Norsk Folkehjelp OsloOrmsundvn 16, 0198 OsloTlf. 23 38 68 00w w w. f o l k e h j e l p . n o / o s l o

Noregs UngdomslagPB 414 Sentrum, 0103 OsloTlf. 22 47 70 00w w w. norung.no

Norges IdrettsforbundServiceboks 1, Ullevål stadion, 0855 OsloTlf. 21 03 90 00w w w. n i f . i d r e t t . n o

Norges SpeiderforbundØvre Vollgt. 9, 0158 OsloTlf. 22 86 20 50w w w. s c o u t . n o

F r i u n d e r v i s n i n g e nTorggt. 7, 0181 Oslo Tlf. 22 47 60 00w w w. f r i u n d e r v i s n i n g e n . n o

Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF)Storgt. 33 B, 0184 OsloTlf. 23 06 12 50w w w. a o f . n o

Norsk A m a t ø r t e a t e r r å dMotzfeldtgt 1, 0133 OsloTlf. 23 00 21 30w w w. t e a t e r. n o / d r a m a s

Frisam, frivillighetens samarbeidsorganisasjonPB 8054 Dep, 0031 OsloTlf. 24 16 30 00w w w. f r i v i l l i g . n o

Landsforeningen for fritidsklubberUngdom og FritidGrønland 10, 0188 OsloTlf. 22 05 77 00w w w. u n g o g f r i . n o

Norsk MusikkrådPB 440 Sentrum, 0130 OsloTlf. 22 00 56 00w w w. m u s i k k . n o

A D R E S S E R :