Fransk bl¥ ordbok, 5. utg

  • View
    239

  • Download
    7

Embed Size (px)

DESCRIPTION

 

Text of Fransk bl¥ ordbok, 5. utg

  • Franskbl ordbok

    Franskbl ordbok

    FransknorskN

    orskfransk

    Kunnskapsforlaget

    Fransknorsk / norskfransk

    Fransk bl ordbok er den mest omfattende norske toveis ordboken til og fra fransk. Den er et velegnet hjelpemiddel for alle som bruker fransk i jobben og p fritiden, p skolen og i studier.

    80 000 oppslagsord Uttale for franske oppslagsord Rik p eksempler og uttrykk som viser hvordan ordene brukes Tipsrammer hjelper deg unng sprklige fallgruver Illustrasjonsrammer gir franske og norske ord fra bestemte emner Midtsider med norsk og fransk minigrammatikk og oversikt over

    byningen av franske regelmessige og uregelmessige verb Kart over Frankrike foran i boken og verdenskart bak

    6 mneders tilgang til

    ordnett.nop kjpet!

    NY UTGAVE

    NY UTGAVE

    FRANKRIKE

    IUME-OF

    B

    FOITFS

    I

    TDTI

    L

    AK

    RNNDITEIR

    ECRFIRLT

    HE

    RT

    E

    www.kunnskapsforlaget.noISBN 978-82-573-2076-8

    ved Anne Elligers og Geir Lima

    9 7 8 8 2 5 7 3 2 0 7 6 8

    Gratis digital tilgang til Ordnett Basis og Fransk ordbok i seks mneder. Se kode inne i boken.

  • Franskbl ordbokFransknorsk / norskfransk

    Fransk-norskved Anne Elligers

    Norsk-franskrevidert ved Geir Lima

    Kunnskapsforlaget

    KunnskapsforlagetAschehoug og Gyldendal

  • 5. utgave 2016

    KunnskapsforlagetH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S ogGyldendal ASA, Oslo 2016

    Skrift: Times New Roman 8,5/9 pkt. og Helvetica 8/9 pkt.Omslag: Scandinavian Design Group og Bokproduksjon SASats: Ove Olsen, Bokproduksjon SATrykk og innbinding: Drukarnia Dimograf Sp. z o.o.Printed in Poland

    ISBN 978-82-573-2076-8

    Materialet er vernet etter ndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt nr det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medfre erstatnings- og straffeansvar.

  • 399 main

    m

    magnesitt; magnesiumsilikat, merskum magnsium /-zjm/ m magnesium

    magntique /maetik/ adj. magnetisk; (overfrt) uimotstelig, hypnotisk, fascinerende magnetisation f 1 magnetisering

    2 hypnotisering, hypnose magntiser verb 1 magnetisere 2 hypnotisere, fascinere, fjetre magntiseur,

    -euse subst. hypnotisr magntisme m 1 magnetisme 2 hypnose, suggesjon; (overfrt)

    (uimotstelig) pvirkning, tiltrekningskraft, sjarm magntite f magnetitt, magnetjernstein

    magnto /maeto/ f = machine magnto-lectrique magnetiseringsmaskin, likestrmsdynamo; (i motor) magnet, gnist-, tenngenerator magntophone m magnetofon, bndopptaker magntoscope m video-maskin

    magnificat /magnifikat/ m (mus.) Marias lovsang

    magnificence /maifiss/ f prakt(utfoldelse), herlighet; gavmildhet, flotthet, dselhet magnifier verb forherlige, bermme, lovprise, heve til skyene magnifique adj. praktfull, storsltt, storslagen, flott; vidunderlig, herlig

    magnitude /maityd/ f (astronomi) strrelsemagnolia /malja/ m (botanikk) magnoliamagnum /magnm/ m magnumflaskemagot1 /mago/ m (dagligtale) penger som er

    lagt til side, gjemt unnamagot2 /mago/ m 1 gibraltarape; (overfrt)

    stygg fyr (foreldet) 2 (grotesk) kinesisk (porselens)figurmagouille /magui/ f (politikk) juks og fanteri,

    snuskmagyar, -e /majar/ adj. & subst. madjar,

    ungarer; ungarskmahara(d)jah /maara(d)a/ m (indisk)

    maharajamahomtan, -e /mamet, -an/ adj.

    & subst. (foreldet) muhammedansk, muhammedaner mahomtisme m (foreldet) muhammedanisme

    mai /m/ m mai; maistang, -tremaa /maja/ m sjedderkopp, trollkrabbemaigre /mgr/ I adj. mager, skrinn; tynn,

    sparsom eau maigre grunt vann; (katolsk) uten kjtt jour maigre fastedag (fisk er tillatt) viande maigre visse sjfugler, betraktet som fastekost faire maigre faste (= ikke spise kjtt)

    II m (i elv) grunne; lav vannstand, liten vannfring maigrelet, -te /-l, -t/ adj. spinkel, litt for mager, tynn maigreur f det vre mager, tynn; (overfrt) sparsomhet, knapphet maigrichon, -ne /-i, -n/ el. maigriot, -te /-ijo, -t/ adj. litt for mager, tynn maigrir verb magre av, bli tynn, mager, g ned i vekt; slanke seg; gjre mager; f til virke mager; (teknikk) hvle av

    mail /maj/ m 1 hammer (foreldet); (klle til) et slags kulespill; bane til slikt spill

    2 all, promenademaille1 /mj/ f 1 maske (i strikking, fiskegarn

    (o.a.); ring (i brynje); ledd (i kjede) 2 flekk (p yet); spett (i fjrdrakt) 3 fruktskudd (p melon, agurk, vinstokk)maille2 /mj/ f (hist.) liten kobbermynt (overfrt) sans sou ni maille uten en rd re avoir maille partir avec quelquun ha en hne plukke med en

    maillechort /majr/ m nyslvmailler /mje/ verb 1 binde, knytte

    (fiskegarn); (sjfart) sjakle, feste (kjetting); skjte p (seil)

    2 (botanikk) skyte knopper 3 (om fugl) bli spettetmaillet /maj/ m klubbe, kllemailloche /maj/ f stor treklubbe;

    (stortromme)klubbemaillon /mj/ m ledd i kjedemaillot /majo/ m 1 reiv, svp, lyert (til

    spebarn) 2 trikot; (sports)trye maillot jaune gul

    trye til den som leder i sykkellp maillot de corps helsetrye maillot de bain badedrakt

    main /m/ f 1 hnd; (overfrt) hndlag, grep; tak, makt avoir (quelque chose)

    maile mai mneden maimais menle mets matrettenLYDLIKE

    ORD

  • 400main-duvre

    en main ha i hende; (overfrt) ha under kontroll, ha et godt grep p changer de mains skifte eier de la main la main direkte, uten mellommann (el. kvittering) coup de main raskt angrep; hndsrekning, hjelp; hndlag, -grep se faire la main ve seg faire main basse sur plyndre; stjele, bemektige seg forcer la main quelquun tvinge en haut la main med strste letthet, med glans, overlegent haut les mains! hendene i vret! avoir la haute main sur ha i sin hule hnd, ha makten over homme de main hndlanger, hndgangen mann homme toutes mains altmuligmann de longue main som en har brukt lang tid, mye arbeid p mettre la main louvrage, la pte ta fatt (selv) mettre la main sur finne, f tak i, sl kloa i jen mettrais ma main au feu det er jeg villig til sverge p il ny va pas de main morte han tar hardt i, legger ikke fingrene imellom perdre la main miste velsen, hndlaget prendre en main ta hnd om, ta seg av reprendre en main f orden, skikk p prter la main ha en finger med i (en) sous main underhnden, i hemmelighet sous la main for hnden, tilgjengelig en venir aux mains komme (el. ende) i slagsml, utarte til hndgemeng, komme til hndgripeligheter

    2 (i kortspill) avoir la main ha utspillet passer la main melde pass, (overfrt) gi opp, trekke seg tilbake, la andre overta

    3 (i motehus) petite main sypike, -elev premire main frstesyerske

    4 main chaude (en slags) blindebukk; (en slags) lek der en legger hendene opp hverandre

    5 (teknikk) hndtak; krok, feste; trappegelender (langs vegg)

    6 main courante lpende register, (kassa)dagbok; logg (p politistasjon) faire une dclaration de main courante melde fra til politiet (uten g til anmeldelse)

    7 main de papier bok (= 25 ark) papir papier qui a de la main fast, solid papir

    8 (botanikk) slyngtrdmain-duvre /mdvr/ f arbeidskraft,

    arbeid, arbeidere main-forte f (hndfast, vpnet) hjelp, bistand, hndsrekning prter main-forte tre stttende til mainleve /mlve/ f (jus) opphevelse (av beslagleggelse o.a.) mainmise f beslagleggelse (foreldet); det ta i besittelse, bemektige seg; (overfrt) jerngrep, klam hnd mainmorte f (jus) biens de mainmorte uavhendelig eiendom

    maint, -e /m, mt/ adj. mang en, mangt et maintes fois mang en gang maintes reprises gjentatte ganger

    maintenance /mtns/ f vedlikeholdmaintenant /mtn/ adv. n maintenant

    que n da, n sommaintenir /mtnir/ verb holde (fast, p plass,

    i en stilling); opprettholde, holde ved like; fastholde, hevde, pst se maintenir holde seg; vare ved maintien m holdning, mte fre seg, te seg p, opptreden; opprettholdelse

    maire /mr/ m borgermester, ordfrer (dagligtale) tre pass devant le maire vre lovformelig gift mairesse f borgermester-frue mairie f borgermesterembete; kommunestyre; kommunens kontorer; rdhus

    mais /m/ I konj. men mais oui ja visst mais non nei da, nei, langt ifra mais si jo da, jo visst ah mais! sannelig, sren meg, det kan du skrive opp! non mais! nei hr n!

    II m il ny a pas de mais qui tienne jeg vil ikke hre noe men des si et des mais (mye) om og men

    III adv. nen pouvoir mais ikke kunne hjelpe for det, st maktesls; (dagligtale) ikke orke mer, vre utkjrt

    mas /mais/ m maismaison /mz/ I f 1 hus; husholdning; hjem;

    (konge)hus, slekt maison de campagne landsted la maison hjemme, hos oss; hjem, til oss gens de maison tjenestefolk

    2 firma, forretning maison ddition forlag maison de gros engrosforretning

    LYDLIKEORD

    mairele maire borgermesterenla mer havetla mre moren

  • 401 matrisable

    m

    3 fengsel; anstalt maison centrale statsfengsel maison close (de passe, de tolrance) horehus, bordell maison de correction botsfengsel, forbedringsanstalt maison de force tukthus maison de repos hvile-, rekreasjonshjem maison de retraite alders-, eldrehjem maison de sant (privat) klinikk, sykehus

    II adj. 1 husets, hjemmelaget, vr spesielle 2 (slang) frsteklasses, som har vasket

    seg, som sier seks maisonne f husstand, huslyd, familie maisonnette f lite hus

    maistrance /mstrs/ f (sjfart) underoffiserskorps

    matre el. maitre /mtr/ I m 1 herre, husbond; hersker, overmann; mester; lrer; eier (av husdyr) matre darmes fektemester, -lrer matre de chapelle kantor matre de confrences dosent matre dcole (smskole)lrer matre dhtel hovmester matre de maison husets herre, vert les matres (ogs) herskapet tre matre de vre herre over, beherske, mestre; st fritt (til gjre noe) tre matre de soi vise selvbeherskelse; vre si