Fra forrige gang:Feltstudier og informert samtykke

Trenger ikke ha informert samtykke så lenge det dreier seg om: Atferd på offentlige steder, hvor personens identitet er helt ukjent, hvor data ikke kan føres tilbake til den enkelte person

og ikke kan tenkes å få negative konsekvenser for

vedkommende

Survey-metoden (spørreundersøkelse)

Spørreskjema – selvutfylling

Postale (tilsendt i posten) Internettbasert Utdelt i gruppe, f eks på

arbeidsplass

Fellesbetegnelse for metode basert på selv-rapportering om oppfatninger, holdninger, atferd, opplevelser og lignende

Manipulerer ikke med variabler, derfor et korrelasjonsdesign

Kan dermed ikke trekke så sikre slutninger om kausalitet

To hovedtyper survey:

Strukturert intervju

- Andre leser opp spørsmål og svarkategorier og fyller ut

Telefonintervju Besøksintervju

Spørreskjema

Fordeler: Lite ressurskrevende, kan gis til store utvalg Respondenten kan svare når det passer og bruke den tiden

som trengs Mulighet for anonymitet

Ulemper: Kan lett gi lav svarprosent (vanligvis svarer under 50 %),

dermed trues generaliserbarheten Internettskjema: ikke alle har tilgang, særlig eldre Ikke så lett å oppklare misforståelser (målingsvaliditet truet)

Strukturert intervju

Personlig intervju Kan oppklare misforståelser Kan bruke flere hjelpemidler Alle får svarer på spørsmålene i

samme rekkefølge Lettere å få svar på alle spm. Gir høyere svarprosent

Ulemper Dyrt og tidkrevende Intervjuer kan påvirke svar

(experimentator effect) Sensitive spørsmål besvares

ikke alltid ærlig

Telefonintervju Billig Lett å trekke utvalg Alle får svarer på spørsmålene i

samme rekkefølge Lettere å få svar på alle spm.

Ulemper Ofte kort tid å svare på spm Kan lett misforstå spørsmål Recency effects Lett å nekte å delta Sensitive spørsmål besvares

ikke alltid ærlig

Utforming av spørsmålene

Tommelfingerregler:

Bruk enkelt språk!

Unngå ”ekspertuttrykk”, doble negativer

“Jeg kan ikke si at jeg ikke vil snyte på skatten”

Korte, presise spørsmål, men hele setninger

Unngå to spørsmål i ett

Synes du forsvarsministeren har gjort en dårlig jobb og bør å av?

Unngå ledende/ladde spørsmål

Det er i dag ikke lovlig å bruke marijuana i Norge. Synes du marijuana bør legaliseres?

To hovedtyper spørsmål

Åpne spørsmål

Hva lindrer dine smerter?

Lukkede spørsmål:

Hva lindrer dine smerter?

Varme Kulde Massasje Ligge Gå Prate med noen

Kan også kombineres med et åpent:

Annet (spesifiser):

Lukkede spørsmål - gjensidig utelukkende kategorier

Dikotome (kun to alternativer); Ja/nei, enig/uenig, rett/galt

Mål på frekvens:

Hvor ofte føler du deg ensom?

Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte Alltid

Hvor mange timer ser du på TV hver dag?under 1 time 1- 1 ½ time 1 ½ - 2 timer 2- 3 timer mer enn 3 timer

Vurderingskalaer (Rating scales)

Unipolar: Eks: Hvor sterke er dine smerter når de er mest intense?

Ingen smerte Det sterkeste du kan tenke deg

Bipolar: Eks: Hvor bra eller dårlig vil du si din livskvalitet er?

Svært dårlig Middles Svært bra

Svært dårlig Svært bra

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Anker

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Andre bipolare vurderingsskaler

Likert skala: Utviklet først for holdningsspørsmål:

Eks: Det er ikke noen sterk sammenheng mellom fart og ulykkerHelt enig Enig Både og Uenig Helt uenig

Helt enig Helt uenig

1 2 3 4 5

Semantisk differensialHvordan vil du beskrive deg selv?

Nedtrykt 1 2 3 4 5 6 OppstemtVarm 1 2 3 4 5 6 Kald

Modell for prosess bak forståelse av spørsmål

1. Forståelse av spørsmål

2. Hente informasjon fra minne

Mest relevant for spm. om fakta.

3. Vurdering

Bruk av relevant materiale fra hukommelse for å gi respons.

4. Selvrapportering

Respons man gir til slutt

Kan påvirkes av foregående spm., svarkategorier, bruk av stereotyper, kognitive skjema m.m

”Sensurerer” respons pga konformitet, sosialt ønskverdighet

Stabilt respons format (enig i alt)

Svarkategorier

Misforståelser, uklart spm., vanskelige ord,

dobbelbetydninger m.m)

Ikke alltid tilgjengelig informasjon, kan påvirkes av ulike faktorer

Feilkilder:

Feilkilder i vurdering og selvrapportering

”Response set” Systematiske feilkilder ved personen:

1. Sosial ønskverdighet (social desirability), motsatt: ”faking bad”

2. Tilfeldig besvaring, fyller ut på måfå (random responding)

3. ”Yes” og ”no” saying – enig i alt/ eller uenig i alt

Systematiske feilkilder ved utforming av skjemaet:

4. Rekkefølge på spørsmål (item-order effect)

5. Rekkefølge på svarkategorier (primacy and recency effects)

6. Hvilke svarkategorier som presenteres

Noen ”triks” for å luke ut tvilsomme svar

1. Luke ut ”sosial ønskverdighet” eller ”faking bad”

”Når jeg har gjort en feil, innrømmer jeg det alltid” Alltid

”Jeg er en god lytter, uansett hvem som snakker til meg” Alltid

”Det har vært tilfeller der jeg har utnyttet med av en annen person” Aldri

”Det har hendt at jeg har baksnakket noen” Aldri

2 og 3. Unngå tilfeldig besvaring og yes-saying:

”Jeg prøver å få litt søvn hver natt” Stemmer ikke

”Jeg har aldri vært passasjer i en bil” Stemmer helt

NB! Noen kan bli irriterte av slike spørsmål – kan tape mer en man vinner på å ta dem med

4. Rekkefølge på spørsmål kan påvirke (item order effect/priming)

A:1. Bør man få lov til å ta abort når fosteret har alvorlige skader?

2. Bør man for lov til å ta abort når man er gift og ikke ønsker flere barn?

B: Omvendt rekkefølge:1. Bør man for lov til å ta abort når man er gift og ikke ønsker flere

barn?2. Bør man få lov til å ta abort når fosteret har alvorlige skader?

Færre mener man bør få abort når man er gift i situasjon A sammenlignet med B

Priming: svarer hurtigere på spm 2 enn på spm 1

4. Eksempel 2 på effekt av rekkefølge

Spørsmål 1: Hvor ofte må du låse bilen din/sykkelen din når du forlater den?

Spørsmål 2:Hva synes du er de viktigste problemene i samfunnet i dag? Velg ett eller flere alternativ:ForurensingLav fødselsrateKriminalitetInnvandringLite verdiskapning

Hvis spørsmål 1 står først, øker andelen som velger ”kriminalitet” på spm. 2 kraftig – rundt 25 % mer

5. Primacy og recency effekter

Mest fremtredende når man har svarkategorier som representerer kvalitativt forskjellige valg

F eks: Hva synes du er de viktigste problemene i samfunnet i dag:

Kriminalitet

Arbeidsløshet

Lav fødselsrate

Innvandring

Lite verdiskapning

I spørreskjema: tendens til at de første kategoriene foretrekkes (primacy effect)

I telefon- og personlig intervju: tendens til at de siste kategoriene foretrekkes (recency effect)

Mest utbredt blant de som : har lav utdanning ikke har noen sterk mening

om emnet

Litt uklare funn, mest effekt av recency effekter

6. Effekt av verdier på responsskala

Hvor bra vil du si livet ditt har vært hittil?

Alternativ 1:

Alternativ 2:

-5 -4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Negative tall tolkes ( f eks -5) som mer ekstreme enn lave positive tall ( f eks 0)

0

5

10

15

20

25

30

35

40

Pro

sent

-5 -4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5

-5 til +50-10

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

6. Svarkategorier påvirker oppfatninger om hva en “typisk” person gjør (scale range effects)

Alternativ A: Under en ½ time ½ til 1 time 1 til 1 ½ time 1 ½ til 2 timer 2 til 2 ½ time Mer enn 2 ½ time

Alternativ B: Under 2 ½ time 2 ½ til 3 timer 3 til 3 ½ time 3 ½ til 4 timer 4 til 4 ½ time Mer enn 4 ½ time

Hvor mye ser du på TV på en vanlig dag?

A: 16 % ser 2 ½ time eller mer B: 37 % ser 2 ½ time eller mer

Utforming av skjema

Ha en logisk flyt i skjemaet, spørsmål som er relaterte

presenteres i samme del

Start med interessante, men ikke for vanskelige spørsmål

Mer kompliserte spørsmål etterhvert

Sensitive opplysninger mot slutten

Avslutt med enkle spørsmål, f eks demografiske opplysninger

Skjemaet bør være selvforklarende - pretesting viktig!!!!

Bruk gjerne grafiske hjelpemidler

Grafiske hjelpemidler

Sensitive opplysninger

Forsikring om og følelse av anonymitet svært viktig

Fungere best i spørreskjema/internettskjema, ikke pers. intervju

Plasseres i siste halvdel av spørreskjemaet

Fordelaktig å ”myke opp” språket:

Hardt: Har du kjørt bil når du har vært beruset?

Mykt: Har du noen gang vært usikker på om du har hatt litt i promille når du har satt deg bak rattet?

La respondenten få vise at en ikke er ”unormal” (hvis mulig)

A: Har noen av dine venner har røkt hasjis eller marijuana?

B: Har du selv røkt hasjis eller marijuana?

Svarprosent

Lav svarprosent er en trussel mot den eksterne validitet

Kjennetegn ved de som ikke svarer: Mindre interesse for emnet Synes det er vanskelige å fylle ut skjema Glemt å svare Lavere utdanning (fra USA) Norge: avviksgrupper svarer sjeldnere (rus, kriminalitet) Men ellers ikke så veldig forskjellige fra de som svarer

Hvordan få opp svarprosenten

Dokumentert effekt: Velutformet, klart og enkelt

spørreskjema Nøye utformet følgebrev Forhåndsbeskjed Send med en liten gave med

skjema Purring (brev, telefon, SMS,

e-post). Det mest effektive tiltak s.ppt

Svarpremier Temaet føles relevant Ferdig frankert returkonvolutt

(frimerke mest effektivt)

Usikker effekt: Lengde på spørreskjema Forsikring om

anonymitet/konfidensialitet Farge på

konvolutt/skrift/skjema

Ikke effekt: Deadline for retur Skrive navn til respondenten

i følgebrevet (personalisering)

Reliabilitet og validitet til spørreskjema

Samme prinsipper som gjennomgått tidligere om reliabilitet og validitet til måleinstrument (kap. 5)

Utvalgsfeil (sampling error)

Avvik fra utvalgets verdi fra populasjonsverdien f eks hvor mange har kroniske smerter hvor stor andel er enige i ulike utsagn

Utvalgsfeil påvirket av: Jo større utvalg, jo mindre avvik fra populasjonsverdiene Hvor representativt utvalget er Spørreskjemaets reliabilitet og målingsvaliditet

Utvalgsfeil blir gjennomgått nærmere senere

Finn minst en feilkilde….

Mange synes forelesningene i forskningsmetodikk er svært nyttige. Hva synes du om foreleseren?

5 4 3 2 1 0 -1 -2 -3 -4 -5

Svært bra Svært dårlig