«Noen av disse jentene har vært utnyttet seksuelt hele livet og vet ikke noen annen måte å omgås menn på enn å ligge med dem.»

«Min familie har alltid vært en gjeng mislykkede mennesker.»

Diakonalogtverrkirkeligmisjonsorganisasjon

Etablerti1901 Prosjekteristorbyslum

ogpålandsbygdaiAsia,AfrikaogLatin-Amerika

Tiprosjektland Årsbudsjett105millioner 28000støttespillere MedlemavSMM,

InnsamlingskontrollenogDigni NORAD-støttedeprosjekter

Bilaget er

Utgitt av M

ISjONSALLIAN

SEN

besø

ksa

dr

esse SvEN

BR

uN

SgATE9,0166O

SLO

po

stad

resse P.B

.6863,ST.O

LAvSPLA

SS,0130OSLO

tlf 22942600 fa

x 22942601

nettsid

e ww

w.M

ISjON

SALLIA

NSEN

.NO

e-p

ost info@

misjonsalliansen.no

ba

nk

gir

o 30001600040

an

svar

lig

red

aktø

r A

RN

TH.jER

PSTAD

arnt.jerpstad@m

isjonsalliansen.noin

for

ma

sjon

sleder

OD

DM

uN

DK

øH

Noddm

und.kohn@m

isjonsalliansen.noin

for

ma

sjon

sko

nsu

lent B

jøR

N.j.

SøR

HEIM

-Qu

ESETHbjorn.sorheim

@m

isjonsalliansen.nom

ar

-k

eds- o

g in

nsa

mlin

gsled

er IN

gER

LISEHA

NSEN

ilh@m

isjonsalliansen.no g

ra

fisk d

esign

er K

LAu

SKu

HR

klaus@m

isjonsalliansen.nofo

to d

er ik

ke a

nn

et er o

pp

gitt M

ISjON

SALLIA

N-

SEN

tryk

k g

uN

NA

RSH

Au

gTR

yKK

ERIA

S

En tapt generasjon? Selv om størstedelen av verdens 1,3 milliarder ungdommer lever i fattige land, er de en ned-prioritert gruppe for norske misjons- og bistandsorga-nisasjoner. – Utviklings-prosjekter er ofte designet med tanke på arbeidsføre voksne og deres barn. Det er mye bråk med ungdommen, sier postdoktor ved Universitetet i Agder, Roy Mersland.

Mersland er tidligere utsending for Misjonsal-liansen i Ecuador og har lang fartstid i internasjonal ledelse, rådgiving og forskning fra over 20 land i Latin-Amerika, Asia, Afrika og Europa. Han etterlyser en større satsing på ungdommer og mener at denne gruppen til nå ikke har vært «ettertraktet» i utviklingssammenheng. – De er flyktige. Det de vil én dag, vil de ikke den neste, så det er en vanskelig gruppe å arbeide med. Vi må sette ungdommer på dagsor-den. Det er lett å se at dette er viktig. Men aktiv politikk? Jeg tror at det regimet vi har nå, fører til at utviklingsaktørene tar færre sjanser. Det er store krav til dokumentasjon, man må vise at det man gjør virker. Da blir det fort til at man sat-ser på noe det er lettere å lykkes med, sier han.

arBeidsledig i BYen. FN definerer ungdom som per-soner mellom 15 og 25 år, noe som da tilsier at det finnes 1,3 milliarder av dem i verden. Av disse lever 85 prosent i utviklingsland; 60 prosent i Asia, resten i Latin-Amerika, Afrika og Karibia. Tall fra FN viser også en økende tilflyt-ting i de store byene og en økende arbeidsledighet. Verken land eller by kan tilby ungdommene et levebrød. – Før var normalen at om faren din var bonde, så ble du også bonde. Det er ikke lenger en reel mulighet, sier Mersland og for-klarer hvordan jordlapper gjennom generasjoner har blitt stykket opp for å gis i arv fra far til sønner; i to deler, i fire deler, i ti deler. – Dette regnestykket går ikke opp lenger. Jordlappene som den enkelte disponerer har blitt for små. Det blir svelt-i-hjel, sier han. – Et liv i byen ser forlokkende ut, men ungdommene kommer dit med en arbeidskraft som markedet ikke kan ta imot. De ender opp i lediggang. rOten til alt. Arbeidsledighet blant ungdom har skapt en økning av kriminalitet og stoffmisbruk, særlig i byene. – Men det mange ikke tenker på, er at den også, spesielt i Afrika, fører til at det blir lettere å rekruttere soldater til væpnede konflikter, sier Mersland. – Eller at den skaper en forlenget avhengighet av foreldrene. Dette har økonomiske konsekvenser for hele familien, også sosiologiske og psyko-logiske. Ungdommer får et negativt selvbilde. De føler seg unyttige. Og det kan være farlig for et samfunn …

liVet PÅ Vent. Ute av stand til å forsørge seg selv. ven-ter ungdom i fattige land med å stifte sin egen familie,

de utsetter giftemål og får barn senere. Mersland nev-ner Dakar i Senegal som eksempel, hvor 75 prosent av alle 25-åringer bor hjemme hos foreldrene. I tillegg til at mange da har flere partnere i løpet av ungdomstiden, noe som resulterer i en spredning av kjønnssykdommer, me-ner Mersland at det skaper en stor psykososial utfordring. – Ungdommene kommer ikke i gang med å skape sitt eget hjem, de ser togene går og alt står på vent. De føler ikke at de kommer i gang med livet.

FOrsPilt. Situasjonen blant verdens unge kan betegnes som dramatisk. FNs generalsekretær Ban Ki-moon har ut-talt at «Uten hastetiltak risikerer vi å skape en ‘tapt gene-rasjon’ av forspilt talent og forspilte drømmer». Mersland mener man må tørre å satse. – Grunnen til at vi har NGO-sektoren, er at man skal ta litt sjanser, prøve ut ting. Svaret blir raskt: «Ungdom må få utdannelse», men nå utdannes de til arbeidsledighet. Antallet ungdom som får utdannelse stiger enormt. Det finnes universiteter i Afrika med ti-tu-senvis av elever. De får tanker, drømmer, og så er det ingen arbeidsplass som venter. Utdannelse har en verdi i seg selv, folk lærer å tenke og analysere, men det hjelper ikke når det ikke finnes jobber.

entrePrenØrer. Merslands råd til utviklingsaktørene er i større grad å satse på praktisk opplæring og ungt entrepre-nørskap. Ungdommene bør settes i stand til å drive for seg selv. – Det er lett å mislykkes. De fleste vil mislykkes. Det er innovasjonens lov. Men jeg tror det er nødvendig med den enorme ungdomsledigheten vi ser nå. Misjons- og bistandsorganisasjoner må vri prosjektene sine mot prak-tisk, uformell sektor. Jeg skulle ønske det ikke var slik, men ser man pragmatisk på det, så har det noe for seg. Ingen-ting hadde vært bedre enn å utvikle et større arbeidsmar-ked, men det er vanskelig og tar lengre tid. Vi må være villige til å prøve og feile mer i bistands-Norge. Og vi må være villige til å tape penger, sier Mersland.

De føler ikke at de kommer i gang med livet

Roy Mersland, Universitetet i Agder

«Jeg liker sosialt arbeid!» Savy, 15 år

Jeg er glad FOr at Jeg har FÅtt gÅ PÅ skOle helt FreM til nÅ. I frem-tiden vil jeg bli lærer. Det er viktig for meg å være en «god ungdom» – og jeg opp-muntrer vennene mine, brødrene og søstrene mine til å studere og jobbe hardt. Jeg liker sosialt arbeid! Landsbysjefen inviterte meg til å være med på landsbymøtene, som ungdomsrepresentant. På disse møtene får jeg kunnskap og informasjon, og alle vi deltakerne utveksler ideer. Men for det meste studerer jeg og hjelper mamma i huset.

■■ savy bor i en landsby i kaMBOdsJa. Hun går i syvende klasse. «Noen av disse jentene har

vært utnyttet seksuelt hele livet og vet ikke noen annen måte å omgås menn på enn å ligge med dem.» Eliana Elizabeth, 20 år

■■ eliana elizabeth bor i guaya-quil, ecuadOr. Hun er aktiv i misjonsalliansens arbeid for å spre informasjon og kunnskap om seksualitet og kjønnssyk-dommer blant ungdom i sitt nærmiljø.

hJeMMe Var det ingen sOM snakket til Meg OM seksualitet. Heldig-vis hadde vi undervisning om det på skolen. Men for mange ungdommer i Ecuador er måten å lære på gjennom å erfare, og man begynner ofte tidlig. Jeg kjenner flere 10-11-årige jenter som er gravide. Noen av disse jentene har vært utnyttet seksuelt hele livet og vet ikke noen annen måte å omgås menn på enn å ligge med dem. Seksuelt overførbare sykdommer florerer, og jeg er så glad for at jeg har fått denne muligheten av Misjonsalliansen til å være med på å minske spredningen gjennom å gi informasjon om hvordan det smitter.

Når jeg er ute og går, følger jeg alltid med over skulderen, jeg er aldri trygg på at det ikke vil skje noe. Like ved huset mitt er det en satankirke som ber om forbannelse over nabolaget og mennesker de ser på som fiender. Områder som det jeg bor i, blir styrt av bander. Dersom man går imot bandene, kan man bli drept. For en liten stund siden var det en gutt jeg kjente som ble drept like utenfor huset mitt fordi han ikke gjorde som banden ville.

Roten til det meste her i området er lediggang. Barn av foreldre som jobber fra tidlig mor-gen til sene kvelden blir overlatt til seg selv, de føler seg ensomme, og de kjeder seg. Mange begynner å drikke og henge på gatehjørner og blir lett fanget opp av bandene, derfor er det så utrolig viktig at det er noen gode rollemodeller som ser disse barna og engasjerer seg i dem. Dessverre er det sånn at foreldre ofte ikke vet hvordan de skal ta seg av barna sine.

«Min familie har alltid vært en gjeng mislyk-kede mennesker.»

José Luis, 20 år

det er Vanskelig Å snakke OM FaMiliesituasJOnen Min … Pappa har alkoholproblemer og kommer ofte hjem full. Noen ganger slår han mamma. Jeg må ikke sjelden blande meg inn, og noen av mine søsken har slått pappa for å forsvare mamma. Mine brødre har også problemer med alkohol. Jeg har sett hvor mye alkohol har ødelagt i min familie, og derfor bestemte jeg meg for aldri å prøve alkohol. Jeg vil ikke bli som min far og mine brødre.

Den største utfordringen min gjennom barndommen og ungdomstiden har vært å være glad i min far og mine brødre, fordi jeg har sett hva de har gjort med mamma. Det har vært vanskeligere enn alle de økonomiske problemene. Det at også jeg ble slått og misbrukt av min far og mine brødre gjorde at jeg ble veldig sjenert, og jeg ble redd for å gjøre feil. Før trodde jeg hele tiden at folk skulle slå meg eller behandle meg dårlig hvis jeg gjorde en feil.

Motivasjonen min for å studere er mamma. Fra jeg var liten har jeg lovet henne et hus der hun kan hvile. Min familie har alltid vært en gjeng mislykkede mennesker. Jeg vil vise at min familie kan klare seg bra, på tross av problemene med min far og mine brødre. Familien min har et dårlig rykte. Men jeg tror at det er mulig å endre dette!

■■ josé luis bor utenfor el alto i BOliVia. Han er ungomsleder i sin lokale menighet og har fått stipend fra misjonsalliansen for å studere. Han vil bli lærer.

Jeg BOr saMMen Med Min MaMMa Og Mine Fire Yngre sØsken. Beste-mor bor også sammen med oss. Jeg har et godt forhold til min familie, vi står hveran-dre veldig nære. Jeg står opp klokken fem om morgenen, vasker meg og gjør meg klar for en ny dag. Så lager jeg frokost til hele familien. Det er som oftest ris og fisk eller kjøtt. Lage frokost gjør jeg hver dag. Det er mye ansvar på meg siden jeg er eldst av søs-knene. Jeg er på skolen fra 7 til 4, med en times lunsjpause. Da drar alle hjem til husene sine. Lunsj er et viktig måltid her på Filippinene. Etter skolen gjør jeg lekser, leser litt i bøker og ser på tv. Som oftest legger jeg meg klokken åtte, da er jeg trøtt.

Drømmen min for fremtiden er å utdanne meg til lærer. Det virker som en spen-nende og morsom jobb. Det er viktig for meg å ha en god jobb der jeg tjener godt, fordi jeg vil hjelpe familien min, stifte min egen familie og bygge et hus til oss. Da trenger jeg en bra økonomi. Innen ti år håper jeg at jeg har en snill ektemann og fem søte barn. For å nå drømmen min må jeg hjelpe familien min mer, jeg må fullføre High School og college. Og så er det viktig å be til Gud om hjelp til dette. Han vil hjelpe meg med fremtiden og holde meg fokusert på drømmen min. ■■ lizel bor på marinduque,

FiliPPinene. Hun går tredje året på High school og er med i en «girls club» i regi av misjonsalliansen.

«Innen ti år håper jeg at jeg har en god ekte-mann og fem søte barn»

Lizel, 16 år

Jentene snakker OM FraMtiden og om hva de ønsker seg i livet. En av dem sier at hun har lyst til å bli modell, en annen sier at hun vil bli lege. Margarita som er 17 år lytter til de andre. Hun sitter med barnet sitt på ni måneder i armene, har tårer i øynene og sier: – Det er ikke noe vits for oss å tenke at vi skal bli noe som helst. Vi får barn, og etter det er det ingen muligheter for oss, det er umulig for oss å få noen utdanning.

Urettferdig utgangspunktTone Lindheim utenlandssjef i Misjonsalliansen, mener det er viktig å ha ungdom-mens utfordringer med i den langsiktige bistandstenkningen. – Overgangsfasen fra å være barn til å bli voksen er krevende enten man bor i Norge eller i et av våre prosjektland.

FOr ungdOM i Brasil eller i ecuadOr blir denne overgangen ekstra utfordrende siden de i disse landene ikke har den samme trygghet, de samme rettigheter eller samme muligheter som oss. Utgangspunktet er urettferdig ulikt, sier hun.

Ernesto Manrique er ungdomspas-tor i en av sonene i Guayaquil i Ecua-dor der Misjonsalliansen arbeider. Han er glad for å ha fått kontakt med Mi-sjonsalliansen. Han ønsker en forand-ring i nabolaget sitt. – Alt for mange barn i Ecuador blir overlatt til seg selv, altfor mange barn mangler en trygg rollemodell i livet sitt. Det er vanskelig for ungdom å en-dre på livet når de først har kommet feil ut, forteller Er-nesto Manrique.

Ernesto Manrique ønsker å være en trygg voksen for ung-dommene i nabolaget. - Jeg vet at mange opplever vold i hjem-met og at mange derfor søker tilflukt på gata. Det er disse ung-dommene jeg ønsker å fange opp og gi et tilbud i kirken.

Vi treffer fem jenter i nabolaget til pastor Ernesto. Ei av jentene har to barn, og to av jentene har ett barn. Bare to av jentene går på skole. Jentene for-teller at det er mange bander og mye kriminalitet i lokalmiljøet. Til og med smågutter kan gjøre livet vanskelig for mange her. - Vi kan ikke gå fra huset vårt uten at det er noen der og passer på

det. Hvis ikke, er det robbet for ting når vi kommer tilbake. Bandene stjeler fra oss for å få penger til å kjøpe narkotika.

– Jeg vet at mange opp-lever vold i hjemmet og at mange derfor søker tilflukt på gata. Det er disse ungdommene jeg ønsker å fange opp og gi et tilbud i kirken.

Mot strømmenAngelica Alves står tidlig opp hver morgen for å dra til universitetet. Hun bruker knapt 15 minutter til fakultetet der hun studerer, men den kulturelle avstanden er derimot lang. Jenta er nemlig den eneste fra sitt lokalsamfunn som studerer.

Brasil er et land Med stOrt gaP MellOM rik og fattig. Angelica bor i Jardim São Remo, et av de største slumområdene i São Paulo. Ved siden av ligger University of São Paulo (USP), det eneste brasilianske universitet som er på listen over verdens 100 beste universiteter. – Det er bare en høy mur som skiller mitt nabolag fra USP. I likhet med alle andre som bor i São Remo-slummen trodde heller ikke jeg at livet på andre siden av muren var noe for meg, forteller Angelica.

20-åringen som studerer og skal bli sykepleier, vokste opp med narkotra-fikk, kriminalitet, vold og drap. Moren ville ikke at tenåringsdatteren skulle henge rundt i dette nabolaget uten å gjøre noe og med fare for å havne ut i noe som kunne skade henne. – Hun fikk meg inn i kristent barne- og ung-domstilbud, Girassol-prosjektet, som blir støttet av Misjonsalliansen, og det ble begynnelsen på en historie om vennskap og fellesskap. Det endret livet mitt, forteller hun.

Angelica hjalp til med praktiske ting og etter hvert med lese- og skrivetrening. Etter flere år med frivillig engasje-

ment ville staben på Girassol hjelpe henne videre i livet. – Jeg fortalte dem at jeg ønsket å ha en jobb der jeg kunne hjelpe mennesker, og aller helst ville jeg bli sykepleier. Sta-ben hjalp meg videre, og de ordnet med et stipend.

Hun måtte gjennom en opptaksprøve, som hun først ikke klarte. – Jeg ville ikke gi opp, og Girassol-prosjektet og me-nigheten min ville heller ikke gi meg opp. Neste gang klarte jeg testen og ble sykepleierstudent ved USP.

Angelica holder nå på med andre året i sykepleierutdan-nelsen. Det hadde hun ikke trodd for et par år siden. – Hvis noen fra Jardim São Remo-slummen skulle få tillatelse til å komme inn på universitetsområdet, måtte det bli som vaskehjelp. Nå sitter jeg her med fagbøkene mine, sier hun.

Med hjelp av lokalsamfunnet og av prosjektet som Misjonsalliansen støtter i São Remo-slummen, kunne Angelica

overvinne det negative mønsteret som urettferdigheten og gapet mellom rike og fattige i landet skaper.

– Som alle andre i lokalsamfunnet mitt trodde heller ikke jeg at dette var mulig. Nå er jeg her, og jeg ønsker å bruke li-vet mitt til nytte for andre, sier den framtidige sykepleieren.

– Jeg ville ikke gi opp, og Girassol-prosjektet og menigheten min ville heller ikke gi meg opp. Neste gang klarte jeg testen og ble syke-pleierstudent ved USP.

foto

(i blo

msten

) PR

IvAT

Misjonsalliansen gir ungdom mulighet til å utdanne seg, til å få seg en jobb og en inntekt. Vi skaper fritidstilbud og positive ungdomsmiljøer som gjør det lettere for dem å holde seg unna rus og krimi-nalitet. Ungdommer fortjener å bli sett, hørt – og bli tatt på alvor. Det kan du bidra til ved å bli fadder for en ungdom.

– bli for en ungdom!

reg.nr085

Navn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

Adresse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

Postnr ../-sted. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

E-post. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Underskrift .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. Fødselsdato./-år. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Send.svarkupongen.til.Misjonsalliansen ..Porto.er.betalt .Du.kan.også.melde.deg.som.fadder.på.www .blifadder .no.eller.på.telefon.22.94.26.00

misjonsalliansensvarsending 1049

0090 oslo

vl

bil

ja,jegvilbli for____(antall)ungdomÅ være fadder koster 230 kroner i måneden per ungdom.

jeg ønsker å betale beløpet med avtalegiro.

jeg vil gjerne betale beløpet med giroblanketter.

Eliana: Når jeg er ute og går, følger jeg alltid med over skulderen, jeg er aldri trygg på at det ikke vil skje noe. Området jeg bor i blir styrt av bander. Dersom man går imot bandene, kan man bli drept.

Jose Luis: Pappa har alkoholproblemer. Noen ganger slår han mamma. Jeg har sett hvor mye alkohol har ødelagt i min familie, og har bestemt meg for å aldri prøve alkohol. Jeg vil ikke bli som min far og mine brødre.

Storebarntrengerogså

ba

kg

ru

nn

sfoto

FRED

RIK

Hæ

REID